Kongstenhallen, Fredrikstad , 3. - 4. november 2010

ÅpningstiderOnsdag 3. november 09.00 - 19.00Torsdag 4. november 09.00 - 14.30

For utstillerliste og mer info: www.tautdanning.no www

GRATISINNGANG!

Norges største utdanningsavis

Annonsebilag fra Trondheim Messeselskap og Østfold fylkeskommune

2

LederHva er din Y-faktor? Dette er et spørsmål vi har stilt ungdom den siste tiden. Hva er din vei til utdanning og yrke? Har du tenkt på det? Du er kanskje inne i det siste året på ungdoms-skolen, noe som i seg selv er spennende. Samtidig kan du oppleve å bli dratt i alle retninger. Vi håper at ved å besøke yrkes- og utdanningsmessen i Kongstenhallen, kan du lettere finne ditt utdanningsspor.

Hva det er som motiverer deg, kan være lurt å ha tenkt ut på forhånd. Det ligger nemlig mye motivasjon i det å trives i en utdanning eller et yrke. Å fokusere på hva som egentlig motiverer deg, kan bidra til at du blir fortrolig med det valget du skal ta.

Når vi snakker om Y-faktor, vil det si veien du kan velge for å finne en utdanning, og etter hvert et yrke som stemmer for deg. Fordelen med Y-faktor, i motsetning til X-factor, Idol og Norske Talenter, er at ingen stemmes ut. Du har nemlig rett på en videregående opplæring, og undersøkelser viser at de som ikke fullfører videregående opplæring har lettere for å falle fra, både i arbeidslivet og i samfunnet ellers.

I jakten på din Y-faktor kan det også være smart å ta en prat med foreldre, foresatte, bekjente, karriereveiledere og yrkesaktive om det valget de har tatt. Det er mye å hente fra andres erfaringer og valg.

Hva skal til for å motiveres til å ta en utdanning, fag- eller svennebrev? Kanskje du vet svaret? Send oss en SMS med kodeord Elev til 2210 med hva som motiverer deg i valg av utdanning og yrke. Da bidrar du samtidig til at vi kan skape gode utdannings- og yrkesmuligheter her i Østfold. Tar du utfordringen?

Jeg håper du finner din Y-faktor!

Ole Haabeth, fylkesordfører i Østfold

Les mer om...

Et annonsebilag fra:

UTDANNINGSMESSERUTDANNINGSAVISNETTPORTAL

Trondheim Messeselskap ASKjøpmannsgaten 8, 7013 TrondheimDaglig leder: Bernt RoarsenStyreleder: Eivind Alstad

tautdanning.noOffisiell messeavis for tautdanning 2010 og Norges største landsdekkende utdanningsavis

Prosjektleder: Ina-Cristine Helljesen, CoxGrafisk: Ilana Landro Pinker, CoxTrykk og distribusjon: Media Trykk

Generell kontaktinformasjon: info@tautdanning.no / 73809750

8 Mange ledige læreplasser

10 Flere bites av USA-basillen

12 Velkommen til tautdanning.no 2010: Messeinf. og utstilleroversikt

14 Morgenfugl har mel i munn

18 Ta rollen som reisefølge

5

5

5

5

5

Skriv ut ditt eget adgangsbevis på en av våre PC-stasjoner når du kommer til messen!

Skriver du i tillegg inn mailadressen din får du nyhetsbrev med generell informasjon om utdanning, og er med i trekningen av � otte premier fra ute.no.

Velkommen til tautdanning.no 2010

Lang kø? Du kan også sende en SMS! Går du på ungdomsskolen? Send: USK <epostadresse> til 1938Går du på videregående? Send: UTD <epostadresse> til 1938Du mottar deretter adgangsbevis på mobilen.SMS-tjenesten er gratis.

1938

Du vil i ettertid motta nyhetsbrev om utdanning på e-post, tekstmeldinger om utdanning og er med i trekningen av � otte premier fra ute.no

Få adgangsbevis til messen!

3Annonsebilag

Som første skole i Østfold har Frederik II videregående skole tilbudt IB-programmet de siste to årene. I vår ble det første kullet uteksaminert, og skolen opplever allerede å motta flere søknader enn det er plasser. – Jeg tror flere og flere ungdommer ser at de får veldig mye igjen for å gå på denne linjen, sier assisterende rektor, Carsten Dyndale.– Særlig hvis de tenker internasjonalt med tanke på videre utdanning og jobb, fortsetter han.

Internasjonalt godkjent diplomElever som ønsker å begynne på IB-linjen følger vanlig undervisning på VG1 studiespesialisering. Andre og tredje klasse utarter seg derimot annerledes. På IB-linjen må du velge fag fra seks kategorier; morsmål,

fremmedspråk, samfunnsfag, natur-fag, matematikk og visuelle kunstfag. Og all undervisning foregår på engelsk. – Fagprogrammet er bygget opp slik at du får en utdanning som er en kom-binasjon av realfag og samfunnsfag. Dette gjør at du tilfredsstiller krav til mange utenlandske universitet, og slipper å ta ekstrafag for å komme inn, forteller Dyndale.– I tillegg er det et anerkjent diplom som de fleste universitet i verden kjenner til, og du slipper å gå igjennom prosessen med å få godkjent og oversatt et norsk vitnemål.

Strengere enn vanlig skoleDyndale presiserer også at IB- programmet på mange måter er tøffere enn andre videregående undervisningslinjer.

– Det er ikke andre opptakskrav enn de som gjelder på inntak ved videregående skoler, men det er viktig at elevene som begynner er motivert og har arbeidsvilje. IB-linjen tilfredsstiller internasjonale krav og er dermed både strengere og mer strukturert, sier han.

Til sammen 1500 skoler i over 120 land underviser i dag IB-programmet. I Norge tilbyr nå nærmere 20 skoler programmet på landsbasis, og tendensene peker i retning av at det snart vil bli enda flere.

Som et alternativ til vanlig allmennfaglig linje på videregående skole står International Baccalaureate Diploma Program (IB). I en global verden ser flere ungdommer fordelen med undervisning på engelsk og internasjonalt godkjente vitnemål, og programmet blir stadig mer populært.

Tekst: Ina-Cristine Helljesen

Starten på en inTErnaSjonaL karrIeresTIge

4

Kunnskap bygger framtida!

Den viktigste delen av nasjonalformuen vår er ikke olje og gass, men mennesker. Det er vår felles kunnskap, kompetanse og arbeidsinnsats som avgjør kvaliteten på det norske samfunnet i framtida.

Det er mange gode grunner til at dere som er unge i dag bør ta utdanning.

For det første: Skole og utdanning lønner seg både for den enkelte og for samfunnet. Utdanning gir kvalifikasjoner som arbeidslivet trenger, og som gjør oss i stand til å utføre viktige oppgaver på best mulig måte.

For det andre: Alt kan ikke måles i kroner og øre. Kunnskap og utdanning har en verdi i seg selv. For å klare oss godt i livet trenger vi både praktisk og teoretisk kunnskap, men også samarbeidsevner, og evne til å påvirke, utvikle og delta i samfunnet. Det siste er norske elever gode til. Internas-jonale undersøkelser viser at dere er godt forberedt på å delta i samfunnet som aktive borgere.

Sist men ikke minst: Velg utdanning fordi du har mulighet til det. I Norge har alle rett til videregående opplæring, vi har gratis høyere utdanning og en studiefinansiering som gjør det mulig for alle å studere.

Vårt mål er at grunnopplæringen skal være et godt grunnlag for videre utdanning, arbeidsliv og deltakelse i samfunnet. Skolen skal være relevant og motiverende, og tenne kunnskapsgnisten hos alle norske barn. Skolen skal sørge for at alle opplever mestring. Norsk skole skal bli enda bedre, derfor trenger vi mange flinke lærere i åra som kommer. På www.hardudetideg.no kan du ta vår uhøytidelige test for å sjekke om du har det som trengs for å bli lærer.

Hvordan skal du velge mellom alle utdanningsmulighetene? I åra som kommer vil vi trenge mange kloke hoder og dyktige hender for å løse utfordringer nasjonalt og globalt: Klimaendringer, velferdsutvikling, teknologisk utvikling, helse og omsorg. Vi kommer særlig til å ha behov for flere med fagbrev. Innenfor helsefag, realfag og teknologi er det mange spennende muligheter. Bruk rådgiverne på skolen, snakk med foreldre og venner, ta kontakt med fagskoler, høyskoler og universiteter, og prøv gjerne verktøy på nett for å teste dine interesser opp mot utdanningsmuligheter. Du kan for eksempel bruke vår nettportal www.utdanning.no og sjekke yrkesmulighetene innen realfag og teknologi på www.velgriktig.no.

Lykke til med valget og veien videre i utdanning og arbeid. Det er dere som er framtida!

Beste hilsen

Tora AaslandForsknings- oghøyere utdanningsminister

Alt kan ikke måles i kroner og øre. Kunnskap og utdanning har en verdi i seg selv.

Kristin HalvorsenKunnskapsminister

5Annonsebilag

ØNSKER DU FORANDRING?

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FOR VOKSNE

Som voksen i Østfold har du mulighet til å ta videregående opplæring. Dette innbærer at du kan skaffe deg enten generell studiekompetanse eller yrkeskompetanse, og gir deg rett til inntil 3 års opplæring.

Det er ingen søknadsfrist til voksenopplæringen, og du kan søke hele året ved å gå inn på www.vigo.no

For mer informasjon gå inn på utdanning.ostfoldfk.no eller kontakt oss på stand under tautdanning 2010 i Kongstenhallen, Fredrikstad.3. november kl. 09.00 – 19.004. november kl. 09.00 – 14.30

Genialt studievalg!

6FE

TETY

PER

.NO

FO

TO T

ON

JE T

HIL

ESEN

. T A

GG

ING

PET

ER L

IND

ELAN

D.

DET ER MYE RART man kan lure på her i verden. Hvor høyt er verdens høyeste fjell? Hvor mange strenger har en indisk sitar? Kan man handle sminke på internett uten visakort? Slike spørsmål kan man spørre hvem som helst om, eller finne ut av med et par tastetrykk.

ANDRE SPØRSMÅL ER IKKE like lette å finne svar på. Hva om du liker en av samme kjønn? Det er kanskje ikke like lett å spørre pappa om det? Det er kanskje ikke like kult å spørre mamma om hva lesbiske kan finne på sammen heller? Bestemor er i alle fall ikke åpen for spørsmål om kjønnssykdommer?

Sykesøsteren på skolen er venninne med tanta di, så hun kan du i hvert fall ikke snakke om oralsex med.

KANSKJE DU BARE har lyst til å snakke om noen du liker veldig godt, men som du ikke kan snakke med noen andre om? Ofte kan det være greit å snakke med noen som faktisk har vært gjennom det, og som kan gi deg svar på litt vanskelige eller uvante spørsmål. Noen som vet hva det handler om. Noen som har lyst å hjelpe andre som er i samme situasjon de selv var i, for ikke så alt for lenge siden. De er anonyme. Du er anonym. Dere kan snakke om hva som helst. Ingenting er pinlig. Det er helt naturlig.

UNGE SKEIVE SVARER PÅ SPØRSMÅL.TA DEN TIDEN DU TRENGER. SI HVA DU VIL.

SØNDAG–FREDAG 18:00–22:00

7Annonsebilag

– Dessuten er det viktig å poengtere at de som oppsøker oss kommer frivillig. Flere har fått høre om tilbudet gjennom andre, funnet oss på net-tet eller fått tips fra NAV. Felles for dem er at de kommer frivillig, og at de er motivert for å finne ut av hva de ønsker å gjøre videre, sier veileder May-Britt Bergset.

Sammen med tre andre veiledere er det Anne-Lene og May-Britt som skal veilede og motivere østfoldinger på veien mot utdanning og yrke. – Vi har svært ulik bakgrunn, noe som gjør det enklere å samarbeide og ikke minst dele råd og erfaringer med de andre, skyter Anne-Lene inn. Senteret, som ligger i Sarpsborg,

er godt besøkt. I tillegg til å være et karrieresenter, skal det også fungere som et ressurssenter. – Det finnes 7400 yrker å velge mellom, og mange sliter med å finne frem. Kundene trenger i stor grad karriereveiledning og ikke minst det å bli kjent med seg selv. De må finne ut av interessene sine og hva de liker,

og så snevrer vi det gjerne ned til 10 yrker som de oppsøker videre. Vi spør alltid om kunden har noen tanker om det gode valget, sier May-Britt.– Ofte står kundene ved et veiskille og trenger noen å snakke med. Derfor spør vi dem også om hvorfor de ønsker å komme hit. Vi blir nok veldig ydmyke av å jobbe med mennesker på denne måten, og vi har kunder på alt fra 19 til 60 år. Det viktigste for oss er å formidle at de ikke er alene, og at de vil få nødvendig veiledning for å komme seg videre, avslutter Anne-Lene.

29-åringen har den siste tiden vært en hyppig kunde på Karrieresenter Østfold, og har akkurat avsluttet sin siste veiledningstime med veilederen sin. Nå venter markedsføring av cven og jobbsøknader, for å komme et skritt nærmere drømmejobben.– Ved å oppsøke senteret, gjennom samtaler og kartlegging har vi kommet frem til, noe som jeg egentlig har visst hele tiden, at jeg ønsker å jobbe som miljøarbeider, gjerne innenfor en institusjon. Og for å være helt ærlig, var det ikke så vanskelig å ta telefonen for å avtale en time. Jeg var utrolig motivert - tiden var inne for forandring, sier Ole Kristian.I følge veileder May-Britt var Ole

Kristian klar for å gjøre forandrin-gene, og ved hjelp av de riktige verktøyene var det enklere å rette fokus på hva han egentlig ville. Den tidligere jernbinderen brukte egne erfaringer som trener i kampsport og dørvakt til å snevre inn hvilket type arbeid han ønsket.

– Jeg må ha fokus her og nå og da hjelp-er det at jeg også har noen hjemme som støtter meg i det valget jeg har tatt. Jeg er utrolig fornøyd med den oppfølgingen jeg har fått, og har fortalt flere andre om tilbudet, sier Ole Kristian.– Nå skal jeg markedsføre meg selv, oppsøke potensielle arbeidsgivere

og stå på, slik at jeg kommer meg ut i jobb. Jeg tar alt, så lenge jeg får et bein innenfor. Og ikke minst har jeg fått den tryggheten jeg trenger for å

velge det som er riktig for meg. Jeg ble tatt på alvor fra første stund da jeg oppsøkte Karrieresenteret, legger Ole Kristian til.

FAKTA

Karrieresenter Østfold tilbyr gratis veileding i spørsmål om yrkes- og utdanningsvalg. Samtaler, råd og tips til CV, jobbsøknad, etterutdanning, yrker og finansieringsordninger. Tilbudet gjelder deg over 19 år. Senteret er et samarbeid mellom Østfold fylkeskommune, NAV og Sarpsborg kommune.

Karrieresenter Østfold, Kirkegata 69, SarpsborgTelefon: 800 200 50 - Kontortid: man-fre. 09.00-15.00 - Torsdag 09.00-18.00

www.karrieresenterostfold.no

- Gjennom samtalene mine med May-Britt har jeg funnet ut hva jeg skal gjøre videre. Vi har brukt mye tid på hvilke interesser jeg har, og hva jeg virkelig brenner for. Etter ryggproblemer og mangel på motivasjon, måtte jeg tenke nytt for å komme meg videre, sier Ole Kristian Berndt.

Tekst: Anne-Cathrine Sandø

Fokus her og nå

– Tilbudet gjelder for alle fra 19 år og oppover, og omfatter både de med høgskole- og universitets-utdannelse til de som er arbeidsledige eller må omskoleres. Det gjør det kanskje enklere å oppsøke tilbudet, at det er åpent for alle, sier leder for Karrieresenter Østfold, Anne-Lene Andresen.

- Det gode valget

8

Etter første året på Vg1 kan elevene ved Borg videregående skole velge kjemiprosess som en av veiene videre på Vg2. I dag er det 15 stykker som har valgt dette. – Trenden er at bedriftene ønsker flere lærlinger enn vi klarer å eksaminere ut. Vi jobber nå hardt for å øke interessen rundt linjen, sier Skaar-Sommer og fortsetter: – Vi har kjempegod kontakt med industrien og vi legger ned mye arbeid gjennom å være synlige på ungdomsskole-besøk, messer og slike ting.

Trygt og godt – Er dette et særlig krevende fag siden så få velger det? – Nei, men vi tror mange ikke vet hvor mange spennende muligheter faget gir. Det er en ypperlig mulighet til å få seg en lærlingkontrakt hos store, trygge bedrifter med god lønn og muligheter for etterutdanning. Behovet for lærlinger i Østfold er så stort at ingen trenger å flytte langt unna for å bli lærling, sier hun. En av bedriftene som tar imot lærlinger fra Borg videregående skole er Borregaard. Her bekrefter man at det finnes langt større rom for å ta imot de unge. – Vi får rundt 60 prosent av våre lærlinger fra kjemiske prosessfag, men vi kunne tatt inn dobbelt så mange hvert eneste år. I år tar vi inn åtte stykker fra denne linjen, sier assisterende personaldirektør, Helge Bjørneby.

Skryter av samarbeidet Han forteller at erfaringene bedriften har med lærlinger fra Borg er gode. – Vi er veldig godt fornøyde med samarbeidet og vi har hatt kontakt i flere tiår. Det er også mange av dem som har kommet til oss som har fått fast jobb i etterkant og dermed blir værende hos Borregaard, sier han. Bjørneby håper flere unge skal velge kjemiske prosessfag i framtiden. – Prosessindustrien tilbyr unike, høyteknologiske og spennende jobber med datatstyrte prosesser i gode omgivelser, sier han. I år har Borg videregående skole også opprettet en egen klasse for tekniske og allmenne fag (TAF) rettet mot kjemiprosessfag. Den har kommet i stand etter at bedriftene selv tok kontakt med fylket som skoleeier og med skolen. Det nye kurset går over fire år og elevene kommer ut med både studiekompetanse og fagbrev. – Med en slik utdannelse er veien videre til for eksempel en ingeniørutdanning kortere når man får studiekompetanse i tillegg til fagbrevet. Her hadde vi en god del søkere, men vi regner med at det stiger når flere får greie på det nye tilbudet, sier utdanningsleder Anne Skaar-Sommer.

Mange ledige læreplasserKjemiprosessindustrien

har mange ledige lærlingplasser.

– Her går ungdommene glipp av en sikker og

trygg jobb med god lønn. Bedriftene skriker

etter flere lærlinger, sier utdanningsleder Anne

Skaar-Sommer.

Tekst: Marius Solberg AnfinsenFoto: Trond Pentz Pedersen

9Annonsebilag

Rektor Østbyes gate 2, 1604 Fredrikstad Telefon: 69 34 38 00, eller mail: rektor.fredrikstad@noroff.no

Noroff Videregående Skole i Fredrikstadtilbyr et kreativt, spennende og

sosialt studie med generell studiekompoetanse etter 3 år!

Du får disponere din egen bærbar PC med full

Adobe pakke (CS4) og vårt moderne medieutstyr!

Søknadsfrist 1. mars 2011

Du kan enkelt søke plass på www.mediegymnaset.no,

eller ta kontakt med oss på telefon/mail!Du finner oss sentralt i Fredrikstad,

ved jernbanestasjonen.

Vil du prøve et spennende studie innen medier & kommunikasjon?

Videregående skole

Med Student- og Ungdomskortet reiser du så mye du vil i 30 dager for kr 325,-

God og lur tur!

10

I en hverdag omgitt av amerikanske studenter og ekte highschool-spirit er Joakim Moen (16) og Katrine Øvre Berntsen (17) på utvekslingsår i USA. Siden midten av august har Joakim bodd i Oregon nordvest i USA, mens Katrines hjem er i mer sørlige trakter i Arkansas. Langt borte er brunost, grovbrød og norske strikkegensere. Her er det cowboyhatter, pickup-trucks og amerikanske fotballer som gjelder. At begge har havnet i små byer ser ikke ut til å sette en bremser for oppholdet. Tvert i mot. – Det er her du finner den ekte amerikanske kulturen, sier Joakim som bor i Heppner – en by med bare 1300 innbyggere i nordøstlige Oregon, og Katrine sier seg helt enig.– Det er utrolig morsomt å studere her, og faktisk leve midt oppi det jeg har sett på TV og i filmer i hele oppveksten, legger han til.

På toppen av listenJoakim og Katrine er bare to av nærmere 2000 norske highschool-studenter som for tiden er på utvekslingsår. I følge tall fra Låne-kassen har antallet norske studenter som drar på utveksling firedoblet seg fra 1999 til 2010. Mens kun 331 studenter valgte å reise ut i skoleåret 1999/2000, la hele 1729 studenter på vei i fjor. Land som Storbritannia, Spania og Brasil er med på listen, men USA ligger klart i toppen. Hele 60 prosent av studentene som dro ut i skoleåret 2009/2010 valgte USA som sitt vertsland. – Muligheten til å dra et år på amerikansk highschool er en sjanse du bare får en gang i livet så det gjelder å gripe den mens du kan, svarer Katrine når hun blir spurt om hvorfor hun nettopp valgte USA, og Joakim er enig. – I tillegg vil jeg bli flytende i engelsk, og jeg merker allerede stor fremgang, legger han til. Med 8 172 utvekslingselever er Tyskland det landet med størst utvekslings-representasjon i USA. Norge kommer på en 6. plass med 925 elever bak Brasil, Kina, Sør Korea og Thailand. Men i forhold til innbygger-tall inntar Norge en klar førsteplass på seierspallen – en plass vi har inntatt for fjerde året på rad.

Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder å sende ungdommer på utvekslingsår til USA. Gjen-nom de siste ti årene har antall studenter som reiser mer enn firedoblet seg. Og trenden ser ikke ut til å snu.

Tekst: Ina-Cristine Helljesen

FLERE BITES AV

USa-BaSiLLEn

Egen håndbokSå populært er utveksling blitt blant norske ungdommer at en egen håndbok nå har funnet sin plass i bokmarkedet. Under tittelen «Utvekslingselev – et skoleår i utlandet» gir boken en rekke generelle og praktiske råd og tips knyttet til et utvekslingsår. Den har også en egen del for utvekslingselever som reiser til USA. – Det falt seg naturlig å legge ekstra fokus på USA ettersom flesteparten velger å reise dit, forteller forfatter, Olav Schewe (22) som selv har vært utvekslingselev i både USA og Tysk-land da han gikk på videregående. Det var under oppholdet i USA at Schewe først fikk ideen om å skrive en bok.– Du får mye god informasjon fra organisasjonene du reiser gjennom, men jeg savnet informasjon fra

utvekslingselev til utvekslingselev, forklarer Schewe.Boken er skrevet for å veilede utvekslingselever både før og un-der oppholdet met et mål om å gjøre utvekslingsåret til ett av de beste i elevenes liv. Forberedelser, verts-familie, skolen og hjemlengsel er sentrale tema i boken som kom ut i august i år.

Sport som sentral brikkeEtter tre måneder har livene til de to ungdommene begynte å finne sin form. I hver sin del av landet stiller begge to seg utenfor huset tidlig om morgenen og og venter på at den gule skolebussen vi alltid har sett på TV skal komme rullende gjennom gaten og plukke dem opp. Foran dem ligger en lang skoledag, og når den er over venter flere timer med trening. – Jeg kan love at å spille fotball i en

småby er hardt, sier Joakim.Som elev ved Heppner Higschool har Joakim nemlig vervet seg til skolens American football-lag, noe en ikke kan ta lett på. Laget hans er nemlig rangert som et av de beste i Oregon State. – I Heppner tar de nemlig sport så seriøst at vi bare har fire-dagers skoleuke fordi fredagen er satt av til å spille kamper, forteller han.For Katrine er tilskuerrollen på fotball- kampene til hennes skole, Harrison Highschool, hver fredag kveld et av de store høydepunktene. Når vi snakker med henne står hun på tampen til kveldens store Homecoming kamp. Ettersom kveldens tema, er Black Out Night, er hun helt svartkledd i anledningen.– De er utrolig gøy med temapåkled-ning og bruke litt tid på å gjøre seg klar, uttrykker hun.

Joakim og medelevene på Heppner Highschool cruiser ned gatene i Heppner med blåseinstrumenter på en støyparade i byen.

11Annonsebilag

Olav Schewes topp tre utvekslings-tips:

1. Vær åpen for nye ting

2. Ha realistiske forventninger

3. Vær interessert i menneskene rundt deg.

Vær aktiv og ta selv initiativ, ikke vent til folk kommer til deg.

– Tidligere i år har jeg blant annet vært med på tiedye og glowstick. Da var det selvfargete klær og lys- staver som stod på agendaen, sier hun videre.

Selvstendighet og venner for livetMen midt oppi iveren og alle de gøye opplevelsene, finnes det av og til tunge stunder. Verken Katrine eller Joakim har bodd borte fra familien før, og for øyeblikket er det flere tusen mil som skiller dem fra alle kjente og kjære hjemme.– Det er en litt spesiell følelse å sitte på skolen om ettermiddagen og ten-ke på at alle vennene og familien din er hjemme og sover, og lever livene uten deg, sier Joakim.Som regel har han så mye å henge fingrene i at han ikke har tid til å lengte hjem, men priser seg lykkelig for moderne kommunikasjon når lengselen inntreffer.

– Heldigvis har vi Skype og Face-book, og det gjør ting veldig enkelt. I tillegg føles ikke folk så langt borte når jeg kan se dem på kamera. Katrine deler Joakims tanker, og legger samtidig til at et år som ut-vekslingsstudent er med å gjøre henne mer selvstendig og ansvars-full.– Det var litt rart for meg å begynne å ta mange avgjørelser uten å spørre mamma hva hun synes men man blir fort vant til det, og for å være helt ærlig liker jeg følelsen av å være mer selvstendig, forklarer hun. Selv om de to studentene bare har vært borte fra Norge i noen måneder, har de allerede stiftet vennskap for livet, og er overbevist om at de skal tilbake på besøk. Ved en senere anledning er heller ikke studier en fremmed tanke.

Olav ScheweJoakim Moen

Joakim og medelevene på Heppner Highschool cruiser ned gatene i Heppner med blåseinstrumenter på en støyparade i byen.

Katrine Øvre Berntsen med skolens Homecoming Queen på Black Out Night.

12

Tautdanning.no 2010Fredrikstad 3. - 4. novemberKongstenhallen

313 309 307 305 303

314 312 310 308 306

304

302

301

202

108

206 204

203 201

106 104 102

107

105 103

101

115

111 109

311

113

110

210

316324

112

318320322326328

119

208

315

205

IdrettsfagMedier og Kommunikasjon Glemmen/Mysen Østfold Fylkeskommune

ØstfoldFylkeskommune

KonkurranseMaler

Elektrofag Østfold

studiespesialisering

Service ogSamferdsel

Resturant-og Matfag

Ambulanse Kalsnes Videregående skole,Naturbruk

Helse- og sosialfag Bygg- og anleggsteknikk

Design og Håndverk

Teknikk og industriell produksjon

Teknikk og industriell produksjon Teknikk og industriell produksjon

MusikkDans

Drama

KonkurranseFrisør

KonkurranseBilfag

KonkurranseHelsefag

Scene

Sciens Senteret

Voksenopplæring

TAF

Nye læreplasser

SteinerskolensVideregående

i Moss

Tomb vgs oglandbruksstudier

Wang Toppidrett

Fylkesma-nnen i

Vest Agder(FIVAI)

Adam og Eva skolen

SkagerakInternational

school

Rudolf steinerskolen

Fovea Røde Kors

Universitetfor miljø- ogbiovitenskap

Noroff MediagymnasFredrikstad

Høgskolen i Østfold Utdanning i Forsvaret

LO Østfold Fengses-skolen

StrômstadGymnasium

Gjennestad vgs

Messekontor

Utstiller-kafe

STS Education

312 Adam og Eva skolen

303 Fengselsskolen

316 Fovea skolefoto

202 Fylkesmannen i Vest-Agder ( FIVAI)

301 Gjennestad vgs

313 Høgskolen i Østfold

305 Lo Østfold Tlf. 69139170 - ostfold@lo.no www.lo.no/ostfold

306 Noroff Mediegymnas Fredrikstad

314 Rudolf steinerhøyskolen

308 Røde Kors

318 Skagerak International school

310 Steinerskolens vgs. i Moss Tlf. 69278580 - moss@steinerskolen.no www.moss.steinerskolen.no

307 Sts Education

302 Strömstad gymnasium

320 Tomb vgs og landbruksstudier Tlf. 69283000- post@tomb.no www.tomb.no

311 Universitet for miljø- og biovitenskap

309 Utdanning i forsvaret

304 Wang toppidrett Tlf. 69241261- pw@moss.wang.no www.wang.no

Videregående opplæring – Østfold fylkeskommune

328 Ambulanse

208 Bygg og anleggsteknikk

322 Design og håndverk

108 Elektrofag Østfold

115 Flere læreplasser

210 Helse- og sosialfag

104 Idrettsfag

326 Kalnes videregående skole, naturbruk

111 Konkurranse Bilfag

109 Konkurranse Helsefag

107 Konkurranse maler

105 Konkurranse Frisør

106 Medier og kommunikasjon Glemmen/Mysen

324 Musikk Dans Drama

315 Restaurant- og matfag

110 Science senteret

112 Service- og samferdsel

103 Studiespesialisering

206 TAF

201, 203, 204

Teknikk og industriell produksjon

101 Voksenopplæring

102 Østfold-fylkeskommune

Kongstenhallen

Utstillerkart

13Annonsebilag

Forbered deg til messeAnnonsebilag Her �nner du alt av informasjon om utdanning www.tautdanning.no 25

Som besøkende, elev, student eller på søken etter muligheter på èn eller �ere av våre utdanningsmesser kan det være nyttig å forberede seg på forhånd. Det myldrer av tilbud i messehallene, og med en pekepinn på hva som kan være riktig å oppsøke blir besøket både mer spennende og fokusert. Slik får du satt i gang tankeprosessene rundt det å velge utdanning og yrke for framtida :-)

Prøv å svar så konkret som mulig på spørsmålene under...

Forbered deg til messe

Før messa1. Hva ønsker jeg å arbeide med i fremtida ?

Sett opp minst 3 alternative arbeidsområder du kunne tenke deg for fremtida. Tenk da på følgende momenter:

a. Hvor lenge ønsker jeg å studere?b. Er jeg teoretisk eller praktisk anlagt, eller kanskje både og?c. Ønsker jeg å jobbe med mennesker, eller kanskje heller med teknologi?d. Passer det best for meg med mye eller lite ansvar?e. Hvor mye betyr lønn og jobbutsikter for meg?

2. Hvilke av utstillerne på messa tror jeg kan tilby noe av det jeg er interessert i ? (før opp tre utstillere i topp3-lista)

3. Hvilke spørsmål vil jeg stille til disse utstillerne under messa? Forslag: • Hvilke krav (karakterer, praksis og lignende) stilles for å komme inn på utdanningen jeg er interessert i?• Hvilke fordeler er det ved å studere på deres universitet eller høgskole?• Har dere en utdanningsretning som er unik hos dere?

Det kan også være lurt å høre om mulighetene for å ska�e bolig i nærheten dersom du er interessert i en skole et stykke unna....

4. Hvilke seminar vil jeg gå på? (før opp i seminar listen)

Under messa5. Oppsøk utstillerne fra spørsmål 2 og still dem spørsmålene du laget i forkant av messa.6. Husk å spørre utstillerne du møter om de vet om andre på messa som har omtrent samme tilbud som dem.7. Gå rundt på messa med et åpent sinn og prøv å �nne andre retninger som interesserer deg.

Etter messa8. Endret du oppfatning av hva du vil drive med i fremtida?

Med andre ord; ser 3påTopp-lista di fremdeles lik ut? Ny 3påTopp:

1 ___________________________________________________________

2 ___________________________________________________________

3 ___________________________________________________________

Vår tipsliste for et vellykket messebesøk: • Møt forberedt! Sett deg inn i hvilke utstillere du �nner på messa (se messekart midt i avisen)• Bruk standpersonellet �ittig- ingen spørsmål er dumme!• Gå �ere runder på messa. Det kan være greit å sette seg og se på utstillerlista og kartet en siste gang før du går. Da du er sikker på at du ikke har hoppet over noen du egentlig hadde tenkt å prate med. • Ikke legg messen bak deg med en gang den er over. Når du nå er i gang med tankeprosessen er det dumt å slutte. Etter messen er det lurt å se på hjemmesidene til

de ulike studiestedene.

Lykke til :)

SeminarerTid/ sted/ foredragsholder/ tema..............:

___________________________________________________

___________________________________________________

___________________________________________________

___________________________________________________

___________________________________________________

___________________________________________________

___________________________________________________

___________________________________________________

___________________________________________________

UtstillereMin 3påTopp-liste:

123

Ønsker du å besøke en av messene eller søker mer informasjon om tautdanning.no? Send e-post til info@tautdanning.no eller ring 73809750

14

– Det var det jeg likte med Inger-Heidi, hun kom på jobb tidlig om morgenen selv om hun ikke trengte, sier Ann Karin Guttormsen, eier av Skoglund Øya Baker’n.– Jeg tror ikke det er mange ungdom-mer som kommer på jobb kl. 04.30, uten å ha lappen og med en samboer som må stå opp på nattestid for å kjøre deg fra Rakkestad til Hafslundsøy. Da har man virkelig lyst på læreplass, sier Ann Karin.

En samfunnsplikt18-åringen Inger-Heidi tok matfag på

Mysen videregående og ble utplassert hos Skoglund Øya Baker’n. Det er hun glad for i dag, resultatet ble nemlig læreplass.– Det var en stund siden sist vi hadde lærling. Så da Inger-Heidi var utplas-sert i prosjekt til fordypning, håpet jeg at det skulle resultere i læreplass. I denne bransjen vet man aldri, men man skal stole på magefølelsen når noen legger ned så mye arbeid, sier Ann Karin.– Vi har forresten alltid vært heldige med de lærlingene vi har tatt inn. Som bedrift er det en utrolig fin måte å hjelpe noen med utdannelsen sin. Det er nærmest en samfunnsplikt, understreker Ann Karin. – Og så er Inger-Heidi veldig flink, da var det ganske enkelt. Ikke minst har vi hatt god tid til å bli kjent med hverandre, legger Ann Karin til.

Være aktivAnn Karin og Inger-Heidi råder ungdom til å være frempå for å skaffe seg læreplass. Det er også en fordel å ha hatt utplassering i bedriften. Klassen til Inger-Heidi var alle heldige – samtlige fikk læreplass.

– Det at vi fikk læreplass, skyldes like mye at vi hadde en engasjert lærer. Han brukte mye tid på å finne gode bedrifter, der han visste det var mulighet for læreplass. I tillegg måtte vi jo vise at vi var gode nok, sier Inger-Heidi.– Jeg må jo få skyte inn at læreren har vært helt utrolig når det kommer til oppfølging av elevene, sier Ann Karin.- Det var forresten veldig nerve- pirrende om jeg skulle få læreplass eller ei. Stod ved telefonen og ventet, ler Inger-Heidi.– Ta kontakt og oppsøk bedrifter, da er sjansen større for å få en plass. Ikke minst er det viktig å vise at man brenner for det man driver på med, Man skal tross alt skape et vare-merke og produkter kundene vil ha, fortsetter Inger-Heidi.– Til tross for at det tar tid å ha lærling, er det en utrolig god investering. I vårt tilfelle er det Inger-Heidi vi skal lære opp og gi tillit. Det er en vinn-vinn situasjon der vi lærer mye av hveran-dre. Her om dagen skulle du sett, Inger-Heidi tryllet frem en kakeopp-skrift som ingen av oss hadde brukt før, avslutter Ann Karin.

Når du begynner på jobb kl. 04.30 kan det være en fordel å være morgenfugl, eller som Inger-Heidi Bjerring, lidenskapelig interessert i faget. For mens andre fortsatt ligger under dyna, lager konditorlærlingen de lekreste kaker.

Morgenfugl har mel i munn

Investering for fremtiden

l For å sikre rekrutteringen er lærlinger det desidert viktigste verk-tøyet, sier Hans-Einar Rustøy Hansen, formidlingsansvarlig i Østfold fylkeskommune.

l Bedrifter som tar inn lærling viser samfunnsengasjement. Samtidig kan de bidra til at ytterligere bedrifter følger etter. For å sikre rekrutteringen i bransjene er det en god investering å ta inn lærling, sier Rustøy Hansen og legger til at bedrifter som ønsker mer informasjon om å være lærebedrift, kan kontakte Østfold fylkeskommune under tautdanning10.

Tekst:Anne-Cathrine Sandø

15Annonsebilag

Dersom du evner å sette grenser for andre og

samtidig holde hodet kaldt i krevende situasjoner kan

Fengselsskolen være noe for deg. Ramiz Bekir er aspirant ved Fengsels-

skolen i Oslo og er godt fornøyd med valget

han har tatt.

Utdanner fengselsbetjenter

Fengselsskolefakta:

• Utdanner fengselsbetjenter• 150 aspiranter hvert år• Søknadsfrist i august• Oppstart i januar• To-årig lønnet utdanning• Veksler mellom teori og praksis• Praksisplasser i hele Norge• Skolen ligger i Oslo • 21 år som minimum• Tjener om lag kr. 250 000,- hvert år under utdanningen

Hvor langt har du kommet i utdanningen? Jeg går nå det andre året og siste året i utdanningen på Fengselsskolen i Oslo.

Hvorfor valgte du denne utdanningen? Jobben som fengselsaspirant og se-nere som fengselsbetjent gir meg følelsen av at jeg bidrar med noe posi-tivt til samfunnet. Jeg har en unik an-ledning til å skape samfunnstrygghet. Men jeg ville neppe velge dette yrket dersom jobben min bare hadde bestått i å låse inn og ut innsatte. Skolen har klart å overbevise meg om at en feng-selsbetjents rolle i norske fengsler er mye mer enn bare vokterrollen. Det legges mye vekt på miljøarbeid som på lang sikt gir en bedre sikkerhet for samfunnet. Vår ambisjon er å retur-nere et bedre fungerende menneske tilbake til samfunnet. Gjennom våre relasjoner med innsatte har vi mu-lighet til å fremstå som gode rollem-odeller og rett og slett være et med-menneske. At utdanningen er lønnet gjør det også lettere for en del voksne mennesker å søke denne utdanningen.

Hva lærer du?Som første års aspiranter er vi stort sett innom den praktiske biten ved jobben vår. Det vil si vi lærer å skrive rapport, har sikkerhet som ett av de største fagene, straffegjennomføring, samt at vi lærer noe om selvforsvar og konflikthåndtering i faget pasifisering. Ellers har vi jus og etikk, fag som vi får enda mer av neste år, det vil si på teoriåret. I tillegg skal vi ha fag som kommunikasjon, psykologi, miljøar-beid i fengsel, betjentrollen og krimi-nalkunnskap for å nevne noen.

Velger du å spesialisere deg innenfor et bestemt område? Det er litt for tidlig å konsentrere seg om spesialisering akkurat nå, da mye av konsentrasjonen min er rettet mot selve fagene. Den grundige grunnut-danningen ved Fengselsskolen dekker alle kjerneområdene en fengsels-betjent trenger kunnskaper om, men Fengselsskolen tilbyr også mange kurs og videreutdanningsmuligheter.

Hvilke egenskaper mener du er nød-vendig for å lykkes i utdanningen? Du må ha et positivt menneskesyn og være genuint interessert i å jobbe med mennesker. En lærer seg å bli profes-jonell og behandle alle med respekt og toleranse. Vi er rollemodeller for innsatte. Fengselsbetjenter arbeider med spesielle grupper av mennesker. Flere er gjengangere, psykisk syke, innvandrere, mennesker med dår-lige levekår eller rusmisbrukere. Det er mange varetektsinnsatte som det kreves spesiell tilrettelegging for.Personlig egnethet er et nødvendig ut-gangspunkt for å jobbe i fengsel. Med dette menes eksempelvis nødvendig modenhet, det å være veldisiplinert og punktlig.

Hvilke fordeler opplever du ved å studere nettopp her? Jeg føler meg virkelig privilegert ved å studere her. I fengselet synes noen av de utenlandske innsatte at jeg har oppnådd mye på kort tid landet, ved å studere ved en så prestisjefull skole Jeg har bodd i Norge i åtte år, hvorav nesten fire ble tilbrakt på diverse asylmottak. Da føler jeg at jeg frem-står som en god rollemodell for flere av dem. Saken er at enkelte av de utenlandske innsatte jeg har møtt var asylsøkere på lik linje som meg, men

som av en eller annen grunn havnet på feil side av loven. Også de av mine bekjente som var skeptiske til mitt valg, synes at det høres kult ut når jeg med fullt engasjement forteller dem noe om hverdagen min.

Hva kjennetegner studentene på ditt studium?Som aspiranter er vi fordelt på ulike fengsler her i landet. Vårt kull fra Oslo fengsel ville jeg beskrive som meget seriøst. Vi har aspiranter med god er-faring fra tidligere jobber i fengsel, fra barnehage, psykiatri og barnevern. Vi representerer den eldste gruppen ved 2009-kullet, med en gjennomsnitt-salder på om lag 33 år. Snittalderen generelt ved Fengselsskolen er 27 år ved studiestart.

Hva kan du bruke utdanningen til? I utgangspunktet er utdanningen min rettet mot å jobbe i kriminalomsor-gen. Hvis vi ønsker å gå videre, er det mulig å videreutdanne seg innenfor etaten. Faglærte fengselsbetjenter er også attraktiv utenfor kriminalomsor-gen gjennom den erfaringen og det teorigrunnlaget en får gjennom ut-danningen.

Er det utfordringer nye studenter bør være oppmerksomme på før de begynner på det samme studiet som deg?Jeg oppfatter fengselsbetjentyrket som en serie av spesielle utfordringer. Hver dag gir nye utfordringer. Det er nettopp dette som gjør at utvikler oss både som profesjonell fengselsbetjent og som et vanlig menneske.

En ny dag er en ny utfordring!

16

K u n s t s k o l e n i B e r g e nM ø l l e n d a l s v e i e n 8 5 0 0 9 B e r g e n

s ø k n a d s f r i s t 1 5 . m a iw w w. k i b . n o

AOF Fredrikstad- Moss - E-mail: fredrikstad@aof.no Tlf: 69 36 71 50 – Fax: 69 36 71 60 - Web: fredrikstad-moss.aof.no

AOF et sikkert valg!

Kontor- og administrasjon Utdanning på dagtid (mandag - fredag). Kombinerer teori og praksis. Avsluttes med eksamen (teoridelen til fagbrevet) i juni 2011. Starter: Mandag 01. november kl. 0900

Barne- og ungdomsarbeider Intensivutdanning på kveldstid - 2 kvelder pr uke For å delta må du ha min. 3 års relevant praksis. Avsluttes med eksamen (teoridelen til fagbrevet) i juni 2011. Planlagt oppstart: Tirsdag 30. november kl. 1700

PÅMELDING SNAREST!

17Annonsebilag

Y-faktor er programmet hvor unge mennesker skal presentere seg for et dommerpanel bestående av hode-jegere i håp om å komme et skritt nærmere drømmejobben.

Er seg selvOle Evenrud er kjent som artist, produsent, låtskriver og tidligere Idol-dommer. Han spiller seg selv i Y-faktor og er jurymedlem. Ole deler dommerpanelet med karakterene Mette Kamphane og Magne Furuholt. De er erfarne headhuntere og vet hva som skal til for å lykkes i den virkelige verden, og som gjerne deler av sine erfaringer og kunnskap. Lotte Torsvett og Remi loser deltakere trygt igjennom programmet, samtidig som de støtter, gir gode råd og trøstende ord på veien videre.

Tar dem på kornetY-faktor tar alle talentkonkurranser på kornet, men det er en vesentlig forskjell i denne konkurransen. I motsetning til andre TV-programmer av liknende kaliber, er det her ingen som blir kastet ut med flengende kritikk og ned- verdigende ord i bagasjen. – Vi skal hjelpe ungdom videre på veien mot målet og finne deres Y-faktor, forklarer Ole I’Dole. Han skal bedømme de hundrevis av ungdommene som møter opp på ulike steder rundt i Norge for å prøve lykken. Han forteller mer om konseptet som er en del av bevisstgjøringskampanjen til Østfold fylkeskommune. – Som dommer skal vi fokusere på hva slags utdanning og yrke som passer de fremmøtte. Hvilke ferdigheter, evner og interesser de har. Vi finner deres Y-faktor ved at de viser ærlighet, engasjement, stå-på-vilje, mot og selv- tillitt. Dette er sentrale stikkord for at de unge skal kunne gå videre, forklarer jurymedlemmet.

Følge drømmenOle Evenrud har opparbeidet seg en imponerende karriere innen musikk- og underholdningsbransjen. Han kommer fra en tøff bransje hvor det ikke er enkelt å lykkes. Selv har han fulgt barndomsdrømmen.– Kan vel si at jeg oppfordrer ungdom til å gjøre som jeg sier og ikke gjøre som jeg gjør, ler han. Han har gått egne veier og fulgt drømmen. – Det viktigste jeg kan råde ungdom som skal finne yrkes-vei er å lytte til seg selv, gjøre det de brenner for. Jeg vil oppfordre ungdom til å finne en jobb hvor de gleder seg til å gå på jobb. Det er kanskje ikke så enkelt å velge i den alderen, men jeg håper at dette vil gjøre ungdom bevisst på valget de står ovenfor, utdyper han.Ole I’Dole forklarer at valgene også kan endre seg med årene. – Om jeg skulle valgt en ”skikkelig” jobb og kunne få val-gt på ny så ville jeg ha blitt journalist, avslutter Y-faktor- dommeren.

Følg med på Facebook, utdanning.ostfoldfk.no og Youtube for å se på Y-faktor.

X faktor ruller over skjermen og her jaktes det på personer som har en X faktor, men i år er det Y-faktor som gjelder. Ole I’Dole har igjen satt seg i dommerpanelet. Denne gangen jakter han på utdanningstørst ungdom som har Y-faktor. Har DU det som trengs?

Har du Y-faktor?

Tekst:Christina Sundli-HärdigFoto: Østfold Fylkeskommune

18

– Foreldre er viktige rollemodeller som ungdom kan speile seg i og få motivasjon fra. Ved å se deres yrkes-valg, vil ungdom på en bedre måte kunne velge eller velge bort. For noen er dette utfordrende - å se forbi disse valgene. Foreldre er derfor vik-tige faktorer som reisefølge og kan gjennom egne handlinger forsterke eller bygge ned ungdommens selv-bilde, fortsetter Røise.

Videreutvikle sterke siderGjennom sitt firma Choice & Change, jobber Røise til daglig med ungdom og foreldre. Og hun legger stor vekt på at ungdom trenger å videreutvikle sine sterke sider selv, for å oppdage sitt potensiale. – Skal man som voksen person forholde seg til ungdom og utdanning er det viktig å ta utgangspunkt i at ungdommer er inne i et nytt landskap. Et tips er å delta på ungdommens

premisser – spørre i stedet for å fortelle. Det er viktig at ungdom opp-dager at det er håp for fremtiden. Det kan ikke foreldrene gjøre på deres vegne. Derfor er det viktig at foreldre spør ungdom om deres valg og hvilke oppdagelser de har gjort, sier Røise og legger til at en utdannings- og yrkesmesse er en god start. – Ungdom må ha troen på at de er noe og kan noe. Når de tar ”dårlige” valg er det ofte fordi de tenker at dette fikser jeg ikke, jeg er ikke god nok, og da mister de raskt motivasjonen. Samtidig blir det vanskelig å komme på sporet. De vokser gjennom å øve seg på og finne ut hva man er god til – alle kan jo så mye, understreker Røise.

Mestring gir motivasjonDet er mange innfallsvinkler for hvordan ungdom kan oppdage egne kvaliteter og egen karakter. Ungdom

skal forstørre de små øyeblikkene hvor de opplever mestring, og øve seg på å styrke eget selvbilde. Da vokser også motivasjonen. – En kilde til motivasjon kan være å skille mellom de oppgaver man trives med, og velge bort det man ikke trives med. Kontrasten mellom interessant og ikke, sier også noen om hva man ønsker, sier Røise videre.I følge Røise er foreldre i en fantas-tisk posisjon, da de har mulighet til å hjelpe med både praktiske og tekniske spørsmål. De kjenner ungdommene godt og kan være reisefølge som er til støtte og oppmuntring. – Ungdom må få rom til å vurdere seg selv, og matche det mot valg av utdan-ning og yrke. Dette kan øves opp, og er starten på det å være selvstendig. Man må erfare og ta valg på bakgrunn av dette. Da er det viktig å tenke over at å bli voksen krever både positive og negative erfaringer, sier Røise.

Ta rollen som reisefølge– Foreldre skal ikke være

reiseledere, da gjør de det vanskelig for seg selv. Ungdom

skal tenke og handle selvstendig. De skal utforske og lære noe på oppdagelses-reisen i valg av utdanning og

yrke, og trenger å øve på å være sin egen reiseleder, sier

ungdomscoach Petra Røise.

Besøk messen!

l Vi oppfordrer foreldre/foresatte til å besøke tautdanning10 i Kong-stenhallen, Fredrikstad. Onsdag 3. november holder vi langåpent til klokken 19.00, sier koordinator for karriereveiledning, Geir Syvertsen.

l Utdannings- og yrkesmessen er en fin anledning til å ta en prat med karriereveiledere, representanter fra de videregående skolene, samt ulike bransjer. Fra tidligere messer har vi god erfaring med foreldre og foresatte som besøker messen sammen med de unge. Benytt denne anledningen til å lære mer om utdanning og yrke, op-pfordrer Syvertsen.

Tekst: Anne-Cathrine SandøFoto: Sørensen/Bøhmer Olsen

Atlantis Medisinske HøgskoleOslo - Spania - Nettwww.amh.no

Vi tilbyr offentlig godkjente studier i ernæring og medisinske fag. ■ BACHELOR I ERNÆRING (180 sp)■ BACHELOR I MEDISIN (180 sp)■ MEDISIN GRUNNFAG (60 sp)■ ANATOMI/FYSIOLOGI (30 sp)

Alle studier gir rett til lån/stipend fra Lånekassen. Opptakskrav: generell studiekompetanse eller realkompetanse.

SØK NÅ!

VIL DU JOBBE MED MENNESKER? ER DU INTERESSERT I HELSE OG ERNÆRING?

Søknadsskjema finner du på www.amh.no

For mer info: studieveiledning@amh.noeller tlf 23 30 42 10

For studiekatalog i posten: send en sms til 1980 med kodeord AMH www.skagerak.org

CHALLENGE?

READY FOR A

Established in 1991, we are a private English medium school for students aged 16 - 19

with a strong international dimension.

NOK 1800 per month for the first year:

VG1 Studiespesialiserende (Pre IB)

followed by two years: International Baccalaureate Diploma Programme

We accept applications throughout the year*

*subject to available spaces

The school is recognised by

Statens Lånekasse for Utdanning.

Address: Framnesveien 7 3222 Sandefjord Tel: 33 42 38 00 Email: office@skagerak.org

20