forelesning 9: markedsmakt: monopol 0.2 cm - · pdf fileinnledning monopol monopol: kun 1...
TRANSCRIPT
Forelesning 9:Markedsmakt: Monopol
Elisabeth T. Isaksen
Universitetet i Oslo
Kurs: ECON1210Pensum: M&T, kap 14Dato: 23. mars 2015
Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars 2015 1 / 56
Innledning
Markedsmakt
Markedsmakt: Evnen til a sette pris for en vare eller tjeneste høyere ennmarginalkostnad.
Markedsmakt vil vanligvis oppsta dersom minst en av forutsetningene forfullkommen konkurranse ikke er oppfylt.
I Det vil si: Bedrifter vil ha noe rom til a selv bestemme prisen.
Fullkommen konkurranse er unntaket, og ikke regelen, for hvordan dealler fleste markeder fungerer.
Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars 2015 2 / 56
Innledning
Monopol
Monopol: Kun 1 bedrift som produserer en gitt vare, og det finnes ingennære substitutter.
Monopol er den mest ekstreme formen for markedsmakt. De aller flestemarkeder er et sted mellom monopol og fullkommen konkurranse:imperfekt konkurranse.
Spørsmal vi skal prøve a svare pa i denne forelesningen:I Hvordan oppstar monopoler?I Hva skiller en monopolist fra en pristakende bedrift?I Hvordan bestemmer en monopolist pris og kvantum?I Hva er velferdsvirkninger av monopol?I Hvordan kan man regulere et monopol?I Hva er et naturlig monopol?I Hva er prisdiskriminering?
Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars 2015 3 / 56
Innledning
Ulike former for markedsmakt
En tilbyder:I Monopol
Fa tilbydere av like produkter:I Duopol (To produsenter)I Oligopol (3+ produsenter)
Flere tilbydere av lignende, men ulike (differensierte) produkter:I Monopolistisk konkurranse
Mange tilbydere av like produkter:I Fullkommen konkurranse (ingen aktør har markedsmakt=referansepunkt)
Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars 2015 4 / 56
Innledning
Hvorfor finnes det monopoler?Eksklusiv tilgang pa ravarer
I Eneste ferskvannsressurs pa en øy, edle metaller, diamanter
Nye oppfinnelser.I Gjerne et tidsbegrenset monopol.I Med patenter: Monopol til patenten utløper.I Uten patenter: Monopol til noen andre har klart a kopiere varen.
F ”First mover advantage”
StordriftsfordelerI Stordriftsfordeler kommer som regel av synkende gjennomsnittskostnaderI Naturlig monopol = Billigere at en bedrift produserer alt enn at flere
bedrifter deler markedet.
NettverkseffekterI Etterspørsel etter et produkt øker i antall konsumenter.I Konsumenter vil ønske a kjøpe samme produkt som ”alle andre”.
Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars 2015 5 / 56
Innledning
Statlige monopoler og offentlig regulerte monopoler
Offentlig styrt monopol:
Offentlig regulert monopol for gjennomføring av norsk landbrukspolitikk:I Regulerer total produksjon for a sikre høy pris til norske bønder.
F Tine (”markedsregulator” for melk og smør)F Nortura (kjøtt og egg)F Felleskjøpet (korn)
Merk: Begrunnelsen for a ha et offentlig styrt monopol kan variere.I Hva kan være arsaker til at man ønsker et offentlig styrt vinmonopol?I .. og et offentlig styrt strømnett (Statnett)?
Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars 2015 6 / 56
Innledning
Pristakende bedrift
Ved fullkommen konkurranse antar vi at alle bedrifter tar prisen for gitt.
Prisen i markedet blir bestemt av markedslikevekten:Tilbud = Etterspørsel.
Optimalt produsert kvantum for en pristakende bedrift er der pris er likmarginalkostnad: p = MC
I MC < p: Profitten kan økes ved a øke produksjonen.I MC > p: Profitten kan økes ved a redusere produksjonen.
For en pristakende bedrift er prisen p ogsa lik bedriftens marginalinntekt→ Inntektsendring ved a øke produksjonen med en enhet: p = MR
Derfor kan optimumsbetingelsen alternativt skrives som MR = MC
Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars 2015 7 / 56
Referansepunkt: Pristakende bedrift
Bedriftens tilpasning – pristakerp
x
MC
p
x∗
Pristakende bedrift: En bedrifts kvantum bestemmes der MC = p.Merk at p = MR = “etterspørselskurven“ hver enkelt bedrift star ovenfor.
Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars 2015 8 / 56
Referansepunkt: Pristakende bedrift
Bedriftens tilpasning – pristakerp
x
MC
ACp
x∗
profitt
Profitt for en pristakende bedrift:px−TC = px−AC · x
Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars 2015 9 / 56
Referansepunkt: Pristakende bedrift
Fullkommen konkurranse og velferd
Produsentens tilpasning: Profittmaksimering fører til p =MC for sisteproduserte enhet for alle bedrifter.
Konsumentens tilpasning: Nyttemaksimering fører til p = MBV for sistekjøpte enhet for alle konsumenter.
Dersom p = MC og p = MBV ⇒ MC = MBV
Ved fullkommen konkurranse vil kostnaden ved a produserte siste enhetvære den samme som betalingsvilligheten for varen.
Disse betingelsene innebærer at likevekten i fullkommen konkurransemaksimerer samfunnsøkonomisk overskudd.
Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars 2015 10 / 56
Monopolistens tilpasning
MarginalinntektMR: Marginalinntekt (eng: Marginal Revenue)→ Hvor mye man tjener paa produsere en ekstra enhet.
For en pristakende produsent er MR = p : Det du tjener pa a selge enekstra enhet er lik prisen pa varen.
I Marginalinntekt er dermed konstant (uavhengig av produksjon)
En monopolist, derimot, er fri til a sette prisen. Hvilken pris vilmonopolisten ønske a sette?
I Dersom monopolisten produserer lite, kan bedriften ta en høy prisI Dersom monopolisten produserer mye, ma bedriften sette en lav pris for a
fa solgt unna alle enheter
Monopolisten star dermed ovenfor følgende avveiing:I Høy pris og lav produksjon? ellerI Lav pris og høy produksjon?
Merk: Prisen ma senkes ved høy produksjon ettersom etterspørselkurvener fallende.
Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars 2015 11 / 56
Monopolistens tilpasning
Marginalinntekt
Marginalinntekten for en monopolist kan altsa deles inn i to effekter:
1 Positiv effekt: Ved a selge en ekstra enhet far man en pris p fra den sistekjøperen (”the output effect”).
2 Negativ effekt: Siden den siste kjøperen ogsa er den med lavest marginalbetalingsvillighet, ma man redusere prisen til alle kjøpere (”the priceeffect”).
MR = p︸︷︷︸positiv effekt
+∆p∆x
x︸ ︷︷ ︸negativ effekt
Merk: Ved fullkommen konkurranse vil det ikke være noen negativ effekt(”price effect”) ved a øke tilbudt kvantum.
Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars 2015 12 / 56
Monopolistens tilpasning
Marginalinntekt
La oss anta at etterspørselskurven er lineær: p = a−bx
Prisreduksjonen ved a øke produksjonen med en enhet er da følgende:∆p∆x =−b (dvs. helningen pa etterspørselkurven.)
Kan sette denne konkrete etterspørselfunksjonen inn i uttrykket for MR:
MR = p +∆p∆x
x
MR = (a−bx)︸ ︷︷ ︸p
+(−bx)︸ ︷︷ ︸∆p∆x x
MR = a−2bx
Merk: MR-kurven er dobbelt sa bratt som E-kurven
Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars 2015 13 / 56
Monopolistens tilpasning
Marginalinntektskurven og etterspørselkurven
Etterspørsel: p = a−bx
Marginalinntekt: MR = a−2bx
p
x
EMR
a
ab
a2b
Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars 2015 14 / 56
Monopolistens tilpasning
Monopolistens tilpasning
Pa samme mate som en pristakende bedrift bestemmes kvantum til enmonopolist der marginalkostnad er lik marginalinntekt: MC = MR
Pristakene bedrift:I Marginalinntekten er konstant, og lik prisen: MR = p.I Dermed blir produsert kvantum der MC = p.
Monopolist:I For monopolisten er marginalinntekten (MR) IKKE konstant - den er
fallende i (eget) produsert kvantum.I Kvantumet til monopolisten, xm, blir bestemt der MC = MRI Merk at MR 6= p→ Marginalinntekten er lavere enn prisen (MR < p)
MR = p +∆p∆x
x︸ ︷︷ ︸negativt ledd
Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars 2015 15 / 56
Monopolistens tilpasning
Monopolistens tilpasning
p
x
EMR
MC
xm
pm
Monopolisten tilpasser seg der hvor MR=MC⇒ Det produseres et kvantum xm til pris pm
Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars 2015 16 / 56
Monopolistens tilpasning
Monopolistens tilpasning
p
x
EMR
MC
xm
pm
AC
profitt
Monopolprofitt: (pm– AC)*xm
Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars 2015 17 / 56
Monopolistens tilpasning
Etterspørselelastisitet og monopoltilpasning
Etterspørselselastisitet:
ε =%∆kvantum
%∆pris≡
∆xx∆pp
≡ ∆x∆p∗ p
x
Elastisk etterspørsel (|ε|> 1): Dersom prisen øker med 1 % , sa viletterspurt kvantum falle med mer enn 1 %.
Sagt pa en annen mate: Dersom kvantum øker med 1 %, sa vil prisenfalle med mindre enn 1 %.
Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars 2015 18 / 56
Monopolistens tilpasning
Etterspørselelastisitet og monopoltilpasning
Monopolisten vil ønske a tilpasse seg der hvor etterspørsel er elastisk.
Hvorfor?
I Dersom monopolisten øker produksjonen med 1 %, vil prisen falle medmindre enn 1 %.
I Dette innebærer at monopolistens inntekt (p · x) er stigende i produsertkvantum nar etterspørselen er elastisk.
Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars 2015 19 / 56
Monopolistens tilpasning
Etterspørselelastisitet og monopoltilpasning
p
x
EMR
MC
xm
pm
elastisk etterspørsel
uelastisk etterspørsel
|ε`|> 1
|ε`|< 1
Monopolkvantum xm er alltid pa den elastiske delen av etterspørselkurven.
Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars 2015 20 / 56
Monopolistens tilpasning
Etterspørselelastisitet og monopoltilpasning
To ting a merke seg pa forrige figur:
I Etterspørselen er elastisk i det omradet hvor marginalinntekten (MR) erpositiv. Der hvor MR-kurven skjærer x-aksen (MR=0), sa vil etterspørselenga fra elastisk til uelastisk.
I Optimal tilpasning er der hvor MR=MC. Siden marginalkostnaden (MC)normalt er positiv, sa vil MR ogsa være positiv i den optimale tilpasningen.Optimalt kvantum vil dermed være i det elastiske omradet paetterspørselkurven.
Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars 2015 21 / 56
Monopolistens tilpasning
Monopol: Regneeksempel
Markedets etterspørsel: x(p) = 10−p
I Kan regne om etterspurt kvantum x(p) til pris som en funksjon av kvantum,x , dvs. løse for p ⇒ p(x) = 10− x
Monopolistens marginalkostnad: MC = 12 x
Vi vet at marginalinntektskurven er dobbelt sa bratt som p(x)⇒MR = 10−2x
Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars 2015 22 / 56
Monopolistens tilpasning
Monopol: RegneeksempelVi har na all informasjon vi trenger for a finne monopoltilpasningen:
I p(x) = 10− xI MR = 10−2xI MC = 1
2 x
Steg 1: Finner monopol-kvantum ved a sette MR = MC.
10−2x︸ ︷︷ ︸MR
=12
x︸︷︷︸MC
⇔ xm = 4
Steg 2: Finner monopol-pris ved a sette inn for monopol-kvantum ietterspørselfunksjonen.
p(xm) = p(4) = 10−4
⇔ pm = 6
Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars 2015 23 / 56
Monopolistens tilpasning
Monopol: Regneeksempel
Etterspørselelastisitet:
ε` =∆x∆p∗ pm
xm
= −1∗ 64
= −32
Absoluttverdi:
|ε`|=32
= 1.5 > 1
|ε`|> 1 i monopoltilpasningen.I ⇒ Etterspørselen er elastisk (som den alltid er i monopol-likevekten.)
Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars 2015 24 / 56
Monopolistens tilpasning
Elastisitet og prispaslagFullkommen konkurranse: MC = p
Monopol: MC = p +∆p∆x
x︸ ︷︷ ︸MR
Utrykket for marginalinntekten (MR) kan omskrives:
MR = p +∆p∆x
x
= p +∆p∆x
xp
p
= p(1 +∆p∆x
xp
)
= p(1− 1|ε`|
)
Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars 2015 25 / 56
Monopolistens tilpasning
Elastisitet og prispaslagVi kan altsa skrive MC=MR pa følgende mate: MC = p(1− 1
|ε`|)
Merk: Dersom 1|ε`| = 0, sa vil MC = P
(samme løsning som under fullkommen konkurranse)
Nar vil 1|ε`| være lik 0?
Svar: Nar elastisiteten |ε`| gar mot uendelig. Etterspørselskurven vil davære vannrett. Konsumentene er ekstremt sensitive for prisendringer, ogmonopolisten vil ikke ha mulighet til a utøve markedsmakt. Vi far dermedsamme løsning som ved FK.
Dette betyr at 1|ε`| kan brukes som et mal for markedsmakt→ Jo mindre
|ε`| er (uelastisk, lite prisfølsom), jo mer markedsmakt har monopolisten
Intuisjon: Nar elastisiteten er lav, reagerer konsumentene lite paprisendringer – monopolisten kan dermed lettere skru opp prisen uten amiste alt for mange kunder.
Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars 2015 26 / 56
Velferdstap ved monopol
Velferdstap ved monopol
Total velferd (konsumentoverskudd + produsentoverskudd) blir lavere foret monopol enn i fullkommen konkurranse.
I monopoltilpasningen er pm > MC.
Betalingvilligheten for siste vare kjøpt er monopolprisen, pm.MBV = pm.
Dette innebærer at MBV > MC.I Konsumentene er villig til a betale mer for en ekstra produsert enhet enn
hva det koster monopolisten a produsere det→ Potensielt rom forgjensidig fordelaktig handel.
I Men a øke produksjonen vil redusere monopolets profitt siden man da maredusere prisen for alle andre konsumenter.
Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars 2015 27 / 56
Velferdstap ved monopol
Velferdstap – Fullkommen konkurranse som referansepunkt
XFK
E (=MBV)
MC
C
PFK
PO
KO
Fullkommen konkurranse med en ”representativ pristakerbedrift”.I I FK er markedets tilbudskurve summen av alle bedrifters tilbudskurver.I MC-kurven = bedriftens tilbudskurve for en pristakende og
profittmaksimerende bedrift.
Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars 2015 28 / 56
Velferdstap ved monopol
Velferdstap ved monopol
XFK XM
E (=MBV)
MC
C
PM
PFK
KO
MR
PO SØT
For produksjon i intervallet [X M ,X FK ] er konsumentene villig til a betalemer for en ekstra enhet enn det koster monopolisten a produsere varen.
Merk: Monopolisten har ikke en tilbudskurve! (se M&T s. 298)
Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars 2015 29 / 56
Velferdstap ved monopol
Velferdstap ved monopol
Samfunnsøkonomisk overskudd definisjoner:I Def: SO = KO + PO
F Konsumentoverskudd (KO): Total verdi av produserte varer til konsumenteneminus prisen de ma betale.
F Produsentoverskudd (PO): Total salgsverdi (inntekt) av produserte varerminus kostnadene ved a produsere varene.
Samfunnsøkonomisk overskudd: Monopol vs. FKI KOM < KOFK
I POM > POFK
I SOM < SOFK
Samfunnsøkonomisk tap = SOM −SOF
Total velferd er mindre ved monopol. Reduksjonen i konsumentoverskudder større enn økningen i produsentoverskudd.
Monopolprisen er prisen som maksimerer produsentoverskuddet.
Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars 2015 30 / 56
Velferdstap ved monopol
Andre kostnader ved monopol
Bedrifter konkurrerer ikke bare pa pris, men ogsa kvalitet.
I tillegg til lave priser gir konkurranse bedrifter incentiver til:I Tilby varer av høy kvalitet
F Innovasjon/produktutviklingF KundeserviceF ...faktorer som kunder bryr seg om!
I Holde kostnader nede
Mangel pa konkurranse har derfor samfunnsøkonomiske kostnader utoverat pris settes høyere enn marginalkostnad.
Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars 2015 31 / 56
Regulering av monopoler
Regulering av monopolerDen uregulerte monopol-likevekten er ikke effektiv.
I En profittmaksimerende monopolist vil produsere et kvantum som er lavereenn det som er samfunnsøkonomisk optimalt.
Kan man ved hjelp av regulering øke velferd (øke SO)?1 Regulere monopolet:
F Makspris, regulere kvantum, subsidier
2 Offentlig produksjonF Søppelhenting, kollektivtransport
3 Konkurransepolitikk – Stimulere til konkurranseF Mest aktuell i praksis
4 Ikke gjøre noe
KonkurransetilsynetI Etablert 1. januar 1994, samtidig med at konkurranseloven og
pristiltaksloven tradte i kraft.I Konkurransetilsynets hovedoppgave er a handheve konkurranseloven.
Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars 2015 32 / 56
Regulering av monopoler
Maksprisp
x
EMR
MC
xm
pm
pmax
xmaxpris
Ved makspris velger monopilisten tilpasningen pmax = MC.Gir oss frikonkurranseløsningen som maksimerer samfunnsøkonomiskoverskudd.
Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars 2015 33 / 56
Regulering av monopoler
Kvantumsreguleringp
x
EMR
MC
xm
pm
pxmin
xmin
Myndighetene bestemmer at det skal produseres minst xmin.Gir oss frikonkurranseløsningen som maksimerer samfunnsøkonomiskoverskudd.
Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars 2015 34 / 56
Regulering av monopoler
Subsidiep
x
EMR
MC
xm
pm
psubs
MC− s
xsub
Ny tilpasning: (MC− s) = MRMerk: Marginalkostnad i optimum negativ med subsidium pa figur!
Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars 2015 35 / 56
Regulering av monopoler
Bemerkninger om regulering av monopol
I var enkle modell vil pris- og/eller kvantumregulering rette opp imarkedssvikten.
Problem i praksis: Asymmetrisk informasjon. Bedriftene vet mer ombade egen teknologi (marginalkostnad) og etterspørselen enn regulator(myndighetene).
Altsa vil myndighetene vanligvis ikke vite hvilket kvantum sommaksimerer SO.
Myndighetene kan spørre: ”Hva er din bedrift sin marginalkostnad?”
Men monopolet vil ha incentiver til a lyve: Oppgi en marginalkostnad somer høyere enn hva den egentlig er.
I Dermed fa en sa høy makspris som mulig
Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars 2015 36 / 56
Regulering av monopoler
Konkurransepolitikk
Vanligvis er markeder med høy grad av konkurranse mer effektive ennmarkeder med lite konkurranse (monopol mest ekstreme tilfelle).
Konkurransemyndighetene kan bidra til a stimulere til konkurranse paflere omrader:
I Sørge for at det tilstrekkelig mange markedsaktører.I Sørge for at bedriftene faktisk konkurrerer, og ikke samarbeider om pris
og/eller kvantum.I Hindre overdreven misbruk av markedsmakt.
Eksempler kan være:I Sette regler for hva aktørene kan gjøre i markedetI Tvangsoppløsning/stoppe sammenslaingI Rettsapparatet ved mistanke om konkurransehemmende atferd eller
kartellvirksomhet.
Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars 2015 37 / 56
Regulering av monopoler
Konkurransepolitikk
Eksempler pa a stimulere til konkurranse:I Var tidligere ikke tillatt med bonusprogrammer pa innenlands flyreiser i
Norge.I Telenor og NetCom pliktet til a leie ut mobilnettet til regulerte priser.
Hindre utnyttelse av markedsmakt i ett marked for a oppna markedsmakti et annet marked.
I IT-sektoren: Diverse rettsaker mot Microsoft, Apple og Google.F Apple: Anklaget for a binde brukere til iTunes gjennom sin markedsposisjon
(mp3-spillere, mobiltelefoner).F Microsoft: Anklaget for a bruke sin markedsposisjon gjennom
operativsystemet Windows til a fa PC-fabrikanter til a selge PC-er medInternet Explorer i stedet for Netscape Navigator
F Google: Anklaget for a favorisere egne produkter gjennom søkeresultater.
Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars 2015 38 / 56
Regulering av monopoler
Konkurransepolitikk
Sammenslaing/tvangsoppløsningI Konkurransetilsynet ma godkjenne sammenslainger og oppkjøp.
F Telenor og Talkmore 2008. [Lenke]F Gilde-Prior fusjon stanset 2008: [Lenke]F Sats og Elixia 2014. [Lenke]F Ica og Coop 2015. [Lenke]
Konkurransehemmende atferd forbudt ved lov:I ”Predatory pricing”I Prissamarbeid/kartellvirksomhet
Siste løsning: Ingen reguleringI Regulering innebærer kostnader for det offentlige i form av byrakrati,
overvakning osv.I Avveining mellom kostnader ved regulering og det samfunnsøkonomiske
tapet ved markedsmakt.
Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars 2015 39 / 56
Regulering av monopoler
KonkurransepolitikkDagligvarebransjen preges av fa, store aktører med betydelig markedsmakt. Fusjoner
og oppkjøp ma derfor vurderes nøye av Konkurransetilsynet.
Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars 2015 40 / 56
Naturlig monopol
Naturlig monopol
Naturlig monopol: Monopol med fallende gjennomsnittskostnader i heleproduksjonen.
Hvorfor ”naturlig”? En stor bedrift produserer til lavere kostnad ennmange sma, og gir derfor et konkurransefortrinn.
Arsaker til fallende gjennomsnittskostnader og naturlig monopol:1. Høye faste kostnader.2. Lite marked.3. Konstant marginalkostnad (konstant skalautbytte)
Eksempler med høye faste kostnaderI Jernbane, strømnett, programvare, noen typer medisinsk utstyr
Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars 2015 41 / 56
Naturlig monopol
Naturlig monopolp
x
EMR
MC
xm
pm
Naturlig monopol med konstant marginalkostnad.
Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars 2015 42 / 56
Naturlig monopol
Naturlig monopolp
x
EMR
MC
xm
pm
AC
profitt
Konstant marginalkostnad innebærerer fallende gjennomsnittskostnad.
Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars 2015 43 / 56
Naturlig monopol
Regulering av naturlig monopol
Fallende gjennomsnittskostnader innebærer at AC > MC over heleproduksjonen.
Den samfunnsøkonomisk optimale produksjonen gitt ved MC = MVB vilgi et underskudd.
Hvis myndighetene regulerer pris eller kvantum slik at p = MC vilbedriften heller velge a legge ned.
I Høyeste pris som gir monopolisten null-profitt (”break-even”):p = ATC. Pris lik gjennomsnittskostnad.
Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars 2015 44 / 56
Naturlig monopol
Naturlig monopol – makspris
p
x
EMR
MC
xm
pm
AC
profitt for uregulert monopol
pmax
underskudd ved makspris
x∗
Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars 2015 45 / 56
Naturlig monopol
Regulering av naturlig monopol
For noen typer naturlige monopol hvor det er store, faste kostnader, ogproduksjonen er ansett for a være svært viktig, er det ikke uvanlig at detoffentlige star for driften.
I Statnett, jernbaneverket, veibygging
Det er samfunnsøkonomisk optimalt at noen offentlige selskaper gar medunderskudd hvis arsaken er at pris er satt lik marginalkostnad
Mulige ulemper: Ikke like sterke incentiver til kostnadseffektiv produksjonsom hos det private.
I Underskudd grunnet sløsing av ressurser/ineffektiv styring kan aldriforsvares fra et samfunnsøkonomisk synspunkt.
Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars 2015 46 / 56
Naturlig monopol
Regulering av naturlig monopol
Konvensjonell konkurransepolitikk ikke ideelt for naturlig monopol sidenen bedrift kan produsere til lavere kostnad enn flere sma.
Alternativ løsning til offentlig produksjon:I Myndighetene dekker de faste kostnadene ved a finansiere infrastruktur
(strømnett, telenett, jernbaneskinner).I Leie ut infrastruktur og la flere bedrifter konkurrere.
F Flere mobiloperatører kan konkurrere over samme telenettF Flere togselskaper kan konkurrere pa samme toglinje.
Eksempel: Strømleverandører leier strømnettet (hovedsakelig offentligeid). Konkurrerer pa samme nett.
Eksempel: Telenor og NetCom pliktet til a leie ut telenettet til regulertepriser.
Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars 2015 47 / 56
Prisdiskriminering
Prisdiskriminering
Hva vi vet til na: Monopoler produserer for lite fra et velferdssynspunkt.
Kun de konsumentene med høyest betalingsvillighet vil kjøpe.
Er det mulig at monopolene selv kan ha motivasjon til a ogsa selge til demed lav betalingsvillighet?
I Ja, hvis dette kan gjøres uten a redusere prisen til de med høyestebetalingsvillighet.
Prisdiskriminering: A selge samme vare til forskjellige priser tilforskjellige konsumenter.
Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars 2015 48 / 56
Prisdiskriminering
Prisdiskriminering
Vi skiller grovt sett mellom tre typer prisdiskriminering:
Første grads prisdiskrimering:I Ogsa kalt perfekt prisdiskriminering: Hver konsument betaler sin marginale
betalingsvillighet.
Andre grads prisdiskriminering:I ”Selv-seleksjon”: Monopolisten selger flere produktpakker, f.eks. forskjell
pa kvantitet eller kvalitet. Konsumenter med forskjellig betalingsvillighet vilvelge forskjellige produkter.
Tredje grads prisdiskriminering:I ”Gruppe-prising”: Monopolisten diskriminerer mellom forskjellige
kundegrupper basert pa f.eks. alder eller andre observerbarekarakteristika.
Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars 2015 49 / 56
Prisdiskriminering
Første grads prisdiskrimineringp
x
E
MC
x∗
PO = SO
Produsenten tar hele det samfunnsøkonomiske overskuddet.Samfunnsøkonomisk optimal mengde produsert.
Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars 2015 50 / 56
Prisdiskriminering
Første grads prisdiskriminering
Veldig urealistisk at monopolisten klarer a fa til perfekt prisdiskriminering.I Monopolisten vet ikke hver konsument sin betalingsvillighet.I ...og konsumentene vil ikke fortelle dette til monopolisten!
Men i noen tilfeller kan monopolister delvis diskriminere.I Individuell forhandling per transaksjon (f.eks. leverandører til bedrifter,
pruting pa markeder)I Internett: Eksempler pa at selskaper har tilbudt forskjellige kunder
forskjellig pris avhengig av søkehistorikk (cookies).F Amazon gjorde det, men sluttet da dette ble avslørt.
Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars 2015 51 / 56
Prisdiskriminering
Andre grads prisdiskriminering
Monopolisten vet at noen har høy betalingsvillighet og andre har lavbetalingsvillighet, men man vet ikke hvem.
Monopolisten selger forskjellige produktpakker.I Intensjon: De med høy betalingsvillighet velger en pakke, de med lav
betalingsvillighet velger en annen pakke.
Problem for monopolisten: Ma sørge for at produktpakkene ment for demed lav betalingsvillighet er tilstrekkelig darlig slik at de med høybetalingsvillighet velger pakken som er ”ment for dem”.
Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars 2015 52 / 56
Prisdiskriminering
Andre grads prisdiskriminering
Eksempler:I Flyreiser 1: Dyrere hvis man bestiller kort tid i forveien. Flyselskapene vet
at hvis du bestiller dagen før er det mer sannsynlig at du har en høybetalingsvillighet.
I Flyreiser 2: Business og turistklasse. Jo mindre beinplass pa turist, jo mersannsynlig at de med mye penger velger business.
F Ved a øke ubehaget pa turistklasse, vil man kunne sette enn høyere pris pabusiness.
I Kvantumsrabatt: Bedrift kjøper 100 datamaskiner med kvantumsrabatt.Privatperson kjøper en datamaskin til en høyere enhetspris.
I Bøker: “Hardback“- utgave av en ny roman slippes først→ De mest ivrige(dvs: de med høyest betalingsvillighet) kjøper denne til en høy pris. Etter enstund utgis en “paperback“-utgave av boken til en langt lavere pris.
Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars 2015 53 / 56
Prisdiskriminering
Tredje grads prisdiskriminering
Monopolisten kan prisdiskrimere basert pa kjente karakteristika vedkonsumentene.
Hvis man vet at forskjellige konsumentgrupper har forskjelligbetalingsvillighet kan man sette forskjellige priser.
Eksempel: Studentrabatt: Studenter har vanligvis lavere betalingsvillighet.Vanskelig for andre konsumenter a utgi seg for a være studenter.
I Monopolisten kan dermed tilby forskjellige priser til studenter ogikke-studenter.
Andre mulige karakteristika man kan prisdiskriminere over:I Alder, kjønn, nasjonalitetI Hovedsakelig ting ved konsumenten man kan observere/verifisere, og som
er vanskelig for konsumentene a forandre.
Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars 2015 54 / 56
Prisdiskriminering
Tredje grads prisdiskrimineringp
EMRis
MC
x is
pis
studenterikke-studenter
xs
ps
MRs
Ikke-studenter er øverste del av E-kurven (høy betalingsvillighet)Studenter er nederste del av E-kurven (lav betalingsvillighet)
Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars 2015 55 / 56
Oppsummering
Oppsummering - hva ma du kunne
Hvordan oppstar monopoler?
Hva skiller en monopolist fra en pristakende bedrift?
Hvordan bestemmer en monopolist pris og kvantum?
Hva er velferdsvirkninger av monopol?
Hvordan kan man regulere et monopol?
Hva er et naturlig monopol?
Hva er prisdiskriminering?
Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars 2015 56 / 56