fredrikstad kommune...fredrikstad kommune helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan 2008 – 2012...

Helhetlig Rusmiddelpolitiske Handlingsplan 2008 - 2012

FREDRIKSTAD KOMMUNE

HELHETLIG RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2008 – 2012

Bystyrets vedtak av 4. desember 2008:

1. Planen legges til grunn for det rusfaglige arbeidet i Fredrikstad kommune. 2. Økning i antall årsverk som er beskrevet i planen, må sees i sammenheng

med budsjettbehandlingen i Oppvekstutvalg og Sosial – og omsorgsutvalget.

3. Det tilstrebes et økt samarbeid med Blå Kors og andre frivillige organisasjoner.

FREDRIKSTAD KOMMUNE

Saksnr.:

2007/13013

Dokumentnr.: 49 Løpenr.: 23760/2009 Dato: 27.02.2009 Saksbeh.: Gry Haugland, Omsorgs- og oppvekstseksjonen Klassering: 145

OMSORGS- OG OPPVEKSTSEKSJONEN

3

INNHOLD


1. SAMMENDRAG 5 1.1 Kilder 7

2. INNLEDNING 8

2.1 Nasjonale føringer for rusomsorgen og rusplanarbeidet 8 2.2 Alkoholpolitisk handlingsplan for Fredrikstad kommune 9 2.3 Strategi og metode i planprosessen 10

3. RUSMIDDELSITUASJONEN I NORGE 14 3.1 Rusmiddelsituasjonen i Norge 14 3.2 Barn og ungdom – legale og illegale rusmidler 15

4. RUSMIDDELSITUASJONEN I FREDRIKSTAD KOMMUNE 16

4.1 Samfunnsutvikling og levekårsindeks for Fredrikstad kommune 16 4.2 Narkotikasituasjonen i bykommuner – og i Fredrikstad kommune 20

4.3 Kartlegging av rusavhengighet i Fredrikstad kommune 21 4.4 Bostedsløshet – rusavhengiges behov for tilrettelegging av bolig 21 4.5 Feltpleien – redusering av sosial ulikhet i helse for rusavhengige 23 4.6 Legevakten 24 4.7 Nytt Overgrepsmottak i Østfold – lokalisert i Fredrikstad 25 4.8 Politiets arbeid og innsats i rusfeltet 25 4.9 Selvmord i relasjon til rusavhengighet 28 4.10 Statlige spesialisthelsetjenester i rusfeltet i Østfold 28 4.11 Innvandrerbefolkningen og rusmidler 30 4.12 Annen avhengighetsproblematikk - Spilleavhengighet 31 4.13 Annen avhengighetsproblematikk – Doping 32 4.14 Identifiserte utviklingstrekk om rusavhengighet i Fredrikstad kommune 33

5. RUSMIDDELPOLITISKE MÅL OG STRATEGIER 34

5.1 Kommunale mål i rusmiddelpolitikken 34 5.2 Kommunale strategier i rusfeltet 35 5.3 Satsningsområder i planperioden 2008 – 2012 40 5.4 Kommunale rutiner og fora for samhandling i rusfeltet 41 5.5 Nye samarbeidsfora i rusfeltet 2008 – 2012 43

6. KOMMUNENS ORGANISERING AV RUSFELTET 44 6.1 Nåværende organisering av rusfeltets tjenester i Fredrikstad kommune 44 6.2 Ny organisering av rusfeltets tjenester i Fredrikstad kommune 45

7. KOMPETANSE 47

7.1 Organisering av kompetansetiltak og kompetanseplaner i rusfeltet 47 7.2 Faglig anvendte metoder i rusfeltet 48 7.3 Kartlegging av kompetansebehov i rusfeltet 48 7.4 Samarbeid med kompetansebedrifter i rusfeltet 48 7.5 Faglige metoder i rusplanprosessen 50 7.6 Forslag til modell for enhetlig kompetansebygging i kommunalt rusfelt 51

8. ØKONOMI 52

8.1 Økonomiske sammenligninger og nøkkeltall i rusfeltet 52 8.2 Økonomiske utfordringer og konsekvenser i planperioden 2008 - 2012 54

4

8.3 Kommunale utgifter til rusfeltet 55 8.4 Statlige tilskuddsmidler i rusfeltet 56 8.5 Personalbehov og ressursbruk i rusfeltet 58 8.6 Økonomi 60

9. EVALUERING OG RULLERING AV PLAN 60 10. SAMLET TILTAKSOVERSIKT 61

11. ”GULE SIDER” - FAGLINKER OG HJELPEINSTANSER 64

DELPLANER

DELPLAN 1. Forebygging i rusfeltet s. 67 Føringer, vurdering av tiltak,

kompetanse, økonomi, tiltaksoversikt

DELPLAN 2. Behandling og rehabilitering s. 81 Føringer, vurdering av tiltak,


DELPLAN 3. Omsorg og lavterskel s. 95 Føringer, vurdering av tiltak,


DELPLAN 4. Alkoholpolitiske retningslinjer s. 109 for bevillingssaker. Fredrikstad kommune 2008 – 2012. Vedtatt i Bystyret 8. mai 2008 og 12. februar 2009. Delplan 4 er i sin helhet trykket som eget hefte.

”Det myndiggjorte mennesket - er ikke et fullkomment menneske,

men et fullverdig menneske. ” Kvebæk, 1990 s. 31

5


1. SAMMENDRAG Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan gir en helhetlig oversikt over rusmiddelsituasjonen og utviklingstrekk i kommunen vedrørende alkohol og narkotika. Hovedmålet med planen er å redusere de negative konsekvensene som rusmiddelmisbruk har for enkeltpersoner og samfunnet. Den inneholder alkoholpolitiske beslutninger og viser hvordan kommunen vil møte rusfaglige utfordringer innen forebygging, behandling og rehabilitering og omsorgs – og lavterskeltilbud. Planen legger vekt på forebygging og har et tydelig folkehelseperspektiv. Planen er delt inn i en hoveddel med fire delplaner:

1. Delplan Forebygging 2. Delplan Behandling og rehabilitering 3. Delplan Omsorgs – og lavterskeltiltak 4. Delplan Alkoholpolitiske retningslinjer

Hoveddelens innhold gir et kunnskapsbasert grunnlag for å utvikle tiltakene det redegjøres for i fire delplaner. Boksene ”Hva skjer a?”, markert med sommerfugler, er kortfattede input om aksjonsrettede tiltak i henhold til tema. Hoveddelens innhold er av mer overordnet karakter, mens delplanene er praktiske, erfaringsbaserte handlingsverktøy. I hoveddelens kapittel 2 og 5 utdypes nasjonale og kommunale mål, strategier og føringer som gjelder for den helhetlige rusmiddelpolitikken. Målene og strategiene er relatert til folkehelseperspektivet, profesjonsetikk, samhandling og det juridiske grunnlaget for planen. Det redegjøres for strategi og metode i planprosessen og hvilke aktører som har bidratt med kunnskap og faglig bidrag i utformingen av planen. Kapittel 3 - 4 gir en oversikt over rusmiddelsituasjon nasjonalt og lokalt og viser hvordan den utvikler seg til å bli et stadig økende samfunnsproblem. Det redegjøres for levekårsfaktorer som bidrar til økt forekomst av rusproblematikk i befolkningen. Fredrikstadsamfunnet har grunn til å være bekymret fordi opphopningen av negative levekår bidrar til store behov for helse – og sosiale tjenester. Det er behov for en helhetlig strategi for å snu levekårs - utviklingen i Fredrikstad dersom grunnleggende årsaker til rusproblematikk skal endres. De faglige anbefalingene i denne planen er å arbeide systematisk og målrettet med tidlig intervenering fra barnehagenivå via skoleverket og fram til voksenlivet. I kapittel 4 redegjøres det også for regionale og lokale rusrelaterte tiltak, og forekomsten av rusavhengighet kartlegges. Det anslås i dag å være mellom 800 – 1000 rusavhengige i Fredrikstad med behov for kommunale helse - og sosiale tjenester. Kapittel 6 viser kommunens organisering av rusfeltets tjenester. En vedvarende kritikk av tjenesteapparatet er at det fremstår som fragmentert og lite helhetlig. Det redegjøres for forslag om en ny organisering av rus – og psykiatritjenestene i kommunen og hvilke faglige grep som kan fremme en tilgjengelig og helhetlig tiltakskjede i rusfeltet. Kapittel 7 redegjør for kommunens innsats for å vedlikeholde og utvikle faglig kompetanse. Kapittelet gir en oversikt over hvilke kompetansebehov som foreligger i rusfeltet. Det anbefales en modell for enhetlig kompetansebygging i rusfeltet forankret i kommunens opplæringsavdeling. Hoveddelen avsluttes med kapittel 8 - 10. Her gis en økonomisk oversikt over eksisterende rammer og forbruk av rustjenester i kommunen. Kapittel 8 argumenterer for en betydelig oppgradering av rusfeltets tjenester, og det vises til en økonomisk finansierings – og

6

gjennomføringsplan for den økte satsningen. Tjenesteapparatets omfang er vurdert ut fra bykommunens størrelse, forekomsten av levekårsproblematikk, brukerantallet og brukergruppens behov for helse – og sosiale tjenester. I rusfeltet er personalressursene avgjørende. En helhetlig rustjeneste med tiltak innen; forebygging, behandling/rehabilitering og omsorg – og lavterskeltiltak tilsvarer en rustjeneste med ca 50 årsverk. Et samlet fagfelt og brukerorganisasjoner påpeker nødvendigheten av å ha få, stabile fagpersoner rundt seg i rehabilitering/habiliteringsprosessen. Rusrelatert arbeid er krevende og langsiktig, men av stor nytteverdi både sosialøkonomisk, samfunnsmessig og menneskelig. Kapittel 10 viser en grovskisse over konkrete tiltak. Viktige satsningsområder i planen er: Restriktiv alkoholpolitikk, ”Tidlig interveneringsmetodikk” i barnehagene, rusforebyggende foreldrearbeid i skolen, aktivitet/fritidstiltak som reduserer sosial ulikhet, rusforebyggende arbeid i fritidsklubbene, Utekontakten og Barnevernet, rus – og kriminalitetsforebyggende arbeid i samarbeid med Politiet, NAV arbeids – og rehabiliteringstiltak, Legemiddelassistert rehabilitering, Ettervern, Feltpleie og annet helsearbeid, Miljøarbeidertjeneste og tilrettelagte boliger, diverse kurative og omsorgsbaserte behandlingstiltak. Like viktig er samarbeidstiltak som fremmer gode og koordinerte tjenester og tiltak som sikrer brukermedvirkningen på individ - og systemnivå. I delplanene redegjøres det for tiltakenes form, innhold og egnethet. I planperioden er det etablert et samarbeid mellom ulike aktører i rusfeltet. I dette samarbeidet deltar fagfolk fra kommunale virksomheter, statlige spesialisthelsetjenester, NAV, Politiet, private og frivillige organisasjoner, interesseorganisasjoner og politiske beslutningsorganer. Deres innspill og forslag til form og innhold i planen har fått konsekvenser for planens mål, strategier og virkemidler. Følgende skal takkes for sitt bidrag i arbeidet med å utvikle en Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan i Fredrikstad kommune 2008 - 2012.

Styringsgruppen OO- seksjonssjef Grethe B. Hansen. Konstituert rådmann Anne Skau. Fagsjef Sosial - og familie Anita Karlsen. Fagsjef Barnehager Gunn Glad. Fagsjef Skole Stein Krogsrud

Prosjektgruppen Virksomhetsleder Sosiale fellestjenester Tone Holskil. Virksomhetsleder Sosialtjenesten Distrikts - kontor Astrid Nordstrand/Elin Tangnæs. Virksomhetsleder Psykisk Helsearbeid Wenche Øyestad. Ledende Helsesøster Vest Hanne Løes. SLT - koordinator Anne Kari Sønsterød, RIO leder i Østfold Line Eikenes og Jim Melby. ØKS – kompetansesenter Helge Bjørnsen. Tillitsvalgt Pernilla Wikholm.

Alkoholpolitisk utvalg Leder Leif Eriksen Frp. Peter Kuran H. Per Lebesby Krf. Inger Stølan Hymer Krf. Kari Agerup A. Rune Fredriksen A.

Fagansvarlig alkoholloven mv Kontorsjef Tom B. Johansen. Spesialkonsulent Jarle Leknes Kilmork

Fredrikstad politistasjon Stasjonsmester Trond Torp. Etterforskning leder Geir Kristiansen, Ordensavdelingsleder Øyvind Nilsen, Ungdomsavsnittet U18 leder Ragnar Foss

Fagansatte i OO – seksjonens virksomheter ved ”Åpen runde”

Rådgivende grupper: Forebygging, Behandling og rehabilitering, Omsorg og lavterskel, jf Delplan 1 til 3

Anonyme deltagere ved Brukerdialogene den 3. og 17. april 2008 Dråpekort ved initiativtaker og gründer Monica Leander

7

Brukerorganisasjoners deltagelse: RIO – Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon, LAR–Nett Norge, Mental Helse, Landsforbundet Mot Stoffmisbruk

Private organisasjoners deltagelse Kirkens Bymisjon, Blå Kors, Frelsesarmeen, Røde Kors

1.1 KILDER

Alkoholloven av 2. juni 1989 nr 27, alkoholforskriften av 8. juni 2005 nr 538 og rundskriv IS -3/2006 om alkoholloven mv.

Lov om sosiale tjenester kap 6 mv,

Veileder for kommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan, SHdir IS – 1362,

Regjeringens Opptrappingsplan for rusfeltet 2008 – 2010,

Regjeringens Handlingsplan mot fattigdom, strategien ”På vei til egen bolig”,

Opptrappingsplanen for psykisk helse,

Stortingemelding om ”Arbeid, velferd og inkludering”,

Handlingsplan for inkludering av innvandrerbefolkning,

Stortingsmelding for ”Utjevning av sosiale helseforskjeller”

Kommuneplan 2006 – 2017.

Omsorgs – og oppvekstseksjonens budsjettplan og handlingsplan 2007 – 2010,

Alkoholpolitisk handlingsplan for Fredrikstad kommune 2004 – 2008,

Systemer og rutiner for tverrfaglig samarbeid i omsorgs – og oppvekstseksjonen, revidert januar 2006,

Fredrikstad kommunes plan for psykisk helsearbeid 2007 - 2010

Helhetlig plan for arbeidet med innvandrerbefolkningen i Fredrikstad,

Planprosessdokumentet: Åpen runde,

Prosjektdirektiv,

Interkommunalt opplæringsprogram om rusplaner, Fylkesmannen i Østfold og Østnorsk kompetansesenter for rus og avhengighet.

Forskning og fagteori, jf. kildehenvisninger i planen

Å lytte

Når jeg ber deg lytte til meg, og du begynner å gi meg råd,

har du ikke gjort det jeg ba om.

Når jeg ber deg lytte til meg, og du begynner å fortelle meg

hvorfor jeg ikke burde føle slik,

tråkker du på mine følelser.

Når jeg ber deg lytte til meg, og du føler du må gjøre noe

for å løse mitt problem –

svikter du meg, så rart det enn høres.

Lytt! Alt jeg ber om er at du lytter.

Ikke snakke eller gjøre.

Bare høre meg.

Anonym bruker

8

2. INNLEDNING I dette kapittelet gis det en oversikt over nasjonale og kommunale føringer for rusplanarbeidet og for planens mål og innhold. Det redegjøres for involvering og medvikning i planprosessen fra ulike aktører i rusfeltet.

2.1 Nasjonale føringer for rusomsorgen og for rusplanarbeidet Sosial – og helsedirektoratet anbefaler at det utformes en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan som en viktig forutsetning for en god og enhetlig kommunal rusmiddelpolitikk. En nasjonal kartlegging av kommunale rusplaner avdekket at kun 34,3 % av landets kommuner hadde en helhetlig plan. Det ble derfor utviklet en nasjonal veileder for ”Kommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan”, IS – 1362. Veilederen gir føringer for planprosessen og for mål og innhold i planen. Det helhetlige perspektivet betyr at:

Rusavhengighet anses som et alvorlig folkehelseproblem

Forskning viser at alkohol og narkotika bør ses i sammenheng som avhengighetsproblem

Kommunale bevillingsordninger i henhold til alkoholloven ses i sammenheng med annen forbygging og behov for innsats på rehabiliteringsområdet i rusfeltet

På nyåret 2008 kom regjeringens ”Opptrappingsplan for rusfeltet 2008 – 2010”. De nasjonale føringene i Opptrappingsplanen er viktig å etterkomme med tanke på de utfordringer kommunen står overfor i rusfeltet, relatert til et stadig større forbruk av rusmidler og økt skadeomfang. Særlig poengteres det hvor viktig det er å ha en plan der den lokale alkoholpolitikkens virkning på folkehelsen anerkjennes og sees i relasjon til forebygging, rehabilitering og omsorgstiltak. Regjeringens hovedmål for rusmiddelpolitikken samsvarer med alkohollovens formål

Redusere negative konsekvenser som rusmiddelmisbruk har for enkeltpersoner og samfunn

Det overordede målet deles opp i fem hovedmål i den nasjonale Opptrappingsplanen:

Mål 1. Tydelig folkehelseperspektiv Mål 2. Bedre kvalitet og økt kompetanse Mål 3. Mer tilgjengelige tjenester og økt sosial inkludering Mål 4. Mer forpliktende samhandling Mål 5. Økt brukermedvirkning og bedre ivaretakelse av barn og pårørende

For å nå målene i Opptrappingsplanen iverksettes en rekke nasjonale tiltak

1. Styrke kommunens oppfølgingsarbeid, opprette flere behandlingsplasser innen tverrfaglig spesialisert behandling og korte ned ventetidene på behandling

2. Sikre at alle får individuell plan 3. Gjennomføre forsøk med koordinerende «tillitspersoner» for rusmiddelavhengige 4. Etablere rusrådgivere hos fylkesmennene 5. Heve kvaliteten på tjenestene ved å innføre kvalitetsindikatorer, kartleggingsverktøy,

veiledere og faglige retningslinjer 6. Innføre ventetidsgaranti for barn og unge rusmiddelavhengige under 23 år 7. Utarbeide veileder til tjenestene for barn av psykisk syke og rusmiddelavhengige 8. Heve kunnskapen for barn som trenger hjelp, utarbeide en strategi for tidlig

intervensjon og styrke det regionale barnevernet 9. Tallfeste udekket behov i kommunene og i spesialisthelsetjenesten 10. Dele ut ungdommens forebyggingspris

9

2.2 Alkoholpolitisk handlingsplan for Fredrikstad kommune

Fredrikstad kommune har hatt alkoholpolitiske planer siden 1995. Den siste alkoholpolitiske planen for perioden 2004 – 2008 ble vedtatt av kommunestyret 13. 05.04. I 2004 besluttet det politiske utvalget for rullering av Alkoholpolitisk plan at Omsorgs – og oppvekstseksjonen (OO – seksjonen) skulle utarbeide en helhetlig, forebyggende handlingsplan. Bystyret oppnevnte et politisk utvalg for rullering av alkoholpolitisk plan i perioden 2008–2012 i vedtak av 08.11.07. I utvalget var partiene Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet representert. Bransjenæringen for overnatting, service og servering ”BOSS” deltok med en representant. Politiet deltok med faglige innspill, og prosjektleder for rusplan - arbeidet deltok som sekretær. I tråd med nasjonale føringer er kommunale beslutninger etter alkoholloven for kommende bevillingsperiode en del av den helhetlige planen, jf Delplan 4. Alkoholloven pålegger kommunen å ha en Alkoholpolitisk Handlingsplan og er det rettslige grunnlaget for den helhetlige rusplanen, jf § 1.7d. Loven har som formål å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære, jf § 1-1. Alkoholloven ble endret i 1997 for å gi kommunene mulighet til å føre en mer restriktiv politikk pga kriminalitet i / rundt utelivsbransjen og økning av alkoholrelaterte skader. I følge SIRUS, Statens institutt for rusmiddelforskning, benyttet kommunene selvråderetten til å føre en liberal alkoholpolitikk ved; maksimale skjenketider, økning i antall skjenkesteder, lite vilkårsetting, svak kontroll og sanksjonering. Alkoholloven inneholder evidensbaserte virkemidler i forebyggende, helsefremmende alkoholpolitikk. De regulatoriske virkemidlene i loven er; regulering av åpnings – og skjenketider, ”tak” på antall skjenkesteder, vilkår for bevilling, kontroll og sanksjoner ved brudd på loven. En samlet forskning konkluderer med at det er en klar sammenheng mellom tilgjengelighet, konsum og skadevirkninger. Gjennomsnittsforbruket av alkohol er avgjørende for skadenivået i et land. Når alkoholforbruket øker til det dobbelte, øker antallet storforbrukere til det firedobbelte. Dersom gjennomsnittsforbruket reduseres til halvparten, ville antall storforbrukere kunne reduseres til ¼ del. For behandlingsapparatet ville dette bedre muligheten for å holde tritt med problemutviklingen, jf SIRUS rapporter, www.sirus.no Den helhetlige tilnærming i planprosessen bidro til at alkoholpolitikken i kommunen er blitt mer restriktiv enn forrige periode. Det betyr at forebyggings - og folkehelseperspektivet er blitt mer vektlagt i de alkoholpolitiske avveiningene i forhold til rene næringspolitiske hensyn. Endringer i nye alkoholpolitiske retningslinjer for 2008 – 2012, vedtatt 8. mai 2008:

1. Reduserte skjenke – og åpningstider 2. Vilkår om deltagelse i rusforebyggende tiltak ”Ansvarlig vertskap”, jf Delplan 1 3. Forbedrede kontrollrutiner og sikring av rettsriktige sanksjoner 4. Sanksjoner mot narkotikaomsetning på utesteder

Kommunen deltar i et interkommunalt fagnettverk om rusplanutvikling sammen med ni andre kommuner i Østfold, i regi av ØKS - Øst Norsk Kompetansesenter for rus og avhengighet og Fylkesmannen i Østfold. Fagnettverket har hatt som mål å øke det interkommunale samarbeidet i utvikling av helhetig rusmiddelpolitikk i Østfold. Fredrikstad har samarbeidet nært med Sarpsborg om alkoholpolitiske retningslinjer. Fagnettverket har i åpent brev til Fylkesmannen i Østfold og Regionrådet i nedre Glomma formidlet at det forebyggende folkehelseperspektivet bør gis større plass ved iverksetting av tiltak i alkoholloven. Fredrikstad kommune er videre en av aktørene i nasjonalt interaktivt veiledningsprogram for rusplaner, jf www.kommunetorget.no. For mer informasjon om dette, se: www.rus-ost.no og www.fylkesmannen.no.

http://www.sirus.no/http://www.kommunetorget.no/http://www.rus-ost.no/http://www.fylkesmannen.no/

10

2.3 Strategi og metode i planprosessen Fredrikstad kommune valgte senhøstes 2007 å prosjektorganisere arbeidet med å utvikle en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan. Prosjektorganisering var den metoden som ble ansett som best egnet til å ivareta den krevende helheten. Metoden sikrer administrativ og politisk forankring, tid og ressurser til en bred, involverende planprosess og en dokumentføring som er systematisk og etterrettelig.

Organisasjonskartet viser en tradisjonell prosjektorganisering, men med noen unntak. Prosjektet har vært opptatt av brukermedvirkning også på det strukturelle, besluttende nivå. Leder av RIO i Østfold - rusmisbrukernes interesseorganisasjon, deltok derfor i prosjekt - gruppen. I tillegg har det vært fokus på forskning og erfaringsbasert praksis, og representant fra ØKS deltok i prosjektgruppen. I stedet for en referansegruppe, ble det etablert tre rådgivende grupper for å ivareta den omfattende helheten i planen. Her var deltagere med fra kommunale virksomheter, statlig spesialisthelsetjenester, privat og frivillig sektor i rusfeltet og fra bruker - og interesseorganisasjoner. Innspillene danner grunnlaget for planinnholdet.

3 grupper: 1. Forebygging 2. Behandling / Rehabilitering 3. Omsorg / Lavterskel

Styringsgruppe Omsorg - og oppvekst - seksjonens ledergruppe og representanter fra rådmannens ledergruppe

3 rådgivende grupper 1. Forebygging 2. Behandling/rehabilitering 3. Omsorg / Lavterskel

Prosjektgruppe Virksomhetsledere sosial, psykiatri, rus og helse. SLT- koordinator. Fagforening, Brukerrepresentant, ØKS

Delprosjekt NAV Omorganisering av rus - og psykiatritjenester utenfor NAV. Organiseringsforslag fremlagt 20.12.07

Alkoholpolitisk Utvalg 5 valgte politiske medlemmer Næringslivsrepresentant 2 sekretærer i utvalget: Kontorsjef og prosjektleder

Ansvarlig Vertskap Interkommunalt Prosjekt 1. Sarpsborg, Hvaler, Fr.stad 2. Utelivsbransjen – BOSS 3. Politiet

1. Forebygging

Leder: SLT koordinator, AKAN Fr.stad kommune, Folkehelsekoordinator, Barnevernet, Utekontakt, Ungdomsrepresentanter fra Fritidsklubber, Helse - søster ungdomskole, Sosialtjenesten - NAV, Frivillig sektor– Idrettsråd

2. Behandling/rehabilitering

Leder: Kommuneoverlege rus/psykiatri Fr.stad kommune, RIO – brukerrepresentant, Sosialmedisinsk poliklinikk, Sosialtjenesten ruskonsulent, Sosialtjenesten - NAV arbeid, AKAN Fr.stad kommune, (DPS kunne ikke delta)

3. Omsorg og Lavterskel

Leder: Avd. leder i Sosiale Fellestjenester rus/ psykiatri, LAR team Spesialisthelsetjenesten, Blå Kors– Ilaveien, Kirkens Bymisjon, Legevakten, Psykisk Helsearbeid, LAR – Nett brukerrepresentant

11

2.3.1 ”Åpen runde” og kollegaveiledning I rusfeltet er det mange aktører – offentlige, private og frivillige, som hver for seg og sammen bidrar til tiltak fra forebygging til varige omsorgstiltak. Det har vært viktig for planarbeidet at disse aktørene involveres. Ved å anerkjenne de enkelte tjenesteområdene dannes en meningsfull helhet. Prosjektleder har hatt fagmøter med fagfolk i OO - seksjonens virksomheter: sosial, rus, psykiatri, helse og omsorg. I fagmøter er det informert om plan - prosessen, samtidig som det er innhentet informasjon om statistikk, situasjonsbilde, utviklingstrekk og utfordringer i rusfeltet. Det er i disse møtene lagt vekt på å innhente og kartlegge den praksisbaserte kunnskapen. Materialet som ble innhentet er samlet i dokumentet ”Åpne runder”, tilgjengelig på intranettet ”Frekit” - prosjekt rusplan. Dokumentet har dannet et viktig grunnlag for den kunnskapen som formidles i planen. OO - seksjonens fagteam i sosial - og familieetaten har bidratt med kollegaveiledning i planprosessen.

2.3.2 Dialoger med privat og frivillig sektor i Fredrikstad kommunen Følgende representanter fra frivillig sektor har deltatt i planprosessen:

Brukerorganisasjoner: RIO, Mental Helse, LMS - Landforeningen mot stoffmisbruk og LAR - Nett interesseorganisasjon for brukere av legemiddelassistert rehabilitering

Privat sektor: Blå Kors, Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen og Røde Kors

Brukerombudet i Fredrikstad Deres innspill danner et viktig grunnlag for oversiktsbilde av russituasjonen i kommunen og for innholdet i de ulike plandelene. Deres faglige innspill dreiet seg i hovedsak om følgende: Tiltak Natthjem - akuttbolig Forbedringer Mer dialog med pårørende Flere behandlingsplasser Mer brukermedvirkning Flere akuttplasser / avrusing Flere tiltak på kveld og i helg Uakseptabelt lange ventelister i HF Faste samarbeidsmøter Fadderordninger – sårbare overganger Fokus på suicidalproblematikk Alternative tiltak for de som ikke vil i LAR Fokus på innsatte og rus Gjeldsrådgivning – tiltak mot inntektsfattigdom Fokus på stabil oppfølging Fokus på langtidsperspektiv i rehabilitering Bedre koordinering av tiltak IP Årlig symposium – Forum for fag og politikk Fokus på forebygging Dele kunnskap og informasjon Fokus på basale behov Foreldrekurs om rus Rusfokus i Barnevernet/ungd. Værested for de som har samvær med barn Fastleger – kunnskap om rus NAV – aktivitet/arbeidstiltak for rusavhengige Fokus på etikk / holdninger

2.3.3 Brukermedvirkning og brukerdialoger For å unngå at planen blir en ”skrivebordsøvelse”, var det nødvendig å menneskeliggjøre planarbeidet ved å invitere og engasjere de som arbeider i rusfeltet, ikke minst de som selv er berørt. Kommunens samlede tjenesteapparat for rusavhengige må sikre økt bruker – innflytelse og bedre ivaretakelse av barn og pårørende, jf Opptrappingsplanens mål nr. 5. Brukerne skal ha innflytelse på eget tjenestetilbud. Det må sikres at brukererfaringer nyttes systematisk i kvalitetsarbeidet, og at brukerne i større grad får anledning til å påvirke organiseringen av tjenestene og politikkutformingen. Derfor har:

Brukerrepresentant deltatt på det strukturelle nivå i prosjektgruppe/rådgivningsgruppe

Brukerfokus resultert i flere møteplasser og brukerdialoger. I tillegg til det formaliserte samarbeidet var det viktig å komme i direkte dialog med aktive rusavhengige og rusavhengige i rehabilitering utenfor det organiserte samarbeidet. RIO arrangerte, i samarbeid med kommunen, to brukerdialoger i Fredrikstad. Dialogene var

12

brukerstyrt, og RIO hadde ansvaret for metodisk gjennomføring. RIO ble etablert med egen avdeling i Fredrikstad, som følge av dette. Brukerdialogene gav disse innspillene til rusplanlegging i Fredrikstad kommune: Hva virker ikke ut fra våre erfaringer Hva virker – de gode løsningene

Fra venstre: Frelsesarmeens representant, RIOs Brukerdialogen - Frelsesarmeen representanter: Fredrikstad, leder RIO Østfold, Halden og på Britannia april 2008

2.3.4 Brukerombudet i Fredrikstad Brukerombudet har en særlig kunnskap om rettsikkerhet for utsatte, marginaliserte grupper. Brukerombudet kommer i direkte dialog med brukerne og taler deres sak overfor offentlige myndigheter. Brukerombudet har så langt hatt få klager og henvendelser fra rusavhengige og pårørende. Det vil ta tid før ombudet er kjent for gruppen i henhold til pasientstatus for rusavhengige etter sykehusreformen og påfølgende endringer i pasientrettighetsloven. Det er derfor viktig at fagfolk og andre i rusfeltet er oppmerksomme på ombudets oppgaver og rolle for å bedre rettsikkerheten, og at de bistår med henvisninger til rett klageinstans.

Klager 2008 For lang ventetid på kommunalt LAR - tiltak Brukerombudet Flere rusavhengige har rett til IP, men får ikke informasjon Moralistiske og negative holdninger i hjelpeapparatet overfor brukere Mangler til dels vedtak på tiltak, for eksempel boveiledning Mangelfull informasjon til – og samarbeid med pårørende Organiseringen av den kommunale rusomsorg virker fragmentert

Mangel på verdige boforhold – Utne Camping og Heibergsgate er uverdig

Mangel på aktivitet / arbeid

Mangel på sosiale, rusfrie nettverk

Mangel på generell helsehjelp

Mangel på gode tiltak i psykiatri og spesialisthelsetjenesten – i og utenfor institusjon

Mangel på håp fra fagfolk i rusomsorgen – negative holdninger

Mangel på forståelse for at rehabilitering tar tid

Mangel på individuell behandling

Mangel på rettssikkerhet – ventelister og unnfallenhet mot lovlige vedtak

Mangelfulle tiltak for pårørende, støttegrupper med videre

Mangel på tilgjengelighet og oppfølging

Organisering av boliger kan bli ”sosiale gettoer” – spre bosettingen bedre

Starte arbeidet med IP i institusjon og fengsel før utskrivelse / løslatelse

Sosialarbeidere må være holdningsarbeidere – fremme solidaritet

Kommunen bør samarbeide med brukerorganisasjoner om informasjon

Det bør holdes kurs for frivillige i rusfeltet

Kommunen bør drive et utstrakt oppsøkende arbeid blant rusavhengige

Prøv ut ”fadderordninger”. Tidligere rusavhengige kan være ”los” i systemet

Iverksett tiltak som verner rusavhengige på perm fra institusjon – unngå tilbakefall

Etabler alternative tiltak for tunge rusavhengige utenfor LAR - tiltak

Igangsett tiltak uten masse byråkrati

Frivillige kan hjelpe til med botrening og ha en ”handa i lomma” - tankegang for å unngå passivisering og oppnå mestring

Boligskole for beboere i et fellesskap

13

Klager 2008 Behov for mer fagkompetanse om rus i helse – og omsorgstjenestene Brukerombudet Behov for bedre samhandling og sammenhengende tiltaksløp Mer fokus på rusavhengiges basale behov: bolig / inntekt ,/ helse Mangelfull oppfølging før – under – og etter institusjonsopphold For dårlige kommunale tilbud ved akutt boligmangel for rusutsatte

2.3.5 Informasjonsstrategi Tidlig i planprosessen ble det laget en informasjonsplan. Informasjonsarbeidet og innspill til plan startet med Oppstartkonferanse 3. desember 2007. Det ble opprettet en egen informasjonsfil om prosjektet på kommunens intranettside Frekit og på kommunens nettside. Informasjon er gitt via OO - seksjonens informasjonsavis ”Månedsbrevet”. Det har vært bred mediadekning av rusplanarbeidet i lokalaviser, i NRK Østfold og lokalradio. Planarbeidet er omtalt i interkommunale og nasjonale faglige nettverk, for mer informasjon vises det til: www.kommunetorget.no , www.ansvarligvertskap.no og www.rus-ost.no. Ut over prosjektorganiseringens faste møteplasser er det gitt løpende informasjon om planarbeidet via ”Åpne runder”, i brukerdialoger, fagmøter, virksomhetsledermøter og via e-post. Det er gitt muntlig og skriftlig orientering til politikere via:

Orientering i formannskapet, 10. april 2008

Orientering i Oppvekstutvalget, 16. april 2008

Orientering i Sosial – og omsorgsutvalget, 17. april 2008

Åpent møte i partiet ”Folkets stemme”, 13. mai 2008

Politisk utvalg for revidering av alkoholpolitiske retningslinjer, utarbeidet Delplan 4.

2.3.6 Prosjektleder har ordet Det skal understrekes at i arbeidet med å samle inn den erfaringsbaserte kunnskapen, er det fra mange hold gitt anerkjennelse til kommunens arbeid på rusfeltet. Særlig i forhold til arbeidet med aktive rusavhengige ved tiltak som: Feltpleien, Ettervernet, LAR – tiltaket, Boligtiltakene og Miljøarbeidertjenesten. Dette er etterlengtede tiltak i en progressiv utvikling. Det erkjennes likevel at det fremdeles er rusavhengige som ikke får tilstrekkelig bistand. Videre utøves et godt sosialfaglig arbeid ved den lokale sosialtjenesten, som har egne ruskonsulenter med høy faglig kompetanse. Ansatte i psykisk helsearbeid, psykiatritjenesten drifter tiltaksapparatet overfor mennesker med dobbeldiagnose rus/psykiatri. Det er i denne tjenesten gjort et godt arbeid for å bedre samhandlingen med spesialisthelsetjenesten, jf psykiatriplanen, www.fredrikstad.kommune.no Rusmiddelarbeid og rusmiddelpolitikk handler om samfunnets evne til solidaritet med marginaliserte grupper. Det handler om å være ambisiøse og våge å satse høyt. Aksjons - forskning viser at der innsatsen er ambisiøs i stedet for nøktern, når de ambisiøse lengst i måloppnåelse og positiv utvikling. Kommunens innsats i rusfeltet bør derfor høynes, på grunn av det samfunnsmessige problemomfanget og livsalvoret for dem det gjelder. Prosjektleders engasjement som framdriftsleder er viktig, og motto for arbeidet har vært:

TRO Tro på at kunnskapsoverføring og kompetanse virker. Tro på at det finnes politisk vilje og faglig evne til å stå sammen om en bedre kommunal rusomsorg

HÅP Håp for alle. Vi vet aldri hvem som utvikler rusavhengighet og hvem som klarer seg – mot alle odds

KJÆRLIGHET Kjærlighet til det dypt menneskelige. Mennesket er først og fremst mennesket - deretter strever vi med våre liv.

”Det er lett å legge planer, men enda lettere å glemme hvor man har lagt dem!” STORM P.

http://www.kommunetorget.no/http://www.ansvarligvertskap.no/http://www.rus-ost.no/http://www.fredrikstad.kommune.no/

14

3. RUSMIDDELSITUASJONEN I NORGE I dette kapittelet gis det en forskningsbasert informasjon om rusmidler og utviklingstrekk i Norge. Den nasjonale rusmiddelsituasjonen er i all hovedsak også gjeldende for lokale, kommunale forhold.

3.1 Rusmiddelsituasjonen i Norge SIRUS utgir årlig statistikkheftet ”Rusmidler i Norge”, om alkohol og andre rusmidler. Slik følges status for og endringer i befolkningens bruk av rusmidler. Her er tabeller om forbruk, tilgjengelighet, økonomi, skadevirkninger og kriminalitet knyttet til både alkoholbruk og narkotikabruk, jf www.sirus.no. Faktakunnskapen er også hentet fra andre nasjonale forskningsenheter for rusrelatert problematikk som NOVA, FAFO og Norsk pasientregister. Vurderinger av utviklingstrekk og utfordringer i rusomsorgen er hentet fra kommunens planverk og i dialoger med fagfolk, bruker – og interesseorganisasjoner. AKAN, Arbeidslivets komité mot alkoholisme og narkomani, er en viktig instans for forebyggende arbeid og faktakunnskap om rusmidler og arbeidslivet. Fredrikstad er en AKAN – bedrift, og ansatte tilbys veiledning og bistand ved rusproblemer. For informasjon om AKAN: www.akan.no.

3.1.1 Alkoholkonsum i Norge Salget av alkohol i Norge øker år for år, og er nå målt til 6,46 liter ren alkohol pr år pr innbygger over 15 år. Salg av vin øker mest. Dreiningen mot større forbruk av vin fortsetter, og utgjør ca 30 % av omsetningen. Ølsalget endrer seg lite og utgjør 50 % av omsetningen. Spritsalget holder seg konstant, men er redusert fra 40 % av omsetningen i 1980 til ca 20 % i 2006. Rusbrus er stabilisert på nær halve nivået sammenlignet med toppåret 2003, da den ble introdusert i dagligvarehandlene. Salget utgjør mindre enn 2 % av total omsetning. Det uregistrerte forbruket anslås å utgjøre mellom 1/3 og 1/4 av totalkonsumet. Legger en dette til grunn, anslås alle innbyggere over 15 år å drikke ca 10 liter ren alkohol i året. Når det gjelder uregistrert alkohol, brukes hjemmelaget og smuglet sprit i mindre grad enn tidligere, mens taxsfri - og grensehandel øker. Det norske drikkemønsteret med relativt stort konsum for beruselse i helgene vedvarer. Nær 2/3 av drikkesituasjonene var knyttet til fredag og lørdag i 2007, mot under 50 % i 1973, jf ”Rusmidler i Norge”, 2006/SIRUS. Årsakene til økt alkoholforbruk er flere. En årsak er at nye generasjoner drikker mer enn de foregående. Det nordiske drikkemønsteret med helgefyll opprettholdes, samtidig som det etableres et kontinentalt drikkemønster hvor det drikkes på hverdager tilknyttet mat og kulturelle opplevelser. En økende middelklasse med god økonomi bidrar til økt salg av alkohol. Økt inntekt har ført til mer uteliv, og når vi går ut, drikker vi mer enn i eget hjem. Tilgjengeligheten til alkohol gjøres generelt enklere ved at antall salgssteder økes, og prisen på alkohol synker målt mot lønnsutviklingen, jf SIRUS rapport nr 2/2007. Debutalderen for alkohol holder seg stabilt over tid, og er 14, 6 år for øl og 15, 3 år for vin og brennevin. Forbruket blant ungdom mellom 15 og 20 år steg kraftig på 90 - tallet, men har flatet ut. Kvinnenes forbruk har i samme periode steget jevnt fra litt over 2 liter til å stabilisere seg rundt 4 liter. Dagens unge kvinner drikker dobbelt så mye som sine mødre. SIRUS anslår at 66 000 – 122 000 nordmenn har et problematisk alkoholkonsum. Det er vanskelig å anslå de samfunnsmessige kostnadene som følge av høyt alkoholkonsum, men professor Sverre Nesvåg ved Rogalandsforskning har beregnet at norsk alkoholmisbruk koster samfunnet 18 milliarder kroner årlig. Her anslås det et tap for arbeidslivet på 12 milliarder kroner. 1/3 av alt kortidsfravær og 15 -16 % av langtidsfraværet er rusrelatert. Det

http://www.sirus.no/http://www.akan.no/

15

anslås at 7 – 8 % av arbeidstagerne har et rusmønster som i perioder påvirker jobben. Tallet på alkoholrelaterte dødsfall er relativt stabilt, men antall sykehusinnleggelser øker. Flere menn enn kvinner opplever sykdom/død i forbindelse med alkohol, men kvinneandelen øker.

Sykehusinnleggelser og dødsfall som følge av alkohol - voksne over 18 år

3.2 Barn og ungdom – legale og illegale rusmidler Et rusproblem rammer hele familien og spesielt barna. Mellom fem og ni millioner barn i Europa lever i familier preget av alkoholmisbruk og 16 % av all barnemishandling har alkoholmisbruk som utløsende faktor. Et forsiktig anslag er at ca 200 000 barn i Norge lider under foreldrenes rusmiddelproblemer. Det betyr at en skoleklasse med 25 elever kan ha 4 – 5 elever som har dette problemet hjemme. Barn som vokser opp med rusmisbrukende foreldre vet aldri når foreldrenes sinnstilstand forandrer seg. Barna må ofte ta på seg en voksenrolle, og tar ansvar for både seg selv og andre familiemedlemmer. Dette er en gruppe som er særlig risikoutsatt for selv å utvikle rus - og psykiske problemer. Beregninger viser at mellom 60 og 600 norske barn påføres alkoholskader hvert år som følge av mors alkoholforbruk under graviditeten. Siden 1996 har Medisinsk Fødselsregister totalt registrert 17 barn med føtalt alkoholsyndrom (FAS). Dette er en alvorlig medfødt alkoholskade, ref. Folkehelseinstituttet og Helse- og omsorgsdepartementet. Europa tar etter den nordiske drikkemåten. Ifølge WHO dør 55 000 ungdommer i Europa årlig av alkoholrelaterte skader. Blant unge menn i alderen 15 – 29 år er alkohol den høyeste risikofaktoren for tidlig død i Europa. Alkohol er den tredje viktigste årsaken til sykdom og for tidlig død i Europaregionen, og den femte viktigste årsaken globalt. På denne bakgrunn vedtok WHO i mai 2005 en resolusjon som setter alkohol høyt på dagsordenen i det internasjonale folkehelsearbeidet, jf SHdir Veileder IS - 1362. Forskning viser at voldsfaren, skader, overgrep og friksjonskriminalitet øker proporsjonalt med inntak av alkohol. Ungdomsundersøkelser viser at mange unge mennesker har vært utsatt for slike hendelser i beruselse. 70 – 80 % av oppdagede voldsepisoder skjer i situasjoner med alkohol. Som i resten av den vestlige verden er cannabis det vanligste narkotiske stoffet blant unge. Andelen som rapporterte å ha brukt narkotiske stoffer var stabil i første halvdel av 90-tallet, men forbruket økte fram mot 2000. I de senere år har det vært en nedgang. I underkant av 6 % av ungdom mellom 15 – 20 år oppgir å ha brukt cannabis siste 6 mnd. I aldersspennet 21–30 år er det en markant økning i bruk av cannabis og kokain.

Ungdom og alkohol 15 – 20 år

3290 ble innlagt på sykehus i 2006 med alkoholforgiftning. 53% økning fra 1996

1316 menn ble innlagt med alkoholrelatert leversykdom i 2005, 85% økning fra 1999

571 kvinner ble innlagt med alkoholrelatert leversykdom, 70 % økning siden 1999

Ca 430 nordmenn dør av alkoholrelaterte skader årlig – stabilt tall over flere år

De 10 siste årene har det vært en jevn økning i innleggelser forårsaket av alkohol. Størst er gruppen menn 40 – 60 år. Andel kvinner i alder 40 – 50 år er økende

1 av 4 dødsfall i trafikken er relatert til promillekjøring, imidlertid er andelen oppdagede promillekjøringer økende. Kilde: SHdir,SSB og Norsk pasientregister 2007

1 av 6 unge som drakk alkohol pådro seg fysiske skader som følge av vold, ulykker eller selvskading i tilknytning til drikking

Blant jentene i videregående skole oppga 6 % at de var blitt seksuelt utnyttet uten å kunne yte motstand på grunn av tung alkoholrus

16

Ungdom under 18 år og unge voksne 21 – 30 år og forbruk av illegale stoffer

3.2.1 Illegale rusmidler i Norge Antallet aktive injiserende rusmiddelavhengige anslås å være stabilt, rundt 11 000 – 15 000. Antall narkotikarelaterte dødsfall (overdosedødsfall) ligger høyt i Norge, men det har vært registrert en nedgang de senere årene. I 2004 døde 223 personer av overdoser, mens det var falt til 195 i 2006. Antall HIV – tilfeller blant sprøytemisbrukere holder seg stabilt lavt. I 2007 var det totalt 4000 registrerte HIV - positive i Norge. De tre siste årene har det vært en urovekkende økning i antall nysmittede, jf Folkehelseinstituttet. I Norge er det to instanser som registrerer narkotikadødsfall, SSB - Statistisk Sentralbyrå og Kripos. Begge statistikker viser en topp i 2001, og deretter nedgang. Kripostall viser at nær 3 av 4 døde var under 40 år, vel 20 % var under 25 år. Andel narkotikarelaterte dødsfall blant de yngste har holdt seg relativt stabilt, men foruroligende høyt siden tusenårsskiftet. En mulig forklaring er at metadon/subutex - legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i liten grad fanger opp de yngste, siden nedre formelle aldersgrense for å bli opptatt i LAR - programmet er 25 år. Det er en mulig grunn til at staten vurderer lavere aldersgrenser i LAR fra 2008 / 2009.

4. RUSMIDDELSITUASJONEN I FREDRIKSTAD KOMMUNE I dette kapittelet gis det en vurdering av rusmiddelsituasjonen i kommunen, jf levekårsutviklingen. Det identifiseres mulige utviklingstrekk og problemområder i rusfeltet i kommende planperiode 2008 - 2012.

4.1. Samfunnsutvikling og levekårsindeks for Fredrikstad kommune Per 1. januar 2008 var det 71 976 innbyggere i Fredrikstad. Befolkningsveksten har siden 2000 ligget på rundt 1 % årlig. Siden 2006 har vekstraten ligget noe under lands – gjennomsnittet. Utviklingen siden 2000 viser at det har vært en sterk vekst i antall ungdommer. De yngste aldersgruppene har vært relativt stabile. Her er det store lokale forskjeller, noe som gir seg utslag i press på skolene for noen områder – spesielt sentrum, kilde: Årsrapport 2007, Fredrikstad kommune. Det betyr at rusfeltet særlig må rette innsatsen mot forebyggende og kurative tiltak for den yngste befolkningen. Levekårsindeksen er satt sammen av 6 delindekser som har lik vekt:

1. Sosialhjelpstilfeller 16 år og over per 100 innbyggere 16 år og over. 2006 2. Dødelighet i alt per 100 000 innbyggere 3. Uførepensjonister 16 – 49 år per 1 000 innbyggere

Cannabis, amfetamin, kokain og ecstasy har gått noe ned for ungdom under 18 år

Andel unge voksne, 21 – 30 år som har prøvd hasj økte med 22 % i 1998 til 34% For prøving av kokain har det vært en økning fra 3 til 9 % i samme periode

Andel som har brukt amfetamin har økt fra 5 % til 10 % i samme periode Hasj og kokain er de stoffene som øker mest. Tilsvarende vekst for alkohol som i

befolkningen forøvrig Kilde. SIRUS – rapporten 2007, bygger på data fra 2006

Ungdom får kjøpt alkohol i fire av fem forsøk på utesteder, i litt over 50 % av forsøkene i butikk, og i to av tre forsøk på Vinmonopolet

38 % av elevene på videregående skole har vært beruset mer enn ti ganger siste år, mot 10 % av elevene i ungdomsskolen

Blant ungdom med en ”fuktig” livsstil, er de yngste mer utsatt for negative utfall av drikking enn de eldste i forhold til slagsmål, hærverk og å skade seg med vilje.

Kilde: Ungdomsundersøkelse 2006.SIRUS Pape / Rossow 2007.

17

4. Attføringspengetilfeller:attføringspenger i løpet av året per 1 000 innbyggere 16–66 år 5. Registrert arbeidsledige og deltakere på arbeidsmarkedstiltak per 100 innbyggere 25

– 66 år, per 1/11 6. Overgangsstønad: Mottakere i alt per 100 kvinner 20 – 29 år pr 31.desember.

Lav utdanning: Andel med barne – og ungdomsskolenivå som høyeste fullførte utdanning i aldersgruppen 30 – 39 år pr. 1. oktober året før, inngår ikke i indeksen. Lav utdanning er med i tabellen, men som en forklaringsfaktor. Denne indikatoren vil ha ulik relevans for kommuner – avhengig av næringssammensetning. For eksempel spiller ikke utdanning særlig stor rolle i kommuner med høyt innslag av primærnæringer. For andre kommuner, for eksempel typiske post - industrielle kommuner som Fredrikstad, vil utdanning være en viktig forklaringsfaktor for lav score på levekårsindeksen. Indeksen er laget for alle kommuner og utvalgte bydeler, til sammen 750 geografiske områder. Områdene er rangert fra best til dårligst. Verdi 1 betyr at kommunen tilhører de 10 prosent som har best forhold (dvs. er blant de 75 beste). Eks: Fredrikstad scorer 9 for sosialhjelp, noe som betyr at vi er blant de 150 dårligste. En del av disse faktorene henger sammen med utvikling av rusproblematikk. I tillegg er det ganske vanlig for sentrale bykommuner og ha en opphopning av levekårsproblemer i sentrumsstrøk. For nærmere presentasjon av levekår og levekårsproblematikk vises det til Asplan Analyses rapport til KS - Kommunenes sentralforbund, om hvordan kommunene kan utvikle tiltak for å styrke levekårene jf. www.ks.no. For mer informasjon og link til KSrapporten: http://www.ks.no/templates/Page.aspx?id=48483. Levekårsindeksen 2007 - Fredrikstad kommune

Sum Sos.hjelp Død Uføre Attfør Arb.led Overgst Lav utd

Fr.stad 7,5 9 7 7 7 9 6 7

Sentrum 8 10 8 7 7 10 6 7

Borge 8 7 10 8 8 9 6 9

Rolvsøy 7,2 6 8 9 7 8 5 9

Kråkerøy 4,8 3 7 6 4 6 3 2

Onsøy 6 6 5 6 6 7 6 8 Kilde: Plan og økonomiavdeling, Fr.stad kommune. SHdir/SSB http://www.ssb.no/emner/03/hjulet/main.html

4.1.1 Inntektsfattigdom og barnefamilier Ut fra SSB – tallene har 14 % av Fredrikstads innbyggerne over 17 år en bruttoinntekt på under 100.000 kroner. Det er flere enn tilsvarende på landbasis. Også i forhold til resten av fylket har Fredrikstad flere inntektsfattige. Drøye 26 % av befolkningen har bruttoinntekt på mellom 100 000 og 200 000 kroner, kilde: SSB 2007. Dette er svært alarmerende tall for Fredrikstad - samfunnet. En stor andel av befolkningen med lavinntekt – herunder familier og eneforsørgere - gir mulighet for utvikling av avviksspiraler og rusproblematikk. Mennesker med rusavhengighet er overrepresentert som befolkningsgruppe vedrørende inntektsfattigdom og for inntektsfattigdom som vedvarer over tid. 109 000 personer i Norge mottok økonomisk sosialhjelp i 2007, dvs. 2.3 % av befolkningen. Det er nedgang på 10 % fra året før. I 2007 ble det i Norge utbetalt 4.3 milliarder kroner i sosialhjelp, og hver mottaker fikk i snitt 7.300 kroner pr måned. Det er forskningsmessig belegg for å hevde at fattigdom går i arv. Forskere i FAFO har foretatt en undersøkelse blant familier med barn i 10 – 17 års alderen i 1994, og sett på hvordan det gikk med dem 10 år senere. Hvert fjerde barn som vokste opp i sosialhjelpsfamilier mottok selv sosialhjelp da det var fylt 20 i 2004. Jo lengre tid foreldrene mottar sosialhjelp, desto større sjanse for at barna

http://www.ks.no/http://www.ks.no/templates/Page.aspx?id=48483http://www.ssb.no/emner/03/hjulet/main.html

18

ender opp som sosialklienter. Av barna som vokser opp i familier med sosialhjelp, er utdanning avgjørende for om de selv ender opp som sosialklient eller ikke. Mindre enn 2 % av dem som valgte høyere utdanning fikk senere sosialhjelp. Tilsvarende andel av dem med lavere utdanning var 20 %. De negative effektene av fattigdom, som kriminalitet, lav utdanning, arbeidsledighet og rusproblematikk, er størst hvis man var ung da fattigdommen inntraff. Forskernes anbefalinger er som følge av dette; lik tilgang til barnehage, og bedre utdanningsmuligheter for flere via finansierings – og støttetiltak, Kilde: FAFO rapporten 2008, ”Går fattigdom i arv?”, Lorentzen og Nielsen.

Fredrikstad kommune – tall som viser inntekstfattigdom 2007

Sosialtjenestens Distriktskontor Antall 2007 Div. kjennetegn

Sosialhjelpsmottakere totalt 2028 Redusert med 213 fra 2006

Kortidsklienter (1 – 6 mnd) 1294 Gjennomsnitt av alle er 5.4 mnd

Langtidsklienter 734 7 – 12 mnd

Sosialhjelp som hovedinntekt 1262 Ingen /svært lave tilleggsinntekter

Unge 18 – 24 år 390 Det kan gis bistand fra 16 år

Sosialhjelpsmottakere med barn 898 Antall barn i alt 2105

Barn forsørget av sosialhjelpsklienter 1072 Barns oppvekst i inntekstfattigdom

Sosialhjelpssøknader 14 273 Antall vedtak 14 230

Antall gjeldsrådgivningssaker 90 Økning med 36 % fra 2006 (66 stk)

Avsluttede utleggsforetninger 3000 1 600 i 2006 – økning ca 50 %

Mottakere av økonomisk rådgiving 337 641 saker

Nye sosialhjelpsmottakere i 2007 291 430 nye brukere totalt i 2007

Utbetalt sosialhjelp i alt 93 mill 4 millioner mindre enn i 2006

4.1.2 Lav utdanning og arbeidsledighet i relasjon til rusproblematikk Fredrikstad er en postindustriell kommune med en høy andel innbyggere med lav utdanning og lav inntekt. Som postindustriell kommune er det størst sysselsettingsvekst i varehandel, tjenesteyting og forvaltning, dvs. arbeidsplasser med til dels mange deltidsjobber og lav lønn. Høyere utdanningsnivå blant kommunens innbyggere er viktig bidrag for å kunne styrke levekårene på sikt. For arbeid med kvalifiserings – og kompetanseutvikling må de lokale og regionale utdanningsinstitusjonene være viktige samarbeidspartnere. Forskning foretatt av Torodd Hauger ved Østfold Analyse viser at grunnskolene i Østfold har relativt mange elever sammenlignet med landsgjennomsnittet. Grunnskoleelevene i Østfold ”scorer” lavere enn landsgjennomsnittet når det gjelder grunnskolepoeng. Andelen yrkesfaglige på videregående skole har i lengre tid vært høy, sammenlignet med sentrale fylker. Andelen elever som slutter i løpet av videregående skole er blant de høyeste i landet, etter Finnmark, Troms og Oslo. Karakterstatistikken viser at Østfoldelevene ligger under landsgjennomsnittet i alle studieretninger/fag, http://www.ostfoldanalyse.no/presentasjon/index.htm. Eifred Markussen ved Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning har forsket på bortvalg av videregående opplæring blant 9749 ungdommer som gikk ut av grunnskolen på Østlandet våren 2002. 82 % gjennomførte videregående skole og 18 % sluttet dvs. 1800 ungdommer. 50 % av de som slutter er varig ute av videregående utdanning. Bortvalg var desidert størst blant yrkesfaglige studieretninger. Årsakene var mange, blant annet: dårlig miljø, sosial isolasjon/utfrysing, aggresjon, plaging, disiplin -problemer, feilvalg av studieretning, faglig problematikk og lang reisevei. De tre sterkeste variablene for bortvalg var: Karakterene i 10 klasse. Fravær fra 10 nivå. Bosituasjonen som 15åring. Av den grunn er det viktig å ha fokus på fravær allerede på grunnskolenivået, ungdommens prestasjoner og deres sosiale kapital, jf www.nifustep.no.

http://www.ostfoldanalyse.no/presentasjon/index.htmhttp://www.nifustep.no/

19

Arbeidet i Sosialtjenesten Distrikt - NAV er av avgjørende betydning som forebyggende rusrelatert arbeid og som tiltak for å heve utdanningsnivået blant ungdom i risikosoner. Kommunens innsats har vært avgjørende for den positive økonomiske snuoperasjonen sosialtjenesten har hatt de siste årene. To tiltak for ungdom i ”Team Ut” er samorganisert med NAV, dvs. ”Ungstasjon” og ”På egne ben”. Tiltakene har hatt stor pågang i 2007 – 2008. Søkere gis her bistand for å komme i arbeid/utdanning. Deres arbeid avdekker en ungdomsgruppe med betydelige sosiale problemer. Kartlegging viser at ungdommene har store utfordringer både i forhold til rus og psykiatri. En annen utfordring er at brukergruppene til dels har vært uten fast bolig. Dette indikerer problemer med sosialt nettverk, økonomi osv. For nærmere informasjon vises det til årsrapport ”På egne ben ” 2007, og oversikt i sosialtjenestens tiltakshefte ”Liste over ulike tiltak”, revidert februar 2008. Arbeidstiltak for ungdom med sosial problematikk – rus og psykiske problemer

Tiltak Henvendelser Råd og veiledning Tiltak

Ungstasjon 16–24 år 2108 1630 182 (sosialhjelpsmottakere)

På egen ben 18–24 år 58 22 36 på jobbkurs og 30 i KIS* *KIS er et nasjonalt sosialfaglig kartleggingsverktøy relatert til Individuell Plan for rehabilitering

Som følge av denne problematikk ble det etablert et nytt arbeidstiltak høsten 2008 for ungdommer med bortvalgsproblematikk i videregående skole. Dette er et samarbeid mellom kommunen, NAV og Oppfølgingsavdelingen i Fylkeskommunen, jf Delplan 1. To rapporter i 2008 viser at tiltak som er langvarige, integrerte og inneholder elementer av kvalifisering, lykkes best i å få mottakere av sosialhjelp over i arbeid. Resultatene viser at avklaringsprosedyrer som kartleggingsverktøyet KIS og involvering av brukere gir positive utslag. Den metodiske tilnærmingen bygger på høy grad av tilgjengelighet fra tjenestens side, bruk av dialog og en relasjonstilknytning bygd på et mestringsfokus, jf FAFOs rapport ”Kunnskapsstatus for sosialhjelpsforskningen”, Lorentzen. Rambøll Mangments evaluering av forsøk med Tettere Individuell oppfølging www.shdir.no Som følge av forskningen i relasjon til problemomfanget er det i Sosialtjenesten og Sosiale Fellestjenester iverksatt rehabiliteringstiltak for rusavhengige. I virksomhetene tilrettelegges det for individuelle rehabiliteringsforløp med stor variasjon i type tiltak. De konkrete tiltakene er iverksatt i samarbeid med NAV, AOF og privat sektor. Tiltaket Ny - Vigra driftes av Blå Kors. Pedalen og Britannia Kafé driftes av Kirkens Bymisjon i samarbeid med kommunen. I hovedsak benyttes følgende sysselsettingstiltak:

Tiltak Plasser

Daghøyskolen 32 plasser

Ny - Vigra og Bruktbutikken. Godkjent attføringstiltak

5 - 6 plasser / 6 - 7 plasser

FAKS 20 plasser

Britannia Aktiv 33 plasser - hovedsak psykiatri

Pedalen / Britannia Kafé 10 plasser rusavhengige (22–25 plasser totalt)

FAKS – vedhogst og bygging av fritidsanlegg Pedalen sykkelverksted Britannia Aktiv

http://www.shdir.no/

20

4.1.3 Folkehelse i plan – et nødvendig vern mot rusproblematikk Forskning ved Folkehelseinstituttet i 2006 viser at jo dårligere status familier har mens barna er små desto høyere er dødeligheten blant barna i familien når de blir voksne. Særlig gjelder dette hjerte–og karsykdommer. Personer med lav inntekt og lav utdanning lever kortere enn personer med høyere utdanning. Bakgrunnen er blant annet røyking, dårligere kosthold og mindre fysisk aktivitet. Men i tillegg ser det ut til at dårlige kår i barneårene utgjør en betydelig tilleggsrisiko i seg selv. Det ser her ut til at leveforholdene tidlig i livet har betydning i voksen alder, uansett og uavhengig av endrede levevaner. Teorien er at barn preges i fosterlivet og tidlig levealder ved f eks mangelfull ernæring og negative oppvekstmiljøer. Sosioøkonomiske forhold påvirker også den psykiske helsen. Først og fremst kan gode muligheter for utdanning og arbeid legge til rette for at flest mulig får et godt helsemessig utgangspunkt i livet, deretter til en viss grad levevaner. Sosial ulikhet i helse minsker gjennom utdanning og endrede levevaner. Kilde: Folkehelseinstituttet, forsker Bjørn Heine Strand, doktorgrad http://www.fhi.no/artikler?id=5889

Tiltak - hva skjer` a ? Når det gjelder arbeid for å snu levekårsutviklingen står kommunen overfor en stor jobb, jf KS rapporten. På tiltakssiden foreslås det derfor at det nedsettes et bredt sammensatt forum som diskuterer levekårsindeksen – årsak og virkning, og hvilke langsiktige tiltak som skal til for å snu den negative utviklingen. I et slikt forum bør næringslivet, forskere, fagfolk, NAV, politikere, fylkeskommunen, organisasjoner og borgere inviteres til å delta. Det bør særlig vektlegges å bedre levekårene for barn og unge. På denne måten kan et bysamfunn snu en negativ utvikling på en planlagt og god måte. Dette er rusforebyggende folkehelsearbeid.

4.2 Narkotikasituasjonen i bykommuner - og i Fredrikstad kommune Politiet og helse - og sosialetaten rapporterer årlig til SIRUS om narkotikasituasjonen i norske kommuner. Hovedtyngden av kommunene oppga at problemsituasjonen rundt narkotika er forholdsvis stabil. I de fleste kommunene er det alkohol som oppgis å være det største problemet for både voksne og ungdom. I 2006 var det 15 % av helse - og sosial - etatene som oppga en økning i kokainbruk, og 30 – 40 % som oppga en økning i bruk av cannabis og amfetamin. Antall sprøytemisbrukere i forhold til innbyggertallet var over tre ganger høyere i kommuner med over 40 000 innbyggere enn i kommuner under 5 000 innbyggere. Den typiske cannabis - amfetamin - og kokainbruker var i aldersgruppen 18 – 40 år. Den typiske bruker av opiater var 26 – 40 år. Den typiske bruker av løsemidler eller andre sniffestoffer var ungdom i alderen 15 – 17 år jf. SIRUS rapport 2007. Barnevernet, Utekontakten, Politiet, Sosiale Fellestjenester og Sosialtjenesten i Fredrikstad har ikke spesifikt tallfestet antall brukere av narkotiske stoffer blant sine tjenestemottakere. Ut fra erfaringsbasert kunnskap rapporteres det om et stabilt, markant forbruk av cannabis som et klart rusmiddel nr. 2, etter alkohol. Det rapporteres ikke om noen nedgang i forbruk, slik det rapporters om for landet for øvrig. På lik linje med landsforskningen rapporteres det om en økende aksept av forbruk, særlig blant yngre befolkningsgrupper. Bruk av cannabis er et allment fenomen og ikke spesielt knyttet til særskilte sub - grupper i befolkningen. Det er derfor all grunn til å se nærmere på cannabisforbruket i befolkningen og iverksette særskilte tiltak, jf Delplan 2, Behandling og rehabilitering - ”Hasjavvenningskurs”. Barnevernet anslår at 60 – 70 % av ungdommene i Barnevernets atferdsgruppe har et rusproblem i større eller mindre grad. Rusmidlene som anvendes er alkohol, hasj, piller, amfetamin, kokain og anabole steroider. Alderen er fra 12 til 18 år. Det er stor mulighet for at det er ungdom som eksperimenterer med rusmidler uten Barnevernets kjennskap. Det er erfaringsmessig kjent at ungdom underkjenner sitt rusbruk, eller ikke tør innrømme dette overfor voksne, og kanskje spesielt overfor barneverntjenesten.

http://www.fhi.no/artikler?id=5889

21

4.3 Kartlegging av rusavhengighet i Fredrikstad kommune Registrering av antall rusavhengige er til dels mangelfull i kommunen. Registreringen gjøres manuelt, og det er de mest kjente brukere av tjenestene som registreres. Samtidig med underrapporteringen kan dobbelregistreringer forekomme. Noen av Fredrikstads innbyggere har rusproblemer uten at disse er brukere av kommunale sosiale tjenester. Statistikkføring av rusrelatert problematikk generelt og spesielt er så langt ikke god nok i KOSTRA eller i andre kommunale registre, og bør derfor være et satsningsområde for kommunen. Det er videre avgjørende at NAV registrerer omfanget av rusproblematikk blant arbeidssøkende. For å fange opp problematikken er det viktig at NAV har ruskompetanse i front i mottaket. Totalt har Fredrikstad 2028 sosialhjelpsmottakere og gjennomsnittlig mottakstid er relativ lang, 5.4 måneder. Sosialhjelpmottakere har blitt færre, men de som er igjen i tjenesten viser seg å ha betydelige sosiale problemer, deriblant rusproblematikk. SSB anslår som et forsiktig estimat at 40 % av de som har mottatt sosialhjelp over tid har et rusproblem. Sammenlignbar kommune i Kostra, Drammen kommune, har 60 145 innbyggere. Drammen har registrert 700 brukere med rusproblemer i 2007 dvs. 1.17 % av befolkningen. Halvparten av de registrerte rusavhengige er aktive brukere av rustjenesten til enhver tid. Samlet sett er det derfor realistisk å anta at Fredrikstad har mellom 800 og 1000 rusavhengige i kommunen med behov for kommunale helse - og sosiale tjenester og ca 400 er aktive brukere av rustjenesten til enhver tid. Registrerte brukere med rusproblematikk 2007 Kilde: årsrapporter 2007 og virksomhetsplaner 2008

Virksomhet Registrert rusavhengighet Andre kjennetegn

Sosialtjenesten Distrikt 364 med rusavhengighet Trolig underregistrering

Sosialtjenesten Distrikt 131 hadde vedtak om institusjonsbehandling i HF

Ventelisteproblem i spesialisthelsetjenesten - 6 /12mnd.

Sosialtjenesten Distrikt 54 i private institusjonsplasser (7 flere enn i 2006)

Kostnad 2.5 millioner (0. 3 millioner i økt forbruk)

Sosiale Fellestjenester *LAR Legemiddelassistert rehabilitering *Ettervernet LAR *Ettervern medikamentfri

65 i LAR - tiltak (16 kvinner / 49 menn)22 nye i 2007 ---------------------------------------- 20 plasser i Ettervernet LAR 25 plasser Ettervern med. fri

Til vurdering 24 nye klienter – hvorav 20 anbefalte søknader --------------------------------------- Varierende antall klienter

Sosiale Fellestjenester 10 vurderte tvangssaker 1 vedtak, Fylkesnemnda 2007

Sosiale Fellestjenester 60 brukere i miljøarbeider – tjenesten, rus–og/eller psykiske problem

8 brukere i LAR. Antar ca 80 med mulig dualproblematikk

Psykiatritjenesten - PH 46 brukere dualproblematikk 210 brukere totalt 2007

Omsorgsetaten Boveiledertjenester

5 brukere trippeldiagnoser - økende rusproblematikk

Psykisk utv.h. rus og psykiatri Nye diagnoser/ brukergrupper

Barnevern/atferdsgruppa 55 – 60 ungdommer Atferdsvansker, kriminalitet, rusproblemer

For nærmere redegjørelse for ovennevnte rustiltak vises det til Delplan 1 – 3.

4.4 Bostedsløshet – rusavhengiges behov for tilrettelegging av bolig FAFOs forskning avdekket 6200 bostedløse i Norge i 1996. Over 60 % av disse var rus - avhengige, og mer enn 20 % hadde psykiske problemer. Som følge av den statlige boligsosiale reformen: ”På vei til egen bolig” er bostedsløshet et kommunalt satsnings - område via statlige tilskudd. Det har bidratt til flere boliger og en holdningsendring til at rusavhengige har rett til bolig og tjenester. Situasjonen for bostedsløse rusmisbrukere har

22

bedret seg, men langt fra alle får tilbud. Avinstitusjonaliseringen i helsesektoren gjør at flere mennesker med bistandsbehov bosettes i egne boliger i kommunene. Nasjonal forskning viser at kommunene har lite fokus på strukturelle samordninger med Helseforetaket og Kriminalomsorgen om rutiner, avtaler og samarbeid om ”sårbare overganger”.

4.4.1 Rettsikkerhet i boligtiltak og brukerevaluering Brukerevalueringer viser at særlig de ambulante tjenestene ved bistand i bolig vurderes svært positivt som en mer fleksibel, tilpasset og tilgjengelig tjeneste. Casestudier viser at stasjonære tjenester ofte blir mer ressurskrevende og gir lite rom for fleksibilitet. Kombinasjon av bolig og tjenester har ført til økt bostabilitet for brukere og ført til mindre bruk av midlertidige botilbud. Brukerundersøkelser viser at brukerne i stor grad er fornøyde med de tjenester de får. Suksesskriterier for at brukerne er fornøyde handler om fleksibilitet, individualitet, tilpasning, helhetlige tjenester og faste tjenesteytere. Tjenestene til brukerne er sektorovergripende – de trenger mye hjelp, over lang tid, fra flere samtidig. Brukernes nøkkelkriterier for suksesser er: Hjelp når de trenger det, faste personer å forholde seg til og en koordinator med ansvar for å samordne alle tjenester brukerne har behov for. FAFOs forskning viser at kun 50 % av kommunene gir vedtak om boligtjenester etter Lov om sosiale tjenester. Dette fører til at brukerne fratas klagerett. Det er videre betenkelig at tiltak via statlige tilskudd er sårbare for kutt og nedleggelser i de kommunale budsjettrundene. Kun litt over 50 % av boligsosiale tiltak blir direkte overført uten endringer etter at statens tilskudd opphørte. Utfordringen synes å være politisk forankring og vilje til økonomisk prioritering. Kun en liten andel av brukerne har IP. Det bør derfor vurderes om IP er godt nok utviklet som metode i relasjon til rusavhengighet – og hvordan den skal bli funksjonell i praksis. Det viser seg ofte vanskelig for rusavhengige å komme videre når de hele tiden blir eksponert for rus. Boligområder med høy konsentrasjon av sosiale problemer oppleves som vanskelige for brukere med barn. Mange hadde bolig i områder med høy konsentrasjon av sosiale problemer og var misfornøyde med boligtilbudet pga. dårlige boforhold, standard og beliggenhet. jf. FAMI/FAFO rapport 2007:38, ”Ikke bare, bare å bo” - sluttevaluering.

4.4.2 Bolig til mennesker med rusavhengighet med behov for bistand i hjemmet Det er utarbeidet en Boligsosial Handlingsplan for Fredrikstad kommune. Planen legges til grunn for arbeidet med bostedsløse. Det er også vedtatt en investeringsplan: ”Utbygging og kjøp av boliger til vanskeligstilte” i kommunen, som årlig innebærer investeringer på 35 – 40 millioner og bygging av 35 – 40 nye boliger hvert år i planperioden 2005 – 2009. Det er nedsatt en boligstrategigruppe for å belyse hvilke boliger sosialtjenesten har behov for, og hvilke brukergrupper som opplever størst boligmangel.

Boligtiltak Antall plasser

Ilaveien 30 plasser Rommeveien 8 plasser Leiegata 8 plasser Kirkeveien 8 plasser Trollhettaveien 3 plasser Eplestien / Løkkeberg 15 plasser

Depositum private leieavtaler 294 garantier

Depositum som sosiallån 28 lån

Midlertidig bolig* annet * Botilbudet til bostedsløse rusavhengige er ikke optimalt og er kostbare botilbud for kommunen.

23

Midlertidig bolig 2007 - Sosialtjenesten Distrikt

Antall Kostnad Varighet Husstander med barn

86 husstander 2,3 millioner *Under 3 mnd – 80 personer *4 til 6mnd – 10 personer *Mer enn 6 mnd – 5 personer

5 av oppholdene var hus - stander med barn under 18 år

Det er nødvendig å presisere kommunens plikt til å bistå med bolig og tjenester for bruker - gruppen og å sikre brukernes rettsikkerhet ved vedtak om tildeling av bolig og tjenester. Styrkingen av boligsosialt arbeid må videreføres, ikke minst i forhold til hvilke ressurser som trengs for at brukere skal beholde bolig og oppøve boevne. Det er nødvendig med sterkere fokus på forebygging av bostedsløshet via avtaler, rutiner og gode overføringer for å fange opp risikogrupper. For å sikre statlig finansierte tiltak kommunal levetid er det nødvendig med sterk involvering av administrativ og politisk ledelse jf anbefalinger fra FAFO og FAMI.

Tiltak - hva skjer` a? Det boligsosiale arbeidet i kommunen videreføres i henhold til plan. Bruk av midlertidig bolig skal reduseres ved nytt boligsosialt tiltak som iverksettes 2008 via statlige midler. Det er avgjørende at Miljøarbeidertjenesten videreføres og styrkes. I den nye rus og psykiatri - tjenesten vil arbeidet med å gi bistand i hjemmet bli bedre effektivisert og samkjørt med andre tjenester i hjemmet. Det er inngått avtale med Kriminalomsorgen Øst om samarbeid om bostedsløse innsatte, og det iverksettes nytt koordineringstiltak i 2008. Det er iverksatt tiltak for å bedre sårbare overganger for ungdom i barnevernet til andre kommunale tjenester etter fylte 18 år. Nærmere redegjørelse for tiltak i Delplan 2–3.

4.5 Feltpleien – redusering av sosial ulikhet i helse for rusavhengige Feltpleien er et gratis, lavterskel helsetilbud for rusmiddelavhengige over 18 år, organisert som et prosjekt siden 2003 i Forebyggende Kurative Helsetjenester. Tjenesten er åpen alle hverdager. Målet er å nå personer med omfattende rusmiddelmisbruk med helsehjelp og råd og veiledning for å bedre helsetilstanden, øke egenomsorgsevne, forhindre overdoser og drifte smittevernarbeid. Videre å samarbeide på tvers av fagområder, organisatoriske grenser og helsenivåer om tiltak for den enkelte. Rusmidler som brukerne benytter er: heroin, amfetamin, hasj, benzodiazepiner, alkohol og blandingsmisbruk. Kommuneoverlege 1 er knyttet til prosjektet som medisinsk ansvarlig og rådgiver på system - og pasientnivå. Feltpleien har 1, 75 årsverk i midlertidig ansettelse frem til juni 2008. Dagens bemanning anses å være for lav og bør minimum bestå av to hele stillinger. Tjenesten er av en slik karakter at det alltid bør være to på jobb. Behovet for tjenesten er stor, og tiltaket bør på sikt utvides til å bli en mer omfattende helsetjeneste for særlig utsatte brukere. Det bør vurderes å utvikle et gatenært helseteam bestående av lege, sykepleier, sosionom og psykolog.

Feltpleiens arbeid 2007 Kilde: Feltpleiens årsrapport 2007

Antall brukere Helsehjelp Råd-veiledning Materiell og ustyr

40 besøk pr dag 247 sårstell 660 samtaler 8000 sprøyter pr mnd. 70% brukte retur

Gjennomsnittalder for brukere er 36 år, ca 83 % er menn og 17 % kvinner. I den senere tid har det vært et betydelig innslag av unge brukere. I en periode var 10 % av brukerne under 25 år. Det rapporteres om at disse unge, i det tyngre rusmiljøet, har en rask avviksspiral. En delrapport fra SINTEF Helse viser at lavterskeltiltakene når målgruppen; mennesker med store helseproblemer og spesielt omfattende rusmiddelmisbruk. Ifølge delrapporten er brukernes erfaringer med tiltakene gjennomgående gode. ”Åpen dør”, gatenærhet, lett tilgjengelig helsehjelp, fleksibilitet og imøtekommenhet fra ansatte trekkes fram som særlig

24

betydningsfullt. Hovedfunn viser at tiltakene fyller i hovedsak sin rolle som koordinerende ledd og inngangsport til det ordinære hjelpeapparatet for brukerne, jf www.shdi.no. De mest utbredte helseplager blant Feltpleiens brukere i Fredrikstad er:

Skader på blodårer, infiserte byller (abscesser) og sår pga langvarig injisering

80 % av brukerne har hepatitt C. Det vaksineres mot hepatitt A og B

Kroniske luftveislidelser – astma /bronkitt

Lungebetennelse og Lymfebetennelse 100% av brukerne har tannhelseproblemer: tannverk, pyrea, tannbyller, mangler tenner

Dype venetromboser (blodpropp)

Angst, depresjoner, tyngre psykiske lidelser

Underlivsproblemer, seksuelt overførbare sykdommer

Underernæring og feilernæring

Hodesmerter, muskel - og skjellettsmerter

Skader etter vold, fall og ulykker. Brannskader: sovnet i tung rus ved varmeovner ol

Feltpleien er en direkte årsak til nedgangen i antall overdosedødsfall og økt livskvalitet for en særskilt, marginaliserte brukergruppen. Feltpleien er med dette et direkte tiltak som virker for å redusere sosial ulikhet i helse. Tiltakene synliggjør også utfordringer, spesielt i forhold til samarbeid med fastlegene, psykisk helsevern og spesialisthelsetjenesten. Et annet funn er at om lag en av tre brukere er LAR - pasienter. Videre evaluering vil vise om dette reflekterer mangelfullt rehabiliteringstilbud til LAR - pasienter. ØKS vil tilby fire kommuner i Østfold et kostnadsfritt interkommunalt evalueringsopplegg av LARtiltak høsten 2008, kommunene som får tilbudet er Fredrikstad, Halden, Moss og Sarpsborg.

Pionerer i Feltpleien Returbokser ”pucker” Feltpleien ved Varmestua - Blå Kors

Tiltak - hva skjer` a? Hovedutfordringen for Feltpleien og Fredrikstad kommune er å sikre tjenesten som en varig, ordinær lavterskel helsetjeneste uavhengig av statlige midler og prosjektorganisering. Feltpleiens lokaler er mangelfulle, og tjenesten anbefales flyttet til at annet, bedre og mer egnet sentrumsnært lokale. Tjenesten anses underbemannet. Av sikkerhetsgrunner bør det ikke være mindre enn 2 personer på jobb til enhver tid. Det anbefales å styrke Feltpleien med 3 årsverk i faste stillinger, jf Delplan 3.

4.6 Legevakten Legevakten er en viktig kilde for kunnskap om forekomsten av rusrelatert vold og skader i Fredrikstad. Skadeomfanget er sesongpreget og relatert til graden av uteliv og alkohol - konsum. Julebordsesong og sommerferietiden er som regel overrepresentert i årsstatistikker. I helgene er ungdom i 20årene overrepresentert. I julebordsesongen 40 – 50 åringer. Hovedskader er fall, kutt og slagskader etter slåsskamper. Legevakten melder også om problemer relatert til eldre rusavhengige. Dette er fysisk / psykisk forkomne personer, ofte uten fast bolig. For denne mindre gruppen er det mangel på omsorgstiltak, koordinering av informasjon/journaler og avklaring av ansvar. Nødvendig tiltak vil være oppretting av IP og en koordinator som koordinerer tiltak og informasjon mellom tjenestene. Dette arbeidet bør organiseres i ny kommunal rus – og psykiatritjeneste, jf. prosjekt 2008.

http://www.shdi.no/

25

Fredrikstad Legevakt - Rusrelatert vold og skader 2007 Kilde: Legevaktens statistikker

JAN FEB MAR APR MAI JUNI JULI AUG SEP OKT NOV DES

8 9 16 19 18 18 13 6 20 13 13 27

Totalt antall tilfeller 2007 = 180 voldsskadede, hvorav 37 kvinner og 143 menn. Desember var rekordmåned for hele perioden. Rekordåret for voldsskader var 2006 med 192 tilfeller. Legevaktens erfaringer med rusrelaterte skader 2007

Hovedmisbruk: Alkohol Hovedmisbruk: Narkotika Helgefylla - allmennheten

Fallskader; kutt, frakturer, sår Mage–og tarmsykdom, oppkast, blødninger, diaré mv Feilernæring KOLS – pusteproblemer Hjerte – karsykd.; brystsmerte Psykiske plager: lite nettverk

Fallskader; kutt, frakturer mv Injeksjoner – ”bomskudd” Magesmerter; forstoppelser, mulige graviditeter Psykiske plager; psykoser angst, suicidale tanker/planer Ubehag ved injiseringer

Kutt i hodet; vold, fall Ankelskader; sko, dans, båt Sykkelvelt–hodetraume, sår Tannskader; vold, fall Hyperventilering / syncope / Angst/ Selvskading ”Slått i veggen”; frakturer

4.7 Nytt Overgrepsmottak i Østfold – lokalisert i Fredrikstad Regjeringen har bestemt at det skal opprettes overgrepsmottak tilknyttet legevakter i alle fylker, og Fredrikstad kommune er vertskommune i Østfold. Dette erstatter ordningen med voldtektsmottak på Sykehuset Østfold. Østfolds interkommunale overgrepsmottak åpnet januar 2008. Her kan den som er blitt utsatt for seksuelle overgrep få hjelp. Spesialopplært personell utfører helseundersøkelse, sporsikring for politiet og hjelper til med å finne riktig oppfølging. Tilbudet er åpent for kvinner og menn over 14 år som har vært utsatt for overgrep. Mottaket er lokalisert på Fredrikstad legevakt og er åpent døgnet rundt. Forventede tilfeller pr år er anslått til ca. 60. Antall henvendelser har vært flere enn antatt så langt. Det oppfordres til å anmelde overgrepene, og gjennomsnittlig anmeldelsesfrekvens er 50 %. Erfaringene fra mottaket viser at de fleste overgrepene er relatert til situasjoner hvor det inntas / er inntatt alkohol eller andre rusmidler. I åtte av elleve tilfeller var alkohol innblandet. Høysesong for denne type overgrep er om sommeren. Mottaket samarbeider blant annet med: Politiet om sporsikring, fastleger, DPS, BUP, familievernkontor, krisesenteret, DIXI – brukerforening og bistandsadvokater. Statistikk etter 3 måneders drift fra oppstart januar til mars 2008

Antall henvendelser Type henvendelser Anmeldelser

11 (lavsesong) Kvinner, 14 – 25 år. Fra fredag – søndag. 8 av 11 (høy andel)

4.8 Politiets arbeid og innsats i rusfeltet Politiet i Fredrikstad er en viktig samarbeidspartner i rus – og kriminalitetsforebyggende arbeid. Politiet har en forebyggingsavdeling U18 og er nå i gang med å utvikle et prosjekt sammen med kommunen, om kontaktperson mellom kommunale instanser og politiet i forebyggende ungdomsarbeid, jf Delplan 1 Forebygging. Politiet er med i samarbeidsforumet SENTRUS og deltar i prosjektet ”Ansvarlig Vertskap”, sammen med kommunen og utelivsbransjen. Politiet har hatt en viktig rolle i arbeidet med å revitalisere de regulatoriske virkemidlene i alkoholloven, jf Delplan 4. Politiet har satset store ressurser på å ha kontroll med og redusere rusrelatert vold i helgene. Fra kl 0130 til 0300 har oppdragene vært av ordensmessig art ved utestedene. Fra stengetid 0300 har ordensforstyrrelser eskalert i omkringliggende gater og veier. Bråk / slagsmål oppstår ofte ved ”matboder” i sentrum. På denne tiden inntreffer også skadeverk på biler og ruteknusing i sentrum. Drosjeholdeplassen er utsatt voldsområde. I kjølvannet av at ”byen

26

tømmes” etter stengetid oppstår et marked for ”pirattaxi”. En oversikt over loggførte rusrelaterte oppdrag helgen 23.11 til 25.11.07, viste 24 enkelthendelser med over 30 personer direkte involvert. Anmeldelser, innbringelser, arrestasjoner, bortvisning, bøtelegging, pålegg og kjøring til legevakten var reaksjonsformene, jf rapport fra politiet. I 2006 ble det registret 21 343 narkotikasaker og 26 264 beslag i Norge. Det høyeste antall saker og beslag på 4 år. Antall beslag av cannabis og kokain var de høyeste noensinne. I følge EUs narkotikabyrå er Norge ett av de tyngste nedslagsområdene for metamfetamin i Europa, målt i beslaglagte mengder og antall beslag. Beslaglagt mengde av amfetamin var rekordstor i 2006 og vil ifølge Kripos bli større i 2007, jf SIRUS rapport 2007. Antall heroin - beslag i 2006, var det laveste på 15 år, og mer enn halvert siden 2001. En sannsynlig forklaring er at stadig flere narkomane får metadon / suboteks. I 1996 utgjorde heroin rundt 205 av det totale antall narkotikabeslag. I 2006 var andelen under 4,8 %, jf Kripos. Rusrelatert kriminalitet - kriminalitetsutvikling (hittil i år) Fredrikstad politistasjon 2007

Instans/statistikkgruppe 2006 2007 Diff Diff %

Østfold – Forbrytelser

14826

15494

668

4,5%

Fredrikstad - Forbrytelser

5076

5005

-71

-1,4%

Narkotika 162,2. ledd 27 23 -4 -14,8%

Narkotika 162,1. ledd 453 477 24 5,3%

Legemiddel 478 537 59 12,3%

Alkohol. skjenkm.m 39 51 12 30,8%

Legemsfornærmelse 228,1.led 242 181 -61 -25,2%

Skadeverk, forbryt 262 247 -15 -5,7%

Skadeverk, forseelse 17 27 10 48,8%

Ro og orden 326 262 -64 19,6%

Urinering 18 24 6 33,3%

Unnlatt å etterkomme pålegg 53 52 -1 -1,9%

Forulempet off. tjenestemann 26 19 -7 -26,9%

Hindret off. tjenestemann 7 4 -3 -42,9%

Skremmende/plagsom atferd 78 103 25 32,1%

Selvdrap 11 10 -1 -9,1%

Overdosedødsfall 1 1 0 0,0%

*Mistenkelige dødsfall 17 23 6 35,3%

Påvirket / beruset 22,1 89 98 9 10,1%

Påvirket med skade 10 14 4 40,0% *Vedr. dødsfall er det flere av dødsfallene under mistenkelige dødsfall som er overdose etter alkohol eller medikamenter, men tallet innholder også dødsfall med naturlig årsak. Kun den øverste raden inneholder tall for hele Østfold. Alle andre rader er tall kun for Fredrikstad, jf Politietatens statistikk

Tiltak - hva skjer` a ? Som følge av ovennevnte problematikk fortsetter Fredrikstad kommune ved OO - seksjonens virksomheter sitt utstrakte samarbeid med politiet generelt og i særskilte samarbeidsfora som SENTRUS og ”Ansvarlig vertskap”. Det er videre lagt til rette for mer bruk av regulatoriske virkemidler i de nye alkoholpolitiske retningslinjene. Å legge til rette for trygge kanaler ut av byen i helgene er god samfunnsplanlegging. Politiet har tatt kontakt med kommunen og Taxinæringen for vurdering av forbedringer vedrørende taxiholdeplasser.

27

4.8.1 Innsatte i fengsel I henhold til statistikk fra Østfold analyse, er kriminaliteten i Østfold høyere enn lands - gjennomsnittet. Betrakter vi andel straffede for forbrytelser i de ulike aldersgruppene blant ungdom, ligger Østfold over landsgjennomsnittet – og da spesielt for aldersgruppen 15 til 20 år, jf Østfold Analyse statistikk, levekårskonferanse 23.01.08. I henhold til informasjon fra Kriminalomsorgen region øst er 50 % av de som blir løslatt fra Oslo - fengslene blitt løslatt til Østfold. Fra juli til november 2007 er det fanget og meldt inn til Kriminalomsorgen fengsels - prosjektet 29 bostedsløse personer fra Kriminalomsorgensenheter i Østfold. Av disse 29 ble 22 løslatt fra Indre Østfold fengsel. Der er gjennomføringstiden i gjennomsnitt 60 dager, og det er ca. 800 løslatelser i året. En tredjedel av alle som ble meldt inn i fengselsprosjektet ble løslatt til Østfoldkommuner – hvilke kommuner er ikke nærmere angitt. Justisminister Knut Storberget har lagt fram en stortingsmelding hvor kriminalomsorgen skal utvikles med hovedvekt på rehabilitering. Det betyr blant annet at fanger med rusproblemer kan sone på behandlingsinstitusjon. Narkotikaprogram med domstolskontroll som har vært testet i Oslo og Bergen, gjøres landsomfattende. Tiltaket betyr at rusavhengige som har begått kriminelle handlinger kan dømmes til behandling. I regjeringens strategi for å bekjempe bostedsløshet ”På vei til egen bolig”, oppfordres det til etablering av samarbeid mellom fengslene og kommunene. KS og Justisdepartementet har forpliktet seg til lokalt samarbeid for bosetting av løslatte. Kriminalomsorgen skal etablere rutiner sammen med kommunene som sikrer best mulig tilrettelegging ved løslatelse. Forskning viser at 60 % av innsatte i Norge har et betydelig rusavhengighetsproblem. Rundt 30 % er bostedsløse, og mange har store gjeldsproblemer, psykiske, somatiske og sosiale problemer, jf FAFO – rapport nr. 429, 2004: www.fafo.no. Type kriminalitet som utøves er særlig vinningsforbrytelser og forbrytelser som kobles opp mot vold og rusavhengighet. FAFOs levekårsundersøkelse blant innsatte viser at: Det er av disse grunnene inngått en samarbeidsavtale og en samhandlingsprosedyre mellom Kriminalomsorgen Region Øst og kommuner i Østfold om bosetting ved løslatelse fra fengsel, jf vedtak i Sosial – og omsorgsutvalget 15.02.08. Avtalen med Fredrikstad ble formelt inngått den 25. mars 2008. Kriminalomsorgen drifter prosjektet ”Fra fengsel til egen bolig i Østfold”. Avtalen inngås fordi det er et viktig tiltak i kriminalitets – og rusforebyggende arbeid i kommunen. Tiltaket er en forutsetning for å lykkes med rehabiliteringen og med dette forhindre ”gjengangere” blant innsatte og kan bidra til å nå effektmålene i handlingsplanen.

Tiltak - hva skjer` a ? Omsorg – og oppvekstseksjonen har i 2008 fått innvilget kr. 450 000 i kompetansetilskudd fra Statens Husbank til tiltaket: ”Fra fengsel til bolig i Fredrikstad”. I dette tiltaket for bosetting og rehabilitering av innsatte inngås det et samarbeid med Husbanken, Halden kommune, Kriminalomsorgen Øst og interesseorganisasjoner. For nærmere om tiltak, se Delplan 2.

3500 fanger soner til enhver tid ved 52 fengsler i Norge

30 % av innsatte har vært barnevernsklienter

30 % har opplevd å ha nær familie fengslet

40 % har maksimum ungdomsskoleutdanning

30 % er arbeidsledige

30 % er bostedsløse

40 % lever under fattigdomsgrensen

50 % har kroniske sykdommer

http://www.fafo.no/

28

4.9 Selvmord i relasjon til rusavhengighet

Rundt 550 personer begår selvmord hvert år i Norge. Antallet har vært stabilt siden 1994. Både aktive rusavhengige og de rusfrie rusavhengige er en overrepresentert gruppe i befolkningen vedrørende antall selvmord og selvmordsforsøk. En seksårs oppfølgingsstudie blant 300 rusmisbrukere (alkohol og narkotika) viser at livstidsforekomsten av selvmord - forsøk var 47 %, signifikant høyere blant kvinner enn menn og signifikant høyere blant stoffavhengige enn alkoholavhengige. Alvorlig depresjon og rusproblemer før 18 år har selvstendig forklaringskraft på selvmordforsøk. Forekomsten av selvmordsforsøk for tidligere rusavhengige var 10%, noe som er 2–3 ganger høyere enn livstidsforekomsten i befolknings- studier. Resultat av forekomsten av selvmordsforsøk i observasjonsperioden på seks år var 19 %, jf forsker Kjell Bakken ved ØKS, ”Clinical Practice and Epidemiology in mental health”. Spesialisthelsetjenesten mottar de med selvmordsforsøk. Det er imidlertid viktig med kommunal oppfølging ved utskrivelse, for forebygging av gjentagelser. Det er behov for gode rutiner for samarbeidet mellom statlige og kommunale tiltak. HF, Sykehuset Østfold har derfor nedsatt en arbeidsgruppe som arbeider med å utvikle behandlingsskjeder for de som er innlagt i medisinsk avdeling etter selvmordforsøk. Ideen er at kommunehelsetjenesten skal varsles når pasienten utskrives. Kommuner i Østfold skal ha en kommunal kontaktperson for de under 18 år og en kommunal kontaktperson for de over 18 år. En slik ordning er etablert i Moss sykehus og omliggende kommuner. Det arbeides for å lage en lignende ordning i nedre Glomma. Kommunens kontaktperson for de under 18 år er virksomhetsleder for Helsevern for barn og unge. Kommunens kontaktperson for de over 18 år er virksomhetsleder for Psykisk Helsearbeid.

4.10 Statlige spesialisthelsetjenester i rusfeltet i Østfold Rusreformen var en viktig sy

fredrikstad kommune...fredrikstad kommune helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan 2008 – 2012...

Documents