finnmarks fylkeskommune

1

ANNONSEINNSTIKK utgitt av Finnmark fylkeskommune

Finnmarkmidt i verden – et magasin om å leve og bo, kultur, reiseliv og innovasjon.

Nils Gaup veiviserenPikene på broen. Italiensk mote fra nord. Barents Fashion Week.

Økt livskvalitet. Tatt av vinden.

Vi vil skape 500 nye kulturarbeidsplasser innen 2014!

Bli med!www.ffk.no

www.finnmark.nowww.origonord.no

foto

: H

ild

e A

rv

olA

Heiaaaaaaaaaaa. Ja det er sånn det lyder når du møter noen på gaten i Finnmark.

A-en i slutten av ordet henger igjen og står og synger mellom de som møtes. Finnmark er møteplas-sen.

For man hilser fremdeles på hver-andre. Enten man er til fots, på syk-kel, på ski, i båt, på snøskuter eller i bil. Noen ganger nikker man forsik-tig med hodet samtidig, andre gan-ger løfter man hånden.

Hvis man ikke gjør noen av de-lene? Nei, da er man uhøflig, likegyl-dig eller utenbys fra … Finnmark er stedet hvor folk bryr seg.

Da jeg var 10 år og skulle reise utenbys alene for første gang, hadde jeg på meg en hvit t-shirt hvor det var trykket i røde bokstaver; Ikke for å skryte, men æ e fra Kjøllefjord.

Jeg husker ennå hvor stolt jeg var. Hvor tøft jeg syntes det var. Ja, nesten litt frekt og utfordrende … med høy reisefeber gikk jeg på dekk ombord på sørgående hurtig-rute og hilste på folk.

– Kjøllefjord, hvor er det? Var det plutselig to gutter som spurte, mens de pekte på t-shirten og holdt på å le seg ihjel.

Jeg ble ikke fornærmet, jeg ble bare forundret. Forundret over at to, så store gutter, ikke ante hvor i ver-den Kjøllefjord var.

– 71 grader 8 min 1 sek nord, 234 moh på Nordkynnhalvøya i Finnmark, svarte jeg og gikk stolt videre.

I dag er jeg forundret over hvilket mot og selvsikkerhet jeg hadde da. Jeg er overbevist om at tilhørighet og røtter er livsviktig for oss alle, uansett hvor i verden vi kommer fra. Det gir oss frihet. Jeg vet at Finn-mark gir meg selvtillit!

Velkommen til Finnmark; Hvor folk møtes, hvor folk bryr seg, og hvor det er rom for å vokse.

Gøril Mauseth

man kan få bedre økonomi ved å bo i Finnmark gjennom:

Nedskriving av studielån Mindre skatt Mer barnetrygd Bedre betingelser i Husbanken

Å drive bedrift i Finnmark gir: Ingen arbeidsgiveravgift Fritak for el-avgift Bedre betingelser hos Innovasjon Nor-

ge. De gir mer tilskudd til bedrifts-utvik-ling og fysiske investeringer i Finnmark enn i resten av landet

Finnmark – midt i verden: Har 11 flyplasser Det tar under 2 timer med fly fra Oslo Sjelden eller aldri kø på Finnmarks

4230 kilometer med veier Finnmark regnes av flere som et

av Norges viktigste vekstområder de kommende tiårene

C Media er et avisforetak som produserer avisbilag i rikspressen | www.cmedia.noProsjektleder: Thomas Lillebror Finne | Tekstansvarlig: Leif Ingvald SkaugGrafisk design: Vibeke Sundbye, 07 Gruppen AS | Repro: 07 Aurskog | Trykk: Dagblad TrykkFor informasjon om annonsebilag, kontakt Thomas Lillebror Finne på mobil 23 37 70 75

Et bilag fra Finnmark fylkeskommunewww.ffk.no | www.finnmark.noKontaktperson: Trond Magne HenriksenTelefon: 78 96 20 00 | [email protected]

Finnm ark fylkeskom m uneFinnm árkku fylkkagielda

Fakta Om Finnmark Fylke

Areal: 48 637 kvadratkilometer – 15% av Norges fastland Befolkning: 72 560 innbyggere pr. 1. juli 2008 (1,5% av Norges innbyggere)Fylkesordfører: Runar Sjåstad (Arbeiderpartiet)Antall kommuner: 19Høyeste fjelltopp: Loppatind (1204 moh)Største innsjø: Iesjárvi (68 kvadratkilometer)

Finnmarks grenser til:over 900 km mot Finlandover 196 km mot RusslandAntall byer (understreket): 6Det har bodd mennesker i Finnmark i over 10.000 årFinnmarks kystlinje er 6844 km (1/6 av jordas omkrets)Kirkenes ligger lenger øst enn Istanbul i Tyrkia


FOTO

: LEI

F YN

GV

E W

ALL

ENIu

SA

alta

* øksFjOrdjøkulen 1204 mOh lakselv

tana bru

varangerbOtn breivikbOtn sørvær

hammerFest

kautOkeinO

karasjOk

hOnningsvÅg

mehamn

kjølleFjOrd berlevÅg

bÅtsFjOrd

vardø

vadsø

kirkenes

russland

murmansk 190 km

Finland

3

Hele dette bilaget er annonse for Finnmark Fylkeskommune

FINNMARKSSTØRSTEKRAFT-PRODUSENT

Statkraft er Finnmarks største kraftprodusent med ca 1100 GWh (av totalt1800 GWh). Vi eier og driver i dag vannkraftverkene Alta, Adamselv ogGartefjellet vindpark, Kjøllefjord. Våre planer innen opprusting og utvidelserav eksisterende vannkraftanlegg og bygging av småkraftverk i Finnmark kanresultere i 150 GWh fornybar energi som tilsvarer forbruket til nær 6000husstander. Vindkraft ressursene i Finnmark er blant de beste i Norge. Vi harplaner om flere nye vindkaftanlegg i fylket, som vil kunne gi om lag 900 MWny fornybar kraft. Satsningen innen vind- og vannkraft vil styrke vår drifts -organisasjon og kompetanse i Finnmark og gi oppdrag til lokale bedrifter.

WWW.STATKRAFT.NOVERDEN TRENGER REN ENERGI. DET ARBEIDER STATKRAFT MED HVER DAG.

C Media er et avisforetak som produserer avisbilag i rikspressen | www.cmedia.noProsjektleder: Thomas Lillebror Finne | Tekstansvarlig: Leif Ingvald SkaugGrafisk design: Vibeke Sundbye, 07 Gruppen AS | Repro: 07 Aurskog | Trykk: Dagblad TrykkFor informasjon om annonsebilag, kontakt Thomas Lillebror Finne på mobil 23 37 70 75

HBarents Fashion Week har

kommet for å bli. Begrepet ble født på en bar i Mur-

mansk i fjor høst. Her satt Linn Henriksen (24), bildet, og giret opp Ane Storvestre Bjørkum fra Barentssekretariatet med sine samiskinspirerte ideer. Noen måneder senere ble fjerde etasje på den gamle brannstasjonen i Kirkenes forvandlet til et mote-mekka. Her holdt Barents Fas-hion Week til.

– Jeg har lyst til å vise at man kan få til alt man vil, dersom man bestemmer seg for det. Mote og design er kulturelle brobyggere. Med Barents Fas-hion vil vi bygge broer mellom kulturene i nord og samtidig skape en ny gjenkjennbar mote,

sier Linn Henriksen, gründer av Barents Fashion-week og det kreative byrået Imagement.

Etter et fire dagers designergilde hadde 14 unge designere fra Barentsregionen skapt syv kreasjoner inspirert av vestlig, samisk og russisk tradisjon. Klær-ne ble vist på torget i Kirkenes under Barents Spekta-kel. Suksessen ble senere gjentatt i Murmansk.

ble film. Prosjektet har fått suksessregissør Nils Gaup til å bruke et halvt år på å lage dokumentar om Barents Fashion Week.

– Følelsen av å ha en skatt mellom hendene vek-ker formidlertrangen. Ideen om at Barents Fashion så definitivt måtte dokumenteres fikk jeg to timer etter at begrepet ble født. En måned etter satt vi i

møte med Kautokeino film, som bestemte seg for å dokumentere oss, sier hun.

Filmes antas å være ferdig januar 2009.

Finnmarking. For Linn Henriksen er det viktig å kunne jobbe i Finnmark.

– Sannheten er at hvis man virkelig vil gjøre noe, kan man gjøre det hvor som helst. Det håper jeg Ba-rents Fashion Week blir et symbol på, samtidig som det oppmuntrer til samarbeid over grenser, sier hun.

Inspirasjonen henter hun fra omgivelsene. under moteuken kunne man se elementer fra samisk hånd-verkstradisjon, russiske sjal og dukker og rein- og selskinn. – Vi må åpne øynene for hva som finnes rundt oss. Nordområdene inneholder inspirasjons-

Skulle det være en reinskinnsbikini? Med Barents Fashion beviser designere fra Nordkalotten at kalde kropper også kan se hete ut.

TEKST: RAKEL E. BERNTzENFOTO: KNuT AASERuD

het mote fra barents

1: «Barents Love underwear – my lovely reeindeerskin bikini – The hottest thing from the coldest place. Stig Frode Henriksen og Benedicte Lyng ble møtt av stor begeistring fra publikum. 2: «Peptalk med Terminator» Linn godsnakker med Terminator under en fotoshoot på Finnmarksvidda. 3: «Backstage in Murmansk» Hektiske timer før showet går av stabelen på Magnit Hall i Murmansk.


Nordområdene inneholder inspirasjonsperler herfra og til evigheten” ”

FOTO

: AR

TH

uR

AR

NES

EN

4

1 3

2

Kontakt Innovasjon Norge Finnmarkskontoret for en prat.

Ring, skriv eller send en epost til:

Innovasjon Norge, FinnmarkPostboks 6079811 Vadsø

Tlf. 78 95 56 00

Epost: [email protected]

Foto: Odin

Finnmark er nærmere enn du tror

Vi i Innovasjon Norge Finnmark er til for deg som vurderer etablering av bedrift eller avdeling i Finnmark fylke. I Finnmark får du bedre råd.

Gode råd er ofte dyre. Hos Innovasjon Norge er de gratis.

Våre tjenester skal hjelpe deg til lønnsom etablering i Finnmark.

Tør du satse i Finnmark?“Bjørn Wirkola

– en Finnmarking som satset”

Kontakt Innovasjon Norge Finnmarkskontoret for en prat.

Ring, skriv eller send en epost til:

Innovasjon Norge i FinnmarkPostboks 6079811 Vadsø

Tlf. 78 95 56 00

Epost: [email protected]

Foto: Odiin/Scanpix

Finnmark er nærmere enn du tror

Vi i Innovasjon Norge Finnmark er til for deg som vurderer etablering av bedrift eller avdeling i Finnmark fylke. I Finnmark får du bedre råd.

Gode råd er ofte dyre. Hos Innovasjon Norge er de gratis.

Våre tjenester skal hjelpe deg til lønnsom etablering i Finnmark.

Tør du satse i Finnmark?

“ Bjørn Wirkola: en Finnmarking som satset”

4: «Anya in Murmansk» The Barbie Brain dress. 5: «Ida in Linns Russian doll dress» Fotoshoot i Murmansk. Barents Love.

perler herfra og til evigheten, og de flotte naturomgi-velsene gjør det enklere å åpne sinnet for muligheter, sier hun.

internasjonale drømmer. Motemiljøet i Finn-mark er ikke Milano, men hun har tro på at frøet de har sådd vil vokse. Nylig ble hun stoppet av ei lita jente på gata som sa: «Hei, jeg så deg i avisen, og vet du hva som er litt av et sammentreff? Jeg skal også bli klesde-signer når jeg blir stor.»

– Positive kommentarer som denne går rett i hjertet på meg. Barn er de ærligste kritikerne, sier Henriksen.

I disse dager jobber hun med et utstillingsprosjekt sammen med fotograf Knut Aaserud.

– Vi ønsker å kreere et magisk univers som uttryk-ker det vakre og fantastiske i grenseløshet, forklarer Linn Henriksen.

Og får hun det som hun vil, skal designere og kunstnere fra Barentsregionen vise frem sine skaper-verk i selveste New York.

VISSTe du AT …

Finnmark regnes av flere som et av Norges viktigste vekstområder de kommende tiårene. Statoil, ENI og DNO er blant noen av de energiselskapene som har planer om å investere milliardbeløp i Barentshavet de kommende årene.

I Vardø arrangeres nordisk mesterskap i snøballkasting i april hvert år, Yukigassen og Vadsø har kongekrabbefestivalen.

Vegard ulvang og Morten Gamst Pedersen trekker fram gode idrettsmiljø- og anlegg i Finnmark som bakgrunn for sine suksesser.

Fakta Om barents FashiOn shOw

Linn Henriksen er grunnlegger av Barents Fashion og Barents Fashion Week

Barents Fashion Week ble for første gang arrangert i Kirkenes, januar 2008. 14 designere fra nordområdene ble samlet og fikk i oppgave og reflektere over begrepet Barents Fashion, samt å kreere en barentskreasjon.

Visjonen er å være et møtested for inspirasjon, glede og kulturell brobygging

Kjerneverdier er GENuINITET, GENERØSITET, GLEDE OG GALSKAP

3 4 5

2

6

ITEKST: LEIF INGVALD SKAuG FOTO: CHRISTINA SOLØY

I nnovasjon, nyskapning og internasjonalisering har blitt mantraet i Finnmark. – Disse tre momen-tene har vært kjernen siden starten, ivrer direktø-

ren og jegeren Mathisen. Han peker på jakt og fiske fra tidenes morgen, og i det senere olje og mineralut-vinning. Landsdelen har alltid eksportert sin produk-sjon til andre nasjoner. Først til nabolandene, nå også til resten av verden.

Perspektiv. Når lederen i Innovasjon Norge Finn-mark blir spurt om hvor Finnmark er om 5–10 år, er det akkurat som om en demning som brister. Det strømmer på med et fremtidsscenario som for en søring høres voldsomt ut. Stein Mathisen forsikrer en noe spørrende skribent at dette bør være en realistisk fremtid for Finnmark om noen år:

• Finnmarkerenbetydeligleverandøravoljeoggass fra Goliat og Snøhvit

• Storemultinasjonalegruveselskapersomut- vinner store mengder mineraler vil være godt etablert i Finnmark

• Detfinnesflerelokaleidefiskebåtrederiersomdriver aktiviteter i Finnmark og rundt om på nor-skekysten

• Fleremindre,fleksiblesjømatprodusenter,somleverer høykvalitetsprodukter til nisjemarkeder i Europa

• Internasjonale,konkurransedyktigekompetanse-miljøer på for eksempel tidevannsenergi, vind-energi og andre miljøvennlige energikilder har etablert seg

• Økttilflyttingavkompetentefolk,fordidetergodtå bo, og fint å stifte familie i Finnmark

På kort sikt. – Den største utfordringen i dag er man hviler fortsatt for mye på offentlig støtte i Finn-marks innovative miljøer. Det finnes flere levende

miljøer for innovasjon i Hammerfest, Alta, Båtsfjord, Kautokeino og Kirkenes. Men for å skape vedvaren-de, tunge innovasjonsmiljøer trenger vi å komme dit hvor vi ikke er avhengige av det offentlige på samme måte som i dag, tenker Mathisen. Men i samme ånde-drag sier han følgende.

– I løpet av de tre neste årene vil vi se en oppblom-string av nye næringer innenfor energi- og mineral-utvinning. Og det vil skape nødvendig momentum i selvstendighetstanken når det gjelder innovasjons-miljøene i følge Mathisen.

selvrealisering. Som avslutning blir det diskutert hva som er hovedgrunnen til at folk bør bosette seg i nord. Det kommer kort og konsist fra direktøren, som mens vi snakker venter håpefullt på at det skal komme beskjed fra jaktlaget om at elgen er på vei inn i deres terreng.

– Det er mange og store muligheter til å realisere seg selv og sine behov i Finnmark. Det er god plass og god kompetanse i Norges nordligste fylke.

Finnmark er stedet å leve og bo i for direktør i Innovasjon Norge Finnmark, Stein Mathisen. Han er levende opptatt av nyskapning i Norges nordligste fylke.

innovasjon er fundamentet i Finnmarks framtid

IANNONSEINNSTIKK utgitt av Finnmark fylkeskommune

Hammerfest lysplan – dynamisk lys basert på døgnets rytmeHammerfest tiltrekker seg reisende og nysgjerrige fra hele verden pga sitt ark-tiske lys. Den kunstige belysningen får også en attraksjonsverdi i mørketiden.Økt livskvalitet gjennom estetisk lysde-sign er viktig for mennesker som bor uten solens tilstedeværelse i vintermånedene. Designet er formsikkert og spennende, og gjør byen oversiktelig og lesbar.

Elektrifisering av Goliat – et miljøbevisst valgElektrisk forsyning av Goliat-feltet leveres av Hammerfest Energi i samarbeid med ENI. Dette er bedre for miljøet og mer effektivt enn tradisjonelle energikilder. – Gjennom denne avtalen befester Ham-merfest Energi seg som en innovativ og miljøbevisst leverandør av energi, sier Jon Eirik Holst, administrerende direktør i Hammerfest Energi.

Den første gatebelysningenHammerfest er kjent som den første byen som fikk elektrisk gatebelysning. Nå plan-legges det å forsyne Hammerfest sentrum med fjernvarme. Basis for fjernvarmen vil være spillvarme fra produksjonen på Melkøya. – Byggeprosessen starter i 2009 og ferdigstilles i 2011 sammen med «nye» Hammerfest sentrum. For-tausvarme under skiferen og dynamisk belysning er noen tiltak som blir brukt i

forskjønningen av Hammerfest by. Ham-merfest Energi har også tatt en sentral rolle i å belyse fjellsiden bak sentrum og kirken, som en del av arbeidet med å gi hele sentrum en dynamisk lyssetting, ivrer administrerende direktør Jon Eirik Holst.

Lysbyen HammerfestGjennom bevisst bruk av kunstig belysning skal Hammerfest få en klar identitet. Lysdesignet er dynamisk og forandrer seg med døgnets syklus. Belysningen er energisparende, samtidig som den tar hensyn til det unike polarlys i vintermånedene.

7

Landsdelsutvalget arbeider for å identifisere, samordne og løse

oppgaver av felles interesse i nord.

www.lu.no

GO

D S

TR

EK

Fo

to: T

rym Iva

r Be

rgsm

o o

g O

la R

øe

«Se mot nord.O�ere.

Det er langt dette landet.Det meste er nord».

Rolf JacobsenUtdrag fra diktet Nord

En fornøyd stab i A-Pressens Tjenestesenter i Vadsø.Iikke som alle andre bedrifter– Dagens teknologi gjør det mulig. A-pressens Tjenestesenter har flyttet til Vadsø og flere selskap anbefales å gjøre det samme.

TEKST: LEIF INGVALD SKAuG FOTO: ODDBJØRN GuNDERSEN

Hvorfor flytte en hel serviceavdeling til Vadsø, av alle steder? – APTS-Vadsø AS ble etablert som følge av at A-pressen ønsket å sentralisere lønn- og regnskapsarbeidet til tre sentre. Dette blant

annet for å øke effektiviteten og kvaliteten på områdene. Finnmark og Vadsø ble valgt fordi det allerede var etablert et godt internt regnskapsmiljø i fylket. undersøkelser viste også at det var et godt eksternt regnskapsmiljø i kommunen og forholdsmessig enkelt å rekruttere hit, sier daglig leder i A-pressens tjenestesenter i Vadsø.

godt fornøyd. APTS-Vadsø skal føre lønn og regnskap for selskap fra Nord-Trøndelag og nordover, totalt ca 30 selskap. I dag er det 9 ansatte og de har overtatt 15 selskap. Senteret skal være ferdig utbygd innen 2010 og det er antydet mellom 15–17 ansatte.

Etter et år med drift er A-pressen sentralt godt fornøyd med forflytnin-gen. Og tjenestesenteret får gode tilbakemeldinger over at de er basert i Vadsø.

relokalisering. Torunn E. Bernhardsen er ikke i tvil om at man bør se flere relokaliseringer av bedrifter til Finnmark.

– Vi har spennende og gode jobber i Vadsø. Det er etablert flere store og gode fagmiljøer hvor mulighet til faglig utvikling er til stede. Regionen har mange høyt kvalifiserte folk, og det er rimeligere å etablere seg på grunn av fritak for arbeidsgiveravgift. Fordi Statens regler for reduksjon av studielån er gjeldende i Finnmark er også rekrutteringen forholdvis enkel.

Finnmark har mye å by på. Og utbyggingen av Hammerfest er kjent for de fleste som et godt eksempel på innovasjon og høy kompetanseetablering i nord.

– I tillegg til alt dette, har fylket mye å by på i forhold til natur, friluft og kultur. Vi slipper køer og kan heller bruke tiden på andre ting, konkluderer hun vår lille prat.


8

STEKST: ANE-MARTHE HOP-HANSEN FOTO: KRISTOFFER SKJæRINGRuD

Han dukker opp som fra ingensteds, strener forbi meg så fort at jeg ikke klarer å henge meg på før han har vært inne og tittet og er

på vei ut igjen. – Hei, e det du? Jeg bekrefter at det er jeg som er journalisten, og

vi går mot Sofienbergparken der fotografen venter. Fotografen peker på en benk der han vil at Gaup skal sette seg. Før han rekker å si mer, setter Gaup seg, legger det ene beinet over det andre, den ene armen bak på benken, den andre i fanget. Så titter han al-vorlig inn i kameraet. Dette har han gjort før.

ekstreme forhold. Tilbake på kafé fru Hagen på Grünerløkka forteller han at det var lysten til å for-telle historier som gjorde at han valgte å gå teater-høyskolen som ung.

– Jeg er vokst opp med fortellinger, og muntlig fortellerkunst og film har mange fellestrekk. Jeg tegnet mye da jeg var barn. Jeg ville lage film fordi jeg liker å uttrykke meg i bilder.

Og det er nettopp de interessante historiene fra nord som gjør at han har laget filmer derfra. Fordi han er fra Kautokeino, har han også mye kunnskap om historiene fra området.

– Det har alltid vært en overlevelseskultur i nord. Menneskene der lever under ekstreme forhold, og det gjør noe med dem. De blir spennende mennes-ker. Man er tett på historien der oppe. Det handler også mye om det arktiske lyset. Årstidene er veldig distinkte der. Det er fascinerende.

en brutal utvikling. Som barn kjørte han rundt på reinsdyr. På den tida var det en kafé i Kautokeino som så ut som en saloon fra en westernfilm. I stedet for biler, var reinsdyr parkert utenfor. Han synes utviklinga fra da til nå har gått voldsomt fort.

– Det har vært en helt utrolig utvikling, og det har vært delvis brutalt.

Han forsto tidlig at 8. november 1852 var en dag man ikke snakket om.

Det var en tragisk historie med vold, som ikke skulle videreføres til barn. Ved å sette seg inn i histo-rien, lese det som er av kildemateriale og snakke med gamle mennesker, fikk Gaup historien.

– I begynnelsen hadde jeg ikke lyst til å vise denne historien, men etter hvert tenkte jeg at hvis historien blir fortalt kan man begynne å bearbeide den. Hvis den ikke fortelles, vil den ligge der og ulme.

I et folkemøte med etterkommere av de som var med i Kautokeino-opprøret, advarte mange mot å lage action og tjene penger på en tragedie.

Gaup fikk forklart at det ikke var det han ville.

– Jeg ville fortelle historien ut fra troverdige kil-der, og jeg ville fortelle den så verdig som mulig.

aldri mer film. Etter «Veiviseren» sa han at han aldri skulle lage film igjen.

– Det var tøft å lage film i ekstreme forhold. Det er som å gå over Grønland. Når man har overlevd, har man ikke lyst til å ta turen igjen.

Så dro han da også til Fiji for sin neste film, og til Sørlandet for den tredje filmen. Først i «Kautokeino-opprøret» var han klar for en ny ekspedisjon til nord.

– «Kautokeino-opprøret» tok lang tid. I Norge får man ofte penger fra Amerika eller England for å lage film, og da kommer behovet for en engelsk versjon og store stjerner. Det kunne vi ikke gjøre i denne filmen. Tenk hvis Gérard Depardieu skulle dukket opp i den-ne filmen. Det hadde ikke gått.

Han ser Finnmark som en del av Barentsregionen, og har lyst til å lage flere filmer derfra.

Det har lenge vært utveksling av varer, tjenester og mennesker i Barentsregionen. I Finnmark drakk de te og spiste ris lenge før man gjorde det i Sør-Norge.

vil flytte nordover. Det er 1995,3 kilometer fra kafé fru Hagen på Grünerløkka til Kautokeino. I noen år har Gaup planlagt å flytte den lange veien nord-over. – Jeg har lyst til å flytte tilbake, men det har ikke blitt noe av. Det blir aktuelt når jeg har noe å

Det er lyset som gjør at Nils Gaup lager film i nord. Troen derfra bærer han også med seg.

Hvis ikke Nils Gaup hadde drevet med film, ville han vært forfatter, eller jeger på vidda.

ser lyset i nord


9

Det nordnorske oljeselskapet

North Energy

North Energy er et nytt nordnorsk oljeselskap etablert i september 2007. Selskapet har i dag 30 ansatte med solid kompetanse fra bransjen og er godkjent som lisenshaver på norsk sokkel.

North Energy forbereder seg på å bli operatør og vil i fremtiden trenge flere kompetente medarbeidere som skal bidra til funn av olje og gass, og sørge for at disse kan utvikles på en god måte for selskapet og samfunnet.

Følg oss på våre hjemmesider

www.northenergy.noTlf: 78 60 79 50Faks: 78 60 83 50E-post: [email protected]

Fra innspillingen av selskapets profileringsfilm i regi av Nils Gaup ogKautokeino Film AS. Se filmen påwww.northenergy.no

gjøre der, men jeg kan ikke reise dit og bli arbeidsle-dig. Han synes regissør er et forferdelig vanskelig yrke. På spørsmål om hva som er det beste ved jobben hans, svarer han:

– Jeg vet ikke om det er noe bra med det i det hele tatt. Så ler han, men blir fort alvorlig igjen.

– Man må skaffe sin egen arbeidsplass hver gang, og man jobber mye gratis. Det er mye likt med det å være jeger. Man kan ikke vite om man får noe bytte. Det kan gå til helvete eller det kan gå bra. Noen ganger går det riktig bra. Hvis han ikke hadde drevet med film, ville han vært forfatter, eller jeger på vidda.

Fascinert av overtroen. Gaup bærer med seg noe av samenes religion, og tror at jorda er et levende vesen som puster, og ikke kan repareres hvis den dør. Mobilen på bordet har vært stille lenge, men nå lyser den opp koppen med kaffe latte. Han tar den, og blir stille.

– Jeg synes jo det er en kjempehistorie. Du har min internettadresse, så du kan sende den til meg.

Han legger på, og forteller at han er fascinert av det overtroiske som ikke så mange vet om.

– Vi er alle deler av en helhet, og hvis vi forholder oss til det, vil det gå bra.

Mer rekker han ikke si, før mobilen lyser igjen. – Ja, jeg er der om fem minutter. Så strener han videre, like fort som han kom.

Fakta Om nils gauP

Født: 12. april, 1955Oppvekst/utdanning: Hadde mål om å bli idrettsmann (skihopp), men hoppet over på dramaskole før han var 20 år. Professor II ved Høgskolen i Finnmark.Mest kjent som: Regissør og manusforfatter av Veivise-ren, Hodet over vannet og Kautokeino-opprøret.

I Finnmark drakk de te og spiste ris lenge før man gjorde det i Sør-Norge ”

”


10

ØTEKST: ANNE GuSTAVSENFOTO: BARENTSINSTITuTTET

Å jobbe og bo i Finnmark har vært en udelt posi-tiv opplevelse, sier Aileen A. Espíritu. Hun er en av flere utenlandske, kvinnelige forskere som

har valgt Barentsinstituttet som plattform for sin kar-riere, og som i tillegg stortrives i den nord-norske kulturen.

– Jeg er kanadisk statsborger, og har all min utdan-nelse fra kanadiske universitet. Mest relevant for ar-beidet mitt som forsker ved Barentsinstituttet er nok en master-grad i Russlands- og soviet-studier og en doktorgrad i sosialhistorie og politisk historie. Jeg tok begge disse gradene ved universitetet i Alberta, i Edmonton,forteller Aileen om sin bakgrunn.

Forskning og utvikling. – Hvorfor valgte du Finn-mark? – Jeg var så heldig å bli ansatt som forsker ved det nylig opprettede Barentsinstituttet. Jeg har erfa-ring fra etablering av Kanadas nyeste universitet (i Prince George i provinsen British Columbia) på midt-en av 90-tallet, og vet litt om utfordrende og morsomt det kan være å bygge opp en ny institusjon i en liten by. Jeg synes det er verdifullt – også for min egen del – å kunne være med på å bygge opp en ny forsknings-institusjon i nord, og i grenseområdet mot Russland. Dessuten ser jeg fram til å kunne bidra i Kirkenes, både gjennom forskningen min på livskvalitet i Ba-rentsregionen, og gjennom aktiv deltagelse i lokal-samfunnet.

økt livskvalitet. – Hva er målet for din forskning?– Hovedfokus for forskningen min ved Barentsinstitut-tet er kvalitative studier av livskvalitet i Barentsregio-nen. Jeg sammenligner forholdene i lokalsamfunn i Nordvest-Russland og i de nordlige delene av Finland, Norge og Sverige. – Hvordan har du opplevde å bo og forske i nordområdene?

Som forsker har det å bo i Kirkenes og arbeide ved Barentsinstituttet gitt meg den nødvendige innsikten jeg må ha for å kunne gjennomføre den forskningen jeg ønsker å fordype

meg i. Dessuten har det å arbeide ved Barents- insti-tuttet åpnet dører i forhold til det å få gjennomført prosjektet mitt i Finland og Russland.

kunnskap, erfaring og kvinner. – Jeg er stolt av å kunne bidra til dette. I en slik rolle kan Barentsinsti-tuttet være én av mange aktører som gjør det naturlig å gå til Barentsregionen når spørsmål om Barents-regionen skal besvares, mener Aileen.

Den kanadiske forskeren har erfart at innbyggerne i Finnmark har mye kunnskap om og erfaring med relasjoner med Russland, Finland og Sverige. Kompe-tansenivået er svært høyt innen utdanning, økonomisk

og politisk ledelse, og forskning. Kompetansesenteret tilbyr f.eks. undervisning i norsk og russisk som ligger på et høyt internasjonalt nivå.

– Kvinner har en viktig rolle å spille, på alle de om-rådene jeg har nevnt her, og mulighetene begrenses kun av innsatsvilje og fantasi, sier Aileen begeistret.

trivsel. – Hva med din personlige livskvalitet?– For meg personlig har det å bo i Sør-Varanger

vært en bemerkelsesverdig opplevelse. Jeg har stort sett bodd i millionbyer som Edmonton, Helsinki og St. Petersburg, og i Prince George med 75 000 innbyg-gere. Derfor er Kirkenes uten tvil den minste byen jeg

Kanadiske Aileen A. Espiritu forsker på livskvalitet i Barentsregionen. Som aktiv aktør i lokalsamfunnet opplever hun selv økt livskvalitet.

økt livskvalitet i Finnmark

gørild mauseth, skuespiller

1Å vokse opp i Kjøllefjord gir en frihet som man ikke finner i en storby. Som liten kunne jeg gå til alle fritidsaktiviteter, så lenge

ikke været var så dårlig at jeg kunne blåse på havet. Finnmark gren-ser til tre andre land, i tillegg til at fylket har både den samiske og norske kulturen. Fylket er utrolig rikt på mangfold og kultur. Dess-

uten er det en stor dugnadsånd i Finnmark og folk stiller opp enten naboen trenger hjelp til å sette opp garasjen, fiskebruket skal restaureres eller moloen har rast sammen.

2 Finnmark er en attraktiv reisedestinasjon. Ettersom jeg reiser mye rundt i verden, og er gift med en italiensk mann, har jeg de senere årene oppdaget

mer av den tiltrekningskraften som Finnmark har på meg. Her er det ennå uoppda-get land og strender. Det gjør det spennende.

helga Pedersen, fiskeri og kystminister

1 Bare tre? Av en lang liste med fordeler vil jeg trekke fram at det er svært enkelt å bo i Finnmark; man får lett barnehage-

plass, man slipper å stå i kø og naturen er svært tilgjengelig. I Finnmark gjør din innsats en forskjell og man blir sett som en-keltmenneske. Dessuten er den ene måneden aldri lik den neste

– vi har mørketid, midnattssol og varierte årstider.

2 I Finnmark finnes mange uutnyttede muligheter innen reiseliv, mat, kultur og andre næringer for den som vil satse. Dessuten er det godt å bo i Finnmark.

Fylket egner seg også bra som reisemål for den som vil komme på besøk.

Tre kvinner på farten om Finnmark:1. Hva er de tre største fordelene ved å bo i Finnmark? 2. Hvorfor bør folk komme til Finnmark?


Kvinner har en viktig rolle å spille, og mulig-hetene begrenses kun av innsatsvilje og fantasi” ”

Tilgang og innflytelse – Som forsker ved Barentsinstituttet har jeg også fått unik tilgang til politiske og administra-tive ledere i hele Barentsregionen, sier Aileen Espiritu.

11

sunniva juhls, gullsmed og designer

1 Finnmark er et paradis for dem som vil oppleve mangfoldig natur. Her vokser barna opp med å

fiske egen torsk i sjøen, kjøre scooter over vidda og se hvordan reinen blir skilt og slaktet. Det gir foreldre-ne en bedre mulighet til å forklare barn sammenhen-

gene her i verden og hvorfor vi finnes. Dessuten byr Finnmark på man-ge muligheter for den som vil skape noe – enten kunstnerisk eller næ-ringsvirksomhet. Finnmark er upløyd mark og det er lettere å bli sett, selv om det innebærer hardt arbeid. I sum byr Finnmark på livskvalitet og du kommer mer i kontakt med deg selv og livet. Ofte hevder vi at det er en kjempeforskjell på by og land. Det er bare tull. Man kan godt bo på landet og samtidig være fullt oppdatert.

2 I Finnmark er alt ekstremt. Her finnes det få normer, og det er utrolig deilig. Det gjør folk fordomsfrie.

Du kan være der det skjer En høgskole plassert midt i nordområdet med sin nærhet til både ressursene og til grensene gir deg som student en unik mulighet til å være der det skjer.

Har du hørt om nordområdesatsingen til regjeringen? Til grunn for detteligger ressursene i Finnmark: olje, gass, energi, mineraler og fisk. Fylket haren lang flerkulturell og spennende historie. Som student ved Høgskolen i Finnmark får du lære hva det vil si å være en del av dette. Gjennom dine studier og ved å bo her får du nærhet til ressursene. Når du er ferdig utdannet, står du først i køen om jobbene.

Urbant friluftsliv. Høgskolen i Finnmark er blant de beste og mest erfarne miljøene i landet innen studieområdene Reiseliv og Friluftsliv. Høgskolen har en naturnærhet som vi er alene om. Her blir du del av et urbant friluftsliv. Reiseliv har bachelorutdanning, masterutdanning, og en doktorgradsutdanning er under utvikling.

Energi Campus Nord i Hammerfest er et samarbeid med seks andre høgskoler og universitet om energirettede utdanninger. Utdanningene er knyttet opp mot aktiviteten som foregår på Snøhvitfeltet (Norges dyreste og teknologisk mest avanserte industrianlegg). Denne utdanningen skjer i tett kontakt med dette industrieventyret.

Internasjonalt samarbeid. Du kan også bli student ved Barents International School i Kirkenes, hvor du sammen med norske og russiske studenter tar kurs i Russland og i Norge i et samarbeid som Høgskolen har med russiske universiteter. Studiene kvalifiserer for å jobbe internasjonalt.

På tvers. Høgskolen i Finnmark jobber på tvers av grensene, og vi gir deg sterke internasjonale impulser innen mange fagfelt. Vil du lære mer om internasjonalt samarbeid, og være en del av flerkulturelle strømninger, er Høgskolen i Finnmark studiestedet for deg.

www.hifm.no


har bodd i. Til tross for størrelsen er Kirkenes en fler-kulturell, og flerspråklig by. Som kanadier – og vant til en flerkulturell tilnærming til mange spørsmål – har det vært en positiv overraskelse å kunne høre norsk, russisk, finsk, svensk og engelsk på gatene i Kirkenes. Når jeg i tillegg møter mandarin-kinesisk, thai og swahili i norsk-klassen jeg går i, og japansk på arbeids-plassen, er det nesten som å være i en storby!

Cappuccino. – Det å kunne nyte en kopp cappuccino på en kafé i Kirkenes om morgenen og fiske torsk i Varangerfjorden noen timer senere, er noe man ikke kan gjøre alle steder, og jeg vil påstå at det bidrar posi-tivt til min livskvalitet. For meg, og sannsynligvis for mange andre, er det denne allsidigheten ved Sør- Varanger og Finnmark som mer enn noe annet gjør det til et godt sted å leve, sier Aileen Espiritu.

12

P

ETEKST: RAKEL E. BERNTzENFOTO: MARIA RODRIGuES

På kaia i Sørvær i Finnmark ligger strikkefabrik-ken Noravind. Lokale ildsjeler har i løpet av ett år skapt en velrenomert strikkemote, med

støtte fra Hasvik kommune og Innovasjon Norge. Rigmor Einan (51) er født på Sørvær. Med grün-

derteft og bankpraksis er det hun som drifter strik-kefabrikken, som nå teller fem ansatte.

Da tre fiskebruk hadde gått konkurs, lærte nøden dem å strikke.

– Vi var ute etter flere arbeidsplasser her på Sør-vær, så da den nåværende ordføreren vår kom i snakk med en megler som skulle selge en strikkefabrikk fra Klepp på Jæren, briefet vi de arbeidsledige og startet Noravind strikkefabrikk, forteller Rigmor.

røff design. Hos Noravind er ingen plagg iden-tiske. Selv om designeren Maria Rodrigues er hjer-

nen bak mønster og design, blir plaggene delvis til underveis. Det er likevel det nordnorske klimaet som mest får sette sitt preg på plaggene.

– Når vi går ut døra står vi på kaia, der fiskebåtene ligger og havet slår inn mot oss. utsikten er storslått. Vi henter inspirasjon fra det vi ser. Design og farger er hentet fra nordnorsk natur og tradisjonsrike strik-kemønstre. Klærne er røffe og barske akkurat som klimaet. De er for individualister og hverdagsmen-nesker, sier hun.

gjenbruk. Verdifulle råvarer går ikke til spille på Strikkefabrikken. Overskuddsmateriale og tradi-sjonsrike strikkeplagg blir sydd om til ny mote. Dette kaller de RMix.

– Vi lager noe vakkert ut av ting som ellers hadde vært søppel. Det kjennes veldig rett. På denne måten prøver vi å ta hensyn til både miljø og kvalitet, sier Einan. Plaggene selges i utvalgte butikker og på nettet.

Da tre fiskebruk gikk konkurs, lærte nøden dem å strikke.

et strikkeeventyr

Tidsriktig strikkemote i røffe omgivelser.

Noen av Sørværs strikkegründere på kaia.


Fakta Om nOravind

Noravind er strikkefabrikken på kaia i Sørvær

Fabrikken ble startet opp i 2007 Bak Strikkefabrikken på kaia står

lokale ildsjeler, Hasvik Kommune og Innovasjon Norge.

www.noravind.com

13

PPiker krysser grenserPikene på broen lager samtidskunst med ringvirkninger langt utenfor kulturlivet.

TEKST: DAVID ANDRé ØSTBYFOTO: BJARNE RIESTO

De siste ti årene har Kirkenes utviklet seg fra å være en gruveby til å bli en kulturby med internasjonal oppmerksomhet. Med sin belig-

genhet mot grensen til Russland, ligger byen sentralt plassert i Barentsregionen.

Kunstnerkollektivet Pikene på broen kan ta noe av æren for den kulturelle oppvåkningen i grenseområ-dene mellom Norge og Russland. Siden starten i 1996 har de fremmet samtidskunst og -kultur i Ba-rentsregionen, noe som har gitt Kirkenes tilnavnet «Hot Arctic Kirkenes».

grenseoverskridende. Pikene har også vært pådrivere for et unikt samarbeid mellom Kirkenes og nabobyen Nikel over den russiske grensen.

– Alt vi gjør har med grenser og grenseproblema-tikken å gjøre. Vi holder til i en grenseby og Barents-regionen er et grenseområde bestående av fire land. Derfor har vi valgt å jobbe på tvers av både nasjonale grenser og kunstsjangre, sier art director Luba Ku-zovnikova i Pikene på broen. Selv er hun født i Russ-land, ikke langt fra byen Arkhangelsk. – Vi er to nor-ske og tre russiske piker, så selve organisasjonen er grenseoverskridende i seg selv, forklarer hun.

Preger utviklingen. Pikene på broen behandler grensetematikken gjennom både teater, diskusjoner, konserter, kunst, festivaler og utstillinger. Barents Spektakel er det arrangementet som retter størst internasjonal oppmerksomhet mot regionen. Pikene drifter festivalen, hvor kjernen er samtidskunst i forskjellige uttrykk; billedkunst, scenekunst og film-kunst.

Da Landsdelsutvalget ga ut boka «21 veier til suk-sess», var Pikene på broen nevnt blant to utvalgte suksessbedrifter i Finnmark. Kuzovnikova mener at festivalen også har betydning i et regionalt utvi-klingsperspektiv.

– Barents Spektakel merkes både på hotellnærin-gen og flytrafikken til Kirkenes. Vi genererer mye aktivitet og inntekter til kommunen og fylket, sier hun.

internasjonalt. Pikenes arbeid har også skapt internasjonale ringvirkninger. Nå brukes Barents Spektakel som modell for et grenseoverskridende samarbeid mellom Tyrkia og Armenia.

– under kulturfestivalen i Kars i Tyrkia har vi sett hvordan musikk og kunst kan kommentere nåvæ-rende grenseregimer, også utenfor Barentsregionen, avslutter Luba Kuzovnikova.

INDRE FINNMARK UTVIKLINGSSELSKAP – IFUEt regionalt utviklings- og investeringsselskap for Indre Finnmark.

IFU bidrar aktivt til bedriftsutvikling i regionen gjennom aktivt eierskap i bedrifter, kompetanseheving og utviklingsprosjekter.

IFU kan investere i interessante bedrifter med potensial for vekst. Gjennom kapital, nettverk, erfarne styremedlemmer og aktiv oppfølging bidrar vi til bedriftsutvikling.

Utvikling av kompetanse i bedriftene er sentralt for næringsutvikling, IFU satser derfor aktivt på felles kompetansehevende tilbud til bedrifter som lederutviklingsprogram, styrekompetansekurs, markedskompetanse, forretningsutvikling, internasjonal kulturforståelse og forretningsengelsk.

Se mer informasjon på www.ifu.no og kontakt oss på [email protected] eller telefon +47 915 42 098. Postdresse: IFU, Postboks 171, 9735 Karasjok


Fakta Om Pikene PÅ brOen

Stiftet som en uformell gruppe i 1996 og etablert som AS i 2001

Basert i Kirkenes, med fokus på brobygging over landegrensene og på tvers av kunstartene

Hovedansvarlig for festivalen Barents Spektakel www.pikene.no

14

TO

Your ambitionOur mission

A win-win position

+=

Der kunnskap aldri slutter å vokseSweco omdanner kunnskap og kompetanse til samfunnsverdier som forener teknikk og miljø. Her samarbeider rådgivende ingeniører og mil-jøeksperter, for å bidra til et samfunn som utvikles i en riktig og mer miljøvennlig retning. Vi stimulerer de ansattes tanker og ideer, og skaper arbeidsmuligheter der kunnskap aldri slutter å vokse.

Vi søker ingeniører/sivilingeniører i NordMed kontorer i Alta, Hammerfest og Kirkenes har Sweco en sterk posi-sjon i Finnmark. Vi vokser i takt med spennende oppdrag. Nå søker vi nye medarbeidere med ingeniørfaglig bakgrunn innen; prosjektadminis-trasjon, samfunnsplanlegging, bygg og konstruksjoner samt energi.

Sweco er i dag et stort internasjonalt konsern med 6.000 ansatte, og i Norge et av landets ledende rådgiverfirmaer med 22 kontorsteder.

Vi tilbyr en jobb i et av Norges mest etterspurte fagmiljøer med fleksible utviklingsmuligheter og gode ferie- og personalordninger. Send din søk-nad til oss via www.sweco.no innen 23.11.08. La oss høre fra deg!

KontaktpersonRegionleder Espen Suhr Tlf 784 50 980/905 40 820

www.sweco.no

TEKST: LEIF INGVALD SKAuGFOTO: NORTH ENERGY

Akkurat som myggen er North Energy opptatt av å komme tett innpå. – For å få ut maksimalt av det potensiale vi har i landsdelen, er vi

nødt til å spille på lag med lokalbefolkningen. Vårt mål (og eiernes) er å bidra til en bærekraftig oljevirk-somhet i nord og med ringvirkninger som blir igjen i hele regionen. Dette er det viktigste i vår oppbygging av Finnmarks eget oljeselskap, sier administrerende direktør i North Energy, Erik Karlstrøm.

teknologi. – Vi bygger vårt selskap på den sikreste og beste teknologien tilgjengelig, men like viktig er det å la de som bor i Finnmark få innsikt og kompe-tanse i hvordan utbyggingsløsningene virker, samt at de som blir påvirket av utviklingen, skal forstå hvor-dan samfunnsøkonomien blir preget til det positive

ved en slik satsning, poengterer Karlstrøm. Alle olje-selskapene som er involvert i Finnmark forstår dette perspektivet ved lokalt eierskap. For North Energy som er eiet av selskaper basert i nord er det et være eller ikke være for driften å kunne skape entusiasme og eierfølelse hos lokalbefolkningen.

Over all forventning. Når det skulle foretas mel-lomemisjon av selskapet fikk man inn over det dob-belte av kapitalen man hadde forventet, samt at flere ikke fikk være med på investeringen i denne runden. – Gjennom samtaler og tilstedeværelse skaper man trygghet for utvikling også i nye næringer i Finn-mark. Fiskerinæringen står oss nær i oppbyggingen av selskapet, mener Karlstrøm.

synlig beredskap. – De som kjenner farvannet best er de som har erfart og bodd her gjennom lange tider. Fiskerinæringen er uvurderlige støttespillere når det gjelder beredskap, kunnskap om vær og vind

samt en evne til å se nye muligheter basert på lang erfaring i området.

ikke fantasi. Samspillet med lokalbefolkningen, fiskerne og andre høres ut som et eventyr, når man vet hva som har oppstått av utfordringer andre steder i Norge? – Vi er i realiteten midt oppi dette i dag, og entusiasmen er så stor at våre planer har tatt en posi-tiv vending med at vi må øke tempoet i utviklingen fordi lokalsamfunnet er så positive til oss, avslutter Karlstrøm i North Energy.

North Energy er ikke som alle andre oljeselskaper. Tett sam-arbeid med lokalsamfunnet skal gi eierskap mer enn i kroner og verdipapirer. Et samarbeid om å løfte hele regionen inn i en bedre fremtid er målet.

Oljemyggen ANNONSEINNSTIKK utgitt av Finnmark fylkeskommune

Administrerende direktør Erik Karlstrøm i North Energy.

Fakta Om nOrth energy

North Energys virksomhetsområder er per i dag fokusert omkring:- Leteaktiviteter - Teknologi og

innovasjon- utbyggingsløsninger - Leverandørutvikling

- Kystnær beredskap - Dialog med våre

eiere og nærmiljøer- Helse, miljø og

sikkerhet

15

TTEKST: LEIF INGVALD SKAuGFOTO: STATKRAFT

Det er bedre vindforhold i Finnmark enn i Nederland. Landet i Midt-Europa er kjent for tresko og vindmøl-ler, samt noen større finansinstitusjoner. Finnmark er ikke kjent for vindmøller ennå, men ting skjer.

Det er ikke bare Gørild Mauseth som gjør Kjølle-fjord kjent. Men 17 vindmøller strekker seg mot him-melen og lager energi så det suser. Treskoene skal hollenderne få beholde for seg selv, men kanskje vindmøllene blir like kjent i Finnmark som i Neder-land. For det står nemlig ikke på vinden. – Vindforhol-dene i Norge gir enestående muligheter for kraftpro-duksjon, samtidig krever klimautfordringene en kraftfull satsing på fornybar energi, sier Haakon Alf-stad, vindkraftdirektør i Statkraft.

vi vil ha vindmøller! Lokalbefolkningen er for-nøyd med de store vindfangerne, og ønsker flere vel-kommen. Alene har Statkraft følgende prosjekter på gang i Finnmark hvorav Laukvikdalsfjellet vindpark i Berlevåg kommune, (70 MW) samt Nordkyn vind-park, Lebesby/Gamvik kommuner, (750 MW) alle-rede er meldt til NVE. Til Hammerfest vindpark, Hammerfest kommune, (110 MW) er det søkt konse-sjon på oppføring og bygging av vindpark. I forhold til størrelser genererer Kjøllefjord vindpark 39MW.

eksport til storbritannia. Storbritannia har som intensjon å bli verdensledende innen marin ny fornybar energi ved å etablere robuste rammebetingelser. Ener-gigiganten ScottishPower som er verdensledende på vindkraft har inngått samarbeid med Hammer-fest Strøm. Energigiganten har annonsert at de vurderer å instal-

lere tidevannsturbiner fra Ham-merfest Strøm i skotsk farvann fra 2011, hvor det er snakk om opptil 60 enheter (1MW).

nøkkelferdige leveranser. – Hammerfest Strøm leverer nøkkelferdige tidevannskraftverk til det globale energi markedet. Selskapet ble opprettet av Ham-

merfest Energi, et tradisjonelt energiverk med lange tradisjoner innen vannkraft produksjon. Regionen er også kjent for bety-delige tidevannsstrømmer og det var derfor naturlig å utrede mu-lighetene for produksjon av elek-trisitet basert på denne energikil-den, avslutter Harald Johansen i Hammerfest Strøm.

Med frådende hav rett utenfor stuedøra har Finnmark enorme muligheter. Hammerfest Strøm er et selskap som står for innovative løsninger innen tidevannsenergi. Energien er forutsigbar og evigvarende.

Tidevannsenergi som eksportvare

Olje og gass er kjente energikilder i Nord, men andre, og mer miljøvennlige energikilder gjør seg sterkt gjeldende i Finnmark. Både vind og saltvann er to sterkt undervurderte kilder når det gjelder energiutvinning.

kjølleFjOrd vindPark:Kjøllefjord vindpark ligger på Gartefjellet i Lebesby kommune i Finnmark. Vindparken har en samlet installert effekt på 39,1 MW (Megawatts) og består av 17 vindmøller, hver med en installert effekt på 2,3 MW. På Gartefjellet er det gunstige vindforhold for vindkraft og god avstand til bebyggelse. Vind-møllene er plassert 230–300 meter over havet. Ved utforming og plassering av vindparken er det lagt stor vekt på miljøhensyn, og den lokale oppslutnin-gen om vindparken er god.

tatt av vinden


Fakta Om tidevannskraFtverk

Energien i tidevannet omgjøres til elektrisk energi til bruk i industri og husholdning, med bruk av Hammerfest Strøms teknologi. – Se for deg en vindturbin som settes på 50 meters dyp. Havstrømmene som skapes av tidevannsforskjel-lene driver tidevannsturbinen på samme måte som vinden driver en vindturbin, forklarer Harald Johan-sen, administrerende direktør i Hammerfest Strøm.

TEKST: LEIF INGVALD SKAuGFOTO: TROND MAGNE HENRIKSEN

16

Tlf 09899, eller gå inn på www.jetpak.no

Med vår lokale tilstedeværelse i Norge og Norden, samt vår unike bruk av bil og fly - leverer vi dine forsendelser samme dag, i Norge, Norden og også til Europa.

Raske løsninger du kan stole på!

Når det virkelig haster send det Jetpak!

Har du behov for rask og sikker transport av dine forsendelser?


finnmarks fylkeskommune

Documents