114

7

Framstilling av reguleringsplaner og

bebyggelsesplaner

Dette kapittel omhandler utarbeiding, krav til inn-hold samt presentasjon av reguleringsplaner ogbebyggelsesplaner.

7.1. Begreper

Basiskart brukes som betegnelse på det kart-grunnlaget som benyttes for presentasjon avreguleringsplan eller bebyggelsesplan.Basiskartet skal sikre at stedfestingen av planinn-holdet blir tilfredsstillende identifisert.

Plankart brukes som betegnelse på presentasjonav reguleringsplan eller bebyggelsesplan påbasiskart. Plankartet omfatter alle utgaver avplanene, fra det første forslag som foreligger,gjennom ulike høringsutkast og fram til endeliggodkjent plan.

Godkjent plankart brukes som betegnelse påkartet som inneholder presentasjon av denendelig godkjente utgave av reguleringsplan ellerbebyggelsesplan. Det godkjente plankartet er detrettslige dokument i forhold til plan- og bygnings-loven og dette skal foreligge i 4 like eksemplarer,med påtegning om godkjenningsmyndighet.

Plantema brukes som betegnelse for all kartfes-tet informasjon i plankartet utover basiskartet

7.2. Utarbeiding av plankart

Analog / digital planlegging

De fleste reguleringsplaner og bebyggelsesplanerer fremstilt analogt ved opptegning på folie avanalogt basiskart. Dette innebærer at det vedgjennomføring av planen må foretas stikningsbe-regning av senterlinjer, formålsgrenser, bygge-grenser m.v. basert på kartets rutenett. Da digi-tale grunnkart og DAK-systemer (DAK=Data-assistert konstruksjon) ble tatt i bruk kunne datafra grunnkartet importeres til DAK-systemet, ogplanen ble da koordinatbestemt allerede ved opp-tegningen slik at stikningsdata kunne hentesdirekte fra tegningen. Ulempen var imidlertid atDAK-tegningen ikke ga det kartografiske utseen-de som en var vant med fra analoge kart. I mangetilfelle ble derfor den digitale planen plottet påfolie for samkopiering med et analogt presentertgrunnkart. DAK-systemene er basert på kon-struksjon av linjer der disse legges på ulike lag

115

avhengig av tema og senere presentasjon. Det vari liten grad fokusert på standardisering av lagopp-deling for bruk til opptegning av planer etter plan-og bygningsloven. De seneste års utvikling harresultert i både DAK-systemer og kartsystemersom er spesielt beregnet på digital planlegging ogpresentasjon av planer. De baserer seg på en stan-dard for plandata som inneholder koder for deulike linjer og formål som benyttes i regulerings-planer og bebyggelsesplaner. Dette innebærer atdigitale plantema både kan knyttes motpresentasjonsregler for plankartet, og integreres iet geografisk informasjonssystem.

SOSI-standarden

SOSI står for Samordnet Opplegg for StedfestetInformasjon, og er et strukturert sett av standar-der for informasjon vedrørende objekter ellerfenomener som er direkte eller indirekte stedfes-tet. Standardene inneholder blant annet definisjo-ner og beskrivelser av typiske kartdata, og spesifi-serer metoder for overføring av slike data i digital/ elektronisk form mellom ulike brukere, syste-mer og geografisk område.

SOSI versjon 3.0 er pr. oktober 1998 sistegjeldende utgave. SOSI- standarden fåes vedhenvendelse til SOSI- sekretariatet i Statenskartverk.

Data som skal registreres, må gis en eller flere(multiple) temakoder. Temakodene er vanligvisnumeriske koder. En grenselinje har kode for atdet er eiendomsgrense, en annen for at dennef.eks. også er kommunegrense. Selve flaten somavgrenses får dessuten opplysninger om hvilkelinjer som avgrenser flaten samt hvilke egenska-per som tilhører flaten, f.eks. gnr/bnr. Ved åutvikle et bestemt kodesett, har man i realitetenogså foretatt en strukturering av dataene. Statenskartverk har gjennomført et betydelig standardi-seringsarbeid mht. bruk av temakoder for å sikreat data skal kunne utveksles mellom ulike miljøer.Utarbeiding av standardene er utført i samarbeidmed de aktuelle fagmiljøene.

Beskrivelsen av plandata er tatt inn i SOSI ikapittel Plantema. Beskrivelsen inneholder koderfor de ulike linjer (LTEMA) som forekommer i

kommuneplanens arealdel (avgrensning av areal-brukskategorier, båndlegging m.m.) samt viktigledd i kommunikasjonssystemet (veier, jernbanem.m.). For arealbruksflatene (FTEMA) er detangitt kodeserier for arealbrukskategorier,restriksjoner, grad av utnytting m.v. Som ledd iarbeidet med revisjon av veilederen er departe-mentet og SOSI plandatagruppe enige om enkelteendringer i forhold til SOSI versjon 3.0 ved-rørende betegnelser og koder. Veilederens normfor farger og symboler omfatter disse endringene,og disse vil bli innarbeidet i den neste revisjon avSOSI.

Kartgrunnlag

Kommunen skal påse at det blir utarbeidet kart-grunnlag for de planformål som omhandles i plan-og bygningsloven, jf. plan- og bygningslovens tek-niske forskrifter § 2-1 Kartverk. Departementet vilmed det aller første gi ut en egen veileder til for-skriften. Kommunene kan basere kartgrunnlagetpå kartlegging i egen regi eller kartgrunnlag fraStatens kartverk.

Et analogt kartgrunnlag vil være kommunenstekniske kartverk i målestokk 1:500 - 1:2000 ellerunntaksvis Statens kartverks Økonomiske kart-verk i målestokk 1:5000.

Ved analog planlegging vil kartgrunnlaget forutarbeiding og for presentasjon være det samme.For å tilstrebe best mulig nøyaktighet der planenskal presenteres i mindre målestokk enn origi-nalkartet bør plantema inntegnes i originalmåle-stokk, og plankartet kan deretter nedfotograferes.

Miljøverndepartementet anbefaler kommunene ågå over til digital kartforvaltning, og at kommune-nes kartverk forvaltes i samarbeid mellom kom-munene, Statens kartverk og andre større geoda-tabrukere, fortrinnsvis basert på Geovekstavtalen.Det digitale kartgrunnlaget bør følge SOSI-standardens spesifikasjoner for Felles Kart-dataBase (FKB) i henhold til detaljerings-standardene FKB-A, B, C og D avhengig avutbyggingstettheten i de enkelte områder av kom-munene. Reguleringsplaner og bebyggelsesplanervil normalt kreve kartlegging etter FKB-A eller Bstandard.

116

Temagrunnlag

I tillegg til kartgrunnlaget kan det være behov forå hente grunnlaget for formålsgrenser m.v. ogsåfra andre opplysningskilder, f.eks. eiendomsfor-hold, avgrensning av tilstøtende planer, natur-vernområder, kulturminner m.m. En rekke avdisse registre vil etterhvert foreligge på digitalform.

Arealis

I løpet av 1998 vil alle fylker være i gang medetablering av “Arealis”, som er betegnelsen forfylkesvise arealinformasjonssystemer. Det erstartet etablering av en felles database i hvertfylke med geografisk informasjon om natur,landbruk, kultur, rekreasjon, landskap, bered-skap, kyst, forurensning m.m.

Målgruppen for arbeidet er kommunal planleg-ging, og hensikten er at arealinformasjon skal blilettere tilgjengelig tidlig i planprosessen fordermed å oppnå en raskere planlegging og -behandling og færre innsigelser.

Arealis er et samarbeidsprosjekt mellom fylkes-mann, fylkeskommune, etater på fylkesnivå ogsamarbeidende kommuner. Statens kartverk eransvarlig for driften av databasen, og spørsmålom hvilke datasett og geografiske områder somligger inne i basen kan rettes til fylkeskart-kontoret.

Planer som del av et kommunaltforvaltningssystem

En rekke kommuner har etablert digitale kart-forvaltningssystemer eller GIS-løsninger(Geografisk Informasjons System). Disse er somregel basert på kommunedekkende fagdatabaserder f.eks. digitalt eiendomskart (DEK), bygning-er, terrengform, vassdrag, kulturminner, natur-vernområder m.m. utgjør separate baser. I forbin-delse med detaljplanlegging kan det hentes inndata fra disse databasene til de fleste digitaleplanverktøy (DAK-systemer med 2D eller 3Dsamt kartsystemer med planmodul.). Dissedatabasene holdes jevnlig ajour, og bidrar både til

digitaliseringsgrunnlag for formålsgrenser m.v.,digitalt bakgrunnskart for plankartet, samt tilulike temakart. Ved digital produksjon av regule-ringsplaner og bebyggelsesplaner kan plantemafra godkjente plankart hentes inn i en egen fagda-tabase for detaljplaner, og denne vil da til en hvertid inneholde gjeldende reguleringssituasjon. Nårdet skal utarbeides nye planer eller planendringervil et uttrekk fra planbasen gi det digitale basis-grunnlaget for tilpasning til gjeldende planer.

Ved mer omfattende GIS-løsninger knyttet oppmot sakssystemer gjøres planinnholdet tilgjenge-lig hos den enkelte saksbehandler, og kan benyt-tes direkte som tekst eller kartutsnitt i dokumen-ter og innstillinger til politiske utvalg. Dataenekan også benyttes til digital produksjon av situa-sjonskart, megleropplysninger, ekspropriasjonsk-art m.v. og vil være grunnlag for uthenting avstikningsdata. Basen kan også benyttes somtemagrunnlag ved kommuneplanrullering ved-rørende gjeldende reguleringssituasjon og hvilkeplaner som skal tilsidesettes av kommuneplan.

7.3. Plankartets innhold

Rettsvirkning

For alle plan- og bygningslovens plantyper gjelderat det bare er kartfestet informasjon, med eventu-elle tilhørende bestemmelser, som kan gis retts-virkning. For reguleringsplaner og bebyggelses-planer må reguleringsformål og bestemmelservære innen rammen av plan- og bygningslovens§§ 25 og 26. Dersom ikke annet fremgår avbestemmelsene er all annen kartinformasjon ogtekst bare veiledende. For å sikre at plankartetsrettsvirkning er entydig og lettfattelig må informa-sjon i form av registreringer, illustrasjoner m.m.ikke vises på plankartet, men på egne vedlegg.

Plankartet med eventuelle bestemmelser er retts-lig bindende når det er godkjent med endelig virk-ning. Dersom det gjøres endringer i formål o.l. påplankartet etter offentlig ettersyn må planen leg-ges ut og sendes berørte på nytt før endelig ved-tak. Ved eventuelle mindre justeringer (arronde-ring av formålsgrenser o.l.) er det tilstrekkelig åavklare disse endringer med berørte offentlige ogprivate organer og privatpersoner.

117

Godkjent plankart skal foreligge som analogtdokument, utferdiget i 4 like eksemplarer, medpåtegning om godkjenningsmyndighet.

Kopi av godkjent plankart skal gi identisk infor-masjon som originalen, herunder samme symbolog fargebruk. Kopien kan være analog, somoriginalen, eller en digital lagret plottefil som kanreproduseres. Det er bare originalen av plankar-tet som er rettsgyldig, ikke digitalt lagrete data.

Ved digital produksjon av plankart består dette avbåde digitalt basiskart og digitale plantema. Dedigitale plantema i godkjent plankart bør lagressom en egen datafil i SOSI-format, slik at dataenekan eksporteres separat til f.eks. andre myndig-heter, eller importeres til et geografisk informa-sjonssystem.

Målestokk

Reguleringsplaner og bebyggelsesplaner erdetaljplaner der det er viktig at kartgrunnlagethar et innhold og en detaljeringsgrad som gjør atkonsekvensene av planforslaget kan bedømmes.Presentasjonsmålestokk for plankartet bør nor-malt være 1:1000 eller 1: 2000. For områder medensartet utnytting og oversiktlige forhold kan detunntaksvis brukes 1:5000. I bymessig områder ogder det er behov for stor detaljeringsgrad kan detbenyttes målestokk 1:500.

Kartgrunnlag for presentasjon

Ved bruk av analogt kartgrunnlag har det værtvanlig å benytte kommunens tekniske kartverkmed standard kartinnhold som basiskart for plan-presentasjon. Ved bruk av digitalt kartgrunnlagbør basiskartet gis et innhold og presentasjonsom så langt det er mulig samsvarer med dette.Basiskartet bør kun vises med gråtone og utenfyllte flater (bygninger, vannflater m.m. kun medomriss). Høydeinformasjon vises i form av koter,og kompletteres med høydeangivelse for vann ogmarkerte sprang i terrenget. Basiskartet komplet-teres med eiendomsinformasjon (adresser, gnr. /bnr.), samt vegnavn og vegnummer (for riks- ogfylkesveger). Stedsnavn skal skrives i samsvar medvedtatt skrivemåte, og skal være godt lesbare.

Basiskartet skal være ajourført så langt dette ernødvendig for en forsvarlig forståelse av planen.Det er særlig viktig med ajourføring av nye vegerog ny bebyggelse. Oppdatert situasjon må ajour-føres med samme nøyaktighet som originalkartet.Kartet skal inneholde rutenett med angivelse avkoordinater.

Farger

Plankartets plantema skal kunne presenteres ifarger. Fargene må være transparente, slik at deikke skjuler informasjonen i basiskartet.For fargeangivelse av reguleringsformål for sjø ogvassdrag benyttes blå farge på plankartet.Sjøområder som skal fylles opp vises med for-målsfarge for den bruk som tillates. For å kunnemangfoldiggjøre planer på en enkel måte underplanbehandlingen er det ofte ønskelig å kunnepresentere planen i sort / hvit. En forutsetningfor en slik forenkling er at tekst med angivelse avreguleringsformål er påført alle formålsområderslik at planen også er entydig i sort / hvit.

Tekstinformasjon

Behovet for tekstinformasjon som skal påføresplankartet må vurderes i hvert enkelt tilfelle.Følgende tekstinformasjon vil i de fleste tilfeller gi de mest nødvendige opplysninger:• reguleringsformål med eventuell felt-

betegnelse, grad av utnytting, samt områdets størrelse i dekar (daa).

• målsetting av avstander fra senterlinje tilformålsgrense, byggegrense m.m.

• angivelse av kurveradier

Tegnforklaring

Tegnforklaringen plasseres slik at den er synlignår plankartet brettes ned til A4-format. De fargerog streksymboler som nyttes på plankartet skalvises på tegnforklaringen, og det må også angiskoordinatsystem, målestokk og nordpil. Det børikke benyttes avvikende nordretning. I tillegg børtegnforklaringen ajourføres med saksbehandlings-opplysninger. Når plankartet er godkjent med ende-lig virkning skal dette påføres tegnforklaringen.

118

Dette er nødvendig for plankartets rettsligefunksjon.

7.4. Produksjonsmetoder for presentasjon av plankart

I motsetning til kommuneplanens arealdel ogkommunedelplaner er det sjelden behov for såvidt mange eksemplarer av plankartet at detforsvarer kostnadene ved en trykkeprosess. Detnormale vil derfor være kopiering eller plotting isort / hvit eller farger.

Planer som er fremstilt analogt ved opptegning på folie av analogt grunnkart eller ved digitaltplott på folie av analogt grunnkart kan kopieres isort / hvit. I tillegg må det fargelegges nødvendigantall eksemplarer ved offentlig utleggelse,politisk behandling, samt ved godkjenning avplankart. Ved fulldigital produksjon defineres dettegneregler for de ulike fargefyllinger og plan-kartet plottes i aktuelt antall på fargeplotter. For planer inntil A3-størrelse kan mangfoldig-gjøring skje ved fargekopiering av original fra fargeplotter.

Riksarkivet stiller krav til lysekthet og papirkvali-tet på plankart som skal innsendes til arkivering.Se kap. 4.2.4. Ved digitalt plot på folie må slikkvalitet benyttes og kvaliteten angis i tittelfeltet.I skrivere bør det brukes pigmentert, ikke vann-basert blekk.

7.5. Farger og symboler i reguleringsplaner og bebyggelsesplaner

Departementet gir i det følgende en norm forfarger og symbolbruk som normalt bør nyttes forall framstilling av plankart for reguleringsplanerog bebyggelsesplaner.

Fargeblandingssystemer

Det finnes en rekke fargeblandingssystemer somkan brukes på plankart. I den etterfølgende normfor linjer, farger og symboler er det tatt utgangs-punkt i det mye brukte CMYK-systemet. I tillegger det angitt tilsvarende fargebetegnelse i RGB ogPMS-systemene.

CMYK står for Cyan (blå), Magenta (rød), Yellow(gul), Black (svart), og er et digitalt fargesystemfor å blande (beskrive) farger for dataprogram,fargeplotter, trykkeripresse osv. for å oppnå deønskede fargenyanser. Ved trykking trengs det 4 filmer som kun inneholde gråtoner for å angifargemettingen for vedkommende farge.

RGB står for Red (rød), Green (grønn), Blue(blå), og er et digitalt fargesystem som basererseg på angivelse av blandingsforholdet mellom de tre primærfargene.

PMS står for Pantone Matching System og er etfargesystem der hver fargenyanse har en egenbetegnelse, og ikke som i RGB og CMYK derblandingsforholdet angis. Systemet omfatter fleremedia som trykkfilmer, skjærefolier, og tusj-penner.

Norm for farger, linjer og symboler i regu-leringsplaner og bebyggelsesplaner

119

120

121

122

123

124

125

126

127

128

129

130

131

132

133

134

135

136

137

138

139

.HODE 0: !

..TEGNSETT DOSN8 !

..TRANSPAR !

...KOORDSYS 3 !

...ORIGO-NØ 0 0 !

...ENHET 0.010 !

..OMRÅDE !

...MIN-NØ 348950 35786 !...MAX-NØ 349144 35965 !..SOSI-VERSJON 2.21 !..SOSI-NIVÅ 4 !..KOMM 1003 !! VgSosi Ver.3.7 ________.LINJE 1:..LTEMA 1201..NØ34914325 3591382 ...KP 1..NØ34912509 3593439………… ………..34912616 358960134914325 3591382 ...KP 1.LINJE 2:..LTEMA 1202..NØ34899544 3583471 ...KP 1..NØ34900491 3583282………… ……….34904912 358352334908119 3593659 ...KP 1

.LINJE 3:

..LTEMA 1202

..NØ34904122 3593859 ...KP 1..NØ34901028 3593915………… ………..34897797 359388234897259 3593783 ...KP 1.LINJE 4:..LTEMA 1202..NØ34908119 3593659 ...KP 1..NØ34904122 3593859 ...KP 1.LINJE 6:..LTEMA 1202..NØ34897259 3593783 ...KP 1..NØ34895041 3592700…………. ………..34898269 358608334899544 3583471 ...KP 1.LINJE 8:..LTEMA 1205..NØ34909531 3583663 ...KP 1..NØ34908609 3584011………… ……….34909531 3583663 ...KP 1

.LINJE 9:

..LTEMA 1205

..NØ34898972 3593900 ...KP 1..NØ34901028 3593915…………. ……….34897578 358797734898972 3593900 ...KP 1.LINJE 10:..LTEMA 1211..NØ34899219 3586575…………. ………..34900897 3593354.LINJE 11:..LTEMA 1211..NØ34898794 3593143…………. ……….34895106 3592564.PUNKT 12:..PTEMA 1242..NØ34907625 3593536.FLATE 16:..FTEMA 1201..PLANID 199800011..VERTNIV 2..IKRAFT 19981001..PLANBEST 1..PLANSTAT 3..PLANTYPE 30..PLANNAVN "Vestre Holter"

..REF :1

..NØ34906497 3585350.FLATE 17:..FTEMA 1202..REGFORM 111..VERTNIV 2..REF :3 :6 :2 :4..NØ34903434 3588902.FLATE 20:..FTEMA 1205..REGFORM 510..VERTNIV 2..REF :9..NØ34899206 3590740.FLATE 21:..FTEMA 1205..REGFORM 550..VERTNIV 2..REF :8..NØ34903800 3581246.SLUTT

Figur 7.2. Eksempel på plankart med tilhørende SOSI-fil (forenklet)

BOLIG

OM

RÅ

DE

ME

D FL

OM

FAR

E

HØYSPENN

INGSANLEG

G

1

2

8

21

104

16

17

9

3

20

6

11

12

1

0

2

3

4

6

8

9

10

11

16

17

20

21

140

100 - metersbelte langs sjø 10Areal - og funksjonskrav 16Arealbruks kategori 7Arealbruksformål 18Bebyggelsesplan 14,70,73Bestemmelse 16,.26,34,57Bevaring 28,33,47Boliger 63,68Byggegrense 21,75Byggeområder 26Båndlagte områder 102Camping 43Dele- og byggeforbud 13Detaljering 9Dispensasjon 107Disposisjonsplan 30Eksisterende reguleringsplaner 6Ekspropriasjon 105Endring av plan 96Enkeltsaksbehandling 6Erstatning 104Estetikk 22Fareområder 40,63Forenklet plan 12,15Forurensing 29Fradeling 101Friluftsområder 49Friområder 39Fritidsbebyggelse 29Fylkesplan 7Gesimshøyde 63,67,78Gjerder 28Godkjent plankart 114Golfbane 52Hjelpedokumenter 9Høring 88,90Illustrasjoner 111Industri 29,67,74,76Innkalling 94Innsigelse 92Kartgrunnlag 115Klage 96Kommunedelplan 7Kommuneplanens arealdel 7Konsekvensutredninger 39,55,87Kraftlinjer 41

Kunngjøring 88Landbruks-, natur- og friluftsområder 15Landbruksvirksomhet 32Mekling 93Melding 87Målestokk 117Nasjonale retningslinjer 6Offentlig ettersyn 90Områder for forsvaret 42Områder for råstoffutvinning 53Oppheving av eldre planer 96Oversendelse til departementet 93Planadministrasjon 84Plandokumenter 8Plankart 114,116,118Plankrav 62Planmyndigheter 62Planprosess 83Planvedtak 92Regionale retningslinjer 7Reguleringsformål 17Reguleringsplan 6,83,114,118Rekkefølge 22,48,50,58,69,71Retningslinjer 6,7,8,82Revisjon 111Rikspolitiske retningslinjer 6,46Saksbehandling 83,85Samarbeidsplikt for andre

offentlige organer 84Samråd, offentlighet og informasjon 84Sjøområder 45Småbåthavn 82SOSI - standard 115Spesialområder 42,43Spredt bebyggelse 110Støy 23,36,42,52,68,75Symbolbruk 118Særlige grunner 107Tegnforklaring 117Trafikkområder 36Utredningsplikt 16,87,92Vegtraseer 36Vesentlig ulempe 43,76Viktig ledd i

kommunikasjonssystemet 115Vindkraftanlegg 44

Stikkordregister