fefo årsrapport 2006 norsk

1

Årsmelding2006

Foto

: Per

Chr

. Biti

3

Innhold

Forord .........................................................................................................................................................4

1.1 Logoen .......................................................................................................................................................5

1.2 Rettsgrunnlag og organisasjonsform ................................................................5

1.3 To fisjoner ..............................................................................................................................................5

1.4 Valg av samarbeidsparter .................................................................................................5

2. Sammensetning av FeFos organer .......................................................................5

2.1 Kontrollkomiteen .........................................................................................................................5

2.2 Styret ............................................................................................................................................................5

3. Prioritere arbeidsoppgaver i 2006 .........................................................................6

3.1 Arbeidet med strategisk plan.......................................................................................6

3.2 Oppbygging av ny administrasjon .......................................................................6

4. Arbeidet innenfor de ulike virksomhetsområdene .........................6

4.1 Eiendom ...................................................................................................................................................6

4.1.1 Festekontrakter ..............................................................................................................................6

4.1.2 Festesøknader ..................................................................................................................................6

4.1.3 Eiendomsalg .......................................................................................................................................6

4.1.4 Vind- og fallrettigheter .........................................................................................................6

4.1.5 Grus og mineraler ......................................................................................................................7

4.2 Utmarksproduktene .................................................................................................................7

4.2.1 Storviltjakt .............................................................................................................................................7

4.2.2 Innlandsfisk ..........................................................................................................................................7

4.2.3 Elveforpaktinger ............................................................................................................................7

4.2.4 Sjølaksefiske ......................................................................................................................................7

4.2.5 Skog ...............................................................................................................................................................9

4.3 Næringsutvikling ..........................................................................................................................9

4.4 Staben ........................................................................................................................................................9

Vedlegg.

Styrets årsberetning for 2006 ..................................................................................10

Regnskap for 2006 (01.07.2006- 31.12.2006) ............................. 12-22

Revisjonsberetning ................................................................................................................23

4

Denne årsmeldingen er FeFo første årsmelding og omhandler i hovedsak perioden 1/7 – 31/12. I tillegg er det tatt med enkelte forhold før ikrafttredelse av Finnmarksloven og etablering av FeFo. Dette fordi det i forberedelsesfasen ble foretatt en rekke avgjørelser av avgjørende betydning for FeFos arbeid etter etableringa 1/7-2007.

Hensikten med årsmeldinga er å gi finnmarkingene informasjon og kjennskap til utfordringene og arbeidet i FeFo i 2006. Utfordringene og forventningene til FeFo i 2006 har vært store. Fremdeles er FeFo inne i sitt første leveår. Jeg vil tro at finnmarkingene i liten grad har merka overgangen i sitt daglige virke. Vi har i 2006 som tidligere bygd hus og hytte, etablert bedrifter og plukka bær, hogd ved, fiska og jakta. Likevel er det en vesentlig forskjell fra tidligere ved at vi nå er i en situasjon der verdiskapningen som driften av den store eiendommen gir blir i Finnmark. I årene framover skal vi sammen drive FeFo så godt, at bolysten og mulighetene for inntekter for Finnmarksbefolkninga øker. Detter betyr at FeFo skal ta samfunnsansvar og være en aktiv eier. Lakselv 10.05.2007

Jon MeløyDirektør

Forord

Foto: Studio Artico

5

1. Oppstart Styret for FeFo møttes første gang i Kirkenes den 16. januar 2006. Departementet innkalte og var sekretær på det første styremøte. I løpet av møtet i Kirkenes, møtet i Vadsø, 7.og 8. februar og i Tana 22. og 23. februar drøfta styret ulike løsninger for å bygge opp administrativ kapasitet og sekretæriatsfunksjon for styret. Under tanamøtet beslutta styret å benytte seg av Statskogs administrative kapasitet og kompetanse.

1.1 LogoenFeFo har i sin logo valgt en symbolikk som inkluderer alle tider og alle folkegrupper. Fargene er hentet fra både det samiske og det norske flagget, som et tegn på at Finnmarkseiendommen føler slektskap til og ansvar for så vel samer og kvener som etniske nordmenn. Den sirkulære formen er et hoved-element i logoen. Dette viser til så vel sameflaggets sol-symbol, som til sirkelens solide og trygge omslutning. Sirkelen er i Finnmarkseiendommens logo åpnet opp, og slipper inn nordlyset i det norske og det samiske flaggets farger. Denne referansen viser til den inkluderende holdning som skal prege Finnmarkseiendommen, og bringer også tankene mot all den kraft som bor i den polare naturens magiske fenomener.Mens farger og symbolikk har kulturhistoriske referanser, gir estetikken et moderne inntrykk. Vi har historien med oss, men sikter mot fremtiden. Det er tross alt dit vi skal.

1.2 Rettsgrunnlag og organisasjonsformFinnmarksloven og etablering av FeFo har blitt til gjennom en lang og krevende prosess som skjøt fart med Alta-aksjonen tidlig på 1980-tallet med etablering av samerettsutvalget. Bakgrunnen for prosessen var uklar-heter om samiske rettigheter tilknyttet grunnen i Finnmark. Stortinget vedtok 8. juni 2005 lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke, finnmarksloven. Finnmarksloven er det formelle grunnlaget og definerer rammene for FeFos arbeid innenfor de ulike arbeidsområdene.

FeFo er et eget rettssubjekt med et styre bestående av 6 representanter. Sametinget og Finnmark fylkes-

kommune har en særskilt rolle ved at de oppnevner styrerepresentantene. Tre oppnevnes av Sametinget og tre oppnevnes av Finnmark fylkeskommune for inntil 4 år. Representantene kan avsettes av det organ som har oppnevnt dem. Organet skal da oppnevne nye representanter. I tillegg til de 6 ordinære styremedlemmene har de ansatte en styrerepresentant med tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett.

FeFo har ingen generalforsamling. Det er oppnevnt en kontrollkomite som skal se til at FeFo driver sin virksomhet i samsvar med finnmarksloven og annen lovgivning. Komiteen har tre representanter, lederen oppnevnt av staten, en oppnevnt av Sametinget og en oppnevnt av Finnmark fylkes-kommune.

1.2 To fisjoner på ett årForut for ikraftredelsen av finnmarks-loven ble det beslutta på regjeringsnivå at 14 av de 34 ansatte i Statskog skulle fisjoneres ut til Statens Naturoppsyn. Dette skulle skje før FeFo ble skilt fra Statskog 1.7.06. Organisasjonen gikk således på høygir og jobba med utskillinga av de 14 til SNO fram til 1. juni da dette ble realisert. Denne oppgaven var usynlig for folk flest, men var ei stor arbeidsbelastning som kom i tillegg til ordinær drift.Dette medførte at FeFo ved etableringa hadde kapasitetsmangel på 6 stillinger, som utmarks- og grunneieroppgavene representerte.I dette arbeidet var ett prinsipp gjeldende: Publikum skal komme skadesløs ut av denne situasjonen. Om det lyktes har ikke vært evaluert.

1.3 Valg av samarbeidsparterEtablering av en ny virksomhet krever valg av samarbeidsparter innenfor ulike områder. Styret valgte å inngå kontrakt på leveranse av it-tjenester med Statskog IT for en periode på 18 måneder. I samme møte valgte styret etter utlyst konkurranse å anta Bedriftskompetanse AS som samarbeidspart knytta til utvikling av strategisk plan. BK ble også valgt som konsulent for arbeidet med rekruttering av daglig leder. Siste Skrik gikk av med seieren i konkurransen om konsulentarbeidet med utvikling av grafisk profil. Seinere falt valget på Sparebank 1 Nord Norge som samarbeidende bank og

som revisor valgte kontrollkomiteen KPMG som revisor for FeFo. Styret for FeFo valgte NAVO som sin arbeidsgivertilknytning.

Videre har FeFo inngått leieavtale med Paul Hildonen om kontorlokaler i Vadsø og Statens vegvesen om kontorlokaler i Lakselv. Ved årets slutt er FeFo etablert i Lakselv, Alta og Vadsø

2. Sammensetning av FeFos organer.

2.1 KontrollkomiteenKontrollkomiteen hadde følgende sammensetning ved utgangen av 2006. Oppnevnt av AID: Kristin Normann, leder - Hans Petter Graver som personlig varamedlem

Oppnevnt av Sametinget:Ole Henrik Magga -Wiebke Slåttsveen som personlig varamedlem

Oppnevnt av Fylketinget:Eva Danielsen Husby - Einar Johansen som personlig varamedlem

Kontrollkomiteen har holdt 4 møter i løpet av året og behandlet 13 saker.

2.2 Styret for FeFoStyret hadde følgende sammensetning ved utgangen av 2006.

Oppnevnt av Sametinget:Styreleder Egil Olli - Kristine Jørstad Bock som personlig varamedlem

Nestleder Berit R. Nilssen - Lemet Jon Ivvár(Odd Ivar Solbakk) som varamedlem

Per A. Bæhr - Inger Anita Smuk som personlig varamedlem

Oppnevnt av Finnmark fylkesting:Erling Fløtten - Inger-Anne Dokken som personlig varamedlem

Inga Manndal - Knut Mortensen som personlig varamedlem

Tormod Bartholdsen

6

- Randi Tennefoss som personlig varamedlem

Styret har avholdt 12 styremøter og behandlet 121 saker.

3. Prioriterte arbeidsområder i 2006

3.1 Arbeidet med strategisk planStyret vedtok i sak 22/06 at det skulle igansette en strategiutviklingsprosess. Bedriftskompetanse ble i sak 48/06 engasjert til å bistå styret i arbeidet. I arbeidet med strategiplanen ble det lagt stor vekt på involvering av Finnmarks befolkning gjennom en inkluderende prosess. Høsten 2006 ble det arrangert fire folkemøter innenfor de ulike virksomhetsområdene næring, areal og fornybare ressurser. Det deltok til sammen 300-400 personer på møtene. I tillegg mottok FeFo en rekke skriftlige innspill til strategiplanen. På grunnlag av folkemøtene og de skriftlige innspillene utarbeidet Bedriftskompetanse et første utkast til strategiplan. Utkastene ble offentlig-gjort og gjort tilgjengelig for alle som ønska å gi innspill til planen. Kontaktmøter ble gjennomført med Sameting, fylkesting og regionrådene. Strategiplanen bli vedtatt i mars 2007.

3.2 Oppbygging av en ny administrasjon

FeFo stod overfor en rekke utfordringer etter ikrafttredelse av finnmarksloven 01.07.2007. I juni 2006 ble det gjennomført to fisjoner ved at fjelltjenesten ble overført Statens naturoppsyn, mens Statskogs posisjon som grunneier i Finnmark ble overtatt av den nye organisasjonen FeFo. Ny direktør Jon Aarseth Meløy ble tilsatt på styremøtet 22-23/5- 2006. Heldigvis valgte det store flertallet av de tidligere ansatte i Statsskog å gå inn i den nye organisasjonen. Særlig viktig var det at de ansatte som arbeidet med eiendomsspørsmål fortsatte i den nye organisasjonen. Dette gjorde at FeFo allerede fra dag en kunne gi god service til alle festekundene og tomtesøkerne. Et annet forutsetning for en smidig overgang fra Statskog til FeFo kom på plass i september ved at de tidligere lederne Søren Karlstrøm og Sverre Pavel i Statskog Finnmark sa seg villig til å inngå i lederteamet i FeFo. Oppstarten hadde likevel store utfordringer. Spesielt tre forhold var utfordrende:

1. Opprettelse av hovedkontor i Lakselv2. Etablering av en egen

utmarksavdeling, ledet fra Lakselv3. Rekruttere samisk språkkompetanse

for å etablere en tospråklig administrasjon.

Ved årsskifte var de tre forholdene i hovedsak på plass og FeFo hadde etablert følgende organisasjon:

4. FeFos arbeid innenfor de ulike virksomhetsområdene

Virksomheten er delt inn i tre hovedområder, henholdsvis eiendom, utmark og næring. I tillegg finnes en rekke stabsfunksjoner, økonomi, personal, informasjon, IKT og oversetting/tolkefunksjoner.

4.1 EiendomDenne delen av FeFo sin virksomhet er delt inn i følgende produktområder;

• festekontrakter• festesøknader• eiendomssalg • eiendoms- og rettighetssikring • vind- og fallrettigheter • grus og mineraler

4.1.1 FestekontrakterFeFo overtok hele kontraktsmassen som Statskog hadde ved overtakelsestidspunktet 1. juli 2006. Den omfatter over 12.000 løpende festekontrakter. Arbeidet med kontraktsmassen består bl.a. i tolkning av kontraktsvilkår, behandling av overføringer av festerett for eksempel ved arv eller salg, oppdatering av festeregisteret, kontakt med eiendomsmeklere, tinglysing og utstedelse av nye kontrakter. I 2006 ble det mottatt 254 saker om overføring av festerett. 199 av disse ble ferdigbehandlet i 2006

4.1.2 FestesøknaderEiendommene som FeFo overtok hjemmelen til utgjør ca 96 % av Finnmark fylke. Det betyr at de fleste som ønsker tilgang til arealer for ulike formål må søke FeFo som grunneier om tillatelse og eventuelt inngå en eller annen form for avtale om dette.I 2006 dreide dette seg om søknader om grunn til boligtomter hvor det ble mottatt 40 saker hvorav 14 ble ferdigbehandlet i 2006. Tilsvarende for hyttetomter var 93 mottatte og 55 ferdigbehandlede søknader. Det kom inn 23 saker i tilknytning til jordbruk,

både om beiteareal og tilleggsjord. Av disse ble 5 ferdigbehandlet i 2006.

Alle søknader om grunn krever en behandling iht. finnmarksloven noe som i mange tilfelle betyr at saken må ut til en form for høring. Dette innebærer at saksbehandlingen tar noe tid og er hovedgrunnen til at ikke alle sakene er avgjort i 2006, men derimot vil bli ferdigbehandlet i 2007.

4.1.3 EiendomssalgDet ble i 2006 mottatt 243 søknader om kjøp av grunn. Av disse var 22 søknader om kjøp uten forutgående feste av samme areal. 110 av søknadene ble ferdigbehandlet i 2006 noe som innebar salg av arealet kjøper hadde søkt om å få kjøpe. Dette innebar at kjøper akseterte FeFo sitt tilbud. Noen søknader ble avslått. I de fleste tilfelle dreide det seg om søknader om kjøp av hyttetomter. FeFo har bestemt at hyttetomter ikke skal selges. Tomtefestelovens bestemmelser om innløsningen gjelder ikke for hyttetomter på Finnmarkseiendommen.

Eiendoms- og rettighetssikringEn så stor grunneier som FeFo må sikre sine interesser som grunneier. Dette gjøres på mange måter. Gjennom kartlegging får man bedret oversikten over eiendommer og grenser. Av den grunn deltar FeFo i et samarbeide om nykartlegging og revisjon av eldre kart i Geovekstsamarbeidet.

FeFo har i 2006 søkt om å bli part i Norge Digitalt, som er den nasjonale overbygningen av all innsamling og håndtering av geodata for hele landet. Gjennom dette samarbeidet får FeFo tilgang til alle geodata som er nødvendig ved forvaltningen av Finnmarkseiendommen.

FeFo er ofte part i grensegangsaker for jordskifteretten fordi FeFo er en så stor grunneier og deler grenser med svært mange private eiendommer.

FeFo samarbeider mye med kommunene og kartverket om kvalitetssikring av eiendomsdata i GAB (det offentlige registeret over grunneiendommer (G), adresser (A) og bygninger (B)for alle eiendommer i Norge).

4.1.4 Vind- og fallrettigheterGrunneier sitter på rettighetene

7

til å utnytte vannfallene (fossene). Pr. 2006 har FeFo 16 løpende kontrakter med ulike kontraktsparter om utnyttelse av fallrettigheter på Finnmarkseiendommen. Når det gjelder vindkraft har FeFo en løpende kontrakt, Havøygavlen og er i forhandlinger om et nytt som ble satt i drift i 2006, Gartefjellet. I tillegg ligger det flere nye søknader om både småkraftverk og vindkraftverk hos NVE som konsesjonsmyndighet etter energiloven.

4.1.5 Grus og mineralerOmrådet omhandler all utnyttelse av løsmasser, naturstein og ikke mutbare mineraler. Grunneier har ikke rett til de mutbare iht. bergverksloven. FeFo har en rekke løpende avtaler om masseuttak. Den største er med Mesta som overtok en rekke masseuttak fra statens vegvesen. I Nesseby og Kautokeino er det etablert natursteinsuttak. I Alta drives det aktiv med utgangspunkt i skiferressursene der. Andre store aktører har etablert seg med utgangspunkt i nefelinsyenitten på Stjernøya og kvartsitten i Austertana. I Kvalsund kommune ble det i 2006 inngått en reforhandlet kontrakt om uttak av masser i det gamle gruveområdet i Repparfjord.

4.2 Utmark

4.2.1 StorviltjaktBestandsplanen for elg i Finnmark (2003-2005) ble forlenget ut 2006 pga overgangen til Finnmarkseiendommen. I perioden (2003 til 2005) var det felt 2037 elg. Høsten 2006 var fellingstallet 754 som er ny rekord for Finnmark. Samlet fellingstall for hele planperioden ble 2791 dyr.

4.2.2. SmåviltjaktEtter lang tid med nokså stabile jegertall, har antallet tilreisende jegere de siste fem år økt kraftig. Rypejakta og da spesielt jakt på lirype, er den absolutt mest populære jaktform.

Det ble i 2006 solgt 8510 jaktkort, som er historisk høyt. 3671 jaktkort ble solgt til finnmarkinger mens 4839 kort ble solgt til tilreisende. Antallet tilreisende jegere har økt med nesten 500% de siste fem år (fra 1060 i 2001 til 4839 i 2006).Jaktkort selges i økende grad over nettportalen www.inatur.no.Småviltjakta i Finnmark omfatter jakt på mange ulike arter. Lirype, fjellrype og hare er de tre viktigste viltartene etter antall for småviltjegeren i Finnmark. I jaktsesongen 2005-2006 ble det skutt 82321 liryper, 22413 fjellryper og 2488

harer i fylket. Nær 30% av total antall rypefellinger i Norge i jaktåret 2005-06, skjedde i Finnmark.

4.2.3 InnlandsfiskeOvergangen til FeFo skjedde midt i fiskesesongen, slik at det tidligere regimet i stor grad ble videreført ut året. Innlandsfisket for finnmarkinger var gratis og fritatt kort. Noen innlands-vassdrag forpaktes til lokale lag. For-målet med forpaktningene er i hovedsak kultivering, dvs en forbedring av fiskebestandene gjennom utfisking eller andre tiltak.Det ble solgt fiskekort til 1431 nordmenn (bosatt utenfor Finnmark) og til 3088 utenlandske sportsfiskere, totalt 4519 fiskekort. Fiskekortsalget var historisk høyt, og salget over nettportalen www.inatur.no. (1539 kort) er økende.

I figuren (s.9) er familie-kort telt som 2 kort i årene 2004 tom 2006 for sammenligningens skyld.

4.2.4 ElveforpaktningerAlle de interessante laksevassdragene på Finnmarkseiendommen er bortforpaktet. De som ikke er det er små vassdrag hvor det går lite fisk og ofte ligger langt fra vei. Pr. i dag er det 49 vassdrag som er bortforpaktet til

1 1 1 2 2 615

2735 37

53 56

109

159

211

39

0

50

100

150

200

250

Båtsfjo

rd

Gamvik

Lopp

a

Berlev

åg

Nordka

pp

Kvalsu

nd

Lebe

sby

Alta

Sør-Vara

nger

Anarjo

hka

Vadsø

Kautok

eino

Porsan

ger

Nesse

by

Karasjo

kTa

na

Kommuner

Felte

elg

Tabellen viser elgfellingen 2006 fordelt på kommuner i fylket. Elgjakta i Anarjohka nasjonalpark i Karasjok og Kautokeino kommuner, er skilt ut.

http://www.inatur.no

http://www.inatur.no

8

Fiskekortsalg Innland 1991-2006

0

1000

2000

3000

4000

5000

6000

1991

1992

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

År

An

tall f

iskeko

rt Personer bosatt i Norgeutenfor Finnmark

Utlendinger

Totalt

I figuren er familie-kort telt som 2 kort i årene 2004 tom 2006 for sammenligningens skyld.

Figuren viser utviste lakseplasser fordelt på kommunene i fylket.

Utviste lakseplasser (Statsgrunn/FeFo) Finnmark 2006

42

1912

61

9

2016

70

2733

8

51 50

112

41

18

7

0

20

40

60

80

100

120

Alta

Berlev

åg

Båtsfjo

rd

Gamvik

Hammerf

est

Hasvik

Kvalsu

nd

Lebe

sby

Lopp

aMås

øy

Nesse

by

Nordka

pp

Porsan

ger

Sør-Vara

nger

Tana

Vadsø

Vardø

36 lokale lag og foreninger. Størrelsen og kvaliteten på de 49 vassdragene er vekslende. Flest mulig vassdrag forpaktes bort fordi dette gir grunnlag for kultivering av vassdragene og organisert oppsyn. FeFo har ingen mulighet til å forvalte så mange vassdrag på en forsvarlig måte alene.

Forpakteren plikter, hvis ikke annet er fastsatt særskilt, å slippe allmennheten til i vassdraget ved salg av fiskekort. Dessuten skal han sørge for tilstrekkelig oppsyn og levere en årsmelding. Formålet med forpaktning av vassdrag skal fortrinnsvis være fremme av fisket, dvs. stimulere til fiske og bidra til en bærekraftig utnyttelse av

laksebestanden. FeFo har tatt initiativet til utabeidelse av driftsplaner i en rekke av vassdragene i nært samarbeide med de forpaktende foreninger.Styret i FeFo vedtok på styremøtet den 8-9 november 2006 at ordningen med forpaktningen av vassdrag med anadrom fisk fra FeFo skulle sendes på en bred høring.

9

4.2.5 SjølaksefiskeDet er omtrent 1600 lakseplasser på Finnmarkseiendommen. Antall utviste lakseplasser på tidligere statsgrunn har minket fra rundt 1000 i siste halvdel av 1990-tallet til 596 i 2006. Antall lakseplasser på privatgrunn har vært mer stabilt mellom 650 og 800 i samme periode.Lakseplassene fornyes ordinært for tre år. Kommunene Alta, Nesseby, Nordkapp og Vardø stod foran ordinær fornying i 2006, men tildelingen ble gjort gjeldende i bare et år pga overgangen til Finnmarkseiendommen.

Finnmark er det største laksefylket mht sjølaksefiske. I 2006 ble det rapportert fangst av 179 tonn (ca 175 tonn i 2005) som er omtrent 35% av den totale laksefangsten i sjø i Norge. Til sammenligning var elvefisket i Finnmark på ca 138 tonn.Alta kommune var kommunen med størst fangst i Norge, med 40,8 tonn, på 3. plass følger Sør-Varanger med 32,3 tonn, Lebesby har 15,6 tonn (4.plass), Loppa 15,1 tonn (6. plass), Porsanger 11,8 tonn (9.plass) og Nordkapp 9,8

tonn (10. plass). Øvrige kystkommuner har fangster under 10 tonn.

4.2.6 FriluftstiltakFinnmarkseiendommen ga støtte til omsøkte friluftstiltak i forbindelse med de forpakta elvene og vannene. Utover det var det ikke satt av midler til friluftsliv. Det ble arbeidet med en strategiske plan hvor blant annet friluftslivstiltak er med.

4.2.7 Rotsalg tømmer/vedDet ble solgt 214 m3 furutømmer, henholdsvis 17 m3 i Karasjok og 197 m3 i Sør-Varanger.

4.2.8 JuletrærDet ble solgt 550 juletrær på rot, henholdsvis 200 i Karasjok og 350 i Sør-Varanger.

4.2.9 SkogkulturDet ble utført skogtynning på totalt 814 dekar skogsmark, fordelt med 209 dekar i Alta, 185 dekar i Karasjok, 151 dekar i Tana, 150 dekar i Porsanger og 119 dekar i Sør-Varanger.

4.3 NæringsutviklingDette er et satsingsområde for FeFo. I forbindelse med utviklingen av strategien i 2006 ble det uttrykt at deler av det overskuddet som FeFo sin virksomhet genererer skal benyttes til satsing innen næringsutvikling. Hvordan denne satsingen skal skje vil bli drøftet i forbindelse med oppfølging av strategien i 2007. Det produktet som foreløpig ligger til dette området er hytteutleie som omfatter utleie av hytter eid av FeFo.

4.4 StabFeFo hadde ved opprettelsen allerede på plass en rekke av stabsfunksjoner ved at dyktige medarbeidere innenfor arkiv, sentralbord, resepsjon og regnskap fortsatte i stillingene etter overføringen fra Statskog. Disse har fått nye og utvidet ansvar ved at arbeidsoppgaver som tidligere har vært gjort ved Statskog sitt hovedkontor i Namsos nå er flyttet til Finnmark. I tillegg er informasjonsarbeidet, personalfunksjonen og det samiskspråklige tilbudet styrket.

Første styremøte for FeFo, som var i Kirkenes. Egil Olli ble valgt som styreleder og Berit Rannveig Nilssen som nestleder i styret.Foto: Håvald Hansen, Ságat

11

Erling Fløtten Inga Manndal Berit Rannveig Nilssen

Egil Olli

Foto: Studio Artico

Per A. Bæhr Tormod Bartholdsen

Styret

12

FinnmarkseiendommenÅrsregnskap 2006

Resultatregnskap 01.01 - 31.12

Note 2006

Salgsinntekt 22 174 841Annen driftsinntekt 672 055

Sum inntekter 22 846 896

Lønnskostnad 2 5 855 908Avskrivning på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 4 79 304Annen driftskostnad 10 097 359

Driftsresultat 6 814 325

Annen renteinntekt 80 103Annen rentekostnad -27 072

Ordinært resultat før skattekostnad 6 867 356

Skattekostnad på ordinært resultat 7 -1 593 802

Ordinært resultat 5 273 554

Årsresultat 5 273 554

Anvendelse av årsresultatetAnnen egenkapital 5 273 554

Sum anvendelse 5 273 554

13


BalanseNote 31.12.2006 01.07.2006

EiendelerAnleggsmidler

Immaterielle eiendelerFallrettigheter 574 000 574 000Utsatt skattefordel 5 735 109 592 721

Sum immaterielle eiendeler 1 309 109 1 166 721

Varige driftsmidlerGrunneiendommer 4 3 069 776 3 069 776Bygninger 4 920 199 953 322Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner og lignende 4 423 181 229 271

Sum varige driftsmidler 4 4 413 156 4 252 369

Finansielle anleggsmidlerInvesteringer i aksjer og andeler 3 6 102 5 002Forskuddbetalte kostnader vedr. hyttefelt 1 798 860 1 322 684Andre fordringer 27 831 0

Sum finansielle anleggsmidler 1 832 793 1 327 686

Sum anleggsmidler 7 555 059 6 746 776

Omløpsmidler

FordringerKundefordringer 3 636 000 170 000Andre fordringer 3 705 399 1 072 000

Sum fordringer 7 341 399 1 242 000

Bankinnskudd, kontanter og lignende 5 7 937 847 0

Sum omløpsmidler 15 279 246 1 242 000

Sum eiendeler 22 834 305 7 988 776

14


BalanseNote 31.12.2006 1.07.2006

Egenkapital og gjeldEgenkapital

Innskutt egenkapitalInnskutt annen egenkapital 8 6 746 776 6 746 776

Sum innskutt egenkapital 6 746 776 6 746 776

Opptjent egenkapitalAnnen egenkapital 8 5 273 554 0

Sum opptjent egenkapital 5 273 554 0

Sum egenkapital 12 020 330 6 746 776

Gjeld

Avsetning for forpliktelserPensjonsforpliktelser 2 184 731 0

Sum avsetning for forpliktelser 184 731 0

Annen langsiktig gjeldØvrig langsiktig gjeld 6 1 216 000 1 242 000

Sum annen langsiktig gjeld 1 216 000 1 242 000

Kortsiktig gjeldGjeld til kredittinstitusjoner 6 4 026 798 0Leverandørgjeld 1 329 638 0Betalbar skatt 7 1 736 190 0Skyldige offentlige avgifter 668 256 0Annen kortsiktig gjeld 1 652 362 0

Sum kortsiktig gjeld 9 413 244 0

Sum gjeld 10 813 975 1 242 000

Sum egenkapital og gjeld 22 834 305 7 988 777

Alta, den 31.12.2006

Alta, den 20. mars 2007

Erling Fløtten Inga Manndal Berit Ranveig Nilsen Egil OlliStyrets leder Nestleder Styremedlem Styremedlem

Per A. Bæhr Tormod Bartholdsen Jon Meløy

15


KontantstrømoppstillingNote 2006

Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteterResultat før skattekostnad 6 867 356Betalte skatter 0Tap/gevinst ved salg av anleggsmidler 0Ordinære avskrivninger 79 304Endring i varelager, kundefordringer og leverandørgjeld 9 -1 064 362Forskjell kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger i pensjonsordn. 184 731Endring i andre tidsavgrensningsposter 9 -4 209 407

Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 1 857 622

Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteterUtbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler -240 091Innbetaling ved salg av varige driftsmidler 0Utbetalinger ved kjøp av aksjer -1 100Innbetalinger ved salg av akjser 0Mottatt investeringstilskudd 0

Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -241 191

Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteterInnbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld 0Utbetaling ved nedbetaling av langsiktig gjeld -26 000Innbetaling ved opptak av kortsiktig gjeld 6 347 416Utbetaling ved nedbetaling av kortsiktig gjeld 0Innbetaling av egenkapital 0Andre fordringer 0Netto endring i kassekreditt 0

Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 6 321 416

Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter 7 937 847

Kontanter og kontantekvivalenter 01.01 0

Kontanter og kontantekvivalenter 31.12 7 937 847

16


Noter

Note 1 Regnskapsprinsipper - Virkning av endring av regnskapsprinsipp - Reklassifiseringer -Virkning av endring i konsernsammensetning

Grunnleggende prinsipper - vurdering og klassifisering - Andre forholdÅrsregnskapet består av resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger og eravlagt i samsvar med aksjelov, regnskapslov og god regnskapsskikk i Norge gjeldende pr. 31. desember2006. For å gjøre årsregnskapet lettere å lese, er det redigert slik at regnskapsoppstillingene ersammendratt i formen. Den nødvendige spesifiseringen er gjort i notene. Notene er følgelig en integrert

Årsregnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper om historisk kost, sammenlignbarhet, fortsattdrift, kongruens og forsiktighet. Transaksjoner regnskapsføres til verdien av vederlaget påtransaksjonstidspunktet. Inntekter resultatføres når de er opptjent og kostnader sammenstilles medopptjente inntekter. Det er tatt hensyn til sikring og porteføljestyring. Regnskapsprinsippene utdypesnedenfor. Når faktiske tall ikke er tilgjengelige på tidspunkt for regnskapsavleggelsen, tilsier godregnskapsskikk at ledelsen beregner et best mulig estimat for bruk i resultatregnskap og balanse. Det kan

Eiendeler/gjeld som knytter seg til varekretsløpet og poster som forfaller til betaling innen ett år etterbalansedagen, er klassifisert som omløpsmidler/kortsiktig gjeld. Vurdering av omløpsmidler/kortsiktiggjeld skjer til laveste/høyeste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Virkelig verdi er definert somantatt fremtidig salgspris redusert med forventede salgskostnader. Andre eiendeler er klassifisert somanleggsmidler. Vurdering av anleggsmidler skjer til anskaffelseskost. Anleggsmidler som forringesavskrives. Dersom det finner sted en verdiendring som ikke er forbigående, foretas en nedskrivning avanleggsmidlet. Tilsvarende prinsipper legges normalt til grunn for gjeldsposter.

Det er i henhold til god regnskapsskikk noen unntak fra de generelle vurderingsreglene. Disse unntakeneer kommentert i de respektive noter. Ved anvendelse av regnskapsprinsipper og presentasjon avtransaksjoner og andre forhold, legges det vekt på økonomiske realiteter, ikke bare juridisk form.Betingede tap som er sannsynlige og kvantifiserbare, kostnadsføres. Inndelingen i segmenter er basert påselskapets interne styrings- og rapporterings formål, samt på risiko og inntjening. Det presenteres tall forvirksomhetsområder, samt for geografiske markeder da den geografiske fordelingen av aktiviteten er avbetydning for å vurdere selskapet. Tallene er avstemt mot selskapets resultat- og balanse.

Regnskapsprinsipper for vesentlige regnskapsposterInntektsføringstidspunktInntekt resultatføres når den er opptjent. Inntektsføring skjer følgelig normalt på leveringstidspunktetved salg av varer og tjenester. Driftsinntektene er fratrukket merverdiavgift, rabatter, bonuser og

Kostnadsføringstidspunkt / sammenstillingUtgifter sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter utgiftene kan henføres til.Utgifter som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnadsføres når de påløper.

Andre driftsinntekter (-kostnader)

Vesentlige inntekter og kostnader som ikke har sammenheng med den ordinære virksomheten,klassifiseres som andre driftsinntekter og -kostnader. Poster som er uvanlige, uregelmessige ogvesentlige klassifiseres som ekstraordinære.

17


Noter

Varige driftsmidler

Varige driftsmidler

Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger.Dersom den virkelige verdien av et driftsmiddel er lavere enn bokført verdi, og dette skyldes årsakersom ikke antas å være forbigående, skrives driftsmidlet ned til virkelig verdi. Utgifter forbundet medperiodisk vedlikehold og reparasjoner på produksjonsutstyr, periodiseres. Utgifter forbundet mednormalt vedlikehold og reparasjoner blir løpende kostnadsført. Utgifter ved større utskiftninger ogfornyelser som øker driftsmidlenes levetid vesentlig, aktiveres. Driftsmidler som erstattes, kostnadsføres.Et driftsmiddel anses som varig dersom det har en viss økonomisk levetid, samt en vesentlig kostpris. .

AvskrivningerOrdinære avskrivninger er beregnet lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid med utgangspunkt ihistorisk kostpris. Avskrivningene er klassifisert som ordinære driftskostnader.

Varelager og varekostnad

Beholdninger av varer vurderes til det laveste av kostpris etter "først inn - først ut"-prinsippet og antattsalgspris. Kostpris for tilvirkede varer er direkte materialer, direkte lønn samt andel av indirektetilvirkningskostnader, mens kostpris for innkjøpte varer er anskaffelseskost. Årets varekostnad består avkostpris solgte varer med tillegg av nedskrivning i samsvar med god regnskapsskikk pr. årsslutt.

FordringerFordringer er oppført til pålydende med fradrag for forventede tap.

Pensjonsforpliktelser og pensjonskostnadPensjonskostnader og pensjonsforpliktelser beregnes etter lineær opptjening basert på forutsetninger omdiskonteringsrente, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden, fremtidigavkastning på pensjonsmidler samt aktuarmessige forutsetninger om dødelighet, frivillig avgang, osv.Pensjonsmidler er vurdert til virkelig verdi og fratrukket i netto pensjonsforpliktelser i balansen.Endringer i forpliktelsen som skyldes endringer i pensjonsplaner fordeles over antatt gjenværendeopptjeningstid. Endringer i forpliktelsen og pensjonsmidlene som skyldes endringer i og avvik iberegningsforutsetningene (estimatendringer) fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværendeopptjeningstid hvis avvikende ved årets begynnelse overstiger 10 % av det største av bruttopensjonsforpliktelser og pensjonsmidler.


Noter

Ved regnskapsføring av pensjon er lineær opptjeningsprofil og forventet sluttlønn somopptjeningsgrunnlag lagt til grunn. Planendringer amortiseres over forventet gjenværendeopptjeningstid. Det samme gjelder estimatavvik i den grad de overstiger 10 % av den største av

Utsatt skatt og skattekostnadUtsatt skatt beregnes på bakgrunn av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessigeverdier ved utgangen av regnskapsåret. Ved beregningen benyttes nominell skattesats. Positive og

KontantstrømoppstillingKontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenteromfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer som umiddelbart og meduvesentlig kursrisiko kan konverteres til kjente kontantbeløp og med forfallsdato kortere enn tre månederfra anskaffelsesdato. sdsdfsdffs df sdf sd sds<sdfsdfsdfsdfsdfsafasdf df

18


Noter

Note 2 - Lønnskostnader / Antall ansatte / Godtgjørelser / Lån til ansatte / Pensjoner mm

Lønnskostnader mm. 01.01 -31.122006

Lønninger 4 382 957Folketrygdavgift 0Pensjonskostnader 438 779Andre ytelser 1 034 172

Lønnskostnader 5 855 908

Gjennomsnittlig antall årsverk: 21

Godtgjørelser (i kroner) Daglig leder StyretLønn 234 938 800 879Andre ytelser 43 315 69 934

278 253 870 813

RevisorKostnadsført revisjonshonorar utgjør kr 71 932 for 2006 og fordeler seg som følger:

Lovpålagt revisjon 20 000Andre attestasjonsoppgaver 51 932Skatterådgivning 0Andre tjenester utenfor revisjonen 0Sum 71 932

Sammensetning av samlede pensjoner og pensjonsforpliktelser Den ytelsesbaserte pensjonsordningen gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengigav antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsen fra folketrygdenForpliktelsene er dekket gjennom forsikringsselskap.

Pensjonskostnad 2006

397 984

0Avkastning på pensjonsmidler -7 231Administrasjonskostnad 13 026Amortisering estimatavvik 0Arbeidsgiveravgift 0Tillegg for feil i beregning for 35 000

Netto pensjonskostnad 438 779

Nåverdi av årets pensjonsopptjening

Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen

19


Avstemming av pensjonsordningenes finansierte status mot beløp i balansen:

31.12.2006Beregnede pensjonsforpliktelser -359 429Pensjonsmidler (til markedsverdi) 171 913Arbeidsgiveravgift 0Ikke resultatført aktuarielt tap 2 785

Netto pensjonsforpliktelser -184 731

Antall personer som ordningen omfatter: 20

Økonomiske forutsetninger:Avkastnng på pensjonsmidler 6,00%Diskonteringsrente 5,00%Forventet lønnsregulering 3,00%Forventet pensjonsøkning 3,00%Forventet G-regulering 3,00%Arbeidsgiveravgift 14,10%

Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang er lagt til grunn vanlig benyttede forutsetninger innen forsikring.

Obligatorisk tjenestemannspensjonSelskapet har etablert obligatorisk tjenestemannspensjon som tilfredsstiller kravene i lov om obligatorisk tjenestemannspensjon.

Note 3 - Aksjer og andeler i andre selskaper

Selskap Antall PålydendeBokført verdi

Nordlysbadet AS 1 5 000 5 000Snehvit Barnehage AS 1 10 000 0Loustejok Kraftlag AL 5 100/500 1 102

Sum aksjer og andeler i andre selskaper 6 102

20


Note 4 - Varige driftsmidler DriftsløsøreBygninger inventar Sum

Anskaffelseskost 01.07.2006 3 069 776 953 322 229 271 4 252 369Tilgang 0 0 240 091 240 091Avgang 0 0 0 0Anskaffelseskost 31.12.2006 3 069 776 953 322 469 362 4 492 460

Avskrivninger, nedskrivninger og rev. ned. 0 0 0 0

Akkumulerte avskrivninger 31.12 0 33 123 46 181 79 304g31.12 0 0 0 0Balanseført verdi 31.12.2006 3 069 776 920 199 423 181 4 413 156

Årets avskrivninger 0 33 123 46 181 79 304

Økonomisk levetid Inntil 20 år Inntil 5 årAvskrivningsplan Lineær Lineær

Note 5 - Bankinnskudd, bundne milder

Av selskapets bankinnskudd er kr. 454 599 bundet som skattetrekksmidler.

Note 6 - Gjeld

Gjeld til kredittinstutsjonerFinnmarkseiendommen er innvilget kr. 5 mill. i etableringslån i Norges Bank. Lånet skal være tilbakebetalt innen 31. desember 2007. Rentesats på lånet er fastsatt til 3,42 % av Norges Bank.Det er ikke stillet sikkerhet for lånet.

Øvrig langsiktig gjeld:Finnmarkeiendommen overtok ansvaret for utbetaling av bevilgede tilskudd til næringsformål i Finnmarkfra Statskog. Denne forpliktelsen er presentert i årsregnskapet som øvrig langsiktig gjeld.

Grunn- eiendommer

21


Note 7 - Skatt

01.07 - 31.12

2006 01.07.2006

Betalbar skatt fremkommer slik:

Ordinært resultat før skattekostnad 6 867 356 0

Permanente forskjeller -1 532 350 0

Endring midlertidige forskjeller 508 531 0

Årets resultat 5 843 537 0

Anvendt underskudd til framføring 0 0

Grunnlag betalbar skatt 5 843 537 0

Skatt 28% 1 636 189 0

Betalbar skatt på årets resultat 1 636 189 0

Årets skattekostnad fremkommer slik:

Betalbar skatt på årets resultat 1 636 189 0

Årets endring utsatt skattefordel -142 388 0

Formuesskatt 100 000

Årets totale skattekostnad 1 593 802 0

Spesifikasjon av grunnlag for utsatt skatt/utsatt skattefordel:

Forskjeller som utlignes:

Anleggsmidler -1 971 765 -2 106 666

Omløpsmidler -38 899 -10 198

Gevinst- og tapskonto 0 0

GRS-avsetning -430 000 0

Pensjonsforpliktelse -184 731 0

Underskudd til framføring 0 0

Grunnlag utsatt skattefordel pr 31.12 -2 625 395 -2 116 864

Utsatt skattefordel 28 % -735 109 -592 722

22


Note 8 - Egenkapital

Egenkapital:

Innskutt

Annen EK Annen EK Sum

Egenkapital 1.07.2006 6 746 776 0 6 746 776

Årets endring i egenkapital:Årsresultat 0 5 273 554 5 273 554Egenkapital 31.12.2006 6 746 776 5 273 554 12 020 330

Fri egenkapital 31.12.2006Selskapets frie egenkapital er: Innskutt annen egenkapital 6 746 776Annen egenkapital 5 273 554- Balanseført utsatt skattefordel -735 109= Selskapets frie egenkapital 11 285 221

Note 9 - Sammenslåtte poster

Sammenslåtte poster i kontantstrømoppstillingen:2006

Endring i varelager 0Endring i kundefordringer -3 466 000Endring i leverandørgjeld 2 401 638

Sum -1 064 362

TidsavgrensingerAndre fordringer -3 705 399Påløpte kostnader vedr. hyttefelt -476 176Andre fordringer -27 831

-4 209 406

Kirkegata 20, 9800 Vadsø

Tlf.: 09975

www.fefo.no

[email protected]

Foto

: Per

Chr

. Biti

fefo årsrapport 2006 norsk

Documents