1

Fjæretur ”Barn og unge bærer kystkulturen videre”

Juni 2011

4H Norge 1/2011

2

Velkommen til tur

dag den __________ skal _________ _ 4H klubb møtes

Her blir det mye moro ute

Vi har planlagt forskjellige aktiviteter og leker og så skal vi lage god mat på bål!

Møt opp nede ved _____________________________________klokka __________

Vi regner med å holde på frem til klokka _______________

Ta med deg en liten sekk der du har litt ekstra klær, et sitteunderlag, en vedkubbe,

Vi gleder oss til å se deg - VELKOMMEN!

Hilsen__________________________

PS: Hvis du ikke kan komme så er det fint om du gir beskjed om det på tlf:______________ innen __________

Hvis det blir dårlig vær, så er vi ute likevel!

4H

3

NOEN GENERELLE TIPS:

Vær minst to voksne på inntil 15 barn Vær tydelig i invitasjonen på hvor og når de unge skal komme og når

dere regner med at arrangementet vil være ferdig Gi konkrete råd i invitasjonen om påkledning ut fra værutsiktene Ha gjerne med litt ekstra klær til utlån i sekken. Uansett årstid kan

man risikere at noen blir våte eller fryser, og da er det ikke koselig å være ute!

Samle barna i en ring når beskjeder skal gis Bål eller grill må til for å få den riktige friluftsopplevelsen Husk at det er bålforbud fra 15. april til 15. september. I denne

perioden bør dere derfor benytte godkjente bålplasser, evt. grill Dersom det er sol, vind eller regn; still deg slik at det er du som leder

som har været i ansiktet Informer barna i starten av arrangementet om hvor de kan gå og ikke

gå – avgrens området Skal dere spikke må dere ha klare regler for bruk av kniv Ha alltid innslag av aktiviteter som inkluderer alle Husk redningsvest (Mange brannstasjoner låner ut)

TA MED:

Sitteunderlag Badetøy og håndduk Hov Bøtte Hyssing Klesklyper Penn og papir Håndbøker i lommeformat (Flora-, fiske-, og fuglebølerbøker) Fotoapparat Kniv Grillspyd/rist Drikkeflaske/termos Fyrstikker Ved Plaster

4

Ingredienser: En appelsin til hver Toro 1-2-3 langpanne sjokoladekake Olje/flytende margarin Vann (se vannmengde på pakken)

Utstyr: Kniv Skje Bakebolle Røreredskap Aluminiumsfolie Klype eller pinner for å løfte appelsinen ut av glørne med

MAT

Fiskeburger

Dette trenger du: Fiskekaker Hamburger- eller pitabrød Salat Ketchup, sennep, dressing Grillspyd/rist Dere kan selvsagt lage fiskekakene/burgerne selv. Det finnes mange spennende oppskrifter på nettet, og det er ikke så veldig vanskelig.

Sjokoladekake i appelsin fra 4Hs idèbank http://www.4h.no/Aktiviteter/Klubbinfo/Idebank/

Tidsbruk: ca 40 minutter (tid til å lage bål kommer i tillegg) Dette trenger du: - Bland sjokoladekakerøra etter anvisningen på posen. - Skjær av toppen av appelsinen. Toppen brukes som lokk etterpå. - Hul ut appelsinen med en skarp kniv og ei skei. Spis gjerne appelsinkjøttet. - Fyll appelsinen litt over halvfull med røre. Husk at deigen eser ut. - Sett på lokket og pakk inn appelsinen i aluminiumsfolie. - Steik i glørne i 20 – 25 min. Pass på at lokket står opp, sånn at røra ikke renner ut.

Spis og kos deg!

5

AKTIVITET Hva finner du i fjæra?

Gå i fjæra og finn alger (tang/tare), ulike smådyr. Kryss av for funn i Newtonarket. Husk at noen kan være ganske smått og skjule seg under stein og tang. Rødalgene kan for eksempel skjule seg under brunalgene. Noen sitter fast på stein, berg og tang. Strandkrabber finner dere nederst i fjæra under tang, stein og lignende. Fiske strandkrabber

Du kan også fiske strandkrabber. Da trenger du hyssing, klesklyper, skjell og bøtter med saltvann. Lag krabbesnører ved å knyte hyssingen fast i klesklypa. Knus skjellet og sett det fast i klypa. Finn et egnet sted for krabbefiske. Når dere får napp så heiser dere krabbesnøret sakt opp og rister krabben forsiktig over bøtta. Strandkrabbene skal ha 10 ben, 5 på hver side. Av og til mangler krabbene ett eller flere av bena. Klarer dere å telle antall bein på krabbene deres?

Gutt eller jentekrabbe?

Finner dere krabber kan dere sjekke om det er en jentekrabbe eller en guttekrabbe. Strandkrabber finner du lett nederst i fjæra under tang, stein og lignende.

Hunnene har en bred hale sammenlignet med hannene. Halen ligger brettet inn under skallet.

Sammenlign hanner og hunner. Er det andre forskjeller mellom dem enn halens bredde?

Husk å være forsiktig med krabbene underveis, og slipp dem ut igjen etter eksperimentet er ferdig.

6

LEKER

Sardinmamma – en omvendt gjemmelek

Her skal alle stå i ring med lukkede øyne og telle høyt til 50. Kun én løper og gjemmer seg. Etter hvert som de andre finner den som har gjemt seg, skal de ikke si det til noen, men liste seg bort og sette/ legge seg ned ved siden av den som har gjemt seg. Etter hvert blir man stadig flere, man må ligge stille og tett som sardiner i boks. Her er det om å gjøre å ikke bli den siste som finner sardinmammaen.

NB! Husk å telle hvor mange som er med på leken! Da vet man når alle har funnet frem til gjemmestedet.

”HØSTING”

Når du går og rusler langs stranden er det ofte at du finner små skjell, blomster, steiner eller plankebiter som er skyllet i land med bølgene. Dette er ting det kan være lurt å ta vare på, og som man kan lage fine ting av senere.

Samle skjell til å lage stearinlys på mørke høstkvelder

http://www.4h.no/viewfile.aspx?id=4120

Samle rekved til å lage bilder, rammer, julepynt med mer

Ta veden med deg hjem og la den tørke. Du kan enten male, eller du kan lime på skjell og andre ting som du har funnet i fjæra. De blir ganske fine, det kan jeg love deg.

Bli med på Miljøløftets fotokonkurranse En individuell konkurranse i Naturkunst, og alle medlemmer i 4H kan delta. Premiene er flotte gavekort på foto- eller friluftslivutstyr.

Fristen for å sende inn bilder er 1. november.

Les mer om reglene og gjennomføringen av http://www.4h.no/viewfile.aspx?id=3168

7

KILDER OG NYTTIGE LINKER

4H Idèbank http://www.4h.no/Aktiviteter/Klubbinfo/Idebank

4H Miljøløftet http://www.4h.no/aktuelt/satsingsomrader/Miljoloftet/

Fiskeridirektoratet http://www.fiskeridir.no/fritidsfiske/aktiviteter-for-barn

Foreldremanualen http://www.foreldremanualen.no

Friluftsrådet http://www.friluftsrad.no/file=5060

Godfisk! http://www.godfisk.no

Livet i fjæra http://fuv.hivolda.no

Turistforeningen http://www.turistforeningen.no

8

Ta kontakt dersom du har ideer til aktiviteter som du tror andre 4H-klubber kan ha glede av

Med vennlig hilsen

Monica Eriksen Lundbakk Kystkulturprosjektet E-post: mel@fmno.no

4H Norge

Velkommen til tur

dag den __________ skal_________ _ 4H klubb møtes

Her blir det mye moro ute

Vi har planlagt forskjellige aktiviteter og leker og så skal vi lage god mat på bål!

Møt opp nede ved _____________________________________klokka __________

Vi regner med å holde på frem til klokka _______________

Ta med deg en liten sekk der du har litt ekstra klær, et sitteunderlag, en vedkubbe,

Vi gleder oss til å se deg - VELKOMMEN!

Hilsen__________________________

PS: Hvis du ikke kan komme så er det fint om du gir beskjed om det på tlf:______________ innen __________

Hvis det blir dårlig vær, så er vi ute likevel!

4H

Modul 1325: Livet i Fjæra

Oppgave 1. Tang og tare

Gå i fjæra og finn disse algene! Kryss av for funn! Husk at rødalgene kan være

ganske små og skjule seg under brunalgene!

G

r

ø

n

n

a

l

g

e

r

Pollpryd Grønndusk Tarmgrønske

B

r

u

n

a

l

g

e

r

Grisetang Blæretang Sagtang Sauetang Fingertare

R

ø

d

a

l

g

e

r

Flatrugel Krasing Rødkluft Kruseflik

Oppgave 2. Smådyr i fjæra!

Gå i fjæra og finn disse dyra! Kryss av for funn! Husk at noen kan være ganske små

og skjule seg under stein og tang. Noen sitter fast på stein, berg og tang.

Kreps

dyr

Rur Strandkrabbe Tanglus Tangloppe Eremittkreps

Pigg

huder

Sjøstjerne Kråkebolle Sjømus Slangestjerne

Bløtdyr

Butt strandsnegl Blåskjell Hjertemusling Sandskjell Albuskjell

Modul 1325: Livet i Fjæra

Fakta ark om livet i fjæra

Hentet fra: http://fuv.hivolda.no/prosjekt/torhildjohannessen/fjbilde.html

Livet i fjæra Fakta ark hentet fra: http://fuv.hivolda.no/prosjekt/torhildjohannessen/fjbilde.html

Innhold

Livet i fjæra ................................................................................................................. 2

Alger ........................................................................................................................... 3

Grisetang ................................................................................................................ 3

Blæretang ............................................................................................................... 3

Sauetang ................................................................................................................. 3

Sagtang ................................................................................................................... 4

Krepsdyr ..................................................................................................................... 4

Fjærerur .................................................................................................................. 4

Tangloppe ............................................................................................................... 5

Eremittkreps ............................................................................................................ 5

Strandkrabbe .......................................................................................................... 5

Taskekrabbe ........................................................................................................... 6

Maneter ...................................................................................................................... 6

Glassmanet ............................................................................................................. 6

Brennmanet ............................................................................................................ 7

Bløtdyr ........................................................................................................................ 7

Strandsnegl ............................................................................................................. 7

Albueskjell ............................................................................................................... 7

Muslinger .................................................................................................................... 8

Blåskjell ...................................................................................................................... 8

Sandskjell ................................................................................................................ 8

Hjerteskjell .............................................................................................................. 9

Sjøstjerne ................................................................................................................ 9

Sjøpinnsvin - kråkebolle .......................................................................................... 9

Alger

De fleste plantene i sjøen hører til algene. De har ikke blomster, slik som andre

planter. Algene deles etter fargen inn i grønnalger, rødalger og brunalger. De fleste

grønnalgene finner vi på grunt vann. På litt dypere vann kommer så brunalgene, og

dypest ned finner vi rødalgene.

Grisetang

Grisetangen har store blærer; den første får den etter tre

år. Senere får den en blære hvert år. Derfor er det lett å

vite alderen til grisetangen. Det fortelles at det er funnet

grisetang i Norge som har vært 19 år gammel. Navnet

på denne tangen kommer av at den i gamle dager ble

brukt som grisefôr. Nå brukes grisetangen til tangmel.

Grisetangen vokser oftest mellom blæretang og sagtang

for å få beskyttelse. Den er vanlig langs hele kysten. Frisk grisetang har lys

brun farge og hører til brunalgene.

Blæretang

Blæretang er også brunalge. Den er lett å kjenne igjen

fordi den har par av blærer som sitter på hver side av

midtlinjen. Det er veldig artig å smelle disse blærene.

Blæretangen vokser høyt oppe i steinfjæra, og den blir

på lang nær så gammel som grisetangen.

Sauetang

Sauetangen er veldig liten, sjelden høyere enn 15 cm.,

og den er helt lys brun på farge. Den har ikke luftblærer.

Sauetangen vokser helt oppe i fjæra og ligger det meste

av tiden helt tørr. I gamle dager samlet bonden sauetang

og ga den som for til sauene.

Sagtang

Du kjenner sagtangen lett igjen på den taggete kanten.

Sagtangen vokser i et belte nedenfor blæretangen og

finnes i store mengder. Den liker ikke store bølger, derfor

finnes den helst det hvor det er ganske stille.

Krepsdyr

Krepsdyrene har leddete føtter og armer, og disse lemmene har mange forskjellige

oppgaver. De skal både brukes til bevegelse, til spising, til ånding og til sansing.

Krepsdyrene har et fast hudpanser eller skall, som vi oftest sier, rundt kroppen sin.

Etter hvert som krepsdyret vokser, må det skifte dette skallet. Når krepsdyret har

kvittet seg med skallet sitt, er det ganske bløtt å ta på før det nye skallet hardner til

igjen. Nesten alle krepsdyrene lever i vann; de fleste i saltvann, og da aller helst på

bunnen. Det er bare de krepsdyrene som vi kaller reker, som svømmer. Svært

mange av de svømmende krepsdyrene lever i havet og er en viktig matressurs for

andre dyr.

Fjærerur

Inne i de hvite kalkskallene som vi ofte skjærer

oss på nå vi går for å bade, bor det et lite

krepsdyr. Dette krepsdyret kaller vi for fjærerur.

Fjæreruren kan dekke svabergene og liker aller

best de stedene der sjøen vasker oppetter. Når

vannet skyller over skallet, strekker dyret nemlig ut føttene sine. Føttene

vaier fram og tilbake, slik at det dannes en vannstrøm som feier smådyr inn

i munnen på dyret. I vannet som skyller over, fins det nemlig bitte små dyr

som er mat for fjæreruren. Føttene til fjæreruren er dekket av lange hår. Det

er føttene og den vaiende bevegelsen deres, som har gitt ruren navnet

"vinkende engler". Selv er ruren ganske trygg bak det harde skallet sitt,

men de store krabbene kan knuse skallet og spise ruren.

Tangloppe

Det kan kry av tanglopper i fjæra. Tangloppa minner om

en liten reke, synes mange. Den er flattrykt på siden og

beveger seg veldig raskt. Tangloppa har to klosakser

foran, og de lever av råtnende organisk materiale. Det lureste stedet å lete

etter tanglopper er nok under tangklasene. Noen ganger hender det

imidlertid at tanglopper skylles opp på land og der hopper og spretter de

omkring. De beveger seg både forover og bakover; også lett sidelengs.

Tangloppene er også veldig dyktige svømmere. De er viktig som mat for

fisk, men kan også selv spise fisk, særlig dersom de kommer i nærheten av

et fiskegarn.

Eremittkreps

Eremittkrepsen lever inne i gamle sneglehus og drar seg

fram med de kraftige klørne sine. Den er veldig

lettskremt og trekker seg fort inn i huset sitt. Det er bare

klørne som stikker fram; det er ikke lett å få tak i den.

Den høyre kloen er større enn den venstre og

bakkroppen til eremittkrepsen er helt bløt. Når huset er blitt for lite for

eremittkrepsen, må huset skiftes. Det er lett å tenke seg at dette er et farlig

øyeblikk for eremittkrepsen. Utenfor huset sitt er den hjelpeløs med den

bløte kroppen, og det er nok at fisk og andre dyr som kan tenke seg et

måltid av eremittkrepsen. Derfor må den raskt skifte til et passelig hus for

igjen å være trygg.

Strandkrabbe

Fargen på krabbene forteller oss om hvor de holder til;

de som er grønne holder seg for det meste blandt

tangklaser; mens de som er brune gjerne holder til på

sand eller steinbunn. Krabbene liker seg ikke så godt

når det er fjære. Da holder de til under steiner og vent er

på at vannet skal stige igjen. Det er lett å kjenne strandkrabben fra

taskekrabben, fordi strandkrabben har "tenner" helt foran på ryggskjoldet

sitt. Dessuten er de mye mindre. Krabbene beveger seg sidelengs og har

bare klosakser på forbeina. De bruker de både til forsvar og til å plukke mat

med.

Taskekrabbe

Taskekrabben er den krabben som vi spiser, og den blir

mye større en strandkrabben. Noen av de største

taskekrabbene kan bli rundt 25 cm. over skjoldet. Den

liker seg best på leirbunn med skjellsand, men vil gjerne

har noen steiner eller fjell i nærheten, slik at den kan gjemme seg der.

Taskekrabben er rødbrun på fargen og har svarte sakser. Både

taskekrabbe og strandkrabbe kan klype ganske har dersom de fåt tak i en

finger eller en tå. Det er lett å se forskjell på jente- og guttekrabber.

Alle krabber har nemlig en hale som de bretter mellom beina. Når vi legger

en krabbe på ryggen, vil vi se denne halen. Dersom den er bred, er det en

jentekrabbe, Guttekrabbens hale er lang og smal.

Maneter Manetene svømmer rundt i sjøen og særlig om sommeren kommer de inn

til badestrendene. Munnen sitter midt i maneten. Manetene er noen

ordentlige slukmåser. De spiser alt de kommer over, særlig små krepsdyr

og innmaten i blåskjell. Med nesleseller som sitter tett i tett under dyret, og

som inneholder gift, lammer de byttet sitt, før de sluker det. Maten fraktes til

munnen gjennom noen små kanaler på undersiden av dyret.

Glassmanet

Glassmaneten består av 98% vann. Den er geleaktig og skjør

og går lett i stykker. Navnet har den fått fordi den for det meste

er glassklar. Det eneste stedet vi ser farger er oppå

glassmaneten. Der ser vi noen hesteskolignende tegninger. Det er

kjønnskjertlene, og de kan variere i fargen; de kan være røde, gule eller

lilla. Glassmaneten kan bli opptil 40 cm. i diameter. Den har en mengde

nesleceller, men det eneste stedet den kan "brenne" mennesker, er på

leppene.

Brennmanet

Brennmaneten finnes langs hele kysten vår og det er lurt

og passe seg for den. Den har noen lange brenntråder -

eller tentakler - som det kan være ganske vondt å

brenne seg på. Disse trådene kan bli flere meter lange.

De lange brenntrådene har en mengde små nesleceller som sitter tett i tett

på trådene. Disse neslecellene inneholder en gift som gjør at huden svir og

klør, dersom den kommer i berøring med dem. Neslecellene er selvfølgelig

veldig viktige for maneten, fordi det er ved å lamme byttet med giften at den

skaffer seg mat.

Bløtdyr

Bløtdyr er den nest største dyregruppa, bare insektene er større. Bløtdyrene lever for

det meste i vann, og mange lever i saltvann. Bløtdyrene har en bløt kropp, men de

har et skall rundt seg som beskytter kroppen; noen har ett skall, mens andre har to.

Strandsnegl

Strandsneglen finner vi overalt langs kysten. I fjæra kan

vi studere dem i fred og ro. Her kan det være mange

hundre på et lite område. Strandsneglen er redd for å

tørke ut; derfor søker den ofte ly inne i huset sitt.

Strandsneglen er liten og oftest gulbrun, og den lever

av alger som finnes på stein og fjell. I ly av flo sjø kryper strandsneglen

rundt og rasper til seg alger med tungen sin. Når det er fjære sjø, sitter den

i ro til sjøen igjen stiger, og den på nytt kan krype rundt og sanke mat.

Strandsneglen er nok selv mat for andre dyr som lever i fjæra, derfor kan vi

se mange tomme strandsneglskall som ligger her.

Albueskjell

Albueskjellet er også en snegl, derfor burde det vel

egentlig hete albuesnegl. Den sitter svært godt fast på

fjell eller stein og beveger seg bare når skjellet står under

vann, helst om natten. Da spiser den alger som gror på

berget. Albuesneglen har fast plass på berget eller steinen og selv om den

er ute etter mat, kommer den alltid tilbake til sin plass. Skjellet rundt

albuesneglen utvider seg etter hvert som sneglen vokser.

Muslinger

Blåskjell Blåskjellet er en musling som lever langs kysten. De

lever ofte sammen i store kolonier og liker seg best der

det er berg og svaberg. Blåskjellet bor på den samme

plassen over lengre tid, men kan også bestemme seg

for å flytte. Da beveger det seg svært langsomt ved hjelp av foten, som vi

finner under munnen til blåskjellet. Foten er brun og inneholder et limstoff

som gjør at blåskjellet kan feste seg veldig godt i bunnen.

Når blåskjellet skal spise, lager det en åpning mellom skallet og suger til

seg bitte små dyr som finnes i vannet rundt skjellet. Blåskjellet kan vokse

veldig fort, noen skjell kan bli opptil seks år gamle, dersom de ikke blir spist;

for det er mange som synes at blåskjell er kjempegodt å spise. Det gjelder

både mennesker, andre dyr som lever i fjæra og sjøfugler. Noen ganger

kan vi høre at blåskjellet er giftig, og at vi ikke må spise det. Da har

blåskjellet spist en alge som er farlig for oss mennesker, men ikke for

skjellet selv.

Sandskjell

Et av de skjellene som liker seg aller best nede i sanden

eller i mudderet, er sandskjellet. Det har et langt rør som det

puster med. Mat tar sandskjellet til seg gjennom et rør.

Sandskjellet liker ikke å bli forstyrret; derfor trekker det fort

pusterøret til seg dersom det kommer uønsket besøk.

Hjerteskjell

Hjerteskjellet liker seg også best nede i sanden. Der er

enda mer sky enn sandskjellet og graver seg derfor så

langt ned i sanden som mulig. Så hvis vi ønsker å finne

hjerteskjell på sandstranden, er det nok best at vi tar med

oss en liten spade. Det er mulig vi må rote litt rundt før vi kan få det fine

skjellet i hånden. Hjerteskjellet kan spises slik som blåskjellet.

Pigghuder

Pigghudene lever på stranda eller sjøbunnen og beveger seg ved hjelp av sugeføtter.

Dersom noen av kroppsdelene blir brukket av, vokser det ut nye deler. Pigghudene

spiser både muslinger, snegler og fiskeavfall.

Sjøstjerne

Sjøstjernen liker seg best når det er vann rundt den;

det kan lett bli for tørt når den kommer for langt inn i

fjæresteinene. Det er mange forskjellige sjøstjerner.

Her hos oss er fjærekorstrollet den mest vanlige. Den

har enten lilla, blå eller gul farge og er nydelig å se på.

Fjærekorstrollet har fem armer. På spissen av armene

er det en liten rød flekk; det er øynene. Når fjærekorstrollet skal spise skjell,

det er veldig glad i blåskjell, legger det seg over skjellet og klarer å trekke

de to skallene opp med sugekoppene sine. Deretter vrenger fjærekorstrollet

magen sin inn mellom skallene og suger maten til seg. Sjøstjernene

kommer ofte i slåsskamp og mister gjerne en av armene sine, men er så

heldig at den får en ny, når en blir borte. Det kan til og med bli en ny

sjøstjerne av den delen som ble revet av.

Sjøpinnsvin - kråkebolle

Dersom du ser nøye på skallet til et sjøpinnsvin, vil du

se at det går fem felt fra den ene til den andre siden.

Disse feltene tilsvarer sjøstjernenes fem armer. Når

sjøpinnsvinet beveger seg på sjøbunnen, går det med

piggene sine, men når det skal opp en bratt bergvegg,

bruker det sugeføtter. Piggene beskytter også sjøpinnsvinet og de brukes

til å grave med i sanden nede på bunnen. Her finner sjøpinnsvinet mye godt

å spise. Spredt mellom piggene sitter klyper (armer) som sørger for at

maten som er fanget, kommer fram til munnen som sitter på undersiden av

skallet.

Mange sjøfugler liker sjøpinnsvinet godt, og selv om de ikke er glad i de

skarpe piggene, fanger de sjøpinnsvinet og tar det med på land. Her hakker

de hull på skallet og slurper i seg den myke delen innenfor skallet.

Det er mange som kaller sjøpinnsvinet for kråkebolle. Piggene kan ha

mange forskjellige farger, noen har en fin lilla farge.