442 ungdomsskoleelever hospiterte pa FCErder videregaende skole i uke fire. Deter 40 prosent flere enn i fjor. Pa bygg­og anleggsteknikk var ekningen enda sterre. Rektor Per Eitrem tror interessen for yrkesfa­gene er ekende.

THOMAS OVERVIK tekst og foto

- Litt til na! Fa den ordentlig ned i veden, instruerer faglrerer Martin Rygh. Gutten med den hvite hjelmen lener seg litt eks­tra pa drillen og driver skruen godt inn i benken han bygger sammen med fern andre tien­deklassinger.

De har valgt a hospitere pa Frerdere fordi de vurderer a begynne pa bygg- og anleggs­teknikk til h0sten. Her i verk­stedet pa Teie far de smake pa faget gjennom praktiske opp­gaver og med verkt0y i hen­dene.

Noeformeg? - Jeg vil se hvordan det er a jobbe med bygg og ra et inn­blikk i hverdagen her, finne ut om dette er noe for meg, sier Mathias Kolstad, som gar pa Prestemd ungdomsskole.

- Hva tror du? Er det noe for deg?

- Ja, jeg har fatt et veldig godt f0rsteinntrykk av skolen. Men det er jo mange utdan­nelser som konkurrerer om meg, sier Mathias.

Ledige plasser Og i denne konkurransen har norske ungdommer de siste arene hatt en ten dens til a velge bort yrkesfagene, og srerlig bygg- og anleggsteknikk. Frerder kunne tatt imot minst 50 prosent flere elever pa denne linjen enn det skolen har i dag.

- Det er et stort sprik mellom antall plasser og antall s0kere. Samtidig skriker nreringen etter folk, forteller studierektor Ketil Wang-Hansen og Hans Arvid Valmestad, avdelingsle­der for bygg- og anleggstek­nikk.

Stortbehov Her utdannes yrkesgrupper vi

Faksimile fra Byavisa 6. februar 2013- ©Thomas Overvik

BYAVISA T0NSBERG 6.februar2013

VARMT METALL: Fra venstre: Ali Nouroozi, Dennis F. Hellesvik, Dawid Chmielewski og Mathias Kolstad er i ferd med a varme opp rorene. Nar metallet gloder hvitt, kan det boyes. Faglrerer Kjetil Aalstad Nilsen (i bakgrunnen) ser til at alt gar riktig for seg. - Vi fokuserer pa sikkerhet hele tiden, sier han.

HAPER DET SNUR: Det har vrert en utfordring a fa unge til a soke seg til bygg­og anleggsteknikk de siste a rene. Ketil Wang-Hansen, studierektor pa Teie, og Hans Arvid Valmestad, avdelingsleder for bygg- og anleggsteknikk, haper den store interessen for hospitering i uke fire indikerer at dette er i ferd med a snu .

ikke kan klare oss uten, blant annet t0mrere, murere, mrleg­gere og malere. Unge som vel­ger denne utdannelsen, er nrer­mest garantert enn relativt godt betalt jobb etter fa ar. Sa hvorfor har det vrert vanskelig a Ia dem til a S0ke?

- Det er en konjunkturav-

hengig bransje - og de som dri­ver, ytrer gjerne sin store n0d nar det gar i motbakke, sier Valmestad, med henvisning til finanskrisen i 2008. I etterkant var nedgangen i antall S0kna­der til bygg- og anleggsteknikk mar kant.

- Men behovet na er enormt.

BYGGER BENK: Faglrerer Martin Rygh forklarer de unge benkebyggerne hvor­dan de skal ga fram for a montere sitteplankene riktig. Ungdommene, med hvite hjelmer, fra venstre: Alexander, Dawid Chmielewski, Mathias Kolstad og Haukar Ismail Ali.

Det vil bli et voldsomt bygge­press i Vestfold i ara som kom­mer, sier Wang-Hansen.

Befolkningen 0ker og boset­ningsm0nstrene endrer seg. Enorme bygningsmasser skal reises, rehabiliteres og vedlike­holdes.

- Det er veldig bruk for dem

som velger bygg- og anleggs­teknikk na, slar Wang-Hansen fast.

lkke smart nok? I verkstedet er tiendeklassing­ene i ferd med a skru fast sete­plankene pa benken.

- Jeg liker fYsisk arbeid, a

ikke bare sitte ved pulten, sier Mathias Kolstad.

- Deter morsomt a rasa kon­krete resultater som denne benken, sier Dennis F. Hellesvik, som for 0yeblikket er elev pa Teigar ungdomsskole.

- A job be i byggebransjen er jo kult, du kan fortelle at det der, det har jeg vrert med pa a bygge. Det er noe a vrere stolt av, mener Dennis.

- Sa det er ikke lavstatus a ga yrkesfag?

- Langt i fra, utbryter Mathias.

- Jeg synes ikke det. Men mange vil tenke at man ikke er smart nok til a ga studieforbe­redende, sier Dennis.

Ma snakkes opp Studierektor Ketil Wang­Hansen mener det er en nasjo­nal oppgave a snakke opp handverkeryrkene.

- For det er hey status a vrere handverker, slar han fast.

Dessuten er yrkesfag langt fra en blindgate:

- Det har vrert en holdning at det er tryggest med studiefor­beredende, men na er det sa mange muligheter med yrkes­fag, at det ikke stemmer, sier Wang-Hansen.

For det gar fint an a bygge pa et fagbrev, eller en toarig yrkes­faglig utdannelse, med fag til studiekompetanse. Og et TAF­l0p gir bade fagbrev og studie­kompetanse i l0pet av fire ar.

Skt interesse Og kanskje er holdningene i ferd med a endre seg?

- Nar 40 prosent flere ung­domsskoleelever hospiterer hos oss, er det en indikasjon pa at interessen 0ker. Vi tror mange av dem som har vrert her denne uka, ogsa kommer til a s0ke her, sier Hans Arvid Valmestad.

Status med jobb Rektor Per Eitrem er enig. - Vi opplever at ungdomssko­lene, bade ansatte, elever og deres foreldre, viser st0rre interesse for yrkesfagene enn tidligere. Fokuset er dreid, og mange regner yrkesfagene som et minst like godt alternativ som studieforberedende, sier Eitrem.

Han tror ogsa ungdommene tenker annerledes rundt status:

- Det vi ser, er at ungdom­mene oppfatter det som status a ha en jobb - og de vet at

EN AV ATTE: Simen Marthinsen (t.h.) er en av bare atte rorleggerlrerlinger som I eve res bransjen i Vestfold fra videregaende skole i ar.- Behovet er sikkert tre ganger sa stort, sier faglrerer Kjetil Aalstad Nilsen (t.v.) .

SAND I R0RET: Ungdomsskoleelevene fyller rorene med fin sand og tetter dem med papirplugger. Na kan de varmes og boyes uten a kollapse. Fra venstre: Ali Nouroozi (helt bakerst), Haukar Ismail Ali, Dawid Chmielewski, Dennis F. Hellesvik og Alexander.

yrkesfag betyr kortere vei til en jobb med god inntekt, sier Eitrem.

Learning by doing Ungdomsskoleelevene har flyt­tet seg til et annet verksted, hvor faglrerer og mrleggermes­ter Kjetil Aalstad Nilsen lrerer dem a b0ye r0r med varme.

De zyller mrene med fin sand sa de ikke skal kollapse, varmer et lite omrade til det gl0der hvitt og b0yer dem 90 grader med muskelkraft.

- «Learning by doing» - det er n0kkelen til yrkesfaga. En kan ikke lese seg til dette i en bok, sier Aalstad Nilsen.

Fa laerlinger Simen Marthinsen, elev pa mr­leggerlinja pa F<erder, er med og assisterer.

- Han er en av bare atte lrer­linger jeg leverer til bransjen i Vestfold i ar, men behovet er sikkert tre ganger sa stort. Og vi har den eneste mrleggerlin­jen i fYlket, sier Aalstad Nilsen.

- Tror du interessen for bygg­og anleggsfagene er 0kende?

- J eg haper det, for na er vi avhengig av utenlandsk arbeidskraft. Det er et sam­funnsoppdrag a snu holdning­ene til disse spennende og godt betalte yrkene. Kanskje vil den nye skolen var gi et 10ft, sier han.

NyeFaerder For utenfor ruver heisekrane­ne. Nede ved vannkanten pa Teie bygges nye Frerder videre­gaende, «landets flotteste yrkesskole.» Hvis de velger a s0ke seg til Frerder, vil Mathias, Dennis og de andre tiendeklas­singene avslutte den viderega­ende skolegangen sin i dette flunkende nye praktbygget, med topp moderne utstyr.

- Jeg fikk et godt inntrykk av skolen i dag. Det ser ut som det er godt milj0 her og god stem­ning mellom lrerere og elever. Jeg har en f0lelse av atjeg kom­mer til a S0ke her, sier Mathias.

thomas.overvik@byavisatonsberg.no