flyttemotiver og bostedsvalg 041213: ivar lies første presentasjon

Regionale sentras rolle – bo- og flyttemønster og bo- og flyttemotiver

Ivar Lie og Marit Aure

Seminar Oslo 04.12.2013

Presenter

Presentation Notes

Analysane er gjennomført, og rapport kjem på nyåret

Utgangspunkt og problemstillinger:

• Kan regionale sentra demme opp for sentraliseringen? Sterke politiske mål om dette i norsk distrikts- og regionalpolitikk

• Regionale sentras rolle som noe mellom det sentrale og desentrale – ”ja takk begge deler” eller ”verken det ene eller det andre”? – Er de regionale sentra populære? Omfang av flytting til/fra regionale

sentra, og nettoresultatet? – Er flytting til og fra regionale sentra preget av andre livsfaser enn andre

flyttinger? – Er flytting til og fra regionale sentra preget av andre flyttemotiv enn

andre flyttinger?

• Kvantitative analyser: – Flyttehistoriematerialet: Bofasthet i og flytting til regionale sentra – Bo- og flyttemotivundersøkelsen: Bo- og flyttemotiver; særlig sted og

miljø

Bakgrunn

Det politiske fokus på regionale sentra for å "opprettholde bosettingsmønsteret" Overordna utviklingstrekk: - Sentraliseringen pågår og forsterkes av

- Tidligere tiders sentralisering – oppvekstmønsteret sentraliseres - Innvandringen – har også bidratt til sentralisering - Næringsutvikling, vekst i kunnskapsnæringer; fokus på storbyene - Økende og mer spesialisert konsum; tilbudet i storbyene

Utviklingen gir "fordel" storbyer, og hva blir da regionale sentras rolle?

Hva er regionale sentra? • Regionale sentra både

funksjonelle og relasjonelle – sentra for regioner og relasjoner til omland og utkant

• Regionale sentra definert som tettsteder/tettstedsklynger med 5.000-25.000 innb.

• Regionale sentra danner BA-regioner – regionale senterregioner

• Ulik forekomst av regionale sentra i landsdelene – og ulike roller – Flest i nord og vest – "Ring 2" i midt og sør – "Ring 3" i øst

Distriktsregioner Regionale sentra Byregioner Storbyregioner Osloregionen

Presenter

Presentation Notes

Videre definisjon av regionale sentra enn tidligere av flere grunner: Sentrene har vokst siden definisjonen fra 1980- og 1990-tallet Naturlig hopp mellom regionale sentra (opp til 25.000 innb.; Gjøvik/Raufoss, Molde) og byregioner (fra og med 40.000 innb.; Hamar/Brummundal, Bodø) Datagrunnlaget om flyttere fra bo- og flyttemotivundersøkelsen er begrenset, ønsket større volum fra dette nivået Ulik forekomst: Utgjør halve Nord-Norge, en tredjedel av Trøndelag, en fjerdedel av Vestlandet og lavest andel i sør (inkl. Sør-Rogaland) og øst.

Regionale senterregioner mellom byregioner og distriktsregioner

Regiontype Senter-størrelse i 1000 innb.

Antall BA-regioner

Antall kommuner

Folke-tall i 1000

Andel av landets folketall

Osloregionen 930 1 27 1.246 24,7 %

Storbyregioner 180-270 3 28 948 18,8 %

Byregioner 43-110 13 64 1.328 26,3 %

Regionale senterregioner

5-27 41 132 1.016 20,1 %

Distrikts-regioner

<5 Resten, ca. 140

177 514 10,2 %

Sum ca. 200 428 5.051 100,0 %

Presenter

Presentation Notes

Utgangspunktet er sentrene, med tilhørende BA-regioner. Enheten blir da BA-regionene. - De største BA-regioner definert litt mer avgrenset enn i Juvkam og Gundersen, litt strengere krav til reisetid (maksimalt 1 time); så derfor noe færre omlandskommuner rundt storbyene og noen byregioner; men betyr lite for resultatene. Hovedtyngden av pendling skjer innen BA-regionene – formålet med å bruke BA-regioner er for å fokusere på flyttinger mellom regioner Osloregionen, og dernest de tre storbyregionene skiller seg naturlig ut. (Kristiansand og Tromsø er i noen sammenhenger kalt storbyer, men er mye mindre selv om de har landsdelsfunksjoner) Byregionene er også greie å avgrense etter senterstørrelse. 7 av 13 byregioner på Østlandet; Oslofjorden + Hamar, de to større sørlandsbyene, To vestlandsbyer, to nordnorske byer Stor forskjell i størrelse mellom de største regionale sentra Gjøvik/Raufoss, Molde og de minste byregionene Hamar/Brumunddal, Bodø, Moss m.fl.. Stemmer også, med noen unntak, med Juvkam og Gundersens analyse av omfang av senterfunksjoner. Grensa på 5000 innb. praktisert med skjønn, de fleste sentra (tettsteder/tettstedsklynger) med ca. 4500 innb. og oppover er inkludert. Det er et lite hopp ned til sentra med inntil 4000 innb., som blant annet gjelder alle sentra i fjellregionene i Sør-Norge, samt en del ensidige industristeder uten særlig omland.

Variasjon i regionale sentra Ulik grad av regionale senterfunksjoner • Alle regionale sentra har regionale funksjoner

– Handelssenter med en viss bredde i varer og tjenester – Større videregående skole med bredt tilbud.

• Noen regionale sentra har – Høyt innslag av forretningsmessig og faglig tjenesteyting – Offentlige tjenester; sjukehus, høgskole og/eller fylkesadministrasjon.

• Omlandet varierer i størrelse.

Noen regionale senter er også industriregioner, men de fleste er dominert av privat og/eller offentlig tjenesteyting. • Etterspørsel etter kompetent arbeidskraft, offentlig sektor viktig

De fleste regionale sentra er i vekst, men noen stagnerer.

Presenter

Presentation Notes

Handelssenter og privat tjenesteyting Høyere ordens forretningsmessig/faglig tjenesteyting Videregående utdanning sentral funksjon i regionale sentra Sjukehus i mange regionale sentra Høgskole: Alta, Harstad, Narvik, Rana, Fylkessentrene: Vadsø, Steinkjer, Molde, Sogndal/Leikanger, Lillehammer

Folketallsutvikling i regionale sentra

80 %

90 %

100 %

110 %

120 %

130 %

140 %

150 %

Storbyregioner

Hovedstadsregionen

Byregioner

Landet

Regionale senterregioner

Distriktsregioner

Presenter

Presentation Notes

Svak vekst i regionale sentra, men nok til å oppveie nedgang i distriktsregioner. Svakere vekst i undersøkelsesperioden 1999-2006, enn de siste sju årene

Folketallsutvikling i regionale sentra i ulike landsdeler

85 %

90 %

95 %

100 %

105 %

110 %

115 %

120 %

Vestlandet

Østlandet

Sørlandet/Sør-Rogaland

Trøndelag/Nordmøre

Nord-Norge

Presenter

Presentation Notes

Størst og jevnest vekst på Vestlandet, vekst i alle landsdeler de siste fem årene. Enkelte regionale sentra skiller seg ut med stor vekst: Askim/Eidsberg og Kongsberg på Østlandet, Stord, Førde og Florø i vest, og Alta i nord Generelt synkende fødselsoverskudd, og vekslinger mellom flytteoverskudd og flytteunderskudd. De siste årene flytteoverskudd pga. innvandring. Fødselsunderskudd i regionale sentra på Østlandet, typiske innlandssentra med aldrende befolkning, gjelder også noen senter i vest og nord. Men også størst innflyttingsoverskudd i regionale sentra på Østlandet, pga. innvandring.

Flytteaktivitet – små regionale forskjeller

• Flest flyttere i Osloregionen, men mange innen BA-regionen

• Andelen som har flyttet inn eller innvandret til en BA-region er relativt lik; 15-19%, høyest i Osloregionen

81 % 81 % 77 % 77 %68 %

3 % 3 % 7 % 8 %13 %

13 % 13 % 12 % 11 % 12 %

3 % 3 % 4 % 5 % 7 %

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

Innvandret 9906

Flyttet mellom BA-reg 9906

Flyttet innen BA-reg 9906

Bodde i samme kommune9906

Presenter

Presentation Notes

Analyser fra Flyttehistoriematerialet, som vi er veldig glad for å ha fått tilgang til å analysere, men som har vært tidkrevende å bruke. Her ser vi på registrert flytteaktivitet 1999-2006 i de 7 årskullene som var med i bo- og flyttemotivundersøkelsen (født 1935, 1942, 1949, 1956, 1963, 1970, 1977), (som altså utgjør et tverrsnitt av den voksne befolkningen), etter bosted ved slutten av perioden. Og vi er opptatt av flytteaktivitet mellom BA-regioner, altså flytteaktivitet som vanligvis innebærer at en både skifter arbeidssted og bosted. Dette utgjør ifølge bo- og flyttemotivundersøkelsen ca. 2/3 av flyttinger mellom kommuner, og ca. 1/3 av alle flyttinger (inkl. kommuneinterne). Flytteaktiviteten avtar med alder og var ikke overraskende klart størst i det yngste årskullet som gjennomgikk fasen 21-28 år i løpet av sjuårsperioden, og så gradvis nedtrappende for hvert årskull. Andelen som hadde flyttet mellom BA-regioner var vel 40% i det yngste kullet (1977), og 25% i det nest yngste (født 1970). Totalt sett var det ca. 1 av 6 som har flyttet mellom BA-regioner i perioden, og denne andelen er altså forholdsvis likt fordelt regionalt. Fra bo- og flyttemotivundersøkelsen vet vi at mellom en fjerdedel og en tredel av de som her ikke er registrert flyttet mellom kommuner, har flyttet innen kommunen. Dette betyr at omkring halvparten i storbyregioner hadde flyttet i løpet av sjuårsperioden, mens det i distriktsregioner gjaldt ca. 1/3. Men da flere nærflyttinger i storbyregionene og byregionene enn i regionale sentra og distrikt. Siste syvårsperiode 2006-2013 mer befolkningsvekst og innvandring, trolig større flytteaktivitet

Nettoflyttestrømmene – noe sentralisering, men mest effekt av innvandring

Bosted 1999 Bosted 2006

Distrikts-regioner

Regionale senter-regioner

By-regioner

Storby-regioner

Oslo-regionen

Utlandet Sum Sum uten innv.

Distrikts-regioner

0,0 % -0,5 % -0,7 % -0,9 % -0,9 % +1,4 % -1,5 % -2,9 %


+0,5 % 0,0 % -1,3 % -1,2 % -1,0 % +2,8 % -0,3 % -3,1 %

Byregioner

+0,7 % +1,3 % 0,0 % -0,4 % -0,4 % +4,5 % +5,6 % +1,1%

Storby-regioner

+0,9 % +1,2 % +0,4 % 0,0 % -0,6 % +3,7 % +5,5 % +1,8%

Oslo-regionen

+0,9 % +1,0 % +0,4 % +0,6 % 0,0 % +8,0 % +11,1 % +3,1%

Utlandet

-1,4 % -2,8 % -4,5 % -3,7 % -8,0 % 0,0 % -20,3 %

Sum

+1,5 % +0,3 % -5,6 % -5,5 % -11,1 % +20,3 % 0,0 % 0,0 %

N

7896 13000 12661 6934 10370 19558 70419 50861

Presenter

Presentation Notes

Her har vi bare sett på flyttestrømmer mellom BA-regioner (inkl. innvandring), ca. 18% av befolkningen, 2/3 av flyttere mellom kommuner. Regionale senter har større innflytting fra distriktsregioner enn utflytting til distriktsregioner, men ellers klart større utflytting til by- og storbyregioner enn innflytting fra disse regionene. Innvandring gir likevel nesten flyttebalanse for regionale sentra. Og etter 2006 har innvandringen gitt netto innflytting til regionale senterregioner. Større flytteaktivitet 2006-13, men først og fremst større innvandring, og dermed vekst også i regionale sentra. Svakt økende sentralisering sammenlignet med perioden 1999-2006, større vekst i storbyer. De sju årskullene har gjennomgått ulike livsfaser: Flyttingen altså klart størst i yngste kullet som i denne perioden var i 20-årene. Sterk sentralisering av dette årskullet – naturlig utdannings- og arbeidsflytting; regionale senter stor nettoutflytting av dette årskullet, om enn litt svakere enn fra distriktsområdene Regionale senter svak netto innflytting av alle de øvrige seks eldre årskullene, en slags samla motstrøm, sterkest i kullet som gjennomlevde fasen 35-42 år. Samme og sterkere effekter for byregioner i flere årskull.

Forskjeller i nettoflytting etter livsfase (årskull)

Årskull Fase Bosted 2006

1935 63-70 år

1942 56-63 år

1949 49-56 år

1956 42-49 år

1963 35-42 år

1970 28-35 år

1977 21-28 år

Totalt de 7 årskull

Sum uten innv.

Distrikts-regioner

+0,3 % +0,2 % +0,2 % -0,1 % +0,2 % -0,1 % -2,9 % -0,4 % -0,6 %


+0,1 % +0,3 % +0,1 % +0,2 % +0,8 % +0,3 % -3,4 % -0,2 % -0,5 %

Byregioner

+0,1 % +0,3 % +0,3 % +0,7 % +1,2 % +2,0 % -0,4 % +0,7 % +0,3 %

Storby-regioner

-0,3 % -0,2 % 0,0 % +0,1 % +0,1 % +0,6 % +3,6 % +0,7 % +0,3 %

Oslo-regionen

-0,9 % -1,0 % -0,6 % -0,4 % -0,5 % +0,9 % +9,5 % +1,2 % +0,5 %

Utlandet

+0,5 % +0,4 % -0,1 % -0,7 % -1,8 % -3,8 % -6,2 % -2,0 %

Sum

0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 %

N

28198 42369 58434 64319 68068 72956 60504 394848 375290

Presenter

Presentation Notes

Dette bare for å illustrere hvor sterkt flytting fra og til regionale sentra er knyttet til livsfase. Regionale sentra har stort flyttetap i yngste årskull, men svak flyttegevinst i alle andre årskull, særlig familiefasen

Bomotiv blant bofaste – forskjeller i arbeid og sted og miljømotiver

Bosted 2006 Bomotiv vektet

Distrikts-regioner


By-regioner

Storby-regioner

Oslo-regionen

Landet

Sted og miljø 29 % 30 % 34 % 35 % 35 % 33 % Bolig 18 % 18 % 19 % 19 % 18 % 19 % Arbeid 22 % 19 % 16 % 14 % 15 % 17 % Familieforhold 16 % 16 % 15 % 16 % 15 % 15 % Helse 1 % 2 % 2 % 1 % 1 % 2 % Utdanning 0 % 1 % 0 % 1 % 1 % 1 % Annet (trivsel, har blitt boende m.m.)

13 % 14 % 14 % 15 % 15 % 14 %

Sum 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % N, vektet 455 762 907 598 701 3424 Regionale senterregioner samme tendens som distriktsregioner • Sted og miljø litt mindre vanlig, men likevel vanligst • Arbeid litt mer viktig

Presenter

Presentation Notes

Selv med en stor undersøkelse med over 6000 respondenter, er det begrensninger når en ønsker å fokusere grupper, i dette tilfellet bosatte i og flyttere til og fra regionale sentra. Antallet respondenter i regionale sentra er ca. 1200, hvorav 220 er innflyttere. At datagrunnlaget er mye større blant bofaste enn flyttere; har medført at vi i større grad enn planlagt må utnytte data om bomotiv blant bofaste. Bomotiv vektet på samme måte som i hovedundersøkelsen Gjelder de bofaste, de som ikke har flyttet, heller ikke internt i kommunen. Har også sammenlignet de som har vært bofaste med tilbakeflyttere i regionale sentra, men små forskjeller, hovedbildet er det samme som i tabellen over. NB: Her er fargekodingen motsatt av i tabellen over, så rød betyr altså over gjennomsnittet

Sted- og miljømotivet som bomotiv – tydeligere regionale forskjeller

Sentrum-periferi-dimensjonen tydelig for • Reiseavstander og reisemuligheter • Tilgang på varer og tjenester Regionale senterregioner litt lavere andel enn byregioner

Bosted 2006 Bor på stedet pga

Distrikts-regioner


By-regioner

Storby-regioner

Oslo-regionen

Landet

Forhold ved det sosiale miljøet

65 % 68 % 62 % 66 % 62 % 65 %

Fysiske forhold ved strøket, nærmiljøet eller bostedet

57 % 56 % 57 % 58 % 60 % 58 %

Korte reiseavstander eller gode reisemuligheter

32 % 46 % 53 % 59 % 60 % 51 %

Tilgang på varer og tjenester

36 % 47 % 50 % 55 % 51 % 49 %

N, vektet 402 665 789 515 609 2980

Presenter

Presentation Notes

Sted- og miljømotivet er det som vi har kunnet utforske videre i som bomotiv: Små forskjeller i undermotivene forhold ved det sosiale miljø, og fysiske forhold ved strøk, nærmiljø, bosted Som forventet klare forskjeller i undermotivene reiseavstander/reisemuligheter og tilgang på varer og tjenester, regionale sentra ligger mellom distrikt og by- og storbyregioner. Men regionale sentra ganske nær byer når det gjelder tilgang på varer og tjenester.

Sosialt miljø og fysisk miljø som bomotiv – regionale senterregioner ~= distriktsregioner

Forhold ved det sosiale miljøet scorer generelt høyt, og små forskjeller: • Regionale sentra scorer like høyt som distrikt på

– God kontakt med folk – Lett å bli akseptert

Forhold ved det fysiske miljøet scorer også høyt, og små forskjeller: • Regionale sentra scorer like høyt som distrikt på

– Lite støy, forurensing

Presenter

Presentation Notes

Regionale sentra utmerker seg ikke utenom som forventet langs en sentrum-periferidimensjon blant de undermotiv hvor det er klare sentrum-periferiforskjeller

Reiseavstand og tjenestetilgang som bo-motiv – regionale senterregioner ~> distrikt

Større variasjon og større forskjeller i reiseavstand/reisemuligheter: • Regionale sentra scorer høyest på:

– kort avstand til familie/venner – kort avstand til arbeid

• Regionale sentra scorer dårlig på – Kollektivtilbud

Større variasjon og større forskjeller i tilgang på varer/tjenester: • Regionale sentra scorer like dårlig som distrikt på

– Godt tilbud av butikker – altså dårlig… • Regionale sentra scorer som forventet godt på:

– muligheter til å dyrke hobbyer/fritidsinteresser – Bra tilgang på natur/friluftsliv, men det gjør alle regioner…

Presenter

Presentation Notes

Regionale sentras fortrinn med kort avstand til familie/venner; og mer daglig kort avstand til arbeid Men tilbudet av butikker scorer lavt som bomotiv i regionale sentra

Flyttemotiv – Sted og miljø viktig flyttemotiv til regionale senterregioner

Regionale senterregioner skiller seg ut ved • Høy andel oppgir sted og miljø, samme som i byregioner • Lav andel arbeid, samme som i byregioner

Bosted 2006 Flyttemotiv vektet

Distrikts-regioner


By-regioner

Storby-regioner

Oslo-regionen

Landet

Familieforhold 30 % 33 % 35 % 34 % 24 % 31 % Arbeid 29 % 22 % 23 % 31 % 33 % 27 % Sted og miljø 17 % 23 % 23 % 13 % 13 % 18 % Bolig 16 % 18 % 13 % 11 % 19 % 15 % Utdanning 1 % 1 % 4 % 8 % 9 % 4 % Helse 7 % 3 % 3 % 2 % 2 % 3 % Sum 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % N, vektet 97 169 212 134 190 803

Presenter

Presentation Notes

Alle tre flyttemotiv vektet som i hovedundersøkelsen Familieforhold viktig for om lag like mange i regionale senterregioner som i by og storby ekskl. Oslo Sted og miljø viktig for flest i regionale senterrregioner og byregioner Arbeid viktig for færrest i regionale senterregioner og byregioner Ikke grunnlag for å splitte svar på undermotiv på type region. F.eks. sted og miljø, er det 180 respondenter som har svart på spørsmål om forhold ved tilflyttingsstedet som flyttemotiv.

Flyttemotiv i desentraliserende flyttestrømmer

Flyttemotiv ved desentraliserende flytting til regionale senterregioner • Sted og miljø vanligere • Arbeid minst vanlig (og mest til distrikt) • Familieforhold og bolig også litt vanligere


Distrikts-regioner


By-regioner

Storby-regioner

Oslo-regionen

Landet

Familieforhold 27 % 35 % 36 % 33 % Sted og miljø 19 % 28 % 24 % 23 % Arbeid 30 % 11 % 17 % 19 % Bolig 15 % 21 % 18 % 19 % Helse 8 % 3 % 4 % 5 % Utdanning 1 % 1 % 1 % 1 % Sum 100 % 100 % 100 % 100 % N, vektet 80 95 96 16 287

Presenter

Presentation Notes

Antall respondenter! Det interessante er forskjellen til sentraliserende flyttestrømmer

Flyttemotiv i sentraliserende flyttestrømmer

For få flyttere fra distriktsregioner til regionale senterregioner


Distrikts-regioner


By-regioner

Storby-regioner

Oslo-regionen

Landet

Arbeid 32 % 31 % 34 % 34 % Familieforhold 37 % 31 % 22 % 27 % Sted og miljø 16 % 14 % 14 % 14 % Bolig 7 % 10 % 19 % 14 % Utdanning 6 % 13 % 10 % 9 % Helse 2 % 2 % 1 % 2 % Sum 100 % 100 % 100 % 100 % N, vektet 31 53 74 161 318

Presenter

Presentation Notes

Antall respondenter!

Forskjeller i flyttemotiv mellom desentrali-serende og sentraliserende flyttestrømmer

• Familieforhold, sted og miljø og bolig vanligere i desentraliserende flyttestrømmer

• Arbeid og utdanning vanligere i sentraliserende flyttestrømmer

Flytteretning Flyttemotiv vektet

Desentraliserende Mellom like BA-regioner

Sentralisende Landet

Familieforhold 33 % 29 % 27 % 31 % Arbeid 19 % 35 % 34 % 27 % Sted og miljø 23 % 18 % 14 % 18 % Bolig 19 % 13 % 14 % 15 % Utdanning 1 % 4 % 9 % 4 % Helse 5 % 2 % 2 % 3 % Sum 100 % 100 % 100 % 100 % N, vektet 287 198 318 803

Regionale senterregioners rolle Regionale senterregioner demmer til en viss grad opp for sentralisering • Gir vekst til regioner utenfor by- og storbyomland • Har større utflytting enn innflytting, men innvandring kompenserer • Stor utflytting i "ung-voksen-fasen", kompensert av innflytting i

senere livsfaser

Bo- og flyttemotiv i og til regionale senterregioner • Sted og miljømotiv som bomotiv

– Sosialt og fysisk miljø like attraktivt som i distriktsområder – Fortrinn med små avstander – Tjenestetilbudet ikke like attraktivt som i by- og storbyregioner

• Sted og miljø som flyttemotiv – Vanligst, som til byregioner – Knyttet til livsfaser, særlig familiefasen

flyttemotiver og bostedsvalg 041213: ivar lies første presentasjon

Documents