1

Framtidas mål, strategiar, organisering og prioritering (jf. M.1.2 og

M.1.3): Prosjekt og delprosjekt: Friskliv, meistring og rehabilitering

1 INNLEIING ................................................................................................................................................ 2

2 SAMANDRAG ........................................................................................................................................... 4

3 NASJONALE FØRINGAR OG KOMMUNAL FØRINGAR FOR TENESTENE ...................................................... 5

4 STATUS, TRENDAR OG UTFORDRINGAR ................................................................................................... 7

5 SATSINGSOMRÅDE, MÅL OG STRATEGIAR FOR TENESTENE ..................................................................... 9

6 ORGANISERING AV TENESTENE .............................................................................................................. 12

7 OPPGÅVER, FUNKSJONSOMTALE OG DIMENSJONERING ....................................................................... 17

7.1 KVA FOR TENESTER, OPPGÅVER OG FUNKSJONAR ER OMFATTA AV DELPROSJEKTET OG SKAL LØYSAST/UTFØRAST? ........ 17 7.2 FORSLAG TIL DIMENSJONERING/STILLINGSRESSURSAR I OPPGÅVELØYSINGA OG TENESTETILBODET (UT TIL INNBYGGJARANE

OG INN I ORGANISASJONEN) ..................................................................................................................................... 18 7.3 KOMPETANSE- OG OPPLÆRINGSBEHOV ......................................................................................................... 20

8 LOKALISERING ........................................................................................................................................ 20

8.1 LOKALISERINGSKONSEKVENSAR AV FORESLÅTT ORGANISERING OG OPPGÅVE-/TENESTELØYSING: ............................... 20 8.2 KVA ER BEHOVET KNYTT TIL LOKALE, AREAL, INVENTAR OG UTSTYR ...................................................................... 23

9 BEHOV FOR DIGITALE VERKTØY OG SYSTEM .......................................................................................... 23

10 KONSEKVENSAR ..................................................................................................................................... 24

10.1 ØKONOMI ............................................................................................................................................... 24 10.2 TILSETTE ................................................................................................................................................. 25 10.3 DIGITALISERING ........................................................................................................................................ 26

11 OVERSIKT TILTAK (PRIORITERT LISTE FØR OG ETTER 01.01.2020) ........................................................... 26

11.1 OVERSIKT TILTAK SOM MÅ GJENNOMFØRAST INNAN 31.12.2019 ..................................................................... 26 11.2 OVERSIKT TILTAK SOM KAN VENTE TIL ETTER 01.01.2020 ................................................................................ 27

2

1 Innleiing

Hovedtenestene som er definert i delprosjekt Friskliv, meistring og rehabilitering

1. Fysioterapi

Fysioterapeuten sitt kunnskapsfelt er kropp, bevegelse og funksjon. Fysioterapeutane arbeider

på mange arenaer i kommunen; helsestasjon, barnehage, skulehelseteneste, førebyggande

arbeid, habilitering og rehabilitering, sjukeheim, oppfølging i heimen eller i treningslokale m.m.

Fysioterapeutane som er del av kommunehelsestenesta er enten kommunalt tilsette eller har

driftsavtale med kommunen. Kommunalt tilsette er løna frå kommunen. Fysioterapeutar med

kommunalt driftstilskot er sjølvstendig næringsdrivande på private institutt. Forskrift frå 2018

skal sikre kvalitet og ei heilskapleg utvikling av kommunale fysioterapitenester. Det blir presisert

at fysioterapeutar med kommunal driftsavtale skal bidra til nødvendig tverrfagleg samhandling

og koordinering til pasientens beste og delta på relevante samarbeidsarenaer.

2. Ergoterapi

Ergoterapi legg til rette for meiningsfull aktivitet og deltaking i kvardagslivet for menneske med

nedsett evne til å utføre sine daglege gjeremål grunna nedsett kognitiv funksjon, finmotoriske

vanskar og sansetap. Edukativ tilnærming blir nytta ved å lære å meistre nye teknikkar for å

gjere aktivitetar og endre vanar. Utgreiing og trening i aktivitetar som er relevant for pasient og

trening på kroppsfunksjon (t.d. ved tap av funksjon). Ergoterapeutane bidrar med

kompenserande teknikkar som tilpassing av omgjevnader (bustad, skule, barnehage m.m.) og

finner høvelege tekniske hjelpemiddel. Ergoterapeuten har tverrsektorielt samarbeid og er ofte

brukt i koordinerande tiltak og tenester på ulike nivå i organisasjonen.

Ergoterapeuten fremjar helse gjennom aktivitet ved å gjere meiningsfull aktivitet og deltaking i

heim og samfunn mogleg for brukaren for å auke meistring og livskvalitet.

3. Rehabilitering og habilitering

Rehabiliterande tenester skal bidra til at pasient og brukar skal vinne tilbake eller halde ved like

funksjon. Habilitering retter seg vanlegvis mot tilstandar som er erverva seinare i livet.

Rehabilitering er ofte eit tverrfagleg arbeid som grip inn i tenester frå ulike nivå, profesjonar og

fagfelt. Det blir skild mellom rehabilitering på institusjon og rehabilitering i heim/nærmiljø.

Rehabilitering på institusjon er ofte spesialisert og knytt til akutt oppstått sjukdom eller skade.

Rehabilitering kan og vere retta mot opptrening av kroppsfunksjon og/eller aktivitetar og

funksjonar i dagleglivet, såkalla ADL-funksjonar (aktivites of daily living). I fleire høve kan eit

rehabiliterande tilbod til brukarar utanfor institusjon utsette eller gjere tradisjonelle

kompenserande tenester overflødige. Arbeid med rehabilitering kan gripe inn i fleire tenester

enn dei som er omtala i dette delprosjektet. Dette gjeld mellom anna tilbod og tenester frå

heimetenester, institusjonar, psykisk helse, men og praksis knytt til forvaltning/sakshandsaming

av søknadar.

Rehabilitering er eit felt i stadig utvikling. Den nye definisjonen tek utgangspunkt i føremålet med

arbeidet, ikkje kven som er involvert og tidsaspekt.

3

Habilitering har fokus på å fremme og hjelpe brukar til å oppnå funksjon og lære seg nye

ferdigheiter. Brukarar og pasientar som har behov for habilitering er barn, unge og vaksne med

medfødde eller tidleg erverva nedsettingar i funksjon.

Lovverket skil ikkje på habilitering og rehabilitering. Begge tilbod skal legge vekt på meistring.

Målet er å kunne leve eit mest mogleg sjølvstendig liv ut frå eigne føresetnadar og ønskjer. Der

fleire tenester er involvert skal tiltaka vere samordna og planlagt. Pasientar og brukarars

medverknad og innflytelse er viktig.

4. Koordinerande eining (KE)

Koordinerande eining (KE) handterer innkomande førespurnadar om koordinerande tenester

og/eller individuell plan (IP). KE skal sikre ordninga med individuell plan gjennom opplæring av

koordinatorar, nettverk for koordinatorar for mellom anna å avdekke mangelfull tverrfagleg

oppfølging i kommunen og jobbe for å endre/betre dette. I tillegg skal KE drive utviklingsarbeid

rundt samordning, re-/habilitering og tverrfagleg samarbeid.

5. Hjelpemiddellageret

Hjelpemiddellageret har ansvar for tekniske hjelpemiddel, både kommunale og NAV

hjelpemiddelsentral (HMS) sine.

Kommunen har ansvar for å kunne låne ut hjelpemiddel til dei som har kortvarig nedsett

funksjonsevne, og NAV Hjelpemiddelsentralen har ansvar for hjelpemiddel ved varig behov. Det

er viktig at kommunen har enkle standardhjelpemiddel tilgjengeleg i dei tilfelle der det er behov

for rask iverksetting av tiltak, til dømes ved utskriving av pasient til eigen heim.

6. Friskliv (kommunalt)

Frisklivsarbeidet er ein del av kommunen sitt helsefremmande og førebyggande helsearbeid.

Frisklivsarbeidet tilbyr hjelp og støtte til å starte ein endringsprosess og meistre nye vanar, med

mål om betre helse og betre kvardagar.

Tilboda er særskilt retta mot vaksne personar som har auka risiko for sjukdom eller har ei

diagnose der fysisk aktivitet, endra kosthald og røyke- og/eller snuseslutt har ein

helsefremmande og førebyggande effekt. Tilboda gjeld og innbyggjarar med langvarige

helseutfordringar som har behov for verktøy og strategiar for å sjå eigne ressursar med mål om

gode kvardagar.

Det kommunale frisklivsarbeidet har eit tett samarbeid med det interkommunale

frisklivsarbeidet.

7. Frisklivs- og meistringssenteret (interkommunalt)

Har ansvar for å utvikle og drive gruppebaserte tilbod til innbyggjarar med sjukdommar relatert

til levevaner og langvarige helseutfordringar. Tilboda skal gje brukarane innsikt i eigen

helsetilstand for å bidra til betre helse, meistring av eige liv og færre sjukehusinnleggingar og

polikliniske konsultasjonar.

Frisklivs- og meistringssenteret driv og med intern- og eksternundervisning og fagleg utvikling

med spesielt fokus på kosthald, fysisk aktivitet og endringsarbeid.

4

2 Samandrag Tenestene som går inn i delprosjektet har eit helsefremjande og førebyggande fokus. Tenestene

rettar seg både mot enkeltbrukarar og gruppetilbod. Det bør vere eit mål å auke bruk av

gruppetilbod der det er hensiktsmessig og relevant for pasient/brukar/deltakar. Det vil kunne

frigjere ressursar samstundes som deltakarane kan få meir ut av tilbodet enn ved ein- til – ein

kontakt.

Som overordna bakteppe for arbeidet i delprosjektet står ulike nasjonale føringar som vektlegg

helsefremjing og førebygging, samt koordinerte og samordna tenester på tvers av einingar og nivå

og auka ressurs- og brukarfokus.

Organisering i seksjonar

- Tenester framfor profesjon

Lokalisering – vanskeleg

Viktig å få på plass ein journal

Vi foreslår ein innovativ organisering som legg til rette for nye måtar å tilby tenester, med auka

fokus på gruppetilbod og tverrfagleg samarbeid. Ved å organisere faggrupper som arbeider

helsefremjande og førebyggande i same eining kan ein arbeide meir heilskapleg og skape nye

tilbod til beste for brukarane/innbyggjarane. Ved å samle fysisk og psykisk helse .............

5

3 Nasjonale føringar og kommunal føringar for tenestene Som overordna bakteppe for arbeidet i delprosjektet står ulike nasjonale føringar som vektlegg

helsefremjing og førebygging, samt koordinerte og samordna tenester på tvers av einingar og nivå

og auka ressurs- og brukarfokus.

Leve heile livet (Meld. St. 15 2017 – 2018) er ein kvalitetsreform for eldre som skal bidra til at eldre

kan meistre livet lenger, ha trygghet for å få god hjelp når dei treng det, at pårørande kan bidra utan

å bli utslitt og at dei tilsette kan bruke kompetansen sin i tenestene.

Rehabilitering

Rehabilitering i heim og kvardagsrehabilitering og gruppebaserte meistringtilbod, samt

desentralisering av helsetenester er tydelege trendar i tida.

Samhandlingsreforma saman med Primærhelsemeldinga og Opptrappingsplan for habilitering og

rehabilitering syner behov for å dreie tenestene i kommunane mot meir førebygging og tidleg

innsats. Bruk av velferdsteknologi og nye måtar å samarbeide på vil vere nødvendig for å møte eit

aukande tal eldre og behov for pleie- og omsorgstenester.

Alle kommunar blir i rundskriv frå Helse- og omsorgsdepartementet (Om å utrede potensialet for

rehabilitering, 2017) oppmoda til større grad av tverrfagleg kartlegging, samt å greie ut pasientar sine

ressursar og rehabiliteringspotensiale før tildeling av kompenserande helsetenester.

Rehabilitering er eit interkommunalt satsingsområde som er forankra i «Rehabilitering først» som er

vedteke politisk eller administrativt i alle 3 kommunane. Styringsdokumentet legg klare føringar for

rehabiliteringsarbeidet i kommunane og inn mot lokalmedisinsk senter og ny kommune.

Pårørande/nærpersoner

Det er auka fokus på involvering av pårørande og nærpersonar. Helse- og omsorgstenesta skal ha

system og rutinar som legg til rette for samtale og dialog med pårørande. Kommunane har plikt til å

etablere system for å hente inn og bruke pårørande sine erfaringar og synspunkt i arbeidet med

kvalitetsforbetring og tenesteutvikling.

Kommunane er anbefalt å gje pårørande støtte med formål om å førebygge. Opplæringstilbod kan

vere gruppebaserte og bør bli utvikla i samarbeid med fagpersonar og brukarar.

Kommunar skal ha system for å sikre oppfølging av barn som pårørande.

Velferdsteknologi

Bruk av velferdsteknologiske løysingar kan bidra til auka tryggleik og betre tenester for brukarar og

pårørande. Velferdsteknologi kan gje meir effektiv bruk av ressursar i helse- og omsorgstenestene i

kommunar. Velferdsteknologi kan gje betre tenester for eldre som bor heime og pasientar i

sjukeheim, pasientar innan rus og psykisk helse, og personar med nedsett funksjonsevne.

Velferdsteknologi i Vest er eit prosjekt i samarbeid med SINTEF som skal medverke til at teknologiske

løysingar blir tatt i bruk i kommunane. Det er sett ned ei interkommunal tverrfagleg arbeidsgruppe

som skal lage planar for å teste ut, lære opp og innføre velferdsteknologi i kommunane.

Brukarmedverknad

Det er eit auka fokus på brukarmedverknad i utvikling, gjennomføring og evaluering av kommunale

tenester og tilbod. Brukarmedverknad i helsetenester handlar som at brukarar, pasientar og

6

pårørande inngår i eit samarbeid med fagpersonar på ulike nivå. På individnivå handlar det om den

einskilde sine rettigheiter og moglegheiter til å påverke sitt eige helsetilbod. På tenestenivå inneber

det at brukarrepresentantar samarbeider med fagpersonar i dei einingar kor tenestene skjer.

Brukarmedverknad på systemnivå er ein arbeidsform kor brukargrupper og brukarorganisasjonar blir

involvert i planlegging av tiltak og tenester som har allmenne følgjer og deltar i råd eller utval på

styringsnivå.

Det er et auka fokus på opplæring av pårørande, brukarar og innbyggjarar, både i eit førebyggande

perspektiv og som nødvendig opplæring i sjukdom eller rehabilitering. Opplæringstilbod kan vere

gruppebaserte, for spesifikke sjukdommar eller diagnoseuavhengige. Opplæringstilboda bør bli

utvikla i samarbeid med fagpersonar og pasient/brukar og pårørande.

Frivilligheit

Det er eit aukande fokus på dei positive konsekvensande av frivillig arbeid, både for samfunnet, men

og i eit førebyggande og rehabiliterande perspektiv for den einskilde.

Den 5. desember 2018 ble det lansert ny frivilligheitsmelding (Meld. St. 10 (2018 – 2019)) med mål

om brei deltaking for menneske til å bruke ressursane sine og oppleve meistring i møte med andre.

Det er ein tydeleg statleg politikk om å fremme samarbeid mellom frivilligheit og offentleg sektor, og

korleis relasjon mellom offentlege tenester og frivillig sektor kan bli ytterligare forenkla.

«Samskaping» er eit viktig element kor offentlege, frivillige og private aktørar finn løysingar på

utfordringar i fellesskap.

Tidlig innsats der folk bur

Samhandlingsreformen kom for å gje helsetenesta ei ny retning. Strategiane er å førebygge meir,

behandle tidligare og samhandle betre. Pasientar og brukarar skal få tidleg og god hjelp nær der dei

bur. Behandling skal vere heilskapleg og koordinert og tilpassa kvar einskild brukar.

Sentrale føringar i samhandlingsreformen er

- Førebygging framfor bare å reparere

- Tidleg innsats framfor sein innsats

- Tenester nærmare der folk bur

- Betre tverrfagleg samarbeid og samhandling

- Sterkare brukarmedverknad

For folk betyr det

- Lettare å få helsehjelp lokalt

- Lettare å få bistand til koordinering av behandling og oppfølging

- Breiare tilbod i kommunen

- Betre oppfølging av personar med kroniske lidingar

- Betre tilbod til å legge om levevanar (kosthald, fysisk aktivitet og røykeslutt)

- Meir fokus på helsefremjande arbeid i nærmiljøet

Tverrfagleg samarbeid

I utvikling av tenester for personar med store og samansette behov er det behov for sterkare leiing,

auka kompetanse og tverrfagleg teamorganisering gjennom oppfølgingsteam.

7

Det er generelt ei trend å teste ut bruk av tverrfagleg team i ulike settingar knytt til helse. Det er eit

uttalt behov for å leggje betre til rette for koordinerte, saumlause og heilskapelege tilbod på tvers av

tenester og nivå for å redusere silotankegang.

Det bør bli lagt vekt på kompetanse i tverrfagleg samarbeid i den settinga kor det skal utøvast.

Teamet må trene på samarbeid og bygge teamet saman i ein likeverdig dialog. Utgangspunktet for

tverrfagleg samarbeid er felles kunnskap og forståing av kva det inneber.

Utvalde relevante nasjonale føringar

- St. meld. nr. 47 Samhandlingsreformen

- Forskrift om funksjons- og kvalitetskrav for fysioterapeutar med kommunal driftsavtale,

01.01.18

- Pårørande; Spesialisthelsetenestelova §2-1a, Helse- og omsorgstenestelova §3-10, Forskrift

om ledelse og kvalitetsforbetring i helse- og omsorgstenesta §8, Helsepersonelllova, Pasient-

og brukarrettigheitslova § 2-5, og i Psykisk helsevernlova

- Helsefremjande og førebyggande arbeid i helsestasjon, skulehelseteneste og helsestasjon for

ungdom

- Forskrift om funksjons- og kvalitetskrav for fysioterapeutar med kommunal driftavtale

- Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator kap. 3 §9

- Nasjonal faglig retningslinje for førebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme

hjå barn og unge

- Veileder for kommunale frisklivssentraler

- Lov om folketrygd kap. 10

o §10-5 Stønad til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet

o §10-6 Stønad til bedring av funksjonsevnen i dagleglivet

o §10-7 Stønadsformer

- Forskrift om stønad til hjelpemiddel til betring av funksjonsevne i arbeidslivet og i dagleglivet

og til ombygging av maskinar på arbeidsplassen §2

- Veileder om oppfølging av personer med store og sammensatte behov (2018)

- Pårørendeveilederen frå Helsedirektoratet (2018)

4 Status, trendar og utfordringar

Dagens situasjon

Organisering Ergo- og fysioterapeutane er organisert i same teneste og det er ei klar styrke. Det

skapar eit tydeleg og sterkt fagmiljø innan ergo- og fysioterapifaget som sikrar kontinuitet og

gjer tenesta meir fleksibel og effektiv, spesielt ved fråvær. Dei som arbeider i tenesta har lik

tankemåte, felles forståing av problemstillingar og har gode faglege diskusjonar. Det faglege

perspektivet blir ivaretatt og det er lettare å utvikle tenestene etter kommunen sitt behov.

Dagens organisering innan friskliv og meistring og psykiske helsearbeid i kommunane skil

tydeleg på fysisk og psykisk helse. Friskliv og meistring har hovudsakleg fokus på fysisk helse

gjennom kosthald og fysisk aktivitet medan Rask psykisk helsehjelp har mange gruppetilbod og

kurs som har fokus på meistring av psykisk helse. Mange av tilboda som ligg hjå Rask psykisk

helsehjelp i Fjell, Sund og Øygarden ligg i frisklivsarbeidet i andre kommunar. Det har blitt gjort

8

for å få opp tal deltakarar på tilbod då mange brukarar kan oppleve det som vanskeligare å ta

kontakt med psykisk helseteam enn friskliv.

Lokalisering Det er ei klar fordel å vere lokalisert med andre ergo- og fysioterapeutar for å skape

gode fagmiljø. Det er og ein fordel å vere samlokalisert med andre faggrupper som ein har eit

tett samarbeid med (sjukeheim, helsestasjon m.m). Det legg godt til rette for tverrfag

samarbeid.

Det er ein fordel og styrke å vere lokalisert i terapibygget som har gode fasilitetar med rom til

behandling og trening med sal og utstyr. Det gjer det lettare å gje gode og heilskaplege tilbod. I

Sund manglar dei treningslokale og areal for terapeutane som reduserer samarbeidsarena og

møtepunkt som igjen reduserer kvaliteten på tenestene.

Det er ein klar fordel at hjelpemiddellageret er samlokalisert og samorganisert med ergo- og

fysioterapeutane. Det gjev tilgang i journalsystemet og lettar samarbeidet. Lageret er lett

tilgjengeleg for terapeutar viss dei treng å ta med, hente eller levere hjelpemiddel.

Oppgåver Det er ei utfordring at arbeidsoppgåvene til ergo- og fysioterapeutane i dei 3

kommunane er forskjellige. Til dømes gjer dei kommunale fysioterapeutane i Øygarden

behandling og oppfølging av pasientar som avtalefysioterapeutane tek i Fjell.

Svakheiter som svekker tenestetilboda

Å ikkje ha felles lese- og/eller skrivetilgang i felles journalsystem (ergo- og fysio i Sund,

servicearbeidarane i Sund og Øygarden).

Ikkje ha gode og sikre måtar å kommunisere med samarbeidande tenester.

Manglande fagleiarar hindrar fagleg utvikling i og av tenestene og kan føre til individuelt tildelt

fagutvikling og ikkje nødvendigvis det tenesta og/eller kommunen har mest behov for. Det gjer

det og meir utfordrande å sjå samanhengar i kommunen og kva tenestene treng, utvikle planar

og organisere samarbeid.

Trendar som bør bli tatt vare på i oppgåveløysing og tenestetilbod i Nye Øygarden kommune

Førebygging Det må vere fokus på, og moglegheit til, å jobbe både med primær- og

sekundærførebygging.

Heilskaplege tilbod Det kan vere lettare å skape heilskaplege tilbod viss ein organisatorisk ikkje

skil på fysisk og psykisk helse, men organiserer fagpersonar som jobbar helsefremjande og

førebyggande i same eining (t.d. fysioterapeutar og psykologar).

Velferdsteknologi Nye løysingar stillar høgare krav til kompetanse ved bruk og handtering av

hjelpemidlar.

Utfordringar for å tilby gode, effektive og koordinerte tenester

Samarbeid og koordinering mellom tenesteområder

Moglegheit til trygg elektronisk kommunikasjon med spesialisthelsetenesta og andre aktørar

innad i kommunen.

9

Kommunen har fått ansvar for mange nye områder som før var i spesialisthelsetenesta. Det

stiller større krav til ressursar, kompetanse, utvikling og nye og innovative måtar å gjere arbeidet

på. Det gjer at tilvisingane til ergo- og fysioterapitenesta er meir komplekse og krevjande enn

tidligare og krev leiarar som har god fagleg forståing for å sikre gode tenester.

Døme på nye oppgåver som kommunen har fått ansvar for

- Friskliv og meistring

- Større omfang og meir kompleks rehabilitering

- Tidlig utskriving av pasientar

- Hjelpemiddelsentralen NAV har gjeve meir oppgåver og ansvar innan hjelpemiddel til

kommunen.

Dei fysikalske institutta har lange ventelister. Her blir i hovudsak nyopererte og nyskadde

prioritert. Personar med kroniske utfordringar blir ofte ståande lenge på venteliste.

Det må bli eit betre samarbeid mellom kommunalt tilsette fysioterapeutar og dei med

driftsavtale i ny kommune med fokus på nysatsing og vidareutvikling av driftsavtalar og

kommunal teneste. Kommunen må følgja sentrale føringar (Asa4313) og etablere eit

samarbeidsutval, og avtalefysioterapeutane skal ha ein kontaktperson inn mot kommunen.

Saman må ein utvikle gode og hensiktsmessige arbeidsmåtar.

Det er i dag ulik praksis for kven som får tilbod hjå kommunalt tilsette og avtalefysioteraputar.

Derfor også ulik praksis med betaling. Dette må bli avklart og samkjørt i det vidare arbeidet.

5 Satsingsområde, mål og strategiar for tenestene Mål for gjennomføring av tenester i NØK Tverrfagleg samarbeid Tenestene i delprosjektet har felles brukarar/pasientar/deltakarar på tvers av dei fleste tenestetilbod

i kommunen. Utvikling av eit reelt tverrfagleg samarbeid på tvers av kommunalsjefområda og under

kommunalsjefområde er vesentleg for å yte fagleg gode og samanhengande tenester til

innbyggjarane i kommunen.

Tverrfaglege ressurs- og vurderingsteam vil gjere at tenesta ikkje blir ein sekundær kartleggar. Ved å

ha ein tydeleg funksjon inn ulike team i Koordineringssenteret (forvaltning) sikrar ein kartlegging og

tverrfaglege vurderingsmøter, og at rehabilitering og habiliteringspotensialet til brukar blir godt greia

ut før kompenserande tiltak blir sett i verk.

TILTAK: Opprette tverrfaglege ressurs- og vurderingsteam i kartlegging og vurdering inn mot

Koordineringssenteret (forvaltning). Desse skal vere knytt til vurdering, utgreiing i sakshandsaming og

søknadstildeling.

Viktige satsingsområder

Å auke den generelle rehabiliteringskompetansen blant tilsette i pleie og omsorgssektoren, samt å

dreie tenestetilboda frå kompenserande til meir rehabiliterande og førebyggande tiltak. Dette er

også i tråd med sentrale føringar, lovar og forskrifter.

10

Tidleg innsats

Det må vere eit satsingsområde å få til meir tidleg innsats, både hjå barn, vaksne og eldre.

Barn skal oppleve meistring og få tilbod ved behov

Det er viktig å ha god kunnskap om motorikk for å avdekke tidlege vanskar av ulike slag. Tidleg

avdekking av behov for stimulering i forhold til motorisk utvikling bør vere i fokus på ulikt nivå hjå alle

som jobbar med barn. Ei stor del av utvikling og læring baserer seg på motoriske ferdigheter og

menneske snakkar ofte gjennom kroppen. Motorisk funksjon og læring har svært stor verdi for

bevegelsesglede og mestring for barn og unge.

Det bør vere eit mål at alle barn i kommunen skal få oppleve meistring med bevegelse og delta i gym

i skulealder. TILTAK: Det kan vere mogleg ved å aktivt inkludere tenesteytarar i fysioterapi,

ergoterapi, psykolog og friskliv og meistring i helsestasjons- og skulehelsetenesta. Det vil auke det

tverrfaglege samarbeid og vurdering av behov, nemnt i rettleiar for helsestasjon- og

skulehelsetenesta, og auke fokus på helsefremming og førebygging. Eininga i delprosjektet har god

kompetanse på desse områda.

TILTAK: Ha ein ressurs/kontaktperson ved samarbeidsarenaer for å lette kommunikasjon og

samhandling mellom samarbeidande tenester i det daglege. Det gjer det lett å vite kven ein skal

kontakte og som har fokus på dette samarbeidet lokalt (døme barnehagar, skule. Denne kontakten

kan og vere ein pådrivar for å auke tverrfagleg kompetanse i si teneste.

Eit anna viktig område er barn og unge med overvekt eller fedme. Det er viktig at det er utvikla

tverrfaglege tilbod i kommunen som helsesjukepleiarane kan tilvise til ved avdekking av overvekt

eller fedme, eller som førebygging hjå utsette familiar. TILTAK: Utvikle eit heilskapleg tilbod for barn

og familiar som har eller står i fare for å utvikle overvekt eller fedme. Det bør vere individuelle

samtaler/oppfølging med helsesjukepleier og/eller psykolog før og etter deltaking på

familielivsstilskurs i regi av Friskliv og meistring. Familielivsstilskurset må vere eit tverrfagleg kurs

med ressursar frå Helsestasjon, Friskliv og meistring, fysioterapeut, psykolog/psykisk helse m.fl.

Arbeidsføre vaksne

For vaksne er det spesielt viktig med tidleg innsats som har eit rehabiliterande fokus ved

sjukemelding eller for dei som er ute av arbeidslivet av ulike grunnar. Muskel- og skjelettplagar og

psykiske lidingar er i dag dei vanligaste grunnane til sjukemeldingar og fråvær frå arbeidslivet. Det å

høyre til og bety noko er svært viktig for alle. Derfor er det viktig med ein tidleg, tverrfagleg innsats

for å få folk raskt tilbake i arbeid. Døme på samarbeid som bør bli utvikla vidare og formalisert er

samarbeid mellom Rask psykisk helse, Friskliv og meistring og NAV. TILTAK: Personar som er

sjukemeldt eller ute av arbeidslivet må delta på kurs eller trening i regi av Friskliv og meistring

(meistringskurs, livsstilskurs, røykeslutt, stressmeistring, mindfullness, yoga, angstkurs) for å ta i mot

ytingar frå NAV. Eit anna TILTAK kan vere innovativ rehabilitering etter modell frå Indre Østfold der

eit tverrfagleg vurderingsteam med mellom anna fysioterapeut, ergoterapeut, lege, sjukepleiar og

Jobbspesialist frå NAV skal integrere arbeidsfokuset som ein viktig del av utredning, behandling og

rehabilitering.

Kvardagsrehabilitering hjå heimebuande eldre

Det er eit mål at eldre skal bu heime så lenge som mogleg med så stor grad av sjølvstende som han

eller ho kan og ønskjer. For å meistre dagleglivet heime er det viktig å oppretthalde funksjon. Det er

viktig å dreie tenestetilbodet frå kompenserande tenester til rehabiliterande og meir habiliterande,

11

som tydeleg gjeve i styringsdokumentet til Rehabilitering først og rundskriv frå Helse- og

omsorgsdepartementet (Om å utrede potensialet for rehabilitering, 2017).

TILTAK: Kvardagsrehabilitering er eit tiltak for tidleg innsats hjå eldre som førebyggjar og kan

redusere eller utsette ytterlegare behov for hjelp frå kommunen. Dette satsingsområdet famnar

bredt i den eldre befolkninga og bør bli satsa meir på i ny kommune. Ein viktig samarbeidspart her vil

vere kommunepsykolog for eldre.

TILTAK: Fortsette å auke den generelle rehabiliteringskompetansen blant tilsette i pleie og omsorg

jamfør Rehabilitering først.

Ambulante tenester og meir gruppetilbod

Det skal vere lik kvalitet i tenestetilbodet uansett kvar i kommunen ein bur. Det er eit mål at

tenesteytarane aktivt utøver ambulante tenester i aktuelle saker og at ein utviklar ei større mengde

gruppetilbod. Forsking viser at lærings- og meistringstilbod er helseøkonomisk lønnsamt. Det gjev

færre innleggingar på sjukehus og mindre bruk av fastlege. Det å dele erfaringar og diskutere med

andre kan vere med å avgjere kva tid ein treng å søke medisinsk hjelp eller ikkje. Ved å delta på

gruppetilbod får mange utvida sitt sosiale nettverk som også bidreg til betre helse og auka

livskvalitet. TILTAK: Meir tverrfagleg arbeid i utvikling og gjennomføring av gruppetilbod kan gje fleire

og betre tilbod. Her bør Rask psykisk helse, psykologar, friskliv og meistring, kreftkoordinator,

musikkterapeutar, fysio- og ergoterapeutar og logoped jobbe meir og tettare saman for å utvikle

heilskaplege og tverrfaglege tilbod.

TILTAK: Det bør bli utvikla treningsgrupper for eldre med inspirasjon frå AKTIV+ fleire stader i

kommunen. Frivillige har gruppene/treningane og kommunale fysioterapeutar bidreg inn med

regelmessig kontakt, og ansvar for oppfølging av instruktørane.

Auka bruk av gruppetilbod vil krevje meir tilrettelegging når det gjeld transport.

Tenesteutvikling

Det bør vere eit mål å arbeide med målretta satsing på tenesteutvikling. TILTAK: Aktuelle personar

må få sett av tid til dette arbeidet og ha det nedfelt i si arbeidsinstruks. Eit døme kan vere å ha

fagleiarar eller teamleiarar som har ansvar for å utvikle tenestene og synleggjere kompetanse i

kommunen, både hjå tilsette og innbyggarar.

Gode generalistar med spesialfelt

Kommunen har mange oppgåver, og etter samhandlingsreforma har fleire rehabiliteringsoppgåver

blitt lagt til kommunen. Det blir utført færre operasjonar av muskel- og skjelettplagar som gjev større

behov for ressursar til konservativ behandling. Terapeutar må kunne litt om alt, men også kunne ha

sine spesialfelt (t.d. motiverande intervju, gruppetilbod, treningslære, kreft, medfødde sjukdommar,

motoriske vanskar, rehabilitering, nevrologi, ortopedi med meir). Det gjer det lettare å ivareta

prinsippet om nærtenestetilbod, samtidig som det er spesialkompetanse og høg kompetanse

tilgjengeleg ved behov. TILTAK: I ei stor teneste med mange tilsette som har ulike arbeidsoppgåver vil

det vere viktig med faste møteplassar og treffpunkt, ressurspersonar-/team og eit godt system for å

kunne nytte ressursane på tvers av spesialfelt og lokalsjon.

12

Velferdsteknologi

Velferdsteknologi er eit satsingsområde som skal bidra til at eldre kan kjenne seg trygge og bu lenger

i eigen heim. Det gjeld og teknologiske løysingar for medisinsk behandling og oppfølging (t.d.

samarbeid med spesialisthelsetenesta).

TILTAK: Ergoterapeut bidrar med kartlegging av funksjon og miljø og bidrar i tverrfagleg samordning

mellom brukar, responssenter, servicepersonell og heimetenester.

TILTAK: Utvikla samarbeidsrutinar mellom kommune og spesialisthelsetenesta.

Tverrfagleg primærførebygging

Tverrfagleg primærførebygging på tvers av kommunalsjefområda er viktig for å følgje opp nasjonale

planer kring helsefremmande og førebyggande arbeid. TILTAK: Ei gruppe med representantar frå

ulike tenesteområder som skal utarbeide målsettingar og plan for førebyggingsarbeidet i kommunen.

6 Organisering av tenestene

Namn på eining

Delprosjektet foreslår eit anna namn på eininga enn Friskliv, meistring og rehabilitering

Helse, meistring og rehabilitering

Bakgrunn for å endre namnet er at ei av seksjonane i eininga mest sannsynleg vil heite Friskliv og

meistring (tidligare Frisklivs- og meistringssenteret). Det kan virke forvirrande for brukarar, både i og

utanfor kommunen at eininga og ei av seksjonane heiter det same. Helseomgrepet famnar om alle

typar helsetenester som blir gjeve til befolkninga. Det kan og vere meir samlande for eininga, spesielt

viss fleire tenester blir inkludert (døme psykolog, rask psykisk helse og støttetiltak for personar med

nedsett funksjonsevne).

Leiing av eininga

Delprosjektet foreslår ein felles leiar som har økonomi, personal og overordna fagansvar. Det bør og

vere ein nestleiar som går inn i ei utvida leiargruppe i eininga. Det vil styrke leiar og gje eit fagleg

fellesskap og moglegheit til å vere fleire om ulike avgjersler og viktige arbeidsoppgåver i leiing av

eininga. Det gjer at det mogleg å halde personalansvar på eit nivå og ikkje fordela det nedover i

eininga, noko som kan gje meir fragmentert leiing og lenger avstand mellom dei tilsette og leiarane

på nivå 1 (kommunalsjef) og 2 (einingsleiar). Det vil gjere leiinga meir robust ved fråvær, både

planlagt og uplanlagt.

Det er viktig at leiar har kjennskap til terapeutisk tankemåte, forståing av relevante problemstillingar

og sikrar gode faglege diskusjonar. Det er viktig å ivareta det faglege perspektivet og utvikling i form

av relevante kurs og vidareutdanningar som gjev betre kvalitet på tenestene.

Seksjonar i eininga – med brukaren i sentrum og teneste framfor profesjon

Delprosjektet foreslår å dele eininga inn i seksjonar som jobbar innanfor same tema eller med same

brukargruppe. Seksjonane vil bestå av ulike faggrupper som er relevante innanfor det fagområdet.

Det vil syte for ei organisering med seksjonar som har brei fagleg og tverrfagleg kompetanse innan

13

ulike områder. Ved å vere organisert i seksjonar sikrar ein eit sterkare fagmiljø med brukarane i

fokus, ikkje fagutøvarane. Det gjer det lettare å drøfte faglege utfordringar og spørsmål og sikrar

kontinuitet, medan fleksibiliteten og effektiviteten blir ivaretatt så lenge ein er i same eining, spesielt

ved fråvær (planlagt og uplanlagt).

Viktige moment og ord som summerer opp dei tilsette sin ønskjer for organisering

Saman er vi sterke Fleksibilitet Færre ledd Auka tverrfaglegheit Tenester framfor profesjon Brukarens helsetenester Koordinerte tenester Digitale løysingar Teknologi Felles møtepunkt Utnytte tenester på tvers Saumlaust

I kvar seksjon arbeider ulike yrkesgrupper som er relevant for dei tenestene som seksjonen skal yte.

Brukarar og tenester er i fokus, ikkje profesjonar. Forslag til organisasjonskart er vist i figur 1.

Figur 1: Forslag til organisasjonskart. Organiseringa legg til rette for teneste framfor profesjon. Innhaldet i kartet er ikkje

utfyllande, og det vil vere viktig å gå i dialog med andre som eventuelt skal inn i eininga. Ein ser at enkelte tiltak som ligg under

Støttetiltak for funksjonshemma i Fjell og ADL-team har samanfallande arbeidsmåtar og brukargrupper og vil være naturlege i

seksjon for barn og unge. ADL = Activities of daily living

Leiar Helse, meistring og rehabiitering Personal, økonomi og fagansvar

Seksjon med koordinator

Rehabilitering voksne

Institusjon

Ansvarsområder

-Delta i vurderingsteam

- Rehabilitering

- Opptrening

- Handsaming av hjelpemiddel

- Rettleiing

Foreslåtte profesjonsgrupper

-Psykiatrisk sykepleie

-Psykologer

-Ernæringsfysiolog

-Ergoterapaut

-Eysioterpaut

-Musikkterapeut

- Logoped

Heimebuande

Ansvarsområder

- Delta i vurderingsteam

- Rehabilitering

- Opptrening

- Handsaming av hjelpemiddel

- Rettleiing

- Tilrettelegging av omgjevnadar

Foreslåtte profesjonsgrupp

er

- Psykolog

- Ergoterapaut

- Fysioterpaut

- Musikkterapeut

Seksjon med koordinator

Barn og unge

Ansvarsområder

- Delta i vurderingsteam

- Habilitering

- Habilitering motorikk bhg og skole

- Poliklinisk behhandling

- Rettleiing, kurs og førebyggande arbeid

- ADL-teamet sitt arbeid

Foreslåtte profesjonsgrupper

- Psykolog

- Egoterapauter

- Fysioterpauter

- Vernepleie

- Sjukepleiar

Seksjon med koordinator

Friskliv og meistring

Ansvarsområder

- Rask psykisk helsehjelp

- Kosthald og ernæring

- Fysisk aktivitet

- Kreft

- Kursverksemd

Foreslåtte profesjonsgrupper

- Psykiatrisk sjukepleiar

- Psykologar

- Ernæringsfysiolog

- Idrettsfagleg / fysioterapeut

- Musikkterapeut

Eventuelle nye seksjoner

foreslått i rapporten.

Døme Støttefunksjon for mennesker med nedsatt

funksjonsevne

Støttefunksjonar

Hjelpemiddellager

Terapibasseng

Sekretær

14

Fleire tenester saman for meir innovativ eining

Avdelinga Helse, meistring og rehabilitering tilbyr tenester innan friskliv, habilitering, rehabilitering,

opptreining, livsmeistring og tilrettelegging. Ergoterapeuter, fysioterapeuter og

servicepersonell/hjelpemiddellager har tradisjonelt vore organisert under same avdeling, men for å

møte nye utfordringar ser delprosjektet det som hensiktsmessig at yrkesgrupper og tenester er

organisert i eining; psykologar, musikkterapeutar, RASK psykisk helsehjelp, ADL-team, og

utviklingstilbod for støttetiltak for funksjonshemma, sosionom, logoped for vaksne og

kreftkoordinator. Tabell 1 skisserer fordeler og ulemper med å utvide avdelinga med nokre eller fleire

av faggruppene eller tenestene som er nemnt over.

Tabell 1. Fordelar og ulemper ved utvida eining versus tradisjonell organisering (ergo, fysio og

friskliv).

Utvida eining - fordelar Tradisjonell eining (ergo- fysio og friskliv) – fordelar

Tydelig i organisasjonen Kortare vei til leiar

Breiare fagmiljø Ein kvar tilsett blir betre «sett»

Lettare å styrke og gjennomføre team Tettare samarbeid internt

Lettare å få til gode støttefunksjonar

Lettare å overføre kompetanse/lære av kvarandre

Meir koordinerte tenester

Lettare å byggje gruppetilbod med tverrfaglege innspel

Færre leiarar i tverrsektorielle grupper

Utvida eining - ulemper Tradisjonell eining - ulempar

Utfordrande å skape ei heilskapleg eining Meir personavhengig når det er mindre forhold

Fare for å bli meir byråkratisk

Ved å inkludere fleire faggrupper og tenester enn det som med i starten (ergoterapi, fysioterapi og

friskliv og meistring) får ein eit sterkare fagmiljø med høg kompetanse og faglegheit. Ved å vere fleire

faggrupper i same eining vil brukarane lettare bli møtt med ei heilskapleg tilnærming. Det er lettare å

få til gode tverrfaglege samarbeid. Det vil gje betre erfarings- og kompetanseutveksling, betre

lærings- og utviklingsarbeid og meir og betre tverrfaglege gruppetilbod for brukarane.

Eit døme er Kreftkoordinator som ved å vere organisert i eining Helse, meistring og rehabilitering i

seksjon Friskliv og meistring lettare kan arbeide med både pasient- og pårørandekontakt og

utviklingsarbeid. Det gjev større moglegheit til å jobbe med kreftførebygging som røykeslutt,

kosthald og fysisk aktivitet ved å vere i eit miljø som har god kunnskap og kompetanse på desse

områda. Det vil gje større moglegheit til å utarbeide fleire og meir relevante gruppetilbod til fleire

grupper (t.d. dei som overlever kreft og pårørande). Eit auka tverrfaglege samarbeidet som kan

frigjere ressursar til å jobbe meir med kreftramma og pårørande i behandling og etter avslutta

behandling enn i dag. Det vil gjere det lettare å vere klar for «Pakkeforløp heim» for kreftramma kor

det blir stilt nye krav til kommunane om plan for oppfølging av fysisk helse og psykososiale forhold,

og oppfølging av pårørande og etterlate.

Psykolog for barn og unge i Sund ser behov for eit gruppetilbod innan angstmeistring for ungdom,

men har behov for støtte til organisere og utvikle. Ved å vere organisert i ei eining der ei av

15

seksjonane driv mykje med, og er gode på, utviklingsarbeid vil psykologen kjenne betre til

moglegheitene for å utvikle kurs.

Tettare samarbeid og meir heilskaplege tenester og tilbod

Mange av tenestene som er foreslått inn i eininga Helse, meisting og rehabilitering samarbeider i dag

og kan ha nytta av å få enda meir og tettare samarbeid, meir heilskaplege tenester og tiltak til nytte

for brukarane. Det vil vere lettare å spisse og skreddarsy tilbod til brukarane når tenestene er samla i

same eining. Ved å bli kjent med ulike kompetansar og fagmiljø kan det auke bruk av relevante

tenester og gi meir tverrfaglege tenestetilbod og betre tenester til brukarane.

Med ein utvida avdelingsstruktur er det viktig å avklare leiarfunksjon, spesielt med tanke på

fagansvar, personalansvar og økonomi.

Teamarbeid for å sikre god samhandling under og mellom kommunalsjefområda

For å sikre god samhandling under og mellom kommunalsjefområda kan teamorganisering vere ein

måte å organisere arbeidet. Teama treng ikkje vere samlokalisert, men treng ein koordinator som

fremjar arbeidet på tvers av lokasjonar for å sikre arbeidet, rutinar og like tilbod til brukarane. Det er

og ein god måte å drive erfarings- og kompetanseoverføring mellom ulike faggrupper og

tenesteområder.

Det er viktig at det blir satt av tid til dette arbeidet, både for koordinator og teamdeltakarar. Dette

må komme i tillegg til andre arbeidsoppgåver, ikkje i staden for.

Nokre team (kvardagsrehabilitering og motorikkteam) famnar om store delar av befolkninga i

kommunen. For slike team vil det vere behov for soneinndeling for å redusere køyretid og

arbeidsmengde. Andre team (habilitering og oppfølgingsteam) treng ikkje å vere knytt til sonar, men

det vil vere behov for fleire team på grunn av arbeidsmengde.

For utøvande team vil samansettinga variere frå brukar til brukar. For team som har ein meir

utviklande rolle vil teamdeltakarane vere meir permanente.

Forslag til team er gjeve i tabell 2. Tabellen er ikkje utfyllande, både når det gjeld team, fagutøvarar, arbeidsoppgåver og samarbeidspartnarar.

Andre relevante team der eininga inngår eller har ansvar for

Pårørandeteam Ergo- og fysioterapeut, logoped, musikkterapeut, friskliv og meistring, psykolog

Flyktningteam Ergo- og fysioterapeut, psykolog, friskliv og meistring

Vald og traume Psykolog

Fattigdomsteam

Kriseteam Psykolog, psykiatrisk sjukepleiar

16

Team Interne ressursar

Eksterne ressursar Oppgåver Samarbeid internt Samarbeid eksternt

Kvardagsrehabilitering

Fysio Ergo

Sjukepleiar Helsefagarbeidar Heimetranar

Utøvande tverrfagleg individuell rehabilitering i heim. Rettleiande/vurderande.

Koordineringssenteret Heimetenestene Fastlege Psykisk helse

Spesialisthelseteneste

*Tverrfagleg ressurs og vurderingsteam

Fysio Ergo Psykolog Logoped

Vernepleiar Sjukepleiar Sosionom

Delta i tverrfaglege vurderingsmøter med sakshandsamar mot spesifikke tenesteområde. Delta i evidensbasert kartlegging heime hjå brukar.

Koordineringssenteret Tenester innan kommunalsjefområde

Spesialisthelseteneste

Rehabiliteringsteam heim vaksne

Fysio Ergo Logoped Musikkterapeut

Spesifikk individuell rehabilitering i heim

Heimeteneste Fastlege Psykisk helse

Privat rehabiliterings-institusjon Avtaleterapeuter

*Sjukeheimsteam

Fysio Ergo Musikkterapeut Logoped Psykolog

Individuelt og gruppebasert tilbod Rettleiande

Institusjon Koordinerings Senteret (forvaltning) Leger Frivillige

*Habiliteringsteam

Fysio Ergo Musikkterapeut

Spes.ped PPT Psykolog Logoped PPT

Spesialisert tverrfaglig habilitering Sikre overgangar Rettleiiande

Koordinerings Senteret Skule Barnehage Heimeteneste Fastlege PPT

Spesialisthelseteneste Frivillige Home Start HABU BUP Avtaleterapeut

*Motorisk team barn og unge

Fysio Ergo Musikkterapeut

Spes. ped PPT Motorisk vurdering Individuelt utøvande Gruppetrening Rettleiande/førebyggande

PPT Skule Barnehage Helsestasjon

Spesialisthelseteneste Frivillige Home Start HABU, BUP Avtaleterapeut

Palliativt team

Ergo Fysio Musikkterapeut Psykolog

Sjukepleiar Kreftkoordinator

Rettleiande Vurderande

Heimetenesta Institusjon

Hukommelsesteam

Ergo (Fysio) Musikkerapeut

Sjukepleiar Psykiatrisk sjukepleiar

Rettleiande Vurderande

Heimetenesta Institusjon Frivillige

Nasjonalforeningen for folkehelse

Bustadteam

Ergo Sosionom Representant frå bustadkontor

NAV Bustadkontor

*Førebyggande team På tvers av tenester og kommunalsjefar

Legge til rette for betre tverrfagleg innsats, både ved behov og som primærførebyggande tiltak.

Frivilligheit

Tabell 2. Forslag til team som styrker og sikrer god samhandling under og mellom kommunalsjefområda

*Team som ikkje er formelt etablert i dag

17

7 Oppgåver, funksjonsomtale og dimensjonering

7.1 Kva for tenester, oppgåver og funksjonar er omfatta av delprosjektet og skal

løysast/utførast? Tenestene som er omfatta av delprosjektet er fysioterapi, inkludert privatpraktiserande på institutt,

ergoterapi, hjelpemiddellageret og friskliv og meistring. Desse tenestene yter tilbod i store delar av

kommunen og til ei svært brei og heterogen gruppe brukarar, pasientar, klientar og deltakarar.

Delprosjektet foreslår å inkludere fleire faggrupper i eininga. Desse faggruppene vil gå inn i relevante

seksjonar, til dømes psykolog for barn og unge, og ADL-team i seksjon Barn og unge, Rask psykisk

helse, Kreftkoordinator og musikkterapeutar i Friskliv og meistring. Musikkterapeutane kan og gå inn

i seksjon for Rehabilitering. Sjølv om desse faggruppene er organisert i eininga vil dei yte tenester til

andre einingar under og mellom kommunalsjefområda

- Psykologar

- Rask psykisk helse

- ADL-team

- Støttefunksjon for menneske med nedsett funksjon

- Kreftkoordinator

- Musikkterapeutar

- Logoped

Tenestene som er aktuelle under Helse, meistring og rehabilitering arbeider alle på same måte, med

individuell oppfølging av enkeltpersonar og ulike gruppetiltak. Alle tenestene arbeider med

førebygging og behandling. Mange av tenestene har allereie samarbeid, eller stort potensiale til å

auke samarbeidet.

Oppgåvene i fysioterapi, ergoterapi, friskliv og meistring per i dag er:

Sjukeheim/institusjon: fysio- og ergoterapeutar yter teneste til bebuarar på institusjon ved

behov for dette. I tillegg er dei aktive deltakarar i sekundærforebyggande arbeid, med

rettleiing og opplæring av personale i forflytning og kvardagsmeistring.

Heimebuande brukarar/pasientar: oppfølging etter funksjonsendring på grunn av skade,

sjukdom eller generelt funksjonstap. Hjelp til tilrettelegging av bustad, søknad på

hjelpemiddel eller anna kompenserande tiltak for å ivareta funksjon. Rettleiing av anna

personale (t.d. heimesjukepleie) i enkeltsaker.

Rehabilitering på og utanfor institusjon: ansvar for opptrening og rehabilitering inne på

korttidsavdelingar og i heimen til brukar.

Hjelpemiddelformidling

Intermediær avdeling

Fysioterapi til kommunalt tilsette er ulikt i dei 3 kommunane og det må bli avklart i det vidare

arbeidet.

Terapibasseng – grupper og individuelt

Treningsgrupper: yoga, friskliv, spinning, styrke, basseng, kom i gang m.fl.

Helsestasjon: rettleiing av aktivitet for gravide med bekkenplager, vurdering av barn tilvist frå

helsesøster, førebyggande arbeid i grupper med informasjon om motorisk utvikling.

Habiliteringsoppfølging av barn, unge og vaksne med medfødt sjukdom eller skade: ergo- og

fysioterapeutar.

Sekundær eller tilfeldig kartlegging inn mot søknadar i pleie og omsorg

18

Vurderingar av motorikk og oppfølging av barn i barnehage/skule.

Mange terapeutar er koordinator for individuell plan

Deltakar i ulike samarbeidsteam i kommunen og representant for kommunen i andre

samanhengar.

Helsesamtalar, gruppetilbod og kursverksemd i friskliv (og meistring)

o Livsstilskurs

o Meistringskurs

o Treningsgrupper

o Familiekurs (barn med overvekt og fedme)

o Røykesluttkurs

o Livet i bevegelse

o BraMatkurs

Utviklingsarbeid av gruppetilbod, både internt i avdelinga og med andre tenester i

kommunen

Internundervisning som dekker alt frå forflytningskurs for tilsette ved sjukeheimar (av fysio –

og ergoterapeutar) til undervisning på ungdomsskular (kosthald, søvn m.m).

Koordinerande eining (KE)

Fleire av personane i delprosjektet har funksjonar knytt til koordinerande eining i kommunane.

Uavhengig av kvar KE vert plassert i den nye organiseringa i kommunen er det viktig at fleire av

tilsette i denne seksjonen har oppgåver inn i og bidreg mot KE. KE skal vurdere førespunadar om

koordinator/individuell plan og må ha mynde til å ta avgjersler på kva tenestestad som skal ha

koordinatoransvar.

KE skal vere pådrivar for Re-/Habiliteringsarbeidet i kommunen.

7.2 Forslag til dimensjonering/stillingsressursar i oppgåveløysinga og

tenestetilbodet (ut til innbyggjarane og inn i organisasjonen)

Tverrfaglig ressurs og vurderingsteam

Føresetnad for at kvardagsrehabiliteringsteamet også skal ha ei oppgåve inn mot

Koordineringssenteret er at tilsette i heimetenesta skal vere dei utøvande i

kvardagsrehabiliteringa. Viss ikkje må ergo- og fysioterapiressursar bli auka.

Utviklingsarbeid

Det bør satsast på fleire stillingar knytt til utvikling av kurs- og opplæringstilbod i kommunen.

Svært mange personar vil ha nytte av eit kurstilbod i gruppe framfor ein-til-ein oppfølging av

fysioterapeut, ergoterapeut, psykologar og innan psykisk helse. Det er ein meir helseøkonomisk

måte å organisere tenester på. Det er effektiv, ressurssparande og innovativ måte å jobbe på. I

tillegg har brukarane svært god effekt av gruppetilbod.

Sekretær/merkantil funksjon

På terapibygget på Straume er det mange som er innom og treng å bli tatt i mot. Det er viktig å

ha ein person som møtar publikum/brukarar personlig og på telefon. Ein sekretær frigjer

ressursar til utøvande oppgåvar til brukarar.

19

Tenestetilbodet er i stor grad ambulerande og det kan vere ei utfording å få kontakt med

tenesteytarane, både for brukarar og samarbeidspartnarar. Då er det viktig å ha ein funksjon som

kan ta i mot og vidareformidle beskjedar.

Hjelpemiddellageret Det er viktig å ha god basiskompetanse på ulike hjelpemiddel og med personkontakt, men og ein fordel med ulik fagkompetanse då dette er eit arbeidsfelt med mange ulike arbeidsoppgåver og tekniske hjelpemiddel. Auka bruk av velferdsteknologi stillar høgare kompetansekrav til servicepersonell. Det er behov for eigne servicepersonell som har tilgang i journal. Ved behov kan det vere påkrevd med samarbeid med vaktmestertenestene.

Terapibasseng Einingar ønskjer å administrere bruk av terapibassenget på Rong og Straume slik som ergo- og fysioterapitenesta i Fjell gjer det med terapibassenget på Straume. Det syter for fleksibel bruk av bassenget og gjer det lettare å få tidene til å passe for terapeutar og pasientar. Ved å ha ansvar for terapibassenga er det lettare å ivareta at bassenget blir brukt til terapi. Det er nødvendig med fysioterapiressurs som har deler av arbeidsstilling/tid til administrering av bassenget; oversikt over kven som brukar bassenget, kontaktpersonar, oversikt over gyldig livredningskompetanse, samarbeid med symjeklubb, eigedomsavdelinga (drift og vedlikehald) og ergo- og fysioterapeutane.

Andre relevante stillingar/ressursar delprosjektet ser behov for i eininga som kan sikre

innovasjon og utvikling av tenestene er

o Logoped for vaksne mot rehabilitering er avgjerande ressurs i enkelte saker.

o Sosionom Ved endring av livssituasjon og/eller økonomiske føresetnadar er det viktig å

få god rettleiing og hjelp til å navigere i et stort system. Dette gjeld for mange av

brukarane i tenesta, som ikkje har nødvendige ressursar til å søke slik hjelp hjå NAV.

o Pårørandekoordinator som skal utvikle og styrke pårørandearbeidet i kommunen. Ein

slik koordinator må ha ansvar for kompetanseheving innan pårørandearbeidet, og sette

pårørandearbeidet meir i system og styrke opplæring av tilsette i kommunen.

o Erfaringskonsulentar Frisklivs- og meistringssenteret har ein erfaringskonsulent tilsett i

ein 30% prosjektstilling. Rus og psykiatri har lang erfaring med bruk av

erfaringskonsulentar i arbeidet sitt. Erfaringskonsulentar kan jobbe både på individnivå i

tenesta og på systemnivå i organisasjonen. Erfaringskonsulentar har

erfaringskompetanse og brukarkunnskap som er likestilt fagkunnskap. Systematisk bruk

av erfaringskonsulentar/brukarmedverknad styrker tenestene og kan bidra til meir

innovasjon i tenestene.

Døme på felt kor det er særs aktuelt med erfaringskonsulentar

Friskliv og meistring

Psykisk helse

Pårørande

20

7.3 Kompetanse- og opplæringsbehov Det vil vere nødvendig å kartlegge kva som er av kompetanse og sjå dette i samanheng med organisering og tenestetilbod, og kva denne eininga vil ha som funksjon- og ansvarsområde i den nye kommunen.

8 Lokalisering

8.1 Lokaliseringskonsekvensar av foreslått organisering og oppgåve-

/tenesteløysing: Lokalisering som legg til rette for reelt tverrfagleg samarbeid Det som er viktig for eininga er at det er behov for, og må bli lagt til rette for eit reelt tverrfagleg samarbeid med andre tenester. Lokalisering av faggruppene/områda i eininga Helse, meistring og rehabilitering vil vere avhengig av korleis andre områder i kommunen organiserer og lokaliserer seg fordi det for mange fagutøvarar er viktig å vere lokalisert nært andre faggrupper som yt tenester og tilbod til dei same brukargruppene. Lokalisering som sikrar sterke fagmiljø og nærtenesteprisinipp I nokre tilfelle vil det å vere lokalisert saman vere viktig for å utvikle og styrke fagmiljøet og gjere det meir robust (frisklivsarbeidet, barn og unge), medan for andre vil det vere viktig for å gje tenester nær brukaren (intermediær og sjukeheim), og ha eit sterkt teamarbeid i arbeidet rundt brukaren (kvardagsrehabilitering/rehabilitering/oppfølging i heim). Delprosjektet ser at det er behov for ulik organisering internt i eininga ut i frå kva oppgåver seksjonane har. Det er og ulike måtar å arbeide på innom feltet barn og unge og vaksne. Fast plass heller enn free seating Tilbakemeldingane frå tilsette er at dei ønskjer ein fast kontorstad/pult der dei har tinga sine, kor dei høyrer heime og er ein del av fellesskapet. Det vil auke trivsel som er viktig for å yte gode tenester. Dei kan utføre ambulante tenester for å sikre nærtenesteprinsippet. Då er det viktig å ha moglegheit til å gjere kontorarbeid på fleire stader for å sikre effektive arbeidskvardagar. Det må vere tilgang på kontorstadar (som ein kan reservere på førehand for å vite kvar ein kan sitte når ein kjem til anna lokasjon) og datamaskinar med tilgang til sikker sone. Ergoterapeutane har større behov for fast kontorplass enn fysioterapeutane då dei har meir papirarbeid knytt til søknadar om tilrettelegging og hjelpemiddel. Fysioterapeutane har større behov for lokalar til behandling, trening og oppfølging, både i grupper og individuelt. Barn og unge samlokalisert Terapeutane som jobbar med barn og unge er færre enn dei som arbeider med vaksne. Barneterapeutane har behov for å vere lokalisert saman, og med andre faggrupper dei arbeider saman med og likt som (psykolog, lege, helsestasjon). Fordi dei yt tenester til barn der dei er; på helsestasjon, barnehage og skule, vil det vere fornuftig å lokalisere alle sentralt, med ulike ansvarsområdet innad i seksjonen. Terapeutane kan ha base på helsestasjonane i sonene for å ivareta tett samarbeid med helsestasjon og for å ha ein arbeidsplass å sitje på utan å reise for mykje fram og tilbake til kontoret viss ein har fleire avtalar i ulike sonar.

21

Delprosjektet ser det fornuftig å dele arbeidet med barn og unge i 2 sonar; nord og sør, i staden for 3; nord, midt og sør. Viss terapeutane har behov for å treffe barn med bruk av terapirom eller nødvendig utstyr kan terapeutane vere ambulante og møte pasienten på den lokasjonen som er mest hensiktsmessig. Desentraliserte dagoppsøkande vaksenterapeutar Nokre av terapeutane som jobbar med vaksne har behov for ei desentralisert lokalisering; å vere nær der brukaren bur, fordi det er meir og meir fokus på at opptrening, meistring og rehabilitering skal skje i heimen og nærmiljøet til tenestemottakaren. Delprosjektet foreslår at nokre tenester som kvardagsrehabilitering, vurderingsteam og dagoppsøkande terapeutar har base i nord, sør og midt, gjerne i knytt til eller i nærleik av samarbeidande partar. Det er behov for kontorlokalar, rom som er eigna for individuell oppfølging, lokalar til gruppetrening og aktivitetsrom fleire stadar i kommunen. Det er viktig med tilgang til faste tider i basseng for oppfølging av pasientar/brukarar. Samlokalisering med andre fagmiljø og institusjonar Terapeutar som har eit nært samarbeid med intermediær, sjukeheimar og tilhøyrande institusjonar (dagavdelinga og bebuarar på omsorgsbustadar med eller utan heildøgnbemanning) og heimetenesta har behov for ei lokalisering som legg til rette for eit nært samarbeid. For å sikre effektive tenester og ressursbruk er det behov for å være nær desse samarbeidsarenaene. Gode fagmiljø for utvikling, innovasjon og nybrotsarbeid For å ivareta sterke fagmiljø er det viktig med faste og felles møtepunkt, både strukturerte møtepunkt innad i seksjonane, på tvers av seksjonane og innan tenesteområder. Det må vere lokalar/møteplassar som er store nok for å sikre at alle føler seg heime i eininga. Terapeutane har eit stort geografisk område å dekke. Det er viktig å sikre nærtenesteprinsippet samstundes som ein sikrar eit godt og sterke fagmiljø som bidreg til utvikling av eksisterande og nye tilbod og tenester. Ved å vere altfor spreidd reduserer det moglegheit for utvikling, innovasjon og nybrotsarbeid. Det er viktig med eit godt lag for å skape gode tenester! Friskliv og meistring Friskliv og meistring (som det er no) bør ha ei samla lokalisering og tilby tilbod ute i sonene. I dag er ressursane fordelt på mange personar i små stillingsprosentar (20 + 20 i Sund, ca 15 + 15 i Øygarden og 40 + 60 i Fjell) i tillegg til 100% interkommunal stilling og ei 100% stilling som jobbar både interkommunalt og i Fjell. Ved å samle ressursane vil fagmiljøet bli sterkare, det vil bli meir tid og moglegheit til å utvikle og drifte tilbod. Ved å samlokalisere ressursane må fagutøvarane oppsøke folk der dei er, det vil seie at tenesta må tilby helsesamtalar, treningar og kurs på ulike lokasjonar. På den måten vil brukaren kome meir i sentrum. Deltakarar kan få helsesamtale der det er mest hensiktsmessig, og kan delta på kurs med lenger avstand til nærmiljøet viss det er ønskeleg. Oppgåver som kan digitaliserast Fordelingsmøter/tildeling av saker o.l. er områder som kan vere digitale for å forenkle samarbeidet når ein ikkje er lokalisert på same plass. Samstundes kan det vere tidseffektivt å nytte møtepunkt til drøftingar og utvikling, både personleg og av tenester, som det og er mogleg å sikre i digitale system.

22

Spesifikk fagutvikling av enkeltfag (som fysio- og ergoterapi) i organisasjonen kan bli tatt vare på av eigne fagkoordinatorar og digitale løysingar for informasjons- og erfaringsutveksling. Oppgåver som bør vere desentralisert

- Gruppetilbod (til dømes) o Fallførebyggande o Trening i terapibasseng o Frisklivstrening o Motorikkgrupper på helsestasjon o Røykesluttkurs o Bra Matkurs o Livsmeistring/stressmeistring/angstmeistring – for lang reiseveg til LMS på Straume

kan gjere det vanskelig for dei som treng det mest. - Kvardagsrehabilitering Det er viktig med nærleik til brukarane for å effektivisere tidbruk og

redusere for kjøring. - Hjelpemiddellager fleire stader i kommunen for å gjere det lettare for folk å hente sjølv, og

effektivisere tidsbruk hjå servicepersonell. Oppgåver som bør vere samlokalisert - Friskliv og meistring Det er eit lite fagmiljø per nå og viktig å samle for å bygge eit sterkt

fagmiljø. Det bør vere ein ambulerande teneste som møter brukarar til helsesamtale der brukar ønskjer (Skogsvåg, Rong, Straume), og har treningsgrupper desentralisert for å redusere reiseveg for deltakarane. Kursverksemd bør i hovudsak vere på Straume (LMS), men det kan vere nødvendig for ha enkelte kurs desentralisert for å auke tilgang for deltakarar med lang reiseveg til Straume. Nokre kurs og tilbod kan rullere for å sikre nærleiksprinsipp, men og gjere det mogleg for folk å delta utanfor sitt nærmiljø.

- Barn og unge Fagpersonar som jobbar med barn og unge har ofte oppsøkande tenester der barna er (barnehage, skule og helsestasjon). For andre tilbod kan dei vere ein ambulerande teneste som tilbyr kurs og grupper nær brukarane (døme angstmeistringskurs for ungdom på Skogsvåg, Rong og Straume)

- Sjukeheim o.l - bruk av fysio/ergoterapitenester på sjukeheim, vil vera avhengig av korleis sjukeheimane vert organisert. Det vil vera varierande behov for denne faggruppa alt etter kva type brukarar som er på avdelingane på sjukeheimen.

Hjelpemiddellageret Hjelpemiddellageret ser behov for ei felles lagerføring av hjelpemidlar i kommunen. Det vil danne grunnlag for å ha god oversikt over kva ressursar som er tilgjengelige. Det bør vere desentraliserte lager/plassering av hjelpemidlar i nord, sør og midt av kommunen. Lokalisering av servicepersonell må sikre nærleik til brukarane (både internt i kommunen og til innbyggjarar) samtidig som det faglege fellesskapet blir teke vare på. Ved å vere samlokalisert kan ein betre nytte køyretøy og utstyr som er nødvendig i jobben, men det kan gje lenger køyring ved levering av hjelpemiddel. Det er viktig at lokalar til hjelpemiddel har verkstad for enkle reparasjonar og høve til reinhald av hjelpemiddel. Både ergoterapeutane og servicepersonell ser det hensiktsmessig å vere samlokalisering eller ha ei nær lokalisering til kommunalt hjelpemiddellager. Servicepersonellet i Fjell har eit nært samarbeid med terapeutar om søknadar til hjelpemiddel og blir integrert i tenesteytinga på ein god måte. Samlokalisering gjer at avgjersler er kortreiste, effektive og meir fleksible, og lageret er lett tilgjengeleg for terapeutar som treng å ta med, hente eller levere ut hjelpemiddel.

23

Servicepersonellet har og eit nært samarbeid med heimetenesta om utdeling og installering av hjelpemidlar. Det er ønskjeleg at Hjelpemiddelsentralen i Hordaland leverer hjelpemidlar til 3 stader i kommunen då det ikkje er arelkapasitet til å ha alle hjelpemidlane på ein stad. For å effektivisere er det viktig å lage gode rutinar for at folk sjølv kan hente hjelpemidlar fleire stader i kommunen (ein av dei 3 stadane kor Hjelpemiddelsentralen leverar hjelpemidlane). Det er og viktig å arbeide inn gode rutinar med heimetenesta for å redusere køyring meir enn nødvendig.

8.2 Kva er behovet knytt til lokale, areal, inventar og utstyr

Det er ønskeleg med mottaksstad 3 stader for hjelpemiddellager. Det er nødvendig med

hjelpemiddellager som er stort nok til oppbevaring, og tilrettelagt i forhold til reinhald og

reparasjonar. Viss NAV-Hjelpemiddelsentralen bestemmer at det skal vere eit felles mottaksstad

for hjelpemidlar i kommunen må det lokalet vere stort nok til å ta i mot og oppbevare

hjelpemidlar.

Servicepersonell må ha eigna køyretøy til utlevering av hjelpemidlar.

Det er behov for varierte treningslokalar i ulik storleik (mellom anna for kognitiv kartlegging,

ADL-trening, motorisk trening og treningsgrupper) ulike stadar i kommunen, og variert

treningsutstyr som er i kontinuerlig bruk – både fastmontert og flyttbart.

Det er behov for undervisningslokale til gruppetilbod.

Det er behov for faste kontorstadar og fleksible kontorstadar som mange kan nytta ved behov.

Det er behov for gode mobiltelefonar som blir nytta i teneste, bærbare PC’ar og nettbrett.

Det vil vere behov for bilar for terapeutar og tenesteutøvarar.

Terapibasseng Det er potensiale for å bruke terapibassenget i Øygarden og bassenget i Sund til helsefremjande trenings- og behandlingsgrupper meir enn det blir gjort i dag. Då må meir tid bli sett av til dette føremålet i desse bassenga. Tilbodet i terapibassenget i Fjell må vidareutviklast.

9 Behov for digitale verktøy og system

Felles journalsystem for terapeutar og servicepersonell på hjelpemiddellageret. Det er viktig at dei

som jobbar med hjelpemiddel har tilgang til pasientjournal for å kunne gjere ein effektiv jobb, både i

forhold til brukarar og med NAV-Hjelpemiddelsentral for å fylle ut skjema o.l.

Sikker kommunikasjon både skriftleg og video. Det må vere system som sikrar god kommunikasjon

mellom terapeutar og servicepersonell som arbeidar med same brukar for å sikre effektivitet og

oversikt. Då er det viktig med sikre system som tek vare på personvern.

24

Samhandlingsløysingar med telefoni, videokonferansar, chat og skjermdeling i felles løysing

tilsvarande Lync som Øygarden kommune nyttar. Det vil auke produktivitet ved å kunne arbeide og

samhandle meir effektivt med kollegaer som sit på andre lokasjonar. Det vil vere spesielt viktig for

terapeutar eller fagutøvarar som er ambulante eller har kontorplass fleire stader. Det vil gjere det

lettare å kontakte kollegaer når dei er tilgjengelige. Mange terapeutar eller fagutøvarar i eininga er

mykje ute av kontoret og kan vere vanskelege å få tak i. Ved å bruke digitale løysingar som tydeleg

viser om ein er tilgjengeleg, eller kva tid ein er tilgjengeleg vil redusere barrierar som delt lokasjon

kan føre med seg.

Det er stort behov gode digitale løysingar for å kunne jobbe godt saman sjølv om ein er lokalisert på

forskjellige stader. Det vil gjere samarbeidet lettare, både internt i eininga, men og med

samarbeidspartnarar i andre einingar.

10 Konsekvensar Det ytres uro frå tilsette for at små profesjonsgruppe blir usynleggjort og mistar gjennomslagsevne,

spesielt viss det er stor avstand organisatorisk til leiar.

Skape attraktive arbeidsplasser

Det er viktig å vere samla i ei eining i staden for å vere knytt til tenestestad (t.d. Helsestasjon,

sjukeheim, barnehage) for å kunne utvikle og tilby tenester som kommunen har bruk for. Det sikrar

og større grad av fleksibilitet der terapeutar kan fordele ressursar ved fråvær og behov. Det sikrar

kontinuitet i tenestetilbodet og hindrar at tilbod blir avlyst. Dette gjer at ein sikrar eit godt renommé

av tenesta og bidrar til høgare trivsel.

Erfaring frå andre kommunar viser at ved å spreie fagfolk organisatorisk på ulike avdelingar blir det

høg turnover og vanskelig å rekruttere og halde på fagfolk med høg kompetanse. Dette vil ha negativ

påverknad på stabilitet og kvalitet i tenesta.

Etterspurnaden etter våre tenester varierer ofte i dei ansvarsområda det jobbast innanfor. Når ein er

organisert saman tek ein vare på evna til å nytte ressursar der dei trengs mest. Dette sikrar

effektivitet og kvalitet og hindrar unødige lange ventelister.

Innovasjon og kunnskapsbaserte tenester

Det vil vere større moglegheit for innovasjon av tenestene ved å samle fleire faggrupper i ei eining

enn å spreie fagpersonar organisatorisk i ulike einingar. Det gjev og betre høve til reell fagutvikling og

sterkare fagmiljø. Det er avgjerande å vere organisert saman for å få til gode heilskaplege tenester.

Eit eksempel på dette er gruppebaserte tiltak då grupper har moglegheit for erfaringsutveksling og

gjev brukarane meir enn fagleg utbytte. Mange pasientar har behov for samansette og komplekse

tiltak og dette krevjar ein heilskapleg tilnærming og fleire terapeutar. Denne måten å jobbe på er

innovativ, kunnskapsbasert og ein tek vare på brukarens rett til medverknad.

10.1 Økonomi Vikarbruk

Ved å være samla i ei eining er det enklare å flytte på ressursar ved sjukdom eller fråvær enn ved å

vere tilsett i ulike einingar (helsestasjon, sjukeheim). Det vil redusere bruk av vikar. Det er og

vanskeleg å få inn vikarar som ikkje kjenner system eller arbeidsmåtar då mykje av arbeidet som blir

gjort er teambasert.

25

Gruppetilbod

Å legge til rette for å kunne utvikle meir gruppetilbod vil frigjere ressursar ved å nå fleire brukarar

med same informasjon/opplæring/tilbod. Det er forsking som viser at det er helseøkonomisk å drive

gruppebasert opplæring.

Utstyr

Profesjonane/terapeutane i delprosjektet nyttar mykje av det same utstyret, og det er viktig å vere

samla (terapeutar) for å nytta same utstyr og lokalar.

Kort vei til hjelpemiddellager er ein fordel.

Kurs og fagleg utvikling

Ei større eining vil ha ein større budsjett til kurs og kompetansehevande tilbod.

Ei større eining har fleire fagfolk og det er lettare å nytta og overføre kompetanse mellom tilsette og

redusere behov for eksterne kurs. Det kan auke kvalitet på tenestene til ein billigare penge.

10.2 Tilsette Det er viktig å ivareta fleksibilitet for å gjere situasjonen mindre sårbar og redusere belastning av

arbeid både ved sjukdom eller høg arbeidsbelastning.

Ei større eining vil bygge kompetanse på tvers av fagfelt, samt meir forståing av kvarandre sine

profesjonar og arbeidsmåtar.

Ved å jobbe tverrfagleg med andre yrkesgrupper får ein større forståing av eige fagfelt og profesjon

som kan vere med å styrke fagidentitet då andre faggrupper ser verdien av ein sin fagkunnskap,

samtidig som ein sjølv blir meir bevisst eigen kompetanse. Det kan gjere ein tryggare i eigen rolle og

på eigen kompetanse, som igjen er med på å auke kvaliteten på tenesta og tilboda.

Ei stor eining kan gjere det vanskeligare for kvar tilsett å bli sett – det kan vere ein fordel og ulempe.

I ei stor eining er det fleire å spille på og det blir mindre sårbart i forhold til arbeidsmiljø.

Det kan vere bra for profesjonar/tenester med få tilsette (døme psykologar, friskliv,

musikkterapeutar, kreftkoordinator) å vere under ei leiing som kan prioritere og sjå dei i ein større

samanheng.

Det å vere samla i ei felles eining vil lettare skape gode og sterke fagmiljø til dømes friskliv og

meistring, der brukargruppa og arbeidsmåtane er ganske like og/ eller i stor grad overlappande for

friskliv, rask psykisk helse og kreftkoordinator.

Nokon tilsette vil få nye arbeidsoppgåver – det kan vere krevjande og utfordrande for nokon, medan

det er ei moglegheit for andre

For nokon som arbeider i stillingar som dekker fleire områder vil organiseringa som er føreslått

kunne resultera i at ein må velgje fagområde å arbeide innan i den nye kommunen, til dømes Rask

psykisk helse kor tilsette arbeider både i Rask og psykiatrisk team.

Nokon tilsette vil få ein anna arbeidsstad – det kan vere utfordrande for nokon med lenger reisevei,

og andre kollegaer, medan det for andre kan vere ønskeleg. Tillitsvalde er opptekne av at

arbeidstakarane skal bli godt tatt vare på i denne prosessen.

26

Ved å ha ei utvida leiargruppa, som støttar leiar kan personalansvar vere på eit nivå og ikkje fordele

nedover i eininga. Det styrker leiar og leiing å ha eit fagleg fellesskap og sleppe å sitte åleine med alle

avgjersler. Leiinga blir meir robust og mindre avhengig av personlege styrker og svakheiter ved å ha

ein eller fleire nestleiarar. Det gjer det og meir robust ved fråvær, både planlagt eller uplanlagt.

10.3 Digitalisering Viktig med felles journal for eininga.

Felles tilgang til same brukar når ein jobbar tverrfagleg i team på tvers av kommunalsjefområder for

å sikre brukaren.

Det må vere mogleg å sende trygge/sikre meldingar til samarbeidspartnarar (t.d. skule, barnehage,

PPT, helsesjukepleiarar).

Det må vere lagt til rette for sikre videomøter (ala Helsenett) for å kunne diskutere personar mellom

ulike lokasjonar.

Det må vere gode løysingar for å kommunisere mellom ulike lokasjonar (skype, lync) for å gjere

samarbeidet meir effektivt og ivareta kvalitet og fellesskapsfølelse i eininga, og ha gode og sterke

fagmiljø på tvers av ulike lokasjonar.

11 Oversikt tiltak (prioritert liste før og etter 01.01.2020)

11.1 Oversikt tiltak som må gjennomførast innan 31.12.2019 - Felles journal

- Organisasjonsstruktur i avdelinga

- Leiar er avklart

- Lokalisering er avklart

- Felles rutinar for mottak av tilvisingar

- Hjelpemiddelhandsaming må vere avklart, under her leveranse og organisering

- Terapibassenget si avtale med Øyane symjeklubb går ut i 2019. Ny avtale med Øyane

symjeklubb må på plass og avklaring av rutinar for dagleg drift

- Avklaring av bruk av privatbil og felles rutinar for bilgodtgjering

- Samstemming av løn

- Avklare rutinar for betaling for fysioterapi utført av kommunalt tilsette. Her er det ulike

rutinar i dei 3 kommunane.

- Velferdsteknologi: Avklare utrulling og ansvarsfordeling (gjeld ergoterapeuter,

servicepersonell, og heimesjukepleie, mogleg også IKT-personell og andre tenesteytarar

innan helse og omsorg, samt respondentar

- Organisering av koordinerande eining må avklarast

Merknad: På nokre område er det nødvendig å starte prosessar i løpet av 2019, men dei kan

fullførast i 2020. Det gjeld:

- Omtale av arbeidsoppgåver

- Kulturbygging i avdelinga

- -Medarbeidersamtalar med fokus på kommunesamanslåinga

27

11.2 Oversikt tiltak som kan vente til etter 01.01.2020

- Utvikle felles prioriteringsnøklar

- Avklare bruk av terapirom

- Avklare tilbod av fysioterapi til kommunalt tilsette.

- Friskliv og Meistring Avklaring av tilbodet

- Kompetanseutviklingsplan

- Etablering av team