Geografiske analyser

1

- og Planleggingv/Gunnar Ogwyn Lindaas, Aust-Agder fylkeskommune

Oslo, 6.2.14

Min bakgrunn

• GIS ved høyskolen i Telemark (naturforvalter i bunn)

• Fylkesmannen i Aust-Agder 00-02, 03-09

• GIS-koordinator, Aust-Agder FK 02-03• GIS-koordinator, Aust-Agder FK 02-03

• Kommuneplanlegger, Lillesand kommune 09-10

• Kommunalsjef teknisk, Lillesand kommune 10-13

• Aust-Agder fylkeskommune 13 –

2

Hvorfor GIS i planlegging:

• Bedre beslutningsgrunnlag

• Analytisk tilnærming til arealrelaterte spørsmålspørsmål

• Etterprøvbart og transparent

• Formidling gjennom visualisering

3

Fylkeskommunens ambisjon

• Forebyggende fremfor behandlende:Bidra til gode løsninger ved å være på banen før kortene er lagt (eller kartet er tegnet)tegnet)

• �Utarbeide og tilby analysegrunnlag til kommunene for deres planlegging.

• Veilederoppdraget etter pbl

4

• Målene i vår regionplan for Agder kan ikke nås hvis ikke mål, strategier og arealbruk implementeres av kommunene

5

Terrengmessig egnethet?

Kommunene må planlegge for alle hensyn:

Bolig-Bolig-

6

Natur?

Naboskap?

Kollektiv?Bolig-områdeBolig-område

Eksempler på analysegrunnlag

På bakgrunn av terrengmodell:• Egnethet (solforhold, risiki etc.)

På bakgrunn av nettverksanalyse• Nærhet (reiseavstander, sentralitet osv)

På bakgrunn av tetthetsanalyse• Utbyggingsstrukturer (næring, bolig - klynger)

7

Direkte bruk Avledet Tema/analyser

Visualisering / 3D

Helnings-grad

ROS og Egnethet

Skred / ras

Kvikkleire

”Bruksmatrise” terrengmodell

8

grad Egnethet Kvikkleire

Friluftsliv Strandsone

Helnings-retning

Solforhold Bokvalitet

BM Naturmangfold

Høyde-fordeling ROS

Havnivå/flo

Etablering og bruk av terrengmodeller

Formål:

• Visualisering

• Analyse• Analyse

Datagrunnlag:

• N50, FKB, laser (ulike formål)

9

Ulike formater

TIN (triangulated irregularnetwork)

• Informasjon i høydeinput beholdes som hjørner i trekanter

10

GRID• Punktsverm med fast avstand mellom hvert punkt

• DTM som raster, der celleverdien er gitt etter interpolasjon av verdiene i høydegrunnlaget

Etablering av terrengmodell

11

Havnivå

Høydefordeling

Terrengmodell

HelningsretningHelningsgrad (prosent eller grader)

Analyse havnivåstigning / springflo

13

Fv 401 v/Vestre Vallesverd

Aktsomhetskart steinsprang/ras

14

Aktsomhetskart kvikkleire

Rv 420

v/Sangereid

15

v/Sangereid

Analyse mot Løsmassekart og AR5 (DMK)

Aktsomhetskart kvikkleire

Status Nasjonal katlegging…

16

Visualisering - planprosesser

17

A0-manuskart med helningsgrad og div, tematisk info.

Egnethet/Kvalitet

Formål:

• Et objektivt analysegrunnlag for vurdering av:• Et områdes egnethet for ulike typer bebyggelse

• belyse aktuelt inngrepsbehov

• Bokvalitet ved Konsekvensutredning til kommuneplan

• Mulige kartleggingsprosjekt, for eksempel i forhold til friluftsliv• Mulige kartleggingsprosjekt, for eksempel i forhold til friluftsliv

Kvalitetsindikatorer:

• Egnethet: Terrenget bør være så flatt som mulig

• Solforhold: sørlig er bra, nordlig mindre bra

18

Metoden er under utvikling ☺

Metode:

Kombinasjon av avledede raster fra terrengmodell:

• Helning og helningsretning

• Fra FKB:Som topografisk grunnlag for terrengmodell er benyttet • Som topografisk grunnlag for terrengmodell er benyttet høydedata og kystkontur.

• Verktøy: 3D Analyst – Spatial analyst

19

Helning (slope (grader))

Output ReclassOutput Reclass

Float � Int

< 10

10-20

> 20

21

Helningsretning (aspect)

Output Reclass

Flat Flatt

NorthNordlig

Northeast

East ØstligEast Østlig

Southeast

SørligSouth

Southwest

West Vestlig

NorthwestNordlig

North

Videre:

- De bearbeidede raster konverteres til vektor

- Overlay-funksjonen intersect sørger for kombinasjonen

- Tabellfunksjoner for å rydde i egenskapene

- Vaske bort støy (Både i raster og vektor)

- Konverteres evt til SOSI for videre bruk hos andre.

23

24

Kommunedekkende analysegrunnlag

25

Stedsutvikling - Iveland sentrum

Bidrar til målrettet diskusjon:• Politikere• Innbyggere

26

• Grunneiere• Planleggere

Egnethetsanalysen er ikke nødvendigvis ja/nei, men gir grunnlag for å stille de riktige spørsmålene.

Innspill til kommuneplan som analyseflater

27

InnspillID Egnethet Fordeling

IB09 Optimalt 10 %

IB09 Ok 25 %

IB09 Mindre egnet 66 %

InnspillID Egnethet Fordeling

IB09 Optimalt 10 %

IB09 Ok 25 %

IB09 Mindre egnet 66 %

Intersect - Summary statistics

Bedre planer?

Terrengmodell

28

Berggrunn (NGU)

Løsmasser (NGU)

Kvalitet i strandsonen?

Helning Helningsretning kvm KM2 %Bygnings-påvirket Tilgjengelig

<10 Flatt 2293,314534 0,0 0,0 0,0

<10 Sørlig 2783105,498 2,8 17,4 7,5

<10 Vestlig 382750,6495 0,4 2,4 19,8 0,8 11,5

10-20 Sørlig 2178913,065 2,2 13,6 6,0

10-20 Vestlig 470724,9748 0,5 2,9 1,2

<10 Østlig 482864,8869 0,5 3,0 1,2

<10 Nordlig 2265604,267 2,3 14,2 33,8 5,6 19,8

10-20 Østlig 549872,6133 0,5 3,4 4,9

10-20 Nordlig 1831301,595 1,8 11,5 1,4

>20 Sørlig 2193300,03 2,2 13,7 5,5

>20 Vestlig 581308,711 0,6 3,6 1,5

>20 Østlig 537323,8727 0,5 3,4 1,3

29

>20 Østlig 537323,8727 0,5 3,4 1,3

>20 Nordlig 1731935,433 1,7 10,8 46,4 4,3 27,6

% av fastland ikke bygningspåvirket

Optimalt 19,8 11,5

OK 33,8 19,8

Mindre egnet 46,4 27,6

100,0 58,9

% av fastland ikke bygningspåvirket

Optimalt 19,8 11,5

OK 33,8 19,8

Mindre egnet 46,4 27,6

100,0 58,9

• FKB-bygg: bufret influenssone (50m for beboelse, 25m for alle andre bygg).

• I eksempelet ikke klippet mot FKB-vann, myr og dyrka mark fra AR5.

TetthetsanalyserFra bygningspunkt til tettsted

Gammel plan Ny plan

F1

F3

B1B2 B3

Innlegging av eksisterende byggeområder

F1 F2

F4

F5

F6

B4

B5

B6

Bebyggelsesstruktur vist gjennom tetthetsanalyse:

Minimum 4 bygg med maks. 100 meter til naboen

Gult = BoligBlått = Fritid

Befolkningsdata

33

34

35

Takk for meg

36