eØs-tillegget norsk utgave - efta

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende

ISSN 1022-9310

Nr. 1612. årgang

2.4.2005

NO

RSK

utg

ave

I EØS-ORGANER

1. EØS-rådet

2. EØS-komiteen

2005/EØS/16/01 Kommisjonsdirektiv 2002/70/EF av 26. juli 2002 om fastsettelse av krav til bestemmelse av innholdet av dioksiner og dioksinlignende PCB i fôrvarer . . . . . . . . . . . 1

2005/EØS/16/02 Rådsdirektiv 2002/53/EF av 13. juni 2002 om den felles sortsliste for jordbruksvekster . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

2005/EØS/16/03 Rådsdirektiv 2002/54/EF av 13. juni 2002 om markedsføring av betefrø . . . . . . . . . . . . . 19

2005/EØS/16/04 Rådsdirektiv 2002/55/EF av 13. juni 2002 om markedsføring av grønnsakfrø . . . . . . . . . 40

2005/EØS/16/05 Rådsdirektiv 2002/57/EF av 13. juni 2002 om markedsføring av frø fra olje- og fibervekster. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67

2005/EØS/16/06 Rådsdirektiv 2002/68/EF av 19. juli 2002 om endring av rådsdirektiv 2002/57/EF om markedsføring av frø fra olje- og fibervekster . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91

2005/EØS/16/07 Kommisjonsvedtak 2002/756/EF av 16. september 2002 om fastsettelse av nærmere regler for sammenlignende fellesskapsforsøk med og fellesskapsanalyser av frø og formeringsmateriale av visse planter som er nevnt i rådsdirektiv 66/401/EØF, 66/402/EØF, 68/193/EØF, 92/33/EØF, 2002/54/EF, 2002/55/EF, 2002/56/EF og 2002/57/EF . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93

2005/EØS/16/08 Kommisjonsdirektiv 2002/41/EF av 17. mai 2002 om tilpasning til den tekniske utvikling av europaparlaments- og rådsdirektiv 95/1/EF om største konstruksjonshastighet samt motorens største dreiemoment og største netto effekt for motorvogner med to eller tre hjul . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97

2005/EØS/16/09 Kommisjonsdirektiv 2002/78/EF av 1. oktober 2002 om tilpasning til den tekniske utvikling av rådsdirektiv 71/320/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om bremseanlegg for visse grupper av motorvogner og deres tilhengere . . . . . . . . . . . . . 101

2005/EØS/16/10 Kommisjonsdirektiv 2002/80/EF av 3. oktober 2002 om tilpasning til den tekniske utvikling av rådsdirektiv 70/220/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om tiltak mot luftforurensning forårsaket av utslipp fra motorvogner . . . . . . 105

2005/EØS/16/11 Kommisjonsdirektiv 2002/69/EF av 30. juli 2002 om fastsettelse av prøvetakings- og analysemetoder til offentlig kontroll av dioksiner og bestemmelse av dioksinlignende PCB i næringsmidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142

2005/EØS/16/12 Kommisjonsdirektiv 2002/76/EF av 6. september 2002 om endring av vedleggene til rådsdirektiv 86/362/EØF og 90/642/EØF med hensyn til fastsettelse av grenseverdier for rester av plantevernmidler (metsulfuron-metyl) på og i korn og visse produkter av vegetabilsk opprinnelse, herunder frukt og grønnsaker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152

2005/EØS/16/13 Kommisjonsvedtak 2002/678/EF av 22. august 2002 om endring av vedtak 2002/79/EF om særlige vilkår for import av jordnøtter og visse produkter framstilt av jordnøtter med opprinnelse i eller sendt fra Kina . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158

2005/EØS/16/14 Kommisjonsvedtak 2002/679/EF av 22. august 2002 om endring av vedtak 2002/80/EF om særlige vilkår for import av fiken, hasselnøtter og pistasienøtter og visse produkter framstilt av disse med opprinnelse i eller sendt fra Tyrkia. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162

2005/EØS/16/15 Kommisjonsforordning (EF) nr. 868/2002 av 24. mai 2002 om endring av vedlegg I og II til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166

2005/EØS/16/16 Kommisjonsforordning (EF) nr. 869/2002 av 24. mai 2002 om endring av vedlegg I, II og III til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 170

2005/EØS/16/17 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1530/2002 av 27. august 2002 om endring av vedlegg I, II og III til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 174

2005/EØS/16/18 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1752/2002 av 1. oktober 2002 om endring av vedlegg I og II til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 178

2005/EØS/16/19 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2091/2002 av 26. november 2002 om endring av forordning (EF) nr. 2870/2000 om fastsettelse av Fellesskapets referansemetoder for analyse av alkoholsterke drikker. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 181

2005/EØS/16/20 Kommisjonsdirektiv 2002/75/EF av 2. september 2002 om endring av rådsdirektiv 96/98/EF om skipsutstyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 198

2005/EØS/16/21 Kommisjonsforordning (EF) NR. 410/2002 av 27. februar 2002 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 574/72 om regler for gjennomføring av forordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor Fellesskapet . . . . . . . 244

2005/EØS/16/22 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/65/EF av 23. september 2002 om fjernsal av finansielle tenester til forbrukarar, og om endring av rådsdirektiv 90/619/EØF og av direktiv 97/7/EF og 98/27/EF . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 254

2005/EØS/16/23 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/35/EF av 29. juni 2000 om bekjempelse av forsinket betaling ved handelstransaksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 263

2005/EØS/16/24 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/85/EF av 5. november 2002 om endring av rådsdirektiv 92/6/EØF om installering og bruk av hastighetsbegrensere på visse grupper motorvogner i Fellesskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 267

Fortsetter på den siste siden ...

2.4.2005 Nr. 16/1EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende

KOMMISJONSDIREKTIV 2002/70/EF

av 26. juli 2002

om fastsettelse av krav til bestemmelse av innholdet av dioksiner og dioksinlignende PCB i fôrvarer(*)

KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR —

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,

under henvisning til rådsdirektiv 70/373/EØF av 20. juli 1970 om innføring av prøvetakings- og analysemetoder i Fellesskapet i forbindelse med offentlig kontroll av fôrvarer(1), sist endret ved tiltredelsesakten for Østerrike, Finland og Sverige, særlig artikkel 2, og

ut fra følgende betraktninger:

1) Ved rådsdirektiv 1999/29/EF av 22. april 1999 om uønskede stoffer og produkter i fôrvarer(2), sist endret ved direktiv 2001/102/EF(3), fastsettes grenseverdier for dioksiner og furaner i en rekke fôrmidler og fôrvarer.

2) Det er nødvendig å fastsette krav som analysemetodene skal oppfylle for å sikre at laboratoriene bruker analysemetoder med samme ytelsesnivå.

3) Bestemmelsene om prøvetaking og analysemetoder er utarbeidet på grunnlag av nåværende kunnskap, og vil kunne tilpasses for å ta hensyn til den vitenskapelige og tekniske utvikling.

4) Bestemmelsene i dette direktiv gjelder bare analyse av dioksiner og dioksinlignende PCB med henblikk på gjennomføringen av direktiv 2001/102/EF om endring av direktiv 1999/29/EF om uønskede stoffer og produkter i fôrvarer.

5) Det bør brukes en aktiv strategi for å skaffe omfattende og pålitelige data om forekomsten av dioksinlignende PCB i fôrmidler og fôrvarer. Det bør derfor fastsettes krav til de analysemetodene som skal brukes til å bestemme innholdet av dioksinlignende PCB i fôrmidler og fôrvarer.

6) En screening-metode med dokumentert og allment anerkjent validering og høy kapasitet kan benøyttes til å velge ut prøver med betydelig dioksininnhold. Dioksininnholdet i disse prøvene må deretter bestemmes

ved hjelp av en bekreftende analysemetode. Det bør derfor fastsettes krav til de bekreftende analysemetodene og til screening-metoden.

7) Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen —

VEDTATT DETTE DIREKTIV:

Artikkel 1

Medlemsstatene skal sikre at prøvetaking til offentlig kontroll av innholdet av dioksiner og furaner og bestemmelse av innholdet av dioksinlignende PCB i fôrvarer, utføres i samsvar med metodene beskrevet i vedlegg I.

Artikkel 2

Medlemsstatene skal sikre at tilberedningen av prøver og analysemetodene som brukes til offentlig kontroll av innholdet av dioksiner og furaner og bestemmelsen av innholdet av dioksinlignende PCB i fôrvarer, oppfyller kriteriene beskrevet i vedlegg II.

Artikkel 3

Medlemsstatene skal innen 28. februar 2003 sette i kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv. De skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette.

Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av medlemsstatene, inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen fastsettes av medlemsstatene.

Artikkel 4

Dette direktiv trer i kraft den 20. dag etter at det er kunngjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende.

EØS-ORGANEREØS-KOMITEEN

2005/EØS/16/01

(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EFT L 209 av 6.8.2002, s. 15, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 39/2003 av 16. mai 2003 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 39 av 31.7.2003, s. 1.

(1) EFT L 170 av 3.8.1970, s. 2.(2) EFT L 115 av 4.5.1999, s. 32.(3) EFT L 6 av 10.1.2002, s. 45.

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidendeNr. 16/2 2.4.2005

Artikkel 5

Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.

Utferdiget i Brussel, 26. juli 2002.

For Kommisjonen

David Byrne

Medlem av Kommisjonen


VEDLEGG I

PRØVETAKINGSMETODER FOR OFFENTLIG KONTROLL AV INNHOLDET AV DIOKSINER (PCDD/PCDF) OG BESTEMMELSE AV INNHOLDET AV DIOKSINLIGNENDE PCB I VISSE FÔRVARER

1. Formål og virkeområde

Prøver beregnet på offentlig kontroll av innholdet av dioksiner (PCDD/PCDF) i fôrvarer samt bestemmelse av innholdet av dioksinlignende PCB(1) i fôrvarer, skal tas i samsvar med bestemmelsene i kommisjonsdirektiv 76/371/EØF av 1. mars 1976 om fastsettelse av prøvetakingsmetoder i Fellesskapet i forbindelse med offentlig kontroll av fôrvarer(2). Samleprøvene som da oppnås, skal anses som representative for de partiene eller delpartiene de er tatt fra. På grunnlag av innholdet som er funnet i laboratorieprøvene, skal det fastslås om grenseverdiene fastsatt i direktiv 1999/29/EF er oppfylt.

2. Partiets eller delpartiets samsvar med spesifikasjonen

Kontrollaboratoriet skal analysere laboratorieprøven for håndhevingsformål ved en ny analyse dersom resultatet av den første analysen ligger mindre enn 20 % under grenseverdien eller overskrider den, og beregne gjennomsnittet av resultatene. Partiet godkjennes dersom resultatet av den første analysen ligger mer enn 20 % under grenseverdien, eller i tilfeller der det har vært nødvendig med to analyser, dersom gjennomsnittsverdien ikke overskrider grenseverdien fastsatt i direktiv 1999/29/EF.

(1) Tabell over WHOs toksisitetsekvivalensfaktorer (TEF) for vurdering av risikoen for mennesker på grunnlag av konklusjonene fra Verdens helseorganisasjons møte i Stockholm, Sverige, 15.-18. juni 1997 (Van den Berg et al., (1998): Toxic Equivalency Factors (TEFs) for PCBs, PCDDs, PCDFs for Humans and for Wildlife. Environmental Health Perspectives,106(12),775).

Forbindelse TEF-verdi Forbindelse TEF-verdi

Dibenzo-p-dioksiner (PCDD) «Dioksinlignende» PCB: Non-orto PCB + Mono-orto PCB

2,3,7,8-TCDD 1 Non-orto PCB

1,2,3,7,8-PeCDD 1 PCB 77 0,0001

1,2,3,4,7,8-HxCDD 0,1 PCB 81 0,0001

1,2,3,6,7,8-HxCDD 0,1 PCB 126 0,1

1,2,3,7,8,9-HxCDD 0,1 PCB 169 0,01

1,2,3,4,6,7,8-HpCDD 0,01

OCDD 0,0001

Dibenzofuraner (PCDF) Mono-orto PCB

2,3,7,8-TCDF 0,1 PCB 105 0,0001

1,2,3,7,8-PeCDF 0,05 PCB 114 0,0005

2,3,4,7,8-PeCDF 0,5 PCB 118 0,0001

1,2,3,4,7,8-HxCDF 0,1 PCB 123 0,0001

1,2,3,6,7,8-HxCDF 0,1 PCB 156 0,0005

1,2,3,7,8,9-HxCDF 0,1 PCB 157 0,0005

2,3,4,6,7,8-HxCDF 0,1 PCB 167 0,00001

1,2,3,4,6,7,8-HpCDF 0,01 PCB 189 0,0001

1,2,3,4,7,8,9-HpCDF 0,01

OCDF 0,0001

Forkortelser som er brukt: T = tetra; Pe = penta; Hx = heksa; Hp = hepta; O = okta; CDD = klordibenzo-p-dioksin; CDF = klordibenzofuran; CB = klorbifenyl.

(2) EFT L 102 av 15.4.1976, s. 1.


VEDLEGG II

TILBEREDNING AV PRØVER OG KRAV TIL ANALYSEMETODER TIL BRUK VED OFFENTLIG KONTROLL AV INNHOLDET AV DIOKSINER (PCDD/PCDF) OG BESTEMMELSE AV INNHOLDET AV

DIOKSINLIGNENDE PCB I VISSE FÔRVARER


Disse kravene skal anvendes ved analyse av fôrmidler og fôrvarer med sikte på å bestemme innholdet av dioksiner (polyklorerte dibenzo-p-dioksiner (PCDD) og polyklorerte dibenzofuraner (PCDF)) samt dioksinlignende polyklorerte bifenyler (PCB).

Forekomsten av dioksiner i fôrvarer kan overvåkes ved hjelp av en strategi der det brukes en screening-metode til å velge ut prøver med et innhold av dioksiner og dioksinlignende PCB som enten ligger mindre enn 30-40 % under det aktuelle nivå, eller som overskrider det. Dioksininnholdet i disse prøvene må bestemmes og/eller bekreftes ved en bekreftelsesmetode.

Screening-metoder er metoder som brukes til å påvise forekomst av dioksiner og dioksinlignende PCB på det aktuelle nivå. Metodene har høy kapasitet for behandling av prøver, og brukes til å undersøke store mengder prøver for å skille ut dem som kan vise seg å være positive. De er utformet spesielt for å unngå falske negative resultater.

Bekreftelsesmetoder er metoder som gir fullstendige opplysninger eller tilleggsopplysninger, slik at dioksiner og dioksinlignende PCB kan identifiseres og mengdebestemmes på det aktuelle nivå på en entydig måte.

2. Bakgrunn

Siden prøver fra miljøet og biologisk prøvemateriale (herunder prøver av fôrmidler/fôrvarer) vanligvis inneholder komplekse blandinger av forskjellige dioksinforbindelser, er begrepet «toksisitetsekvivalensfaktorer» (TEF) blitt utviklet for å forenkle risikovurderingen. Disse toksisitetsekvivalensfaktorene er blitt utarbeidet for å uttrykke konsentrasjoner av blandinger av 2,3,7,8-substituerte PCDD-er og PCDF-er, og i den senere tid noen non-orto- og mono-orto-klorsubstituerte PCB-er med dioksinlignende virkning, i toksisitetsekvivalenter (TEQ) av 2,3,7,8-TCDD (se fotnote 1 i vedlegg I).

Konsentrasjonene av de enkelte stoffene i en gitt prøve multipliseres med sine respektive TEF-er, og summen av disse verdiene gir den samlede konsentrasjon av dioksinlignende forbindelser, uttrykt i TEQ.

Begrepet «øvre konsentrasjon» innebærer at bidraget til TEQ fra hver forbindelse som ligger under bestemmelsesgrensen, settes lik verdien for bestemmelsesgrensen.

Begrepet «nedre konsentrasjon» innebærer at bidraget til TEQ fra hver forbindelse som ligger under bestemmelsesgrensen, settes lik null.

Begrepet «mellomkonsentrasjon» innebærer at bidraget til TEQ fra hver forbindelse som ligger under bestemmelsesgrensen, settes lik halvparten av verdien for bestemmelsesgrensen.

3. Krav til kvalitetssikring ved tilberedning av prøver

De alminnelige bestemmelsene om tilberedning av prøver for analyse som fastsatt i vedlegget til kommisjons direktiv 81/680/EØF av 30. juli 1981 om endring av direktiv 71/250/EØF, 71/393/EØF, 72/199/EØF, 73/46/EØF, 74/203/EØF, 75/84/EØF, 76/372/EØF og 78/633/EØF om fastsettelse av analysemetoder i Fellesskapet i forbindelse med offentlig kontroll av fôrvarer(6), får anvendelse.

Dessuten må følgende krav oppfylles:

— Prøvene må oppbevares og transporteres i beholdere av glass, aluminium, polypropylen eller polyetylen. Spor av papirstøv må fjernes fra prøvebeholderen. Glassvarer bør skylles med løsemidler som på forhånd er kontrollert for forekomst av dioksiner.

— Det skal utføres et blindforsøk ved at hele analysemetoden følges og bare prøven utelates.

— Vekten av prøven som ekstraheres, må være tilstrekkelig til å oppfylle kravene til følsomhet.

4. Krav til laboratoriene

— Laboratoriene skal dokumentere en metodes yteevne innenfor området for det aktuelle nivå, for eksempel 0,5, 1 og 2 ganger det aktuelle nivå, med en akseptabel variasjonskoeffisient for gjentatte analyser. Se nr. 5 for nærmere opplysninger om godkjenningskriterier.

— Bestemmelsesgrensen for en bekreftelsesmetode skal ligge innenfor cirka en femdel av det aktuelle nivå, for å sikre akseptable variasjonskoeffisienter innenfor området for det aktuelle nivå.

(1) EFT L 246 av 29.8.1981, s. 32.


— Som interne kvalitetskontrolltiltak bør det foretas jevnlige blindkontroller og tilsetningseksperimenter eller analyser av kontrollprøver (om mulig helst med sertifisert referansemateriale).

— Vellykket deltakelse i undersøkelser foretatt ved flere laboratorier der laboratorienes egnethet vurderes, er den beste måten å bevise laboratoriets kompetanse med hensyn til bestemte analyser på. Vellykket deltakelse i slike undersøkelser, f.eks. av jord eller avløpsvann, beviser ikke nødvendigvis at laboratoriet også har kompetanse når det gjelder prøver av næringsmidler eller fôrvarer, som har et lavere forurensningsnivå. Derfor er det obligatorisk med løpende deltakelse i undersøkelse foretatt ved flere laboratorier for bestemmelse av dioksiner og dioksinlignende PCB i relevant prøvemateriale av fôrvarer og næringsmidler.

— Laboratoriene skal være akkreditert av et godkjent organ som fungerer i samsvar med ISO Guide 58, for å sikre at de anvender metoder for kvalitetssikring av sine analyser. Laboratoriene bør være akkreditert i henhold til ISO/IEC-standarden 17025:1999.

5. Krav til analysemetoder for dioksiner og dioksinlignende PCB

Grunnleggende krav for godkjenning av analysemetoder:

— Høy følsomhet og lav påvisningsgrense. På grunn av den ekstremt høye giftigheten noen av PCDD- og PCDF-forbindelsene har, må påvisningsgrensen for disse ligge innenfor størrelsesordenen pikogram TEQ (10–12 g). Det er kjent at PCB opptrer i høyere konsentrasjoner enn PCDD og PCDF. For de fleste PCB-forbindelser er det tilstrekkelig med en følsomhet i størrelsesordenen nanogram (10–9 g). For måling av de giftigere dioksinlignende PCB-forbindelsene (særlig non-orto-substituerte forbindelser) kreves imidlertid samme følsomhet som for PCDD og PCDF.

— Høy selektivitet (spesifisitet). PCDD-, PCDF- og dioksinlignende PCB-forbindelser må kunne skjelnes fra en lang rekke andre forbindelser som ekstraheres samtidig, og som kan påvirke analysen. De forekommer i konsentrasjoner som kan være flere ganger høyere enn for de aktuelle analyttene. For metoder med gasskromatografi/massespektrometri (GC/MS) må det kunne skjelnes mellom ulike PCDD/F- og dioksinlignende PCB-forbindelser, f.eks. mellom giftige (som de sytten 2,3,7,8-substituerte PCDD-ene og PCDF-ene og dioksinlignende PCB-ene) og andre PCDD/F- og dioksinlignende PCB-forbindelser. Med biologiske prøver bør det være mulig å bestemme TEQ-verdier selektivt som summen av PCDD, PCDF og dioksinlignende PCB.

— Høy nøyaktighet (riktighet og presisjon). Bestemmelsen bør gi et gyldig og pålitelig anslag over den faktiske konsentrasjonen i en prøve. Høy nøyaktighet (målingens nøyaktighet: graden av samsvar mellom måleresultatet og målingens sanne eller tildelte verdi) er nødvendig for å unngå at resultatet av en analyse avvises på grunn av lav pålitelighet når det gjelder den anslåtte TEQ. Nøyaktighet uttrykkes som riktighet (differansen mellom den gjennomsnittlige måleverdien for en analytt i et sertifisert materiale og dens sertifiserte verdi, uttrykt i prosent av denne verdien) og presisjon (presisjon beregnes normalt som et standardavvik, som bl.a. omfatter repeterbarhet og reproduserbarhet, og angir graden av samsvar mellom resultater oppnådd ved gjentatte analyser under de fastsatte vilkår).

Screening-metodene kan omfatte biologiske prøver og GC/MS-metoder, mens bekreftelsesmetodene er metoder med gasskromatografi/massespektrometri med høy oppløsning (HRGC/HRMS). Følgende kriterier må oppfylles for den samlede TEQ-verdien:

Screening-metoder Bekreftelsesmetoder

Falske negative resultater < 1 %

Riktighet - 20 % til + 20 %

Variasjonskoeffisient < 30 % < 15 %

6. Særlige krav til GC/MS-metoder i forbindelse med screening eller bekreftelse

— For å validere analysemetoden må det tilsettes 13C-merkede 2,3,7,8-klorsubstituerte interne PCDD/F-standarder (og 13C-merkede interne dioksinlignende PCB-standarder, dersom dioksinlignende PCB skal bestemmes) helt i begynnelsen av analysemetoden, f.eks. før ekstraksjonen. Det skal tilsettes minst én forbindelse for hver av de tetra- til okta-klorerte homologe gruppene av PCDD/F (og minst én forbindelse for hver av de homologe gruppene av dioksinlignende PCB, dersom dioksinlignende PCB skal bestemmes). (Alternativt tilsettes minst én forbindelse for hver valgte massespektrometriske ioneregistreringsfunksjon, som brukes til kontroll av PCDD/F og dioksinlignende PCB). Det beste er likevel, særlig for bekreftelsesmetoder, å bruke alle de sytten 13C-merkede 2,3,7,8-substituerte interne PCDD/F-standardene og alle de tolv 13C-merkede interne dioksinlignende PCB-standardene (dersom dioksinlignende PCB skal bestemmes).

Ved hjelp av relevante kalibreringsløsninger bør dessuten relative responsfaktorer bestemmes for de forbindelser som det ikke tilsettes en 13C-merket analog for.


— For fôrvarer av vegetabilsk og animalsk opprinnelse som inneholder mindre enn 10 % fett, skal interne standarder tilsettes før ekstraksjonen. For fôrvarer av animalsk opprinnelse som inneholder mer enn 10 % fett, kan de interne standardene tilsettes enten før ekstraksjonen eller etter fettekstraksjonen. Det bør foretas en hensiktsmessig validering av ekstraksjonseffektiviteten, avhengig av i hvilken fase de interne standardene ble tilsatt, og om resultatene angis på grunnlag av produkt eller fett.

— Før GC/MS-analysen må det tilsettes én eller to gjenfinningsstandard(er) (surrogatstandarder).

— Det er nødvendig å kontrollere gjenfinningen. For bekreftelsesmetoder skal gjenfinningen av de enkelte interne standardene ligge i området 60-120 %. For enkelte forbindelser, særlig visse hepta- og okta-klorerte dibenzodioksiner og dibenzofuraner, kan lavere eller høyere gjenfinningsprosent godtas forutsatt at deres bidrag til TEQ-verdien ikke utgjør mer enn 10 % av den samlede TEQ-verdien (basert bare på PCDD/F). Gjenfinningsprosenten ved screening-metoder bør ligge i området 30-140 %.

— Separasjon av dioksiner fra forstyrrende klorerte forbindelser som PCB og klorerte difenyletere skal utføres ved hjelp av egnede kromatografiteknikker (fortrinnsvis med Florisil-, aluminiumoksid- og/eller karbonkolonne).

— Isomerer bør være tilstrekkelig separert i gasskromatogrammet (< 25 % fra topp til topp mellom 1,2,3,4,7,8-HxCDF og 1,2,3,6,7,8-HxCDF).

— Bestemmelsen bør utføres i samsvar med EPAs metode 1613 revisjon B «Tetra- through octa-chlorinated dioxins and furans by isotope dilution HRGC/HRMS», eller en annen metode oppfyller tilsvarende krav til yteevne.

— Differansen mellom øvre og nedre konsentrasjon av forbindelsene bør ikke overstige 20 % for fôrvarer med en dioksinforurensing som ligger i området for eller over grenseverdien. For fôrvarer med en dioksinforurensning som ligger godt under grenseverdien, kan det være en differanse på 25-40 %.

7. Screeninganalysemetoder

7.1 Innledning

Screening kan benyttes i analyse på forskjellige måter: en ren screening-metode eller en kvantitativ metode.

Ren screening-metode

Responsen for prøvene sammenholdes med responsen for en referanseprøve på det aktuelle nivå. Prøvene med en respons som ligger under responsen for referanseprøven, erklæres negative, mens de med høyere respons antas å være positive. Krav:

— Hver analyseserie må omfatte en blindprøve og en eller flere referanseprøver, som ekstraheres og analyseres samtidig under identiske forhold. Referanseprøven må vise en klart høyere respons enn blindprøven.

— Det bør tas med ekstra referanseprøver med en konsentrasjon på 0,5 og 2 ganger det aktuelle nivå for å påvise analysens effektivitet innenfor det området som er relevant for kontrollen av det aktuelle nivå.

— Når annet prøvemateriale undersøkes, skal referanseprøven(e)s egnethet påvises, fortrinnsvis ved å ta med prøver som ved bestemmelse med HRGC/HRMS har vist seg å ha omtrent samme TEQ-innhold som referanseprøven, eller en blindprøve tilsatt standard opp til det aktuelle nivå.

— Siden det ikke kan brukes interne standarder ved biologiske prøver, er gjentatte analyser svært viktig når det gjelder å framskaffe opplysninger om standardavviket innenfor en analyseserie. Variasjonskoeffisienten bør ligge på under 30 %.

— For biologiske prøver bør målforbindelser, mulige forstyrrelser samt toleransegrenser for nivået i blindprøven defineres.

Kvantitativ metode

Til den kvantitative metoden kreves det standardfortynningsserier, en eller to ganger gjentatt rensing og måling samt kontroll av blindprøve og gjenfinning . Resultatet kan uttrykkes som en TEQ-verdi, og det antas at forbindelsene som gir opphav til utslaget, samsvarer med TEQ-prinsippet. For dette formål brukes TCDD (eller en dioksin/furan-standardblanding) til å frambringe en kalibreringskurve for beregning av TEQ-verdien i ekstraktet og dermed også i prøven. Deretter korrigeres denne verdien for TEQ-verdien beregnet for en blindprøve (for å ta hensyn til urenheter fra anvendte løsemidler og kjemikalier), og for en gjenfinning (som beregnes ut fra TEQ-verdien i en kvalitetskontrollprøve der konsentrasjonen ligger omtrent på det aktuelle nivå). Det er viktig å bemerke at noe av årsaken til det tilsynelatende gjenfinningstapet kan være virkninger som skyldes prøvematerialet og/eller forskjeller mellom TEF-verdiene i de biologiske prøvene og de offisielle TEF-verdiene som WHO har fastsatt.

7.2 Krav til screeninganalysemetoder

— GC/MS-analysemetoder og biologiske prøver kan brukes til screening. Ved bruk av GC/MS-metoder skal kravene fastsatt i nr. 6 gjelde. Det er fastsatt særskilte krav til cellebaserte biologiske prøver i nr. 7.3 og til prøvesettbaserte biologiske prøver i nr. 7.4.


— Det er nødvendig med opplysninger om antall falske positive og falske negative resultater for et stort antall prøver som ligger under eller over grenseverdien eller tiltaksgrensen, sammenlignet med TEQ-verdiene som er bestemt med en bekreftende analysemetode. Den faktiske andel av falske negative prøver bør ligge på under 1 %. Andelen av falske positive prøver bør være tilstrekkelig lav til at det lønner seg å bruke en screening-metode.

— Positive resultater må alltid bekreftes ved hjelp av en bekreftende analysemetode (HRGC/HRMS). I tillegg bør prøver innenfor et stort TEQ-intervall bekreftes med HRGC/HRMS (cirka 2-10 % av de negative prøvene). Det bør opplyses om graden av samsvar mellom resultatene fra biologiske prøver og resultatene fra HRGC/HRMS.

7.3 Særlige krav til cellebaserte biologiske prøver

— Når det gjennomføres biologiske prøver, kreves det for hver analyse en serie referansekonsentrasjoner av TCDD eller av en dioksin/furanblanding (fullstendig dose/responskurve med R2 > 0,95). For screening-formål kan imidlertid en utvidet lavnivåkurve benyttes ved analyse av prøver med lavt innhold.

— En TCDD-referansekonsentrasjon (på omkring tre ganger bestemmelsesgrensen) på et kvalitetskontrollskjema bør brukes til å vise resultatene av den biologiske prøven over et konstant tidsrom. Et alternativ kunne være å basere seg på den relative responsen for en referanseprøve sammenholdt med TCDD-kalibreringskurven, siden cellenes respons kan påvirkes av mange faktorer.

— For hver type referansemateriale bør kvalitetskontrolldiagrammer framstilles og kontrolleres for å sikre at resultatet er i samsvar med de fastsatte retningslinjer.

— Særlig for kvantitative målinger må det induserte signalet av den fortynnede prøveløsningen som brukes, ligge innenfor den lineære delen av responskurven. Prøver som ligger over den lineære delen av responskurven, må fortynnes og analyseres på nytt. Det anbefales derfor å analysere minst tre fortynninger om gangen.

— Standardavviket bør ikke overstige 15 % ved tredobbel bestemmelse av hver fortynnede prøve, og heller ikke overstige 30 % mellom tre innbyrdes uavhengige forsøk.

— Påvisningsgrensen kan settes til tre ganger standardavviket for blindprøveløsningen eller bakgrunnsresponsen. Det er også mulig å bruke en respons som ligger over bakgrunnsresponsen (indusert signal 5 ganger høyere enn for blindprøveløsningen), beregnet ut fra dagens kalibreringskurve. Bestemmelsesgrensen kan settes til fem-seks ganger standardavviket for blindprøveløsningen eller bakgrunnsresponsen, eller det kan brukes en respons som ligger klart over bakgrunnsresponsen (indusert signal 10 ganger høyere enn for blindprøveløsningen), beregnet ut fra dagens kalibreringskurve.

7.4 Særlige krav for prøvesettbaserte biologiske prøver(1)

— Produsentens anvisninger for tilberedning og analyse av prøver må følges.

— Prøvesett der holdbarhetsdatoen er utløpt, skal ikke brukes.

— Materialer eller komponenter som er beregnet brukt med andre prøvesett, skal ikke brukes.

— Prøvesett skal oppbevares innenfor det angitte temperaturområde for oppbevaring, og brukes ved den angitte brukstemperatur.

— Påvisningsgrensen for immunologiske analyser fastsettes som summen av gjennomsnittet og tre ganger standardavviket ved 10 gjentatte analyser av blindprøven, dividert med helningsverdien for den lineære regresjonsligningen.

— Det bør brukes referansestandarder ved laboratorieanalyser for å sikre at responsen for standarden ligger innenfor et akseptabelt område.

8. Rapportering av resultater

I den grad den benyttede analysemetode gjør det mulig, bør analyseresultatene omfatte verdiene for de enkelte PCDD/F- og PCB-forbindelser og registreres som nedre konsentrasjoner, øvre konsentrasjoner og mellomkonsentrasjoner, slik at registreringen av resultater omfatter flest mulig opplysninger og resultatene dermed kan tolkes i henhold til bestemte krav.

Rapporten bør også opplyse om prøvens fettinnhold og om hvilken metode som er brukt til å ekstrahere fettet.

Gjenfinningsprosenten for de enkelte interne standarder skal angis dersom den ligger utenfor området angitt i nr. 6, eller dersom grenseverdien er overskredet. I alle andre tilfeller skal disse opplysningene oppgis på anmodning.

(1) Det er hittil ikke framlagt dokumentasjon for at biologiske prøver basert på ferdigkjøpte prøvesett er tilstrekkelig følsomme og pålitelige til at de kan brukes ved screening for forekomst av dioksiner på de nødvendige nivåer i prøver av næringsmidler og fôrvarer.

Nr. 16/8 2.4.2005EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende

RÅDSDIREKTIV 2002/53/EF

av 13. juni 2002

om den felles sortsliste for jordbruksvekster(*)

RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR —

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 37,

under henvisning til forslag fra Kommisjonen,

under henvisning til uttalelse fra Europaparlamentet(1),

etter samråd med Den økonomiske og sosiale komité og


1) Rådsdirektiv 70/457/EØF av 29. september 1970 om den felles sortsliste for plantearter til jordbruksformål(2) er blitt betydelig endret en rekke ganger(3). Av klarhetshensyn og av praktiske årsaker bør direktivet konsolideres.

2) Produksjonen av frø og formeringsmateriale til jordbruksformål er av stor betydning for landbruket i Fellesskapet.

3) Rådet har derfor vedtatt direktiver om henholdsvis markedsføring av betefrø (2002/54/EF)(4), frø fra fôrvekster (66/401/EØF)(5), såkorn (66/401/EØF)(6), settepoteter (2002/56/EF)(7) og frø fra olje- og fibervekster (2002/57/EC)(8).

4) Det er nødvendige å utarbeide en felles sortsliste. Listen kan utarbeides bare på grunnlag av nasjonale lister.

5) Alle medlemsstater bør derfor utarbeide en eller flere nasjonale lister over de sorter som er godkjent for klassifisering og markedsføring på deres territorium.

6) Disse listene må utarbeides på grunnlag av ensartede regler for å sikre at de sorter som godkjennes, er selvstendige, stabile og tilstrekkelig ensartet, og at de har en tilfredsstillende dyrkings- og bruksverdi.

7) Det bør tas hensyn til regler fastsatt på internasjonalt plan for visse bestemmelser om godkjenning av sorter på nasjonalt plan.

8) Det må fastsettes et stort antall ensartede kriterier og minstekrav for gjennomføringen av undersøkelser med sikte på godkjenning av en sort.

9) Det er nødvendig å harmonisere bestemmelsene om godkjenningens varighet, om grunner for å tilbakekalle den og om gjennomføring av sortsvedlikehold. Medlemsstatene bør underrette hverandre om godkjenning og tilbakekalling.

10) Det bør vedtas regler for sortsnavns egnethet og for utvekslingen av opplysninger mellom medlemsstatene.

11) Frø som omfattes av dette direktiv, bør kunne markedsføres fritt innenfor Fellesskapet etter at det er offentliggjort i den felles sortsliste.

12) Medlemsstatene bør imidlertid etter en særskilt framgangsmåte ha rett til å komme med innsigelser mot en sort.

13) Kommisjonen bør påse at de sorter som føres opp i den felles sortsliste for jordbruksvekster, blir offentliggjort i C-serien av De Europeiske Fellesskaps Tidende.

14) Det bør fastsettes bestemmelser som anerkjenner undersøkelser og kontroll av sorter foretatt i tredjestater som likeverdige.

2005/EØS/16/02


(1) Uttalelse avgitt 9. april 2002 (ennå ikke offentliggjort i EFT).(2) EFT 225 av 12.10.1970, s. 1. Direktivet sist endret ved direktiv 98/96/EF

(EFT L 25 av 1.2.1999, s. 27).(3) Se vedlegg I del A.(4) Se EFT L 193 av 20.7.2002, s. 12.(5) EFT 125 av 11.7.1966, s. 2298/66. Direktivet sist endret ved direktiv

2001/64/EF (EFT L 234 av 1.9.2001, s. 60).(6) EFT 125 av 11.7.1966, s. 2309/66. Direktivet sist endret ved direktiv

2001/64/EF.(7) Se EFT L 193 av 20.7.2002, s. 60.(8) Se EFT L 193 av 20.7.2002, s.74.


15) Fellesskapsreglene bør ikke få anvendelse i tilfeller der det godtgjøres at frø og formeringsmateriale fra en bestemt sort er beregnet på eksport til tredjestater.

16) Som følge av den vitenskapelige og tekniske utvikling er det nå mulig å foredle sorter ved genmodifisering. Derfor bør medlemsstatene når de avgjør om de skal godkjenne genmodifiserte sorter som definert i rådsdirektiv 90/220/EØF av 23. april 1990 om utsetting i miljøet av genetisk modifiserte organismer(1), ta hensyn til eventuelle farer i forbindelse med utsetting av disse sortene i miljøet. Dessuten bør det fastsettes vilkår for godkjenning av slike genmodifiserte sorter.

17) Markedsføring av nye næringsmidler og nye næringsmiddelingredienser reguleres på fellesskapsplan av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 258/97(2). Derfor bør medlemsstatene også ta hensyn til eventuelle helserisikoer knyttet til næringsmidler når de fastsetter om de skal godkjenne sorter. Dessuten bør det fastsettes vilkår for godkjenning av slike sorter.

18) I lys av den vitenskapelige og tekniske utvikling bør det innføres regler for godkjenning av kjemisk behandlet frø og formeringsmateriale.

19) Det er av avgjørende betydning å sikre bevaring av plantegenetiske ressurser. Det bør fastsettes vilkår for dette formål slik at det innenfor rammen av regelverket for handel med frø blir mulig, ved bruk på stedet, å bevare sorter som er truet av genetisk erosjon.

20) De tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av dette direktiv, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen(3).

21) Dette direktiv bør ikke berøre medlemsstatenes forpliktelser med hensyn til fristene for innarbeiding av direktivene oppført i vedlegg I del B —


Artikkel 1

1. Dette direktiv omhandler godkjenning for oppføring i en felles sortsliste for jordbruksvekster av de sorter beter, fôrvekster, korn, poteter, olje- og fibervekster hvis frø

eller formeringsmateriale kan markedsføres i henhold til bestemmelsene i direktivene om henholdsvis markedsføring av betefrø (2002/54/EF), frø fra fôrvekster (66/401/EØF), såkorn (66/402/EØF), settepoteter (2002/56/EF) og frø fra olje- og fibervekster (2002/57/EF).

2. Den felles sortsliste skal utarbeides på grunnlag av medlemsstatenes nasjonale lister.

3. Dette direktiv får ikke anvendelse i tilfeller der det godtgjøres at frø og formeringsmateriale fra en bestemt sort er beregnet på eksport til tredjestater.

Artikkel 2

I dette direktiv menes med offisielle tiltak, tiltak som treffes

a) av statlige myndigheter, eller

b) av enhver offentligrettslig eller privatrettslig juridisk person som handler på statens ansvar, eller

c) når det dreier seg om binæringer som også er under en stats kontroll, av autoriserte fysiske personer,

forutsatt at personene nevnt i bokstav b) og c) ikke drar personlig fordel av disse tiltakene.

Artikkel 3

1. Hver medlemsstat skal opprette en eller flere lister over de sorter som er offisielt godkjent for klassifisering og markedsføring på deres territorium. Enhver skal ha tilgang til listene.

2. For sorter (innavlede linjer, hybrider) som skal brukes bare som bestanddeler i endelige sorter, får bestemmelsene i nr. 1 anvendelse bare dersom frø av disse sortene skal markedsføres under sortsnavnet.

Vilkårene for å anvende bestemmelsene i nr. 1 også på andre komponentsorter kan fastsettes etter framgangsmåten i artikkel 23 nr. 2. For annet korn enn mais kan medlemsstatene i mellomtiden selv anvende disse bestemmelsene på andre komponentsorter med hensyn til frø som skal klassifiseres på deres territorier.

Komponentsorter skal angis som dette.

(1) EFT L 117 av 8.5.1970, s. 15. Direktivet opphevet ved europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/18/EF (EFT L 106 av 17.4.2001, s. 1).

(2) EFT L 43 av 14.2.1997, s. 1.(3) EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23.


3. Medlemsstatene kan fastsette at godkjenning av en sort for oppføring i den felles sortsliste eller i en annen medlemsstats liste, er likeverdig med godkjenning for oppføring i deres egne lister. I dette tilfelle skal medlemsstaten fritas for forpliktelsene omhandlet i artikkel 7, artikkel 9 nr. 4 og artikkel 10 nr. 2-5.

Artikkel 4

1. Medlemsstatene skal påse at en sort godkjennes bare dersom den er selvstendig, stabil og tilstrekkelig ensartet. Sorten må ha en tilfredsstillende dyrkings- og bruksverdi.

2. Det er ikke nødvendig å undersøke dyrkings- og bruksverdien

a) ved godkjenning av gressorter, dersom planteforedleren erklærer at frøene fra vedkommendes sort ikke er beregnet på produksjon av fôrvekster,

b) ved godkjenning av sorter hvis frø skal markedsføres i en annen medlemsstat som allerede har godkjent sortene med hensyn til deres dyrkings- og bruksverdi, og

c) ved godkjenning av sorter (innavlede linjer, hybrider) som skal brukes bare som bestanddeler i hybridsorter som oppfyller kravene i nr. 1.

3. For sorter som omfattes av nr. 2 bokstav a) kan det, etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 23 nr. 2 og dersom det er berettiget med hensyn til fri omsetning av frø innenfor Fellesskapet, besluttes at en hensiktsmessig undersøkelse må vise at sortene er egnet til det formål som de oppgis å være beregnet på. I slike tilfeller skal vilkårene for undersøkelsen fastsettes.

4. Med hensyn til en genmodifisert sort som definert i artikkel 2 nr. 1 og 2 i rådsdirektiv 90/220/EØF skal utsetting av sorten i miljøet godkjennes bare dersom alle egnede tiltak er truffet for å unngå skadevirkninger på menneskers helse og på miljøet.

5. Når materiale fra en plantesort er beregnet på bruk som et næringsmiddel eller en næringsmiddelingrediens i henhold til forordning (EF) nr. 258/97, skal disse næringsmidlene eller næringsmiddelingrediensene imidlertid ikke

— utgjøre en fare for forbrukerne,

— villede forbrukerne,

— avvike så mye fra næringsmidlene eller næringsmiddelingrediensene de er ment å erstatte, at vanlig konsum av dem vil være ernæringsmessig uheldig for forbrukeren.

6. For å bevare plantegenetiske ressurser i henhold til artikkel 20 nr. 2 kan medlemsstatene fravike godkjenningskriteriene fastsatt i nr. 1 første punktum dersom særlige vilkår fastsettes etter framgangsmåten i artikkel 23 nr. 2, idet det tas hensyn til kravene i artikkel 20 nr. 3 bokstav a) og b).

Artikkel 5

1. En sort skal anses som selvstendig, uansett om sorten den stammer fra er av kunstig eller naturlig opprinnelse, dersom den ut fra en eller flere viktige egenskaper klart kan skilles fra alle andre sorter som er kjent i Fellesskapet.

Det må være mulig å kjenne igjen og definere nøyaktig en sorts egenskaper.

En sort som er kjent i Fellesskapet, skal være enhver sort som på det tidspunkt da søknaden om godkjenning av den sort som skal vurderes, behørig innleveres

— enten er oppført i den felles sortsliste for jordbruksvekster eller i sortslisten for grønnsaker, eller

— uten å være oppført i noen av disse listene, er godkjent eller søkt godkjent i den berørte medlemsstat eller i en annen medlemsstat, enten for klassifisering og markedsføring, eller for klassifisering i andre stater,

med mindre vilkårene ikke lenger er oppfylt i alle berørte medlemsstater før det treffes beslutning om søknaden om godkjenning av den sorten som skal vurderes.

2. En sort skal anses som stabil når den etter gjentatte formeringer eller, dersom planteforedleren har definert en særskilt formerings- eller oppformeringssyklus, når den ved slutten av hver syklus fortsatt svarer til beskrivelsen av dens viktigste egenskaper.

3. En sort skal anses som tilstrekkelig ensartet dersom sortens planter, bortsett fra noen få avvik og de særegne trekk ved plantenes formeringssystem tatt i betraktning, ligner hverandre eller er genetisk identiske med hensyn til alle egenskaper som er fastlagt for dette formål.

4. En sort skal anses for å ha en tilfredsstillende dyrkings- eller bruksverdi dersom den, sammenlignet med andre godkjente sorter i vedkommende medlemsstats liste, har egenskaper som sett under ett klart forbedrer enten dyrkingen av sorten eller utnyttelsen av avlingen eller produkter av den, i hvert fall når det gjelder produksjonen i en bestemt region. Særlig gunstige egenskaper kan veie opp for enkelte andre, ugunstige egenskaper.


Artikkel 6

Medlemsstatene skal påse at sorter som stammer fra andre medlemsstater, er underlagt samme vilkår som nasjonale sorter, særlig når det gjelder framgangsmåten ved godkjenning.

Artikkel 7

1. Medlemsstatene skal fastsette at godkjenning av sorter skal være basert på offentlige undersøkelser, særlig dyrkingsforsøk, som omfatter et tilstrekkelig antall egenskaper til at en sort kan beskrives. For å fastlegge sortens egenskaper skal det anvendes nøyaktige og pålitelige metoder. For å kunne fastsette selvstendighet skal dyrkingsforsøkene omfatte minst alle tilgjengelige sammenlignbare sorter som er kjent i Fellesskapet i henhold til artikkel 5 nr. 1. Ved anvendelsen av artikkel 9 skal andre tilgjengelige, sammenlignbare sorter omfattes.

2. Følgende skal fastsettes etter framgangsmåten i artikkel 23 nr. 2, idet det tas hensyn til den gjeldende vitenskapelige og tekniske kunnskap:

a) hvilke egenskaper undersøkelsene av de forskjellige arter minst skal omfatte,

b) hvilke minstekrav som skal gjelde for gjennomføringen av undersøkelsene,

c) de nødvendige reglene for de dyrkingsforsøk som skal gjennomføres for å vurdere dyrkings- og bruksverdien; disse reglene kan omfatte:

— framgangsmåtene og vilkårene i henhold til hvilke alle eller flere medlemsstater kan avtale at sorter som det er innlevert søknad om godkjenning for i en annen medlemsstat, skal inngå i dyrkingsforsøkene som et ledd i administrativ bistand,

— vilkårene for samarbeid mellom myndighetene i de deltakende medlemsstatene,

— virkningen av resultatene av dyrkingsforsøkene,

— standardene for opplysninger om dyrkingsforsøk med henblikk på vurdering av dyrkings- og bruksverdien.

3. Når det er nødvendig å granske foreldremateriale for å undersøke hybrider og syntetiske sorter, skal medlemsstatene på anmodning fra planteforedleren sikre at resultatene av undersøkelsen og beskrivelsen av foreldrematerialet behandles fortrolig.

4. a) Med hensyn til en genmodifisert sort som nevnt i artikkel 4 nr. 4 skal det foretas en miljørisikovurdering tilsvarende den som er fastsatt i direktiv 90/220/EØF.

b) Framgangsmåtene som skal sikre at miljørisikovurderingen og andre relevante elementer tilsvarer dem som er fastsatt i direktiv 90/220/EØF, skal innføres etter forslag fra Kommisjonen i en rådsforordning med det relevante rettslige grunnlag i traktaten. Inntil denne forordning trer i kraft, kan genmodifiserte sorter godkjennes for oppføring i en nasjonal sortsliste først når de er godkjent for markedsføring i samsvar med direktiv 90/220/EØF.

c) Artikkel 11-18 i direktiv 90/220/EØF får ikke lenger anvendelse på genmodifiserte sorter når forordningen nevnt i bokstav b) har trådt i kraft.

d) De nærmere tekniske og vitenskapelige bestemmelser om gjennomføringen av miljørisikovurderingen skal vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 23 nr. 2.

5. a) Medlemsstatene skal sikre at en sort beregnet på bruk som fastsatt i dette nummer godkjennes bare dersom

— næringsmiddelet eller næringsmiddelingrediensen allerede er godkjent i henhold til forordning (EF) nr. 258/97, eller

— beslutningene om godkjenning nevnt i forordning (EF) nr. 258/97 er truffet etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 23 nr. 2.

b) I tilfellet nevnt i bokstav a) annet strekpunkt skal det tas hensyn til kriteriene definert i artikkel 4 nr. 5 og vurderingsprinsippene fastsatt i forordning (EF) nr. 258/97.

c) De nærmere tekniske og vitenskapelige bestemmelser om gjennomføringen av tiltakene fastsatt i bokstav b) skal vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 23 nr. 2.

Artikkel 8

Medlemsstatene skal kreve at søkeren, ved innlevering av søknaden om godkjenning av en sort, angir om det allerede er søkt om godkjenning i en annen medlemsstat, hvilken medlemsstat det gjelder og utfallet av søknaden.

Artikkel 9

1. Medlemsstatene skal påse at listen over sorter som er godkjent på deres territorium, offentliggjøres sammen med navnet på den eller de personer som er ansvarlige for sortsvedlikeholdet i deres stat. Dersom flere personer er ansvarlige for sortsvedlikeholdet, er det ikke nødvendig


å offentliggjøre deres navn. Dersom navnene ikke blir offentliggjort, skal det i listen angis hvilken myndighet som har listen med navn på de personer som er ansvarlige for sortsvedlikeholdet.

2. Ved godkjenning av en sort skal medlemsstatene påse at denne sorten i størst mulig grad har samme navn som i de andre medlemsstatene.

Dersom det er kjent at frø eller formeringsmateriale fra en sort markedsføres under et annet navn i en annen stat, skal dette navnet også angis i listen.

3. Medlemsstatene skal, idet det tas hensyn til de opplysninger som foreligger, også påse at en sort som ikke klart kan skilles

— fra en sort som tidligere er godkjent i vedkommende medlemsstat eller i en annen medlemsstat, eller

— fra en annen sort som er vurdert med hensyn til selvstendighet, stabilitet og ensartethet i samsvar med regler som tilsvarer reglene i dette direktiv, selv om det ikke er en sort som er kjent i Fellesskapet i henhold til artikkel 5 nr. 1,

har samme navn som den sorten. Denne bestemmelse får ikke anvendelse dersom navnet kan villede eller skape forvirring i forbindelse med den berørte sorten, eller dersom andre faktorer, i henhold til samtlige bestemmelser i vedkommende medlemsstat om sortsnavn, hindrer bruk av navnet, eller dersom tredjemanns rettigheter hindrer fri bruk av navnet i forbindelse med den berørte sorten.

4. Medlemsstatene skal for hver godkjent sort utarbeide en saksmappe som inneholder en beskrivelse av sorten, samt et klart sammendrag av alle forhold som ligger til grunn for godkjenningen. Beskrivelsen av sortene skal gjelde planter som direkte stammer fra frø og formeringsmateriale i kategorien «sertifisert frø og formeringsmateriale».

5. Medlemsstatene skal påse at genmodifiserte sorter som er godkjent, er klart oppført som dette i sortslisten. De skal videre påse at enhver person som markedsfører en slik sort tydelig angir i sin salgskatalog at sorten er genmodifisert.

6. Når det gjelder et sortsnavns egnethet, får artikkel 63 i rådsforordning (EF) nr. 2100/94 av 27. juli 1994 om EF-planteforedlerrett(1) anvendelse.

Nærmere gjennomføringsregler for et sortsnavns egnethet kan vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 23 nr. 2.

Artikkel 10

1. Medlemsstatene og Kommisjonen skal umiddelbart underrettes om enhver søknad om eller tilbakekalling av søknad om godkjenning av en sort samt enhver oppføring eller endring i en sortsliste.

2. Medlemsstatene skal for hver ny sort som godkjennes, oversende de andre medlemsstatene og Kommisjonen en kort beskrivelse av dens viktigste bruksegenskaper. Denne bestemmelse får ikke anvendelse på sorter (innavlede linjer, hybrider) som skal brukes bare som bestanddeler i endelige sorter. De skal på anmodning også underrette om hvilke særlige egenskaper som gjør det mulig å skille sorten fra andre, lignende sorter.

3. Hver medlemsstat skal gjøre saksmappene nevnt i artikkel 9 nr. 4 over godkjente og ikke lenger godkjente sorter tilgjengelige for de andre medlemsstatene og for Kommisjonen. Opplysninger utvekslet i forbindelse med disse saksmappene skal behandles fortrolig.

4. Medlemsstatene skal påse at saksmappene om godkjenning gjøres tilgjengelige til personlig bruk for personer som kan godtgjøre en berettiget interesse av det. Dette gjelder ikke når opplysningene skal behandles fortrolig i henhold til artikkel 7 nr. 3.

5. Når godkjenning nektes gitt eller oppheves, skal de berørte personer ha tilgang til resultatene av undersøkelsene.

Artikkel 11

1. Medlemsstatene skal fastsette at de godkjente sortene skal bevares etter gjeldende regler for sortsvedlikehold.

2. Det skal til enhver tid være mulig å kontrollere sortsvedlikeholdet på grunnlag av fortegnelser ført av den eller de personer som er ansvarlige for sorten. Fortegnelsene skal også omfatte alle generasjoner produsert forut for basisfrøet eller basismaterialet.

3. Det kan kreves at den person som er ansvarlig for sorten, leverer prøver. Om nødvendig kan slike prøver tas av myndighetene.

4. Dersom sortsvedlikeholdet finner sted i en annen medlemsstat enn den som godkjente sorten, skal vedkommende medlemsstater gi hverandre administrativ bistand ved kontroll.

Artikkel 12

1. En godkjenning er gyldig til utgangen av det tiende kalenderår etter at godkjenningen ble gitt.

(1) EFT L 227 av 1.9.1994, s. 1. Forordningen endret ved forordning (EF) nr. 2506/95 (EFT L 258 av 28.10.1995, s. 3).


Godkjenning av sorter gitt av myndighetene i den tidligere Tyske demokratiske republikk før den tyske gjenforening skal være gyldig senest til utgangen av det tiende kalenderår etter at sortene ble oppført i den sortsliste som Forbundsrepublikken Tyskland utarbeider i samsvar med artikkel 3 nr. 1.

2. Godkjenningen av en sort kan fornyes for bestemte tidsrom dersom den fortsatt dyrkes i et slikt omfang at det er berettiget, eller dersom dyrkingen bør fortsette av hensyn til bevaringen av plantegenetiske ressurser, og forutsatt at kravene til selvstendighet, ensartethet og stabilitet eller kriteriene fastsatt i samsvar med artikkel 20 nr. 2 og 3 fortsatt er oppfylt. Unntatt for plantegenetiske ressurser omhandlet i artikkel 20, skal søknad om fornyelse innleveres senest to år før godkjenningen utløper.

3. Gyldighetsperioden skal forlenges midlertidig inntil søknaden om fornyelse er avgjort.

Artikkel 13

1. Medlemsstatene skal sørge for at enhver tvil som oppstår etter at en sort er godkjent, med hensyn til vurderingen av sortens selvstendighet eller av dens navn på tidspunktet for godkjenningen, blir avklart.

2. Dersom det etter at en sort er godkjent, viser seg at vilkåret om selvstendighet i henhold til artikkel 5 ikke var oppfylt da godkjenningen ble gitt, skal godkjenningen erstattes med en annen beslutning eller eventuelt oppheves i samsvar med dette direktiv.

Ved en slik annen beslutning skal sorten, med virkning fra datoen for den opprinnelige godkjenningen, ikke lenger anses som en sort som er kjent i Fellesskapet i henhold til artikkel 5 nr. 1.

3. Dersom det etter at en sort er godkjent, viser seg at dens navn i henhold til artikkel 9 ikke kunne godtas da sorten ble godkjent, skal navnet tilpasses på en slik måte at det er i samsvar med dette direktiv. Medlemsstatene kan tillate at det tidligere navnet brukes midlertidig som et tilleggsnavn. Nærmere regler for hvordan det tidligere navnet kan brukes som tilleggsnavn, kan fastsettes etter framgangsmåten i artikkel 23 nr. 2.

4. Etter framgangsmåten i artikkel 23 nr. 2 kan det fastsettes regler for anvendelsen av nr. 1 og 2.

Artikkel 14

1. Medlemsstatene skal påse at godkjenningen av en sort blir opphevet dersom

a) undersøkelser har vist at sorten ikke lenger er selvstendig, stabil eller tilstrekkelig ensartet,

b) den eller de personer som er ansvarlige for sorten, anmoder om det, med mindre sortsvedlikeholdet fortsatt er sikret.

2. Medlemsstatene kan oppheve godkjenningen av en sort dersom

a) de lover og forskrifter som vedtas i henhold til dette direktiv, ikke blir overholdt,

b) det i søknaden om godkjenning eller ved undersøkelser er gitt falske eller misvisende opplysninger om de forhold som lå til grunn for godkjenningen.

Artikkel 15

1. Medlemsstatene skal påse at en sort slettes fra deres lister dersom godkjenningen av sorten oppheves eller godkjenningens gyldighetsperiode er utløpt.

2. Medlemsstatene kan for sitt eget territorium fastsette en frist for klassifisering og markedsføring av frø eller formeringsmateriale til senest 30. juni det tredje året etter at godkjenningen er utløpt.

For sorter som i henhold til artikkel 16 nr. 1 har vært oppført i den felles sortslisten nevnt i artikkel 17, skal den frist som utløper senest av fristene fastsatt i de ulike medlemsstater som har gitt godkjenning i henhold til første ledd, gjelde for markedsføring i alle medlemsstater, forutsatt at den aktuelle sortens frø eller formeringsmateriale ikke har vært underlagt markedsføringsrestriksjoner med hensyn til sort.

Artikkel 16

1. Medlemsstatene skal påse at frø av sorter som er godkjent i henhold til dette direktiv, eller i samsvar med prinsipper som tilsvarer prinsippene i dette direktiv, med virkning fra offentliggjøringen nevnt i artikkel 17 ikke underlegges markedsføringsrestriksjoner med hensyn til sort.

2. En medlemsstat kan etter søknad som skal behandles i samsvar med artikkel 23 nr. 2 eller artikkel 23 nr. 3 når det dreier seg om genmodifiserte sorter, gis tillatelse til å forby bruk av sorten på hele eller deler av sitt territorium eller til å fastsette egnede vilkår for dyrking av sorten og, i tilfellet nevnt i bokstav c), bruksvilkår for produktene fra slik dyrking

a) dersom det godtgjøres at dyrking av den aktuelle sorten kan få skadelige følger med hensyn til plantehelsen for dyrkingen av andre arter eller sorter, eller


b) dersom det på grunnlag av offisielle dyrkingsforsøk utført i medlemsstaten som søker om godkjenning, ved tilsvarende anvendelse av bestemmelsene i artikkel 5 nr. 4 fastslås at det ikke på noen del av dens territorium oppnås like gode resultater for den aktuelle sorten som for en annen, sammenlignbar sort som er godkjent på medlemsstatens territorium, eller dersom det er allment kjent at sorten på grunn av sin natur eller tidlighet ikke egner seg for dyrking på noen del av medlemsstatens territorium. Søknaden skal innleveres innen utgangen av det tredje kalenderåret etter at godkjenningen ble gitt,

c) dersom det er andre gyldige grunner enn dem som allerede er nevnt, eller som kan ha blitt nevnt under framgangsmåten nevnt i artikkel 10 nr. 2, til å anse at sorten utgjør en fare for menneskers helse eller for miljøet.

Artikkel 17

På grunnlag av de opplysninger medlemsstatene gir, og etter hvert som disse opplysningene mottas, skal Kommisjonen i C-serien av De Europeiske Fellesskaps Tidende under overskriften «Felles sortsliste for jordbruksvekster» offentliggjøre en liste over alle sorter hvis frø og formeringsmateriale ikke er underlagt markedsføringsrestriksjoner med hensyn til sort i henhold til artikkel 16, sammen med opplysningene nevnt i artikkel 9 nr. 1 om den eller de personer som er ansvarlige for sortsvedlikeholdet. I den offentliggjorte meldingen skal det oppgis hvilke medlemsstater som har fått tillatelse i henhold til artikkel 16 nr. 2 eller i henhold til artikkel 18.

Den offentliggjorte meldingen skal inneholde en liste over de sorter som det i samsvar med artikkel 15 nr. 2 annet ledd gjelder en frist for. Fristens lengde og eventuelt de medlemsstater fristen ikke gjelder for, skal være angitt i meldingen.

I den offentliggjorte meldingen skal det klart angis hvilke sorter som er genmodifisert.

Artikkel 18

Dersom det fastslås at dyrking av en sort oppført i den felles sortsliste kan få skadelige følger med hensyn til plantehelsen i en medlemsstat ved dyrking av andre sorter eller arter, eller utgjøre en fare for menneskers helse eller for miljøet, kan denne medlemsstaten, når det dreier seg om en genmodifisert sort, etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 23 nr. 2 eller artikkel 23 nr. 3 på anmodning gis tillatelse til å forby markedsføring av frø eller formeringsmateriale fra denne sorten på hele eller deler av sitt territorium. Dersom det er umiddelbar fare for spredning av skadelige organismer eller umiddelbar fare for menneskers helse eller for miljøet, kan vedkommende medlemsstat iverksette forbudet så snart anmodningen er levert, inntil det er truffet en endelig beslutning. Beslutningen skal treffes innen tre måneder etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 23 nr. 2 eller i artikkel 23 nr. 3 når det gjelder en genmodifisert sort.

Artikkel 19

Når en sort ikke lenger er godkjent i den medlemsstaten som opprinnelig godkjente den, kan godkjenningen likevel opprettholdes i en eller flere medlemsstater, dersom vilkårene for godkjenning fortsatt er oppfylt på deres territorium og sortsvedlikeholdet fortsatt er sikret.

Artikkel 20

1. Det kan etter framgangsmåten i artikkel 23 nr. 2 fastsettes særlige vilkår for å ta hensyn til utviklingen med hensyn til vilkårene for markedsføring av kjemisk behandlet frø.

2. Med forbehold for rådsforordning (EF) nr. 1467/94 av 20. juni 1994 om bevaring, beskrivelse, innsamling og bruk av genetiske ressurser i landbruket(1), skal det etter framgangsmåten i artikkel 23 nr. 2 fastsettes særlige vilkår for å ta hensyn til utviklingen med hensyn til bevaring på stedet og bærekraftig utnytting av plantegenetiske ressurser gjennom dyrking og markedsføring av frø av landsorter og sorter som er naturlig tilpasset de lokale og regionale forhold og truet av genetisk erosjon.

3. De særlige vilkårene nevnt i nr. 2 skal særlig omfatte følgende punkter:

a) landsorter og sorter skal godkjennes i samsvar med bestemmelsene i dette direktiv. Framgangsmåten for offisiell godkjenning skal ta hensyn til særlige egenskaper og vilkår med hensyn til kvalitet. Det skal særlig tas hensyn til resultatene av forsøk som ikke er offentlige og kunnskap framkommet ved praktisk erfaring under dyrking, formering og bruk, samt de detaljerte beskrivelsene av sortene og deres relevante sortsnavn som meddelt vedkommende medlemsstat, og dersom dette anses som tilstrekkelig, skal de unntas fra kravet om offentlig undersøkelse. Når en slik landsort eller sort er godkjent, skal den oppføres som en «bevaringsverdig sort» i den felles sortsliste.

b) egnede kvantitative restriksjoner skal anvendes.

Artikkel 21

Det kan etter framgangsmåten i artikkel 23 nr. 2 fastsettes særlige vilkår for å ta hensyn til utviklingen med hensyn til bevaring av genetiske ressurser.

(1) EFT L 159 av 28.6.1994, s. 1.


Artikkel 22

1. Etter forslag fra Kommisjonen skal Rådet med kvalifisert flertall avgjøre

a) om offentlige sortsundersøkelser utført i en tredjestat gir samme garanti som undersøkelser utført i medlemsstatene i henhold til artikkel 7,

b) om kontroll av sortsvedlikehold utført i en tredjestat gir samme garanti som kontroll utført i medlemsstatene.

2. Nr. 1 får også anvendelse for nye medlemsstater fra tiltredelsesdatoen til den dato da de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv, er satt i kraft.

Artikkel 23

1. Kommisjonen skal bistås av Den faste komité for frø og formeringsmateriale innen jordbruk, hagebruk og skogbruk nedsatt ved artikkel 1 i rådsbeslutning 66/399/EØF(1).

2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 4 og 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse.

Tidsrommet fastsatt i artikkel 4 nr. 3 i beslutning 1999/468/EF skal være én måned.


Tidsrommet fastsatt i artikkel 5 nr. 6 i beslutning 1999/468/EF skal være tre måneder.

4. Komiteen fastsetter sin forretningsorden.

Artikkel 24

Med forbehold for bestemmelsene i artikkel 16 og 18 skal dette direktiv ikke berøre bestemmelser i den nasjonale lovgivning som er berettiget ut fra hensynet til vern av menneskers eller dyrs liv og helse, bevaring av planter eller vern av industriell eller kommersiell eiendomsrett.

Artikkel 25

Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til de viktigste internrettslige bestemmelser som de vedtar på det området dette direktiv omhandler.

Kommisjonen skal underrette de øvrige medlemsstatene om dette.

Artikkel 26

1. Direktiv 70/457/EØF, som endret ved direktivene oppført i vedlegg I del A, oppheves, uten at det berører medlemsstatenes forpliktelser med hensyn til fristene for innarbeiding av direktivene oppført i vedlegg I del B.

2. Henvisninger til det opphevede direktiv skal forstås som henvisninger til dette direktiv og leses som angitt i sammenligningstabellen i vedlegg II.

Artikkel 27


Artikkel 28


Utferdiget i Luxembourg, 13. juni 2002.

For Rådet

M. RAJOY BREY

Formann

(1) EFT 125 av 11.7.1966, s. 2289/66.


VEDLEGG I

DEL A

OPPHEVET DIREKTIV OG PÅFØLGENDE ENDRINGER AV DET

(nevnt i artikkel 26)

Direktiv 70/457/EØF (EFT L 225 av 12.10.1970, s. 1)

Rådsdirektiv 72/274/EØF (EFT L 171 av 29.7.1972, s. 37) bare når det gjelder henvisninger i artikkel 1 og 2 til bestemmelsene i direktiv 70/457/EØF

Rådsdirektiv 72/418/EØF (EFT L 287 av 26.12.1972, s. 22) bare artikkel 7








Rådsdirektiv 90/654/EØF (EFT L 353 av 17.12.1990, s. 48) bare når det gjelder henvisninger i artikkel 2 og i vedlegg II del I nr. 6 til bestemmelsene i direktiv 70/457/EØF

Rådsdirektiv 98/95/EF (EFT L 25 av 1.2.1999, s. 1) bare artikkel 6



DEL B

FRISTER FOR INNARBEIDING I NASJONAL LOVGIVNING


Direktiv Frist for innarbeiding

70/457/EØF 1. juli 1972(1)(2)

70/274/EØF 1. juli 1972 (artikkel 1)

1. januar 1973 (artikkel 2)




79/692/EØF 1. juli 1977 (artikkel 3 nr. 9)

1. juli 1982 (andre bestemmelser)



86/155/EØF 1. mars 1986 (artikkel 5)

88/380/EØF 1. januar 1986 (artikkel 6 nr. 5 og 6)


90/654/EØF

98/95/EF 1. februar 2000 (rettelse i EFT L 126 av 20.5.1999, s. 23)

98/96/EF 1. februar 2000

(1) 1. juli 1973 for Danmark, Irland og Det forente kongerike, 1. januar 1986 for Hellas, 1. mars 1986 for Spania og 1. januar 1989 for Portugal for visse sorter omhandlet i direktivet om markedsføring av frø fra fôrvekster — Lolium multiflorum Lam, Lolium perenne L. og Vicia sativa, L. og direktivet om markedsføring av såkorn — Hordeum vulgare L., Oryza sativa, Triticum aestivum L. emend. Fiori og Paol, og Trisicum durum Desf. Zea mays L. — og 1. januar 1991 for de andre sortene omhandlet i dette direktiv.

(2) 1. januar 1995 for Østerrike, Finland og Sverige.— Finland og Sverige kan imidlertid utsette til senest 31. desember 1995 anvendelsen på sine territorier av dette direktiv med

hensyn til markedsføring på deres territorier av frø fra sorter som er oppført i deres respektive nasjonale sortslister for jordbruksvekster og grønnsaker som ikke er offisielt godkjent i samsvar med bestemmelsene i dette direktiv. Frø fra slike sorter skal ikke markedsføres på de andre medlemsstatenes territorier i dette tidsrommet.

— Sorter av jordbruksvekster og grønnsaker som på tiltredelsesdatoen er oppført eller senere oppføres i de nasjonale sortslistene i respektive Finland og Sverige samt i de felles sortslistene, skal ikke være underlagt markedsføringsrestriksjoner med hensyn til sort.

— I hele tidsrommet nevnt i første strekpunkt skal sorter som er oppført i de respektive nasjonale sortslistene i Finland og Sverige, og som er offisielt godkjent i samsvar med bestemmelsene i nevnte direktiv, oppføres i den felles sortsliste for henholdsvis jordbruksvekster eller grønnsaker.


VEDLEGG II

SAMMENLIGNINGSTABELL

Direktiv 70/457/EØF Dette direktiv

Artikkel 1 nr. 1 Artikkel 1 nr. 1


Artikkel 22 Artikkel 1 nr. 3

Artikkel 2 Artikkel 2


Artikkel 3 nr. 1a Artikkel 3 nr. 2













Artikkel 12a Artikkel 13




Artikkel 16 —

Artikkel 17 —







Artikkel 23 Artikkel 23 nr. 1, 2 og 4

Artikkel 23a Artikkel 23 nr. 1, 3 og 4



— Artikkel 25(1)

— Artikkel 26

— Artikkel 27

— Artikkel 28

— VEDLEGG I

— VEDLEGG II

(1) 98/95/EF, artikkel 9 nr. 2 og 98/96/EF, artikkel 8 nr. 2.



av 13. juni 2002

om markedsføring av betefrø(*)







1) Rådsdirektiv 66/400/EØF av 14. juni 1966 om markedsføring av betefrø(2) er blitt betydelig endret en rekke ganger(3). Av klarhetshensyn og av praktiske årsaker bør direktivet konsolideres.

2) Produksjon av sukkerbete og fôrbete (heretter kalt «bete») er av stor betydning for landbruket i Fellesskapet.

3) Tilfredsstillende resultater i dyrkingen av bete er i stor grad avhengig av at det brukes egnet frø.

4) Det vil oppnås høyere produktivitet i forbindelse med dyrking av bete i Fellesskapet dersom medlemsstatene anvender ensartede og strengest mulige regler for valg av sorter som tillates markedsført. Derfor er det ved rådsdirektiv 2002/53/EF(4) fastsatt en felles sortsliste for jordbruksvekster.

5) Det bør opprettes en ensartet klassifiseringsordning for Fellesskapet basert på de erfaringer som er gjort ved bruk av medlemsstatenes ordninger og av de ordninger som brukes av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling. I forbindelse med konsolideringen av det indre marked bør fellesskapsordningen anvendes

på produksjon av frø med henblikk på markedsføring og på markedsføring i Fellesskapet, uten mulighet for medlemsstatene til ensidig å fravike ordningen på en måte som kan hindre fri omsetning av frø innenfor Fellesskapet.

6) Den alminnelige regel bør være at betefrø kan markedsføres bare dersom det er offentlig undersøkt og offisielt klassifisert som basisfrø eller sertifisert frø i henhold til klassifiseringsreglene. Valget av de tekniske uttrykk «basisfrø» og «sertifisert frø» bygger på allerede eksisterende internasjonal terminologi. Det bør på særlige vilkår være mulig å markedsføre foredlet frø fra generasjonene før basisfrø og urenset frø.

7) Fellesskapsreglene bør ikke gjelde for frø når det er godtgjort at det er beregnet på eksport til tredjestater.

8) For å forbedre kvaliteten på betefrø i Fellesskapet må det fastsettes visse krav til blant annet polyploidi, enkjernethet, oppdeling, renhet, spireevne og vanninnhold.

9) For å sikre frøets ekthet bør Fellesskapet fastsette regler for emballering, prøvetaking, forsegling og merking. For dette formål bør etikettene inneholde de opplysninger som er nødvendige både for gjennomføringen av den offentlige kontroll og for veiledning av gårdbrukeren, og vise klart at det dreier seg om en fellesskapsklassifi-sering.

10) Det bør innføres regler for markedsføring av kjemisk behandlet frø, frø egnet til økologisk produksjon samt for bevaring av plantegenetiske ressurser for å gjøre det mulig ved bruk å bevare på stedet sorter som er truet av genetisk erosjon.

11) Unntak må tillates på visse vilkår, uten at det berører bestemmelsene i traktatens artikkel 14. Medlemsstater som anvender unntaksbestemmelsene, må bistå hverandre administrativt med hensyn til kontroll.

12) Medlemsstatene må fastsette egnede kontrolltiltak for å sikre at både krav til frøkvalitet og bestemmelser som sikrer frøets ekthet, overholdes i forbindelse med markedsføringen.

2005/EØS/16/03


(1) Uttalelse avgitt 9. april 2002 (ennå ikke offentliggjort i EFT).(2) EFT 125 av 11.7.1966, s. 2290/66. Direktivet sist endret ved direktiv 98/96/

EF (EFT L 25 av 1.2.1999, s. 27).(3) Se vedlegg V del A.(4) EFT L 193 av 20.7.2002, s. 1.


13) For frø som oppfyller disse krav, bør det ikke gjelde andre markedsføringsrestriksjoner enn dem som er fastsatt i fellesskapsreglene, uten at traktatens artikkel 30 berøres.

14) Frø oppformert i en annen stat fra basisfrø klassifisert i en medlemsstat må på visse vilkår klassifiseres som frø som er oppformert i denne medlemsstat.

15) Det bør fastsettes at betefrø høstet i tredjestater kan markedsføres innenfor Fellesskapet bare dersom frøet gir samme garantier som frø som er offisielt klassifisert innenfor Fellesskapet og er i samsvar med fellesskapsreglene.

16) I tidsrom da det er vanskelig å skaffe sertifisert frø av forskjellige klasser, bør frø som oppfyller mindre strenge krav, samt frø av sorter som ikke er oppført i den felles sortsliste eller i den nasjonale sortsliste, midlertidig tillates markedsført.

17) For å harmonisere de tekniske metodene for klassifisering som benyttes i medlemsstatene, og for å gjøre det mulig å sammenligne frø som er klassifisert innenfor Fellesskapet og frø fra tredjestater, bør medlemsstatene innføre sammenlignende fellesskapsforsøk for å gjøre det mulig å foreta årlig etterkontroll av frø av klassen «sertifisert frø».

18) Det bør innføres tidsbegrensede forsøk for å finne bedre løsninger som kan erstatte visse bestemmelser i dette direktiv.


20) Dette direktiv bør ikke berøre medlemsstatenes forpliktelser med hensyn til fristene for innarbeiding av direktivene oppført i vedlegg V del B —


Artikkel 1

Dette direktiv får anvendelse på produksjon med henblikk på markedsføring og på markedsføring av betefrø innenfor Fellesskapet.

Det får ikke anvendelse på betefrø når det er godtgjort at det er beregnet på eksport til tredjestater.

Artikkel 2

1. I dette direktiv menes med:

a) «markedsføring»: salg, lagring med henblikk på salg, tilbud om salg og enhver overdragelse, levering eller overføring med henblikk på kommersiell utnytting av frø til tredjemann, mot vederlag eller vederlagsfritt.

Handel med frø som ikke skjer med henblikk på kommersiell utnytting av sorten, skal ikke anses som markedsføring når det dreier seg om

— levering av frø til offentlige forsøks- og kontrollorganer,

— levering av frø til tjenesteytere for bearbeiding eller emballering, forutsatt at tjenesteyteren ikke får eiendomsrett til det leverte frøet.

Levering av frø på visse vilkår til tjenesteytere med henblikk på produksjon av visse landbruksråvarer til industriell bruk, eller frøformering for samme formål, skal ikke anses som markedsføring, forutsatt at tjenesteyteren ikke får eiendomsrett til det leverte frøet eller det høstede produktet. Frøleverandøren skal framlegge for klassifiseringsmyndigheten en kopi av de relevante delene av kontrakten som er inngått med tjenesteyteren, og denne kontrakten skal omfatte standardene og vilkårene som det leverte frøet for tiden oppfyller.

Vilkårene for anvendelse av denne bestemmelse skal fastsettes etter framgangsmåten i artikkel 28 nr. 2.

b) «Bete»: sukkerbete og fôrbete av arten Beta vulgaris L.

c) «Basisfrø»: frø

i) som er produsert på planteforedlerens ansvar i henhold til godkjent praksis for sortsvedlikehold,

ii) som er beregnet på produksjon av frø av klassen «sertifisert frø»,

iii) som med forbehold for bestemmelsene i artikkel 5 oppfyller vilkårene fastsatt i vedlegg I for basisfrø, og

iv) som ved offentlig undersøkelse har vist seg å oppfylle ovennevnte vilkår.(1) EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23.


d) «Sertifisert frø»: frø

i) som stammer direkte fra basisfrø,

ii) som er beregnet på produksjon av bete,

iii) som med forbehold for bestemmelsene i artikkel 5 bokstav b) oppfyller vilkårene i vedlegg I for sertifisert frø, og

iv) — som ved offentlig undersøkelse har vist seg å oppfylle ovennevnte vilkår, eller

— når det gjelder vilkårene fastsatt i vedlegg I del A, har vist seg å oppfylle disse vilkårene enten ved offentlig undersøkelse eller ved undersøkelse utført under offentlig tilsyn.

e) «Enkjernet frø»: genetisk enkjernet frø.

f) «Presisjonsfrø»: frø beregnet på bruk i ettfrøsåmaskiner og som bare gir enkle spirer i samsvar med vedlegg I del B nr. 3 bokstav b) bb) og bokstav b) cc).

g) «Offisielle tiltak»: tiltak som treffes

i) av statlige myndigheter, eller

ii) av enhver offentligrettslig eller privatrettslig juridisk person som handler på statens ansvar, eller

iii) når det dreier seg om binæringer som også er under en stats kontroll, av en autorisert fysisk person,

forutsatt at personene nevnt i ii) og iii) ikke drar personlig fordel av disse tiltakene.

h) «EF-småpakninger»: pakninger som inneholder følgende sertifisert frø:

i) enkjernet frø eller presisjonsfrø: inntil 100 000 frøklynger eller korn, eller en nettovekt på inntil 2,5 kg, unntatt, eventuelt, granulerte plantevernmidler, pilleringsmidler eller andre faste tilsetningsstoffer,

ii) frø som ikke er enkjernet frø eller presisjonsfrø: en nettovekt på inntil 10 kg, unntatt, eventuelt, granulerte plantevernmidler, pilleringsmidler eller andre faste tilsetningsstoffer.

2. De ulike sortstypene, herunder bestanddelene, som kan klassifiseres i henhold til bestemmelsene i dette direktiv, kan spesifiseres og defineres etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 28 nr. 2.

3. Ved gjennomføring av undersøkelse under offentlig tilsyn som nevnt i nr. 1 bokstav d) iv) annet strekpunkt ovenfor, skal følgende vilkår være oppfylt:

a) kontrollørene skal

i) ha de nødvendige faglige kvalifikasjoner,

ii) ikke kunne dra personlig fordel av å gjennomføre kontrollene,

iii) ha offentlig godkjenning fra den myndighet som er ansvarlig for klassifisering av frø i den aktuelle medlemsstaten, og slik godkjenning skal innebære at kontrollørene enten har avlagt ed eller undertegnet en skriftlig erklæring der vedkommende forplikter seg til å overholde reglene for offentlige undersøkelser,

iv) gjennomføre kontroller under offentlig tilsyn i samsvar med reglene som gjelder for offentlige kontroller,

b) den frøavling som skal kontrolleres, skal være dyrket fra frø som har gjennomgått offentlig etterkontroll med tilfredsstillende resultat,

c) en viss andel av frøavlingene skal kontrolleres av offentlige kontrollører. Denne andelen skal være på 10 % for selvbestøvende avlinger og 20 % for kryssbestøvende avlinger eller 5 % henholdsvis 15 % for de arter som medlemsstatene krever skal gjennomgå offentlig frøkontroll i laboratorium ved morfologiske, fysiologiske eller eventuelt biokjemiske framgangsmåter med sikte på identifisering av sort og bestemmelse av renhet.

d) en andel av prøvene fra frøpartier høstet fra frøavlingene skal inndras for offentlig etterkontroll og eventuelt offentlig frøkontroll i laboratorium for bestemmelse av sortsekthet og -renhet.

Medlemsstatene skal fastsette hvilke sanksjoner som skal anvendes ved overtredelse av reglene i første ledd for undersøkelser under offentlig tilsyn. De sanksjonene som fastsettes, skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende. Sanksjonene kan innebære at godkjenningen nevnt i første ledd bokstav a) iii) kan tilbakekalles fra offentlig godkjente kontrollører som forsettlig eller uaktsomt overtrer reglene for offentlige undersøkelser. Ved slike overtredelser skal enhver klassifisering av undersøkte frø erklæres ugyldig med mindre det kan bevises at slike frø likevel oppfyller alle relevante krav.

4. Ytterligere tiltak for gjennomføringen av undersøkelser under offentlig tilsyn kan vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 28 nr. 2.

Inntil slike tiltak er vedtatt, skal vilkårene fastsatt i artikkel 2 i kommisjonsvedtak 89/540/EØF(1) overholdes.

(1) EFT L 286 av 4.10.1989, s. 24. Vedtaket sist endret ved vedtak 96/336/EF (EFT L 128 av 29.5.1996, s. 23).


Artikkel 3

1. Medlemsstatene skal fastsette at betefrø ikke kan markedsføres med mindre det er offisielt klassifisert som «basisfrø» eller «sertifisert frø».

2. Medlemsstatene skal påse at de offentlige undersøkelser av frø utføres i henhold til gjeldende internasjonale metoder, i den grad slike metoder finnes.

Artikkel 4

Uten hensyn til artikkel 3 nr. 1 skal medlemsstatene fastsette at

— foredlet frø fra generasjonene før basisfrø, og

— urenset frø som markedsføres for bearbeiding, forutsatt at frøets ekthet er sikret, kan markedsføres.

Artikkel 5

Medlemsstatene kan, som unntak fra bestemmelsene i artikkel 3,

a) gi tillatelse til offisiell klassifisering og markedsføring av basisfrø som ikke oppfyller vilkårene til spireevne fastsatt i vedlegg I; for dette formål skal alle nødvendige tiltak treffes for å sikre at leverandøren garanterer en viss spireevne, som i forbindelse med markedsføringen skal angis på en egen etikett med leverandørens navn og adresse og partiets referansenummer,

b) for å sikre en rask frøforsyning, gi tillatelse til at frø av klassene «basisfrø» eller «sertifisert frø» offisielt klassifiseres og tillates markedsført fram til første mottaker i omsetningskjeden, selv om en offentlig undersøkelse for å kontrollere samsvar med bestemmelsene i vedlegg I om spireevne ikke er fullført. Klassifisering skal gis bare ved framlegging av en rapport om foreløpig analyse av frøet, og forutsatt at den første mottakers navn og adresse angis; alle nødvendige tiltak skal treffes for å sikre at leverandøren garanterer den spireevne som påvises i den foreløpige analyse; denne spireevne skal sammen med leverandørens navn og adresse og partiets referansenummer angis på en egen etikett i forbindelse med markedsføringen.

Disse bestemmelser får ikke anvendelse på frø importert fra tredjestater, med unntak av tilfellene nevnt i artikkel 22 som gjelder oppformering utenfor Fellesskapet.

Medlemsstater som anvender unntaksbestemmelsene i bokstav a) eller b) skal bistå hverandre administrativt med hensyn til kontroll.

Artikkel 6

1. Uten hensyn til artikkel 3 nr. 1 kan medlemsstatene gi produsenter på sitt territorium tillatelse til å markedsføre

a) små mengder frø til vitenskapelige formål eller utvalgsarbeid,

b) passende mengder frø til andre analyse- eller forsøksformål, forutsatt at det tilhører sorter som det er innlevert søknad om oppføring for på sortslisten i vedkommende medlemsstat,

Med hensyn til genmodifisert materiale kan slik tillatelse gis bare dersom alle egnede tiltak er truffet for å unngå skadevirkninger på menneskers helse og på miljøet. Ved miljørisikovurderingen som skal foretas i denne forbindelse, skal bestemmelsene i artikkel 7 nr. 4 i direktiv 2002/53/EF få tilsvarende anvendelse.

2. Formålene som det kan gis tillatelse til i henhold til nr. 1 bokstav b), bestemmelsene om merking av pakninger samt mengdene og vilkårene for at medlemsstatene kan gi slik tillatelse, skal fastsettes etter framgangsmåten i artikkel 28 nr. 2.

3. Tillatelser som medlemsstatene har gitt til produsenter på sitt territorium for formålene nevnt i nr. 1 før 14. desember 1998, skal fortsette å gjelde til bestemmelsene nevnt i nr. 2 er fastsatt. Deretter skal alle slike tillatelser være i samsvar med bestemmelsene fastsatt i henhold til nr. 2.

Artikkel 7

Når det gjelder vilkårene fastsatt i vedlegg I, kan medlemsstatene fastsette tilleggskrav eller strengere krav til klassifisering av frø produsert på deres territorium.

Artikkel 8

Medlemsstatene skal kreve at den beskrivelse av foreldrematerialet som eventuelt kreves på anmodning fra planteforedleren, behandles fortrolig.

Artikkel 9

1. Medlemsstatene skal kreve at det ved kontroll av sortene og ved undersøkelse av frø som skal klassifiseres, offisielt tas prøver etter egnede metoder.

2. Ved undersøkelse av frø som skal klassifiseres, skal prøvene tas fra ensartede partier; et partis største vekt og en prøves minste vekt er angitt i vedlegg II.


Artikkel 10

1. Medlemsstatene skal kreve at basisfrø og sertifisert frø kan markedsføres bare i tilstrekkelig ensartede partier og i forseglede pakninger som er forseglet og merket i samsvar med bestemmelsene enten i artikkel 11, 12 eller 13.

2. Medlemsstatene kan gjøre unntak fra bestemmelsene i nr. 1 med hensyn til pakking, forsegling og merking, for markedsføring av små mengder til sluttforbrukeren.

Artikkel 11

1. Medlemsstatene skal kreve at pakninger med basisfrø og sertifisert frø, unntatt når frø fra sistnevnte klasse er i EF-småpakninger, er offisielt forseglet eller forseglet under offentlig tilsyn på en slik måte at de ikke kan åpnes uten at forseglingen ødelegges eller uten synlig påvirkning på den offisielle etiketten i henhold til artikkel 12 eller på pakningen.

For å sikre forseglingen skal forseglingsordningen omfatte minst enten den offisielle etiketten eller en offisiell forsegling.

Tiltakene fastsatt i annet ledd er ikke nødvendige ved bruk av engangsforsegling.

Etter framgangsmåten i artikkel 28 nr. 2 kan det fastsettes om en særlig forseglingsordning er i samsvar med bestemmelsene i dette nummer.

2. Medlemsstatene skal kreve at en eller flere nye forseglinger av pakninger, unntatt EF-småpakninger, bare kan foretas offisielt eller under offentlig tilsyn. I så fall skal ny forsegling, dato for ny forsegling og navnet på den myndighet som har foretatt forseglingen, angis på etiketten nevnt i artikkel 12.

3. Medlemsstatene skal kreve at EF-småpakninger forsegles på en slik måte at de ikke kan åpnes uten at forseglingen ødelegges eller uten synlig påvirkning på etiketten eller pakningen. Etter framgangsmåten i artikkel 28 nr. 2 kan det fastsettes om en særlig forseglingsordning er i samsvar med bestemmelsene i dette nummer. En eller flere nye forseglinger kan foretas bare under offentlig tilsyn.

Artikkel 12

Medlemsstatene skal kreve at pakninger med basisfrø og sertifisert frø, unntatt EF-småpakninger med frø fra sistnevnte klasse,

a) utvendig skal være forsynt med en offisiell etikett som ikke er brukt tidligere, som oppfyller vilkårene fastsatt i

vedlegg III del A, og som er avfattet på et av Fellesskapets offisielle språk. Etiketten skal være hvit for basisfrø og blå for sertifisert frø. Når det benyttes en etikett med hull, skal den i alle tilfeller festes ved offisiell forsegling. Dersom basisfrø i tilfellet nevnt i artikkel 5 bokstav a) ikke oppfyller vilkårene i vedlegg I med hensyn til spireevne, skal dette angis på etiketten. Bruk av offisielle selvklebende etiketter skal være tillatt. Etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 28 nr. 2 kan det tillates at de påbudte opplysninger trykkes på pakningen under offentlig kontroll, på en slik måte at de ikke kan slettes og etter mønsteret for etikettene,

b) inneholder et offisielt dokument med samme farge som etiketten som gir minst de opplysninger som kreves for etiketten etter vedlegg III del A I nr. 3, 5, 6, 11 og 12. Dokumentet skal utformes slik at det ikke kan forveksles med den offisielle etiketten nevnt i bokstav a). Dokumentet er ikke nødvendig dersom opplysningene er trykt på pakningen på en slik måte at de ikke kan slettes, eller dersom det i samsvar med bestemmelsene i bokstav a) benyttes en selvklebende etikett eller en etikett av materiale som ikke kan rives opp.

Artikkel 13

1. Medlemsstatene skal kreve at EF-småpakninger

a) utvendig skal være forsynt med en leverandøretikett eller med påtrykte eller påstemplede opplysninger avfattet på et av Fellesskapets offisielle språk i samsvar med vedlegg III del B; når pakningen er gjennomsiktig, kan etiketten plasseres på innsiden forutsatt at den kan leses gjennom pakningen; etiketten skal være hvit for basisfrø og blå for sertifisert frø,

b) utvendig eller på leverandøretiketten fastsatt i bokstav a) skal være forsynt med et offisielt tildelt serienummer; dersom det benyttes en offisiell selvklebende etikett, skal den være hvit for basisfrø og blå for sertifisert frø; nærmere regler for hvordan det nevnte serienummeret skal festes, kan fastsettes etter framgangsmåten i artikkel 28 nr. 2.

2. Medlemsstatene kan kreve at det ved merking av EF-småpakninger som pakkes på deres territorium, skal benyttes en offisiell selvklebende etikett som inneholder alle eller noen av opplysningene fastsatt i vedlegg III del B; i den grad disse opplysningene er angitt på en slik etikett, kreves ikke merkingen fastsatt i nr. 1 bokstav a).

Artikkel 14

Medlemsstatene kan fastsette at EF-småpakninger med sertifisert frø på anmodning forsegles og merkes offisielt eller under offentlig tilsyn i samsvar med artikkel 11 nr. 1 og artikkel 12.


Artikkel 15

Medlemsstatene skal treffe alle tiltak som er nødvendige for å sikre at frøets ekthet kan kontrolleres når det dreier seg om småpakninger med frø, særlig ved oppdeling av frøpartiene. For dette formål kan de kreve at småpakninger som deles opp på deres territorium, forsegles offisielt eller under offentlig tilsyn.

Artikkel 16

1. Etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 28 nr. 2 kan det fastsettes at pakninger med basisfrø eller sertifisert frø av enhver type, i andre tilfeller enn dem som er fastsatt i dette direktiv, skal være forsynt med en leverandøretikett (som enten kan være en etikett som er atskilt fra den offisielle etiketten eller utgjøres av leverandørens opplysninger trykt direkte på pakningen). Opplysningene som skal angis på en slik etikett, skal også fastsettes etter framgangsmåten i artikkel 28 nr. 2.

2. Etiketten nevnt i nr. 1 skal utformes slik at den ikke kan forveksles med den offisielle etiketten nevnt i artikkel 12.

Artikkel 17

Med hensyn til frø av en genmodifisert sort skal etiketter eller dokumenter av enhver art, enten de er offisielle eller ikke, som er festet til eller ledsager frøpartiet i henhold til bestemmelsene i dette direktiv, klart angi at sorten er genmodifisert.

Artikkel 18

Medlemsstatene skal kreve at enhver kjemisk behandling av basisfrø eller sertifisert frø skal angis enten på den offisielle etiketten eller på leverandøretiketten, samt på eller i pakningen.

Artikkel 19

Med sikte på å finne bedre løsninger som kan erstatte visse bestemmelser i dette direktiv, kan det besluttes å innføre tidsbegrensede forsøk på særlige vilkår på fellesskapsplan i samsvar med bestemmelsene i artikkel 28 nr. 2.

Innenfor rammen av slike forsøk kan medlemsstatene fritas for visse forpliktelser fastsatt i dette direktiv. Fritakets omfang skal fastsettes med henvisning til bestemmelsene det får anvendelse på. Forsøkets varighet skal være høyst sju år.

Artikkel 20

Medlemsstatene skal påse at frø som markedsføres i henhold til bestemmelsene i dette direktiv, enten de er obligatoriske eller skjønnsmessige, ikke underlegges andre markedsførings-

restriksjoner enn dem som er fastsatt i dette eller andre direk-tiver med hensyn til frøets egenskaper, undersøkelseskrav, merking og forsegling.

Artikkel 21

Vilkårene for at foredlet frø fra generasjoner før basisfrø kan markedsføres i henhold til artikkel 4 første strekpunkt er som følger:

a) det har blitt offentlig kontrollert av vedkommende klassifiseringsmyndighet i samsvar med bestemmelsene om klassifisering av basisfrø,

b) det er emballert i samsvar med dette direktiv, og

c) pakningene er forsynt med en offisiell etikett som inneholder minst følgende opplysninger:

— klassifiseringsmyndighet og medlemsstat eller deres forkortede betegnelse,

— partiets referansenummer,

— måned og år for forsegling, eller

— måned og år for siste offentlige prøvetaking med henblikk på klassifisering,

— art, angitt minst med latinske bokstaver med sitt botaniske navn, som kan angis i forkortet form og uten opphavspersonens navn, eller med sitt vanlige navn, eller begge; det angis om det er sukkerbete eller fôrbete,

— sort, angitt minst med latinske bokstaver,

— beskrivelsen «prebasisfrø»,

— antall generasjoner før frø av klassen «sertifisert frø».

Etiketten skal være hvit med en diagonal fiolett strek.

Artikkel 22

1. Medlemsstatene skal fastsette at betefrø

— som stammer direkte fra basisfrø som er offisielt klassifisert i en eller flere medlemsstater eller i en tredjestat som anses som likeverdig i henhold til artikkel 23 nr. 1 bokstav b), og

— som er høstet i en annen medlemsstat,

på anmodning og uten at det berører bestemmelsene i direktiv 2002/53/EF, skal klassifiseres offisielt som sertifisert frø i enhver medlemsstat dersom frøet har vært gjenstand for en feltinspeksjon som oppfyller vilkårene i vedlegg I del A, for


den aktuelle klassen, og dersom det ved offentlig undersøkelse er godtgjort at vilkårene fastsatt i vedlegg I del B for samme klasse er oppfylt.

Dersom frøet i slike tilfeller stammer direkte fra offisielt klassifisert frø fra generasjoner før basisfrø, kan medlemsstatene også tillate offisiell klassifisering som basisfrø dersom vilkårene for den klassen er oppfylt.

2. Betefrø som er høstet i Fellesskapet og som er beregnet på klassifisering i samsvar med nr. 1 skal

— emballeres og forsynes med en offisiell etikett som oppfyller vilkårene fastsatt i vedlegg IV del A og B, i samsvar med artikkel 11 nr. 1, og

— ledsages av et offisielt dokument som oppfyller vilkårene fastsatt i vedlegg IV del C.

Bestemmelsene i første ledd om emballering og merking kan fravikes dersom myndighetene som har ansvar for feltinspeksjon, myndighetene som utarbeider dokumentene for klassifisering av frø som ikke er endelig klassifisert samt myndighetene som har ansvar for klassifisering, er de samme, eller dersom de er enige om å fravike bestemmelsene.

3. Medlemsstatene skal også fastsette at betefrø

— som stammer direkte fra basisfrø som er offisielt klassifisert i en eller flere medlemsstater eller i en tredjestat som anses som likeverdig i henhold til artikkel 23 nr. 1 bokstav b), og

— som er høstet i en tredjestat,

på anmodning skal klassifiseres offisielt som sertifisert frø i enhver medlemsstat der basisfrøet enten er produsert eller offisielt klassifisert, dersom frøet har vært gjenstand for en feltinspeksjon som oppfyller vilkårene fastsatt i en beslutning om likeverdighet truffet i henhold til artikkel 23 nr. 1 bokstav a), for den aktuelle klassen, og dersom det ved offentlig undersøkelse er godtgjort at vilkårene fastsatt i vedlegg I del B for samme klasse er oppfylt. Andre medlemsstater kan også tillate offisiell klassifisering av slikt frø.

Artikkel 23


a) om feltinspeksjonene i en tredjestat i tilfellet nevnt i artikkel 22 oppfyller vilkårene fastsatt i vedlegg I del A,

b) om betefrø høstet i en tredjestat og med de samme garantier med hensyn til egenskaper, undersøkelse, sikring av ekthet, merking og kontroll, i så henseende er likeverdig

med basisfrø eller med sertifisert frø som er høstet innenfor Fellesskapet, og som er i samsvar med bestemmelsene i dette direktiv.

2. Nr. 1 får også anvendelse på nye medlemsstater fra tiltredelsesdatoen til den dato da de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv, skal settes i kraft.

Artikkel 24

1. For å løse forbigående vanskeligheter med den alminnelige forsyning av basisfrø eller sertifisert frø som oppstår i Fellesskapet og som ikke kan løses på annen måte, kan det etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 28 nr. 2 besluttes at medlemsstatene for et bestemt tidsrom skal tillate markedsføring i hele Fellesskapet av frø av en klasse som er underlagt mindre strenge krav, eller frø av en sort som ikke er oppført på den felles sortsliste for jordbruksvekster eller på medlemsstatenes nasjonale sortslister, i mengder som er nødvendige for å løse forsyningsvanskelighetene.

2. Når det dreier seg om en klasse frø av en bestemt sort, skal den offisielle etiketten være den som er fastsatt for den aktuelle klassen; når det dreier seg om frø av sorter som ikke er oppført på ovennevnte lister, skal den offisielle etiketten være brun. Etiketten skal alltid angi at frøet er av en klasse som er underlagt mindre strenge krav.

3. Reglene for gjennomføring av nr. 1 kan vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 28 nr. 2.

Artikkel 25

1. Medlemsstatene skal påse at det i forbindelse med markedsføring foretas offentlige kontroller, i det minste ved stikkprøver, for å kontrollere om betefrø oppfyller kravene og vilkårene i dette direktiv.

2. Uten at det berører den frie omsetning av frø innenfor Fellesskapet skal medlemsstatene treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at de får følgende opplysninger ved markedsføring av mengder på over 2 kg av frø importert fra tredjestater:

a) art,

b) sort,

c) klasse,

d) produksjonsstat og offentlig kontrollmyndighet,


e) avsenderstat,

f) importør,

g) frømengde.

Nærmere regler for hvordan disse opplysningene skal gis, kan fastsettes etter framgangsmåten i artikkel 28 nr. 2.

Artikkel 26

1. Det skal utføres sammenlignende fellesskapsanalyser innenfor Fellesskapet for etterkontroll av prøver av sertifisert betefrø som er tatt ved stikkprøver. I forbindelse med etterkontrollene kan det kontrolleres at frøet oppfyller de nødvendige vilkårene. Tilretteleggingen av analysene og resultatene av dem skal framlegges for komiteen nevnt i artikkel 28 nr. 1.

2. De sammenlignende analysene skal benyttes til å harmonisere de tekniske metodene for klassifisering, for å oppnå likeverdige resultater. Så snart dette mål er nådd, skal det hvert år utarbeides en rapport om de sammenlignende analysene som skal meddeles medlemsstatene og Kommisjonen som fortrolig materiale. Kommisjonen skal etter framgangsmåten i artikkel 28 nr. 2 fastsette datoen for første rapport.

3. Kommisjonen skal etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 28 nr. 2 vedta de bestemmelser som er nødvendige for å gjennomføre de sammenlignende analysene. De sammenlignende analysene kan også omfatte betefrø høstet i tredjestater.

Artikkel 27

Endringer av innholdet i vedleggene i lys av utviklingen innen vitenskapelig eller teknisk kunnskap skal vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 28 nr. 2.

Artikkel 28





Artikkel 29

Dette direktiv skal ikke berøre bestemmelsene i nasjonal lovgivning der grunnlaget er vern av menneskers, dyrs eller planters liv og helse eller vern av industriell og kommersiell eiendomsrett.

Artikkel 30

1. Det kan fastsettes særlige vilkår etter framgangsmåten i artikkel 28 nr. 2 for å ta hensyn til utviklingen på følgende områder:

a) vilkår for markedsføring av kjemisk behandlet frø,

b) vilkår for markedsføring av frø i forbindelse med bevaring på stedet og bærekraftig utnytting av plantegenetiske ressurser, herunder frøblandinger av arter som også omfatter artene nevnt i artikkel 1 i direktiv 2002/53/EF, og som er knyttet til særlige naturlige eller delvis naturlige habitater og er truet av genetisk erosjon,

c) vilkår for markedsføring av frø som egner seg for økologisk produksjon.

2. De særlige vilkårene nevnt i nr. 1 bokstav b) skal særlig omfatte følgende punkter:

a) frø av disse artene skal være fra et kjent avsendersted som er godkjent av vedkommende myndighet i hver medlemsstat med henblikk på markedsføring av frø i bestemte områder,

b) egnede kvantitative restriksjoner.

Artikkel 31



Artikkel 32

Kommisjonen skal senest 1. februar 2004 framlegge en detaljert vurdering av de forenklinger av framgangsmåtene for klassifisering som innføres ved artikkel 1 i direktiv 98/96/EF. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på mulige virkninger på frøkvaliteten.

Artikkel 33

1. Direktiv 66/400/EØF, som endret ved direktivene oppført i vedlegg V del A, oppheves, uten at det berører medlemsstatenes forpliktelser med hensyn til fristene for innarbeiding av direktivene som oppført i vedlegg V del B.(1) EFT 125 av 11.7.1966, s. 2289/66.


2. Henvisninger til det opphevede direktiv skal forstås som henvisninger til dette direktiv og leses som angitt i sammenligningstabellen i vedlegg VI.

Artikkel 34


Artikkel 35



For Rådet

M. RAJOY BREY

Formann


VEDLEGG I

VILKÅR FOR KLASSIFISERING

A. Avling

1. Tidligere avlinger på feltet skal ikke ha vært uforenlige med produksjon av de frøsorter avlingen omfatter av Beta vulgaris, og feltet skal være tilstrekkelig fritt for planter som stammer fra tidligere avlinger.

2. Avlingen skal være tilstrekkelig sortsekte og sortsren.

3. Frøprodusenten skal oversende alle oppformeringer av en gitt frøsort slik at klassifiseringsmyndigheten kan undersøke dem.

4. For sertifisert frø av alle klasser skal det finne sted minst én feltinspeksjon, offentlig eller under offentlig tilsyn, og for basisfrø minst to offentlige feltinspeksjoner, den ene av stiklinger og den andre av de frøproduserende plantene.

5. Produksjonsfeltet skal være slik dyrket og veksten være kommet så langt, at det er mulig å foreta en tilstrekkelig kontroll av sortsekthet, sortsrenhet og helsetilstand.

6. Minste avstand til nærliggende pollenkilder skal være:

Avling Minste avstand

1. Ved produksjon av basisfrø:

— til enhver pollenkilde av slekten Beta 1 000 m

2. Ved produksjon av sertifisert frø:

(a) av sukkerbete:

— til enhver pollenkilde av slekten Beta som ikke er oppført nedenfor 1 000 m

— når den mulige bestøveren eller en av de mulige bestøverne er diploid, til pollenkilder av tetraploid sukkerbete

600 m

— når den mulige bestøveren er utelukkende tetraploid, til pollenkilder av diploid sukkerbete

600 m

— til pollenkilder av sukkerbete med ukjent ploidi 600 m

— når den mulige bestøveren eller en av de mulige bestøverne er diploid, til pollenkilder av diploid sukkerbete

300 m

— når den mulige bestøveren er utelukkende tetraploid, til pollenkilder av tetraploid sukkerbete

300 m

— mellom to produksjonsfelt med sukkerbetefrø der det ikke brukes hannlig sterilitet

300 m

(b) av fôrbete:

— til enhver pollenkilde av slekten Beta som ikke er oppført nedenfor 1 000 m

— når den mulige bestøveren eller en av de mulige bestøverne er diploid, til pollenkilder av tetraploid fôrbete

600 m

— når den mulige bestøveren er utelukkende tetraploid, til pollenkilder av diploid fôrbete

600 m

— til pollenkilder av fôrbete med ukjent ploidi 600 m

— når den mulige bestøveren eller en av de mulige bestøverne er diploid, fra pollenkilder av diploid fôrbete

300 m

— når den mulige bestøveren er utelukkende tetraploid, til pollenkilder av tetraploid fôrbete

300 m

— mellom to produksjonsfelt med fôrbetefrø der det ikke brukes hannlig sterilitet 300 m


Dersom det er tilstrekkelig beskyttelse mot all uønsket fremmedbestøvning, kan det ses bort fra ovennevnte avstander. Det er ikke nødvendig med isolasjon mellom frøavlinger der det brukes samme bestøver.

Ploiditilstanden til både frøproduserende og pollenspredende bestanddeler av frøproduserende avlinger skal fastsettes ved henvisning til den felles sortsliste for jordbruksvekster utarbeidet i henhold til direktiv 2002/53/EF, eller de nasjonale sortslister fastsatt i samsvar med nevnte direktiv. Dersom disse opplysningene mangler for en sort, skal ploidi anses som ukjent, og det er derfor påkrevd med en minste isoleringsavstand på 600 meter.

B. Frø

1. Frøet skal være tilstrekkelig sortsekte og sortsrent.

2. Sykdommer som minsker frøets bruksverdi, skal være på lavest mulig nivå.

3. Frøet skal også oppfylle følgende vilkår:

Minste renhet (% av vekt)(1)

Minste spireevne (% av frøk-lynger

eller rent frø)

Høyeste vanninnhold

(% av vekt)(1)

aa) Sukkerbete

— enkjernet frø 97 80 15

— presisjonsfrø 97 75 15

— flerkjernet frø av sorter med over 85 % diploider

97 73 15

— annet frø 97 68 15

bb) Fôrbete

— flerkjernet frø av sorter med over 85 % diploider, enkjernet frø, presisjonsfrø

97 73 15

— annet frø 97 68 15

Vektandelen av frø fra andre planter skal ikke overstige 0,3 %.

(1) Unntatt eventuelle granulerte plantevernmidler, pilleringsmidler eller andre faste tilsetningsstoffer.

b) Særlige vilkår for enkjernet frø og presisjonsfrø:

aa) Enkjernet frø:

Minst 90 % av de spirende frøklyngene skal gi enkle spirer.

Andelen frøklynger som gir tre eller flere spirer, skal ikke overstige 5 % beregnet etter spirende frøklynger.

bb) Presisjonsfrø av sukkerbete:

Minst 70 % av de spirende frøklyngene skal gi enkle spirer. Andelen frøklynger som gir tre eller flere spirer, skal ikke overstige 5 % beregnet etter spirende frøklynger.

cc) Presisjonsfrø av fôrbete:

For sorter der andelen diploider overstiger 85 %, skal minst 58 % av de spirende frøklyngene gi enkle spirer. For alt annet frø skal minst 63 % av de spirende frøklyngene gi enkle spirer. Andelen frøklynger som gir tre eller flere spirer, skal ikke overstige 5 % beregnet etter spirende frøklynger.

dd) For frø av klassen «basisfrø» skal vektandelen bøss ikke overstige 1,0 %. For frø av klassen «sertifisert frø» skal vektandelen bøss ikke overstige 0,5 %. For pillert frø av begge klasser skal det kontrolleres om de relevante vilkår er oppfylt på grunnlag av prøver som i henhold til artikkel 9 nr. 1 tas fra bearbeidet frø

a)


som er delvis avskallet (polert eller slipt), men som ennå ikke er pillert, uten at det berører den offentlige undersøkelsen det pillerte frøets minste renhet.

c) Andre særlige vilkår:

Medlemsstatene skal sikre at betefrø ikke innføres på områder erklært som «rizomaniafrie soner» i henhold til egnede fellesskapsframgangsmåter, med mindre vektandelen bøss ikke overstiger 0,5 %.


VEDLEGG II

Største vekt for et frøparti: 20 tonn

Minste vekt for en prøve: 500 gram

Den største vekten for et parti skal ikke overstiges med mer enn 5 %.


VEDLEGG III

MERKING

A. Offisiell etikett

I. Påbudte opplysninger

1. «EF-regler og –standarder».

2. Klassifiseringsmyndighet og medlemsstat, eller deres forkortelse.

3. Partiets referansenummer.

4. Måned og år for forsegling uttrykt på følgende måte: «forseglet ... (måned og år)» eller

måned og år for siste offentlige prøvetaking med henblikk på klassifisering uttrykt på følgende måte: «prøve tatt … (måned og år)».

5. Art, angitt minst med latinske bokstaver med sitt botaniske navn, som kan angis i forkortet form og uten opphavspersonens navn, eller med sitt vanlige navn, eller begge; det angis om det er sukkerbete eller fôrbete.

6. Sort, angitt minst med latinske bokstaver.

7. Klasse.

8. Produksjonsstat.

9. Angitt netto- eller bruttovekt eller angitt antall frøklynger eller rene frø.

10. Ved angivelse av vekt og ved bruk av granulerte plantevernmidler, pilleringsmidler og andre tilsetningsstoffer i fast form, tilsetningsstoffets art og også det tilnærmede forhold mellom vekten av frøklynger eller rene frø og den samlede vekten.

11. For enkjernet frø: ordet «enkjernet».

12. For presisjonsfrø: ordet «presisjonsfrø».

13. Dersom i det minste spireevnen er analysert på nytt, kan ordene «ny analyse … (måned og år)» og den myndighet som er ansvarlig for slik ny analyse, angis. Opplysningene kan gis på et offisielt klistremerke som festes på den offisielle etiketten.

II. Minste størrelse

110 × 67 mm.

B. Leverandøretikett eller opplysninger på pakningen (EF-småpakning)

Påbudte opplysninger

1. «EF-småpakning».

2. Navn og adresse på den leverandør som er ansvarlig for merkingen, eller vedkommendes identifikasjonsmerke.

3. Offisielt tildelt serienummer.

4. Myndighet som tildelte serienummeret og medlemsstatens navn eller deres forkortelse.

5. Referansenummer dersom det offisielle serienummeret ikke gjør det mulig å identifisere partiet.

6. Art, angitt minst med latinske bokstaver; det angis om det er sukkerbete eller fôrbete.



8. «Klasse».

9. Netto- eller bruttovekt eller antall frøklynger eller rene frø.

10. Ved angivelse av vekt og ved bruk av granulerte plantevernmidler, pilleringsmidler og andre tilsetningsstoffer i fast form: tilsetningsstoffets art og også det tilnærmede forhold mellom vekten av frøklynger eller rene frø og den samlede vekten.

11. For enkjernet frø: ordet «enkjernet».

12. For presisjonsfrø: ordet «presisjonsfrø».


VEDLEGG IV

ETIKETT OG DOKUMENT SOM SKAL BENYTTES FOR FRØ SOM IKKE ER ENDELIG KLASSIFISERT, OG SOM ER HØSTET I EN ANNEN MEDLEMSSTAT

A. Opplysninger som etiketten skal inneholde

– myndighet med ansvar for feltinspeksjon samt medlemsstat, eller deres forkortelse,

– art, angitt minst med latinske bokstaver med sitt botaniske navn, som kan angis i forkortet form og uten opphavspersonens navn, eller med sitt vanlige navn, eller begge; det angis om det er sukkerbete eller fôrbete,

– sort, angitt minst med latinske bokstaver,

– klasse,

– feltets eller partiets referansenummer,

– angitt netto- eller bruttovekt,

– ordene «frø som ikke er endelig klassifisert».

B. Etikettens farge

Etiketten skal være grå.

C. Opplysninger som dokumentet skal inneholde

– myndighet som utsteder dokumentet,

– art, angitt minst med latinske bokstaver med sitt botaniske navn, som kan angis i forkortet form og uten opphavspersonens navn, eller med sitt vanlige navn, eller begge; det angis om det er sukkerbete eller fôrbete,

– sort, angitt minst med latinske bokstaver,

– klasse,

– referansenummer for frøet som ble brukt, og navn på staten eller statene som klassifiserte frøet,

– feltets eller partiets referansenummer,

– størrelse på det dyrkingsareal der partiet dokumentet gjelder ble produsert,

– mengde høstet frø og antall pakninger,

– bekreftelse på at avlingen frøet kommer fra, har oppfylt de nødvendige vilkår,

– eventuelt resultater av en foreløpig frøanalyse.


VEDLEGG V

DEL A



Direktiv 66/400/EØF (EFT 125 av 11.7.1966, s. 2290/66)

Rådsdirektiv 69/61/EØF (EFT L 48 av 26.2.1969, s. 4)






Kommisjonsdirektiv 76/331/EØF (EFT L 83 av 30.3.1976, s. 34)



Kommisjonsdirektiv 87/120/EØF (EFT L 49 av 18.2.1987, s. 39) bare artikkel 1




Rådsdirektiv 90/654/EØF (EFT L 353 av 17.12.1990, s. 48) bare når det gjelder henvisninger i artikkel 2 og i vedlegg II del I nr. 1 bokstav a) til bestemmelsene i direktiv 66/400/EØF

Rådsdirektiv 96/72/EF (EFT L 304 av 27.11.1996, s. 10) bare artikkel 1 nr. 1

Rådsdirektiv 98/95/EF (EFT L 25 av 1.2.1999, s. 1) bare artikkel 1 og artikkel 9 nr. 2

Rådsdirektiv 98/96/EF (EFT L 25 av 1.2.1999, s. 27) bare artikkel 1, artikkel 8 nr. 2 og artikkel 9


DEL B




Direktiv 66/400/EØF 1. juli 1968 (artikkel 14 nr. 1)

1. juli 1969 (andre bestemmelser)(1)(2)

Direktiv 69/61/EØF 1. juli 1969(3)


1. juli 1972 (artikkel 1 nr. 1)

1. juli 1971 (andre bestemmelser)(1)

Direktiv 72/274/EØF 1. juli 1972 (artikkel 1)


Direktiv 72/418/EØF 1. juli 1973


1. januar 1974 (artikkel 1 nr. 2)









Direktiv 88/332/EØF




Direktiv 96/72/EF 1. juli 1997(3)

Direktiv 98/95/EF 1. februar 2000 (rettelse i EFT L 126 av 20.5.1999, s. 23)

Direktiv 98/96/EF 1. februar 2000

(1) For Danmark, Irland og Det forente kongerike gjelder 1. juli 1973 for artikkel 14 nr. 1, 1. juli 1974 for andre bestemmelser om basisfrø og 1. juli 1976 for andre bestemmelser.

(2) 1. januar 1986 for Hellas, 1. mars 1986 for Spania, 1. januar 1991 for Portugal og 1. januar 1995 for Østerrike, Finland og Sverige.

(3) Restlagre av etiketter med forkortelsen «EØF» kan benyttes fram til 31. desember 2001.


VEDLEGG VI



Artikkel 1 Artikkel 1 første ledd

Artikkel 18 Artikkel 1 annet ledd

Artikkel 1a Artikkel 2 nr. 1 bokstav a)

Artikkel 2 nr. 1 A Artikkel 2 nr. 1 bokstav b)

Artikkel 2 nr. 1 B bokstav a) Artikkel 2 nr. 1 bokstav c) i)

Artikkel 2 nr. 1 B bokstav b) Artikkel 2 nr. 1 bokstav c) ii)

Artikkel 2 nr. 1 B bokstav c) Artikkel 2 nr. 1 bokstav c) iii)

Artikkel 2 nr. 1 B bokstav d) Artikkel 2 nr. 1 bokstav c) iv)

Artikkel 2 nr. 1 C bokstav a) Artikkel 2 nr. 1 bokstav d) i)

Artikkel 2 nr. 1 C bokstav b) Artikkel 2 nr. 1 bokstav d) ii)

Artikkel 2 nr. 1 C bokstav c) Artikkel 2 nr. 1 bokstav d) iii)

Artikkel 2 nr. 1 C bokstav d) i) Artikkel 2 nr. 1 bokstav d) iv) første strekpunkt

Artikkel 2 nr. 1 C bokstav d) ii) Artikkel 2 nr. 1 bokstav d) iv) annet strekpunkt

Artikkel 2 nr. 1 D) Artikkel 2 nr. 1 bokstav e)

Artikkel 2 nr. 1 E Artikkel 2 nr. 1 bokstav f)

Artikkel 2 nr. 1 F bokstav a) Artikkel 2 nr. 1 bokstav g) i)

Artikkel 2 nr. 1 F bokstav b) Artikkel 2 nr. 1 bokstav g) ii)

Artikkel 2 nr. 1 F bokstav c) Artikkel 2 nr. 1 bokstav g) iii)

Artikkel 2 nr. 1 G) første strekpunkt Artikkel 2 nr. 1 bokstav h) i)

Artikkel 2 nr. 1 G) annet strekpunkt Artikkel 2 nr. 1 bokstav h) ii)


Artikkel 2 nr. 2 —

Artikkel 2 nr. 3 i) Artikkel 2 nr. 3 første ledd bokstav a)

Artikkel 2 nr. 3 i) bokstav a) Artikkel 2 nr. 3 første ledd bokstav a) i)

Artikkel 2 nr. 3 i) bokstav b) Artikkel 2 nr. 3 første ledd bokstav a) ii)

Artikkel 2 nr. 3 i) bokstav c) Artikkel 2 nr. 3 første ledd bokstav a) iii)

Artikkel 2 nr. 3 i) bokstav d) Artikkel 2 nr. 3 første ledd bokstav a) iv)

Artikkel 2 nr. 3 ii) Artikkel 2 nr. 3 første ledd bokstav b)

Artikkel 2 nr. 3 iii) Artikkel 2 nr. 3 første ledd bokstav c)

Artikkel 2 nr. 3 iv) Artikkel 2 nr. 3 første ledd bokstav d)

Artikkel 2 nr. 3 v) Artikkel 2 nr. 3 annet ledd















Artikkel 11b Artikkel 14

Artikkel 11c Artikkel 15





Artikkel 14 nr. 1 Artikkel 20

— —














Artikkel 22 nr. 2 i) Artikkel 30 nr. 2 bokstav a)

Artikkel 22 nr. 2 ii) Artikkel 30 nr. 2 bokstav b)

— Artikkel 31(1)

— Artikkel 32(2)

— Artikkel 33

— Artikkel 34

— Artikkel 35

Vedlegg I del A nr. 01 Vedlegg I del A nr. 1






Vedlegg I del B nr. 1 Vedlegg I del B nr. 1

Vedlegg I del B nr. 2 Vedlegg I del B nr. 2

Vedlegg I del B nr. 3 bokstav a) Vedlegg I del B nr. 3 bokstav a)

Vedlegg I del B nr. 3 bokstav b) aa) Vedlegg I del B nr. 3 bokstav b) aa)

Vedlegg I del B nr. 3 bokstav b) aa) a Vedlegg I del B nr. 3 bokstav b) bb)



Vedlegg I del B nr. 3 bokstav b) bb) Vedlegg I del B nr. 3 bokstav b) cc)

Vedlegg I del B nr. 3 bokstav b) cc) Vedlegg I del B nr. 3 bokstav b) dd)

Vedlegg I del B nr. 3 bokstav c) Vedlegg I del B nr. 3 bokstav c)

VEDLEGG II VEDLEGG II

Vedlegg III del A nr. I.1 Vedlegg III del A nr. I.1



Vedlegg III del A nr. I.3a Vedlegg III del A nr. I.4










Vedlegg III del A nr. II Vedlegg III del A nr. II

Vedlegg III del B Vedlegg III del B

VEDLEGG IV VEDLEGG IV

— VEDLEGG V

— VEDLEGG VI

(1) 98/95/EF artikkel 9 nr. 2 og 98/96/EF artikkel 8 nr. 2.

(2) 98/96/EF artikkel 9.



av 13. juni 2002

om markedsføring av grønnsakfrø(*)







1) Rådsdirektiv 70/458/EØF av 29. september 1970 om markedsføring av grønnsakfrø(2) er blitt betydelig endret en rekke ganger(3). Av klarhetshensyn og av praktiske årsaker bør direktivet konsolideres.

2) Produksjon av grønnsakfrø er av stor betydning for landbruket i Fellesskapet.

3) Tilfredsstillende resultater i dyrkingen av grønnsaker er i stor grad avhengig av at det brukes egnet frø.

4) Det vil oppnås høyere produktivitet i forbindelse med dyrking av grønnsaker i Fellesskapet dersom medlemsstatene anvender ensartede og strengest mulige regler for valg av sorter som er godkjent for markedsføring.

5) Det bør utarbeides en felles sortsliste for grønnsaker. Listen kan utarbeides bare på grunnlag av nasjonale lister.

6) Alle medlemsstater bør derfor utarbeide en eller flere nasjonale lister over de sorter som er godkjent for klassifisering, kontroll og markedsføring på deres territorium.

7) Disse listene må utarbeides på grunnlag av ensartede regler for å sikre at de sorter som godkjennes, er selvstendige, stabile og tilstrekkelig ensartet.

8) Det bør tas hensyn til regler fastsatt på internasjonalt plan for visse bestemmelser om godkjenning av sorter på nasjonalt plan.

9) Det må fastsettes et stort antall ensartede kriterier og minstekrav for gjennomføringen av undersøkelser med sikte på godkjenning av en sort.

10) Det er nødvendig å harmonisere bestemmelsene om godkjenningens varighet, om grunner for å tilbakekalle den og om gjennomføring av sortsvedlikehold. Medlemsstatene bør underrette hverandre om godkjenning og tilbakekalling av sorter.

11) Det bør vedtas regler for sortsnavns egnethet og for utvekslingen av opplysninger mellom medlemsstatene.

12) Frø av sorter oppført i den felles sortsliste skal ikke underlegges noen markedsføringsrestriksjoner med hensyn til sort innenfor Fellesskapet.

13) Medlemsstatene bør også gis rett til å komme med innsigelser mot en sort.

14) Kommisjonen bør påse at de sorter som føres opp i den felles sortsliste, blir offentliggjort i C-serien av De Europeiske Fellesskaps Tidende.

15) Det bør fastsettes bestemmelser som anerkjenner sortsundersøkelser og -kontroller foretatt i tredjestater som likeverdige.

16) Som følge av den vitenskapelige og tekniske utvikling er det nå mulig å foredle sorter ved genmodifisering. Derfor bør medlemsstatene når de avgjør om de skal godkjenne genmodifiserte sorter som definert i rådsdirektiv 90/220/EØF av 23. april 1990 om utsetting i miljøet av genetisk modifiserte organismer(4), ta hensyn til eventuelle farer i forbindelse med utsetting av disse sortene i miljøet. Dessuten bør det fastsettes vilkår for godkjenning av slike genmodifiserte sorter.

2005/EØS/16/04


(1) Uttalelse avgitt 9. april 2002 (ennå ikke offentliggjort i EFT).(2) EFT L 225 av 12.10.1970, s. 7. Direktivet sist endret ved direktiv 98/96/EF

(EFT L 25 av 1.2.1999, s. 27).(3) Se vedlegg VI del A.

(4) EFT L 117 av 8.5.1990, s. 15. Direktivet opphevet ved europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/18/EF (EFT L 106 av 17.4.2001, s. 1).


17) Markedsføring av nye næringsmidler og nye næringsmiddelingredienser reguleres på fellesskapsplan av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 258/97(1). Derfor bør medlemsstatene også ta hensyn til eventuelle helserisikoer knyttet til næringsmidler når de fastsetter om de skal godkjenne sorter. Dessuten bør det fastsettes vilkår for godkjenning av slike sorter.

18) I lys av den vitenskapelige og tekniske utvikling bør det innføres regler for godkjenning av kjemisk behandlet frø og formeringsmateriale.

19) Den alminnelige regel bør være at grønnsakfrø kan markedsføres bare dersom det er offentlig undersøkt og offisielt klassifisert som basisfrø eller sertifisert frø i henhold til klassifiseringsreglene. Det bør på særlige vilkår være mulig å markedsføre foredlet frø fra generasjonene før basisfrø og urenset frø.

20) For visse grønnsakarter er det umulig å begrense markedsføringen til sertifisert frø. Markedsføring av kontrollert standardfrø som også skal være sortsekte og sortsrent, bør derfor tillates, men disse egenskapene bør likevel være underlagt bare offentlig etterkontroll på feltet ved stikkprøver.

21) For å forbedre kvaliteten på grønnsakfrø i Fellesskapet må det fastsettes visse krav til renhet og spireevne.

22) For å sikre frøets ekthet bør Fellesskapet fastsette regler for emballering, prøvetaking, forsegling og merking. Det er også ønskelig å fastsette offentlig forhåndskontroll av sertifisert frø samt hvilke plikter den ansvarlige for markedsføring av standardfrø og sertifisert frø i småpakninger må oppfylle.

23) Det bør innføres regler for markedsføring av kjemisk behandlet frø, frø egnet til økologisk produksjon samt for bevaring av plantegenetiske ressurser for å gjøre det mulig å bevare på stedet sorter som er truet av genetisk erosjon.

24) Unntak bør tillates på visse vilkår, uten at det berører bestemmelsene i traktatens artikkel 14. Medlemsstater som anvender unntaksbestemmelsene bør bistå hverandre administrativt med hensyn til kontroll.


26) For frø som oppfyller disse kravene, bør det ikke gjelde andre markedsføringsrestriksjoner enn dem som er fastsatt i fellesskapsreglene, uten at traktatens artikkel 30 berøres.


28) Det bør fastsettes at grønnsakfrø høstet i tredjestater kan markedsføres innenfor Fellesskapet bare dersom frøet gir samme garantier som frø som er offisielt klassifisert eller markedsført innenfor Fellesskapet som standardfrø og i samsvar med fellesskapsreglene.

29) I tidsrom da det er vanskelig å skaffe sertifisert frø av forskjellige klasser eller standardfrø, bør frø som oppfyller mindre strenge krav, samt frø av sorter som ikke er oppført i den felles sortsliste eller i den nasjonale sortsliste, midlertidig tillates markedsført.

30) For å harmonisere de tekniske metodene for klassifisering og kontroll som benyttes i medlemsstatene, og for å gjøre det mulig å sammenligne frø som er klassifisert innenfor Fellesskapet og frø fra tredjestater, bør medlemsstatene innføre sammenlignende fellesskapsanalyser for å gjøre det mulig å foreta årlig etterkontroll av frø av visse sorter av klassen «basisfrø» og frø av klassene «sertifisert frø» og «standardfrø».


32) Dette direktiv bør omfatte visse arter som samtidig som de er grønnsaker, også kan være fôrvekster eller oljevekster. Dersom frø av visse arter vanligvis ikke oppformeres eller markedsføres på en medlemsstats territorium, bør det fastsettes at vedkommende medlemsstat kan unnlate å anvende direktivets bestemmelser med hensyn til de aktuelle arter.

(1) EFT L 43 av 14.2.1997, s. 1.


33) Det bør innføres tidsbegrensede forsøk for å finne bedre løsninger som kan erstatte visse bestemmelser i dette direktiv.


35) Dette direktiv bør ikke berøre medlemsstatenes forpliktelser med hensyn til fristene for innarbeiding av direktivene oppført i vedlegg VI del B —


Artikkel 1

Dette direktiv får anvendelse på produksjon med henblikk på markedsføring og på markedsføring av grønnsakfrø innenfor Fellesskapet.

Det får ikke anvendelse på grønnsakfrø når det er godtgjort at det er beregnet på eksport til tredjestater.

Artikkel 2


a) «Markedsføring»: salg, lagring med henblikk på salg, tilbud om salg og enhver overdragelse, levering eller overføring med henblikk på kommersiell utnytting av frø til tredjemann, mot vederlag eller vederlagsfritt.



— levering av frø til tjenesteytere for bearbeiding eller emballering, forutsatt at tjenesteyteren ikke får eiendomsrett til frøet som leveres.

Levering av frø på visse vilkår til tjenesteytere med henblikk på produksjon av visse landbruksråvarer til industriell bruk, eller frøformering for samme formål, skal ikke anses som markedsføring, forutsatt at tjenesteyteren ikke får eiendomsrett til frøet som leveres eller produktet som høstes. Frøleverandøren skal framlegge for klassifiseringsmyndigheten en kopi av de relevante delene av kontrakten som er inngått med tjenesteyteren, og denne kontrakten skal omfatte standardene og vilkårene som det leverte frøet for tiden oppfyller.


b) «Grønnsaker»: planter av følgende arter, beregnet på produksjon innen jordbruk eller hagebruk, med unntak av prydplanter:

Allium cepa L. KepaløkAllium porrum L. PurreAnthriscus cerefolium (L.) Hoffm.

Kjørvel

Apium graveolens L. HageselleriAsparagus officinalis L. AspargesBeta vulgaris L. var. vulgaris BladbeteBeta vulgaris L. var. conditiva Alef.

Rødbete

Brassica oleracea L. convar. acephala (DC.) Alef. var. sabellica L.

Grønnkål

Brassica oleracea L. convar. botrytis (L.) Alef. var. botrytis L.

Blomkål

Brassica oleracea L. convar. botrytis (L.) Alef. var. cymosa Duch.

Brokkoli

Brassica oleracea L. convar. oleracea var. gemmifera DC.

Rosenkål

Brassica oleracea L. convar. capitata (L.) Alef. var. sabauda L.

Savoykål

Brassica oleracea L. convar. capitata (L.) Alef. var. alba DC.

Hvitkål

Brassica oleracea L. convar. capitata (L.) Alef. var. rubra DC.

Rødkål

Brassica oleracea L. convar. acephala (DC.) Alef. var. gongylodes L.

Knutekål

Brassica pekinensis (Lour.) Rupr.

Kinakål

Brassica rapa L. var. rapa NepeCapsicum annuum L. PaprikaCichorium endivia L. EndivCichorium intybus L. (partim) Salatsikori, sikori med store

blader (italiensk sikori), rotsikori

Citrullus lanatus (Thunb.) Matsum. et Nakai

Vannmelon

Cucumis melo L. MelonCucumis sativus L. AgurkCucurbita maxima Duchesne KjempegresskarCucurbita pepo L. MandelgresskarCynara cardunculus L. KardonDaucus carota L. GulrotFoeniculum vulgare Miller FennikelLactuca sativa L. SalatLycopersicon lycopersicum (L.) Karsten ex Farw.

Tomat

Petroselinum crispum (Miller) Nyman ex A. W. Hill

Kruspersille

Phaseolus coccineus L. PrydbønnePhaseolus vulgaris L. HagebønnePisum sativum L. (partim) Hageert unntatt åkerertRaphanus sativus L. HagereddikScorzonera hispanica L. SkorsonerrotSolanum melongena L. EggplanteSpinacia oleracea L. SpinatValerianella locusta (L.) Laterr. Vanlig vårsalatVicia faba L. (partim) Bønnevikke

(1) EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23.


c) «Basisfrø»: frø


ii) som er beregnet på produksjon av frø av klassen «sertifisert frø»,

iii) som med forbehold for bestemmelsene i artikkel 22 oppfyller vilkårene i vedlegg I og II for basisfrø, og

iv) som ved offentlig undersøkelse har vist seg å oppfylle ovennevnte vilkår.

d) «Sertifisert frø»: frø

i) som stammer direkte fra basisfrø eller, dersom planteforedleren ber om det, fra frø av en generasjon før basisfrø som kan oppfylle, og som ved en offentlig undersøkelse har vist seg å oppfylle, vilkårene fastsatt i vedlegg I og II for basisfrø,

ii) som først og fremst er beregnet på produksjon av grønnsaker,

iii) som med forbehold for bestemmelsene i artikkel 22 bokstav b) oppfyller vilkårene fastsatt i vedlegg I og II for sertifisert frø,

iv) som ved offentlig undersøkelse har vist seg å oppfylle ovennevnte vilkår, og

v) som er underlagt offentlig etterkontroll ved stikkprøver med hensyn til sortsekthet og sortsrenhet.

e) «Standardfrø»: frø

i) som har tilstrekkelig sortsekthet og sortsrenhet,

ii) som først og fremst er beregnet på produksjon av grønnsaker,

iii) som oppfyller vilkårene i vedlegg II, og

iv) som er underlagt offentlig etterkontroll ved stikkprøver med hensyn til sortsekthet og sortsrenhet.

f) «Offisielle tiltak»: tiltak som treffes



iii) når det dreier seg om binæringer som også er under en stats kontroll, av en autorisert fysisk person,


g) «EF-småpakninger»: pakninger som inneholder frø med en vekt på høyst

i) 5 kg for belgvekster,

ii) 500 g for løk, kjørvel, asparges, bladbete, rødbete, nepe, vannmelon, kjempegresskar, mandelgresskar, gulrot, reddik, skorsonerrot, spinat, vanlig vårsalat,

iii) 100 g for alle andre grønnsakarter.

2. Endringer i listen over arter omhandlet i nr. 1 bokstav b) skal vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 46 nr. 2.

3. De ulike sortstypene, herunder bestanddelene, kan spesifiseres og defineres etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 46 nr. 2.

Artikkel 3

1. Medlemsstatene skal kreve at grønnsakfrø ikke kan klassifiseres, kontrolleres som standardfrø og markedsføres med mindre sorten er offisielt godkjent i minst en medlemsstat.

2. Hver medlemsstat skal opprette en eller flere lister over de sorter som er offisielt godkjent for klassifisering, for kontroll som standardfrø og for markedsføring på deres territorium. Listene skal deles inn etter sorter

a) hvis frø kan klassifiseres som enten «basisfrø» eller «sertifisert frø», eller kan kontrolleres som «standardfrø», og

b) hvis frø kan kontrolleres bare som standardfrø.

Enhver skal ha tilgang til listene.

3. En felles sortsliste for grønnsaker skal utarbeides på grunnlag av medlemsstatenes nasjonale lister, i samsvar med bestemmelsene i artikkel 16 og 17.

4. Medlemsstatene kan fastsette at godkjenning av en sort for oppføring i den felles sortsliste eller i en annen medlemsstats liste, er likeverdig med godkjenning for oppføring i deres egne lister. I dette tilfelle skal medlemsstaten fritas for forpliktelsene omhandlet i artikkel 7, artikkel 9 nr. 4 og artikkel 10 nr. 2-5.


Artikkel 4

1. Medlemsstatene skal påse at en sort godkjennes bare dersom den er selvstendig, stabil og tilstrekkelig ensartet.

Med hensyn til rotsikori skal sorten ha en tilfredsstillende dyrkings- og bruksverdi.

2. Med hensyn til en genmodifisert sort som definert i artikkel 2 nr. 1 og 2 i rådsdirektiv 90/220/EØF skal sorten godkjennes bare dersom alle egnede tiltak er truffet for å unngå skadevirkninger på menneskers helse og på miljøet.

3. Når materiale fra en plantesort er beregnet på bruk som et næringsmiddel eller en næringsmiddelingrediens i henhold til forordning (EF) nr. 258/97, skal disse næringsmidlene eller næringsmiddelingrediensene imidlertid ikke

— utgjøre en fare for forbrukerne,

— villede forbrukerne,

— avvike så mye fra næringsmidlene eller næringsmiddelingrediensene de er ment å erstatte, at vanlig konsum av dem vil være ernæringsmessig uheldig for forbrukeren.

4. For å bevare plantegenetiske ressurser i henhold til artikkel 44 nr. 2 kan medlemsstatene fravike godkjenningskriteriene fastsatt i nr. 1 første ledd dersom særlige vilkår fastsettes etter framgangsmåten i artikkel 46, idet det tas hensyn til kravene i artikkel 44 nr. 3.

Artikkel 5

1. En sort skal anses som selvstendig, uansett om sorten den stammer fra er av kunstig eller naturlig opprinnelse, dersom den ut fra en eller flere viktige egenskaper klart kan skilles fra alle andre sorter som er kjent i Fellesskapet.

Det må være mulig å kjenne igjen og definere nøyaktig egenskapene.

En sort som er kjent i Fellesskapet, skal være enhver sort som på det tidspunkt da søknaden om godkjenning av den sort som skal vurderes, behørig innleveres

— enten er oppført i den felles sortsliste for grønnsaker eller i den felles sortsliste for jordbruksvekster,

— eller, uten å være oppført i noen av disse listene, er godkjent eller søkt godkjent i den berørte medlemsstat eller i en annen medlemsstat, enten for klassifisering og markedsføring, eller for klassifisering i andre land, eller for kontroll som standardfrø,

med mindre ovennevnte vilkår ikke lenger er oppfylt i alle berørte medlemsstater før det treffes en beslutning om søknaden om godkjenning av den sorten som skal vurderes.

2. En sort skal anses som stabil når den etter gjentatte formeringer eller, dersom planteforedleren har definert en særskilt formerings- eller oppformeringssyklus, når den ved slutten av hver syklus fortsatt svarer til beskrivelsen av dens viktigste egenskaper.

3. En sort skal anses som tilstrekkelig ensartet dersom sortens planter, bortsett fra noen få avvik og de særegne trekk ved plantenes formeringssystem tatt i betraktning, ligner hverandre eller er genetisk identiske med hensyn til alle egenskaper som er fastlagt for dette formål.

Artikkel 6

Medlemsstatene skal påse at sorter som stammer fra andre medlemsstater, er underlagt samme vilkår som nasjonale sorter, særlig når det gjelder framgangsmåten ved godkjenning.

Artikkel 7

1. Medlemsstatene skal fastsette at godkjenning av sorter skal være basert på offentlige undersøkelser, særlig dyrkingsforsøk, som omfatter et tilstrekkelig antall egenskaper til at en sort kan beskrives. For å fastlegge sortens egenskaper skal det anvendes nøyaktige og pålitelige metoder. For å kunne fastsette selvstendighet skal dyrkingsforsøkene omfatte minst alle tilgjengelige sammenlignbare sorter som er kjent i Fellesskapet i henhold til artikkel 5 nr. 1. Ved anvendelsen av artikkel 9 skal andre tilgjengelige, sammenlignbare sorter omfattes. Når det gjelder sorter hvis frø kan kontrolleres bare som standardfrø, kan det tas hensyn til undersøkelser som ikke er offentlige og til kunnskap framkommet ved praktisk erfaring under dyrkingen i forbindelse med resultater av en offentlig undersøkelse.

Etter framgangsmåten i artikkel 46 nr. 2 kan det fastsettes at sorter av visse grønnsaker fra visse datoer skal godkjennes bare på grunnlag av offentlige undersøkelser.

2. Følgende skal fastsettes etter framgangsmåten i artikkel 46 nr. 2, idet det tas hensyn til den gjeldende vitenskapelige og tekniske kunnskap:

a) hvilke egenskaper undersøkelsene av de forskjellige arter minst skal omfatte,

b) hvilke minstekrav som skal gjelde for gjennomføringen av undersøkelsene.

3. Når det er nødvendig å granske foreldremateriale for å undersøke hybrider og syntetiske sorter, skal medlemsstatene på anmodning fra planteforedleren påse at resultatene av undersøkelsen og beskrivelsen av foreldrematerialet behandles fortrolig.


4. a) Med hensyn til en genmodifisert sort som nevnt i artikkel 4 nr. 4 skal det foretas en miljørisikovurdering tilsvarende den som er fastsatt i direktiv 90/220/EØF.

b) Framgangsmåtene som skal sikre at miljørisikovurderingen og andre relevante elementer tilsvarer dem som er fastsatt i direktiv 90/220/EØF, skal innføres etter forslag fra Kommisjonen i en rådsforordning med det relevante rettslige grunnlag i traktaten. Inntil denne forordning trer i kraft, kan genmodifiserte sorter godkjennes for oppføring i en nasjonal sortsliste først når de er godkjent for markedsføring i samsvar med direktiv 90/220/EØF.

c) Artikkel 11-18 i direktiv 90/220/EØF får ikke lenger anvendelse på genmodifiserte sorter når forordningen nevnt i bokstav b) har trådt i kraft.

d) De nærmere tekniske og vitenskapelige bestemmelser om gjennomføringen av miljørisikovurderingen skal vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 46 nr. 2.

5. a) Medlemsstatene skal sikre at en sort beregnet på bruk som fastsatt i dette nummer godkjennes bare dersom

— næringsmiddelet eller næringsmiddelingrediensen allerede er godkjent i henhold til forordning (EF) nr. 258/97, eller

— beslutningene om godkjenning nevnt i forordning (EF) nr. 258/97 er truffet etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 46 nr. 2.

b) I tilfellet nevnt i bokstav a) annet strekpunkt skal det tas hensyn til kriteriene definert i artikkel 4 nr. 5 og vurderingsprinsippene fastsatt i forordning (EF) nr. 258/97.

c) De nærmere tekniske og vitenskapelige bestemmelser om gjennomføringen av tiltakene fastsatt i bokstav b) skal vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 46 nr. 2.

Artikkel 8

Medlemsstatene skal kreve at søkeren, ved innlevering av søknaden om godkjenning av en sort, angir om det allerede er søkt om godkjenning i en annen medlemsstat, hvilken medlemsstat det gjelder og utfallet av søknaden.

Artikkel 9

1. Medlemsstatene skal påse at listen over sorter som er godkjent på deres territorium, offentliggjøres sammen med, når sortsvedlikehold kreves, navnet på den eller de

personer som er ansvarlige for dette i deres stat. Dersom flere personer er ansvarlige for sortsvedlikeholdet, er det ikke nødvendig å offentliggjøre deres navn. Dersom navnene ikke blir offentliggjort, skal det i listen angis hvilken myndighet som har listen med navn på de personer som er ansvarlige for sortsvedlikeholdet.

2. Ved godkjenning av en sort skal medlemsstatene påse at denne sorten i størst mulig grad har samme navn som i de andre medlemsstatene.

Dersom det er kjent at frø eller formeringsmateriale fra en sort markedsføres under et annet navn i en annen stat, skal dette navnet også angis i listen.

For sorter som er avledet av sorter hvis offisielle godkjenning er fastsatt i henhold til artikkel 12 nr. 3 annet og tredje ledd, og som er godkjent i en eller flere medlemsstater som et resultat av de offisielle tiltakene nevnt i bestemmelsen, kan det etter framgangsmåten i artikkel 46 nr. 2 fastsettes at alle medlemsstater som har gitt slik godkjenning, skal sikre at sortene har navn som er fastsatt etter samme framgangsmåte og i samsvar med ovennevnte prinsipper.

3. Medlemsstatene skal, idet det tas hensyn til tilgjengelige opplysninger, også påse at en sort som ikke klart kan skilles

— fra en sort som tidligere er godkjent i vedkommende medlemsstat eller i en annen medlemsstat, eller

— fra en annen sort som er vurdert med hensyn til selvstendighet, stabilitet og ensartethet i samsvar med regler som tilsvarer reglene i dette direktiv, selv om det ikke er en sort som er kjent i Fellesskapet i henhold til artikkel 5 nr. 1,

har samme navn som den sorten. Denne bestemmelse får ikke anvendelse dersom navnet kan villede eller skape forvirring i forbindelse med den berørte sorten, eller dersom andre faktorer, i samsvar med den berørte medlemsstatens bestemmelser om sortsnavn, hindrer at navnet kan bli brukt, eller dersom tredjemanns rettigheter hindrer at navnet kan bli brukt fritt i forbindelse med den berørte sorten.

4. Medlemsstatene skal for hver godkjent sort utarbeide en saksmappe som inneholder en beskrivelse av sorten samt et klart sammendrag av alle forhold som ligger til grunn for godkjenningen. Beskrivelsen av sortene skal gjelde planter som stammer direkte fra frø av klassen «sertifisert frø» eller klassen «standardfrø».

5. Medlemsstatene skal påse at genmodifiserte sorter som er godkjent, er klart oppført som dette i sortslisten. De skal videre påse at enhver person som markedsfører en


slik sort tydelig angir i sin salgskatalog at sorten er genmodifisert.

6. Når det gjelder et sortsnavns egnethet, får artikkel 63 i rådsforordning (EF) nr. 2100/94 av 27. juli 1994 om EF-planteforedlerrett(1) anvendelse.

Nærmere gjennomføringsregler for et sortsnavns egnethet kan vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 46 nr. 2.

Artikkel 10

1. Medlemsstatene og Kommisjonen skal umiddelbart underrettes om enhver søknad om eller tilbakekalling av søknad om godkjenning av en sort samt enhver oppføring eller endring i en sortsliste.

2. Medlemsstatene skal for hver ny sort som godkjennes, oversende de andre medlemsstatene og Kommisjonen en kort beskrivelse av de egenskaper de har kjennskap til som følge av framgangsmåten for godkjenning. De skal på anmodning også oversende en beskrivelse av hvilke særlige egenskaper som gjør det mulig å skille sorten fra andre, lignende sorter.

3. Hver medlemsstat skal gjøre saksmappene nevnt i artikkel 9 nr. 4 over godkjente og ikke lenger godkjente sorter tilgjengelig for de andre medlemsstatene og for Kommisjonen. Opplysninger utvekslet i forbindelse med disse saksmappene skal behandles fortrolig.

4. Medlemsstatene skal påse at saksmappene om godkjenning gjøres tilgjengelige til personlig bruk for personer som kan godtgjøre en berettiget interesse av det. Dette gjelder ikke når opplysningene skal behandles fortrolig i henhold til artikkel 7 nr. 3.

5. Når godkjenning nektes gitt eller oppheves, skal de berørte personer ha tilgang til resultatene av undersøkelsene.

Artikkel 11

1. Medlemsstatene skal fastsette at de godkjente sortene skal bevares etter gjeldende regler for sortsvedlikehold.

2. Det skal til enhver tid være mulig å kontrollere sortsvedlikeholdet på grunnlag av fortegnelser ført av den eller de personer som er ansvarlige for sorten. Fortegnelsene skal også omfatte alle generasjoner produsert forut for basisfrøet.

3. Det kan kreves at den person som er ansvarlig for sorten, leverer prøver. Om nødvendig kan slike prøver tas av myndighetene.

4. Dersom sortsvedlikeholdet finner sted i en annen medlemsstat enn den som godkjente sorten, skal vedkommende medlemsstater gi hverandre administrativ bistand ved kontroll.

Artikkel 12

1. En godkjenning er gyldig til utgangen av det tiende kalenderår etter at godkjenningen ble gitt.

Godkjenning av sorter gitt av myndighetene i den tidligere Tyske demokratiske republikk før den tyske gjenforening skal være gyldig senest til utgangen av det tiende kalenderår etter at sortene ble oppført i den sortsliste som Forbundsrepublikken Tyskland utarbeider i samsvar med artikkel 3 nr. 1.

2. Godkjenningen av en sort kan fornyes for bestemte tidsrom dersom den fortsatt dyrkes i et slikt omfang at det er berettiget, eller dersom dyrkingen bør fortsette av hensyn til bevaringen av plantegenetiske ressurser, og forutsatt at kravene til selvstendighet, ensartethet og stabilitet eller kriteriene fastsatt i samsvar med artikkel 44 nr. 2 og 3 fortsatt er oppfylt. Unntatt for plantegenetiske ressurser som omhandlet i artikkel 44 skal søknad om fornyelse innleveres senest to år før godkjenningen utløper.

3. Gyldighetsperioden skal forlenges midlertidig inntil søknaden om fornyelse er avgjort.

For sorter som er godkjent før 1. juli 1972 eller, når det gjelder Danmark, Irland og Det forente kongerike, før 1. januar 1973, kan tidsrommet nevnt i nr. 1 første ledd utvides etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 46 nr. 2 til senest 30. juni 1990 for enkeltsorter, dersom offisielle tiltak er truffet på fellesskapsplan før 1. juli 1982 for å sikre at vilkårene er oppfylt for fornyelse av godkjenningen eller for godkjenning av sorter som er avledet av dem.

Når det gjelder Hellas, Spania og Portugal kan godkjenningsperiodens utløpsdato for visse sorter som er godkjent i nevnte medlemsstater før 1. januar 1986, på anmodning fra disse medlemsstatene også fastsettes til 30. juni 1990, etter framgangsmåten i artikkel 46 nr. 2, og de berørte sortene kan omfattes av de offisielle tiltakene nevnt i annet ledd.

Artikkel 13

1. Medlemsstatene skal sørge for at enhver tvil som oppstår etter at en sort er godkjent, med hensyn til vurderingen av sortens selvstendighet eller av dens navn på tidspunktet for godkjenningen, blir avklart.

2. Dersom det etter at en sort er godkjent, viser seg at vilkåret om selvstendighet i henhold til artikkel 5 ikke var oppfylt da godkjenningen ble gitt, skal godkjenningen erstattes med en annen beslutning eller eventuelt oppheves i samsvar med dette direktiv.

(7) EFT L 227 av 1.9.1994, s. 1. Forordningen endret ved forordning (EF) nr. 2506/95 (EFT L 258 av 28.10.1995, s. 3).


Ved en slik annen beslutning skal sorten, med virkning fra datoen for den opprinnelige godkjenningen, ikke lenger anses som en sort som er kjent i Fellesskapet i henhold til artikkel 5 nr. 1.

3. Dersom det etter at en sort er godkjent, viser seg at dens navn i henhold til artikkel 9 ikke kunne godtas da sorten ble godkjent, skal navnet tilpasses på en slik måte at det er i samsvar med dette direktiv. Medlemsstatene kan tillate at det tidligere navnet brukes midlertidig som et tilleggsnavn. Nærmere regler for hvordan det tidligere navnet kan brukes som tilleggsnavn kan fastsettes etter framgangsmåten i artikkel 46 nr. 2.

4. Etter framgangsmåten i artikkel 46 nr. 2 kan det fastsettes regler for anvendelsen av nr. 1, 2 og 3.

Artikkel 14

1. Medlemsstatene skal påse at godkjenningen av en sort blir opphevet dersom

a) undersøkelser har vist at sorten ikke lenger er selvstendig, stabil eller tilstrekkelig ensartet,

b) den eller de personer som er ansvarlige for sorten, anmoder om det, med mindre sortsvedlikeholdet fortsatt er sikret.

2. Medlemsstatene kan oppheve godkjenningen av en sort dersom

a) de lover og forskrifter som vedtas i henhold til dette direktiv, ikke blir overholdt,

b) det i søknaden om godkjenning eller ved undersøkelser er gitt falske eller misvisende opplysninger om de forhold som lå til grunn for godkjenningen.

Artikkel 15

1. Medlemsstatene skal påse at en sort slettes fra deres lister dersom godkjenningen av sorten oppheves eller godkjenningens gyldighetsperiode er utløpt.

2. Medlemsstatene kan for sitt eget territorium fastsette en frist for klassifisering, kontroll som standardfrø og markedsføring av frø til senest 30. juni i det tredje året etter at godkjenningen er utløpt.

For sorter som i henhold til artikkel 17 nr. 1 har vært oppført i den felles sortsliste nevnt i artikkel 18, skal den frist som utløper senest av fristene fastsatt i de ulike medlemsstater

som har gitt godkjenning i henhold til første ledd, gjelde for markedsføring i alle medlemsstatene, forutsatt at frøet av den berørte sorten ikke har vært underlagt markedsføringsrestriksjoner med hensyn til sort.

3. For sorter hvis godkjenning er fornyet i henhold til artikkel 12 nr. 3, kan medlemsstatene inntil 30. juni 1994 tillate bruk av navnene som ble brukt før fornyelsen.

Artikkel 16

1. Medlemsstatene skal påse at frø av sorter som er godkjent i henhold til dette direktiv eller i samsvar med prinsipper som tilsvarer prinsippene i dette direktiv, med virkning fra offentliggjøringen nevnt i artikkel 17 ikke underlegges markedsføringsrestriksjoner med hensyn til sort.

2. Medlemsstatene kan etter søknad som skal behandles i samsvar med artikkel 46 nr. 2 eller artikkel 46 nr. 3, når det dreier seg om genmodifiserte sorter, gis tillatelse til å forby bruk av sorten på hele eller deler av sitt territorium eller til å fastsette egnede vilkår for dyrking av sorten og, i tilfellet nevnt i bokstav b), bruksvilkår for produktene fra slik dyrking

a) dersom det godtgjøres at dyrking av den aktuelle sorten kan få skadelige følger med hensyn til plantehelsen for dyrkingen av andre arter eller sorter, eller

b) dersom det er andre gyldige grunner enn dem som allerede er nevnt, eller som kan ha blitt nevnt under framgangsmåten nevnt i artikkel 10 nr. 2, til å anse at sorten utgjør en fare for menneskers helse eller for miljøet.

Artikkel 17

På grunnlag av de opplysninger medlemsstatene gir, og etter hvert som disse opplysningene mottas, skal Kommisjonen i C-serien av De Europeiske Fellesskaps Tidende under overskriften «Felles sortsliste for jordbruksvekster» offentliggjøre en liste over alle sorter hvis frø ikke er underlagt markedsføringsrestriksjoner med hensyn til sort i samsvar med artikkel 16, sammen med opplysningene nevnt i artikkel 9 nr. 1 om den eller de personer som er ansvarlige for sortsvedlikeholdet. I den offentliggjorte meldingen skal det oppgis hvilke medlemsstater som har fått tillatelse i henhold til artikkel 16 nr. 2 eller i henhold til artikkel 18.

Den offentliggjorte meldingen skal inneholde en liste over de sorter som det i samsvar med artikkel 15 nr. 2 annet ledd gjelder en frist for. Fristens lengde og eventuelt de medlemsstater fristen ikke gjelder for, skal være angitt i meldingen.

I den offentliggjorte meldingen skal det klart angis hvilke sorter som er genmodifisert.


Artikkel 18

Dersom det fastslås at dyrking av en sort oppført i den felles sortsliste kan få skadelige følger med hensyn til plantehelsen i en medlemsstat ved dyrking av andre sorter eller arter eller utgjøre en fare for menneskers helse eller for miljøet, kan denne medlemsstaten, når det dreier seg om en genmodifisert sort, etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 46 nr. 2 eller artikkel 46 nr. 3 på anmodning gis tillatelse til å forby markedsføring av frø eller formeringsmateriale fra denne sorten på hele eller deler av sitt territorium. Dersom det er umiddelbar fare for spredning av skadelige organismer eller umiddelbar fare for menneskers helse eller for miljøet, kan vedkommende medlemsstat iverksette forbudet så snart anmodningen er levert, inntil det er truffet en endelig beslutning. Beslutningen skal treffes innen tre måneder etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 46 nr. 2 eller i artikkel 46 nr. 3 når det gjelder en genmodifisert sort.

Artikkel 19

Når en sort ikke lenger er godkjent i den medlemsstaten som opprinnelig godkjente den, kan godkjenningen likevel opprettholdes i en eller flere medlemsstater, dersom vilkårene for godkjenning fortsatt er oppfylt på deres territorium. Dersom det dreier seg om en sort som krever sortsvedlikehold, skal dette fortsatt være sikret.

Artikkel 20

1. Medlemsstatene skal fastsette at rotsikorifrø ikke kan markedsføres med mindre det er offisielt klassifisert som «basisfrø» eller «sertifisert frø».

2. Medlemsstatene skal fastsette at frø av andre grønnsakarter ikke kan markedsføres med mindre det er offisielt klassifisert som «basisfrø» eller «sertifisert frø», eller er standardfrø.

3. Imidlertid kan det etter framgangsmåten i artikkel 46 nr. 2 fastsettes at frø av visse grønnsakarter ikke kan markedsføres fra visse datoer, med mindre det er offisielt klassifisert som «basisfrø» eller «sertifisert frø».

4. Medlemsstatene skal påse at de offentlige undersøkelser av frø utføres i henhold til gjeldende internasjonale metoder, i den grad slike metoder finnes.

Artikkel 21

Uten hensyn til artikkel 20 nr. 1 skal medlemsstatene fastsette at


— urenset frø som markedsføres for bearbeiding, forutsatt at frøets ekthet er sikret,

kan markedsføres.

Artikkel 22

Medlemsstatene kan imidlertid, som unntak fra bestemmelsene i artikkel 20

a) gi tillatelse til offisiell klassifisering og markedsføring av basisfrø som ikke oppfyller vilkårene til spireevne fastsatt i vedlegg II. I et slikt tilfelle skal alle nødvendige tiltak treffes for å sikre at leverandøren garanterer en viss spireevne, som i forbindelse med markedsføringen skal angis på en egen etikett med vedkommendes navn og adresse og partiets referansenummer,

b) for å sikre en rask frøforsyning, gi tillatelse til at frø av klassene «basisfrø» eller «sertifisert frø» offisielt klassifiseres og tillates markedsført fram til første mottaker i omsetningskjeden, selv om en offentlig undersøkelse for å sikre samsvar med bestemmelsene i vedlegg II om spireevne ikke er fullført. Klassifisering skal gis bare ved framlegging av en rapport om foreløpig analyse av frøet, og forutsatt at den første mottakers navn og adresse angis; alle nødvendige tiltak skal treffes for å sikre at leverandøren garanterer den spireevne som påvises i den foreløpige analyse; denne spireevne skal sammen med leverandørens navn og adresse og partiets referansenummer angis på en egen etikett i forbindelse med markedsføringen.

Disse bestemmelsene får ikke anvendelse på frø importert fra tredjestater, med unntak av tilfellene nevnt i artikkel 36 som gjelder oppformering utenfor Fellesskapet.


Artikkel 23

1. Uten hensyn til artikkel 20 nr. 1 og 2 kan medlemsstatene

a) gi produsenter på sitt territorium tillatelse til å markedsføre små mengder frø til vitenskapelige formål eller utvalgsarbeid,

b) gi planteforedlere og deres representanter som er etablert på deres territorium tillatelse til å markedsføre i et begrenset tidsrom frø av en sort som det er innlevert søknad om å få oppført i en nasjonal sortsliste i minst


en medlemsstat, og som det er framlagt særlige tekniske opplysninger om.

2. Vilkårene for at medlemsstatene kan gi tillatelsene nevnt i bokstav b) ovenfor skal fastsettes etter framgangsmåten i artikkel 46 nr. 2, særlig med hensyn til innsamling av opplysninger, opplysningenes art, oppbevaring av sorten og sortens navn samt merkingen på pakningene.


Artikkel 24

Når det gjelder vilkårene i vedlegg I og II, kan medlemsstatene fastsette tilleggskrav eller strengere krav til klassifisering av egen produksjon.

Artikkel 25

1. Medlemsstatene skal kreve at det ved undersøkelse av frø som skal klassifiseres, og ved etterkontroll, offisielt tas prøver etter egnede metoder.

Bestemmelsene får også anvendelse når det offisielt tas prøver av standardfrø i forbindelse med etterkontroll.

2. Ved undersøkelse av frø som skal klassifiseres og ved etterkontroll skal prøvene tas fra ensartede partier; et partis største vekt og en prøves minste vekt er angitt i vedlegg III.

Artikkel 26

1. Medlemsstatene skal kreve at basisfrø, sertifisert frø og standardfrø kan markedsføres bare i tilstrekkelig ensartede partier og i forseglede pakninger, som er forseglet og merket i samsvar med bestemmelsene i artikkel 27 og 28.

2. Medlemsstatene kan gjøre unntak fra bestemmelsene i nr. 1 med hensyn til emballering, forsegling og merking, for markedsføring av små mengder til sluttforbrukeren.

3. Uten hensyn til nr. 1 kan medlemsstatene gi sine egne produsenter tillatelse til å markedsføre småpakninger med blandinger av standardfrø av ulike sorter av samme art. Artene som denne bestemmelse får anvendelse på, reglene for småpakningenes største størrelse og kravene til merking skal fastsettes etter framgangsmåten i artikkel 46 nr. 2.

Artikkel 27

1. Medlemsstatene skal kreve at pakninger med basisfrø og sertifisert frø, unntatt når frø av sistnevnte klasse er i EF-småpakninger, er offisielt forseglet eller forseglet under offentlig tilsyn på en slik måte at de ikke kan åpnes uten at forseglingen ødelegges eller uten synlig påvirkning på den offisielle etiketten i henhold til artikkel 28 nr. 1 eller på pakningen.




2. For pakninger som er offisielt forseglet, kan ny forsegling bare foretas offisielt eller under offentlig tilsyn. I så fall skal ny forsegling, dato for ny forsegling og navnet på den myndighet som har foretatt forseglingen, angis på etiketten nevnt i artikkel 28 nr. 1.

3. Medlemsstatene skal kreve at pakninger med standardfrø og småpakninger med frø av klassen «sertifisert frø» forsegles på en slik måte at de ikke kan åpnes uten at forseglingen ødelegges, eller uten synlig påvirkning på etiketten i henhold til artikkel 28 nr. 3 eller på pakningen. De skal også, med unntak av småpakninger, være plombert eller ha tilsvarende forsegling påsatt av den som er ansvarlig for etikettering. Etter framgangsmåten i artikkel 46 nr. 2 kan det fastsettes om en særlig forseglingsordning er i samsvar med bestemmelsene i dette nummer. For småpakninger av klassen «sertifisert frø» kan en eller flere nye forseglinger foretas bare under offentlig tilsyn.

4. Medlemsstatene kan fastsette unntak fra nr. 1 og 2 for småpakninger med basisfrø som er lukket på deres territorium. Vilkårene for disse unntakene kan fastsettes etter framgangsmåten i artikkel 46 nr. 2.

Artikkel 28

1. Medlemsstatene skal kreve at pakninger med basisfrø og sertifisert frø, unntatt småpakninger med frø av sistnevnte klasse,

a) utvendig skal være forsynt med en offisiell etikett som ikke er brukt tidligere, som oppfyller vilkårene fastsatt i vedlegg IV del A, og som er avfattet på et av Fellesskapets offisielle språk. Når pakningen er gjennomsiktig, kan etiketten plasseres på innsiden forutsatt at den kan leses


gjennom pakningen. Etiketten skal være hvit for basisfrø og blå for sertifisert frø. Når det benyttes en etikett med hull, skal den i alle tilfeller festes med offisiell forsegling. Dersom basisfrø i tilfellet nevnt i artikkel 22 ikke oppfyller vilkårene fastsatt i vedlegg II med hensyn til spireevne, skal dette angis på etiketten. Bruk av offisielle selvklebende etiketter skal være tillatt. Etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 46 nr. 2 kan det tillates at de påbudte opplysninger trykkes på pakningen under offentlig tilsyn, på en slik måte at de ikke kan slettes og etter mønsteret for etikettene,

b) inneholder et offisielt dokument med samme farge som etiketten som gir minst de opplysninger som kreves for etiketten etter vedlegg IV del A bokstav a) nr. 4-7. Dokumentet skal utformes slik at det ikke kan forveksles med den offisielle etiketten nevnt i bokstav a). Dokumentet er ikke nødvendig dersom opplysningene er trykt på pakningen på en slik måte at de ikke kan slettes, eller dersom etiketten i samsvar med bestemmelsene i bokstav a) er på innsiden av en gjennomsiktig pakning, eller dersom det benyttes en selvklebende etikett eller en etikett av materiale som ikke kan rives opp.

2. Medlemsstatene kan fastsette unntak fra nr. 1 med hensyn til småpakninger som er forseglet på deres territorium. Vilkårene for disse unntakene kan fastsettes etter framgangsmåten i artikkel 46 nr. 2.

3. Pakninger med standardfrø og småpakninger med frø av klassen «sertifisert frø» skal i samsvar med vedlegg IV del B være påsatt leverandørens etikett eller ha en trykt eller stemplet påskrift på et av Fellesskapets offisielle språk. Etiketten skal være blå for sertifisert frø og mørk gul for standardfrø.

Med unntak for småpakninger med standardfrø skal de opplysninger som er påbudt eller tillatt i henhold til denne bestemmelse, holdes tydelig atskilt fra alle andre opplysninger på etiketten eller pakningen, herunder opplysningene i henhold til artikkel 30.

Etter 30. juni 1992 kan det etter framgangsmåten i artikkel 46 nr. 2 fastsettes at småpakninger med standardfrø av alle eller visse arter skal omfattes av kravet, eller at opplysningene som er påbudt eller tillatt på annen måte skal være atskilt fra alle andre opplysninger dersom den særlige egenskapen uttrykkelig angis som dette på etiketten eller pakningen.

4. For sorter som var alminnelig kjent 1. juli 1970, kan det på etiketten også gis opplysning om eventuelt sortsvedlikehold

som er eller vil bli angitt i henhold til bestemmelsene i artikkel 41 nr. 2. Det skal ikke være tillatt å vise til særlige egenskaper som kan forbindes med slikt vedlikehold.

Datoen er

— 1. januar 1973 for Danmark, Irland og Det forente kongerike,

— 1. mars 1986 for Spania.

Henvisningen skal følge etter sortsnavnet og holdes tydelig atskilt fra det, helst med en tankestrek. Henvisningen skal ikke være mer framtredende enn sortsnavnet.

Artikkel 29

Medlemsstatene skal treffe alle tiltak som er nødvendige for å sikre at frøets ekthet kan kontrolleres når det dreier seg om småpakninger med sertifisert frø, særlig ved oppdeling av frøpartiene. For dette formål kan de kreve at småpakninger som deles opp på deres territorium, forsegles offisielt eller under offentlig tilsyn.

Artikkel 30

1. Etter framgangsmåten i artikkel 46 nr. 2 kan det fastsettes at pakninger med basisfrø, sertifisert frø av enhver type eller standardfrø, i andre tilfeller enn dem som er fastsatt i dette direktiv, skal være forsynt med en leverandøretikett (som enten kan være en etikett som er atskilt fra den offisielle etiketten eller utgjøres av leverandørens opplysninger trykt direkte på pakningen).

Opplysningene som skal angis på en slik etikett, skal også fastsettes etter framgangsmåten i artikkel 46 nr. 2.

2. For basisfrø og sertifisert frø skal etiketten eller de trykte opplysningene nevnt i nr. 1 utformes slik at de ikke kan forveksles med den offisielle etiketten nevnt i artikkel 28 nr. 1.

Artikkel 31


Artikkel 32

Medlemsstatene skal kreve at enhver kjemisk behandling av basisfrø, sertifisert frø eller standardfrø skal angis enten på den offisielle etiketten eller på leverandøretiketten, samt på eller i


pakningen. For småpakninger kan disse opplysningene være trykt direkte på pakningen eller inne i den.

Artikkel 33



Artikkel 34

1. Medlemsstatene skal påse at frø som markedsføres i henhold til bestemmelsene i dette direktiv, enten de er obligatoriske eller skjønnsmessige, ikke underlegges andre markedsføringsrestriksjoner enn dem som er fastsatt i dette eller andre fellesskapsdirektiver med hensyn til frøets egenskaper, undersøkelseskrav, merking og forsegling.

2. Inntil det er truffet en avgjørelse i samsvar med artikkel 20 nr. 3, kan enhver medlemsstat på anmodning gis tillatelse til, etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 46 nr. 2, å kreve at frø av visse grønnsakarter ikke kan markedsføres fra visse datoer med mindre det er offisielt klassifisert som «basisfrø» eller «sertifisert frø».

Artikkel 35









— art, angitt minst med latinske bokstaver med sitt botaniske navn, som kan angis i forkortet form og uten opphavspersonens navn,



— antall generasjoner før frø av klassen «sertifisert frø».


Artikkel 36

1. Medlemsstatene skal fastsette at grønnsakfrø

— som stammer direkte fra basisfrø eller sertifisert frø som er offisielt klassifisert i en eller flere medlemsstater eller i en tredjestat som anses som likeverdig i henhold til artikkel 37 nr. 1 bokstav d), eller som stammer direkte fra en krysning av basisfrø som er offisielt klassifisert i en medlemsstat med basisfrø som er offisielt klassifisert i en slik tredjestat, og


på anmodning og uten at det berører andre bestemmelser i dette direktiv, skal klassifiseres offisielt som sertifisert frø i enhver medlemsstat dersom frøet har vært gjenstand for en feltinspeksjon som oppfyller vilkårene i vedlegg I for den aktuelle klassen, og dersom det ved offentlig undersøkelse er godtgjort at vilkårene fastsatt i vedlegg II for samme klasse er oppfylt.


2. Grønnsakfrø som er høstet i Fellesskapet og som er beregnet på klassifisering i samsvar med nr. 1 skal

— emballeres og forsynes med en offisiell etikett som oppfyller vilkårene fastsatt i vedlegg V del A og B, i samsvar med artikkel 27 nr. 1, og

— ledsages av et offisielt dokument som oppfyller vilkårene fastsatt i vedlegg V del C.

Bestemmelsene i første ledd om emballering og merking kan fravikes dersom myndighetene som har ansvar for feltinspeksjon, myndighetene som utarbeider dokumentene for klassifisering av frø som ikke er endelig klassifisert, og myndighetene som har ansvar for klassifisering, er de samme, eller dersom de er enige om å fravike bestemmelsene.


3. Medlemsstatene skal også fastsette at grønnsakfrø

— som stammer direkte fra basisfrø eller sertifisert frø som er offisielt klassifisert i en eller flere medlemsstater eller i en tredjestat som anses som likeverdig i henhold til artikkel 37 nr. 1 bokstav d), eller som stammer direkte fra en krysning av basisfrø som er offisielt klassifisert i en medlemsstat med basisfrø som er offisielt klassifisert i en slik tredjestat, og


på anmodning skal klassifiseres offisielt som sertifisert frø i enhver medlemsstat der basisfrøet enten er produsert eller offisielt klassifisert, dersom frøet har vært gjenstand for en feltinspeksjon som oppfyller vilkårene fastsatt i en beslutning om likeverdighet truffet i henhold til artikkel 37 nr. 1 bokstav a) for den aktuelle klassen, og dersom det ved offentlig undersøkelse er godtgjort at vilkårene fastsatt i vedlegg II for samme klasse er oppfylt. Andre medlemsstater kan også tillate offisiell klassifisering av slikt frø.

Artikkel 37


a) om offentlige sortsundersøkelser utført i en tredjestat gir samme garanti som undersøkelser utført i medlemsstatene i henhold til artikkel 7,

b) om kontrollene av sortsvedlikeholdet i en tredjestat gir samme garantier som kontrollene i medlemsstatene,

c) om feltinspeksjonene i en tredjestat i tilfellene nevnt i artikkel 36 oppfyller vilkårene i vedlegg I,

d) om grønnsakfrø høstet i en tredjestat og med de samme garantier med hensyn til egenskaper, undersøkelse, sikring av ekthet, merking og kontroll, i så henseende er likeverdig med basisfrø, med sertifisert frø eller med standardfrø som er høstet innenfor Fellesskapet, og som er i samsvar med bestemmelsene i dette direktiv.


Artikkel 38

1. For å løse forbigående vanskeligheter med den alminnelige forsyning av basisfrø, sertifisert frø eller standardfrø som oppstår i Fellesskapet og som ikke kan løses på annen måte, kan det etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 46 nr. 2

besluttes at medlemsstatene for et bestemt tidsrom skal tillate markedsføring i hele Fellesskapet av frø av en klasse som er underlagt mindre strenge krav, eller frø av en sort som ikke er oppført på den felles sortsliste for grønnsaker eller på medlemsstatenes nasjonale sortslister, i mengder som er nødvendige for å løse forsyningsvanskelighetene.

2. Når det dreier seg om en klasse frø av en bestemt sort, skal den offisielle etiketten eller leverandøretiketten være den som er fastsatt for den aktuelle klassen; når det dreier seg om frø av sorter som ikke er oppført på ovennevnte lister, skal etiketten være brun. Etiketten skal alltid angi at frøet er av en klasse som er underlagt mindre strenge krav.


Artikkel 39

1. Medlemsstatene skal påse at det i forbindelse med markedsføring foretas offentlige kontroller, i det minste ved stikkprøver, for å kontrollere om grønnsakfrø oppfyller kravene og vilkårene i dette direktiv.


a) art,

b) sort,

c) klasse,


e) avsenderstat,

f) importør,

g) frømengde.


Artikkel 40

Medlemsstatene skal påse at det ved stikkprøver foretas offentlig etterkontroll på feltet av frø av klassene «sertifisert frø» og «standardfrø», for å sammenligne sortsekthet og sortsrenhet med kontrollprøver.


Artikkel 41

1. Medlemsstatene skal påse at de som er ansvarlige for å påføre etiketter for standardfrø beregnet på markedsføring

a) holder dem underrettet om når deres virksomhet begynner og slutter,

b) fører fortegnelser over alle partier med standardfrø og stiller dem til rådighet for medlemsstatene i minst tre år,

c) stiller en kontrollprøve av frø av sorter der vedlikehold ikke kreves, til rådighet for medlemsstatene i minst to år,

d) tar prøver fra hvert parti som er beregnet på markedsføring og stiller dem til rådighet for medlemsstatene i minst to år.

Tiltakene nevnt i bokstav b) og d) skal underlegges offentlig kontroll ved stikkprøver. Forpliktelsen i henhold til bokstav c) får anvendelse bare på de ansvarlige som er produsenter.

2. Medlemsstatene skal påse at enhver person som i samsvar med artikkel 28 nr. 4 har til hensikt å vise til et bestemt sortsvedlikehold, opplyser om dette.

Artikkel 42

1. Dersom det ved flere anledninger i forbindelse med etterkontroll foretatt på feltet fastslås at frø av en sort ikke oppfyller vilkårene for sortsekthet eller sortsrenhet, skal medlemsstatene påse at den ansvarlige for markedsføringen helt eller delvis, og eventuelt for et visst tidsrom, forbys å markedsføre frøet.

2. Tiltak truffet i henhold til nr. 1 skal oppheves straks det med tilstrekkelig sikkerhet er fastslått at frø beregnet på markedsføring i framtiden vil oppfylle vilkårene for sortsekthet og sortsrenhet.

Artikkel 43

1. Det skal utføres sammenlignende fellesskapsanalyser innenfor Fellesskapet for etterkontroll av prøver av basisfrø, med unntak av hybridsorter og syntetiske sorter, av sertifisert frø og standardfrø av grønnsaker som er tatt ved stikkprøver. I forbindelse med etterkontrollene kan det kontrolleres at frøet oppfyller de nødvendige vilkårene. Tilretteleggingen av analysene og resultatene av dem skal framlegges for komiteen nevnt i artikkel 46 nr. 1.

2. De sammenlignende analysene skal benyttes til å harmonisere de tekniske metodene for klassifisering og etterkontroll for å oppnå likeverdige resultater. Så snart dette

mål er nådd, skal det hvert år utarbeides en rapport om de sammenlignende analysene som skal meddeles medlemsstatene og Kommisjonen som fortrolig materiale. Kommisjonen skal etter framgangsmåten i artikkel 46 nr. 2 fastsette datoen for første rapport.

3. Kommisjonen skal etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 46 nr. 2 vedta de bestemmelser som er nødvendige for å gjennomføre de sammenlignende analysene. De sammenlignende analysene kan også omfatte grønnsakfrø høstet i tredjestater.

Artikkel 44

1. Det kan etter framgangsmåten i artikkel 46 nr. 2 fastsettes særlige vilkår for å ta hensyn til utviklingen med hensyn til vilkårene for markedsføring av kjemisk behandlet frø.

2. Det skal fastsettes særlige vilkår etter framgangsmåten i artikkel 46 nr. 2 for å ta hensyn til utviklingen med hensyn til bevaring på stedet og bærekraftig utnytting av plantegenetiske ressurser gjennom dyrking og markedsføring av frø av

a) landsorter og sorter som tradisjonelt har vært dyrket på visse steder og i visse regioner og som er truet av genetisk erosjon uten at det berører bestemmelsene i rådsforordning (EF) nr. 1467/94 av 20. juni 1994 om bevaring, beskrivelse, innsamling og bruk av genetiske ressurser i landbruket(1),

b) sorter som er uten egentlig verdi for kommersiell produksjon av avlinger, men som er utviklet for dyrking under særlige forhold.

3. De særlige vilkårene nevnt i nr. 2 skal særlig omfatte følgende punkter:

a) Når det gjelder nr. 2 bokstav a) skal landsortene og sortene godkjennes i samsvar med bestemmelsene i dette direktiv. Det skal særlig tas hensyn til resultatene av forsøk som ikke er offentlige og kunnskap framkommet ved praktisk erfaring under dyrking, formering og bruk, samt de detaljerte beskrivelsene av sortene og deres relevante sortsnavn som meddelt vedkommende medlemsstat, og dersom dette anses som tilstrekkelig, skal de unntas fra kravet om offentlig undersøkelse. Når en slik landsort eller sort er godkjent, skal den oppføres som en «bevaringsverdig sort» i den felles sortsliste.

b) Når det gjelder nr. 2 bokstav a) og b), egnede kvantitative restriksjoner.

(1) EFT L 159 av 28.6.1994, s. 1.


Artikkel 45


Artikkel 46







Artikkel 47

Med forbehold for bestemmelsene i artikkel 18 og i vedlegg I og II skal dette direktiv ikke berøre bestemmelser i den nasjonale lovgivning som er berettiget ut fra hensynet til vern av menneskers eller dyrs liv og helse, bevaring av planter eller vern av industriell eller kommersiell eiendomsrett.

Artikkel 48



b) vilkår for markedsføring av frø i forbindelse med bevaring på stedet og bærekraftig utnytting av plantegenetiske ressurser, herunder frøblandinger av arter som også omfatter artene nevnt i artikkel 1 i rådsdirektiv 2002/53/EØF(2), og som er knyttet til særlige naturlige eller delvis naturlige habitater og er truet av genetisk erosjon,





Artikkel 49

En medlemsstat kan på grunnlag av en søknad etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 46 nr. 2 helt eller delvis fritas for å anvende bestemmelsene i dette direktiv på visse arter som vanligvis ikke oppformeres og markedsføres på deres territorium, dersom det ikke strider mot bestemmelsene i artikkel 16 nr. 1 og artikkel 34 nr. 1.

Artikkel 50



Artikkel 51

1. Direktiv 70/458/EØF, som endret ved direktivene oppført i vedlegg VI del A, oppheves, uten at det berører medlemsstatenes forpliktelser med hensyn til fristene for innarbeiding av direktivene oppført i vedlegg VI del B.

2. Henvisninger til det opphevede direktiv skal forstås som henvisninger til dette direktiv og leses som angitt i sammenligningstabellen i vedlegg VII.

Artikkel 52


Artikkel 53



For Rådet

M. RAJOY BREY

Formann

(1) EFT 125 av 11.7.1966, s. 2289/66.(2) EFT L 193 av 20.7.2002, s. 1.


VEDLEGG I

VILKÅR FOR KLASSIFISERING MED HENSYN TIL AVLINGEN

1. Avlingen skal være tilstrekkelig sortsren og sortsekte.

2. For basisfrø skal det foretas minst én offentlig feltinspeksjon. For sertifisert frø skal det foretas minst én feltinspeksjon som er offentlig kontrollert ved stikkprøver av minst 20 % av avlingen for hver art.

3. Produksjonsfeltet skal være slik dyrket, og veksten være kommet så langt, at det er mulig å foreta en tilstrekkelig kontroll av sortsekthet, sortsrenhet og helsetilstand.

4. Minste avstand til nærliggende planter som kan føre til uønsket fremmedbestøvning, skal være:

A. Beta vulgaris

1. Til enhver pollenkilde av slekten Beta som ikke er oppført nedenfor 1 000 meter.

2. Til pollenkilder av sorter av samme underart som tilhører en annen sortsgruppe:

a) for basisfrø 1 000 meter,

b) for sertifisert frø 600 meter.

3. Til pollenkilder av sorter av samme underart som tilhører samme sortsgruppe:

a) for basisfrø 600 meter,


Sortsgruppene omhandlet i nr. 2 og 3 skal fastsettes etter framgangsmåten i artikkel 46 nr. 2.

B. Brassica-arter

1. Til kilder til fremmedbestøvning som kan føre til at sorter av arten Brassica blir merkbart dårligere:

a) for basisfrø 1 000 meter,


2. Til andre kilder til fremmedbestøvning som kan føre til krysning med sorter av arten Brassica:



C. Rotsikori

1. Til andre arter av samme slekt eller underart 1 000 meter.

2. Til en annen sort av rotsikori:



D. Andre arter

1. Til kilder til fremmedbestøvning som kan føre til at sorter av andre arter som et resultat av krysningen blir merkbart dårligere:



2. Til andre kilder til fremmedbestøvning som kan føre til krysning med sorter av andre arter:



Dersom det er tilstrekkelig beskyttelse mot all uønsket fremmedbestøvning, kan det ses bort fra disse avstander.

5. Sykdommer og skadelige organismer som minsker frøets bruksverdi, skal være på lavest mulig nivå.


VEDLEGG II

VILKÅR SOM FRØET SKAL OPPFYLLE

1. Frøet skal ha tilstrekkelig sortsekthet og sortsrenhet.

2. Sykdommer og skadelige organismer som minsker frøets bruksverdi, skal være på lavest mulig nivå.

3. Frøet skal også oppfylle følgende vilkår:

a) Standarder:

ArtMinste renhet (% av vekt)(1)

Høyeste innhold av frø av andre

plantearter (% av vekt)

Minste spireevne (% av frøklynger

eller rent frø)

Allium cepa 97 0,5 70

Allium porrum 97 0,5 65

Anthriscus cerefolium 96 1 70

Apium graveolens 97 1 70

Asparagus officinalis 96 0,5 70

Beta vulgaris (Cheltenham-bete) 97 0,5 50 (frøklynger)

Beta vulgaris (unntatt Cheltenham-bete) 97 0,5 70 (frøklynger)

Brassica oleracea (blomkål) 97 1 70

Brassica oleracea (andre underarter) 97 1 75

Brassica pekinensis 97 1 75

Brassica rapa 97 1 80

Capsicum annuum 97 0,5 65

Cichorium intybus (partim) (salatsikori, sikori med store blader (italiensk sikori))

95 1,5 65

Cichorium intybus (partim) (rotsikori) 97 1 80

Cichorium endivia 95 1 65

Citrullus lanatus 98 0,1 75

Cucumis melo 98 0,1 75

Cucumis sativus 98 0,1 80

Cucurbita maxima 98 0,1 80

Cucurbita pepo 98 0,1 75

Cynara cardunculus 96 0,5 65

Daucus carota 95 1 65

Foeniculum vulgare 96 1 70

Lactuca sativa 95 0,5 75

Lycopersicon lycopersicum 97 0,5 75


ArtMinste renhet (% av vekt)(1)

Høyeste innhold av frø av andre

plantearter (% av vekt)

Minste spireevne (% av frøklynger

eller rent frø)

Petroselinum crispum 97 1 65

Phaseolus coccineus 98 0,1 80

Phaseolus vulgaris 98 0,1 75

Pisum sativum 98 0,1 80

Raphanus sativus 97 1 70

Scorzonera hispanica 95 1 70

Solanum melongena 96 0,5 65

Spinacia oleracea 97 1 75

Valerianella locusta 95 1 65

Vicia faba 98 0,1 80

b) Tilleggskrav:

i) Frø av belgvekster skal ikke være forurenset med følgende levende insekter:

Acanthoscelides obtectus Sag.

Bruchus affinis Froel.

Bruchus atomarius L.

Bruchus pisorum L.

Bruchus rufimanus Boh.

ii) Frø skal ikke være forurenset med levende Acarina.


VEDLEGG III

VEKT NEVNT I ARTIKKEL 25 NR. 2

1. Største vekt for et frøparti:

a) frø av Phaseolus vulgaris, Pisum sativum og Vicia faba 25 tonn

b) frø som er like store som eller større enn et hvetekorn og som ikke tilhører artene Phaseolus vulgaris, Pisum sativum og Vicia faba 20 tonn

c) frø som er mindre enn et hvetekorn 10 tonn


2. Minste vekt for en prøve

Art Vekt (i g)

Allium cepa 25

Allium porrum 20

Anthricus cerefolium 20

Apium graveolens 5

Asparagus officinalis 100

Beta vulgaris 100

Brassica oleracea 25

Brassica pekinensis 20

Brassica rapa 20

Capsicum annuum 40

Cichorium intybus (partim) (salatsikori, sikori med store blader (italiensk sikori)) 15

Cichorium intybus (partim) (rotsikori) 50

Cichorium endivia 15

Citrullus lanatus 250

Cucumis melo 100

Cucumis sativus 25

Cucurbita maxima 250

Cucurbita pepo 150

Cynara cardunculus 50

Daucus carota 10

Foeniculum vulgare 25

Lactuca sativa 10

Lycopersicon lycopersicum 20

Petroselinum crispum 10

Phaseolus coccineus 1 000

Phaseolus vulgaris 700

Pisum sativum 500

Raphanus sativus 50

Scorzonera hispanica 30

Solanum melongena 20

Spinacia oleracea 75

Valerianella locusta 20

Vicia faba 1 000

For F-1-hybridsorter av artene nevnt ovenfor kan minste vekt for en prøve reduseres til en firedel av den fastsatte vekt. Prøven må imidlertid veie minst 5 g og inneholde minst 400 frø.


VEDLEGG IV

ETIKETT

A. Offisiell etikett (basisfrø og sertifisert frø, unntatt småpakninger)




3. Måned og år for forsegling uttrykt på følgende måte: «forseglet ... (måned og år)», eller



5. Art, angitt minst med latinske bokstaver med sitt botaniske navn, som kan angis i forkortet form og uten opphavspersonens navn, eller med sitt vanlige navn, eller begge deler.


7. Klasse.

8. Produksjonsstat.

9. Angitt netto- eller bruttovekt eller angitt antall frø.


11. For sorter som er hybrider eller innavlede linjer:

— for basisfrø dersom hybriden eller den innavlede linjen som frøet tilhører, er offisielt godkjent i henhold til dette direktiv:

navnet på denne bestanddelen, som den er offisielt godkjent under, med eller uten henvisning til den endelige sorten og, for hybrider eller innavlede linjer som skal brukes bare som bestanddeler i endelige sorter, ledsaget av ordet «bestanddel»,

— for basisfrø i andre tilfeller:

navnet på bestanddelen som basisfrøet tilhører, som kan angis i kode, ledsaget av en henvisning til den endelige sorten, med eller uten henvisning til dens funksjon (hannlig eller hunnlig), og ledsaget av ordet «bestanddel»,

— for sertifisert frø:

navnet på sorten som frøet tilhører, ledsaget av ordet «hybrid».

12. Dersom i det minste spireevnen er analysert på nytt, kan ordene «ny analyse … (måned og år)» eventuelt angis.

II. Minste størrelse

110 × 67 mm

B. Leverandøretikett eller påskrift på pakningen (standardfrø og småpakninger av klassen «sertifisert frø»)



2. Navn og adresse på personen som er ansvarlig for å feste etikettene, eller vedkommendes identifikasjonsmerke.


3. Omsetningsår for forseglingen eller for siste undersøkelse av spireevnen. Utgangen av omsetningsåret kan angis.

4. Art, angitt minst med latinske bokstaver.


6. Klasse: Når det gjelder småpakninger kan sertifisert frø merkes med bokstaven «C» eller «Z» og standardfrø med bokstavene «ST».

7. Referansenummer oppgitt av personen som er ansvarlig for å feste etikettene — for standardfrø.

8. Referansenummer som gjør det mulig å identifisere et klassifisert parti — for sertifisert frø.

9. Angitt netto- eller bruttovekt eller angitt antall frø, unntatt småpakninger på opptil 500 gram.


II. Etikettens minste størrelse (unntatt småpakninger)

110 × 67 mm.


VEDLEGG V



— myndighet med ansvar for feltinspeksjon samt medlemsstat, eller deres forkortelse,

— art, angitt minst med latinske bokstaver med sitt botaniske navn, som kan angis i forkortet form og uten opphavspersonens navn, eller med sitt vanlige navn, eller begge deler,


— klasse,

— feltets eller partiets referansenummer,

— angitt netto- eller bruttovekt,

— ordene «frø som ikke er endelig klassifisert».

B. Etikettens farge



— myndighet som utsteder dokumentet,

— art, angitt minst med latinske bokstaver med sitt botaniske navn, som kan angis i forkortet form og uten opphavspersonens navn, eller med sitt vanlige navn, eller begge deler,


— klasse,

— referansenummer for frøet som ble brukt, og navn på staten eller statene som klassifiserte frøet,


— størrelse på det dyrkingsareal der partiet dokumentet gjelder ble produsert,

— mengde høstet frø og antall pakninger,

— bekreftelse på at avlingen frøet kommer fra, har oppfylt de nødvendige vilkår,

— eventuelt resultater av en foreløpig frøanalyse.


VEDLEGG VI

DEL A





















Kommisjonsdirektiv 96/18/EF (EFT L 76 av 26.3.1996, s. 21) bare artikkel 3

Kommisjonsdirektiv 96/72/EF (EFT L 304 av 27.11.1996, s. 10) bare artikkel 1 nr. 6




DEL B




70/458/EØF 1. juli 1972(1)(2)

71/162/EØF 1. juli 1972



72/418/EØF 1. januar 1973 (artikkel 6 nr. 13 og 18)


73/438/EØF 1. januar 1974 (artikkel 6 nr. 4)


76/307/EØF 1. juli 1975





79/641/EØF 1. juli 1980

79/692/EØF 1. juli 1977

79/967/EØF 1. juli 1982

80/1141/EØF 1. juli 1980

86/155/EØF 1. mars 1986 (artikkel 6 nr. 3 og 8)


87/120/EØF 1. juli 1988

87/481/EØF 1. juli 1989

88/332/EØF


1. januar 1986 (artikkel 7 nr. 6 og 10)



90/654/EØF

96/18/EF 1. juli 1996

96/72/EF 1. juli 1997(3)


98/96/EF 1. februar 2000

(1) 1. juli 1973 for Danmark, Irland og Det forente kongerike, 1. januar 1986 for Hellas, 1. mars 1986 for Spania og 1. januar 1991 for Portugal.

(2) 1. januar 1995 for Østerrike, Finland og Sverige.– Finland og Sverige kan imidlertid utsette til senest 31. desember 1995 anvendelsen på sine territorier av dette direktiv

med hensyn til markedsføring på deres territorier av frø av sorter som er oppført i deres respektive nasjonale sortslister for jordbruksvekster og grønnsaker som ikke er offisielt godkjent i samsvar med bestemmelsene i dette direktiv. Frø fra slike sorter skal ikke markedsføres på de andre medlemsstatenes territorier i dette tidsrommet.

– Sorter av jordbruksvekster og grønnsaker som på tiltredelsesdatoen er oppført eller senere oppføres i de respektive nasjonale sortslistene i Finland og Sverige samt i de felles sortslistene, skal ikke være underlagt markedsføringsrestriksjoner med hensyn til sort.

– I hele tidsrommet nevnt i første strekpunkt skal sorter som er oppført i de respektive nasjonale sortslistene i Finland og Sverige, og som er offisielt godkjent i samsvar med bestemmelsene i nevnte direktiv, oppføres i de felles sortslister for henholdsvis jordbruksvekster eller grønnsaker.

(3) Restlagre av etiketter med forkortelsen «EØF» kan benyttes fram til 31. desember 2001.


VEDLEGG VII



Artikkel 1 Artikkel 1 første ledd

Artikkel 34 Artikkel 1 annet ledd

Artikkel 1 bokstav a) Artikkel 2 nr. 1 bokstav a)

Artikkel 2 nr. 1 bokstav a) Artikkel 2 nr. 1 bokstav b)

Artikkel 2 nr. 1 B bokstav a) Artikkel 2 nr. 1 bokstav c) i)

Artikkel 2 nr. 1 B bokstav b) Artikkel 2 nr. 1 bokstav c) ii)

Artikkel 2 nr. 1 B bokstav c) Artikkel 2 nr. 1 bokstav c) iii)

Artikkel 2 nr. 1 B bokstav d) Artikkel 2 nr. 1 bokstav c) iv)

Artikkel 2 nr. 1 C bokstav a) Artikkel 2 nr. 1 bokstav d) i)

Artikkel 2 nr. 1 C bokstav b) Artikkel 2 nr. 1 bokstav d) ii)

Artikkel 2 nr. 1 C bokstav c) Artikkel 2 nr. 1 bokstav d) iii)

Artikkel 2 nr. 1 C bokstav d) Artikkel 2 nr. 1 bokstav d) iv)

Artikkel 2 nr. 1 C bokstav e) Artikkel 2 nr. 1 bokstav d) v)

Artikkel 2 nr. 1 D bokstav a) Artikkel 2 nr. 1 bokstav e) i)

Artikkel 2 nr. 1 D bokstav b) Artikkel 2 nr. 1 bokstav e) ii)

Artikkel 2 nr. 1 D bokstav c) Artikkel 2 nr. 1 bokstav e) iii)

Artikkel 2 nr. 1 D bokstav d) Artikkel 2 nr. 1 bokstav e) iv)

Artikkel 2 nr. 1 E bokstav a) Artikkel 2 nr. 1 bokstav f) i)

Artikkel 2 nr. 1 E bokstav b) Artikkel 2 nr. 1 bokstav f) ii)

Artikkel 2 nr. 1 E bokstav c) Artikkel 2 nr. 1 bokstav f) iii)

Artikkel 2 nr. 1 F bokstav a) Artikkel 2 nr. 1 bokstav g) i)

Artikkel 2 nr. 1 F bokstav b) Artikkel 2 nr. 1 bokstav g) ii)

Artikkel 2 nr. 1 F bokstav c) Artikkel 2 nr. 1 bokstav g) iii)


Artikkel 2 nr. 1 bokstav b) Artikkel 2 nr. 3

Artikkel 3-8 Artikkel 3-8

Artikkel 9 —












Artikkel 16 nr. 3, 4 og 5 —

Artikkel 17-19 Artikkel 17-19


Artikkel 20 nr. 1 bokstav a) Artikkel 20 nr. 2














Artikkel 26 nr. 1 bokstav a) Artikkel 28 nr. 2

Artikkel 26 nr. 1 bokstav b) Artikkel 28 nr. 3

Artikkel 26 nr. 2 første, annet og tredje ledd Artikkel 28 nr. 4 første, annet og tredje ledd

Artikkel 26 nr. 2, 3 og 4 —

















Artikkel 39a nr. 1 og 2 Artikkel 44 nr. 1 og 2

Artikkel 39a nr. 3 i) Artikkel 44 nr. 3 bokstav a)

Artikkel 39a nr. 3 ii) Artikkel 44 nr. 3 bokstav b)

Artikkel 40b Artikkel 45

Artikkel 40 Artikkel 46 nr. 1, 2 og 4

Artikkel 40a Artikkel 46 nr. 1, 3 og 4


Artikkel 41a nr. 1 Artikkel 48 nr. 1

Artikkel 41a nr. 2 i) Artikkel 48 nr. 2 bokstav a)

Artikkel 41a nr. 2 ii) Artikkel 48 nr. 2 bokstav b)


— Artikkel 50(1)

— Artikkel 51

— Artikkel 52

— Artikkel 53



VEDLEGG I nr. 1 VEDLEGG I nr. 1



VEDLEGG I nr. 4 del A VEDLEGG I nr. 4 del A

VEDLEGG I nr. 4 del A bokstav a) VEDLEGG I nr. 4 del B

VEDLEGG I nr. 4 del A bokstav b) VEDLEGG I nr. 4 del C

VEDLEGG I nr. 4 del B VEDLEGG I nr. 4 del D


VEDLEGG II VEDLEGG II

VEDLEGG III VEDLEGG III

VEDLEGG IV del A bokstav a) nr. 1 VEDLEGG IV del A bokstav a) nr. 1









VEDLEGG IV del A bokstav a) nr. 10 VEDLEGG IVdel A bokstav a) nr. 10

VEDLEGG IV del A bokstav a) nr. 10a VEDLEGG IV del A bokstav a) nr. 11


VEDLEGG IV del A bokstav b) VEDLEGG IV del A bokstav b)

VEDLEGG IV del B VEDLEGG IV del B

VEDLEGG V VEDLEGG V

— VEDLEGG VI

— VEDLEGG VII

(1) 98/95/EF, artikkel 9 nr. 2 og 98/96/EF, artikkel 8 nr. 2.



av 13. juni 2002

om markedsføring av frø fra olje- og fibervekster(*)







1) Rådsdirektiv 69/208/EØF av 30. juni 1969 om markedsføring av frø fra oljevekster og fibervekster(2) er blitt betydelig endret en rekke ganger(3). Av klarhetshensyn og av praktiske årsaker bør direktivet konsolideres.

2) Produksjon av olje- og fibervekster er av stor betydning for landbruket i Fellesskapet.

3) Tilfredsstillende resultater i dyrkingen av olje- og fibervekster er i stor grad avhengig av at det brukes egnet frø.

4) Det vil oppnås høyere produktivitet i forbindelse med dyrking av olje- og fibervekster i Fellesskapet dersom medlemsstatene anvender ensartede og strengest mulige regler for valg av sorter som tillates markedsført. Derfor er det ved rådsdirektiv 2002/53/EF(4) fastsatt en felles sortsliste for jordbruksvekster.

5) Det bør opprettes en ensartet klassifiseringsordning for Fellesskapet basert på de erfaringer som er gjort ved bruk av medlemsstatenes ordninger og av de ordninger som brukes av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling. I forbindelse med konsolideringen av det indre marked bør fellesskapsordningen anvendes på produksjon av frø med henblikk på markedsføring

og på markedsføring i Fellesskapet, uten mulighet for medlemsstatene til ensidig å fravike ordningen på en måte som kan hindre fri omsetning av frø innenfor Fellesskapet.

6) Den alminnelige regel bør være at frø fra olje- og fibervekster kan markedsføres bare dersom det er offentlig undersøkt og offisielt klassifisert som basisfrø eller sertifisert frø i henhold til klassifiseringsreglene. Valget av de tekniske uttrykk «basisfrø» og «sertifisert frø» bygger på allerede eksisterende internasjonal terminologi. Det bør på særlige vilkår være mulig å markedsføre foredlet frø fra generasjonene før basisfrø og urenset frø.


8) For å forbedre ikke bare den genetiske kvalitet på frø fra olje- og fibervekster i Fellesskapet, men også dets ytre egenskaper, bør det fastsettes visse krav til renhet og spireevne.

9) For å sikre frøets ekthet bør Fellesskapet fastsette regler for emballering, prøvetaking, forsegling og merking. For dette formål bør etikettene inneholde de opplysninger som er nødvendige både for gjennomføringen av den offentlige kontroll og for veiledning av brukeren, og med hensyn til frø av forskjellige klasser også vise klart at det dreier seg om en fellesskapsklassifisering.

10) Det bør innføres regler for markedsføring av kjemisk behandlet frø, frø egnet til økologisk produksjon samt for bevaring av plantegenetiske ressurser for å gjøre det mulig ved bruk å bevare på stedet sorter som er truet av genetisk erosjon.

11) Unntak må tillates på visse vilkår, uten at det berører bestemmelsene i traktatens artikkel 14. Medlemsstater som anvender unntaksbestemmelsene må bistå hverandre med hensyn til kontroll.


2005/EØS/16/05


(1) Uttalelse avgitt 9. april 2002 (ennå ikke offentliggjort i EFT).(2) EFT L 169 av 10.7.1969, s. 3. Direktivet sist endret ved direktiv 98/96/EF

(EFT L 25 av 1.2.1999, s. 27).(3) Se vedlegg VI del A.(4) EFT L 193 av 20.7.2002, s. 1.


13) For frø som oppfyller disse krav, bør det ikke gjelde andre markedsføringsrestriksjoner enn dem som er fastsatt i fellesskapsreglene, uten at traktatens artikkel 30 berøres.


15) Det bør fastsettes at frø fra olje- og fibervekster høstet i tredjestater kan markedsføres innenfor Fellesskapet bare dersom frøet gir samme garantier som frø som er offisielt klassifisert, eller som er offisielt godkjent som handelsfrø innenfor Fellesskapet og er i samsvar med Fellesskapets regler.

16) I tidsrom da det er vanskelig å skaffe sertifisert frø av forskjellige klasser, bør frø som oppfyller mindre strenge krav, samt frø av sorter som ikke er oppført i den felles sortsliste eller i den nasjonale sortsliste, midlertidig tillates markedsført.

17) For å harmonisere de tekniske metoder for klassifisering som benyttes i medlemsstatene, og for å gjøre det mulig å sammenligne frø som er klassifisert innenfor Fellesskapet og frø fra tredjestater, bør medlemsstatene innføre sammenlignende fellesskapsanalyser for å gjøre det mulig å foreta årlig etterkontroll av frø av de ulike kategoriene «sertifisert frø».

18) Det bør innføres tidsbegrensede forsøk for få finne bedre løsninger for å erstatte visse bestemmelser i dette direktiv.

19) Dersom frø av visse arter ikke vanligvis oppformeres eller markedsføres på en medlemsstats territorium, bør denne medlemsstat etter framgangsmåten til Den faste komité for frø og formeringsmateriale innen jordbruk, hagebruk og skogbruk kunne fritas fra å anvende direktivets bestemmelser på de berørte arter.


21) Dette direktiv bør ikke berøre medlemsstatenes forpliktelser med hensyn til fristene for innarbeiding av direktivene oppført i vedlegg VI del B —


Artikkel 1

Dette direktiv får anvendelse på produksjon med henblikk på markedsføring og på markedsføring innenfor Fellesskapet av frø fra olje- og fibervekster som er beregnet på produksjon innen jordbruk, med unntak av prydplanter.

Det får ikke anvendelse på frø fra olje- og fibervekster når det er godtgjort at det er beregnet på eksport til tredjestater.

Artikkel 2


a) «Markedsføring»: salg, lagring med henblikk på salg, tilbud om salg og enhver overdragelse, levering eller overføring med henblikk på kommersiell utnytting av frø til tredjemann, mot vederlag eller vederlagsfritt.



— levering av frø til tjenesteytere for bearbeiding eller emballering, forutsatt at tjenesteyteren ikke får eiendomsrett til det leverte frøet.

Levering av frø på visse vilkår til tjenesteytere med henblikk på produksjon av visse landbruksråvarer til industriell bruk, eller frøformering for samme formål, skal ikke anses som markedsføring, forutsatt at tjenesteyteren ikke får eiendomsrett til det leverte frøet eller det høstede produktet. Frøleverandøren skal framlegge for klassi-fiseringsmyndigheten en kopi av de relevante delene av kontrakten som er inngått med tjenesteyteren, og denne kontrakten skal omfatte standardene og vilkårene som det leverte frøet for tiden oppfyller.


b) «Olje- og fibervekster»: vekster av følgende slekter og arter:

Arachis hypogaea L. Jordnøtt (peanøtt)

Brassica juncea (L.) et Czernj et Cosson

Sareptasennep

Brassica napus L. (partim) Raps

Brassica nigra (L.) Koch Svartsennep(1) EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23.


Brassica rapa L. var. silvestris (Lam.) Briggs

Rybs

Cannabis sativa L. Hamp

Carthamus tinctorius L. Saflortistel

Carum carvi L. Karve

Glycine max (L.) Merr. Soyabønne

Gossypium spp. Bomull

Helianthus annuus L. Solsikke

Linum usitatissimum L. Tekstillin, oljelin

Papaver somniferum L. Opiumvalmue

Sinapis alba L. Hvitsennep.

c) «Basisfrø» (sorter unntatt hybrider av solsikke): frø


ii) som er beregnet på produksjon av frø enten av klassen «sertifisert frø» eller av klassene «sertifisert frø av første generasjon» eller «sertifisert frø av andre generasjon», eller eventuelt «sertifisert frø av tredje generasjon»,

iii) som med forbehold for bestemmelsene i artikkel 5 oppfyller vilkårene i vedlegg I og II for basisfrø, og

iv) som ved offentlig undersøkelse har vist seg å oppfylle ovennevnte vilkår.

d) «Basisfrø» (hybrider av solsikke):

1. «Basisfrø av innavlede linjer»: frø

i) som med forbehold for bestemmelsene i artikkel 5 oppfyller vilkårene i vedlegg I og II for basisfrø, og

ii) som ved offentlig undersøkelse har vist seg å oppfylle ovennevnte vilkår.

2. «Basisfrø av enkelhybrider»: frø

i) som er beregnet på produksjon av treveishybrider eller dobbelhybrider,

ii) som med forbehold for bestemmelsene i artikkel 5 oppfyller vilkårene i vedlegg I og II for basisfrø, og

iii) som ved offentlig undersøkelse har vist seg å oppfylle ovennevnte vilkår.

e) «Sertifisert frø» (rybs, sareptasennep, raps, særbohamp, saflortistel, svartsennep, karve, solsikke, opiumvalmue, hvitsennep): frø

i) som stammer direkte fra basisfrø eller, dersom planteforedleren ber om det, fra frø av en generasjon før basisfrø, og som kan oppfylle og ved offentlig undersøkelse har vist seg å oppfylle vilkårene fastsatt i vedlegg I og II for basisfrø,

ii) som er beregnet på andre formål enn produksjon av frø fra olje- og fibervekster,

iii) som med forbehold for bestemmelsene i artikkel 5 bokstav b) oppfyller vilkårene fastsatt i vedlegg I og II for sertifisert frø, og


— når det gjelder vilkårene fastsatt i vedlegg I, har vist seg å oppfylle disse vilkårene enten ved offentlig undersøkelse eller ved undersøkelse utført under offentlig tilsyn.

f) «Sertifisert frø av første generasjon» (jordnøtt, sambohamp, fiberlin, oljelin, soya, bomull): frø

i) som stammer direkte fra basisfrø eller, dersom planteforedleren ber om det, fra frø av en generasjon før basisfrø som kan oppfylle og ved offentlig undersøkelse har vist seg å oppfylle vilkårene fastsatt i vedlegg I og II for basisfrø,

ii) som er beregnet på produksjon av frø av klassen «sertifisert frø av andre generasjon» eller eventuelt av klassen «sertifisert frø av tredje generasjon», eller på andre formål enn produksjon av frø fra olje- og fibervekster,

iii) som oppfyller vilkårene fastsatt i vedlegg I og II for sertifisert frø, og



g) «Sertifisert frø av andre generasjon» (jordnøtt, fiberlin, oljelin, soya, bomull): frø

i) som stammer direkte fra basisfrø, fra sertifisert frø av første generasjon eller, dersom planteforedleren ber om det, fra frø av en generasjon før basisfrø, og som


kan oppfylle og ved offentlig undersøkelse har vist seg å oppfylle vilkårene fastsatt i vedlegg I og II for basisfrø,

ii) som er beregnet på andre formål enn produksjon av frø fra olje- og fibervekster, eller som eventuelt er beregnet på produksjon av frø av klassen «sertifisert frø av tredje generasjon»,

iii) som oppfyller vilkårene i vedlegg I og II for sertifisert frø, og



h) «Sertifisert frø av andre generasjon» (sambohamp): frø

i) som stammer direkte fra sertifisert frø av første generasjon, og som er framstilt og offentlig kontrollert særlig med henblikk på produksjon av sertifisert frø av andre generasjon,

ii) som er beregnet på produksjon av hamp som skal høstes på blomstringsstadiet,

iii) som oppfyller vilkårene fastsatt i vedlegg I og II for sertifisert frø, og



i) «Sertifisert frø av tredje generasjon» (tekstillin, oljelin): frø

i) som stammer direkte fra basisfrø, fra sertifisert frø av første eller andre generasjon, eller på planteforedlerens anmodning, fra frø fra en generasjon før basisfrø som kan oppfylle, og som ved en offentlig undersøkelse har vist seg å oppfylle vilkårene fastsatt i vedlegg I og II for basisfrø,

ii) som er beregnet på andre formål enn produksjon av frø fra olje- og fibervekster,

iii) som oppfyller vilkårene i vedlegg I og II for sertifisert frø, og



j) «Handelsfrø»: frø

i) som er artsekte,

ii) som med forbehold for bestemmelsene i artikkel 5 bokstav b) oppfyller vilkårene fastsatt i vedlegg II for handelsfrø, og

iii) som ved offentlig undersøkelse har vist seg å oppfylle ovennevnte vilkår.

k) «Offisielle tiltak»: tiltak som treffes



iii) når det dreier seg om binæringer som også er under en stats kontroll, av autoriserte fysiske personer,


2. Endringer i listen over arter omhandlet i nr. 1 bokstav b) skal vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 25 nr. 2.

3. De ulike sortstypene, herunder bestanddelene, som kan klassifiseres i henhold til bestemmelsene i dette direktiv, kan spesifiseres og defineres etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 25 nr. 2.

4. Medlemsstatene kan:

a) når det gjelder tekstillin eller linfrø, inkludere flere generasjoner i klassen basisfrø, og videre dele denne klassen opp etter generasjoner,

b) fastsette at offentlige undersøkelser for å kontrollere at vilkåret fastsatt i vedlegg II del I nr. 4 for Brassica napus er oppfylt, ikke utføres på alle partier ved klassifisering, med mindre det hersker tvil om hvorvidt dette vilkår er oppfylt.

5. Ved gjennomføring av undersøkelse under offentlig tilsyn som nevnt i nr. 1 bokstav e) iv) annet strekpunkt, nr. 1


bokstav f) iv) annet strekpunkt, nr. 1 bokstav h) iv) annet strekpunkt og i nr. 1 bokstav i) iv) annet strekpunkt, skal følgende vilkår være oppfylt:

a) kontrollørene skal

i) ha de nødvendige faglige kvalifikasjoner,

ii) ikke kunne dra personlig fordel av å gjennomføre kontrollene,

iii) ha offentlig godkjenning fra den myndighet som er ansvarlig for klassifisering av frø i den aktuelle medlemsstaten, og slik godkjenning skal innebære at kontrollørene enten har avlagt ed eller undertegnet en skriftlig erklæring der vedkommende forplikter seg til å overholde reglene for offentlige undersøkelser,

iv) gjennomføre kontroller under offentlig tilsyn i samsvar med reglene for offentlige kontroller,

b) Den frøavling som skal kontrolleres, skal være dyrket fra frø som har gjennomgått offentlig etterkontroll med tilfredsstillende resultat.

c) en viss andel av frøavlingene skal kontrolleres av offentlige kontrollører. Andelen skal være på 10 % for selvbestøvende avlinger og 20 % for kryssbestøvende avlinger eller 5 % henholdsvis 15 % for de arter som medlemsstatene krever skal gjennomgå offentlig frøkontroll i laboratorium ved morfologiske, fysiologiske eller eventuelt biokjemiske framgangsmåter med sikte på identifisering av sort og bestemmelse av renhet,

d) en andel av prøvene fra frøpartier høstet fra frøavlingene skal inndras for offentlig etterkontroll og eventuelt offentlig frøkontroll i laboratorium for bestemmelse av sortsekthet og renhet.

Medlemsstatene skal fastsette hvilke sanksjoner som skal anvendes ved overtredelse av reglene i første ledd for undersøkelser under offentlig tilsyn. De sanksjonene som fastsettes, skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende. Sanksjonene kan innebære at godkjenningen nevnt i første ledd bokstav a) iii) kan tilbakekalles fra offentlig godkjente kontrollører som forsettlig eller uaktsomt overtrer reglene for offentlige undersøkelser. Ved slike overtredelser skal enhver klassifisering av undersøkte frø erklæres ugyldig med mindre det kan bevises at slike frø likevel oppfyller alle relevante krav.

6. Ytterligere tiltak for gjennomføringen av undersøkelser under offentlig tilsyn kan vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 25 nr. 2.

Inntil slike tiltak er vedtatt, skal vilkårene fastsatt i artikkel 2 i kommisjonsvedtak 89/540/EØF(1) overholdes.

Artikkel 3

1. Medlemsstatene skal fastsette at frø av

Brassica napus L. (partim)

Brassica rapa L. var. silvestris (Lam.) Briggs

Cannabis sativa L.

Carthamus tinctorius L.

Carum carvi L.

Gossypium spp.

Helianthus annuus L.

Linum usitatissimum L. (partim) — tekstillin, oljelin

ikke kan markedsføres med mindre det er offisielt klassifisert som «basisfrø» eller «sertifisert frø».

2. Medlemsstatene skal fastsette at frø av andre arter av olje- og fibervekster enn dem som er nevnt i nr. 1, ikke kan markedsføres med mindre frøet er offisielt klassifisert som «basisfrø» eller «sertifisert frø», eller er handelsfrø.

3. Det kan etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 25 nr. 2 fastsettes at frø av andre arter av olje- og fibervekster enn dem som er nevnt i nr. 1, ikke kan markedsføres etter visse datoer, med mindre det er offisielt klassifisert som «basisfrø» eller «sertifisert frø».

4. Medlemsstatene skal påse at de offentlige undersøkelser utføres i henhold til vanlige internasjonale metoder, i den grad slike metoder finnes.

Artikkel 4

Uten hensyn til artikkel 3 nr. 1 og 2 skal medlemsstatene fastsette at


— urenset frø som markedsføres for bearbeiding, forutsatt at frøets ekthet er sikret,

kan markedsføres.

(1) EFT L 286 av 4.10.1989, s. 24. Vedtaket sist endret ved vedtak 96/336/EF (EFT L 128 av 29.5.1996, s. 23).


Artikkel 5

Medlemsstatene kan, som unntak fra bestemmelsene i artikkel 3,

a) gi tillatelse til offisiell klassifisering og markedsføring av basisfrø som ikke oppfyller vilkårene til spireevne fastsatt i vedlegg II; for dette formål skal alle nødvendige tiltak treffes for å sikre at leverandøren garanterer en viss spireevne, som i forbindelse med markedsføringen skal angis på en spesiell etikett med vedkommendes navn og adresse og partiets referansenummer,

b) for å sikre en rask frøforsyning, gi tillatelse til at frø av klassene «basisfrø», alle klasser «sertifisert frø» eller «handelsfrø» offisielt klassifiseres eller godkjennes og markedsføres fram til første mottaker i omsetningskjeden, selv om en offentlig undersøkelse for å kontrollere samsvar med bestemmelsene i vedlegg II om spireevne ikke er fullført. Klassifisering eller godkjenning skal gis bare ved framlegging av en rapport om foreløpig analyse av frøet, og forutsatt at den første mottakers navn og adresse angis; alle nødvendige tiltak skal treffes for å sikre at leverandøren garanterer den spireevne som påvises i den foreløpige analyse; denne spireevne skal sammen med leverandørens navn og adresse og partiets referansenummer angis på en egen etikett i forbindelse med markedsføringen.

Disse bestemmelser får ikke anvendelse på frø importert fra tredjestater, med unntak av tilfellene nevnt i artikkel 22 som gjelder oppformering utenfor Fellesskapet.


Artikkel 6

1. Uten hensyn til artikkel 3 nr. 1 og 2 kan medlemsstatene gi produsenter på sitt territorium tillatelse til å markedsføre

a) små mengder frø til vitenskapelige formål eller utvalgsarbeid,

b) passende mengder frø til andre prøvings- eller forsøksformål, forutsatt at det tilhører sorter som det er innlevert søknad om oppføring for på sortslisten i vedkommende medlemsstat,

Med hensyn til genmodifisert materiale kan slik tillatelse gis bare dersom alle egnede tiltak er truffet for å unngå skadevirkninger på menneskers helse og på miljøet. Ved miljørisikovurderingen som skal foretas i denne forbindelse, skal bestemmelsene i artikkel 7 nr. 4 i direktiv 2002/53/EF få tilsvarende anvendelse.

2. Formålene som det kan gis tillatelse til i henhold til nr. 1 bokstav b), bestemmelsene om merking av pakninger samt mengdene og vilkårene for at medlemsstatene kan gi slik

tillatelse, skal fastsettes etter framgangsmåten i artikkel 25 nr. 2.


Artikkel 7

Når det gjelder vilkårene fastsatt i vedlegg I og II, kan medlemsstatene fastsette tilleggskrav eller strengere krav til klassifisering av frø og til undersøkelse av handelsfrø produsert på deres territorium.

Artikkel 8

Medlemsstatene skal påse at den beskrivelse av foreldrematerialet som eventuelt kreves, på anmodning fra planteforedleren behandles fortrolig.

Artikkel 9

1. Medlemsstatene skal kreve at det ved kontroll av sorter, ved undersøkelse av frø for klassifisering og ved undersøkelse av handelsfrø, offisielt tas prøver etter egnede metoder.

2. Ved undersøkelse av frø for klassifisering og undersøkelse av handelsfrø skal prøvene tas fra ensartede partier; et partis største vekt og en prøves minste vekt er angitt i vedlegg III.

Artikkel 10

1. Medlemsstatene skal kreve at basisfrø, alle klasser sertifisert frø og handelsfrø kan markedsføres bare i tilstrekkelig ensartede sendinger og i forseglede pakninger, som er forseglet og merket i samsvar med bestemmelsene i artikkel 11 og 12.

2. Medlemsstatene kan gjøre unntak fra bestemmelsene i nr. 1 med hensyn til emballering, forsegling og merking, for markedsføring av små mengder til sluttforbrukeren.

Artikkel 11

1. Medlemsstatene skal kreve at pakninger med basisfrø, alle klasser sertifisert frø og handelsfrø er offisielt forseglet eller forseglet under offentlig tilsyn på en slik måte at de ikke kan åpnes uten at forseglingen ødelegges eller uten synlig


påvirkning på den offisielle etiketten i henhold til artikkel 12 nr. 1 eller på pakningen.




2. For pakninger som er offisielt forseglet, kan ny forsegling bare foretas offisielt eller under offentlig tilsyn. I så fall skal ny forsegling, dato for ny forsegling og navnet på den myndighet som har foretatt forseglingen, angis på etiketten nevnt i artikkel 12 nr. 1.

3. Medlemsstatene kan fastsette unntak fra nr. 1 for småpakninger som er lukket på deres territorium. Vilkårene for disse unntakene kan fastsettes etter framgangsmåten i artikkel 25 nr. 2.

Artikkel 12

1. Medlemsstatene skal kreve at pakninger med basisfrø, med alle klasser sertifisert frø og med handelsfrø

a) utvendig skal være forsynt med en offisiell etikett som ikke er brukt tidligere, som oppfyller vilkårene fastsatt i vedlegg IV, og som er avfattet på et av Fellesskapets offisielle språk. Etiketten skal være hvit for basisfrø, blå for sertifisert frø av første generasjon etter basisfrø, rød for sertifisert frø av senere generasjoner og brun for handelsfrø. Når det benyttes en etikett med hull, skal den i alle tilfeller festes med offisiell forsegling. Dersom basisfrø i tilfellet nevnt i artikkel 5 bokstav a) ikke oppfyller vilkårene fastsatt i vedlegg II med hensyn til spireevne, skal dette angis på etiketten. Bruk av offisielle selvklebende etiketter skal være tillatt. Etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 25 nr. 2 kan det tillates at opplysninger trykkes på pakningen under offentlig tilsyn på en slik måte at de ikke kan slettes og etter mønsteret for etikettene,

b) inneholder et offisielt dokument med samme farge som etiketten som gir minst de opplysninger som kreves for etiketten etter vedlegg IV del A bokstav a) nr. 4, 5 og 6, og for handelsfrø, etter bokstav b) nr. 2, 5 og 6. Dokumentet skal utformes slik at det ikke kan forveksles med den offisielle etiketten nevnt i bokstav a). Dokumentet er ikke

nødvendig dersom opplysningene er trykt på pakningen på en slik måte at de ikke kan slettes, eller dersom det i samsvar med bestemmelsene i bokstav a) benyttes en selvklebende etikett eller en etikett av materiale som ikke kan rives opp.

2. Medlemsstatene kan fastsette unntak fra nr. 1 med hensyn til småpakninger som er forseglet på deres territorium. Vilkårene for disse unntakene kan fastsettes etter framgangsmåten i artikkel 25 nr. 2.

3. Dette direktiv skal ikke berøre medlemsstatenes rett til å kreve at frø av olje- og fibervekster ikke markedsføres når det er godtgjort at frøet er beregnet på andre formål enn landbruksproduksjon, med mindre dette er angitt på etiketten.

Artikkel 13

Etter framgangsmåten i artikkel 25 nr. 2 kan det fastsettes at medlemsstatene kan kreve at pakninger med basisfrø, alle klasser sertifisert frø eller handelsfrø i andre tilfeller enn dem som er fastsatt i dette direktiv, skal være forsynt med en leverandøretikett (som enten kan være en etikett som er atskilt fra den offisielle etiketten eller utgjøres av leverandørens opplysninger trykt direkte på pakningen). Opplysningene som skal angis på en slik etikett, skal også fastsettes etter framgangsmåten i artikkel 25 nr. 2.

Artikkel 14


Artikkel 15

Medlemsstatene skal kreve at enhver kjemisk behandling av basisfrø, alle klasser sertifisert frø eller handelsfrø skal angis enten på den offisielle etiketten eller på leverandøretiketten, samt på eller i pakningen.

Artikkel 16




Artikkel 17

Medlemsstatene skal påse at frø som markedsføres i henhold til bestemmelsene i dette direktiv, enten de er obligatoriske eller skjønnsmessige, ikke underlegges andre markedsføringsrestrik-sjoner enn dem som er fastsatt i dette eller andre direktiver med hensyn til frøets egenskaper, undersøkelseskrav, merking og forsegling.

Artikkel 18












— antall generasjoner før frø av klassen «sertifisert frø» eller «sertifisert frø av første generasjon».


Artikkel 19

1. Medlemsstatene skal fastsette at frø fra olje- og fibervekster

— som stammer direkte fra basisfrø eller sertifisert frø av første generasjon som er offisielt klassifisert i en eller flere medlemsstater eller i en tredjestat som anses som

likeverdig i henhold til artikkel 20 bokstav b), eller som stammer direkte fra en krysning av basisfrø som er offisielt klassifisert i en medlemsstat med basisfrø som er offisielt klassifisert i en slik tredjestat, og


på anmodning og uten at det berører bestemmelsene i direktiv 2002/53/EF, skal klassifiseres offisielt som sertifisert frø i enhver medlemsstat dersom frøet har vært gjenstand for en feltinspeksjon som oppfyller vilkårene fastsatt i vedlegg I, for den aktuelle klassen, og dersom det ved offentlig undersøkelse er godtgjort at vilkårene fastsatt i vedlegg II for samme klasse er oppfylt.


2. Frø fra olje- og fibervekster som er høstet i Fellesskapet og som er beregnet på sertifisering i samsvar med nr. 1 skal

— emballeres og forsynes med en offisiell etikett som oppfyller vilkårene fastsatt i vedlegg V del A og B, i samsvar med artikkel 11 nr. 1, og

— ledsages av et offisielt dokument som oppfyller vilkårene fastsatt i vedlegg V del C.

Bestemmelsene i første ledd om emballering og merking kan fravikes dersom myndighetene som har ansvar for feltinspeksjon, myndighetene som utarbeider dokumentene for klassifisering av frø som ikke er endelig klassifisert samt myndighetene som har ansvar for klassifisering, er de samme, eller dersom de er enige om å fravike bestemmelsene.

3. Medlemsstatene skal også fastsette at frø fra olje- og fibervekster

— som stammer direkte fra basisfrø eller sertifisert frø av første generasjon som er offisielt klassifisert i en eller flere medlemsstater eller i en tredjestat som anses som likeverdig i henhold til artikkel 20 bokstav b), eller som stammer direkte fra en krysning av basisfrø som er offisielt klassifisert i en medlemsstat med basisfrø som er offisielt klassifisert i en slik tredjestat, og


på anmodning skal klassifiseres offisielt som sertifisert frø i enhver medlemsstat som basisfrøet enten stammer fra eller er offisielt klassifisert i, dersom frøet har vært gjenstand for en feltinspeksjon som oppfyller vilkårene fastsatt i en beslutning om likeverdighet truffet i henhold til artikkel 20 bokstav a) for


den aktuelle klassen, og dersom det ved offentlig undersøkelse er godtgjort at vilkårene fastsatt i vedlegg II for samme klasse er oppfylt. Andre medlemsstater kan også tillate offisiell klassifisering av slikt frø.

Artikkel 20


a) om feltinspeksjonene i en tredjestat i tilfellet nevnt i artikkel 18 oppfyller vilkårene fastsatt i vedlegg I,

b) om frø fra olje- og fibervekster høstet i en tredjestat og med de samme garantier med hensyn til egenskaper, undersøkelse, sikring av ekthet, merking og kontroll, i så henseende er likeverdig med basisfrø, med sertifisert frø, med sertifisert frø av første, andre eller tredje generasjon eller med handelsfrø som er høstet innenfor Fellesskapet, og som er i samsvar med bestemmelsene i dette direktiv.


Artikkel 21

1. For å løse forbigående vanskeligheter med den alminnelige forsyning av basisfrø eller sertifisert frø som oppstår i Fellesskapet og som ikke kan løses på annen måte, kan det etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 25 nr. 2 besluttes at medlemsstatene for et bestemt tidsrom skal tillate markedsføring i hele Fellesskapet av frø av en klasse som er underlagt mindre strenge krav, eller frø av en sort som ikke er oppført på den felles sortsliste for jordbruksvekster eller på medlemsstatenes nasjonale sortslister, i mengder som er nødvendige for å løse forsyningsvanskelighetene.

2. Når det dreier seg om en klasse frø av en bestemt sort, skal den offisielle etiketten være den som er fastsatt for den aktuelle klassen; når det dreier seg om frø av sorter som ikke er oppført på ovennevnte lister, skal den offisielle etiketten være den som er fastsatt for handelsfrø. Etiketten skal alltid angi at frøet er av en klasse som er underlagt mindre strenge krav.


Artikkel 22

1. Medlemsstatene skal påse at det i forbindelse med markedsføring foretas offentlige kontroller, i det minste ved

stikkprøver, for å kontrollere om frø fra olje- og fibervekster oppfyller kravene og vilkårene i dette direktiv.


a) art,

b) sort,

c) klasse,


e) avsenderstat,

f) importør,

g) frømengde.


Artikkel 23

1. Det skal utføres sammenlignende fellesskapsanalyser innenfor Fellesskapet for etterkontroll av prøver av basisfrø, med unntak av hybridsorter og syntetiske sorter, og av alle klasser sertifisert frø fra olje- og fibervekster som er tatt ved stikkprøver. I forbindelse med etterkontrollene kan det kontrolleres at frøet oppfyller de nødvendige vilkårene. Tilretteleggingen av analysene og resultatene av dem skal framlegges for komiteen nevnt i artikkel 25 nr. 1.

2. De sammenlignende analysene skal benyttes til å harmonisere de tekniske metoder for klassifisering, for å oppnå likeverdige resultater. Så snart dette mål er nådd, skal det hvert år utarbeides en rapport om analysene som skal meddeles medlemsstatene og Kommisjonen som fortrolig materiale. Kommisjonen skal etter framgangsmåten i artikkel 25 nr. 2 fastsette datoen for første rapport.

3. Kommisjonen skal etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 25 nr. 2 vedta de bestemmelser som er nødvendige for å gjennomføre de sammenlignende analysene. De sammenlignende analysene kan også omfatte frø fra olje- og fibervekster høstet i tredjestater.

Artikkel 24



Artikkel 25





Artikkel 26

Med forbehold for bestemmelsene i vedlegg II med hensyn til forekomsten av sykdommer, skadelige organismer og deres smittebærere, skal dette direktiv ikke berøre bestemmelsene i nasjonal lovgivning der grunnlaget er vern av menneskers, dyrs eller planters liv og helse eller vern av industriell eller kommersiell eiendomsrett.

Artikkel 27



b) vilkår for markedsføring av frø i forbindelse med bevaring på stedet og bærekraftig utnytting av plantegenetiske ressurser, herunder frøblandinger av arter som også omfatter artene nevnt i artikkel 1 i direktiv 2002/53/EF, og som er knyttet til særlige naturlige eller delvis naturlige habitater og er truet av genetisk erosjon,





Artikkel 28

En medlemsstat kan på grunnlag av en søknad etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 25 nr. 2 helt eller delvis fritas for å anvende bestemmelsene i dette direktiv, med unntak av artikkel 17:

a) med hensyn til følgende arter:

— saflortistel,

b) med hensyn til andre arter som vanligvis ikke oppformeres eller markedsføres på dens område.

Artikkel 29



Artikkel 30

Kommisjonen skal senest 1. februar 2004 framlegge en detaljert vurdering av de forenklinger av framgangsmåtene for klassifisering som innføres ved artikkel 5 i direktiv 98/96/EF. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på mulige virkninger på frøkvaliteten.

Artikkel 31

1. Direktiv 69/208/EØF, som endret ved direktivene oppført i vedlegg VI del A, oppheves, uten at det berører medlemsstatenes forpliktelser med hensyn til fristene for innarbeiding av direktivene oppført i vedlegg VI del B.

2. Henvisninger til det opphevede direktivet skal forstås som henvisninger til dette direktiv og leses som angitt i sammenligningstabellen i vedlegg VII.

Artikkel 32


Artikkel 33



For Rådet

M. RAJOY BREY

Formann

(1) EFT L 125 av 11.7.1966, s. 2289/66.


VEDLEGG I

VILKÅR SOM AVLINGEN SKAL OPPFYLLE

1. Tidligere avlinger på feltet skal ikke ha vært uforenlige med produksjon av frø av avlingens art og sort, og feltet skal være tilstrekkelig fritt for planter som stammer fra tidligere avlinger.

2. Avlingen skal være i samsvar med følgende standarder når det gjelder avstand til nærliggende pollenkilder som kan føre til uønsket fremmedbestøvning:

(m)

Avling Minste avstand

1 2

Brassica spp. unntatt Brassica napus; Cannabis sativa unntatt sambohamp; Carthamus tinctorius; Carum carvi; Gossypium spp.; Sinapis alba:

— ved produksjon av basisfrø 400 m

— ved produksjon av sertifisert frø 200 m

Brassica napus:

— ved produksjon av basisfrø 200 m


Cannabis sativa, sambohamp:

— ved produksjon av basisfrø 5 000 m

— ved produksjon av sertifisert frø 1 000 m

Helianthus annuus:

— ved produksjon av basisfrø av hybrider 1 500 m

— ved produksjon av basisfrø av andre sorter enn hybrider 750 m


Dersom det er tilstrekkelig beskyttelse mot all uønsket fremmedbestøvning, kan det ses bort fra disse avstander.

3. Avlingen skal ha tilstrekkelig sortsekthet og sortsrenhet eller, for en avling av en innavlet linje av Helianthus annuus, tilstrekkelig ekthet og renhet med hensyn til egenskaper.

For produksjon av frø av hybridsorter av Helianthus annuus får ovennevnte bestemmelser også anvendelse på bestanddelenes egenskaper, herunder hannlig sterilitet eller gjenoppretting av fertilitet.

Særlig skal avlinger av Brassica juncea, Brassica nigra, Cannabis sativa, Carthamus tinctorius, Carum carvi, Gossypium spp. og hybrider av Helianthus annuus oppfylle følgende standarder eller andre vilkår:

A. Brassica juncea, Brassica nigra, Cannabis sativa, Carthamus tinctorius, Carum carvi og Gossypium spp.:

Antallet planter av den dyrkede arten som åpenbart avviker fra sorten, skal ikke overstige:

— én per 30 m2 ved produksjon av basisfrø,

— én per 10 m2 ved produksjon av sertifisert frø.


B. Hybrider av Helianthus annuus:

a) Det prosentvise antallet planter som åpenbart avviker fra den innavlede linjen eller fra bestanddelen, skal ikke overstige:

aa) ved produksjon av basisfrø:

i) innavlede linjer 0,2 %

ii) enkelhybrider

— hannlig foreldreplante, planter som har spredt pollen mens minst 2 % av hunnplantene har mottakelige blomster

0,2 %

— hunnlig foreldreplante 0,5 %

bb) ved produksjon av sertifisert frø:

— hannlig bestanddel, planter som har spredt pollen mens minst 5 % av hunnplantene har mottakelige blomster

0,5 %

— hunnlig bestanddel 1,0 %

b) Følgende andre standarder eller vilkår skal være oppfylt ved produksjon av frø av hybridsorter:

aa) Planter av den hannlige bestanddelen skal spre tilstrekkelig pollen mens planter av den hunnlige bestanddelen blomstrer.

bb) Når planter av den hunnlige bestanddelen har mottakelige arr, skal prosentandelen av planter av den hunnlige bestanddel som har spredt pollen eller sprer pollen, ikke overstige 0,5 %.

cc) Ved produksjon av basisfrø skal det samlede prosentvise antallet planter av den hunnlige bestanddelen som åpenbart avviker fra bestanddelen, og som har spredt pollen eller sprer pollen, ikke overstige 0,5 %.

dd) Dersom vilkåret fastsatt i vedlegg II del I nr. 2 ikke kan oppfylles, skal følgende vilkår oppfylles: En hannsteril bestanddel skal brukes til å produsere sertifisert frø ved hjelp av en hannlig bestanddel som inneholder en særlig gjenopprettende linje (eller linjer), slik at minst en tredel av de planter som dyrkes av den framkomne hybriden vil produsere pollen som på alle måter framstår som normalt.

4. Skadelige organismer som minsker frøets bruksverdi, skal være på lavest mulig nivå. Når det gjelder Glycine max. gjelder dette vilkår særlig for organismene Pseudomonas syringae pv. glycinea, Diaporthe phaseolorum var. caulivora og var. sojae, Phialophora gregata samt Phytophthora megasperma f.sp. glycinea.

5. Det skal undersøkes om ovennevnte standarder eller andre vilkår er oppfylt for basisfrø ved offentlige feltinspeksjoner, og for sertifisert frø enten ved offentlige feltinspeksjoner eller kontroller utført under offentlig tilsyn. Følgende vilkår skal oppfylles ved gjennomføringen av feltinspeksjonene:

A. Avlingen skal være i en slik tilstand og veksten være kommet så langt at det er mulig å gjennomføre en tilstrekkelig god undersøkelse.

B. For alle avlinger unntatt hybrider av solsikke skal det foretas minst en feltinspeksjon. For hybrider av solsikke skal det foretas minst to feltinspeksjoner.

C. Størrelse, antall og fordeling av de deler av feltet som skal undersøkes for å kontrollere om bestemmelsene i dette vedlegg er overholdt, skal fastsettes etter egnede framgangsmåter.


VEDLEGG II

VILKÅR SOM FRØET SKAL OPPFYLLE

I. BASISFRØ OG SERTIFISERT FRØ

1. Frøet skal ha tilstrekkelig sortsekthet og sortsrenhet. Frø av artene oppført nedenfor skal særlig oppfylle følgende standarder eller andre vilkår:

Art og klasse Minste sortsrenhet

(%)

1 2

Arachis hypogaea:

— basisfrø 99,7

— sertifisert frø 99,5

Brassica napus, unntatt sorter som skal brukes bare til fôr, Brassica rapa, unntatt sorter som skal brukes bare til fôr

— basisfrø 99,9

— sertifisert frø 99,7

Brassica napus spp., sorter som skal brukes bare til fôr, Brassica rapa, sorter som skal brukes bare til fôr, Helianthus annuus, unntatt hybridsorter, herunder deres bestanddeler, Sinapis alba:

— basisfrø 99,7

— sertifisert frø 99

Linum usitatissimum:

— basisfrø 99,7

— sertifisert frø av første generasjon 98

— sertifisert frø av andre og tredje generasjon 97,5

Papaver somniferum:

— basisfrø 99


Glycine max:

— basisfrø 99,5


Minste sortsrenhet skal undersøkes først og fremst ved feltinspeksjoner utført i samsvar med vilkårene fastsatt i vedlegg I.

2. Dersom vilkåret fastsatt i vedlegg I nr. 3 avsnitt B bokstav b) punkt dd) ikke kan oppfylles, skal følgende vilkår oppfylles: Dersom det ved produksjon av sertifisert frø av hybrider av solsikke er brukt en hunnlig hannsteril bestanddel og en hannlig bestanddel som ikke gjenoppretter hannlig fertilitet, skal frø produsert av den hannsterile morplanten blandes med frø som er produsert av den fullt fertile morplanten. Forholdet mellom frø av hannsterile og frø av hunnsterile morplanter må ikke overstige 2:1.


3. Frøet skal oppfylle følgende standarder eller andre vilkår med hensyn til spireevne, renhet og innhold av frø av andre plantearter, herunder Orobanche spp.:

A. Tabell:

Art og klasse

Minste spireevne (% av rent

frø)

RenhetHøyeste innhold av frø av andre plantearter i en prøve med vekt som angitt i spalte 4 i

vedlegg III (samlet per spalte)Vilkår med hensyn til innhold av

Orobanche-frø

Minste renhet

(% av vekt)

Høyeste tillatte

innhold av frø av andre plantearter (% av vekt)

Andre plantearter

(a)

Avena fatua, Avena

ludoviciana, Avena sterilis

Cuscuta spp.

Raphanus raphanis-

trum

Rumex spp. unntatt Rumex

acetosella

Alopecurus myosuroides

Lolium remotum

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12

Arachis hypogaea 70 99 — 5 0 0 (c)

Brassica spp.

— basisfrø 85 98 0,3 — 0 0 (c) (d) 10 2

— sertifisert frø 85 98 0,3 — 0 0 (c) (d) 10 5

Cannabis sativa 75 98 — 30 (b) 0 0 (c) (e)

Carthamus tinctorius

75 98 — 5 0 0 (c) (e)

Carum carvi 70 97 — 25 (b) 0 0 (c) (d) 10 3

Gossypium spp. 80 98 — 15 0 0 (c)

Helianthus annuus 85 98 — 5 0 0 (c)

Linum usitatissimum:

— tekstillin 92 99 — 15 0 0 (c) (d) 4 2

— oljelin 85 99 — 15 0 0 (c) (d) 4 2

Papaver somniferum

80 98 — 25 (b) 0 0 (c) (d)

Sinapis alba:

— basisfrø 85 98 0,3 — 0 0 (c) (d) 10 2

— sertifisert frø 85 98 0,3 — 0 0 (c) (d) 10 5

Glycine max. 80 98 — 5 0 0 (c)

B. Standarder eller andre vilkår som får anvendelse når det vises til dem i tabellen i del I nr. 3 avsnitt A i dette vedlegg:

a) Høyeste innhold av frø fastsatt i spalte 5 omfatter også frø av artene i spalte 6-11.

b) Det er ikke nødvendig å bestemme det samlede antall frø av andre plantearter med mindre det hersker tvil om hvorvidt vilkårene i spalte 5 er oppfylt.

c) Det er ikke nødvendig å bestemme antall frø av Cuscuta spp. med mindre det hersker tvil om hvorvidt vilkårene i spalte 7 er oppfylt.

d) Forekomsten av ett frø av Cuscuta spp. i en prøve med fastsatt vekt skal ikke anses som en urenhet dersom en ny prøve med samme vekt er fri for frø av Cuscuta spp..

e) Frøet skal være fritt for Orobanche spp.; likevel skal forekomsten av ett frø av Orobanche spp. i en prøve på 100 gram ikke anses som en urenhet dersom en ny prøve på 200 gram er fri for frø av Orobanche spp.


4. Skadelige organismer som minsker frøets bruksverdi, skal være på lavest mulig nivå. Frøet skal særlig oppfylle følgende standarder eller andre vilkår:

A. Tabell:

Art

Skadelige organismer

Høyeste prosentvise antall frø forurenset av skadelige organismer

(samlet per spalte) Sclerotinia sclerotiorum (høyeste antall sklerotier eller deler av sklerotier i en prøve med vekt som angitt i spalte 4 i

vedlegg III)Botrytis spp.

Alternaria spp., Ascochyta linicola

(syn. Phoma linicola), Colletotirchum lini,

Fusarium spp.

Platyedria gossypiella

1 2 3 4 5

Brassica napus 10 (b)

Brassica rapa 5 (b)

Cannabis sativa 5

Gossypium spp. 1

Helianthus annuus 5 10 (b)

Linum usitatissimum 5 5 (a)

Sinnapis alba 5 (b)

B. Standarder eller andre vilkår som får anvendelse når det vises til dem i tabellen i del I nr. 4 avsnitt A i dette vedlegg:

a) For tekstillin skal antall frø forurenset av Ascochyta linicola (syn. Phoma linicola) ikke overstige 1 %.

b) Det er ikke nødvendig å bestemme antall sklerotier eller deler av sklerotier av Sclerotinia sclerotiorum med mindre det hersker tvil om hvorvidt vilkårene i spalte 5 i denne tabellen er oppfylt.

C. Særlige standarder eller andre vilkår for Glycine max.:

a) Når det gjelder Pseudomonas syringae pv. glycinea skal høyst fire delprøver av en prøve på minst 5 000 frø per parti, oppdelt i fem delprøver, være forurenset med nevnte organisme.

Dersom det identifiseres mistenkelige kolonier i alle fem delprøver, kan ovennevnte standarder eller vilkår bekreftes gjennom egnede biokjemiske analyser av de mistenkelige koloniene, som er isolert på et egnet medium for hver delprøve.

b) Når det gjelder Diaporthe phaseolorum skal antall forurensede frø ikke overstige 15 %.

c) Vektprosenten bøss, som definert etter gjeldende internasjonale forsøksmetoder, skal ikke overstige 0,3 %.

Etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 25 nr. 2 kan medlemsstatene få tillatelse til å unnlate å gjennomføre undersøkelsen med hensyn til ovennevnte særlige standarder eller andre vilkår, med mindre det på grunnlag av tidligere erfaring hersker tvil om hvorvidt standardene eller vilkårene er oppfylt.

II. HANDELSFRØ

Med unntak av nr. 1 får vilkårene i vedlegg II del I anvendelse på handelsfrø.


VEDLEGG III

VEKT AV FRØPARTIER OG FRØPRØVER

ArtStørste vekt for et parti

(tonn)

Minste vekt for en prøve som skal tas av

et parti (gram)

Prøvens vekt for fastsettelse av antall i henhold til spalte 5-11

i vedlegg II del I nr. 3 avsnitt A og i

spalte 5 i vedlegg II del 1 nr. 4 avsnitt A

(gram)

1 2 3 4

Arachis hypogaea 25 1 000 1 000

Brassica rapa 10 200 70

Brassica juncea 10 100 40

Brassica napus 10 200 100

Brassica nigra 10 100 40

Cannabis sativa 10 600 600

Carthamus tinctorius 25 900 900

Carum carvi 10 200 80

Gossypium spp. 25 1 000 1 000

Helianthus annuus 25 1 000

Linum usitatissimum 10 300 150

Papaver somniferum 10 50 10

Sinapis alba 10 400 200

Glycine max. 25 1 000 1 000



VEDLEGG IV

ETIKETT

A. Påbudte opplysninger

a) For basisfrø og sertifisert frø:



3. Måned og år for forsegling uttrykt på følgende måte: «forseglet ... (måned og år)», eller



5. Art, angitt minst med latinske bokstaver med sitt botaniske navn, som kan angis i forkortet form og uten opphavspersonens navn.


7. Klasse.

8. Produksjonsstat.

9. Angitt netto- eller bruttovekt.

10. Ved angivelse av vekt og ved bruk av granulerte plantevernmidler, pilleringsmidler og andre tilsetningsstoffer i fast form, tilsetningsstoffets art og også det tilnærmede forhold mellom vekten av rene frø og den samlede vekten.

11. For sorter som er hybrider eller innavlede linjer:

— for basisfrø dersom hybriden eller den innavlede linjen som frøet tilhører, er offisielt godkjent i henhold til direktiv 2002/53/EF:

navnet på denne bestanddelen, som den er offisielt godkjent under, med eller uten henvisning til den endelige sorten og, for hybrider eller innavlede linjer som skal brukes bare som bestanddeler i endelige sorter, ledsaget av ordet «bestanddel»,

— for basisfrø i andre tilfeller:

navnet på bestanddelen som basisfrøet tilhører, som kan angis i kode, ledsaget av en henvisning til den endelige sorten, med eller uten henvisning til dens funksjon (hannlig eller hunnlig), og ledsaget av ordet «bestanddel»,

— for sertifisert frø:

navnet på sorten som frøet tilhører, ledsaget av ordet «hybrid».

12. Dersom i det minste spireevnen er analysert på nytt, kan ordene «ny analyse … (måned og år)» samt den myndighet som er ansvarlig for slik ny analyse, angis. Opplysningene kan gis på et offisielt klistremerke som festes på den offisielle etiketten.

Etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 25 nr. 2 kan medlemsstatene fritas for kravet om å angi det botaniske navnet for enkelte arter og, eventuelt, i et begrenset tidsrom når det er påvist at ulempene knyttet til gjennomføringen av kravet er større enn fordelene som forventes ved markedsføring av frøet.

b) For handelsfrø:


2. «Handelsfrø (ikke klassifisert med hensyn til sort)».



4. Måned og år for forsegling uttrykt på følgende måte: «forseglet ... (måned og år)».


6. Art, angitt minst med latinske bokstaver med sitt botaniske navn, som kan angis i forkortet form og uten opphavspersonens navn.

7. Produksjonsområde.

8. Angitt netto- eller bruttovekt.

9. Ved angivelse av vekt og ved bruk av granulerte plantevernmidler, pilleringsmidler og andre tilsetningsstoffer i fast form; tilsetningsstoffets art og også det tilnærmede forhold mellom vekten av rene frø og den samlede vekten.

10. Dersom i det minste spireevnen er analysert på nytt, kan ordene «ny analyse … (måned og år)» samt den myndighet som er ansvarlig for slik ny analyse, angis. Opplysningene kan gis på et offisielt klistremerke som festes på den offisielle etiketten.


B. Minste størrelse

110 × 67 mm.


VEDLEGG V



— myndighet med ansvar for feltinspeksjon samt medlemsstat, eller deres forkortelse,


— sort, angitt minst med latinske bokstaver; sorter (innavlede linjer, hybrider) som skal brukes bare som bestanddeler i hybridsorter, skal ledsages av ordet «bestanddel»,

— klasse,

— hybridsorter skal ledsages av ordet «hybrid»,


— angitt netto- eller bruttovekt,

— ordene «frø som ikke er endelig klassifisert».


B. Etikettens farge



— myndighet som utsteder dokumentet,



— klasse,

— referansenummer for frøet som ble brukt, og navn på staten eller statene som klassifiserte frøet,


— størrelse på det dyrkingsareal der partiet dokumentet gjelder ble produsert,

— mengde høstet frø og antall pakninger,

— for sertifisert frø, antall generasjoner etter basisfrø,

— bekreftelse på at avlingen frøet kommer fra, har oppfylt de nødvendige vilkår,

— eventuelt resultater av en foreløpig frøanalyse.


VEDLEGG VI

DEL A
















Kommisjonsdirektiv 82/287/EØF (EFT L 131 av 13.5.1982, s. 24) bare artikkel 3 og 4

Rådsdirektiv 82/727/EØF (EFT L 310 av 6.11.1982, s. 21)










Kommisjonsdirektiv 96/18/EF (EFT L 76 av 26.3.1996, s. 21) bare artikkel 2

Rådsdirektiv 96/72/EF (EFT L 304 av 27.11.1996, s. 10) bare artikkel 1 nr. 5




DEL B




69/208/EØF 1. juli 1970(1)(2)

71/162/EØF 1. juli 1970 (artikkel 5 nr. 1, 2 og 7)


1. juli 1971 (andre bestemmelser)(1)



72/418/EØF 1. juli 1973


1. januar 1974 (artikkel 5 nr. 4)






78/388/EØF 1. januar 1981 (artikkel 1 nr. 1(3) og 2)(4))




78/1020/EØF 1. juli 1977

79/641/EØF 1. juli 1980

80/304/EØF 1. juli 1980

81/126/EØF 1. juli 1982

82/287/EØF 1. januar 1983

82/727/EØF 1. juli 1982

82/859/EØF 1. juli 1983

86/155/EØF 1. mars 1986 (artikkel 4 nr. 3, 4 og 5)


87/120/EØF 1. juni 1988

87/480/EØF 1. juli 1990

88/332/EØF

88/380/EØF 1. juli 1992 (artikkel 5 nr. 10, 19, 23 og 25(5) og artikkel 5 nr. 12)


90/654/EØF

92/9/EØF 30. juni 1992

92/107/EØF 1. juli 1994

96/18/EF 1. juli 1996

96/72/EF 1. juli 1997(4)


98/96/EF 1. februar 2000

(1) For Danmark, Irland og Det forente kongerike, 1. juli 1973 for artikkel 14 nr. 1; 1. juli 1974 for andre bestemmelser om basisfrø og 1. juli 1976 for andre bestemmelser.

(2) 1. januar 1986 for Hellas, 1. mars 1986 for Spania og 1. januar 1991 for Portugal.(3) Gjelder vedlegg I nr. 3.(4) Gjelder vedlegg II del I nr. 1.(5) I den grad disse bestemmelser krever at en arts botaniske navn angis på frøets etikett.(6) Restlagre av etiketter med forkortelsen «EØF» kan benyttes fram til 31. desember 2001.


VEDLEGG VII



Artikkel 1 Artikkel 1, første ledd

Artikkel 17 Artikkel 1, annet ledd

Artikkel 1 bokstav a) Artikkel 2 nr. 1 bokstav a)

Artikkel 2 nr. 1 del A Artikkel 2 nr. 1 bokstav b)

Artikkel 2 nr. 1 del B bokstav a) Artikkel 2 nr. 1 bokstav c) i)

Artikkel 2 nr. 1 del B bokstav b) Artikkel 2 nr. 1 bokstav c) ii)

Artikkel 2 nr. 1 del B bokstav c) Artikkel 2 nr. 1 bokstav c) iii)

Artikkel 2 nr. 1 del B bokstav d) Artikkel 2 nr. 1 bokstav c) iv)

Artikkel 2 nr. 1 del Ba punkt 1 bokstav a) Artikkel 2 nr. 1 bokstav d) punkt 1 i)

Artikkel 2 nr. 1 del Ba punkt 1 bokstav b) Artikkel 2 nr. 1 bokstav d) punkt 1 ii)

Artikkel 2 nr. 1 del Ba punkt 2 bokstav a) Artikkel 2 nr. 1 bokstav d) punkt 2 i)

Artikkel 2 nr. 1 del Ba punkt 2 bokstav b) Artikkel 2 nr. 1 bokstav d) punkt 2 ii)

Artikkel 2 nr. 1 del Ba punkt 2 bokstav c) Artikkel 2 nr. 1 bokstav d) punkt 2 iii)

Artikkel 2 nr. 1 del C bokstav a) Artikkel 2 nr. 1 bokstav e) i)

Artikkel 2 nr. 1 del C bokstav b) Artikkel 2 nr. 1 bokstav e) ii)

Artikkel 2 nr. 1 del C bokstav c) Artikkel 2 nr. 1 bokstav e) iii)

Artikkel 2 nr. 1 del C bokstav d) Artikkel 2 nr. 1 bokstav e) iv)

Artikkel 2 nr. 1 del D bokstav a) Artikkel 2 nr. 1 bokstav f) i)

Artikkel 2 nr. 1 del D bokstav b) Artikkel 2 nr. 1 bokstav f) ii)

Artikkel 2 nr. 1 del D bokstav c) Artikkel 2 nr. 1 bokstav f) iii)

Artikkel 2 nr. 1 del D bokstav d) Artikkel 2 nr. 1 bokstav f) iv)

Artikkel 2 nr. 1 del E bokstav a) Artikkel 2 nr. 1 bokstav g) i)

Artikkel 2 nr. 1 del E bokstav b) Artikkel 2 nr. 1 bokstav g) ii)

Artikkel 2 nr. 1 del E bokstav c) Artikkel 2 nr. 1 bokstav g) iii)

Artikkel 2 nr. 1 del E bokstav d) Artikkel 2 nr. 1 bokstav g) iv)

Artikkel 2 nr. 1 del Ea bokstav a) Artikkel 2 nr. 1 bokstav h) i)

Artikkel 2 nr. 1 del Ea bokstav b) Artikkel 2 nr. 1 bokstav h) ii)

Artikkel 2 nr. 1 del Ea bokstav c) Artikkel 2 nr. 1 bokstav h) iii)

Artikkel 2 nr. 1 del Eb bokstav d) Artikkel 2 nr. 1 bokstav h) iv)

Artikkel 2 nr. 1 del F bokstav a) Artikkel 2 nr. 1 bokstav i) i)

Artikkel 2 nr. 1 del F bokstav b) Artikkel 2 nr. 1 bokstav i) ii)

Artikkel 2 nr. 1 del F bokstav c) Artikkel 2 nr. 1 bokstav i) iii)

Artikkel 2 nr. 1 del F bokstav d) Artikkel 2 nr. 1 bokstav i) iv)

Artikkel 2 nr. 1 del G bokstav a) Artikkel 2 nr. 1 bokstav j) i)

Artikkel 2 nr. 1 del G bokstav b) Artikkel 2 nr. 1 bokstav j) ii)

Artikkel 2 nr. 1 del G bokstav c) Artikkel 2 nr. 1 bokstav j) iii)

Artikkel 2 nr. 1 del H bokstav a) Artikkel 2 nr. 1 bokstav k) i)

Artikkel 2 nr. 1 del H bokstav b) Artikkel 2 nr. 1 bokstav k) ii)

Artikkel 2 nr. 1 del H bokstav c) Artikkel 2 nr. 1 bokstav k) iii)


Artikkel 2 nr. 1b Artikkel 2 nr. 3

Artikkel 2 nr. 2 bokstav a) —



Artikkel 2 nr. 2 bokstav b) Artikkel 2 nr. 4 bokstav a)

Artikkel 2 nr. 2 bokstav c) —

Artikkel 2 nr. 2 bokstav d) Artikkel 2 nr. 4 bokstav b)

Artikkel 2 nr. 3 i) bokstav a) Artikkel 2 nr. 5 bokstav a) i)

Artikkel 2 nr. 3 i) bokstav b) Artikkel 2 nr. 5 bokstav a) ii)

Artikkel 2 nr. 3 i) bokstav c) Artikkel 2 nr. 5 bokstav a) iii)

Artikkel 2 nr. 3 i) bokstav d) Artikkel 2 nr. 5 bokstav a) iv)

Artikkel 2 nr. 3 ii) Artikkel 2 nr. 5 bokstav b)

Artikkel 2 nr. 3 iii) Artikkel 2 nr. 5 bokstav c)

Artikkel 2 nr. 3 iv) Artikkel 2 nr. 5 bokstav d)

Artikkel 2 nr. 3 v) Artikkel 2 nr. 5, annet ledd



Artikkel 3 bokstav a) Artikkel 4
















Artikkel 15 nr. 1 bokstav a) Artikkel 20 bokstav a)

Artikkel 15 nr. 1 bokstav b) Artikkel 20 bokstav b)







Artikkel 21 bokstav a) nr. 1 Artikkel 27 nr. 1

Artikkel 21 bokstav a) nr. 2 i) Artikkel 27 nr. 2 bokstav a)

Artikkel 21 bokstav a) nr. 2 ii) Artikkel 27 nr. 2 bokstav b)


— Artikkel 29(1)

— Artikkel 30(2)

— Artikkel 31

— Artikkel 32

— Artikkel 33



VEDLEGG I VEDLEGG I

VEDLEGG II del I nr. 1 VEDLEGG II del I nr. 1

VEDLEGG II del I nr. 1 bokstav a) VEDLEGG II del I nr. 2



VEDLEGG II del II ANNEX II del II

VEDLEGG III VEDLEGG III











VEDLEGG IV del A bokstav a) nr. 10a VEDLEGG IV del A bokstav a) nr. 11


VEDLEGG IV del A bokstav b) Vedlegg IV del A bokstav b)

VEDLEGG IV del B VEDLEGG IV del B

VEDLEGG V VEDLEGG V

— VEDLEGG VI

— VEDLEGG VII

(1) 98/95/EF artikkel 9 nr. 2 og 98/96/EF artikkel 8 nr. 2.(2) 98/96/EF artikkel 9.



av 19. juli 2002

om endring av rådsdirektiv 2002/57/EF om markedsføring av frø fra olje- og fibervekster(*)





under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité(2) og


1) Frø av sammensatte sorter av olje- og fibervekster bør omfattes av virkeområdet for direktiv 2002/57/EF(3). De vilkår som skal oppfylles av sammensatte sorter, herunder fargen på den offisielle etiketten for pakninger med sertifisert frø av sammensatte sorter, bør også fastsettes.

2) Ettersom frø av hybridsorter av olje- og fibervekster har fått økt betydning i Fellesskapet, bør de også, utover frø fra solsikke, omfattes av virkeområdet for visse definisjoner i direktiv 2002/57/EF.

3) Direktiv 2002/57/EF bør derfor endres.

4) Ettersom slikt frø har fått økt betydning i Fellesskapet, gjorde Kommisjonen vedtak 95/232/EF(4) med sikte på å fastsette vilkårene som frø fra hybrider og fra sammensatte sorter av rabs og rybs skal oppfylle. Vedtaket opphørte å gjelde 30. juni 2002. Det er derfor hensiktsmessig å beholde Fellesskapets vilkår for markedsføring av slikt frø inntil de nye bestemmelsene får anvendelse —


Artikkel 1

I direktiv 2002/57/EF gjøres følgende endringer:

1. I artikkel 2 skal nytt nr. 3a lyde:

«3a. De endringer som er nødvendige i nr. 1 bokstav c) og d) for at hybrider av olje- og fibervekster utover solsikke skal omfattes av dette direktivs virkeområde, skal vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 25 nr. 2.»

2. I artikkel 12 nr. 1 bokstav a) skal nytt tredje punktum lyde:

«For sertifisert frø av en sammensatt sort skal etiketten være blå med en diagonal grønn strek.»

3. Ny artikkel 19a skal lyde:

«Artikkel 19a

1. Medlemsstatene skal tillate at frø av arter av olje- og fibervekster markedsføres i form av en sammensatt sort.

2. I nr. 1 menes med

a) «sammensatt sort»: en sammensetning av sertifisert frø fra en bestøveravhengig hybrid som er offisielt godkjent i henhold til direktiv 2002/53/EF, og sertifisert frø fra en eller flere tilsvarende godkjente bestøvere, som kombineres mekanisk i størrelsesforhold fastsatt i fellesskap av de personer som er ansvarlige for sortsvedlikeholdet av disse bestanddelene, etter at sammensetningen er meddelt klassifiseringsmyndigheten,

b) «bestøveravhengig hybrid»: den hannsterile bestanddelen i den «sammensatte sort» (hunnlig bestanddel),

c) «bestøver(e)»: den bestanddel i den «sammensatte sort» som sprer pollen (hannlig bestanddel).

3. Frø av hunnlige og hannlige bestanddeler skal beises med frøbeis i ulike farger.»

Artikkel 2

I artikkel 5 nr. 5 i vedtak 95/232/EF skal datoen «30. juni 2002» erstattes med «30. juni 2003».

Artikkel 3

1. Medlemsstatene skal innen 30. juni 2003 sette i kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv. De skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette.


2005/EØS/16/06


(1) Uttalelse avgitt 2. juli 2002 (ennå ikke offentliggjort i EFT).(2) Uttalelse avgitt 17. juli 2002 (ennå ikke offentliggjort i EFT).(3) EFT L 193 av 20.7.2002, s. 74.(4) EFT L 154 av 5.7.1995, s. 22. Vedtaket sist endret ved vedtak 2001/18/EF

(EFT L 4 av 9.1.2001, s. 36).


2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til de viktigste internrettslige bestemmelser som de vedtar på det området dette direktiv omhandler.

Artikkel 4

Dette direktiv trer i kraft den sjuende dag etter at det er kunngjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende.

Artikkel 2 får anvendelse fra 1 juli 2002.

Artikkel 5



For Rådet

T. PEDERSEN

Formann


KOMMISJONSVEDTAK

av 16. september 2002

om fastsettelse av nærmere regler for sammenlignende fellesskapsforsøk med og fellesskapsanalyser av frø og formeringsmateriale av visse planter som er nevnt i rådsdirektiv 66/401/EØF, 66/402/EØF,

68/193/EØF, 92/33/EØF, 2002/54/EF, 2002/55/EF, 2002/56/EF og 2002/57/EF(*)

[meddelt under nummer K(2002) 3350]

(2002/756/EF)



under henvisning til rådsdirektiv 66/401/EØF av 14. juni 1966 om markedsføring av frø fra fôrvekster(1), sist endret ved direktiv 2001/64/EF(2), særlig artikkel 20 nr. 3,

under henvisning til rådsdirektiv 66/402/EØF av 14. juni 1966 om markedsføring av såkorn(3), sist endret ved direktiv 2001/64/EF, særlig artikkel 20 nr. 3,

under henvisning til rådsdirektiv 68/193/EØF av 9. april 1968 om markedsføring av vinstokkmateriale for vegetativ formering(4), sist endret ved direktiv 2002/11/EF(5), særlig artikkel 16 nr. 3,

under henvisning til rådsdirektiv 92/33/EØF av 28. april 1992 om markedsføring av formeringsmateriale og plantemateriale av grønnsaker, med unntak av frø(6), sist endret ved kommisjonsvedtak 2002/111/EF(7), særlig artikkel 20 nr. 4,

under henvisning til rådsdirektiv 2002/54/EF av 13. juni 2002 om markedsføring av betefrø(8), særlig artikkel 26 nr. 3,

under henvisning til rådsdirektiv 2002/55/EF av 13. juni 2002 om markedsføring av grønnsakfrø(9), særlig artikkel 43 nr. 3,

under henvisning til rådsdirektiv 2002/56/EF av 13. juni 2002 om markedsføring av settepoteter(10), særlig artikkel 20 nr. 3,

under henvisning til rådsdirektiv 2002/57/EØF av 13. juni 2002 om markedsføring av frø fra olje- og fibervekster(11), sist endret ved direktiv 2002/68/EF(12), særlig artikkel 23 nr. 3, og


1) I direktiv 66/401/EØF, 66/402/EØF, 68/193/EØF, 92/33/EØF, 2002/54/EF, 2002/55/EF, 2002/56/EF og 2002/57/EF er det fastsatt at Kommisjonen skal vedta de bestemmelser som er nødvendige for gjennomføring av sammenlignende fellesskapsforsøk med og fellesskapsanalyser av frø og formeringsmateriale.

2) Det bør sikres at prøvene som tas i forbindelse med forsøkene og analysene, er tilstrekkelig representative, i det minste når det gjelder visse utvalgte planter.

3) For å kunne trekke de riktige konklusjonene av de sammenlignende fellesskapsforsøkene og -analysene bør medlemsstatene delta i dem dersom frø av de berørte plantene vanligvis oppformeres eller markedsføres på deres territorier.

2005/EØS/16/07


(1) EFT 125 av 11.7.1966, s. 2298/66.(2) EFT L 234 av 1.9.2001, s. 60.(3) EFT 125 av 11.7.1966, s. 2309/66.(4) EFT L 93 av 17.4.1968, s. 15.(5) EFT L 53 av 23.2.2002, s. 20.(6) EFT L 157 av 10.6.1992, s. 1.(7) EFT L 41 av 13.2.2002, s. 43.(8) EFT L 193 av 20.7.2002, s. 12.

(9) EFT L 193 av 20.7.2002, s. 33.(10) EFT L 193 av 20.7.2002, s. 60.(11) EFT L 193 av 20.7.2002, s. 74.(12) EFT L 195 av 24.7.2002, s. 32.


4) De nærmere reglene for forsøkene og analysene omfatter også, med hensyn til settepoteter, blant annet visse skadelige organismer som omfattes av virkeområdet for rådsdirektiv 2000/29/EF av 8. mai 2000 om beskyttelsestiltak mot innføring til Fellesskapet av organismer som er skadelige for planter eller planteprodukter og spredning av dem i Fellesskapet(1), sist endret ved kommisjonsdirektiv 2002/28/EF(2).

5) Det bør i tidsrommet 2003-2004 gjennomføres sammenlignende fellesskapsforsøk med og fellesskapsanalyser av frø og formeringsmateriale som er høstet i 2002, og det bør fastsettes nærmere regler for slike forsøk og analyser.

6) For sammenlignende fellesskapsforsøk og –analyser som varer lenger enn ett år, bør de delene av forsøkene og analysene som blir gjennomført etter det første året, kunne godkjennes av Kommisjonen uten ytterligere samråd med Den faste komité for frø og formeringsmateriale innen jordbruk, hagebruk og skogbruk, på det vilkår at de nødvendige bevilgninger er gitt.

7) Tiltakene fastsatt i dette vedtak er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for frø og formeringsmateriale innen jordbruk, hagebruk og skogbruk —

GJORT DETTE VEDTAK:

Artikkel 1

Det skal i tidsrommet 2003-2004 gjennomføres sammenlignende fellesskapsforsøk med og fellesskapsanalyser av frø og formeringsmateriale av de plantene som er oppført i vedlegget.

Høyeste kostnad for forsøkene og analysene for 2003 er fastsatt i vedlegget.

Nærmere regler for forsøkene og analysene er fastsatt i vedlegget.

Artikkel 2

Alle medlemsstatene skal delta i de sammenlignende fellesskapsforsøkene og -analysene i den grad frø og

formeringsmateriale av de plantene som er oppført i vedlegget, vanligvis oppformeres eller markedsføres på deres territorier.

Artikkel 3

Når det gjelder vurdering av settepoteter i henhold til direktiv 2000/29/EF, skal det organet som er ansvarlig for gjennomføringen av forsøk og analyser på vegne av Kommisjonens kontorer, på forhånd forsyne hver prøve som blir innsendt til laboratorieundersøkelser, med en kode.

Dersom det er bekreftet at prøver er smittet med noen av de aktuelle skadelige organismene, skal det treffes nødvendige tiltak i henhold til fellesskapsordningen for plantehelse.

Tiltakene skal ikke berøre de alminnelige vilkår som gjelder for gjennomgåelsen av de årlige rapportene om de bekreftede resultatene og konklusjonene av de sammenlignende fellesskapsforsøkene og -analysene.

Artikkel 4

Avhengig av tilgjengelige budsjettmidler kan Kommisjonen beslutte å la forsøkene og analysene som er oppført i vedlegget, fortsette i 2004.

Høyeste kostnad for forsøk eller analyser som skal fortsette på dette grunnlag, skal ikke overstige den summen som er fastsatt i vedlegget.

Artikkel 5

Dette vedtak er rettet til medlemsstatene.

Utferdiget i Brussel, 16. september 2002.

For Kommisjonen

David BYRNE


(1) EFT L 169 av 10.7.2000, s. 1.(2) EFT L 77 av 20.3.2002, s. 23.


VEDLEGG

Forsøk og analyser som skal gjennomføres i 2003

Art Ansvarlig organ Krav som skal vurderesAntall

prøver

Kostnad

(euro)

Gramineae (*) NAK Emmeloord (NL)

Sortsekthet og sortsrenhet (feltforsøk) Ytre frøkvalitet (laboratorieanalyse)

230 11 600

Zea mays ENSE Milano (I)


80 14 400

Triticum aestivum (*) DFE Merelbeke (B)


120 7 100

Solanum tuberosum DGPC Oeiras (P)

Sortsekthet og sortsrenhet, plantehelse (feltforsøk) Plantehelse (ringråte/brunråte/pstv) (laboratorieanalyse)

250 51 900

Glycine max ENSE Milano (I)

Sortsekthet og sortsrenhet (feltforsøk) 50 8 000

Brassica napus (*) NIAB Cambridge (UK)


120 25 600

Helianthus annuus ETSI Madrid (E)


80 64 600

Hordeum vulgare Triticum aestivum Lolium Perenne Brassica napus Beta vulgaris

BFL Vienna (A)

Ytre frøkvalitet (laboratorieanalyse) i henhold til kommisjonsvedtak 98/320/EF

300 22 300

Lycopersicon lycopersicum

ENSE Milán (I)


70 13 300

Allium ascalonicum (*) NAKT Roelofarendsveen (NL)

Sortsekthet og sortsrenhet (feltforsøk) Plantehelse (laboratorieanalyse)

70 20 400

Vitis vinifera ISV Conegliano Veneto (I)


102 34 600

Samlet kostnad 273 800

(*) Forsøk og analyser som varer lenger enn ett år.


Forsøk og analyser som skal gjennomføres i 2004

Art Ansvarlig organ Krav som skal vurderes Antall prøverKostnad (euro)

Gramineae (*) NAK Emmeloord (NL)


230 27 000

Triticum aestivum (*) DFE Merelbeke (B)


120 16 700

Brassica napus (*) NIAB Cambridge (UK)


120 11 000

Allium ascalonicum (*) NAKT Roelofarendsveen (NL)


70 25 000

Samlet kostnad 79 700 (**)

(*) Forsøk og analyser som varer lenger enn ett år.(**) Kostnadsoverslag.



av 17. mai 2002

om tilpasning til den tekniske utvikling av europaparlaments- og rådsdirektiv 95/1/EF om største konstruksjonshastighet samt motorens største dreiemoment og største netto effekt for motorvogner

med to eller tre hjul(*)



under henvisning til rådsdirektiv 92/61/EØF av 30. juni 1992 om typegodkjenning av motorvogner med to eller tre hjul(1), sist endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/7/EF(2), særlig artikkel 16,

under henvisning til europaparlaments- og rådsdirektiv 95/1/EF om største konstruksjonshastighet samt motorens største dreiemoment og største netto effekt for motorvogner med to eller tre hjul(3), særlig artikkel 4, og


1) Direktiv 95/1/EF er et av særdirektivene etter den framgangsmåte for EF-typegodkjenning som ble innført ved direktiv 92/61/EØF. Bestemmelsene i direktiv 92/61/EØF om systemer, deler og tekniske enheter for motorvogner får derfor anvendelse på direktiv 95/1/EF.

2) For at typegodkjenningsordningen som helhet skal kunne fungere godt, er det nødvendig å klargjøre eller utfylle visse krav i direktiv 95/1/EF.

3) Det er derfor nødvendig å presisere hvilke verdier som skal angis i prøvingsrapporten for å sikre en ensartet anvendelse av direktiv 95/1/EF på mopeder, motorsykler og trehjuls motorsykler med motorer med elektrisk tenning, samt på motorvogner med to eller tre hjul med kompresjonstenningsmotorer.


5) Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med uttalelse fra komiteen for tilpasning til den tekniske utvikling nedsatt ved artikkel 13 i rådsdirektiv 70/156/EØF(4), sist endret ved kommisjonsdirektiv 2001/116/EF(5) —


Artikkel 1

Vedleggene til direktiv 95/1/EF endres i samsvar med vedlegget til dette direktiv.

Artikkel 2

1. Fra og med 1. juli 2003 kan ikke medlemsstatene med begrunnelse i høyeste konstruksjonshastighet, motorens største dreiemoment og største netto effekt

— nekte å gi EF-typegodkjenning for en type motorvogn med to eller tre hjul, eller

— forby at motorvogner med to eller tre hjul registreres, selges eller tas i bruk,

dersom høyeste konstruksjonshastighet, motorens største dreiemoment og største netto effekt oppfyller kravene i direktiv 95/1/EF, endret ved dette direktiv.

2. Fra og med 1. januar 2004 skal medlemsstatene med begrunnelse i høyeste konstruksjonshastighet, motorens største dreiemoment og største netto effekt nekte å gi EF-typegodkjenning for nye typer motorvogner med to eller tre hjul dersom kravene i direktiv 95/1/EF, endret ved dette direktiv, ikke er oppfylt.

Artikkel 3

1. Medlemsstatene skal innen 30. juni 2003 sette i kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv. De skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette.


2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen de viktigste internrettslige bestemmelser som de vedtar på det området dette direktiv omhandler.

Artikkel 4


Artikkel 5


Utferdiget i Brussel, 17. mai 2002.

For Kommisjonen

Erkki LIIKANEN


2005/EØS/16/08

(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EFT L 133 av 18.5.2002, s. 17, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 41/2003 av 16. mai 2003 om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 39 av 31.7.2003, s. 4.

(1) EFT L 225 av 10.8.1992, s. 72.(2) EFT L 106 av 3.5.2000, s. 1.(3) EFT L 52 av 8.3.1995, s. 1.(4) EFT L 42 av 23.2.1970, s. 1.(5) EFT L 18 av 21.1.2002, s. 1.


VEDLEGG

I vedleggene til direktiv 95/1/EF gjøres følgende endringer:

1. I vedlegg I gjøres følgende endringer:

a) I nr. 5 skal annen linje lyde:

«Atmosfærisk trykk: 97 ± 10 kPa.»

b) I nr. 5 skal femte linje lyde:

«Gjennomsnittlig vindhastighet, målt 1meter over bakken: < 3 m/s, vindkast tillatt < 5 m/s.»

2. I vedlegg II gjøres følgende endringer:

a) I tillegg 1 nr. 3.1.2 tabell 1 skal første setning i fotnote (3) erstattes med følgende:

«Radiatoren, viften, viftetrakten, vannpumpen og termostaten skal i størst mulig grad plasseres i samme posisjon i prøvingsbenken som på kjøretøyet. Dersom radiatoren, viften, viftetrakten, vannpumpen og/eller termostaten plasseres i prøvingsbenken i en annen posisjon enn på kjøretøyet, skal plasseringen i prøvingsbenken beskrives og angis i prøvingsrapporten.»

b) I tillegg 1 skal nr. 4.1 lyde:

«4.1. Definisjon av faktor α1 og α2

Faktorer som det målte dreiemoment og den målte effekt skal multipliseres med for å bestemme en motors dreiemoment og effekt, samtidig som det tas hensyn til kraftoverføringens virkningsgrad (faktor α 2) under prøvingene, og for å tilpasse dreiemomentet og effekten til de atmosfæriske referanseforholdene angitt i nr. 4.2.1 (faktor α 1).

Korreksjonsformelen for effekt er:

P0 = α1 . α2 . P

der:

P0 = korrigert effekt (dvs. effekten ved referanseforholdene ytterst på veivakselen)

α1 = korreksjonsfaktor for atmosfæriske referanseforhold

α2 = korreksjonsfaktor for kraftoverføringens virkningsgrad

P = målt effekt (observert effekt).»

c) I tillegg 1 skal nr. 4.3 lyde:

«4.3. Bestemmelse av korreksjonsfaktorene

4.3.1. Bestemmelse av faktoren α2

— Dersom det måles direkte på veivakselen, skal faktoren settes til 1.

— Dersom det ikke måles direkte på veivakselen, skal faktoren beregnes ved hjelp av formelen:

der nt er virkningsgraden for kraftoverføringen mellom veivakselen og målepunktet.

Kraftoverføringens virkningsgrad nt bestemmes ved produktet (multiplikasjonen) av virkningsgraden nj av de enkelte elementer i kraftoverføringen:

nt = n1 . n2 . … . nj

Virkningsgraden nj av hvert av de elementer som utgjør kraftoverføringen, er angitt i følgende tabell:

Type Virkningsgrad

Tannhjulsett Rettskåret tannhjul 0,98

Skråskåret tannhjul 0,97

Konisk tannhjul 0,96

Kjede Rullekjede 0,95

Tannkjede 0,98

α2 = 1nt


Type Virkningsgrad

Rem Tannrem 0,95

Kilerem 0,94

Hydraulisk kopling eller omformer Hydraulisk kopling(1) 0,92

Hydraulisk omformer(1) 0,92

(1) Forutsatt at den ikke er sperret.

4.3.2. Bestemmelse av faktoren α1(1)

4.3.2.1. Definisjon av størrelsene T og Ps som inngår i korreksjonsfaktoren α1

T = den absolutte temperatur for motorens innsugingsluft.

Ps = det tørre atmosfæriske trykk i kilopascal (kPa), dvs. samlet barometertrykk minus vanndamptrykket.

4.3.2.2. Faktor α1

Korreksjonsfaktoren α1 beregnes ved hjelp av formelen:

Formelen får anvendelse bare dersom:

0,93 ≤ α1 ≤ 1,07

Dersom disse grenseverdiene overskrides, skal den korrigerte målte verdi oppgis og prøvingsforholdene (temperatur og trykk) angis nøyaktig i prøvingsrapporten.»

_________________

(1) Prøvingen kan utføres i prøvingskamre med klimaanlegg der det er mulig å variere de atmosfæriske forholdene.

d) I tillegg 1 oppheves nr. 4.4 og 4.5.

e) I tillegg 1 nr. 6.1 erstattes «1,5 %» med «3 %».

f) I tillegg 2 nr. 3.1.2 tabell 1 skal første setning i fotnote (3) erstattes med følgende:


g) I tillegg 2 skal nr. 4.1 lyde:

«4.1. Definisjon av faktor α1 og α2

Faktorer som det målte dreiemoment og den målte effekt skal multipliseres med for å bestemme en motors dreiemoment og effekt, samtidig som det tas hensyn til kraftoverføringens virkningsgrad (faktor α 2) under prøvingene, og for å tilpasse dreiemomentet og effekten til de atmosfæriske referanseforholdene angitt i nr. 4.2.1 (faktor α 1).


P0 = α1 . α2 . P

der:


α1 = korreksjonsfaktor for atmosfæriske referanseforhold

α2 = korreksjonsfaktor for kraftoverføringens virkningsgrad


99


h) I tillegg 3 nr. 3.1.3 tabell 1 skal første setning i fotnote (5) erstattes med følgende:


i) I tillegg 3 skal nr. 4.1 lyde:

«4.1. Definisjon av faktor αd og α2

Faktorer som det målte dreiemoment og den målte effekt skal multipliseres med for å bestemme en motors dreiemoment og effekt, samtidig som det tas hensyn til kraftoverføringens virkningsgrad (faktor α2) under prøvingene, og for å tilpasse dreiemomentet og effekten til de atmosfæriske referanseforholdene angitt i nr. 4.2.1 (faktor αd).


P0 = αd . α2 . P

der:


αd = korreksjonsfaktor for atmosfæriske referanseforhold

α2 = korreksjonsfaktor for kraftoverføringens virkningsgrad (se tillegg 2 nr. 4.3.1)


j) I tillegg 3 nr. 4.4 skal overskriften lyde:

«4.4. Bestemmelse av korreksjonsfaktoren αd(1)».



av 1. oktober 2002

om tilpasning til den tekniske utvikling av rådsdirektiv 71/320/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om bremseanlegg for visse grupper av motorvogner og deres tilhengere(*)



under henvisning til rådsdirektiv 70/156/EØF av 6. februar 1970 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om typegodkjenning av motorvogner og deres tilhengere(1), sist endret ved kommisjonsdirektiv 2001/116/EF(2), særlig artikkel 13 nr. 2,

under henvisning til rådsdirektiv 71/320/EØF av 26. juli 1971 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om bremseanlegg for visse grupper av motorvogner og deres tilhengere(3), sist endret ved kommisjonsdirektiv 98/12/EF(4), særlig artikkel 5, og


1) Direktiv 71/320/EØF er et av særdirektivene etter den framgangsmåte for EF-typegodkjenning som ble innført ved direktiv 70/156/EØF. Bestemmelsene i direktiv 70/156/EØF om systemer, deler og tekniske enheter får derfor anvendelse på direktiv 71/320/EØF.

2) Det anses ikke som nødvendig å anvende kravene som gjelder godkjenning av reservebremsebeleggenheter beregnet på ettermonteringsmarkedet, på enheter som brukes ved godkjenning av bremsesystemet, forutsatt at enhetene kan identifiseres i samsvar med kravene i dette direktiv.

3) Anvendelsen av direktiv 71/320/EØF på reservebremsebeleggenheter beregnet på ettermonteringsmarkedet når det gjelder merking og emballering, bør presiseres. Det er nødvendig å skille mellom de reservebremsebeleggenheter som er identiske med det aktuelle kjøretøyets opprinnelige deler, og de som ikke er det.

4) Direktiv 71/320/EØF bør derfor endres.

5) Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med uttalelse fra komiteen for tilpasning til den tekniske utvikling nedsatt ved direktiv 70/156/EØF —


Artikkel 1

Vedlegg I, IX og XV til direktiv 71/320/EØF endres i samsvar med vedlegget til dette direktiv.

Artikkel 2

Fra og med 1. januar 2003 kan medlemsstatene med begrunnelse i kjøretøyers bremseanlegg ikke forby at reservebremsebelegg selges eller tas i bruk dersom reservebremsebeleggene oppfyller kravene i direktiv 71/320/EØF, som endret ved dette direktiv.

Artikkel 3

1. Fra og med 1. juni 2003 kan medlemsstatene med begrunnelse i kjøretøyers bremseanlegg forby at reservebremsebelegg selges eller tas i bruk dersom reservebremsebeleggene ikke oppfyller kravene i direktiv 71/320/EØF, som endret ved dette direktiv.

2. Uten hensyn til bestemmelsene i nr. 1 skal medlemsstatene med hensyn til reservedeler tillate salg og ibruktaking av reservebremsebelegg beregnet på montering i kjøretøytyper som det er gitt typegodkjenning for før ikrafttredelsen av direktiv 71/320/EØF, endret ved direktiv 98/12/EF, på det vilkår at slike reservebremsebelegg ikke bryter med bestemmelsene i den tidligere versjon av direktiv 71/320/EØF, endret ved direktiv 98/12/EF, som var gjeldende da kjøretøyene ble tatt i bruk. Bremsebeleggene skal uansett ikke inneholde asbest.

Artikkel 4

Medlemsstatene skal innen 31. desember 2002 sette i kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv. De skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette.


Artikkel 5


2005/EØS/16/09




Artikkel 6


Utferdiget i Brussel, 1. oktober 2002.

For Kommisjonen

Erkki LIIKANEN



VEDLEGG

I vedleggene til direktiv 71/320/EØF gjøres følgende endringer:

1. I vedlegg I nr. 2 skal nytt nr. 2.3-2.3.4 lyde:

«2.3. Bremsebelegg og bremsebeleggenheter

2.3.1. Bremsebeleggenheter som brukes til å erstatte deler ved utløpet av deres levetid, skal oppfylle kravene i vedlegg XV for de kjøretøygrupper som er angitt i nr. 1.1 i vedlegg XV.

2.3.2. Dersom bremsebeleggenhetene er av en type som omfattes av nr. 1.2 i tilføyelsen til vedlegg IX og er beregnet på montering på et kjøretøy/en aksel/en brems som det vises til i det relevante typegodkjenningsdokumentet, trenger de imidlertid ikke å overholde bestemmelsene i vedlegg XV, forutsatt at de oppfyller kravene i nr. 2.3.2.1-2.3.2.2.

2.3.2.1. Merking

Bremsebeleggenhetene skal merkes med minst følgende opplysninger:

2.3.2.1.1. Kjøretøyprodusentens og/eller delprodusentens navn eller varemerke.

2.3.2.1.2. Varemerket og delenummeret som identifiserer bremsebeleggenheten, slik det er angitt i opplysningene som er nevnt i nr. 2.3.4.

2.3.2.2. Emballering

Bremsebeleggenhetene skal emballeres i akselsett i samsvar med følgende krav:

2.3.2.2.1. Hver pakke skal være forseglet og slik utformet at det vises om den har vært åpnet.

2.3.2.2.2. Hver pakke skal vise minst følgende opplysninger:

2.3.2.2.2.1. Antallet bremsebeleggenheter i pakken.

2.3.2.2.2.2. Kjøretøyprodusentens og/eller delprodusentens navn eller varemerke.

2.3.2.2.2.3. Varemerket og delenummeret/delenumrene som identifiserer bremsebeleggenheten(e), slik det er angitt i opplysningene som er nevnt i nr. 2.3.4.

2.3.2.2.2.4. Akselsettets delenummer/delenumre slik det er angitt i opplysningene som er nevnt i nr. 2.3.4.

2.3.2.2.2.5. Tilstrekkelige opplysninger for at kjøperen skal kunne identifisere kjøretøyene/akslene/bremsene som innholdet er godkjent for.

2.3.2.2.3. Hver pakke skal inneholde monteringsanvisninger der supplerende deler nevnes særskilt og der det er angitt at bremsebeleggenhetene skal byttes ut i akselsett.

2.3.2.2.3.1. Monteringsanvisningene kan eventuelt leveres i en separat gjennomsiktig beholder sammen med pakken med bremsebeleggenheten.

2.3.3. Bremsebeleggenheter som leveres til kjøretøyprodusenter utelukkende til bruk ved monteringen av kjøretøyer, trenger ikke å overholde kravene i nr. 2.3.2.1 og 2.3.2.2 ovenfor.

2.3.4. Kjøretøyprodusenten skal gi den tekniske instans og/eller typegodkjenningsmyndigheten de nødvendige opplysninger i elektronisk format som forbinder de relevante delenumrene og typegod-kjenningsdokumentasjonen.

Opplysningene skal omfatte:

— kjøretøyets varemerke(r) og type(r),

— bremsebeleggets varemerke(r) og type(r),

— bremsebeleggenhetenes delenummer/delenumre og antall,

— akselsettets delenummer/delenumre,

— typegodkjenningsnummer for den relevante kjøretøytypens eller de relevante kjøretøytypenes bremseanlegg.»


2. I vedlegg IX tillegg 1 gjøres følgende endringer:

a) Første linje i EF-typegodkjenningsdokumentet skal lyde:

«Melding(*) om»

_________________

(*) Dersom den eller de som søker godkjenning i samsvar med vedlegg XV til direktiv 71/320/EØF, ønsker det, skal typegodkjenningsmyndigheten framskaffe opplysningene omhandlet i tillegg 3 til vedlegg IX til direktiv 71/320/EØF. Disse opplysningene skal imidlertid ikke framskaffes for andre formål enn godkjenninger i samsvar med vedlegg XV til direktiv 71/320/EØF.»

b) I tilføyelsen til EF-typegodkjenningsdokumentet skal nr. 1.2, 1.2.1 og 1.2.2 lyde:

«1.2. Bremsebelegg

1.2.1. Bremsebelegg prøvd i henhold til alle relevante krav i vedlegg II

1.2.1.1. Bremsebeleggenes varemerke(r) og type(r):

1.2.2. Alternative typer bremsebelegg prøvd i henhold til vedlegg XII

1.2.2.1. Bremsebeleggenes varemerke(r) og type(r):»

3. I vedlegg XV gjøres følgende endringer:

a) Nr. 6.1 skal lyde:

«Reservebremsebeleggenheter som samsvarer med en type gitt typegodkjenning i henhold til dette direktiv, skal emballeres i akselsett.»

b) Nr. 6.3.4 skal lyde:

«Tilstrekkelige opplysninger for at kjøperen skal kunne identifisere kjøretøyene/akslene/bremsene som innholdet er godkjent for.»



av 3. oktober 2002

om tilpasning til den tekniske utvikling av rådsdirektiv 70/220/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om tiltak mot luftforurensning forårsaket av utslipp fra motorvogner(*)



under henvisning til rådsdirektiv 70/156/EØF av 6. februar 1970 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om typegodkjenning av motorvogner og deres tilhengere(1), sist endret ved kommisjonsdirektiv 2001/116/EF(2), særlig artikkel 13 nr. 2,

under henvisning til rådsdirektiv 70/220/EØF av 20. mars 1970 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om tiltak mot luftforurensning forårsaket av utslipp fra motorvogner(3), sist endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/100/EF(4), særlig artikkel 5, og


1) Direktiv 70/220/EØF er et av særdirektivene etter den framgangsmåte for EF-typegodkjenning som ble innført ved direktiv 70/156/EØF.

2) Ved direktiv 70/220/EØF ble det innført en metode for samsvarskontroll av kjøretøyer i bruk. Det bør klargjøres hva slags type opplysninger en produsent skal samle inn og oversende som grunnlag for typegodkjenningsmyndighetens undersøkelse av om et kjøretøy er i samsvar med kravene i direktiv 70/220/EØF i den nødvendige holdbarhetsperioden. Dessuten bør definisjonen av et kjøretøy som skal anses for å være en utslippsavviker når et representativt utvalg av kjøretøyer av en type er underlagt prøving og statistisk analyse for å bekrefte ytelsen med hensyn til utslipp for den nevnte type, fullføres.

3) Det bør innføres tekniske bestemmelser for typegodkjenning av reservedels-/utskiftningskatalysatorer som separate tekniske enheter for å sikre både deres ytelse med hensyn til utslipp og, eventuelt, forenligheten med egendiagnosesystemet i kjøretøyet de er utformet for. Det bør treffes tiltak for å fremme håndheving i

medlemsstatene gjennom merking av både reservedels-/ utskiftningskatalysatorer og originale reservedels-/ utskiftningskatalysatorer samt disses emballasje. I tillegg bør det anmodes om at utfyllende opplysninger følger med reservedels-/utskiftningskatalysatorer som ble produsert og solgt i Fellesskapet før dette direktiv ble vedtatt.

4) Ved direktiv 70/220/EØF ble det innført bestemmelser for egendiagnosesystemer. For å sikre at utviklingen av reservedeler som er avgjørende for at egendiagnosesystemet skal fungere på riktig måte, ikke begrenses av mangel på relevante opplysninger om egendiagnosesystemer, bør det innføres krav om at kjøretøyets produsent gjør slike relevante opplysninger tilgjengelig for typegodkjenningsmyndigheten.

5) De tekniske krav som gjelder strategier for feilindikering, er presisert, slik at det anses som en funksjonssvikt dersom egendiagnosesystemets terskelverdier overstiges eller dersom egendiagnosesystemet ikke oppfyller de grunnleggende krav til overvåking i dette direktiv.

6) Det er også nødvendig å innføre spesifikke endringer når det gjelder håndtering av opplysninger fra egendiagnosesystemer, slik at bensin- og gassdrevne kjøretøyer kan behandles separat.

7) På grunn av den korte fristen fram til 1. januar 2003 når nye typer gassdrevne kjøretøyer skal være utstyrt med et egendiagnosesystem, bør det tillates typegodkjenning av gassdrevne kjøretøyer med et begrenset antall mindre mangler som kan være oppstått på eller før typegodkjenn-ingstidspunktet. Typegodkjenningsmyndigheten kan også utvide typegodkjenningsdokumentet for kjøretøyer som allerede er typegodkjent, i tilfeller der det senere avdekkes mangler ved egendiagnosesystemet på kjøretøyer i bruk. Slike utvidelser kan ikke tillates dersom muligheten til overvåking ikke er til stede. For mangler som er godtatt av typegodkjenningsmyndigheten, bør det angis en frist for utbedring på kjøretøyer som produseres senere.

8) Direktiv 70/220/EØF bør ajourføres slik at det tas hensyn til den tekniske utvikling og særlig de nye definisjonene av mer standardiserte feilkoder, mer produsentspesifikke

2005/EØS/16/10




feilkoder og nye heksadesimale koder, samt ISO-standard 15031-6 og SAE-standard J2012 som er ajourført.

9) Europaparlaments- og rådsdirektiv 98/70/EF av 13. oktober 1998 om kvaliteten på bensin og dieselolje og om endring av rådsdirektiv 93/12/EØF(5), endret ved kommisjonsdirektiv 2000/71/EF(6), inneholder krav om at bensin- og dieselmotordrivstoff som selges i Fellesskapet fra 1. januar 2005, skal ha et høyeste tillatt svovelinnhold på 50 mg/kg (milliondeler). Referansedrivstoffene som ble benyttet til typegodkjenningsprøving av kjøretøyer i forhold til utslippsgrenseverdiene som gjelder fra 2005, bør der det er hensiktsmessig defineres på nytt for bedre å kunne vise innholdet av svovel, aromater og oksygen i de bensin- og dieseldrivstoffer som vil være tilgjengelige på markedet fra 2005, og benyttes av kjøretøyer med avanserte utslippskontrollsystemer eller en motor med direkte innsprøyting.

10) Direktiv 70/220/EØF bør derfor endres.

11) Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med uttalelse fra komiteen for tilpasning til den tekniske utvikling nedsatt ved direktiv 70/156/EØF —


Artikkel 1

1. Artikkel 1 i direktiv 70/220/EØF skal lyde:

«Artikkel 1

I dette direktiv menes med:

a) «kjøretøy», ethvert kjøretøy som definert i avsnitt A i vedlegg II til direktiv 70/156/EØF,

b) «kjøretøy som bruker LPG eller NG som drivstoff», et kjøretøy utstyrt med spesialutstyr for bruk av LPG eller NG i sitt framdriftssystem. Et slikt LPG- eller NG-kjøretøy kan være utformet og konstruert som et kjøretøy for én eller for to typer drivstoff,

c) «kjøretøy for én type drivstoff», et kjøretøy som i hovedsak er utformet for fast drift på LPG eller NG, men som også kan ha et bensinsystem utelukkende til bruk i nødstilfeller eller ved start, og der bensintanken ikke inneholder mer enn 15 liter bensin,

d) «kjøretøy for to typer drivstoff», et kjøretøy som en del av tiden kan kjøre på bensin og en del av tiden på enten LPG eller NG.

2. Vedlegg I, II, III, IX, IX a, X, XI og XIII endres i samsvar med vedlegget til dette direktiv.

Artikkel 2

1. Med virkning fra 1. juli 2003 skal medlemsstatene, dersom kjøretøyene oppfyller kravene i direktiv 70/220/EØF, endret ved dette direktiv, ikke:

a) nekte å gi EF-typegodkjenning i samsvar med artikkel 4 nr. 1 i direktiv 70/156/EØF, eller

b) nekte nasjonal typegodkjenning, eller

c) forby registrering, salg eller ibruktaking av kjøretøyer i henhold til artikkel 7 i direktiv 70/156/EØF.

2. Med virkning fra 1. juli 2003 skal medlemsstatene, dersom et nytt kjøretøy ikke oppfyller kravene i direktiv 70/220/EØF, endret ved dette direktiv, ikke lenger gi:

a) EF-typegodkjenning i samsvar med artikkel 4 nr. 1 i direktiv 70/156/EØF, eller

b) nasjonal typegodkjenning.

Medlemsstatene kan imidlertid fortsatt gi slik typegodkjenning som det er vist til i første ledd dersom artikkel 8 nr. 2 i direktiv 70/156/EØF får anvendelse.

3. Dersom kjøretøyene ikke oppfyller bestemmelsene i direktiv 70/220/EØF, som endret ved dette direktiv, skal medlemsstatene:

a) anse samsvarssertifikatene som nye kjøretøyer er utstyrt med i henhold til direktiv 70/156/EØF, som ugyldige i henhold til artikkel 7 nr. 1 i direktivet, og

b) nekte at nye kjøretøyer som ikke er utstyrt med et gyldig samsvarssertifikat i henhold til direktiv 70/156/EØF, registreres, selges eller tas i bruk med mindre bestemmelsene i artikkel 8 nr. 2 i direktiv 70/156/EØF påberopes.

4. Nr. 3 får anvendelse fra 1. januar 2006 på:

a) kjøretøyer i gruppe M, unntatt kjøretøyer med en største tillatte masse på over 2 500 kg,

b) kjøretøyer i gruppe N1 klasse I.(5) EFT L 350 av 28.12.1998, s. 58.(6) EFT L 287 av 14.11.2000, s. 46.


Nr. 3 får anvendelse fra 1 januar 2007 på:

a) kjøretøyer i gruppe N1 klasse II og III, som definert i tabellen i nr. 5.3.1.4 i vedlegg I til direktiv 70/220/EØF,

b) kjøretøyer i gruppe M med en største tillatte masse på over 2 500 kg.

Artikkel 3

1. Med hensyn til nye reservedels-/utskiftningskatalysatorer som skal monteres på kjøretøyer som er typegodkjent i samsvar med direktiv 70/220/EØF, som endret ved dette direktiv, skal medlemsstatene fra 1. juli 2003 ikke:

a) nekte å gi EF-typegodkjenning i samsvar med artikkel 4 nr. 1 i direktiv 70/156/EØF, eller

b) forby at de selges eller monteres på et kjøretøy.

2. Med virkning fra 1. juli 2003 skal medlemsstatene ikke lenger gi EF-typegodkjenning i samsvar med artikkel 4 nr. 1 i direktiv 70/156/EØF for en ny reservedels-/ utskiftningskatalysator dersom den ikke er typegodkjent i samsvar med direktiv 70/220/EØF, som endret ved dette direktiv.

3. Medlemsstatene skal, for kjøretøyer som allerede er i bruk, fortsatt tillate salg og montering av nye reservedels-/ utskiftningskatalysatorer som før direktivet trådte i kraft er typegodkjent som en teknisk enhet.

Artikkel 4

Før 1. juli 2005 skal produsentene treffe tiltak for å sørge for utfyllende opplysninger, enten direkte til utsalgsstedet eller til alle distributører, som omfatter alle nye reservedels-/ utskiftningskatalysatorer som ble innført for salg i EU før dette direktiv trådte i kraft, og som på annen måte ikke er i samsvar med kravene i kommisjonsdirektiv 98/77/EF(7).

De utfyllende opplysningene det er vist til i første ledd, skal være i samsvar med vilkårene i nr. 7 i vedlegg XIII til dette direktiv.

Artikkel 5

Fra den dato dette direktiv trer i kraft skal bestemmelsene i nr. 7 i vedlegg I til direktiv 70/220/EØF, som endret ved dette direktiv, med særlig hensyn til samsvarskontroll av kjøretøyer i bruk, gjelde for alle kjøretøyer som er typegodkjent i samsvar med kravene i direktiv 70/220/EØF, som endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv 98/69/EF(8) eller senere endringsdirektiver.

Artikkel 6

1. Medlemsstatene skal innen 31. mai 2003 vedta og kunngjøre de bestemmelser som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv. De skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette.

Disse bestemmelsene får anvendelse fra 1. juni 2003.



Artikkel 7

Dette direktiv trer i kraft den tredje dag etter at det er kunngjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende.

Artikkel 8


Utferdiget i Brussel, 3. oktober 2002.

For Kommisjonen

Erkki LIIKANEN


(7) EFT L 286 av 23.10.1998, s. 34. (8) EFT L 350 av 28.12.1998, s. 1.


VEDLEGG

ENDRINGER AV VEDLEGG I, II, III, IX, IX a, X, XI OG XIII TIL DIREKTIV 70/220/EØF

A. I vedlegg I gjøres følgende endringer:

1. I nr. 1 skal siste avsnitt lyde:

«Dette direktiv får også anvendelse på framgangsmåten for EF-typegodkjenning av reservedels-/ utskiftningskatalysatorer som tekniske enheter, beregnet på montering på kjøretøyer i gruppe M1 og N1.»

2. Nr. 2.17, 2.18 og 2.19 skal lyde:

«2.17. «originalkatalysator», en katalysator eller katalysatorenhet som omfattes av kjøretøyets typegodkjenning, og som er typebetegnet i nr. 1.10 i tillegget til vedlegg X til dette direktiv.

2.18. «reservedels-/utskiftningskatalysator», en katalysator eller katalysatorenhet som er ment å erstatte en originalkatalysator på et kjøretøy som er typegodkjent i samsvar med direktiv 70/220/EØF, og som kan typegodkjennes som teknisk enhet som definert i artikkel 4 nr. 1 bokstav d) i direktiv 70/156/EØF.

2.19. «original reservedels-/utskiftningskatalysator», en katalysator eller katalysatorenhet som er typebetegnet i nr 1.10 i tillegget til vedlegg X til dette direktiv, men som tilbys på markedet som tekniske enheter av innehaveren av kjøretøyets typegodkjenning.»

3. Nr. 3.2 skal lyde:

«3.2. Et mønster for opplysningsdokumentet med hensyn til eksosutslipp, fordampingsutslipp, holdbarhet og egendiagnosesystemet finnes i vedlegg II. Opplysningene under nr. 3.2.12.2.8.6 i vedlegg II skal tas med i tillegg 2 («Relevante opplysninger om egendiagnosesystemer») til EF-typegodkjenningsdokumentet i vedlegg X.»

4. Nr. 5.2.2 skal lyde:

«5.2.2. Kjøretøyer som har motor med elektrisk tenning og bruker LPG eller NG som drivstoff (kjøretøyer for én eller to typer drivstoff), skal underkastes følgende prøvinger:

type I (kontroll av de gjennomsnittlige utslipp fra eksosrør etter en kaldstart),

type II (karbonmonoksidutslipp ved tomgangsturtall),

type III (utslipp av veivhusgasser),

type IV (fordampingsutslipp), der dette er hensiktsmessig,

type V (forurensningsreduserende innretningers holdbarhet),

type VI (kontroll av gjennomsnittlige utslipp av karbonmonoksid og hydrokarbon fra eksosrør ved lav omgivelsestemperatur etter en kaldstart), der dette er hensiktsmessig,

prøving av egendiagnosesystemet, der dette er hensiktsmessig.»


5. Tabell I.5.2 erstattes av følgende tabell:

Typegodkjen-ningsprøving

Kjøretøyer med motor med elektrisk tenning i gruppe M og N Kjøretøyer med motor med

kompresjonstenning i gruppe M1 og N1

Bensindrevet kjøretøyKjøretøy for to typer

drivstoffKjøretøy for én type

drivstoff

Type IJa (største tillatte

masse ≤ 3,5 t)

Ja (prøving med begge typer

drivstoff) (største tillatte masse

≤ 3,5 t)

Ja (største tillatte masse ≤ 3,5 t)


Type II JaJa (prøving med

begge typer drivstoff)

Ja —

Type III JaJa (bare prøving

med bensin)Ja —

Type IVJa (største tillatte

masse ≤ 3,5 t)

Ja (bare prøving med bensin)

(største tillatte masse ≤ 3,5 t)

— —

Type VJa (største tillatte

masse ≤ 3,5 t)

Ja (bare prøving med bensin)

(største tillatte masse ≤ 3,5 t)



Type VIJa (største tillatte

masse ≤ 3,5 t)


(bare prøving med bensin)

— —

Utvidelse Nr. 6 Nr. 6 Nr. 6

Nr. 6; M2 og N2 med en

referansemasse ≤ 2 840 kg(1)

Egendiagnose-system

Ja, i samsvar med nr. 8.1.1 eller

8.4


8.4


8.4

Ja, i samsvar med nr. 8.2, 8.3 eller

8.4

(1) Kommisjonen skal undersøke nærmere spørsmålet om utvidelse av typegodkjenningsprøvingen til kjøretøyer i gruppe M2 og N2 med en referansemasse som ikke overstiger 2 840 kg, og senest i 2004 legge fram forslag i samsvar med framgangsmåten fastsatt i artikkel 13 i direktiv 70/156/EØF, for tiltak som skal få anvendelse i 2005.»

6. I fotnote 1 til nr. 5.3.7.3 endres koeffisientene for HCV og OCV til følgende:

«Hcv = Atomforholdet mellom hydrogen og karbon [1,73], for LPG [2,53] og for NG [4,0]

Ocv = Atomforholdet mellom oksygen og karbon [0,02], for LPG [null] og for NG [null]».


«5.3.8. Reservedels-/utskiftningskatalysatorer og originale reservedels-/utskiftningskatalysatorer

5.3.8.1. Reservedels-/utskiftningskatalysatorer beregnet på montering i EF-typegodkjente kjøretøyer

må prøves i samsvar med vedlegg XIII.


5.3.8.2. Originale reservedels-/utskiftningskatalysatorer som er av en type som omfattes av nr. 1.10 i tillegget til vedlegg X, og som er beregnet på montering i et kjøretøy som typegod-kjenningsdokumentet viser til, trenger ikke være i samsvar med vedlegg XIII til dette direktiv, forutsatt at de oppfyller kravene i nr. 5.3.8.2.1 og 5.3.8.2.2.

5.3.8.2.1. Merking

Originale reservedels-/utskiftningskatalysatorer skal ha minst følgende kjennetegn:

5.3.8.2.1.1. kjøretøyprodusentens navn eller varemerke,

5.3.8.2.1.2. den originale reservedels-/utskiftningskatalysatorens varemerke og identifiserende delenummer, slik det er registrert i opplysningene nevnt i nr. 5.3.8.3.

5.3.8.2.2. Dokumentasjon

Originale reservedels-/utskiftningskatalysatorer skal være utstyrt med følgende opplysninger:

5.3.8.2.2.1. kjøretøyprodusentens navn eller varemerke,

5.3.8.2.2.2. den originale reservedels-/utskiftningskatalysatorens varemerke og identifiserende delenummer, slik det er registrert i opplysningene nevnt i nr. 5.3.8.3,

5.3.8.2.2.3. for kjøretøyer der den originale reservedels-/utskiftningskatalysatoren er av en type som omfattes av nr. 1.10 i tillegget til vedlegg X, eventuelt med en merking som viser om den originale reservedels-/utskiftningskatalysatoren passer for montering i et kjøretøy som er utstyrt med et egendiagnosesystem,

5.3.8.2.2.4. monteringsinstrukser, om nødvendig.

5.3.8.2.2.5. Disse opplysningene skal gis enten

– som en brosjyre som følger med den originale reservedels-/utskiftningskatalysatoren, eller

– på emballasjen som den originale reservedels-/utskiftningskatalysatoren selges i, eller

– på andre hensiktsmessige måter.

I alle tilfeller må slike opplysninger være tilgjengelige i produktkatalogen som distribueres til utsalgsstedene av kjøretøyprodusenten.

5.3.8.3. Kjøretøyprodusenten skal gi den tekniske instans og/eller godkjenningsmyndigheten de nødvendige opplysninger i elektronisk format som forbinder de relevante delenumrene og typegodkjenningsdokumentasjonen.

Opplysningene skal omfatte:

– kjøretøyets varemerke(r) og type(r),

– reservedels-/utskiftningskatalysatorens varemerke(r) og type(r),

– den originale reservedels-/utskiftningskatalysatorens delenummer/delenumre,

– typegodkjenningsnummer for den/de aktuelle kjøretøytypen(e).»


«7.1.1. Typegodkjenningsmyndigheten foretar samsvarskontroll av kjøretøyer i bruk på grunnlag av alle relevante opplysninger som produsenten har, etter tilsvarende framgangsmåter som de som er fastsatt i artikkel 10 nr. 1 og 2 i direktiv 70/156/EØF, samt i nr. 1 og 2 i vedlegg X til nevnte direktiv.

Figur I.8 og I.9 i tillegg 4 til dette vedlegg viser framgangsmåten for samsvarskontroll av kjøretøyer i bruk.


7.1.1.1. Parametrer som definerer gruppen av kjøretøyer i bruk

Gruppen av kjøretøyer i bruk kan defineres ut fra grunnleggende konstruksjonsparametrer som skal være felles for kjøretøyer i gruppen. Følgelig kan de kjøretøytyper som minst har disse felles parametrene, eller befinner seg innenfor de oppgitte toleransene som er beskrevet nedenfor, anses å tilhøre samme familie av kjøretøyer i bruk:

– forbrenningsprosess (totakts, firetakts, rotasjon),

– antall sylindre,

– motorblokkens oppbyggning (rekkemotor, V-motor, stjernemotor, bokserkonfigurasjon, annet). Sylindrenes helling eller retning er ikke et kriterium,

– drivstofftilførsel (dvs. indirekte eller direkte innsprøyting),

– type kjølesystem (luft, vann, olje),

– innsugingsmetode (naturlig innsuging, overladet),

– drivstoff som motoren er utformet for (bensin, diesel, NG, LPG osv.) Kjøretøyer for to typer drivstoff kan grupperes sammen med kjøretøyer som kjøres med ett, forutsatt at et av drivstoffene er felles,

– katalysatortype (treveiskatalysator eller annen (andre)),

– partikkelfelletype (med eller uten),

– eksosresirkulasjon (med eller uten),

– slagvolum tilsvarende den største motoren i familien, minus 30 %.

7.1.1.2. Typegodkjenningsmyndigheten foretar samsvarskontroll av kjøretøyer i bruk på grunnlag av opplysninger fra produsenten. Slike opplysninger skal minst omfatte:

7.1.1.2.1. produsentens navn og adresse,

7.1.1.2.2. navn, adresse, telefonnummer, telefaksnummer og e-postadresse til produsentens representant på de områder som omfattes av produsentens opplysninger,

7.1.1.2.3. modellnavn på de kjøretøyer som omfattes av produsentens opplysninger,

7.1.1.2.4. eventuelt listen over kjøretøytyper som omfattes av produsentens opplysninger, dvs. gruppen av kjøretøyer i bruk i samsvar med nr. 7.1.1.1,

7.1.1.2.5. kjøretøyets identifikasjonsnummerkoder (VIN) som gjelder kjøretøytypene i gruppen av kjøretøyer i bruk (VIN-prefiks),

7.1.1.2.6. numrene til typegodkjenningene som gjelder for kjøretøytypene i gruppen av kjøretøyer i bruk, herunder eventuelt numrene til alle utvidelser og feilrettinger/tilbakekallinger (endringer),

7.1.1.2.7. nærmere opplysninger om utvidelser, feilrettinger/tilbakekallinger for typegodkjenninger for kjøretøyer som omfattes av produsentens opplysninger (dersom typegodkjennings-myndigheten ber om dette),

7.1.1.2.8. tidsrommet som produsentens opplysninger ble innsamlet over,

7.1.1.2.9. kjøretøykonstruksjonsperioden som omfattes av produsentens opplysninger (f.eks. kjøretøyer produsert i løpet av kalenderåret 2001),


7.1.1.2.10. produsentens framgangsmåte for samsvarskontroll av kjøretøyer i bruk, herunder:

7.1.1.2.10.1. metode for lokalisering av kjøretøyer,

7.1.1.2.10.2. utvalgs- og avvisningskriterier for kjøretøyer,

7.1.1.2.10.3. prøvingstyper og –framgangsmåter som brukes for programmet,

7.1.1.2.10.4. produsentens godkjennings-/avvisningskriterier for gruppen av kjøretøyer i bruk,

7.1.1.2.10.5. geografisk(e) område(r) der produsenten har samlet inn opplysninger,

7.1.1.2.10.6. benyttet prøvestørrelse og prøvetakingsplan,

7.1.1.2.11. resultatene av produsentens framgangsmåte for samsvarskontroll av kjøretøyer i bruk, herunder:

7.1.1.2.11.1. identifisering av de kjøretøyer som omfattes av programmet (uansett om disse er utprøvd eller ikke). Identifiseringen skal omfatte:

– modellnavn,

– kjøretøyets identifikasjonsnummer (VIN),

– kjøretøyets registreringsnummer,

– produksjonsdato,

– området der kjøretøyet anvendes (dersom dette er kjent),

– monterte dekk,

7.1.1.2.11.2. årsak(er) til at et kjøretøy avvises fra utvalget,

7.1.1.2.11.3. tidligere service av hvert enkelt kjøretøy i utvalget (herunder eventuelle endringer),

7.1.1.2.11.4. tidligere reparasjoner av hvert enkelt kjøretøy i utvalget (der dette er kjent),

7.1.1.2.11.5. prøvingsdata, herunder:

– prøvingsdato,

– prøvingssted,

– tilbakelagt strekning ifølge kjøretøyets kilometertellerstand,

– spesifikasjoner av prøvingsdrivstoff (f.eks. referansedrivstoff eller drivstoff som finnes på markedet),

– prøvingsforhold (temperatur, fuktighet, dynamometerets svingmasse),

– dynamometerinnstillinger (f.eks. effektinnstilling),

– prøvingsresultater (fra minst tre ulike kjøretøyer per familie),

7.1.1.2.12. opplysninger fra egendiagnosesystemet.»


«7.1.2. Opplysningene som produsenten innhenter, skal være tilstrekkelig omfattende til å sikre at ytelsen til kjøretøyer i bruk kan vurderes for normale bruksforhold som definert i nr. 7.1, og på en måte som er representativ for produsentens geografiske gjennomtrengning av markedet.


Med hensyn til dette direktiv skal produsenten ikke være forpliktet til å foreta samsvarskontroll av kjøretøyer i bruk for en kjøretøytype dersom han på tilfredsstillende vis kan påvise overfor typegodkjenningsmyndigheten at det årlig selges færre enn 5 000 av denne kjøretøytypen i Fellesskapet.»

10. Nr. 7.1.7 skal lyde (Nr. 7.1.7.1-7.1.7.5 skal ikke endres):

«7.1.7. På grunnlag av kontrollen nevnt i nr. 7.1.1, skal godkjenningsmyndigheten enten:

– bestemme at samsvaret for en kjøretøytype i bruk eller en gruppe av kjøretøyer i bruk er tilfredsstillende, og ikke treffe ytterligere tiltak,

– bestemme at opplysningene som produsenten leverer, ikke er tilstrekkelige til at det kan tas en avgjørelse, og anmode om ytterligere opplysninger eller prøvingsdata fra produsenten, eller

– bestemme at samsvaret for en kjøretøytype i bruk, eller for kjøretøytype(r) som er en del av en familie kjøretøyer i bruk, ikke er tilfredsstillende, og fortsette med prøving av slike kjøretøytyper i samsvar med tillegg 3 til dette vedlegg.

Dersom produsenten tillates å ikke utføre samsvarskontroll for en bestemt kjøretøytype i samsvar med nr. 7.1.2, kan typegodkjenningsmyndigheten fortsatt la slike kjøretøytyper prøves i samsvar med tillegg 3 til dette vedlegg.»

11. Nr. 2.6 i tillegg 3 skal lyde:

«2.6. Bly- og svovelinnholdet i en drivstoffprøve fra kjøretøyets drivstofftank skal oppfylle gjeldende standarder fastsatt i direktiv 98/70/EF(*), og det skal ikke være tegn på bruk av feil drivstoff. Det kan foretas kontroller f.eks. i eksosrøret.

_____________

(*) EFT L 350 av 28.12.1998, s. 58.»

12. Nr. 6.1 i tillegg 3 skal lyde:

«6.1. Når flere enn ett kjøretøy viser seg å være en utslippsavviker som enten:

– oppfyller vilkårene i nr. 3.2.3 i tillegg 4 samtidig som typegodkjenningsmyndigheten og produsenten er enige om at utslippsoverskridelsen har samme årsak, eller

– oppfyller vilkårene i nr. 3.2.4 i tillegg 4 samtidig som typegodkjenningsmyndigheten har slått fast at utslippsoverskridelsen har samme årsak,

skal typegodkjenningsmyndigheten anmode produsenten om å framlegge en plan for korrigerende tiltak for å utbedre det manglende samsvaret.»

13. I tillegg 4 til vedlegg I gjøres følgende endringer:

a) Nr. 3 skal lyde:

«3. FRAMGANGSMÅTE SOM SKAL FØLGES NÅR DET ER UTSLIPPSAVVIKERE I UTVALGET(*)

3.1. Fra et utvalg som består av minst tre og høyst det antall som fastsettes etter framgangsmåten i nr. 4, tas et vilkårlig kjøretøy, og utslippet av forurensende stoffer som omfattes av bestemmelsene, måles for å avgjøre om det er en utslippsavviker.


3.2. Et kjøretøy anses som en utslippsavviker når vilkårene i enten nr. 3.2.1 eller nr. 3.2.2 er oppfylt.

3.2.1. For kjøretøyer som er typegodkjent i samsvar med grenseverdiene angitt i rad A i tabellen i nr. 5.3.1.4 i vedlegg I, er en utslippsavviker et kjøretøy der den gjeldende grenseverdi for et forurensende stoff overskrides med en faktor på 1,2.

3.2.2. For kjøretøyer som er typegodkjent i samsvar med grenseverdiene angitt i rad B i tabellen i nr. 5.3.1.4 i vedlegg I, er en utslippsavviker et kjøretøy der den gjeldende grenseverdi for et forurensende stoff overskrides med en faktor på 1,5.

3.2.3. For spesifikke tilfeller av et kjøretøy med et målt utslipp av et hvilket som helst forurensende stoff i «mellomsonen»(**).

3.2.3.1. Dersom kjøretøyet oppfyller vilkårene i dette nr., skal årsaken til utslippsoverskridelsen fastslås, og et annet kjøretøy tas deretter vilkårlig fra utvalget.

3.2.3.2. Dersom flere enn ett kjøretøy oppfyller vilkårene i dette nr., skal typegodkjenningsmyndig-heten og produsenten avgjøre om utslippsoverskridelsen fra begge kjøretøyer har samme årsak.

3.2.3.2.1. Dersom typegodkjenningsmyndigheten og produsenten er enige om at utslippsoverskridelsen har samme årsak, anses utvalget som avvist og planen for korrigerende tiltak angitt i nr. 6 i tillegg 3 får anvendelse.

3.2.3.2.2. Dersom typegodkjenningsmyndigheten og produsenten ikke blir enige om enten årsaken til utslippsoverskridelsen fra et enkelt kjøretøy eller om årsakene for flere enn ett kjøretøy er de samme, skal et annet kjøretøy tas vilkårlig fra utvalget, med mindre utvalgets største tillatte størrelse allerede er nådd.

3.2.3.3. Dersom det bare er funnet ett kjøretøy som oppfyller vilkårene i dette nr., eller når det er funnet flere enn ett kjøretøy og typegodkjenningsmyndigheten og produsenten er enige om at det skyldes ulike årsaker, tas et annet vilkårlig kjøretøy fra utvalget, med mindre utvalgets største tillatte størrelse allerede er nådd.

3.2.3.4. Dersom utvalgets største tillatte størrelse allerede er nådd og det ikke ble funnet flere enn ett kjøretøy som oppfyller kravene i dette nr. der utslippsoverskridelsen skyldes samme årsak, anses utvalget som godkjent med hensyn til kravene i nr. 3 i dette tillegg.

3.2.3.5. Dersom det opprinnelige utvalget på et tidspunkt er uttømt, legges et nytt kjøretøy til det opprinnelige utvalget og dette kjøretøyet benyttes.

3.2.3.6. Når et nytt kjøretøy tas fra utvalget, får den statistiske framgangsmåten i nr. 4 i dette tillegg anvendelse på det utvidede utvalget.

3.2.4. For spesifikke tilfeller av et kjøretøy med et målt utslipp av et hvilket som helst forurensende stoff i «feilsonen»(***).

3.2.4.1. Dersom kjøretøyet oppfyller vilkårene i dette nr., skal typegodkjenningsmyndigheten fastslå årsaken til utslippsoverskridelsen og et annet kjøretøy tas deretter vilkårlig fra utvalget.


3.2.4.2. Dersom flere enn ett kjøretøy oppfyller vilkårene i dette nr. og typegodkjenningsmyndig-heten fastslår at utslippsoverskridelsen har samme årsak, skal produsenten opplyses om at utvalget anses som avvist og om årsakene til denne avgjørelsen, og planen for korrigerende tiltak angitt i nr. 6 i tillegg 3 får anvendelse.

3.2.4.3. Dersom det bare er funnet ett kjøretøy som oppfyller vilkårene i dette nr., eller når det er funnet flere enn ett kjøretøy og typegodkjenningsmyndigheten har fastslått at det skyldes ulike årsaker, tas et annet vilkårlig kjøretøy fra utvalget, med mindre utvalgets største tillatte størrelse allerede er nådd.

3.2.4.4. Dersom utvalgets største tillatte størrelse allerede er nådd og det ikke ble funnet flere enn ett kjøretøy som oppfyller kravene i dette nr. der utslippsoverskridelsen skyldes samme årsak, anses utvalget som godkjent med hensyn til kravene i nr. 3 i dette tillegg.

3.2.4.5. Dersom det opprinnelige utvalget på et tidspunkt er uttømt, legges et nytt kjøretøy til det opprinnelige utvalget og dette kjøretøyet benyttes.

3.2.4.6. Når et nytt kjøretøy tas fra utvalget, får den statistiske framgangsmåten i nr. 4 i dette tillegg anvendelse på det utvidede utvalget.

3.2.5. Når et kjøretøy viser seg å ikke være en utslippsavviker, tas et annet vilkårlig kjøretøy fra utvalget.»

_______________

(*) På grunnlag av faktiske data fra samsvarsprøvinger av kjøretøyer i bruk som skal leveres av medlemsstatene innen 31. desember 2003, kan kravene i dette nr. gjennomgås på nytt for å vurdere a) om definisjonen av en utslippsavviker må revideres med hensyn til kjøretøyer som er typegodkjent i samsvar med grenseverdiene angitt i rad B i tabellen i nr. 5.3.1.4 i vedlegg I, b) om framgangsmåten for identifisering av utslippsavvikere bør endres og c) om framgangsmåtene for samsvarsprøving av kjøretøyer i bruk på et hensiktsmessig tidspunkt bør erstattes med en ny statistisk framgangsmåte. Dersom det er hensiktsmessig, vil Kommisjonen foreslå de nødvendige endringer etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 13 i direktiv 70/156/EØF.

(**) For alle kjøretøyer fastsettes «mellomsonen» slik: Kjøretøyet skal oppfylle vilkårene i enten nr. 3.2.1 eller nr. 3.2.2 og i tillegg skal de målte verdiene for det samme forurensende stoff som omfattes av bestemmelsene, være lavere enn det nivå som fastsettes ut fra produktet av grenseverdien for det samme forurensende stoffet angitt i rad A i tabellen i nr. 5.3.1.4 i vedlegg I, multiplisert med en faktor på 2,5.

(***) For alle kjøretøyer fastsettes «feilsonen» slik: Den målte verdi for ethvert forurensende stoff som omfattes av bestemmelsene, er høyere enn det nivå som fastsettes ut fra produktet av grenseverdien for det samme forurensende stoffet angitt i rad A i tabellen i nr. 5.3.1.4 i vedlegg I, multiplisert med en faktor på 2,5.»

b) I nr. 4.2 erstattes setningen «(se figur I.7)» med «(se figur I.9)».

c) Tidligere «Figur I.7» blir «Figur I.9. Samsvarsprøving av kjøretøyer i bruk — utvelging og prøving av kjøretøyer».

I figur I.9 skal ordet «ja» umiddelbart over den rombeformede boksen nederst til venstre i figuren endres til ordet «nei». I figur I.9 skal ordet «nei» umiddelbart over den rombeformede boksen nederst til høyre i figuren endres til «nei, eller usikker».


d) Ny «Figur I.8» innsettes:

«Figur I.8

Samsvarskontroll av kjøretøyer i bruk — framgangsmåte ved kontroll

STARTKjøretøyprodusent og typegodkjenningsmyndighet fullfører godkjenning av kjøretøy for den nye kjøretøytypen. Typegodkjenningsmyndigheten gir

typegodkjenning

Produksjon og salg av godkjent kjøretøytype

Kjøretøyprodusenten utvikler sin egen framgangsmåte for samsvarskontroll av kjøretøyer i bruk

Kjøretøyprodusenten gjennomfører sin egen framgangsmåte for samsvarskontroll av kjøretøyer (kjøretøygrupper) i bruk

Egen samsvarsrapport for godkjent kjøretøy

eller kjøretøygruppe i bruk

Kjøretøyprodusenten utarbeider en rapport om sin egen framgangsmåte (herunder samtlige data som kreves i

henhold til nr. 7.1.1 i vedlegg I)

Produsenten legger fram

rapporten for framtidig bruk

Vil typeg

odkjenningsmyndigheten(1) kontrollere

produsentens samsvarsdata for denne kjøretøytypen/-

gruppen?

NEI

JA

Produsenten sørger for eller skaffer tilleggs-

opplysninger eller prøvings-

data

Produsenten utarbeider ny

samsvarsrapport for kjøretøyer

i bruk

Typegodkjenningsmyndigheten(1) vurderer produsentens

samsvarsrapport for kjøretøyer i bruk

Produsenten oversender sam-svarsrapport for kjøretøyer i

bruk til typegodkjenningsmyndigheten(1) for vurdering

Mener typegod-

kjenningsmyndig-heten(1) at opplysningene

ikke er tilstrekkelige til å ta en av-

gjørelse?

Vil type-

godkjennings-myndigheten(1)

akseptere at produsentens sam-svarsrapport for kjøretøyer i bruk

bekrefter at en kjøretøytype i denne kjøretøygruppen kan god-

kjennes? (se nr. 7.1.7 i vedlegg I)

Framgangsmåten er gjennomført

Ingen ytterligere tiltak er nødvendige

Gå til figur 1.9

Typegodkjenningsmyndigheten(1) begynner formelt

samsvarskontrollprogram for den mistenkte kjøretøytype i bruk (som beskrevet i tillegg 3 til vedlegg I)

(1) I dette tilfellet betyr typegodkjenningsmyndighet den typegodkjenningsmyndigheten som ga typegodkjenningen i samsvar med direktiv 70/220/EØF.»

JA

JA

NEI

NEI


B. I vedlegg II gjøres følgende endringer:

1. Nytt nr. 3.2.12.2.8.6 skal lyde:

«3.2.12.2.8.6. Følgende tilleggsopplysninger må framlegges av kjøretøyprodusenten for å gjøre det mulig å produsere erstatnings- eller servicedeler som er forenlige med egendiagnosesystemer, samt diagnoseverktøy og prøvingsutstyr, med mindre slike opplysninger omfattes av immaterialrettigheter eller utgjør spesifikk fagkunnskap hos produsenten eller leverandøren(e) av originalt utstyr.

Opplysningene i dette nr. skal gjentas i tillegg 2 til EF-typegodkjenningsdokumentet (vedlegg X til dette direktiv).

3.2.12.2.8.6.1. En beskrivelse av type og antall forkondisjoneringssykluser for den opprinnelige typegodkjenningen av kjøretøyet.

3.2.12.2.8.6.2. En beskrivelse av den type demonstrasjonssyklus for egendiagnose som ble benyttet for den opprinnelige typegodkjenningen av kjøretøyet, for den delen som overvåkes av egendiagnosesystemet.

3.2.12.2.8.6.3. Et omfattende dokument som beskriver alle overvåkede deler sammen med strategien for påvisning av feil og aktivering av feilindikatoren (fast antall kjøringssykluser eller statistisk metode), inkludert en liste over relevante sekundære overvåkede parametrer for hver del som overvåkes av egendiagnosesystemet. En liste over alle anvendte egendiagnosekoder og formater (med forklaring av hver enkelt) tilknyttet de enkelte utslippsrelaterte delene i drivaggregatet og de enkelte ikke-utslippsrelaterte delene, der overvåking av delen benyttes til å slå fast aktivering av feilindikatoren. Det må særlig gis en omfattende forklaring for dataene angitt i $05 Test ID $21 til FF og dataene angitt i $06. For kjøretøytyper som bruker en kommunikasjonsforbindelse i samsvar med ISO 15765-4 «Road vehicles — Diagnostics on controller area network (CAN) — Part 4: Requirements for emissions-related systems», må det gis en omfattende forklaring for dataene angitt i $06 Test ID $00 til FF for hver overvåkings-ID som støttes i egendiagnosesystemet.

3.2.12.2.8.6.4. De opplysninger som kreves i dette nr. kan for eksempel leveres ved å fylle ut en tabell som tabellen nedenfor, som skal tilknyttes dette vedlegg.

Del FeilkodeOver-

våkings-strategi

Kriterier for

påvisning av feil

Kriterier for

aktivering av feil-

indikator

Sekundære parametrer

Forkondi- sjonering

Demon-strasjons-prøving

Kataly-sator

P0420 Signaler fra lambda-sonde 1 og 2

Forskjell i signaler fra sensor 1 og 2

Tredje syklus

Motor-turtall, motorbe-lastning, A/F modus, kataly-satortem-peratur

To type I-sykluser

Type I»

C. I vedlegg III gjøres følgende endringer:

1. Nytt nr. 2.3.5 skal lyde:

«2.3.5. For en kjøretøytype der motorens tomgangsturtall er høyere enn motorturtallet som ville forekommet under fase 5, 12 og 24 i den elementære bykjøringssyklusen (Del 1), kan clutchen på anmodning fra produsenten utkoples under den forrige fasen.»



«3.2. Drivstoff

Når et kjøretøy prøves mot utslippsgrenseverdiene i rad A i tabellen i nr. 5.3.1.4 i vedlegg I til dette direktiv, skal det anvendte referansedrivstoff være i samsvar med de spesifikasjoner som er gitt i avsnitt A i vedlegg IX eller, for gassformige referansedrivstoff, enten avsnitt A.1 eller avsnitt B i vedlegg IX a.

Når et kjøretøy prøves mot utslippsgrenseverdiene i rad B i tabellen i nr. 5.3.1.4 i vedlegg I til dette direktiv, skal det anvendte referansedrivstoff være i samsvar med de spesifikasjoner som er gitt i avsnitt B i vedlegg IX eller, for gassformige referansedrivstoff, enten avsnitt A.2 eller avsnitt B i vedlegg IX a.»

3. I kolonne 5 i tabell III.1.2 (under overskriften «Hastighet km/t») skal fase 23 lyde: «35 — 10».

D. Vedlegg VII nr. 3.4.1 skal lyde:

«3.4.1. Prøvingsdrivstoffet skal være i samsvar med de spesifikasjoner som er gitt i avsnitt C i vedlegg IX.»

E. Vedlegg IX skal lyde:

«VEDLEGG IX

A. Spesifikasjoner for referansedrivstoff for prøving av kjøretøyer i forhold til utslippsgrenseverdiene angitt i rad A i tabellen i nr. 5.3.1.4 i vedlegg I — type I-prøving

1. TEKNISKE DATA FOR REFERANSEDRIVSTOFF SOM SKAL BRUKES TIL PRØVING AV KJØRETØYER MED MOTOR MED ELEKTRISK TENNING

Type: Blyfri bensin

Parameter Enhet

Grenseverdier(1)

Prøvingsmetode

Laveste Høyeste

RON-oktantall 95,0 — EN 25164

MON-oktantall 85,0 — EN 25163

Densitet ved 15 °C kg/m3 748 762 ISO 3675

Damptrykk etter Reid-metoden kPa 56,0 60,0 EN 12

Destillasjon:

— startkokepunkt °C 24 40 EN-ISO 3405

— fordampet ved 100 °C % v/v 49,0 57,0 EN-ISO 3405


— sluttkokepunkt °C 190 215 EN-ISO 3405

Rest % v/v — 2 EN-ISO 3405


Parameter Enhet

Grenseverdier(1)

Prøvingsmetode

Laveste Høyeste

Hydrokarbonanalyse:

— alkener % v/v — 10 ASTM D 1319

— aromater % v/v 28,0 40,0 ASTM D 1319

— benzen % v/v — 1,0 Pr. EN 12177

— mettede forbindelser % v/v — rest ASTM D 1319

Karbon/hydrogen-forhold rapporteres rapporteres

Induksjonsperiode(2) minutter 480 — EN-ISO 7536

Oksygeninnhold % m/m — 2,3 EN 1601

Guminnhold mg/ml — 0,04 EN-ISO 6246

Svovelinnhold(3) mg/kg — 100Pr. EN ISO/DIS 14596

Kobberkorrosjon klasse I — 1 EN-ISO 2160

Blyinnhold mg/l — 5 EN 237

Fosforinnhold mg/l — 1,3 ASTM D 3231

(1) Verdiene nevnt i spesifikasjonene, er «sanne verdier». Deres grenseverdier er fastsatt i henhold til ISO 4259 Petroleum products — Determination and application of precision data in relation to methods of test og ved fastsettelse av minsteverdi er det tatt hensyn til en minstedifferanse på 2R over null; ved fastsettelse av en høyeste og laveste verdi er minstedifferansen 4R (R = reproduserbarhet). Til tross for dette tiltaket, som er nødvendig av tekniske årsaker, bør drivstoffprodusenten likevel ta sikte på en nullverdi der den stipulerte høyeste tillatte verdien er 2R og ved middelverdien dersom høyeste og laveste tillatte verdi skal angis. Dersom det er nødvendig å avklare spørsmålet om et drivstoff oppfyller kravene i spesifikasjonene, bør vilkårene i ISO 4259 anvendes.

(2) Drivstoffet kan inneholde antioksidanter og metalldeaktivatorer som normalt brukes til å stabilisere bensinstrømmer på raffinerier, men rensemidler/dispergeringsmidler og oppløsende oljer må ikke tilsettes.

(3) Det faktiske svovelinnholdet i drivstoffet som brukes til type I-prøvingen, skal rapporteres.

2. TEKNISKE DATA FOR REFERANSEDRIVSTOFF SOM SKAL BRUKES TIL PRØVING AV KJØRETØYER MED DIESELMOTOR

Type: Dieselolje

Parameter Enhet

Grenseverdier(1)

Prøvingsmetode

Laveste Høyeste

Cetantall(2) 52,0 54,0 EN-ISO 5165

Densitet ved 15 °C kg/m3 833 837 EN-ISO 3675

Destillasjon:

— 50 %-punkt °C 245 — EN-ISO 3405

— 95 %-punkt °C 345 350 EN-ISO 3405

— sluttkokepunkt °C — 370 EN-ISO 3405


Parameter Enhet

Grenseverdier(1)

Prøvingsmetode

Laveste Høyeste

Flammepunkt °C 55 — EN 22719

Blokkeringspunkt °C — – 5 EN 116

Viskositet ved 40 °C mm2/s 2,5 3,5 EN-ISO 3104

Polysykliske aromatiske hydrokarboner % m/m 3 6,0 IP 391

Svovelinnhold(3) mg/kg — 300Pr. EN-ISO/DIS 14596

Kobberkorrosjon — 1 EN-ISO 2160

Koksrest etter Conradson (10 % DR) % m/m — 0,2 EN-ISO 10370

Askeinnhold % m/m — 0,01 EN-ISO 6245

Vanninnhold % m/m — 0,02 EN-ISO 12937

Nøytraliseringstall (sterk syre)mg

KOH/g— 0,02

ASTM D 974-95

Oksidasjonsstabilitet(4) mg/ml — 0,025 EN-ISO 12205

Ny og bedre metode for polysykliske aromater er under utvikling

% m/m — — EN 12916


(2) Det angitte området for cetan oppfyller ikke kravet om minst 4R. I tilfelle av uenighet mellom drivstoffleverandør og -bruker, kan vilkårene i ISO 4259 anvendes for å løse tvisten, forutsatt at det foretas et tilstrekkelig antall målinger til å oppnå den nødvendige nøyaktighet, noe som er å foretrekke framfor en enkelt bestemmelse.

(3) Det faktiske svovelinnhold i drivstoffet som brukes til type I-prøvingen, skal rapporteres.(4) Selv om oksidasjonsstabiliteten kontrolleres, vil holdbarhetstiden trolig være begrenset. Leverandøren bør rådspørres

om lagringsforhold og holdbarhet.


B. Spesifikasjoner for referansedrivstoff for prøving av kjøretøyer i forhold til utslippsgrenseverdiene angitt i rad B i tabellen i nr. 5.3.1.4 i vedlegg I — type I-prøving

1. TEKNISKE DATA FOR REFERANSEDRIVSTOFF SOM SKAL BRUKES TIL PRØVING AV KJØRETØYER MED MOTOR MED ELEKTRISK TENNING

Type: Blyfri bensin

Parameter Enhet

Grenseverdier(1)

Prøvingsmetode

Laveste Høyeste




Damptrykk etter Reid-metoden kPa 56,0 60,0Pr. EN ISO 13016-1 (DVPE)

Destillasjon:





Rest % v/v — 2,0 EN-ISO 3405

Hydrokarbonanalyse:

— alkener % v/v — 10,0 ASTM D 1319


— benzen % v/v — 1,0 ASTM D 1319

— mettede forbindelser % v/v rapporteres Pr. EN 12177

Karbon/hydrogen-forhold rapporteres




Svovelinnhold(3) mg/kg — 10 ASTM D 5453

Kobberkorrosjon — klasse 1 EN-ISO 2160


Parameter Enhet

Grenseverdier(1)

Prøvingsmetode

Laveste Høyeste


Fosforinnhold mg/l — 1,3 ASTM D 3231



(3) Det faktiske svovelinnholdet i drivstoffet som brukes til type I-prøvingen, skal rapporteres.

2. TEKNISKE DATA FOR REFERANSEDRIVSTOFF SOM SKAL BRUKES TIL PRØVING AV KJØRETØYER MED DIESELMOTOR

Type: Dieselolje

Parameter Enhet

Grenseverdier(1)

Prøvingsmetode

Laveste Høyeste

Cetantall(2) 52,0 54,0 EN-ISO 5165

Densitet ved 15 °C kg/m3 833 837 EN-ISO 3675

Destillasjon:

— 50 %-punkt °C 245 — EN-ISO 3405

— 95 %-punkt °C 345 350 EN-ISO 3405

— sluttkokepunkt °C — 370 EN-ISO 3405

Flammepunkt °C 55 — EN 22719

Blokkeringspunkt °C — – 5 EN 116

Viskositet ved 40 °C mm2/s 2,3 3,3 EN-ISO 3104

Polysykliske aromatiske hydrokarboner % m/m 3,0 6,0 IP 391



Koksrest etter Conradson (10 % DR) % m/m — 0,2 EN-ISO 10370

Askeinnhold % m/m — 0,01 EN-ISO 6245


Parameter Enhet

Grenseverdier(1)

Prøvingsmetode

Laveste Høyeste

Vanninnhold % m/m — 0,02 EN-ISO 12937

Nøytraliseringstall (sterk syre)mg

KOH/g— 0,02 ASTM D 974

Oksidasjonsstabilitet(4) mg/ml — 0,025 EN-ISO 12205

Smøreevne (slitasjeflekkens diameter ved HFRR-prøving ved 60 °C)

µm — 400 CEC F-06-A-96

Fettsyremetylester Forbudt

(1) Verdiene nevnt i spesifikasjonene, er «sanne verdier». Deres grenseverdier er fastsatt i henhold til ISO 4259 Petroleum products — Determination and application of precision data in relation to methods of test og ved fastsettelse av minsteverdi er det tatt hensyn til en minstedifferanse på 2R over null; ved fastsettelse av en høyeste og laveste verdi er minstedifferansen 4R (R = reproduserbarhet). Til tross for dette tiltaket, som er nødvendig av tekniske årsaker, bør drivstoffprodusenten likevel ta sikte på en nullverdi der den stipulerte høyeste tillatte verdien er 2R og ved middelverdien dersom høyste og laveste tillatte verdi skal angis. Dersom det er nødvendig å avklare spørsmålet om et drivstoff oppfyller kravene i spesifikasjonene, bør vilkårene i ISO 4259 anvendes.

(2) Det angitte området for cetan oppfyller ikke kravet om minst 4R. I tilfelle av uenighet mellom drivstoffleverandør og -bruker, kan vilkårene i ISO 4259 anvendes for å løse tvisten, forutsatt at det foretas et tilstrekkelig antall målinger til å oppnå den nødvendige nøyaktighet, noe som er å foretrekke framfor en enkelt bestemmelse.

(3) Det faktiske svovelinnhold i drivstoffet som brukes til type I-prøvingen, skal rapporteres.(4) Selv om oksidasjonsstabiliteten kontrolleres, vil holdbarhetstiden trolig være begrenset. Leverandøren bør rådspørres

om lagringsforhold og holdbarhet.

C. Spesifikasjoner for referansedrivstoff som skal brukes til prøving av kjøretøyer med motor med elektrisk tenning ved lav omgivelsestemperatur — type VI-prøving

Type: Blyfri bensin

Parameter Enhet

Grenseverdier(1)

Prøvingsmetode

Laveste Høyeste




Damptrykk etter Reid-metoden kPa 56,0 95,0Pr. EN ISO 13016-1 (DVPE)

Destillasjon:






Parameter Enhet

Grenseverdier(1)

Prøvingsmetode

Laveste Høyeste

Rest % v/v — 2,0 EN-ISO 3405

Hydrokarbonanalyse:

— alkener % v/v — 10,0 ASTM D 1319


— benzen % v/v — 1,0 ASTM D 1319

— mettede forbindelser % v/v rapporteres Pr. EN 12177

Karbon/hydrogen-forhold rapporteres







mg/l — 1,3 ASTM D 3231



(3) Det faktiske svovelinnholdet i drivstoffet som brukes til type VI-prøvingen, skal rapporteres.»

F. I vedlegg IX a gjøres følgende endringer:

«VEDLEGG IX a

SPESIFIKASJONER FOR GASSFORMIGE REFERANSEDRIVSTOFF

A. Tekniske data for LPG-referansedrivstoff

1. TEKNISKE DATA FOR LPG-REFERANSEDRIVSTOFF FOR PRØVING AV KJØRETØYER I FORHOLD TIL UTSLIPPSGRENSEVERDIENE ANGITT I RAD A I TABELLEN I NR. 5.3.1.4 I VEDLEGG I — TYPE I-PRØVING

Parameter Enhet Drivstoff A Drivstoff B Prøvingsmetode

Sammensetning: ISO 7941

C3-innhold % vol. 30 ± 2 85 ± 2



C4-innhold % vol. rest rest

< C3 , > C4 % vol. høyst 2 høyst 2

Alkener % vol. høyst 12 høyst 15

Fordampingsrest mg/kg høyst 50 høyst 50 ISO 13757

Vann ved 0 °C uten uten visuell kontroll

Samlet svovelinnhold mg/kg høyst 50 høyst 50 EN 24260

Hydrogensulfid intet intet ISO 8819

Kobberbåndkorrosjon klassifi-sering

klasse 1 klasse 1 ISO 6251(1)

Lukt karakteristisk karakteristisk

MON-oktantall minst 89 minst 89 EN 589 vedlegg B

(1) Denne metoden gir ikke nødvendigvis nøyaktig bestemmelse av mengden av korroderende stoffer dersom prøven inneholder korrosjonshemmere eller andre kjemikalier som begrenser prøvens korrosivitet på kobberstrimmelen. Tilsetning av slike forbindelser utelukkende for det formål å påvirke prøvingsresultatet, er derfor forbudt.

2. TEKNISKE DATA FOR LPG-REFERANSEDRIVSTOFF FOR PRØVING AV KJØRETØYER I FORHOLD TIL UTSLIPPSGRENSEVERDIENE ANGITT I RAD B I TABELLEN I NR. 5.3.1.4 I VEDLEGG I — TYPE I-PRØVING


Sammensetning: ISO 7941

C3-innhold % vol 30 ± 2 85 ± 2

C4-innhold % vol rest rest

< C3 , > C4 % vol høyst 2 høyst 2

Alkener % vol høyst 12 høyst 15

Fordampingsrest mg/kg høyst 50 høyst 50 ISO 13757

Vann ved 0 °C uten uten visuell kontroll

Samlet svovelinnhold mg/kg høyst 10 høyst 10 EN 24260

Hydrogensulfid intet intet ISO 8819



Kobberbåndkorrosjon Klassifisering klasse 1 klasse 1 ISO 6251(1)

Lukt karakteristisk karakteristisk

MON-oktantall minst 89 minst 89 EN 589 vedlegg B

(1) Denne metoden gir ikke nødvendigvis nøyaktig bestemmelse av mengden av korroderende stoffer dersom prøven inneholder korrosjonshemmere eller andre kjemikalier som begrenser prøvens korrosivitet på kobberstrimmelen. Tilsetning av slike forbindelser utelukkende for det formål å påvirke prøvingsresultatet, er derfor forbudt.

B. Tekniske data for NG-referansedrivstoff

Egenskaper Enheter Grunnlag

Grenseverdier

Prøvingsmetode

Laveste Høyeste

Referansedrivstoff G20

Sammensetning:

Metan mol % 100 99 100 ISO 6974

Rest(1) mol % — — 1 ISO 6974

N2 mol % ISO 6974

Svovelinnhold mg/m3(2) — — 10 ISO 6326-5

Wobbetall (netto) MJ/m3(3) 48,2 47,2 49,2

Referansedrivstoff G25

Sammensetning:

Metan mol % 86 84 88 ISO 6974

Rest(1) mol % — — 1 ISO 6974

N2 mol % 14 12 16 ISO 6974

Svovelinnhold mg/m3(2) — — 10 ISO 6326-5

Wobbetall (netto) MJ/m3(3) 39,4 38,2 40,6

(1) Uvirksomme (forskjellig fra N2) + C2 +C2+.(2) Verdien bestemmes ved 293,2 K (20 °C) og 101,3 kPa.(3) Verdien bestemmes ved 273,2 K (0 °C) og 101,3 kPa.»


G. I vedlegg X gjøres følgende endringer:

1. Tredje linje i tittelen skal lyde:

«EF-TYPEGODKJENNINGSDOKUMENT»

2. Nr. 1.8.1.1 skal lyde:

«1.8.1.1. Gjenta tabellen for alle LPG/NG-referansedrivstoff og angi om resultatene er målt eller beregnet, og gjenta tabellen for det (ene) endelige resultatet av kjøretøyets utslipp for LPG eller NG. For et kjøretøy for to typer drivstoff, skal resultatet vises for bensin og tabellen gjentas for alle LPG/NG-referansedrivstoffer, samtidig som det angis om resultatene er målt eller beregnet, og tabellen gjentas for det (ene) endelige resultatet av kjøretøyets utslipp for LPG eller NG.»

3. «Tillegg» blir «Tillegg 1» og tittelen skal lyde «Tilføyelse til EF-typegodkjenningsdokument nr.…».

4. I tillegg I skal nytt nr. 1.10 lyde:

«1.10. Katalysatorer

1.10.1. Originalkatalysator prøvd i henhold til alle relevante krav i dette direktiv

1.10.1.1. Originalkatalysatorens varemerke(r) og type(r) i samsvar med nr. 3.2.12.2.1 i vedlegg II til dette direktiv (opplysningsdokumentet)

1.10.2. Original reservedels-/utskiftningskatalysator prøvd i henhold til alle relevante krav i dette direktiv

1.10.2.1. Den originale reservedels-/utskiftningskatalysatorens varemerke(r) og type(r) i samsvar med nr. 3.2.12.2.1 i vedlegg II til dette direktiv (opplysningsdokumentet):»

5. Nytt tillegg 2 skal lyde:

«Tillegg 2

Opplysninger om egendiagnosesystemer

Som nevnt i nr. 3.2.12.2.8.6 i opplysningsdokumentet skal produsenten av kjøretøyet gi opplysningene i dette tillegg for å gjøre det mulig å produsere erstatnings- eller servicedeler som er forenlige med egendiagnosesystemer, samt diagnoseverktøy og prøvingsutstyr. Produsenten av kjøretøyet trenger ikke gi slike opplysninger dersom disse omfattes av immaterialrettigheter eller utgjør spesifikk fagkunnskap hos produsenten eller leverandøren(e) av originalt utstyr.

På anmodning skal dette tillegget gjøres tilgjengelig for alle interesserte produsenter av deler, diagnoseverktøy eller prøvingsutstyr, uten noen form for forskjellsbehandling.

1. En beskrivelse av type og antall forkondisjoneringssykluser for den opprinnelige typegodkjenningen av kjøretøyet.

2. En beskrivelse av den type demonstrasjonssyklus for egendiagnose som ble benyttet for den opprinnelige typegodkjenningen av kjøretøyet, for den delen som overvåkes av egendiagnosesystemet.

3. Et omfattende dokument som beskriver alle overvåkede deler sammen med strategien for påvisning av feil og aktivering av feilindikatoren (fast antall kjøringssykluser eller statistisk metode), inkludert en liste over relevante sekundære overvåkede parametrer for hver del som overvåkes av egendiagnosesystemet. En liste over alle anvendte egendiagnosekoder og formater (med forklaring av hver enkelt) tilknyttet de enkelte utslippsrelaterte delene i drivaggregatet og de enkelte ikke-utslippsrelaterte delene, der overvåking av delen benyttes til å slå fast aktivering av feilindikatoren. Det må særlig gis en omfattende forklaring for dataene angitt i $05 Test ID $21 til FF og dataene angitt i $06. For kjøretøytyper som bruker en kommunikasjonsforbindelse i samsvar med ISO 15765-4 «Road vehicles — Diagnostics on controller area network (CAN) — Part 4: Requirements for emissions-related systems», må det gis en omfattende forklaring for dataene angitt i $06 Test ID $00 til FF for hver overvåkings-ID som støttes i egendiagnosesystemet.


Disse opplysningene kan gis i form av en tabell, som vist nedenfor:

Del FeilkodeOvervåkings-

strategi

Kriterier for påvisning

av feil

Kriterier for aktivering av feilindikator

Sekundære parametrer

Forkondi-sjonering

Demon-strasjons-prøving

Katalysator P0420 Signaler fra lambda-sonde 1 og 2

Forskjell i signaler fra sensor 1 og 2

Tredje syklus

Motor-turtall, motorbe-lastning, A/F modus, katalysator-temperatur

To type I-sykluser

Type I»

H. I vedlegg XI gjøres følgende endringer:


«2.6. «funksjonssvikt», en feil ved utslippsrelaterte deler eller systemer som medfører at utslippene overstiger grenseverdiene i nr. 3.3.2 eller dersom egendiagnosesystemet ikke kan oppfylle de grunnleggende kravene til overvåking i dette vedlegg.»


«3.5.2. Når det kreves mer enn to forkondisjoneringssykluser til aktivering av feilindikatoren, skal produsenten framlegge data og/eller en teknisk vurdering som i tilstrekkelig grad slår fast at overvåkingssystemet er like effektivt og tidsnøyaktig ved påvisning av forringelse av delene. Det kan ikke godkjennes at det kreves mer enn ti forkondisjoneringssykluser til aktivering av feilindikatoren. Feilindikatoren skal også aktiveres hver gang motorstyringssystemet skifter til fast standardinnstilling for utslippsnivå dersom utslippsgrenseverdiene i nr. 3.3.2 overstiges, eller dersom egendiagnosesystemet ikke kan oppfylle de grunnleggende kravene til overvåking angitt i nr. 3.3.3 eller nr. 3.3.4 i dette vedlegg. Feilindikatoren skal på en tydelig måte, f.eks. med blinkende lys, advare i ethvert tidsrom hvor motoren feiltenner i en slik grad at det kan forventes å medføre skade på katalysatoren, som angitt av produsenten. Feilindikatoren skal også aktiveres når kjøretøyets tenning er tilkoplet før motoren startes, og deaktiveres etter at motoren er startet dersom det ikke er påvist feil.»


«3.6. Egendiagnosesystemet skal registrere feilkode(r) som angir utslippskontrollsystemets status. Egne statuskoder skal brukes til å angi hvilke utslippskontrollsystemer som fungerer riktig, og hvilke som krever at kjøretøyet kjører ytterligere for at de skal kunne vurderes fullstendig. Dersom feilindikatoren blir aktivert på grunn av forringelse, funksjonssvikt eller fast standardinnstilling for utslippsnivå, må det lagres en feilkode som angir typen feil. En feilkode må også lagres i de tilfeller det er vist til nr. 3.3.3.5 og 3.3.4.5 i dette vedlegg.»

4. Nytt nr. 3.9 skal lyde:

«3.9. Gassdrevne kjøretøyer for to typer drivstoff

3.9.1. For gassdrevne kjøretøyer for to typer drivstoff skal framgangsmåtene for

– aktivering av feilindikator (MI) (se nr. 3.5 i dette vedlegg),

– lagring av feilkode (se nr. 3.6 i dette vedlegg),


– slukking av feilindikatoren (MI) (se nr. 3.7 i dette vedlegg),

– sletting av en feilkode (se nr. 3.8 i dette vedlegg),

utføres uavhengig av hverandre når kjøretøyet bruker bensin eller gass. Når kjøretøyet bruker bensin, skal ikke resultatet av noen av framgangsmåtene ovenfor påvirkes når kjøretøyet kjøres på gass. Når kjøretøyet bruker gass, skal ikke resultatet av noen av framgangsmåtene ovenfor påvirkes når kjøretøyet kjøres på bensin.

Uten hensyn til dette kravet skal statuskoden (beskrevet i nr. 3.6 i dette vedlegg) vise ferdig vurderte kontrollsystemer for begge typer drivstoff (bensin og gass) når kontrollsystemene er ferdig vurdert for en av drivstofftypene.»

5. Nr. 4.4 og 4.5 skal lyde:

«4.4. Verken før eller på tidspunktet for typegodkjenning kan det tillates mangler med hensyn til kravene i nr. 6.5 i tillegg 1 til dette vedlegg, unntatt nr. 6.5.3.4. Dette nr. får ikke anvendelse på gassdrevne kjøretøyer for to typer drivstoff.

4.5. Gassdrevne kjøretøyer for to typer drivstoff

4.5.1. Uten hensyn til kravene i nr. 3.9.1, og på produsentens anmodning, skal typegod-kjenningsmyndigheten anse at kravene i dette vedlegg for typegodkjenning av gassdrevne kjøretøyer for to typer drivstoff er oppfylt til tross for følgende mangler:

– sletting av feilkoder, tilbakelagt strekning og øyeblikksopplysninger etter 40 motoroppvarmingssykluser, uavhengig av hvilket drivstoff som er i bruk på det aktuelle tidspunkt,

– aktivering av feilindikatoren (MI) for begge typer drivstoff (bensin og gass) etter at det oppdages en funksjonssvikt for en av drivstofftypene,

– deaktivering av feilindikatoren (MI) etter tre etterfølgende kjøringssykluser uten funksjonssvikt, uavhengig av hvilket drivstoff som er i bruk på det aktuelle tidspunkt,

– bruk av to statuskoder, en for hver drivstofftype.

På anmodning fra produsenten kan typegodkjenningsmyndigheten tillate ytterligere alternativer.

4.5.2. Uten hensyn til kravene i nr. 6.6.1 i tillegg I til dette vedlegg, og på produsentens anmodning, skal typegodkjenningsmyndigheten anse at kravene i dette vedlegg når det gjelder vurdering og overføring av diagnostiske signaler er oppfylt til tross for følgende mangler:

– overføring av de diagnostiske signalene for den typen drivstoff som er i bruk på det aktuelle tidspunkt, på en enkelt kildeadresse,

– vurdering av ett sett av diagnostiske signaler for begge typer drivstoff (tilsvarende vurderingen for gassdrevne kjøretøyer for én type drivstoff, og uavhengig av hvilket drivstoff som er i bruk på det aktuelle tidspunkt),

– valg av ett sett diagnostiske signaler (tilknyttet en av de to typene drivstoff) ved hjelp av drivstoffbryterens innstilling.

På anmodning fra produsenten kan typegodkjenningsmyndigheten tillate ytterligere alternativer.»

6. Tidligere nr. «4.6.» blir nr. «4.7.»



«4.6. Mangelens varighet

4.6.1. En mangel kan bestå i to år fra datoen for typegodkjenning av kjøretøytypen, med mindre det i tilstrekkelig grad kan dokumenteres at det vil kreve betydelige fysiske endringer av kjøretøyet og i tillegg en innførselstid på over to år for å utbedre mangelen. I slike tilfeller kan mangelen bestå i inntil tre år.

4.6.1.1. For et gassdrevet kjøretøy for to typer drivstoff kan en mangel som tillates i samsvar med nr. 4.5 bestå i tre år fra datoen for typegodkjenning av kjøretøytypen, med mindre det i tilstrekkelig grad kan dokumenteres at det vil kreve betydelige fysiske endringer av kjøretøyet og i tillegg en innførselstid på over tre år for å utbedre mangelen. I slike tilfeller kan mangelen bestå i inntil fire år.

4.6.2. En produsent kan søke om at typegodkjenningsmyndigheten godkjenner en mangel med tilbakevirkende kraft dersom mangelen avdekkes etter den opprinnelige typegodkjenningen. I slike tilfeller kan mangelen bestå i to år etter datoen da typegodkjenningsmyndigheten ble underrettet, med mindre det i tilstrekkelig grad kan dokumenteres at det vil kreve betydelige fysiske endringer av kjøretøyet og i tillegg en innførselstid på over to år for å utbedre mangelen. I slike tilfeller kan mangelen bestå i inntil tre år.»

8. Nytt nr. 5 skal lyde:

«5. TILGANG TIL OPPLYSNINGER OM EGENDIAGNOSESYSTEMER

5.1. Søknader om typegodkjenning eller endring av en typegodkjenning i henhold til artikkel 3 eller artikkel 5 i direktiv 70/156/EØF skal inneholde relevante opplysninger om kjøretøyets egendiagnosesystem. Slike relevante opplysninger skal gjøre det mulig for produsenter av erstatnings- eller ettermonteringsdeler å gjøre delene de produserer forenlige med kjøretøyets egendiagnosesystem, slik at feilfri bruk kan oppnås og brukeren av kjøretøyet sikres mot funksjonssvikt. På samme måte skal slike relevante opplysninger gjøre det mulig for produsentene av diagnoseverktøy og prøvingsutstyr å lage verktøy og utstyr som sørger for en effektiv og nøyaktig diagnostisering av kontrollsystemer for utslipp fra kjøretøyer.

5.2. På anmodning skal typegodkjenningsmyndighetene gjøre tillegg 2 til EF-typegodkjenningsdokumentet med relevante opplysninger om egendiagnosesystemet tilgjengelig for alle interesserte produsenter av deler, diagnoseverktøy eller prøvingsutstyr, uten noen form for forskjellsbehandling.

5.2.1. Dersom en typegodkjenningsmyndighet mottar en anmodning fra en interessert produsent av deler, diagnoseverktøy eller prøvingsutstyr om opplysninger om egendiagnosesystemet til et kjøretøy som er typegodkjent i henhold til en tidligere versjon av direktiv 70/220/EØF, skal

– typegodkjenningsmyndigheten innen 30 dager anmode produsenten av det aktuelle kjøretøyet om å gjøre tilgjengelig de opplysninger som kreves i nr. 3.2.12.2.8.6 i vedlegg II. Kravet i andre ledd i nr. 3.2.12.2.8.6 får ikke anvendelse,

– produsenten senest to måneder etter anmodningen oversende disse opplysningene til typegodkjenningsmyndigheten,

– typegodkjenningsmyndigheten oversende disse opplysningene til typegodkjenningsmyndighetene i medlemsstatene, og den myndighet som ga den opprinnelig typegodkjenningen skal legge disse opplysningene ved vedlegg II til opplysningene om kjøretøyets typegodkjenning.


Dette kravet opphever ikke godkjenninger som tidligere er gitt i henhold til direktiv 70/220/EØF, og skal heller ikke være til hinder for at slike godkjenninger utvides i henhold til det direktiv som godkjenningen opprinnelig ble gitt i henhold til.

5.2.2. Det kan bare anmodes om opplysninger om erstatnings- eller servicedeler som skal EF-typegodkjennes, eller om deler som utgjør en del av et system som skal EF-typegodkjennes.

5.2.3. Anmodningen om opplysninger må inneholde en nøyaktig spesifikasjon av kjøretøymodellen som det ønskes opplysninger om. Den må bekrefte at opplysningene er nødvendige for utvikling av erstatnings- eller ettermonteringsdeler eller av diagnoseverktøy eller prøvingsutstyr.»

I. I tillegg 1 til vedlegg XI gjøres følgende endringer:


«3.2. Drivstoff

Til prøvingen skal det brukes egnede referansedrivstoff som beskrevet i vedlegg IX for bensin og diesel, og i vedlegg IX a for LPG og NG. Drivstofftypen for hver enkelt feiltype som skal prøves (beskrevet i nr. 6.3 i dette vedlegg), kan velges av typegodkjenningsmyndigheten fra referansedrivstoffene som er beskrevet i vedlegg IX a ved prøving av et gassdrevet kjøretøy for én type drivstoff, og fra referansedrivstoffene som er beskrevet i vedlegg IX eller vedlegg IX a ved prøving av et gassdrevet kjøretøy for to typer drivstoff. Den valgte drivstofftypen må ikke endres under noen av prøvingsfasene (beskrevet i nr. 2.1-2.3 i dette tillegg). Dersom LPG eller NG brukes som drivstoff, tillates det at motoren startes på bensin og koples om til LPG eller NG etter et fastsatt tidsrom som kontrolleres automatisk, og som ikke kan endres av føreren.»

2. Nr. 6.3.1.4 og 6.3.1.5 skal lyde:

«6.3.1.4. Elektrisk frakopling av en hvilken som helst annen utslippsrelatert del som er koplet til en datamaskin som styrer drivaggregatet (dersom det er aktivert for valgt drivstofftype).

6.3.1.5. Elektrisk frakopling av den elektroniske fordampingsreduksjonsinnretningen for styring av utluftingen (dersom en slik innretning er montert og aktivert for valgt drivstofftype). Type I-prøvingen trenger ikke gjennomføres for denne typen feil.»

3. Nr. 6.4.1.5 og 6.4.1.6 skal lyde:

«6.4.1.5. Elektrisk frakopling av den elektroniske fordampingsreduksjonsinnretningen for styring av utluftingen (dersom en slik innretning er montert og aktivert for valgt drivstofftype).

6.4.1.6. Elektrisk frakopling av en hvilken som helst annen av drivaggregatets utslippsrelaterte deler som er koplet til en datamaskin, med det resultat at grenseverdiene for utslipp angitt i nr. 3.3.2 i dette vedlegg, overstiges (dersom det er aktivert for valgt drivstofftype).»


«6.5.3. Diagnosesystemet skal gi standardisert og ubegrenset tilgang og være i samsvar med følgende ISO-standarder og/eller SAE-spesifikasjoner.

6.5.3.1. Med de angitte begrensninger får en av følgende standarder anvendelse på kommunikasjonen mellom kjøretøyets datamaskin og eksterne enheter:


ISO 9141 — 2: 1994 (endret 1996) «Road Vehicles — Diagnostic Systems — Part 2: CARB requirements for interchange of digital information»

SAE J1850: Mars 1998 «Class B Data Communication Network Interface». Utslippsrelaterte meldinger skal ha syklisk redundanskontroll og tre bytes overskrift og skal ikke ha skille mellom byte eller kontrollsum

ISO 14230 — Part 4 «Road Vehicles — Keyword protocol 2000 for diagnostic systems — Part 4: Requirements for emissions-related systems»

ISO DIS 15765-4 «Road vehicles — Diagnostics on Controller Area Network (CAN) — Part 4: Requirements for emissions-related systems», datert 1. november 2001.

6.5.3.2. Prøvingsutstyr og diagnoseverktøy som er nødvendig for kommunikasjon med egendiagnosesystemet, skal minst oppfylle funksjonsspesifikasjonen i standarden ISO DIS 15031-4 «Road vehicles — Communication between vehicle and external test equipment for emissions-related diagnostics — Part 4: External test equipment», datert 1. november 2001.

6.5.3.3. Grunnleggende diagnostiseringsdata (som angitt i nr. 6.5.1) og opplysninger om toveiskontroll skal foreligge i det format og de enheter som er beskrevet i standarden ISO DIS 15031-5 «Road vehicles — Communication between vehicle and external test equipment for emissions-related diagnostics — Part 5: Emissions-related diagnostic services», datert 1. november 2001, og skal være tilgjengelige ved hjelp av et diagnoseverktøy som oppfyller kravene i standarden ISO DIS 15031-4.

Kjøretøyprodusenten skal oversende et nasjonalt standardiseringsorgan detaljene i eventuelle utslippsrelaterte diagnostiseringdata, f.eks. PIDer, overvåkings-IDer for egendiagnosesystem, prøvings-IDer som ikke er angitt i ISO DIS 15031-5, men som har sammenheng med dette direktiv.

6.5.3.4. Når det registreres en feil, skal produsenten angi feilen ved hjelp av en hensiktsmessig feilkode som samsvarer med kodene oppført i nr. 6.3 i standarden ISO DIS 15031-6 «Road vehicles — Communication between vehicle and external test equipment for emissions-related diagnostics — Part 6: Diagnostic trouble code definitions», om «emission related system diagnostic trouble codes». Dersom dette ikke er mulig, kan produsenten bruke feilkodene i henhold til nr. 5.3 og 5.6 i ISO DIS 15031-6. Feilkodene skal være tilgjengelige ved hjelp av standard diagnoseutstyr som er i samsvar med bestemmelsene i nr. 6.5.3.2.

Kjøretøyprodusenten skal oversende et nasjonalt standardiseringsorgan detaljene i eventuelle utslippsrelaterte diagnostiseringdata, f.eks. PIDer, overvåkings-IDer for egendiagnosesystem, prøvings-IDer som ikke er angitt i ISO DIS 15031-5, men som har sammenheng med dette direktiv.

6.5.3.5. Grensesnittet mellom kjøretøyet og diagnostiseringsenheten skal være standardisert og oppfylle alle kravene i standarden ISO DIS 15031-3 «Road vehicles — Communication between vehicle and external test equipment for emissions-related diagnostics — Part 3: Diagnostic connector and related electrical circuits: specification and use», datert 1. november 2001.

Ved monteringen skal det brukes en plassering som kan godkjennes av godkjenningsmyndigheten og er lett tilgjengelig for servicepersonale, men beskyttet mot utilsiktet skade ved vanlig bruk.»


«6.6. Gassdrevne kjøretøyer for to typer drivstoff

6.6.1. For gassdrevne kjøretøyer for to typer drivstoff skal de diagnostiske signalene (som beskrevet i nr. 6.5 i tillegg 1 til dette vedlegg) fra bruk med bensin og fra bruk med gass vurderes og overføres uavhengig av hverandre. På anmodning fra et diagnoseverktøy skal de diagnostiske signalene for kjøretøyet som bruker bensin, overføres til én kildeadresse og de diagnostiske signalene for kjøretøyet som bruker gass, skal overføres til en annen kildeadresse. Bruken av kildeadresser er beskrevet i ISO DIS 15031-5 «Road vehicles — Communication between vehicle and external test equipment for emissions-related diagnostics — Part 5: Emissions-related diagnostic services», datert 1. november 2001.»


J. Vedlegg XIII skal lyde:

«VEDLEGG XIII

EF-TYPEGODKJENNING AV RESERVEdels-/utskiftningsKATALYSATORER SOM TEKNISKE ENHETER

1. VIRKEOMRÅDE

Dette vedlegg gjelder EF-typegodkjenning som tekniske enheter i henhold til artikkel 4 nr. 1 bokstav d) i direktiv 70/156/EØF, av katalysatorer beregnet på montering i en eller flere bestemte typer kjøretøyer i gruppe M1 og N1(1) som reservedeler.

2. DEFINISJONER

I dette vedlegg menes med:

2.1. «originalkatalysator», det samme som i nr. 2.17 i vedlegg I,

2.2. «reservedels-/utskiftningskatalysator», det samme som i nr. 2.18 i vedlegg I,

2.3. «original reservedels-/utskiftningskatalysator», det samme som i nr. 2.19 i vedlegg I,

2.4. «katalysatortype», katalysatorer som ikke skiller seg fra hverandre på vesentlige punkter som:

2.4.1. antall substrater, struktur og materiale,

2.4.2. type katalytisk aktivitet (oksidasjon, treveis, osv.),

2.4.3. volum, forholdet mellom frontareal og substratlengde,

2.4.4. innhold av katalysatormateriale,

2.4.5. katalysatormaterialforhold,

2.4.6. celledensitet,

2.4.7. dimensjoner og form,

2.4.8. varmebeskyttelse,

2.5. «kjøretøytype», det samme som i nr. 2.1 i vedlegg I,

2.6. «typegodkjenning av en reservedels-/utskiftningskatalysator», typegodkjenning av en katalysator beregnet på montering som reservedel i en eller flere bestemte typer kjøretøy med hensyn til begrensing av utslipp av forurensende stoffer, støynivå og innvirkning på kjøretøyets ytelse, samt eventuelt egendiagnosesystem,

2.7. «forringet reservedels-/utskiftningskatalysator», en katalysator som er eldet eller på kunstig måte forringet i en slik grad at den oppfyller kravene i nr. 1 i tillegg 1 til vedlegg XI til dette direktiv(2).

(1) Som definert i avsnitt A i vedlegg II til direktiv 70/156/EØF.(2) For prøvingen av kjøretøyer utstyrt med motor med elektrisk tenning gjelder at når HC-verdien målt i henhold til nr. 6.2.1 i dette

vedlegg, er høyere enn den verdien som ble målt under typegodkjenningen av kjøretøyet, skal differensen legges til terskelverdiene i nr. 3.3.2 i vedlegg XI som den tillatte overskridelsen i nr. 1 i tillegg 1 til vedlegg XI gjelder for.


3. SØKNAD OM EF-TYPEGODKJENNING

3.1. Søknad om EF-typegodkjenning i henhold til artikkel 3 nr. 4 i direktiv 70/156/EØF for en reservedels-/utskiftningskatalysatortype skal innleveres av produsenten.

3.2. Et mønster for opplysningsdokumentet er gitt i tillegg 1 til dette vedlegg.

3.3. Ved søknad om godkjenning av en reservedels-/utskiftningskatalysator skal følgende innleveres til den tekniske instans som har ansvar for å foreta typegodkjenningsprøvingen:

3.3.1. Ett eksemplar av det eller de kjøretøyene av en type som er typegodkjent i samsvar med direktiv 70/220/EØF og utstyrt med en ny originalkatalysator. Dette eller disse kjøretøyene skal velges ut av søkeren med godkjenning av den tekniske instans. Det eller de skal oppfylle kravene i vedlegg III nr. 3 til dette direktiv.

Det eller de kjøretøyene som prøves, skal ikke ha feil ved utslippskontrollsystemet, eller eventuelle deler med virkning på utslipp som er sterkt slitt eller har funksjonsfeil, skal repareres eller skiftes. Det eller de kjøretøyene som prøves, skal være riktig trimmet og innstilt etter produsentens anvisninger før utslippsprøvingen.

3.3.2. Ett eksemplar av den aktuelle typen reservedels-/utskiftningskatalysator. Dette eksemplaret skal være påført søkerens firma eller handelsbetegnelse på en slik måte at det er lett leselig og ikke kan slettes.

3.3.3. Et ekstra eksemplar av reservedels-/utskiftningskatalysatortypen, dersom en reservedels-/utskiftningskatalysator er beregnet på montering i et kjøretøy utstyrt med et egendiagnosesystem. Dette eksemplaret skal være påført søkerens firma eller handelsbetegnelse på en slik måte at det er lett leselig og ikke kan slettes. Det må være forringet som definert i nr. 2.7.

4. TILDELING AV EF-TYPEGODKJENNING

4.1. Dersom de aktuelle krav er oppfylt, skal det gis EF-typegodkjenning i henhold til artikkel 4 nr. 3 i direktiv 70/156/EØF.

4.2. Et mønster for EF-typegodkjenningsdokumentet er gitt i tillegg 2 til dette vedlegg.

4.3. Et typegodkjenningsnummer bestemt i samsvar med vedlegg VII til direktiv 70/156/EØF skal tildeles hver type reservedels-/utskiftningskatalysator som er godkjent. Samme medlemsstat skal ikke tildele en annen type reservedels-/utskiftningskatalysator samme nummer. Samme typegodkjenningsnummer kan omfatte bruk av den typen reservedels-/utskiftningskatalysator på en rekke forskjellige kjøretøytyper.

5. EF-TYPEGODKJENNINGSMERKE

5.1. Alle reservedels-/utskiftningskatalysatorer som er i samsvar med en type godkjent som teknisk enhet i henhold til dette direktiv, skal være påført et EF-typegodkjenningsmerke.

5.2. EF-typegodkjenningsmerket skal bestå av et rektangel med bokstaven «e» innskrevet, fulgt av identifikasjonsnummeret eller nasjonalitetsbokstavene for medlemsstaten som har gitt EF-typegodkjenningen:

1 for Tyskland

2 for Frankrike

3 for Italia

4 For Nederland

5 for Sverige

6 for Belgia

9 for Spania

11 for Det forente kongerike

12 for Østerrike

13 for Luxembourg

17 for Finland

18 for Danmark

21 for Portugal

23 for Hellas

24 for Irland


Nær rektangelet skal «basisgodkjenningens nummer» som er beskrevet i del 4 av typegodkjenningsnummeret nevnt i vedlegg VII til direktiv 70/156/EØF, være påført, samt to foranstående sifre som angir løpenummeret som er tildelt seneste viktige tekniske endring av direktiv 70/220/EØF som gjaldt på tidspunktet da EF-typegodkjenningen ble gitt. I dette direktiv er løpenummeret «01».

5.3. EF-typegodkjenningsmerket nevnt i nr. 5.2, skal være lett leselig og ikke kunne slettes, og må der det er mulig være synlig når reservedels-/utskiftningskatalysatoren monteres i kjøretøyet.

5.4. Eksempler på plassering av typegodkjenningsmerket og godkjenningsopplysningene nevnt ovenfor, er gitt i tillegg 3 til dette vedlegg.

6. KRAV

6.1. Allmenne krav

6.1.1. Reservedels-/utskiftningskatalysatorer skal være utformet, konstruert og kunne monteres på en slik måte at kjøretøyet etterkommer bestemmelsene i dette direktiv, som det opprinnelig var i samsvar med, og på en slik måte at utslipp av forurensende stoffer begrenses effektivt i hele kjøretøyets normale levetid under normale bruksforhold.

6.1.2. Reservedels-/utskiftningskatalysatoren skal være montert i nøyaktig samme posisjon som originalkatalysatoren, og plasseringen av eventuell(e) oksygensonde(r) og eventuelt andre sonder i eksosrøret skal ikke endres.

6.1.3. Dersom originalkatalysatoren har varmebeskyttelse, skal reservedels-/utskiftningskatalysatoren ha tilsvarende beskyttelse.

6.1.4. Reservedels-/utskiftningskatalysatoren skal være holdbar, dvs. være utformet, konstruert og kunne monteres på en slik måte at den oppnår rimelig bestandighet mot den korrosjon og oksidasjon som den utsettes for ved kjøretøyets bruk.

6.2. Krav til utslipp

Kjøretøyet (kjøretøyene) angitt i nr. 3.3.1 i dette vedlegg, som er utstyrt med en reservedels-/utskiftningskatalysator av den typen som det søkes om typegodkjenning for, skal gjennomgå type I-prøving under de vilkår som er beskrevet i det tilsvarende vedlegg til dette direktiv, for at reservedels-/utskiftningskatalysatorens ytelse skal kunne sammenlignes med originalkatalysatorens ytelse i samsvar med framgangsmåten nedenfor.

6.2.1. Fastsettelse av sammenligningsgrunnlaget

Kjøretøyet (kjøretøyene) skal være utstyrt med en ny originalkatalysator (se nr. 3.3.1) som skal kjøres inn med 12 landeveiskjøringssykluser (type I-prøving, del 2).

Etter denne forkondisjoneringen skal kjøretøyet (kjøretøyene) oppbevares i et rom der temperaturen holder seg relativt konstant mellom 293 og 303 K (20 og 30 °C). Denne kondisjoneringen skal utføres i minst seks timer og fortsette til motoroljens og kjølevæskens temperatur ikke avviker med mer enn ± 2 K fra romtemperaturen. Deretter gjennomføres tre type I-prøvinger.

6.2.2. Eksosprøver med reservedels-/utskiftningskatalysator

Originalkatalysatoren på kjøretøyet (kjøretøyene) som prøves, byttes ut med reservedels-/utskiftningskatalysatoren (se nr. 3.3.2), som skal kjøres inn med 12 landeveiskjøringssykluser (type I-prøving, del 2).


Etter denne forkondisjoneringen skal kjøretøyet oppbevares i et rom der temperaturen holder seg relativt konstant mellom 293 og 303 K (20 og 30 °C). Denne kondisjoneringen skal utføres i minst seks timer og fortsette til motoroljens og kjølevæskens temperatur ikke avviker med mer enn ± 2 K fra romtemperaturen. Deretter gjennomføres tre type I-prøvinger.

6.2.3. Vurdering av utslippet av forurensende stoffer fra kjøretøyer med reservedels-/utskiftningskatalysator

Kjøretøyet eller kjøretøyene som prøves med originalkatalysatoren, skal overholde grenseverdiene i samsvar med typegodkjenningen av kjøretøyet, herunder eventuelt de forringelsesfaktorer som er brukt ved typegodkjenning av kjøretøyet.

Kravene til utslipp fra kjøretøyet med reservedels-/utskiftningskatalysator anses for oppfylt dersom resultatene for hvert av de forurensende stoffene (CO, HC, NOx og partikler), oppfyller følgende vilkår:

M ≤ 0,85 S + 0,4 G

M ≤ G

der

M er gjennomsnittsverdien av utslippene av ett forurensende stoff eller summen av to forurensende stoffer(1) oppnådd ved de tre type I-prøvingene med reservedels-/utskiftningskatalysatoren,

S er gjennomsnittsverdien av utslippene av ett forurensende stoff eller summen av to forurensende stoffer(1) oppnådd ved de tre type I-prøvingene med originalkatalysatoren,

G er grenseverdien for utslippene av ett forurensende stoff eller summen av to forurensende stoffer(1) i samsvar med typegodkjenningen av kjøretøyet (kjøretøyene), eventuelt delt på forringelsesfaktorene fastsatt i samsvar med nr. 6.4.

Dersom det søkes om typegodkjenning for forskjellige typer kjøretøyer fra samme bilprodusent, og dersom disse forskjellige typene har samme type originalkatalysator, kan type I-prøvingen begrenses til minst to kjøretøyer som velges etter avtale med den tekniske instans som er ansvarlig for typegodkjenningen.

6.3. Krav til støynivå og eksosmottrykk

Reservedels-/utskiftningskatalysatoren skal oppfylle de tekniske krav i vedlegg II til direktiv 70/157/EØF.

6.4. Krav til holdbarhet

Reservedels-/utskiftningskatalysatoren skal oppfylle kravene i vedlegg I nr. 5.3.5 i dette direktiv, dvs. type V-prøving eller forringelsesfaktorene fra tabellen nedenfor for resultatene av type I-prøvingene.

(1) I samsvar med grenseverdiene definert i nr. 5.3.1.4 i vedlegg I til direktiv 70/220/EØF i den versjon som kjøretøyet utstyrt med originalkatalysatoren ble typegodkjent i henhold til.


Tabell XIII.6.4

Motorkategori:Forringelsesfaktorer

CO HC(1) NOx(1) HC + NOx Partikler

Motor med elektrisk tenning 1,2 1,2 1,2 1,2(2) —

Motor med kompresjonstenning 1,1 — 1,0 1,0 1,2

(1) Får bare anvendelse på kjøretøyer godkjent i henhold til direktiv 70/220/EØF, endret ved direktiv 98/69/EF eller senere endringsdirektiver.

(2) Får bare anvendelse på kjøretøyer med motor med elektrisk tenning godkjent i henhold til direktiv 70/220/EØF, endret ved direktiv 96/69/EF eller tidligere direktiver.

6.5. Krav til forenlighet med egendiagnosesystemer (får bare anvendelse på reservedels-/utskiftnings-katalysatorer beregnet på montering i kjøretøyer utstyrt med et egendiagnosesystem)

Forenlighet med egendiagnosesystemet må bare demonstreres dersom originalkatalysatoren ble overvåket i den opprinnelige konfigurasjonen.

6.5.1. Reservedels-/utskiftningskatalysatorens forenlighet med egendiagnosesystemet skal demonstreres etter framgangsmåtene beskrevet i direktiv 98/69/EF, vedlegg XI, tillegg 1.

6.5.2. Bestemmelsene i direktiv 98/69/EF, vedlegg XI, tillegg 1 som får anvendelse på andre deler enn katalysatoren, får ikke anvendelse.

6.5.3. Produsenten av reservedeler kan benytte samme framgangsmåte for forkondisjonering og prøving som ved den opprinnelige typegodkjenningen. I så fall skal typegodkjenningsmyndighetene på anmodning og uten noen form for forskjellsbehandling overlevere tillegg 2 til EF-typegodkjenningsdokumentet, som inneholder antall og type forkondisjoneringssykluser og type prøvingssyklus som ble benyttet av den opprinnelige utstyrsprodusenten for egendiagnoseprøving av katalysatoren.

6.5.4. For å kontrollere at alle andre deler som overvåkes av egendiagnosesystemet er riktig montert og fungerer korrekt, skal dette systemet ikke vise noen funksjonssvikt og ikke ha noen lagrede feilkoder før en reservedels-/utskiftningskatalysator monteres. En vurdering av statusen til egendiagnosesystemet ved avslutningen av prøvingene beskrevet i nr. 6.2.1 i dette vedlegg, kan benyttes til dette.

6.5.5. Feilindikatoren (se nr. 2.5 i vedlegg XI til dette direktiv) må ikke aktiveres under den drift av kjøretøyet som kreves i henhold til nr. 6.2.2 i dette vedlegg.

7. DOKUMENTASJON

7.1. Enhver ny reservedels-/utskiftningskatalysator skal være utstyrt med følgende opplysninger:

7.1.1. kjøretøyprodusentens navn eller varemerke,

7.1.2. de kjøretøyer (inkludert produksjonsår) som reservedels-/utskiftningskatalysatoren er godkjent for, eventuelt inkludert en merking som viser om reservedels-/utskiftningskatalysatoren er egnet for montering i et kjøretøy som er utstyrt med et egendiagnosesystem,

7.1.3. monteringsinstrukser, om nødvendig.

7.2. Disse opplysningene skal gis enten

som en brosjyre som følger med reservedels-/utskiftningskatalysatoren, eller

på emballasjen som reservedels-/utskiftningskatalysatoren selges i, eller

på andre hensiktsmessige måter.

I alle tilfeller må slike opplysninger være tilgjengelige i produktkatalogen som produsenten av reservedels-/utskiftningskatalysatorer distribuerer til utsalgsstedene.


8. ENDRING AV TYPE OG TYPEGODKJENNINGER

Ved endringer av typen godkjent i henhold til dette direktiv, får bestemmelsene i artikkel 5 i direktiv 70/156/EØF anvendelse.

9. PRODUKSJONSSAMSVAR

Tiltak for å sikre produksjonssamsvar skal treffes i samsvar med bestemmelsene fastsatt i artikkel 10 i direktiv 70/156/EØF.

9.2. Særlige bestemmelser

9.2.1. Kontrollen nevnt i vedlegg X nr. 2.2 i direktiv 70/156/EØF, skal omfatte samsvar med egenskapene definert i nr. 2.4 i dette vedlegg.

9.2.2. Ved gjennomføringen av nr. 3.5 i vedlegg X til direktiv 70/156/EØF kan prøving beskrevet i nr. 6.2 i dette vedlegg (krav til utslipp), utføres. I slike tilfeller kan innehaveren av typegodkjenningen anmode om at sammenligningsgrunnlaget ikke skal være originalkatalysatoren, men reservedels-/ utskiftningskatalysatoren som ble brukt ved typegodkjenningsprøvingen (eller et annet prøveeksemplar som er påvist å være i samsvar med den godkjente typen). Utslippsverdiene som måles med den undersøkte prøven, skal da i gjennomsnitt høyst være 15 % over de gjennomsnittsverdier som måles med prøven som brukes som referanse.

______

Tillegg 1

Opplysningsdokument nr. .... om EF-typegodkjenning av reservedels-/utskiftningskatalysatorer (direktiv 70/220/EØF, sist endret ved direktiv ...)

Følgende opplysninger skal eventuelt gis i tre eksemplarer og følges av en innholdsfortegnelse. Eventuelle tegninger skal være i passende målestokk, være tilstrekkelig detaljerte og leveres på et ark i A4-format eller være brettet til den størrelsen. Eventuelle fotografier skal være tilstrekkelig detaljerte.

Dersom systemene, delene eller de tekniske enhetene har elektronisk styrte funksjoner, må det gis opplysninger om ytelse.

0. ALLMENT

0.1. Merke (produsentens firma):

0.2. Type:

0.5. Produsentens navn og adresse:

0.7. Plassering av og festemåte for EF-typegodkjenningsmerket for eventuelle deler og tekniske enheter:

0.8. Monteringsanleggets (-anleggenes) adresse(r):

1. BESKRIVELSE AV INNRETNINGEN

1.1. Reservedels-/utskiftningskatalysatorens merke og type:

1.2. Tegninger av reservedels-/utskiftningskatalysatoren, særlig med angivelse av alle egenskaper nevnt i nr. 2.3 i dette vedlegg:


1.3. Beskrivelse av kjøretøytypen(e) som reservedels-/utskiftningskatalysatoren er beregnet på:

1.3.1. Nummer (numre) og/eller symbol(er) som kjennetegner motor- og kjøretøytypen(e):

1.3.2. Er reservedels-/utskiftningskatalysatoren ment å være forenlig med kravene til egendiagnosesystemer (ja/nei) (1):

1.4. Beskrivelse og tegninger som viser reservedels-/utskiftningskatalysatorens plassering i forhold til motorens eksosmanifold(er):

______

Tillegg 2

Mønster

(Største format: A4 (210 × 297 mm))

EF-TYPEGODKJENNINGSDOKUMENT

Myndighetens stempel

Melding om

— typegodkjenning(1),

— utvidelse av typegodkjenning(1),

— nektelse av typegodkjenning(1),

— tilbakekalling av typegodkjenning(1),

for en type kjøretøy/del/teknisk enhet(1) i henhold til direktiv ......, sist endret ved direktiv .......

Typegodkjenningsnummer:

Bakgrunnen for utvidelsen:

Del I

0.1. Merke (produsentens firma):

0.2. Type:

0.3. Kjøretøyet/delen/den tekniske enheten er eventuelt slik merket for identifikasjon av type(2):

0.3.1. Merkingens plassering:

0.4. Kjøretøygruppe(3):

(1) Stryk det som ikke passer.(2) Dersom merkingen for identifikasjon av typen inneholder tegn som ikke er relevante for å beskrive den type kjøretøy, del eller

teknisk enhet som omfattes av dette typegodkjenningsdokumentet, skal slike tegn i dokumentet angis med symbolet: “?” (e.g. ABC??123??).(f.eks. ABC??123??).

(3) Som definert i vedlegg II A til direktiv 70/156/EØF.


0.5. Produsentens navn og adresse:

0.7. Plassering av og festemåte for EF-typegodkjenningsmerket for eventuelle deler og tekniske enheter:

0.8. Monteringsanleggets (-anleggenes) adresse(r):

Del II

1. Eventuelle utfyllende opplysninger: se tilføyelsen

2. Teknisk instans ansvarlig for prøvingene:

3. Prøvingsrapportens dato:

4. Prøvingsrapportens nummer:

5. Eventuelle merknader: se tilføyelsen

6. Sted:

7. Dato:

8. Underskrift:

9. Innholdsfortegnelsen for den opplysningspakken som er inngitt til godkjenningsmyndigheten, og som utleveres på anmodning, er vedlagt.

______

Tilføyelse

til EF-typegodkjenningsdokument nr. ...

om typegodkjenning av reservedels-/utskiftningskatalysatorer til kjøretøyer som teknisk enhet i henhold til direktiv 70/220/EØF, sist endret ved direktiv ...

1. Utfyllende opplysninger:

1.1. Reservedels-/utskiftningskatalysatorens merke og type:

1.2. Kjøretøytype(r) som katalysatortypen er godkjent som reservedel til:

1.3. Kjøretøytype(r) som reservedels-/utskiftningskatalysatoren er prøvd på:

1.3.1. Har reservedels-/utskiftningskatalysatoren vist seg å være forenlig med kravene til egendiagnosesystemer (ja/nei)(1):

5. Merknader:

______

(1) Stryk det som ikke passer.


Tillegg 3

Mønster for EF-typegodkjenningsmerket

(se nr. 5.2 i dette vedlegg)

Typegodkjenningsmerket ovenfor viser, når det er påført en del til en reservedels-/utskiftningskatalysator, at den aktuelle typen er typegodkjent i Frankrike (e 2) i henhold til dette direktiv. De første to sifrene i typegodkjenningsnummeret (00) viser til det løpenummer som er tildelt de seneste endringer av direktiv 70/220/EØF. De neste fire sifre (1234) har godkjenningsmyndigheten tildelt reservedels-/utskiftningskatalysatoren som basisgodkjenningens nummer.»

_______________________________________



av 30. juli 2002

om fastsettelse av prøvetakings- og analysemetoder til offentlig kontroll av dioksiner og bestemmelse av dioksinlignende PCB i næringsmidler(*)



under henvisning til rådsdirektiv 85/591/EØF av 20. desember 1985 om innføring på fellesskapsplan av metoder for prøvetaking og analyse med hensyn til kontroll av næringsmidler beregnet på konsum(1), særlig artikkel 1 og 4, og


1) Ved kommisjonsforordning (EF) nr. 466/2001(2), sist endret ved forordning (EF) nr. 563/2002(3) og endret ved rådsforordning (EF) nr. 2375/2001(4), fastsettes grenseverdier for dioksiner og furaner i visse næringsmidler.

2) Ved rådsdirektiv 89/397/EØF av 14. juni 1989 om offentlig kontroll av næringsmidler(5) fastsettes de generelle prinsipper for gjennomføring av kontroll av næringsmidler. Ved rådsdirektiv 93/99/EØF av 29. oktober 1993 om tilleggstiltak i forbindelse med offentlig kontroll av næringsmidler(6) innføres en ordning for kvalitetsstandarder for de laboratorier som på oppdrag fra medlemsstatene foretar den offentlige kontroll av næringsmidler.

3) Ved direktiv 85/591/EØF ble det fastsatt generelle kriterier for prøvetakings- og analysemetoder. I enkelte tilfeller er det imidlertid nødvendig å fastsette mer spesifikke kriterier og/eller krav som analysemetodene må oppfylle for å sikre at laboratoriene benytter analysemetoder som gir den samme grad av pålitelighet.

4) Bestemmelsene om prøvetakings- og analysemetodene er utarbeidet på grunnlag av nåværende kunnskap, og vil kunne tilpasses for å ta hensyn til den vitenskapelige og tekniske utvikling.

5) Bestemmelsene i dette direktiv gjelder bare prøvetaking og analyse med hensyn til dioksiner og dioksinlignende

PCB med henblikk på gjennomføringen av direktiv (EF) nr. 466/2001, og berører ikke prøvetakingsstrategi eller prøvetakingens omfang og hyppighet som fastsatt i vedlegg III og IV til rådsdirektiv 96/23/EF av 29. april 1996 om kontrolltiltak som skal iverksettes med hensyn til visse stoffer og deres restmengder i levende dyr og animalske produkter, og om oppheving av direktiv 85/358/EØF og 86/469/EØF samt vedtak 89/187/EØF og 91/664/EØF(7). Bestemmelsene berører heller ikke kriteriene for målretting av prøvetakingen fastsatt i kommisjonsvedtak 98/179/EF av 23. februar 1998 om fastsettelse av nærmere regler for offisiell prøvetaking for overvåking av visse stoffer og deres restmengder i levende dyr og animalske produkter(8).

6) Det bør anvendes en aktiv strategi for å skaffe omfattende og pålitelige data om forekomsten av dioksinlignende PCB i næringsmidler. Det bør derfor fastsettes krav til de analysemetodene som skal brukes for å bestemme innholdet av dioksinlignende PCB i næringsmidler.

7) En screening-metode med dokumentert og allment anerkjent validering og høy kapasitet kan benyttes til å velge ut prøver med betydelig dioksininnhold. Dioksininnholdet i disse prøvene må deretter bestemmes ved hjelp av en bekreftende analysemetode. Det bør derfor fastsettes strenge krav til de bekreftende analysemetodene og minstekrav til screening-metoden.

8) Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen —


Artikkel 1

Medlemsstatene skal sikre at prøvetaking til offentlig kontroll av innholdet av dioksiner og furaner og bestemmelse av innholdet av dioksinlignende PCB i næringsmidler utføres i samsvar med metodene beskrevet i vedlegg I.

2005/EØS/16/11


(1) EFT L 372 av 31.12.1985, s. 50. (2) EFT L 77 av 16.3.2001, s. 1. (3) EFT L 86 av 3.4.2002, s. 5. (4) EFT L 321 av 6.12.2001, s. 1. (5) EFT L 186 av 30.6.1989, s. 23. (6) EFT L 290 av 24.11.1993, s. 14.

(7) EFT L 125 av 23.5.1996, s. 10. (8) EFT L 65 av 5.3.1998, s. 31.


Artikkel 2

Medlemsstatene skal sikre at tilberedningen av prøver og analysemetodene som benyttes ved offentlig kontroll av innholdet av dioksiner og furaner samt bestemmelse av innholdet av dioksinlignende PCB i næringsmidler oppfyller kriteriene beskrevet i vedlegg II.

Artikkel 3

Medlemsstatene skal innen 28. februar 2003 sette i kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv. De skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette.


Artikkel 4


Artikkel 5



For Kommisjonen

David BYRNE



VEDLEGG I

PRØVETAKINGSMETODER FOR OFFENTLIG KONTROLL AV INNHOLDET AV DIOKSINER (PCDD/PCDF) OG BESTEMMELSE AV INNHOLDET AV DIOKSINLIGNENDE PCB I VISSE

NÆRINGSMIDLER


Prøver beregnet på offentlig kontroll av innholdet av dioksiner (PCDD/PCDF) samt bestemmelse av innholdet av dioksinlignende PCB(1) i næringsmidler skal tas i samsvar med metodene som er angitt nedenfor. Samleprøvene som da oppnås, skal anses som representative for partiene eller delpartiene de er tatt fra. På grunnlag av innholdet som er funnet i laboratorieprøvene, skal det fastslås om grenseverdien fastsatt i forordning (EF) nr. 466/2001 om fastsettelse av grenseverdier for visse forurensende stoffer i næringsmidler, er overholdt.

2. Definisjoner

Parti: En identifiserbar mengde av et næringsmiddel, levert under ett, der det ved offentlig kontroll er fastslått felles kjennetegn som f.eks. opprinnelse, art, emballasjetype, emballeringsbedrift, avsender eller merking. Når det gjelder fisk og fiskerivarer, skal dessuten fiskenes størrelse være sammenlignbar.

Delparti: Del av et stort parti som er valgt ut med sikte på bruk av prøvetakingsmetoden. Hvert delparti skal være fysisk atskilt og identifiserbart.

Enkeltprøve: En materialmengde som er tatt ut på ett enkelt sted i partiet eller delpartiet.

Samleprøve: Summen av enkeltprøvene fra et parti eller delparti.

Laboratorieprøve: Representativ del eller mengde av samleprøven bestemt for laboratoriet.

(1) Tabell over WHOs toksisitetsekvivalensfaktorer (TEF) for vurdering av risikoen for mennesker på grunnlag av konklusjonene fra Verdens helseorganisasjons møte i Stockholm, Sverige, 15.-18. juni 1997 (Van den Berg et al., (1998) Toxic Equivalency Factors (TEFs) for PCBs, PCDDs, PCDFs for Humans and for Wildlife. Environmental Health Perspectives, 106(12), 775).

Forbindelse TEF-verdi Forbindelse TEF-verdi

Dibenzo-p-dioksiner (PCDD) «Dioksinlignende» PCB: Non-orto PCB + mono-orto PCB

2,3,7,8-TCDD

1,2,3,7,8-PeCDD

1,2,3,4,7,8-HxCDD

1,2,3,6,7,8-HxCDD

1,2,3,7,8,9-HxCDD

1,2,3,4,6,7,8-HpCDD

OCDD

Dibenzofuraner (PCDF)

2,3,7,8-TCDF

1,2,3,7,8-PeCDF

2,3,4,7,8- PeCDF

1,2,3,4,7,8- HxCDF

1,2,3,6,7,8-HxCDF

1,2,3,7,8,9-HxCDF

2,3,4,6,7,8-HxCDF

1,2,3,4,6,7,8-HpCDF

1,2,3,4,7,8,9-HpCDF

OCDF

1

1

0,1

0,1

0,1

0,01

0,0001

0,1

0,05

0,5

0,1

0,1

0,1

0,1

0,01

0,01

0,0001

Non-orto PCB

PCB 77

PCB 81

PCB 126

PCB 169

Mono-orto PCB

PCB 105

PCB 114

PCB 118

PCB 123

PCB 156

PCB 157

PCB 167

PCB 189

0,0001

0,0001

0,1

0,01

0,0001

0,0005

0,0001

0,0001

0,0005

0,0005

0,00001

0,0001

Forkortelser: T = tetra; Pe = penta, Hx = heksa, Hp = hepta, O = okta, CDD = klordibenzo-p-dioksin, CDF = klordibenzofuran, CB = klorbifenyl.


3. Alminnelige bestemmelser

3.1 Personale

Prøvetakingen skal utføres av en kvalifisert person som er autorisert i henhold til medlemsstatens bestemmelser.

3.2 Materiale til prøvetaking

Prøvetakingen skal foretas separat for hvert parti som skal undersøkes.

3.3 Forholdsregler

Under prøvetakingen og tilberedningen av laboratorieprøvene skal det tas forholdsregler for å unngå forandringer som kan ha innvirkning på innholdet av dioksiner og dioksinlignende PCB, ha skadelig innvirkning på den analytiske bestemmelse, eller forårsake at samleprøvene ikke er representative.

3.4 Enkeltprøver

Enkeltprøver bør så langt det er praktisk mulig tas fra forskjellige steder i hele partiet eller delpartiet. Avvik fra denne framgangsmåten skal registreres i rapporten omhandlet i nr. 3.8.

3.5 Tilberedning av samleprøven

Samleprøven oppnås ved samling av alle enkeltprøvene. Samleprøven skal veie minst 1 kg, med mindre dette er praktisk umulig, f.eks. dersom den består av én enkelt emballasje.

3.6 Oppdeling av samleprøven i laboratorieprøver med henblikk på håndhevings- klageadgangs- eller referanseformål

Av den homogeniserte samleprøven skal det tas laboratorieprøver for håndhevings-, handels- (klageadgangs-), eller referanseformål, med mindre dette er i strid med gjeldende regler om prøvetaking i medlemsstaten. Laboratorieprøvene for håndhevingsformål skal være så store at de rekker til to analyser.

3.7 Emballering og transport av samleprøver og laboratorieprøver

Hver samleprøve og laboratorieprøve skal plasseres i en ren beholder av inert materiale som gir tilstrekkelig beskyttelse mot forurensning, tap av analytt ved absorpsjon til innersiden av beholderen og skade som kan oppstå under transport. Alle nødvendige forholdsregler skal tas for å hindre at samleprøvenes eller laboratorieprøvenes sammensetning endres under transport eller lagring.

3.8 Forsegling og merking av prøvene

Hver prøve som tas med sikte på offentlig bruk, skal forsegles på prøvetakingsstedet og identifiseres i samsvar med gjeldende regler i medlemsstaten. For hver prøvetaking skal det utarbeides en rapport, slik at hvert parti kan identifiseres entydig, med angivelse av dato og sted for prøvetakingen samt ytterligere opplysninger som kan være til hjelp for den som utfører analysen.

4. Prøvetakingsplaner

Prøvetakingsmetoden som benyttes, skal sikre at samleprøven er representativ for hele partiet som skal kontrolleres.

Antall enkeltprøver

For melk og olje, der det kan antas at de aktuelle forurensende stoffene er jevnt fordelt i et gitt parti, er det tilstrekkelig å ta tre enkeltprøver per parti, og disse utgjør så samleprøven. For andre produkter skal det minste antall enkeltprøver som skal tas fra partiet, være som angitt i tabell 1.

Samleprøven som er en samling av alle enkeltprøvene, skal veie minst 1 kg (se nr. 3.5). Enkeltprøvene skal ha tilnærmet lik vekt. En enkeltprøve bør veie minst 100 gram. Enkeltprøvens vekt avhenger av størrelsen på partiklene i partiet. Avvik fra denne framgangsmåten må registreres i rapporten nevnt i nr. 3.8. I henhold til kommisjonsvedtak 97/747/EF av 27. oktober 1997 om fastsettelse av omfang og hyppighet av prøvetakingen omhandlet i rådsdirektiv 96/23/EF til kontroll av visse stoffer og deres restmengder i levende dyr og animalske produkter(1) skal prøvens størrelse for hønseegg være minst 12 egg (både for partier med egg i løs vekt og for partier som består av enkeltemballasjer, jf. tabell 1 og 2).

(1) EFT L 303 av 6.11.1997, s. 12.


TABELL 1

Minste antall enkeltprøver som skal tas fra et parti

Partiets vekt (i kg) Minste antall enkeltprøver som skal tas

< 50 3

50-100 5

> 500 10

Dersom partiet består av enkeltemballasjer, angis antall emballasjer som skal tas til samleprøven, i tabell 2.

TABELL 2

Antall emballasjer (enkeltprøver) som skal tas til samleprøven dersom partiet består av enkeltemballasjer

Antall emballasjer eller enheter i partiet Antall emballasjer eller enheter som skal tas

1-25 1 emballasje eller enhet

26-100 Ca. 5 %, minst 2 emballasjer eller enheter

> 100 ca. 5 %, høyst 10 emballasjer eller enheter

5. Partiets eller delpartiets samsvar med spesifikasjonen

Kontrollaboratoriet skal analysere laboratorieprøven for håndhevingsformål ved en ny analyse dersom resultatet av den første analysen ligger mindre enn 20 % under grenseverdien eller overskrider den, og beregne gjennomsnittet av resultatene. Partiet godkjennes dersom resultatet av den første analysen ligger mer enn 20 % under grenseverdien eller, i tilfeller der det har vært nødvendig med to analyser, dersom gjennomsnittet ikke overstiger grenseverdien fastsatt i forordning (EF) nr. 466/2001.


VEDLEGG II

TILBEREDNING AV PRØVER OG KRAV TIL ANALYSEMETODER TIL BRUK VED OFFENTLIG KONTROLL AV INNHOLDET AV DIOKSINER (PCDD/PCDF) OG BESTEMMELSE AV

DIOKSINLIGNENDE PCB I VISSE NÆRINGSMIDLER


Disse kravene skal anvendes ved analyse av næringsmidler med sikte på offentlig kontroll av innholdet av dioksiner (polyklorerte dibenzo-p-dioksiner (PCDD) og polyklorerte dibenzofuraner (PCDF)) og bestemmelse av dioksinlignende PCB.

Forekomsten av dioksiner i næringsmidler kan overvåkes ved hjelp av en strategi der det brukes en screening-metode til å velge ut prøver med et innhold av dioksiner og dioksinlignende PCB som enten ligger mindre enn 30-40 % under det aktuelle nivå, eller som overskrider det. Dioksininnholdet i disse prøvene må bestemmes og/eller bekreftes ved en bekreftelsesmetode.

Screening-metoder er metoder som brukes til å påvise forekomst av dioksiner og dioksinlignende PCB på det aktuelle nivå. Metodene har høy kapasitet for behandling av prøver, og brukes til å undersøke store mengder prøver for å skille ut dem som kan vise seg å være positive. De er utformet spesielt med sikte på å unngå falske negative resultater.

Bekreftelsesmetoder er metoder som gir fullstendige opplysninger eller tilleggsopplysninger, slik at dioksiner og dioksinlignende PCB kan identifiseres og mengdebestemmes på det aktuelle nivå på en entydig måte.

2. Bakgrunn

Siden prøver fra miljøet og biologisk prøvemateriale (herunder prøver av næringsmidler) vanligvis inneholder komplekse blandinger av forskjellige dioksinforbindelser, er begrepet «toksisitetsekvivalensfaktorer» (TEF) blitt utviklet for å lette risikovurderingen. Disse toksisitetsekvivalensfaktorerene er blitt utarbeidet for å uttrykke konsentrasjoner av blandinger av 2,3,7,8-substituerte PCDD-er og PCDD-er, og i den senere tid visse non-orto- og mono-orto-klorsubstituerte PCB-er med dioksinlignende virkning, i toksisitetsekvivalenter (TEQ) av 2,3,7,8-TCDD (se fotnote 1 i vedlegg I).

Konsentrasjonene av de enkelte stoffene i en gitt prøve multipliseres med sine respektive TEF-er, og summen av disse verdiene gir den samlede konsentrasjon av dioksinlignende forbindelser, uttrykt i TEQ.

Begrepet «øvre konsentrasjon» innebærer at bidraget til TEQ fra hver forbindelse som ligger under bestemmelsesgrensen, settes lik verdien for bestemmelsesgrensen.

Begrepet «nedre konsentrasjon» innebærer at bidraget til TEQ fra hver forbindelse som ligger under bestemmelsesgrensen, settes lik null.

Begrepet «mellomkonsentrasjon» innebærer at bidraget til TEQ fra hver forbindelse som ligger under bestemmelsesgrensen, settes lik halvparten av verdien for bestemmelsesgrensen.

3. Krav til kvalitetssikring ved tilberedning av prøver

— Det må treffes tiltak for å unngå krysskontaminering i alle trinn av prøvetakings- og analysemetoden.

— Prøvene må oppbevares og transporteres i beholdere av glass, aluminium, polypropylen eller polyetylen. Spor av papirstøv må fjernes fra prøvebeholderen. Glassvarer bør skylles med løsemidler som på forhånd er kontrollert for forekomst av dioksiner.

— Oppbevaring og transport må foregå på en slik måte at næringsmiddelprøven bevares i uendret tilstand.

— Om nødvendig skal hver laboratorieprøve finmales og blandes omhyggelig etter en metode som sikrer fullstendig homogenisering (f.eks. så finmalt at prøven kan passere en sikt med 1 mm maskevidde); prøvene må tørkes før de males dersom vanninnholdet er for høyt.

— Det skal utføres et blindforsøk ved at hele analysemetoden følges og bare prøven utelates.


— Vekten av prøven som ekstraheres, må være tilstrekkelig til at kravene til følsomhet oppfylles.

— Det finnes mange tilfredsstillende metoder for tilberedning av prøver som kan brukes for de aktuelle produktene. Metodene må være validert i henhold til internasjonalt anerkjente retningslinjer.

4. Krav til laboratoriene

— Laboratoriene skal dokumentere en metodes yteevne innenfor området for det aktuelle nivå, f.eks. 0,5, 1 og 2 ganger det aktuelle nivå, med en akseptabel variasjonskoeffisient for gjentatte analyser. Se nr. 5 for nærmere opplysninger om godkjenningskriterier.

— Bestemmelsesgrensen for en bekreftelsesmetode bør ligge innenfor cirka én femdel av det aktuelle nivå for å sikre akseptable variasjonskoeffisienter innenfor området for det aktuelle nivå.

— Som interne kvalitetskontrolltiltak bør det foretas jevnlige blindkontroller og tilsetningsforsøk eller analyser av kontrollprøver (om mulig helst med sertifisert referansemateriale).

— Vellykket deltakelse i undersøkelser foretatt ved flere laboratorier der laboratorienes egnethet vurderes, er den beste måten å bevise laboratoriets kompetanse med hensyn til bestemte analyser på. Vellykket deltakelse i slike undersøkelser, f.eks. av jord eller avløpsvann, beviser ikke nødvendigvis at laboratoriet også har kompetanse når det gjelder prøver av næringsmidler eller fôrvarer, som har et lavere forurensningsnivå. Derfor er det obligatorisk med løpende deltakelse i undersøkelse foretatt ved flere laboratorier for bestemmelse av dioksiner og dioksinlignende PCB i relevant prøvemateriale av fôrvarer og næringsmidler.

— Ifølge bestemmelsene i direktiv 93/99/EØF skal laboratoriene være akkreditert av et godkjent organ som tilfredsstiller kravene i ISO Guide 58 for å sikre at de anvender metoder for kvalitetssikring av sine analyser. Laboratoriene bør være akkreditert i henhold til ISO/IEC-standard 17025:1999.

5. Krav til analysemetoder for dioksiner og dioksinlignende PCB

Grunnleggende krav for godkjenning av analysemetoder:

— Høy følsomhet og lave påvisningsgrenser. På grunn av den ekstremt høye giftigheten noen av PCDD- og PCDF-forbindelsene har, må påvisningsgrensen for disse ligge innenfor størrelsesordenen pikogram TEQ (10-12 g). Det er kjent at PCB opptrer i høyere konsentrasjoner enn PCDD og PCDF. For de fleste PCB-forbindelser er det tilstrekkelig med en følsomhet i størrelsesordenen nanogram (10-9 g). For måling av de giftigere dioksinlignende PCB-forbindelsene (særlig non-orto-substituerte forbindelser) kreves imidlertid samme følsomhet som for PCDD og PCDF.

— Høy selektivitet (spesifisitet). PCDD-, PCDF- og dioksinlignende PCB-forbindelser må kunne skjelnes fra en lang rekke andre forbindelser som ekstraheres samtidig, og som kan påvirke analysen. De forekommer i konsentrasjoner som kan være flere ganger høyere enn for de aktuelle analyttene. For metoder med gasskromatografi/massespektrometri (GC/MS) må det kunne skjelnes mellom ulike PCDD/F- og dioksinlignende PCB-forbindelser, f.eks. mellom giftige (som de sytten 2,3,7,8-substituerte PCDD-ene og PCDF-ene og dioksinlignende PCB-ene) og andre PCDD/F- og dioksinlignende PCB-forbindelser. Med biologiske prøver bør det være mulig å bestemme TEQ-verdier selektivt som summen av PCDD, PCDF og dioksinlignende PCB.

— Høy nøyaktighet (riktighet og presisjon). Bestemmelsen bør gi et gyldig anslag over den faktiske konsentrasjonen i en prøve. Høy nøyaktighet (målingens nøyaktighet: graden av samsvar mellom måleresultatet og målingens sanne eller tildelte verdi) er nødvendig for å unngå at et resultat av en analyse avvises på grunn av lav pålitelighet når det gjelder den anslåtte TEQ. Nøyaktighet uttrykkes som riktighet (differansen mellom den gjennomsnittlige måleverdien for en analytt i et sertifisert materiale og dens sertifiserte verdi, uttrykt i prosent av denne verdien) og presisjon (presisjonen beregnes normalt som et standardavvik som bl.a. omfatter repeterbarhet og reproduserbarhet, og angir graden av samsvar mellom resultater som er oppnådd ved gjentatt analyse under de fastsatte vilkår).

Screening-metodene kan omfatte biologiske prøver og GC/MS-metoder, mens bekreftelsesmetodene er metoder med gasskromatografi/massespektrometri med høy oppløsning (HRGC/HRMS). Følgende kriterier må oppfylles i forhold til den samlede TEQ-verdi:

Screening-metoder Bekreftelsesmetoder

Falske negative resultater < 1 %

Riktighet - 20 % til + 20 %

Variasjonskoeffisient < 30 % < 15 %


6. Særlige krav til GC/MS-metoder i forbindelse med screening eller bekreftelse

— For å validere analysemetoden må det tilsettes 13C-merkede 2,3,7,8-klorsubstituerte interne PCDD/F standarder (og 13C-merkede dioksinlignende interne PCB-standarder dersom dioksinlignende PCB skal bestemmes) helt i begynnelsen av analysemetoden, f.eks. før ekstraksjonen. Det skal tilsettes minst én forbindelse for hver av de tetra- til okta-klorerte homologe gruppene av PCDD/F (og minst én forbindelse for hver homolog gruppe av dioksinlignende PCB dersom dioksinlignende PCB skal bestemmes). (Alternativt tilsettes minst én forbindelse for hver valgte massespektrometriske ionregistreringsfunksjon, som brukes til kontroll av PCDD/F og dioksinlignende PCB). Det beste er likevel, særlig for bekreftelsesmetoder, å bruke alle de sytten 13C-merkede 2,3,7,8-substituerte interne PCDD/F-standardene og alle de tolv 13C-merkede dioksinlignende interne PCB-standardene (dersom dioksinlignende PCB skal bestemmes).

Ved hjelp av relevante kalibreringsløsninger bør dessuten relative responsfaktorer bestemmes for de forbindelser som det ikke tilsettes en 13C-merket analog for.

— For næringsmidler av vegetabilsk eller animalsk opprinnelse som inneholder mindre enn 10 % fett, skal interne standarder tilsettes før ekstraksjonen. For næringsmidler av animalsk opprinnelse som inneholder mer enn 10 % fett, kan de interne standardene tilsettes enten før ekstraksjonen eller etter fettekstraksjonen. Det bør foretas en hensiktsmessig validering av ekstraksjonseffektiviteten, avhengig av i hvilken fase de interne standardene ble tilsatt og om resultatene angis på grunnlag av produkt eller fett.

— Før GC/MS-analysen må det tilsettes en eller to gjenfinningsstandarder (surrogatstandarder).

— Det er nødvendig å kontrollere gjenfinningen. For bekreftelsesmetoder skal gjenfinningsprosenten for de enkelte interne standardene ligge i området 60-120 %. For enkelte forbindelser, særlig visse hepta- og okta-klorerte dibenzo-p-dioksiner og dibenzofuraner, kan lavere eller høyere gjenfinningsprosent godtas forutsatt at deres bidrag til TEQ-verdien ikke utgjør mer enn 10 % av den samlede TEQ-verdien (basert bare på PCDD/F). Gjenfinningsprosenten ved screening-metoder bør ligge i området 30-140 %.

— Separasjon av dioksiner fra forstyrrende klorerte forbindelser som PCB og klorerte difenyletere skal utføres ved hjelp av egnede kromatografiteknikker (fortrinnsvis med florisil-, aluminiumoksid- og/eller karbonkolonne).

— Isomerer bør være tilstrekkelig separert i gasskromatogrammet (< 25 % fra topp til topp mellom 1,2,3,4,7,8-HxCDF og 1,2,3,6,7,8-HxCDF).

— Bestemmelsen bør utføres i samsvar med EPAs metode 1613, revisjon B, «Tetra- through octa-chlorinated dioxins and furans by isotope dilution HRGC/HRMS», eller en annen metode som oppfyller tilsvarende krav til yteevne.

— Differansen mellom øvre og nedre konsentrasjon av forbindelsene bør ikke overstige 20 % for næringsmidler med en dioksinforurensning på ca. 1 pg WHO-TEQ/g fett (basert bare på PCDD/PCDF). Samme krav gjelder for næringsmidler med lavt fettinnhold og med et forurensningsnivå på cirka 1 pg WHO-TEQ/g produkt. Ved lavere forurensningsnivåer, f.eks. 0,50 pg WHO-TEQ/g produkt, kan det være en differanse på 25-40 % mellom øvre og nedre konsentrasjon.

7. Screeninganalysemetoder

7.1 Innledning

Screening kan benyttes i analyse på forskjellige måter: en ren screening-metode eller en kvantitativ metode.

Ren screening-metode

Responsen for prøvene sammenholdes med responsen for en referanseprøve på det aktuelle nivå. Prøver med en respons som ligger under responsen for referanseprøven, erklæres negative, mens de med høyere respons antas å være positive. Krav:

— Hver analyseserie må omfatte en blindprøve og en eller flere referanseprøver, som ekstraheres og analyseres samtidig under identiske vilkår. Referanseprøven må vise en klart høyere respons enn blindprøven.

— Det bør tas med ekstra referanseprøver med en konsentrasjon på 0,5 og 2 ganger det aktuelle nivå for å påvise analysens effektivitet innenfor det området som er relevant for kontrollen av det aktuelle nivå.

— Når annet prøvemateriale undersøkes, skal referanseprøven(e)s egnethet påvises, fortrinnsvis ved å ta med prøver som ved bestemmelse med HRGC/HRMS har vist seg å ha omtrent samme TEQ-innhold som referanseprøven, eller en blindprøve tilsatt standard opp til det aktuelle nivå.


— Siden det ikke kan brukes interne standarder ved biologiske prøver, er gjentatte analyser svært viktig når det gjelder å framskaffe opplysninger om standardavviket innenfor en analyseserie. Variasjonskoeffisienten bør ligge på under 30 %.

— For biologiske prøver bør målforbindelser, mulige forstyrrelser samt toleransegrenser for nivået i blindprøven defineres.

Kvantitativ metode

Til den kvantitative metoden kreves det standardfortynningsserier, en eller to ganger gjentatt rensing og måling samt kontroll av blindprøve og gjenfinning. Resultatet kan uttrykkes som en TEQ-verdi, og det antas at forbindelsene som gir opphav til utslaget, samsvarer med TEQ-prinsippet. For dette formål brukes TCDD (eller en dioksin/furan-standardblanding) til å frambringe en kalibreringskurve for beregning av TEQ-verdien i ekstraktet og dermed også i prøven. Deretter korrigeres denne verdien for TEQ-verdien beregnet for en blindprøve (for å ta hensyn til urenheter fra anvendte løsemidler og kjemikalier), og for en gjenfinning (som beregnes ut fra TEQ-verdien i en kvalitetskontrollprøve der konsentrasjonen ligger omtrent på det aktuelle nivå). Det er viktig å bemerke at noe av årsaken til det tilsynelatende gjenfinningstapet kan være virkninger som skyldes prøvematerialet og/eller forskjeller mellom TEF-verdiene i de biologiske prøvene og de offisielle TEF-verdiene som WHO har fastsatt.

7.2 Krav til screeninganalysemetoder

— GC/MS-analysemetoder og biologiske prøver kan brukes til screening. Ved bruk av GC/MS-metoder skal kravene fastsatt i nr. 6 gjelde. Det er fastsatt særskilte krav til cellebaserte biologiske prøver i nr. 7.3 og til prøvesettbaserte biologiske prøver i nr. 7.4.

— Det er nødvendig med opplysninger om antall falske positive og falske negative resultater for et stort antall prøver som ligger under og over grenseverdien eller tiltaksgrensen, sammenlignet med TEQ-verdiene som er bestemt med en bekreftende analysemetode. Den faktiske andel av falske negative prøver bør ligge på under 1 %. Andelen av falske positive prøver bør være tilstrekkelig lav til at det lønner seg å bruke en screening-metode.

— Positive resultater må alltid bekreftes ved hjelp av en bekreftende analysemetode (HRGC/HRMS). I tillegg bør prøver innenfor et stort TEQ-område bekreftes med HRGC/HRMS (cirka 2-10 % av de negative prøvene). Det bør opplyses om graden av samsvar mellom resultatene fra biologiske prøver og resultatene fra HRGC/HRMS.

7.3 Særlige krav til cellebaserte biologiske prøver

— Når det utføres en biologisk prøve, kreves det for hver analyse en serie referansekonsentrasjoner av TCDD eller av en dioksin/furanblanding (fullstendig dose/responskurve med R2 > 0,95). For screening-formål kan imidlertid en utvidet lavnivåkurve benyttes ved analyse av prøver med lavt innhold.

— En TCDD-referansekonsentrasjon (på omkring tre ganger bestemmelsesgrensen) på et kvalitetskontrollskjema bør brukes til å vise resultatene av den biologiske prøven over et konstant tidsrom. Et alternativ kunne være å basere seg på den relative responsen for en referanseprøve sammenholdt med TCDD-kalibreringskurven, siden cellenes respons kan påvirkes av mange faktorer.

— For hver type referansemateriale bør kvalitetskontrolldiagrammer framstilles og kontrolleres for å sikre at resultatet er i samsvar med de fastsatte retningslinjer.

— Særlig for kvantitative målinger må det induserte signalet av den fortynnede prøveløsningen som brukes, ligge innenfor den lineære delen av responskurven. Prøver som ligger over den lineære delen av responskurven, må fortynnes og analyseres på nytt. Det anbefales derfor å analysere minst tre fortynninger om gangen.

— Standardavviket bør ikke overstige 15 % ved tredobbel bestemmelse av hver fortynnede prøve, og heller ikke overstige 30 % mellom tre innbyrdes uavhengige forsøk.

— Påvisningsgrensen kan settes til tre ganger standardavviket for blindprøveløsningen eller bakgrunnsresponsen. Det er også mulig å bruke en respons som ligger over bakgrunnsresponsen (indusert signal 5 ganger høyere enn for blindprøveløsningen), beregnet ut fra dagens kalibreringskurve. Bestemmelsesgrensen kan settes til fem-seks ganger standardavviket for blindprøveløsningen eller bakgrunnsresponsen, eller det kan brukes en respons som ligger klart over bakgrunnsresponsen (indusert signal 10 ganger høyere enn for blindprøveløsningen), beregnet ut fra dagens kalibreringskurve.


7.4 Særlige krav til prøvesettbaserte biologiske prøver(1)

— Produsentens anvisninger for tilberedning og analyse av prøver må følges.

— Prøvesett der holdbarhetsdatoen er utløpt, skal ikke brukes.

— Materialer eller komponenter som er beregnet brukt med andre prøvesett, skal ikke brukes.

— Prøvesett skal oppbevares innenfor det angitte temperaturområde for oppbevaring, og brukes ved den angitte brukstemperatur.

— Påvisningsgrensen for immunologiske analyser settes til tre ganger standardavviket ved 10 gjentatte analyser av blindprøven, dividert med helningsverdien for den lineære regresjonsligningen.

— Det bør brukes referansestandarder ved laboratorieanalyser for å sikre at responsen for standarden ligger innenfor et akseptabelt område.

8. Rapportering av resultater

I den grad den benyttede analysemetode gjør det mulig, bør analyseresultatene omfatte verdiene for de enkelte PCDD/F- og PCB-forbindelser og registreres som nedre konsentrasjoner, øvre konsentrasjoner og mellomkonsentrasjoner, slik at registreringen av resultater omfatter flest mulig opplysninger og resultatene dermed kan tolkes i henhold til bestemte krav.

Rapporten bør også opplyse om prøvens fettinnhold og om hvilken metode som er brukt til å ekstrahere fettet.

Gjenfinningsprosenten for de enkelte interne standarder skal angis dersom den ligger utenfor området angitt i nr. 6, eller dersom grenseverdien er overskredet. I alle andre tilfeller må disse opplysningene oppgis på anmodning.

(1) Det er hittil ikke framlagt dokumentasjon for at biologiske prøver basert på ferdigkjøpte prøvesett er tilstrekkelig følsomme og pålitelige til at de kan brukes ved screening for forekomst av dioksiner på de nødvendige nivåer i prøver av næringsmidler og fôrvarer.




om endring av vedleggene til rådsdirektiv 86/362/EØF og 90/642/EØF med hensyn til fastsettelse av grenseverdier for rester av plantevernmidler (metsulfuron-metyl) på og i korn og visse produkter

av vegetabilsk opprinnelse, herunder frukt og grønnsaker(*)



under henvisning til rådsdirektiv 86/362/EØF av 24. juli 1986 om fastsettelse av maksimumsverdier for rester av plantevernmidler på og i korn(1), sist endret ved kommisjonsdirektiv 2002/71/EF(2), særlig artikkel 10,

under henvisning til rådsdirektiv 90/642/EØF av 27. november 1990 om fastsettelse av maksimumsverdier for rester av plantevernmidler på eller i visse produkter av vegetabilsk opprinnelse, herunder frukt og grønnsaker(3), sist endret ved direktiv 2002/71/EF, særlig artikkel 7,

under henvisning til rådsdirektiv 91/414/EØF av 15. juli 1991 om markedsføring av plantefarmasøytiske produkter(4), sist endret ved kommisjonsdirektiv 2002/64/EF(5), særlig artikkel 4 nr. 1 bokstav f), og


1) Det aktive stoffet metsulfuron-metyl ble oppført i vedlegg I til direktiv 91/414/EØF ved kommisjonsdirektiv 2000/49/EF(6) for bruk som ugressmiddel, men uten at det ble angitt særlige vilkår som kan få innvirkning på avlinger behandlet med plantefarmasøytiske stoffer som inneholder dette aktive stoffet.

2) Oppføringen av det aktuelle aktive stoffet i vedlegg I til direktiv 91/414/EØF var basert på vurderingen av de framlagte opplysningene om foreslått bruk. Visse medlemsstater har i samsvar med artikkel 4 nr. 1 bokstav f) i direktiv 91/414/EØF framlagt opplysninger om denne bruken. De tilgjengelige opplysningene er blitt gjennomgått og er tilstrekkelige til at det kan fastsettes visse grenseverdier for restmengder (MRL).

3) Dersom det ikke er fastsatt noen fellesskapsgrenseverdi eller midlertidig grenseverdi, skal medlemsstatene fastsette en midlertidig nasjonal grenseverdi i samsvar

med artikkel 4 nr. 1 bokstav f) i direktiv 91/414/EØF før plantefarmasøytiske produkter som inneholder dette stoffet kan godkjennes.

4) I forbindelse med oppføringen av det aktive stoffet i vedlegg I til direktiv 91/414/EØF ble de tekniske og vitenskapelige vurderingene avsluttet i form av den sammenfattende rapporten til Kommisjonen. Rapporten ble avsluttet 16. juni 2000. I rapporten ble akseptabelt daglig inntak (ADI) for metsulfuron-metyl fastsatt til 0,22 mg/kg kroppsvekt per dag. Forbrukernes livslange eksponering for næringsmidler behandlet med det aktuelle aktive stoffet er blitt beregnet og vurdert i samsvar med fellesskapsframgangsmåtene. Det er også tatt hensyn til retningslinjene offentliggjort av Verdens helseorgani-sasjon (7) og til uttalelse fra Vitenskapskomiteen for planter(8) om den anvendte metodikken. Det er fastslått at de foreslåtte grenseverdiene for rester av plantevernmidler ikke medfører at ADI overskrides. Under vurderingen og drøftingen som gikk forut for oppføringen av metsufuron-metyl i vedlegg I til direktiv 91/414/EØF, ble det ikke funnet akutte toksiske virkninger som krever at det fastsettes en akutt referansedose.

5) For å sikre at forbrukerne er tilstrekkelig beskyttet mot å bli eksponert for rester på og i produkter som det ikke er gitt noen godkjenning for, anbefales det at de midlertidige grenseverdiene fastsettes til bestemmelsesgrensen for alle produkter som omfattes av rådsdirektiv 86/362/EØF og 90/642/EØF.

6) Fastsettelsen av midlertidige grenseverdier på fellesskapsplan er ikke til hinder for at medlemsstatene kan fastsette midlertidige grenseverdier for metsulfuron-metyl i samsvar med artikkel 4 nr. 1 bokstav f) i direktiv 91/414/EØF samt med vedlegg VI til samme direktiv. Fire år anses for å være en tilstrekkelig lang periode til å godkjenne ytterligere bruksområder for det aktuelle aktive stoffet. Etter denne perioden bør de midlertidige grensesverdiene gå over til å være permanente.

7) Vedleggene til direktiv 86/362/EØF og 90/642/EØF bør derfor endres.

2005/EØS/16/12


(1) EFT L 221 av 7.8.1986, s. 37.(2) EFT L 225 av 22.8.2002, s. 21.(3) EFT L 350 av 14.12.1990, s. 71.(4) EFT L 230 av 19.8.1991, s. 1.(5) EFT L 189 av 18.7.2002, s. 27.(6) EFT L 197 av 3.8.2000, s. 32.

(7) «Guidelines for predicting dietary intake of pesticide residues (revised)», utarbeidet av GEMS/Food Programme i samarbeid med Codex-komiteen for rester av plantevernmidler, offentliggjort av Verdens helseorganisasjon, 1997 (WHO/FSF/FOS/97.7).

(8) Uttalelse fra Vitenskapskomiteen for planter angående spørsmål i forbindelse med endring av vedleggene til rådsdirektiv 86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/EØF (Uttalelse avgitt av Vitenskapskomiteen for planter, 14. juli 1998) (http://europa.eu.int/comm/food/fs/sc/index_en.html).


8) Kommisjonen meldte utkastet til dette direktiv til Verdens handelsorganisasjon, og det ble tatt hensyn til de mottatte synspunkter da dette direktiv ble ferdigstilt. Kommisjonen vil undersøke muligheten for å fastsette øvre toleransegrenser for restmengder ved import av bestemte kombinasjoner av plantevernmidler og vekster, på grunnlag av akseptable innsendte data.

9) Dette direktiv er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen —


Artikkel 1

Følgende grenseverdi for rester av plantevernmidler tilføyes i del A i vedlegg II til direktiv 86/362/EØF:

Rest av plantevernmiddel Grenseverdi i mg/kg

«Metsulfuron-metyl 0,05 (*) (p) korn

(*) Angir bestemmelsesgrensen(p) Angir midlertidig grenseverdi for rester av plantevernmidler i samsvar med

artikkel 4 nr. 1 bokstav f) i direktiv 91/414/EØF: med mindre den endres, vil denne verdien bli endelig med virkning etter fire år fra ikrafttredelsesdatoen for direktivet som innfører denne endringen.»

Artikkel 2

Grenseverdiene for rester av plantevernmidler for metsulfuron-metyl som står oppført i vedlegget til dette direktiv, tilføyes i vedlegg II til direktiv 90/642/EØF.

Artikkel 3

Medlemsstatene skal innen 31. desember 2002 sette i kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv. De skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette.

De skal anvende disse bestemmelsene med virkning fra 1. januar 2003.


Artikkel 4


Artikkel 5



For Kommisjonen

David BYRNE



VEDLEGG

Rester av plantevernmidler og grenseverdier for restmengder (mg/kg)«Grupper av og eksempler på enkeltprodukter som grenseverdiene

for restmengder gjelder forMetsulfuron-metyl

1. Frukt, frisk, tørket eller rå, konservert ved frysing, uten tilsetning av sukker; nøtter

(i) SITRUSFRUKTER

Grapefrukt

Sitroner

Limetter

Mandariner (herunder klementiner og lignende hybrider)

Appelsiner

Pomeloer

Andre

(ii) NØTTER (med eller uten skall)

Mandler

Paranøtter

Kasjunøtter

Kastanjer

Kokosnøtter

Hasselnøtter

Macadamianøtter

Pekannøtter

Pinjekjerner

Pistasienøtter

Valnøtter

Andre

(iii) KJERNEFRUKTER

Epler

Pærer

Kveder

Andre

(iv) STEINFRUKTER

Aprikoser

Kirsebær

Ferskener (herunder nektariner og lignende hybrider)

Plommer

Andre

(v) BÆR OG SMÅ FRUKTER

(a) Borddruer og vindruer

Borddruer

Vindruer

(b) Jordbær (unntatt viltvoksende)

(c) Bær fra halvbusker (unntatt viltvoksende)

Bjørnebær

Blåbringebær

Loganbær

Bringebær

Andre

(d) Andre små frukter og bær (unntatt viltvoksende)

Blåbær

Tranebær

0,05(*) (p)




Solbær, hvitrips og rødrips

Stikkelsbær

Andre

(e) Viltvoksende bær og frukter

(vi) FORSKJELLIGE FRUKTER

Avokadoer

Bananer

Dadler

Fikener

Kiwier

Kumquat

Litchi

Mango

Oliven

Pasjonsfrukt

Ananas

Granatepler

Andre

2. Grønnsaker, friske eller ubehandlede, fryste eller tørkede

(i) ROT- OG KNOLLVEKSTER

Rødbeter

Gulrøtter

Knollselleri

Pepperrot

Jordskokk

Pastinakk

Rotpersille

Reddiker

Havrerot

Søtpoteter

Kålrot

Neper

Jams

Andre

(ii) LØK

Hvitløk

Kepaløk

Sjalottløk

Pipeløk

Andre

(iii) FRUKTBÆRENDE GRØNNSAKER

(a) Søtvierfamilien

Tomater

Paprika

Eggfrukter

Andre

(b) Gresskarfamilien — spiselig skall

Slangeagurker

Sylteagurker

Mandelgresskar

Andre

0,05(*) (p)




(c) Gresskarfamilien — uspiselig skall

Meloner

Gresskar

Vannmeloner

Andre

(d) Sukkermais

(iv) KÅL

(a) Blomsterkål

Brokkoli

Blomkål

Andre

(b) Hodekål

Rosenkål

Hvitkål og rødkål

Andre

(c) Bladkål

Kinakål

Grønnkål

Andre

(d) Knutekål

(v) BLADGRØNNSAKER OG FRISKE URTER

(a) Salat og lignende

Karse

Vårsalat

Salat

Bredbladet endiv

Andre

(b) Spinat og lignende

Spinat

Bladbete

Andre

(c) Brønnkarse

(d) Salatsikori

(e) Urter

Kjørvel

Gressløk

Persille

Bladselleri

Andre

(vi) BELGFRUKTER (friske)

Bønner (med belg)

Bønner (uten belg)

Erter (med belg)

Erter (uten belg)

Andre

(vii) STENGELGRØNNSAKER (friske)

Asparges

Kardon

Stilkselleri

Fennikel




Artisjokk

Purre

Rabarbara

Andre

(viii) SOPP

(a) Dyrket sopp

(b) Viltvoksende sopp

3. Tørkede belgfrukter

Bønner

Linser

Erter

Andre

4. Oljeholdige frø

Linfrø

Jordnøtter

Valmuefrø

Sesamfrø

Solsikkefrø

Rapsfrø

Soyabønner

Sennepsfrø

Bomullsfrø

Andre

5. Poteter

Tidligpoteter

Matpoteter

6. Te (tørkede blader og stilker, gjærede og ugjærede, av Camellia sinensis)

7. Humle (tørket), herunder humle i form av pelleter og ikke-konsentrert pulver

0,05(*) (p)

0,1(*) (p)

0,05(*) (p)

0,1(*) (p)

0,1(*) (p)

(*) Angir bestemmelsesgrensen.(p) Angir midlertidig grenseverdi for rester av plantevernmidler i samsvar med artikkel 4 nr. 1 bokstav f) i direktiv 91/414/EØF.»


KOMMISJONSVEDTAK

av 22. august 2002

om endring av vedtak 2002/79/EF om særlige vilkår for import av jordnøtter og visse produkter framstilt av jordnøtter med opprinnelse i eller sendt fra Kina(*)


(2002/678/EF)



under henvisning til rådsdirektiv 93/43/EØF av 14. juni 1993 om næringsmiddelhygiene(1), særlig artikkel 10 nr. 1,

etter samråd med medlemsstatene og


1) I artikkel 2 i kommisjonsvedtak 2002/79/EF(2), endret ved vedtak 2002/233/EF(3), er det fastsatt at vedtaket skal gjennomgås på nytt før 1. mai 2002 for å vurdere om de særlige vilkårene som fastsettes i vedtaket, sikrer et tilstrekkelig høyt vernenivå for folkehelsen i Fellesskapet og om det er behov for at den importerende medlemsstatens vedkommende myndigheter fortsatt skal utføre prøvetaking og analyse av alle partier.

2) Resultatene av prøvetaking og analyse av alle partier med jordnøtter med opprinnelse i eller sendt fra Kina viser at det ikke lenger er nødvendig at den importerende medlemsstatens vedkommende myndigheter tar prøver av og analyserer hvert enkelt parti og at vilkårlig prøvetaking og analyse vil sikre et tilstrekkelig høyt vernenivå for folkehelsen i Fellesskapet.

3) For å sikre at vilkårlig prøvetaking og analyse av partier med jordnøtter og visse produkter framstilt av jordnøtter med opprinnelse i eller sendt fra Kina utføres på en enhetlig måte i hele Fellesskapet, er det hensiktsmessig å fastsette omtrent hvor ofte det skal utføres vilkårlig prøvetaking og analyse.

4) Det er nødvendig å ajourføre listen over innførselssteder for Belgia, Tyskland, Frankrike, Østerrike, Irland, og Sverige som produktene omhandlet i vedtak 2002/79/EF kan importeres gjennom.

5) Vedtak 2002/79/EF bør derfor endres —

GJORT DETTE VEDTAK:

Artikkel 1

I vedtak 2002/79/EF gjøres følgende endringer:

1. I artikkel 1 gjøres følgende endringer:

a) I nr. 3 tilføyes følgende punktum:

«Hver enkelt pose (eller annen type emballasje) i partiet skal merkes med denne koden. Dette kravet får anvendelse på partier som har forlatt Kina etter 1. september 2002.»

b) Nr. 5 skal lyde:

«5. Medlemsstatene skal utføre vilkårlig prøvetaking og analyse av innholdet av aflatoksin B1 og samlet aflatoksininnhold i hver forsendelse av jordnøtter og visse produkter framstilt av jordnøtter med opprinnelse i eller sendt fra Kina, før frigivelse for fri omsetning fra innførselsstedet i Fellesskapet, og skal underrette Kommisjonen om resultatene.»

c) Nytt nr. 6 skal lyde:

«6. Den vilkårlige prøvetakingen og analysene omhandlet i nr. 5 skal utføres på omtrent 10 % av varepartiene for hver varekategori som omhandles i nr. 1.

Et parti som det skal tas prøver av og som skal analyseres, kan holdes tilbake i høyst ti virkedager før frigivelse for fri omsetning fra innførselsstedet i Fellesskapet. I så fall skal medlemsstatenes vedkommende myndigheter utstede et offisielt følgebrev der det framgår at det er utført offisiell prøvetaking og analyse av partiet og der analyseresultatet framgår.»

2. Artikkel 2 skal lyde:

«Artikkel 2

Dette vedtak skal gjennomgås fortløpende i lys av opplysninger og garantier som Kinas vedkommende myndigheter framlegger og på grunnlag av resultatene av de prøvinger medlemsstatene gjennomfører.

Dette vedtak skal gjennomgås på nytt innen 31. desember 2002 for å avgjøre om de særlige vilkårene omhandlet i artikkel 1 sikrer et tilstrekkelig høyt vernenivå for folkehelsen i Fellesskapet. Ved gjennomgangen skal det også vurderes om de særlige vilkårene fortsatt er nødvendige.»

3. Vedlegg II erstattes med teksten i vedlegget til dette vedtak.



2005/EØS/16/13


Artikkel 2


Utferdiget i Brussel, 22. august 2002.

For Kommisjonen

David BYRNE



VEDLEGG

«VEDLEGG II

Liste over innførselssteder som jordnøtter og produkter framstilt av jordnøtter, med opprinnelse i eller sendt fra Kina, kan importeres gjennom til Det europeiske fellesskap

Medlemsstat Innførselssted

Belgia Antwerpen, Zeebrugge, Brussel, Aalst

Danmark Alle danske havner og lufthavner og grensestasjoner

Tyskland HZA Lörrach — ZA Weil-am-Rhein-Autobahn, HZA Stuttgart — ZA Flughafen, HZA München — ZA München-Flughafen, HZA Hof — Schirnding-Landstraße, HZA Weiden — ZA Furth-im-Wald-Schafberg, HZA Weiden — ZA Waidhaus-Autobahn, Bezirksamt Reinickendorf von Berlin, Abteilung Finanzen, Wirtschaft und Kultur, Veterinär- und Lebensmittelaufsichtsamt, Grenzkontrollstelle, HZA Frankfurt (Oder) — ZA Autobahn, HZA Cottbus — ZA Forst-Autobahn, HZA Bremen — ZA Neustädter Hafen, HZA Bremen — ZA Bremerhaven, HZA Hamburg-Hafen — ZA Waltershof, HZA Hamburg-Stadt, HZA Itzehoe — ZA Hamburg-Flughafen, HZA Frankfurt-am-Main-Flughafen, HZA Braunschweig-Abfertigungsstelle, HZA Hannover — Abfertigungsstelle, HZA Lüneburg — ZA Stade, HZA Dresden — ZA Dresden-Friedrichstadt, HZA Pirna — ZA Altenberg, HZA Löbau — Zollamt Ludwigsdorf-Autobahn, HZA Itzehoe — ZA Pinneberg, HZA Koblenz — ZA Hahn-Flughafen, HZA Oldenburg — ZA Wilhelmshaven, HZA Bielefeld — ZA Eckendorfer Straße Bielefeld, HZA Erfurt — ZA Eisenach, HZA Potsdam — ZA Ludwigsfelde, HZA Potsdam — ZA Berlin-Flughafen-Schönefeld, HZA Augsburg — ZA Memmingen, HZA Ulm — ZA Ulm (Donautal), HZA Karlsruhe — ZA Karlsruhe, HZA Berlin — ZA Dreilinden, HZA Gießen — ZA Gießen, HZA Gießen — ZA Marburg

Hellas Athen, Pireus, Elefsis, Athens lufthavn, Thessaloniki, Volos, Patra, Heraklion på Kreta, Kretas lufthavn, Euzoni, Idomeni, Ormenio, Kipi, Kakavia, Niki, Promahonas, Pithio, Igoumenitsa, Kristalopigi

Spania Algeciras (havn), Alicante (lufthavn, havn), Almería (lufthavn, havn), Asturias (lufthavn), Barcelona (lufthavn, havn, jernbane), Bilbao (lufthavn, havn), Cádiz (havn), Cartagena (havn), Castellón (havn), Ceuta (havn), Gijón (havn), Huelva (havn), Irún (vei), A Coruña (havn), La Junquera (vei) Las Palmas de Gran Canaria (lufthavn, havn), Madrid (lufthavn, jernbane), Málaga (lufthavn, havn), Marín (havn), Melilla (havn), Murcia (jernbane), Palma de Mallorca (lufthavn, havn), Pasajes (havn), San Sebastián (lufthavn), Santa Cruz de Tenerife (havn), Santander (lufthavn, havn), Santiago de Compostela (lufthavn), Sevilla (lufthavn, havn), Tarragona (havn), Tenerife Norte (lufthavn), Tenerife Sur (lufthavn), Valencía (lufthavn, havn), Vigo (luthavn, havn), Villagarcía (havn), Vitoria (lufthavn), Zaragoza (lufthavn)

Frankrike Marseille (Bouches-du-Rhône), Le Havre (Seine-Maritime), Rungis MIN (Val-de-Marne), Lyon Chassieu CRD (Rhône), Strasbourg CRD (Bas-Rhin), Lille CRD (Nord), Saint-Nazaire Montoir CRD (Loire-Atlantique), Agen (Lot-et-Garonne), Port de la Pointe des Galets à la Réunion

Irland Dublin — havn og lufthavnCork — havn og lufthavnShannon — lufthavn

Italia Ufficio Sanità Marittima ed Aerea di Ancona

Ufficio Sanità Marittima ed Aerea di Bari

Ufficio Sanità Marittima ed Aerea di Genova

Ufficio Sanità Marittima di Livorno

Ufficio Sanità Marittima ed Aerea di Napoli

Ufficio Sanità Marittima di Ravenna

Ufficio Sanità Marittima di Salerno

Ufficio Sanità Marittima ed Aerea di Trieste

Dogana di Fernetti-Interporto Monrupino (Trieste)

Ufficio di Sanità Marittima di La Spezia

Ufficio di Sanità Marittima e Aerea di Venezia

Ufficio di Sanità Marittima e Aerea di Reggio Calabria



Luxembourg Centre douanier, Croix de Gasperich, Luxembourg

Nederland Alle havner og lufthavner og grensestasjoner

Østerrike HZA Feldkirch, HZA Graz, Nickelsdorf, Spielfeld, HZA Wien, ZA Wels, ZA Kledering, ZA Flughafen Wien, HZA Salzburg, ZA Klingenbach/Zweigstelle Sopron, ZA Karawankentunnel, ZA Villach

Portugal Lisboa, Leixões

Finland Alle finske tollsteder

Sverige Göteborg, Ystad, Stockholm, Helsingborg, Karlskrona, Karlsham, Landvetter, Arlanda

Det forente kongerike Belfast, Channel Tunnel Terminal, Dover, Felixstowe, Gatwick Airport, Goole Grangemouth, Harwich, Heathrow Airport, Heysham, Hull, Immingham, Ipswich, King’s Lynn, Leith, Liverpool, London (herunder Tilbury, Thamesport og Sheerness), Manchester Airport, Manchester Container Port, Manchester (herunder Ellesmere Port), Medway, Middlesborough, Newhaven, Poole, Shoreham, Southampton, Stansted Airport »


KOMMISJONSVEDTAK

av 22. august 2002

om endring av vedtak 2002/80/EF om særlige vilkår for import av fiken, hasselnøtter og pistasienøtter og visse produkter framstilt av disse med opprinnelse i eller sendt fra Tyrkia(*)


(2002/679/EF)



under henvisning til rådsdirektiv 93/43/EØF av 14. juni 1993 om næringsmiddelhygiene(1), særlig artikkel 10 nr. 1, og


1) I artikkel 2 i kommisjonsvedtak 2002/80/EF(2), endret ved vedtak 2002/233/EF(3), er det fastsatt at vedtaket skal gjennomgås på nytt før 1. juli 2002 for å vurdere om de særlige vilkårene som fastsettes i vedtaket, sikrer et tilstrekkelig høyt vernenivå for folkehelsen i Fellesskapet og om det fortsatt er behov for særlige vilkår.

2) Resultatene av vilkårlig prøvetaking og analyse av partier med tørket fiken, hasselnøtter og pistasienøtter med opprinnelse i eller sendt fra Tyrkia viser at det fortsatt er behov for de særlige vilkårene som ble fastsatt i vedtak 2002/80/EF for å sikre et tilstrekkelig høyt vernenivå for folkehelsen i Fellesskapet.

3) Det er ikke fastslått at frisk fiken er forurenset med aflatoksiner. Det er derfor hensiktsmessig at frisk fiken ikke lenger omfattes av virkeområdet til vedtak 2002/80/EF. Det er fastslått at fiken- og hasselnøttpasta kan være forurenset med aflatoksiner. Det er derfor hensiktsmessig at fiken- og hasselnøttpasta omfattes av nevnte vedtaks virkeområde.

4) For å sikre at vilkårlig prøvetaking og analyse av partier med tørket fiken, hasselnøtter og pistasienøtter med opprinnelse i eller sendt fra Tyrkia utføres på en enhetlig måte i hele Fellesskapet, er det hensiktsmessig å fastsette omtrent hvor ofte det skal tas utføres vilkårlig prøvetaking og analyse samt å fastsette prøvetakingsmetoden for hasselnøtter, herunder vakuumpakker.

5) Det er nødvendig å ajourføre listen over innførselssteder for Belgia, Tyskland, Frankrike, Irland, Østerrike og

Sverige som produktene omhandlet i vedtak 2002/80/EF kan importeres gjennom.

6) Vedtak 2002/80/EF bør derfor endres.

7) Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen er blitt rådspurt —

GJORT DETTE VEDTAK:

Artikkel 1

I vedtak 2002/80/EF gjøres følgende endringer:

1. I artikkel 1 gjøres følgende endringer:

a) Nr. 1 skal lyde:

«1. Medlemsstatene kan ikke importere produkter som tilhører følgende kategorier, med opprinnelse i eller sendt fra Tyrkia, beregnet på konsum eller som en ingrediens i næringsmidler, med mindre partiet ledsages av resultatene av offisielle prøvetakinger og analyser samt hygienesertifikatet i vedlegg I, utfylt, undertegnet og attestert av en representant for generaldirektoratet for vern og kontroll i Republikken Tyrkias departement for landbruk og landdistrikter:

– tørket fiken som omfattes av KN-kode 0804 20 90,

– hasselnøtter (Corylus sp) med eller uten skall som omfattes av KN-kode 0802 21 00 eller 0802 22 00,

– pistasienøtter som omfattes av KN-kode 0802 50 00,

– blandinger av nøtter eller tørket frukt som omfattes av KN-kode 0813 50 og som inneholder fiken, hasselnøtter eller pistasienøtter,

– fikenpasta og hasselnøttpasta som omfattes av KN-kode 2007 99 98,

– hasselnøtter, fiken og pistasienøtter, bearbeidet eller konservert, som omfattes av KN-kode 2008 19.»

b) Nytt nr. 6 skal lyde:

«6. Den vilkårlige prøvetakingen og analysene omhandlet i nr. 5 skal utføres på omtrent 10 % av varepartiene for hver varekategori som omhandles i nr. 1.

2005/EØS/16/14




Et parti som det skal tas prøver av og som skal analyseres, kan holdes tilbake i høyst ti virkedager før frigivelse for fri omsetning fra innførselsstedet i Fellesskapet. I så fall skal medlemsstatenes vedkommende myndigheter utstede et offisielt følgebrev der det framgår at det er utført offisiell prøvetaking og analyse av partiet og der analyseresultatet framgår.

For hasselnøtter skal prøvetakingen gjennomføres i samsvar med prøvetakingsmetoden fastsatt i nr. 5.2. i vedlegg I til kommisjonsdirektiv 98/53/EF. For hasselnøtter som selges i vakuumpakker, skal det av partier på 15 tonn og over tas minst 25 enkeltprøver som gir en samleprøve på 30 kg, og av partier under 15 tonn skal 25 % av enkeltprøvene tas i samsvar med direktiv 98/53/EF.

(*) EFT L 201 av 17.7.1998, s. 93.»


«Artikkel 2

Dette vedtak skal gjennomgås fortløpende i lys av opplysninger og garantier som Tyrkias vedkommende

myndigheter framlegger og på grunnlag av resultatene av de prøvinger medlemsstatene gjennomfører.

Dette vedtak skal gjennomgås på nytt innen 31. desember 2002 for å avgjøre om de særlige vilkårene omhandlet i artikkel 1 sikrer et tilstrekkelig høyt vernenivå for folkehelsen i Fellesskapet. Ved gjennomgangen skal det også vurderes om de særlige vilkårene fortsatt er nødvendige.»

3. Vedlegg II erstattes med teksten i vedlegget til dette vedtak.

Artikkel 2


Utferdiget i Brussel, 22. august 2002.

For Kommisjonen

David BYRNE



VEDLEGG

«VEDLEGG II

Liste over innførselssteder som fiken, hasselnøtter og pistasienøtter og produkter framstilt av disse, med opprinnelse i eller sendt fra Tyrkia, kan importeres gjennom til Det europeiske fellesskap


Belgia Antwerpen, Zeebrugge, Brussel, Aalst

Danmark Alle danske havner og lufthavner og grensestasjoner

Tyskland HZA Lörrach — ZA Weil-am-Rhein-Autobahn, HZA Stuttgart — ZA Flughafen, HZA München — ZA München-Flughafen, HZA Hof — Schirnding-Landstraße, HZA Weiden — ZA Furth-im-Wald-Schafberg, HZA Weiden — ZA Waidhaus-Autobahn, Bezirksamt Reinickendorf von Berlin, Abteilung Finanzen, Wirtschaft und Kultur, Veterinär- und Lebensmittelaufsichtsamt, Grenzkontrollstelle, HZA Frankfurt (Oder) — ZA Autobahn, HZA Cottbus — ZA Forst-Autobahn, HZA Bremen — ZA Neustädter Hafen, HZA Bremen — ZA Bremerhaven, HZA Hamburg-Hafen — ZA Waltershof, HZA Hamburg-Stadt, HZA Itzehoe — ZA Hamburg-Flughafen, HZA Frankfurt-am-Main-Flughafen, HZA Braunschweig — Abfertigungsstelle, HZA Hannover — Abfertigungsstelle, HZA Lüneburg — ZA Stade, HZA Dresden — ZA Dresden-Friedrichstadt, HZA Pirna — ZA Altenberg, HZA Löbau — Zollamt Ludwigsdorf-Autobahn, HZA Itzehoe — ZA Pinneberg, HZA Koblenz — ZA Hahn-Flughafen, HZA Oldenburg — ZA Wilhelmshaven, HZA Bielefeld — ZA Eckendorfer Straße Bielefeld, HZA Erfurt — ZA Eisenach, HZA Potsdam — ZA Ludwigsfelde, HZA Potsdam — ZA Berlin-Flughafen-Schönefeld, HZA Augsburg — ZA Memmingen, HZA Ulm — ZA Ulm (Donautal), HZA Karlsruhe - ZA Karlsruhe, HZA Berlin — ZA Dreilinden, HZA Gießen — ZA Gießen, HZA Gießen — ZA Marburg, HZA Singen — ZA Bahnhof, HZA Lörrach — ZA Weil-am-Rhein-Schusterinsel

Hellas Athen, Pireus, Elefsis, Athens lufthavn, Thessaloniki, Volos, Patra, Heraklion på Kreta, Kretas lufthavn, Euzoni, Idomeni, Ormenio, Kipi, Kakavia, Niki, Promahonas, Pithio, Igoumenitsa, Kristalopigi

Spania Algeciras (havn), Alicante (lufthavn, havn), Almería (lufthavn, havn), Asturias (lufthavn), Barcelona (lufthavn, havn, jernbane), Bilbao (lufthavn, havn), Cádiz (havn), Cartagena (havn), Castellón (havn), Ceuta (havn), Gijón (havn), Huelva (havn), Irún (vei), A Coruña (havn), La Junquera (vei), Las Palmas de Gran Canaria (lufthavn, havn), Madrid (lufthavn, jernbane), Málaga (lufthavn, havn), Marín (havn), Melilla (havn), Murcia (jernbane), Palma de Mallorca (lufthavn, havn), Pasajes (havn), San Sebastián (lufthavn), Santa Cruz de Tenerife (lufthavn), Santander (lufthavn, havn), Santiago de Compostela (lufthavn), Sevilla (lufthavn, havn), Tarragona (havn), Tenerife Norte (lufthavn), Tenerife Sur (lufthavn), Valencía (lufthavn, havn), Vigo (lufthavn, havn), Villagarcía (havn), Vitoria (lufthavn), Zaragoza (lufthavn)

Frankrike Marseille (Bouches-du-Rhône), Le Havre (Seine-Maritime), Rungis MIN (Val-de-Marne), Lyon Chassieu CRD (Rhône), Strasbourg CRD (Bas-Rhin), Lille CRD (Nord), Saint-Nazaire Montoir CRD (Loire-Atlantique), Agen (Lot-et-Garonne), Port de la Pointe des Galets à la Réunion

Irland Dublin — havn og lufthavnCork — havn og lufthavnShannon — lufthavn

Italia Ufficio Sanità Marittima ed Aerea di Ancona

Ufficio Sanità Marittima ed Aerea di Bari

Ufficio Sanità Marittima ed Aerea di Genova

Ufficio Sanità Marittima di Livorno

Ufficio Sanità Marittima ed Aerea di Napoli

Ufficio Sanità Marittima di Ravenna

Ufficio Sanità Marittima di Salerno

Ufficio Sanità Marittima ed Aerea di Trieste

Dogana di Fernetti-Interporto Monrupino (Trieste)

Ufficio di Sanità Marittima di La Spezia

Ufficio di Sanità Marittima e Aerea di Venezia

Ufficio di Sanità Marittima e Aerea di Reggio Calabria



Luxembourg Centre douanier, Croix de Gasperich, Luxembourg

Nederland Alle havner og lufthavner og grensestasjoner

Østerrike HZA Feldkirch, HZA Graz, Nickelsdorf, Spielfeld, HZA Wien, ZA Wels, ZA Kledering, ZA Flughafen Wien, HZA Salzburg, ZA Klingenbach/Zweigstelle Sopron, ZA Karawankentunnel, ZA Villach

Portugal Lisboa, Leixões

Finland Alle finske tollsteder

Sverige Göteborg, Ystad, Stockholm, Helsingborg, Karlskrona, Karlsham, Landvetter, Arlanda

Det forente kongerike Belfast, Channel Tunnel Terminal, Dover, Felixstowe, Gatwick Airport, Goole Grangemouth, Harwich, Heathrow Airport, Heysham, Hull, Immingham, Ipswich, King’s Lynn, Leith, Liverpool, London (herunder Tilbury, Thamesport og Sheerness), Manchester Airport, Manchester Container Port, Manchester (herunder Ellesmere Port), Medway, Middlesborough, Newhaven, Poole, Shoreham, Southampton, Stansted Airport »


KOMMISJONSFORORDNING (EF) NR. 868/2002

av 24. mai 2002

om endring av vedlegg I og II til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i

næringsmidler av animalsk opprinnelse(*)

KOMMISJONEN FOR DEI EUROPEISKE FELLESSKAPA HAR —

med tilvising til traktaten om skipinga av Det europeiske fellesskapet,

med tilvising til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 av 26. juni 1990 om en fremgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse(1), sist endra ved kommisjonsforordning (EF) nr. 77/2002(2), særleg artikkel 7 og 8, og

ut frå desse synsmåtane:

1) I samsvar med forordning (EØF) nr. 2377/90 må det gradvis fastsetjast grenseverdiar for restmengder av alle farmakologisk verksame stoff som vert nytta i Fellesskapet i veterinærpreparat som skal tilførast dyr som er meinte for næringsmiddelproduksjon.

2) Grenseverdiar for restmengder kan først fastsetjast etter at Utvalet for veterinærpreparat har granska alle relevante opplysningar med omsyn til om restmengder av det aktuelle stoffet er skadelege for forbrukarane av næringsmiddel av animalsk opphav, og med omsyn til kva innverknad restmengdene har på den industrielle foredlinga av næringsmiddel.

3) Når det skal fastsetjast grenseverdiar for restmengder av veterinærpreparat i næringsmiddel av animalsk opphav, må det gjerast greie for kva dyreartar slike restmengder kan finnast i, kor store restmengder som kan tillatast i kvart av dei aktuelle kjøtveva frå dyret som er handsama (målvev), og kva type restmengd som skal kontrollerast (restmarkør).

4) Når det gjeld kontrollen av restmengder i medhald av regelverket til Felleskapet på dette området, bør grenseverdiane for restmengder vanlegvis fastsetjast for

målvev i levra eller nyrene. Levra og nyrene vert ofte fjerna frå skrottar i internasjonal handel, og difor bør det òg fastsetjast grenseverdiar for muskel- eller feittvev.

5) Dersom veterinærpreparat skal tilførast eggleggjande fjørfe, dyr i laktasjon eller honningbier, må det òg fastsetjast grenseverdiar for egg, mjølk eller honning.

6) Gentamicin, piperazin og abamektin bør førast opp i vedlegg I til forordning (EØF) nr. 2377/90.

7) Allantoin og benzokain bør førast opp i vedlegg II til forordning (EØF) nr. 2377/90.

8) Det bør fastsetjast ein tilstrekkeleg lang frist før denne forordninga tek til å gjelde, slik at medlemsstatane, for å ta omsyn til føresegnene i denne forordninga, får høve til å gjere naudsynte tilpassingar i løyva til å marknadsføre dei aktuelle veterinærpreparata som er gjevne i medhald av europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/82/EF(3).

9) Dei tiltaka som er fastsette i denne forordninga, er i samsvar med fråsegna frå Det faste utvalet for veterinærpreparat —

VEDTEKE DENNE FORORDNINGA:

Artikkel 1

Vedlegg I og II til forordning (EØF) nr. 2377/90 vert endra i samsvar med vedlegget til denne forordninga.

Artikkel 2

Denne forordninga tek til å gjelde tredje dagen etter at ho er kunngjord i Tidend for Dei europeiske fellesskapa.

Ho skal nyttast frå 60. dagen etter at ho er kunngjord.

2005/EØS/16/15


(1) TEF L 224 av 18.8.1990, s. 1.(2) TEF L 16 av 18.1.2002, s. 9. (3) TEF L 311 av 28.11.2001, s. 1.


Denne forordninga er bindande i alle delar og gjeld direkte i alle medlemsstatane.

Utferda i Brussel, 24. mai 2002.

For Kommisjonen

Erkki LIIKANEN


________

Nr. 16/168 2.4.2005EØS-tillegget til Den europeiske unions tidendeV

ED

LEG

G

A.

I ve

dleg

g I

til f

oror

dnin

g (E

ØF)

nr.

2377

/90

vert

det

gjo

rt f

ølgj

ande

end

ring

ar:

1.

Ant

i-in

fekt

iva

1.2.

A

ntib

iotik

a

1.2.

10.

Am

inog

lyko

side

r

Farm

akol

ogis

k vi

rkso

mm

e st

offe

rR

estm

arkø

rD

yrea

rtM

RL

Mål

vev

And

re b

este

mm

else

r

«Gen

tam

icin

Sum

men

av

gent

amic

in C

1,

gent

amic

in C

1a,

gent

amic

in C

2 og

ge

ntam

icin

C2a

Stor

fe50

µg/

kg

50 µ

g/kg

200

µg/

kg

750

µg/

kg

100

µg/

kg

Mus

kler

Fett

Lev

er

Nyr

er

Mel

k

Svin

50 µ

g/kg

50 µ

g/kg

200

µg/

kg

750

µg/

kg

Mus

kler

Hud

og

fett

Lev

er

Nyr

er»

2.

Para

sittm

idle

r

2.2.

M

idle

r m

ot e

ndop

aras

itter

2.1.

6.

Pipe

razi

nder

ivat

er

Farm

akol

ogis

k vi

rkso

mm

e st

offe

rR

estm

arkø

rD

yrea

rtM

RL

Mål

vev

And

re b

este

mm

else

r

«Pip

eraz

inPi

pera

zin

Svin

400

µg/

kg

800

µg/

kg

2 00

0 µ

g/kg

1 00

0 µ

g/kg

Mus

kler

Hud

og

fett

Lev

er

Nyr

er

Kyl

linge

r20

0 µ

g/kg

Egg

»

2.4.2005 Nr. 16/169EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende2.

3.

Mid

ler

mot

end

o- o

g ek

topa

rasi

tter

2.3.

1.

Ave

rmek

tiner

Farm

akol

ogis

k vi

rkso

mm

e st

offe

rR

estm

arkø

rD

yrea

rtM

RL

Mål

vev

And

re b

este

mm

else

r

«Aba

mek

tinA

verm

ektin

B1a

Sau

20 µ

g/kg

50 µ

g/kg

25 µ

g/kg

20 µ

g/kg

Mus

kler

Fett

Lev

er

Nyr

er

Skal

ik

ke

bruk

es

til

dyr

som

gi

r m

elk

bere

gnet

på

ko

nsum

»

B.

I ve

dleg

g II

til f

oror

dnin

g (E

ØF)

nr.

2377

/90

vert

det

gjo

rt f

ølgj

ande

end

ring

ar:

2.

Org

anis

ke f

orbi

ndel

ser

Farm

akol

ogis

k vi

rkso

mm

e st

offe

rD

yrea

rtA

ndre

bes

tem

mel

ser

«Alla

ntoi

nA

lle a

rter

som

bru

kes

til p

rodu

ksjo

n av

næ

ring

smid

ler

Bar

e til

loka

l bru

k

Ben

zoka

inL

akse

fisk

»



av 24. mai 2002

om endring av vedlegg I, II og III til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i




med tilvising til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 av 26. juni 1990 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse(1), sist endra ved kommisjonsforordning (EF) nr. 868/2002(2), særleg artikkel 6, 7 og 8, og





4) Når det gjeld kontrollen av restmengder i medhald av regelverket til Felleskapet på dette området, bør grenseverdiane for restmengder vanlegvis fastsetjast for målvev i levra eller nyrene. Levra og nyrene vert ofte fjerna frå skrottar i internasjonal handel, og difor bør det òg fastsetjast grenseverdiar for muskel- eller feittvev.


6) Spektinomycin bør førast opp i vedlegg I til forordning (EØF) nr. 2377/90.

7) Dexpantenol bør førast opp i vedlegg II til forordning (EØF) nr. 2377/90.

8) For å gjere det mogleg å fullføre vitskaplege granskingar bør det tidsrommet som det i vedlegg III til forordning (EØF) nr. 2377/90 tidlegare er fastsett at dei mellombels grenseverdiane for restmengder er gyldige for, lengjast for alfa-cypermetrin og cypermetrin.

9) Det bør fastsetjast ein tilstrekkeleg lang frist før denne forordninga tek til å gjelde, slik at medlemsstatane, for å ta omsyn til føresegnene i denne forordninga, får høve til å gjere naudsynte tilpassingar i løyva til å marknadsføre dei aktuelle veterinærpreparata som er gjevne i medhald av rådsdirektiv 81/851/EØF(3), sist endra ved kommisjonsdirektiv 2000/37/EF(4).



Artikkel 1

Vedlegg I, II og III til forordning (EØF) nr. 2377/90 vert endra i samsvar med vedlegget til denne forordninga.

Artikkel 2



2005/EØS/16/16


(1) TEF L 224 av 18.8.1990, s. 1.(2) Sjå TEF L 137 av 25.5.2002, s. 6.

(3) TEF L 317 av 6.11.1981, s. 1.(4) TEF L 139 av 10.6.2000, s. 25.



Utferda i Brussel, 24. mai 2002.

For Kommisjonen

Erkki LIIKANEN


EØS-tillegget til Den europeiske unions tidendeNr. 16/172 2.4.2005V

ED

LEG

G

A.

I ve

dleg

g I

til f

oror

dnin

g (E

ØF)

nr.

2377

/90

vert

det

gjo

rt f

ølgj

ande

end

ring

ar:

1.

Ant

i-in

fekt

iva

1.2.

A

ntib

iotik

a

1.2.

10.

Am

inog

lyko

side

r

Farm

akol

ogis

k vi

rkso

mm

e st

offe

rR

estm

arkø

rD

yrea

rtM

RL

Mål

vev

And

re b

este

mm

else

r

«Spe

ktin

omyc

inSp

ektin

omyc

inSa

u30

0 µ

g/kg

500

µg/

kg

1 00

0 µ

g/kg

5 00

0 µ

g/kg

Mus

kler

Fett

Lev

er

Nyr

er

Skal

ikk

e br

ukes

til

dyr

som

gir

mel

k be

regn

et p

å ko

nsum

»

B.

I ve

dleg

g II

til f

oror

dnin

g (E

ØF)

nr.

2377

/90

vert

det

gjo

rt f

ølgj

ande

end

ring

ar:

2.

Org

anis

ke f

orbi

ndel

ser

Farm

akol

ogis

k vi

rkso

mm

e st

offe

rD

yrea

rtA

ndre

bes

tem

mel

ser

«Dex

pant

enol

Alle

art

er s

om b

ruke

s til

pro

duks

jon

av n

æri

ngsm

idle

r»

2.4.2005 Nr. 16/173EØS-tillegget til Den europeiske unions tidendeC

. I

vedl

egg

III

til f

oror

dnin

g (E

ØF)

nr.

2377

/90

vert

det

gjo

rt f

ølgj

ande

end

ring

ar:

2.

Para

sittm

idle

r

2.2.

M

idle

r m

ot e

ktop

aras

itter

2.2.

3.

Pyre

troi

der

Farm

akol

ogis

k vi

rkso

mm

e st

offe

rR

estm

arkø

rD

yrea

rtM

RL

Mål

vev

And

re b

este

mm

else

r

«Alf

acyp

erm

etri

nC

yper

met

rin

(sum

men

av

is

omer

er)

Stor

fe, s

au20

µg/

kg

200

µg/

kg

20 µ

g/kg

20 µ

g/kg

20 µ

g/kg

Mus

kler

Fett

Lev

er

Nyr

er

Mel

k

Mid

lert

idig

e M

RL

utlø

per

1.7.

2003

.

Øvr

ige

best

emm

else

r i

dire

ktiv

93

/57/

EF

sk

al

over

hold

es

Cyp

erm

etri

nC

yper

met

rin

(sum

men

av

is

omer

er)

Stor

fe20

µg/

kg

200

µg/

kg

20 µ

g/kg

20 µ

g/kg

20 µ

g/kg

Mus

kler

Fett

Lev

er

Nyr

er

Mel

k

Mid

lert

idig

e M

RL

utlø

per

1.7.

2003

.

Øvr

ige

best

emm

else

r i

dire

ktiv

93

/57/

EF

sk

al

over

hold

es

Cyp

erm

etri

n (s

umm

en

av

isom

erer

)Sa

u20

µg/

kg

200

µg/

kg

20 µ

g/kg

20 µ

g/kg

Mus

kler

Fett

Lev

er

Nyr

er

Mid

lert

idig

e M

RL

utlø

per

1.7.

2003

.

Skal

ikk

e br

ukes

til

dyr

som

gir

mel

k be

regn

et p

å ko

nsum

»



av 27. august 2002

om endring av vedlegg I, II og III til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i




med tilvising til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 av 26. juni 1990 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse(1), sist endra ved kommisjonsforordning (EF) nr. 1181/2002(2), særleg artikkel 6, 7 og 8, og





4) I lys av det avgrensa tilbodet av veterinærpreparat til visse artar som vert nytta til produksjon av næringsmiddel(3), kan grenseverdiane for restmengder fastsetjast gjennom ekstrapolering frå grenseverdiar for restmengder som på eit strengt vitskapleg grunnlag er fastsette for andre artar.

5) Når det gjeld kontrollen av restmengder i medhald av regelverket til Felleskapet på dette området, bør grenseverdiane for restmengder vanlegvis fastsetjast for målvev i levra eller nyrene. Levra og nyrene vert ofte

fjerna frå skrottar i internasjonal handel, og difor bør det òg fastsetjast grenseverdiar for muskel- eller feittvev.


7) Dihydrostreptomycin, streptomycin og meloksikam bør førast opp i vedlegg I til forordning (EØF) nr. 2377/90.

8) Azaglynafarelin og deslorelinacetat bør førast opp i vedlegg II til forordning (EØF) nr 2377/90.

9) For å gjere det mogleg å fullføre vitskaplege granskingar bør det tidsrommet som det i vedlegg III til forordning (EØF) nr. 2377/90 tidlegare er fastsett at dei mellombels grenseverdiane for restmengder er gyldige for, lengjast for altrenogest.




Artikkel 1

Vedlegg I, II og III til forordning (EØF) nr. 2377/90 vert endra i samsvar med vedlegget til denne forordninga.

Artikkel 2



2005/EØS/16/17


(1) TEF L 224 av 18.8.1990, s. 1.(2) TEF L 172 av 2.7.2002, s. 13.(3) Melding frå Kommisjonen til Europaparlamentet og Rådet om tilbodet av

veterinærpreparat (KOM(2000) 806, endeleg utgåve). (4) TEF L 311 av 28.11.2001, s. 1.



Utferda i Brussel, 27. august 2002.

For Kommisjonen

Erkki LIIKANEN



ED

LEG

G

A.

I ve

dleg

g I

til f

oror

dnin

g (E

ØF)

nr.

2377

/90

vert

det

gjo

rt f

ølgj

ande

end

ring

ar:

1.

Ant

i-in

fekt

iva

1.2.

A

ntib

iotik

a

1.2.

10.

Am

inog

lyko

side

r

Farm

akol

ogis

k vi

rkso

mm

e st

offe

rR

estm

arkø

rD

yrea

rtM

RL

Mål

vev

And

re b

este

mm

else

r

«Dih

ydro

stre

ptom

ycin

Dih

ydro

stre

ptom

ycin

Stor

fe, s

au50

0 µ

g/kg

500

µg/

kg

500

µg/

kg

1 00

0 µ

g/kg

200

µg/

kg

Mus

kler

Fett

Lev

er

Nyr

er

Mel

k

Svin

500

µg/

kg

500

µg/

kg

500

µg/

kg

1 00

0 µ

g/kg

Mus

kler

Hud

og

fett

Lev

er

Nyr

er

Stre

ptom

ycin

Stre

ptom

ycin

Stor

fe, s

au50

0 µ

g/kg

500

µg/

kg

500

µg/

kg

1 00

0 µ

g/kg

200

µg/

kg

Mus

kler

Fett

Lev

er

Nyr

er

Mel

k

Svin

500

µg/

kg

500

µg/

kg

500

µg/

kg

1 00

0 µ

g/kg

Mus

kler

Hud

og

fett

Lev

er

Nyr

er»

4.

Ant

i-in

flam

mat

oris

ke m

idle

r

4.1.

Ik

ke-s

tere

oide

ant

i-in

flam

mat

oris

ke m

idle

r

4.1.

3.

Der

ivat

er a

v en

olsy

re

Farm

akol

ogis

k vi

rkso

mm

e st

offe

rR

estm

arkø

rD

yrea

rtM

RL

Mål

vev

And

re b

este

mm

else

r

«Mel

oksi

kam

Mel

oksi

kam

Dyr

av

hest

efam

ilien

20 µ

g/kg

65 µ

g/kg

65 µ

g/kg

Mus

kler

Lev

er

Nyr

er»

2.4.2005 Nr. 16/177EØS-tillegget til Den europeiske unions tidendeB

. I

vedl

egg

II ti

l for

ordn

ing

(EØ

F) n

r. 23

77/9

0 ve

rt d

et g

jort

føl

gjan

de e

ndri

ngar

:

2.

Org

anis

ke f

orbi

ndel

ser

Farm

akol

ogis

k vi

rkso

mm

e st

offe

rD

yrea

rtA

ndre

bes

tem

mel

ser

«Aza

glyn

afar

elin

Lak

sefi

skSk

al

ikke

br

ukes

til

fi

sk

som

pr

odus

erer

eg

g be

regn

et

på

kons

um»

Des

lore

linac

etat

Dyr

av

hest

efam

ilien

C.

I ve

dleg

g II

I til

for

ordn

ing

(EØ

F) n

r. 23

77/9

0 ve

rt d

et g

jort

føl

gjan

de e

ndri

ngar

:

6.

Mid

ler

som

vir

ker

på f

orpl

antn

ings

syst

emet

6.1.

Pr

oges

toge

ner

Farm

akol

ogis

k vi

rkso

mm

e st

offe

rR

estm

arkø

rD

yrea

rtM

RL

Mål

vev

And

re b

este

mm

else

r

«Altr

enog

est

Altr

enog

est

Svin

3 µ

g/kg

3 µ

g/kg

3 µ

g/kg

Hud

og

fett

Lev

er

Nyr

er

Mid

lert

idig

e M

RL

utlø

per

1.1.

200

Bar

e til

avl

stek

nisk

br

uk»

Dyr

av

hest

efam

ilien

3 µ

g/kg

3 µ

g/kg

3 µ

g/kg

Fett

Lev

er

Nyr

er



av 1. oktober 2002

om endring av vedlegg I og II til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk

opprinnelse(*)



med tilvising til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 av 26. juni 1990 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse(1), sist endra ved kommisjonsforordning (EF) nr. 1530/2002(2), særleg artikkel 6 og 8, og





4) Når det gjeld kontrollen av restmengder i medhald av regelverket til Felleskapet på dette området, bør grenseverdiane for restmengder vanlegvis fastsetjast for målvev i levra eller nyrene. Levra og nyrene vert ofte

fjerna frå skrottar i internasjonal handel, og difor bør det òg fastsetjast grenseverdiar for muskel- eller feittvev.


6) Ceftiofur bør førast opp i vedlegg I til forordning (EØF) nr. 2377/90.

7) Hydroksyetylsalicylat og xylazinhydroklorid bør førast opp i vedlegg II til forordning (EØF) nr. 2377/90.




Artikkel 1

Vedlegg I og II til forordning (EØF) nr. 2377/90 vert endra i samsvar med vedlegget til denne forordninga.

Artikkel 2



2005/EØS/16/18


(1) TEF L 224 av 18.8.1990, s. 1.(2) TEF L 230 av 28.8.2002, s. 3. (3) TEF L 311 av 28.11.2001, s. 1.



Utferda i Brussel, 1. oktober 2002.

For Kommisjonen

Erkki LIIKANEN



ED

LEG

G

A.

I ve

dleg

g I

til f

oror

dnin

g (E

ØF)

nr.

2377

/90

vert

det

gjo

rt f

ølgj

ande

end

ring

ar:

1.

Ant

i-in

fekt

iva

1.2.

A

ntib

iotik

a

1.2.

2.

Cef

alos

pori

ner

Farm

akol

ogis

k vi

rkso

mm

e st

offe

rR

estm

arkø

rD

yrea

rtM

RL

Mål

vev

And

re b

este

mm

else

r

«Cef

tiofu

rS

umm

en

av

alle

re

st-

men

gder

som

har

bev

art s

in

beta

lakt

amst

rukt

ur,

uttr

ykt

som

des

furo

ylce

ftio

fur

Stor

fe1

000

µg/

kg

2 00

0 µ

g/kg

2 00

0 µ

g/kg

6 00

0 µ

g/kg

100

µg/

kg

Mus

kler

Fett

Lev

er

Nyr

er

Mel

k»

B.

I ve

dleg

g II

til f

oror

dnin

g (E

ØF)

nr.

2377

/90

vert

det

gjo

rt f

ølgj

ande

end

ring

ar:

2.

Org

anis

ke f

orbi

ndel

ser

Farm

akol

ogis

k vi

rkso

mm

e st

offe

rD

yrea

rtA

ndre

bes

tem

mel

ser

«Hyd

roks

yety

lsal

icyl

atA

lle a

rter

som

bru

kes

til p

rodu

ksjo

n av

næ

ring

smid

ler,

unnt

att

fisk

Bar

e til

loka

l bru

k»

Xyl

azin

hydr

oklo

rid

Stor

fe, d

yr a

v he

stef

amili

en



av 26. november 2002

om endring av forordning (EF) nr. 2870/2000 om fastsettelse av Fellesskapets referansemetoder for analyse av alkoholsterke drikker(*)



under henvisning til rådsforordning (EØF) nr. 1576/89 av 29. mai 1989 om alminnelige regler om definisjon av, betegnelse på og presentasjon av alkoholsterke drikker(1), endret ved tiltredelsesakten for Østerrike, Finland og Sverige, særlig artikkel 4 nr. 8, og


1) Disse metodene er beskrevet i vedlegget til kommisjons-forordning (EF) nr. 2870/2000 av 19. desember 2000 om fastsettelse av Fellesskapets referansemetoder for analyse av alkoholsterke drikker(2).

2) Fire analysemetoder for bestemmelse av transanetol i alkoholsterke drikker med anissmak, glycyrrhzinsyre og chalkoner i pastis og eggeplomme i eggelikør og likør med egg, er validert i henhold til internasjonalt anerkjente framgangsmåter som en del av et forskningsprosjekt som støttes av Kommisjonen.

3) Disse fire metodene kan godkjennes som fellesskapsreferansemetoder og må tilføyes vedlegget til forordning (EF) nr. 2870/2000.

4) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Gjennomføringskomiteen for alkoholsterke drikker —

VEDTATT DENNE FORORDNING:

Artikkel 1

I vedlegget til forordning (EF) nr. 2870/2000 gjøres følgende endringer:

1. I innholdsfortegnelsen til vedlegget utgår angivelsen «(p.m.)» under nummer V, VI, VII og IX.

2. Kapittel V, VI, VII og IX i vedlegget til denne forordning skal tilføyes etter kapittel III.

Artikkel 2

Denne forordning trer i kraft den sjuende dag etter at den er kunngjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende.

2005/EØS/16/19

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Brussel, 26. november 2002.

For Kommisjonen

Franz FISCHLER



(1) EFT L 160 av 12.6.1989, s. 1.(2) EFT L 333 av 29.12.2000, s. 20.


VEDLEGG

V. ANETOL. GASSKROMATOGRAFISK BESTEMMELSE AV TRANSANETOL I ALKOHOLSTERKE DRIKKER

1. Virkeområde

Denne metoden er egnet til bestemmelse av transanetol i alkoholsterke drikker med anissmak ved kapillærgasskromatografi.

2. Referanse til standarder

ISO 3696: 1987: Vann til analytisk laboratoriebruk — spesifikasjon og analysemetoder.

3. Prinsipp

Konsentrasjonen av transanetol i den alkoholsterke drikken bestemmes ved gasskromatografi (GC). Når estragol ikke er naturlig tilstede i prøven, tilsettes samme mengde av en intern standard, f. eks. 4-allylanisol (estragol), i analyseprøven og i en transanetol-referanseløsning med kjent konsentrasjon, som begge fortynnes med 45 % etanolløsning og sprøytes direkte inn i GC-systemet. Ekstraksjon er nødvendig før prøver av alkoholsterke drikker som inneholder store mengder sukker, framstilles og analyseres.

4. Reagenser og materialer

Under analysen skal det bare brukes reagenser med en renhet på minst 98 %. Det skal brukes vann minst av klasse 3 etter definisjonen i ISO-standard 3696.

Referansekjemikalier bør lagres kaldt (ved 4 °C) og beskyttet mot lys, i aluminiumsbeholdere eller i fargede (oransje) reagensflasker av glass. Korkene skal helst være utstyrt med en aluminiumsforsegling. Transanetol må «tines» fra sin krystallinske tilstand før bruk, men temperaturen bør aldri overstige 35 °C.

4.1. Absolutt etanol (CAS 64-17-5).

4.2. 1-metoksy-4-(1-propenyl)benzen (transanetol) (CAS 4180-23-8).

4.3. 4-allylanisol, (estragol) (CAS 140-67-0), foreslått intern standard (IS).

4.4. Etanol 45 % vol.

Tilsett 560 g destillert vann i 378 g absolutt etanol.

4.5. Framstilling av standardløsninger

Alle standardløsninger bør lagres ved romtemperatur (15-35 °C), beskyttet mot lys i aluminiumsbeholdere eller i fargede (oransje) reagensflasker av glass. Korken skal helst være utstyrt med en aluminiumsforsegling.

Transanetol og 4-allylanisol er praktisk talt uløselige i vann, og det er derfor nødvendig å løse transanetol og 4-allylanisol i noe absolutt etanol (4.1) før tilsettingen av 45 % vol. etanol (4.4).

Nye stamløsninger skal framstilles hver uke.

4.5.1. Standardløsning A

Stamløsning av transanetol (konsentrasjon: 2 g/l).

Mål opp 40 mg transanetol (4.2) i en 20 ml målekolbe (eller 400 mg i 200 ml osv.). Tilsett noe absolutt etanol (4.1) og fyll opp til merket med 45 % vol. etanol (4.4). Bland omhyggelig.

4.5.2. Intern standardløsning B

Stamløsning av internstandard, f.eks. estragol (konsentrasjon: 2 g/l)

Mål opp 40 mg estragol (4.3) i en 20 ml målekolbe (eller 400 mg i 200 ml osv.). Tilsett noe absolutt etanol (4.1) og fyll opp til merket med 45 % vol. etanol (4.4). Bland omhyggelig.


4.5.3. Løsninger for å kontrollere lineariteten til flammeionisasjonsdetektorens respons (FID)

Lineariteten til flammeionisasjonsdetektorens respons skal kontrolleres med henblikk på analysen under hensyn til en rekke konsentrasjoner av transanetol i alkoholsterke drikker fra 0 g/l opptil 2,5 g/l. Under analysen skal de ukjente prøvene med alkoholsterke drikker som skal bestemmes, fortynnes 10 ganger (8.3). Med hensyn til de analysevilkår som er beskrevet i metoden, skal de stamløsningene som tilsvarer konsentrasjonene 0, 0,05, 0,1, 0,15, 0,2 og 0,25 g/l transanetol i prøven som skal analyseres, framstilles på følgende måte: 0,5, 1, 1,5, 2 og 2,5 ml av stamløsning A (4.5.1) overføres med pipette til separate målekolber på 20 ml. Overfør 2 ml av intern standardløsning B (4.5.2) med pipette til hver kolbe og fyll opp til merket med 45 % vol. etanol (4.4). Bland omhyggelig.

Blindløsningene (8.4) brukes som 0 g/l-løsning.

4.5.4. Standardløsning C

Overfør med pipette 2 ml av standardløsning A (4.5.1) til en 20 ml målekolbe, tilsett 2 ml av intern standardløsning B (4.5.2) og fyll opp til merket med 45 % vol. etanol (4.4). Bland omhyggelig.

5. Utstyr

5.1. Gasskromatograf utstyrt med flammeionisasjonsdetektor og integrator eller annet databehandlingssystem til måling av topphøyder eller topparealer, og med automatisk prøvetakingsutstyr eller det nødvendige utstyr for manuell prøveinjeksjon.

5.2. Injektor med/uten splitt

5.3. Kapillærkolonne, for eksempel:

Lengde: 50 m.

Innvendig diameter: 0,32 mm.

Filmtykkelse: 0,2 μm.

Stasjonærfase: FFAP - modifisert TPA/polyetylenglykol på kryssbundet porøs polymer.

5.4. Vanlig laboratorieutstyr: målekolber og måleglass av nøyaktighetsklasse A, analysevekt (presisjon: ± 0,1 mg).

6. Kromatograferingsvilkår

Kolonnens type og dimensjoner og kromatograferingsvilkårene bør være slik at anetol og intern standard er atskilt fra hverandre og fra alle andre forstyrrende stoffer. Typiske vilkår for kolonnen som er oppgitt som eksempel i nr. 5.3, er:

6.1. Bæregass: helium av analysekvalitet.

6.2. Strømningshastighet: 2 ml/min.

6.3. Injektortemperatur: 250 °C.

6.4. Detektortemperatur: 250 °C.

6.5. Ovnstemperatur: isotermisk, 180 °C i 10 minutter.

6.6. Injeksjonsvolum: 1 μl, splitt 1:40.

7. Prøver

Prøvene bør oppbevares ved romtemperatur, beskyttet mot lys og kulde.

8. Framgangsmåte

8.1. Undersøking av prøvene for estragol

For å sikre at det ikke er noe estragol naturlig til stede i prøven, bør en blindprøve uten tilsetning av intern standard analyseres. Dersom estragol er naturlig til stede, skal en annen intern standard velges (for eksempel mentol).

Overfør med pipette 2 ml av prøven til en målekolbe på 20 ml og fyll opp til merket med 45 % vol. etanol (4.4). Bland omhyggelig.

8.2. Framstilling av prøver som skal bestemmes

Overfør med pipette 2 ml av prøven til en 20 ml målekolbe, tilsett 2 ml av intern standardløsning B (4.5.2) og fyll opp til merket med 45 % vol. etanol (4.4). Bland omhyggelig.


8.3. Blindløsning

Overfør med pipette 2 ml av intern standardløsning B (4.5.2) til en målekolbe på 20 ml og fyll opp til merket med 45 % vol. etanol (4.4). Bland omhyggelig.

8.4. Linearitetskontroll

Før analysen påbegynnes, bør lineariteten til flammeionisasjonsdetektorens respons kontrolleres ved å foreta en trippelanalyse av hver av linearitetsstandardløsningene (4.5.3).

Framstill grafisk stamløsningens konsentrasjon i g/l mot forholdet R ut fra integratorens topparealer eller topphøyder etter hver injeksjon.

R = topphøyden eller topparealet til transanetol dividert på topphøyden eller topparealet til estragol.

Resultatet skal bli en rett linje.

8.5. Bestemmelse

Blindløsning (8.3) injiseres, etterfulgt av standardløsning C (4.5.4), deretter en av linearitetsstandardene (4.5.3), som fungerer som en prøve for kvalitetskontroll (denne kan velges på grunnlag av den antatte konsentrasjonen av transanetol i den ukjente prøven), etterfulgt av fem prøver som skal bestemmes (8.2). Deretter innføyes en linearitetsprøve (kvalitetskontroll) etter hver femte prøve som skal bestemmes, for å sikre stabile analyseforhold.

9. Beregning av responsfaktor

Mål enten topparealer (ved bruk av integrator eller annet databehandlingssystem) eller topphøyder (manell integrasjon) for transanetol og intern standard.

9.1. Beregning av responsfaktor (RFi)

Responsfaktoren beregnes på følgende måte:

RFi = (Ci/areal eller høydei )*(areal eller høydeis/Cis)

der:

Ci er konsentrasjonen av transanetol i standardløsning A (4.5.1)

Cis er konsentrasjonen av intern standard i standardløsning B (4.5.2)

areali er topparealet (eller topphøyden) til transanetol

arealis er topparealet (eller topphøyden) til den interne standarden

RFi beregnes ut fra de fem prøvene av løsning C (4.5.4).

9.2. Analyse av løsninger for å kontrollere lineariteten

Løsningene for å kontrollere lineariteten (4.5.3), injiseres.

9.3. Analyse av prøven

Løsningen av prøven som skal bestemmes (8.2), injiseres.

10. Beregning av resultater

Konsentrasjonen av transanetol beregnes ved følgende formel:

ci = Cis * (areal eller høydei /areal eller høydeis)*RFi

der:

ci er den konsentrasjonen av transanetol som skal bestemmes

Cis er konsentrasjonen av intern standard i den prøven som skal bestemmes (4.5.2)

Areal eller høydei er topparealet eller topphøyden til transanetol

Areal eller høydeis er topparealet eller topphøyden til den interne standarden

RFi er responsfaktoren (beregnet som i 9.1)

Konsentrasjonen av transanetol uttrykkes som gram per liter med én desimal.


11. Kvalitetssikring og -kontroll

Kromatogrammene bør være slik at anetol og intern standard er atskilt fra hverandre og fra alle andre forstyrrende stoffer. RFi-verdien beregnes ut fra resultatene av de fem injeksjonene med løsning C (4.5.4). Dersom variasjonsfaktoren (CV % = (standardavvik/gjennomsnitt)*100)) er innenfor ± 1 %, er RFi-gjennomsnittsverdien akseptabel.

Beregningen ovenfor bør brukes til å regne ut konsentrasjonen av transanetol i den prøven som er valgt ut for kvalitetskontroll fra linearitetskontrolløsningene (4.5.3).

Dersom de beregnede gjennomsnittsresultatene av analysene av linearitetsløsningen som er valgt som intern kvalitetskontrollprøve (IQC), er innenfor ± 2,5 % av de teoretiske verdiene, kan resultatene av de prøvene som skal bestemmes, godkjennes.

12. Behandling av prøver av alkoholsterke drikker som inneholder store mengder sukker, og prøver av likør før gasskromatografianalyse

Ekstraksjon av alkohol fra alkoholsterke drikker som inneholder store mengder sukker, med sikte på å bestemme konsentrasjonen av transanetol ved kapillærgasskromatografi.

12.1. Prinsipp

En delmengde av likørprøven tilsettes intern standard i en konsentrasjon tilsvarende konsentrasjonen av analytten (transanetol) i likøren. Deretter tilsettes natriumfosfatdodekahydrat og vannfritt ammoniumsulfat. Blandingen ristes godt og avkjøles. Det utvikler seg to lag, og det øverste alkohollaget fjernes. En delmengde av dette alkohollaget fortynnes med 45 % vol. etanolløsning (4.4) (Merk: det tilsettes ingen intern standard på dette stadiet, fordi dette allerede er gjort). Den løsningen som er framkommet, analyseres ved gasskromatografi.

12.2. Reagenser og materialer

Under ekstraksjonen skal det bare brukes reagenser med en renhet på over 99 %.

12.2.1. Ammoniumsulfat, vannfritt (CAS 7783-20-2).

12.2.2. Natriumfosfatdodekahydrat, tobasisk (CAS 10039-32-4).

12.3. Utstyr

Erlenmeyerkolber, ekstraksjonskolber, kjøleskap.

12.4. Framgangsmåte

12.4.1. Undersøkelse av prøvene for estragol

For å sikre at det ikke er noe estragol naturlig til stede i prøven, skal det gjennomføres en blindekstraksjon (12.6.2) og analyse uten tilsetning av intern standard. Dersom estragol er naturlig til stede, skal en annen intern standard velges.

12.4.2. Ekstraksjon

Overfør med pipette 5 ml absolutt etanol (4.1) til en erlenmeyerkolbe, vei opp 50 mg intern standard (4.3) i samme kolbe og tilsett 50 ml av prøven. Tilsett 12 g vannfritt ammoniumsulfat (12.2.1) og 8,6 g tobasisk natriumfosfatdodekahydrat (12.2.2). Sett kork på erlenmeyerkolben.

Rist kolben i minst 30 minutter. Et mekanisk risteapparat kan brukes, men ikke en teflonbelagt magnetrører siden teflonen absorberer noe av analytten. Merk at de tilsatte saltene ikke vil oppløses helt.

Plasser den korkede kolben i et kjøleskap (T < 5 °C) i minst to timer.

Etter dette skal det være to distinkte flytende lag og et fast bunnfall. Alkohollaget skal være klart. Dersom dette ikke er tilfelle, plasser kolben i kjøleskapet til det er oppnådd en tydelig deling.

Når alkohollaget er klart, tas en delmengde (f. eks. 10 ml) forsiktig, uten å røre vannlaget, over i en oransje preparatflaske som lukkes omhyggelig.

12.4.3. Framstilling av den ekstraherte prøven som skal analyseres

La ekstraktet (12.4.2) nå romtemperatur.

Overfør med pipette 2 ml av alkohollaget i den romtempererte ekstraherte prøven til en målekolbe på 20 ml. Fyll opp til merket med 45 % vol. etanol (4.4) og bland omhyggelig.


12.5. Bestemmelse

Følg framgangsmåten i nr. 8.5.

12.6. Beregning av resultater

Bruk følgende formel for å beregne resultatene:

Ci = (mis/V)*(areali/arealis) *RFi

der:

mis er massen av den interne standarden (4.3) som er tilsatt (12.4.2) (i milligram)

V er volumet til den prøven som skal bestemmes (50 ml)

RFi er responsfaktoren (9.1)

areali er topparealet til transanetol

arealis er topparealet til den interne standarden

Resultatene uttrykkes i gram per liter med én desimal.

12.7. Kvalitetssikring og -kontroll

Følg framgangsmåten i nr. 11.

13. Metodens robusthet (presisjon)

Statistiske resultater av analyser foretatt ved flere laboratorier:

Følgende tabeller inneholder verdier for anetol.

Følgende opplysninger er hentet fra en internasjonal metodeytelsesundersøkelse som ble foretatt etter internasjonalt anerkjente framgangsmåter.

Året analysene ble gjort 1998

Antall laboratorier 16

Antall prøver 10

Analytt anetol

Pastis:

Prøver A B C D E F

Antall laboratorier etter eliminering av laboratorier med avvikende resultater

15 15 15 13 16 16

Antall laboratorier med avvikende resultater 1 1 1 3 — —

Antall godkjente resultater 30 30 30 26 16 16

Gjennomsnittsverdi g/l 1,477 1,955 1,940 1,833 1,741 1,754

Standardavvik for repeterbarhet (Sr) g/l 0,022 0,033 0,034 0,017 — —

Relativt standardavvik for repeterbarhet (RSDr) (%)

1,5 1,7 1,8 0,9 — —

Repeterbarhetsgrense (r) g/l 0,062 0,093 0,096 0,047 — —

Standardavvik for reproduserbarhet (Sr) g/l 0,034 0,045 0,063 0,037 0,058 0,042

Relativt standardavvik for reproduserbarhet (RSDR) (%)

2,3 2,3 3,2 2,0 3,3 2,4

Reproduserbarhetsgrense (R) g/l 0,094 0,125 0,176 0,103 0,163 0,119

Prøvetyper:

A pastis, blind dobbeltbestemmelse

B pastis, blind dobbeltbestemmelse

C pastis, blind dobbeltbestemmelse


D pastis, blind dobbeltbestemmelse

E pastis, enkeltbestemmelse

F pastis, enkeltbestemmelse

Andre alkoholsterke drikker med anissmak:

Prøver G H I J


16 14 14 14

Antall laboratorier med avvikende resultater — 2 1 1

Antall godkjente resultater 32 28 28 28

Gjennomsnittsverdi g/l 0,778 0,530(*)

1,742 0,351 0,599

Standardavvik for repeterbarhet (Sr) g/l 0,020 0,012 0,013 0,014


3,1 0,7 3,8 2,3

Repeterbarhetsgrense (r) g/l 0,056 0,033 0,038 0,038

Standardavvik for reproduserbarhet (SR) g/l 0,031 0,029 0,021 0,030

Relativt standardavvik for repeterbarhet (RSDR) (%)

4,8 1,6 5,9 5,0

Reproduserbarhetsgrense (R) g/l 0,088 0,080 0,058 0,084

Prøvetyper:

G ouzo, to nivåer(*)

H anis, blind dobbeltbestemmelse

I likør med anissmak, dobbeltbestemmelse

J likør med anissmak, dobbeltbestemmelse.

VI. GLYCYRRHIZINSYRE. BESTEMMELSE AV GLYCYRRHIZINSYRE VED HØYTRYKKSVÆSKE- KROMATOGRAFI

1. Virkeområde

Denne metoden er egnet til bestemmelse av glycyrrhizinsyre i alkoholsterke drikker med anissmak ved høytrykksvæskekromatografi (HPLC). I forordning (EØF) nr. 1576/89 er det fastsatt at alle alkoholsterke drikker med betegnelsen «pastis» skal inneholde mellom 0,05 og 0,5 g glycyrrhizinsyre per liter.



3. Prinsipp

Konsentrasjonen av glycyrrhizinsyre bestemmes ved høytrykksvæskekromatografi (HPLC) med UV-påvisning. En standardløsning og analyseprøven filtreres og injiseres hver for seg direkte inn i HPLC-systemet.


Under analysen skal det bare brukes reagenser av HPLC-kvalitet, absolutt etanol og vann av klasse 3 som definert i ISO-standard 3696.


4.1. Absolutt etanol (CAS 64-17-5).

4.2. Ammoniumglycyrrhizinat, C42H62O16.NH3 (ammoniumsalt av glycyrrhizinsyre)

(Molekylvekt: 839,98) (CAS 53956-04-0): minst 90 % renhet.

(Molekylvekt glycyrrhizinsyre: 822,94).

4.3. Iseddik, CH3COOH (CAS 64-19-7).

4.4. Metanol, CH3OH (CAS 67-56-1).

4.5. Etanol 50 % vol.

For 1 000 ml ved 20 °C:

– absolutt etanol (4.1): 521 ml,

– vann (2.0): 511 ml.

4.6. Framstilling av HPLC-elueringsløsninger

4.6.1. Elueringsløsemiddel A (eksempel)

80 deler (i volum) vann (2.0),

20 deler (i volum) eddiksyre (4.3).

Elueringsmiddelet avgasses i fem minutter.

Merk: Dersom vannet som brukes, ikke er blitt mikrofiltrert, bør det framstilte elueringsløsemiddelet filtreres i et filter for organiske løsemidler med en porestørrelse mindre enn eller lik 0,45 μm.

4.6.2. Elueringsløsemiddel B

Metanol (4.4).

4.7. Framstilling av standardløsninger

Alle standardløsninger må framstilles på nytt etter to måneder.

4.7.1. Referanseløsning C

Mål opp 25 mg ammoniumglycyrrhizinat (4.2) til nærmeste 0,1 mg i en 100 ml målekolbe. Tilsett 50 % vol. etanol (4.5) og løs opp ammoniumglycyrrhizinatet. Fyll opp til merket med 50 % vol. etanol (4.5) når det er løst opp.

Filtrer gjennom et filter for organiske løsemidler.

4.7.2. Standardløsninger for å kontrollere lineariteten til instrumentenes respons

Framstill en 1,0 g/l stamløsning ved å veie opp 100 mg ammoniumglycyrrhizinat til nærmeste 0,1 mg i en 100 ml målekolbe. Tilsett 50 % vol. etanol (4.5) og løs opp ammoniumglycyrrhizinatet. Fyll opp til merket med 50 % vol. etanol (4.5) når det er løst opp.

Minst fire andre løsninger som tilsvarer 0,05, 0,1, 0,25 og 0,5 g/l med ammoniumglycyrrhizinat framstilles ved å overføre med pipette henholdsvis 5 ml, 10 ml, 25 ml og 50 ml av stamløsningen på 1,0 g/l til hver sin målekolbe på 100 ml. Fyll opp til merket med 50 % vol. etanol (4.5) og bland omhyggelig.

Filtrer alle løsninger gjennom et filter for organiske løsemidler.

5. Utstyr

5.1. Separasjonssystem

5.1.1. Høytrykksvæskekromatograf

5.1.2. Pumpesystem som gjør det mulig å oppnå og opprettholde en konstant eller programmert strømningshastighet med stor nøyaktighet

5.1.3. UV-spektrofotometrisk deteksjonssystem: skal stilles på 254 nm

5.1.4. System for avgassing av løsemidler

5.2. Datastyrt integrator eller -skriver som er forenlig med det øvrige systemet


5.3. Kolonne (eksempel):

Materiale: rustfritt stål eller glass

Innvendig diameter: 4-5 mm

Lengde: 100-250 mm

Stasjonærfase: silika kryssbundet med en (helst kuleformet) oktadekyl som funksjonell gruppe (C18), største partikkelstørrelse: 5 μm.

5.4. Laboratorieutstyr

5.4.1. Analysevekt med en presisjon på 0,1 mg

5.4.2. Målekolber og måleglass av nøyaktighetsklasse A

5.4.3. System for filtrering gjennom mikromembran av små mengder.

6. Kromatograferingsvilkår

6.1. Elueringsdata: (eksempel)

– strømningshastighet: 1 ml/minutt,

– løsemiddel A = 30 %,

– løsemiddel B = 70 %.

6.2. Påvisning:

– UV = 254 nm.

7. Framgangsmåte

7.1. Framstilling av prøven av den alkoholsterke drikken

Filtereres om nødvendig gjennom et filter for organiske løsemidler (porediameter: 0,45 μm).

7.2. Bestemmelse

Når kromatograferingsvilkårene er stabile

– injiseres 20 μl av referanseløsning C (4.7.1),

– injiseres 20 μl av prøveløsningen,

– sammenlignes de to kromatogrammene. Glycyrrhizinsyretoppene påvises ved hjelp av retensjonstiden deres. Arealene (eller høydene) måles, og konsentrasjonen i g/l beregnes med to desimaler ut fra følgende ligning:

c = c ×h × P × 823

H × 100 × 840

der:

c er konsentrasjonen i gram per liter glycyrrhizinsyre i den alkoholsterke drikken som blir analysert

C er konsentrasjonen i gram per liter ammoniumglycyrrhizinat i referanseløsningen

h er arealet (eller høyden) til glycyrrhizinsyretoppen i den alkoholsterke drikken som blir analysert

H er arealet (eller høyden) til glycyrrhizinsyretoppen i referanseløsningen

P er renheten til det ammoniumglycyrrhizinatet som brukes som referanse (i %)

823 er massen til et mol glycyrrhizinsyre

840 er massen til et mol ammoniumglycyrrhizinat.



Følgende tabell inneholder verdiene for glycyrrhizinsyre.





Antall prøver 5

Analytt glycyrrhizinsyre

Prøver A B C D E


13 14 15 16 16

Antall laboratorier med avvikende resultater 3 2 1 — —

Antall godkjente resultater 26 28 30 32 32

Gjennomsnittsverdi g/l 0,046 0,0920,099(*)

0,089 0,249 0,493

Standardavvik for repeterbarhet (Sr) g/l 0,001 0,001 0,001 0,002 0,003


1,5 1,3 0,7 1,0 0,6

Repeterbarhetsgrense (r) g/l 0,002 0,004 0,002 0,007 0,009

Standardavvik for reproduserbarhet (SR) g/l 0,004 0,007 0,004 0,006 0,013


8,6 7,2 4,0 2,5 2,7

Reproduserbarhetsgrense (R) g/l 0,011 0,019 0,010 0,018 0,037

Prøvetyper:


B pastis, to nivåer(*)

C pastis, blind dobbeltbestemmelse

D pastis, blind dobbeltbestemmelse

E pastis, blind dobbeltbestemmelse

VII. CHALKONER. METODE FOR PÅVISNING AV CHALKONER I PASTIS VED HØYTRYKKSVÆSKE-KROMATOGRAFI

1. Virkeområde

Denne metoden er egnet til å bestemme om drikker med anissmak inneholder chalkoner eller ikke. Chalkoner er naturlige fargestoffer i flavonoidfamilien som finnes i lakrisrot (Glycyrrhiza glabra).

For at en alkoholsterk drikk med anissmak skal kunne kalles «pastis», må den inneholde chalkoner (forordning (EØF) nr. 1576/89).



3. Prinsipp

Det framstilles en referanseløsning av lakrisekstrakt. Forekomsten eller fraværet av chalkoner bestemmes ved høytrykksvæskekromatografi (HPLC) med UV-påvisning.


Under analysen skal det bare brukes reagenser av HPLC-klasse. Etanolen skal være 96 % vol. Bare vann av klasse 3 (som definert i ISO-standard 3696) skal brukes.

4.1. Absolutt etanol (CAS 64-17-5)

4.2. Acetonitril, CH3CN (CAS 75-05-8)


4.3. Referansestoff: Glycyrrhiza glabra: lakrisrot

Grovmalt lakrisrot (Glycyrrhiza glabra). Gjennomsnittlig størrelse på de stavformede partiklene: lengde: 10-15 mm, tykkelse: 1-3 mm.

4.4. Natriumacetat, CH3COONa (CAS 127-09-3)

4.5. Iseddik, CH3COOH (CAS 64-19-7)

4.6. Framstilling av løsninger

4.6.1. Etanol 50 % vol.

For 1 000 ml ved 20 °C:

– absolutt etanol (4.1): 521 ml,

– vann (2.0): 511 ml.

4.6.2. Løsemiddel A: acetonitril

Acetonitril (4.2) av renhet som svarer til HPLC-analyse.

Avgasses

4.6.3. Løsemiddel B: 0,1 M bufferløsning av natriumacetat, pH 4,66.

Vei opp 8,203 g natriumacetat (4.4), tilsett 6,005 g iseddik (4.5) og fyll opp til 1 000 ml med vann (2) i en målekolbe.

5. Framstilling av referanseekstrakt av Glycyrrhiza glabra (4.3)

5.1. Vei opp 10 g malt lakrisrot (Glycyrrhiza glabra) (4.3) og plasser i en rundbunnet destillasjonskolbe,

– tilsett 100 ml 50 vol % etanol (4.6.1),

– kok under tilbakestrømning i en time,

– filtrer,

– sett filtratet til side for senere bruk.

5.2. Ta vare på lakrisekstraktet fra filteret,

– plasser i en rundbunnet destillasjonskolbe,

– tilsett 100 ml 50 % vol. etanol (4.6.1),

– kok under tilbakestrømning i en time,

– filtrer. Sett filtratet til side for senere bruk.

5.3. Ekstraksjonen av lakrisrot skal utføres tre ganger etter hverandre.

5.4. Slå sammen de tre filtratene.

5.5. La løsemiddelfasen (fra 5.4) fordampe i en rotasjonsfordamper.

5.6. Samle opp resten av ekstraktet (fra 5.5) med 100 ml 50 % vol. etanol (4.6.1).

6. Utstyr

6.1. Separasjonssystem

6.1.1. Høytrykksvæskekromatograf

6.1.2. Pumpesystem som kan oppnå og opprettholde en konstant eller programmert utstrømningsmengde under høyt trykk

6.1.3. Spektrofotometrisk deteksjonssystem for UV/synlig lys som kan stilles på 254 og 370 nm

6.1.4. System for avgassing av løsemidler

6.1.5. Kolonneovn som kan stilles på 40 ± 0,1 °C

6.2. Datastyrt integrator eller -skriver som er forenlig med det øvrige separasjonssystemet


6.3. Kolonne

Materiale: rustfritt stål eller glass

Innvendig diameter: 4-5mm

Stasjonærfase: silika kryssbundet med en oktadekyl som funksjonell gruppe (C18), største partikkelstørrelse: 5 μm (kryssbundet fase).

6.4. Vanlig laboratorieutstyr, herunder:

6.4.1. analysevekt (presisjon: ± 0,1 mg),

6.4.2. destillasjonsapparat med tilbakeløpskondensator, som består av for eksempel:

– en rundbunnet kolbe, 250 ml, med standardtilpasning,

– en 30 cm lang tilbakeløpskondensator, og

– en varmekilde (pyrogene reaksjoner i tørrstoffene skal unngås ved å bruke egnet utstyr).

6.4.3. Rotasjonsfordamper

6.4.4. Filtreringsinnretning (f.eks. Büchner-trakt)

6.5. Kromatograferingsvilkår (eksempel)

6.5.1. Elueringsdata for løsemiddel A (4.6.2) og B (4.6.3):

– endring fra gradient 20/80 (v/v) til 50/50 (v/v) på 15 minutter,

– endring fra gradient 50/50 (v/v) til 75/25 (v/v) på fem minutter,

– konstant konsentrasjon 75/25 (v/v) i fem minutter,

– stabilisering av kolonnen mellom injeksjonene,

– konstant konsentrasjon 20/80 (v/v) i fem minutter.

6.5.2. Strømningshastighet: 1 ml/minutt.

6.5.3. Innstillinger for UV-detektoren:

detektoren skal stilles inn på 370 nm for å påvise chalkoner, og deretter på 254 nm for å påvise glycyrrhizinsyre.

Merk: endringen av bølgelengde (fra 370 nm til 254 nm) skal utføres 30 sekunder før starten av elueringstoppen for glycyrrhizinsyre.

7. Framgangsmåte

7.1. Framstilling av prøven av den alkoholsterke drikken

Filtreres gjennom et filter for organiske løsemidler (porediameter: 0,45 μm).

7.2. Framstilling av restekstraktet av lakrisroten (5.6)

Lag en løsning med forholdet 1:10 med 50 % vol. etanol (4.6.1) før analysen.

7.3. Bestemmelse

7.3.1. Injiser 20 μl av det framstilte lakrisekstraktet (7.2). Utfør analysen ved å bruke de kromatograferingsvilkårene som er beskrevet ovenfor (6.5).

7.3.2. Injiser 20 μl av prøven (7.1) (prøve av alkoholsterk drikk med anissmak). Utfør analysen ved å bruke de kromatograferingsvilkårene som er beskrevet ovenfor (6.5).

7.3.3. Sammenlign de to kromatogrammene som er framkommet. Det må være stor likhet mellom de to kromatogrammene i utgangsområdet for chalkoner (ved påvisning ved 370 nm under analysevilkårene beskrevet ovenfor) (se figur 1).


8. Typisk kromatogram for en pastis

Figur 1

Kromatogram som er framkommet ved metoden beskrevet ovenfor, og som viser forekomsten av chalkoner i en «pastis». Topp 1-8 er chalkoner og topp 9 er glycyrrhizinsyre.


Resultater av analyser foretatt ved flere laboratorier:

Følgende tabell viser resultatene av analyser med hensyn til forekomsten eller fraværet av chalkoner i pastis og alkoholsterke drikker med anissmak.




Antall prøver 11

Analytt chalkoner

Prøver A B C D E F


14 14 14 14 14 13

Antall laboratorier med avvikende resultater — — — — — 1(*)

Antall godkjente resultater 28 14 14 28 28 26

Antall resultater for forekomst av chalkoner 28 14 14 0 28 0

Antall resultater for fravær av chalkoner 0 0 0 28 0 26

Prosentdel korrekte resultater (%) 100 100 100 100 100 100

(*) Resultatene av de to dobbeltbestemmelsene er uforenlige på grunn av feil ved prøvetakingen


Prøver G H I J K


14 14 14 14 14

Antall laboratorier med avvikende resultater — — — — —


Antall resultater for forekomst av chalkoner 0 0 0 0 0

Antall resultater for fravær av chalkoner 28 14 14 28 28

Prosentdel korrekte resultater (%) 100 100 100 100 100

Prøvetyper:


B pastis, én prøve

C pastis, én prøve

D «pastis» (som ikke inneholder chalkoner), blind dobbeltbestemmelse

E «pastis» (som ikke inneholder chalkoner), blind dobbeltbestemmelse

F likør med anissmak (som ikke inneholder chalkoner), blind dobbeltbestemmelse

G likør med anissmak (som ikke inneholder chalkoner), blind dobbeltbestemmelse

H ouzo (som ikke inneholder chalkoner), én prøve

I ouzo (som ikke inneholder chalkoner), én prøve

J anis (som ikke inneholder chalkoner), blind dobbeltbestemmelse

K «pastis» (som ikke inneholder chalkoner), blind dobbeltbestemmelse

IX. EGGEPLOMME. BESTEMMELSE AV KONSENTRASJONEN AV EGGEPLOMME I ALKOHOLSTERKE DRIKKER — FOTOMETRISK METODE

1. Virkeområde

Denne metoden egner seg til bestemmelse av konsentrasjonen av eggeplomme i intervallet 40-250 g/l i eggelikører og likører med egg.


ISO 3696:1897: Vann til analytisk laboratoriebruk — spesifikasjon og analysemetoder.

3. Prinsipp

Etanolløselige fosforforbindelser i eggeplomme ekstraheres og bestemmes fotometrisk i form av et kompleks av fosfor og molybdat.


4.1. Dobbeltdestillert vann

4.2. Kiselgur

4.3. Absolutt etanol (CAS 64-17-5)

4.4. Løsning med 15 % magnesiumacetat (CAS 16674-78-5)

4.5. 10 % svovelsyre (CAS 7664-93-9)


4.6. 1 N svovelsyre

4.7. 0,16 g/l løsning av kaliumdihydrogenfosfat (CAS 778-77-0), KH2PO4

4.8. Reagens for bestemmelse av fosfat:

løs opp 20 g ammoniummolybdat (CAS 12054-85-2), (NH4)6Mo7O24.4H2O i 400 ml vann ved 50 °C.

Løs opp i en annen beholder 1 g ammoniumvanadat (CAS 7803-55-6), NH4VO3, i 300 ml varmt vann, avkjøl og tilsett deretter 140 ml konsentrert salpetersyre (CAS 7697-37-2). Bland de avkjølte løsningene i en 1 000 ml målekolbe og fyll opp til merket for 1 000 ml.

5. Utstyr

5.1. 100 ml erlenmeyerkolbe

5.2. Ultralydbad (eller magnetrører)

5.3. 100 ml målekolbe

5.4. 20 °C vannbad

5.5. Filter (Whatman nr. 4 eller tilsvarende)

5.6. Porselensdigel (eller platinadigel)

5.7. Kokende vannbad

5.8. Varmeplate

5.9. Muffelovn



5.12. Spektrofotometer innstilt på 420 nm

5.13. 1 cm kuvette.

6. Prøver

Prøvene oppbevares ved romtemperatur før analysen.

7. Framgangsmåte

7.1. Framstilling av prøven

7.1.1. Vei opp 10 g av prøven i en 100 ml erlenmeyerkolbe (5.1).

7.1.2. Tilsett gradvis 70 ml etanol (4.3) i små porsjoner samtidig som kolben roteres for hver tilsetning. Blandingen plasseres i et ultralydbad (5.2) i 15 minutter (eller røres om med en magnetrører (5.2) i 10 minutter ved romtemperatur).

7.1.3. Overfør innholdet i kolben til en 100 ml målekolbe (5.3) ved å skylle med etanol (4.3). Fyll opp til målestreken med etanol (4.3) og plasser kolbene i 20 °C vannbad (5.4). Fyll opp til målestreken ved 20 °C.

7.1.4. Tilsett en liten mengde kiselgur (4.2) og filtrer (5.5), idet de første 20 ml helles bort.

7.1.5. Overfør 25 ml av filtratet til en porselensdigel (eller platinadigel) (5.6). Filtratet skal deretter konsentreres ved forsiktig fordamping i et kokende vannbad (5.7), med tilsetning av 5 ml løsning med 15 % magnesiumacetat (4.4).

7.1.6. Plasser diglene på en varmeplate (5.8) og varm opp til de er akkurat tørre.

7.1.7. Resten glødes til aske ved 600 °C i en muffelovn (5.9) til asken er hvit. Asken skal glødes i minst en og en halv time, men kan stå over natten.

7.1.8. Samle opp asken med 10 ml med 10 % svovelsyre (4.5), overfør ved å skylle med destillert vann (4.1) til en 50 ml målekolbe (5.10) og fyll opp til merket med destillert vann (4.1) ved romtemperatur. En delmengde på 5 ml av denne askeløsningen skal brukes til å framstille prøveløsningen for fotometrisk fosfatbestemmelse.

7.2. Fotometrisk fosfatbestemmelse

7.2.1. Referanseløsning

7.2.1.1. Hell 10 ml med 10 % svovelsyre (4.5) i en 50 ml målekolbe (5.10) og fyll opp til merket med destillert vann (4.1).


7.2.1.2. Tilsett 1 ml med 1 N svovelsyre (4.6) og 2 ml fosfatreagens (4.8) i en delmengde på 5 ml av denne løsningen (7.2.1.1) i en 20 ml målekolbe (5.11). Fyll opp til 20 ml med destillert vann (4.1).

7.2.1.3. Sett i en løstsittende kork, rist, og varm opp i et kokende vannbad (5.7) i 10 minutter, avkjøl deretter i et vannbad med 20 °C (5.4) i 20 minutter.

7.2.1.4. Fyll en 1 cm kuvette (5.13) med denne referanseløsningen.

7.2.2. Prøveløsning

7.2.2.1. Tilsett 1 ml med 1 N svovelsyre (4.6) og 2 ml fosfatreagens (4.8) i en delmengde på 5 ml av askeløsningen (7.1.8) i en 20 ml målekolbe (5.11). Fyll opp til 20 ml med destillert vann (4.1).

7.2.2.2. Sett i en løstsittende kork, rist og varm opp i et kokende vannbad (5.7) i 10 minutter, avkjøl deretter i et vannbad med 20 °C (5.4) i 20 minutter.

7.2.2.3. Den gule løsningen som framkommer, skal umiddelbart analyseres spektrofotometrisk (5.12) i en 1 cm kuvette (5.13) ved 420 nm mot referanseløsningen (7.2.1.4).

7.2.3. Kalibreringskurve

7.2.3.1. For å framstille kalibreringskurven, tilsett 2 ml delmengde av fosfatreagens (4.8) i 20 ml målekolber (5.11) som hver inneholder 1 ml med 1 N svovelsyre (4.6), og henholdsvis 0, 2, 4, 6, 8 og 10 ml løsning av kaliumdihydrogenfosfat (4.7), og fyll opp til merket for 20 ml med destillert vann (4.1).

7.2.3.2. Sett i en løstsittende kork, rist, og varm opp i et kokende vannbad (5.7) i 10 minutter, avkjøl deretter i et vannbad med 20 °C (5.4) i 20 minutter og analyser spektrofotometrisk (5.12) i en 1 cm kuvette (5.13) ved 420 nm mot referanseløsningen (7.2.1.4).

7.2.3.3. Framstilling av kalibreringskurven:

dihydrogenfosfatløsning (ml) 0 2 4 6 8 10

P2O5 (mg) 0 0,167 0,334 0,501 0,668 0,835

8. Angivelse av resultater

Innholdet av eggeplomme i g/l er beregnet ut fra følgende formel:

g/l eggeplomme = mg P2O5 ×110 × tetthet

E/40

der:

110 er omregningsfaktoren for samlet mengde P2O5 i g i 100 g eggeplomme

mg P2O5 er verdi fastsatt ut fra kalibreringskurven

tetthet er masse per volumenhet (g/ml) i eggbaserte likører ved 20 °C

E er den eggbaserte likørens vekt i g

40 er fortynningsfaktor for en 5 ml delblanding av askeløsningen.



Følgende tabell viser verdiene for eggeplomme.




Antall prøver 5

Analytt eggeplomme


Prøver A B C D E


19 20 22 20 22

Antall laboratorier med avvikende resultater 3 4 2 4 2


Gjennomsnittsverdi 147,3 241,1 227,4 51,9(*)72,8(*)

191,1

Standardavvik for repeterbarhet (Sr) g/l 2,44 4,24 3,93 1,83 3,25


1,7 1,8 1,8 2,9 1,7

Repeterbarhetsgrense (r) g/l 6,8 11,9 11,0 5,1 9,1

Standardavvik for reproduserbarhet (SR) g/l 5,01 6,06 6,66 3,42 6,87


3,4 2,5 2,9 5,5 3,6

Reproduserbarhetsgrense (R) g/l 14,0 17,0 18,7 9,6 19,2

Prøvetyper:

A Advocaat, blind dobbeltbestemmelse

B Advocaat, blind dobbeltbestemmelse

C Advocaat, blind dobbeltbestemmelse

D Advocaat (fortynnet), to nivåer(*)

E Advocaat, blind dobbeltbestemmelse




om endring av rådsdirektiv 96/98/EF om skipsutstyr(*)


under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 80 nr. 2,

under henvisning til rådsdirektiv 96/98/EF av 20. desember 1996 om skipsutstyr(1), sist endret ved kommisjonsdirektiv 2001/53/EF(2), særlig artikkel 17 første og andre strekpunkt, og


1) I rådsdirektiv 96/98/EF menes med internasjonale konvensjoner, herunder SOLAS-konvensjonen av 1974, og prøvingsstandarder, de konvensjoner og standarder, med endringer, som var i kraft 1. januar 2001.

2) Siden 1. januar 2001 har endringer i SOLAS-konvensjonen og andre internasjonale konvensjoner samt nye prøvingsstandarder trådt i kraft, eller de vil tre i kraft innen kort tid.

3) I disse dokumentene er det fastsatt nye regler for utstyr som skal anbringes om bord på skip.

4) Direktiv 96/98/EF bør derfor endres tilsvarende.

5) Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med uttalelse fra komiteen nedsatt ved artikkel 12 i rådsdirektiv 93/75/EØF(3) —


Artikkel 1

I direktiv 96/98/EF gjøres følgende endringer:

1) I artikkel 2 gjøres følgende endringer:

I bokstav c), d) og n) endres «1. januar 2001» til «1. juli 2002».

2) Vedlegg A erstattes med teksten i vedlegget til dette direktiv.

Artikkel 2

Utstyr som i kolonnen «Betegnelse» i vedlegg A.1 er oppført som «nytt», og som er produsert før datoen nevnt i artikkel 3 nr. 1 i samsvar med framgangsmåter for typegodkjenning som allerede var trådt i kraft før datoen for vedtakelse av dette direktiv på territoriet til medlemsstaten nevnt nedenfor, samt utstyr oppført i vedlegg A.1, avsnitt 4 og 5, som er påført merke og produsert før datoen nevnt i artikkel 3 nr. 1, kan i to år fra datoen nevnt i artikkel 3 nr. 1 markedsføres og anbringes om bord på fellesskapsskip som har sertifikater utstedt av eller på vegne av en medlemsstat i henhold til internasjonale konvensjoner.

Artikkel 3

1. Medlemsstatene skal senest seks måneder etter direktivets ikrafttredelsesdato sette i kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv. De skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette.


2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til de internrettslige bestemmelser som de vedtar på det området dette direktiv omhandler.

2005/EØS/16/20

(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EFT L 254 av 23.9.2002, s. 1, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 45/2003 av 16. mai 2003 om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende

nr. 39 av 31.7.2003, s. 10.(1) EFT L 46 av 17.2.1997, s. 25.(2) EFT L 204 av 28.7.2001, s. 1.(3) EFT L 247 av 5.10.1993, s. 19.


Artikkel 4

Dette direktiv trer i kraft den dag det kunngjøres i De Europeiske Fellesskaps Tidende.

Artikkel 5



For Kommisjonen

Loyola DE PALACIO


______


ED

LEG

G

«VE

DLE

GG

A

VE

DL

EG

G A

.1:

UT

STY

R S

OM

DE

T A

LL

ER

ED

E F

INN

ES

DE

TA

LJE

RT

E P

RØ

VIN

GSS

TA

ND

AR

DE

R F

OR

I I

NT

ER

NA

SJO

NA

LE

DO

KU

ME

NT

ER

Not

er ti

l hel

e ve

dleg

g A

.1

Gen

erel

l mer

knad

: I

tille

gg t

il de

prø

ving

ssta

ndar

der

som

er

uttr

ykke

lig n

evnt

, fi

nnes

det

i g

jeld

ende

kra

v i

de i

nter

nasj

onal

e ko

nven

sjon

ene

og d

e re

leva

nte

reso

lusj

onen

e og

run

dskr

iven

e fr

a IM

O e

t vi

sst

anta

ll be

stem

mel

ser

som

ska

l ette

rprø

ves

ved

type

prøv

inge

n (s

om in

ngår

i ty

pego

dkje

nnin

gen)

, som

fas

tsat

t i m

odul

ene

for

sam

svar

svur

deri

ng i

vedl

egg

B.

Kol

onne

5:

Når

det

vis

es ti

l IM

O-r

esol

usjo

ner,

gjel

der

bare

de

prøv

ings

stan

dard

er s

om f

inne

s i d

e re

leva

nte

dele

ne a

v ve

dleg

gene

til r

esol

usjo

nene

, ikk

e be

stem

mel

sene

i se

lve

reso

lusj

onen

e.

Kol

onne

5:

For

å gj

øre

det

mul

ig å

bes

tem

me

nøya

ktig

hvi

lke

stan

dard

er s

om e

r ak

tuel

le,

skal

prø

ving

srap

port

ene

og d

e til

høre

nde

type

godk

jenn

ings

doku

men

tene

ang

i hv

ilken

sta

ndar

d so

m e

r an

vend

t og

ve

rsjo

nen

av d

en, s

om a

ngitt

i ko

lonn

e 5.

Kol

onne

5:

Når

det

er

angi

tt to

set

t med

prø

ving

ssta

ndar

der

(ats

kilt

med

et ”

;” e

ller

”elle

r”),

tilf

reds

still

er b

egge

set

t alle

de

krav

som

ved

prø

ving

en s

kal o

ppfy

lles

med

hen

syn

til I

MO

s yt

else

ssta

ndar

der.

Prøv

ing

av u

tsty

r et

ter

ett s

ett s

tand

arde

r er

der

for

tilst

rekk

elig

for

å g

odtg

jøre

at d

et e

r i s

amsv

ar m

ed k

rave

ne i

de r

elev

ante

inte

rnas

jona

le d

okum

ente

ne.

Kol

onne

6:

Når

”m

odul

H”

fore

kom

mer

, ska

l det

te f

orst

ås s

om ”

mod

ul H

plu

ss s

ertif

ikat

for

des

ignk

ontr

oll”

.

1. R

edni

ngsu

tsty

r

Not

er ti

l ved

legg

A.1

avs

nitt

1 –

Red

ning

suts

tyr

Kol

onne

3 o

g 4:

N

år d

isse

kol

onne

ne e

r in

ndel

t i to

rad

er f

or e

n be

stem

t ide

ntif

ikas

jons

kode

, gje

lder

det

øve

rste

fel

tet e

vent

uelt

fart

øyer

som

er

bygd

i he

nhol

d til

HSC

-reg

elsa

mlin

gen

før

1. ju

li 20

02, o

g de

t ned

erst

e fe

ltet

even

tuel

t far

tøye

r so

m s

eile

r i h

enho

ld ti

l HSC

-reg

elsa

mlin

gen

1. ju

li 20

02 e

ller

sene

re.

12

34

56

A.1

/1.1

Liv

bøye

rR

egel

III

/4, r

egel

X/3

Reg

el I

II/7

.1 o

g II

I/34

, IM

O-

reso

lusj

on M

SC.4

8 (6

6), M

SC.3

6 (6

3) 8

.1.3

, 8.3

(H

SC-r

egel

sam

ling

1994

)

IMO

-res

olus

jon

MSC

.81

(70)

XX

X

Reg

el I

II/4

, reg

el X

/3R

egel

III

/7.1

og

III/

34, I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.48

(66)

, IM

O-

reso

lusj

on M

SC.9

7(73

) 8.

1, 8

.3

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 20

00)

Gje

n-st

and

nr.

Bet

egne

lse

SOL

AS

74-r

egel

med

end

ring

er, d

er

det k

reve

s «t

ype-

godk

jenn

ing»

Gje

lden

de S

OL

AS

74-r

egle

r m

ed e

ndri

nger

sa

mt r

elev

ante

IM

O-r

esol

usjo

ner

og

–run

dskr

ivPr

øvin

gsst

anda

rder

Mod

uler

for

sam

svar

svur

deri

ng

B+C

B+D

B+E

B+F

GH


12

34

56

A.1

/1.2

Mar

keri

ngsl

ys f

or

redn

ings

utst

yr

a)

for

redn

ings

fark

oste

r og

m

ann-

over

bord

-båt

er

b)

for

livbø

yer

c)

for

redn

ings

vest

er

Reg

el I

II/4

, reg

el X

/3R

egel

III

/7.1

.3, I

II/2

2.1.

2, I

II/2

2.3.

1,

III/

32.1

, III

/32.

2 og

III

/34,

IM

O-

reso

lusj

on M

SC.4

8 (6

6), I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.36

(63)

8.1

, 8.3

og

8.1

0 (H

SC-r

egel

sam

ling

1994

),

IMO

-run

dskr

iv M

SC.8

85

IMO

-res

olus

jon

MSC

.81

(70)

, unn

tatt

når

det

gjel

der

krav

ti

l ba

tter

ier

oppf

ørt

i E

N 3

94 (

1993

), s

om g

jeld

er

bare

for

lys

på r

edni

ngsv

este

r

XX

X

Reg

el I

II/4

, reg

el X

/3R

egel

III

/7.1

.3, I

II/2

2.1.

2, I

II/2

2.3.

1,

III/

32.1

, III

/32.

2 og

III

/34,

IM

O-

reso

lusj

on M

SC.4

8 (6

6), I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.97

(73)

8.1

, 8.3

og

8.1

0 (H

SC-r

egel

sam

ling

2000

),

IMO

-run

dskr

iv M

SC.8

85

A.1

/1.3

Selv

virk

ende

røy

ksig

nale

r fo

r liv

bøye

rR

egel

III

/4, r

egel

X/3

Reg

el I

II/7

.1.3

og

III/

34, I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.48

(66)

, IM

O-

reso

lusj

on M

SC.3

6 (6

3) 8

.1, 8

.3

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 19

94)

IMO

-res

olus

jon

MSC

.81

(70)

XX

X

Reg

el I

II/4

, reg

el X

/3R

egel

III

/7.1

.3 o

g II

I/34

, IM

O-

reso

lusj

on M

SC.4

8 (6

6), I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.97

(73)

8.1

, 8.3

(H

SC-r

egel

sam

ling

2000

)

A.1

/1.4

Red

ning

sves

ter

Reg

el I

II/4

, reg

el X

/3R

egel

III

/7.2

og

III/

34, I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.48

(66)

, IM

O-

reso

lusj

on M

SC.3

6 (6

3) 8

.1, 8

.3

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 19

94)

IMO

-res

olus

jon

MSC

.81

(70)

, unn

tatt

når

det

gjel

der

krav

ti

l ba

tter

ier

oppf

ørt

i E

N 3

94 (

1993

), s

om g

jeld

er

bare

for

lys

på r

edni

ngsv

este

r

XX

X

Reg

el I

II/4

, reg

el X

/3R

egel

III

/7.2

og

III/

34, I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.48

(66)

, IM

O-

reso

lusj

on M

SC.9

7 (7

3) 8

.1, 8

.3

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 20

00)

A.1

/1.5

Red

ning

sdra

kter

og

vern

edra

kter

— i

sole

rte

elle

r ik

ke is

oler

te

Reg

el I

II/4

, reg

el X

/3R

egel

III

/7.3

, III

/22.

4, I

II/3

2.3

og

III/

34, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.48

(66)

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.3

6 (6

3) 8

.1,

8.3

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 19

94)

IMO

-res

olus

jon

MSC

.81

(70)

XX

X

Reg

el I

II/4

, reg

el X

/3R

egel

III

/7.3

, III

/22.

4, I

II/3

2.3

og

III/

34, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.48

(66)

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

7 (7

3) 8

.1,

8.3

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 20

00)


12

34

56

A.1

/1.6

Red

ning

sdra

kter

og

vern

edra

kter

kla

ssif

iser

t som

re

dnin

gsve

ster

Reg

el I

II/4

, reg

el X

/3R

egel

III

/7.3

, III

/22.

4, I

II/3

2.3

og

III/

34, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.48

(66)

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.3

6 (6

3) 8

.1,

8.3

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 19

94)

IMO

-res

olus

jon

MSC

.81

(70)

XX

X

Reg

el I

II/4

, reg

el X

/3R

egel

III

/7.3

, III

/22.

4, I

II/3

2.3

og

III/

34, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.48

(66)

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

7 (7

3) 8

.1,

8.3

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 20

00)

A.1

/1.7

Var

meb

esky

ttels

esut

styr

Reg

el I

II/4

Reg

el I

II/7

.3, I

II/2

2.4,

III

/32.

3 og

II

I/34

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.4

8 (6

6)IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.8

1 (7

0)X

XX

A.1

/1.8

Falls

kjer

mly

s (p

yrot

ekni

ske)

Reg

el I

II/4

, reg

el X

/3R

egel

III

/6.3

og

III/

34, I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.48

(66)

, IM

O-

reso

lusj

on M

SC.3

6 (6

3) 8

.1, 8

.2

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 19

94)

IMO

-res

olus

jon

MSC

.81

(70)

XX

Reg

el I

II/4

, reg

el X

/3R

egel

III

/6.3

og

III/

34, I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.48

(66)

, IM

O-

reso

lusj

on M

SC.9

7 (7

3) 8

.1, 8

.2

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 20

00)

A.1

/1.9

Hån

dblu

ss (

pyro

tekn

iske

)R

egel

III

/4R

egel

III

/34,

IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.4

8 (6

6)IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.8

1 (7

0)X

X

A.1

/1.1

0Fl

yten

de r

øyks

igna

ler

(pyr

otek

nisk

e)R

egel

III

/4R

egel

III

/34,

IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.4

8 (6

6)IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.8

1 (7

0)X

X

A.1

/1.1

1L

inek

astin

gsap

para

ter

(pyr

otek

nisk

e)R

egel

III

/4, r

egel

X/3

Reg

el I

II/1

8 og

III

/34,

IM

O-

reso

lusj

on M

SC.4

8 (6

6), I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.36

(63)

8.1

, 8.8

(H

SC-r

egel

sam

ling

1994

)

IMO

-res

olus

jon

MSC

.81

(70)

XX

Reg

el I

II/4

, reg

el X

/3R

egel

III

/18

og I

II/3

4, I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.48

(66)

, IM

O-

reso

lusj

on M

SC.9

7 (7

3) 8

.1, 8

.8

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 20

00)


12

34

56

A.1

/1.1

2O

ppbl

åsba

re r

edni

ngsf

låte

rR

egel

III

/4, r

egel

X/3

Reg

el I

II/2

1.1,

III

/31.

1 og

III

/34,

IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.4

8 (6

6), I

MO

-ru

ndsk

riv

MSC

.811

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.3

6 (6

3) 8

.1, 8

.5, 8

.6, 8

.7 o

g 8.

10 (

HSC

-reg

elsa

mlin

g 19

94)

IMO

-res

olus

jon

MSC

.81

(70)

X

Reg

el I

II/4

, reg

el X

/3R

egel

III

/21.

1, I

II/3

1.1

og I

II/3

4,

IMO

-res

olus

jon

MSC

.48

(66)

, IM

O-

rund

skri

v M

SC.8

11, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

8.1

, 8.5

, 8.6

, 8.7

og

8.10

(H

SC-r

egel

sam

ling

2000

)

A.1

/1.1

3St

ive

redn

ings

flåt

erR

egel

III

/4, r

egel

X/3

Reg

el I

II/2

1.1,

III

/31.

1.1.

2 og

III

/34,

IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.4

8 (6

6), I

MO

-ru

ndsk

riv

MSC

.811

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.3

6 (6

3) 8

.1, 8

.5, 8

.6, 8

.7 o

g 8.

10 (

HSC

-reg

elsa

mlin

g 19

94)

IMO

-res

olus

jon

MSC

.81

(70)

X

Reg

el I

II/4

, reg

el X

/3R

egel

III

/21.

1, I

II/3

1.1.

1.2

og I

II/3

4,

IMO

-res

olus

jon

MSC

.48

(66)

, IM

O-

rund

skri

v M

SC.8

11, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

8.1

, 8.5

, 8.6

, 8.7

og

8.10

(H

SC-r

egel

sam

ling

2000

)

A.1

/1.1

4R

edni

ngsf

låte

r so

m r

ette

r se

g op

p au

tom

atis

kR

egel

III

/4, r

egel

X/3

Reg

el I

II/2

6.2.

4 og

III

/34,

IM

O-

reso

lusj

on M

SC.4

8 (6

6), I

MO

-ru

ndsk

riv

MSC

.809

(1 ), I

MO

-ru

ndsk

riv

MSC

.811

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.3

6 (6

3) 8

.1, 8

.5, 8

.6, 8

.7 o

g 8.

10 (

HSC

-reg

elsa

mlin

g 19

94)

IMO

-res

olus

jon

MSC

.81

(70)

X

Reg

el I

II/4

, reg

el X

/3R

egel

III

/26.

2.4

og I

II/3

4, I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.48

(66)

, IM

O-

rund

skri

v M

SC.8

09(1 )

, IM

O-

rund

skri

v M

SC.8

11, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

8.1

, 8.5

, 8.6

, 8.7

og

8.10

(H

SC-r

egel

sam

ling

2000

)


12

34

56

A.1

/1.1

5O

verd

ekke

de v

endb

are

redn

ings

flåt

erR

egel

III

/4, r

egel

X/3

Reg

el I

II/2

6.2.

4 og

III

/34,

IM

O-

reso

lusj

on M

SC.4

8 (6

6), I

MO

-ru

ndsk

riv

MSC

.809

(1 ), I

MO

-ru

ndsk

riv

MSC

.811

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.3

6 (6

3) 8

.1. 8

.5, 8

.6, 8

.7 o

g 8.

10 (

HSC

-reg

elsa

mlin

g 19

94)

IMO

-res

olus

jon

MSC

.81

(70)

X

Reg

el I

II/4

, reg

el X

/3R

egel

III

/26.

2.4

og I

II/3

4, I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.48

(66)

, IM

O-

rund

skri

v M

SC.8

09(1 )

, IM

O-

rund

skri

v M

SC.8

11, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

8.1

. 8.5

, 8.6

, 8.7

og

8.10

(H

SC-r

egel

sam

ling

2000

)

A.1

/1.1

6Fr

ifly

t-in

nret

ning

er f

or

redn

ings

flåt

er (

hydr

osta

tiske

ut

løse

renh

eter

)

Reg

el I

II/4

, reg

el X

/3R

egel

III

/13.

4.2,

III

/26.

2.2

og I

II/3

4,

IMO

-res

olus

jon

MSC

.48

(66)

, IM

O-

rund

skri

v M

SC.8

11, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.36

(63)

8.1

og

8.6

(HSC

-re

gels

amlin

g 19

94)

IMO

-res

olus

jon

MSC

.81

(70)

XX

X

Reg

el I

II/4

, reg

el X

/3R

egel

III

/13.

4.2,

III

/26.

2.2

og I

II/3

4,

IMO

-res

olus

jon

MSC

.48

(66)

, IM

O-

rund

skri

v M

SC.8

11, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

8.1

og

8.6

(HSC

-re

gels

amlin

g 20

00)

A.1

/1.1

7L

ivbå

ter

Reg

el I

II/4

, reg

el X

/3R

egel

III

/21.

1, I

II/3

1.1.

1.1,

II

I/31

.1.2

.1, I

II/3

1.1.

6, I

II/3

1.1.

7 og

II

I/34

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.4

8 (6

6)

IMO

-res

olus

jon

MSC

.81

(70)

XX

A.1

/1.1

8St

ive

man

n-ov

erbo

rd-b

åter

Reg

el I

II/4

, reg

el X

/3R

egel

II

I/21

.2,

III/

31.2

og

II

I/34

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.4

8 (6

6),

IMO

-re

solu

sjon

M

SC

.36

(63)

8.

1,

8.10

(H

SC-r

egel

sam

ling

1994

)

IMO

-res

olus

jon

MSC

.81

(70)

XX

Reg

el I

II/4

, reg

el X

/3R

egel

III

/21.

2, I

II/3

1.2

og I

II/3

4,

IMO

-res

olus

jon

MSC

.48

(66)

, IM

O-

reso

lusj

on M

SC.9

7 (7

3) 8

.1, 8

.10

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 20

00)


12

34

56

A.1

/1.1

9O

ppbl

åste

man

n-ov

erbo

rd-

båte

r R

egel

III

/4, r

egel

X/3

Reg

el

III/

21.2

, II

I/31

.2

og

III/

34,

IMO

-res

olus

jon

MSC

.48

(66)

, IM

O-

reso

lusj

on

MS

C.3

6 (6

3)

8.1,

8.

5,

8.6,

8.7

og

8.10

(H

SC-r

egel

sam

ling

1994

)

IMO

-res

olus

jon

MSC

.81

(70)

XX

Reg

el I

II/4

, reg

el X

/3R

egel

II

I/21

.2,

III/

31.2

og

II

I/34

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.4

8 (6

6), I

MO

-re

solu

sjon

M

SC.9

7 (7

3)

8.1,

8.

5,

8.6,

8.7

og

8.10

(H

SC-r

egel

sam

ling

2000

)

A.1

/1.2

0H

urtig

e m

ann-

over

bord

-båt

er

Reg

el I

II/4

, reg

el X

/3R

egel

II

I/26

.3

og

III/

34,

IMO

-re

solu

sjon

M

SC

.48

(66)

, IM

O-

reso

lusj

on M

SC.3

6 (6

3) 8

.1 (

HSC

-re

gels

amlin

g 19

94),

IM

O-r

unds

kriv

M

SC.8

09(1 )

IMO

-res

olus

jon

MSC

.81

(70)

XX

Reg

el I

II/4

, reg

el X

/3R

egel

III

/26.

3 og

III

/34,

IM

O-

reso

lusj

on M

SC.4

8 (6

6), I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.97

(73)

8.1

(H

SC-

rege

lsam

ling

2000

), I

MO

-run

dskr

iv

MSC

.809

(1 )

A.1

/1.2

1U

tset

tings

innr

etni

nger

med

ta

ljelø

pere

og

vins

j (da

vite

r)R

egel

III

/4, r

egel

X/3

Reg

el I

II/2

3, I

II/3

3 og

III

/34,

IM

O-

reso

lusj

on M

SC.4

8 (6

6), I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.36

(63)

8.1

, 8.5

, 8.

6 og

8.7

(H

SC-r

egel

sam

ling

1994

)

IMO

-res

olus

jon

MSC

.81

(70)

XX

XX

Reg

el I

II/4

, reg

el X

/3R

egel

III

/23,

III

/33

og I

II/3

4, I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.48

(66)

, IM

O-

reso

lusj

on M

SC.9

7 (7

3) 8

.1, 8

.5,

8.6

og 8

.7 (

HSC

-reg

elsa

mlin

g 20

00)

A.1

/1.2

2Fr

ifly

t-ut

setti

ngsi

nnre

tnin

ger

for

redn

ings

fark

oste

rFl

ytte

t til

vedl

egg

A.2

A.1

/1.2

3Fr

ittfa

ll-ut

setti

ngs-

innr

etni

nger

for

livb

åter

Reg

el I

II/4

, reg

el X

/3R

egel

III

/33

og I

II/3

4, I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.48

(66)

, IM

O-

reso

lusj

on M

SC.3

6 (6

3) 8

.1, 8

.5 o

g 8.

7 (H

SC-r

egel

sam

ling

1994

)

IMO

-res

olus

jon

MSC

.81

(70)

X

Reg

el I

II/4

, reg

el X

/3R

egel

III

/33

og I

II/3

4, I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.48

(66)

, IM

O-

reso

lusj

on M

SC.9

7 (7

3) 8

.1, 8

.5 o

g 8.

7 (H

SC-r

egel

sam

ling

2000

)


12

34

56

A.1

/1.2

4U

tset

tings

innr

etni

nger

for

re

dnin

gsfl

åter

Reg

el I

II/4

, reg

el X

/3R

egel

III

/34,

IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.4

8 (6

6), I

MO

-res

olus

jon

MSC

.36

(63)

8.1

, 8.5

, 8.6

og

8.7

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 19

94)

IMO

-res

olus

jon

MSC

.81

(70)

XX

XX

Reg

el I

II/4

, reg

el X

/3R

egel

III

/34,

IM

O-r

esol

usjo

n

MSC

.48

(66)

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.

97 (

73)

8.1,

8.5

, 8.6

og

8.7

(HSC

-re

gels

amlin

g 20

00)

A.1

/1.2

5U

tset

tings

innr

etni

nger

for

hu

rtig

e m

ann-

over

bord

-båt

erR

egel

III

/4, r

egel

X/3

Reg

el I

II/2

6.3.

2 og

III

/34,

IM

O-

reso

lusj

on M

SC.4

8 (6

6), I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.36

(63)

8.1

(H

SC-

rege

lsam

ling

1994

), I

MO

-run

dskr

iv

MSC

.809

(1 )

IMO

-res

olus

jon

MSC

.81

(70)

XX

X

Reg

el I

II/4

, reg

el X

/3R

egel

III

/26.

3.2

og I

II/3

4, I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.48

(66)

, IM

O-

reso

lusj

on M

SC.9

7 (7

3) 8

.1 (

HSC

-re

gels

amlin

g 20

00),

IM

O-r

unds

kriv

M

SC.8

09(1 )

A.1

/1.2

6U

tløse

renh

eter

for

a)

livbå

ter

og m

ann-

over

-bo

rd-b

åter

, og

b)

redn

ings

flåt

erso

m s

ette

s ut

med

en

elle

r fl

ere

talje

løpe

re

Reg

el I

II/4

, reg

el X

/3R

egel

III

/34,

IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.4

8 (6

6), I

MO

-res

olus

jon

MSC

.36

(63)

8.1

og

8.5

(HSC

-re

gels

amlin

g 19

94)

IMO

-res

olus

jon

MSC

.81

(70)

XX

X

Reg

el I

II/4

, reg

el X

/3R

egel

III

/34,

IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.4

8 (6

6), I

MO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

8.1

og

8.5

(HSC

-re

gels

amlin

g 20

00)

A.1

/1.2

7Sk

ipse

vaku

erin

gssy

stem

Reg

el I

II/4

, reg

el X

/3R

egel

III

/15,

III

/26.

2.1,

III

/34,

IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.4

8 (6

6), I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.36

(63)

8.1

, 8.7

og

8.10

(H

SC-r

egel

sam

ling

1994

)

IMO

-res

olus

jon

MSC

.81

(70)

XX

Reg

el I

II/4

, reg

el X

/3R

egel

III

/15,

III

/26.

2.1,

III

/34,

IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.4

8 (6

6), I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.97

(73)

8.1

, 8.7

og

8.10

(H

SC-r

egel

sam

ling

2000

)

A.1

/1.2

8R

edni

ngsu

tsty

rR

egel

III

/4, r

egel

X/3

Reg

el I

II/2

6.4

og I

II/3

4, I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.48

(66)

, IM

O-

rund

skri

v M

SC.8

10(2 )

, IM

O-

reso

lusj

on M

SC.3

6 (6

3) 8

.1, 8

.5 o

g 8.

10 (

HSC

-reg

elsa

mlin

g 19

94)

IMO

-res

olus

jon

MSC

.81

(70)

, M

SC-

rund

skri

v 81

0X

Reg

el I

II/4

, reg

el X

/3R

egel

III

/26.

4 og

III

/34,

IM

O-

reso

lusj

on M

SC.4

8 (6

6), I

MO

-ru

ndsk

riv

MSC

.810

(2 ), I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.97

(73)

8.1

, 8.5

og

8.10

(H

SC-r

egel

sam

ling

2000

)


12

34

56

A.1

/1.2

9In

nski

pnin

gsle

ider

eFl

ytte

t til

vedl

egg

A.2

/1.4

A.1

/1.3

0Ly

sref

lekt

eren

de m

ater

iale

rR

egel

III

/4R

egel

III

/34,

IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.4

8 (6

6)IM

O-r

esol

usjo

n A

.658

(16

), v

edle

gg

2X

XX

A.1

/1.3

1To

veis

VH

F-ra

dio-

tele

fona

ppar

ater

for

re

dnin

gsfa

rkos

ter

Flyt

tet t

il ve

dleg

g A

.1/5

.17

og A

.1/5

.18

A.1

/1.3

29

GH

z ra

dart

rans

pond

er

(SA

RT

)Fl

ytte

t til

vedl

egg

A.1

/4.1

8

A.1

/1.3

3R

adar

refl

ekto

r fo

r liv

båte

r og

m

ann-

over

bord

-båt

erR

egel

III

/4, r

egel

X/3

Reg

el II

I/34

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.4

8 (6

6)IM

O-r

esol

usjo

n A

.384

(X

), E

N/I

SO

8729

(19

98);

IMO

-res

olus

jon

A.3

84 (

X),

ISO

872

9 (1

997)

XX

XX

A.1

/1.3

4K

ompa

ss f

or li

vbåt

er o

g m

ann-

over

bord

-båt

erFl

ytte

t til

vedl

egg

A.1

/4.2

3

A1/

1.35

Bæ

rbar

e br

anns

lokk

ings

appa

-ra

ter

for

livbå

ter

og m

ann-

over

bord

-båt

er

Flyt

tet t

il ve

dleg

g A

.1/3

.38

A.1

/1.3

6Fr

amdr

ifts

mas

kine

ri f

or

livbå

ter/

man

n-ov

erbo

rd-b

åter

Reg

el I

II/4

Reg

el I

II/3

4, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.48

(66)

IMO

-res

olus

jon

MSC

.81

(70)

XX

X

A.1

/1.3

7Fr

amdr

ifts

mas

kine

ri f

or

man

n-ov

erbo

rd-b

åter

—

ute

nbor

dsm

otor

Reg

el I

II/4

Reg

el I

II/3

4, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.48

(66)

IMO

-res

olus

jon

MSC

.81

(70)

XX

X

A.1

/1.3

8Ly

skas

tere

til b

ruk

i liv

båte

r og

man

n-ov

er b

ord-

båte

rR

egel

III

/4, r

egel

X/3

Reg

el I

II/3

4, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.48

(66)

IMO

-res

olus

jon

MSC

.81

(70)

XX

X

A.1

/1.3

9Å

pne

vend

bare

red

ning

sflå

ter

Reg

el I

II/4

, reg

el X

/3IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.3

6 (6

3) 8

.1,

8.5,

8.7

og

8.10

(H

SC-r

egel

sam

ling

1994

)

IMO

-res

olus

jon

MSC

.36

(63)

, ve

dleg

g 10

(H

SC-r

egel

sam

ling

1994

)X

Reg

el I

II/4

, reg

el X

/3IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

7 (7

3)

8.1,

8.5

, 8.6

, 8.7

og

8.10

(H

SC-

rege

lsam

ling

2000

)

IMO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

, ve

dleg

g 11

(H

SC-r

egel

sam

ling

2000

)


12

34

56

A.1

/1.4

0 T

idlig

ere

A.1

/4.1

7

Mek

anis

k lo

shei

sR

egel

V/1

7 (b

)R

egel

V/1

7 (f

), I

MO

-res

olus

jon

A.8

89 (

21),

IM

O-r

unds

kriv

MSC

.773

ISO

799

(19

86)

XX

X

Reg

el V

/23

Reg

el V

/23.

6, I

MO

-res

olus

jon

A.8

89

(21)

, IM

O-r

unds

kriv

MSC

.773

(1 )

MSC

-run

dskr

iv 8

09 f

år a

nven

dels

e ba

re d

erso

m u

tsty

ret s

kal a

nbri

nges

om

bor

d på

ror

o-pa

ssas

jers

kip

(2 )

MSC

-run

dskr

iv 8

10 f

år a

nven

dels

e ba

re d

erso

m u

tsty

ret s

kal a

nbri

nges

om

bor

d på

ror

o-pa

ssas

jers

kip

2.

Hin

drin

g av

hav

foru

rens

ning

Gje

n-st

and

nr.

Bet

egne

lse

MA

RPO

L 7

3/78

-reg

el m

ed

endr

inge

r, de

r de

t kre

ves

«typ

e-go

dkje

nnin

g»

Gje

lden

de M

AR

POL

73/

78-r

egel

m

ed e

ndri

nger

, sam

t rel

evan

te I

MO

-re

solu

sjon

er o

g -r

unds

kriv

Prøv

ings

stan

dard

erM

odul

er f

or s

amsv

arsv

urde

ring

B+C

B+D

B+E

B+F

GH

12

34

56

A.1

/2.1

Olje

filtr

erin

gsut

styr

(fo

r et

ol

jein

nhol

d i s

pillv

anne

t på

høys

t 15

ppm

)

Ved

legg

I, r

egel

16

(4)

og (

5)V

edle

gg I

, reg

el 1

6 (1

) og

(2)

IMO

-res

olus

jon

ME

PC.6

0 (3

3)X

XX

A.1

/2.2

Det

ekto

rer

for

gren

sen

mel

lom

olje

og

vann

Ved

legg

I, r

egel

15

(3)

(b)

Ved

legg

I, r

egel

15

(3)

(b)

IMO

-res

olus

jon

ME

PC.5

(X

III)

XX

X

A.1

/2.3

Olje

mål

ere

Ved

legg

I, r

egel

16

(4)

og (

5)V

edle

gg I

, reg

el 1

6 (1

) og

(2)

IMO

-res

olus

jon

ME

PC.6

0 (3

3)X

XX

A.1

/2.4

Beh

andl

ings

enhe

ter

som

ska

l se

ttes

på e

ksis

tere

nde

olje

-va

nnse

pare

ring

s-ut

styr

(fo

r et

ol

jein

nhol

d i s

pillv

anne

t på

høys

t 15

ppm

)

Strø

ket

A.1

/2.5

Ove

rvåk

ings

- og

ko

ntro

llsys

tem

for

olje

utsl

ipp

fra

olje

tank

skip

Ved

legg

I, r

egel

15

(3)

(a)

Ved

legg

I, r

egel

15

(3)

IMO

-res

olus

jon

A.5

86 (

14)

XX

X

A.1

/2.6

Ren

sean

legg

Ved

legg

IV

, reg

el 8

(1)

(b)

Ved

legg

IV

, reg

el 8

(1)

(b)

IMO

-res

olus

jon

ME

PC.2

(V

I)X

XX

X

A.1

/2.7

Forb

renn

ings

anle

gg o

m b

ord

Ved

legg

VI,

reg

el 1

6 (2

) (a

)V

edle

gg V

I, r

egel

16

(2)

(a)

IMO

-res

olus

jon

ME

PC.7

6 (4

0)X

XX

X


B

rann

vern

Not

e til

ved

legg

A.1

avs

nitt

3 –

Bra

nnve

rn

Kol

onne

3 o

g 4:

N

år d

isse

kol

onne

ne e

r in

ndel

t i to

rad

er f

or e

n be

stem

t ide

ntif

ikas

jons

kode

, gje

lder

det

øve

rste

fel

tet r

egle

r so

m f

år a

nven

dels

e på

ski

p by

gd f

ør 1

. jul

i 200

2, o

g de

t ned

erst

e fe

ltet g

jeld

er s

kip

bygd

1.

juli

2002

elle

r se

nere

(m

en k

an o

gså

gjel

de s

kip

bygd

før

1. j

uli 2

002)

Kol

onne

5:

I kol

onne

5 k

an m

ange

gje

nsta

nder

væ

re o

ppfø

rt m

ed m

er e

nn é

n pr

øvin

gsst

anda

rd. P

røvi

ngsm

yndi

ghet

en s

kal p

åse

at d

en g

jeld

ende

prø

ving

ssta

ndar

den

anve

ndes

på

gjen

stan

den

slik

at d

en o

ppfy

ller

konv

ensj

onen

s in

tern

asjo

nale

kra

v.

12

34

56

A.1

/3.1

Und

erst

e de

kksk

ledn

ing

Reg

el I

I-2/

34.8

, II-

2/49

.3R

egel

II-

2/34

.8, I

I-2/

49.3

IMO

-res

olus

jon

MSC

.61

(67)

, ve

dleg

g 1

del 2

og

6, v

edle

gg 2

, IM

O-r

unds

kriv

MSC

100

4

X

Reg

el I

I-2/

4.4.

4, I

I-2/

6.3

Reg

el I

I-2/

4.4.

4, I

I-2/

6.3

A.1

/3.2

Bæ

rbar

e br

ann-

slok

king

sapp

arat

erR

egel

II-

2/6.

1, r

egel

X/3

Reg

el I

I-2/

6, I

MO

-res

olus

jon

A.6

02

(15)

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.3

6 (6

3)

7.7.

7 og

7.8

.4.1

.3 (

HSC

-reg

elsa

mlin

g 19

94)

EN

3-1

(19

96),

3-2

(19

96),

3-3

(1

994)

, 3-4

(19

96),

3-5

(19

96)

+ A

C

(199

7), 3

-6 (

1995

) +

A1:

(19

99)

XX

X

Reg

el I

I-2/

10.3

.1, r

egel

X/3

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

8 (7

3) k

apitt

el 4

.1.2

(FS

S-re

gels

amlin

g)

Reg

el I

I-2/

10.3

, IM

O-r

esol

usjo

n A

.602

(15

), I

MO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

7.7

.4, 7

.8.4

.1.3

7.1

7.3.

7 (H

SC-

rege

lsam

ling

2000

), I

MO

-res

olus

jon

MSC

.98

(73)

kap

ittel

4.1

.2, 4

.2.1

(F

SS-r

egel

sam

ling)

A.1

/3.3

Bra

nnm

anns

utst

yr: v

erne

tøy

(tøy

for

næ

rkon

takt

med

ild)

Reg

el I

I-2/

17.1

.1.1

, reg

el X

/3R

egel

II-

2/17

.1.1

.1, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.36

(63)

7.1

0.3.

1.1

(HSC

-re

gels

amlin

g 19

94),

IM

O-r

unds

kriv

M

SC.8

47

EN

469

(19

95),

EN

531

(19

95)

+ A

1 (1

998)

, EN

148

6 (1

996)

, ISO

155

38

(200

1)

X

Reg

el I

I-2/

10.1

0.1,

reg

el X

/3,

IMO

-res

olus

jon

MSC

.98

(73)

kap

ittel

3.2

.1.1

.1 (

FSS-

rege

lsam

ling)

Reg

el I

I-2/

10.1

0.1,

IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

7 (7

3) 7

.10.

3.1.

1 (H

SC-

rege

lsam

ling

2000

), I

MO

-res

olus

jon

MSC

.98

(73)

kap

ittel

3.2

.1.1

.1 (

FSS-

rege

lsam

ling)

Gje

n-st

and

nr.

Bet

egne

lse

MA

RPO

L 7

3/78

-reg

el m

ed

endr

inge

r, de

r de

t kre

ves

«typ

e-go

dkje

nnin

g»

Gje

lden

de M

AR

POL

73/

78-r

egel

m

ed e

ndri

nger

, sam

t rel

evan

te I

MO

-re

solu

sjon

er o

g -r

unds

kriv

Prøv

ings

stan

dard

erM

odul

er f

or s

amsv

arsv

urde

ring

B+C

B+D

B+E

B+F

GH


12

34

56

A.1

/3.4

Bra

nnm

anns

utst

yr: s

tøvl

erR

egel

II-

2/17

.1.1

.2, r

egel

X/3

Reg

el I

I-2/

17.1

.1.2

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.3

6 (6

3) 7

.10.

3.1.

2 (H

SC-

rege

lsam

ling

1994

)

EN

344

(19

92)

+ A

C (

1993

) +

A1

(199

7), E

N 3

44-2

(19

96),

EN

345

(1

992)

+ A

1 (1

997)

, EN

345

-2 (

1996

) kl

asse

2, I

EC

609

03 (

1993

)

X

Reg

el I

I-2/

10.1

0.1,

reg

el X

/3,

IMO

-res

olus

jon

MSC

.98

(73)

kap

ittel

3.2

.1.1

.2 (

FSS-

rege

lsam

ling)

Reg

el I

I-2/

10.1

0.1,

IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

7 (7

3) 7

.10.

3.1.

2 (H

SC-

rege

lsam

ling

2000

), I

MO

-res

olus

jon

MSC

.98

(73)

kap

ittel

3.2

.1.1

.2 (

FSS-

rege

lsam

ling)

A.1

/3.5

Bra

nnm

anns

utst

yr: h

ansk

erR

egel

II-

2/17

.1.1

.2, r

egel

X/3

Reg

el I

I-2/

17.1

.1.2

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.3

6 (6

3) 7

.10.

3.1.

2 (H

SC-

rege

lsam

ling

1994

), I

MO

-run

dskr

iv

MSC

.847

EN

659

(19

96)

X

Reg

el I

I-2/

10.1

0.1,

reg

el X

/3,

IMO

-res

olus

jon

MSC

.98

(73)

kap

ittel

3.2

.1.1

.1 (

FSS-

rege

lsam

ling)

Reg

el I

I-2/

10.1

0.1,

IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

7 (7

3) 7

.10.

3.1.

2 (H

SC-

rege

lsam

ling

2000

), I

MO

-res

olus

jon

MSC

.98

(73)

kap

ittel

3.2

.1.1

.2 (

FSS-

rege

lsam

ling)

A.1

/3.6

Bra

nnm

anns

utst

yr: h

jelm

Reg

el I

I-2/

17.1

.1.3

, reg

el X

/3R

egel

II-

2/17

.1.1

.3, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.36

(63)

7.1

0.3.

1.3

(HSC

-re

gels

amlin

g 19

94)

EN

443

(19

97)

X

Reg

el I

I-2/

10.1

0.1,

reg

el X

/3,

IMO

-res

olus

jon

MSC

.98

(73)

kap

ittel

3.2

.1.1

.3 (

FSS-

rege

lsam

ling)

Reg

el I

I-2/

10.1

0.1,

IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

7 (7

3) 7

.10.

3.1.

3 (H

SC-

rege

lsam

ling

2000

), I

MO

-res

olus

jon

MSC

.98

(73)

kap

ittel

3.2

.1.1

.3 (

FSS-

rege

lsam

ling)

A.1

/3.7

Bæ

rbar

t pu

stea

ppar

at

med

tr

ykkl

uft(

1 )R

egel

II-

2/17

.1.2

, reg

el X

/3R

egel

II-

2/17

.1.2

.2, I

I-2/

17.2

, II-

2/54

.2.6

.2,

IMO

-res

olus

jon

MSC

.36

(63)

7.1

0.3.

2.2

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 19

94)

EN

137

(19

93),

EN

136

(19

98)

X

Reg

el I

I-2/

10.1

0.1,

reg

el X

/3,

IMO

-res

olus

jon

MSC

.98

(73)

ka

pitte

l 3.2

.1, 3

.2.1

.2 (

FSS-

rege

lsam

ling)

Reg

el I

I-2/

10.1

0.1,

II-

2/19

.3.6

.2

IMO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

7.

10.3

.2.2

(H

SC-r

egel

sam

ling

2000

),

IMO

-res

olus

jon

MSC

.98

(73)

kap

ittel

3.

2.1.

2, 3

.2.1

.3 (

FSS-

rege

lsam

ling)


12

34

56

A.1

/3.8

Pust

eapp

arat

med

lu

fttil

førs

elss

lang

e fo

r rø

ykhj

elm

elle

r rø

ykm

aske

(1 )

Reg

el I

I-2/

17.1

.2, r

egel

X/3

Reg

el I

I-2/

17.1

.2.1

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.3

6 (6

3) 7

.10.

3.2.

1 (H

SC-

rege

lsam

ling

1994

)

EN

138

(19

94)

X

(2 )

A.1

/3.9

Syst

emko

mpo

nent

er ti

l sp

rink

lera

nleg

g fo

r ro

m i

innr

edni

ngen

, arb

eids

rom

og

kont

rolls

tasj

oner

tils

vare

nde

dem

som

er

nevn

t i S

OL

AS

74 r

egel

II-

2/12

Reg

el I

I-2/

36.1

.2, I

I-2/

36.2

, II

-2/4

1-2.

5, I

I-2/

52.2

Reg

el I

I-2/

12, I

I-2/

36.1

.2, I

I-2/

36.2

, II

-2/4

1-2.

5, I

I-2/

45.5

.2 o

g II

-2/5

2.2

IMO

-res

olus

jon

A.8

00 (

19)

XX

Reg

el I

I-2/

7.5.

3.2,

II-

2/7.

5.5.

2, I

I-2/

10.6

.1.1

, II

-2/1

0.6.

1.2,

II-

2/10

.6.2

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

8 (7

3) k

apitt

el 8

.1 (

FSS-

rege

lsam

ling)

Reg

el I

I-2/

7.5.

3.2,

II-

2/7.

5.5.

2, I

I-2/

10.6

.1.1

, II-

2/10

.6.1

.2, I

I-2/

10.6

.2,

IMO

-res

olus

jon

MSC

.98

(73)

kap

ittel

8.

1 (F

SS-r

egel

sam

ling)

A.1

/3.1

0D

yser

til f

astm

onte

rt

vann

fors

tøvn

ings

syst

em ti

l br

anns

lokk

ing

i mas

kinr

om

Flyt

tet t

il ve

dleg

g A

.2/3

.11

A.1

/3.1

1Sk

iller

i kl

asse

«A

» og

«B

»,

bran

nmot

stan

da)

S

kille

r i k

lass

e «A

»b)

Ski

ller

i kla

sse

«B»

Reg

el I

I-2/

3.3.

5, I

I-2/

3.4.

4R

egel

II-

2/3.

3.5,

II-

2/3.

4.4,

II-

2/16

.11

IMO

-res

olus

jon

A.7

54 (

18),

IM

O-

reso

lusj

on M

SC.6

1 (6

7), v

edle

gg

1 de

l 3 s

amt v

edle

gg 2

(FT

P-re

gels

amlin

g). I

MO

-run

dskr

iv M

SC

916,

IM

O-r

unds

kriv

MSC

100

4,

IMO

-run

dskr

iv M

SC 1

005

XX

X

Reg

el I

I-2/

3.2.

5, I

I-2/

3.4.

4R

egel

II-

2/3.

2.5,

II-

2.3.

4.4

A.1

/3.1

2In

nret

ning

er s

om s

kal h

indr

e fl

amm

er i

å sp

re s

eg ti

l las

te-

tank

ene

i olje

tank

skip

(ba

re

høyh

astig

hets

vent

iler)

Reg

el I

I-2/

59.1

.5, I

I-2/

59.1

.9.4

, II-

2/59

.2R

egel

II-

2/59

.1.5

, II-

2/59

.1.9

.4, I

I-2/

59.2

IMO

-run

dskr

iv M

SC 6

77, I

MO

-ru

ndsk

riv

MSC

100

9X

XX

Reg

el I

I-2/

4.5.

3.3,

II

2/4.

5.3.

4.1.

4, I

I-2/

4.5.

6.1,

II-

2/16

.3.2

.2.3

Reg

el I

I-2/

4.5.

3.3,

II-

2/4.

5.3.

4.1.

4, I

I-2/

4.5.

6.1,

II-

2/16

.3.2

.2.3

A.1

/3.1

3Ik

ke-b

renn

bare

mat

eria

ler

Reg

el I

I-2/

3.1,

reg

el X

/3R

egel

II-

2/3.

1, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.36

(63)

7.2

.4 (

HSC

-re

gels

amlin

g 19

94)

IMO

-res

olus

jon

A.7

99 (

19),

IM

O-

reso

lusj

on M

SC.6

1 (6

7), v

edle

gg 1

de

l 1 s

amt v

edle

gg 2

XX

X

Reg

el I

I-2/

3.33

, reg

el X

/3R

egel

II-

2/3.

33, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

7.2

.3 (

HSC

-re

gels

amlin

g 20

00)


12

34

56

A.1

/3.1

4A

ndre

mat

eria

ler

enn

stål

til

rør

som

ska

l gå

gjen

nom

sk

iller

i kl

asse

«A

» el

ler

«B»

Reg

el I

I-2/

18.2

.1R

egel

II-

2/18

.2.1

IMO

-res

olus

jon

A.7

53 (

18),

IM

O-r

esol

usjo

n A

.754

(18

), I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.61

(67)

, ved

legg

1

del 3

XX

X

Reg

el I

I-2/

9.3.

1, I

I-2/

9.3.

2R

egel

II-

2/9.

3.1,

II-

2/9.

3.2

A.1

/3.1

5A

ndre

mat

eria

ler

enn

stål

til

rør

som

tran

spor

tere

r ol

je

elle

r br

enno

ljea)

rø

r og

tilb

ehør

b)

vent

iler

c)

bøye

lige

rørs

amm

en-

setn

inge

r

Reg

el I

I-2/

15.2

.8, I

I-2/

18.2

.2,

rege

l X/3

Reg

el I

I-2/

15.2

.8, I

I-2/

18.2

.2, I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.36

(63)

7.5

.4 (

HSC

-re

gels

amlin

g 19

94)

IMO

-res

olus

jon

A.7

53 (

18),

ISO

15

540

(199

9), I

SO 1

5541

(19

99)

XX

X

Reg

el I

I-2/

4.2.

2.5.

1, I

I-2/

4.2.

2.5.

6, r

egel

X/3

Reg

el I

I-2/

4.2.

2.5.

1, I

I-2/

4.2.

2.5.

6,

IMO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

7.5

.4

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 20

00)

A.1

/3.1

6B

rann

døre

rR

egel

II-

2/30

.2, I

I-2/

31.1

.1

og I

I-2/

47R

egel

II-

2/30

.2, I

I-2/

31.1

.1, I

I-2/

47IM

O-r

esol

usjo

n A

.754

(18

), I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.61

(67)

, ved

legg

1

del 3

, IM

O-r

unds

kriv

MSC

916

, IM

O-r

unds

kriv

MSC

100

4

XX

X

Reg

el I

I-2/

9.4.

1.1.

2, I

I-2/

9.4.

1.2.

1, I

I-2/

9.4.

2R

egel

II-

2/9.

4.1.

1.2,

II-

2/9.

4.1.

2.1,

II

-2/9

.4.2

A.1

/3.1

7Sy

stem

kom

pone

nter

til

betje

ning

ssys

tem

er f

or b

rann

-dø

rer

(3 )

Reg

el I

I-2/

30.4

.15,

reg

el X

/3R

egel

II-

2/30

.4.1

5, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.36

(63)

7.9

.3.3

(H

SC-

rege

lsam

ling

1994

)

IMO

-res

olus

jon

MSC

.61

(67)

, ve

dleg

g 1

del 4

XX

X

Reg

el I

I-2/

9.4.

1.1.

4.15

, re

gel X

/3R

egel

II-

2/9.

4.1.

1.4.

15, I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.97

(73)

7.9

.3.3

(H

SC-r

egel

sam

ling

2000

)

A.1

/3.1

8O

verf

late

- og

gul

vdek

ning

s-m

ater

iale

r m

ed la

v fl

amm

espr

edni

ngse

vne

(4 )a)

fi

ner

til p

ynt

b)

mal

ings

syst

emer

c)

gulv

bele

ggd)

rø

riso

lasj

on

Reg

el I

I-2/

3.8,

II-

2/34

.3, I

I-2/

34.7

, II-

2/49

.1, I

I-2/

49.2

, re

gel X

/3

Reg

el I

I-2/

3.8,

II-

2/3.

23.4

, II-

2/3.

23.5

, II-

2/16

.1.1

, II-

2/32

.1.4

.3.1

, II

-2/3

4.2,

II-

2/34

.3, I

I-2/

49.1

, II-

2/49

.2, I

I-2/

50.3

.1, I

I-2/

34.7

, IM

O-

reso

lusj

on M

SC.3

6 (6

3) 7

.4.3

.4,

7.4.

3.5

og 7

.4.3

.6 (

HSC

-reg

elsa

mlin

g 19

94)

IMO

-res

olus

jon

A.6

53 (

16),

IM

O-

reso

lusj

on M

SC.6

1 (6

7), v

edle

gg 1

de

l 2 o

g 5

sam

t ved

legg

2, I

SO 1

716

(197

3) (

5 ), I

MO

-run

dskr

iv M

SC

1008

, IM

O-r

unds

kriv

MSC

100

4

XX

X

Reg

el I

I-2/

3.29

, II-

2/5.

3.2.

4,

II-2

/6.2

, reg

el X

/3R

egel

II-

2/3.

29, I

I-2/

3.40

.4,

II-2

/3.4

0.5,

II-

2/9.

7.1.

1.1,

II-

2/9.

7.4.

4.3.

1, I

I-2/

5.3.

1.1,

II-

2/5.

3.2.

4,

II-2

/6.2

IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

7 (7

3) 7

.4.3

.4, 7

.4.3

.5 o

g 7.

4.3.

6 (H

SC-

rege

lsam

ling

2000

)


12

34

56

A.1

/3.1

9Fo

rhen

g, g

ardi

ner

og a

ndre

op

phen

gte

teks

tiler

Reg

el I

I-2/

3.23

.3, r

egel

X/3

Reg

el I

I-2/

3.23

.3, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.36

(63)

7.4

.3.3

.3 (

HSC

-re

gels

amlin

g 19

94)

IMO

-res

olus

jon

MSC

.61

(67)

, ve

dleg

g 1

del 7

XX

X

Reg

el I

I-2/

3.40

.3, I

I-2/

9.2.

2.3.

2, r

egel

X/3

Reg

el I

I-2/

3.40

.3, I

I-2/

9.2.

2.3.

2,

IMO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

7.

4.3.

3.3

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 20

00)

A.1

/3.2

0Po

lstr

ede

møb

ler

Reg

el I

I-2/

3.23

.6, r

egel

X/3

Reg

el I

I-2/

3.23

.6, I

I-2/

34.6

, IM

O-

reso

lusj

on M

SC.3

6 (6

3) 7

.4.3

.3.4

(H

SC-r

egel

sam

ling

1994

)

IMO

-res

olus

jon

A.6

52 (

16),

IM

O-

reso

lusj

on M

SC.6

1 (6

7), v

edle

gg 1

de

l 8

XX

X

Reg

el I

I-/3

.40.

6, I

I-2/

9.2.

2.3.

2, r

egel

X/3

Reg

el I

I-2/

3.40

.6, I

I-2/

9.2.

2.3.

2, I

I-2/

5.3.

3, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

7.

4.3.

3.4

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 20

00)

A.1

/3.2

1Se

ngeu

tsty

rR

egel

II-

2/3.

23.7

, II-

2/26

.2,

rege

l X/3

Reg

el I

I-2/

3.23

.7, I

I-2/

26.2

, IM

O-

reso

lusj

on M

SC.3

6 (6

3) 7

.4.3

.3.5

(H

SC-r

egel

sam

ling

1994

)

IMO

-res

olus

jon

A.6

88 (

17),

IM

O-

reso

lusj

on M

SC.6

1 (6

7), v

edle

gg 1

de

l 9

XX

X

Reg

el I

I-2/

3.40

.7, I

I-2/

9.2.

2.3.

2, r

egel

X/3

Reg

el I

I-2/

3.40

.7, I

I-2/

9.2.

2.3.

2,

IMO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

7.

4.3.

3.5

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 20

00)

A.1

/3.2

2B

rann

spje

ldR

egel

II-

2/16

.11.

1R

egel

II-

2/16

, II-

2/32

, II-

2/48

IMO

-res

olus

jon

A.7

54 (

18),

IM

O-

reso

lusj

on M

SC.6

1 (6

7), v

edle

gg 1

de

l 3

XX

X

Reg

el I

I-2/

9.7.

1.2

Reg

el I

I-2/

9.7.

1.1

A.1

/3.2

3B

rann

sikr

ede

gjen

nom

føri

nger

i sk

iller

i kl

asse

«A

»

Flyt

tet t

il ve

dleg

g A

.1/3

.26

A.1

/3.2

4G

jenn

omfø

ring

er f

or

elek

tris

ke k

able

r i s

kille

r i

klas

se «

A»

Flyt

tet t

il ve

dleg

g A

.1/3

.26


12

34

56

A.1

/3.2

5V

indu

er o

g ly

sven

tiler

Reg

el I

I-2/

33R

egel

II-

2/33

, IM

O-r

unds

kriv

M

SC 8

47IM

O-r

esol

usjo

n A

.754

(18

), I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.61

(67)

, ved

legg

1

del 3

, ISO

614

(19

89),

ISO

109

5 (1

989)

, ISO

175

1 (1

993)

, ISO

325

4 (1

989)

, ISO

390

3 (1

993)

, ISO

390

4 (1

994)

, IM

O-r

unds

kriv

MSC

100

4

XX

X

Reg

el I

I-2/

9.4.

1.3

Reg

el I

I-2/

9.4.

1.3,

IM

O-r

unds

kriv

M

SC 8

47

A.1

/3.2

6G

jenn

omfø

ring

er i

skill

er i

klas

se «

A»

a)

gjen

nom

føri

nger

av

elek

tris

ke k

able

r

b)

gjen

nom

føri

nger

av

rør,

kana

ler,

sjak

ter

osv.

Reg

el I

I-2/

18.1

.1R

egel

II-

2/18

.1.1

IMO

-res

olus

jon

A.7

54 (

18),

IM

O-

reso

lusj

on M

SC.6

1 (6

7), v

edle

gg 1

de

l 3

XX

X

Reg

el I

I-2/

9.3.

1R

egel

II-

2/9.

3.1

A.1

/3.2

7G

jenn

omfø

ring

er i

skill

er i

klas

se «

B»

a)

gjen

nom

føri

nger

av

elek

tris

ke k

able

r

b)

gjen

nom

føri

nger

av

rør,

kana

ler,

sjak

ter

osv.

Reg

el I

I-2/

18.1

.2R

egel

II-

2/18

.1.2

IMO

-res

olus

jon

A.7

54 (

18),

IM

O-

reso

lusj

on M

SC.6

1 (6

7), v

edle

gg 1

de

l 3

XX

X

Reg

el I

I-2/

9.3.

2R

egel

II-

2/9.

3.2

A.1

/3.2

8Sp

rink

lera

nleg

g (b

egre

nset

til

spri

nkle

rdys

er o

g til

met

oden

m

ed a

utom

atis

k ov

erri

slin

g sa

mt a

larm

sign

al)

Reg

el I

I-2/

12.3

, II-

2/36

.1.2

, II

-2/3

6.2,

II-

2/41

-2.5

og

II-

2/52

.2

Reg

el I

I-2/

12, I

I-2/

36.1

.2, I

I-2/

36.2

, II

-2/4

1-2.

5 og

II-

2/52

.2E

N 1

2259

-1 (

1999

), E

N 1

2259

-2

(199

9), E

N 1

2259

-3 (

2000

), E

N

1225

9-4

(200

0), E

N 1

2259

-5,

ISO

618

2-1

(199

3), I

SO 6

182-

2 (1

993)

, ISO

618

2-3

(199

3), I

SO

6182

-4 (

1993

), I

SO 6

182-

5 (1

995)

XX

X

Reg

el I

I-2/

10.6

.1.2

, II-

2/10

.6.1

.1, I

I-2/

10.6

.2 I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.98

(73)

ka

pitte

l 8.1

, kap

ittel

8.2

.5.2

.3

(FSS

-reg

elsa

mlin

g)

Reg

el I

I-2/

10.6

.1.2

, II-

2/10

.6.1

.1,

II-2

/10.

6.2

IMO

-res

olus

jon

MSC

.98

(73)

kap

ittel

8.1

, kap

ittel

8.2

.5.2

.3

(FSS

-reg

elsa

mlin

g)

A.1

/3.2

9B

rann

slan

ger

Reg

el I

I-2/

4.7.

1, r

egel

X/3

Reg

el I

I-2/

4.7.

1, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.36

(63)

7.7

.8.5

(H

SC-

rege

lsam

ling

1994

)

EN

671

-2 (

2001

), E

N I

SO15

540

(200

1), E

N I

SO 1

5541

(20

01),

ISO

15

540

(199

9), I

SO 1

5541

(19

99)

XX

X

Reg

el I

I-2/

10.2

.3.1

.1,

rege

l X/3

Reg

el I

I-2/

10.2

.3.1

.1, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

7.7

.5.5

(H

SC-

rege

lsam

ling

2000

)


12

34

56

A.1

/3.2

5V

indu

er o

g ly

sven

tiler

Reg

el I

I-2/

33R

egel

II-

2/33

, IM

O-r

unds

kriv

M

SC 8

47IM

O-r

esol

usjo

n A

.754

(18

), I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.61

(67)

, ved

legg

1

del 3

, ISO

614

(19

89),

ISO

109

5 (1

989)

, ISO

175

1 (1

993)

, ISO

325

4 (1

989)

, ISO

390

3 (1

993)

, ISO

390

4 (1

994)

, IM

O-r

unds

kriv

MSC

100

4

XX

X

Reg

el I

I-2/

9.4.

1.3

Reg

el I

I-2/

9.4.

1.3,

IM

O-r

unds

kriv

M

SC 8

47

A.1

/3.2

6G

jenn

omfø

ring

er i

skill

er i

klas

se «

A»

a)

gjen

nom

føri

nger

av

elek

tris

ke k

able

r

b)

gjen

nom

føri

nger

av

rør,

kana

ler,

sjak

ter

osv.

Reg

el I

I-2/

18.1

.1R

egel

II-

2/18

.1.1

IMO

-res

olus

jon

A.7

54 (

18),

IM

O-

reso

lusj

on M

SC.6

1 (6

7), v

edle

gg 1

de

l 3

XX

X

Reg

el I

I-2/

9.3.

1R

egel

II-

2/9.

3.1

A.1

/3.2

7G

jenn

omfø

ring

er i

skill

er i

klas

se «

B»

a)

gjen

nom

føri

nger

av

elek

tris

ke k

able

r

b)

gjen

nom

føri

nger

av

rør,

kana

ler,

sjak

ter

osv.

Reg

el I

I-2/

18.1

.2R

egel

II-

2/18

.1.2

IMO

-res

olus

jon

A.7

54 (

18),

IM

O-

reso

lusj

on M

SC.6

1 (6

7), v

edle

gg 1

de

l 3

XX

X

Reg

el I

I-2/

9.3.

2R

egel

II-

2/9.

3.2

A.1

/3.2

8Sp

rink

lera

nleg

g (b

egre

nset

til

spri

nkle

rdys

er o

g til

met

oden

m

ed a

utom

atis

k ov

erri

slin

g sa

mt a

larm

sign

al)

Reg

el I

I-2/

12.3

, II-

2/36

.1.2

, II

-2/3

6.2,

II-

2/41

-2.5

og

II-

2/52

.2

Reg

el I

I-2/

12, I

I-2/

36.1

.2, I

I-2/

36.2

, II

-2/4

1-2.

5 og

II-

2/52

.2E

N 1

2259

-1 (

1999

), E

N 1

2259

-2

(199

9), E

N 1

2259

-3 (

2000

), E

N

1225

9-4

(200

0), E

N 1

2259

-5,

ISO

618

2-1

(199

3), I

SO 6

182-

2 (1

993)

, ISO

618

2-3

(199

3), I

SO

6182

-4 (

1993

), I

SO 6

182-

5 (1

995)

XX

X

Reg

el I

I-2/

10.6

.1.2

, II-

2/10

.6.1

.1, I

I-2/

10.6

.2 I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.98

(73)

ka

pitte

l 8.1

, kap

ittel

8.2

.5.2

.3

(FSS

-reg

elsa

mlin

g)

Reg

el I

I-2/

10.6

.1.2

, II-

2/10

.6.1

.1,

II-2

/10.

6.2

IMO

-res

olus

jon

MSC

.98

(73)

kap

ittel

8.1

, kap

ittel

8.2

.5.2

.3

(FSS

-reg

elsa

mlin

g)

A.1

/3.2

9B

rann

slan

ger

Reg

el I

I-2/

4.7.

1, r

egel

X/3

Reg

el I

I-2/

4.7.

1, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.36

(63)

7.7

.8.5

(H

SC-

rege

lsam

ling

1994

)

EN

671

-2 (

2001

), E

N I

SO15

540

(200

1), E

N I

SO 1

5541

(20

01),

ISO

15

540

(199

9), I

SO 1

5541

(19

99)

XX

X

Reg

el I

I-2/

10.2

.3.1

.1,

rege

l X/3

Reg

el I

I-2/

10.2

.3.1

.1, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

7.7

.5.5

(H

SC-

rege

lsam

ling

2000

)

12

34

56

A.1

/3.3

0O

ksy

gen

anal

yse

- o

g ga

ssde

teks

jons

utst

yrR

egel

VI/

3.1

Reg

el I

I-2/

59.5

, II-

2/59

.4.4

.1, I

I-2/

62.1

7, I

I-2/

59.5

, reg

el V

I/3.

1, I

MO

-ru

ndsk

riv

MSC

774

(fa

stm

onte

rte

anle

gg)

EN

501

04 (

1999

) O

ksyg

en, E

N

5005

4 (1

991)

, EN

500

57 (

1999

) B

renn

bare

gas

ser

XX

X

Reg

el I

I-2/

4.5.

7.1,

II-

2/4.

5.7.

2.1,

II-

2/4.

5.7.

2.2,

IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

8 (7

3) k

apitt

el 1

5.2.

4.2.

4 (

FSS-

rege

lsam

ling)

A.1

/3.3

1S

yste

mko

mpo

nent

er

til

fast

mon

tert

e sp

rink

lera

nleg

g fo

r hu

rtig

gåen

de f

artø

yer

Reg

el X

/3IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.3

6 (6

3) 7

.13.

1 (H

SC-r

egel

sam

ling

1994

), I

MO

-ru

ndsk

riv

MSC

912

IMO

-res

olus

jon

MSC

.44

(65)

, IM

O-

reso

lusj

on A

.800

(19

)X

XX

X

IMO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

7.1

3.1

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 20

00),

IM

O-

rund

skri

v M

SC 9

12

A.1

/3.3

2B

rann

hem

men

de

mat

eria

ler

(unn

tatt

m

øble

r)

til

hurt

ig-

gåen

de f

artø

yer

Reg

el X

/3IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.3

6 (6

3) 7

.2.2

(H

SC-r

egel

sam

ling

1994

)IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.4

0 (6

4), I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.90

(71)

XX

X

IMO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

7.2

.2

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 20

00)

A.1

/3.3

3B

rann

hem

men

de

mat

eria

ler

til

møb

ler

for

hurt

iggå

ende

fa

rtøy

er

Reg

el X

/3IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.3

6 (6

3) 7

.2.2

(H

SC-r

egel

sam

ling

1994

)IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.4

0 (6

4), I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.90

(71)

XX

X

IMO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

7.2

.2

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 20

00)

A.1

/3.3

4B

rann

sikr

e sk

ille

r fo

r hu

rtig

gåen

de f

artø

yer

Reg

el X

/3IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.3

6 (6

3) 7

.2.1

(H

SC-r

egel

sam

ling

1994

)IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.4

5 (6

5)X

XX

IMO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

7.2

.1

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 20

00)

A.1

/3.3

5B

rann

døre

r på

hu

rtig

gåen

de

fart

øyer

Reg

el X

/3IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.3

6 (6

3) 7

.2.1

, 7.

4.2.

6 (H

SC-r

egel

sam

ling

1994

)IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.4

5 (6

5)X

XX

IMO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

7.2

.1

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 20

00)


12

34

56

A.1

/3.3

6B

rann

spje

ld p

å hu

rtig

gåen

de

fart

øyer

Reg

el X

/3IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.3

6 (6

3) 7

.6.4

(H

SC-r

egel

sam

ling

1994

)IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.4

5 (6

5)X

XX

IMO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

7.6

.4

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 20

00)

A.1

/3.3

7G

jenn

omfø

ring

er i

bran

n-he

mm

ende

ski

ller

på h

urtig

-gå

ende

far

tøye

r

a) g

jenn

omfø

ring

er a

v el

ektr

iske

kab

ler

b) g

jenn

omfø

ring

er a

v r

ør,

kana

ler,

sjak

ter

osv.

Reg

el X

/3IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.3

6 (6

3) 7

.4.2

.6

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 19

94)

IMO

-res

olus

jon

MSC

.45

(65)

XX

X

IMO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

7.4

.2.6

(H

SC-r

egel

sam

ling

2000

)

A.1

/3.3

8

Tid

liger

e A

.1/1

.35

Bæ

rbar

t bra

nnsl

okki

ngsu

tsty

r fo

r liv

båte

r og

man

n-ov

erbo

rd-b

åter

Reg

el I

II/4

, reg

el X

/3R

egel

III

/34,

IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.4

8 (6

6), I

MO

-res

olus

jon

A.6

02

(15)

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.3

6 (6

3)

8.1.

2 (H

SC-r

egel

sam

ling

1994

)

EN

3-1

(19

96),

3-2

(19

96),

3-3

(1

994)

, 3-4

(19

96),

3-5

(19

96)

+ A

C

(199

7), 3

-6 (

1995

) +

A1

(199

9)

XX

X

Reg

el I

II/3

4, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

8.1

.2 (

HSC

-re

gels

amlin

g 20

00)

A.1

/1.3

9Sy

stem

kom

pone

nter

til

alte

rnat

ive

innr

etni

nger

fo

r br

anns

lokk

ings

anle

gg

med

hal

on i

mas

kinr

om o

g pu

mpe

rom

– li

keve

rdig

e,

vann

base

rte

bran

nslo

kkin

gs-

anle

gg

Reg

el I

I-2/

10.1

, II-

2/63

.1.3

Reg

el I

I-2/

10.1

, II-

2/63

.1.3

IMO

-run

dskr

iv M

SC.6

68, I

MO

-ru

ndsk

riv

MSC

.728

XX

X

Reg

el I

I-2/

10.4

.1.1

.3, I

I-2/

10.9

.1R

egel

II-

2/10

.4.1

.1.3

, II-

2/10

.9.1

, II

-2/1

0.9.

3, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.98

(73)

kap

ittel

7.2

.2 (

FSS-

rege

lsam

ling)

A.1

/3.4

0L

avt p

lass

erte

be

lysn

ings

syst

emer

(ba

re

kom

pone

nter

)

(nyt

t)

Reg

el I

I-2/

28.1

.10,

II-

2/28

.1.1

1, I

I-2/

41-2

.4.7

Reg

el I

I-2/

28.1

.10,

II-

2/28

.1.1

1, I

I-2/

41-2

.4.7

IMO

-res

olus

jon

A.7

52 (

18)

elle

r IS

O

1537

0 (2

001)

XX

XX

Reg

el I

I-2/

13.3

.2.5

.1, I

I-2/

13.3

.2.5

.2, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.98

(73)

kap

ittel

11

(FSS

-reg

elsa

mlin

g)

Reg

el I

I-2/

13.3

.2.5

.1, I

I-2/

13.3

.2.5

.2,

IMO

-res

olus

jon

MSC

.98

(73)

kap

ittel

11

(FS

S-re

gels

amlin

g)


12

34

56

A.1

/3.4

1Pu

steu

tsty

r til

nød

evak

ueri

ng

(EE

BD

)

(nyt

t)

(6 )E

N 4

00 (

1993

), E

N 4

01 (

1993

), E

N

402

(199

3), E

N 1

146

(199

7), E

N

1061

(19

96)

XX

X

Reg

el I

I-2/

1.2.

2.2,

II-

2/13

.3.4

, II

-2/1

3.4.

3R

egel

II-

2/1.

2.2.

2, I

I-2/

13.3

.4,

II-2

/13.

4.3,

IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

8 (7

3) k

apitt

el 3

.2.2

(FS

S-re

gels

amlin

g), I

MO

-run

dskr

iv

MSC

.849

A.1

/3.4

2Sy

stem

kom

pone

nter

til

nøyt

ralg

assy

stem

er

(nyt

t)

Reg

el I

I-2/

6.2.

1R

egel

II-

2/62

, IM

O-r

unds

kriv

M

SC.8

47IM

O-r

unds

kriv

MSC

.100

9, 6

77, 4

85,

450/

Rev

. 1, 3

87, 3

53 o

g 28

2, I

MO

-re

solu

sjon

A.5

67 (

14)

og C

orr.1

XX

XX

Reg

el I

I-2/

4.5.

5R

egel

II-

2/4.

5.5,

IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

8 (7

3) k

apitt

el 1

5 (F

SS-

rege

lsam

ling)

, IM

O-r

unds

kriv

M

SC.8

47

A.1

/3.4

3Sy

stem

kom

pone

nter

til

bran

nslo

kkin

gsan

legg

(m

anue

lle e

ller

auto

mat

iske

) fo

r fr

ityrs

teke

appa

rate

r

(nyt

t)

(7 )IS

O 1

5371

(20

00),

ISO

618

2-1

(199

3)X

XX

X

Reg

el I

I-2/

1.2.

2.3,

II-

2/10

.6.4

, re

gel X

/3R

egel

II-

2/1.

2.2.

3, I

I-2/

10.6

.4.2

-5,

IMO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

7.7

.6

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 20

00)

A.1

/3.4

4B

rann

man

nsut

styr

–

redn

ings

line

(nyt

t)

Reg

el I

I-2/

17.2

, reg

el X

/3R

egel

II-

2/17

.2, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.36

(63)

7.1

0.3.

3 (H

SC-

rege

lsam

ling

1994

)

IMO

MSC

.98

(73)

kap

ittel

3.2

.1.3

(F

SS-r

egel

sam

ling)

(8 )

XX

X

Reg

el I

I-2/

10.1

, reg

el X

/3R

egel

II-

2/10

.1, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

7.1

0.3.

3 (H

SC-

rege

lsam

ling

2000

), I

MO

-res

olus

jon

MSC

.98

(73)

kap

ittel

3.2

.1.3

(FS

S-re

gels

amlin

g)

A.1

/3.4

5Sy

stem

kom

pone

nter

til

likev

erdi

ge f

astm

onte

rte

bran

nslo

kkin

gsan

legg

med

ga

ss f

or m

aski

nrom

og

last

pum

pero

m

(nyt

t)

Reg

el I

I-2/

7.1.

1, r

egel

X/3

Reg

el I

I-2/

7.1.

1, I

I-2/

63, I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.36

(63)

7.7

.4 (

HSC

-re

gels

amlin

g 19

94)

IMO

-run

dskr

iv M

SC.8

48X

XX

Reg

el I

I-2/

10.4

.1.1

.1,

II-2

/10.

9.1,

reg

el X

/3,

IMO

-res

olus

jon

MSC

.98

(73)

kap

ittel

5.2

.5 (

FSS-

rege

lsam

ling)

Reg

el I

I-2/

10.4

.1.1

.1, I

I-2/

10.9

.1,

IMO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

7.7

.3.1

(H

SC-r

egel

sam

ling

2000

), I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.98

(73)

kap

ittel

5.2

.5

(FSS

-reg

elsa

mlin

g)

A.1

/3.4

6Sy

stem

kom

pone

nter

til

likev

erdi

ge f

astm

onte

rte

bran

nslo

kkin

gsan

legg

med

ga

ss f

or m

aski

nrom

(ae

roso

l-sy

stem

er)

(nyt

t)

Reg

el I

I-2/

7.1.

1, r

egel

X/3

Reg

el I

I-2/

7.1.

1, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.36

(63)

7.7

.4 (

HSC

-re

gels

amlin

g 19

94)

IMO

-run

dskr

iv M

SC.1

007

XX

X

Reg

el I

I-2/

10.4

.1.1

.1, r

egel

X

/3, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.98

(73)

kap

ittel

5.2

.5 (

FSS-

rege

lsam

ling)

Reg

el I

I-2/

10.4

.1.1

.1, I

I-2/

10.9

.1,

IMO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

7.7

.3.1

(H

SC-r

egel

sam

ling

2000

), I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.98

(73)

kap

ittel

5.2

.5

(FSS

-reg

elsa

mlin

g)


12

34

56

A.1

/3.4

7K

onse

ntra

t til

fast

-mon

tert

e br

anns

lokk

ings

anle

gg m

ed

høye

kspa

nder

ende

sku

m f

or

mas

kinr

om o

g la

stpu

mpe

-ro

m (

9 )

(nyt

t)

Reg

el I

I-2/

9R

egel

II-

2/9

IMO

-run

dskr

iv M

SC.6

70X

XX

X

Reg

el I

I-2/

10.4

.1.1

.2R

egel

II-

2/10

.4.1

.1.2

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

8 (7

3) k

apitt

el 6

.2.2

(FS

S-re

gels

amlin

g)

A.1

/3.4

8Sy

stem

kom

pone

nter

til f

ast-

mon

tert

e, v

annb

aser

te b

rann

-sl

okki

ngsa

nleg

g til

bru

k i

mas

kinr

om i

kate

gori

«A

»

(nyt

t)

(10)

IMO

-run

dskr

iv M

SC.9

13X

XX

X

Reg

el I

I-2/

1.2.

2.4,

II

-2/1

0.5.

6, r

egel

X/3

Reg

el I

I-2/

1.2.

2.4,

II-

2/10

.5.6

, IM

O-

reso

lusj

on M

SC.9

7 (7

3) 7

.7.3

.2.1

(H

SC-r

egel

sam

ling

2000

)

A.1

/3.4

9D

yser

til f

astm

onte

rte

vann

fors

tøvn

ings

syst

emer

til

bra

nnsl

okki

ng i

spes

ial-

last

erom

, ror

o-la

ster

om, r

oro-

rom

og

bild

ekk

(nyt

t)

Reg

el I

I-2/

37.1

.3, I

I-2/

54.2

.9,

rege

l X/3

Reg

el I

I-2/

37.1

.3, I

I-2/

38.2

.2,

II-2

/38-

1.2,

II-

2/38

-1/3

, II-

2/53

.2.2

.1.4

, II-

2/53

.2.2

, II-

2/54

.2.9

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.3

6 (6

3) 7

.8.2

(H

SC-r

egel

sam

ling

1994

)

IMO

-res

olus

jon

A.1

23 (

V)

(yte

lse)

, IM

O-r

unds

kriv

MSC

.914

XX

X

Reg

el I

I-2/

19.3

.1.3

, II-

2/19

.3.9

, II-

2/20

.6.1

.2,

rege

l X/3

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

8 (7

3) k

apitt

el 7

(FS

S-re

gels

amlin

g)

Reg

el I

I-2/

19.3

.1.3

, II-

2/19

.3.9

, II

-2/2

0.6.

1.1.

3, I

I-2/

20.6

.1.2

, II

-2/2

0.6.

1.3,

II-

2/20

.6.1

.4, I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.97

(73)

7.8

.2 (

HSC

-re

gels

amlin

g 20

00),

IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

8 (7

3) k

apitt

el 7

(FS

S-re

gels

amlin

g)

A.1

/3.5

0V

erne

tøy

som

er

mot

stan

dsdy

ktig

mot

kje

mis

k an

grep

(nyt

t)

Reg

el I

I-2/

54.2

.6.1

Reg

el I

I-2/

54.2

.6.1

EN

368

(19

92),

EN

369

(19

93),

EN

46

3 (1

994)

, EN

943

-2 (

2001

)X

XX

Reg

el I

I-2/

19.3

.6.1

Reg

el I

I-2/

19.3

.6.1

(1 )

Ved

uly

kker

med

far

lig g

ods

krev

es e

n m

aske

med

ove

rtry

kk.

(2 )

Ikke

tatt

med

i re

glen

e i d

et n

ye k

apitt

el I

I-2

(IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

9 (7

3))

elle

r FS

S-re

gels

amlin

gen

(IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

8 (7

3)).

(3 )

Når

uttr

ykke

t ”sy

stem

kom

pone

nter

” er

bru

kt i

kolo

nne

2, k

an d

et b

ety

at e

n en

kelt

kom

pone

nt, e

n gr

uppe

kom

pone

nter

elle

r he

le s

yste

met

må

prøv

es f

or å

kon

trol

lere

om

de

inte

rnas

jona

le k

rave

ne e

r op

pfyl

t.(4 )

O

verf

late

r so

m n

evne

s i r

egel

II-

2/34

.3, 3

4.7,

49.

1 og

49.

2 i k

olon

ne 3

og

4, e

r ov

erfl

ater

på

skot

t, de

kk, d

ekks

bele

gg, v

eggk

ledn

inge

r og

him

linge

r, av

heng

ig a

v hv

a so

m e

r ak

tuel

t. K

rave

ne i

diss

e re

glen

e få

r ik

ke a

nven

dels

e på

pla

strø

r, el

ektr

iske

le

dnin

ger

og in

nbo

(MSC

-run

dskr

iv 9

65).

(5 )

Når

ove

rfla

tem

ater

iale

t ska

l ha

en b

renn

verd

i som

ikke

ove

rstig

er e

n be

stem

t øvr

e gr

ense

, ska

l det

te m

åles

i sa

msv

ar m

ed I

SO 1

716.

(6 )

Skip

byg

d fø

r 1.

juli

2002

ska

l væ

re i

sam

svar

med

reg

el I

I-2/

1.2.

2 og

II-

2/13

.4.3

(IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

9 (7

3))

sene

st p

å da

toen

for

før

ste

besi

ktel

se e

tter

1. ju

li 20

02.

(7 )

Skip

byg

d fø

r 1.

juli

2002

ska

l væ

re i

sam

svar

med

reg

el I

I-2/

1.2.

2.3

og I

I-2/

10.6

.4 (

IMO

-res

olus

jon

MSC

.99

(73)

) ba

re n

år d

et g

jeld

er n

ye a

nleg

g.(8 )

D

enne

sta

ndar

den

får

anve

ndel

se b

are

på s

kip

bygd

1. j

uli 2

002

elle

r se

nere

.(9 )

D

et f

astm

onte

rte

bran

nslo

kkin

gsan

legg

et m

ed h

øyek

span

dere

nde

skum

for

mas

kinr

om o

g la

stpu

mpe

rom

må

prøv

es m

ed d

et g

odkj

ente

kon

sent

rate

t og

vurd

eres

som

tilf

reds

still

ende

av

adm

inis

tras

jone

n.(10

) Pa

ssas

jers

kip

på 2

000

brut

toto

nn o

g m

er, u

nnta

tt hu

rtig

gåen

de p

assa

sjer

fart

øyer

, som

er

bygd

før

1. j

uli 2

002,

ska

l væ

re i

sam

svar

med

reg

el I

I-2/

1.2.

2.4

og I

I-2/

10.5

.6 (

IMO

-res

olus

jon

MSC

.99

(73)

) se

nest

1. o

ktob

er 2

005.


N

avig

asjo

nsut

styr

Not

er ti

l ved

legg

A.1

avs

nitt

4 –

Nav

igas

jons

utst

yr

Kol

onne

3 o

g 4:

Når

dis

se k

olon

nene

er

innd

elt i

to r

ader

for

en

best

emt i

dent

ifik

asjo

nsko

de, g

jeld

er d

et ø

vers

te f

elte

t reg

ler

som

får

anv

ende

lse

på s

kip

bygd

før

1. j

uli 2

002,

og

det n

eder

ste

felte

t gje

lder

ski

p by

gd 1

. ju

li 20

02 e

ller

sene

re (

men

kan

ogs

å gj

elde

ski

p by

gd f

ør 1

. jul

i 200

2).

Kol

onne

4:

De

nevn

te I

TU

-rek

omm

anda

sjon

ene

er d

e de

t vis

es ti

l i d

e in

tern

asjo

nale

kon

vens

jone

ne o

g de

rel

evan

te I

MO

-res

olus

jone

ne o

g -r

unds

kriv

ene.

Kol

onne

5:

Når

det

vis

es ti

l EN

/IE

C 6

1 16

2, s

kal p

røvi

ngss

tand

arde

n fo

r ve

dkom

men

de p

rodu

kt k

ontr

olle

res

med

sik

te p

å å

fast

slå

hvilk

en d

el a

v E

N/I

EC

61

162

det o

mfa

ttes

av.

12

34

56

A.1

/4.1

Mag

netk

ompa

ssR

egel

V/1

2 (r

)R

egel

V/1

2 (b

), I

MO

-res

olus

jon

A.3

82 (

X),

IM

O-r

esol

usjo

n A

.694

(1

7)

ISO

449

(19

99),

EN

ISO

694

(20

01),

IS

O 1

069

(197

3), I

SO 2

269

(199

2),

EN

609

45 (

1997

)IS

O 4

49 (

1997

), I

SO 6

94 (

2000

),

ISO

106

9 (1

973)

, ISO

226

9 (1

992)

, IE

C 6

0945

(19

96)

XX

XX

Reg

el V

/18.

1R

egel

V/1

9.2.

1.1,

IM

O-r

esol

usjo

n A

.382

(X

), I

MO

-res

olus

jon

A.6

94

(17)

A.1

/4.2

Mag

netis

k ku

rsin

dika

tor

(tid

liger

e el

ektr

omag

net-

kom

pass

)

Reg

el V

/12

(r),

reg

el X

/3,

IMO

-res

olus

jon

MSC

.36

(63)

13

.13.

1 (H

SC-r

egel

sam

ling

1994

)

Reg

el V

/12

(b),

IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.3

6 (6

3) 1

3.2.

5, (

HSC

-re

gels

amlin

g 19

94),

IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.8

6 (7

0) v

edle

gg 2

, IM

O-

reso

lusj

on A

.694

(17

)

ISO

116

06 (

2001

), E

N 6

0945

(19

97),

E

N 6

1162

;IS

O 1

1606

(20

00),

IE

C 6

0945

(1

996)

, IE

C 6

1162

XX

XX

Reg

el V

/18.

1, r

egel

X/3

, IM

O-r

esol

usjo

n 97

(73

) 13

.17.

1 (H

SC-r

egel

sam

ling

2000

)

Reg

el V

/19.

2.3.

5, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

13.

2.5,

(H

SC-

rege

lsam

ling

2000

), I

MO

-res

olus

jon

MSC

.86

(70)

ved

legg

2, I

MO

-re

solu

sjon

A.6

94 (

17)

A.1

/4.3

Gyr

okom

pass

Reg

el V

/12

(r)

Reg

el V

/12

(d),

IM

O-r

esol

usjo

n A

.424

(X

I), I

MO

-res

olus

jon

A.6

94

(17)

EN

ISO

872

8 (1

998)

, EN

609

45

(199

7), E

N 6

1162

ISO

872

8 (1

997)

, IE

C 6

0945

(19

96),

IE

C 6

1162

XX

XX

Reg

el V

/18.

1R

egel

V71

9.2.

5.1,

IM

O-r

esol

usjo

n A

.424

(X

I), I

MO

-res

olus

jon

A.6

94

(17)

A.1

/4.4

Rad

arut

styr

Flyt

tet t

il ve

dleg

g A

.1/4

.34,

A.1

/4.3

5 og

A.1

/4.3

6

Gje

n-st

and

nr.

Bet

egne

lse

MA

RPO

L 7

3/78

-reg

el m

ed

endr

inge

r, de

r de

t kre

ves

«typ

e-go

dkje

nnin

g»

Gje

lden

de M

AR

POL

73/

78-r

egel

m

ed e

ndri

nger

, sam

t rel

evan

te I

MO

-re

solu

sjon

er o

g -r

unds

kriv

Prøv

ings

stan

dard

erM

odul

er f

or s

amsv

arsv

urde

ring

B+C

B+D

B+E

B+F

GH


12

34

56

A.1

/4.5

Aut

omat

isk

rada

rplo

ttean

legg

(A

RPA

)Fl

ytte

t til

vedl

egg

A.1

/4.3

4

A.1

/4.6

Ekk

olod

dR

egel

V/1

2 (r

), r

egel

X/3

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.3

6 (6

3)

13.1

3.1

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 19

94)

Reg

el V

/12

(k),

IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.3

6 (6

3) 1

3.4

(HSC

-re

gels

amlin

g 19

94),

IM

O-r

esol

usjo

n A

.224

(V

II),

end

ret v

ed I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.74

(69)

ved

legg

4,

IMO

-res

olus

jon

A.6

94 (

17)

EN

ISO

987

5 (1

997)

, EN

609

45

(199

7), E

N 6

1162

;IS

O 9

875

(200

0), I

EC

609

45 (

1996

),

IEC

611

62

XX

XX

Reg

el V

/18.

1, r

egel

X/3

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

7 (7

3)

13.1

7.1

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 20

00)

Reg

el V

/19.

2.3.

1, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

13.

4.1

(HSC

-re

gels

amlin

g 20

00),

IM

O-r

esol

usjo

n A

.224

(V

II),

end

ret v

ed I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.74

(69)

ved

legg

4,

IMO

-res

olus

jon

A.6

94 (

17)

A.1

/4.7

Mål

euts

tyr

for

hast

ighe

t og

dist

anse

(SD

ME

)R

egel

V/1

2 (r

), r

egel

X/3

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.3

6 (6

3)

13.1

3.1

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 19

94)

Reg

el V

/12

(l),

IM

O-r

esol

usjo

n A

.824

(19

), e

ndre

t ved

IM

O-

reso

lusj

on M

SC.9

6 (7

2) I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.36

(63)

13.

3 (H

SC-

rege

lsam

ling

1994

), I

MO

-res

olus

jon

A.6

94 (

17)

EN

610

23 (

1999

), E

N 6

0945

(19

97),

E

N 6

1162

;IE

C 6

1023

(19

99),

IE

C 6

0945

(1

996)

, IE

C 6

1162

XX

XX

Reg

el V

/18.

1, r

egel

X/3

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

7 (7

3)

13.1

7.1

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 20

00)

Reg

el V

/19.

2.3.

4, I

MO

-res

olus

jon

A.8

27 (

19),

end

ret v

ed I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.96

(72)

IM

O-

reso

lusj

on M

SC.9

7 (7

3) 1

3.3

(HSC

-re

gels

amlin

g 20

00),

IM

O-r

esol

usjo

n A

.694

(17

)

A.1

/4.8

Indi

kato

r fo

r ro

rvin

kel,

prop

ellh

astig

het o

g -s

tigni

ngD

elt i

tre.

Fly

ttet t

il ve

dleg

g A

.1/4

.20-

21-2

2

A.1

/4.9

Indi

kato

r fo

r sv

ingh

astig

het

Reg

el V

/12

(r),

reg

el X

/3,

IMO

-res

olus

jon

MSC

.36

(63)

13

.13.

1 (H

SC-r

egel

sam

ling

1994

)

Reg

el V

/12

(n),

IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.3

6 (6

3) 1

3.7.

1 (H

SC-

rege

lsam

ling

1994

), I

MO

-res

olus

jon

A.5

26 (

13),

IM

O-r

esol

usjo

n A

.694

(1

7)

IMO

-res

olus

jon

A.5

26 (

13),

EN

60

945

(199

7), E

N 6

1162

;IM

O-r

esol

usjo

n A

.526

(13

), I

EC

60

945

(199

6), I

EC

611

62

XX

XX

Reg

el V

/18.

1, r

egel

X/3

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

7 (7

3)

13.1

7.1

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 20

00)

Reg

el V

/19.

2.9.

1, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

13.

7.1

(HSC

-re

gels

amlin

g 20

00),

IM

O-r

esol

usjo

n A

.526

(13

), I

MO

-res

olus

jon

A.6

94

(17)


12

34

56

A.1

/4.1

0R

adio

peile

appa

rat

Strø

ket

A.1

/4.1

1L

oran

C-u

tsty

rR

egel

V/1

2 (r

), r

egel

X/3

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.3

6 (6

3)

13.1

3.1

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 19

94)

Reg

el V

/12

(p),

IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.3

6 (6

3) 1

3.6

(HSC

-re

gels

amlin

g 19

94),

IM

O-r

esol

usjo

n A

.694

(17

), I

MO

-res

olus

jon

A.8

18

(19)

EN

610

75 (

1993

), E

N 6

0945

(19

97)

EN

611

62;

IEC

610

75 (

1991

), I

EC

609

45

(199

6), I

EC

611

62

XX

XX

Reg

el V

/18.

1, r

egel

X/3

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

7 (7

3)

13.1

7.1

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 20

00)

Reg

el V

/19.

2.1.

6, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

13.

6 (H

SC-

rege

lsam

ling

2000

), I

MO

-res

olus

jon

A.8

18 (

19),

IM

O-r

esol

usjo

n A

.694

(1

7)

A.1

/4.1

2C

hayk

a-ut

styr

Reg

el V

/12

(r),

reg

el X

/3,

IMO

-res

olus

jon

MSC

.36

(63)

13

.13.

1 (H

SC-r

egel

sam

ling

1994

)

Reg

el V

/12

(p),

IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.3

6 (6

3) 1

3.6

(HSC

-re

gels

amlin

g 19

94),

IM

O-r

esol

usjo

n A

.818

(19

), I

MO

-res

olus

jon

A.6

94

(17)

EN

610

75 (

1993

), E

N 6

0945

(19

97),

E

N 6

1162

;

IEC

610

75 (

1991

), I

EC

609

45

(199

6), I

EC

611

62

XX

XX

Reg

el V

/18.

1, r

egel

X/3

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

7 (7

3)

13.1

7.1

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 20

00)

Reg

el V

/19.

2.1.

6, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

13.

6 (H

SC-

rege

lsam

ling

2000

), I

MO

-res

olus

jon

A.8

18 (

19),

IM

O-r

esol

usjo

n A

.694

(1

7)

A.1

/4.1

3D

ecca

nav

igas

jons

utst

yrSt

røke

t

A.1

/4.1

4G

PS-u

tsty

rR

egel

V/1

2 (r

), r

egel

X/3

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.3

6 (6

3)

13.1

3.1

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 19

94)

Reg

el V

/12

(p),

IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.3

6 (6

3) 1

3.6

(HSC

-re

gels

amlin

g 19

94),

IM

O-r

esol

usjo

n A

.819

(19

), I

MO

-res

olus

jon

A.6

94

(17)

EN

611

08-1

(19

96),

EN

611

62;

IEC

611

08-1

(19

94),

IE

C 6

1162

XX

XX

Reg

el V

/18.

1, r

egel

X/3

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

7 (7

3)

13.1

7.1

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 20

00)

Reg

el V

/19.

2.1.

6, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

13.

6 (H

SC-

rege

lsam

ling

2000

), I

MO

-res

olus

jon

A.8

18 (

19),

IM

O-r

esol

usjo

n A

.694

(1

7)

A.1

/4.1

5G

LO

NA

SS-u

tsty

rR

egel

V/1

2 (r

), r

egel

X/3

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.3

6 (6

3)

13.1

3.1

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 19

94)

Reg

el V

/12

(p),

IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.3

6 (6

3) 1

3.6

(HSC

-re

gels

amlin

g 19

94),

IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.5

3 (6

6), I

MO

-res

olus

jon

A.6

94

(17)

EN

611

08-2

(19

98),

EN

609

45

(199

7), E

N 6

1162

;

IEC

611

08-2

(19

98),

IE

C 6

0945

(1

996)

, IE

C 6

1162

XX

XX

Reg

el V

/18.

1, r

egel

X/3

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

7 (7

3)

13.1

7.1

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 20

00)

Reg

el V

/19.

2.1.

6, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

13.

6 (H

SC-

rege

lsam

ling

2000

), I

MO

-res

olus

jon

MSC

.53

(66)

, IM

O-r

esol

usjo

n A

.694

(1

7)


12

34

56

A.1

/4.1

6Se

lvst

yrin

gsan

legg

HC

S (t

idlig

ere

auto

pilo

t)R

egel

V/1

8.1

Reg

el V

/19.

2.8.

2, I

MO

-res

olus

jon

A.3

42 (

IX),

end

ret v

ed I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.64

(67)

ved

legg

3,

IMO

-res

olus

jon

A.6

94 (

17)

EN

/ISO

116

74 (

2001

), E

N 6

0945

(1

997)

, EN

611

62;

ISO

116

74 (

2000

), I

EC

609

45

(199

6), I

EC

611

62

XX

XX

A.1

/4.1

7M

ekan

isk

losh

eis

Flyt

tet t

il ve

dleg

g A

.1/1

.40

A.1

/4.1

89

GH

z ra

dart

rans

pond

er

(SA

RT

)R

egel

III

/4, r

egel

IV

/14

og

rege

l X/3

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.3

6 (6

3) 1

3.13

.1 (

HSC

-re

gels

amlin

g 19

94)

Reg

el I

II/6

.2.2

, reg

el I

V/7

.1.3

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.3

6 (6

3)

8.2.

1.2

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 19

94),

IM

O-r

esol

usjo

n A

.530

(13

),

IMO

-res

olus

jon

A.8

02 (

19),

IM

O-

reso

lusj

on A

.694

(17

), I

TU

-R

M.6

28-3

(11

/93)

EN

610

97-1

(19

93),

EN

609

45

(199

7);

IEC

610

97-1

(19

92),

IE

C 6

0945

(1

996)

XX

XX

Reg

el I

II/4

, reg

el I

V/1

4,

rege

l X/3

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

7 (7

3) 1

3.17

.1 (

HSC

-re

gels

amlin

g 20

00)

Reg

el I

II/6

.2.2

, reg

el I

V/7

.1.3

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

7 (7

3)

14.7

.1.3

(H

SC-r

egel

sam

ling

2000

), I

MO

-res

olus

jon

A.5

30

(13)

, IM

O-r

esol

usjo

n A

.802

(19

),

IMO

-res

olus

jon

A.6

94 (

17),

IT

U-R

M

.628

-3 (

11/9

3)

A.1

/4.1

9R

adar

utst

yr f

or h

urtig

gåen

de

fart

øyer

Flyt

tet t

il ve

dleg

g A

.1/4

.37

A.1

/4.2

0In

dika

tor

for

rorv

inke

lR

egel

V/1

2 (r

), r

egel

X/3

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.3

6 (6

3)

13.1

3.1

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 19

94)

Reg

el V

/12

(m),

IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.3

6 (6

3) 1

3.7.

2 (H

SC-

rege

lsam

ling

1994

), I

MO

-res

olus

jon

A.6

94 (

17)

EN

609

45 (

1997

);

IEC

609

45 (

1996

)

XX

XX

Reg

el V

/18.

1, r

egel

IV

/14,

re

gel X

/3, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

13.

17.1

(H

SC-

rege

lsam

ling

2000

)

Reg

el V

/19.

2.5.

4, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

13.

7.2

(HSC

-re

gels

amlin

g 20

00),

IM

O-r

esol

usjo

n A

.694

(17

)

A.1

/4.2

1In

dika

tor

for

omdr

eini

ngs-

hast

ighe

tR

egel

V/1

2 (r

)R

egel

V/1

2 (m

), I

MO

-res

olus

jon

A.6

94 (

17)

EN

609

45 (

1997

);

IEC

609

45 (

1996

)

XX

XX

Reg

el V

/18.

1R

egel

V/1

9.2.

5.4,

IM

O-r

esol

usjo

n A

.694

(17

)

A.1

/4.2

2In

dika

tor

for

stig

ning

Reg

el V

/12

(r)

Reg

el V

/12

(m),

IM

O-r

esol

usjo

n A

.694

(17

)E

N 6

0945

(19

97);

IEC

609

45 (

1996

)

XX

XX

Reg

el V

/18.

1R

egel

V/1

9.2.

5.4,

IM

O-r

esol

usjo

n A

.694

(17

)


12

34

56

A.1

/4.2

3K

ompa

ss ti

l liv

båte

r og

m

ann-

over

bord

-båt

erR

egel

III

/4, r

egel

X/3

, IM

O-

reso

lusj

on M

SC.3

6 (6

3)

13.1

3.1

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 19

94)

Reg

el I

II/3

4, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.36

(63)

8.1

(H

SC-r

egel

sam

ling

1994

), I

MO

-res

olus

jon

MSC

.48

(66)

4.

4.8.

5, 5

.1.2

.2.3

EN

ISO

613

(20

01),

ISO

103

16

(199

0)

ISO

613

(20

00),

ISO

103

16 (

1990

)

XX

XX

Reg

el I

II/4

, reg

el X

/3, I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.97

(73)

13

.17.

1 (H

SC-r

egel

sam

ling

2000

)

Reg

el I

II/3

4, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

8.1

.2 (

HSC

-re

gels

amlin

g 20

00),

IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.4

8 (6

6) 4

.4.8

.5, 5

.1.2

.2.3

A.1

/4.2

4A

utom

atis

k ra

darp

lotte

anle

gg

(AR

PA)

til h

urtig

gåen

de

fart

øyer

Flyt

tet t

il ve

dleg

g A

.1/4

.37

A.1

/4.2

5A

utom

atis

k sp

orin

gsan

legg

(A

TA)

Flyt

tet t

il ve

dleg

g A

.1/4

.35

A.1

/4.2

6A

utom

atis

k sp

orin

gsan

legg

(A

TA)

for

hurt

iggå

ende

fa

rtøy

er

Flyt

tet t

il ve

dleg

g A

.1/4

.38

A.1

/4.2

7E

lekt

roni

sk p

lotte

anle

gg

(EPA

)Fl

ytte

t til

vedl

egg

A.1

/4.3

6

A.1

/4.2

8In

tegr

ert b

rosy

stem

(nyt

t)

Reg

el V

/18.

7, r

egel

X/3

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

7 (7

3)

13.1

7.4

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 20

00)

Reg

el V

/19.

6, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

15.

4.3

(HSC

-re

gels

amlin

g 20

00),

IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.6

4 (6

7) v

edle

gg 1

, IM

O-

reso

lusj

on A

.694

(17

)

EN

612

09 (

1999

), E

N 6

0945

(19

97),

E

N 6

1162

;

IEC

612

09 (

1999

), I

EC

609

45

(199

6), I

EC

611

62

XX

XX

A.1

/4.2

9Fe

rdsk

rive

r (V

DR

)

(nyt

t)

Reg

el V

/18.

1, V

/20.

2,

rege

l X/3

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

7 (7

3) 1

3.17

.1 (

HSC

-re

gels

amlin

g 20

00)

Reg

el V

/20,

IM

O-r

esol

usjo

n A

.861

(2

0), I

MO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

13

.16

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 20

00),

IM

O-r

esol

usjo

n A

.694

(17

)

EN

619

96 (

2001

), E

N 6

0945

(19

97),

E

N 6

1162

;

IEC

619

96 (

2000

), I

EC

609

45

(199

6), I

EC

611

62

XX

XX


12

34

56

A.1

/4.3

0E

lekt

roni

sk v

isni

ngs-

og

info

rmas

jons

syst

em f

or

sjøk

art (

EC

DIS

) m

ed b

acku

p,

og v

isni

ngss

yste

m f

or

rast

ersj

økar

t (R

CD

S)

(nyt

t)

Reg

el V

/18.

1, r

egel

X/3

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

7 (7

3)

13.1

7.1

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 20

00)

Reg

el V

/19.

2.1.

4, r

egel

V/1

9.2.

1.5,

IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

7 (7

3)

13.8

(H

SC-r

egel

sam

ling

2000

),

IMO

-res

olus

jon

A.8

17 (

19),

end

ret

ved

IMO

-res

olus

jon

MSC

.64

(67)

ve

dleg

g 5

og v

ed I

MO

-res

olus

jon

MSC

.86

(70)

ved

legg

4, I

MO

-re

solu

sjon

A.6

94 (

17)

EN

611

74 (

2002

), E

N 6

0945

(19

97),

E

N 6

1162

;

IEC

611

74 (

2002

), I

EC

609

45

(199

6), I

EC

611

62

XX

XX

A.1

/4.3

1G

yrok

ompa

ss f

or

hurt

iggå

ende

far

tøye

r

(nyt

t)

Reg

el X

/3, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.36

(63)

13.

13.1

(H

SC-

rege

lsam

ling

1994

)

IMO

-res

olus

jon

MSC

.36

(63)

13

.2.6

(H

SC-r

egel

sam

ling

1994

),

IMO

-res

olus

jon

A.8

21 (

19),

IM

O-

reso

lusj

on A

.694

(17

)

ISO

163

28 (

2001

), E

N 6

0945

(19

97),

E

N 6

1162

;

ISO

163

28 (

2001

), I

EC

609

45

(199

6), I

EC

611

62

XX

XX

Reg

el X

/3, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

13.

17.4

(H

SC-

rege

lsam

ling

2000

)

IMO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

13

.2.6

(H

SC-r

egel

sam

ling

2000

),

IMO

-res

olus

jon

A.8

21 (

19),

IM

O-

reso

lusj

on A

.694

(17

)

A.1

/4.3

2U

nive

rsel

t aut

omat

isk

iden

tifik

asjo

ns-s

yste

m (

AIS

)

(nyt

t)

Reg

el V

/18.

1, r

egel

X/3

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

7 (7

3)

13.1

7.1

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 20

00)

Reg

el V

/19.

2.4,

IMO

-res

olus

jon

MSC

.74

(69)

ved

legg

3, I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.97

(73)

13.

15 (H

SC-

rege

lsam

ling

2000

), IM

O-r

esol

usjo

n A

.694

(17)

, IT

U-R

M.1

371-

1 (1

0/00

) (1 )

EN

619

93-2

(20

02),

EN

609

45

(199

7), E

N 6

1162

;

IEC

619

93-2

(20

02),

IE

C 6

0945

(1

996)

, IE

C 6

1162

XX

XX

A.1

/4.3

3Sp

orin

gsko

ntro

llsys

tem

(nyt

t)

Reg

el V

/18.

7, r

egel

X/3

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

7 (7

3)

13.1

7.4

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 20

00)

Reg

el V

/19.

2.8.

2, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

13.

12 (

HSC

-re

gels

amlin

g 20

00),

IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.7

4 (6

9) v

edle

gg 2

, IM

O-

reso

lusj

on A

.694

(17

)

EN

620

65 (

2002

), E

N 6

0945

(19

97),

E

N 6

1162

;

IEC

620

65 (

2002

), I

EC

609

45

(199

6), I

EC

611

62

XX

XX

A.1

/4.3

4R

adar

utst

yr m

ed a

utom

atis

k ra

darp

lotte

anle

gg (

AR

PA)

Reg

el V

/12

(r)

Reg

el V

/12

(g),

reg

el V

/12

(h),

reg

el

V/1

2 (j

), I

MO

-res

olus

jon

A.2

78

(VII

I), I

MO

-res

olus

jon

A.4

77 (

XII

) en

dret

ved

IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.6

4 (6

7), v

edle

gg 4

, IM

O-r

esol

usjo

n A

.823

(19

). I

MO

-res

olus

jon

A.6

94

(17)

, IT

U-R

M.6

28-3

(11

/93)

, IT

U-R

M

.117

7-2

(05/

00)

EN

609

36-1

(20

00),

EN

608

72-1

(1

998)

, EN

609

45 (

1997

), E

N 6

1162

;

IEC

609

36-1

(19

99),

IE

C 6

0872

-1

(199

8), I

EC

609

45 (

1996

), I

EC

61

162

XX

XX


12

34

56

Reg

el V

/18.

1R

egel

V/1

9.2.

3.2,

reg

el V

/19.

2.7.

1,

rege

l V/1

9.2.

8.1,

IM

O-r

esol

usjo

n A

.278

(V

III)

, IM

O-r

esol

usjo

n A

.477

(X

II)

endr

et v

ed I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.64

(67)

ved

legg

4,

IM

O-r

esol

usjo

n A

.823

(19

).

IMO

-res

olus

jon

A.6

94 (

17),

IT

U-R

M

.628

-3 (

11/9

3), I

TU

-R M

.117

7-2

(05/

00)

A.1

/4.3

5R

adar

utst

yr m

ed a

utom

atis

k sp

orin

gsan

legg

(A

TA)

Reg

el V

/12

(r)

Reg

el V

/12

(g),

reg

el V

/12

(h),

reg

el

V/1

2 (i

), I

MO

-res

olus

jon

A.2

78

(VII

I), I

MO

-res

olus

jon

A.4

77 (

XII

) en

dret

ved

IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.6

4 (6

7) v

edle

gg 4

, IM

O-r

esol

usjo

n A

.694

(17

), I

TU

-R M

.628

-3 (

11/9

3),

ITU

-R M

.117

7-2

(05/

00)

EN

609

36-1

(20

00),

EN

608

72-2

(1

998)

, EN

609

45 (

1997

), E

N 6

1162

;IE

C 6

0936

-1 (

1999

), I

EC

608

72-

1 (1

998)

, IE

C 6

0945

(19

96),

IE

C

6116

2

XX

XX

Reg

el V

/18.

1R

egel

V/1

9.2.

3.2,

reg

el V

/19.

2.7.

1,

rege

l V/1

9.2.

5.5,

IM

O-r

esol

usjo

n A

.278

(V

III)

, IM

O-r

esol

usjo

n A

.477

(X

II)

endr

et v

ed I

MO

-res

olus

jon

MSC

.64

(67)

ved

legg

4, I

MO

-re

solu

sjon

A.6

94 (

17),

IT

U-R

M.6

28-

3 (1

1/93

), I

TU

-R M

.117

7-2

(05/

00)

A.1

/4.3

6R

adar

utst

yr m

ed e

lekt

roni

sk

plot

tean

legg

(E

PA)

Reg

el V

/12

(r)

Reg

el V

/12

(g),

reg

el V

/12

(h),

reg

el

V/1

2 (i

), I

MO

-res

olus

jon

A.2

78

(VII

I), I

MO

-res

olus

jon

A.4

77 (

XII

) en

dret

ved

IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.6

4 (6

7) v

edle

gg 4

, IM

O-r

esol

usjo

n A

.694

(17

), I

TU

-R M

.628

-3 (

11/9

3),

ITU

-R M

.117

7-2

(05/

00)

EN

609

36-1

(20

00),

EN

608

72-3

(1

999)

, EN

609

45 (

1997

), E

N 6

1162

;IE

C 6

0936

-1 (

1999

), I

EC

608

72-

3 (1

998)

, IE

C 6

0945

(19

96),

IE

C

6116

2

XX

XX

Reg

el V

/18.

1R

egel

V/1

9.2.

3.2,

reg

el V

/19.

2.3.

3,

rege

l V/1

9.2.

7.1,

IM

O-r

esol

usjo

n A

.278

(V

III)

, IM

O-r

esol

usjo

n A

.477

(X

II)

endr

et v

ed I

MO

-res

olus

jon

MSC

.64

(67)

ved

legg

4, I

MO

-re

solu

sjon

A.6

94 (

17),

IT

U-R

M.6

28-

3 (1

1/93

), I

TU

-R M

.117

7-2

(05/

00)


12

34

56

A.1

/4.3

7R

adar

utst

yr m

ed a

utom

atis

k ra

darp

lotte

anle

gg (

AR

PA)

for

hurt

iggå

ende

far

tøye

r

Reg

el X

/3, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.36

(63)

13.

13.1

(H

SC-

rege

lsam

ling

1994

)

IMO

-res

olus

jon

MSC

.36

(63)

13

.5 (

HSC

-reg

elsa

mlin

g 19

94),

IM

O-r

esol

usjo

n A

.820

(19

),

IMO

-res

olus

jon

A.8

23 (

19),

IM

O-

reso

lusj

on A

.694

(17

), I

TU

-R M

.628

-3

(11/

93),

IT

U-R

M.1

177-

2 (0

5/00

)

EN

609

36-2

(19

99),

EN

608

72-1

(1

998)

, EN

611

62, E

N 6

0945

(19

97);

IEC

609

36-2

(19

98),

IE

C 6

0872

-1

(199

8), I

EC

611

62, I

EC

609

45

(199

7)

XX

XX

Reg

el X

/3, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

13.

17.1

(H

SC-

rege

lsam

ling

2000

)

IMO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

13

.5 (

HSC

-reg

elsa

mlin

g 20

00),

IM

O-r

esol

usjo

n A

.823

(19

),

IMO

-res

olus

jon

A.8

20 (

19),

IM

O-

reso

lusj

on A

.694

(17

), I

TU

-R M

.628

-3

(11/

93),

IT

U-R

M.1

177-

2 (0

5/00

)

A.1

/4.3

8R

adar

utst

yr m

ed a

utom

atis

k sp

orin

gsan

legg

(A

TA)

for

hurt

iggå

ende

far

tøye

r

Reg

el X

/3, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.36

(63)

13.

13.1

(H

SC-

rege

lsam

ling

1994

)

IMO

-res

olus

jon

MSC

.36

(63)

13

.5 (

HSC

-reg

elsa

mlin

g 19

94),

IM

O-r

esol

usjo

n A

.820

(19

), I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.64

(67)

ved

legg

4,

IMO

-res

olus

jon

A.6

94 (

17),

IT

U-R

M

.628

-3 (

11/9

3), I

TU

-R M

.117

7-2

(05/

00)

EN

609

36-2

(19

99),

EN

608

72-2

(1

998)

, EN

611

62, E

N 6

0945

(19

97);

IEC

609

36-2

(19

98),

IE

C 6

0872

-2

(199

8), I

EC

611

62, I

EC

609

45

(199

7)

XX

XX

Reg

el X

/3, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

13.

17.1

(H

SC-

rege

lsam

ling

2000

)

IMO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

13

.5 (

HSC

-reg

elsa

mlin

g 20

00),

IM

O-r

esol

usjo

n A

.820

(19

), I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.64

(67)

ved

legg

4,

IMO

-res

olus

jon

A.6

94 (

17),

IT

U-R

M

.628

-3 (

11/9

3), I

TU

-R M

.117

7-2

(05/

00)

A.1

/4.3

9R

adar

refl

ekto

r(n

ytt)

Reg

el V

/18.

1, r

egel

X/3

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

7 (7

3)

13.1

7.1

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 20

00)

Reg

el V

/19.

2.1.

7, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

13.

13IM

O-r

esol

usjo

n A

.384

(X

), E

N

6094

5 (1

997)

, EN

ISO

872

9 (1

998)

;IM

O-r

esol

usjo

n A

.384

(X

), I

EC

60

945

(199

6), I

SO 8

729

(199

7)

XX

XX

(1 ) I

TU

R.M

.137

1-1

vedl

egg

3 få

r an

vend

else

bar

e i s

amsv

ar m

ed k

rave

ne i

IMO

-res

olus

jon

MSC

.74

(69)


R

adio

kom

mun

ikas

jons

utst

yr

Not

er ti

l ved

legg

A.1

avs

nitt

5 –

Rad

ioko

mm

unik

asjo

nsut

styr

Kol

onne

4:

De

nevn

te I

TU

-rek

omm

anda

sjon

ene

er d

e de

t vis

es ti

l i d

e in

tern

asjo

nale

kon

vens

jone

ne o

g de

rel

evan

te I

MO

-res

olus

jone

ne o

g -r

unds

kriv

ene.

Kol

onne

5:

I til

felle

av

mot

stri

dend

e kr

av m

ello

m I

MO

-run

dskr

iv M

SC.8

62, s

om d

et e

r vi

st ti

l for

fle

re g

jens

tand

er, o

g st

anda

rden

e fo

r pr

oduk

tprø

ving

, ska

l kra

vene

i IM

O-r

unds

kriv

MSC

.862

ha

forr

ang.

Kol

onne

5:

Når

det

vis

es ti

l EN

/IE

C 6

1 16

2, s

kal p

røvi

ngss

tand

arde

n fo

r ve

dkom

men

de p

rodu

kt u

nder

søke

s m

ed s

ikte

på

å fa

stsl

å hv

ilken

del

av

EN

/IE

C 6

1 16

2 de

t om

fatte

s av

.

12

34

56

A.1

/5.1

VH

F-ra

dioa

nleg

g so

m k

an

send

e og

mot

ta D

SC o

g ra

diot

elef

oni

Reg

el I

V/1

4, r

egel

X/3

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.3

6 (6

3)

14.1

3.1

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 19

94),

IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

7 (7

3) 1

3.17

.1 (

HSC

-re

gels

amlin

g 20

00)

Reg

el I

V/7

.1.1

, reg

el X

/3, I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.36

(63)

14.

6.1.

1 (H

SC-r

egel

sam

ling

1994

),

IMO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

14

.7.1

.1 (

HSC

-reg

elsa

mlin

g 20

00),

IM

O-r

esol

usjo

n A

.385

(X

), I

MO

-res

olus

jon

A.5

24 (

13),

IM

O-r

esol

usjo

n A

.803

(19

) en

dret

ve

d IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.6

8 (6

8)

vedl

egg

1, I

MO

-res

olus

jon

A.6

94

(17)

, IT

U-R

M.6

89-2

(11

/93)

, IM

O-

rund

skri

v M

SC.8

62

ET

S 30

0 16

2-1

(200

0-12

), E

N 3

01

925

(VI.

1.1)

, EN

300

338

(V

1.2.

1),

EN

300

828

(V

1.1.

1 19

98-0

3), I

MO

-ru

ndsk

riv

MSC

.862

, EN

611

62;

IEC

610

97-3

(19

94),

IE

C 6

1097

-7

(199

6), I

EC

609

45 (

1996

), I

MO

-ru

ndsk

riv

MSC

.862

, IE

C 6

1162

XX

XX

A.1

/5.2

VH

F-D

SC-v

aktm

otta

ker

Reg

el I

V/1

4, r

egel

X/3

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.3

6 (6

3)

14.1

3.1

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 19

94),

IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

7 (7

3) 1

3.17

.1 (

HSC

-re

gels

amlin

g 20

00)

Reg

el I

V/7

.1.2

, reg

el X

/3, I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.36

(63)

14.

6.1.

2 (H

SC-r

egel

sam

ling

1994

), I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.97

(73)

14.

7.1.

2 (H

SC-r

egel

sam

ling

2000

), I

MO

-re

solu

sjon

A.8

03 (

19),

IM

O-

reso

lusj

on M

SC.6

8 (6

8) v

edle

gg 1

, IM

O-r

esol

usjo

n A

.694

(17

), I

TU

-R

M.4

89-2

(10

/95)

, IT

U-R

.M 4

93-1

0 (0

5/00

), I

TU

-R M

541

-8 (

10/9

7)

EN

300

338

(V

1.2.

1 19

99-0

4), E

N

301

033

(V1.

1.1

1998

-08)

, EN

300

82

8 (V

1.1.

1 19

98-0

3), E

N 6

0945

(1

997)

;

IEC

610

97-3

(19

94),

IE

C 6

1097

-8

(199

8), I

EC

609

45 (

1996

)

XX

XX

A.1

/5.3

NA

VT

EX

-mot

take

rR

egel

IV

/14,

reg

el X

/3,

IMO

-res

olus

jon

MSC

.36

(63)

14

.13.

1 (H

SC-r

egel

sam

ling

1994

), I

MO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

13.

17.1

(H

SC-

rege

lsam

ling

2000

)

Reg

el I

V/7

.1.4

, reg

el X

/3, I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.36

(63)

14.

6.1.

4 (H

SC-r

egel

sam

ling

1994

), I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.97

(73)

14.

7.1.

4 (H

SC-r

egel

sam

ling

2000

), I

MO

-re

solu

sjon

A.5

25 (

13),

IM

O-

reso

lusj

on A

.694

(17

), I

TU

-R M

.540

-2

(06/

90),

IT

U-R

M.6

25-3

(10

/95)

ET

S 30

0 06

5 V

1.1.

3 (2

001-

5), E

N

301

011

V1.

1.1

(199

8-09

);

IEC

610

97-6

(19

95),

IE

C 6

0945

(1

996)

XX

XX

Gje

n-st

and

nr.

Bet

egne

lse

MA

RPO

L 7

3/78

-reg

el m

ed

endr

inge

r, de

r de

t kre

ves

«typ

e-go

dkje

nnin

g»

Gje

lden

de M

AR

POL

73/

78-r

egel

m

ed e

ndri

nger

, sam

t rel

evan

te I

MO

-re

solu

sjon

er o

g -r

unds

kriv

Prøv

ings

stan

dard

erM

odul

er f

or s

amsv

arsv

urde

ring

B+C

B+D

B+E

B+F

GH


12

34

56

A.1

/5.4

EG

C-m

otta

ker

Reg

el I

V/1

4, r

egel

X/3

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.3

6 (6

3)

14.1

3.1

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 19

94),

IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

7 (7

3) 1

3.17

.1 (

HSC

-re

gels

amlin

g 20

00)

Reg

el I

V/7

.1.5

, reg

el X

/3, I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.36

(63)

14.

6.1.

5 (H

SC-r

egel

sam

ling

1994

), I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.97

(73)

14.

7.1.

5 (H

SC-r

egel

sam

ling

2000

),

IMO

-res

olus

jon

A.5

70 (

14),

IM

O-r

esol

usjo

n A

.664

(16

), I

MO

-re

solu

sjon

A.6

94 (

17)

ET

S 30

0 46

0 ed

. 1 (

1997

-11)

+

A1

(199

7-11

), E

N 3

00 8

29 V

1.1.

1 (1

998-

03);

IEC

610

97-4

(19

94),

IE

C 6

0945

(1

996)

XX

XX

A.1

/5.5

HF-

radi

outs

tyr

for

mot

tak

av s

ikke

rhet

s-in

form

asjo

n til

sjø

s (M

SI)

(HF-

NB

DP-

mot

take

r)

Reg

el I

V/1

4, r

egel

X/3

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.3

6 (6

3)

14.1

3.1

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 19

94),

IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

7 (7

3) 1

3.17

.1 (

HSC

-re

gels

amlin

g 20

00)

Reg

el I

V/7

.1.5

, reg

el X

/3, I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.36

(63)

14.

6.1.

5 (H

SC-r

egel

sam

ling

1994

),

IMO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

14

.7.1

.5 (

HSC

-reg

elsa

mlin

g 20

00),

IM

O-r

esol

usjo

n A

.699

(1

7), I

MO

-res

olus

jon

A.7

00 (

17),

IM

O-r

esol

usjo

n A

.806

(19

), I

MO

-re

solu

sjon

A.6

94 (

17),

IT

U-R

M

.491

-1 (

07/8

6), I

TU

-R M

.492

-6

(10/

95),

IT

U-R

M.5

40-2

(06

/90)

, IT

U-R

M.6

25-3

(10

/95)

, IT

U-R

M

.688

(06

/90)

ET

S 30

0 06

7 ed

. 1 (

1992

-09)

+ A

1 (1

998-

09),

EN

609

45 (

1997

), E

N

6116

2;

ET

S 30

0 06

7 ed

. 1 (

1992

-09)

+ A

1 (1

998-

09),

IE

C 6

0945

(19

96),

IE

C

6116

2

XX

XX

A.1

/5.6

406

MH

z (C

OSP

AS-

SAR

SAT

)R

egel

IV

/14,

reg

el X

/3,

IMO

-res

olus

jon

MSC

.36

(63)

14

.13.

1 (H

SC-r

egel

sam

ling

1994

), I

MO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

13.

17.1

(H

SC-

rege

lsam

ling

2000

)

Reg

el I

V/7

.1.6

, reg

el X

/3, I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.36

(63)

14.

6.1.

6 (H

SC-r

egel

sam

ling

1994

), I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.97

(73)

14.

7.1.

6 (H

SC-r

egel

sam

ling

2000

),

IMO

-res

olus

jon

A.6

62 (

16),

IM

O-r

esol

usjo

n A

.696

(17

), I

MO

-re

solu

sjon

A.8

10 (

19),

end

ret v

ed

IMO

-res

olus

jon

MSC

.56

(66)

og

IMO

-res

olus

jon

MSC

.120

(74

),

IMO

-res

olus

jon

A.6

94 (

17),

IT

U-R

M

633-

2 (0

5/00

), I

TU

-R M

690-

1 (1

0/95

), I

MO

-run

dskr

iv M

SC.8

62

ET

S 30

0 06

6 V

1.3

.1 (

2001

-01)

, E

N 6

0945

(19

97),

MSC

-run

dskr

iv

862(

1 );

IEC

610

97-2

(19

94),

IE

C 6

0945

(1

996)

, MSC

-run

dskr

iv 8

62

XX

XX

A.1

/5.7

L-b

ånd-

nød

radi

opei

lese

nder

(I

NM

AR

SAT

)R

egel

IV

/14,

reg

el X

/3,

IMO

-res

olus

jon

MSC

.36

(63)

14

.13.

1 (H

SC-r

egel

sam

ling

1994

), I

MO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

13.

17.1

(H

SC-

rege

lsam

ling

2000

)

Reg

el I

V/7

.1.6

, reg

el X

/3, I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.36

(63)

14.

6.1.

6 (H

SC-r

egel

sam

ling

1994

), I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.97

(73)

14.

7.1.

6 (H

SC-r

egel

sam

ling

2000

),

IMO

-res

olus

jon

A.6

62 (

16),

IM

O-r

esol

usjo

n A

.812

(19

), I

MO

-re

solu

sjon

A.6

94 (

17),

IT

U-R

M.6

32-

3 (0

2/97

), I

TU

-R M

.690

-1 (

10/9

5),

IMO

-run

dskr

iv M

SC.8

62

ET

S 30

0 37

2 ed

. 1 (

1996

-05)

, EN

60

945

(199

7), M

SC-r

unds

kriv

862

(1 )

;

IEC

610

97-5

(19

97),

MSC

-run

dskr

iv

862

XX

XX


12

34

56

A.1

/5.8

2182

kH

z va

kt-m

otta

ker

Strø

ket

A.1

/5.9

Ala

rmsi

gnal

-gen

erat

or f

or

radi

otel

efon

Strø

ket

A.1

/5.1

0M

F-ra

dioa

nleg

g so

m k

an

send

e og

mot

ta D

SC o

g ra

diot

elef

oni (

2 )

Reg

el I

V/1

4, r

egel

X/3

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.3

6 (6

3)

14.1

3.1

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 19

94),

IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

7 (7

3) 1

3.17

.1 (

HSC

-re

gels

amlin

g 20

00)

Reg

el I

V/9

.1.1

, IV

/10.

1.2,

reg

el

X/3

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.3

6 (6

3)

14.8

.1.1

(H

SC-r

egel

sam

ling

1994

),

IMO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

14

.9.1

.1 (

HSC

-reg

elsa

mlin

g 20

00),

IM

O-r

esol

usjo

n A

.804

(19

), e

ndre

t ve

d IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.6

8 (6

8)

vedl

egg

2, I

MO

-res

olus

jon

A.6

94

(17)

, IT

U-R

M.4

93-1

0 (0

5/00

), I

TU

-R

M.5

41-8

(10

/97)

EN

300

338

V1.

2.1

(199

9-04

),

ET

S 30

0 37

3 ed

. 1 (

1995

-08)

+ A

1 (1

997-

08),

EN

609

45 (

1997

), M

SC-

rund

skri

v 86

2, E

N 6

1162

:

IEC

610

97-3

(19

94),

IE

C 6

1097

-9

(199

7), I

EC

609

45 (

1996

), M

SC-

rund

skri

v 86

2, I

EC

611

62

XX

XX

A.1

/5.1

1M

F-D

SC-v

aktm

otta

ker

Reg

el I

V/1

4, r

egel

X/3

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.3

6 (6

3)

14.1

3.1

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 19

94),

IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

7 (7

3) 1

3.17

.1 (

HSC

-re

gels

amlin

g 20

00)

Reg

el I

V/9

.1.2

, reg

el I

V/1

0.1.

3,

rege

l X/3

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.3

6 (6

3) 1

4.8.

1.2

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 19

94),

IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

7 (7

3)

14.9

.1.2

(H

SC-r

egel

sam

ling

2000

),

IMO

-res

olus

jon

A.8

04 (

19),

end

ret

ved

IMO

-res

olus

jon

MSC

.68

(68)

ve

dleg

g 2,

IM

O-r

esol

usjo

n A

.694

(1

7), I

TU

-R M

.493

-10

(05/

00),

IT

U-

R M

.541

-8 (

10/9

7), I

TU

-R M

.117

3 (1

0/95

)

EN

301

033

V1.

1.1

(199

8-08

), E

N

300

338

V1.

2.1

(199

9-04

), E

N 6

0945

(1

997)

;

IEC

610

97-3

(19

94),

IE

C 6

1097

-8

(199

8), I

EC

609

45 (

1996

)

XX

XX

A.1

/5.1

2IN

MA

RSA

T-B

sk

ipsj

ords

tasj

onR

egel

IV

/14,

reg

el X

/3,

IMO

-res

olus

jon

MSC

.36

(63)

14

.13.

1 (H

SC-r

egel

sam

ling

1994

), I

MO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

13.

17.1

(H

SC-

rege

lsam

ling

2000

)

Reg

el I

V/1

0.1.

1, r

egel

X/3

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.3

6 (6

3)

14.9

.1.1

(H

SC-r

egel

sam

ling

1994

), I

MO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

14.

10.1

.1 (

HSC

-reg

elsa

mlin

g 20

00),

IM

O-r

esol

usjo

n A

.570

(1

4), I

MO

-res

olus

jon

A.8

08 (

19),

IM

O-r

esol

usjo

n A

.694

(17

), I

MO

-ru

ndsk

riv

MSC

.862

IEC

610

97-1

0 (1

999)

, MSC

-ru

ndsk

riv

862

IEC

609

45 (

1996

)

XX

XX


12

34

56

A.1

/5.1

3IN

MA

RSA

T-C

sk

ipsj

ords

tasj

onR

egel

IV

/14,

reg

el X

/3,

IMO

-res

olus

jon

MSC

.36

(63)

14

.13.

1 (H

SC-r

egel

sam

ling

1994

), I

MO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

13.

17.1

(H

SC-

rege

lsam

ling

2000

)

Reg

el I

V/1

0.1.

1, r

egel

X/3

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.3

6 (6

3)

14.9

.1.1

(H

SC-r

egel

sam

ling

1994

), I

MO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

14.

10.1

.1 (

HSC

-reg

elsa

mlin

g 20

00),

IM

O-r

esol

usjo

n A

.570

(14

),

IMO

-res

olus

jon

A.6

64 (

16)(

3 ),

IMO

-res

olus

jon

A.8

07 (

19),

end

ret

ved

IMO

-res

olus

jon

MSC

.68

(68)

ve

dleg

g 4,

IM

O-r

esol

usjo

n A

.694

(1

7), I

MO

-run

dskr

iv M

SC.8

62

ET

S 30

0 46

0 ed

. 1 (

1996

-05)

+

A1

(199

7-11

), E

N 3

00 8

29 V

1.1.

1 (1

998-

03),

EN

611

62, M

SC-

rund

skri

v 86

2;

IEC

610

97-4

(19

94),

IE

C 6

0945

(1

996)

, IE

C 6

1162

, MSC

-run

dskr

iv

862

XX

XX

A.1

/5.1

4M

F/H

F- r

adio

anle

gg s

om k

an

send

e og

mot

ta D

SC, N

BD

P og

rad

iote

lefo

ni (

4 )

Reg

el I

V/1

4, r

egel

X/3

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.3

6 (6

3)

14.1

3.1

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 19

94),

IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

7 (7

3) 1

3.17

.1 (

HSC

-re

gels

amlin

g 20

00)

Reg

el I

V/1

0.2.

1, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.36

(63)

14.

9.2.

1 (H

SC-

rege

lsam

ling

1994

), I

MO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

14.

10.2

.1 (

HSC

-re

gels

amlin

g 20

00),

IM

O-r

esol

usjo

n A

.806

(19

), e

ndre

t ved

IM

O-

reso

lusj

on M

SC.6

8 (6

8) v

edle

gg 3

, IM

O-r

esol

usjo

n A

.694

(17

), I

TU

-R

M.4

76-5

(10

/95)

, IT

U-R

M.4

91-1

(0

7/86

), I

TU

-R M

.492

-6 (

10/9

5),

ITU

-R M

.493

-10

(05/

00),

IT

U-R

M

.541

-8 (

10/9

7), I

TU

-R M

.625

-3

(10/

95),

IT

U-R

M.1

173

(10/

95),

IM

O-r

unds

kriv

MSC

.862

ET

S 30

0 37

3 ed

. 1 (

1995

-08)

+

A1

(199

7-08

), E

N 3

00 3

38 V

1.2.

1 (1

999-

04),

ET

S 30

0 06

7 ed

. 1 (

1990

-11

) +

A1

(199

3-10

), E

N 6

0945

(1

997)

, EN

611

62, M

SC-r

unds

kriv

86

2;

IEC

610

97-3

(19

94),

IE

C 6

1097

-9

(199

7), I

EC

610

97-1

1 (2

000)

, IE

C

6094

5 (1

996)

, IE

C 6

1162

, MSC

-ru

ndsk

riv

862

XX

XX

A.1

/5.1

5M

F/H

F-D

SC-v

aktm

otta

ker

Reg

el I

V/1

4, r

egel

X/3

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.3

6 (6

3)

14.1

3.1

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 19

94),

IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

7 (7

3) 1

3.17

.1 (

HSC

-re

gels

amlin

g 20

00)

Reg

el I

V/1

0.2.

2, r

egel

X/3

, IM

O-

reso

lusj

on M

SC.3

6 (6

3) 1

4.9.

2.2

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 19

94),

IM

O-

reso

lusj

on M

SC.9

7 (7

3) 1

4.10

.2.2

(H

SC-r

egel

sam

ling

2000

), I

MO

-re

solu

sjon

A.8

06 (

19),

end

ret v

ed

IMO

-res

olus

jon

MSC

.68

(68)

ve

dleg

g 3,

IM

O-r

esol

usjo

n A

.694

(1

7), I

TU

-R M

.493

-10

(05/

00),

IT

U-

R M

.541

-8 (

10/9

7)

EN

301

033

V1.

1.1

(199

8-08

), E

TS

300

338

V1.

2.1

(199

9-04

), E

N 6

0945

(1

997)

;

IEC

610

97-3

(19

94),

IE

C 6

1097

-8

(199

8), I

EC

609

45 (

1996

)

XX

XX


12

34

56

A.1

/5.1

6To

veis

VH

F-ra

diot

elef

onap

para

t for

ko

mm

unik

asjo

n m

ed

luft

fart

øyer

Reg

el I

V/1

4, r

egel

X/3

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.3

6 (6

3)

14.1

3.1

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 19

94),

IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

7 (7

3) 1

3.17

.1 (

HSC

-re

gels

amlin

g 20

00)

Reg

el I

V/7

.5, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

14.

7.2

(HSC

-re

gels

amlin

g 20

00),

IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.8

0 (7

0) v

edle

gg 1

og

2,

IMO

-res

olus

jon

A.6

94 (

17),

IC

AO

-kon

vens

jone

n ve

dleg

g 10

, ra

dior

egle

men

tet

EN

301

688

V1.

1.1

(200

0-07

), E

N

6094

5 (1

997)

;

EN

301

688

V1.

1.1

(200

0-07

), I

EC

60

945

(199

6)

XX

XX

A.1

/5.1

7B

ærb

art t

ovei

s V

HF-

radi

o-te

lefo

napp

arat

for

red

ning

s-fa

rkos

ter

Reg

el I

II/1

4, r

egel

X/3

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.3

6 (6

3)

14.1

3.1

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 19

94),

IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

7 (7

3) 8

.1.6

og

13.1

7.1

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 20

00)

Reg

el I

II/6

.2.1

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.3

6 (6

3) 8

.2.1

.1 (

HSC

-re

gels

amlin

g 19

94),

IM

O-

reso

lusj

on M

SC.9

7 (7

3) 8

.2.1

.1

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 20

00),

IM

O-

reso

lusj

on A

.809

(19

) ve

dleg

g 1,

IM

O-r

esol

usjo

n A

.694

(17

), I

TU

-R

M.4

89-2

(10

/95)

, IT

U-R

M.5

42.1

(0

7/82

)

ET

S 30

0 22

5 ed

. 3 (

1998

-01)

, EN

30

0 82

8 V

1.1.

1 (1

998-

03),

EN

609

45

(199

7);

IEC

610

97-1

2 (1

996)

, IE

C 6

0945

(1

996)

XX

XX

A.1

/5.1

8Fa

stm

onte

rt to

veis

V

HF-

radi

o-te

lefo

napp

arat

for

re

dnin

gsfa

rkos

ter

Reg

el I

II/1

4, r

egel

X/3

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.3

6 (6

3)

14.1

3.1

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 19

94),

IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

7 (7

3) 8

.1.6

og

13.1

7.1

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 20

00)

Reg

el I

II/6

.2.1

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.3

6 (6

3) 8

.2.1

.1 (

HSC

-re

gels

amlin

g 19

94),

IM

O-

reso

lusj

on M

SC.9

7 (7

3) 8

.2.1

.1

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 20

00),

IM

O-

reso

lusj

on A

.809

(19

) ve

dleg

g 2,

IM

O-r

esol

usjo

n A

.694

(17

), I

TU

-R

M.4

89-2

(10

/95)

EN

301

466

(20

00-1

1), E

N 6

0945

(1

997)

;

EN

301

466

(20

00-1

1), I

EC

609

45

(199

7)

XX

XX

(1 )

IMO

-run

dskr

iv M

SC.8

62 g

jeld

er b

are

for

den

valg

frie

fje

rnak

tiver

ings

innr

etni

ngen

, ikk

e fo

r se

lve

nødr

adio

peile

send

eren

.(2 )

I

henh

old

til v

edta

k i I

MO

og

ITU

får

kra

vene

til a

larm

sign

alge

nera

tor

for

radi

otel

efon

og

send

ing

på H

3E ik

ke le

nger

anv

ende

lse

i prø

ving

ssta

ndar

dene

.(3 )

G

jeld

er b

are

ders

om I

nmar

sat-

C s

kips

jord

stas

jone

n ha

r E

GC

-fun

ksjo

ner.

(2 )

I he

nhol

d til

ved

tak

i IM

O o

g IT

U f

år k

rave

ne ti

l ala

rmsi

gnal

gene

rato

r fo

r ra

diot

elef

on o

g se

ndin

g på

A3H

ikke

leng

er a

nven

dels

e i p

røvi

ngss

tand

arde

ne.


edle

gg A

.2:

Uts

tyr

som

det

ikke

fin

nes

deta

ljer

te p

røvi

ngss

tand

arde

r fo

r i i

nter

nasj

onal

e do

kum

ente

r

Not

er ti

l hel

e ve

dleg

g A

.2

Kol

onne

5:

Der

som

det

for

en

gjen

stan

d er

ang

itt e

n pa

kke

med

prø

ving

ssta

ndar

der,

bety

r de

t at d

en e

nten

er

uful

lste

ndig

elle

r in

neho

lder

sta

ndar

der

som

enn

å ik

ke e

r ve

dtat

t.

1.

Red

ning

suts

tyr

12

34

56

A.2

/1.1

Rad

arre

flek

tor

for

redn

ings

flåt

erR

egel

III

/4, I

II/3

4, r

egel

X/3

IMO

-res

olus

jon

MSC

.48

(66)

A.2

/1.2

Mat

eria

ler

for

redn

ings

drak

ter

Reg

el I

II/4

, III

/34

IMO

-res

olus

jon

MSC

.48

(66)

A.2

/1.3

Tid

liger

e A

.1/1

.22

Frif

lyt-

utse

tting

sinn

retn

inge

r fo

r re

dnin

gsfa

rkos

ter

Reg

el I

II/3

4IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.4

8 (6

6)

A.2

/1.3

(nyt

t)Pe

rson

vars

lings

syst

em o

g ge

nere

lt nø

dala

rmsy

stem

Reg

el I

II/6

(5)

LSA

-reg

elsa

mlin

g 7.

2, I

MO

-re

solu

sjon

A.8

30 (

18),

MSC

-ru

ndsk

riv

808,

IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

7 (7

3) 4

.2.2

(H

SC-

rege

lsam

ling

2000

)

A.2

/1.4

Tid

liger

e A

.1/1

.29

Inns

kipi

ngsl

eide

reR

egel

III

/4, r

egel

X/3

Reg

el I

II/3

4, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.48

(66)

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.3

6 (6

3) 8

.1 (

HSC

-reg

elsa

mlin

g 19

94)

ISO

799

-198

0

Reg

el I

II/4

, reg

el X

/3R

egel

III

/34,

IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.4

8 (6

6), I

MO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

8.1

(H

SC-r

egel

sam

ling

2000

)

Gje

n-st

and

nr.

Bet

egne

lse

MA

RPO

L 7

3/78

-reg

el m

ed

endr

inge

r, de

r de

t kre

ves

«typ

e-go

dkje

nnin

g»

Gje

lden

de M

AR

POL

73/

78-r

egel

m

ed e

ndri

nger

, sam

t rel

evan

te I

MO

-re

solu

sjon

er o

g -r

unds

kriv

Prøv

ings

stan

dard

erM

odul

er f

or s

amsv

arsv

urde

ring

B+C

B+D

B+E

B+F

GH


H

indr

ing

av h

avfo

rure

nsni

ng

12

34

56

A.2

/2.1

(nyt

t)In

nret

ning

er o

m b

ord

til

over

våkn

ing

og r

egis

trer

ing

av N

Ox

Ved

legg

VI

reso

lusj

on

2 ka

pitte

l 1 r

egel

l.3.

9,

reso

lusj

on 2

kap

ittel

2 r

egel

2.

1.2.

5 og

res

olus

jon

2 ka

pitte

l 6.1

Ved

legg

VI

reso

lusj

on 2

kap

ittel

1

rege

l l.3

.9, r

esol

usjo

n 2

kapi

ttel 2

re

gel 2

.1.2

.5 o

g re

solu

sjon

2 k

apitt

el

6.1

Skal

uta

rbei

des

av I

MO

A.2

/2.2

(nyt

t)E

ksos

rens

esys

tem

er o

m b

ord

Ved

legg

VI

rege

l 13.

3 (b

) (i

) og

reg

el 1

4.4

(b)

Ved

legg

VI

rege

l 13.

3 (b

) (i

) og

reg

el

14.4

(b)

Skal

uta

rbei

des

av I

MO

A.2

/2.3

(nyt

t)L

ikev

erdi

ge m

etod

er ti

l å

redu

sere

NO

x-ut

slip

p om

bo

rd

Ved

legg

VI

rege

l 13.

3 (b

) (i

i)V

edle

gg V

I re

gel 1

3.3

(b)

(ii)

Skal

uta

rbei

des

av I

MO

A.2

/2.4

(nyt

t)A

ndre

tekn

olog

iske

met

oder

til

å b

egre

nse

SOx-

utsl

ipp

Ved

legg

VI

rege

l 14.

4 (c

)V

edle

gg V

I re

gel 1

4.4

(c)

Skal

uta

rbei

des

av I

MO

3.

Bra

nnve

rn

12

34

56

A.2

/3.1

Fast

e og

bæ

rbar

e br

anns

lokk

ings

appa

rate

rR

egel

II-

2/6.

1, I

I-2/

7.1.

3, I

I-2/

7.2.

3, I

I-2/

7.3.

1, r

egel

X/3

Reg

el I

I-2/

6.1,

II-

2/7.

1.3,

II-

2/7.

2.3,

II

-2/7

.3.1

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.3

6 (6

3) 7

.5.6

.11.

2, 7

.5.6

.11.

3 (H

SC-

rege

lsam

ling

1994

)

EN

186

6 (1

998)

, ISO

116

01 (

1999

)

Reg

el I

I-2/

10.5

.1.2

.2, I

I-2/

10.5

.2.2

.2, I

I-2/

10.5

.3.2

.1,

rege

l X/3

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

8 (7

3) k

apitt

el 4

.1.2

(F

SS-r

egel

sam

ling)

Reg

el I

I-2/

10.5

.1.2

.2, I

I-2/

10.5

.2.2

.2,

II-2

/10.

5.3.

2.1,

IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

7 (7

3) 7

.5.6

.11.

2, 7

.5.6

.11.

3 (H

SC-r

egel

sam

ling

2000

), I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.98

(73)

kap

ittel

4.

1.2

(FSS

-reg

elsa

mlin

g)

Gje

n-st

and

nr.

Bet

egne

lse

MA

RPO

L 7

3/78

-reg

el m

ed

endr

inge

r, de

r de

t kre

ves

«typ

e-go

dkje

nnin

g»

Gje

lden

de M

AR

POL

73/

78-r

egel

m

ed e

ndri

nger

, sam

t rel

evan

te I

MO

-re

solu

sjon

er o

g -r

unds

kriv

Prøv

ings

stan

dard

erM

odul

er f

or s

amsv

arsv

urde

ring

B+C

B+D

B+E

B+F

GH

Gje

n-st

and

nr.

Bet

egne

lse

MA

RPO

L 7

3/78

-reg

el m

ed

endr

inge

r, de

r de

t kre

ves

«typ

e-go

dkje

nnin

g»

Gje

lden

de M

AR

POL

73/

78-r

egel

m

ed e

ndri

nger

, sam

t rel

evan

te I

MO

-re

solu

sjon

er o

g -r

unds

kriv

Prøv

ings

stan

dard

erM

odul

er f

or s

amsv

arsv

urde

ring

B+C

B+D

B+E

B+F

GH


12

34

56

A.2

/3.2

Dys

er ti

l fas

tmon

tert

va

nnfo

rstø

ving

ssys

tem

til

bran

nslo

kkin

g i s

pesi

al-

last

erom

Flyt

tet t

il ve

dleg

g A

.1/3

.49

A.2

/3.3

Kal

dsta

rt a

v ag

greg

ater

(s

tart

innr

etni

nger

)R

egel

II-

1/44

.2, r

egel

X/3

Reg

el I

I-1/

44.2

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.3

6 (6

3) 1

2.4

(HSC

-re

gels

amlin

g 19

94)

Reg

el I

I-1/

44.2

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

7 (7

3) 1

2.4

(HSC

-re

gels

amlin

g 20

00)

A.2

/3.4

Kom

bine

rte

strå

lerø

r (t

åkes

pred

er/s

trål

e)R

egel

II-

2/4.

8.4,

II-

2/41

-2.

1.5,

reg

el X

/3R

egel

II-

2/4.

8.4,

II-

2/41

-2.1

.5, I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.36

(63)

7.7

.8.6

(H

SC-r

egel

sam

ling

1994

)

Reg

el I

I-2/

10.2

.3.3

.4, r

egel

X

/3R

egel

II-

2/10

.2.3

.3.4

, IM

O-

reso

lusj

on M

SC.9

7 (7

3) 7

.7.5

.6

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 20

00)

A.2

/3.5

Fast

mon

tert

e br

annv

arsl

ings

- og

ala

rman

legg

for

ko

ntro

llsta

sjon

er, a

rbei

dsro

m,

rom

i in

nred

ning

en,

mas

kinr

om o

g ub

eman

nede

m

aski

nrom

Reg

el I

I-2/

13, I

I-2/

14.1

, re

gel X

/3R

egel

II-

2/13

, II-

2/14

.1, I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.36

(63)

7.7

.1 (

HSC

-re

gels

amlin

g 19

94)

EN

54-

2 (1

997)

+ A

C (

1999

)

EN

54-

4 (1

997)

+ A

C (

1999

)

Reg

el I

I-2/

7.2.

2, I

I-2/

7.4,

II

-2/7

.4.1

, reg

el X

/3, I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.98

(73)

ka

pitte

l 9 (

FSS-

rege

lsam

ling)

Reg

el I

I-2/

7.2.

2, I

I-2/

7.4,

II-

2/7.

4.1,

IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

7 (7

3) 7

.7.1

(H

SC-r

egel

sam

ling

2000

), I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.98

(73)

kap

ittel

9

(FSS

-reg

elsa

mlin

g)

A.2

/3.6

Røy

kdet

ekto

rer

Reg

el I

I-2/

13.3

.2, r

egel

X/3

Reg

el I

I-2/

13.3

.2, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.36

(63)

7.7

.1 (

HSC

-re

gels

amlin

g 19

94)

EN

54-

7 (2

000)

, pr

EN

54-

12, p

r 54

-15

Reg

el I

I-2/

7.2.

2, I

I-2/

7.4,

re

gel X

/3, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.98

(73)

kap

ittel

9.

2.3.

1.2

(FSS

-reg

elsa

mlin

g)

Reg

el I

I-2/

7.2.

2, I

I-2/

7.4,

IM

O-

reso

lusj

on M

SC.9

7 (7

3) 7

.7.1

(H

SC-

rege

lsam

ling

2000

), I

MO

-res

olus

jon

MSC

.98

(73)

kap

ittel

9.2

.3.1

.2 (

FSS-

rege

lsam

ling)

A.2

/3.7

Var

med

etek

tore

rR

egel

II-

2/13

.3, r

egel

X/3

Reg

el I

I-2/

13.3

.3, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.36

(63)

7.7

.1 (

HSC

-re

gels

amlin

g 19

94)

EN

54-

5 (2

000)

, EN

54-

6 (1

982)

+

A1

(199

8), p

r E

N 5

4-15

Reg

el I

I-2/

7.2.

2, I

I-2/

7.4,

re

gel X

/3, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.98

(73)

kap

ittel

9.

2.3.

1.2

(FSS

-reg

elsa

mlin

g)

Reg

el I

I-2/

7.2.

2, I

I-2/

7.4,

IM

O-

reso

lusj

on M

SC.9

7 (7

3) 7

.7.1

(H

SC-

rege

lsam

ling

2000

), I

MO

-res

olus

jon

MSC

.98

(73)

kap

ittel

9.2

.3.1

.3 (

FSS-

rege

lsam

ling)


12

34

56

A.2

/3.8

Ele

ktri

sk s

ikke

rhet

slam

peR

egel

II-

2/17

.1.1

.4, r

egel

X/3

Reg

el I

I-2/

17.1

.1.4

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.3

6 (6

3) 7

.10.

3.1.

4 (H

SC-

rege

lsam

ling

1994

)

IEC

-pub

likas

jon

79

Reg

el I

I-2/

10.1

0, I

I-2/

7.4,

re

gel X

/3, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.98

(73)

kap

ittel

3.

2.1.

1.4

(FSS

-reg

elsa

mlin

g)

Reg

el I

I-2/

10, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

7.1

0.3.

1.4

(HSC

-re

gels

amlin

g 20

00),

IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

8 (7

3) k

apitt

el 3

.2.1

.1.4

(FS

S-re

gels

amlin

g)

A.2

/3.9

Ver

netø

y so

m e

r m

otst

ands

-dy

ktig

mot

kje

mis

k an

grep

Flyt

tet t

il ve

dleg

g A

.1/3

.50

A.2

/3.1

0L

avt p

lass

ert b

elys

ning

Flyt

tet t

il ve

dleg

g A

.1/3

.40

A.2

/3.1

1T

id

li

ge

re

A.1

/3.1

0

Dys

er ti

l fas

tmon

tert

va

nnfo

rstø

vnin

gssy

stem

til

bran

nslo

kkin

g i m

aski

nrom

Reg

el I

I-2/

10.1

, reg

el X

/3R

egel

II-

2/10

.1, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.36

(63)

7.7

.4 (

HSC

-re

gels

amlin

g 19

94)

Reg

el I

I-2/

10.4

, IM

O-

reso

lusj

on M

SC.9

8 (7

3) k

apitt

el 7

(FS

S-re

gels

amlin

g). N

B: i

kke

med

i H

SC-r

egel

sam

ling

2000

Reg

el I

I-2/

10.4

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

8 (7

3) k

apitt

el 7

(FS

S-re

gels

amlin

g)

A.2

/3.1

2L

ikev

erdi

ge, f

astm

onte

rte

bran

nslo

kkin

gsan

legg

med

ga

ss f

or m

aski

nrom

og

last

-pu

mpe

rom

Flyt

tet t

il ve

dleg

g A

.1/3

.45

A.2

/3.1

3Pu

stea

ppar

at m

ed

tilfø

rsel

ssla

nge

for

tryk

kluf

tR

egel

II-

2/17

.1.2

, reg

el X

/3R

egel

II-

2/17

.1.2

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.3

6 (6

3) 7

.10.

3.2.

1 (H

SC-

rege

lsam

ling

1994

)

EN

139

(19

94)

+ A

C (

1995

) +

A1

(199

9)

Reg

el I

I-2/

10.1

0.1,

reg

el X

/3,

IMO

-res

olus

jon

MSC

.98

(73)

ka

pitte

l 3 (

FSS-

rege

lsam

ling)

Reg

el I

I-2/

10.1

0.1,

IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

7 (7

3) 7

.10.

3.2.

1 (H

SC-

rege

lsam

ling

2000

), I

MO

-res

olus

jon

MSC

.98

(73)

kap

ittel

3 (

FSS-

rege

lsam

ling)

A.2

/3.1

4B

rann

slan

ger

(på

trom

mel

)R

egel

II-

2/4.

7.1,

reg

el X

/3R

egel

II-

2/4.

7.1,

IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.3

6 (6

3) 7

.7.8

.5 (

HSC

-re

gels

amlin

g 19

94)

EN

671

-1 (

1994

) +

AC

(19

95)

Reg

el I

I-2/

10.2

.3.1

.1,

II-

2/10

.2.3

.3.2

, reg

el X

/3R

egel

II-

2/10

.2.3

.1.1

, II-

2/10

.2.3

.3.2

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

7 (7

3) 7

.7.5

.5

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 20

00)


12

34

56

A.2

/3.1

5Sy

stem

kom

pone

nter

til

røyk

dete

ksjo

ns-a

nleg

g m

ed

prøv

etak

ing

Reg

el I

I-2/

13-1

Reg

el I

I-2/

13-1

Reg

el I

I-2/

7.6,

II-

2/19

.3.3

, II

-2/2

0.4.

2, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.98

(73)

kap

ittel

10

(FSS

-reg

elsa

mlin

g)

Reg

el I

I-2/

7.6,

II-

2/19

.3.3

, II

-2/2

0.4.

2, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.98

(73)

kap

ittel

10

(FSS

-reg

elsa

mlin

g)

A.2

/3.1

6Fl

amm

edet

ekto

rer

Reg

el I

I-2/

13, r

egel

X/3

Reg

el I

I-2/

13, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.36

(63)

7.7

.1 (

HSC

-re

gels

amlin

g 19

94)

Pr E

N 5

4-10

Reg

el I

I-2/

7.1,

II-

2/7.

2.2,

re

gel X

/3, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.98

(73)

kap

ittel

9.

2.3.

1.1

(FSS

-reg

elsa

mlin

g)

Reg

el I

I-2/

7.1,

II-

2/7.

2.2,

IM

O-

reso

lusj

on M

SC.9

7 (7

3) 7

.7.1

, 7.

7.1.

5 (H

SC-r

egel

sam

ling

2000

),

(IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

8 (7

3)

kapi

ttel 9

.2.3

.1.1

(FS

S-re

gels

amlin

g)

A.2

/3.1

7M

anue

lle b

rann

mel

dere

Reg

el I

I-2/

13, r

egel

X/3

Reg

el I

I-2/

13, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.36

(63)

7.7

.1 (

HSC

-re

gels

amlin

g 19

94)

Pr E

N 5

4-11

Reg

el I

I-2/

7.1,

II-

2/7.

2.2,

re

gel X

/3, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.98

(73)

kap

ittel

9.2

.1.1

(F

SS-r

egel

sam

ling)

Reg

el I

I-2/

7.1,

II-

2/7.

2.2,

IM

O-

reso

lusj

on M

SC.9

7 (7

3) 7

.7.1

(H

SC-

rege

lsam

ling

2000

), I

MO

-res

olus

jon

MSC

.98

(73)

kap

ittel

9.2

.1.1

(FS

S-re

gels

amlin

g)

A.1

/3.1

8A

larm

give

reR

egel

II-

2/13

, reg

el X

/3R

egel

II-

2/13

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.3

6 (6

3) 7

.7.1

(H

SC-

rege

lsam

ling

1994

)

Pr E

N 5

4-3

(200

1)

Reg

el I

I-2/

7.1,

II-

2/7.

2.2,

re

gel X

/3, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.98

(73)

kap

ittel

9.2

.5

(FSS

-reg

elsa

mlin

g)

Reg

el I

I-2/

7.1,

II-

2/7.

2.2,

IM

O-

reso

lusj

on M

SC.9

7 (7

3) 7

.7.1

(H

SC-

rege

lsam

ling

2000

), I

MO

-res

olus

jon

MSC

.98

(73)

kap

ittel

9.2

.5 (

FSS-

rege

lsam

ling)

A.2

/3.1

9Fa

stm

onte

rte

vann

base

rte

loka

le b

rann

slok

king

sanl

egg

til b

ruk

i mas

kinr

om i

kate

gori

«A

»

Flyt

tet t

il ve

dleg

g A

.1/3

.48

A.2

/3.2

0Po

lstr

ede

møb

ler

Flyt

tet t

il ve

dleg

g A

.1/3

.20


12

34

56

A.2

/3.2

1(n

ytt)

Syst

emko

mpo

nent

er ti

l br

anns

lokk

ings

anle

gg i

lage

rrom

for

mal

ing

og

bren

nbar

e væ

sker

Reg

el I

I-2/

18.7

Reg

el I

I-2/

18.7

IMO

-run

dskr

iv M

SC.8

47

Reg

el I

I-2/

10.6

.3R

egel

II-

2/10

.6.3

A.2

/3.2

2(n

ytt)

Syst

emko

mpo

nent

er ti

l fa

stm

onte

rte

bran

nslo

kkin

gs-

anle

gg i

avtr

ekks

kana

ler

fra

byss

er

Reg

el I

I-2/

16.7

.4,

II-2

/32.

1.9.

3R

egel

II-

2/16

.7.4

, II-

2/32

.1.9

.3

Reg

el I

I-2/

9.7.

5R

egel

II-

2/9.

7.5

A.2

/3.2

3(n

ytt)

Syst

emko

mpo

nent

er ti

l fa

stm

onte

rte

bran

nslo

kkin

gs-

anle

gg p

å he

likop

terd

ekk

Reg

el I

I-2/

18.8

.2.3

Reg

el I

I-2/

18.8

.2.3

IMO

-res

olus

jon

A.8

55 (

20)

Reg

el I

I-2/

18.1

.2R

egel

II-

2/18

.1.2

A.2

/3.2

4(n

ytt)

Bæ

rbar

e sk

umpo

ster

Reg

el I

I-2/

6.4,

reg

el X

/3R

egel

II-

2/6.

4, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.36

(63)

7.8

.4.1

.2 (

HSC

-re

gels

amlin

g 19

94)

Reg

el X

/3IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

7 (7

3)

7.8.

4.1.

2 (H

SC-r

egel

sam

ling

2000

),

IMO

-res

olus

jon

MSC

.98

(73)

kap

ittel

4.

1.2

(FSS

-reg

elsa

mlin

g)

A.2

/3.2

5(n

ytt)

Skill

er i

klas

se «

C»

Reg

el I

I-2/

3.5

Reg

el I

I-2/

3.5

IMO

-res

olus

jon

A.7

99 (

19),

IM

O-r

esol

usjo

n A

.653

(16

), I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.61

(67)

ved

legg

1

del 1

, 2 o

g 5

og v

edle

gg 2

, ISO

17

16 (

1973

)

Reg

el I

I-2/

3.10

Reg

el I

I-2/

3.5

A.2

/3.2

6(n

ytt)

Syst

emer

for

gas

s-fo

rmig

bre

nsel

til

hush

oldn

ings

form

ål

(kom

pone

nter

)

Reg

el I

I-2/

51R

egel

II-

2/51

Reg

el I

I-2/

4.3

Reg

el I

I-2/

4.3

A.2

/3.2

7(n

ytt)

Syst

emko

mpo

nent

er ti

l fa

stm

onte

rte

bran

nslo

kkin

gs-

anle

gg m

ed g

ass

(CO

2)

Reg

el I

I-2/

5.2,

reg

el X

/3R

egel

II-

2/5.

2, I

I-2/

7.1.

1.1,

II

-2/3

8.2.

1, I

I-2/

39.1

, II-

2/53

.1,

II-2

/53.

2.2.

1,, I

I-2/

63.1

.1 I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.36

(63)

7.7

.6.2

, 7.1

5 (H

SC-r

egel

sam

ling

1994

)

Pr E

N.1

2094

, del

1-2

0


12

34

56

Reg

el I

I-2/

10.4

.1.1

.1,

rege

l X/3

Reg

el I

I-2/

10.4

.1.1

.1, I

-2/1

0.5.

1.1,

II

-2/1

0.6.

3.1.

1, I

I-2/

10.7

.1.1

, II

-2/1

0.7.

1.3,

II-

2/10

.9.1

.1 (

IMO

-re

solu

sjon

MSC

.97

(73)

7.7

.3.3

, 7.1

5,

7.17

.3.8

.1 (

HSC

-reg

elsa

mlin

g 20

00),

IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

8 (7

3) k

apitt

el

5.2.

2 (F

SS-r

egel

sam

ling)

A.2

/3.2

8(n

ytt)

Syst

emko

mpo

nent

er ti

l br

anns

lokk

ings

anle

gg m

ed

med

ium

eksp

ansj

onss

kum

—

fast

e sk

umsl

okki

ngsa

nleg

g fo

r ta

nksk

ip

Reg

el I

I-2/

61.4

Reg

el I

I-2/

61.4

IMO

-run

dskr

iv M

SC.7

98

Reg

el I

I-2/

10.8

.1R

egel

II-

2/61

.4, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.98

(73)

kap

ittel

14

(FSS

-re

gels

amlin

g)

A.2

/3.2

9(n

ytt)

Syst

emko

mpo

nent

er ti

l br

anns

lokk

ings

anle

gg m

ed

med

ium

eksp

ansj

onss

kum

for

m

aski

nrom

og

besk

ytte

lse

av

tank

skip

sdek

k

Reg

el I

I-2/

8, I

I-2/

61.4

Reg

el I

I-2/

8, I

I-2/

61.4

IMO

-run

dskr

iv M

SC.8

52 o

g C

orr.

1

Reg

el I

I-2/

10.8

.1R

egel

II-

2/10

.8.1

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

8 (7

3) k

apitt

el 6

.2.3

kap

ittel

14

(FS

S-re

gels

amlin

g)

A.2

/3.3

0(n

ytt)

Eks

pans

jons

skum

til

fast

mon

tert

e br

ann-

slok

king

sanl

egg

for

kjem

ikal

ieta

nksk

ip

IMO

-res

olus

jon

MSC

:4 (

48)

kapi

ttel 1

1 nr

. 11.

3 (

IBC

-re

gelv

erke

t)

IMO

-res

olus

jon

MSC

.4 (

48)

kapi

ttel

11 n

r. 11

.3 (

IBC

-reg

elve

rket

)IM

O-r

unds

kriv

MSC

.799

, 582

, 553

4.

Nav

igas

jons

utst

yr

Not

er ti

l ved

legg

A.2

avs

nitt

4 —

Nav

igas

jons

utst

yr

Kol

onne

3 o

g 4:

Hen

visn

inge

r til

SO

LA

S ka

pitte

l V s

kal f

orst

ås s

om h

envi

snin

ger

til S

OL

AS

1974

, som

er

endr

et v

ed r

esol

usjo

n M

SC.7

3, s

om tr

er i

kraf

t 1. j

uli 2

002

Kol

onne

4:

De

nevn

te I

TU

-rek

omm

anda

sjon

ene

er d

e de

t vis

es ti

l i d

e in

tern

asjo

nale

kon

vens

jone

ne o

g de

rel

evan

te I

MO

-res

olus

jone

ne o

g -r

unds

kriv

ene.

12

34

56

A.2

/4.1

Gyr

okom

pass

for

hu

rtig

gåen

de f

artø

yer

Flyt

tet t

il ve

dleg

g A

.1/4

.31

Gje

n-st

and

nr.

Bet

egne

lse

MA

RPO

L 7

3/78

-reg

el m

ed

endr

inge

r, de

r de

t kre

ves

«typ

e-go

dkje

nnin

g»

Gje

lden

de M

AR

POL

73/

78-r

egel

m

ed e

ndri

nger

, sam

t rel

evan

te I

MO

-re

solu

sjon

er o

g -r

unds

kriv

Prøv

ings

stan

dard

erM

odul

er f

or s

amsv

arsv

urde

ring

B+C

B+D

B+E

B+F

GH


12

34

56

A.2

/4.2

Selv

styr

ings

anle

gg f

or

hurt

iggå

ende

far

tøye

r (t

idlig

ere

auto

pilo

t)

Reg

el X

/3, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

13.

17.1

(H

SC-

rege

lsam

ling

2000

)

IMO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

13

.12

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 20

00),

IM

O-r

esol

usjo

n A

.822

(19

), I

MO

-re

solu

sjon

A.6

94 (

17)

Kom

men

de I

SO 1

6329

, EN

609

45

(199

7), E

N 6

1162

;

Kom

men

de I

SO 1

6329

, IE

C 6

0945

(1

996)

, IE

C 6

1162

A.2

/4.3

GN

SS-k

ursi

ndik

ator

(T

HD

) (t

idlig

ere

elek

trom

agne

t-ko

mpa

ss)

Reg

el V

/18.

1, r

egel

X/3

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

7 (7

3)

13.1

7.1

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 20

00)

Reg

el V

/19.

2.5.

1, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

13.

2.5

(HSC

-re

gels

amlin

g 20

00),

IM

O-r

esol

usjo

n A

.382

(X

), I

MO

-res

olus

jon

MSC

.116

(7

3), I

MO

-res

olus

jon

A.6

94 (

17)

Kom

men

de I

SO 2

2090

-X, E

N 6

0945

(1

997)

, EN

611

62;

Kom

men

de I

SO 2

2090

-X, I

EC

60

945

(199

6), I

EC

611

62

A.2

/4.4

Dag

slys

-sig

nalla

mpe

Reg

el V

/18.

1, r

egel

X/3

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

7 (7

3)

13.1

7.1

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 20

00)

Reg

el V

/19.

2.2.

2, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.95

(72)

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

7 (7

3) 1

3.9

(HSC

-re

gels

amlin

g 20

00),

IM

O-r

esol

usjo

n A

.694

(17

)

EN

609

45 (

1997

);

IEC

609

45 (

1996

)

A.2

/4.5

Lysk

aste

r fo

r hu

rtig

gåen

de

fart

øyer

Reg

el X

/3, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

13.

17.1

(H

SC-

rege

lsam

ling

2000

)

IMO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

13.

9 (H

SC-r

egel

sam

ling

2000

), I

MO

-re

solu

sjon

A.6

94 (

17)

EN

609

45 (

1997

), E

N 6

1162

;

IEC

609

45 (

1996

), I

EC

611

62

A.2

/4.6

Nat

tsyn

utst

yr f

or

hurt

iggå

ende

far

tøye

rR

egel

X/3

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

7 (7

3) 1

3.17

.1 (

HSC

-re

gels

amlin

g 20

00)

IMO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

13.

10

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 20

00),

IM

O-

reso

lusj

on A

.694

(17

)

Kom

men

de E

N 1

6273

, EN

609

45

(199

7), E

N 6

1162

;

Kom

men

de I

SO 1

6237

, IE

C 6

0945

(1

996)

, IE

C 6

1162

A.2

/4.7

Spor

ings

kont

rolls

yste

mFl

ytte

t til

vedl

egg

A.1

/4.3

3

A.2

/4.8

Ele

ktro

nisk

vis

ning

s- o

g in

form

asjo

nssy

stem

for

sj

økar

t (E

CD

IS)

Flyt

tet t

il ve

dleg

g A

.1/4

.30

A.2

/4.9

Bac

kup

for

elek

tron

isk

visn

ings

- og

info

rmas

jons

-sy

stem

for

sjø

kart

(E

CD

IS)

Flyt

tet t

il ve

dleg

g A

.1/4

.30

A.2

/4.1

0V

isni

ngss

yste

m f

or

rast

ersj

økar

t (R

CD

S)Fl

ytte

t til

vedl

egg

A.1

/4.3

0


12

34

56

A.2

/4.1

1K

ombi

nert

GPS

/GL

ON

ASS

-ut

styr

Reg

el V

/18.

1, r

egel

X/3

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

7 (7

3)

13.1

7.1

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 20

00)

Reg

el V

/19.

2.1.

6, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

13.

6 (H

SC-

rege

lsam

ling

2000

), I

MO

-res

olus

jon

MSC

.74

(69)

ved

legg

1, I

MO

-re

solu

sjon

A.6

94 (

17)

Kom

men

de E

N 6

1108

-3, E

N 6

0945

(1

997)

, EN

611

62;

Kom

men

de I

EC

611

08-3

, IE

C 6

0945

(1

996)

, IE

C 6

1162

A.2

/4.1

2D

GPS

, DG

LO

NL

ASS

-uts

tyr

Reg

el V

/18.

1, r

egel

X/3

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

7 (7

3)

13.1

7.1

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 20

00)

Reg

el V

/19.

2.1.

6, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

13.

6 (H

SC-

rege

lsam

ling

2000

), I

MO

-res

olus

jon

MSC

.64

(67)

ved

legg

2, I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.36

(63)

7.7

.1 (

HSC

-re

gels

amlin

g 19

94),

IM

O-r

esol

usjo

n A

.694

(17

)

Kom

men

de E

N 6

1108

-4, E

N 6

0945

(1

997)

, EN

611

62;

Kom

men

de I

EC

611

08-4

, IE

C 6

0945

(1

996)

, IE

C 6

1162

A.2

/4.1

3G

yrok

ompa

ss f

or

hurt

iggå

ende

far

tøye

rFl

ytte

t til

vedl

egg

A.1

/4.3

1

A.2

/4.1

4Fe

rdsk

rive

r (V

DR

)Fl

ytte

t til

vedl

egg

A.1

/4.2

9

A.2

/4.1

5In

tegr

ert n

avig

asjo

nssy

stem

Reg

el V

/18.

7, r

egel

X/3

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

7 (7

3)

13.1

7.4

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 20

00)

Reg

el V

/19.

6, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.86

(70)

ved

legg

3, I

MO

-re

solu

sjon

A.6

94 (

17)

Kom

men

de E

N 6

1924

, EN

609

45

(199

7), E

N 6

1162

;

Kom

men

de I

EC

619

24, I

EC

609

45

(199

6), I

EC

611

62

A.2

/4.1

6In

tegr

ert b

rosy

stem

Flyt

tet t

il ve

dleg

g A

.1/4

.28

A.2

/4.1

7R

adar

mål

fors

terk

erR

egel

V/1

8.7,

reg

el X

/3,

IMO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

13

.17.

4 (H

SC-r

egel

sam

ling

2000

)

ITU

-R M

.117

6-(1

0/95

), I

MO

-re

solu

sjon

A.6

94 (

17)

EN

609

45 (

1997

);

IEC

609

45 (

1996

)

A.2

/4.1

8Ly

dmot

taks

anle

ggR

egel

V/1

8.1,

reg

el X

/3,

IMO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

13

.17.

1 (H

SC-r

egel

sam

ling

2000

)

Reg

el V

/19.

2.1.

8, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

13.

14 (

HSC

-re

gels

amlin

g 20

00),

IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.8

6 (7

0) v

edle

gg 1

, IM

O-

reso

lusj

on A

.694

(17

)

EN

609

45 (

1997

), E

N 6

1162

;

IEC

609

45 (

1996

), I

EC

611

62

A.2

/4.1

9M

agne

tkom

pass

for

hu

rtig

gåen

de f

artø

yer

Reg

el X

/3, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

13.

1.2

(HSC

-re

gels

amlin

g 20

00)

IMO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

13

.2 (

HSC

-reg

elsa

mlin

g 20

00),

IM

O-r

esol

usjo

n A

.382

(X

), I

MO

-re

solu

sjon

A.6

94 (

17)

ISO

449

(19

97),

ISO

694

(20

00),

IS

O 1

069

(197

3), I

SO 2

269

(199

2),

EN

609

45 (

1997

);

ISO

449

(19

97),

ISO

694

(20

00),

IS

O 1

069

(197

3), I

SO 2

269

(199

2),

IEC

609

45 (

1996

)


12

34

56

A.2

/4.2

0Sp

orin

gsko

ntro

ll-sy

stem

for

hu

rtig

gåen

de f

artø

yer

Reg

el X

/3, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

13.

17.4

(H

SC-

rege

lsam

ling

2000

)

IMO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

13.

12

(HSC

-reg

elsa

mlin

g 20

00),

IM

O-

reso

lusj

on A

.694

(17

)

EN

609

45 (

1997

), E

N 6

1162

;

IEC

609

45 (

1996

), I

EC

611

62

A.2

/4.2

1K

artm

ater

iell

for

skip

srad

arR

egel

V/1

8.1,

reg

el X

/3,

IMO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

13

.17.

1 (H

SC-r

egel

sam

ling

2000

)

Reg

el V

/19.

2.3.

2, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

13.

2 (H

SC-

rege

lsam

ling

2000

), I

MO

-res

olus

jon

A.8

17 (

19),

end

ret v

ed I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.64

(67)

ved

legg

5,

IMO

-res

olus

jon

A.4

77 (

XII

), e

ndre

t ve

d IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.6

4 (6

7)

vedl

egg

4, I

MO

-res

olus

jon

A.6

94

(17)

Kom

men

de E

N 6

0936

-3 (

2001

), E

N

6094

5 (1

997)

, EN

611

62;

Kom

men

de I

EC

609

36-3

(20

01),

IE

C 6

0945

(19

96),

IE

C 6

1162

A.2

/4.2

2G

yros

kopi

sk k

ursi

ndik

ator

(T

HD

)R

egel

V/1

8.1,

reg

el X

/3,

IMO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

13

.1.2

(H

SC-r

egel

sam

ling

2000

)

Reg

el V

/19.

2.3.

5, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

13.

2 (H

SC-

rege

lsam

ling

2000

), I

MO

-res

olus

jon

MSC

.116

(73

), I

MO

-res

olus

jon

A.6

94 (

17)

Kom

men

de I

SO 2

2090

-1, E

N 6

0945

(1

997)

, EN

611

62;

Kom

men

de I

SO 2

2090

-1, I

EC

609

45

(199

6), I

EC

611

62

A.2

/4.2

3M

agne

tisk

kurs

indi

kato

r (T

HD

) R

egel

V/1

8.1,

reg

el X

/3,

IMO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

13

.1.2

(H

SC-r

egel

sam

ling

2000

)

Reg

el V

/19.

2.3.

5, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

13.

2 (H

SC-

rege

lsam

ling

2000

), I

MO

-res

olus

jon

MSC

.86

(70)

ved

legg

2, I

MO

-re

solu

sjon

MSC

.116

(73

), I

MO

-re

solu

sjon

A.6

94 (

17)

Kom

men

de I

SO 2

2090

-2, E

N 6

0945

(1

997)

, EN

611

62;

Kom

men

de I

SO 2

2090

-2, I

EC

609

45

(199

6), I

EC

611

62

A.2

/4.2

4In

dika

tor

for

skyv

kraf

tR

egel

V/1

8.1,

reg

el X

/3,

IMO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

13

.1.2

(H

SC-r

egel

sam

ling

2000

)

Reg

el V

/19.

2.5.

4, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

13.

7.2

(HSC

-re

gels

amlin

g 20

00),

IM

O-r

esol

usjo

n A

.694

(17

)

A.2

/4.2

5In

dika

tore

r fo

r sk

yvkr

aft,

stig

ning

og

tilst

and

for

side

prop

ell

Reg

el V

/18.

1, r

egel

X/3

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

7 (7

3)

13.1

.2 (

HSC

-reg

elsa

mlin

g 20

00)

Reg

el V

/19.

2.5.

4, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.36

(63)

13.

11.2

(H

SC-

rege

lsam

ling

1994

), I

MO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

13.

11.2

(H

SC-

rege

lsam

ling

2000

), I

MO

-res

olus

jon

A.6

94 (

17)

Nr. 16/242 2.4.2005EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende5.

R

adio

kom

mun

ikas

jons

utst

yr

Not

er ti

l ved

legg

A.2

avs

nitt

5 —

Rad

ioko

mm

unik

asjo

nsut

styr

Kol

onne

4:

De

nevn

te I

TU

-rek

omm

anda

sjon

ene

er d

e de

t vis

es ti

l i d

e in

tern

asjo

nale

kon

vens

jone

ne o

g de

rel

evan

te I

MO

-res

olus

jone

ne o

g -r

unds

kriv

ene.

12

34

56

A.2

/5.1

VH

F nø

dpei

lese

nder

Reg

el I

V/1

4, r

egel

X/3

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

7 (7

3)

13.1

.2 (

HSC

-reg

elsa

mlin

g 20

00)

Reg

el I

V/8

.3, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

14.

8.3

(HSC

-re

gels

amlin

g 20

00),

IM

O-r

esol

usjo

n A

.662

(16

), I

MO

-res

olus

jon

A.8

05

(19)

, IM

O-r

esol

usjo

n A

.694

(17

),

ITU

-R M

.489

-2 (

10/9

5), I

TU

-R

M.6

93 (

06/9

0)

EN

609

45 (

1997

);

IEC

609

45 (

1996

)

A.2

/5.2

Res

erve

kraf

tkild

e fo

r ra

dio

Reg

el I

V/1

4, r

egel

X/3

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

7 (7

3)

13.1

.2 (

HSC

-reg

elsa

mlin

g 20

00)

Reg

el I

V/1

3.2,

IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

7 (7

3) 1

4.13

(H

SC-

rege

lsam

ling

2000

), C

omsa

r-ru

ndsk

riv

16, I

MO

-res

olus

jon

A.6

94

(17)

Kom

men

de E

N 6

1097

-14,

EN

609

45

(199

7)

Kom

men

de I

EC

610

97-1

4 IE

C

6094

5 (1

996)

A.2

/5.3

INM

AR

SAT-

F sk

ipsj

ords

tasj

onR

egel

IV

/14,

reg

el X

/3,

IMO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

13

.1.2

(H

SC-r

egel

sam

ling

2000

)

Reg

el I

V/1

0.1.

1, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

14.

10.1

(H

SC-

rege

lsam

ling

2000

), I

MO

-res

olus

jon

A.5

70 (

14),

IM

O-r

esol

usjo

n A

.808

(1

9), I

MO

-res

olus

jon

A.6

94 (

17),

IM

O-r

unds

kriv

MSC

.862

Kom

men

de I

EC

610

97-1

3, I

EC

60

945

(199

6), I

MO

-run

dskr

iv

MSC

.862

A.2

/5.4

Nød

pane

lR

egel

IV

/14,

reg

el X

/3,

IMO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

13

.1.2

(H

SC-r

egel

sam

ling

2000

)

Reg

el I

V/6

.4, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

14.

6.4

(HSC

-re

gels

amlin

g 20

00),

IM

O-r

esol

usjo

n A

.694

(17

), I

MO

-run

dskr

iv M

SC.8

62

EN

609

45 (

1997

);

IEC

609

45 (

1996

)

A.2

/5.5

Nød

alar

mpa

nel

Reg

el I

V/1

4, r

egel

X/3

, IM

O-r

esol

usjo

n M

SC.9

7 (7

3)

13.1

.2 (

HSC

-reg

elsa

mlin

g 20

00)

Reg

el I

V/6

.6, I

MO

-res

olus

jon

MSC

.97

(73)

14.

6.6

(HSC

-re

gels

amlin

g 20

00),

IM

O-r

esol

usjo

n A

.694

(17

), I

MO

-run

dskr

iv M

SC.8

62

EN

609

45 (

1997

);

IEC

609

45 (

1996

)

Gje

n-st

and

nr.

Bet

egne

lse

MA

RPO

L 7

3/78

-reg

el m

ed

endr

inge

r, de

r de

t kre

ves

«typ

e-go

dkje

nnin

g»

Gje

lden

de M

AR

POL

73/

78-r

egel

m

ed e

ndri

nger

, sam

t rel

evan

te I

MO

-re

solu

sjon

er o

g -r

unds

kriv

Prøv

ings

stan

dard

erM

odul

er f

or s

amsv

arsv

urde

ring

B+C

B+D

B+E

B+F

GH


U

tsty

r so

m k

reve

s et

ter

CO

LR

EG

72

Gje

n-st

and

nr.

Bet

egne

lse

MA

RPO

L 7

3/78

-reg

el m

ed

endr

inge

r, de

r de

t kre

ves

«typ

e-go

dkje

nnin

g»

Gje

lden

de M

AR

POL

73/

78-r

egel

m

ed e

ndri

nger

, sam

t rel

evan

te I

MO

-re

solu

sjon

er o

g -r

unds

kriv

Prøv

ings

stan

dard

erM

odul

er f

or s

amsv

arsv

urde

ring

B+C

B+D

B+E

B+F

GH

12

34

56

A.2

/6.1

Nav

igas

jons

lys

Ved

legg

I/1

4V

edle

gg I

/14,

IM

O-r

esol

usjo

n

A.6

94 (

17)

EN

609

45 (

1997

), C

OL

RE

G 7

2 V

edle

gg I

(Y

tels

e);

IEC

609

45 (

1996

), C

OL

RE

G 7

2 V

edle

gg I

(Y

tels

e)

A.2

/6.2

Lyds

igna

lapp

arat

erV

edle

gg I

II/3

Ved

legg

III

/3, I

MO

-res

olus

jon

A.

694

(17)

EN

609

45 (

1997

), F

løyt

er –

C

OL

RE

G 7

2 V

edle

gg I

II/1

(Y

tels

e),

Klo

kker

elle

r go

nger

– C

OL

RE

G 7

2 V

edle

gg I

II/2

(Y

tels

e);

IEC

609

45 (

1996

), F

løyt

er –

C

OL

RE

G 7

2 V

edle

gg I

II/1

(Y

tels

e),

Klo

kker

elle

r go

nger

– C

OL

RE

G 7

2 V

edle

gg I

II/2

(Y

tels

e)

7.

Sikk

erhe

tsut

styr

for

bul

kski

p

Gje

n-st

and

nr.

Bet

egne

lse

MA

RPO

L 7

3/78

-reg

el m

ed

endr

inge

r, de

r de

t kre

ves

«typ

e-go

dkje

nnin

g»

Gje

lden

de M

AR

POL

73/

78-r

egel

m

ed e

ndri

nger

, sam

t rel

evan

te

IMO

-res

olus

jone

r og

-ru

ndsk

riv

Prøv

ings

stan

dard

erM

odul

er f

or s

amsv

arsv

urde

ring

B+C

B+D

B+E

B+F

GH

12

34

56

A.2

/7.1

Las

tmål

erR

egel

XII

/11,

res

olus

jon

5 fr

a SO

LA

S-ko

nfer

anse

n i

1997

Reg

el X

II/1

1, r

esol

usjo

n 5

fra

SOL

AS-

konf

eran

sen

i 199

7IA

CS-

reko

mm

anda

sjon

nr.

48 o

m la

steu

tsty

r (S

OL

AS/

CO

NF.

4/7)

»



av 27. februar 2002

om endring av rådsforordning (EØF) nr. 574/72 om regler for gjennomføring av forordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som

flytter innenfor Fellesskapet(*)



under henvisning til rådsforordning (EØF) nr. 574/72 av 21. mars 1972 om regler for gjennomføring av forordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor Fellesskapet(1), sist endret ved europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1386/2001(2), særlig artikkel 122, og


1) Visse medlemsstater eller deres kompetente myndigheter har anmodet om at det gjøres endringer i vedleggene til forordning (EØF) nr. 574/72.

2) Disse endringene følger av de beslutninger som er truffet av medlemsstatene, de berørte medlemsstater eller deres kompetente myndigheter som er ansvarlige

for gjennomføringen av trygdelovgivning i henhold til fellesskapsretten.

3) Det er innhentet enstemmig uttalelse fra Den administrative kommisjon for trygd for vandrearbeidere —


Artikkel 1

Vedlegg 1-6 og vedlegg 9 og 10 til forordning (EØF) nr. 574/72 endres i samsvar med vedlegget til denne forordning.

Artikkel 2

Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende.

2005/EØS/16/21


Utferdiget i Brussel, 27. februar 2002.

For Kommisjonen

Anna DIAMANTOPOULOU


________

(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EFT L 62 av 5.3.2002, s. 17, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 46/2003 av 16. mai 2003 om endring av EØS-avtalens vedlegg VI (Trygd), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 39 av 31.7.2003, s. 11.

(1) EFT L 74 av 27.3.1972, s. 1.(2) EFT L 187 av 10.7.2001, s. 1.


VEDLEGG

1. I vedlegg 1 gjøres følgende endringer:

a) Avsnitt «K. ØSTERRIKE» skal lyde:

«1. Bundesminister für soziale Sicherheit und Generationen (forbundsministeren for trygd og generasjonsspørsmål), Wien

2. Bundesminister für Wirtschaft und Arbeit (forbundsministeren for økonomi og arbeid), Wien

3. Med hensyn til særordningene for tjenestemenn: Bundesminister für öffentliche Leistung und Sport (forbundsministeren for forvaltning og sport), Wien, eller den aktuelle delstatsregjering.»

b) I avsnitt «L. PORTUGAL» gjøres følgende endringer:

i) Nr. 1 skal lyde:

«1. Ministro do Trabalho e da Solidariedade (arbeids- og solidaritetsministeren), Lisboa.»

ii) Nr. 3 skal lyde:

«3. Secretário Regional dos Assuntos Sociais da Região Autónoma da Madeira (regionalsekretæren for sosiale saker for den selvstyrte region Madeira), Funchal.»

iii) Nr. 4 skal lyde:

«4. Secretário Regional dos Assuntos Sociais da Região Autónoma dos Açores (regionalsekretæren for sosiale saker for den selvstyrte region Azorene), Angra do Heroísmo.»

iv) Nr. 6 skal lyde:

«6. Ministro da Reforma do Estado e da Administração Pública (ministeren for reform av staten og forvaltningen), Lisboa.»


a) I avsnitt «K. ØSTERRIKE» gjøres følgende endringer:

Nr. 2 bokstav b) skal lyde:

«b) Ved anvendelse av forordningens artikkel 45 nr. 6, dersom ingen periode med avgiftsinnbetaling er tilbakelagt i Østerrike, og ved hensyntagen til perioder med militær- og siviltjeneste og perioder med omsorg for barn, uten forutgående eller etterfølgende trygdetid etter østerriksk lovgivning.

Pensionsversicherungsanstalt der Angestellten (pensjonsinstitusjonen for arbeidstakere), Wien»


I undertittel «A. GENERELT» gjøres følgende endringer:

i) Nr. I.1 skal lyde:

«1. Sykdom, svangerskap, fødsel og familieytelser:

Instituto de Solidariedade e Segurança Social: Centro Distrital de Solidariedade e Segurança Social (institutt for solidaritet og trygd: distriktssenter for solidaritet og trygd) som vedkommende er tilsluttet.»

ii) Nr. I.2 skal lyde:

«2. Uførhet, alder og dødsfall: Instituto de Solidariedade e Segurança Social: Centro Nacional de Pensões, Lisboa, e Centro Distrital de Solidariedade e Segurança Social (institutt for solidaritet og trygd: det nasjonale senter for pensjoner, Lisboa, og distriktssenter for solidaritet og trygd) som vedkommende er tilsluttet.»


iii) Nr. I.4 bokstav b) skal lyde:

«b) Tilståelse og utbetaling av ytelser ved arbeidsløshet (f. eks. undersøkelse av vilkårene for å motta ytelser, fastsettelse av beløp og varighet av ytelser, tilsyn med situasjonen med tanke på å opprettholde, midlertidig innstille eller avslutte utbetalingene):

Instituto de Solidariedade e Segurança Social: Centro Distrital de Solidariedade e Segurança Social (institutt for solidaritet og trygd: distriktssenter for solidaritet og trygd) som vedkommende er tilsluttet.»

iv) Nr. I.5 skal lyde:

«5. Ytelser fra ikke-avgiftsbasert trygdeordning: Instituto de Solidariedade e Segurança Social: Centro Distrital de Solidariedade e Segurança Social (institutt for solidaritet og trygd: distriktssenter for solidaritet og trygd) på vedkommendes bosted.»

v) Nr. II.1 skal lyde:

«1. Sykdom, svangerskap, fødsel og familieytelser: Centro de Segurança Social da Madeira (trygdekontoret for Madeira), Funchal.»

vi) Nr. II.2 skal lyde:

«2. a) Uførhet, alder og dødsfall: Centro de Segurança Social da Madeira (trygdekontoret for Madeira), Funchal.

b) Uførhet, alder og dødsfall etter den særlige trygdeordning for arbeidstakere i landbruket:

Centro de Segurança Social da Madeira (trygdekontoret for Madeira), Funchal.»

vii) Nr. II.4 skal lyde:

«a) Mottakelse av søknad og undersøkelse av arbeidssituasjonen (f. eks. bekreftelse av ansettelsestid, klassifisering av arbeidsløshet, tilsyn med situasjonen):

Institute Regional de Emprego: Centro Regional de Emprego (regionalt arbeidsinstitutt: regionalt arbeidskontor), Funchal.

b) Tilståelse og utbetaling av ytelser ved arbeidsløshet (f. eks. undersøkelse av vilkårene for å motta ytelser, fastsettelse av beløp og varighet av ytelser, tilsyn med situasjonen med tanke på å opprettholde, midlertidig innstille eller avslutte utbetalingene):


viii) Nr II.5 skal lyde:

«5. Ytelser fra ikke-avgiftsbasert trygdeordning: Centro de Segurança Social da Madeira (trygdekontoret for Madeira), Funchal.»

ix) Nr. III.1 skal lyde:

«1. Sykdom, svangerskap, fødsel og familieytelser: Instituto de Gestão de Regimes de Segurança Social: Centro de Prestações Pecuniárias (institutt for forvaltning av trygdeordninger: senter for kontantytelser) som vedkommende er tilsluttet.»

x) Nr. III.2 skal lyde:

«2. a) Uførhet, alder og dødsfall: Instituto de Gestão de Regimes de Segurança Social: Centro Coordenador de Prestações Diferidas (institutt for forvaltning av trygdeordninger: senteret for samordning av oppsatte ytelser), Angra do Heroísmo.


Instituto de Gestão de Regimes de Segurança Social: Centro Coordenador de Prestações Diferidas (institutt for forvaltning av trygdeordninger: senteret for samordning av oppsatte ytelser), Angra do Heroísmo.»


xi) Nr. III.4 skal lyde:

a) Mottakelse av søknad og undersøkelse av arbeidssituasjonen (f. eks. bekreftelse av ansettelsestid, klassifisering av arbeidsløshet, tilsyn med situasjonen):

Agência para a Qualificação e Emprego (byrå for yrkesutdanning og sysselsetting) på vedkommendes bosted.

b) Tilståelse og utbetaling av ytelser ved arbeidsløshet (f. eks. undersøkelse av vilkårene for å motta ytelser, fastsettelse av beløp og varighet av ytelser, tilsyn med situasjonen med tanke på å opprettholde, midlertidig innstille eller avslutte utbetalingene):

Centro de Prestações Pecuniárias (senter for kontantytelser) som vedkommende er tilsluttet.»

xii) Nr. III.5 skal lyde:

«5. Ytelser fra ikke-avgiftsbasert trygdeordning: Instituto de Gestão de Regimes de Segurança Social: Centro de Prestações Pecuniárias (institutt for forvaltning av trygdeordninger: senter for kontantytelse) på vedkommendes bosted.»


a) I avsnitt «K. ØSTERRIKE» gjøres følgende endringer:

i) Nr. 1 bokstav b) skal lyde:

«b) I alle andre tilfeller: i) den kompetente Gebietskrankenkasse (regionale sykekasse) på vedkommendes bosted eller oppholdssted, med mindre annet er fastsatt i følgende ledd

ii) ved behandling på et sykehus som sorterer under et Landesfonds (delstatsfond), det kompetente Landesfonds på vedkommendes bosted eller oppholdssted

iii) ved behandling på et annet sykehus som omfattes av avtalen mellom Hauptverband der österreichischen Sozialversicherungsträger (østerrikske trygdeinstitusjoners hovedsammenslutning) og Wirtschafts-kammer Österreich (østerriksk handels-kammer) som gjelder per 31. desember 2000, det fond som er opprettet for disse sykehusene

iv) ved befruktning in vitro, Fonds zur Mitfinanzierung der In-vitro-Fertilisation (fond for samfinansiering av befruktning in vitro), Wien.»

ii) Nr. 3 bokstav a) skal lyde:

«a) Naturalytelser: i) den kompetente Gebietskrankenkasse (regionale sykekasse) på vedkommendes bosted eller oppholdssted, med mindre annet er fastsatt i følgende ledd

ii) ved behandling på et sykehus som sorterer under et Landesfonds (delstatsfond), det kompetente Landesfonds på vedkommendes bosted eller oppholdssted

iii) ved behandling på et annet sykehus som omfattes av avtalen mellom Hauptverband der österreichischen Sozialversicherungsträger (østerrikske trygdeinstitusjoners hovedsammenslutning) og Wirtschafts-kammer Österreich (østerriksk handels-kammer) som gjelder per 31. desember 2000, det fond som er opprettet for disse sykehusene


iv) Allgemeine Unfallversicherungsanstalt (den alminnelige institusjon for ulykkestrygd), Wien, som kan tilstå ytelser i alle tilfeller.»



«1. Sykdom, svangerskap, fødsel og familieytelser (når det gjelder naturalytelser ved sykdom og svangerskap og fødsel, se også vedlegg 10):

Instituto de Solidariedade e Segurança Social: Centro Distrital de Solidariedade e Segurança Social (institutt for solidaritet og trygd: distriktssenter for solidaritet og trygd) på vedkommendes bosted eller oppholdssted.»

ii) Nr. I.2 skal lyde:

«2. Uførhet, alder og dødsfall: Instituto de Solidariedade e Segurança Social: Centro Nacional de Pensões, Lisboa, e Centro Distrital de Solidariedade e Segurança Social (institutt for solidaritet og trygd: det nasjonale senter for pensjoner, Lisboa, og distriktssenter for solidaritet og trygd) på vedkommendes bosted eller oppholdssted.»

iii) Nr. I.4 bokstav b) skal lyde:

«b) Tilståelse og utbetaling av ytelser ved arbeidsløshet (f. eks. undersøkelse av vilkårene for å motta ytelser, fastsettelse av beløp og varighet av ytelser, tilsyn med situasjonen med tanke på å opprettholde, midlertidig innstille eller avslutte utbetalingene):

Instituto de Solidariedade e Segurança Social: Centro Distrital de Solidariedade e Segurança Social (institutt for solidaritet og trygd: distriktssenter for solidaritet og trygd) på vedkommendes bosted eller oppholdssted.»


«5. Ytelser fra ikke-avgiftsbasert trygdeordning: Instituto de Solidariedade e Segurança Social: Centro Distrital de Solidariedade e Segurança Social (institutt for solidaritet og trygd: distriktssenter for solidaritet og trygd) på vedkommendes bosted eller oppholdssted.»

v) Nr. II.1 skal lyde:




«2. a) Uførhet, alder og dødsfall: Centro de Segurança Social da Madeira (trygdekontoret for Madeira), Funchal.




«a) Mottakelse av søknad og undersøkelse av arbeidssituasjonen (f.eks. bekreftelse av ansettelsestid, klassifisering av arbeidsløshet, tilsyn med situasjonen):

Instituto Regional de Emprego: Centro Regional de Emprego (regionalt arbeidsinstitutt: regionalt arbeidskontor), Funchal.

b) Tilståelse og utbetaling av ytelser ved arbeidsløshet (f.eks. undersøkelse av vilkårene for å motta ytelser, fastsettelse av beløp og varighet av ytelser, tilsyn med situasjonen med tanke på å opprettholde, midlertidig innstille eller avslutte utbetalingene):



viii) Nr. II.5 skal lyde:

«5. Ytelser fra ikke-avgiftsbasert trygdeordning: Centro de Segurança Social da Madeira (trygdekontoret for Madeira), Funchal.»

ix) Nr. III.1 skal lyde:


Instituto de Gestão dos Regimes de Segurança Social: Centro de Prestações Pecuniárias (institutt for forvaltning av trygdeordninger: senter for kontantytelser) på vedkommendes bosted eller oppholdssted.»

x) Nr. III.2 skal lyde:

«2. a) Uførhet, alder og dødsfall: Instituto de Gestão de Regimes de Segurança Social: Centro Coordenador de Prestações Diferidas (institutt for forvaltning av trygdeordninger: senteret for samordning av oppsatte ytelser), Angra do Heroísmo.


Instituto de Gestão de Regimes de Segurança Social: Centro Coordenador de Prestações Diferidas (institutt for forvaltning av trygdeordninger: senteret for samordning av oppsatte ytelser), Angra do Heroísmo.»

xi) Nr. III.4 skal lyde:

«a) Mottakelse av søknad og undersøkelse av arbeidssituasjonen (f.eks. bekreftelse av ansettelsestid, klassifisering av arbeidsløshet, tilsyn med situasjonen):

Agência para a Qualificação e Emprego (byrå for yrkesutdanning og sysselsetting) på vedkommendes bosted.

b) Tilståelse og utbetaling av ytelser ved arbeidsløshet (f.eks. undersøkelse av vilkårene for å motta ytelsers, fastsettelse av beløp og varighet av ytelser, tilsyn med situasjonen med tanke på å opprettholde, midlertidig innstille eller avslutte utbetalingene):

Centro de Prestações Pecuniárias (senter for kontantytelser) på vedkommendes bosted.»


«5. Ytelser fra ikke-avgiftsbasert trygdeordning: Instituto de Gestão dos Regimes de Segurança Social: Centro de Prestações Pecuniárias (institutt for forvaltning av trygdeordninger: senter for kontantytelser) på vedkommendes bosted.»


a) I avsnitt «J. NEDERLAND» gjøres følgende endringer:

Nr. 1 bokstav a) skal lyde:

«a) naturalytelser: College voor zorgverzekeringen (sosialforsikringsbanken), Amstelveen.»

b) I avsnitt «K. ØSTERRIKE» gjøres følgende endringer:

Nr. 3 skal lyde.

a) Familieytelser unntatt Karenzgeld (ytelse ved foreldrepermisjon):

Bundesministerium für soziale Sicherheit und Generationen (forbundsministeriet for trygd og generasjonsspørsmål), Wien

b) Karenzgeld (ytelse ved foreldrepermisjon): Bundesministerium für Wirtschaft und Arbeid (forbundsministeriet for økonomi og arbeid), Wien.»



a) Nr. «28. TYSKLAND-SPANIA» skal lyde:

«Ingen.»

b) I nr. «32. TYSKLAND-ITALIA» skal ny bokstav d) lyde:

«d) Avtale av 3. april 2000 om innkreving og inndrivelse av trygdeavgift.»

c) Nr. «35. TYSKLAND-ØSTERRIKE» skal lyde:

«a) Avsnitt II nr. 1 og avsnitt III i avtalen av 2. august 1979 om gjennomføring av avtalen om ytelser ved arbeidsløshet av 19. juli 1978.

b) Avtale av 21. april 1999 om refusjon av trygdeutgifter.»

d) Nr. «36. TYSKLAND-PORTUGAL» skal lyde:

«Avtale av 10. februar 1998 om refusjon av utgifter til naturalytelser ved sykdom.»

e) Nr. «71. IRLAND-ØSTERRIKE» skal lyde:

«Avtale av 25. april 2000 om refusjon av trygdeutgifter.»

f) Nr. «74. IRLAND-SVERIGE» skal lyde:

«Avtale av 8. november 2000 om avkall på refusjon av utgifter til naturalytelser ved sykdom, svangerskap og fødsel, yrkesskade og yrkessykdom, og utgifter til administrative kontroller og legekontroller.»

g) Nr. «92. NEDERLAND-SVERIGE» skal lyde:

«Avtale av 28. juni 2000 om refusjon av utgifter til naturalytelser gitt i henhold til forordningens avdeling III kapittel 1.»

h) Nr. «94. ØSTERRIKE-PORTUGAL» skal lyde:

«Avtale av 16. desember 1998 om refusjon av utgifter til naturalytelser.»


I avsnitt «C. TYSKLAND» gjøres følgende endringer:

i) Nr. 4 bokstav a) skal lyde:

«a) i forholdet til Hellas, Italia, Nederland og Portugal: Betaling gjennom kontaktorganene i den kompetente stat og i bostedsstaten (felles anvendelse av gjennomføringsforordningens artikkel 53-58 og bestemmelsene angitt i vedlegg 5).»

ii) Nr. 4 bokstav b) skal lyde:

«b) i forholdet til Belgia, Spania, Frankrike og Østerrike: betaling gjennom kontaktorganet i den kompetente stat.»


I avsnitt «K. ØSTERRIKE» gjøres følgende endringer:

«Ved beregning av de gjennomsnittlige årlige utgifter til naturalytelser skal det tas hensyn til:

1) ytelsene som er gitt av Gebietskrankenkassen (regionale sykekasser),

2) ytelsene som er gitt av sykehus som sorterer under et Landesfonds (delstatsfond),

3) ytelsene som er gitt av andre sykehus som omfattes av avtalen mellom Hauptverband der österreichischen Sozialversicherungsträger (østerrikske trygdeinstitusjoners hovedsammenslutning) og Wirtschaftskammer Österreich (østerriksk handelskammer) som gjelder per 31. desember 2000, og

4) ytelsene som er gitt av Fonds zur Mitfinanzierung der In-vitro-Fertilisation (fond for samfinansiering av befruktning in vitro), Wien.»


a) I avsnitt «J. NEDERLAND» gjøres følgende endringer:

Nr. 4 bokstav a) skal lyde:

«a) refusjoner i henhold til forordningens artikkel 36 og 63:

College voor zorgverzekeringen (sosialforsikringsbanken), Amstelveen.»


b) I avsnitt «K. ØSTERRIKE» gjøres følgende endringer:

Nr. 1 skal lyde:

«1. Ved anvendelse av forordningens artikkel 14 nr. 1 bokstav b), artikkel 14a nr. 1 bokstav b) og artikkel 17:

Bundesminister für soziale Sicherheit og Generationen (forbundsministeren for trygd og generasjonsspørsmål), etter avtale med vedkommende offentligrettslige arbeidsgiver med hensyn til særordninger for tjenestemenn.»

c) I avsnitt «L. PORTUGAL» gjøres følgende endringer:

I «A. SOM HOVEDREGEL» gjøres følgende endringer:


«2. Ved anvendelse av artikkel 11 nr. 1 og artikkel 11a i gjennomføringsforordningen:

Instituto de Solidariedade e Segurança Social: Centro Distrital de Solidariedade e Segurança Social (institutt for solidaritet og trygd: distriktssenter for solidaritet og trygd) som den utsendte arbeidstaker er tilsluttet.»

ii) Nr. I .3 skal lyde:

«3. Ved anvendelse av artikkel 12a i gjennom-føringsforordningen:

Instituto de Solidariedade e Segurança Social: Centro Distrital de Solidariedade e Segurança Social (institutt for solidaritet og trygd: distriktssenter for solidaritet og trygd) på arbeidstakerens bosted eller som arbeidstakeren er tilsluttet, avhengig av omstendighetene.»

iii) Nr. I.6 skal lyde:

«6. Ved anvendelse av artikkel 14 nr. 3 i gjennom-føringsforordningen:

Instituto de Solidariedade e Segurança Social: Centro Distrital de Solidariedade e Segurança Social (institutt for solidaritet og trygd: distriktssenter for solidaritet og trygd), Lisboa.»


«7. Ved anvendelse av artikkel 28 nr. 1, artikkel 29 nr. 2 og 5, artikkel 30 nr. 1 og 3 og artikkel 31 nr. 1 annet punktum i gjennomføringsforord-ningen (med hensyn til utstedelse av attester):

Instituto de Solidariedade e Segurança Social: Centro Distrital de Solidariedade e Segurança Social (institutt for solidaritet og trygd: distriktssenter for solidaritet og trygd) på vedkommendes bosted.»

v) Nr. I.10 skal lyde:

«10. Ved anvendelse av artikkel 80 nr. 2, artikkel 81og artikkel 85 nr. 2 i gjennomføringsfor-ordningen:

Instituto de Solidariedade e Segurança Social: Centro Distrital de Solidariedade e Segurança Social (institutt for solidaritet og trygd: distriktssenter for solidaritet og trygd), som vedkommende senest var tilsluttet.»



Instituto de Solidariedade e Segurança Social: Centro Distrital de Solidariedade e Segurança Social (institutt for solidaritet og trygd: distriktssenter for solidaritet og trygd), som vedkommende senest var tilsluttet.»




viii) Nr. II.6 skal lyde:




ix) Nr. II.7 skal lyde:



x) Nr. II.9 skal lyde:

«9. Ved anvendelse av artikkel 17 nr. 6 og 7, artikkel 18 nr. 3, 4, og 6, artikkel 20, artikkel 21 nr. 1, artikkel 22, artikkel 31 nr. 1 første punktum og artikkel 34 nr. 1 og nr. 2 første ledd i gjennomføringsforordningen (med hensyn til institusjonen på bostedet eller oppholdsstedet, avhengig av omstendighetene):

Centro Regional de Saúde (regionalt helsekontor), Funchal.»

xi) Nr. II.10 skal lyde:

«10. Ved anvendelse av artikkel 80 nr. 2, artikkel 81 og artikkel 85 nr. 2 i gjennomføringsforord-ningen:



«1. Ved anvendelse av artikkel 17 i forordningen: Direcção Regional da Solidariedade e da Segurança Social (regionalt direktorat for solidaritet og trygd), Angra do Heroísmo.»

xiii) Nr. III.2 skal lyde:


Instituto de Gestão de Regimes de Segurança Social: Centro de Prestações Pecuniárias (institutt for forvaltning av trygdeordninger: senter for kontantytelser), som den utsendte arbeidstaker er tilsluttet.»

xiv) Nr. III.3 skal lyde:


Instituto de Gestão de Regimes de Segurança Social: Centro de Prestações Pecuniárias (institutt for forvaltning av trygdeordninger: senter for kontantytelser) på arbeidstakerens bosted eller som vedkommende er tilsluttet, avhengig av omstendighetene.»

xv) Nr. III.6 skal lyde:


Instituto de Gestão de Regimes de Segurança Social: Centro de Prestações Pecuniárias (institutt for forvaltning av trygdeordninger: senter for kontantytelser), Angra do Heroísmo.»

xvi) Nr. III.7 skal lyde:


Instituto de Gestão de Regimes de Segurança Social: Centro de Prestações Pecuniárias (institutt for forvaltning av trygdeordninger: senter for kontantytelser) på vedkommendes bosted.»


xvii) Nr. III.9 skal lyde:

«9. Ved anvendelse av artikkel 17 nr. 6 og 7, artikkel 18 nr. 3, 4, og 6, artikkel 20, artikkel 21 nr. 1, artikkel 22, artikkel 31 nr. 1 første punktum og artikkel 34 nr. 1 og nr. 2 første ledd i gjennomføringsforordningen (med hensyn til institusjonen på bostedet eller oppholdsstedet, avhengig av omstendighetene):

Centro de Saúde (helsekontor) på vedkommendes bosted eller oppholdssted.»

xviii) Nr. III.10 skal lyde:

«10. Ved anvendelse av artikkel 80 nr. 2, artikkel 81 og artikkel 85 nr. 2 i gjennomføringsforord-ningen:

Instituto de Gestão de Regimes de Segurança Social: Centro de Prestações Pecuniárias (institutt for forvaltning av trygdeordninger: senter for kontantytelser) som vedkommende senest var tilsluttet.»

_____________


EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2002/65/EF


om fjernsal av finansielle tenester til forbrukarar, og om endring av rådsdirektiv 90/619/EØF og av direktiv 97/7/EF og 98/27/EF(*)

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNIONEN HAR —

med tilvising til traktaten om skipinga av Det europeiske fellesskapet, særleg artikkel 47 nr. 2, artikkel 55 og 95,

med tilvising til framlegget frå Kommisjonen(1),

med tilvising til fråsegna frå Økonomi- og sosialutvalet(2),

etter den framgangsmåten som er fastsett i artikkel 251 i traktaten(3), og


1) For å verkeleggjere måla for den indre marknaden er det viktig å vedta tiltak med sikte på ei gradvis konsolidering av denne marknaden, og desse tiltaka må medverke til eit høgt nivå for forbrukarvern i samsvar med artikkel 95 og 153 i traktaten.

2) Fjernsal av finansielle tenester vil utgjere eit av dei viktigaste konkrete resultata av gjennomføringa av den indre marknaden, både for forbrukarar og ytarar av finansielle tenester.

3) Innan ramma av den indre marknaden er det i forbrukarane si interesse å ha lik tilgang til flest mogleg av dei finansielle tenestene som finst tilgjengelege i Fellesskapet, slik at dei kan velje dei tenestene som høver best for dei. For å sikre forbrukarane den svært viktige retten til å kunne velje fritt, krevst det eit høgt nivå for forbrukarvern for å auke tilliten blant forbrukarane til fjernsal.

4) For at den indre marknaden skal verke på ein god måte, må forbrukarane kunne forhandle om og gjere avtaler med ein tenesteytar som er etablert i andre medlemsstatar, utan omsyn til om tenesteytaren òg er etablert i den medlemsstaten der forbrukaren er busett.

5) Finansielle tenester har eit immaterielt preg og er difor særs godt eigna til fjernsal, og innføringa av ei rettsleg ramme for å regulere fjernsal av finansielle tenester bør auke tilliten blant forbrukarane til bruk av nye teknikkar i samband med fjernsal av finansielle tenester, t.d. elektronisk handel.

6) Dette direktivet bør nyttast i samsvar med traktaten og det avleidde regelverket, medrekna direktiv 2000/31/EF(4) om elektronisk handel; det sistnemnde direktivet kan nyttast berre på dei transaksjonane som det omfattar.

7) Føremålet med dette direktivet er å nå dei måla som er nemnde ovanfor, utan at det rører ved dei fellesskapsføresegnene eller den nasjonale lovgjevinga som gjeld for fridommen til å yte tenester, eller eventuelt kontrollen til vertsstaten og/eller godkjennings- eller tilsynsordningar i medlemsstatane, der dette er i samsvar med regelverket til Fellesskapet.

8) Vidare vil dette direktivet, særleg dei føresegnene som gjeld opplysningar om eventuelle vilkår i avtala med omsyn til kva lovgjeving som skal nyttast på avtala, og/eller med omsyn til kva domstol som skal ha kompetanse, ikkje verke inn på korleis rådsforordning (EF) nr. 44/2001 av 22. desember 2000 om domsmyndighet og om anerkjennelse og fullbyrding av dommer i sivile og kommersielle saker(5) eller Roma-konvensjonen av 1980 om kva lov som skal nyttast på avtaleplikter, skal nyttast på fjernsal av finansielle tenester.

9) Verkeleggjeringa av måla i handlingsplanen for finansielle tenester krev eit høgare nivå for forbrukarvern på visse område. Dette inneber ei større tilnærming, særleg når det gjeld kollektive investeringsfond som ikkje er harmoniserte, åtferdsreglar for investeringstenester og forbrukarkredittar. I påvente av at ei slik tilnærming skal oppnåast bør det haldast ved lag eit høgt nivå for forbrukarvern.

10) Europaparlaments- og rådsdirektiv 97/7/EF av 20. mai 1997 om forbrukervern ved fjernsalgsavtaler(6) inneheld dei viktigaste føresegnene som skal nyttast på avtaler om fjernsal av varer eller tenester som er gjorde mellom ein seljar eller tenesteytar og ein forbrukar. Finansielle tenester er ikkje omfatta av det nemnde direktivet.

2005/EØS/16/22

(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EFT L 271 av 9.10.2002, s. 16, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 47/2003 av 16. mai 2003 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester) og vedlegg XIX (Forbrukervern), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 39 av 31.7.2003, s. 12.

(1) TEF C 385 av 11.12.1998, s. 10, og TEF C 177 E av 27.6.2000, s. 21.(2) TEF C 169 av 16.6.1999, s. 43.(3) Europaparlamentsfråsegn av 5. mai 1999 (TEF C 279 av 1.10.1999,

s. 207), felles haldning frå Rådet av 19. desember 2001 (TEF C 58 E av 5.3.2002, s. 32) og europaparlamentsavgjerd av 14. mai 2002 (enno ikkje offentleggjord i TEF). Rådsavgjerd av 26. juni 2002 (enno ikkje offentleggjord i TEF).

(4) TEF L 178 av 17.7.2000, s. 1.(5) TEF L 12 av 16.1.2001, s. 1.(6) TEF L 144 av 4.6.1997, s. 19.


11) Innan ramma av den vurderinga som er gjord med sikte på å slå fast kva særlege tiltak som trengst på området finansielle tenester, har Kommisjonen oppmoda alle dei partane som det gjeld, om å leggje fram synspunkta sine, særleg i samband med utarbeidinga av grønboka «Finansielle tenester — å oppfylle forventningane til forbrukarane». Dei samråda som vart haldne i samband med dette, synte at forbrukarvernet må styrkjast på dette området. Kommisjonen har difor kome fram til at han vil gjere eit særskilt framlegg som gjeld fjernsal av finansielle tenester.

12) Dersom medlemsstatane vedtek reglar for fjernsal av finansielle tenester til forbrukarane som er motstridande eller ulike, kan dette ha ein negativ innverknad på verkemåten til den indre marknaden og på konkurransen mellom føretaka på denne marknaden. Difor må det innførast felles reglar på fellesskapsplan på dette området, utan at det allmenne forbrukarvernet i medlemsstatane vert dårlegare.

13) Ved dette direktivet bør det sikrast eit høgt nivå for forbrukarvern, med sikte på å sikre fri rørsle for finansielle tenester. På dei områda som vert harmoniserte ved dette direktivet, bør det ikkje vere mogleg for medlemsstatane å vedta andre føresegner enn dei som er fastsette i direktivet, med mindre noko anna er uttrykkjeleg nemnt i direktivet.

14) Dette direktivet omfattar alle finansielle tenester som kan ytast ved fjernsal. Visse finansielle tenester er likevel regulerte ved særlege føresegner i fellesskapsregelverket som vil halde fram med å gjelde for dei aktuelle tenestene. Det bør likevel fastsetjast prinsipp for fjernsal av slike tenester.

15) Fjernsalsavtaler inneber bruk av fjernkommunikasjonsmiddel som vert nytta som del av ei ordning for fjernsal eller fjerntenesteyting utan at tenesteytaren og forbrukaren er til stades samstundes. Den stadige vidareutviklinga av desse kommunikasjonsmidla krev at det vert fastsett kva prinsipp som skal gjelde, òg for middel som enno vert nytta berre i eit avgrensa omfang. Fjernsalsavtaler er difor avtaler som det vert gjeve tilbod om, som vert forhandla og som vert gjorde på avstand.

16) Ei og same avtale som omfattar fleire påfølgjande operasjonar eller separate operasjonar av same type som finn stad over eit visst tidsrom, kan verte vurderte ulikt rettsleg i dei ulike medlemsstatane, men det er viktig at dette direktivt vert nytta på same måten i alle medlemsstatane. For å nå dette målet bør dette direktivet nyttast på den første av fleire påfølgjande operasjonar eller separate operasjonar av same type som finn stad over eit visst tidsrom, som kan reknast for å utgjere ein heilskap, utan omsyn til om operasjonen eller serien av operasjonar er omfatta av éi og same avtale eller av fleire påfølgjande avtaler.

17) Ei «innleiande avtale om tenester» kan t.d. omfatte opning av bankkonto, nyskaffing av kredittkort eller avtale om porteføljeforvalting, og «operasjonar» kan t.d. omfatte innskot eller uttak av pengar til eller frå bankkontoen, betaling med kredittkort eller transaksjonar innan rammene av ei avtale om porteføljeforvalting. Dersom nye element skal leggjast til ei innleiande avtale om tenester, t.d. høve til å nytte eit elektronisk betalingsmiddel saman med ein eksisterande bankkonto, er dette ikkje å rekne som ein «operasjon», men som ei tilleggsavtale som dette direktivet skal nyttast på. Teikning av nye delar i det same kollektive investeringsfondet vert rekna for å vere ein «påfølgjande operasjon av same type».

18) Ettersom dette direktivet omfattar ei ordning for tenesteyting som er organisert av ytaren av finansielle tenester, vil tilfeldig yting av tenester utanfor ein forretningsstruktur som har som føremål å gjere avtaler om fjernsal, ikkje høyre inn under verkeområdet til direktivet.

19) Tenesteytaren er den personen som yter tenester ved fjernsal. Likevel bør dette direktivet òg nyttast dersom eitt av stadia i samband med salet medfører bruk av ein mellommann. Ut frå typen og omfanget av ein slik medverknad bør dei relevante føresegnene i dette direktivet nyttast på slike mellommenn, utan omsyn til kva rettsleg status dei har.

20) Varige medium omfattar særleg diskettar, CD-ROM, DVD og harddisken i datamaskina til forbrukaren der den elektroniske posten er lagra, men dei omfattar ikkje nettstader på Internett, med mindre desse oppfyller kriteria i definisjonen av eit varig medium.

21) Bruk av fjernkommunikasjonsmiddel bør ikkje føre til urettkomne avgrensingar i informasjonen til kunden. Av omsyn til klarleiken er det i dette direktivet fastsett krav som er naudsynte for å sikre at forbrukaren får fullnøyande informasjon, både før og etter at avtala er gjord. Før avtala vert gjord, bør forbrukaren få dei førehandsopplysningane som er naudsynte for å kunne vurdere skikkeleg den finansielle tenesta som han eller ho har fått tilbod om, og såleis gjere eit val ut frå gode kunnskapar. Tenesteytaren bør gjere det uttrykkjeleg klart kor lenge det aktuelle tilbodet står ved lag.

22) Dei opplysningane som er nemnde i dette direktivet, omfattar allmenne opplysningar som gjeld for alle typar finansielle tenester. Andre krav til opplysningar om ei særskild finansiell teneste, t.d. om kva ein forsikringspolise dekkjer, er ikkje førde opp berre i dette direktivet. Denne typen opplysningar bør gjevast i samsvar med relevant fellesskapsregelverk eller nasjonal lovgjeving som er vedteken i samsvar med fellesskapsretten.


23) For å oppnå eit best mogleg forbrukarvern er det viktig at forbrukaren vert orientert på ein tilfredsstillande måte om føresegnene i dette direktivet og om eventuelle åtferdsreglar som finst på dette området, og om retten til å gå frå ei avtale.

24) Dersom angreretten ikkje kan nyttast fordi forbrukaren uttrykkjeleg har kravd at avtala vert oppfylt, bør tenesteytaren melde frå til forbrukaren om dette.

25) Forbrukarane bør ha vern mot tenester som dei ikkje har bede om. Forbrukarane bør vere fritekne for alle plikter i samband med slike tenester, og mangel på svar bør ikkje reknast som eit samtykke frå forbrukaren si side. Denne føresegna må likevel ikkje hindre at gyldige avtaler som er gjorde mellom partane, kan lengjast stillteiande dersom lovgjevinga i medlemsstatane tillèt ei slik stillteiande lenging.

26) Medlemsstatene bør setje i verk dei tiltaka som er naudsynte for på ein effektiv måte å verne forbrukarar som ikkje ønskjer å verte kontakta gjennom visse kommunikasjonsmiddel eller til visse tider. Dette direktivet rører ikkje ved dei særlege vernetiltaka som står til rådvelde for forbrukarane etter fellesskapsregelverket om personvern og vern av personopplysningar.

27) For å verne forbrukarane er det naudsynt med høvelege og effektive framgangsmåtar for handsaming av klager og tvistar i medlemsstatane med sikte på å løyse eventuelle tvistar mellom tenesteytarar og forbrukarar, og der det er føremålstenleg bør eksisterande framgangsmåtar nyttast til dette.

28) Medlemsstatane bør oppmode offentlege eller private organ som er skipa for å løyse utanrettslege tvistar, om å samarbeide om å løyse tvistar over landegrensene. Eit slikt samarbeid kunne særleg gjere det mogleg for forbrukarane å leggje fram for utanrettslege organ i medlemsstaten der dei er busette, klager som gjeld tenesteytarar som er etablerte i andre medlemsstatar. Skipinga av FIN-NET gjev betre hjelp til forbrukarar som nyttar tenester over landegrensene.

29) Dette direktivet rører ikkje ved den retten medlemsstatane har, i samsvar med fellesskapsretten, til å utvide det vernet som dette direktivet gjev, til å gjelde for ideelle organisasjonar og til personar som nyttar seg av finansielle tenester for å verte sjølvstendig næringsdrivande.

30) Dette direktivet bør òg omfatte tilfelle der den nasjonale lovgjevinga gjer det mogleg for forbrukaren å gje ei bindande avtalemessig fråsegn.

31) Føresegnene i dette direktivet om kva språk tenesteytaren skal velje, bør ikkje verke inn på dei føresegnene i den nasjonale lovgjevinga om val av språk som er vedtekne i samsvar med fellesskapsretten.

32) Fellesskapet og medlemsstatane har innan ramma av Generalavtala om handel med tenester (GATS) plikta seg til å gjere det mogleg for forbrukarane å kjøpe bank- og investeringstenester i utlandet. Etter GATS har medlemsstatane høve til å gjere tilsynsmessige tiltak, medrekna tiltak for å verne investorar, innskytarar, forsikringstakarar og personar som har ei finansiell teneste uteståande frå tenesteytaren. Slike tiltak bør ikkje påleggje restriksjonar som går ut over det som krevst for å sikre forbrukarvernet.

33) Med sikte på vedtakinga av dette direktivet er det naudsynt å tilpasse verkeområdet til direktiv 97/7/EF og europaparlaments- og rådsdirektiv 98/27/EF av 19. mai 1998 om nedlegging av forbod med omsyn til vern av forbrukarinteresser(1) og verkeområdet for oppseiingsfristen i rådsdirektiv 90/619/EØF av 8. november 1990 om samordning av lover og forskrifter om direkte livsforsikring, om fastsettelse av bestemmelser for å lette den faktiske utøvelse av adgang til å yte tjenester og om endring av direktiv 79/267/EØF(2).

34) Ettersom måla for dette direktivet, som er å innføre felles reglar for fjernsal av finansielle tenester til forbrukarane, ikkje i tilstrekkeleg grad kan nåast av medlemsstatane og difor betre kan nåast på fellesskapsplan, kan Fellesskapet vedta tiltak i samsvar med nærleiksprinsippet slik det er fastsett i artikkel 5 i traktaten. I samsvar med prinsippet om rimeleg samhøve, slik det er fastsett i den nemnde artikkelen, går ikkje dette direktivet lenger enn det som er naudsynt for å nå dette målet —

VEDTEKE DETTE DIREKTIVET:

Artikkel 1

Føremål og verkeområde

1. Føremålet med dette direktivet er å tilnærme lovene og forskriftene til medlemsstatane med omsyn til fjernsal av finansielle tenester til forbrukarane.

2. For avtaler om finansielle tenester som omfattar ei innleiande avtale om tenesteyting, følgt av påfølgjande operasjonar eller av ein serie separate operasjonar av same type som finn stad over eit visst tidsrom, skal føresegnene i dette direktivet nyttast berre på den innleiande avtala.

Dersom det ikkje ligg føre ei innleiande avtale om tenesteyting, men dei påfølgjande operasjonane eller dei separate operasjonane av same type som finn stad over eit visst tidsrom, vert utførde mellom dei same avtalepartane, gjeld artikkel 3 og 4 berre for den første operasjonen. Dersom det likevel går meir enn eitt år før det vert utført nokon operasjon av same type, skal den neste operasjonen reknast som den første i ein ny serie av operasjonar, og følgjeleg skal artikkel 3 og 4 gjelde.

(1) TEF L 166 av 11.6.1998, s. 51. Direktivet sist endra ved direktiv 2000/31/EF (TEF L 178 av 17.7.2001, s. 1).

(2) TEF L 330 av 29.11.1990, s. 50. Direktivet sist endra ved direktiv 92/96/EØF (TEF L 360 av 9.12.1992, s. 1).


Artikkel 2

Definisjonar

I dette direktivet tyder

a) «fjernsalsavtale» alle avtaler om finansielle tenester som vert gjorde mellom ein tenesteytar og ein forbrukar innan ramma av ei ordning for fjernsal eller fjerntenesteyting, og som er lagde til rette av tenesteytaren, som i samband med avtala berre nyttar eitt eller fleire fjernkommunikasjons-middel inntil og medrekna tidspunktet då avtala vert gjord,

b) «finansiell teneste» alle bank-, kreditt- og forsikringstenester og tenester i samband med individuelle pensjonar, investering eller betaling,

c) «tenesteytar» alle offentlege eller private fysiske eller juridiske personar som gjennom fjernsalsavtaler yter tenester innan rammene av handels- eller yrkesverksemda si,

d) «forbrukar» alle fysiske personar som i fjernsalsavtaler som er omfatta av dette direktivet, handlar utanfor rammene av handels- eller yrkesverksemda si,

e) «fjernkommunikasjonsmiddel» alle middel som utan at tenesteytaren og forbrukaren er til stades samstundes, kan nyttast til fjernsal av ei teneste mellom desse partane,

f) «varig medium» alle medium som gjer det mogleg for forbrukaren å lagre opplysningar som er retta til han eller henne personleg, på ein slik måte at opplysningane er tilgjengelege til framtidig bruk i eit tidsrom som høver til føremålet med dei, og som gjev høve til uendra attgjeving av dei lagra opplysningane,

g) «formidlar eller leverandør av fjernkommunikasjonsmiddel» alle offentlege eller private fysiske eller juridiske personar som innan rammene av handels- eller yrkesverksemda si stiller eitt eller fleire fjernkommunikasjonsmiddel til rådvelde for tenesteytarane.

Artikkel 3

Opplysningar til forbrukaren før fjernsalsavtala vert gjord

1. I rimeleg tid før forbrukaren vert bunden av ei fjernsalsavtale eller eit tilbod, skal han eller ho gjevast følgjande opplysningar om:

1) t e n e s t e y t a r e n

a) opplysningar om identiteten og hovudverksemda til tenesteytaren, den geografiske adressa der tenesteytaren er etablert og alle andre geografiske adresser som er relevante for tilhøvet mellom forbrukaren og tenesteytaren,

b) opplysningar om identiteten til representanten til tenesteytaren som er etablert i medlemsstaten der forbrukaren er busett, og den geografiske adressa

som er relevant for tilhøvet mellom forbrukaren og representanten, når ein slik representant finst,

c) dersom forbrukaren handlar med ein annan næringsdrivande enn tenesteytaren, skal det gjevast opplysningar om identiteten til denne personen, i kva eigenskap han eller ho handlar på vegner av tenesteytaren overfor forbrukaren og om den geografiske adressa som er relevant for tilhøvet mellom forbrukaren og den næringsdrivande,

d) dersom tenesteytaren er førd opp i eit handelsregister eller liknande offentleg register, skal det gjevast opplysningar om kva handelsregister som tenesteytaren er førd opp i, saman med registreringsnummeret til tenesteytaren eller tilsvarande opplysningar som identifiserer tenesteytaren i dette registeret,

e) dersom verksemda til tenesteytaren er underlagd ei godkjenningsordning, skal det gjevast opplysningar om den relevante tilsynsstyresmakta,

2) d e n f i n a n s i e l l e t e n e s t a

a) opplysningar om dei viktigaste eigenskapane til den finansielle tenesta,

b) opplysningar om den samla prisen som forbrukaren skal betale tenesteytaren for den finansielle tenesta, medrekna alle provisjonar, gebyr og kostnader, og dessutan alle skattar og avgifter som vert betalte gjennom tenesteytaren, eller dersom det ikkje kan opplysast om nokon nøyaktig pris, opplysningar om grunnlaget for utrekning av prisen, slik at forbrukaren kan kontrollere dette,

c) dersom det er aktuelt, opplysningar om at den finansielle tenesta er knytt til instrument som inneber særlege risikoar ut frå eigenskapane sine eller ut frå dei operasjonane som skal utførast, eller som har ein pris som er avhengig av svingingar i finansmarknadene som er utanfor tenesteytaren sin kontroll, og om at tidlegare resultat ikkje kan nyttast som indikatorar på framtidig avkastning,

d) opplysningar om at det kan finnast andre avgifter og/eller kostnader som ikkje vert betalte gjennom eller pålagde av tenesteytaren,

e) opplysningar om eventuelle grenser for kor lenge dei opplysningane som er gjevne, er gyldige,

f) ordningar for betaling og for oppfylling av avtala,

g) opplysningar om særskilde tilleggskostnader for forbrukaren ved bruk av fjernkommunikasjonsmiddelet, dersom slike tilleggskostnader vert pålagde,

3) f j e r n s a l s a v t a l a

a) opplysningar om det finst ein angrerett etter artikkel 6 eller ikkje, og dersom slik angrerett finst, kor lenge han gjeld for og kva vilkår som gjeld for å nytte denne retten, medrekna opplysningar om kva sum forbrukaren kan rekne med å måtte betale etter artikkel 7 nr. 1, og kva følgjer det kan få å ikkje nytte denne retten,


b) det kortaste tidsrommet som fjernsalsavtala kan gjelde for, dersom det dreier seg om varige eller tilbakevendande finansielle tenester,

c) opplysningar om eventuelle rettar som partane kan ha til førtidig eller einsidig å bringe avtala til opphøyr i medhald av vilkåra i fjernsalsavtala, medrekna eventuelle bøter som vert pålagde etter avtala i slike tilfelle,

d) praktiske rettleiingar om korleis angreretten kan nyttast, m.a. om kva adresse forbrukaren bør sende melding til dersom han eller ho ønskjer å nytte seg av angreretten,

e) namnet på medlemsstaten eller medlemsstatane der tenesteytaren har nytta lovgjevinga som grunnlag for å kontakte forbrukaren før fjernsalsavtala vart gjord,

f) eventuelle vilkår i avtala om kva lovgjeving som skal nyttast på fjernsalsavtala, og/eller om kva domstol som skal ha kompetanse,

g) kva språk avtalevilkåra og førehandsopplysningane som er nemnde i denne artikkelen, ligg føre på, og kva språk tenesteytaren, med samtykke frå forbrukaren, tek på seg å kommunisere på så lenge fjernsalsavtala varer,

4) k l a g e r

a) om det finst eller ikkje finst ei utanrettsleg ordning for handsaming av klager og tvistar for forbrukaren som er part i ei fjernsalsavtale, og dersom ei slik ordning finst, korleis forbrukaren kan nytte denne ordninga,

b) om det finst garantifond eller andre skadebots- ordningar som ikkje er omfatta av europaparlaments- og rådsdirektiv 94/19/EF av 30. mai 1994 om innskuddsgarantiordninger(1) og europaparlaments- og rådsdirektiv 97/9/EF av 3. mars 1997 om erstatningsordninger for investorer(2).

2. Opplysningane som er nemnde i nr. 1, skal gjevast på ein klar og forståeleg måte i ei form som er tilpassa det fjernkommunikasjonsmiddelet som er nytta, og det skal gå klart fram at dei har eit kommersielt siktemål, samstundes som det vert teke tilbørleg omsyn særleg til prinsippa om god forretningspraksis og prinsippa om vern av personar som etter den nasjonale lovgjevinga si ikkje kan gjere rettshandlar, t.d. mindreårige.

3. Dersom taletelefoni vert nytta som kommuni-kasjonsmåte,

a) skal namnet på tenesteytaren og det kommersielle siktemålet med oppringinga gjevast uttrykkjeleg ved byrjinga av alle samtalar med forbrukaren,

b) treng berre følgjande opplysningar gjevast dersom forbrukaren uttrykkjeleg har gjeve samtykke til det:

– namnet på personen som er i kontakt med forbrukaren og kva tilknyting denne personen har til tenesteytaren,

– opplysningar om dei viktigaste eigenskapane til den finansielle tenesta,

– opplysningar om den samla prisen som forbrukaren skal betale tenesteytaren for den finansielle tenesta, medrekna alle skattar og avgifter som vert betalte gjennom tenesteytaren, eller dersom det ikkje kan gjevast opplysningar om nøyaktig pris, opplysningar om grunnlaget for utrekning av prisen, slik at forbrukaren kan kontrollere dette,

– opplysningar om at det kan finnast andre skattar og avgifter og/eller kostnader som ikkje vert betalte gjennom eller pålagde av tenesteytaren,

– opplysningar om det finst ein angrerett etter artikkel 6 eller ikkje, og dersom slik angrerett finst, kor lenge han gjeld for og kva vilkår som gjeld for å nytte denne retten, medrekna opplysningar om kva sum forbrukaren kan rekne med å måtte betale etter artikkel 7 nr. 1.

Tenesteytaren skal informere forbrukaren om at andre opplysningar finst tilgjengelege på oppmoding, og om kva slags opplysningar dette er. Tenesteytaren skal i alle høve gje fullstendige opplysningar ved oppfyllinga av pliktene etter artikkel 5.

4. Opplysningar om avtaleplikter, som skal gjevast til forbrukaren før avtala vert gjord, skal vere i samsvar med dei avtalepliktene som ville følgje av den lovgjevinga som er rekna for å skulle gjelde for fjernsalsavtala dersom ei slik avtale vert gjord.

Artikkel 4

Ytterlegare krav til opplysningar

1. Dersom det i regelverket til Fellesskapet finst føresegner om finansielle tenester som inneheld ytterlegare krav til førehandsopplysningar enn dei som er nemnde i artikkel 3 nr. 1, skal desse krava framleis gjelde.

2. Inntil det finn stad ei ytterlegare harmonisering kan medlemsstatane halde på eller innføre strengare føresegner om krav til førehandsopplysningar, på det vilkåret at føresegnene er i samsvar med fellesskapsretten.

3. Medlemsstatane skal melde frå til Kommisjonen om nasjonale føresegner om dei krava til førehandsopplysningar som er fastsette i nr. 1 og 2 i denne artikkelen, dersom desse krava går lenger enn det som er nemnt i artikkel 3 nr. 1. Kommisjonen skal ta omsyn til dei nasjonale føresegnene som det er gjeve melding om, når han utarbeider den rapporten som er nemnd i artikkel 20 nr. 2.

4. For å skape ein høg grad av klarleik skal Kommisjonen nytte alle eigna middel til å sikre at dei opplysningane om dei nasjonale føresegnene som han har fått melding om, vert gjorde tilgjengelege for forbrukarar og tenesteytarar.

Artikkel 5

Avtalevilkår og førehandsopplysningar

1. Tenesteytaren skal i rimeleg tid før forbrukaren vert bunden av ei fjernsalsavtale eller eit tilbod, gje forbrukaren alle avtalevilkår og alle opplysningar som er nemnde i artikkel 3 nr. 1 og artikkel 4, anten på papir eller på eit anna varig medium som er tilgjengeleg for forbrukaren.(1) TEF L 135 av 31.5.1994, s. 5.

(2) TEF L 84 av 26.3.1997, s. 22.


2. Dersom avtala er gjord på oppmoding frå forbrukaren ved hjelp av eit fjernkommunikasjonsmiddel som ikkje gjer det mogleg å gjere avtalevilkåra og opplysningane tilgjengelege i samsvar med nr. 1, skal tenesteytaren straks etter at avtala er gjord, stette dei pliktene som han er pålagd i medhald av nr. 1.

3. Forbrukaren kan når som helst under avtaletilhøvet be om å få avtalevilkåra på papir. Forbrukaren har dessutan rett til å byte til eit anna fjernkommunikasjonsmiddel, med mindre dette er i strid med den avtala som er gjord eller med den typen finansiell teneste som vert ytt.

Artikkel 6

Angrerett

1. Medlemsstatane skal syte for at forbrukaren har ein frist på 14 kalenderdagar til å gå frå avtala, utan å måtte betale bot og utan å måtte gje nokon grunn. Denne fristen skal lengjast til 30 kalenderdagar for fjernsalsavtaler som gjeld livsforsikringar omfatta av direktiv 90/619/EØF, og for operasjonar som gjeld individuelle pensjonar.

Tidsrommet då angreretten skal gjelde, tek til:

– anten frå den dagen då fjernsalsavtala vert gjord, bortsett frå dei nemnde avtalene om livsforsikring, der fristen skal gjelde frå det tidspunktet då forbrukaren får melding om at fjernsalsavtala er gjord, eller

– frå den dagen då forbrukaren mottek avtalevilkåra og opplysningane i samsvar med artikkel 5 nr. 1 eller 2, dersom dette tidspunktet er seinare enn den datoen som er nemnd i det første strekpunktet.

I tillegg til angreretten kan medlemsstatane fastsetje at fjernsalsavtaler om investeringstenester ikkje skal setjast i verk i det tidsrommet som er fastsett i dette nummeret.

2. Angreretten skal ikkje gjelde for:

a) finansielle tenester der prisen er avhengig av svingingar på finansmarknaden som er utanfor tenesteytaren sin kontroll, og som kan finne stad i tidsrommet då angreretten gjeld, t.d. tenester i samband med:

– veksling av utanlandsk valuta,

– pengemarknadsinstrument,

– omsetjelege verdipapir,

– delar i føretak for kollektiv investering,

– finansielle terminkontraktar, medrekna tilsvarande instrument med kontant oppgjer,

– framtidige renteavtaler (FRA),

– rentebyteavtaler, valutabyteavtaler og aksjebyte-avtaler,

– opsjonar på kjøp eller sal av alle instrument som er nemnde i dette nummeret, medrekna tilsvarande instrument med kontant oppgjer. Denne kategorien omfatter særleg valuta- og renteopsjonar,

b) reise- og reisegodsforsikringspolisar eller liknande forsikringspolisar som gjeld i under éin månad,

c) avtaler som begge partar fullt ut har oppfylt etter uttrykkjeleg oppmoding frå forbrukaren før forbrukaren har nytta angreretten.

3. Medlemsstatane kan fastsetje at angreretten ikkje skal gjelde for:

a) kredittar som hovudsakleg skal gjere det mogleg å skaffe eller halde på eigedomsrettar til grunn eller til ein eksisterande eller planlagd bygning, eller som skal gjere det mogleg å renovere eller utbetre ein bygning, eller

b) kredittar som det er stilt trygd for anten ved pant i fast eigedom eller ved ein rett som er knytt til fast eigedom, eller

c) fråsegner som ein forbrukar har gjeve under medverknad frå ei offentleg styresmakt, på det vilkåret at den offentlege styresmakta kan stadfeste at dei rettane som forbrukaren har etter artikkel 5 nr. 1, er stetta.

Dette nummeret rører ikkje ved den retten til tenkjetid som forbrukarar som er busette i ein medlemsstat der ein slik rett finst, har på det tidspunktet då dette direktivet vert vedteke.

4. Medlemsstatar som nyttar det høvet som er fastsett i nr. 3, skal melde frå til Kommisjonen om dette.

5. Kommisjonen skal gjere dei opplysningane som medlemsstatane sender inn, tilgjengelege for Europaparlamentet og Rådet, og syte for at dei òg vert gjorde tilgjengelege for forbrukarar og tenesteytarar på oppmoding.

6. Dersom forbrukaren nyttar angreretten, skal han eller ho innan den aktuelle fristen går ut, melde frå om dette slik det er gjort greie for i dei praktiske rettleiingane som forbrukaren har fått i samsvar med artikkel 3 nr. 1 3) bokstav d), på ein måte som kan godkjennast i samsvar med nasjonal lovgjeving. Fristen skal reknast for å vere halden dersom meldinga, på papir eller på eit anna varig medium som er tilgjengeleg for mottakaren, er send før fristen går ut.

7. Denne artikkelen skal ikkje nyttast på kredittavtaler som er oppheva i medhald av artikkel 6 nr. 4 i direktiv 97/7/EF eller artikkel 7 i europaparlaments- og rådsdirektiv 94/47/EF av 26. oktober 1994 om beskyttelse av kjøperen i forbindelse med visse aspekter ved avtaler om deltidsbruksrett til fast eiendom (timeshare-avtaler)( 1).

(1) TEF L 280 av 29.10.1994, s. 83.


Dersom det til ei fjernsalsavtale om ei viss finansiell teneste er knytt ei anna fjernsalsavtale om tenester som tenesteytaren eller tredjemann yter på grunnlag av ei avtale mellom tredjemann og tenesteytaren, skal denne tilleggsavtala om fjernsal opphevast utan bot dersom forbrukaren nyttar angreretten etter artikkel 6 nr. 1.

8. Denne artikkelen rører ikkje ved føresegner i lover og forskrifter i medlemsstatane om oppheving, oppseiing eller manglande tvangsfullføring av ei fjernsalsavtale, eller ved den retten som forbrukaren har til å stette avtalepliktene sine før den fristen som er fastsett i fjernsalsavtala, går ut. Desse føresegnene skal gjelde utan omsyn til kva vilkår som gjeld for å avslutte avtala og kva rettslege følgjer dette har.

Artikkel 7

Betaling for tenester som er ytte før angreretten vert nytta

1. Når forbrukaren nyttar angreretten sin i medhald av artikkel 6 nr. 1, kan han eller ho påleggjast å betale, så snart som råd er, berre for den tenesta som tenesteytaren faktisk har ytt i samsvar med avtala. Avtala kan oppfyllast først etter at forbrukaren har gjeve samtykke til det. Summen som skal betalast, skal ikkje

– overstige ein sum som står i høve til omfanget av den tenesta som alt er ytt, jamført med alle ytingane som er omfatta av avtala,

– i noko tilfelle vere så stor at han kan verke som ei bot.

2. Medlemsstatane kan fastsetje at forbrukaren ikkje skal vere pliktig til å betale noko dersom han eller ho går frå ei forsikringsavtale.

3. Tenesteytaren kan ikkje krevje at forbrukaren skal betale noko på grunnlag av nr. 1, med mindre han eller ho kan prove at forbrukaren på tilbørleg måte har fått opplysningar i samsvar med artikkel 3 nr. 1 3) bokstav a) om summen som skal betalast. Tenesteytaren kan likevel ikkje i noko tilfelle krevje at ein slik sum skal betalast dersom tenesteytaren, utan at forbrukaren har bede om det, har byrja å oppfylle avtala før den fristen som er fastsett i artikkel 6 nr. 1, er gått ut.

4. Tenesteytaren skal, så snart som råd er og seinast innan 30 kalenderdagar, betale tilbake alle summar som han eller ho har motteke frå forbrukaren i samsvar med fjernsalsavtala, bortsett frå den summen som er nemnd i nr. 1. Denne fristen skal gjelde frå den dagen då tenesteytaren får melding om at forbrukaren vil gå frå avtala.

5. Forbrukaren skal, så snart som råd er og seinast innan 30 kalenderdagar, betale tilbake alle summar og/eller sende tilbake alle eigedelar som han eller ho har motteke frå tenesteytaren. Denne fristen skal gjelde frå den dagen då forbrukaren sender melding om at han eller ho ønskjer å gå frå avtala.

Artikkel 8

Betaling med kort

Medlemsstatane skal syte for at det vert sett i verk høvelege tiltak slik at forbrukaren

– kan krevje at ein betalingstransaksjon vert annullert ved svikefull bruk av betalingskortet til forbrukaren i samband med fjernsalsavtaler,

– i tilfelle svikefull bruk får tilbakeført eller tilbakebetalt dei summane som han eller ho har betalt.

Artikkel 9

Tenesteyting som det ikkje er bede om

Utan at det rører ved føresegner i medlemsstatane om stillteiande lenging av fjernsalsavtaler, dersom slike føresegner tillét stillteiande lenging, skal medlemsstatane gjere dei tiltaka som er naudsynte for å

– forby yting av finansielle tenester til ein forbrukar utan at forbrukaren på førehand har bede om denne tenesta, når denne tenesteytinga inneber eit krav om omgåande eller seinare betaling,

– frita forbrukaren for alle plikter ved yting av tenester som det ikkje er bede om, ettersom mangel på svar ikkje skal reknast som eit samtykke.

Artikkel 10

Kommunikasjon som det ikkje er bede om

1. For at ein tenesteytar skal kunne nytte følgjande fjernkommunikasjonsmiddel, må forbrukaren gje samtykke på førehand:

a) automatisk oppringing utan medverknad frå menneske (talemaskin),

b) telefaksmaskin.

2. Medlemsstatane skal syte for at andre fjernkommunikasjonsmiddel enn dei som er nemnde i nr. 1, og som gjer det mogleg med individuell kommunikasjon,

a) ikkje skal tillatast med mindre den forbrukaren som det gjeld, har gjeve samtykke til det, eller

b) berre kan tillatast dersom forbrukaren ikkje uttrykkjeleg har sett seg i mot det.

3. Dei tiltaka som er nemnde i nr. 1 og 2, skal ikkje medføre kostnader for forbrukarane.

Artikkel 11

Sanksjonar

Medlemsstatane skal fastsetje høvelege sanksjonar i tilfelle der tenesteytaren ikkje stettar dei nasjonale føresegnene som er vedtekne i medhald av dette direktivet.

For dette føremålet kan dei fastsetje særskilt at forbrukaren når som helst kan oppheve ei avtale kostnadsfritt og utan å måtte betale bot.

Desse sanksjonane må vere effektive, i rimeleg samhøve med med mishaldet og avskrekkande.


Artikkel 12

Ufråvikelege føresegner i dette direktivet

1. Forbrukarane kan ikkje gje avkall på dei rettane som dei er tildelte i medhald av dette direktivet.

2. Medlemsstatane skal setje i verk dei tiltaka som er naudsynte for å sikre at forbrukaren ikkje misser det vernet som dette direktivet gjev, når lovgjevinga i ein tredjestat vert vald som den lovgjevinga som skal nyttast på avtala, og avtala er nært knytt til territoriet til éin eller fleire medlemsstatar.

Artikkel 13

Søksmål eller klage til forvaltingsorgan

1. Medlemsstatane skal syte for at det finst eigna og effektive middel til å sikre at føresegnene i dette direktivet vert stetta til beste for forbrukarane.

2. Dei midla som er nemnde i nr. 1, skal omfatte føresegner som gjev eitt eller fleire av dei organa som er førde opp nedanfor, slik det er fastsett i nasjonal lovgjeving, høve etter nasjonal rett til å reise sak for domstolane eller for dei rette forvaltingsorgana for å sikre at nasjonale føresegner om gjennomføringa av dette direktivet vert nytta:

a) offentlege organ eller representantane deira,

b) forbrukarorganisasjonar som har ei rettkomen interesse i å verne forbrukarane,

c) bransjeorganisasjonar som har ei rettkomen interesse i å få saka prøvd.

3. Medlemsstatane skal setje i verk dei tiltaka som er naudsynte for å sikre at formidlarar og leverandørar av fjernkommunikasjonsmiddel, når det er mogleg for dei, stansar all praksis som er fastsett å vere i strid med dette direktivet på grunnlag av rettsavgjerd, forvaltingsvedtak eller vedtak gjort av ei tilsynsstyresmakt som dei har fått melding om.

Artikkel 14

Utanrettsleg tvisteløysing

1. Medlemsstatane skal fremje innføringa eller utviklinga av føremålstenlege og effektive framgangsmåtar for utanrettsleg handsaming av klager og tvistar med sikte på å løyse forbrukartvistar om fjernsal av finansielle tenester.

2. Medlemsstatane skal særleg oppmuntre dei organa som har ansvaret for utanrettsleg tvisteløysing, til å samarbeide om løysing av tvistar over landegrensene om fjernsal av finansielle tenester.

Artikkel 15

Provtyngsle

Utan at det rører ved artikkel 7 nr. 3 kan medlemsstatane fastsetje at provtyngsla skal liggje på tenesteytaren når det gjeld den opplysningsplikta som tenesteytaren har overfor forbrukaren, når det gjeld samtykke frå forbrukaren til å gjere avtala, og eventuelt når det gjeld oppfylling av avtala.

Eventuelle avtalevilkår som fastset at det ligg på forbrukaren å prove at tenesteytaren heilt eller delvis har stetta dei pliktene som han har i medhald av dette direktivet, skal reknast for å vere eit urimeleg avtalevilkår slik det er definert i rådsdirektiv 93/13/EØF av 5. april 1993 om urimelige vilkår i forbrukeravtaler(1).

Artikkel 16

Overgangstiltak

Medlemsstatane kan gjere nasjonale reglar som er i samsvar med dette direktivet, gjeldande overfor tenesteytarar som er etablerte i ein medlemsstat som enno ikkje har innarbeidd dette direktivet, og som i lovgjevinga si ikkje har nokon plikter som svarar til dei pliktene som er fastsette i dette direktivet.

Artikkel 17


I artikkel 15 nr. 1 i direktiv 90/619/EØF skal første leddet lyde:

«1. Hver medlemsstat skal bestemme at en forsikringstaker som inngår en personlig livsforsikringsavtale, skal ha en frist på 30 kalenderdager til å si opp avtalen fra det tidspunkt han blir underrettet om at avtalen er inngått.»

Artikkel 18

Direktiv 97/7/EF

I direktiv 97/7/EF vert det gjort følgjande endringar:

1. I artikkel 3 nr. 1 skal første strekpunktet lyde:

«— som gjelder enhver finansiell tjeneste som er omfattet av europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/65/EF av 23. september 2002 om fjernsal av finansielle tenester til forbrukarar, og om endring av rådsdirektiv 90/619/EØF og av direktiva 97/7/EF og 98/27/EF(*),

_______________

(*) EFT L 271 av 9.10.2002, s. 16.»

2. Vedlegg II vert oppheva.

(1) TEF L 95 av 21.4.1993, s. 29.


Artikkel 19

Direktiv 98/27/EF

I vedlegget til direktiv 98/27/EC skal nytt nr. 11 lyde:

«11. Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/65/EF av 23. september 2002 om fjernsal av finansielle tenester til forbrukarar, og om endring av rådsdirektiv 90/619/EØF og av direktiva 97/7/EF og 98/27/EF(*).

_______________

(*) TEF L 271 av 9.10.2002, s. 16.»

Artikkel 20

Revisjon

1. Etter gjennomføringa av dette direktivet skal Kommisjonen granske korleis den indre marknaden for finansielle tenester verkar når det gjeld marknadsføring av desse tenestene. Han bør leggje vinn på å analysere og greie ut om dei vanskane som både forbrukarar og tenesteytarar møter eller kan møte, særleg dei som har årsak i ulikskapar mellom nasjonale føresegner om opplysningar og angrerett.

2. Kommisjonen skal seinast 9. april 2006 leggje fram ein rapport for Europaparlamentet og Rådet om dei problema som både forbrukarar og tenesteytarar kan møte ved kjøp og sal av finansielle tenester, saman med eventuelle framlegg til endring og/eller ytterlegare harmonisering av føresegnene om opplysningar og angrerett i fellesskapsregelverket om finansielle tenester og/eller føresegnene i artikkel 3.

Artikkel 21

Innarbeiding i nasjonal lovgjeving

1. Medlemsstatane skal seinast 9. oktober 2004 setje i kraft dei lovene og forskriftene som er naudsynte for å rette seg etter dette direktivet. Dei skal straks melde frå til Kommisjonen om dette.

Når desse føresegnene vert vedtekne av medlemsstatane, skal dei ha ei tilvising til dette direktivet, eller det skal visast til direktivet når dei vert kunngjorde. Medlemsstatane fastset korleis tilvisinga skal gjerast.

2. Medlemsstatane skal sende over til Kommisjonen teksta til dei viktigaste internrettslege føresegnene som dei vedtek på det området som dette direktivet omfattar, saman med ein tabell som syner korleis føresegnene i dette direktivet svarar til dei nasjonale føresegnene som er vedtekne.

Artikkel 22

Iverksetjing

Dette direktivet tek til å gjelde den dagen det vert kunngjort i Tidend for Dei europeiske fellesskapa.

Artikkel 23

Adressatar

Dette direktivet er retta til medlemsstatane.

Utferda i Brussel, 23. september 2002.

For Europaparlamentet For Rådet

P. COX M. FISCHER BOEL

President Formann



av 29. juni 2000

om bekjempelse av forsinket betaling ved handelstransaksjoner(*)

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR —


under henvisning til forslag fra Kommisjonen(1),

under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité(2),

etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251(3), på grunnlag av Forlikskomiteens felles forslag av 4. mai 2000, og


1) I sin resolusjon om det integrerte programmet for små og mellomstore bedrifter og håndverkssektoren(4) oppfordret Europaparlamentet Kommisjonen til å framlegge forslag til behandling av problemet med forsinket betaling.

2) Kommisjonen vedtok 12. mai 1995 en rekommandasjon om betalingsperioder ved handelstransaksjoner(5).

3) I Europaparlamentets resolusjon om kommisjons-rekommandasjonen om betalingsperioder ved handelstransaksjoner(6) ble Kommisjonen oppfordret til å vurdere å forandre rekommandasjonen til et forslag til rådsdirektiv for framleggelse så snart som mulig.

4) Den økonomiske og sosiale komité vedtok 29. mai 1997 en uttalelse om Kommisjonens grønnbok om offentlige innkjøp i Den europeiske union: Betraktninger om framtiden(7).

5) Kommisjonen offentliggjorde 4. juni 1997 en handlingsplan for det felles marked, der det ble understreket at forsinket betaling i økende grad er til hinder for et velfungerende felles marked.

6) Kommisjonen offentliggjorde 17. juli 1997 en rapport om forsinket betaling ved handelstransaksjoner(8), med et sammendrag av resultatene fra en evaluering av virkningene av kommisjonsrekommandasjonen av 12. mai 1995.

7) Foretakene, særlig små og mellomstore bedrifter, pålegges tunge administrative og økonomiske byrder som følge av overdrevent lange betalingsperioder og forsinket betaling. Disse problemene utgjør dessuten en av hovedårsakene til insolvens, som truer foretaks eksistens og fører til at mange arbeidsplasser går tapt.

8) I visse medlemsstater avviker avtalefestede betalings-perioder betraktelig fra gjennomsnittet i Fellesskapet.

9) Ulikhetene som eksisterer mellom medlemsstatene med hensyn til regler og praksis for betaling, er til hinder for at det indre marked kan fungere tilfredsstillende.

10) Dette har den virkning at handelstransaksjoner mellom medlemsstatene begrenses betraktelig. Dette er i strid med traktatens artikkel 14, idet entreprenører skal kunne drive handel i hele det indre marked på vilkår som sikrer at transaksjoner over landegrensene ikke medfører større risiko enn innenlandsk salg. Det ville oppstå konkurransevridning dersom det fantes vesentlig forskjellige bestemmelser for innenlandske transaksjoner for transaksjoner over landegrensene.

11) De siste statistikkene viser at det i mange medlemsstater i beste fall ikke har skjedd noen bedring med hensyn til forsinket betaling etter at rekommandasjonen av 12. mai 1995 ble vedtatt.

12) Målet om å bekjempe forsinket betaling i det indre marked kan ikke i tilstrekkelig grad nås av medlemsstatene hver for seg, og kan derfor bedre nås på fellesskapsplan. Dette direktiv går ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå dette mål. Dette direktiv oppfyller dermed i sin helhet kravene som følger av nærhets- og forholdsmessighets-prinsippet, som uttrykt i EF-traktatens artikkel 5.

13) Virkeområdet for dette direktiv bør begrenses til å gjelde betalinger foretatt som vederlag for handelstransaksjoner, og skal ikke regulere transaksjoner foretatt med forbrukerne, renter i forbindelse med annen betaling som betaling i henhold til lovgivning om bruk av sjekker og veksler, erstatningsutbetalinger, herunder betalinger foretatt av forsikringsforetak.

14) Det faktum at de frie yrker omfattes av dette direktiv, betyr ikke at medlemsstatene må behandle dem som foretak eller forretningsdrivende for formål som ikke omfattes av dette direktiv.

2005/EØS/16/23

(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EFT L 200 av 8.8.2000, s. 35, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 48/2003 av 16. mai 2003 om endring av EØS-avtalens vedlegg XII (Fri bevegelse for kapital), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 39 av 31.7.2003, s. 14.

(1) EFT C 168 av 3.6.1998, s. 13, og EFT C 374 av 3.12.1998, s. 4.(2) EFT C 407 av 28.12.1998, s. 50. (3) Europaparlamentsuttalelse av 17. september 1998 (EFT C 313 av 12.10.199

8, s. 142), Rådets felles holdning av 29. juli 1999 (EFT C 284 av 6.10.1999, s. 1) og europaparlamentsbeslutning av 16. desember 1999 (ennå ikke offentliggjort i EFT), europaparlamentsbeslutning av 15. juni 2000 og rådsbeslutning av 18. mai 2000.

(4) EFT C 323 av 21.11.1994, s. 19.(5) EFT L 127 av 10.6.1995, s. 19.(6) EFT C 211 av 22.7.1996, s. 43.(7) EFT C 287 av 22.9.1997, s. 92.(8) EFT C 216 av 17.7.1997, s. 10.


15) Dette direktiv definerer bare begrepet «tvangsgrunnlag», men regulerer ikke de ulike framgangsmåtene for tvangsfullbyrdelse av et slikt tvangsgrunnlag eller på hvilke vilkår tvangsfullbyrdelse av et slikt grunnlag kan stanses eller utsettes.

16) Forsinket betaling utgjør et avtalebrudd, og har i de fleste medlemsstater vært økonomisk fordelaktig for skyldnere på grunn av lave forsinkelsesrenter og/eller langsomme framgangsmåter for inndriving. Det er nødvendig med betydelige endringer, herunder erstatning til fordringshaverne for påløpte kostnader, for å snu denne utviklingen og sikre at konsekvensene ved forsinket betaling er av en slik art at de motvirker forsinket betaling.

17) Rimelig erstatning for kostnadene ved inndriving må vurderes, uten at det berører nasjonale bestemmelser som gir en nasjonal dommer myndighet til å tilkjenne fordringshaver erstatning for andre tap forårsaket av skyldners forsinkede betaling, idet det også må tas hensyn til at påløpte kostnader kan være dekket gjennom forsinkelsesrenten.

18) I dette direktiv omhandles også spørsmålet om lange avtalefestede betalingsperioder, og særlig visse avtalekategorier der lengre betalingsperioder i kombinasjon med begrenset avtalefrihet eller med høyere rentesatser kan rettferdiggjøres.

19) Dette direktiv bør forhindre at avtalefriheten misbrukes til skade for fordringshaver. Dersom en avtale hovedsakelig tjener det formål at skyldneren gis ytterligere likviditet på fordringshavers bekostning, eller dersom hovedleverandøren pålegger sine leverandører og underleverandører betalingsvilkår som ikke kan rettferdiggjøres på grunnlag av de betalingsvilkår som gjelder for hovedleverandøren selv, kan nevnte forhold anses som faktorer som utgjør et slikt misbruk. Dette direktiv berører ikke nasjonale bestemmelser om former for avtaleinngåelse, eller som regulerer gyldigheten av avtalevilkår som er urettferdige for skyldneren.

20) Konsekvensene ved forsinket betaling vil virke avskrekkende bare dersom de er kombinert med raske og effektive rettslige framgangsmåter for fordringshaveren. I samsvar med prinsippet om likebehandling i traktatens artikkel 12 skal slike framgangsmåter være tilgjengelige for alle fordringshavere som er etablert i Fellesskapet.

21) Det er ønskelig å sikre at fordringshavere skal kunne gjøre gjeldende eiendomsforbehold på et likebehandlingsgrunnlag i hele Fellesskapet, dersom bestemmelsen om eiendomsforbehold er gyldig i henhold til de nasjonale bestemmelser som gis anvendelse i henhold til internasjonal privatrett.

22) Dette direktiv bør regulere alle handelstransaksjoner, uansett om de finner sted mellom private eller offentlige foretak eller mellom foretak og offentlige myndigheter, med henblikk på det faktum at sistnevnte foretar en stor del av betalingene til foretakene. Direktivet skal derfor også regulere alle handelstransaksjoner

mellom hovedleverandører og deres leverandører og underleverandører.

23) Artikkel 5 i dette direktiv krever at ubestridte krav skal inndrives i løpet av kort tid i samsvar med nasjonal lovgivning, men det kreves ikke at medlemsstatene vedtar noen bestemt framgangsmåte eller at de endrer sine eksisterende rettslige tiltak på noen bestemt måte —


Artikkel 1

Virkeområde

Dette direktiv får anvendelse på alle betalinger som gjøres som vederlag for handelstransaksjoner.

Artikkel 2

Definisjoner

I dette direktiv menes med

1) «handelstransaksjon», enhver transaksjon mellom foretak eller mellom foretak og offentlige myndigheter som fører til levering av varer eller yting av tjenester mot vederlag,

«offentlig myndighet», enhver offentlig oppdragsgiver eller enhet som definert i direktivene om offentlig innkjøp (92/50/EØF(1), 93/36/EØF(2), 93/37/EØF(3) og 93/38/EØF(4)),

«foretak», enhver organisasjon som handler innenfor rammen av sin egen uavhengige yrkesmessige eller økonomiske virksomhet, også når virksomheten utøves av én enkelt person,

2) «forsinket betaling», enhver overskridelse av frister, avtalefestede eller lovfestede, som gjelder betaling,

3) «eiendomsforbehold», en kontraktsmessig avtale etter hvilken selgeren beholder eiendomsretten til varen inntil kjøpesummen er betalt i sin helhet,

4) «rentesats som anvendes av Den europeiske sentralbank ved dens viktigste refinansieringstransaksjoner», den rentesats som anvendes ved slike transaksjoner i forbindelse med anbudsinnbydelse til fast rente. Dersom en vesentlig refinansieringstransaksjon er foretatt etter en anbudsprosedyre med variabel rente, skal denne rentesatsen vise til marginalrentesatsen som er resultatet av anbudsinnbydelsen. Dette gjelder både for anbudskonkurranser med fast rentesats og med variabel rentesats,



5) «tvangsgrunnlag», enhver avgjørelse, dom eller pålegg om betaling utsetdt av en domstol eller annen vedkommende myndighet, enten om omgående betaling eller delbetaling, som gir fordringshaver mulighet til å få kravet mot skyldner innkrevd ved tvangsfullbyrdelse. Tvangsgrunnlaget skal omfatte avgjørelser, dommer eller et pålegg om betaling som kan fullbyrdes på et foreløpig grunnlag selv om skyldneren anker avgjørelsen.

Artikkel 3

Renter ved forsinket betaling

1. Medlemsstatene skal sikre følgende:

a) renter som nevnt i bokstav d) skal betales fra og med dagen etter betalingsdagen eller etter utløpet av betalingsperioden fastsatt i avtalen,

b) dersom betalingsdagen eller betalingsperioden ikke er fastsatt i avtalen, skal rentene automatisk betales, uten at purring er nødvendig:

i) 30 dager etter datoen da skyldneren mottar fakturaen eller tilsvarende betalingskrav, eller

ii) dersom det er usikkert når skyldneren mottar fakturaen eller et annet betalingskrav, 30 dager etter at varene eller tjenestene mottas,

iii) dersom skyldneren mottar fakturaen eller tilsvarende betalingskrav før varene eller tjenestene mottas, 30 dager etter at varene eller tjenestene mottas, eller

iv) dersom det i avtalen eller ved lov er fastsatt en framgangsmåte for godkjenning eller kontroll som gjør det mulig å bekrefte at varene eller tjenestene er i samsvar med avtalen, og dersom skyldneren mottar fakturaen eller tilsvarende betalingskrav før eller på samme dato som slik godkjenning eller bekreftelse finner sted, 30 dager etter denne sistnevnte datoen,

c) fordringshaveren skal ha rett til å kreve forsinkelsesrente i den utstrekning vedkommende

i) har oppfylt sine avtale- og lovfestede forpliktelser, og

ii) ikke har mottatt det utestående beløp ved forfall, med mindre skyldneren ikke er ansvarlig for forsinkelsen,

d) rentesatsen for forsinkelsesrenter (den «lovfestede rentesatsen») som skyldneren skal betale, skal tilsvare summen av den rentesats som anvendes av Den europeiske sentralbank ved den seneste viktige refinansieringstransaksjon banken foretok før første kalenderdag i det aktuelle halvår («referanserenten»), pluss minst sju prosentpoeng («marginen»), med mindre noe annet er fastsatt i avtalen. For en medlemsstat som ikke deltar i tredje fase av Den økonomiske og monetære union, skal ovennevnte referanserentesats over være den tilsvarende satsen som fastsettes av den nasjonale sentralbank. I begge tilfeller skal referanserentesatsen som gjelder den første kalenderdag i det aktuelle halvår, anvendes i de påfølgende seks måneder.

e) Med mindre skyldneren ikke er ansvarlig for forsinkelsen, skal fordringshaveren ha rett til å kreve rimelig erstatning fra skyldneren for alle relevante inndrivelseskostnader som er påløpt på grunn av sistnevntes forsinkede betaling. Når slike inndrivelseskostnader fastsettes, skal prinsippene om klarhet og forholdsmessighet med hensyn til den aktuelle gjeld respekteres. Såframt ovennevnte prinsipper overholdes, kan medlemsstatene fastsette et høyeste beløp med hensyn til inndrivelseskostnader for forskjellige nivåer av gjeld.

2. For visse avtaletyper som bestemmes av nasjonal lovgivning, kan medlemsstatene fastsette fristen etter hvis utløp rente skal betales, til høyst 60 dager, forutsatt at de forbyr avtalepartene å overskride denne fristen, eller fastsetter en obligatorisk rentesats som er vesentlig høyere enn den lovfestede rentesatsen.

3. Medlemsstatene skal fastsette at en avtale om betalingsdag eller om følgene av forsinket betaling som ikke er i samsvar med bestemmelsene i nr. 1 bokstav b)-d) og nr. 2, enten ikke skal være bindende, eller at den kan gi grunnlag for et erstatningskrav dersom avtalen, alle sakens omstendigheter tatt i betraktning, herunder god handelspraksis og produktets art, klart er urimelig for fordringshaveren. Når det skal tas stilling til hvorvidt en avtale er klart urimelig for fordringshaveren, skal det blant annet tas hensyn til om skyldneren har objektive grunner til å fravike bestemmelsene i nr. 1 bokstav b)-d) og nr. 2. Dersom en slik avtale anses som åpenbart urimelig, skal de lovfestede vilkårene gjelde, med mindre nasjonale domstoler fastsetter andre, rimelige vilkår.

4. Medlemsstatene skal sørge for at det i fordringshavernes og konkurrentenes interesse finnes egnede og virkningsfulle midler for å stanse fortsatt bruk av vilkår som er klart urimelige i henhold til nr. 3.

5. Midlene omtalt i nr. 4 skal omfatte bestemmelser som gir organisasjoner som har eller som er offisielt anerkjent som å ha en rettmessig interesse i å representere små og mellomstore bedrifter, adgang etter vedkommende nasjonale lovgivning til å framlegge en sak for domstolene eller for vedkommende forvaltningsmyndighet på det grunnlag at standardavtalevilkår er klart urimelige i henhold til nr. 3, slik at de kan anvende egnede og virkningsfulle midler for å stanse fortsatt bruk av slike vilkår.

Artikkel 4

Eiendomsforbehold

1. Medlemsstatene skal sørge for, i samsvar med gjeldende nasjonale bestemmelser i henhold til internasjonal privatrett, at selgeren beholder eiendomsretten til varene inntil de er betalt i sin helhet, såfremt en bestemmelse om eiendomsforbehold er uttrykkelig avtalt mellom kjøperen og selgeren før overlevering av varene.

2. Medlemsstatene kan vedta eller beholde bestemmelser om delbetalinger som skyldneren allerede har betalt.


Artikkel 5

Framgangsmåter for inndrivelse ved ubestridte krav

1. Medlemsstatene skal sikre at et tvangsgrunnlag vanligvis kan oppnås innen 90 kalenderdager etter at fordringshaverens inngivelse av stevning eller anmodning om rettsbehandling for en domstol eller annen vedkommende myndighet, uansett gjeldsbeløpets størrelse, forutsatt at ikke gjelden eller aspekter ved framgangsmåten bestrides. Medlemsstatene skal oppfylle denne forpliktelse i samsvar med sine respektive nasjonale lover og forskrifter.

2. De respektive nasjonale lover og forskrifter skal anvendes på samme vilkår for alle fordringshavere etablert i Det europeiske fellesskap.

3. Ved beregningen av perioden på 90 kalenderdager nevnt i nr. 1 skal følgende ikke inngå:

a) frister for forkynnelse av dokumenter,

b) eventuelle forsinkelser forårsaket av fordringshaveren, for eksempel tid som kreves for å beriktige anmodninger.

4. Bestemmelsene i denne artikkel berører ikke bestemmelsene i Brussel-konvensjonen om domsmyndighet og fullbyrding av dommer i sivile og kommersielle saker(1).

Artikkel 6

Innarbeiding i nasjonal lovgivning

1. Medlemsstatene skal innen 8. august 2002 sette i kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv. De skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette.


2. Medlemsstatene kan opprettholde eller vedta bestemmelser som er gunstigere for fordringshaveren enn de som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv.

3. Ved innarbeiding av dette direktiv i nasjonal lovgivning kan medlemsstatene utelukke

a) gjeld som er gjenstand for insolvensbehandling innledet mot skyldneren,

b) avtaler som er inngått før 8. august 2002, og

c) rentekrav på beløp under fem euro.


5. To år etter 8. august 2002 skal Kommisjonen foreta en undersøkelse om blant annet den lovfestede rentesatsen, avtalefestede betalingsfrister og forsinket betaling for å vurdere virkningen på handelstransaksjoner og hvordan regelverket virker i praksis. Resultatene av denne og andre undersøkelser skal meddeles Europaparlamentet og Rådet, og skal om nødvendig vedlegges forslag til forbedring av dette direktiv.

Artikkel 7

Ikrafttredelse


Artikkel 8

Adressater




N. FONTAINE M. MARQUES DA COSTA

President Formann

(1) EFT C 27 av 26.1.1998, s. 3 (konsolidert utgave).



av 5. november 2002

om endring av rådsdirektiv 92/6/EØF om installering og bruk av hastighetsbegrensere på visse grupper motorvogner i Fellesskapet(*)





etter samråd med Regionkomiteen,

etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251(3) og


1) Transportsikkerhet og miljøspørsmål i forbindelse med transport er av vesentlig betydning for en bærekraftig mobilitet.

2) Bruken av hastighetsbegrensere for de tyngste motorvogngruppene har hatt positive virkninger på trafikksikkerheten. Den har også bidratt til miljøvernet.

3) Ifølge rådsdirektiv 92/6/EØF(4) kan kravene om installering og bruk av hastighetsbegrensere senere utvides til å omfatte lette nyttekjøretøyer, avhengig av de tekniske muligheter og erfaringer i medlemsstatene.

4) Utvidelsen av virkeområdet for direktiv 92/6/EØF til å omfatte motorvogner på over 3,5 tonn konstruert for transport av varer eller passasjerer, var et av tiltakene Rådet anbefalte i sin resolusjon av 26. juni 2000 om økt trafikksikkerhet(5), i samsvar med kommisjonsmeldingen av 20. mars 2000 om prioriteringer når det gjelder trafikksikkerhet i EU.

5) Virkeområdet for direktiv 92/6/EØF bør utvides til å omfatte motorvogner i gruppe M2, motorvogner i gruppe M3 med en totalvekt på minst 5 og høyst 10 tonn, samt motorvogner i gruppe N2.

6) Ettersom målene for de foreslåtte tiltak, nemlig å endre fellesskapsbestemmelsene om installering og bruk av hastighetsbegrensere på visse grupper tunge motorvogner, ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene og derfor på grunn av tiltakenes omfang og virkninger bedre kan nås på fellesskapsplan, kan Fellesskapet treffe tiltak

i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i traktatens artikkel 5. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel går dette direktiv ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå disse målene.

7) Direktiv 92/6/EØF bør derfor endres —


Artikkel 1

I direktiv 92/6/EØF gjøres følgende endringer:

1. Artikkel 1-5 skal lyde:

«Artikkel 1

I dette direktiv menes med «motorvogn», et motordrevet kjøretøy som tilhører gruppe M2, M3, N2 eller N3, som er beregnet til å kjøres på vei og som har minst fire hjul og en høyeste konstruksjonshastighet på over 25 kilometer i timen:

Gruppe M2, M3, N2 og N3 er definert i vedlegg II til direktiv 70/156/EØF(*).

Artikkel 2

Medlemsstatene skal treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre at motorvogner i gruppe M2 og M3 nevnt i artikkel 1, kan benyttes på offentlig vei bare dersom de er utstyrt med en hastighetsbegrenser som er innstilt slik at deres hastighet ikke kan overstige 100 kilometer i timen.

Motorvogner i gruppe M3 med en totalmasse på over 10 tonn som er registrert før 1. januar 2005, kan fortsatt være utstyrt med innretninger der den høyeste hastigheten er innstilt på 100 kilometer i timen.

Artikkel 3

1. Medlemsstatene skal treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre at motorvogner i gruppe N2 og N3 kan benyttes på offentlig vei bare dersom de er utstyrt med en hastighetsbegrenser som er innstilt slik at deres hastighet ikke kan overstige 90 kilometer i timen.

2. Når det gjelder hastighetsbegrenseren i motorvogner som er registrert på deres territorium, og som utelukkende benyttes til transport av farlig gods, har medlemsstatene rett til å kreve at denne er innstilt slik at disse motorvognenes hastighet ikke kan overstige 90 kilometer i timen.

2005/EØS/16/24

(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EFT L 327 av 4.12.2002, s. 8, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 49/2003 av 16. mai 2003 om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 39 av 31.7.2003, s. 15.

(1) EFT C 270 E av 25.9.2001, s. 77.(2) EFT C 48 av 21.2.2002, s. 47.(3) Europaparlamentsuttalelse av 7. februar 2002 (ennå ikke offentliggjort i

EFT), Rådets felles holdning av 25. juni 2002 (EFT C 228 E av 25.9.2002, s. 14) og europaparlamentsbeslutning av 24. september 2002 (ennå ikke offentliggjort i EFT).

(4) EFT L 57 av 2.3.1992, s. 27.(5) EFT C 218 av 31.7.2000, s. 1.


Artikkel 4

1. Når det gjelder motorvogner i gruppe M3 med en totalmasse på over 10 tonn og motorvogner i gruppe N3, får artikkel 2 og 3 anvendelse på:

a) motorvogner som er registrert fra og med 1. januar 1994, fra 1. januar 1994,

b) motorvogner som er registrert mellom 1. januar 1988 og 1. januar 1994,

i) fra 1. januar 1995 dersom det gjelder motorvogner som benyttes til både innenlands og internasjonal transport,

ii) fra 1. januar 1996 dersom det gjelder motorvogner som utelukkende benyttes til innenlands transport.

2. Når det gjelder motorvogner i gruppe M2, motorvogner i gruppe M3 med en totalmasse på minst 5 og høyst 10 tonn samt motorvogner i gruppe N2, får artikkel 2 og 3 senest anvendelse på:

a) motorvogner som er registrert fra og med 1. januar 2005, fra 1. januar 2005,

b) motorvogner som overholder grenseverdiene fastsatt i direktiv 88/77/EØF(**) og er registrert mellom 1. oktober 2001 og 1. januar 2005:

i) fra 1. januar 2006 dersom det gjelder motorvogner som benyttes til både innenlands og internasjonal transport,

ii) fra 1. januar 2007 dersom det gjelder motorvogner som utelukkende benyttes til innenlands transport.

3. Hver medlemsstat kan gi unntak fra bestemmelsene i artikkel 2 og 3, for et tidsrom på høyst tre år fra og med 1. januar 2005, for motorvogner i gruppe M2 og N2 med en totalmasse på over 3,5 og høyst 7,5 tonn, som er registrert i det nasjonale registeret og ikke benyttes på en annen medlemsstats territorium.

Artikkel 5

1. Hastighetsbegrenserne nevnt i artikkel 2 og 3 må oppfylle de tekniske krav som er fastsatt i vedlegget til direktiv 92/24/EØF(***). Alle motorvogner som omfattes av dette direktiv og er registrert før 1. januar 2005, kan imidlertid fortsatt være utstyrt med hastighetsbegrensere som oppfyller de tekniske krav som er fastsatt av vedkommende nasjonale myndigheter.

2. Hastighetsbegrensere skal installeres av verksteder eller organer som er godkjent av medlemsstatene.»__________________(*) Rådsdirektiv 70/156/EØF av 6. februar 1970 om

tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om typegodkjenning av motorvogner og deres tilhengere (EFT L 42 av 23.2.1970, s. 1). Direktivet sist endret ved kommisjonsdirektiv 2001/116/EF (EFT L 18 av 21.1.2002, s. 1).

(**) Rådsdirektiv 88/77/EØF av 3. desember 1987 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om tiltak mot utslipp av forurensende gasser fra dieselmotorer til framdrift av kjøretøyer (EFT L 36 av 9.2.1988, s. 33). Direktivet sist endret ved kommisjonsdirektiv 2001/27/EF (EFT L 107 av 18.4.2001, s. 10).

(***) Rådsdirektiv 92/24/EØF av 31. mars 1992 om hastighetsbegrensere eller lignende hastig-hetsbegrensende systemer montert i visse motor-vogngrupper (EFT L 129 av 14.5.1992, s. 154).»

2. Følgende artikkel innsettes:

«Artikkel 6a

Kommisjonen skal som ledd i handlingsprogrammet for trafikksikkerhet for tidsrommet 2002-2010, vurdere virkningene på trafikksikkerheten og veitrafikken av at hastighetsbegrenserne som brukes av motorvogner i gruppe M2 og motorvogner i gruppe N2 med en totalvekt på 7,5 tonn eller mindre, reguleres til hastighetene fastsatt i dette direktiv.

Kommisjonen skal om nødvendig framlegge egnede forslag.»

Artikkel 2

Medlemsstatene skal senest 1. januar 2005 vedta de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv. De skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette.


Artikkel 3


Artikkel 4




P. COX T. PEDERSEN

President Formann



av 11. mars 2002

om organisering av arbeidstida til personar som utfører mobilt arbeid innanfor vegtransport(*)


med tilvising til traktaten om skipinga av Det europeiske fellesskapet, særleg artikkel 71 og artikkel 137 nr. 2,

med tilvising til framlegget frå Kommisjonen(1),


etter samråd med Regionutvalet,

etter den framgangsmåten som er fastsett i artikkel 251 i traktaten(3), på grunnlag av det felles framlegget frå Forliksutvalet av 16. januar 2002, og


1) I rådsforordning (EØF) nr. 3820/85 av 20. desember 1985 om harmonisering av visse bestemmelser på det sosiale område innen veitransport(4) er det fastsett felles reglar for køyretid og kviletid for førarar. Denne forordninga omfattar ikkje andre aspekt ved arbeidstida innanfor vegtransport.

2) Etter rådsdirektiv 93/104/EF av 23. november 1993 om visse aspekter ved organisering av arbeidstiden(5) kan det vedtakast nærmare føresegner for organisering av arbeidstida. Ettersom dette direktivet gjeld for ein viss sektor, har føresegnene i dette direktivet førerang framfor direktiv 93/104/EF i medhald av artikkel 14 i det nemnde direktivet.

3) Trass i omfattande forhandlingar mellom partane i arbeidslivet har det ikkje vore mogleg å kome fram til ei avtale som gjeld mobile arbeidstakarar innanfor vegtransport.

4) For å sikre transporttryggleiken og helsa og tryggleiken til dei personane som det gjeld, må det difor fastsetjast meir spesifikke føresegner om arbeidstida innanfor vegtransport.

5) Ettersom måla for det framlagde tiltaket ikkje kan nåast i tilstrekkeleg grad av medlemsstatane, og difor på grunn av omfanget og verknadene av tiltaket betre kan nåast på

fellesskapsplan, kan Fellesskapet vedta tiltak i samsvar med nærleiksprinsippet slik det er fastsett i artikkel 5 i traktaten. I samsvar med prinsippet om rimeleg samhøve, slik det er fastsett i den nemnde artikkelen, går ikkje dette direktivet lenger enn det som er naudsynt for å nå desse måla.

6) Verkeområdet til dette direktivet omfattar berre mobile arbeidstakarar som er tilsette i transportføretak som er etablerte i ein medlemsstat og tek del i mobilt arbeid innanfor vegtransport som er omfatta av forordning (EØF) nr. 3820/85, eller om denne ikkje kan nyttast, av den europeiske avtala om køyre- og kviletid m.v. for mannskap på køyretøy i internasjonal vegtransport (AETR).

7) Det bør presiserast at mobile arbeidstakarar som ikkje er omfatta av verkeområdet til dette direktivet, og som ikkje er sjølvstendig næringsdrivande førarar, er omfatta av det grunnleggjande vernet som er fastsett i direktiv 93/104/EF. Dette grunnleggjande vernet omfattar dei eksisterande reglane for tilstrekkeleg kvile, lengste gjennomsnittlege arbeidstid per veke, årleg ferie og visse grunnleggjande føresegner for nattarbeidarar, medrekna helsekontroll.

8) Då sjølvstendig næringsdrivande førarar er omfatta av verkeområdet til forordning (EØF) nr. 3820/85, men ikkje av verkeområdet til direktiv 93/104/EF, bør dei utelatast mellombels frå verkeområdet til dette direktivet i samsvar med føresegnene i artikkel 2 nr. 1.

9) Definisjonane som er nytta i dette direktivet, kan ikkje skape presedens for andre fellesskapsføresegner om arbeidstid.

10) For å betre trafikktryggleiken, hindre konkurransevriding og sikre tryggleiken og helsa til mobile arbeidstakarar som er omfatta av dette direktivet, bør dei sistnemnde vite nøyaktig kor stor del av den tida som går med til transportverksemd på veg som er arbeidstid, og kor stor del av denne tida som ikkje er det og følgjeleg vert rekna som pausar, kviletid eller periodar då arbeidstakaren er tilgjengeleg. Desse arbeidstakarane bør ha rett til minsteperiodar for døgnkvil og vekekvil, og til høvelege pausar. Det er òg naudsynt å fastsetje ei øvre grense for talet på arbeidstimar per veke.

11) Forskinga har synt at menneskekroppen er meir følsam for uro i omgjevnadene og dessutan for visse slitsame former for organisering av arbeidet om natta, og at lange periodar med nattarbeid kan vere skadeleg for helsa til arbeidstakarane og kan setje tryggleiken deira og den allmenne trafikktryggleiken i fare.

2005/EØS/16/25


(1) TEF C 43 av 17.2.1999, s. 4.(2) TEF C 138 av 18.5.1999, s. 33.(3) Europaparlamentsfråsegn av 14. april 1999 (TEF C 219 av 30.7.1999,

s. 235), stadfesta 6. mai 1999 (TEF C 279 av 1.10.1999, s. 270), felles haldning frå Rådet av 23. mars 2001 (TEF C 142 av 15.5.2001, s. 24) og europaparlamentsavgjerd av 14. juni 2001 (enno ikkje offentleggjord i TEF). Europaparlamentsavgjerd av 5. februar 2002 og rådsavgjerd av 18. februar 2002.

(4) TEF L 370 av 31.12.1985, s. 1.(5) TEF L 307 av 13.12.1993, s. 18. Direktivet sist endra ved europaparlaments-

og rådsdirektiv 2000/34/EF (TEF L 195 av 1.8.2000, s. 41).


12) Følgjeleg bør periodane med nattarbeid avgrensast, og det må fastsetjast at førarar som utfører nattarbeid, bør få tilstrekkeleg kompensasjon for arbeidet som dei utfører, og at dei ikkje vert dårlegare stilte enn andre når det gjeld høve til å få opplæring.

13) Arbeidsgjevarar bør føre eit register over tilfelle der den øvre grensa for gjennomsnittleg arbeidstid per veke for mobile arbeidstakarar vert overskriden.

14) Føresegnene i forordning (EØF) nr. 3820/85 om køyretid i internasjonal og innanlands persontransport, bortsett frå rutetrafikk, bør halde fram med å gjelde.

15) Kommisjonen bør overvake gjennomføringa av dette direktivet og utviklinga på dette området i medlemsstatane, og leggje fram for Europaparlamentet, Rådet, Økonomi- og sosialutvalet og Regionutvalet ein rapport om korleis føresegnene vert nytta, og om følgjene av dei føresegnene som gjeld nattarbeid.

16) Det må fastsetjast at medlemsstatane eller partane i arbeidslivet, alt etter korleis det høver, kan få unntak frå visse føresegner som er vedtekne. Som ein allmenn regel ved eventuelle unntak bør dei arbeidstakarane som det gjeld, få kompensasjon i form av kviletid —


Artikkel 1

Føremål

Føremålet med dette direktivet er å fastsetje minstekrav med omsyn til organisering av arbeidstida med sikte på å betre vernet av helsa og tryggleiken til personar som utfører mobilt arbeid innanfor vegtransport, og å betre trafikktryggleiken og få i stand ei ytterlegare tilnærming av konkurransevilkåra.

Artikkel 2

Verkeområde

1. Dette direktivet skal nyttast på mobile arbeidstakarar som er tilsette av føretak som er etablerte i ein medlemsstat og tek del i transportverksemd på veg som er omfatta av forordning (EØF) nr. 3820/85, eller om denne ikkje kan nyttast, av AETR-avtala.

Dette direktivet skal nyttast på sjølvstendig næringsdrivande førarar frå 23. mars 2009, utan at det rører ved føresegnene i det neste leddet.

Kommisjonen skal seinast to år før denne datoen leggje fram ein rapport for Europaparlamentet og Rådet. Denne rapporten skal gje ein analyse av kva følgjer det har for trafikktryggleik, konkurransevilkår, yrkesstruktur og sosiale aspekt at sjølvstendig næringsdrivande førarar ikkje er omfatta av verkeområdet til direktivet. Det skal takast omsyn til tilhøva i kvar medlemsstat med omsyn til strukturen i transportindustrien og arbeidsmiljøet innanfor vegtransportyrket. På grunnlag av denne rapporten skal Kommisjonen gjere eit framlegg som tek sikte på anten

— å fastsetje vilkåra for at sjølvstendig næringsdrivande førarar skal omfattast av verkeområdet til direktivet med omsyn til visse førarar som er sjølvstendig næringsdrivande og som ikkje utfører arbeid innanfor vegtransport i andre medlemsstatar, og som av objektive grunnar er underlagde lokale hindringar, t.d. avsidesliggjande plassering, lange avstandar innanlands og eit særleg konkurranseprega miljø, eller

— å fastsetje at sjølvstendig næringsdrivande førarar ikkje skal omfattast av verkeområdet til direktivet.

2. Føresegnene i direktiv 93/104/EF skal nyttast på mobile arbeidstakarar som ikkje er omfatta av verkeområdet til dette direktivet.

3. I den grad dette direktivet inneheld meir spesifikke føresegner med omsyn til mobile arbeidstakarar som utfører arbeid innanfor vegtransport, skal desse føresegnene i medhald av artikkel 14 i direktiv 93/104/EF ha førerang framfor dei relevante føresegnene i det nemnde direktivet.

4. Dette direktivet utfyller føresegnene i forordning (EØF) nr. 3820/85, og der det er naudsynt, i AETR-avtala, som har førerang framfor føresegnene i dette direktivet.

Artikkel 3

Definisjonar


a) «arbeidstid»1. for mobile arbeidstakarar: perioden frå arbeidet byrjar til

arbeidet sluttar, medan den mobile arbeidstakaren er på arbeidsplassen sin, er tilgjengeleg for arbeidsgjevaren og utfører oppgåvene sine eller verksemda si, dvs.:

— den tida som går med til all transportverksemd på veg. Slik verksemd omfattar særleg:

i) køyring,

ii) lasting og lossing,

iii) hjelp til passasjerane i samband med på- og avstiging frå køyretøyet,

iv) reingjering og teknisk vedlikehald,

v) alt anna arbeid som har til føremål å sikre tryggleiken til køyretøyet, lasta og passasjerane, eller å stette lov- eller forskriftsmessige plikter som har direkte samanheng med den transporten som finn stad, medrekna tilsyn med lasting og lossing, administrative formalitetar med politi-, toll- og immigrasjonsstyresmakter osv,

— periodane då den mobile arbeidstakaren ikkje kan disponere tida si fritt og må vere på arbeidsplassen sin, klar til å utføre det vanlege arbeidet sitt, og der han eller ho utfører visse særskilte arbeidsoppgåver som har samanheng med tenesta, særleg periodar med ventetid i samband med lasting og lossing når det ikkje er kjent på førehand kor lenge dette kan ventast å vare, dvs. anten før avreise eller rett før den aktuelle perioden faktisk tek til, eller på dei allmenne vilkåra som er fastsette etter forhandlingar mellom partane i arbeidslivet og/eller på dei vilkåra som er fastsette i lovgjevinga i medlemsstatane,


2. for sjølvstendig næringsdrivande førarar skal den same definisjonen nyttast på perioden frå arbeidet byrjar til arbeidet sluttar, medan den sjølvstending næringsdrivande føraren er på arbeidsplassen sin, er tilgjengeleg for kunden og utfører oppgåvene sine eller verksemda si, bortsett frå generelle administrative oppgåver som ikkje har direkte samanheng med den aktuelle transporten som vert utførd.

Arbeidstida skal ikkje omfatte pausane som er nemnde i artikkel 5, kviletidene som er nemnde i artikkel 6, og utan at det rører ved lovgjeving i medlemsstatane eller avtaler mellom partane i arbeidslivet der det er fastsett at slike periodar bør kompenserast eller avgrensast, periodane då arbeidstakaren er tilgjengeleg slik det er nemnt i bokstav b) i denne artikkelen.

b) «periodar då arbeidstakaren er tilgjengeleg»— andre periodar enn pausar og kviletid, der det ikkje

krevst at den mobile arbeidstakaren oppheld seg på arbeidsplassen sin, men at han eller ho er tilgjengeleg og eventuelt kan oppmodast om å ta på seg eller halde fram med køyringa eller om å utføre anna arbeid. Slike periodar då arbeidstakaren er tilgjengeleg, skal omfatte periodar då den mobile arbeidstakaren reiser saman med eit køyretøy som vert frakta med ferje eller med tog, ventetid ved grenser og ventetid som følgje av trafikkforbod.

Desse periodane skal vere kjende for den mobile arbeidstakaren på førehand, og det skal òg vere kjent for han eller henne kor lenge dei kan ventast å vare, dvs. anten før avreise eller rett før den aktuelle perioden faktisk tek til, eller på dei allmenne vilkåra som er fastsette etter forhandlingar mellom partane i arbeidslivet og/eller på dei vilkåra som er fastsette i lovgjevinga i medlemsstatane,

— for mobile arbeidstakarar som køyrer fleire i følgje, tida då han eller ho oppheld seg ved sida av føraren eller i ei køye medan køyretøyet er i rørsle,

c) «arbeidsplass»— staden der det føretaket som personen som utfører mobilt

arbeid innanfor vegtransport for, har hovudføretaket sitt, medrekna ulike underføretak, utan omsyn til om desse har same adresse som hovudkontoret eller hovudføretaket,

— køyretøyet som den personen som utfører mobilt arbeid innanfor vegtransport, nyttar til å uføre oppgåvene sine, og

— alle andre stader der det vert utført arbeid som har samband med transporten,

d) «mobil arbeidstakar» alle arbeidstakarar som er ein del av det reisande personalet, medrekna praktikantar og lærlingar, og som er tilsette av eit føretak som driv person- eller godstransport på veg for eiga eller for ein annans rekning,

e) «sjølvstendig næringsdrivande førar» alle som har som si viktigaste yrkesverksemd å drive person- eller godstransport på veg for eiga eller for ein annans rekning, slik det er definert i regelverket til Fellesskapet,

i medhald av ein fellesskapslisens eller anna løyve til å drive yrkesverksemd for å utføre slik transport, som har rett til å arbeide for seg sjølv, som ikkje er knytt til ein arbeidsgjevar gjennom ei arbeidsavtale eller andre former for underordna arbeidstilhøve, som fritt har høve til å organisere den aktuelle yrkesverksemda si, som har ei inntekt som er direkte avhengig av fortenesta av arbeidet, og som står fritt til å ha handelssamband med fleire kundar, individuelt eller gjennom samarbeid med andre sjølvstendig næringsdrivande førarar.

For føremåla med dette direktivet skal førarar som ikkje stettar desse kriteria, ha dei same pliktene og rettane som dei som er fastsette for mobile arbeidstakarar ved dette direktivet.

f) «person som utfører mobilt arbeid innanfor vegtransport» alle mobile arbeidstakarar eller sjølvstendig næringsdrivande førarar som utfører slikt arbeid,

g) «veke» perioden mellom måndag kl. 00.00 og sundag kl. 24.00,

h) «nattid» alle periodar på minst fire timar, slik det er definert i nasjonal lovgjeving, mellom kl. 00.00 og kl. 07.00,

i) «nattarbeid» alt arbeid som vert utført på nattid.

Artikkel 4

Øvre grense for arbeidstid per veke

Medlemsstatane skal gjere dei tiltaka som er naudsynte for å sikre at

a) den gjennomsnittlege arbeidstida per veke ikkje overstig 48 timar. Den øvre grensa for arbeidstid per veke kan utvidast til 60 timar berre dersom den gjennomsnittlege arbeidstida per veke ikkje utgjer meir enn 48 timar i ein periode på fire månader. Artikkel 6 nr. 1 fjerde og femte leddet i forordning (EØF) nr. 3820/85 eller, der det er naudsynt, artikkel 6 nr. 1 fjerde leddet i AETR-avtala, skal ha førerang framfor dette direktivet, på det vilkåret at dei aktuelle førarane ikkje arbeider meir enn 48 timar i gjennomsnitt per veke i ein periode på fire månader,

b) dersom det vert utført arbeid for fleire arbeidsgjevarar, skal arbeidstida reknast som summen av arbeidstimane. Arbeidsgjevaren skal be den mobile arbeidstakaren skriftleg om ei oversikt over dei timane som han eller ho har arbeidd for ein annan arbeidsgjevar. Den mobile arbeidstakaren skal leggje fram desse opplysningane skriftleg.

Artikkel 5

Pausar

1. Utan at det rører ved det vernenivået som er fastsett ved forordning (EØF) nr. 3820/85, eller dersom denne ikkje kan nyttast, ved AETR-avtala, skal medlemsstatane gjere dei tiltaka som er naudsynte for å syte for at personar som utfører mobilt arbeid innanfor vegtransport, utan at dette rører ved artikkel 2 nr. 1, under ingen omstende arbeider meir enn seks timar samanhengande utan pause. Arbeidet skal avbrytast med ein pause på minst 30 minuttar dersom den samla arbeidstida utgjer mellom seks og ni timar, og på minst 45 minuttar dersom den samla arbeidstida utgjer meir enn ni timar.


2. Pausane kan delast opp i periodar på minst 15 minuttar kvar.

Artikkel 6

Kviletid

For føremåla med dette direktivet skal praktikantar og lærlingar vere omfatta av dei same føresegnene om kviletid som andre mobile arbeidstakarar i medhald av forordning (EØF) nr. 3820/85, eller om denne ikkje kan nyttast, av AETR-avtala.

Artikkel 7

Nattarbeid

1. Medlemsstatane skal gjere dei tiltaka som er naudsynte for å sikre at:

— dersom det vert utført nattarbeid, skal den daglege arbeidstida ikkje overstige ti timar per periode på 24 timar,

— kompensasjon for nattarbeid vert gjeven i samsvar med nasjonal lovgjeving, tariffavtaler, avtaler mellom partane i arbeidslivet og/eller nasjonal praksis, på det vilkåret at slik kompensasjon ikkje kan utgjere ein fare for trafikktryggleiken.

2. Kommisjonen skal innan 23. mars 2007 og innan rammene av den rapporten som han skal utarbeide i samsvar med artikkel 13 nr. 2, vurdere følgjene av dei føresegnene som er fastsette i nr. 1 i denne artikkelen. Dersom det er naudsynt, skal Kommisjonen gjere høvelege framlegg saman med den nemnde rapporten.

3. Kommisjonen skal gjere framlegg til eit direktiv som inneheld føresegner om yrkesopplæring av førarar, medrekna førarar som utfører nattarbeid, der det òg vert fastsett allmenne prinsipp for slik opplæring.

Artikkel 8

Unntak

1. Unntak frå artikkel 4 og 7 kan av objektive eller tekniske grunnar eller grunnar som er knytte til organiseringa av arbeidet, vedtakast gjennom tariffavtaler, gjennom avtaler mellom partane i arbeidslivet eller dersom dette ikkje er mogleg, gjennom lover og forskrifter, på det vilkåret at det finn stad konsultasjonar mellom representantar for dei arbeidsgjevarane og arbeidstakarane som det gjeld, og at det vert gjort freistnader på å fremje alle relevante former for dialog mellom partane i arbeidslivet.

2. Høvet til å gjere unntak frå artikkel 4 må ikkje føre til at det vert fastsett ein referanseperiode som overstig seks månader for utrekning av den øvre grensa for gjennomsnittleg arbeidstid per veke på 48 timar.

Artikkel 9

Informasjon og register

Medlemsstatane skal syte for at

a) mobile arbeidstakarar skal få informasjon om dei gjeldande nasjonale krava, om dei interne reglane i føretaket og

om avtalene mellom partane i arbeidslivet, særleg om tariffavtaler og eventuelle avtaler mellom føretak som er gjorde på grunnlag av dette direktivet, utan at det rører ved føresegnene i rådsdirektiv 91/533/EF av 14. oktober 1991 om arbeidsgiverens plikt til å informere arbeidstakeren om vilkårene i arbeidsavtalen eller arbeidsforholdet(1),

b) arbeidstida for personar som utfører mobilt arbeid innanfor vegtransport, vert registrert, utan at det rører ved artikkel 2 nr. 1. Registra skal forvarast i minst to år etter utgangen av den aktuelle perioden. Arbeidsgjevarane skal ha ansvaret for å registrere arbeidstida til mobile arbeidstakarar. Arbeidsgjevarane skal på oppmoding syte for at mobile arbeidstakarar får ein kopi av registeret over desse arbeidstimane.

Artikkel 10

Gunstigare føresegner

Dette direktivet skal ikkje røre ved den retten som medlemsstatane har til å nytte eller innføre lover eller forskrifter som er gunstigare for vern av helsa og tryggleiken til personar som utfører mobilt arbeid innanfor vegtransport, eller til å fremje eller tillate bruken av tariffavtaler eller avtaler som er gjorde mellom partane i arbeidslivet som er gunstigare for vern av helsa og tryggleiken til mobile arbeidstakarar. Gjennomføringa av dette direktivet skal ikkje danne eit gyldig grunnlag for å redusere det allmenne nivået for vern av dei arbeidstakarane som er nemnde i artikkel 2 nr. 1.

Artikkel 11

Sanksjonar

Medlemsstatane skal fastsetje ei sanksjonsordning for brot på dei nasjonale føresegnene som er vedtekne i medhald av dette direktivet, og skal gjere alle dei tiltaka som er naudsynte for å sikre at desse sanksjonane vert nytta. Dei fastsette sanksjonane skal vere verknadsfulle, svare til brotet og hindre nye brot.

Artikkel 12

Forhandlingar med tredjestatar

Straks dette direktivet har teke til å gjelde, skal Fellesskapet innleie forhandlingar med dei tredjestatane som det gjeld, med sikte på at reglar som svarar til dei som er fastsette i dette direktivet, kan nyttast på mobile arbeidstakarar som er tilsette i føretak som er etablerte i ein tredjestat.

Artikkel 13

Rapportering

1. Medlemsstatane skal annakvart år leggje fram for Kommisjonen ein rapport om gjennomføringa av dette direktivet, og skal samstundes gje opplysningar om synspunkta til partane i arbeidslivet. Rapporten må vere Kommisjonen i hende seinast 30. september etter utgangen av den toårsperioden som rapporten omfattar. Toårsperioden skal vere den same som den som er nemnd i artikkel 16 nr. 2 i forordning (EØF) nr. 3820/85.

(1) TEF L 288 av 18.10.1991, s. 32.


2. Kommisjonen skal annakvart år utarbeide ein rapport om gjennomføringa i medlemsstatane av dette direktivet og om utviklinga på det aktuelle området. Kommisjonen skal sende over denne rapporten til Europaparlamentet, Rådet, Økonomi- og sosialutvalet og Regionutvalet.

Artikkel 14

Sluttføresegner

1. Medlemsstatane skal innan 23. mars 2005 vedta dei lovene og forskriftene som er naudsynte for å rette seg etter dette direktivet, eller dei skal syte for at partane i arbeidslivet seinast denne datoen har fastsett dei tiltaka som er naudsynte ved avtale, ettersom medlemsstatane pliktar å gjere alle dei tiltaka som er naudsynte for at dei til kvar tid skal kunne garantere dei resultata som krevst ved dette direktivet.

Når dei føresegnene som er nemnde i første leddet, vert vedtekne av medlemsstatane, skal dei ha ei tilvising til dette direktivet, eller det skal visast til direktivet når dei vert kunngjorde. Medlemsstatane fastset korleis tilvisinga skal gjerast.

2. Medlemsstatane skal syte for at teksta til dei internrettslege føresegnene som dei alt har vedteke eller som dei vedtek på det området som dette direktivet omfattar, vert send til Kommisjonen.

3. Medlemsstatane skal syte for at avsendarar, avskiparar, speditørar, hovud- og underleverandørar og føretak som har mobile arbeidstakarar i arbeid, stettar dei relevante føresegnene i dette direktivet.

Artikkel 15

Iverksetjing


Artikkel 16

Adressatar


Utferda i Brussel, 11. mars 2002.


P. COX J. PIQUÉ I CAMPS

President Formann


KOMMISJONSVEDTAK

av 7. november 2002

om endring av rådsdirektiv 96/49/EF med omsyn til fristane for når trykkfat, flaskebatteri og tankar til jarnbanetransport av farleg gods må stette føresegnene i direktivet(*)

[meldt under nummeret K(2002) 4343]

(2002/885/EF)



med tilvising til rådsdirektiv 96/49/EF av 23. juli 1996 om tilnærming av lovgjevinga i medlemsstatane om jarnbanetransport av farleg gods(1), sist endra ved kommisjonsdirektiv 2001/6/EF(2), særleg artikkel 6 nr. 4 tredje leddet, og


1) Dei europeiske standardane som fastset detaljerte tekniske spesifikasjonar for bygging av, bruk av og transportvilkår for trykkfat, flaskebatteri og tankar til jarnbanetransport av farleg gods, er enno ikkje vortne lagde til i vedlegget til direktiv 96/49/EF, ettersom CEN enno ikkje har avslutta standardiseringsarbeidet med omsyn til slikt utstyr.

2) Det er difor naudsynt å utsetje dei fristane som er fastsette i artikkel 6 nr. 4 i direktiv 96/49/EF, for når trykkfat, flaskebatteri og tankar må stette føresegnene i direktiv 96/49/EF.

3) Direktiv 96/49/EF bør difor endrast.

4) For å fremje rettstryggleiken bør dette vedtaket nyttast frå 1. juli 2001 —

GJORT DETTE VEDTAKET:

Artikkel 1

I artikkel 6 nr. 4 i direktiv 96/49/EF skal første og andre leddet lyde:

«Ein medlemsstat kan halde fram med å nytte nasjonale føresegner i kraft 31. desember 1996 som gjeld bygging av, bruk av og transportvilkår for nye tankar og nye trykkfat og flaskebatteri, slik det er definert i klasse 2 i vedlegget, som vik av frå føresegnene i dette vedlegget, fram til det i vedlegget vert lagt til tilvisingar til standardar for bygging og bruk av tankar, trykkfat og flaskebatteri som er like bindande som føresegnene i vedlegget, men berre fram til seinast 30. juni 2003. Trykkfat, flaskebatteri og tankar som er produserte før 1. juli 2003, og andre romfang som er produserte før 1. juli 2001 og vert haldne ved like på eit nivå som stettar tryggleikskrava, kan framleis nyttast på dei opphavlege vilkåra.

Fristane 30. juni 2003 og 1. juli 2003 skal lengjast for trykkfat, flaskebatteri og tankar som ikkje er omfatta av detaljerte tekniske krav, eller som det ikkje er lagt til tilstrekkelege tilvisingar til relevante europeiske standardar for i vedlegget.»

Artikkel 2

Dette vedtaket skal nyttast frå 1. juli 2001.

Artikkel 3

Dette vedtaket er retta til medlemsstatane.

Utferda i Brussel, 7. november 2002.

For Kommisjonen

Loyola DE PALACIO

Visepresident

2005/EØS/16/26


(1) TEF L 235 av 17.9.1996, s. 25.(2) TEF L 30 av 1.2.2001, s. 42.


KOMMISJONSVEDTAK

av 7. november 2002

om endring av rådsdirektiv 94/55/EF med hensyn til fristene for når trykkfat, flaskebatterier og tanker til veitransport av farlig gods skal være i samsvar med det(*)


(2002/886/EF)



under henvisning til rådsdirektiv 94/55/EF av 21. november 1994 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om veitransport av farlig gods(1), sist endret ved kommisjonsdirektiv 2001/7/EF(2), særlig artikkel 6 nr. 4 tredje ledd, og


1) De europeiske standarder som fastsetter detaljerte tekniske spesifikasjoner for konstruksjon av, bruk av samt transportvilkår for trykkfat, flaskebatterier og tanker til veitransport av farlig gods er ennå ikke tilføyd i vedlegg A og B til direktiv 94/55/EF fordi Den europeiske standardiseringsorganisasjon (CEN) ennå ikke har fullført sitt standardiseringsarbeid med hensyn til slikt utstyr.

2) Det er derfor nødvendig å forlenge fristene fastsatt i artikkel 6 nr. 4 i direktiv 94/55/EF for når slike trykkfat, flaskebatterier og tanker skal være i samsvar med direktiv 94/55/EF.


4) For å unngå rettsusikkerhet bør dette vedtak få anvendelse fra 1. juli 2001 —

GJORT DETTE VEDTAK:

Artikkel 1

Artikkel 6 nr. 4 første ledd i direktiv 94/55/EF skal lyde:

«Medlemsstatene kan opprettholde nasjonale bestemmelser som er i kraft 31. desember 1996, og som gjelder konstruksjon av, bruk av samt transportvilkår for nye trykkfat og flaskebatterier i henhold til den særlige bestemmelsen nevnt i vedlegg C nr. 4 og nye tanker som avviker fra bestemmelsene i vedlegg A og B, inntil henvisninger til standarder for konstruksjon og bruk av tanker, trykkfat og flaskebatterier er tilføyd i vedlegg A og B med samme bindende virkning som bestemmelsene i dette direktiv, men ikke lenger enn til 30. juni 2003. Trykkfat, flaskebatterier og tanker som er produsert før 1. juli 2003 samt andre beholdere som er produsert før 1. juli 2001, og som fortsatt oppfyller sikkerhetskravene, kan fortsatt brukes på de opprinnelige vilkår.»

Artikkel 2

Dette vedtak får anvendelse fra 1. juli 2001.

Artikkel 3



For Kommisjonen

Loyola DE PALACIO

Visepresident

2005/EØS/16/27


(1) OJ L 319 av 12.12.1994, s. 7.(2) OJ L 30 av 1.2.2001, s. 43.



av 4. november 2002

om endring av rådsforordning (EF) nr. 3051/95 om sikkerhetsstyring av roro-passasjerferger(*)



under henvisning til rådsforordning (EF) nr. 3051/95 av 8. desember 1995 om sikkerhetsstyring av roro-passasjerferger(1), endret ved kommisjonsforordning (EF) nr. 179/98(2), særlig artikkel 9, og


1) I forordning (EF) nr. 3051/95 er det fastsatt at selskaper og medlemsstater skal overholde bestemmelsene i Den internasjonale norm for sikkerhetsstyring for drift av skip (ISM-normen) vedtatt av Den internasjonale sjøfartsorganisasjon (IMO) ved forsamlingsresolusjon A.741 (18) av 4. november 1993, med hensyn til roro-ferger som går i rutetrafikk til eller fra havner i Fellesskapets medlemsstater.

2) For å sikre ensartet gjennomføring av ISM-normen, inneholder forordning (EF) nr. 3051/95 bestemmelser for myndighetene, som bygger på retningslinjer for myndighetenes gjennomføring av Den internasjonale norm for sikkerhetsstyring for drift av skip (ISM-normen), vedtatt av Den internasjonale sjøfartsorganisasjon (IMO) ved forsamlingsresolusjon A.788 (19) av 23. november 1995.

3) Disse IMO-resolusjonene er endret ved resolusjon MSC.104 (73) og ved resolusjon A.913 (22), vedtatt av IMO henholdsvis 5. desember 2000 og 29. november 2001.

4) Det er nødvendig å ta hensyn til utviklingen på internasjonalt plan ved å innføre detaljerte regler for sertifisering og verifisering.

5) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra komiteen fastsatt i artikkel 12 i rådsdirektiv 93/75/EØF(3), sist endret ved kommisjonsdirektiv 98/74/EF(4) —


Artikkel 1

I forordning (EF) nr. 3051/95 gjøres følgende endringer:

1) Artikkel 2 bokstav e) skal lyde:

«e) «ISM-normen»: Den internasjonale norm for sikkerhetsstyring for drift av skip og hindring av forurensning, vedtatt av Den internasjonale sjøfartsorganisasjon (IMO) ved forsamlingsresolusjon A.741 (18) av 4. november 1993, endret ved IMO-resolusjon MSC.104 (73) av 5. desember 2000 og vedlagt denne forordning.»

2) Artikkel 2 bokstav h) skal lyde:

«h) «sikkerhetsstyringssertifikat»: det sertifikat som utstedes til roro-ferger i samsvar med nr. 13.7 i ISM-normen.»

3) Artikkel 4 nr. 1 skal lyde:

«1. Alle selskaper skal overholde samtlige bestemmelser i nr. 1.2-13.1 og nr. 13.6 i ISM-normen som om disse bestemmelsene var bindende, som forutsetning for at deres skip skal kunne gå i rutetrafikk til eller fra en havn i en medlemsstat i Fellesskapet.»

4) Artikkel 5 nr. 1 skal lyde:

«1. Medlemsstatene skal med hensyn til selskaper og roro-ferger overholde bestemmelsene i nr. 13.2, 13.3, 13.4, 13.5, 13.7-13.11 samt nr. 14 og 16 i ISM-normen som om disse bestemmelsene var bindende, som forutsetning for at deres skip skal kunne gå i rutetrafikk til eller fra en havn i en medlemsstat i Fellesskapet.»

5) Vedlegget erstattes med vedlegget til denne forordning.

Artikkel 2


2005/EØS/16/28






For Kommisjonen

Loyola DE PALACIO

Visepresident


VEDLEGG

«VEDLEGG

INNHOLD

avdeling i

Den internasjonale norm for sikkerhetsstyring for drift av skip og hindring av forurensning (International Safety Management (ISM) Code)

DEL A — GJENNOMFØRING

1. Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 279

1.1. Definisjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 279

1.2. Formål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 279

1.3. Anvendelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 280

1.4. Funksjonskrav til sikkerhetsstyringssystemer (SMS) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 280

2. Politikk for sikkerhet og miljøvern . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 280

3. Selskapets ansvar og myndighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 280

4. Utpekt(e) person(er) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 280

5. Skipsførerens ansvar og myndighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 280

6. Ressurser og personell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 281

7. Utarbeiding av planer for operasjoner om bord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 281

8. Beredskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 281

9. Rapporter og analyser ved avvik, ulykker og farlige hendelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 281

10. Vedlikehold av skip og utstyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 281

11. Dokumentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 282

12. Verifisering, gjennomgåelse og vurdering i selskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 282

DEL B — SERTIFISERING, VERIFISERING OG KONTROLL

13. Sertifisering og periodisk verifisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 282

14. Midlertidig sertifisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 283

15. Verifisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 284

16. Utforming av sertifikater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 284

Tillegg

avdeling II

Bestemmelser for myndighetene om gjennomføringen av Den internasjonale norm for sikkerhetsstyring (ISM-normen)

DEL A — ALMINNELIGE BESTEMMELSER

DEL B — SERTIFISERING OG STANDARDER

1. Godkjenning og anerkjennelse av midlertidig godkjenningsbevis og midlertidig sikkerhetsstyringssertifikat . 292

2. Framgangsmåte for sertifisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 292

3. Ledelsesstandard . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 292

4. Kompetansestandarder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 293

5. Skjema for godkjenningsbevis og sikkerhetsstyringssertifikat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 293


AVDELING I

Den internasjonale norm for sikkerhetsstyring for drift av skip og hindring av forurensning (International Safety Management (ISM) Code)

DEL A — GJENNOMFØRING

1. Generelt

1.1. Definisjoner

Følgende definisjoner får anvendelse i del A og B i denne norm.

1.1.1. «Den internasjonale norm for sikkerhetsstyring (ISM)»: Den internasjonale norm for sikkerhetsstyring for drift av skip og hindring av forurensning, vedtatt av Forsamlingen, med eventuelle endringer foretatt av organisasjonen.

1.1.2. «Selskap»: skipets eier, eller enhver annen organisasjon eller person, f.eks. reder eller totalbefrakter, som har overtatt ansvaret for driften av skipet fra eieren, og som ved overtakelse av ansvaret har samtykket i å overta alle plikter og alt ansvar som normen pålegger.

1.1.3. «Myndighet»: regjeringen i den stat hvis flagg skipet har rett til å føre.

1.1.4. «Sikkerhetsstyringssystem»: et strukturert og dokumentert system som setter selskapets personell i stand til effektivt å gjennomføre selskapets politikk for sikkerhet og miljøvern.

1.1.5. «Godkjenningsbevis»: et bevis utstedt til et selskap som overholder kravene i denne norm.

1.1.6. «Sikkerhetsstyringssertifikat»: et dokument utstedt til et skip, som bevitner at selskapet og ledelsen om bord driver skipet i samsvar med det godkjente sikkerhetsstyringssystemet.

1.1.7. «Objektivt bevis»: alle kvantitative eller kvalitative opplysninger, registreringer, konstatering av saksforhold i forbindelse med sikkerheten eller forekomsten og anvendelsen av et element i sikkerhetsstyringssystemet som bygger på observasjoner, målinger eller prøver, og som kan verifiseres.

1.1.8. «Observasjon»: en konstatering av et saksforhold, gjort under en sikkerhetsstyringsrevisjon og underbygd av objektive bevis.

1.1.9. «Avvik»: en observert situasjon der det foreligger objektive bevis for at et bestemt krav ikke er oppfylt.

1.1.10. «Større avvik»: et identifiserbart avvik som utgjør en alvorlig trussel mot personellets eller fartøyets sikkerhet eller en alvorlig risiko for miljøet og krever umiddelbare korrigerende tiltak; i tillegg skal manglende effektiv og systematisk gjennomføring av et krav etter ISM-normen også anses som et større avvik.

1.1.11. «Årsdag»: den dato og den måned i hvert år som svarer til det aktuelle dokumentets eller sertifikatets utløpsdato.

1.1.12. «Konvensjon»: Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs av 1974, med endringer.

1.2. Formål

1.2.1. Formålene med denne norm er å ivareta sikkerhet til sjøs, hindre personskader eller tap av menneskeliv, unngå skade på miljøet, særlig havmiljøet, og på eiendom.

1.2.2. Selskapets mål for sikkerhetsstyring skal bl.a. være:

1.2.2.1. å sørge for sikker praksis ved drift av skip og et sikkert arbeidsmiljø,

1.2.2.2. å innføre vern mot alle identifiserte risikoer, og

1.2.2.3. stadig å forbedre ferdighetene til personell i land og om bord med hensyn til sikkerhetsstyring, herunder forberedelse på nødssituasjoner som omfatter både sikkerhet og miljøvern.


1.2.3. Sikkerhetsstyringssystemet skal sikre:

1.2.3.1. at obligatoriske regler og forskrifter overholdes, og

1.2.3.2. at det tas hensyn til gjeldende regler, retningslinjer og standarder anbefalt av organisasjonen, myndighetene, klassifikasjonsselskapene og organisasjonene i sjøfartsnæringen.

1.3. Anvendelse

Kravene i denne norm kan anvendes på alle skip.

1.4. Funksjonskrav til sikkerhetsstyringssystemer (SMS)

Alle selskaper skal utvikle, gjennomføre og vedlikeholde et sikkerhetsstyringssystem (SMS) som omfatter følgende funksjonskrav:

1.4.1. en politikk for sikkerhet og miljøvern,

1.4.2. instrukser og framgangsmåter for å sikre sikker drift av skip og vern av miljøet i henhold til aktuell folkerett og flaggstatslovgivning,

1.4.3. definerte myndighetsnivåer og kommunikasjonslinjer mellom og blant personell i land og om bord,

1.4.4. framgangsmåter for rapportering av ulykker og avvik fra bestemmelsene i denne norm,

1.4.5. framgangsmåter for forberedelse og reaksjon på nødssituasjoner, og

1.4.6. framgangsmåter for intern revisjon og ledelsens gjennomgåelse.

2. Politikk for sikkerhet og miljøvern

2.1. Selskapet skal innføre en politikk for sikkerhet og miljøvern der det beskrives hvordan målene angitt i nr. 1.2 skal nås.

2.2. Selskapet skal sikre at politikken gjennomføres og opprettholdes på alle nivåer i organisasjonen, både om bord og i land.

3. Selskapets ansvar og myndighet

3.1. Dersom en annen enn eieren er ansvarlig for driften av skipet, må eieren oppgi vedkommendes fulle navn og nærmere opplysninger til myndigheten.

3.2. Selskapet skal definere og dokumentere ansvaret, myndigheten og forholdet mellom alt personell som leder, utfører og verifiserer arbeid som er knyttet til eller påvirker sikkerhet og hindring av forurensning.

3.3. Selskapet er ansvarlig for å sikre at de nødvendige ressurser og landbasert støtte er tilgjengelige, slik at utpekt(e) person(er) kan utføre sine oppgaver.

4. Utpekt(e) person(er)

For å sikre sikker drift av hvert skip og for å sørge for kontakt mellom selskapet og de ombordværende skal hvert selskap utpeke én eller flere personer i land som skal ha direkte kontakt med det høyeste nivå i ledelsen. De(n) utpekte personen(e)s ansvar og myndighet skal omfatte overvåking av de sidene av driften av hvert skip som gjelder sikkerhet og hindring av forurensning, samt sikring av at de nødvendige ressurser og landbasert støtte blir brukt etter behov.

5. Skipsførerens ansvar og myndighet

5.1. Selskapet skal presist definere og dokumentere skipsførerens ansvar med hensyn til:

5.1.1. å gjennomføre selskapets politikk for sikkerhet og miljøvern,

5.1.2. å motivere mannskapet til å følge denne politikken,

5.1.3. å gi hensiktsmessige ordrer og instrukser på en klar og enkel måte,

5.1.4. å verifisere at fastsatte krav overholdes, og

5.1.5. å gjennomgå sikkerhetsstyringssystemet og innrapportere dets mangler til den landbaserte ledelsen.


5.2. Selskapet skal sikre at sikkerhetsstyringssystemet som anvendes om bord i skipet, inneholder en klar erklæring som understreker skipsførerens myndighet. Selskapet skal i sikkerhetsstyringssystemet fastslå at skipsføreren har den overordnede myndighet og ansvaret for å ta avgjørelser med hensyn til sikkerhet og hindring av forurensning og for å anmode om selskapets bistand når dette måtte være nødvendig.

6. Ressurser og personell

6.1. Selskapet skal sikre at skipsføreren er:

6.1.1. behørig kvalifisert til å ha kommandoen,

6.1.2. fullt fortrolig med selskapets sikkerhetsstyringssystem, og

6.1.3. gitt den nødvendige støtte, slik at vedkommendes oppgaver kan utføres på en forsvarlig måte.

6.2. Selskapet skal sikre at hvert skip er bemannet med kvalifiserte, sertifiserte og medisinsk skikkede sjøfolk, i samsvar med nasjonale og internasjonale krav.

6.3. Selskapet skal innføre framgangsmåter for å sikre at nytt personell og personell som overføres til nye oppgaver innen sikkerhet og miljøvern, gjøres kjent med sine oppgaver på en tilfredsstillende måte.

Instrukser som det er viktig å gi før avreise, skal identifiseres, dokumenteres og gis.

6.4. Selskapet skal sikre at personell som medvirker i selskapets sikkerhetsstyringssystem, har en tilfredsstillende forståelse av gjeldende regler, forskrifter, normer og retningslinjer.

6.5. Selskapet skal innføre og opprettholde framgangsmåter for å identifisere opplæring som kan være nødvendig som støtte for sikkerhetsstyringssystemet, og påse at alle berørte personer får slik opplæring.

6.6. Selskapet skal innføre framgangsmåter for å gi personell på skip aktuell informasjon om sikkerhetsstyrings-systemet på det eller de arbeidsspråk de forstår.

6.7. Selskapet skal sikre at personell på skip kan kommunisere på en hensiktsmessig måte under utførelsen av sine oppgaver i forbindelse med sikkerhetsstyringssystemet.

7. Utarbeiding av planer for operasjoner om bord

Selskapet skal innføre framgangsmåter for utarbeiding av planer og instrukser, eventuelt sjekklister, for viktige operasjoner om bord som gjelder sikkerhet og hindring av forurensning. De ulike oppgavene forbundet med dette skal defineres og pålegges kvalifisert personell.

8. Beredskap

8.1. Selskapet skal innføre framgangsmåter for å identifisere, beskrive og reagere på mulige nødssituasjoner om bord.

8.2. Selskapet skal opprette programmer for trening og øvelser i å forberede seg på handling i nødssituasjoner.

8.3. Sikkerhetsstyringssystemet skal omfatte tiltak som sikrer at selskapets organisasjon til enhver tid kan reagere på farer, ulykker og nødssituasjoner der dets skip er berørt.

9. Rapporter og analyser ved avvik, ulykker og farlige hendelser

9.1. Sikkerhetsstyringssystemet skal omfatte framgangsmåter som sikrer at avvik, ulykker og farlige situasjoner rapporteres til selskapet, undersøkes og analyseres med det formål å forbedre sikkerheten og hindringen av forurensning.

9.2. Selskapet skal innføre framgangsmåter for gjennomføring av korrigerende tiltak.

10. Vedlikehold av skip og utstyr

10.1. Selskapet skal innføre framgangsmåter for å sikre at skipet vedlikeholdes i samsvar med bestemmelsene i gjeldende regler og forskrifter og med eventuelle tilleggskrav fastsatt av selskapet.

10.2. For å oppfylle disse kravene skal selskapet sikre at:

10.2.1. inspeksjoner foretas med passende mellomrom,

10.2.2. eventuelle avvik rapporteres med mulig årsak, dersom den er kjent,


10.2.3. passende korrigerende tiltak gjennomføres, og

10.2.4. denne virksomheten journalføres.

10.3. Selskapet skal innføre framgangsmåter i sikkerhetsstyringssystemet for å identifisere utstyr og tekniske systemer som kan forårsake farlige situasjoner i tilfelle plutselig svikt. Sikkerhetsstyringssystemet skal omfatte særskilte tiltak med sikte på å forbedre slikt utstyrs eller slike systemers pålitelighet. Tiltakene skal omfatte regelmessig prøving av reservesystemer og -utstyr eller av tekniske systemer som ikke er i kontinuerlig drift.

10.4. Inspeksjonene nevnt i nr. 10.2 samt tiltakene nevnt i nr. 10.3 skal være en integrert del av skipets rutine for driftsvedlikehold.

11. Dokumentasjon

11.1. Selskapet skal innføre og opprettholde framgangsmåter for kontroll av alle dokumenter og data som er relevante for sikkerhetsstyringssystemet.

11.2. Selskapet skal sikre at:

11.2.1. gyldige dokumenter er tilgjengelige på alle aktuelle steder,

11.2.2. endringer i dokumenter gjennomgås og godkjennes av autorisert personale, og

11.2.3. foreldede dokumenter straks fjernes.

11.3. Dokumentene som brukes til å beskrive og gjennomføre sikkerhetsstyringssystemet, kan kalles «Håndbok i sikkerhetsstyring». Dokumentasjon skal holdes i en form som selskapet anser som den mest hensiktsmessige. Hvert skip skal ha om bord all dokumentasjon som er relevant for skipet.

12. Verifisering, gjennomgåelse og vurdering i selskapet

12.1. Selskapet skal gjennomføre interne sikkerhetsrevisjoner for å verifisere at virksomhet angående sikkerhet og hindring av forurensning er i samsvar med sikkerhetsstyringssystemet.

12.2. Selskapet skal jevnlig vurdere hvor effektivt sikkerhetsstyringssystemet er og om nødvendig gjennomgå systemet i samsvar med framgangsmåter fastsatt av selskapet.

12.3. Revisjoner og eventuelle korrigerende tiltak skal utføres i samsvar med dokumenterte framgangsmåter.

12.4. Personale som utfører revisjoner, skal være uavhengig av de områder som revideres, med mindre dette ikke er praktisk mulig på grunn av selskapets størrelse eller art.

12.5. Resultatene av revisjonene og gjennomgåelsene skal gjøres kjent for alt personale som har ansvar på det berørte område.

12.6. Ledelsespersonale som er ansvarlig for det berørte område, skal treffe tilfredsstillende korrigerende tiltak med hensyn til de mangler som oppdages.

DEL B — SERTIFISERING, VERIFISERING OG KONTROLL

13. Sertifisering og periodisk verifisering

13.1. Skipet skal drives av et selskap som har fått utstedt et godkjenningsbevis eller et midlertidig godkjenningsbevis i samsvar med nr. 14.1, som gjelder for dette skipet.

13.2. Godkjenningsbeviset skal utstedes av myndigheten, av en organisasjon som er anerkjent av myndigheten, eller, etter anmodning fra myndigheten, av regjeringen i en annen stat som er part i konvensjonen, til hvert selskap som tilfredsstiller kravene i denne norm, for et tidsrom fastsatt av myndigheten, som ikke kan overstige fem år. Et slikt bevis skal godtas som bevis på at selskapet er i stand til å oppfylle kravene i normen.

13.3. Godkjenningsbeviset er gyldig bare for de skipstyper som er uttrykkelig angitt i beviset. Slik angivelse skal være basert på de skipstyper som førstegangsverifiseringen var basert på. Andre skipstyper kan tilføyes først etter verifisering av selskapets evne til å overholde de krav i denne norm som gjelder for slike skipstyper. I denne sammenheng betyr skipstyper de typer som er nevnt i regel IX/1 i konvensjonen.

13.4. Gyldigheten av et godkjenningsbevis skal verifiseres årlig av myndigheten eller av en organisasjon som er anerkjent av myndigheten eller, etter anmodning fra myndigheten, av regjeringen i en annen stat som er part i konvensjonen, tidligst tre måneder før og senest tre måneder etter årsdagen.


13.5. Godkjenningsbeviset tilbakekalles av myndigheten eller, etter anmodning fra den, av regjeringen i den stat som har utstedt beviset og som er part i konvensjonen, når det ikke er anmodet om den årlige verifisering som er fastsatt i nr. 13.4, eller dersom det foreligger bevis for større avvik fra denne norm.

13.5.1. Alle tilknyttede sikkerhetsstyringssertifikater og/eller midlertidige sikkerhetsstyringssertifikater tilbakekalles også dersom godkjenningsbeviset tilbakekalles.

13.6. En kopi av godkjenningsbeviset skal oppbevares om bord slik at skipsføreren etter anmodning kan framlegge det for verifisering for myndigheten eller en organisasjon som er anerkjent av myndigheten eller for det kontrollformål som er nevnt i regel IX/6.2 i konvensjonen. Det kreves ikke at kopien av beviset er rettkjent eller bekreftet.

13.7. Sikkerhetsstyringssertifikatet skal utstedes til et skip for et tidsrom som ikke kan overstige fem år, av myndigheten eller en organisasjon som er anerkjent av myndigheten eller, etter anmodning fra myndigheten, av regjeringen i en annen stat som er part i konvensjonen. Sikkerhetsstyringssertifikatet skal utstedes etter at det er verifisert at selskapet og ledelsen om bord driver i samsvar med det godkjente sikkerhetsstyringssystemet. Et slikt sertifikat skal godtas som bevis for at skipet oppfyller kravene i denne norm.

13.8. Sikkerhetssertifikatets gyldighet skal være gjenstand for minst en mellomliggende verifisering foretatt av myndigheten eller en organisasjon som er anerkjent av organisasjonen eller, etter anmodning fra myndigheten, av regjeringen i en annen stat som er part i konvensjonen. Dersom det skal utføres bare én mellomliggende verifisering og sikkerhetssertifikatets gyldighetsperiode er fem år, skal den finne sted mellom den andre og tredje årsdagen for utstedelsen av sikkerhetsstyringssertifikatet.

13.9. I tillegg til kravene i nr. 13.5.1 skal sikkerhetsstyringssertifikatet tilbakekalles av myndigheten eller, etter anmodning fra myndigheten, av regjeringen i den stat som har utstedt sertifikatet og som er part i konvensjonen, når det ikke anmodes om den mellomliggende verifiseringen fastsatt i nr. 13.8, eller dersom det foreligger bevis for et større avvik fra denne norm.

13.10. Når fornyelsesverifiseringen avsluttes innen tre måneder før utløpsdatoen for det eksisterende godkjenningsbeviset eller sikkerhetsstyringssertifikatet, skal det nye godkjenningsbeviset eller det nye sikkerhetsstyringssertifikatet, uten hensyn til kravene i nr. 13.2 og 13.7, være gyldig fra avslutningsdatoen for fornyelsesverifiseringen i et tidsrom som ikke overstiger fem år fra utløpsdatoen for det eksisterende godkjenningsbeviset eller sikkerhetsstyringssertifikatet.

13.11 Når fornyelsesverifiseringen avsluttes mer enn tre måneder før utløpsdatoen for det eksisterende godkjenningsbeviset eller sikkerhetsstyringssertifikatet, skal det nye godkjenningsbeviset eller det nye sikkerhetsstyringssertifikatet være gyldig fra avslutningsdatoen for fornyelsesverifiseringen i et tidsrom som ikke overstiger fem år fra avslutningsdatoen for fornyelsesverifiseringen.

14. Midlertidig sertifisering

14.1. Det kan utstedes et midlertidig godkjenningsbevis for å lette den innledende gjennomføringen av denne norm når:

1) et selskap er nyopprettet, eller

2) nye skipstyper skal føyes til et eksisterende godkjenningsbevis,

etter at det er verifisert at selskapet har et sikkerhetsstyringssystem som oppfyller målene i nr. 1.2.3 i denne norm, forutsatt at selskapet viser at det har planer om å innføre et sikkerhetsstyringssystem som oppfyller alle krav i denne norm i løpet av gyldighetsperioden for det midlertidige godkjenningsbeviset. Et slikt midlertidig godkjenningsbevis utstedes for et tidsrom som ikke overstiger 12 måneder, av myndigheten eller av en organisasjon som er anerkjent av myndigheten eller, etter anmodning fra myndigheten, av regjeringen i en annen stat som er part i konvensjonen. En kopi av det midlertidige godkjenningsbeviset skal oppbevares om bord slik at skipsføreren etter anmodning kan framlegge det for verifisering for myndigheten eller en organisasjon som er anerkjent av myndigheten, eller for kontrollformål nevnt i regel IX/6.2 i konvensjonen. Det kreves ikke at kopien av beviset er rettkjent eller bekreftet.

14.2. Et midlertidig sikkerhetsstyringssertifikat kan utstedes:

1) til nye skip ved levering,

2) når et selskap for første gang overtar ansvaret for driften av et skip, eller

3) når et skip skifter flagg.

Et slikt midlertidig sikkerhetsstyringssertifikat utstedes for et tidsrom som ikke overstiger seks måneder, av myndigheten eller av en organisasjon som er anerkjent av myndigheten eller, etter anmodning fra myndigheten, av regjeringen i en annen stat som er part i konvensjonen.

14.3. En myndighet eller, etter anmodning fra myndigheten, regjeringen i en annen stat som er part i konvensjonen, kan i særlige tilfeller forlenge et midlertidig sikkerhetsstyringssertifikats gyldighet for et tidsrom som ikke kan overstige seks måneder fra utløpsdatoen.


14.4. Et midlertidig sikkerhetsstyringssertifikat kan utstedes etter at det er verifisert at:

1) godkjenningsbeviset eller det midlertidige godkjenningsbeviset gjelder for det aktuelle skipet,

2) selskapets sikkerhetsstyringssystem for det aktuelle skipet omfatter de viktigste elementene i denne norm og er vurdert under revisjonen som er utført med henblikk på utstedelse av godkjenningsbeviset eller påvist å være i samsvar med vilkårene for utstedelse av det midlertidige godkjenningsbeviset,

3) selskapet har planlagt revisjon av skipet innen tre måneder,

4) skipsføreren og offiserene er kjent med sikkerhetsstyringssystemet og de planlagte ordningene for gjennomføring av det,

5) instrukser som er vurdert som viktige, foreligger før avreise, og

6) det er gitt relevante opplysninger om sikkerhetsstyringssystemet på ett eller flere arbeidsspråk som forstås av skipets mannskap.

15. Verifisering

15.1. All verifisering som kreves etter bestemmelsene i denne norm, skal utføres i samsvar med framgangsmåter som myndigheten kan godta, idet det tas hensyn til retningslinjene som organisasjonen har utarbeidet(1).

16. Utforming av sertifikater

16.1. Godkjenningsbevis, sikkerhetsstyringssertifikater, midlertidige godkjenningsbevis og midlertidige sikkerhetsstyringssertifikater skal utformes i samsvar med modellene som er oppført i tillegget til denne norm. Dersom språket som brukes er verken engelsk eller fransk, skal teksten inneholde en oversettelse til et av disse språkene.

16.2. I tillegg til kravene i nr. 13.3 kan skipstypene angitt i godkjenningsbeviset og det midlertidige godkjenningsbeviset gis en påtegning for å angi eventuelle driftsbegrensninger for skipene som er beskrevet i sikkerhetsstyringssystemet.

______

(1) Det vises til retningslinjer for myndighetenes gjennomføring av Den internasjonale norm for sikkerhetsstyring (ISM), vedtatt av organisasjonen ved resolusjon A.913 (22).


Tillegg

Skjemaer for godkjenningsbevis, sikkerhetsstyringssertifikat, midlertidig godkjenningsbevis og midlertidig sikkerhetsstyringssertifikat

GODKJENNINGSBEVIS

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . (Offisielt stempel) (Stat)

Sertifikat nr.: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Utstedt i henhold til bestemmelsene i DEN INTERNASJONALE KONVENSJON OM SIKKERHET FOR MENNESKELIV TIL SJØS, 1974, med endringer

På vegne av regjeringen i . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .(Statens navn)

av . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .(Person eller organisasjon med fullmakt)

Selskapets navn og adresse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . (Se nr. 1.1.2 i ISM-normen)

DETTE BEKREFTER at selskapets sikkerhetsstyringssystem er blitt revidert, og at det oppfyller kravene i Den internasjonale norm for sikkerhetsstyring for drift av skip og hindring av forurensning (ISM-normen) for følgende fartøytyper (stryk det som ikke passer):

Passasjerskip

Hurtiggående passasjerfartøy

Hurtiggående lastefartøy

Bulkskip

Oljetankskip

Kjemikalietankskip

Gasstankskip

Flyttbar boreplattform

Andre lastefartøyer

Dette godkjenningsbevis er gyldig til . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . , med forbehold for periodisk verifisering.

Utstedt i: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .(Bevisets utstedelsessted)

Utstedelsesdato: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . (Underskrift av den person med behørig fullmakt som utsteder beviset)

(Utstedelsesmyndighetens segl eller stempel)


Sertifikat nr.: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

ATTEST FOR ÅRLIG VERIFISERING

DETTE BEKREFTER at det etter den periodiske verifisering foretatt i henhold til regel IX/6.1 i konvensjonen og nr. 13.4 i ISM-normen, er funnet at sikkerhetsstyringssystemet er i samsvar med kravene i ISM-normen.

Første årlige verifisering Underskrift: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .(Person med behørig fullmakt)

Sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Dato: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Annen årlige verifisering Underskrift: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .(Person med behørig fullmakt)

Sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Dato: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tredje årlige verifisering Underskrift: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .(Person med behørig fullmakt)

Sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Dato: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fjerde årlige verifisering Underskrift: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .(Person med behørig fullmakt)

Sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Dato: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .


SIKKERHETSSTYRINGSSERTIFIKAT


Sertifikat nr.: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .


På vegne av regjeringen i . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .(Statens navn)


Fartøyets navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kjenningsnummer eller -bokstaver: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hjemsted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fartøytype (*): . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bruttotonnasje: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

IMO-nummer: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Selskapets navn og adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .(Se nr. 1.1.2 i ISM-normen)

DETTE BEKREFTER at skipets sikkerhetsstyringssystem er blitt revidert, og at det oppfyller kravene i Den internasjonale norm for sikkerhetsstyring for drift av skip og hindring av forurensning (ISM-normen) etter verifisering av at selskapets godkjenningsbevis gjelder for fartøytypen.

Dette sikkerhetsstyringssertifikatet er gyldig til . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ., med forbehold for periodisk verifisering og godkjenningsbevisets gyldighet.

Utstedt i: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .(Sertifikatets utstedelsessted)


. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .(Underskrift av den person med behørig fullmakt som utsteder sertifikatet)

(Utstedelsesmyndighetens

segl eller stempel)

________________

(*) Angi fartøytype blant følgende: passasjerskip, hurtiggående passasjerfartøy, hurtiggående lastefartøy, bulkskip, oljetankskip, kjemikalietankskip, gasstankskip, flyttbar boreplattform, andre lastefartøyer.


Sertifikat nr.: ...............................................................................................................................

ATTEST FOR MELLOMLIGGENDE VERIFISERING OG (EVENTUELL) TILLEGGSVERIFISERING

DETTE BEKREFTER at det etter den periodiske verifisering foretatt i henhold til regel IX/6.1 i konvensjonen og nr. 13.8 i ISM-normen, er funnet at sikkerhetsstyringssystemet er i samsvar med kravene i ISM-normen.

_______________(*) Eventuelt. Det vises til nr. 3.2.3 i retningslinjene for myndighetenes gjennomføring av Den internasjonale norm for sikkerhetsstyring

(ISM) (resolusjon A.913 (229)).

Mellomliggende verifisering Underskrift: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .(Person med behørig fullmakt)

Sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Dato: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

_______________________________________________________________________________________________

Tilleggsverifisering (*) Underskrift: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .(Person med behørig fullmakt)

Sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Dato: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .


Sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Dato: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .


Sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Dato: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

(skal utføres mellom annen og tredje årsdag)


MIDLERTIDIG GODKJENNINGSBEVIS


Sertifikat nr.: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .





. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . (Se nr. 1.1.2 i ISM-normen)

DETTE BEKREFTER at selskapets sikkerhetsstyringssystem har fått godkjenning for at det oppfyller kravene i nr. 1.2.3 i Den internasjonale norm for sikkerhetsstyring for drift av skip og hindring av forurensning (ISM-normen) for følgende fartøytyper (stryk det som ikke passer):

Passasjerskip



Bulkskip

Oljetankskip

Kjemikalietankskip

Gasstankskip



Dette godkjenningsbevis er gyldig til . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .






MIDLERTIDIG SIKKERHETSSTYRINGSSERTIFIKAT


Sertifikat nr.: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .




Fartøyets navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .


Hjemsted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fartøytype (*): . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bruttotonnasje: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

IMO-nummer: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .


. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .(Se nr. 1.1.2 i ISM-normen)

DETTE BEKREFTER at kravene i nr. 14.4 i ISM-normen er oppfylt og at selskapets godkjenningsbevis/midlertidige godkjenningsbevis (**) gjelder for dette fartøyet.

Dette midlertidige sikkerhetsstyringssertifikat er gyldig til . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ., med forbehold om at godkjenningsbeviset/det midlertidige godkjenningsbeviset (**) fortsatt er gyldig.





segl eller stempel)

________________(*) Angi fartøytype blant følgende: passasjerskip, hurtiggående passasjerfartøy, hurtiggående lastefartøy, bulkskip, oljetankskip,

kjemikalietankskip, gasstankskip, flyttbar boreplattform, andre lastefartøyer.(**) Stryk det som ikke passer.


Sertifikat nr.: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Gyldigheten av dette midlertidige sikkerhetsstyringssertifikatet forlenges til: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forlengelsesdato: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .



segl eller stempel)

_______________


AVDELING II

Bestemmelser for myndighetene om gjennomføringen av Den internasjonale norm for sikkerhetsstyring (ISM-normen)

DEL A — ALMINNELIGE BESTEMMELSER

1.1. Når medlemsstatene utfører verifiserings- og sertifiseringsoppgaver fastsatt i bestemmelsene i ISM-normen for roro-ferger, skal de overholde kravene og standardene fastsatt i del B i denne avdeling.

1.2. I tillegg skal medlemsstatene ta behørig hensyn til bestemmelsene i de reviderte retningslinjene for myndighetenes gjennomføring av Den internasjonale norm for sikkerhetsstyring (ISM), vedtatt av IMO ved resolusjon A.913 (22) av 29. november 2001, i den utstrekning de ikke omfattes av del B i denne avdeling.

DEL B — SERTIFISERING OG STANDARDER

1. Godkjenning og anerkjennelse av et midlertidig godkjenningsbevis og midlertidig sikkerhetsstyringssertifikat

1.1. Hver medlemsstat skal godkjenne midlertidige godkjenningsbevis og midlertidige sikkerhetsstyringssertifi-kater som er i samsvar med bestemmelsene i denne forordning og utstedt av myndigheten i en annen medlems-stat eller av en anerkjent organisasjon som opptrer på vegne av myndigheten.

1.2. En medlemsstat skal anerkjenne midlertidige godkjenningsbevis og midlertidige sikkerhetsstyringssertifikater utstedt av eller på vegne av myndighetene i tredjestater dersom medlemsstaten er sikker på at de bekrefter at bestemmelsene i denne forordning er overholdt.

2. Framgangsmåte for sertifisering

2.1. Den framgangsmåten for sertifisering som gjelder for utstedelse av et godkjenningsbevis til et selskap og et sikkerhetsstyringssertifikat til en roro-ferge, skal gjennomføres i samsvar med bestemmelsene fastsatt nedenfor.

2.2. Framgangsmåten for sertifisering skal vanligvis omfatte følgende trinn:

1) førstegangsverifisering,

2) årlig verifisering eller mellomliggende verifisering,

3) fornyelsesverifisering,

4) tilleggsverifisering.

Disse verifiseringene utføres etter anmodning fra selskapet til myndigheten eller til den anerkjente organisasjonen som opptrer på vegne av myndigheten.

2.3. Verifiseringene skal omfatte en revisjon av sikkerhetsstyringssystemet.

2.4. En revisjonsansvarlig og eventuelt en revisjonsgruppe skal oppnevnes til å utføre revisjonen.

2.5. Den oppnevnte revisjonsansvarlige skal ta kontakt med selskapet og utarbeide en revisjonsplan.

2.6. Det skal utarbeides en revisjonsrapport under ledelse av den revisjonsansvarlige, som har ansvaret for at den er nøyaktig og fullstendig.

2.7. Revisjonsrapporten skal omfatte revisjonsplanen, identifikasjon av medlemmene av revisjonsgruppen, datoer, identifikasjon av selskapet, fortegnelser over observasjoner og avvik samt observasjoner av hvor effektivt sikkerhetsstyringssystemet er med hensyn til å nå de fastsatte målene.

3. Ledelsesstandard

3.1. Revisorene eller revisjonsgruppen som har ansvaret for å verifisere at ISM-normen overholdes, skal ha kompetanse på følgende områder:

1) overholdelse av regler og forskrifter som gjelder for roro-ferger som drives av selskapet, herunder utstedelse av sertifikater til sjøfolk,

2) godkjennings-, kontroll- og utstedelsesvirksomhet i forbindelse med sjøfartssertifikater,


3) det mandat som det må tas hensyn til i henhold til sikkerhetsstyringssystemet fastsatt i ISM-normen, og

4) praktisk erfaring fra drift av skip.

3.2. Ved verifisering av om bestemmelsene i ISM-normen er overholdt, skal det sikres at personalet som utfører rådgivningstjenester er uavhengig av dem som deltar i framgangsmåten for sertifisering.

4. Kompetansestandarder

4.1. Grunnleggende kompetanse som kreves for å utføre verifisering

4.1.1. Personalet som skal delta i verifiseringen av at kravene i ISM-normen overholdes, skal oppfylle minstekriteriene for inspektører fastsatt i vedlegg VII nr. 2 i rådsdirektiv 95/21/EF(1).

4.1.2. Personalet skal ha gjennomgått opplæring som sikrer tilstrekkelig kompetanse og ferdigheter til å verifisere at kravene i ISM-normen er overholdt, særlig med hensyn til:

1) kunnskap om og forståelse av ISM-normen,

2) obligatoriske regler og forskrifter,

3) det mandat som selskapene skal ta hensyn til i henhold til ISM-normen,

4) vurderingsteknikker (undersøkelse, utspørring, analyse og rapportskriving),

5) tekniske eller driftsmessige sider ved sikkerhetsstyring,

6) grunnleggende kunnskap om skipsfart og operasjoner om bord, og

7) deltaking i minst én revisjon av et ledelsessystem innenfor sjøfart.

4.2. Kompetanse som kreves for å utføre førstegangsverifisering og fornyelsesverifisering

4.2.1. For fullt ut å kunne vurdere om selskapet eller roro-fergen tilfredsstiller kravene i ISM-normen, skal personale som skal utføre førstegangsverifisering eller verifisering med henblikk på fornyelse av et godkjenningsbevis og et sikkerhetsstyringssertifikat, i tillegg til den grunnleggende kompetansen nevnt ovenfor, ha kompetanse til å:

1) avgjøre om elementene i sikkerhetsstyringssystemet er i samsvar med kravene i ISM-normen,

2) avgjøre hvor effektivt selskapets eller roro-fergens sikkerhetsstyringssystem er med hensyn til å sikre samsvar med regler og forskrifter, på grunnlag av registre fra lovfestede besiktelser og klassifikasjons-besiktelser,

3) vurdere hvor effektivt sikkerhetsstyringssystemet er med hensyn til å sikre samsvar med andre regler og forskrifter som ikke omfattes av lovfestede besiktelser og klassifikasjonsbesiktelser og til å lette verifisering av om disse reglene og forskriftene overholdes, og

4) vurdere om det er tatt hensyn til den sikre praksis som er anbefalt av IMO, myndigheter, klassifikasjonsselskaper og organisasjoner i sjøfartsnæringen.

4.2.2. Denne kompetansen kan oppnås i en gruppe som samlet har den kompetanse som kreves.

5. Skjema for godkjenningsbevis og sikkerhetsstyringssertifikater

Når roro-ferger drives innen bare én medlemsstat, skal medlemsstatene bruke enten de skjemaene som er vedlagt ISM-normen eller godkjenningsbevis, sikkerhetsstyringssertifikat, midlertidig godkjenningsbevis og midlertidig sikkerhetsstyringssertifikat utarbeidet som vist nedenfor.

(1) EFT L 157 av 7.7.1995, s. 1.


GODKJENNINGSBEVIS


Utstedt i henhold til bestemmelsene i [Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs, 1974, med endringer og] (*) rådsforordning (EF) nr. 3051/95 om sikkerhetsstyring av roro-passasjerferger.




. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . (Se nr. 1.1.2 i ISM-normen)

DETTE BEKREFTER at selskapets sikkerhetsstyringssystem er blitt revidert, og at det oppfyller kravene i Den internasjonale norm for sikkerhetsstyring for drift av skip og hindring av forurensning (ISM-normen) for følgende fartøytyper (stryk det som ikke passer):

Passasjerskip



Bulkskip

Oljetankskip

Kjemikalietankskip

Gasstankskip



Roro-passasjerskip (roro-ferge)

Dette godkjenningsbevis er gyldig til . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . , med forbehold for periodisk verifisering.





_________________(*) Kan utelates for fartøyer som seiler bare innen én medlemsstat.


ATTEST FOR ÅRLIG VERIFISERING

DETTE BEKREFTER at det etter den periodiske verifisering foretatt i henhold til [regel 6.1 i kapittel IX i konvensjonen og nr. 13.4 i ISM-normen og] (*) artikkel 5 nr. 3 i rådsforordning (EF) nr. 3051/95 om sikkerhetsstyring av roro-passasjerferger, er funnet at sikkerhetsstyringssystemet er i samsvar med kravene i ISM-normen.

Første årlige verifisering Underskrift: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .(Person med behørig fullmakt)

Sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Dato: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Annen årlige verifisering Underskrift: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .(Person med behørig fullmakt)

Sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Dato: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tredje årlige verifisering Underskrift: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .(Person med behørig fullmakt)

Sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Dato: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fjerde årlige verifisering Underskrift: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .(Person med behørig fullmakt)

Sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Dato: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

_________________(*) Kan utelates for fartøyer som seiler bare innen én medlemsstat.


SIKKERHETSSTYRINGSSERTIFIKAT


Utstedt i henhold til bestemmelsene i [Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs, 1974, med endringer og] (*) rådsforordning (EF) nr. 3051/95 om sikkerhetsstyring av roro-passasjerferger.



Fartøyets navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .


Hjemsted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fartøytype (*): . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bruttotonnasje: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

IMO-nummer: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .


. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .(Se nr. 1.1.2 i ISM-normen)

DETTE BEKREFTER at skipets sikkerhetsstyringssystem er blitt revidert, og at det oppfyller kravene i Den internasjonale norm for sikkerhetsstyring for drift av skip og hindring av forurensning (ISM-normen) etter verifisering av at selskapets godkjenningsbevis gjelder for fartøytypen.

Dette sikkerhetsstyringssertifikatet er gyldig til . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ., med forbehold for periodisk verifisering og godkjenningsbevisets gyldighet.





segl eller stempel)

________________(*) Kan utelates for fartøyer som seiler bare innen én medlemsstat.(**) Angi fartøytype blant følgende: passasjerskip, hurtiggående passasjerfartøy, hurtiggående lastefartøy, bulkskip, oljetankskip,

kjemikalietankskip, gasstankskip, flyttbar boreplattform, andre lastefartøyer, roro-passasjerskip (roro-ferge)


ATTEST FOR MELLOMLIGGENDE VERIFISERING OG (EVENTUELL) TILLEGGSVERIFISERING

DETTE BEKREFTER at det etter den periodiske verifisering foretatt i henhold til regel 6.1 i kapittel IX i konvensjonen og nr. 13.8 i ISM-normen(*) og artikkel 5 nr. 4 i rådsforordning (EF) nr. 3051/95 om sikkerhetsstyring av roro-passasjerferger, er funnet at sikkerhetsstyringssystemet er i samsvar med kravene i ISM-normen.

_____________(*) Kan utelates for fartøyer som seiler bare innen én medlemsstat.(**) Eventuelt. Det vises til nr. 13.8 i ISM-normen.

Mellomliggende verifisering Underskrift: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .(Person med behørig fullmakt)

Sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Dato: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

_______________________________________________________________________________________________

Tilleggsverifisering (**) Underskrift: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .(Person med behørig fullmakt)

Sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Dato: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .


Sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Dato: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .


Sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Dato: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

(skal utføres mellom annen og tredje årsdag)


MIDLERTIDIG GODKJENNINGSBEVIS


Utstedt i henhold til bestemmelsene i Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs, 1974, med endringer (*) og rådsforordning (EF) nr. 3051/95 om sikkerhetsstyring av roro-passasjerferger.




. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . (Se nr. 1.1.2 i ISM-normen)

DETTE BEKREFTER at selskapets sikkerhetsstyringssystem er blitt revidert, og at det oppfyller kravene i nr. 1.2.3 i Den internasjonale norm for sikkerhetsstyring for drift av skip og hindring av forurensning (ISM-normen) for følgende fartøytyper (stryk det som ikke passer):

Passasjerskip



Bulkskip

Oljetankskip

Kjemikalietankskip

Gasstankskip



Roro-passasjerskip

Dette midlertidige godkjenningsbevis er gyldig til . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .





________________(*) Kan utelates for fartøyer som seiler bare innen én medlemsstat.


MIDLERTIDIG SIKKERHETSSTYRINGSSERTIFIKAT


Utstedt i henhold til bestemmelsene i Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs, 1974, med endringer (*) og rådsforordning (EF) nr. 3051/95 om sikkerhetsstyring av roro-passasjerferger.



Fartøyets navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .


Hjemsted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fartøytype (*): . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bruttotonnasje: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

IMO-nummer: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .


. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .(Se nr. 1.1.2 i ISM-normen)

DETTE BEKREFTER at skipets sikkerhetsstyringssystem oppfyller kravene i nr. 14.4 i ISM-normen, og at selskapets godkjenningsbevis/midlertidige godkjenningsbevis (***) gjelder for dette fartøyet.

Dette midlertidige sikkerhetsstyringssertifikatet er gyldig til . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ., med forbehold om at godkjenningsbeviset/det midlertidige godkjenningsbeviset (***) er gyldig.





segl eller stempel)

______________(*) Kan utelates for fartøyer som seiler bare innen én medlemsstat.(**) Angi fartøytype blant følgende: passasjerskip, hurtiggående passasjerfartøy, hurtiggående lastefartøy, bulkskip, oljetankskip,

kjemikalietankskip, gasstankskip, flyttbar boreplattform, andre lastefartøyer, roro-passasjerskip (roro-ferge).(***) Stryk det som ikke passer.


Gyldigheten av dette midlertidige sikkerhetsstyringssertifikatet forlenges til: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forlengelsesdato: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .



segl eller stempel)

_______________


EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) NR. 2099/2002

av 5. november 2002

om nedsettelse av en komité for sjøsikkerhet og hindring av forurensning fra skip (COSS) og om endring av forordningene om sjøsikkerhet og hindring av forurensning fra skip(*)





under henvisning til uttalelse fra Regionkomiteen(3),



1) Gjennomføringstiltakene for de gjeldende forordninger og direktiver på sjøsikkerhetsområdet ble vedtatt ved en framgangsmåte med forskriftskomité, som omfatter komiteen nedsatt ved rådsdirektiv 93/75/EØF av 13. september 1993 om minimumskrav til fartøyer som har kurs for eller forlater Fellesskapets sjøhavner, og som transporterer farlig eller forurensende last(5), og i noen tilfeller en ad hoc-komité. Disse komiteene var underlagt reglene fastsatt i rådsbeslutning 87/373/EØF av 13. juli 1987 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen(6).

2) I sin resolusjon av 8. juni 1993 om en felles politikk for sikkerheten til sjøs(7) godkjente Rådet i prinsippet at det nedsettes en komité for sjøsikkerhet og hindring av forurensning fra skip (COSS), og oppfordret Kommisjonen til å framlegge et forslag om nedsettelse av en slik komité.

3) Formålet med COSS er å sentralisere oppgavene til komiteene nedsatt i henhold til Fellesskapets regelverk for sjøsikkerhet, hindring av forurensning fra skip og leve- og arbeidsvilkår om bord på skip, og å bistå og gi råd til Kommisjonen i alle spørsmål som gjelder sjøsikkerhet og hindring eller reduksjon av miljøforurensning fra skipsfartsvirksomhet.

4) I samsvar med resolusjonen av 8. juni 1993 bør det nedsettes en komité for sjøsikkerhet og hindring av forurensning fra skip, som tildeles de oppgaver som tidligere ble ivaretatt av komiteene nedsatt i henhold til ovennevnte regelverk. Alt nytt fellesskapsregelverk som vedtas på området sjøsikkerhet, bør også høre inn under denne komiteen.

5) Beslutning 87/373/EØF er erstattet med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen(8), og bestemmelsene i sistnevnte beslutning bør derfor anvendes på COSS. Formålet med beslutning 1999/468 er å definere komitéframgangsmåtene som får anvendelse, og sikre Europaparlamentet og offentligheten mer omfattende opplysninger om komiteenes arbeid.

6) De tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av ovennevnte regelverk, bør vedtas i samsvar med beslutning 1999/468/EF.

7) Ovennevnte regelverk bør også endres slik at COSS erstatter komiteen nedsatt ved direktiv 93/75/EØF, eller eventuelt ad hoc-komiteen nedsatt i henhold til en enkelt rettsakt. Denne forordning bør særlig endre de relevante bestemmelser i rådsforordning (EØF) nr. 613/91 av 4. mars 1991 om overføring av skip fra ett register

2005/EØS/16/29


(1) EFT C 365 E av 19.12.2000, s. 276.(2) EFT C 139 av 11.5.2001, s. 21.(3) EFT C 253 av 12.9.2001, s. 1.(4) Europaparlamentsuttalelse av 13. februar 2001 (EFT C 276 av 1.10.2001,

s. 42), Rådets felles holdning av 27. mai 2002 (EFT C 170 E av 16.7.2002, s. 37) og europaparlamentsbeslutning av 24. september 2002 (ennå ikke kunngjort i EFT).

(5) EFT L 247 av 5.10.1993, s. 19. Direktivet sist endret ved direktiv 98/74/EF (EFT L 276 av 13.10.1998, s. 7).

(6) EFT L 197 av 18.7.1987, s. 33.(7) EFT C 271 av 7.10.1993, s. 1. (8) EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23.


til et annet innen Fellesskapet(1), (EF) nr. 2978/94 av 21. november 1994 om gjennomføring av IMO-resolusjon A.747(18) om måling av ballastrom i oljetankskip med atskilte ballasttanker(2), (EF) nr. 3051/95 av 8. desember 1995 om sikkerhetsstyring av roro-passasjerferger(3) og europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 417/2002 av 18. februar 2002 om framskunda innføring av krav om dobbelt skrog eller tilsvarande konstruksjon for oljetankskip med enkelt skrog, og om oppheving av rådsforordning (EF) nr. 2978/94(4), for å sette inn en henvisning til COSS og innføre framgangsmåten med forskriftskomité fastsatt i artikkel 5 i beslutning 1999/468/EF.

8) Nevnte regelverk bygger på anvendelse av regler som har sitt utspring i internasjonale dokumenter som er i kraft på vedtakelsesdatoen for den aktuelle fellesskapsrettsakten, eller på den dato som angis i sistnevnte rettsakt. Som følge av dette kan medlemsstatene ikke anvende senere endringer av disse internasjonale dokumentene før Fellesskapets direktiver eller forordninger endres. Dette medfører store ulemper, ikke minst forsinket anvendelse i Fellesskapet av de seneste og strengeste internasjonale sikkerhetsstandarder, ettersom det er vanskelig å sikre at ikrafttredelsesdatoen for endringen på internasjonalt plan sammenfaller med ikrafttredelsesdatoen for forordningen som innlemmer endringen i fellesskapsretten.

9) Det er imidlertid nødvendig å skille mellom bestemmelsene i en fellesskapsrettsakt som med hensyn til gjennomføringen viser til et internasjonalt dokument, og fellesskapsbestemmelser som helt eller delvis gjengir et internasjonalt dokument. I sistnevnte tilfelle kan de seneste endringene av internasjonale dokumenter ikke i noe tilfelle anvendes på fellesskapsplan før de berørte fellesskapsbestemmelser har blitt endret.

10) Medlemsstatene bør derfor tillates å anvende de seneste bestemmelser i internasjonale dokumenter, med unntak av bestemmelser som allerede uttrykkelig inngår i en fellesskapsrettsakt. Dette kan gjøres ved at det angis at det i forbindelse med det berørte direktiv eller den berørte forordning er snakk om den «gjeldende versjon» av den berørte internasjonale konvensjon, uten at dato angis.

11) Av hensyn til innsyn bør de relevante endringer av internasjonale dokumenter som er innarbeidet i Fellesskapets sjøfartsregelverk, gjøres allment kjent i Fellesskapet ved offentliggjøring i De Europeiske Fellesskaps Tidende.

12) Det bør imidlertid fastsettes en framgangsmåte for samsvarskontroll slik at Kommisjonen, etter samråd med COSS, kan treffe de nødvendige tiltak for å unngå at endringer av internasjonale dokumenter ikke er i samsvar med nevnte regelverk eller fellesskapspolitikken på områdene sjøsikkerhet, hindring av forurensning fra skip og leve- og arbeidsvilkår om bord på skip, eller med formålene med nevnte regelverk. En slik framgangsmåte bør også gjøre det mulig å hindre at internasjonale endringer senker nivået for sjøsikkerhet som er oppnådd i Fellesskapet.

13) Framgangsmåten for samsvarskontroll kan få full virkning bare dersom de planlagte tiltakene vedtas så raskt som mulig, og under alle omstendigheter før den internasjonale endringen trer i kraft. Rådets tidsfrist i samsvar med artikkel 5 nr. 6 i beslutning 1999/468/EF bør derfor være en måned —


Artikkel 1

Formål

Formålet med denne forordning er å forbedre gjennomføringen av Fellesskapets regelverk som nevnt i artikkel 2 nr. 2 for sjøsikkerhet, hindring av forurensning fra skip og leve- og arbeidsvilkår om bord på skip ved å

a) sentralisere oppgavene til komiteene som er nedsatt i henhold til Fellesskapets sjøfartsregelverk, og som erstattes ved denne forordning, ved at det nedsettes en enkelt komité for sjøsikkerhet og hindring av forurensning fra skip (COSS),

b) framskynde ajourføringen og lette senere endringer av Fellesskapets sjøfartsregelverk, på bakgrunn av utviklingen i de internasjonale dokumentene nevnt i artikkel 2 nr. 1.

Artikkel 2

Definisjoner

I denne forordning menes med:

1. «internasjonale dokumenter»: konvensjoner, protokoller, resolusjoner, kodekser, regelverk, rundskriv, standarder og bestemmelser som er vedtatt av en internasjonal konferanse, Den internasjonale sjøfartsorganisasjon (IMO), Den internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO) eller partene i et memorandum nevnt i bestemmelsene i Fellesskapets gjeldende sjøfartsregelverk,

(1) EFT L 68 av 15.3.1991, s. 1.(2) EFT L 319 av 12.12.1994, s. 1.(3) EFT L 320 av 30.12.1995, s. 14. Forordningen endret ved

kommisjonsforordning (EF) nr. 179/98 (EFT L 19 av 24.1.1998, s. 35).(4) EFT L 64 av 7.3.2002, s. 1.


2. «Fellesskapets sjøfartsregelverk»: følgende gjeldende fellesskapsrettsakter:

a) Rådsforordning (EØF) nr. 613/91,

b) Rådsdirektiv 93/75/EØF,

c) Rådsforordning (EF) nr. 2978/94,

d) Rådsdirektiv 94/57/EF av 22. november 1994 om felles regler og standarder for organisasjoner som skal inspisere og besikte skip, og for sjøfartsmyndighetenes virksomhet i den forbindelse(1),

e) Rådsdirektiv 95/21/EF av 19. juni 1995 om havnestatskontroll(2),

f) Rådsforordning (EF) nr. 3051/95,

g) Rådsdirektiv 96/98/EF av 20. desember 1996 om skipsutstyr(3),

h) Rådsdirektiv 97/70/EF av 11. desember 1997 om opprettelse av en harmonisert sikkerhetsordning for fiskefartøyer med en lengde på 24 meter og over(4),

i) Rådsdirektiv 98/18/EF av 17. mars 1998 om sikkerhetsstandarder for passasjerskip(5),

j) Rådsdirektiv 98/41/EF av 18. juni 1998 om registrering av personar som reiser med passasjerskip til eller frå hamner i medlemsstatane i Fellesskapet(6),

k) Rådsdirektiv 1999/35/EF av 29. april 1999 om en ordning med obligatoriske besiktelser med henblikk på sikker drift av roroferger og hurtiggående passasjerfartøyer i rutetrafikk(7),

l) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/59/EF av 27. november 2000 om mottaksanlegg i havner for avfall og lasterester fra skip(8),

m) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/25/EF av 4. april 2001 om minstekrav til sjøfolks opplæringsnivå(9),

n) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/96/EF av 4. desember 2001 om fastsettelse av harmoniserte krav og framgangsmåter for sikker lasting og lossing av bulkskip(10),

o) Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 417/2002.

Artikkel 3

Nedsettelse av en komité

1. Kommisjonen skal bistås av en komité for sjøsikkerhet og hindring av forurensning fra skip (heretter kalt COSS).

2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 og 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8.

Tidsrommet fastsatt i artikkel 5 nr. 6 i beslutning 1999/468/EF skal være en måned.


Artikkel 4

Innarbeiding i fellesskapsretten av endringer i internasjonale dokumenter

I forbindelse med Fellesskapets sjøfartsregelverk får de internasjonale dokumenter anvendelse som har trådt i kraft, herunder de seneste endringer av dem, med unntak av de endringer som er unntatt fra virkeområdet for Fellesskapets sjøfartsregelverk som følge av framgangsmåten for samsvarskontroll fastsatt i artikkel 5.

Artikkel 5

Framgangsmåte for samsvarskontroll

1. Ved anvendelse av denne forordning og for å redusere faren for konflikt mellom Fellesskapets sjøfartsregelverk og internasjonale dokumenter, skal medlemsstatene og Kommisjonen samarbeide ved hjelp av samordningsmøter og/eller andre hensiktsmessige midler, for å fastlegge en felles holdning eller strategi i vedkommende internasjonale fora.

2. Det fastsettes en framgangsmåte for samsvarskontroll for å unnta fra virkeområdet til Fellesskapets sjøfartsregelverk enhver endring av et internasjonalt dokument bare dersom det, på grunnlag av en vurdering fra Kommisjonen, er en klar fare for at den internasjonale endringen, innenfor virkeområdet for de forordninger eller direktiver som er nevnt i artikkel 2 nr. 2, vil senke nivået for sjøsikkerhet, hindring av forurensning fra skip og leve- og arbeidsvilkår om bord på skip fastsatt i Fellesskapets sjøfartsregelverk, eller være uforenlig med dette.

(1) EFT L 319 av 12.12.1994, s. 20. Direktivet sist endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/105/EF (EFT L 19 av 22.1.2002, s. 9).


(3) EFT L 46 av 17.2.1997, s. 25. Direktivet sist endret ved kommisjonsdirektiv 2002/75/EF (EFT L 254 av 23.9.2002, s. 1).





Framgangsmåten for samsvarskontroll kan brukes bare for å gjøre endringer i Fellesskapets sjøfartsregelverk på de områder som uttrykkelig omfattes av framgangsmåten med forskriftskomité, og utelukkende innenfor rammen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen.

3. Under de omstendigheter som er nevnt i nr. 2, skal framgangsmåten for samsvarskontroll innledes av Kommisjonen, eventuelt på anmodning fra en medlemsstat.

Kommisjonen skal umiddelbart etter vedtakelse av en endring i et internasjonalt dokument framlegge for COSS et forslag til tiltak for å utelukke den aktuelle endringen fra den berørte fellesskapsteksten.

Framgangsmåten for samsvarskontroll, herunder eventuelt framgangsmåtene fastsatt i artikkel 5 nr. 6 i beslutning 1999/468/EF, skal fullføres senest en måned før utløpet av tidsfristen som er fastsatt internasjonalt for stilltiende godkjenning av den aktuelle endringen, eller senest en måned før nevnte endrings planlagte ikrafttredelsesdato.

4. Dersom det skulle oppstå en fare som nevnt i nr. 2 første ledd, skal medlemsstatene under framgangsmåten for samsvarskontroll avstå fra ethvert initiativ som har som mål å innarbeide endringen i nasjonal lovgivning eller anvende endringen i det berørte internasjonale dokumentet.

Artikkel 6

Informasjon

Alle relevante endringer av internasjonale dokumenter som er innarbeidet i Fellesskapets sjøfartsregelverk i samsvar med artikkel 4 og 5, skal av informasjonshensyn offentliggjøres i De Europeiske Fellesskaps Tidende.

Artikkel 7

COSS’ myndighet

COSS skal utøve den myndighet den er tillagt i henhold til gjeldende fellesskapsregelverk. Artikkel 2 nr. 2 kan endres etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 3 nr. 2, slik at den inneholder en henvisning til de fellesskapsrettsakter som har trådt i kraft etter at denne forordning ble vedtatt, og som tillegger COSS gjennomføringsmyndighet.

Artikkel 8

Endring av forordning (EØF) nr. 613/91

I forordning (EØF) nr. 613/91 gjøres følgende endringer:

1. Artikkel 1 bokstav a) skal lyde:

«a) «konvensjoner», Den internasjonale konvensjon av 1974 om sikkerhet for menneskeliv til sjøs (SOLAS 1974), Den internasjonale konvensjon av 1966 om lastelinjer (LL66) og Den internasjonale konvensjon om hindring

av forurensning fra skip (MARPOL 73/78), i gjeldende versjon, samt tilknyttede bindende resolusjoner vedtatt av Den internasjonale sjøfartsorganisasjon (IMO).»

2. Artikkel 6 og 7 skal lyde:

«Artikkel 6

1. Kommisjonen skal bistås av komiteen for sjøsikkerhet og hindring av forurensning fra skip (COSS), nedsatt ved artikkel 3 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2099/2002 av 5. november 2002 om nedsettelse av en komité for sjøsikkerhet og hindring av forurensning fra skip (COSS)(*).

2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 og 7 i rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen(*), anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8.

Tidsrommet fastsatt i artikkel 5 nr. 6 i beslutning 1999/468/EF skal være to måneder.


Artikkel 7

Endringene av de internasjonale dokumentene nevnt i artikkel 1, kan unntas fra denne forordnings virkeområde i henhold til artikkel 5 i forordning (EF) nr. 2099/2002.__________________(*) EFT L 324 av 29.11.2002, s. 1.(**) EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23.»

Artikkel 9

Endring av forordning (EF) nr. 2978/94


1. Artikkel 3 bokstav g) skal lyde:

«g) «Marpol 73/78»: Den internasjonale konvensjon om hindring av forurensning fra skip (1973), som endret ved den tilhørende protokoll av 1978, i gjeldende versjon.»

2. I artikkel 6 skal nytt annet ledd lyde:

«Endringene av de internasjonale dokumentene nevnt i artikkel 3 kan unntas fra denne forordnings virkeområde i henhold til artikkel 5 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2099/2002 av 5 november 2002 om nedsettelse av en komité for sjøsikkerhet og hindring av forurensning fra skip (COSS)(*).__________________(*) EFT L 324 av 29.11.2002, s. 1.»


«Artikkel 7

1. Kommisjonen skal bistås av komiteen for sjøsikkerhet og hindring av forurensning fra skip (COSS), nedsatt ved artikkel 3 i forordning (EF) nr. 2099/2002.


2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 og 7 i rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen(*), anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8.


3. Komiteen fastsetter sin forretningsorden. _________________ (*) EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23.»

Artikkel 10



1. I artikkel 9 skal nytt ledd lyde:

«Endringene av de internasjonale dokumentene nevnt i artikkel 2 kan unntas fra denne forordnings virkeområde i henhold til artikkel 5 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2099/2002 av 5. november 2002 om nedsettelse av en komité for sjøsikkerhet og hindring av forurensning fra skip (COSS)(*).

_________________ (*) EFT L 324 av 29.11.2002, s. 1.»


«Artikkel 10

1. Kommisjonen skal bistås av komiteen for sjøsikkerhet og hindring av forurensning fra skip (COSS), nedsatt ved artikkel 3 i forordning (EF) nr. 2099/2002.

2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 og 7 i rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen(*),

anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8.

Tidsrommet fastsatt i artikkel 5 nr. 6 i beslutning 1999/468/EF skal være to måneder.

3. Komiteen fastsetter sin forretningsorden. _________________ (*) EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23.»

Artikkel 11


I forordning (EØF) nr. 417/2002 gjøres følgende endringer:

1. Artikkel 3 nr. 1 skal lyde:

«1. «Marpol 73/78»: Den internasjonale konvensjon om hindring av forurensning fra skip (1973), som endret ved den tilhørende protokoll av 1978, i gjeldende versjon.»

2. Artikkel 10 nr. 1 skal lyde:

«1. Kommisjonen skal bistås av komiteen for sjøsikkerhet og hindring av forurensning fra skip (COSS), nedsatt ved artikkel 3 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2099/2002 av 5. november 2002 om nedsettelse av en komité for sjøsikkerhet og hindring av forurensning fra skip (COSS)(*).

_________________(*) EFT L 324 av 29.11.2002, s. 1.»

3. I artikkel 11 skal nytt ledd lyde:

«Endringene av de internasjonale dokumentene nevnt i artikkel 3 nr. 1 kan unntas fra denne forordnings virkeområde i henhold til artikkel 5 i forordning (EF) nr. 2099/2002.»

Artikkel 12

Ikrafttredelse


Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater



P. COX T. PEDERSEN

President President



av 25. juni 2002

om minstekrav til helse og tryggleik med omsyn til eksponering av arbeidstakarar for risikoar i samband med fysiske agensar (vibrasjon) (sekstande særdirektiv i medhald av artikkel 16 nr. 1

i direktiv 89/391/EØF)(*)


med tilvising til traktaten om skipinga av Det europeiske fellesskapet, særleg artikkel 137 nr. 2,

med tilvising til framlegget frå Kommisjonen(1), som vart utarbeidd etter samråd med Det rådgjevande utvalet for tryggleik, hygiene og helsevern på arbeidsplassen,


etter samråd med Regionutvalet,

etter den framgangsmåten som er fastsett i artikkel 251 i traktaten(3), på grunnlag av det felles framlegget frå Forliksutvalet av 8. april 2002, og


1) I medhald av traktaten kan Rådet gje direktiv om minstekrav med sikte på å betre særleg arbeidsmiljøet for å sikre eit høgare nivå for vern av tryggleiken og helsa til arbeidstakarar. Det bør unngåast at slike direktiv pålegg administrative, økonomiske og rettslege byrder som er av ei slik art at dei motverkar skipinga og utviklinga av små og mellomstore føretak.

2) I meldinga frå Kommisjonen om handlingsprogrammet for gjennomføringa av fellesskapspakta om grunnleggjande sosiale rettar for arbeidstakarar er det fastsett at det bør innførast minstekrav til helse og tryggleik med omsyn til eksponering av arbeidstakarar for risiko i samband med fysiske agensar. I september 1990 vedtok Europaparlamentet ein resolusjon om dette handlingsprogrammet(4), og oppmoda særleg Kommisjonen til å utarbeide eit særskilt direktiv om risikoane i samband med lyd og vibrasjon, og i samband med alle andre fysiske agensar på arbeidsplassen.

3) I første omgang vert det rekna som naudsynt å innføre tiltak som vernar arbeidstakarar mot risikoane i samband med vibrasjonar, på grunn av dei verknadene som slike vibrasjonar har på helsa og tryggleiken til arbeidstakarane, særleg med omsyn til skadar på musklar, skjelett, nervar og kar. Desse tiltaka skal ikkje berre sikre helsa og tryggleiken til kvar einskild arbeidstakar, men òg syte for eit minstevernenivå for alle arbeidstakarane

i Fellesskapet, noko som vil hindre moglege former for konkurransevriding.

4) I dette direktivet er det fastsett minstekrav, noko som gjer det mogleg for medlemsstatane å halde ved lag eller vedta meir føremålstenlege føresegner for vern av arbeidstakarane, og særleg å fastsetje lågare tiltaksverdiar for dagleg eksponering eller lågare grenseverdiar for dagleg eksponering for vibrasjonar. Gjennomføringa av dette direktivet bør ikkje nyttast til å grunngje tilbakesteg i høve til den noverande situasjonen i kvar medlemsstat.

5) Eit system for vern mot vibrasjonar må utan unaudsynlege detaljar avgrensast til fastsetjing av dei måla som skal nåast, dei prinsippa som skal stettast og dei grunnleggjande verdiane som skal nyttast, slik at det vert mogleg for medlemsstatane å nytte minstekrava på ein einsarta måte.

6) Eksponeringa for vibrasjon kan reduserast meir effektivt ved å innføre førebyggjande tiltak allereie ved utforminga av arbeidsstasjonar og arbeidsplassar, og ved å velje ut arbeidsutstyr, framgangsmåtar og arbeidsmetodar som reduserer risikoane ved kjelda. Føresegner om arbeidsutstyr og -metodar medverkar såleis til vern av dei arbeidstakarane som nyttar dei.

7) Arbeidsgjevarar bør tilpasse seg den tekniske utviklinga og den vitskaplege kunnskapen med omsyn til risiko for eksponering for vibrasjon, med sikte på å betre vernet av tryggleiken og helsa til arbeidstakarane.

8) Med omsyn til sjø- og luftfart er det på det noverande utviklingssteget i teknikken ikkje i alle høve mogleg å stette grenseverdiane for eksponering for heilkroppsvibrasjon. Det bør difor vere mogleg å fastsetje tilbørleg grunngjevne unntak i visse tilfelle.

9) Ettersom dette direktivet er eit særdirektiv i medhald av artikkel 16 nr. 1 i rådsdirektiv 89/391/EØF av 12. juni 1989 om iverksetting av tiltak som forbedrer arbeidstakernes sikkerhet og helse på arbeidsplassen(5), skal det nemnde direktivet nyttast på eksponering av arbeidstakarar for vibrasjon, med atterhald for strengare og/eller meir spesifikke føresegner i dette direktivet.

10) Dette direktivet er eit konkret ledd i verkeleggjeringa av den sosiale dimensjonen i den indre marknaden.

2005/EØS/16/30


(1) TEF C 77 av 18.3.1993, s. 12. TEF C 230 av 19.8.1994, s. 3.

(2) TEF C 249 av 13.9.1993, s. 28.(3) Europaparlamentsfråsegn av 20. april 1994 (TEF C 128 av 9.5.1994,

s. 146), stadfesta 16. september 1999 (TEF C 54 av 25.2.2000, s. 75), felles haldning frå Rådet av 25. juni 2001 (TEF C 301 av 26.10.2001, s. 1) og europaparlamentsavgjerd av 23. oktober 2001 (enno ikkje offentleggjord i TEF). Europaparlamentsavgjerd av 25. april 2002 og rådsavgjerd av 21. mai 2002.

(4) TEF C 260 av 15.10.1990, s. 167. (5) TEF L 183 av 29.6.1989, s. 1.


11) Dei tiltaka som er naudsynte for å gjennomføre dette direktivet, bør vedtakast i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen(1) —


AVDELING I

ALLMENNE FØRESEGNER

Artikkel 1

Mål og verkeområde

1. I dette direktivet, som er det sekstande særdirektivet i medhald av artikkel 16 nr. 1 i direktiv 89/391/EØF, er det fastsett minstekrav til vern av arbeidstakarar mot risikoar for tryggleiken og helsa deira som kjem av eller kan kome av eksponering for mekanisk vibrasjon.

2. Krava i dette direktivet skal nyttast på verksemd der arbeidstakarar vert eller kan verte eksponerte for risikoar som følgje av mekanisk vibrasjon i arbeidet sitt.

3. Direktiv 89/391/EØF skal nyttast fullt ut på heile det området som er nemnt i nr. 1, med atterhald for strengare og/eller meir spesifikke føresegner i dette direktivet.

Artikkel 2

Definisjonar


a) «hand- og armvibrasjon» den mekaniske vibrasjonen som når han vert overførd til hendene og armane til ein person, fører med seg risikoar for helsa og tryggleiken til arbeidstakarar, særleg med omsyn til skadar på kar, skjelett, ledd, nervar eller musklar,

b) «heilkroppsvibrasjon» den mekaniske vibrasjonen som når han vert overførd til heile kroppen, fører med seg risikoar for helsa og tryggleiken til arbeidstakarar, særleg med omsyn til ryggsmerter og skadar på virvelsøyla.

Artikkel 3

Grenseverdiar for eksponering og tiltaksverdiar

1. For «hand- og armvibrasjon»

a) skal grenseverdien for den daglege eksponeringa i ein referanseperiode på åtte timar vere 5 m/s2,

b) skal tiltaksverdien for dagleg eksponering i ein referanseperiode på åtte timar vere 2,5 m/s2.

Eksponeringa av arbeidstakarar for hand- og armvibrasjon skal vurderast eller målast på grunnlag av føresegnene i nr. 1 i del A i vedlegget.

2. For «heilkroppsvibrasjon»

a) skal grenseverdien for dagleg eksponering i ein referanseperiode på åtte timar vere 1,15 m/s2 eller, dersom dei medlemsstatane som det gjeld, ønskjer det, ein vibrasjonsdoseverdi på 21 m/s1,75,

b) skal tiltaksverdien for dagleg eksponering i ein referanseperiode på åtte timar vere 0,5 m/s2 eller, dersom dei medlemstatane som det gjeld, ønskjer det, ein vibrasjonsdoseverdi på 9,1 m/s1,75.

Eksponeringa av arbeidstakarar for heilkroppsvibrasjon skal vurderast eller målast på grunnlag av føresegnene i nr. 1 i del B i vedlegget.

AVDELING II

PLIKTENE TIL ARBEIDSGJEVARANE

Artikkel 4

Fastlegging og vurdering av risiko

1. For å stette dei pliktene som er fastsette i artikkel 6 nr. 3 og artikkel 9 nr. 1 i direktiv 89/391/EØF, skal arbeidsgjevaren vurdere og om naudsynt måle kor mykje mekanisk vibrasjon arbeidstakarane er eksponerte for. Målinga skal gjerast i samsvar med nr. 2 i del A, eventuelt nr. 2 i del B, i vedlegget til dette direktivet.

2. Nivået for eksponering for mekanisk vibrasjon kan vurderast ved observasjon av særskilde arbeidsmetodar og ved tilvising til relevante opplysningar om den moglege styrken på vibrasjonen som oppstår i det utstyret eller dei typane utstyr som vert nytta på desse særskilde bruksvilkåra, medrekna slike opplysningar frå produsenten av utstyret. Det er i dette tilfellet ikkje snakk om målingar som krev bruk av særskilde apparat og metodar.

3. Den vurderinga og målinga som er nemnd i nr. 1, skal planleggjast og utførast av dei rette tenestene med høvelege mellomrom, samstundes som det vert teke særleg omsyn til føresegnene i artikkel 7 i direktiv 89/391/EØF med omsyn til den kompetansen som er naudsynt (tenester eller personar). Opplysningar som følgjer av vurderinga og/eller målinga av eksponeringsnivået for mekanisk vibrasjon, skal takast vare på i ei høveleg form slik at dei kan nyttast på eit seinare tidspunkt.

4. I medhald av artikkel 6 nr. 3 i direktiv 89/391/EØF skal arbeidsgjevaren vere særleg merksam på følgjande når risikovurderinga vert gjennomførd:

a) eksponeringsnivået, eksponeringstypen og kor lenge eksponeringa varer, medrekna eksponering for periodiske vibrasjonar eller vedvarande støytar,

b) dei grenseverdiane og tiltaksverdiane for eksponering som er fastsette i artikkel 3 i dette direktivet,

c) eventuelle verknader på helsa og tryggleiken til arbeidstakarar som er eksponerte for særleg risiko,

d) alle indirekte verknader på tryggleiken til arbeidstakarar som følgjer av vekselverknad mellom mekanisk vibrasjon og arbeidsstaden eller anna arbeidsutstyr, (1) TEF L 184 av 17.7.1999, s. 23.


e) opplysningar frå produsentar av arbeidsutstyr i samsvar med relevante fellesskapsdirektiv,

f) at det er mogleg å nytte anna utstyr som er utforma for å redusere eksponeringsnivået for mekanisk vibrasjon,

g) eksponering for heilkroppsvibrasjon som går ut over vanleg arbeidstid, og som arbeidsgjevaren har ansvaret for,

h) særskilde arbeidsvilkår, t.d. låge temperaturar,

i) relevante opplysningar på grunnlag av helseovervaking, medrekna opplysningar som er offentleggjorde, i den grad dette er mogleg.

5. Arbeidsgjevaren skal i samsvar med artikkel 9 nr. 1 bokstav a) i direktiv 89/391/EØF ha i forvaring ei risikovurdering, og opplyse om kva tiltak som skal gjerast i samsvar med artikkel 5 og 6 i dette direktivet. Risikovurderinga skal lagrast på eit høveleg lagringsmedium, i samsvar med nasjonal lovgjeving og praksis. Ho kan omfatte dokumentasjon frå arbeidsgjevaren som godtgjer at den risikoen som er knytt til mekanisk vibrasjon, er av ei slik art og eit slikt omfang at det ikkje er naudsynt med ei meir detaljert risikovurdering. Risikovurderinga skal ajourførast jamleg, særleg dersom det har skjedd vesentlege endringar som kan ha gjort henne forelda, eller dersom resultata av helseovervakinga viser at dette er naudsynt.

Artikkel 5

Føresegner med sikte på å unngå eller redusere eksponeringa

1. Med omsyn til den tekniske utviklinga og dei tilgjengelege tiltaka for å kontrollere risikoen ved kjelda, skal dei risikoane som oppstår ved eksponering for mekanisk vibrasjon, fjernast ved kjelda eller reduserast mest mogleg.

Reduseringa av slike risikoar skal gjennomførast på grunnlag av dei generelle prinsippa som er fastsette i artikkel 6 nr. 2 i direktiv 89/391/EØF.

2. Arbeidsgjevaren skal på grunnlag av den risikovurderinga som er nemnd i artikkel 4, straks dei tiltaksverdiane som er fastsette i artikkel 3 nr. 1 bokstav b) og nr. 2 bokstav b) vert overskridne, utarbeide og gjennomføre eit program for tekniske og/eller organisatoriske tiltak med sikte på størst mogleg reduksjon av eksponeringa for mekanisk vibrasjon og risikoar i samband med dette, særleg med omsyn til:

a) andre arbeidsmetodar som medfører mindre eksponering for mekanisk vibrasjon,

b) val av høveleg arbeidsutstyr som har god ergonomisk utforming, og som medfører minst mogleg vibrasjon med omsyn til det arbeidet som skal gjerast,

c) tilgang til tilleggsutstyr som reduserer risikoane for skadar som skuldast vibrasjon, som t.d. sete som effektivt reduserer heilkroppsvibrasjon, og handtak som reduserer vibrasjon som vert overførd til hender og armar,

d) høvelege vedlikehaldsprogram for arbeidsutstyret, arbeidsplassen og systema på arbeidsplassen,

e) utforming og tilrettelegging av arbeidsplassar og arbeidsstasjonar,

f) høveleg informasjon og opplæring for å lære arbeidstakarar å nytte arbeidsutstyret på ein riktig og trygg måte for å redusere eksponeringa deira for mekanisk vibrasjon mest mogleg,

g) reduksjon av eksponeringstida og -intensiteten,

h) høvelege arbeidsplanar med tilstrekkeleg kviletid,

i) utlevering av klede for å verne eksponerte arbeidstakarar mot kulde og fukt.

3. Arbeidstakarane skal i ingen høve eksponerast for verdiar som er høgare enn grenseverdien for eksponering.

Dersom grenseverdien for eksponering vert overskriden trass i dei tiltaka som arbeidsgjevaren gjer for å stette dette direktivet, skal arbeidsgjevaren straks gjere tiltak for å redusere eksponeringa til verdiar som ligg under grenseverdien. Han skal fastsetje årsakene til at grenseverdiane er overskridne, og endre vernetiltaka og dei førebyggjande tiltaka tilsvarande for å unngå at dei vert overskridne på nytt.

4. I medhald av artikkel 15 i direktiv 89/391/EØF skal arbeidsgjevaren tilpasse dei tiltaka som er nemnde i denne artikkelen til krava for arbeidstakarar som er utsette for særleg stor risiko.

Artikkel 6

Informasjon til og opplæring av arbeidstakarane

Med atterhald for artikkel 10 og 12 i direktiv 89/391/EØF skal arbeidsgjevaren syte for at arbeidstakarar som er eksponerte for risikoar som skuldast mekanisk vibrasjon på arbeidsplassen, og/eller representantane deira, får informasjon og opplæring i samband med resultata av den risikovurderinga som er fastsett i artikkel 4 nr. 1 i dette direktivet, særleg med omsyn til:

a) dei tiltaka som er gjorde for å gjennomføre dette direktivet med sikte på å fjerne eller redusere mest mogleg dei risikoane som følgjer av mekanisk vibrasjon,

b) grenseverdiane for eksponering og tiltaksverdiane,

c) resultata av vurderinga og målinga av den mekaniske vibrasjonen som er gjorde i samsvar med artikkel 4 i dette direktivet, og dei eventuelle skadane som det arbeidsutstyret som vert nytta, kan medføre,

d) kvifor og korleis teikn på skadar skal oppdagast og rapporterast,

e) under kva vilkår arbeidstakarane har rett til helseovervaking,

f) trygge arbeidsmetodar for å redusere eksponeringa for mekanisk vibrasjon mest mogleg.

Artikkel 7

Konsultasjon av og deltaking for arbeidstakarane

Arbeidstakarane og/eller representantane deira skal konsulterast og ta del i samsvar med artikkel 11 i direktiv 89/391/EØF når det gjeld saker som høyrer inn under dette direktivet.


AVDELING III

YMSE FØRESEGNER

Artikkel 8

Helseovervaking

1. Utan at det rører ved artikkel 14 i direktiv 89/391/EØF skal medlemsstatane vedta føresegner om gjennomføring av ei tilstrekkeleg helseovervaking av arbeidstakarane når resultata av den vurderinga som er nemnd i artikkel 4 nr. 1 i dette direktivet, viser ein risiko for helsa deira. Desse føresegnene, medrekna dei særskilde krava om helsejournalar og tilgangen til desse, skal innførast i samsvar med nasjonal lovgjeving og/eller praksis.

Det skal takast omsyn til resultata av helseovervakinga ved gjennomføringa av førebyggjande tiltak på den einskilde arbeidsplassen, og dei skal ha til føremål å sikre førebygging og snøgg diagnostisering av alle former for lidingar som er knytte til eksponering for mekanisk vibrasjon. Slik helseovervaking er føremålstenleg dersom

– eksponeringa av arbeidstakaren for vibrasjon er av ei slik art at ein attkjenneleg sjukdom eller helseskadelege verknader kan knytast til eksponeringa,

– det er sannsynleg at sjukdommen eller verknadene kan melde seg under dei særskilde arbeidsvilkåra til arbeidstakaren, og

– det er prøvd ut teknikkar for å identifisere sjukdommen eller dei skadelege verknadene på helsa.

Arbeidstakarar som er eksponerte for mekanisk vibrasjon som overstig dei verdiane som er fastsette i artikkel 3 nr. 1 bokstav b og nr. 2 bokstav b), har rett til høveleg helseovervaking.

2. Medlemsstatane skal vedta føresegner om at individuelle helsejournalar skal utarbeidast og ajourførast for kvar arbeidstakar som vert underlagd helseovervaking i samsvar med nr. 1. Helsejournalane skal innehalde eit samandrag av resultata av helseovervakinga. Dei skal førast på ein måte som gjer det mogleg å konsultere dei på eit seinare tidspunkt, samstundes som det vert teke omsyn til reglane om fortruleg handsaming.

Den rette styresmakta skal etter oppmoding få kopiar av dei aktuelle journalane. Den einskilde arbeidstakaren skal på oppmoding kunne få sjå helsejournalar som vedkjem han/henne personleg.

3. Når resultata av helseovervakinga viser at ein arbeidstakar lir av ein attkjenneleg sjukdom eller har fått ein helseskadeleg verknad som ein lækjar eller kvalifisert arbeidsmedisinar meiner er eit resultat av eksponering for mekanisk vibrasjon på arbeidsplassen,

a) skal arbeidstakaren informerast av lækjaren eller av ein annan tilstrekkeleg kvalifisert person om dei resultata som vedkjem han/henne personleg. Han/ho skal særleg få opplysningar og råd om kva slags helseovervaking han/ho bør gjennomgå etter at eksponeringa er avslutta,

b) skal arbeidsgjevaren informerast om alle vesentlege resultat av helseovervakinga, samstundes som det vert teke omsyn til reglane om fortruleg handsaming,

c) skal arbeidsgjevaren

– vurdere på nytt den risikovurderinga som er gjennomførd i samsvar med artikkel 4,

– vurdere på nytt dei tiltaka som er fastsette for å fjerne eller redusere risiko i samsvar med artikkel 5,

– ta omsyn til råd frå den kvalifiserte arbeidsmedisinaren eller frå andre tilstrekkeleg kvalifiserte personar, eller frå den rette styresmakta, om å setje i verk alle tiltak som er naudsynte for å fjerne eller redusere risikoen i samsvar med artikkel 5, medrekna ei eventuell overføring av arbeidstakaren til ei anna stilling som ikkje medfører fare for eksponering, og

– organisere ei jamleg helseovervaking og gjere tiltak for å granske helsetilstanden til alle andre arbeidstakarar som har vore utsette for ei liknande eksponering. I slike tilfelle kan den ansvarlege lækjaren, den kvalifiserte arbeidsmedisinaren eller den rette styresmakta gjere framlegg om at personar som er vortne utsette, skal gjennomgå ei lækjargransking.

Artikkel 9

Overgangsperiodar

Med omsyn til gjennomføringa av dei pliktene som er fastsette artikkel 5 nr. 3, skal medlemsstatane, etter samråd med partane i arbeidslivet i samsvar med nasjonal lovgjeving eller praksis, ha rett til å nytte ein overgansgsperiode på høgst fem år frå 6. juli 2005 dersom det vert nytta arbeidsutstyr som vart gjeve til arbeidstakarane før 6. juli 2007, og som ikkje gjer det mogleg å stette grenseverdiane for eksponering med omsyn til dei seinaste tekniske framstega og/eller gjennomføringa av organisatoriske tiltak. Med omsyn til utstyr som vert nytta i jordbruks- eller skogbrukssektoren, har medlemsstatane rett til å lengje overgangsperioden med inntil fire år.

Artikkel 10

Unntak

1. Samstundes som det vert teke omsyn til dei allmenne prinsippa for vern av helsa og tryggleiken til arbeidstakarane kan medlemsstatane, med omsyn til sjø- og luftfart og under tilbørleg grunngjevne tilhøve, gjere unntak frå artikkel 5 nr. 3 med omsyn til heilkroppsvibrasjon når det noverande utviklingssteget i teknikken og dei særskilde tilhøva på arbeidsplassen gjer det umogleg å stette grenseverdien for eksponering trass i dei tekniske og/eller organisatoriske tiltaka som er gjennomførde.

2. I tilfelle der eksponeringa av ein arbeidstakar for mekanisk vibrasjon vanlegvis er mindre enn dei tiltaksverdiane som er fastsette i artikkel 3 nr. 1 bokstav b) og nr. 2 bokstav b), men varierer merkbart frå eit tidsrom til eit anna, og i blant overstig grenseverdien for eksponering, kan medlemsstatane òg gjere unntak frå artikkel 5 nr. 3. Den gjennomsnittlege eksponeringa over 40 timar må vere mindre enn grenseverdien for eksponering, og det må kunne provast at risiko som følgjer av det eksponeringsmønsteret som arbeidstakaren er utsett for, er lågare enn risikoen ved eksponering for grenseverdien for eksponering.


3. Medlemsstatane skal gjere dei unntaka som er nemnde i nr. 1 og 2, etter samråd med partane i arbeidslivet i samsvar med nasjonal lovgjeving eller praksis. Slike unntak må kome saman med vilkår som med omsyn til dei særskilde tilhøva sikrar at dei risikoane som dei medverkar til, vert reduserte mest mogleg, og at det vert innført auka helesovervaking for dei arbeidstakarane som det gjeld. Desse unntaka skal vurderast kvart fjerde år og opphevast så snart dei tilhøva som grunngjev dei, fell bort.

4. Medlemsstatane skal kvart fjerde år sende over til Kommisjonen ei liste over dei unntaka som er nemnde i nr. 1 og 2, med dei nøyaktige grunnane for og tilhøva som førde til at unntaka vart gjorde.

Artikkel 11

Tekniske endringar

Dei reint tekniske endringane av vedlegga i samband med

a) vedtaking av direktiva om teknisk harmonisering og standardisering når det gjeld utforming, oppføring, produksjon eller bygging av arbeidsutstyr og/eller arbeidsplassar,

b) teknisk utvikling, endringar i dei mest relevante harmoniserte europeiske standardane eller spesifikasjonar og ny kunnskap om mekanisk vibrasjon,

skal vedtakast i samsvar med den framgangsmåten med forskriftsutval som er fastsett i artikkel 12 nr. 2.

Artikkel 12

Utval

1. Kommisjonen skal få hjelp av det utvalet som er nemnt i artikkel 17 nr. 2 i direktiv 89/391/EØF.

2. Når det vert vist til dette nummeret, skal artikkel 5 og 7 i avgjerd 1999/468/EF nyttast, samstundes som det vert teke omsyn til føresegnene i artikkel 8 i den nemnde avgjerda.

Tidsrommet som er nemnt i artikkel 5 nr. 6 i avgjerd 1999/468/EF, skal vere tre månader.

3. Utvalet fastset møteføresegnene sine.

AVDELING IV

SLUTTFØRESEGNER

Artikkel 13

Rapportering

Medlemsstatane skal kvart femte år leggje fram for Kommisjonen ein rapport om den praktiske gjennomføringa

av dette direktivet, og skal samstundes gje opplysningar om synspunkta til partane i arbeidslivet. Rapporten skal innehalde ei utgreiing om beste praksis for å unngå vibrasjonar med skadelege verknader på helsa og om andre måtar å organisere arbeidet på, saman med tiltak som er gjorde av medlemsstatane for å spreie kunnskap om slik beste praksis.

På grunnlag av desse rapportane skal Kommisjonen gjennomføre ei samla vurdering av gjennomføringa av direktivet, m.a. på bakgrunn av forsking og vitskaplege opplysningar, og informere Europaparlamentet, Rådet, Økonomi- og sosialutvalet og Det rådgjevande utvalet for tryggleik, hygiene og helsevern på arbeidsplassen om dette, og om naudsynt gjere framlegg om endringar.

Artikkel 14

Innarbeiding i nasjonal lovgjeving

1. Medlemsstatane skal innan 6. juli 2005 setje i kraft dei lovene og forskriftene som er naudsynte for å rette seg etter dette direktivet. Dei skal straks melde frå til Kommisjonen om dette. Dei skal òg leggje ved ei tilbørleg grunngjeven liste over dei overgangsordningane som medlemsstatane har vedteke i samsvar med artikkel 9.

Når desse føresegnene vert vedtekne av medlemsstatane, skal dei ha ei tilvising til dette direktivet, eller det skal visast til direktivet når dei vert kunngjorde. Medlemsstatane fastset korleis tilvisinga skal gjerast.

2. Medlemsstatane skal syte for at teksta til dei internrettslege føresegnene som dei alt har vedteke eller som dei vedtek på det området som dette direktivet omfattar, vert send til Kommisjonen.

Artikkel 15

Iverksetjing


Artikkel 16

Adressatar


Utferda i Luxembourg, 25. juni 2002.


P. COX J. MATAS I PALOU

President Formann


VEDLEGG

A. HAND- OG ARMVIBRASJON

1. Vurdering av eksponeringa

Vurderinga av eksponeringsnivået for hand- og armvibrasjon er gjort på grunnlag av dei daglege eksponeringsverdiane i ein referanseperiode på åtte timar, A(8), uttrykt som kvadratrota av summen av kvadrata (samla verdi) av dei frekvensvegne akselerasjonverdiane (effektiv-verdiane) i dei rettvinkla aksane ahwx, ahwy, ahwz, slik det er definert i kapittel 4 og 5 og vedlegg A til ISO-standard 5349-1 (2001).

Vurderinga av eksponeringsnivået kan gjerast ved eit overslag på grunnlag av opplysningar frå produsenten om utsleppsnivået frå det arbeidsutstyret som vert nytta, og på grunnlag av observasjon av dei særskilde arbeidsmetodane eller ved måling.

2. Måling

Når det vert gjort målingar i samsvar med artikkel 4 nr. 1,

a) kan det nyttast metodar som omfattar prøvetaking dersom denne prøvetakinga er representativ for eksponeringa av ein arbeidstakar for den aktuelle mekaniske vibrasjonen. Metodane og apparata som vert nytta, må tilpassast dei særskilde eigenskapane til den mekaniske vibrasjonen som skal målast, miljøfaktorane og eigenskapane til måleapparata, i samsvar med ISO-standard 5349-2 (2001),

b) skal målingane gjerast på kvar hand dersom utstyret må haldast med begge hender. Eksponeringa vert fastsett på grunnlag av den høgste av dei to verdiane. Det skal òg opplysast om verdiane for den andre handa.

3. Forstyrringar

Artikkel 4 nr. 4 bokstav d) skal nyttast, særleg når den mekaniske vibrasjonen forstyrrar handsaminga av styringsinnretningar eller lesinga av instrument.

4. Indirekte risiko

Artikkel 4 nr. 4 bokstav d) skal nyttast, særleg når den mekaniske vibrasjonen forstyrrar stabiliteten i konstruksjonen eller motstandsevna til koplingane.

5. Personleg verneutstyr

Personleg verneutstyr mot hand- og armvibrasjon kan medverke til det programmet for tiltak som er nemnt i artikkel 5 nr. 2.

B. HEILKROPPSVIBRASJON

1. Vurdering av eksponeringa

Vurderinga av eksponeringsnivået for vibrasjon er gjort på grunnlag av utrekninga av dagleg eksponering A(8) uttrykt som den ekvivalente kontinuerlege akselerasjonen over ein periode på åtte timar, og utrekna som den høgste effektiv-verdien eller den høgste vibrasjonsdoseverdien til dei frekvensvegne akselerasjonane i dei tre rettvinkla aksane (1,4awx, 1,4awy, awz for sitjande eller ståande arbeidstakarar) i samsvar med kapittel 5, 6 og 7 og vedlegg A og vedlegg B til ISO-standard 2631-1 (1997).

Vurderinga av eksponeringsnivået kan gjerast ved eit overslag på grunnlag av opplysningar frå produsenten om utsleppsnivået frå det arbeidsutstyret som vert nytta, og på grunnlag av observasjon av dei særskilde arbeidsmetodane eller ved måling.

Når det gjeld sjøfart, kan medlemsstatane berre ta omsyn til vibrasjonar med ein frekvens på over 1 Hz.

2. Måling

Når det vert gjort målingar i samsvar med artikkel 4 nr. 1, kan det nyttast metodar som omfattar prøvetaking dersom denne prøvetakinga er representativ for eksponeringa av ein arbeidstakar for den aktuelle mekaniske vibrasjonen. Metodane og apparata som vert nytta, må tilpassast dei særskilde eigenskapane til den mekaniske vibrasjonen som skal målast, miljøfaktorane og eigenskapane til måleapparata.

3. Forstyrringar

Artikkel 4 nr. 4 bokstav d) skal nyttast, særleg når den mekaniske vibrasjonen forstyrrar handsaminga av styringsinnretningar eller lesinga av instrument.


4. Indirekte risiko

Artikkel 4 nr. 4 bokstav d) skal nyttast, særleg når den mekaniske vibrasjonen forstyrrar stabiliteten i konstruksjonen eller motstandsevna til koplingane.

5. Lenging av eksponeringa

Artikkel 4 nr. 4 bokstav g) skal nyttast, særleg dersom typen verksemd gjer at arbeidstakaren kan nytte opphaldsrom som arbeidsgjevaren har ansvar for. Eksponering for heilkroppsvibrasjon i desse romma må reduserast til eit nivå som er i samsvar med føremålet og bruksvilkåra deira, bortsett frå i tilfelle av force majeure.

FELLES FRÅSEGN FRÅ EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET

Europaparlamentet og Rådet stadfestar på nytt den plikta dei har til å halde fram med granskinga av framlegget frå Kommisjonen om dei andre fysiske agensane (høyrbare lydfelt, elektriske eller magnetiske felt eller kombinasjonar av desse). Med tanke på dei tekniske vanskane med omsyn til dei andre fysiske agensane, er vibrasjonar likevel vorte prioritert. Europaparlamentet og Rådet ser at det er naudsynt å vedta direktiv så snøgt som mogleg om dei andre fysiske

agensane som er nemnde i framlegget frå Kommisjonen.


KOMMISJONSVEDTAK

av 17. juli 2002

om spørreskjemaet i forbindelse med rådsdirektiv 96/82/EF om kontroll med farene for større ulykker med farlige stoffer(*)


(2002/605/EF)



under henvisning til rådsdirektiv 96/82/EF av 9. desember 1996 om kontroll med farene for større ulykker med farlige stoffer(1), særlig artikkel 19 nr. 4, og


1) I samsvar med artikkel 19 nr. 4 i direktiv 96/82/EF plikter medlemsstatene å utarbeide en rapport hvert tredje år om gjennomføringen av dette direktiv.

2) Denne rapporten skal utarbeides på grunnlag av et spørreskjema eller et utkast utformet av Kommisjonen etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 6 i direktiv 91/692/EØF av 23 desember 1991 om standardisering og rasjonalisering med hensyn til rapporter om gjennomføring av enkelte miljødirektiver(2).

3) Treårsperioden bør omfatte tidsrommet fra og med 2003 til og med 2005.

4) Tiltakene planlagt i dette vedtak er i samsvar med uttalelse fra komiteen nedsatt ved artikkel 6 i direktiv 91/692/EØF —

GJORT DETTE VEDTAK:

Artikkel 1

Spørreskjemaet som er vedlagt, vedtas herved.

Artikkel 2

Medlemsstatene skal utarbeide en rapport som omfatter tidsrommet fra og med 2003 til og med 2005 i samsvar med spørreskjemaet i vedlegget.

Artikkel 3

Medlemsstatene skal senest 30. september 2006 framlegge denne rapporten for Kommisjonen.

Artikkel 4



For Kommisjonen

Margot WALLSTRÖM


2005/EØS/16/31

(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EFT L 195 av 24.7.2002, s. 74, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 55/2003 av 16. mai 2003 om endring av EØS-avtalens vedlegg XX (Miljø), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 39 av 31.7.2003, s. 21.

(1) EFT L 10 av 14.1.1997, s. 13.(2) EFT L 377 av 31.12.1991, s. 48.


VEDLEGG

Spørreskjema i forbindelse med den treårige rapporten omhandlet i artikkel 19 nr. 4 i direktiv 96/82/EF om kontroll med farene for større ulykker med farlige stoffer (kalt «Seveso II-direktivet»)

1. Generelle opplysninger

a) Hvilke er de viktigste myndigheter med ansvar for gjennomføringen av Seveso II-direktivet, og hva er deres viktigste oppgaver?

b) For hvert av de tre årene som omfattes av rapporteringsperioden(1), gis følgende opplysninger:

i) Hvor mange virksomheter var underlagt bestemmelsene som innarbeider artikkel 6, og ikke bestemmelsene som innarbeider artikkel 9? (Virksomheter på «laveste kravnivå»)

ii) Hvor mange virksomheter var underlagt bestemmelsene som innarbeider artikkel 9? (Virksomheter på «høyeste kravnivå»)

iii) Hvor mange virksomheter som tidligere ikke var omfattet av direktivet, er nå omfattet av kategorien «laveste kravnivå» på grunn av endringer i direktivet eller i klassifiseringssystemet for farlige stoffer? (Virksomheter som ikke var omfattet av direktivet, og som nå er omfattet av bestemmelsene på laveste kravnivå for første gang i inneværende år som følge av endringer i regelverket)

iv) Hvor mange virksomheter som tidligere ikke var omfattet av Seveso II-direktivet, er nå omfattet av kategorien «høyeste kravnivå» på grunn av endringer i direktivet eller i klassifiseringssystemet for farlige stoffer? (Virksomheter som ikke var omfattet av direktivet, og som nå er omfattet av bestemmelsene i kategorien «høyeste kravnivå»)

v) Hvor mange virksomheter som tidligere var omfattet av kategorien «laveste kravnivå» i Seveso II-direktivet, er nå omfattet av kategorien «høyeste kravnivå» på grunn av endringer i direktivet eller i klassifiseringssystemet for farlige stoffer? (Virksomheter på «laveste kravnivå» som er blitt virksomheter på «høyeste kravnivå»)

vi) Hvor mange virksomheter som tidligere var omfattet av kategorien «laveste kravnivå» i Seveso II-direktivet, er ikke lenger omfattet av direktivet på grunn av endringer i direktivet eller i klassifiseringssystemet for farlige stoffer? (Virksomheter på «laveste kravnivå» som ikke lenger er underlagt bestemmelsene i Seveso II-direktivet)

vii) Hvor mange virksomheter som tidligere var omfattet av kategorien «høyeste kravnivå» i Seveso II-direktivet, er nå omfattet av kategorien «laveste kravnivå» på grunn av endringer i direktivet eller i klassifiseringssystemet for farlige stoffer?

viii) Hvor mange virksomheter som tidligere var omfattet av kategorien «høyeste kravnivå» i Seveso II-direktivet, er ikke lenger omfattet av direktivet på grunn av endringer i direktivet eller i klassifiseringssystemet for farlige stoffer? (Virksomheter på «høyeste kravnivå» som ikke lenger er underlagt bestemmelsene i Seveso II-direktivet)

2. Sikkerhetsrapporter

a) Hvor mange virksomheter som hører inn under virkeområdet til artikkel 9, har ennå ikke framlagt noen sikkerhetsrapport (etter at direktivet trådte i kraft) ved utgangen av hvert av de årene som omfattes av rapporteringsperioden?

b) For hvor mange virksomheter på «høyeste kravnivå» gjelder følgende per 31. desember 2005:

i) virksomhetens sikkerhetsrapport ble ajourført siste gang før 1. januar 2003,

ii) virksomhetens sikkerhetshetsrapport ble ajourført siste gang i løpet av 2003,

iii) virksomhetens sikkerhetshetsrapport ble ajourført siste gang i løpet av 2004,

iv) virksomhetens sikkerhetshetsrapport ble ajourført siste gang i løpet av 2005,

v) datoen for siste ajourføring er ikke kjent.

c) Hvor lang tid tar det i gjennomsnitt fra sikkerhetsrapporten mottas til konklusjonene meddeles den driftsansvarlige?

d) Besvarelsen av dette spørsmålet er valgfri. I forbindelse med gjennomgåelsen av sikkerhetsrapporten i henhold til artikkel 9 nr. 5 kan den driftsansvarlige gjennomgå rapporten og deretter beslutte at den ikke skal ajourføres. I så fall, for hvor mange virksomheter på «høyeste kravnivå» gjelder følgende per 31. desember 2005:

i) virksomhetens sikkerhetsrapport ble gjennomgått siste gang før 1. januar 2003, uten at gjennomgåelsen medførte ajourføring av rapporten,

ii) virksomhetens sikkerhetsrapport ble gjennomgått siste gang i løpet av 2003, uten at gjennomgåelsen medførte ajourføring av rapporten,

iii) virksomhetens sikkerhetsrapport ble gjennomgått siste gang i løpet av 2004, uten at gjennomgåelsen medførte ajourføring av rapporten,

iv) virksomhetens sikkerhetsrapport ble gjennomgått siste gang i løpet av 2005, uten at gjennomgåelsen medførte ajourføring av rapporten,

v) datoen for siste gjennomgåelse er ikke kjent.

(1) Spørsmål i)-viii) gjelder bare de medlemsstater som ikke har oversendt tilsvarende opplysninger til Kommisjonen gjennom SPIRS-systemet.


3. Beredskapsplaner

1. Hvor mange virksomheter på «høyeste kravnivå» mangler en intern beredskapsplan(1), i samsvar med bestemmelsene i artikkel 11 nr. 1 bokstav a) i direktivet?

2. Hvor mange virksomheter på «høyeste kravnivå» har en intern beredskapsplan, i samsvar med bestemmelsene i artikkel 11 nr. 1 bokstav a) i direktivet?

3. I hvor mange virksomheter på «høyeste kravnivå» er situasjonen under vurdering med hensyn til om det finnes en intern beredskapsplan?

4. Hvor mange virksomheter på «høyeste kravnivå» har de utpekte myndigheter ikke utarbeidet eksterne beredskapsplaner for i samsvar med bestemmelsene i artikkel 11 nr. 1 bokstav c) i direktivet? (En kort forklaring bør tilføyes dersom antallet ikke er null.)

5. Gi en kort forklaring på hvordan eksterne beredskapsplaner utprøves (f.eks. delvis utprøving, full utprøving, utprøving der beredskapstjenestene deltar, datastøttet utprøving osv.), og angi hvilke kriterier som er lagt til grunn for å vurdere om en ekstern beredskapsplan er blitt utprøvd.

6. I hvor mange virksomheter på «høyeste kravnivå» ble den eksterne beredskapsplanen utprøvd siste gang i 2003?



9. I hvor mange tilfeller har vedkommende myndigheter på grunnlag av opplysningene i sikkerhetsrapporten besluttet at kravet om å utarbeide en ekstern beredskapsplan ikke skal gjelde, som fastsatt i artikkel 11 nr. 6? Gi en kort forklaring og begrunnelse for hvert enkelt tilfelle.

4. Dominoeffekt

a) Gi generelle bakgrunnsopplysninger om hvilke metoder som anvendes for å identifisere virksomhetene eller gruppene av virksomheter omhandlet i artikkel 9 nr. 1.

b) Hvor mange grupper av virksomheter er blitt identifisert der sannsynligheten og muligheten for eller følgene av en større ulykke kan være forsterket på grunn av deres beliggenhet og nærhet, som omhandlet i artikkel 8 nr. 1 om dominoeffekt i direktivet?

c) Hva er det gjennomsnittlige antallet virksomheter per gruppe? (valgfritt).

d) Hva er antallet virksomheter i den minste gruppen? (Gruppen med det minste antallet virksomheter) (valgfritt).

e) Hva er antallet virksomheter i den største gruppen? (Gruppen med det største antallet virksomheter) (valgfritt).

f) Hvilken strategi følges for å sikre at relevante opplysninger utveksles på en hensiktsmessig måte når det gjelder virksomheter som med sannsynlighet kan bli berørt av en dominoeffekt? Gi ett eller to konkrete eksempler for å belyse strategien, med vekt på de vanskelighetene som har oppstått i praksis.

5. Arealplanlegging

Gi generelle bakgrunnsopplysninger om hvilke konkrete tiltak som er truffet for å oppfylle målene i artikkel 12 i alminnelighet, og for å sikre kontrollen med ny utvikling innenfor eksisterende virksomheter samt plassering av nye virksomheter i særdeleshet.

6. Opplysninger om sikkerhetstiltak

1. Hvor mange virksomheter har underrettet offentligheten minst én gang i løpet av tidsrommet 2003-2005, i samsvar med artikkel 13?

2. For hvor mange virksomheter har vedkommende myndigheter gjort tilstrekkelige opplysninger tilgjengelige for andre medlemsstater for at de skal kunne utarbeide beredskapsplaner i henhold til bestemmelsene i artikkel 13 nr. 2?

3. For hvor mange virksomheter har vedkommende myndigheter mottatt tilstrekkelige opplysninger fra andre medlemsstater for at de skal kunne utarbeide beredskapsplaner i henhold til bestemmelsene i artikkel 13 nr. 2?

4. I hvor mange tilfeller har vedkommende myndigheter gitt andre medlemsstater opplysninger om virksomheter med beliggenhet nær en annen stats territorium som ikke utgjør en fare for større ulykker utenfor virksomhetens område i samsvar med bestemmelsene i artikkel 13 nr. 3?

5. Gi en kort beskrivelse av strategien for formidling av opplysninger til offentligheten: Hvem er ansvarlig for å underrette offentligheten? Hvilke midler benyttes for å underrette offentligheten? Hvem påtar seg kostnadene i forbindelse med slik formidling av opplysninger? Blir det foretatt en vurdering av kostnadene i forbindelse med formidling av opplysninger til offentligheten? Blir opplysningene virkelig gjort tilgjengelige for offentligheten, og hvordan overvåkes dette? Foretas det regelmessige kontroller av kvaliteten og nøyaktigheten til den strategi som anvendes ved formidling av opplysninger til offentligheten, og i så fall, på hvilken måte?

(1) Det kan antas at en virksomhet har en intern beredskapsplan når vedkommende myndigheter, etter å ha gransket sikkerhetsrapporten, har forvisset seg om at det finnes en intern beredskapsplan. Med mindre andre faktorer viser det motsatte, kan det antas at en virksomhet ikke har noen intern beredskapsplan dersom sikkerhetsrapporten ikke er blitt sendt, eller dersom sikkerhetsrapporten er blitt gransket uten at den gir belegg for at det finnes en intern beredskapsplan. I tilfeller der sikkerhetsrapporten er mottatt, men ennå ikke gransket, skal situasjonen betegnes som «under vurdering».


7. Driftsforbud

1. Hvilke tvangsmidler kan anvendes dersom regelverket overtres? (forvaltningsrettslige tiltak, økonomiske sanksjoner, driftsforbud som omhandlet i artikkel 17, osv.).

2. I hvor mange tilfeller er hvert av disse midlene blitt anvendt?

8. Inspeksjon

a) Gi en kort beskrivelse av de inspeksjonsstrategier og -metoder som er vedtatt, herunder et grovt overslag over det samlede antall timeverk som utføres av inspeksjonsmyndigheten for å oppfylle kravene fastsatt ved direktivet, inspektørenes oppgaver samt minstekravene til inspektørenes kvalifikasjoner.

b) Hvor mange virksomheter på «høyeste kravnivå» er blitt inspisert minst én gang(1) i løpet av hvert av de tre årene som omfattes av rapporteringsperioden?

c) Hvor mange virksomheter på «laveste kravnivå» er blitt inspisert minst én gang i løpet av hvert av de tre årene som omfattes av rapporteringsperioden?

d) Hvor mange virksomheter på «høyeste kravnivå» er ikke blitt inspisert minst én gang i løpet av de tre årene 2003, 2004 og 2005?

e) Hvor mange virksomheter på «laveste kravnivå» er ikke blitt inspisert minst én gang i løpet av de tre årene 2003, 2004 og 2005?

9. Havner og rangerstasjoner (valgfritt)

Samtidig som det tas hensyn til traktaten, kan medlemsstatene i samsvar med de relevante fellesskapsbestemmelser opprettholde eller treffe egnede tiltak i forbindelse med transport til dokker, kaier og rangerstasjoner, som er unntatt fra dette direktiv, for å sikre et tilsvarende sikkerhetsnivå som det som er fastsatt i dette direktiv. Formålet med dette valgfrie spørsmålet er derfor å utveksle opplysninger om vedtatte tiltak og om større ulykker på dette området.

a) Gi en oversikt over ulike tiltak med tilknytning til Seveso II-direktivet (eksterne beredskapsplaner, arealplanlegging, opplysninger til offentligheten osv.) som til en viss grad kan få anvendelse på havner og/eller rangerstasjoner.

b) Hvor mange større ulykker som oppfyller kriteriene for underretning angitt i vedlegg VI til direktivet, har inntruffet i en havn?

c) Hvor mange større ulykker som oppfyller kriteriene for underretning angitt i vedlegg VI til direktivet, har inntruffet på en rangerstasjon?

(1) I spørsmål 8 b), 8 c), 8 d) og 8 e) skal uttrykket «inspisert» forstås som inspeksjoner som har ført til utarbeidelse av en rapport i samsvar med bestemmelsene i artikkel 18 nr. 2 bokstav b).


Svar i form av tallverdier angis i tabellform etter malen nedenfor. Svar som ikke er tallverdier (uthevet med grått), må angis utenfor tabellen.

2003 2004 2005

1. Generelle opplysninger

a) De viktigste myndigheter med ansvar for gjennomføringen, og deres viktigste oppgaverIkke tallverdier

bi) Antall virksomheter på «laveste kravnivå» Data hentes ut automatisk fra SPIRS-databasen, dersom de er tilgjengelige

Medlemsstater som ikke har framlagt de relevante opplysningene, må besvare spørsmål bi)—bviii) for hvert år i rapporteringsperioden

bii) Antall virksomheter på «høyeste kravnivå»

Vir

knin

ger

av e

ndri

nger

i di

rekt

ivet

biii) Virksomheter som ikke var omfattet av Seveso II-direktivet, og som nå hører inn under kategorien «laveste kravnivå»

biv) Virksomheter som ikke var omfattet av Seveso II-direktivet, og som nå hører inn under kategorien «høyeste kravnivå»

bv) Virksomheter på «laveste kravnivå» som nå hører inn under kategorien «høyeste kravnivå»

bvi) Virksomheter på «laveste kravnivå» som ikke lenger er omfattet av Seveso II-direktivet

bvii) Virksomheter på «høyeste kravnivå» som nå hører inn under kategorien «laveste kravnivå»

bviii) Virksomheter på «høyeste kravnivå» som ikke lenger er omfattet av Seveso II-direktivet

2. Sikkerhetsrapporter

a) Virksomheter som ennå ikke har framlagt noen sikkerhetsrapport x x x

b) Virksomheter der sikkerhetsrapporten ble ajourført siste gang:

i) før 1. januar 2003

ii) i løpet av 2003

iii) i løpet av 2004x

iv) i løpet av 2005

v) ikke kjentx

x

x

x

x

x

c) Tiden det tar i gjennomsnitt fra sikkerhetsrapporten mottast til konklusjonene meddeles den driftsansvarlige Ikke tallverdier

Val

gfri

tt

d) Virksomheter der sikkerhetsrapporten ble gjennomgått siste gang:

i) før 1. januar 2003

ii) i løpet av 2003

iii) i løpet av 2004

iv) i løpet av 2005

v) ikke kjent

x

x

x

x

x


2003 2004 2005

3. Beredskapsplaner

1. Virksomheter uten intern beredskapsplan x x x

2. Virksomheter med intern beredskapsplan x x x

3. Situasjonen er under vurdering med hensyn til om det finnes en intern beredskapsplan x x x

4. Virksomheter uten ekstern beredskapsplan x x x

5. Kriterier for utprøving av eksterne beredskapsplanerIkke tallverdier

6.-8. Eksterne beredskapsplaner er utprøvd siste gang i løpet av inneværende år x x x

9. Tilfeller der vedkommende myndigheter har besluttet at det ikke er nødvendig å utarbeide en ekstern beredskapsplan

Oppgi tallverdi samt ytterligere forklaring dersom tallet ikke er 0

4. Dominoeffekt

a) Generelle bakgrunnsopplysninger Ikke tallverdier

b) Antall grupper av virksomheter x x x

Val

gfri

tt

c) Gjennomsnittlig antall virksomheter per gruppe x x x

d) Antall virksomheter i den minste gruppen x x x

e) Antall virksomheter i den største gruppen x x x

f) Strategi for å sikre hensiktsmessig utveksling av opplysninger Ikke tallverdier

5. Arealplanlegging

Generelle bakgrunnsopplysninger om de tiltak som er vedtatt Ikke tallverdier

6. Opplysninger om sikkerhetstiltak

1. Virksomheter som har underrettet offentligheten minst én gang x

2. Opplysninger stilt til rådighet for andre medlemsstater x x x

3. Opplysninger mottatt fra andre medlemsstater x x x

4. Virksomheter som ikke kan forårsake større ulykker i andre medlemsstater x x x

5. Strategi for formidling av opplysninger til offentligheten Ikke tallverdier


2003 2004 2005

7. Driftsforbud

1. Eksisterende tvangsmidler Ikke tallverdier

2. I hvor mange tilfeller er hvert av disse midlene blitt anvendt?

1.

2.

3.

...

x

x

x

x

x

x

x

x

x

2003 2004 2005

8. Inspeksjoner

a) Beskrivelse av inspeksjonsstrategier og –metoder Ikke tallverdier

b) Antall inspiserte virksomheter på «høyeste kravnivå» x x x

c) Antall inspiserte virksomheter på «laveste kravnivå» x x x

d) Antall virksomheter på «høyeste kravnivå» som ikke er inspisert i løpet av de tre årene x

e) Antall virksomheter på «laveste kravnivå» som ikke er inspisert i løpet av de tre årene x

9. Havner og rangerstasjoner (valgfritt)

a) Oversikt over tiltak med tilknytning til Seveso II-direktivet Ikke tallverdier

b) Større ulykker i havner x x x

c) Større ulykker på rangerstasjoner x x x


KOMMISJONSVEDTAK

av 27. juni 2002

om endring av vedlegg II til europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/53/EF om kasserte kjøretøyer(*)


(2002/525/EF)



under henvisning til europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/53/EF av 18. september 2000 om kasserte kjøretøyer(1), særlig artikkel 4 nr. 2 bokstav b), og


1) I henhold til direktiv 2000/53/EF skal Kommisjonen vurdere visse farlige stoffer som er forbudt i henhold til direktivets artikkel 4 nr. 2 bokstav a).

2) Etter å ha foretatt de nødvendige tekniske og vitenskapelige vurderingene, har Kommisjonen trukket en del konklusjoner.

3) Visse materialer og deler som inneholder bly, kvikksølv, kadmium eller seksverdig krom, bør unntas eller fortsatt være unntatt fra forbudet, ettersom det fremdeles er uunngåelig å bruke disse farlige stoffene i disse bestemte materialene og delene.

4) Enkelte unntak fra forbudet for visse bestemte materialer eller deler bør være av begrenset omfang eller varighet slik at det oppnås en gradvis utfasing av farlige stoffer i kjøretøyer, ettersom det vil bli mulig å unngå å bruke disse stoffene på slike bruksområder.

5) Kadmium i batterier til elektriske kjøretøyer bør være unntatt inntil 31. desember 2005 ettersom det, i lys av nåværende vitenskapelig og teknisk kunnskap og den samlede miljøvurderingen som er foretatt, innen denne datoen vil finnes erstatningsstoffer, og tilgjengeligheten av elektriske kjøretøyer vil være sikret. Gradvis utskifting av kadmium bør likevel fortsatt analyseres, idet det tas hensyn til tilgjengeligheten av elektriske kjøretøyer. Kommisjonen vil offentliggjøre sine konklusjoner, og dersom analyseresultatene gir grunn til det, kan den foreslå å forlenge fristen for forbudet mot kadmium i batterier til elektriske kjøretøyer.

6) Unntaket fra forbudet mot bly som belegg på innsiden av bensintanker bør oppheves, ettersom det allerede kan unngås å bruke bly i disse bestemte delene.

7) Ettersom det er klart at det i noen tilfeller er umulig å nå målet om helt å unngå tungmetaller, bør visse konsentrasjonsverdier av bly, kvikksølv, kadmium eller seksverdig krom i bestemte materialer og deler tolereres, forutsatt at disse farlige stoffene ikke tilsettes med hensikt.


9) Tiltakene fastsatt i dette vedtak er i samsvar med uttalelse fra komiteen nedsatt ved artikkel 18 i rådsdirektiv 75/442/EØF av 15. juli 1975 om avfall(2), sist endret ved kommisjonsvedtak 96/350/EF(3) —

GJORT DETTE VEDTAK:

Artikkel 1

Vedlegg II til direktiv 2000/53/EF erstattes med teksten i vedlegget til dette vedtak.

Artikkel 2

Medlemsstatene skal påse at kadmium i batterier til elektriske kjøretøyer ikke markedsføres etter 31. desember 2005.

Innenfor rammen av den samlede miljøvurderingen som allerede er foretatt, skal Kommisjonen fortsette å analysere gradvis utskifting av kadmium, idet det tas hensyn til behovet for å opprettholde tilgjengeligheten av elektriske kjøretøyer. Kommisjonen skal ferdigstille og offentliggjøre sine konklusjoner senest 31. desember 2004 og kan, dersom resultatene av analysen gir grunnlag for det, foreslå å forlenge fristen i samsvar med artikkel 4 nr. 2 bokstav b) i direktiv 2000/53/EF.

2005/EØS/16/32




Artikkel 3

Dette vedtak får anvendelse fra 1. januar 2003.

Artikkel 4


Utferdiget i Brussel, 27. juni 2002.

For Kommisjonen

Margot WALLSTRÖM



VEDLEGG

«VEDLEGG II

Materialer og deler som er unntatt fra artikkel 4 nr. 2 bokstav a)

Materialer og delerOmfang av og utløpsdato for

unntaket

Merkes eller gjøres identifiserbare i samsvar med artikkel 4 nr. 2

bokstav b) iv)

Bly som bestanddel i legeringer

1. Stål til bearbeiding og galvanisert stål som inneholder opptil 0,35 vektprosent bly

2. a) Aluminium til bearbeiding som inneholder opptil 2 vektprosent bly

1. juli 2005(1)

b) Aluminium til bearbeiding som inneholder opptil 1 vektprosent bly

1. juli 2008(2)

3. Kobberlegeringer som inneholder opptil 4 vektprosent bly

4. Lagre og stempler i bly/bronse

Bly og blyforbindelser i deler

5. Batterier X

6. Vibrasjonsdempere X

7. Avbalanseringslodd for hjul Kjøretøyer typegodkjent før 1. juli 2003 og avbalanserings-vekter beregnet på vedlikehold av disse kjøretøyene: 1. juli 2005(3)

X

8. Vulkaniseringsmidler og stabilisatorer til elastomerer brukt til væsker og kraftoverføring

1. juli 2005(4)

9. Stabilisator i beskyttelsesmaling 1. juli 2005

10. Kullbørster til elektriske motorer Kjøretøyer typegodkjent før 1. juli 2003 og kullbørster beregnet på vedlikehold av disse kjøretøyene: 1. januar 2005

11. Loddemateriale i elektroniske kretskort og på andre elektriske bruksområder

X(5)

12. Kobber i bremsebelegg som inneholder mer enn 0,5 vektprosent bly

Kjøretøyer typegodkjent før 1. juli 2003 og vedlikehold av disse kjøretøyene: 1. juli 2004

X

13. Ventilseter Motortyper som er utviklet før 1. juli 2003: 1. juli 2006


Materialer og delerOmfang av og utløpsdato for

unntaket

Merkes eller gjøres identifiserbare i samsvar med artikkel 4 nr. 2

bokstav b) iv)

14. Elektriske komponenter som inneholder bly i en glass- eller keramikkmatrise, unntatt glass i lyspærer og glasur på tennplugger

X(6) (for andre komponenter enn piezoelektriske i motorer)

15. Glass i lyspærer og glasur på tennplugger 1. januar 2005

16. Pyrotekniske tennere 1. juli 2007

Seksverdig krom

17. Korrosjonshindrende belegg 1. juli 2007

18. Absorpsjonskjøleskap i campingbiler X

Kvikksølv

19. Utladningslamper og skjermer i instrumentbord X

Kadmium

20. Tykkfilmmasse 1. juli 2006

2 1. Batterier til elektriske kjøretøyer Etter 31. desember 2005 kan NiCd-batterier markedsføres bare som reservedeler for kjøretøyer markedsført før denne datoen.

X

(1) Innen 1. januar 2005 skal Kommisjonen vurdere om fristen for gradvis utfasing fastsatt for denne rubrikken bør endres avhengig av tilgjengeligheten av erstatningsstoffer for bly, idet det tas hensyn til målene angitt i artikkel 4 nr. 2 bokstav a).

(2) Se fotnote 1.(3) Innen 1. januar 2005 skal Kommisjonen vurdere dette unntaket med henblikk på trafikksikkerhet.(4) Se fotnote 1.(5) Demontering kreves dersom terskelen på 60 gram bly per kjøretøy i gjennomsnitt overstiges sammen med rubrikk 14. Ved anvendelse

av denne bestemmelse skal det ikke tas hensyn til elektroniske innretninger som ikke er montert av produsenten i produksjonslinjen.(6) Demontering kreves dersom terskelen på 60 gram bly per kjøretøy i gjennomsnitt overstiges sammen med rubrikk 11. Ved anvendelse

av denne bestemmelse skal det ikke tas hensyn til elektroniske innretninger som ikke er montert av produsenten i produksjonslinjen.

Merknader:

– En høyeste konsentrasjonsverdi på opptil 0,1 vektprosent bly, seksverdig krom og kvikksølv og opptil 0,01 vektprosent kadmium tolereres i et homogent materiale, forutsatt at disse stoffene ikke tilsettes med hensikt(1).

– En høyeste konsentrasjonsverdi på opptil 0,4 vektprosent bly i aluminium tolereres også, forutsatt at det ikke tilsettes med hensikt(2).

– En høyeste konsentrasjonsverdi på opptil 0,4 vektprosent bly i kobber i friksjonsmateriale i bremsebelegg tolereres inntil 1. juli 2007, forutsatt at det ikke tilsettes med hensikt(3).

– Gjenbruk av deler av kjøretøyer som allerede var på markedet på utløpsdatoen for et unntak, er tillatt uten begrensning, ettersom slik gjenbruk ikke omfattes av bestemmelsene i artikkel 4 nr. 2 bokstav a).

– Inntil 1. juli 2007 skal nye reservedeler beregnet på reparasjon(4) av deler av kjøretøyer unntatt fra bestemmelsene i artikkel 4 nr. 2 bokstav a) også være omfattet av samme unntak.

(1) Med “tilsettes med hensikt” menes “brukt med hensikt i sammensetningen av et materiale eller en del når dets fortsatte nærvær i sluttproduktet er ønskelig for å gi det en bestemt egenskap, et bestemt utseende eller en bestemt kvalitet”. Bruk av gjenvunne materialer som råmaterialer til produksjon av nye produkter, der visse deler av de gjenvunne materialene kan inneholde mengder av de regulerte metallene, skal ikke anses som tilsetning med hensikt.

(2) Se fotnote 1.(3) Se fotnote 1.(4) Denne bestemmelse gjelder for reservedeler og ikke deler som er beregnet på normalt vedlikehold av kjøretøyer. Den gjelder ikke for

vekter til avbalansering av hjul, kullbørster til elektriske motorer og bremsebelegg, da disse delene omfattes av egne rubrikker.



av 4. desember 2000

om forbrenning av avfall(*)





under henvisning til uttalelse fra Regionkomiteen(3),

etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251(4), på grunnlag av Forlikskomiteens felles forslag av 11. oktober 2000, og


1) Et av målene for Fellesskapets femte handlingsprogram for politikk og tiltak på området miljø og bærekraftig utvikling, «Mot en bærekraftig utvikling», supplert ved beslutning nr. 2179/98/EF om revisjon av programmet(5), er å sikre at kritiske belastninger fra og nivåer av visse forurensende stoffer, som nitrogenoksider (NOx), svoveldioksid (SO2), tungmetaller og dioksiner, ikke overskrides, mens målet med hensyn til luftkvalitet er at alle mennesker skal være sikret effektivt vern mot kjente helsefarer ved luftforurensning. Samme program fastsetter også som et mål at dioksinutslippene fra identifiserte kilder skal reduseres med 90 % innen 2005 (1985-nivå) og at utslippene av kadmium (Cd), kvikksølv (Hg) og bly (Pb) skal reduseres med minst 70 % fra alle spredningsveier i 1995.

2) Protokollen om persistente organiske forurensende stoffer som Fellesskapet har undertegnet innenfor rammen av konvensjonen om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning utarbeidet av De forente nasjoners økonomiske kommisjon for Europa, fastsetter rettslig bindende grenseverdier for utslipp av dioksiner og furaner på 0,1 ng/m³ TE (toksisitetsekvivalenter) for anlegg som forbrenner mer enn tre tonn fast kommunalt avfall per time, 0,5 ng/m³ TE for anlegg som forbrenner mer enn

ett tonn medisinsk avfall per time og 0,2 ng/m³ TE for anlegg som forbrenner mer enn ett tonn farlig avfall per time.

3) Protokollen om tungmetaller som Fellesskapet har undertegnet innenfor rammen av konvensjonen om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning utarbeidet av De forente nasjoners økonomiske kommisjon for Europa, fastsetter en rettslig bindende grenseverdi på 10 mg/m³ for partikkelutslipp fra forbrenning av medisinsk avfall og farlig avfall, 0,05 mg/m³ for kvikksølvutslipp fra forbrenning av farlig avfall og 0,08 mg/m³ for kvikksølvutslipp fra forbrenning av kommunalt avfall.

4) Ifølge Det internasjonale senter for kreftforskning og Verdens Helseorganisasjon er enkelte polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) kreftframkallende. Medlemsstatene kan derfor fastsette utslippsgrenseverdier for polysykliske aromatiske hydrokarboner som forurensende stoffer.

5) I samsvar med nærhetsprinsippet og forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i traktatens artikkel 5 er det nødvendig å treffe tiltak på fellesskapsplan. Føre-var-prinsippet gir grunnlag for ytterligere tiltak. Dette direktiv begrenser seg til å fastsette minstekrav som avfallsforbrennings- og samforbrenningsanlegg skal oppfylle.

6) Artikkel 174 fastsetter videre at Fellesskapets politikk på miljøområdet er å bidra til vern av menneskers helse.

7) Et høyt nivå for vern av miljøet og av menneskers helse krever derfor at det fastsettes og opprettholdes strenge driftsvilkår, tekniske krav og utslippsgrenseverdier for avfallsforbrennings- og samforbrenningsanlegg i Fellesskapet. Disse grenseverdiene bør hindre eller så langt som praktisk mulig begrense den negative virkningen på miljøet og de farer for menneskers helse som den medfører.

8) Kommisjonsmeldingen om revisjon av fellesskapsstrategien for avfallshåndtering gir høyeste prioritet til forebygging av avfall, etterfulgt av ombruk og gjenvinning og til slutt sikker disponering av avfall. I rådsresolusjon av 24. februar 1997 om ein fellesskapsstrategi for avfallshandtering(6) gjentok Rådet sin overbevisning om at forebygging med sikte på å redusere avfallsproduksjon og avfallets farlige egenskaper bør ha høyeste prioritet i all fornuftig avfallspolitikk.

2005/EØS/16/33


(1) EFT C 13 av 17.1.1998, s. 6 og EFT C 372 av 2.12.1998, s. 11.(2) EFT C 116 av 28.4.1999, s. 40.(3) EFT C 198 av 14.7.1999, s. 37.(4) Europaparlamentsuttalelse av 14. april 1999 (EFT C 219 av 30.7.1999, s.

249), Rådets felles holdning av 25. november 1999 (EFT C av 28.1.2000, s. 17) og europaparlamentsbeslutning av 15. mars 2000 (ennå ikke kunngjort i EFT). Europaparlamentsbeslutning av 16. november 2000 og rådsbeslutning av 20. november 2000.

(5) EFT C 138 av 17.5.1993, s. 1 og EFT L 275 av 10.10.1998, s. 1. (6) EFT C 76 av 11.3.1997, s. 1.


9) I sin resolusjon av 24. februar 1997 understreker Rådet også at det er viktig å fastsette fellesskapskriterier angående bruk av avfall, at det er nødvendig å kunne anvende egnede utslippsstandarder på forbrenningsanlegg, at det bør fastsettes overvåkingstiltak for eksisterende avfallsforbrenningsanlegg, og at Kommisjonen bør igangsette arbeid med sikte på å endre Fellesskapets regelverk om avfallsforbrenning med energiutvinning for å unngå storstilt transport av avfall til forbrenning eller samforbrenning i Fellesskapet.

10) Det må fastsettes strenge regler for alle anlegg for forbrenning eller samforbrenning av avfall for å unngå at avfall sendes over grensene til anlegg som drives med lavere kostnader på grunn av mindre strenge miljøbestemmelser.

11) I kommisjonsmeldingen «Energi for framtiden: fornybare energikilder; Hvitbok for en fellesskapsstrategi og handlingsplan» behandles særlig bruk av biomasse for energiformål.

12) Rådsdirektiv 96/61/EF(1) fastsetter en tilnærmingsmåte for integrert forebygging og begrensning av forurensning der alle sider ved et anleggs virkning på miljøet betraktes på en integrert måte. Anlegg for forbrenning av kommunalt avfall med en kapasitet på mer enn tre tonn per time og anlegg for disponering eller gjenvinning av farlig avfall med en kapasitet på mer enn ti tonn per dag omfattes av direktivet.

13) Overholdelse av utslippsgrenseverdiene fastsatt i dette direktiv bør betraktes som et nødvendig, men ikke tilstrekkelig vilkår for overholdelse av kravene i direktiv 96/61/EF. For at disse kravene skal kunne overholdes, kan det være nødvendig å skjerpe grenseverdiene for utslipp av de forurensende stoffer som omfattes av dette direktiv, å innføre utslippsgrenseverdier for andre stoffer og andre medier og å fastsette andre hensiktsmessige vilkår.

14) Det er i løpet av de siste ti årene oppnådd industriell erfaring med innføring av teknikker for reduksjon av forurensende utslipp fra avfallsforbrenningsanlegg.

15) Rådsdirektiv 89/369/EØF(2) og 89/429/EØF(3), som omhandler forebygging og reduksjon av luftforurensning fra kommunale avfallsforbrenningsanlegg, har bidratt til å redusere og kontrollere utslipp til atmosfæren fra slike forbrenningsanlegg. Strengere regler bør nå vedtas. De nevnte direktiver bør derfor oppheves.

16) Skillet mellom farlig og ikke-farlig avfall er hovedsakelig basert på avfallets egenskaper før forbrenning eller samforbrenning, ikke på forskjeller i utslipp. De samme utslippsgrenseverdier bør gjelde for forbrenning og samforbrenning av farlig og ikke-farlig avfall, men forskjellige teknikker og vilkår for avfallsforbrenning eller samforbrenning og forskjellige overvåkingstiltak ved mottak av avfall bør beholdes.

17) Ved gjennomføringen av dette direktiv bør medlemsstatene ta hensyn til rådsdirektiv 1999/30/EF av 22. april 1999 om grenseverdier for svoveldioksid, nitrogendioksid og nitrogenoksider, partikler og bly i omgivelsesluft(4).

18) Ved forbrenning av farlig avfall som inneholder mer enn 1 % halogenerte organiske stoffer, uttrykt som klor, må visse driftsvilkår oppfylles for å sikre at så mye som mulig av organiske forurensende stoffer, som f.eks. dioksiner, ødelegges.

19) Ved forbrenning av avfall som inneholder klor, oppstår forbrenningsrester i røykgassen. Slike rester bør håndteres på en måte som reduserer mengden og skadevirkningene i størst mulig grad.

20) Det kan være grunner til å fastsette spesifiserte unntak fra utslippsgrenseverdiene for enkelte forurensende stoffer i et begrenset tidsrom og på visse vilkår.

21) Det bør defineres kriterier for visse frasorterte brennbare fraksjoner av ikke-farlig avfall som ikke egner seg til resirkulering, slik at det blir mulig å tillate reduksjon i hyppigheten av periodiske målinger.

22) En enkelt tekst om forbrenning av avfall vil forbedre den juridiske klarheten og håndhevingsmuligheten. Det bør bare finnes ett direktiv om forbrenning og samforbrenning av farlig og ikke-farlig avfall som fullt ut tar hensyn til innholdet og strukturen i rådsdirektiv 94/67/EF av 16. desember 1994 om forbrenning av farlig avfall(5). Derfor bør også direktiv 94/67/EF oppheves.

23) I henhold til artikkel 4 i rådsdirektiv 75/442/EØF av 15. juli 1975 om avfall(6) skal medlemsstatene treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre at avfall gjenvinnes eller disponeres uten at menneskers helse settes i fare og miljøet skades. For dette formål fastsetter artikkel 9 og 10 i direktivet at ethvert anlegg eller foretak som behandler avfall, må innhente tillatelse fra vedkommende myndighet, blant annet angående de forholdsregler som skal treffes.

(1) EFT L 257 av 10.10.1996, s. 26.(2) EFT L 163 av 14.6.1989, s. 32. Direktivet sist endret ved tiltredelsesakten av

1994.(3) EFT L 203 av 15.7.1989, s. 50. Direktivet sist endret ved tiltredelsesakten av

1994.

(4) EFT L 163 av 29.6.1999, s. 41.(5) EFT L 365 av 31.12.1994, s. 34.(6) EFT L 194 av 25.7.1975, s. 39. Direktivet sist endret ved kommisjonsvedtak

350/96/EF (EFT L 135 av 6.6.1996, s. 32).


24) Kravene om å gjenvinne varmen som produseres ved avfallsforbrennings- eller samforbrenningsprosessen og å redusere til et minimum og resirkulere forbrenningsrester som oppstår ved driften av avfallsforbrennings- eller samforbrenningsanlegg, vil bidra til å nå målene fastsatt i artikkel 3 i direktiv 75/442/EØF med hensyn til avfallshierarki.

25) Avfallsforbrennings- og samforbrenningsanlegg som bare behandler dyreavfall som omfattes av direktiv 90/667/EØF(1), er utelatt fra dette direktivs virkeområde. Kommisjonen har til hensikt å foreslå en endring av kravene i direktiv 90/667/EØF med sikte på å fastsette høye miljøstandarder for forbrenning og samforbrenning av avfall fra dyr.

26) Tillatelsen som utstedes til et avfallsforbrennings- eller samforbrenningsanlegg, skal også oppfylle alle relevante krav fastsatt i direktiv 91/271/EØF(2), 96/61/EF, 96/62/EF(3), 76/464/EØF(4) og 1999/31/EF(5).

27) Det bør ikke tillates at samforbrenning av avfall i anlegg som ikke hovedsakelig er beregnet på forbrenning av avfall, forårsaker høyere utslipp av forurensende stoffer i den del av røykgassvolumet som stammer fra slik samforbrenning enn det som er tillatt for egentlige avfallsforbrenningsanlegg, og slik samforbrenning bør derfor være underlagt hensiktsmessige begrensninger.

28) Det kreves måleteknikker av høy standard for å overvåke utslippene og sikre at utslippsgrenseverdiene for forurensende stoffer overholdes.

29) Innføring av grenseverdier for utslipp av spillvann fra rensing av røykgass fra avfallsforbrennings- og samforbrenningsanlegg vil begrense overføringen av forurensende stoffer fra luft til vann.

30) Det bør fastsettes bestemmelser for tilfeller der utslippsgrenseverdier overskrides, samt for teknisk uunngåelig stans, forstyrrelser eller svikt i rense- eller måleinnretningene.

31) For å sikre åpenhet i forbindelse med utstedelse av tillatelser i hele Fellesskapet bør allmennheten ha adgang til informasjon med sikte på å delta i de avgjørelser som skal treffes om søknader om nye tillatelser og senere ajourføring av disse. Allmennheten bør også ha adgang

til rapporter om driften og overvåkingen av anlegg som forbrenner mer enn tre tonn per time, slik at den vil være informert om mulige virkninger for miljøet og menneskers helse.

32) Kommisjonen bør framlegge en rapport for Europaparlamentet og Rådet på grunnlag av erfaringene med anvendelsen av dette direktiv, om den nye vitenskapelige kunnskap som er vunnet, om teknologiutviklingen, framskrittene som er gjort innen utslippskontrollteknikk og erfaringen som er vunnet innen avfallshåndtering og drift av anleggene og utvikling av miljøkrav, med sikte på eventuelt å foreslå tilpasninger av de relevante bestemmelser i dette direktiv.

33) Tiltakene som er nødvendige for gjennomføringen av dette direktiv, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen(6).

34) Medlemsstatene bør fastsette regler om sanksjoner for brudd på bestemmelsene i dette direktiv og sikre at de håndheves. Disse sanksjonene bør være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende —


Artikkel 1

Formål

Formålet med dette direktiv er å forebygge eller så langt som praktisk mulig å begrense de negative miljøvirkningene av forbrenning og samforbrenning av avfall, særlig forurensning fra utslipp til luft, jord, overflatevann og grunnvann, og de derav følgende farer for menneskers helse.

Dette formål skal oppnås ved hjelp av strenge driftsvilkår og tekniske krav, ved å fastsette utslippsgrenseverdier for avfallsforbrennings- og samforbrenningsanlegg innen Fellesskapet samt ved å oppfylle kravene i direktiv 75/442/EØF.

Artikkel 2

Virkeområde

1. Dette direktiv får anvendelse på avfallsforbrenningsanlegg og samforbrenningsanlegg.

(1) Rådsdirektiv 90/667/EØF av 27. november 1990 om helsebestemmelser for disponering, foredling og markedsføring av animalsk avfall og for vern mot sykdomsframkallende stoffer i fôrvarer av animalsk opprinnelse eller framstilt av fisk, og om endring av direktiv 90/425/EØF (EFT L 363 av 27.12.1990, s. 51). Direktivet sist endret ved tiltredelsesakten av 1994.

(2) Rådsdirektiv 91/271/EØF av 21. mai 1991 om rensing av avløpsvann fra byområder (EFT L 135 av 30.5.1991, s. 40). Direktivet endret ved direktiv 98/15/EF (EFT L 67 av 7.3.1998, s. 29).

(3) Rådsdirektiv 96/62/EF av 27. september 1996 om kartlegging og styring av kvaliteten på omgivelsesluft (EFT L 296 av 21.11.1996, s. 55).

(4) Rådsdirektiv 76/464/EØF av 4. mai 1976 om forurensning forårsaket av utslipp av visse farlige stoffer i Fellesskapets akvatiske miljø (EFT L 129 av 18.5.1976, s. 23). Direktivet sist endret ved tiltredelsesakten av 1994.

(5) Direktiv 1999/31/EF av 26. april 1999 om deponering av avfall (EFT L 182 av 16.7.1999, s. 1). (6) EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23.


2. Følgende anlegg er likevel unntatt fra dette direktivs virkeområde:

a) anlegg som behandler bare følgende avfall:

i) vegetabilsk avfall fra landbruk og skogbruk,

ii) vegetabilsk avfall fra næringsmiddelindustrien, dersom den produserte varmen gjenvinnes,

iii) fiberholdig vegetabilsk avfall fra produksjon av ny papirmasse og fra papirproduksjon fra papirmasse, dersom avfallet forbrennes i et samforbrenningsanlegg på stedet der det produseres og den produserte varmen gjenvinnes,

iv) treavfall, med unntak av treavfall som kan inneholde halogenerte organiske forbindelser eller tungmetaller som følge av overflatebehandling eller behandling med treimpregneringsmidler, herunder særlig treavfall av denne type som stammer fra bygge- eller rivingsavfall,

v) korkavfall,

vi) radioaktivt avfall,

vii) dyrekadavere som omfattes av direktiv 90/667/EØF, med forbehold for framtidige endringer,

viii) avfall fra leting etter og utvinning av olje- og gassressurser som stammer fra offshoreinstallasjoner og forbrennes om bord på installasjonene,

b) forsøksanlegg som brukes til forskning, utvikling og prøving for å forbedre forbrenningsprosessen og som behandler mindre enn 50 tonn avfall per år.

Artikkel 3

Definisjoner

I dette direktiv menes med:

1) «avfall»: alt fast eller flytende avfall som definert i artikkel 1 bokstav a) i direktiv 75/442/EØF,

2) «farlig avfall»: alt fast eller flytende avfall som definert i artikkel 1 nr. 4 i rådsdirektiv 91/689/EØF av 12. desember 1991 om farlig avfall(1).

De særskilte kravene til farlig avfall i dette direktiv får ikke anvendelse på følgende avfall:

a) brennbart flytende avfall, herunder spillolje som definert i artikkel 1 i rådsdirektiv 75/439/EØF av 16. juni 1975 om håndtering av spillolje(2), forutsatt at det oppfyller følgende kriterier:

i) at masseinnholdet av polyklorerte aromatiske hydrokarboner, f.eks. polyklorerte bifenyler (PCB) eller pentaklorfenol (PCP), ikke overstiger de konsentrasjoner som er fastsatt i Fellesskapets regelverk på området,

ii) at avfallet ikke blir farlig på grunn av sitt innhold av andre bestanddeler oppført i vedlegg II til direktiv 91/689/EØF i mengder eller konsentrasjoner som er uforenlige med målene i artikkel 4 i direktiv 75/442/EØF, og

iii) at nedre brennverdi er minst 30 MJ per kilogram,

b) brennbart flytende avfall som i røykgassen som er det direkte resultat av dets forbrenning, ikke kan forårsake utslipp av andre stoffer og i høyere konsentrasjoner enn det som slippes ut ved forbrenning av gassolje som definert i artikkel 1 nr. 1 i direktiv 93/12/EØF(3),

3) «blandet kommunalt avfall»: husholdningsavfall, samt avfall fra kommersiell, industriell og institusjonell virksomhet som på grunn av sin art og sammensetning tilsvarer husholdningsavfall, men unntatt fraksjoner angitt i vedlegget til kommisjonsvedtak 94/3/EF(4), posisjon 20 01, som samles inn separat ved kilden, og unntatt det øvrige avfall som er angitt under posisjon 20 02 i samme vedlegg,

4) «avfallsforbrenningsanlegg»: enhver fast eller mobil teknisk enhet eller utstyr som er spesielt beregnet på varmebehandling av avfall med eller uten gjenvinning av den genererte termiske energi. Varmebehandling omfatter forbrenning ved oksidering og enhver annen varmebehandlingsprosess, f.eks. pyrolyse, forgassing eller plasmaprosesser, såframt stoffene som oppstår ved behandlingen, senere forbrennes.

Denne definisjon omfatter stedet og hele forbrenningsanlegget, herunder forbrenningslinjer, mottaks-, lagrings- og forbehandlingsanlegg på stedet, systemer for tilførsel av avfall, brensel og luft, kjelen, anlegg for rensing av røykgass, anlegg for behandling eller lagring av rester og spillvann på stedet, skorstein, apparater og systemer for styring av forbrenningsoperasjonene og for registrering og overvåking av forbrenningsforholdene,

5) «samforbrenningsanlegg»: et fast eller mobilt anlegg som har som hovedformål å produsere energi eller materielle produkter og:

— som bruker avfall som vanlig brensel eller tilleggsbrensel,

— der avfall varmebehandles med henblikk på disponering.

(1) EFT L 377 av 31.12.1991, s. 20. Direktivet endret ved direktiv 94/31/EF (EFT L 168 av 2.7.1994, s. 28).

(2) EFT L 194 av 25.7.1975, s. 23. Direktivet sist endret ved tiltredelsesakten av 1994.

(3) Rådsdirektiv 93/12/EØF av 23. mars 1993 om svovelinnholdet i visse flytende brennstoffer (EFT L 74 av 27.3.1993, s. 81.) Direktivet sist endret ved direktiv 1999/32/EF (EFT L 121 av 11.5.1999, s. 13).

(4) Kommisjonsvedtak 94/3/EF av 20. desember 1993 om (EFT L 5 av 7.1.1994, s. 15).


Dersom samforbrenningen foregår på en slik måte at hovedformålet med anlegget ikke er å produsere energi eller materielle produkter, men å utsette avfallet for varmebehandling, skal anlegget betraktes som et avfallsforbrenningsanlegg som definert i punkt 4.

Denne definisjonen omfatter stedet og hele forbrenningsanlegget, herunder samforbrenningslinjer, mottaks-, lagrings- og forbehandlingsanlegg på stedet, systemer for tilførsel av avfall, brensel og luft, kjelen, anlegg for rensing av røykgass, anlegg for behandling eller lagring av rester og spillvann på stedet, skorstein, apparater og systemer for styring av forbrenningsoperasjonene og for registrering og overvåking av forbrenningsforholdene,

6) «eksisterende avfallsforbrennings- eller samfor-brenningsanlegg»: et avfallsforbrennings- eller samforbrenningsanlegg:

a) som er i drift eller har tillatelse utstedt i samsvar med gjeldende fellesskapsregelverk før 28. desember 2002, eller

b) som får tillatelse til eller blir registrert med sikte på avfallsforbrenning eller samforbrenning og har tillatelse utstedt før 28. desember 2002 i samsvar med gjeldende fellesskapsregelverk, forutsatt at anlegget settes i drift senest 28. desember 2003, eller

c) som det etter vedkommende myndighets oppfatning er inngitt fullstendig søknad om tillatelse for før 28. desember 2002, forutsatt at anlegget settes i drift senest 28. desember 2004,

7) «nominell kapasitet»: summen av forbrenningskapasiteten til ovnene i et forbrenningsanlegg, som oppgitt av konstruktøren og bekreftet av den driftsansvarlige, under særlig hensyn til avfallets brennverdi, uttrykt som den mengde avfall som forbrennes per time,

8) «utslipp»: direkte eller indirekte utslipp av stoffer, vibrasjoner, varme eller støy fra punktkilder eller diffuse kilder i anlegget til luft, vann eller jord,

9) «utslippsgrenseverdier»: et utslipps masse, uttrykt ved visse nærmere angitte parametrer, konsentrasjonen og/eller nivået, som ikke kan overskrides i løpet av ett eller flere gitte tidsrom,

10) «dioksiner og furaner»: alle polyklorerte dibenzo-p-dioksiner og dibenzofuraner oppført i vedlegg I,

11) «driftsansvarlig»: den fysiske eller juridiske person som driver eller eier anlegget, eller som, dersom det er i samsvar med nasjonal lovgivning, er blitt delegert økonomisk beslutningsmyndighet over den tekniske driften av anlegget,

12) «tillatelse»: ett eller flere skriftlige vedtak utstedt av vedkommende myndighet som gir tillatelse til å drive et anlegg, med forbehold om overholdelse av visse vilkår som garanterer at anlegget tilfredsstiller alle krav i dette

direktiv. En tillatelse kan omfatte ett eller flere anlegg eller deler av et anlegg på samme sted som drives av samme driftsansvarlige,

13) «rest»: ethvert flytende eller fast materiale (herunder bunnaske og slagg, flygeaske og kjelstøv, faste reaksjonsprodukter fra gassbehandling, slam fra behandling av spillvann, brukte katalysatorer og brukt aktivt karbon) som svarer til definisjonen av avfall i artikkel 1 bokstav a) i direktiv 75/442/EØF, som produseres under forbrennings- eller samforbrenningsprosessen, under røykgassrensning eller spillvannsbehandling eller under andre prosesser innenfor avfallsforbrennings- eller samforbrenningsanlegget.

Artikkel 4

Søknad og tillatelse

1. Uten at artikkel 11 i direktiv 75/442/EØF eller artikkel 3 i direktiv 91/689/EØF berøres, skal ikke et avfallsforbrennings- eller samforbrenningsanlegg drives uten en tillatelse til å utføre slik virksomhet.

2. Uten at direktiv 96/61/EF berøres, skal søknaden rettet til vedkommende myndighet om tillatelse for et avfallsforbrennings- eller samforbrenningsanlegg omfatte en beskrivelse av de tiltak som planlegges for å sikre at

a) anlegget er konstruert og utstyrt og vil bli drevet på en slik måte at kravene i dette direktiv tilfredsstilles, idet det tas hensyn til de kategorier av avfall som skal forbrennes,

b) varmen som produseres under avfallsforbrennings- og samforbrenningsprosessen, i størst mulig grad gjenvinnes, for eksempel gjennom kombinert produksjon av varme og elektrisitet, produksjon av vanndamp til industribruk eller fjernvarme,

c) restene blir så få og så lite skadelige som mulig, og eventuelt blir resirkulert,

d) rester som det ikke lar seg gjøre å unngå å produsere eller som ikke kan reduseres, blir disponert i samsvar med nasjonal lovgivning og Fellesskapets regelverk.

3. Tillatelse skal gis bare dersom søknaden viser at de foreslåtte teknikker for måling av utslipp til luft tilfredsstiller kravene i vedlegg III og, når det gjelder vann, kravene i vedlegg III nr. 1 og 2.

4. Tillatelsen som gis av vedkommende myndighet for et avfallsforbrennings- eller samforbrenningsanlegg skal, i tillegg til å tilfredsstille alle gjeldende krav fastsatt i direktiv 91/271/EØF, 96/91/EF, 96/62/EF, 76/464/EF og 1999/31/EF

a) angi uttrykkelig hvilke kategorier av avfall som kan behandles. Fortegnelsen skal om mulig benytte minst de kategorier av avfall som er oppført i Den europeiske avfallskatalog (EAK), og skal om nødvendig gi opplysninger om avfallsmengden,


b) oppgi anleggets samlede avfallsforbrennings- eller samforbrenningskapasitet,

c) angi hvilke framgangsmåter for prøvetaking og måling som brukes for å oppfylle de fastsatte krav om periodisk måling av hvert luft- og vannforurensende stoff.

5. Tillatelsen som gis av vedkommende myndighet for et avfallsforbrennings- eller samforbrenningsanlegg som bruker farlig avfall, skal i tillegg til det som er fastsatt i nr. 4

a) inneholde en fortegnelse over hvor store mengder av de forskjellige kategorier farlig avfall som kan behandles,

b) angi minste og største gjennomstrømningsmasse for det farlige avfallet, dets laveste og høyeste brennverdi samt dets høyeste tillatte innhold av forurensende stoffer som PCB, PCP, klor, fluor, svovel og tungmetaller.

6. Uten at traktatens bestemmelser berøres, kan medlemsstatene utarbeide fortegnelser over avfallskategorier som skal angis i tillatelsen og som kan samforbrennes i nærmere angitte kategorier av samforbrenningsanlegg.

7. Uten at direktiv 96/61/EF berøres, skal vedkommende myndighet jevnlig revurdere og eventuelt ajourføre vilkårene knyttet til tillatelsen.

8. Dersom den driftsansvarlige for et avfallsforbrennings- eller samforbrenningsanlegg for ikke-farlig avfall planlegger en endring i driften som vil innebære forbrenning eller samforbrenning av farlig avfall, skal dette betraktes som en vesentlig endring i henhold til artikkel 2 nr. 10 bokstav b) i direktiv 96/61/EF, og artikkel 12 nr. 2 i nevnte direktiv får dermed anvendelse.

9. Dersom et avfallsforbrennings- eller samfor-brenningsanlegg ikke er i samsvar med vilkårene i tillatelsen, særlig når det gjelder utslippsgrenseverdiene for luft og vann, skal vedkommende myndighet treffe tiltak for å sikre at vilkårene overholdes.

Artikkel 5

Levering og mottak av avfall

1. Den driftsansvarlige for et avfallsforbrennings- eller samforbrenningsanlegg skal treffe alle nødvendige forholdsregler med hensyn til levering og mottak av avfall for å forebygge eller i størst mulig grad begrense negative miljøvirkninger, særlig forurensning av luft, jord, overflatevann og grunnvann, samt lukt og støy, og direkte risiko for menneskers helse. Disse tiltakene skal tilfredsstille minst de krav som er fastsatt i nr. 3 og 4.

2. Den driftsansvarlige skal bestemme massen i hver kategori avfall, om mulig i samsvar med EAK, før han aksepterer å motta avfallet ved avfallsforbrennings- eller samforbrenningsanlegget.

3. Før farlig avfall kan aksepteres ved et avfallsforbrennings- eller samforbrenningsanlegg, skal den driftsansvarlige ha til rådighet opplysninger om avfallet for kontroll bl.a. av samsvar med kravene i tillatelsen nevnt i artikkel 4 nr. 5. Disse opplysningene skal omfatte:

a) alle administrative opplysninger om produksjonsprosessen som finnes i dokumentene nevnt i nr. 4 bokstav a),

b) avfallets fysiske og, om mulig, dets kjemiske sammensetning, og alle andre opplysninger som er nødvendige for å vurdere hvor egnet det er i forhold til den planlagte forbrenningsprosessen,

c) avfallets farlige egenskaper, hvilke stoffer det ikke kan blandes med, og hvilke forholdsregler som skal treffes ved håndteringen av avfallet.

4. Før farlig avfall kan mottas i avfallsforbrennings- eller samforbrenningsanlegget, skal den driftsansvarlige treffe følgende tiltak:

a) kontroll av dokumentene som kreves i henhold til direktiv 91/689/EØF, og om nødvendig av dokumentene som kreves i henhold til rådsforordning (EØF) nr. 259/93 av 1. februar 1993 om overvåking og kontroll av avfallstransport innen, inn i og ut av Det europeiske fellesskap(1), samt i henhold til bestemmelser om transport av farlig gods,

b) uttak av representative prøver, i størst mulig grad før avfallet lesses av, med mindre det ikke er hensiktsmessig, f.eks. dersom det dreier seg om smittefarlig medisinsk avfall, for ved hjelp av kontroller å fastslå samsvar med opplysningene fastsatt i nr. 3, og for at vedkommende myndigheter skal kunne bestemme det behandlede avfallets art. Disse prøvene skal beholdes i minst én måned etter forbrenningen.

5. Vedkommende myndigheter kan gi unntak fra nr. 2, 3 og 4 for industrianlegg og foretak som forbrenner eller samforbrenner bare eget avfall på stedet der avfallet produseres, forutsatt at kravene i dette direktiv er oppfylt.

Artikkel 6

Driftsvilkår

1. Avfallsforbrenningsanlegg skal drives på en slik måte at det oppnås et forbrenningsnivå der totalt organisk karbon (TOC) i slagg og bunnaske er mindre enn 3 %, eller at glødetapet er mindre enn 5 % av tørrvekten. Om nødvendig skal hensiktsmessige teknikker for forbehandling av avfallet brukes.

(1) EFT L 30 av 6.2.1993, s. 1. Forordningen sist endret ved kommisjonsforordning (EF) nr. 2408/98 (EFT L 298 av 7.11.1998, s. 19).


Avfallsforbrenningsanlegg skal konstrueres, utstyres, bygges og drives på en slik måte at temperaturen i gassen som dannes i prosessen etter siste tilførsel av forbrenningsluft, på en kontrollert og homogen måte og selv under de mest ugunstige forhold bringes til en temperatur på 850 °C i to sekunder, målt i nærheten av forbrenningskammerets innervegg eller ved et annet representativt punkt godkjent av vedkommende myndighet. Dersom det forbrennes farlig avfall med et innhold på mer enn 1% halogenerte organiske stoffer, uttrykt som klor, må temperaturen bringes til 1 100 °C i minst to sekunder.

Hver linje i avfallsforbrenningsanlegget skal være utstyrt med minst én støttebrenner, som skal tennes automatisk når temperaturen i forbrenningsgassene etter siste tilførsel av forbrenningsluft synker under 850 °C eller eventuelt 1 100 °C. Støttebrenneren skal også brukes ved driftsstart og driftsstans av anlegget for å sikre at temperaturen på 850 °C eller eventuelt 1 100 °C opprettholdes til enhver tid under disse operasjonene og så lenge det finnes uforbrent avfall i forbrenningskammeret.

Under driftsstart og driftsstans, eller når temperaturen på forbrenningsgassene faller under 850 °C eller eventuelt 1 100 °C, skal støttebrenneren ikke tilføres brensel som kan forårsake høyere utslipp enn det som er resultatet av brenning av gassolje som definert i artikkel 1 nr. 1 i direktiv 75/716/EØF, flytende gass eller naturgass.

2. Samforbrenningsanlegg skal konstrueres, utstyres, bygges og drives på en slik måte at temperaturen i gass som oppstår ved samforbrenning av avfall, på en kontrollert og homogen måte og selv under de mest ugunstige forhold bringes til en temperatur på 850 °C i to sekunder. Dersom det samforbrennes farlig avfall med et innhold på mer enn 1 % halogenerte organiske stoffer, uttrykt som klor, må temperaturen bringes til 1 100 °C.

3. Avfallsforbrennings- og samforbrenningsanlegg skal ha og bruke et automatisk system som hindrer innmating av avfall

a) ved driftsstart, inntil temperaturen på 850 °C eller eventuelt 1 100 °C eller temperaturen fastsatt i samsvar med nr. 4 er nådd,

b) når temperaturen på 850 °C eller eventuelt 1 100 °C eller temperaturen fastsatt i samsvar med nr. 4 ikke opprettholdes,

c) når de kontinuerlige målingene som kreves etter dette direktiv, viser at en utslippsgrenseverdi er overskredet som følge av forstyrrelser eller svikt i renseanlegget.

4. Vedkommende myndighet kan godkjenne andre vilkår enn dem som er fastsatt i nr. 1 og, når det gjelder temperatur, i nr. 3, og som er angitt i tillatelsen for visse kategorier avfall eller for visse typer varmebehandling, forutsatt at kravene i dette direktiv tilfredsstilles. Medlemsstatene kan fastsette

regler for slik godkjenning. Endringer i driftsvilkårene skal ikke forårsake mer rester eller rester med høyere innhold av organiske forurensende stoffer enn de rester som ville vært resultatet under vilkårene fastsatt i nr. 1.

Vedkommende myndighet kan godkjenne andre vilkår enn dem som er fastsatt i nr. 2 og, når det gjelder temperatur, i nr. 3, og som er angitt i tillatelsen for visse kategorier avfall eller for visse typer varmebehandling, forutsatt at kravene i dette direktiv tilfredsstilles. Medlemsstatene kan fastsette regler for slik godkjenning. Slik godkjenning skal minst forutsette at bestemmelsene om utslippsgrenseverdier fastsatt i vedlegg V for totalt organisk karbon og karbonmonoksid (CO) overholdes.

Ved samforbrenning av eget avfall på stedet der det produseres i eksisterende barkkjeler i papirmasse- og papirindustrien, skal minstekravet for slik godkjenning være at bestemmelsene om utslippsgrenseverdier fastsatt i vedlegg V for totalt organisk karbon overholdes.

Alle driftsvilkår fastsatt i henhold til dette nummer og resultatene av de kontroller som foretas, skal oversendes av medlemsstatene til Kommisjonen som en del av opplysningene som gis i samsvar med bestemmelsene om rapportering.

5. Forbrennings- og samforbrenningsanlegg skal konstrueres, utstyres, bygges og drives på en slik måte at utslipp til atmosfæren som forårsaker betydelig forurensning på bakkenivå forebygges; særlig gjelder at utslipp av røykgass skal skje på en kontrollert måte og i samsvar med relevante fellesskapsstandarder for luftnivå ved hjelp av en skorstein hvis høyde er beregnet på en slik måte at menneskers helse og miljøet vernes.

6. Varme som produseres ved avfallsforbrennings- eller samforbrenningsprosessene, skal gjenvinnes i størst mulig grad.

7. Smittefarlig medisinsk avfall bør føres direkte inn i ovnen, uten først å blandes med andre kategorier avfall, og uten direkte berøring.

8. Ledelsen av avfallsforbrennings- eller samfor-brenningsanlegget skal ivaretas av en fysisk person som har kompetanse til å lede anlegget.

Artikkel 7

Grenseverdier for utslipp til luft

1. Avfallsforbrenningsanlegg skal konstrueres, utstyres, bygges og drives på en slik måte at utslippsgrenseverdiene angitt i vedlegg V ikke overskrides i røykgassene.


2. Samforbrenningsanlegg skal konstrueres, utstyres, bygges og drives på en slik måte at utslippsgrenseverdiene fastsatt i samsvar med vedlegg II eller oppført i vedlegg II ikke overskrides i røykgassene.

Dersom mer enn 40 % av varmeproduksjonen i et samforbrenningsanlegg stammer fra farlig avfall, skal utslippsgrenseverdiene oppført i vedlegg V gjelde.

3. Resultatene av målinger som foretas for å kontrollere overholdelse av utslippsgrenseverdiene, skal standardiseres til vilkårene fastsatt i artikkel 11.

4. Ved samforbrenning av ubehandlet blandet kommunalt avfall skal grenseverdiene fastsettes i samsvar med vedlegg V, og vedlegg II får ikke anvendelse.

5. Uten at traktatens bestemmelser berøres, kan medlemsstatene fastsette utslippsgrenseverdier for polysykliske aromatiske hydrokarboner eller andre forurensende stoffer.

Artikkel 8

Utslipp av spillvann fra røykgassrensing

1. For utslipp av spillvann fra rensing av røykgass fra et avfallsforbrennings- eller samforbrenningsanlegg, skal det kreves tillatelse utstedt av vedkommende myndighet.

2. Utslipp til vannmiljøet av spillvann fra rensing av røykgass skal begrenses i størst mulig grad, og som et minstekrav i samsvar med utslippsgrenseverdiene fastsatt i vedlegg IV.

3. Dersom en særskilt bestemmelse i tillatelsen fastsetter det, kan spillvannet fra rensing av røykgass slippes ut i vannmiljøet etter separat behandling, forutsatt at

a) kravene i de relevante fellesskapsbestemmelser og i nasjonale og lokale bestemmelser overholdes i form av utslippsgrenseverdier, og

b) massekonsentrasjonene av de forurensende stoffene nevnt i vedlegg IV ikke overskrider utslippsgrenseverdiene som er angitt i vedlegget.

4. Utslippsgrenseverdiene skal gjelde ved det punktet der spillvannet fra rensing av røykgass som inneholder de forurensende stoffene nevnt i vedlegg IV, slippes ut fra avfallsforbrennings- eller samforbrenningsanlegget.

Dersom spillvannet fra rensing av røykgass behandles på stedet sammen med spillvann fra andre kilder på anlegget, skal den driftsansvarlige utføre målingene nevnt i artikkel 11

a) i avløpet fra renseprosessen for røykgass før dette vannet går inn i det felles behandlingsanlegget for spillvann,

b) på de(n) andre spillvannsstrømmen(e) før de(n) går inn i det felles behandlingsanlegget for spillvann,

c) ved punktet der spillvannet slippes ut fra avfallsforbrennings- eller samforbrenningsanlegget etter endelig behandling.

Den driftsansvarlige skal foreta relevante massebalanse-beregninger for å bestemme andelen av det endelige spillvannsutslippet som kan tilskrives spillvannet fra rensing av røykgass med sikte på å undersøke om utslippsgrenseverdiene fastsatt i vedlegg IV for spillvannsstrømmen fra renseprosessen for røykgass er overholdt.

Ikke under noen omstendigheter skal spillvann fortynnes med det formål å overholde utslippsgrenseverdiene fastsatt i vedlegg IV.

5. Når spillvann fra rensing av røykgass som inneholder de forurensende stoffene nevnt i vedlegg IV, behandles utenfor avfallsforbrennings- eller samforbrenningsanlegget ved et renseanlegg beregnet bare på behandling av denne type spillvann, skal utslippsgrenseverdiene i vedlegg IV gjelde ved punktet der spillvannet forlater renseanlegget. Dersom dette utenforliggende renseanlegget ikke er beregnet på å behandle bare spillvann fra avfallsforbrenning, skal den driftsansvarlige utføre de relevante massebalanseberegningene fastsatt i nr. 4 bokstav a), b) og c) for å bestemme andelen som kan tilskrives spillvannet fra rensing av røykgass med sikte på å undersøke om utslippsgrenseverdiene fastsatt i vedlegg IV for spillvannsstrømmen fra renseprosessen for røykgass er overholdt.

Ikke under noen omstendigheter skal spillvann fortynnes med det formål å overholde utslippsgrenseverdiene fastsatt i vedlegg IV.

6. Tillatelsen skal

a) fastsette utslippsgrenseverdier for de forurensende stoffene nevnt i vedlegg IV, i samsvar med nr. 2 og med sikte på å oppfylle kravene nevnt i nr. 3 bokstav a),

b) definere driftsparametrer for spillvann, minst for pH, temperatur og gjennomstrømning.

7. Avfallsforbrennings- og samforbrenningsanlegg, herunder tilknyttede områder for lagring av avfall, skal konstrueres og drives på en slik måte at ikke-autorisert og utilsiktet utslipp av forurensende stoffer til jord, overflatevann og grunnvann hindres, i samsvar med bestemmelsene i Fellesskapets regelverk på området. Det skal dessuten finnes lagringskapasitet for forurenset regnvann fra avfallsforbrennings- eller samforbrenningsanleggets område, samt for vann som er forurenset på grunn av overløp eller brannslokking.

Denne lagringskapasiteten skal være tilstrekkelig til å sikre at vannet om nødvendig kan analyseres og behandles før det slippes ut.


8. Uten at traktatens bestemmelser berøres, kan medlemsstatene fastsette utslippsgrenseverdier for polysykliske aromatiske hydrokarboner eller andre forurensende stoffer.

Artikkel 9

Rester

Mengden av og faren ved rester som oppstår ved driften av avfallsforbrennings- eller samforbrenningsanlegget, skal reduseres til et minimum. Rester skal gjenvinnes, eventuelt direkte i anlegget eller utenfor det, i samsvar med Fellesskapets gjeldende regelverk på området.

Transport og mellomlagring av tørre reststoffer i form av støv, f.eks. kjelestøv og tørre rester fra behandling av forbrenningsgasser, skal foregå på en slik måte at spredning i miljøet hindres, f.eks. i lukkede beholdere.

Før det bestemmes hvordan rester fra avfallsforbrennings- og samforbrenningsanlegg skal disponeres eller gjenvinnes, skal det utføres egnede undersøkelser for å fastslå de ulike forbrenningsrestenes fysiske og kjemiske egenskaper og forurensningspotensial. Analysene skal særlig omfatte den totale løselige fraksjon og den løselige fraksjon av tungmetaller.

Artikkel 10

Kontroll og overvåking

1. Det skal installeres måleutstyr og brukes teknikker for å overvåke de parametrer, forhold og massekonsentrasjoner som er relevante for den enkelte avfallsforbrennings- eller samforbrenningsprosessen.

2. Kravene til målingene som skal foretas, skal fastsettes i tillatelsen utstedt av vedkommende myndighet eller i vilkårene knyttet til den.

3. Det automatiserte utstyret for overvåking av utslipp til luft og vann skal kontrolleres årlig med hensyn til installasjon og funksjon. Kalibrering må utføres ved hjelp av parallelle målinger i samsvar med referansemetodene minst hvert tredje år.

4. Plasseringen av prøvetakings- eller målepunktene skal fastsettes av vedkommende myndighet.

5. Periodisk måling av utslipp til luft og vann skal utføres i samsvar med vedlegg III nr. 1 og 2.

Artikkel 11

Krav til måling

1. Medlemsstatene skal, enten ved å spesifisere de krav som skal overholdes i vilkårene i tillatelsen eller ved å fastsette generelle bindende regler, påse at nr. 2-12 og 17 overholdes når det gjelder luft og nr. 9 og 14-17 når det gjelder vann.

2. Følgende målinger av luftforurensende stoffer skal utføres i samsvar med vedlegg III ved avfallsforbrennings- eller samforbrenningsanlegget:

a) kontinuerlige målinger av følgende stoffer: NOx, forutsatt at utslippsgrenseverdier er fastsatt, CO, totalt støv, totalt organisk karbon (TOC), HCl, HF, SO2,

b) kontinuerlige målinger av følgende driftsparametrer: temperatur i nærheten av innervegg eller ved et annet representativt punkt i forbrenningskammeret godkjent av vedkommende myndighet, oksygenkonsentrasjon, trykk, temperatur og vanndampinnhold i røykgassen,

c) minst to målinger hvert år av tungmetaller, dioksiner og furaner; de første 12 driftsmånedene skal det likevel foretas én måling minst hver tredje måned. Medlemsstatene kan fastsette målehyppighet for polysykliske aromatiske hydrokarboner eller andre forurensende stoffer dersom de har fastsatt utslippsgrenseverdier.

3. Røykgassenes oppholdstid, minimumstemperatur og oksygeninnhold skal kontrolleres på en passende måte minst én gang idet avfallsforbrennings- eller samforbrenningsanlegget settes i drift, og under de mest ugunstige driftsforhold.

4. Kontinuerlig måling av HF kan utelates dersom det brukes behandlingsprosesser for HCl som sikrer at utslippsgrenseverdien for HCl ikke overskrides. I slike tilfeller skal utslipp av HF måles periodisk som fastsatt i nr. 2 bokstav c).

5. Kontinuerlig måling av vanndampinnholdet er ikke nødvendig dersom røykgassprøven tørkes før utslippene analyseres.

6. Vedkommende myndighet kan i tillatelsen godkjenne at kontinuerlig måling av HCl, HF og SO2 i avfallsforbrennings- eller samforbrenningsanlegg erstattes av periodiske målinger i henhold til nr. 2 bokstav c) dersom den driftsansvarlige kan godtgjøre at utslippene av disse forurensende stoffene ikke i noe tilfelle kan bli høyere enn de fastsatte utslippsgrenseverdiene.

7. Vedkommende myndighet kan i tillatelsen godkjenne at hyppigheten av de periodiske målingene for tungmetaller reduseres fra to ganger i året til én gang hvert annet år og for dioksiner og furaner fra to ganger i året til én gang i året, forutsatt at utslippene fra samforbrenning eller avfallsforbrenningen er under 50 % av utslippsgrenseverdiene, fastsatt i samsvar med henholdsvis vedlegg II eller vedlegg V, og forutsatt at det foreligger kriterier for de krav som skal oppfylles utarbeidet i samsvar med framgangsmåten fastsatt i artikkel 17. Disse kriteriene skal minst være basert på bestemmelsene i annet ledd bokstav a) og d).

Inntil 1. januar 2005 kan redusert hyppighet godkjennes selv om det ikke foreligger slike kriterier, forutsatt at


a) avfallet som skal samforbrennes eller forbrennes, bare består av visse frasorterte brennbare fraksjoner av ikke-farlig avfall som ikke egner seg til resirkulering og har visse egenskaper, og som bør spesifiseres ytterligere på grunnlag av vurderingen nevnt i bokstav d),

b) det for det aktuelle avfallet foreligger nasjonale kvalitetskriterier som er meldt til Kommisjonen,

c) samforbrenning og forbrenning av avfallet er i samsvar med avfallshåndteringsplanene nevnt i artikkel 7 i direktiv 75/442/EØF,

d) den driftsansvarlige kan bevise overfor vedkommende myndighet at utslippene under alle omstendigheter ligger vesentlig under grenseverdiene fastsatt i vedlegg II, eller i vedlegg V for tungmetaller, dioksiner og furaner; denne vurderingen skal være basert på opplysninger om det aktuelle avfalls kvalitet og målinger av utslippene av de nevnte forurensende stoffene,

e) kvalitetskriteriene og den nye hyppigheten for de periodiske målingene er angitt i tillatelsen, og

f) alle vedtak om målehyppighet nevnt i dette nummer, samt opplysninger om det aktuelle avfalls mengde og kvalitet, oversendes årlig til Kommisjonen.

8. Resultatene av målingene for å kontrollere at utslippsgrenseverdiene overholdes, skal standardiseres til følgende vilkår, og for oksygen, i samsvar med formelen nevnt i vedlegg VI:

a) temperatur 273 K, trykk 101,3 kPa, 11 % oksygen, tørr gass, i røykgass fra avfallsforbrenningsanlegg,

b) temperatur 273 K, trykk 101,3 kPa, 3 % oksygen, tørr gass, i røykgass fra forbrenning av spillolje som definert i direktiv 75/439/EØF,

c) når avfallet forbrennes eller samforbrennes i en oksygenanriket atmosfære, kan resultatene av målingene standardiseres til et oksygeninnhold fastsatt av vedkommende myndighet med utgangspunkt i de særlige forholdene i det enkelte tilfelle,

d) for samforbrenning skal resultatene av målingene standardiseres til et samlet oksygeninnhold beregnet i henhold til vedlegg II.

Dersom utslippet av forurensende stoffer reduseres ved hjelp av røykgassrensing i et avfallsforbrennings- eller samforbrenningsanlegg som behandler farlig avfall, skal standardiseringen av oksygeninnholdet som fastsatt i første ledd foretas bare dersom oksygeninnholdet målt i samme tidsrom som for det aktuelle forurensende stoffet, overstiger det relevante standardoksygeninnholdet.

9. Alle måleresultater skal registreres, bearbeides og presenteres på en hensiktsmessig måte slik at vedkommende myndighet kan kontrollere, i samsvar med framgangsmåter som nevnte myndighet skal fastsette, om de tillatte driftsvilkårene og utslippsgrenseverdiene fastsatt i dette direktiv er overholdt.

10. Når det gjelder utslipp til luft, skal grenseverdiene betraktes som overholdt dersom

a) — ingen av døgngjennomsnittsverdiene overstiger noen av utslippsgrenseverdiene fastsatt i vedlegg V bokstav a) eller i vedlegg II,

— 97 % av døgngjennomsnittsverdiene i løpet av året ikke overstiger utslippsgrenseverdien fastsatt i vedlegg V bokstav e) første strekpunkt,

b) enten ingen av halvtimesgjennomsnittsverdiene overstiger utslippsgrenseverdiene fastsatt i vedlegg V bokstav b) kolonne A, eller eventuelt 97 % av halvtimesgjennomsnittsverdiene i løpet av året ikke overstiger utslippsgrenseverdiene fastsatt i vedlegg V bokstav b) kolonne B,

c) ingen av gjennomsnittsverdiene i prøvetakingsperioden fastsatt for tungmetaller, dioksiner og furaner overstiger utslippsgrenseverdiene fastsatt i vedlegg V bokstav c) og d) eller i vedlegg II,

d) bestemmelsene i vedlegg V bokstav e) annet strekpunkt eller i vedlegg II er overholdt.

11. Halvtimesgjennomsnittsverdiene og timinuttersgjennomsnittsverdiene skal bestemmes innenfor effektiv driftstid (unntatt driftsstarts- og driftsstansperioder dersom det ikke forbrennes avfall) på grunnlag av de målte verdiene etter fratrekk av verdien av konfidensintervallet angitt i nr. 3 i vedlegg III. Døgngjennomsnittsverdiene skal bestemmes på grunnlag av disse validerte gjennomsnittsverdiene.

For at en døgngjennomsnittsverdi skal være gyldig, skal ikke mer enn fem halvtimesgjennomsnittsverdier for én og samme dag forkastes på grunn av funksjonssvikt i eller vedlikehold av systemet for kontinuerlig måling. Ikke mer enn ti døgngjennomsnittsverdier per år skal forkastes på grunn av funksjonssvikt i eller vedlikehold av systemet for kontinuerlig måling.

12. Gjennomsnittsverdiene i prøvetakingsperioden og gjennomsnittsverdiene for periodiske målinger av HF, HCl og SO2 skal bestemmes i samsvar med kravene i artikkel 10 nr. 2 og 4 og i vedlegg III.

13. Så snart egnede måleteknikker er tilgjengelige innen Fellesskapet, skal Kommisjonen etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 17 vedta fra hvilken dato det skal foretas kontinuerlige målinger av grenseverdiene for utslipp til luft av tungmetaller, dioksiner og furaner i samsvar med vedlegg III.

14. Følgende målinger skal foretas ved utslippspunktet for spillvann:

a) kontinuerlige målinger av parametrene nevnt i artikkel 8 nr. 6 bokstav b),

b) daglige målinger med stikkprøvetaking av totalt suspendert fast stoff; medlemsstatene kan alternativt fastsette målinger av en representativ prøve som står i forhold til gjennomstrømningen over en periode på 24 timer,

c) målinger foretatt minst én gang i måneden av en representativ prøve som står i forhold til gjennomstrømningen av utslipp over en periode på 24 timer av de forurensende stoffene nevnt i artikkel 8 nr. 3 og som svarer til nr. 2-10 i vedlegg IV,


d) minst én måling hver sjette måned av dioksiner og furaner; de 12 første driftsmånedene skal det likevel foretas én måling minst hver tredje måned. Medlemsstatene kan fastsette målehyppighet for polysykliske aromatiske hydrokarboner eller andre forurensende stoffer dersom de har fastsatt utslippsgrenseverdier.

15. Overvåkingen av massen av forurensende stoffer i behandlet spillvann skal foretas i samsvar med Fellesskapets regelverk og være fastsatt i tillatelsen, som også skal angi målehyppigheten.

16. Utslippsgrenseverdiene for vann skal betraktes som overholdt dersom

a) 95 % og 100 % av de målte verdiene for totalt suspendert fast stoff (forurensende stoff nr. 1) ikke overskrider de tilsvarende utslippsgrenseverdiene fastsatt i vedlegg IV,

b) ikke mer enn én måling per år for tungmetaller (forurensende stoff nr. 2-10) overskrider utslippsgrenseverdiene fastsatt i vedlegg IV eller, dersom medlemsstaten fastsetter antall prøver til mer enn 20 per år, ikke mer enn 5 % av disse overskrider utslippsgrenseverdiene fastsatt i vedlegg IV,

c) de halvårlige målingene for dioksiner og furaner (forurensende stoff nr. 11) ikke overskrider utslippsgrenseverdien fastsatt i vedlegg IV.

17. Dersom de utførte målingene viser at utslippsgrenseverdiene for luft og vann fastsatt i dette direktiv er overskredet, skal vedkommende myndighet underrettes omgående.

Artikkel 12

Adgang til informasjon og allmennhetens deltakelse

1. Uten at rådsdirektiv 90/313/EØF(1) og rådsdirektiv 96/61/EF berøres, skal søknader om nye tillatelser for avfallsforbrennings- og samforbrenningsanlegg gjøres tilgjengelige for allmennheten i tilstrekkelig tid på forhånd på ett eller flere offentlige steder, som lokale myndighetskontorer, slik at allmennheten kan uttale seg til vedkommende myndighet før denne gjør et vedtak. Også dette vedtaket skal, sammen med minst ett eksemplar av tillatelsen, samt alle senere ajourføringer, gjøres tilgjengelig for allmennheten.

2. For avfallsforbrennings- eller samforbrenningsanlegg med en nominell kapasitet på to tonn eller mer per time, og uten hensyn til artikkel 15 nr. 2 i direktiv 96/61/EF, skal en årsrapport fra den driftsansvarlige til vedkommende myndighet om driften og overvåkingen av anlegget gjøres tilgjengelig for allmennheten. Denne rapporten skal minst gi en redegjørelse for driftsprosessen og utslippene til luft og vann i forhold til utslippsstandardene fastsatt i dette direktiv. Vedkommende myndighet skal sette opp en liste over avfallsforbrennings- eller samforbrenningsanlegg med en nominell kapasitet på

mindre enn to tonn per time og gjøre den tilgjengelig for allmennheten.

Artikkel 13

Unormale driftsforhold

1. Vedkommende myndighet skal i tillatelsen fastsette det lengste tillatte tidsrom da konsentrasjoner av de kontrollerte stoffene i utslipp til luft og i det rensede spillvannet kan overskride de fastsatte utslippsgrenseverdiene i forbindelse med teknisk uunngåelig stans, driftsforstyrrelse eller svikt i renseanlegget eller målesystemet.

2. I tilfelle sammenbrudd skal den driftsansvarlige så snart det er praktisk gjennomførbart, redusere eller stanse driften inntil normal drift kan gjenopptas.

3. Med forbehold for artikkel 6 nr. 3 bokstav c) skal avfallsforbrennings- eller samforbrenningsanlegget eller forbrenningslinjen ikke under noen omstendighet fortsette å forbrenne avfall uten avbrudd i et tidsrom på mer enn fire timer dersom utslippsgrenseverdiene overskrides; dessuten skal den kumulerte varigheten av drift under slike forhold i løpet av ett år være mindre enn 60 timer. Denne varigheten på 60 timer gjelder for de linjer i hele anlegget som er knyttet til ett og samme renseanlegg for røykgass.

4. Totalt støv i utslipp til luft fra et avfallsforbrenningsanlegg skal under ingen omstendighet overstige 150 mg/m3 uttrykt som halvtimesgjennomsnitt; dessuten skal grenseverdien for utslipp til luft for CO og TOC ikke overskrides. Alle andre vilkår nevnt i artikkel 6 skal overholdes.

Artikkel 14

Ny behandling

Med forbehold for direktiv 96/61/EF skal Kommisjonen før 31. desember 2008 framlegge en rapport for Europaparlamentet og Rådet om erfaringene ved anvendelsen av dette direktiv, særlig for nye anlegg, og om de framskritt som er gjort i utslippskontrollteknikker og erfaringer med avfallshåndtering. Videre skal rapporten ta hensyn til den teknologiske utvikling, erfaringer med drift av anleggene og miljøkrav. Den skal ha med et eget avsnitt om anvendelsen av vedlegg II.1.1, særlig om hvorvidt eksisterende sementovner nevnt i fotnoten til vedlegg II.1.1 økonomisk og teknisk er i stand til å overholde grenseverdiene for utslipp av NOx for nye sementovner som innføres ved vedlegget. Rapporten skal om nødvendig være vedlagt forslag til revisjon av de relevante bestemmelser i dette direktiv. Kommisjonen skal likevel før rapporten utarbeides om nødvendig foreslå en endring av vedlegg II.3 dersom betydelige avfallsstrømmer ledes til andre typer samforbrenningsanlegg enn dem som er omhandlet i vedlegg II.1 og II.2.(1) Rådsdirektiv 90/313/EØF av 7. juni 1990 om fri adgang til miljøinformasjon

(EFT L 158 av 23.6.1990, s. 56). Direktivet endret ved tiltredelsesakten av 1994.


Artikkel 15

Rapporter

Rapportene om gjennomføringen av dette direktiv skal utarbeides i samsvar med framgangsmåten fastsatt i artikkel 5 i rådsdirektiv 91/692/EØF. Den første rapporten skal omfatte minst den første hele treårsperioden etter 28. desember 2002 og være i samsvar med periodene nevnt i artikkel 17 i direktiv 94/67/EF og artikkel 16 nr. 3 i direktiv 96/61/EF. For dette formål skal Kommisjonen i god tid utarbeide et egnet spørreskjema.

Artikkel 16

Framtidig tilpasning av direktivet

Kommisjonen skal i samsvar med framgangsmåten fastsatt i artikkel 17 nr. 2 endre artikkel 10, 11 og 13 og vedlegg I og III for å tilpasse dem til den tekniske utvikling eller nye fakta angående de gunstige helsevirkningene av utslippsreduksjoner.

Artikkel 17

Forskriftskomité

1. Kommisjonen skal bistås av en forskriftskomité, heretter kalt komiteen.

2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 og 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8.

Fristen fastsatt i artikkel 5 nr. 6 i beslutning 1999/468/EF skal settes til tre måneder.


Artikkel 18

Oppheving

Følgende tekster oppheves fra 28. desember 2005:

a) artikkel 8 nr. 1 og vedlegget til direktiv 75/439/EØF,

b) direktiv 89/369/EØF,

c) direktiv 89/429/EØF, og

d) direktiv 94/67/EF.

Artikkel 19

Sanksjoner

Medlemsstatene skal vedta de sanksjoner som får anvendelse ved brudd på nasjonale bestemmelser vedtatt i henhold til dette direktiv. De fastsatte sanksjonene skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende. Medlemsstatene skal oversende disse bestemmelsene til Kommisjonen senest innen 28. desember 2002, og skal omgående underrette den om eventuelle senere endringer som berører disse bestemmelsene.

Artikkel 20

Overgangsbestemmelser

1. Med forbehold for de særskilte overgangsbestemmelsene fastsatt i vedleggene til dette direktiv, får bestemmelsene i dette direktiv anvendelse på eksisterende anlegg fra 28. desember 2005.

2. For nye anlegg, dvs. anlegg som ikke omfattes av definisjonen av «eksisterende avfallsforbrennings- eller samforbrenningsanlegg» i artikkel 3 nr. 6 eller nr. 3 i denne artikkel, skal dette direktiv fra 28. desember 2002 anvendes i stedet for direktivene nevnt i artikkel 18.

3. Faste eller mobile anlegg som har som formål å produsere energi eller materielle produkter, som er i drift, som det, når det kreves, er utstedt tillatelse for i henhold til gjeldende fellesskapsregelverk, og som begynner å samforbrenne avfall senest 28. desember 2004, skal betraktes som eksisterende samforbrenningsanlegg.

Artikkel 21

Gjennomføring

1. Medlemsstatene skal senest 28. desember 2002 vedta de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv. De skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette.


2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til de internrettslige bestemmelser som de vedtar på det området dette direktiv omhandler.

Artikkel 22

Ikrafttredelse


Artikkel 23

Adressater


Utferdiget i Brussel, 4. desember 2000.


N. FONTAINE H. VÉDRINE

President Formann


VEDLEGG I

Ekvivalensfaktorer for dibenzo-p-dioksiner og dibenzofuraner

For å bestemme den samlede konsentrasjonen (toksisitetsekvivalenten, TE) av dioksiner og furaner, skal massekonsentrasjonen av nedenstående dibenzo-p-dioksiner og dibenzofuraner multipliseres med følgende ekvivalensfaktorer og deretter summeres:

Toksisitetsekvivalensfaktor

2,3,7,8 — Tetraklordibenzodioksin (TCDD) 1

1,2,3,7,8 — Pentaklordibenzodioksin (PeCDD) 0,5

1,2,3,4,7,8 — Heksaklordibenzodioksin (HxCDD) 0,1



1,2,3,4,6,7,8 — Heptaklordibenzodioksin (HpCDD) 0,01

— Oktaklordibenzodioksin (OCDD) 0,001

2,3,7,8 — Tetraklordibenzofuran (TCDF) 0,1

2,3,4,7,8 — Pentaklordibenzofuran (PeCDF) 0,5

1,2,3,7,8 — Pentaklordibenzofuran (PeCDF) 0,05

1,2,3,4,7,8 — Heksaklordibenzofuran (HxCDF) 0,1




1,2,3,4,6,7,8 — Heptaklordibenzofuran (HpCDF) 0,01

1,2,3,4,7,8,9 — Heptaklordibenzofuran (HpCDF) 0,01

— Oktaklordibenzofuran (OCDF) 0,001

_______


VEDLEGG II

FASTSETTELSE AV GRENSEVERDIER FOR UTSLIPP TIL LUFT VED SAMFORBRENNING AV AVFALL

Nedenstående formel (blandingsregel) skal benyttes dersom det ikke er fastsatt en særskilt total utslippsgrenseverdi «C» i en tabell i dette vedlegg.

Utslippsgrenseverdien for hvert aktuelt forurensende stoff og karbonmonoksid i røykgassen fra samforbrenning av avfall skal beregnes slik:

Vavfall × Cavfall + Vprosess × Cprosess = CVavfall. + Vprosess1

Vavfall: røykgassvolumet fra forbrenning av avfall bestemt bare ut fra avfallet med lavest brennverdi angitt i tillatelsen og standardisert til vilkårene fastsatt i dette direktiv.

Dersom innfyrt effekt fra forbrenningen av farlig avfall ligger på under 10 % av total innfyrt effekt i anlegget, skal Vavfall beregnes ut fra en (tenkt) mengde avfall som ved forbrenning der total innfyrt effekt er konstant, ville ha avgitt en effekt tilsvarende 10 % av total innfyrt effekt.

Cavfall: utslippsgrenseverdier fastsatt for avfallsforbrenningsanlegg i vedlegg V for de aktuelle forurensende stoffene og karbonmonoksid.

Vprosess: røykgassvolumet fra prosessen i anlegget, herunder forbrenning av godkjent brensel som normalt brukes i anlegget (unntatt avfall), bestemt på grunnlag av oksygeninnholdet som utslippene skal standardiseres til som fastsatt i Fellesskapets regelverk eller nasjonal lovgivning. Ved manglende regler for denne anleggstype skal det virkelige oksygeninnhold i røykgassen uten uttynning ved tilførsel av luft som ikke er nødvendig for prosessen, benyttes. Standardiseringen til andre vilkår er angitt i dette direktiv.

Cprosess: utslippsgrenseverdier som fastsatt i tabellene i dette vedlegg for visse industrisektorer og visse forurensende stoffer eller, dersom det ikke finnes en slik tabell eller slike verdier, utslippsgrenseverdier for de relevante forurensende stoffer og for karbonmonoksid i røykgassen fra anlegg som ved brenning av godkjent brensel som normalt brukes (unntatt avfall), oppfyller nasjonale lover og forskrifter for slike anlegg. Dersom slike bestemmelser ikke finnes, brukes utslippsgrenseverdiene fastsatt i tillatelsen. Dersom det ikke er fastsatt utslippsgrenseverdier i tillatelsen, skal de faktiske massekonsentrasjoner brukes.

C: grenseverdier for totale utslipp og oksygeninnhold som fastsatt i tabellene i dette vedlegg for visse industrisektorer og visse forurensende stoffer, eller, dersom det ikke finnes en slik tabell eller slike verdier, grenseverdier for totale utslipp for CO og de relevante forurensende stoffer i stedet for utslippsgrenseverdiene fastsatt i de spesifikke vedleggene i dette direktiv. Det totale oksygeninnholdet som erstatter oksygeninnholdet ved standardiseringen, beregnes på grunnlag av ovennevnte innhold, idet det tas hensyn til delvolumene.

Medlemsstatene kan fastsette regler for unntakene fastsatt i dette vedlegg.

II.1 Særskilte bestemmelser for sementovner der det samforbrennes avfall

Døgngjennomsnittsverdier (ved kontinuerlige målinger). Prøvetakingsperioder og målekrav: se artikkel 7. Alle verdier i mg/m³ (i ng/m³ for dioksiner og furaner). Halvtimesgjennomsnittsverdier er nødvendige bare for å beregne døgngjennomsnittsverdiene.

Resultatene av målinger foretatt for å kontrollere overholdelse av utslippsgrenseverdiene skal standardiseres til følgende vilkår: temperatur 273 K, trykk 101,3 kPa, 10 % oksygen, tørr gass.

II.1.1 C — grenseverdier for totale utslipp

Forurensende stoff C

Totalt støv 30

HCl 10

HF 1

NOx for eksisterende anlegg

NOx for nye anlegg

800

500(1)



Cd + Tl 0,05

Hg 0,05

Sb + As + Pb + Cr + Cu + Mn + Ni + V 0,5

Dioksiner og furaner 0,1

(1) Ved anvendelse av utslippsgrenseverdiene for NOx skal sementovner som er i drift og har tillatelse i henhold til gjeldende fellesskapsregelverk og som begynner å samforbrenne avfall etter datoen nevnt i artikkel 20 nr. 3, ikke betraktes som nye anlegg.

Inntil 1. januar 2008 kan vedkommende myndigheter gi unntak for NOx for eksisterende sementovner som bruker våtprosess eller sementovner som brenner mindre enn tre tonn avfall per time, forutsatt at tillatelsen fastsetter en total utslippsgrenseverdi for NOx på ikke mer enn 1200 mg/m³.

Inntil 1. januar 2008 kan vedkommende myndigheter tillate unntak for støv for sementovner som brenner mindre enn tre tonn avfall per time, forutsatt at tillatelsen fastsetter en total utslippsgrenseverdi på høyst 50 mg/m³.

II.1.2 C — grenseverdier for totale utslipp av SO2 og TOC


SO2 50

TOC 10

Vedkommende myndighet kan gi unntak i tilfeller der TOC og SO2 ikke stammer fra forbrenning av avfall.

II.1.3 Utslippsgrenseverdi for CO

Utslippsgrenseverdier for CO kan fastsettes av vedkommende myndighet.

II.2 Særskilte bestemmelser for forbrenningsanlegg som samforbrenner avfall

II.2.1 Døgngjennomsnittsverdier

Med forbehold for direktiv 88/609/EØF og i tilfeller der det fastsettes strengere utslippsgrenseverdier for store forbrenningsanlegg i henhold til framtidig fellesskapsregelverk, skal disse verdiene for de aktuelle anlegg og forurensende stoffer erstatte utslippsgrenseverdiene fastsatt i nedenstående tabeller (Cprosess). I slike tilfeller skal tabellene omgående tilpasses disse strengere utslippsgrenseverdiene i samsvar med framgangsmåten fastsatt i artikkel 17.

Halvtimesgjennomsnittsverdier er nødvendige bare for å beregne døgngjennomsnittsverdiene.

Cprosess:

Cprosess for fast brensel uttrykt i mg/Nm³ (O2-innhold 6 %):

Forurensende stoffer < 50 MWth 50-100 MWth 100-300 MWth > 300 MWth

SO2

Alminnelig tilfelle 850 850 til 200 (lineært fall fra

100 til 300 MWth)

200

Innenlandsk brensel eller avsvovlings-effektivitet

≥ 90 %

eller avsvovlings-effektivitet

≥ 92 %

eller avsvovlings-effektivitet

≥ 95 %

NOx 400 300 200

Støv 50 50 30 30

Inntil 1. januar 2007, og uten at relevant fellesskapsregelverk berøres, gjelder utslippsgrenseverdien for NOx ikke for anlegg som bare samforbrenner farlig avfall.


Inntil 1. januar 2008 kan vedkommende myndighet gi unntak for NOx og SO2 for eksisterende samforbrenningsanlegg med en kapasitet på mellom 100 og 300 MWth som bruker virvelsjiktteknologi og brenner fast brensel, forutsatt at tillatelsen fastsetter en verdi for Cprosess på høyst 350 mg/Nm³ for NOx og høyst 850 til 400 mg/Nm³ (lineært fall fra 100 til 300 NWth) for SO2.

Cprosess for biomasse uttrykt i mg/Nm³ (O2-innhold 6 %):

Med «biomasse» menes produkter som helt eller delvis består av vegetabilsk materiale fra landbruk eller skogbruk som kan brukes til å gjenvinne sitt energiinnhold samt avfall oppført i artikkel 2 nr. 2 bokstav a) punkt i)-v).


SO2 200 200 200

NOx 350 300 300

Støv 50 50 30 30

Inntil 1. januar 2008 kan vedkommende myndigheter gi unntak for NOx for eksisterende samforbrenningsanlegg med en kapasitet på mellom 100 og 300 MWth som bruker virvelsjiktteknologi og brenner biomasse, forutsatt at tillatelsen fastsetter en verdi for Cprosess på ikke mer enn 350 mg/Nm³.

Cprosess for flytende brensel uttrykt i mg/Nm³ (O2-innhold 3 %):


SO2 850 850 til 200 (lineært fall fra

100 til 300 MWth)

200

NOx 400 300 200

Støv 50 50 30 30

II.2.2. C — grenseverdier for totale utslipp

C uttrykt i mg/Nm³ (O2-innhold 6 %). Alle gjennomsnittsverdier gjelder for en prøvetakingsperiode på minst 30 minutter og høyst 8 timer:


Cd + Tl 0,05

Hg 0,05

Sb + As + Pb + Cr + Co + Cu + Mn + Ni + V 0,5

C uttrykt i ng/Nm³ (O2-innhold 6 %). Alle gjennomsnittsverdier gjelder for en prøvetakingsperiode på minst 6 timer og høyst 8 timer:



II.3 Særskilte bestemmelser for industrisektorer som ikke omfattes av II.1 eller II.2 og som samforbrenner avfall

II.3.1. C — grenseverdier for totale utslipp:

C uttrykt i ng/Nm³. Alle gjennomsnittsverdier gjelder for en prøvetakingsperiode på minst 6 timer og høyst 8 timer:




C uttrykt i mg/Nm³. Alle gjennomsnittsverdier gjelder for en prøvetakingsperiode på minst 30 minutter og høyst 8 timer:


Cd + Tl 0,05

Hg 0,05

______

VEDLEGG III

Måleteknikker

1. Målinger for bestemmelse av konsentrasjoner av luft- og vannforurensende stoffer skal være representative.

2. Prøvetaking og analyser av alle forurensende stoffer, herunder dioksiner og furaner, samt referansemålemetoder for å kalibrere automatiserte målesystemer, skal utføres etter CEN-standarder. Dersom det ikke foreligger CEN-standarder, gjelder ISO-standarder eller nasjonale eller internasjonale standarder som sikrer at det framkommer data med en likeverdig vitenskapelig kvalitet.

3. Når det gjelder døgnutslippsgrenseverdier, skal verdien av konfidensintervallet på 95 % for et enkelt måleresultat ikke overstige følgende prosentandeler av utslippsgrenseverdiene:

karbonmonoksid: 10 %

svoveldioksid: 20 %

nitrogendioksid: 20 %

totalt støv: 30 %

totalt organisk karbon: 30 %

hydrogenklorid: 40 %

hydrogenfluorid: 40 %

_______


VEDLEGG IV

Grenseverdier for utslipp av spillvann fra rensing av røykgass

Forurensende stofferUtslippsgrenseverdier uttrykt i

massekonsentrasjoner for ufiltrerte prøver

1. Totalmengde suspenderte faste stoffer som definert i direktiv 91/271/EØF

95 % 30 mg/l

100 % 45 mg/l

2. Kvikksølv og dets forbindelser, uttrykt som kvikksølv (Hg) 0,03 mg/l

3. Kadmium og dets forbindelser, uttrykt som kadmium (Cd) 0,05 mg/l

4. Tallium og dets forbindelser, uttrykt som tallium (Tl) 0,05 mg/l

5. Arsen og dets forbindelser, uttrykt som arsen (As) 0,15 mg/l

6. Bly og dets forbindelser, uttrykt som bly (Pb) 0,2 mg/l

7. Krom og dets forbindelser, uttrykt som krom (Cr) 0,5 mg/l

8. Kobber og dets forbindelser, uttrykt som kobber (Cu) 0,5 mg/l

9. Nikkel og dets forbindelser, uttrykt som nikkel (Ni) 0,5 mg/l

10. Sink og dets forbindelser, uttrykt som sink (Zn) 1,5 mg/l

11. Dioksiner og furaner, definert som summen av de enkelte dioksiner og furaner, beregnet i samsvar med vedlegg I

0,3 mg/l

Inntil 1. januar 2008 kan vedkommende myndighet gi unntak for totalmengde suspenderte faste stoffer for eksisterende avfallsforbrenningsanlegg, forutsatt at tillatelsen fastsetter at 80 % av de målte verdiene ikke må overstige 30 mg/l og at ingen av dem overstiger 45 mg/l.

_____


VEDLEGG V

GRENSEVERDIER FOR UTSLIPP TIL LUFT

a) Døgngjennomsnittsverdier

Totalt støv 10 mg/m³

Gass- og dampformige organiske stoffer, uttrykt som totalt organisk karbon

10 mg/m³

Hydrogenklorid (HCl) 10 mg/m³

Hydrogenfluorid (HF) 1 mg/m³

Svoveldioksid (SO2) 50 mg/m³

Nitrogenmonoksid (NO) og nitrogendioksid (NO2) uttrykt som nitrogendioksid for eksisterende avfallsfor-brenningsanlegg med en nominell kapasitet på mer enn 6 tonn per time eller nye avfallsforbrenningsanlegg

200 mg/m³ (*)

Nitrogenmonoksid (NO) og nitrogendioksid (NO2) uttrykt som nitrogendioksid for eksisterende avfallsfor-brenningsanlegg med en nominell kapasitet på 6 tonn per time eller mindre

400 mg/m³ (*)

(*) Inntil 1. januar 2007 og med forbehold for relevant fellesskapsregelverk gjelder utslippsgrenseverdien for NOx ikke for anlegg som forbrenner bare farlig avfall.

Vedkommende myndighet kan gi unntak for NOx for eksisterende avfallsforbrenningsanlegg

— med en nominell kapasitet på 6 tonn per time eller mindre, forutsatt at tillatelsen fastsetter at døgngjennom-snittsverdiene ikke må overstige 500 mg/m³, inntil 1. januar 2008,

— med en nominell kapasitet på mer enn 6 tonn per time, men under eller lik 16 tonn per time, forutsatt at tillatelsen fastsetter at døgngjennomsnittsverdiene ikke må overstige 400 mg/m³, inntil 1. januar 2010,

— med en nominell kapasitet på mer enn 16 tonn per time, men under 25 tonn per time, som ikke slipper ut spillvann, forutsatt at tillatelsen fastsetter at døgngjennomsnittsverdien ikke må overstige 400 mg/m³, inntil 1. januar 2008.

Inntil 1. januar 2008 kan vedkommende myndighet gi unntak for støv for eksisterende avfallsforbrenningsanlegg, forutsatt at tillatelsen fastsetter at døgngjennomsnittsverdien ikke overstiger 20 mg/m³.

b) Halvtimesgjennomsnittsverdier

(100 %) A (97 %) B

Totalt støv 30 mg/m³ 10 mg/m³

Gass- og dampformige organiske stoffer, uttrykt som totalt organisk karbon

20 mg/m³ 10 mg/m³

Hydrogenklorid (HCl) 60 mg/m³ 10 mg/m³

Hydrogenfluorid (HF) 4 mg/m³ 2 mg/m³

Svoveldioksid (SO2) 200 mg/m³ 50 mg/m³

Nitrogenmonoksid (NO) og nitrogendioksid (NO2) uttrykt som nitrogendioksid for eksisterende avfallsforbrenningsanlegg med en nominell kapasitet på mer enn 6 tonn per time eller for nye avfallsforbrenningsanlegg

400 mg/m³ (*) 200 mg/m³ (*)

(*) Inntil 1. januar 2007 og med forbehold for relevant fellesskapsregelverk gjelder utslippsgrenseverdien for NOx ikke for anlegg som forbrenner bare farlig avfall.


Inntil 1. januar 2010 kan vedkommende myndighet gi unntak for NOx for eksisterende avfallsforbrenningsanlegg med en nominell kapasitet på mellom 6 og 16 tonn per time, forutsatt at halvtimesgjennomsnittsverdien ikke overstiger 600 mg/m³ for kolonne A og 400 mg/m³ for kolonne B.

c) Alle gjennomsnittsverdier i løpet av prøvetakingsperioden på minst 30 minutter og høyst 8 timer

Kadmium og dets forbindelser, uttrykt som kadmium (Cd)

totalt 0,05 mg/m³ totalt 0,1 mg/m³ (*)Tallium og dets forbindelser, uttrykt som tallium (Tl)

Kvikksølv og dets forbindelser, uttrykt som kvikksølv (Hg) 0,05 mg/m³ 0,1 mg/m³ (*)

Antimon og dets forbindelser, uttrykt som antimon (Sb)

totalt 0,5 mg/m³ totalt 1 mg/m³ (*)

Arsen og dets forbindelser, uttrykt som arsen (As)

Bly og dets forbindelser, uttrykt som bly (Pb)

Krom og dets forbindelser, uttrykt som krom (Cr)

Kobolt og dets forbindelser, uttrykt som kobolt (Co)

Kobber og dets forbindelser, uttrykt som kobber (Cu)

Mangan og dets forbindelser, uttrykt som mangan (Mn)

Nikkel og dets forbindelser, uttrykt som nikkel (Ni)

Vanadium og dets forbindelser, uttrykt som vanadium (V)

(*) Inntil 1. januar 2007, gjennomsnittsverdier for eksisterende anlegg med driftstillatelse utstedt før 31. desember 1996 som forbrenner bare farlig avfall.

Disse gjennomsnittsverdiene gjelder også tilsvarende utslipp av tungmetaller og deres forbindelser i gass- eller dampform.

d) Gjennomsnittsverdiene skal måles i løpet av en prøvetakingsperiode på minst 6 timer og høyst 8 timer. Utslippsgrenseverdiene gjelder totalkonsentrasjonen av dioksiner og furaner beregnet ved hjelp av toksisitetsekvivalensfaktor i samsvar med vedlegg I.

Dioksiner og furaner 0,1 ng/m³

e) Følgende utslippsgrenseverdier skal ikke overskrides for konsentrasjoner av karbonmonoksid (CO) i røykgassene (utenom driftsstart- og driftsstansperiodene).

— 50 milligram/m³ røykgass, beregnet som døgngjennomsnittsverdi,

— 150 milligram/m³ røykgass for minst 95 % av alle målinger, beregnet som timinuttersgjennomsnittsverdier, eller 100 mg/m³ røykgass for alle målinger, beregnet som halvtimesgjennomsnittsverdier og målt i løpet av en periode på 24 timer.

Vedkommende myndighet kan gi unntak for avfallsforbrenningsanlegg som bruker virvelsjiktteknologi, forutsatt at det i tillatelsen er fastsatt en grenseverdi for utslipp av karbonmonoksid (CO) på høyst 100 mg/m³ som halv-timesgjennomsnittsverdi.

f) Medlemsstatene kan fastsette regler for unntakene fastsatt i dette vedlegg.

______


VEDLEGG VI

Formel for beregning av utslippskonsentrasjonen ved standard oksygenkonsentrasjon

ES =21 – OS × EM21 – OM

ES = beregnet utslippskonsentrasjon ved standard oksygenkonsentrasjon

EM = målt utslippskonsentrasjon

OS = standard oksygenkonsentrasjon

OM = målt oksygenkonsentrasjon

_______________________



av 5. november 2002

om endring av rådsforordning (EF, Euratom) nr. 58/97 om statistikk over foretaksstrukturer(*)





under henvisning til uttalelse fra Den europeiske sentralbank(3)



1) Ved forordning (EF, Euratom) nr. 58/97(5) er det fastsatt en felles ramme for innsamling, utarbeiding, oversending og vurdering av fellesskapsstatistikk over strukturen, aktiviteten, konkurranseevnen og resultatene til foretakene i Fellesskapet.

2) Utviklingen av Fellesskapets monetære, økonomiske og sosiale integrasjon krever at den felles rammen utvides til å omfatte kredittinstitusjoner, pensjonskasser, annen finansiell tjenesteyting og hjelpevirksomhet for finansiell tjenesteyting.

3) Det indre markeds virkemåte og utvikling har økt behovet for opplysninger om dets effektivitet, særlig i sektorene for kredittinstitusjoner, pensjonskasser, annen finansiell tjenesteyting og hjelpevirksomhet for finansiell tjenesteyting.

4) Liberaliseringen av den internasjonale handel med finansielle tjenester medfører et behov for foretaksstatistikk på området finansielle tjenester, for å understøtte handelsforhandlingene.

5) Utarbeidingen av nasjonal- og regionalregnskaper i samsvar med rådsforordning (EF) nr. 2223/96 av 25. juni 1996 om det europeiske nasjonal- og regionalregnskapssystem i Fellesskapet(6), krever sammenlignbar, fullstendig og pålitelig foretaksstatistikk på området finansielle tjenester.

6) Innføringen av den felles valutaen vil ha en vesentlig innvirkning på strukturen til de finansielle tjenestene og kapitalstrømmen over landegrensene, noe som understreker behovet for opplysninger om konkurranseevne, det indre marked og internasjonalisering.

7) En smidig gjennomføring av vedkommende myndigheters politikk når det gjelder tilsyn med kredittinstitusjoner og det finansielle systems stabilitet, krever ytterligere opplysninger om kredittinstitusjoner og beslektede tjenester.

8) En voksende sektor for pensjonskasser vil kunne bidra til å stimulere kapitalmarkedene ved i økende grad å utnytte liberaliseringen av investeringsreglene.

9) I europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 2179/98/EF av 24. september 1998 om revisjon av Det europeiske fellesskaps program for politikk og tiltak på området miljø og bærekraftig utvikling, «Mot en bærekraftig utvikling»(7), understrektes behovet for pålitelige og sammenlignbare data, statistikker og indikatorer, ettersom de utgjør et viktig verktøy for å vurdere kostnadene ved overholdelse av miljøbestemmelsene.

2005/EØS/16/34

(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EFT L 317 av 21.11.2002, s. 1, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 58/2003 av 16. mai 2003 om endring av EØS-avtalens vedlegg XXI (Statistikk), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 39 av 31.7.2003, s. 26.

(1) EFT C 154 E av 29.5.2001, s. 129 og EFT C 332 E av 27.11.2001, s. 340.(2) EFT C 260 av 17.9.2002, s. 54.(3) EFT C 131 av 3.5.2001, s. 5.(4) Europaparlamentsuttalelse av 13. juni 2001 (EFT C 53 E av 28.2.2002,

s. 213), Rådets felles holdning av 20. juni 2002 (EFT C 228 av 25.9.2002, s. 1) og europaparlamentsbeslutning av 24. september 2002 (ennå ikke offentliggjort i EFT).

(5) EFT L 14 av 17.1.1997, s. 1. Forordningen sist endret ved forordning (EF, Euratom) nr. 410/98 (EFT L 52 av 21.2.1998, s. 1).

(6) EFT L 310 av 30.11.1996, s. 1. Forordningen sist endret ved europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 359/2002 (EFT L 58 av 28.2.2002, s. 1).

(7) EFT L 275 av 10.10.1998, s. 1.


10) Komiteen for statistikkprogrammet som er nedsatt ved beslutning 89/382/EØF, Euratom(1), Den rådgivende komité for bankspørsmål nedsatt ved direktiv 77/80/EØF(2), Komiteen for penge-, finans- og betalings-balansestatistikk nedsatt ved beslutning 91/115/EØF(3) og Forsikringskomiteen nedsatt ved direktiv 91/675/EØF(4), har vært rådspurt —


Artikkel 1

I forordning (EF, Euratom) nr. 58/97 gjøres følgende endringer:

1. I artikkel 5 skal nye strekpunkter lyde:

«- en detaljmodul for strukturstatistikk for kredittinstitusjoner, bestemt i vedlegg 6,

- en detaljmodul for strukturstatistikk for pensjonskasser, bestemt i vedlegg 7.»

2. Vedlegg 6 og 7 i vedlegget til denne forordning tilføyes.

Artikkel 2

I vedlegg 1 til forordning (EF, Euratom) nr. 58/97, gjøres følgende endringer:

1. I avsnitt 5 tilføyes følgende punktum:

«Første referanseår som det skal utarbeides statistikker for når det gjelder de næringsgruppene som omfattes av næringshovedgruppe 65.2 og næring 67 i NACE REV. 1, skal imidlertid fastsettes etter framgangsmåten i artikkel 13 i denne forordning.»

2. Avsnitt 8 skal lyde:

«Avsnitt 8

Oversending av resultater

1. Resultatene skal oversendes innen 18 måneder fra utløpet av referanseperiodens kalenderår, med unntak for næringsgruppe 65.11 i NACE REV. og virksomheter i NACE REV. 1 som omfattes av vedlegg 5, 6 og 7. Oversendingsfristen for næringsgruppe 65.11 i NACE REV. 1 er 10 måneder. Oversendingsfristen for virksomheter som omfattes av vedlegg 5, 6 og 7, er fastsatt i disse vedleggene. Fristen for oversending av resultater for næringsgrupper som omfattes av næringshovedgruppe 65.2 og næring 67, skal imidlertid fastsettes etter framgangsmåten i artikkel 13 i denne forordning.

2. Med unntak for næring 65 og 66 i NACE REV. 1 skal foreløpige nasjonale resultater eller beregninger oversendes innen ti måneder fra utløpet av referanseperiodens kalenderår for de foretaksstatistikker som er utarbeidet for følgende kjennetegn:

12 110 (omsetning)

16 110 (antall ansatte).

Disse foreløpige resultatene eller beregningene skal fordeles på tresifret nivå i NACE Rev. 1 (næringshovedgruppe), med unntak av avsnitt H, I og K i NACE Rev. 1, der de skal fordeles etter gruppene fastsatt i avsnitt 9. Oversending av foreløpige resultater eller beregninger for næring 67 i NACE REV. 1 skal fastsettes etter framgangsmåten i artikkel 13 i denne forordning.»

3. I avsnitt 9 skal næringshovedområde J lyde:

«NÆRINGSHOVEDOMRÅDE J

Finansiell tjenesteyting

For å gjøre det mulig å utarbeide statistikker på fellesskapsplan, skal medlemsstatene oversende nasjonale resultater fordelt på næringsgruppene i NACE REV. 1.»

4. I avsnitt 10 nr. 1 skal første punktum lyde:

«Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen en rapport om definisjonen av, strukturen til og tilgjengeligheten av opplysningene om statistiske enheter som er klassifisert i næringshovedområde M-O i NACE Rev. 1.»

Artikkel 3

I vedlegg 2 til forordning (EF, Euratom) nr. 58/97 gjøres følgende endringer:

1. I avsnitt 4 nr. 3 innsettes følgende kjennetegn etter koden 21 11 0 (investeringer i utstyr og anlegg til forurensningskontroll og hjelpemidler til forurensningsbekjempelse (hovedsakelig utstyr ved utslippspunktet):

«21 12 0 - Investeringer i utstyr og anlegg knyttet til renere teknologi («integrert teknologi») (*)»

2. I avsnitt 4 nr. 3 skal fotnoten lyde:

«(*) Dersom samlet omsetning og antall ansatte i en næring i næringshovedområde C-E i NACE Rev. 1 i en medlemsstat utgjør mindre enn 1 % av det samlede tall for Fellesskapet, skal de nødvendige opplysninger for utarbeiding av statistikker for kjennetegn 21 11 0, 21 12 0, 22 11 0 og 22 12 0 ikke nødvendigvis innsamles i henhold til denne forordning. Dersom det er nødvendig av hensyn til Fellesskapets politikk, kan Kommisjonen etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 13 i denne forordning anmode om en ad hoc-innsamling av disse opplysningene.»

3. I avsnitt 4 nr. 4 innsettes følgende kjennetegn etter koden 20 31 0 (kjøp av elektrisitet (verdi)):

«21 14 0 — Samlede løpende kostnader for miljø- vern (*)»

(1) EFT L 181 av 28.6.1989, s. 47.(2) EFT L 322 av 17.12.1977, s. 30. Direktivet sist endret ved europaparlaments-

og rådsdirektiv 98/33/EF (EFT L 204 av 21.7.1998, s. 29).(3) EFT L 59 av 6.3.1991, s. 19. Beslutningen sist endret ved beslutning

96/174/EF (EFT L 51 av 1.3.1996, s. 48).(4) EFT L 374 av 31.12.1991, s. 32.


4. I avsnitt 4 nr. 4 skal ny fotnote lyde:

«(*) Dersom samlet omsetning og antall ansatte i en næring i næringshovedområde C-E i NACE Rev. 1 i en medlemsstat utgjør mindre enn 1 % av det samlede tall for Fellesskapet, skal de nødvendige opplysninger for utarbeiding av statistikker for kjennetegn 21 14 0 ikke nødvendigvis innsamles i henhold til denne forordning. Dersom det er nødvendig av hensyn til Fellesskapets politikk, kan Kommisjonen etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 13 i denne forordning anmode om en ad hoc-innsamling av disse opplysningene.»

5. I avsnitt 5 skal nytt nr. 3 og 4 lyde:

«3. Første referanseår som det skal utarbeides statistikker om kjennetegn 21 11 0, 21 12 0 og 21 14 0 for, er kalenderåret 2001.

4. Statistikker om kjennetegn 21 12 0 skal utarbeides årlig. Statistikker om kjennetegn 21 14 0 skal utarbeides hvert tredje år.»

6. I avsnitt 7 skal nr. 6 lyde:

«6. Resultatene for kjennetegn 21 11 0, 21 12 0 og 21 14 0 skal fordeles på tosifret nivå i NACE Rev. 1 (næring).»

7. I avsnitt 7 skal nytt nr. 7 lyde:

«7. Resultatene for kjennetegn 21 11 0, 21 12 0 og 21 14 0 skal fordeles på følgende miljøområder:

vern av omgivelsesluft og klima, håndtering av spillvann og andre miljøvernaktiviteter. Resultatene for miljøområdene skal fordeles på tosifret nivå i NACE Rev. 1 (næring).»

8. I avsnitt 9 innsettes følgende kjennetegn:

«21 11 0 — Investeringer i utstyr og anlegg til forurensningskontroll og hjelpemidler til forurensningsbekjempelse (hovedsakelig utstyr ved utslippspunktet).»

Følgende kommentar innsettes for kjennetegn 21 11 0, 21 12 0 og 21 14 0:

«Bare separat fordeling på miljøområdene biologisk mangfold og landskap, samt jord og grunnvann.»

9. I avsnitt 10 innsettes følgende setning:

«Overgangsperioden for utarbeiding av statistikker om kjennetegn 21 12 0 og 21 14 0 kan utvides med opptil fire år etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 13 i denne forordning.»

Artikkel 4





P. COX T. PEDERSEN

President Formann


VEDLEGG

«VEDLEGG 6

DETALJMODUL FOR STRUKTURSTATISTIKK FOR KREDITTINSTITUSJONER

Avsnitt 1

Formål

Formålet med dette vedlegg er å etablere en felles ramme for innsamling, utarbeiding, oversending og vurdering av fellesskapsstatistikker over strukturen, aktiviteten, konkurranseevnen og resultatene i kredittinstitusjonssektoren. Modulen inneholder en detaljert liste over kjennetegn som benyttes ved utarbeiding av statistikker for å øke kunnskapene om utviklingen i kredittinstitusjonssektoren nasjonalt, på fellesskapsplan og internasjonalt.

Avsnitt 2

Dekningsområde

De statistikker som skal utarbeides, gjelder de områder som er nevnt i artikkel 2 i), ii) og iii) i denne forordning, og særlig:

1) en detaljert analyse av kredittinstitusjonenes struktur, aktivitet, konkurranseevne og resultater,

2) utvikling og fordeling av samlet aktivitet og aktivitet per produkt, internasjonal aktivitet, sysselsetting, egenkapital og andre aktiva og passiva.

Avsnitt 3

Virkeområde

1. Det skal utarbeides statistikker for kredittinstitusjonenes virksomhet som hører inn under næringsgruppe 65.12 og 65.22 i NACE Rev. 1.

2. Det skal utarbeides statistikker for virksomheten til alle kredittinstitusjoner nevnt i artikkel 2 nr. 1 bokstav a) og i artikkel 2 nr. 2 i rådsdirektiv 86/635/EØF av 8. desember 1986 om bankers og andre finansinstitusjoners årsregnskaper og konsoliderte regnskaper(1), med unntak for sentralbanker.

3. Filialer av kredittinstitusjoner nevnt i artikkel 24 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/12/EF av 20. mars 2000 om adgang til å starte og utøve virksomhet som kredittinstitusjon(2), med virksomhet som hører inn under næringsgruppe 65.12 og 65.22 i NACE Rev. 1, skal likestilles med kredittinstitusjonene nevnt i nr. 2.

Avsnitt 4

Kjennetegn

En liste over kjennetegn følger nedenfor. Kjennetegn i kursiv er oppført også på listene i fellesmodulen i vedlegg 1. For kjennetegn som er hentet direkte fra årsregnskapet, skal regnskapsår med avslutning innenfor et referanseår likestilles med referanseåret.

Listen inneholder:

i) kjennetegnene nevnt i artikkel 4 i direktiv 86/635/EØF: balansens aktiva: post 4; balansens passiva: post 2 a) + 2 b) samlet, post 7+8+9+10+11+12+13+14 samlet,

ii) kjennetegnene nevnt i artikkel 27 i direktiv 86/635/EØF: post 2, post 3 a) + 3 b) + 3 c) samlet, post 3 a), post 4, post 5, post 6, post 7, post 8 a) + 8 b) samlet, post 8 b), post 10, post 11 + 12 samlet, post 9 + 13 + 15 samlet, post 15 + 16 samlet, post 19, post 15 + 20 + 22 samlet, post 23,


(2) EFT L 126 av 26.5.2000, s. 1. Direktivet sist endret ved direktiv 2000/28/EF (EFT L 275 av 27.10.2000, s. 37).


iii) følgende ytterligere kjennetegn:

Kode Betegnelse Merknad

Strukturdata

11 11 0 Antall foretak

11 11 1 Antall foretak fordelt etter rettslig status

11 11 4 Antall foretak fordelt etter morselskapets hjemstat

11 11 6 Antall foretak fordelt etter størrelsesklassen for balansesummen

11 11 7 Antall foretak fordelt etter kategori av kredittinstitusjon

11 21 0 Antall lokale enheter

11 41 1 Antall filialer fordelt etter lokalisering i stater utenfor EØS

11 51 0 Antall finansielle datterselskaper fordelt etter lokalisering i andre land

Regnskapsdata: resultatregnskapet

42 11 0 Renteinntekter og lignende inntekter

42 11 1 Renteinntekter og lignende inntekter av verdipapirer med fast avkastning

42 12 1 Rentekostnader og lignende kostnader i forbindelse med utstedte obligasjoner

12 12 0 Produksjonsverdi

13 11 0 Kjøp av varer og tjenester

13 31 0 Personalkostnader

12 14 0 Bruttoprodukt til basispris Frivillig

12 15 0 Bruttoprodukt til faktorkostnad

15 11 0 Bruttoinvesteringer i materielle aktiva

Regnskapsdata: balansen

43 30 0 Balansesum (kredittinstitusjoner)

43 31 0 Balansesum fordelt etter morselskapets hjemstat

43 32 0 Balansesum fordelt etter rettslig status

Data etter produkt

44 11 0 Renteinntekter og lignende inntekter fordelt etter (under)grupper i CPA

Frivillig

44 12 0 Rentekostnader og lignende kostnader fordelt etter (under)grupper i CPA

Frivillig

44 13 0 Provisjonsinntekter fordelt etter (under)grupper i CPA Frivillig

44 14 0 Provisjonskostnader fordelt etter (under)grupper i CPA Frivillig

Data om det indre marked og internasjonalisering

45 11 0 Geografisk fordeling av samlet antall filialer i EØS

45 21 0 Geografisk fordeling av renteinntekter og lignende inntekter

45 22 0 Geografisk fordeling av balansesum

45 31 0 Geografisk fordeling av renteinntekter og lignende inntekter gjennom adgangen til å yte tjenester (i andre EØS-stater)

Frivillig

45 41 0 Geografisk fordeling av renteinntekter og lignende inntekter gjennom filialer (utenfor EØS)

Frivillig



45 42 0 Geografisk fordeling av renteinntekter og lignende inntekter gjennom adgangen til å yte tjenester (utenfor EØS)

Frivillig

Data om sysselsetting

16 11 0 Antall ansatte

16 11 1 Antall ansatte fordelt etter kategori av kredittinstitusjon

16 11 2 Antall kvinnelige ansatte

16 13 0 Antall lønnstakere

16 13 1 Antall kvinnelige lønnstakere

16 14 0 Antall lønnstakere i heltidsekvivalenter

Øvrige data

47 11 0 Antall konti fordelt etter (under)grupper i CPA Frivillig

47 12 0 Antall utlån og fordringer på kunder fordelt etter (under)grupper i CPA

Frivillig

47 13 0 Antall minibanker eid av kredittinstitusjoner

iv) kjennetegn som det skal utarbeides årlige regionale statistikker for:

11 21 0 Antall lokale enheter

13 32 0 Lønninger Frivillig


Avsnitt 5

Første referanseår

Første referanseår som det skal utarbeides årlige statistikker for kjennetegnene i avsnitt 4 for, er kalenderåret 2001.

Avsnitt 6

Utarbeiding av resultater

1. Resultatene for statistikkene skal fordeles separat på følgende næringsgrupper i NACE Rev. 1: 65.12 og 65.22.

2. Resultatene for regionale statistikker skal fordeles på firesifret nivå i NACE Rev. 1 (næringsgrupper) og på nivå 1 i nomenklaturen over regionale statistikkenheter (NUTS).

Avsnitt 7


Oversendingsfristen for resultatene skal bestemmes etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 13 i denne forordning. Den skal ikke overstige 10 måneder fra utløpet av referanseåret.

Avsnitt 8

Komiteen for valuta-, finans- og betalingsbalansestatistikk

Kommisjonen skal underrette Komiteen for valuta-, finans- og betalingsbalansestatistikk om gjennomføringen av denne modul og om alle tiltak for tilpasning til den økonomiske og tekniske utvikling med hensyn til innsamling og statistisk behandling av data, samt behandling og oversending av resultater.


Avsnitt 9

Forundersøkelser

1. For virksomhet som omfattes av dette vedlegg, skal Kommisjonen vedta følgende forundersøkelser, som skal utføres av medlemsstatene:

a) opplysninger om derivater og poster utenfor balansen,

b) opplysninger om distribusjonsnettene,

c) opplysninger som er nødvendige for å dele inn kredittinstitusjoners transaksjoner etter pris og volum.

2. Forundersøkelsene skal gjennomføres med henblikk på å vurdere om det er relevant og mulig å innsamle opplysninger, ut fra en avveining mellom fordelene ved å ha tilgang til opplysningene og kostnadene ved innsamlingen og den byrde som pålegges foretakene.

Avsnitt 10

Overgangsperiode

For denne detaljmodul skal overgangsperioden ikke overstige tre år, regnet fra begynnelsen av første referanseår for utarbeiding av statistikkene nevnt i avsnitt 5.


VEDLEGG 7

DETALJMODUL FOR STRUKTURSTATISTIKK FOR PENSJONSKASSER

Avsnitt 1

Formål

Formålet med dette vedlegg er å etablere en felles ramme for innsamling, utarbeiding, oversending og vurdering av fellesskapsstatistikker over strukturen, aktiviteten, konkurranseevnen og resultatene i sektoren for pensjonskasser. Modulen inneholder en detaljert liste over kjennetegn som benyttes ved utarbeiding av statistikker for å øke kunnskapene om utviklingen i sektoren for pensjonskasser nasjonalt, på fellesskapsplan og internasjonalt.

Avsnitt 2

Dekningsområde

De statistikker som skal utarbeides, gjelder de områder som er nevnt i artikkel 2 i), ii) og iii) i denne forordning, og særlig:

1. en detaljert analyse av pensjonskassenes struktur, aktivitet, konkurranseevne og resultater,

2. utvikling og fordeling av samlet aktivitet, pensjonskassenes medlemsstruktur, internasjonal aktivitet, sysselsetting, investeringer og passiva.

Avsnitt 3

Virkeområde

1. Det skal utarbeides statistikker for all virksomhet som hører inn under næringsgruppe 66.02 i NACE Rev. 1. Denne næringsgruppen omfatter virksomheten til selvstendige pensjonskasser.

2. Noen statistikker skal utarbeides for foretak med ikke-selvstendige pensjonskasser som drives som binæring.

Avsnitt 4

Kjennetegn

1. Listen over kjennetegn oppført nedenfor viser for hvilke typer statistiske enheter det skal utarbeides statistikker, der dette er relevant. Kjennetegn i kursiv er oppført også på listene i fellesmodulen i vedlegg 1. For kjennetegn som er hentet direkte fra årsregnskapet, skal regnskapsår med avslutning innenfor et referanseår likestilles med referanseåret.

2. Demografiske kjennetegn og foretakskjennetegn som det skal utarbeides årlige statistikker for (bare foretak med selvstendige pensjonskasser):


Strukturdata

11 11 0 Antall foretak

11 11 8 Antall foretak fordelt etter størrelsesklassen for beholdningen av finansielle eiendeler

11 11 9 Antall foretak fordelt etter størrelsesklassen for antall medlemmer

11 61 0 Antall pensjonsordninger Frivillig

Regnskapsdata: resultatregnskap (inntekter og kostnader)

12 11 0 Omsetning

48 00 1 Pensjonspremieinnbetalinger fra medlemmer

48 00 2 Pensjonspremieinnbetalinger fra arbeidsgivere

48 00 3 Overføringer (inntekter)

48 00 4 Andre pensjonspremieinnbetalinger



48 00 5 Pensjonspremieinnbetalinger i ytelsesbaserte ordninger

48 00 6 Pensjonspremieinnbetalinger i innskuddsbaserte ordninger

48 00 7 Pensjonspremieinnbetalinger i kombinerte ordninger

48 01 0 Inntekter fra finansielle eiendeler

48 01 1 Kapitalgevinster og -tap

48 02 1 Mottatt gjenforsikring

48 02 2 Andre inntekter

12 12 0 Produksjonsverdi

12 14 0 Bruttoprodukt til basispris Frivillig

12 15 0 Bruttoprodukt til faktorkostnad

48 03 0 Pensjonsutbetalinger

48 03 1 Ordinære pensjonsutbetalinger

48 03 2 Engangsutbetalinger av pensjoner

48 03 3 Overføringer (utgifter)

48 04 0 Netto endring i tekniske avsetninger (reserver)

48 05 0 Avgitt gjenforsikring

48 06 0 Administrasjonskostnader

13 11 0 Kjøp av varer og tjenester

13 31 0 Personalkostnader

15 11 0 Bruttoinvesteringer i materielle aktiva

48 07 0 Skattekostnader

Balansen: aktiva

48 11 0 Bygninger og annen fast eiendom

48 12 0 Investeringer i tilknyttede foretak og kapitalinteresser

48 13 0 Aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning

48 13 1 Aksjer som omsettes på et regulert marked

48 13 2 Aksjer som omsettes på et regulert marked for små og mellomstore bedrifter

48 13 3 Aksjer som ikke omsettes offentlig

48 13 4 Andre verdipapirer med variabel avkastning

48 14 0 Andeler i foretak for kollektiv investering i omsettelige verdipapirer

48 15 0 Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning

48 15 1 Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning utstedt av offentlig forvaltning

Frivillig

48 15 2 Andre obligasjoner og verdipapirer med fast avkastning Frivillig

48 16 0 Andeler i investeringsfellesskap

48 17 0 Pantelån og andre utlån som ikke er nevnt andre steder

48 18 0 Andre finansielle eiendeler

48 10 0 Finansielle eiendeler for pensjonskasser

48 10 1 Finansielle eiendeler i «det deltakende foretak»

48 10 4 Finansielle eiendeler til markedsverdi

48 20 0 Andre aktiva



Balansen: passiva

48 30 0 Egenkapital og andre fond

48 40 0 Netto forsikringstekniske avsetninger

48 50 0 Andre passiva

Data om det indre marked og internasjonalisering

48 61 0 Geografisk fordeling av omsetning

48 62 0 Geografisk fordeling av aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning

Frivillig

48 63 0 Geografisk fordeling av finansielle eiendeler Frivillig

48 64 0 Finansielle eiendeler fordelt på euro- og ikke-euro-komponenter

Data om sysselsetting


Øvrige data

48 70 0 Antall medlemmer

48 70 1 Antall medlemmer i ytelsesbaserte ordninger

48 70 2 Antall medlemmer i innskuddsbaserte ordninger

48 70 3 Antall medlemmer i kombinerte ordninger

48 70 4 Antall aktive medlemmer

48 70 5 Antall fratrådte medlemmer med opptjente rettigheter

48 70 6 Antall pensjonister

3. Foretakskjennetegn som det skal utarbeides årlig statistikk for (bare foretak med ikke-selvstendige pensjonskasser):


11 15 0 Antall foretak med ikke-selvstendige pensjonskasser

48 08 0 Omsetning for ikke-selvstendige pensjonskasser Frivillig

Avsnitt 5

Første referanseår

Første referanseår som det skal utarbeides årlige statistikker for kjennetegnene i avsnitt 4 for, er kalenderåret 2002.

Avsnitt 6

Utarbeiding av resultater

1. Resultatene for kjennetegnene i avsnitt 4 nr. 2 skal fordeles på firesifret nivå i NACE Rev. 1 (næringsgrupper).

2. Resultatene for kjennetegnene i avsnitt 4 nr. 3 skal fordeles på næringshovedområder i NACE Rev. 1.

Avsnitt 7


Resultatene skal oversendes innen 12 måneder fra utløpet av referanseåret.

Avsnitt 8

Forsikringskomiteen

Kommisjonen skal underrette Forsikringskomiteen om gjennomføringen av denne modulen og om alle tiltak for tilpasning til den økonomiske og tekniske utvikling med hensyn til innsamling og statistisk behandling av data, samt behandling og oversending av resultater.


Avsnitt 9

Forundersøkelser

For virksomhet som omfattes av dette vedlegg, skal Kommisjonen vedta følgende forundersøkelser, som skal utføres av medlemsstatene:

1. Mer detaljerte opplysninger om pensjonskassenes virksomhet over landegrensene:


11 71 0 Antall foretak med medlemmer i andre EØS-stater

11 72 0 Antall foretak med aktive medlemmer i andre EØS-stater

48 65 0 Geografisk fordeling av antall medlemmer etter kjønn

48 65 1 Geografisk fordeling av antall medlemmer i ytelsesbaserte ordninger

48 65 2 Geografisk fordeling av antall medlemmer i innskuddsbaserte ordninger

48 65 3 Geografisk fordeling av antall medlemmer i kombinerte ordninger

48 65 4 Geografisk fordeling av antall aktive medlemmer

48 65 5 Geografisk fordeling av antall fratrådte medlemmer med opptjente rettigheter

48 65 6 Geografisk fordeling av antall pensjonister

48 65 7 Geografisk fordeling av antall personer som mottar avledet pensjon

48 70 7 Antall kvinnelige medlemmer

2. Tilleggsopplysninger om ikke-selvstendige pensjonsfond:


11 15 1 Antall foretak med ikke-selvstendig pensjonskasse, fordelt etter størrelsesklasse mht. medlemmer

48 40 1 Netto forsikringstekniske avsetninger i ikke-selvstendige pensjonskasser

48 72 0 Antall medlemmer av ikke-selvstendige pensjonskasser

48 66 1 Geografisk fordeling av antall aktive medlemmer av ikke-selvstendige pensjonskasser

48 66 2 Geografisk fordeling av antall fratrådte medlemmer med opptjente rettigheter i ikke-selvstendige pensjonskasser

48 66 3 Geografisk fordeling av antall pensjonsister som mottar pensjon fra ikke-selvstendige pensjonskasser

48 66 4 Geografisk fordeling av antall personers som mottar avledet pensjon fra ikke-selvstendige pensjonskasser

48 09 0 Pensjonsutbetalinger fra ikke-selvstendige pensjonskasser

3. Opplysninger om derivater og poster utenfor balansen

Forundersøkelsene skal gjennomføres med henblikk på å vurdere om det er relevant og mulig å innsamle opplysninger, ut fra en avveining mellom fordelene ved å ha tilgang til opplysningene og kostnadene ved innsamlingen og den byrde som pålegges foretakene.

Avsnitt 10

Overgangsperiode

For denne detaljmodulen skal overgangsperioden ikke overstige tre år, regnet fra begynnelsen av første referanseår for utarbeiding av statistikkene nevnt i avsnitt 5. Denne perioden kan forlenges med en ytterligere periode på opptil tre år etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 13 i denne forordning.»



av 4. oktober 2002

om standarden for land- og territoriekodar i statistikk over handelen mellom Fellesskapet og tredjestatar og handelen mellom medlemsstatane(*)



med tilvising til rådsforordning (EF) nr. 1172/95 av 22. mai 1995 om statistikk over Fellesskapets og medlemsstatenes varehandel med tredjestater(1), sist endra ved forordning (EF) nr. 374/98(2), særleg artikkel 9, og


1) I samsvar med artikkel 9 i forordning (EF) nr. 1172/95 har Kommisjonen ansvaret for å innføre standarden for land- og territoriekodar.

2) Den versjonen av standarden som galdt 1. januar 2002, var oppførd i vedlegget til kommisjonsforordning (EF) nr. 2020/2001(3).

3) Den alfabetiske kodinga av land og territorium byggjer på den gjeldande ISO alfa-2-standarden i den grad det er samsvar mellom denne og krava i regelverket til Fellesskapet. Det er likevel ønskjeleg å fastsetje ein overgangsperiode, slik at visse medlemsstatar kan

tilpasse seg dei endringane som er gjorde. Med sikte på forenkling bør overgangsperioden ta slutt når føresegnene om revisjon av Einskapsdokumentet tek til å gjelde.

4) Dei tiltaka som er fastsette i denne forordninga, er i samsvar med fråsegna frå Utvalet for statistikk over varehandelen med tredjestatar —


Artikkel 1

Den versjonen av standarden for land- og territoriekodar i statistikk over handelen mellom Fellesskapet og tredjestatar og handelen mellom medlemsstatane som gjeld frå og med 1. januar 2003, er oppførd i vedlegget til denne forordninga.

Artikkel 2

Denne forordninga tek til å gjelde 1. januar 2003.

Medlemsstatane kan likevel nytte dei tresifra numeriske kodane som òg er oppførde i vedlegget til denne forordninga, inntil føresegnene om revisjon av vedlegg 37 og 38 til kommisjonsforordning (EØF) nr. 2454/93(4) tek til å gjelde.

2005/EØS/16/35


Utferda i Brussel, 4. oktober 2002.

For Kommisjonen

Pedro SOLBES MIRA



(1) TEF L 118 av 25.5.1995, s. 10.(2) TEF L 48 av 19.2.1998, s. 6.(3) TEF L 273 av 16.10.2001, s. 6. (4) TEF L 253 av 11.10.1993, s. 1.


VEDLEGG

STANDARD FOR LAND- OG TERRITORIEKODAR I STATISTIKK OVER HANDELEN MELLOM FELLESSKAPET OG TREDJESTATAR OG STATISTIKK OVER HANDELEN MELLOM

MEDLEMSSTATANE

(Versjon som gjeld frå og med 1. januar 2003)

AD (043) Andorra

AE (647) Dei sameinte arabiske emirata Abu Dhabi, Dubai, Sharjah, Ajman, Umm al-Qaiwain, Ras al-Khaimah og Fujairah

AF (660) Afghanistan

AG (459) Antigua og Barbuda

AI (446) Anguilla

AL (070) Albania

AM (077) Armenia

AN (478) Dei nederlandske Antillane Curaçao, Bonaire, Saint Eustatius, Saba og den sørlege delen av Saint Martin

AO (330) Angola Medrekna Cabinda

AQ (891) Antarktis Territoriet sør for 60 º sørleg breidde; ikkje medrekna dei sørlege franske territoria (TF), Bouvetøya (BV), Sør-Georgia og dei sørlege Sandwichøyane (GS)

AR (528) Argentina

AS (830) Amerikansk Samoa

AT (038) Austerrike

AU (800) Australia

AW (474) Aruba

AZ (078) Aserbajdsjan

BA (093) Bosnia-Hercegovina

BB (469) Barbados

BD (666) Bangladesh

BE (017) Belgia

BF (236) Burkina Faso

BG (068) Bulgaria

BH (640) Bahrain

BI (328) Burundi

BJ (284) Benin

BM (413) Bermuda

BN (703) Brunei Darussalam Ofte kalla Brunei

BO (516) Bolivia

BR (508) Brasil


BS (453) Bahamas

BT (675) Bhutan

BV (892) Bouvetøya

BW (391) Botswana

BY (073) Kviterussland Ofte kalla Belarus

BZ (421) Belize

CA (404) Canada

CC (833) Kokosøyane (eller Keelingøyane)

CD (322) Den demokratiske republikken Kongo

Tidlegare Zaire

CF (306) Den sentralafrikanske republikken

CG (318) Kongo

CH (039) Sveits Medrekna det tyske territoriet Büsingen og den italienske kommunen Campione d’Italia

CI (272) Elfenbeinskysten

CK (837) Cookøyane

CL (512) Chile

CM (302) Kamerun

CN (720) Folkerepublikken Kina Ofte kalla Kina

CO (480) Colombia

CR (436) Costa Rica

CU (448) Cuba

CV (247) Kapp Verde

CX (834) Christmasøya

CY (600) Kypros

CZ (061) Den tsjekkiske republikken

DE (004) Tyskland Medrekna øya Helgoland; ikkje medrekna territoriet Büsingen

DJ (338) Djibouti

DK (008) Danmark

DM (460) Dominica

DO (456) Den dominikanske republikken

DZ (208) Algerie

EC (500) Ecuador Medrekna Galapagosøyane

EE (053) Estland

EG (220) Egypt

ER (336) Eritrea


ES (011) SpaniaMedrekna Balearane og Kanariøyane; ikkje medrekna Ceuta og Melilla

ET (334) Etiopia

FI (032) Finland Medrekna Ålandsøyane

FJ (815) Fiji

FK (529) Falklandsøyane Òg kalla Malvinane

FM (823) Mikronesiaføderasjonen Chuuk, Kosrae, Pohnpei og Yap

FO (041) Færøyane

FR (001) Frankrike Medrekna Monaco og dei franske oversjøiske departementa (Guadeloupe, Fransk Guyana, Martinique og Réunion)

GA (314) Gabon

GB (006) Det sameinte kongeriket Storbritannia, Nord-Irland, dei britiske kanaløyane og øya Man

GD (473) Grenada Medrekna dei sørlege Grenadinane

GE (076) Georgia

GH (276) Ghana

GI (044) Gibraltar

GL (406) Grønland

GM (252) Gambia

GN (260) Guinea

GQ (310) Ekvatorial-Guinea

GR (009) Hellas

GS (893) Sør-Georgia og dei sørlege Sandwichøyane

GT (416) Guatemala

GU (831) Guam

GW (257) Guinea-Bissau

GY (488) Guyana

HK (740) Hongkong Det særlege administrative området Hongkong i Folkerepublikken Kina

HM (835) Heardøya og McDonaldøyane

HN (424) Honduras Medrekna Swanøyane

HR (092) Kroatia

HT (452) Haiti

HU (064) Ungarn

ID (700) Indonesia

IE (007) Irland

IL (624) Israel


IN (664) India

IO (357) Britisk territorium i Indiahavet

Øygruppa Chagos

IQ (612) Irak

IR (616)Den islamske republikken Iran

IS (024) Island

IT (005) Italia Medrekna Livigno; ikkje medrekna kommunen Campione d’Italia

JM (464) Jamaica

JO (628) Jordan

JP (732) Japan

KE (346) Kenya

KG (083) Kirgisistan

KH (696) Kambodsja

KI (812) Kiribati

KM (375) Komorane Anjouan, Grande Comore og Mohéli

KN (449) Saint Kitts og Nevis

KP (724) Den demokratiske folkerepublikken Korea

Ofte kalla Nord-Korea

KR (728) Republikken Korea Ofte kalla Sør-Korea

KW (636) Kuwait

KY (463) Caymanøyane

KZ (079) Kasakhstan

LA (684) Den demokratiske folkerepublikken Laos

Ofte kalla Laos

LB (604) Libanon

LC (465) Saint Lucia

LI (037) Liechtenstein

LK (669) Sri Lanka

LR (268) Liberia

LS (395) Lesotho

LT (055) Litauen

LU (018) Luxembourg

LV (054) Latvia

LY (216) Den libyske arabiske jamahiriya

Ofte kalla Libya

MA (204) Marokko

MD (074) Republikken Moldova


MG (370) Madagaskar

MH (824) Marshalløyane

MK(1) (096) Den tidlegare jugoslaviske republikken Makedonia

ML (232) Mali

MM (676) Myanmar Ofte kalla Burma

MN (716) Mongolia

MO (743) Macau Det særlege administrative området Macau i Folkerepublikken Kina

MP (820) Nord-Marianane

MR (228) Mauritania

MS (470) Montserrat

MT (046) Malta Medrekna Gozo og Comino

MU (373) Mauritius Øya Mauritius, øya Rodrigues, Agalegaøyane og Cargados Carajos Shoals (Saint Brandonøyane)

MV (667) Maldivane

MW (386) Malawi

MX (412) Mexico

MY (701) Malaysia Malayahalvøya og Aust-Malaysia (Sarawak, Sabah og Labuan)

MZ (366) Mosambik

NA (389) Namibia

NC (809) Ny-Kaledonia Medrekna Loyaltyøyane (Maré, Lifou og Ouvéa)

NE (240) Niger

NF (836) Norfolkøya

NG (288) Nigeria

NI (432) Nicaragua Medrekna Cornøyane

NL (003) Nederland

NO (028) Noreg Medrekna øygruppa Svalbard og øya Jan Mayen

NP (672) Nepal

NR (803) Nauru

NU (838) Niue

NZ (804) New Zealand Ikkje medrekna Ross-området (Antarktis)

OM (649) Oman

PA (442) Panama Medrekna den tidlegare Kanalsona


PE (504) Peru

PF (822) Fransk Polynesia Marquesasøyane, Selskapsøyane (medrekna Tahiti), Tuamotuøyane, Gambierøyane og Australøyane; medrekna øya Clipperton

PG (801) Papua Ny-Guinea Den austlege delen av Ny-Guinea; Bismarckarkipelet (medrekna Ny-Britannia, Ny-Irland, Lavongai og Admiralitetsøyane); dei nordlege Salomonøyane (Bougainville og Buka); Trobriandøyane, Woodlarkøya, d’Entrecasteauxøyane og øygruppa Louisiade

PH (708) Filippinane

PK (662) Pakistan

PL (060) Polen

PM (408) Saint Pierre og Miquelon

PN (813) Pitcairn Medrekna øyane Ducieøyane, Hendersonøyane og Oenoøyane

PS (625)Det okkuperte palestinske området

Vestbreidda (medrekna Aust-Jerusalem) og Gazastripa

PT (010) Portugal Medrekna Azorane og Madeira

PW (825) Palau

PY (520) Paraguay

QA (644) Qatar

RO (066) Romania

RU (075) Den russiske føderasjonen Ofte kalla Russland

RW (324) Rwanda

SA (632) Saudi-Arabia

SB (806) Salomonøyane

SC (355) Seychellane Øyane Mahé, Praslin, La Digue, Frégate og Silhouette; Amiranteøyane (medrekna Desroches, Alphonse, Plate og Coëtivy); Farquharøyane (medrekna Providence); Aldabraøyane og Cosmoledoøyane

SD (224) Sudan

SE (030) Sverige

SG (706) Singapore

SH (329) Saint Helena Medrekna øya Ascension og øygruppa Tristan da Cunha

SI (091) Slovenia

SK (063) Slovakia

SL (264) Sierra Leone

SM (047) San Marino

SN (248) Senegal

SO (342) Somalia

SR (492) Surinam

ST (311) São Tomé og Príncipe


SV (428) El Salvador

SY (608)Den arabiske republikken Syria

Ofte kalla Syria

SZ (393) Swaziland

TC (454) Turks- og Caicosøyane

TD (244) Tchad

TF (894) Dei sørlege franske territoria Omfattar Kerguelenøyane, Amsterdamøya, Saint Pauløya og Crozetøyane

TG (280) Togo

TH (680) Thailand

TJ (082) Tadsjikistan

TK (839) Tokelauøyane

TL (626) Aust-Timor

TM (080) Turkmenistan

TN (212) Tunisia

TO (817) Tonga

TR (052) Tyrkia

TT (472) Trinidad og Tobago

TV (807) Tuvalu

TW (736) Taiwan Det særskilte tollområdet Taiwan, Penghu, Kinmen og Matsu

TZ (352)Sambandsrepublikken Tanzania

Tanganyika, Zanzibar og Pemba

UA (072) Ukraina

UG (350) Uganda

UM (832) Mindre øyar fjernt frå Sambandsstatane

Omfattar øyane Baker, Howland og Jarvis, atollen Johnston, Kingmanrevet, Midwayøyane, øya Navassa, atollen Palmyra og øya Wake

US (400) Sambandsstatane Medrekna Puerto Rico

UY (524) Uruguay

UZ (081) Usbekistan

VA (045) Vatikanstaten Ofte kalla Vatikanet

VC (467) Saint Vincent og Grenadinane

VE (484) Venezuela

VG (468) Dei britiske Jomfruøyane

VI (457)Dei amerikanske Jomfruøyane

VN (690) Vietnam

VU (816) Vanuatu


WF (811) Wallis og Futuna Medrekna øya Alofi

WS (819) Samoa Tidlegare Vest-Samoa

XC (021) Ceuta

XL (023) Melilla Medrekna Peñón de Vélez de la Gomera, Peñón de Alhucemas og Chafarinasøyane

YE (653) Jemen Tidlegare Nord-Jemen og Sør-Jemen

YT (377) Mayotte Grande-Terre og Pamandzi

YU (094) Jugoslavia Serbia og Montenegro

ZA (388) Sør-Afrika

ZM (378) Zambia

ZW (382) Zimbabwe

YMSE

QQ (950) Lager og proviant Valfri posisjon

eller

QR (951) Lager og proviant i samband med handelen innanfor Fellesskapet

Valfri posisjon

QS (952) Lager og proviant i samband med handelen med tredjestatar

Valfri posisjon

QU (958) Uspesifiserte land og territorium

Valfri posisjon

eller

QV (959) Uspesifiserte land og territorium i samband med handelen innanfor Fellesskapet

Valfri posisjon

QW (960) Uspesifiserte land og territorium i samband med handelen med tredjestatar

Valfri posisjon

QX (977) Land og territorium som ikkje er oppgjevne av handelsmessige eller militære årsaker

Valfri posisjon

eller

QY (978) Land og territorium som ikkje er oppgjevne av handelsmessige eller militære årsaker i samband med handelen innanfor Fellesskapet

Valfri posisjon

QZ (979) Land og territorium som ikkje er oppgjevne av handelsmessige eller militære årsaker i samband med handelen med tredjestatar

Valfri posisjon

(1) Mellombels kode som ikkje vil ha innverknad på den endelege nemninga på landet, som vil verte fastlagd etter avslutninga av dei tingingane som no går føre seg innanfor ramma av Dei sameinte nasjonane.



av 8. oktober 2002

om endring av rådsforordning (EF) nr. 577/98 om tilrettelegging av en arbeidskraftundersøkelse i Fellesskapet(*)






ut fra følgende betraktninger —

1) I rådsforordning (EF) nr. 577/98(4) er det fastsatt grunnleggende bestemmelser om en arbeidskraftundersøkelse med sikte på å framskaffe sammenlignbare statistiske opplysninger om sysselsettingens og arbeidsledighetens omfang, struktur og utvikling i medlemsstatene.

2) En rask gjennomføring i alle medlemsstater av den fortløpende arbeidskraftundersøkelsen som kreves i forordning (EF) nr. 577/98 ble ansett som et prioritert tiltak i handlingsplanen for statistikkrav i ØMU som ble godkjent av Rådet 19. januar 2001.

3) Det har nå gått tilstrekkelig lang tid siden forordning (EF) nr. 577/98 trådte i kraft til at alle medlemsstater har kunnet treffe de tiltak og inngå de forpliktelser som er nødvendige for en fullstendig gjennomføring av nevnte forordning. Imidlertid har ikke alle medlemsstater truffet slike tiltak og inngått slike forpliktelser. Unntaksbestemmelsen som gir medlemsstatene adgang til å begrense seg til en årlig undersøkelse, bør derfor være tidsbegrenset.

4) De tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av forordning (EF) nr. 577/98, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelse av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen(5).

5) Forordning (EF) nr. 577/98 bør derfor endres.

6) Komiteen for De europeiske fellesskaps statistikkprogram, nedsatt ved rådsbeslutning 89/382/EØF, Euratom(6) er blitt rådspurt i samsvar med beslutningens artikkel 3 —


Artikkel 1

I rådsforordning (EF) nr. 577/98 gjøres følgende endringer:

1. I artikkel 1 skal annet ledd lyde:

«Undersøkelsen skal være fortløpende, og skal framskaffe resultater på kvartals- og årsbasis. I en overgangsperiode, som ikke skal vare lenger enn ut 2002, skal de medlemsstater som ikke er i stand til å gjennomføre en fortløpende undersøkelse, utføre en årlig undersøkelse, som skal finne sted om våren.

Unntaksvis forlenges overgangsperioden

a) til 2003 for Italia,

b) til 2004 for Tyskland, under forutsetning av at Tyskland i stedet framlegger kvartalsvise anslag for de viktigste aggregatene i arbeidskraftundersøkelsen samt årlige gjennomsnittsanslag for visse nærmere angitte aggregater i arbeidskraftundersøkelsen.»

2005/EØS/16/36


(1) EFT C 270 E av 25.9.2001, s. 23.(2) EFT C 48 av 21.2.2002, s. 67.(3) Europaparlamentsuttalelse av 11. desember 2001 (EFT C 177 E av

25.7.2002, s. 30), Rådets felles holdning av 15. april 2002 (EFT C 145 E av 18.6.2002, s. 122) og europaparlamentsbeslutning av 11. juni 2002 (ennå ikke offentliggjort i EFT).




«Artikkel 8

Framgangsmåte

1. Kommisjonen skal bistås av Komiteen for De europeiske fellesskaps statistikkprogram, nedsatt ved artikkel 1 i rådsbeslutning 89/382/EØF, Euratom(*).

2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 og 7 i beslutning 1999/468/EF(**) anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens a rtikkel 8.


3. Komiteen fastsetter sin forretningsorden._________________

(*) EFT L 181 av 28.6.1989, s. 47.(**) EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23.»

Artikkel 2

Denne forordning trer i kraft dagen etter at den er kunngjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende.


Utferdiget i Luxembourg, 8. oktober 2002.


P. COX T. PEDERSEN

President Formann



av 28. november 2002

om tilpasning av rådsforordning (EF) nr. 577/98 om tilrettelegging av en arbeidskraftundersøkelse i Fellesskapet og kommisjonsforordning (EF) nr. 1575/2000 om gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 577/98, med hensyn

til listen over variabler for utdanning og opplæring og kodingen av dem som skal benyttes ved overføring av data fra og med 2003(*)



under henvisning til rådsforordning (EF) nr. 577/98 av 9. mars 1998 om tilrettelegging av en arbeidskraftundersøkelse i Fellesskapet(1), endret ved europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1991/2002(2), særlig artikkel 4 nr. 3, og


1) Utviklingen av teknikker og begreper, særlig når det gjelder skillet mellom formell utdanning og andre former for læringsvirksomhet og klassifiseringen på området utdanning og opplæring, gjør det nødvendig å tilpasse listen over variabler for utdanning og opplæring fastsatt i artikkel 4 nr. 1 bokstav h) i forordning (EF) nr. 577/98.

2) Kodingen av disse variablene fastsatt i vedlegget til kommisjonsforordning (EF) nr. 1575/2000 av 19. juli 2000(3) bør derfor også tilpasses. Den nye listen og kodingen bør gjennomføres allerede i 2003 slik at det sikres full forenlighet med ad hoc-modulen for 2003 om livslang læring(4).

3) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Komiteen for statistikkprogrammet, nedsatt ved rådsbeslutning 89/382/EØF, Euratom(5) —


Artikkel 1

Artikkel 4 nr. 1 bokstav h) i rådsforordning nr. 577/98 skal lyde:

«h) utdanning og opplæring:

deltaking i formell utdanning og opplæring i løpet av de fire foregående uker

– nivå,

– fagområde,

deltaking i kurs og annen undervisningsvirksomhet i løpet av de fire foregående uker

– samlet varighet,

– formål med seneste kurs eller annen undervisningsvirksomhet,

– fagområde for seneste undervisningsvirksomhet,

– har deltatt i seneste undervisningsvirksomhet i arbeidstiden,

utdanningsnivå

– høyeste fullførte utdanning eller opplæring,

– fagområde for denne høyeste utdanning eller opplæring,

– det år denne høyeste utdanning eller opplæring ble fullført.»

Artikkel 2

Kodingen av variablene for utdanning og opplæring som skal brukes ved overføring av data for årene fra og med 2003 fastsatt i vedlegget til denne forordning, erstatter de tilsvarende variablene i vedlegget til kommisjonsforordning (EF) nr. 1575/2000.

Artikkel 3


2005/EØS/16/37






For Kommisjonen

Pedro SOLBES MIRA


______


VEDLEGG

1. Variablene kodes på følgende måte:

Variabel Kolonne Kode Filter/merknader

EDUCSTAT 293 Student eller lærling i det normale utdanningssystemet i løpet av de siste 4 ukene

Alle personer fra 15 år og oppover

1 Personen har vært student eller lærling

2 Personen har ikke vært student eller lærling

9 Ikke relevant (barn under 15 år)

Blank Intet svar

EDUCLEVEL 294 Nivå på denne utdanningen eller opplæringen

EDUCSTAT = 1

1 ISCED 1

2 ISCED 2

3 ISCED 3

4 ISCED 4

5 ISCED 5

6 ISCED 6

9 Ikke relevant (EDUCSTAT = 2, 9, blank)

Blank Intet svar

EDUCFIELD 295/297 Fagområde for denne utdanningen eller opplæringen

EDUCSTAT = 1 og EDUCLEVEL = 3–6

000 Allmennutdanning

100 Lærerutdanning og pedagogikk

200 Humanistiske fag, språk og kunst

222 Fremmedspråk

300 Samfunnsvitenskap, handel og jus

400 Naturfag, matematikk og databehandling

420 Biovitenskap (herunder biologi og miljøfag)

440 Naturvitenskap (herunder fysikk, kjemi og geovitenskap)

460 Matematikk og statistikk

481 Informatikk

482 Bruk av datamaskin

500 Ingeniør-, produksjons- og byggefag

600 Landbruk og veterinærvitenskap

700 Helse og sosialomsorg

800 Tjenester

900 Ukjent

999 Ikke relevant (EDUCSTAT = 2, 9, blank eller EDUCLEVEL ≠ (3–6)

Blank Intet svar



COURATT 298 Har du deltatt på kurs, seminarer, konferanser eller tatt privattimer eller privatundervisning utenfor det normale utdanningssystemet (heretter kalt under-visningsvirksomhet) i løpet av de siste 4 ukene?


1 Ja

2 Nei


Blank Intet svar

COURLEN 299/301 Antall timer brukt på all undervisnings-virksomhet i løpet av de siste 4 ukene

COURATT = 1

3 sifre Antall timer

999 Ikke relevant (COURATT = 2, 9, blank)

Blank Intet svar

COURPURP 302 Formålet med seneste undervisnings-virksomhet

COURATT = 1

1 Hovedsakelig knyttet til arbeid (yrke)

2 Hovedsakelig personlig/sosialt


Blank Intet svar

COURFIELD 303/305 Fagområde for seneste undervisnings-virksomhet

COURATT = 1




222 Fremmedspråk


400 Naturfag, matematikk og databehandling




481 Informatikk





800 Tjenester

900 Ukjent


Blank Intet svar



COURWORH 306 Foregikk seneste undervisningsvirksomhet i lønnet arbeidstid?

COURATT = 1

1 Bare i lønnet arbeidstid

2 For det meste i lønnet arbeidstid

3 For det meste utenfor lønnet arbeidstid

4 Bare utenfor lønnet arbeidstid

5 Uten arbeid på dette tidspunktet


Blank Intet svar

HATLEVEL 307/308 Høyeste nivå på fullført utdanning eller opplæring


00 Ingen formell utdanning eller lavere enn ISCED 1

11 ISCED 1

21 ISCED 2

22 ISCED 3c (kortere enn tre år)

31 ISCED 3c (tre år og mer)

32 ISCED 3 a, b

30 ISCED 3 (ikke mulig å skille mellom a, b eller c, 3 år eller mer)

41 ISCED 4a, b

42 ISCED 4c

43 ISCED 4 (ikke mulig å skille mellom a, b eller c)

51 ISCED 5b

52 ISCED 5a

60 ISCED 6


Blank Intet svar

HATFIELD 309/311 Fagområde for høyste nivå for fullført utdanning eller opplæring

HATLEVEL = 22–60




222 Fremmedspråk


400 Naturfag, matematikk og databehandling (ikke mulig å skille)






481 Informatikk





800 Tjenester

900 Ukjent

999 Ikke relevant (HATLEVEL = 00, 11, 21, 99, blank)

Blank Intet svar

HATYEAR 312/315 År da høyeste nivå på utdanning eller opplæring ble fullført

Oppgi de fire sifrene i året da høyeste nivå på utdanning eller opplæring ble fullført

Alle personer fra 15 år og oppover og HATLEVEL = 11–60

9999 Ikke relevant (barn under 15 år eller HATLEVEL = 00)

Blank Intet svar

2. Følgende variabler er valgfrie:

EDUCFIELD, COURFIELD, COURPURP, COURWORH.

3. Følgende variabler er valgfrie for 2003:

EDUCSTAT, EDUCLEVEL, COURATT, COURLEN.

_________________


EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 1221/2002

av 10. juni 2002

om ikke-finansielle kvartalsregnskaper for offentlig forvaltning(*)




under henvisning til uttalelse fra Den europeiske sentralbank(2),



1) Rådsforordning (EF) nr. 2223/96 av 25. juni 1996 om det europeiske nasjonal- og regionalregnskapssystem i Fellesskapet(4) (ENS 95) inneholder referanserammen for de felles standarder, definisjoner, klassifikasjoner og regnskapsregler som skal anvendes ved utarbeidingen av medlemsstatenes regnskaper til bruk i forbindelse med Fellesskapets statistikkbehov, slik at det blir mulig å oppnå sammenlignbare resultater medlemsstatene imellom.

2) I Den monetære komités rapport om statistikkrav, som ble godkjent av Økofin-rådet 18. januar 1999, understrekes det at effektiv overvåking og samordning av den økonomiske politikken er av største betydning for at Den økonomiske og monetære union og det felles marked skal virke tilfredsstillende, og at dette krever et omfattende system for statistiske opplysninger som kan gi de politiske beslutningstakerne de opplysninger de trenger som grunnlag for sine beslutninger. I rapporten ble det også lagt vekt på at korttidsstatistikk over medlemsstatenes offentlige finanser burde prioriteres, særlig de medlemsstater som deltar i Den økonomiske og monetære union, og at formålet var gradvis å utarbeide forenklede ikke-finansielle kvartalsregnskaper for den offentlige forvaltning.

3) Det er hensiktsmessig å definere forenklede ikke-finansielle kvartalsregnskaper for den offentlige forvaltning med henvisning til listen over ENS 95-kategorier for utgifter og inntekter i offentlig forvaltning som er omhandlet i kommisjonsforordning (EF) nr. 1500/2000 av 10. juli 2000 om gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 2223/96 med omsyn til utgifter og inntekter i offentleg forvalting(5).

4) Innenfor rammen av denne gradvise tilnærmingen ble kategoriene skatter, faktiske trygde- og pensjonspremier og stønader utenom sosiale naturaloverføringer prioritert, ettersom disse kategoriene utgjør pålitelige indikatorer på tendenser innenfor offentlige finanser, og vanligvis er tilgjengelige til rett tid (første trinn).

5) Den kvartalsvise oversendingen av dette første settet med kategorier fra juni 2000 fra alle medlemsstater er omhandlet i kommisjonsforordning (EF) nr. 264/2000 av 3. februar 2000 om gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 2223/96 med omsyn til korttidsstatistikkar over offentlege finansar(6).

6) Første trinn bør utfylles med enda et sett kategorier for å få en fullstendig liste over de kategorier som utgjør utgifter og inntekter i offentlig forvaltning.

7) Det bør foretas en vurdering av påliteligheten til de kvartalsvise dataene som framlegges i henhold til denne forordning, i forhold til årlige data. Det bør derfor utarbeides en rapport om de kvartalsvise dataenes kvalitet innen utgangen av 2005.

8) I artikkel 2 og 3 i forordning (EF) nr. 2223/96 er det fastsatt under hvilke omstendigheter Kommisjonen kan vedta endringer i metodikken i ENS 95 for å avklare og forbedre innholdet. Utarbeiding av ikke-finansielle kvartalsregnskaper for offentlig forvaltning vil kreve ytterligere ressurser i medlemsstatene. Oversending av disse opplysningene til Kommisjonen kan derfor ikke behandles i et kommisjonsvedtak.

2005/EØS/16/38


(1) EFT C 154 E av 29.5.2001, s. 300. (2) EFT C 131 av 3.5.2001, s. 6. (3) Europaparlamentsuttalelse av 3. juli 2001 (EFT C 65 E av 14.3.2002, s. 33)

og rådsbeslutning av 7. mai 2002. (4) EFT L 310 av 30.11.1996, s. 1. Forordningen sist endret ved forordning (EF)

nr. 359/2002 (EFT L 58 av 28.2.2002, s. 1).(5) EFT L 172 av 12.7.2000, s. 3.(6) EFT L 29 av 4.2.2000, s. 4.


9) Komiteen for statistikkprogrammet (SPC), nedsatt ved rådsbeslutning 89/382/EØF, Euratom(1), og Komiteen for penge-, finans- og betalingsbalansestatistikk, nedsatt ved rådsbeslutning 91/115/EØF(2), er blitt rådspurt i samsvar med artikkel 3 i nevnte beslutninger,


Artikkel 1

Formål

Formålet med denne forordning er å fastsette innholdet i ikke-finansielle kvartalsregnskaper for offentlig forvaltning, å fastsette listen over ENS 95-kategorier som skal oversendes av medlemsstatene fra 30. juni 2002, samt å spesifisere disse kategorienes viktigste kjennetegn.

Artikkel 2

Innholdet i ikke-finansielle kvartalsregnskaper for offentlig forvaltning

Innholdet i de ikke-finansielle kvartalsregnskapene for offentlig forvaltning er definert i vedlegget med henvisning til en liste over ENS 95-kategorier som utgjør utgifter og inntekter i offentlig forvaltning.

Artikkel 3

Kategorier som det skal oversendes kvartalsvise data for

1. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen (Eurostat) kvartalsvise data for kategorier eller grupper av kategorier som står oppført i listen i vedlegget, unntatt kategorier der dataene skal oversendes i henhold til forordning (EF) nr. 264/2000.

2. Det skal oversendes kvartalsvise data for følgende kategorier (eller grupper av kategorier) inntekter og utgifter i offentlig forvaltning:

a) utgifter:

– produktinnsats (P.2)

– bruttoinvestering + anskaffelser minus avhendelse av ikke-finansiell ikke-produsert kapital (P.5 + K.2)

– bruttoinvestering i fast kapital (P.51)

– lønnskostnader (D.1)

– næringsskatter (D.29)

– subsidier, betalte (D.3)

– formuesinntekt (D.4)

– renter (D.41)

– skatter på inntekt, formue osv. (D.5)

– sosiale naturaloverføringer knyttet til utgifter til produkter som leveres til husholdninger gjennom markedsprodusenter (D.6311 + D.63121 + D.63131)

– andre løpende overføringer (D.7)

– korreksjon for sparing i pensjonskasser (D.8)

– kapitalskatter + investeringstilskudd + andre kapitaloverføringer, betalte (D.91 + D.92 + D.99).

b) inntekter:

– markedsrettet produksjon + produksjon for eget bruk + betalinger for annen ikke-markedsrettet produksjon (P.11 + P.12 + P.131)

– næringssubsidier, mottatte (D.39)

– formuesinntekt (D.4)

– beregnede trygde- og pensjonspremier (D.612)

– andre løpende overføringer (D.7)

– investeringstilskudd + andre kapitaloverføringer, mottatte (D.92 + D.99).

3. Transaksjonene D.41, D.7, D.92 og D.99 er konsolidert innenfor sektoren offentlig forvaltning. De andre transaksjonene er ikke konsolidert.

Artikkel 4

Utarbeiding av kvartalsvise data : kilder og metoder

1. Kvartalsvise data for første kvartal 2001 og framover skal utarbeides etter følgende regler:

a) kvartalsvise data skal i størst mulig grad være basert på direkte opplysninger fra grunnleggende kilder, med det formål for hvert kvartal å gjøre forskjellene mellom de første overslagene og de endelige tallene minst mulig,

b) direkte opplysninger skal om nødvendig utfylles med justeringer med hensyn til dekningsområde, og med begrepsmessige justeringer, slik at det blir samsvar mellom de kvartalsvise dataene og begrepene i ENS 95,

c) det skal være samsvar mellom kvartalsvise data og tilsvarende årlige data.

2. Kvartalsvise data fra første kvartal 1999 til og med fjerde kvartal 2000 skal utarbeides på grunnlag av kilder og metoder som sikrer samsvar mellom de kvartalsvise dataene og de tilsvarende årlige data.

Artikkel 5

Tidsplan for oversending av kvartalsvise data

1. Kvartalsvise data nevnt i artikkel 3 skal oversendes Kommisjonen (Eurostat) senest tre måneder etter utgangen av det kvartal dataene gjelder for.

Eventuelle endringer i kvartalsvise data for tidligere kvartaler skal oversendes samtidig.

2. Den første oversendingen av kvartalsvise data skal gjelde data for første kvartal 2002. Medlemsstatene skal oversende disse dataene senest 30. juni 2002.

Kommisjonen kan imidlertid gjøre et unntak, for høyst ett år, med hensyn til datoen for den første oversendelsen av kvartalsvise data for første kvartal 2002 og framover, dersom de nasjonale statistikksystemene krever omfattende tilpasninger.

(1) EFT L 181 av 28.6.1989, s. 47.(2) EFT L 59 av 6.3.1991, s. 19. Beslutningen sist endret ved beslutning

96/174/EF (EFT L 51 av 1.3.1996, s. 48).


Artikkel 6

Oversending av data fra tidligere perioder

1. Fra og med første kvartal 1999 skal medlemsstatene oversende Kommisjonen (Eurostat) kvartalsvise data fra tidligere perioder for kategoriene nevnt i artikkel 3.

2. Kvartalsvise data fra første kvartal 1999 til og med fjerde kvartal 2001 skal oversendes Kommisjonen (Eurostat) senest 30. juni 2002.

Kommisjonen kan imidlertid gjøre et unntak, for høyst ett år, med hensyn til datoen for den første oversendelsen av kvartalsvise data fra første kvartal 1999 og framover, dersom de nasjonale statistikksystemene krever omfattende tilpasninger.

Artikkel 7

Gjennomføring

1. Samtidig som medlemsstatene begynner å oversende kvartalsvise data i henhold til tidsplanen nevnt i artikkel 5 nr. 2, skal de sende Kommisjonen (Eurostat) en beskrivelse av kildene og metodene som er brukt til å utarbeide de kvartalsvise dataene nevnt i artikkel 3 (første beskrivelse).

2. Eventuelle endringer i den første beskrivelsen av kilder og metoder som er brukt til å utarbeide de kvartalsvise dataene, skal framlegges for Kommisjonen (Eurostat) samtidig som de endrede dataene sendes.

3. Kommisjonen (Eurostat) skal holde Komiteen for statistikkprogrammet og Komiteen for penge-, finans- og betalingsbalansestatistikk underrettet om de kilder og metoder hver medlemsstat bruker.

Artikkel 8

Rapport

Kommisjonen (Eurostat) skal innen 31. desember 2005, på grunnlag av dataene som er oversendt for kategoriene

nevnt i artikkel 3, og etter samråd med Komiteen for statistikkprogrammet, sende Europaparlamentet og Rådet en rapport med en vurdering av påliteligheten til de kvartalsvise dataene framlagt av medlemsstatene.

Artikkel 9

Overgangsbestemmelser

1. For medlemsstater som i overgangsperioden nevnt i nr. 4 ikke er i stand til å oversende kvartalsvise data fra første kvartal 2001 og framover i samsvar med kildene og metodene nevnt i artikkel 4 nr. 1 og i samsvar med tidsplanen nevnt i artikkel 5 nr. 1, får nr. 2 anvendelse.

2. Medlemsstatene nevnt i nr. 1 skal oversende Kommisjonen (Eurostat) sine «beste kvartalsvise overslag» (som omfatter alle nye opplysninger som blir tilgjengelige i forbindelse med utviklingen av et nytt forbedret system for ikke-finansielle kvartalsregnskaper for offentlig forvaltning) i samsvar med tidsplanen nevnt i artikkel 5 nr. 1.

De skal samtidig opplyse om hvilke tiltak som må treffes for at de skal kunne anvende kildene og metodene fastsatt i artikkel 4 nr. 1.

3. I overgangsperioden fastsatt i nr. 4 skal Kommisjonen (Eurostat) følge med på hvilke tiltak medlemsstatene treffer for å oppnå fullt samsvar med artikkel 4 nr. 1.

4. Overgangsperioden skal begynne på tidspunktet for den første oversendelsen nevnt i artikkel 5 nr. 2 og skal avsluttes senest 31. mars 2005.

Artikkel 10

Ikrafttredelse





P . COX J. PIQUÉ I CAMPS

President Formann


VEDLEGG

innholdet i ikke-finansielle kvartalsregnskaper for offentlig forvaltning

Ikke-finansielle kvartalsregnskaper for offentlig forvaltning defineres med henvisning til listen over utgifter og inntekter i offentlig forvaltning i kommisjonsforordning nr. 1500/2000.

Utgifter i offentlig forvaltning omfatter ENS 95-kategorier registrert enten på anvendelsessiden eller under endringer i eiendeler eller under endringer i gjeld og nettoformue i kontosystemet for offentlig forvaltning, med unntak av D.3, som er registrert på tilgangssiden av kontoene for offentlig forvaltning.

Inntekter i offentlig forvaltning omfatter ENS 95-kategorier registrert på tilgangssiden eller under endringer i gjeld og nettoformue i systemet for ikke-finansielle kontoer for offentlig forvaltning, med unntak av D.39, som er registrert på anvendelsessiden av kontoene for offentlig forvaltning.

Forskjellen mellom inntekter i offentlig forvaltning og utgifter i offentlig forvaltning, som definert ovenfor, er per definisjon nettofinansinvestering i offentlig forvaltning.

Transaksjonene D.41, D.7, D.92 og D.99 er konsolidert innenfor sektoren offentlig forvaltning. De andre transaksjonene er ikke konsolidert.

Tabellen nedenfor viser ENS-95-kategorier for utgifter og inntekter i offentlig forvaltning. Kategoriene i kursiv blir allerede oversendt for hvert kvartal i samsvar med kommisjonsforordning (EF) nr. 264/2000.

ENS 95-koder Utgifter i offentlig forvaltning

P.2 Produktinnsats

P.5 + K.2 Bruttoinvestering + anskaffelser minus avhendelse av ikke-finansiell ikke-produsert kapital

P.51 Bruttoinvestering i fast kapital

D.1 Lønnskostnader

D.29 Næringsskatter

D.3 Subsidier, betalte

D.4 Formuesinntekt

D.41 Renter

D.5 Skatter på inntekt, formue osv.

D.62 + D.6311 + D.63121 + D.63131 Stønader utenom sosiale naturaloverføringer + sosiale naturaloverføringer knyttet til utgifter til produkter som leveres til husholdninger gjennom markedsprodusenter

D.7 Andre løpende overføringer

D.8 Korreksjon for sparing i pensjonskasser

D.9 Kapitaloverføringer, betalte

ENS 95-koder Inntekter i offentlig forvaltning

P.11 + P.12 + P.131 Markedsrettet produksjon + produksjon for eget bruk + betalinger for annen ikke-markedsrettet produksjon

D.2 Skatter på produksjon og import

D.39 Næringssubsidier

D.4 Formuesinntekt

D.5 Skatter på inntekt, formue osv.

D.61 Trygde- og pensjonspremier

D.611 Faktiske trygde- og pensjonspremier

D.612 Beregnede trygde- og pensjonspremier

D.7 Andre løpende overføringer


ENS 95-koder Utgifter i offentlig forvaltning

D.9(1) Kapitaloverføringer, mottatte

D.91 Kapitalskatter

B.8g Sparing, brutto

B.9 Nettofinansinvestering

(1) Korrigeringer for skatter og trygde- og pensjonspremier som er pålagt, men aldri oppkrevd, betraktes som negativ inntekt når de er registrert under D.9.


KOMMISJONSREKOMMANDASJON

av 16. mai 2002

Revisorers uavhengighet i Den europeiske union: Grunnleggende prinsipper(*)

[meddelt under nummer K(2002)1873]

(2002/590/EF)

KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLES- SKAP —

som viser til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 211 annet strekpunkt, og

som tar følgende i betraktning:

1) Uavhengigheten til personer med ansvar for lovfestet revisjon er av grunnleggende betydning for offentlighetens tillit til revisjonsberetninger. Det styrker troverdigheten til offentliggjorte økonomiske opplysninger og medfører økt verdi for investorer, kreditorer, lønnstakere og andre interessenter i EU-foretak, særlig foretak av offentlig interesse (f.eks. børsnoterte selskaper, kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper, foretak for kollektiv investering i omsettelige verdipapirer og investeringsforetak).

2) Uavhengighet er også yrkesgruppens viktigste middel til å vise offentligheten og reguleringsmyndighetene at revisorer og revisjonsselskaper utfører sitt arbeid i henhold til veletablerte yrkesetiske prinsipper, særlig med hensyn til integritet og objektivitet.

3) Rådsdirektiv 84/253/EØF(1) om godkjenning av personer med ansvar for lovfestet revisjon av regnskaper fastsetter minstekvalifikasjonene til personer med tillatelse til å foreta revisjon.

4) Artikkel 24 og 25 i nevnte direktiv fastsetter at medlemsstatene skal kreve at disse personer ikke skal foreta lovfestet revisjon, verken for egen regning eller på vegne av et revisjonsselskap, dersom de ikke er uavhengige. Artikkel 26 i direktivet fastsetter dessuten at medlemsstatene skal påse at revisorer kan ilegges passende sanksjoner dersom de ikke foretar revisjon på en uavhengig måte. Videre fastsetter artikkel 27 i nevnte direktiv at medlemsstatene skal påse at i det minste aksjeeiere eller deltakere i revisjonsselskaper ikke tar del i revisjonen på en slik måte at det kan gå ut over uavhengigheten til den fysiske person som foretar revisjonen på vegne av revisjonsselskapet. Dette kravet gjelder også for medlemmer av administrasjons-, ledelses- og kontrollorganene i revisjonsselskaper som ikke personlig er godkjent som revisorer.

5) Medlemsstatenes nasjonale regler om revisorers uavhengighet varierer i dag på flere punkter, f.eks. når det gjelder rekken av personer både i og utenfor revisjonsselskapet som skal omfattes av reglene om uavhengighet, økonomiske forbindelser, forretningsforbindelser og andre forbindelser mellom en revisor, revisjonsselskapet eller andre personer i selskapet og revisjonskunden, hvilke andre tjenester enn revisjon som kan eller ikke kan leveres til en revisjonskunde, samt hvilke beskyttelsestiltak som bør iverksettes. Denne situasjonen gjør det vanskelig å gi alle investorer og andre interessenter i EU-foretak samme garanti for at revisorer utfører sitt arbeid på en uavhengig måte i hele Den europeiske union.

2005/EØS/16/39

(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EFT L 191 av 19.7.2002, s. 22, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 63/2003 av 16. mai 2003 om endring av EØS-avtalens vedlegg XXII (Selskapsrett), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 39 av 31.7.2003, s. 31.

(1) EFT L 126 av 12.5.1984, s. 20.


6) Det finnes på det nåværende tidspunkt ingen internasjonalt anerkjente etiske standarder for revisorers uavhengighet som kan brukes som referanse for nasjonale standarder på området i hele Den europeiske union.

7) Spørsmålet om revisorers uavhengighet ble behandlet i Kommisjonens grønnbok om revisorers rolle, stilling og ansvar i Den europeiske union(1), som ble støttet av Rådet, Den økonomiske og sosiale komité og Europaparlamentet. Kommisjonsmeldingen «Lovfestet revisjon i Den europeiske union: veien videre»(2) fra 1998, førte til at Komiteen for lovfestet revisjon i Den europeiske union ble nedsatt. Komiteen har besluttet å gjøre spørsmålet om revisorers uavhengighet til en prioritert sak. Endelig understreker kommisjonsmeldingen «Den europeiske unions strategi for regnskapsavleggelse: veien videre»(3) betydningen av at det foretas lovfestet revisjon av samme høye kvalitet i hele Den europeiske union som særlig bygger på felles yrkesetiske standarder.

8) Denne rekommandasjon om revisorers uavhengighet får anvendelse på alle utøvere av lovfestet revisjon i Den europeiske union. Den tar sikte på å fastsette en referanse for alle nasjonale krav til revisorers uavhengighet i Den europeiske union.

9) Komiteen for lovfestet revisjon har kommet til enighet om at hver medlemsstat bør sørge for at revisorer, reguleringsmyndigheter og den berørte offentligheten har en felles forståelse av kravet om uavhengighet gjennom anvendelse av grunnleggende prinsipper. Dette vil føre til at fakta og omstendigheter som truer denne uavhengigheten, tolkes på samme måte og fører til samme reaksjon i hele Den europeiske union. At slike prinsipper finnes, bør også bidra til at det skapes like konkurransevilkår for yting av lovfestede revisjonstjenester på det indre marked. Nevnte prinsipper bør på samme tid være omfattende, strenge, robuste, gjennomførbare og fornuftige. De bør tolkes og anvendes på en ensartet måte av yrkesorganisasjoner og tilsyns- og reguleringsmyndigheter samt av revisorer, deres kunder og alle andre berørte parter.

10) Komiteen for lovfestet revisjon har også komme til enighet om å bygge videre på dette initiativet og utvikle felles standarder for uavhengighet. Dette vil bidra til opprettelsen av et felles kapitalmarked i Den europeiske

union som fastsatt i handlingsplanen for finansielle tjenester(4) som ble godkjent av Det europeiske råd i Stockholm(5). Mens dette harmoniseringsarbeidet pågår er det imidlertid opp til medlemsstatene å fastsette nasjonale regler for uavhengighet i tillegg til de grunnleggende prinsipper fastsatt på EU-plan. Slike regler bør særlig få anvendelse på lovfestet revisjon av foretak innenfor de regulerte sektorer. Medlemsstatene kan også beslutte å kreve at de samme standarder for uavhengighet skal gjelde for børsnoterte som for ikke-børsnoterte selskaper.

11) En strategi som bygger på et sett av grunnleggende prinsipper, er å foretrekke framfor en strategi som bygger på detaljerte regler, fordi den skaper en solid struktur som revisorene skal begrunne sine handlinger innenfor. Den gir dessuten yrkesgruppen og reguleringsmyndighetene den fleksibilitet som er nødvendig for å reagere raskt og effektivt på ny utvikling innen forretningsvirksomhet og revisjon. Samtidig unngås en streng og formalistisk gransking av hva som er tillatt og ikke tillatt, noe som kan være resultatet av en regelbasert ordning. En strategi som bygger på grunnleggende prinsipper, gjør det mulig å møte de nesten uendelige variasjoner av praktiske situasjoner og forskjellige rettslige miljøer i Den europeiske union og svarer derfor bedre til behovene på de europeiske kapitalmarkeder samt til små og mellomstore bedrifters behov.

12) Fordelene med å beskytte revisorers uavhengighet er at det skaper en effektivitetsgevinst i tillegg til andre positive virkninger som i siste instans bidrar til den samlede effektiviteten på kapitalmarkedene. På den annen side skaper opprettholdelsen av revisorers uavhengighet en rekke tilleggskostnader som må bæres av forskjellige parter. Disse omfatter kostnader til uvikling, vedlikehold og gjennomføring av tiltak for å beskytte uavhengigheten. Når medlemsstatene og reguleringsmyndighetene ønsker å innføre et gitt tiltak for å beskytte revisorers uavhengighet, må de ta hensyn til forventede kostnader og fordeler under ulike vilkår. Et bestemt beskyttelsestiltak kan f.eks. medføre betydelige fordeler for offentligheten til en moderat kostnad når tiltaket anvendes på revisjon av foretak av offentlig interesse. Dersom tiltaket anvendes på revisjon av et lite foretak av relativt liten offentlig interesse, kan det imidlertid medføre kostnader som ikke står i forhold til fordelene som tiltaket medfører for brukerne av det aktuelle foretakets årsoppgjør.

(4) KOM(1999) 232 av 11.5.1999. (5) Formannskapets konklusjoner, Det europeiske råd i Stockholm 23. og

24. mars 2001.

(1) EFT C 321 av 28.10.1996, s. 1. (2) EFT C 143 av 8.5.1998, s. 12. (3) KOM(2000) 359 av 13.6.2000.


13) Det er ikke tilstrekkelig i seg selv å fastsette grunnleggende prinsipper for å forsikre offentligheten om at revisorer i Den europeiske union anvender hensiktsmessige standarder for integritet og uavhengighet. Det er nødvendig med kvalitetssikringssystemer for å kontrollere om revisorene anvender prinsippene på en korrekt måte. Med henblikk på dette fastsatte kommisjonsrekommandasjonen om kvalitetssikring av lovfestet revisjon i Den europeiske union(1) en ekstern kvalitetskontroll av virksomheten til revisorer og særlig en gransking av overholdelsen av regler om uavhengighet. Slike kvalitetssikringssystemer er underlagt offentlig tilsyn.

14) Denne rekommandasjon utgjør et viktig skritt i retning av å sikre kvaliteten på lovfestet revisjon. Det kan være nødvendig med ytterligere skritt. Kommisjonen har til hensikt å legge fram en bredere strategi for lovfestet revisjon, som omhandler spørsmål som f.eks. bruk av internasjonale standarder for revisjon (International Standards on Auditing), opprettelse av et offentlig tilsyn for revisjonsyrket og revisjonskomiteers rolle.

15) Rekommandasjonen understreker ansvaret som påligger revisjonsyrket når det gjelder å opprettholde revisorers uavhengighet. Dersom rekommandasjonen ikke fører til den ønskede harmonisering, vil Kommisjonen granske situasjonen på nytt tre år etter at rekommandasjonen er vedtatt i lys av den internasjonale utvikling. Granskingen kommer særlig til å ta for seg i hvilken grad rekommandasjonen har innvirket på revisorers uavhengighet i tilfeller der revisorer har ytet andre tjenester enn revisjon til revisjonskunden.

16) Det er alminnelig enighet om de grunnleggende prinsipper i denne rekommandasjon i Komiteen for lovfestet revisjon og Kontaktutvalget for regnskapsdirektivene.

17) Denne rekommandasjon fastsetter en ramme for granskingen av alle generelle spørsmål i forbindelse med revisorers uavhengighet. Avsnitt A angir overordnede krav til revisorers uavhengighet og rekken av personer som skal omfattes av disse reglene. Avsnitt B undersøker deretter visse særlige omstendigheter der denne uavhengigheten kan være truet og angir tiltak som bør treffes av revisorer for å møte slike trusler mot uavhengigheten i forbindelse med en gitt revisjon. Det bør bemerkes at avsnitt B ikke har som mål å gi en uttømmende liste over alle situasjoner der revisorers uavhengighet

kan være truet, men å påpeke at revisorer må være oppmerksomme på slike trusler og treffe alle nødvendige tiltak i samsvar med prinsippene og veiledningen i denne rekommandasjon. De grunnleggende prinsippene i avsnitt A og de grunnleggende beskyttelsestiltakene i avsnitt B for særlige tilfeller må forstås i lys av de tilhørende forklaringene og veiledningen i vedlegget. Viktige termer er definert i tillegget —

ANBEFALER:

at regler, standarder og/eller forskrifter om revisorers uavhengighet i medlemsstatene i Den europeiske union gjennomfører følgende sett av grunnleggende prinsipper:

A. ALMINNELIG RAMME

Revisor(*) skal være uavhengig av sin revisjonskunde(2) både i tanke og i det ytre når han/hun foretar lovfestet revisjon(*). En revisor bør ikke foreta en gitt revisjon dersom det finnes noen økonomiske forbindelser, handelsforbindelser, ansettelsesforbindelser eller andre forbindelser mellom revisor og hans/hennes revisjonskunde (herunder enkelte andre tjenester enn revisjon som ytes til en revisjonskunde), som ville bringe revisorens uavhengighet i fare ifølge en fornuftig og informert tredjemann.

1. Objektivitet, integritet og uavhengighet

1) Objektivitet og faglig integritet bør være de grunnleggende prinsipper som en revisor bygger sin uttalelse om årsoppgjøret på. Revisor kan best vise offentligheten at det er foretatt en lovfestet revisjon i samsvar med disse prinsippene, ved å handle på en uavhengig måte og bli ansett for å handle på en uavhengig måte.

2) Objektivitet (som en innstilling) kan ikke omfattes av ekstern kontroll, like lite som integritet kan bedømmes på forhånd.

3) Prinsippene og reglene som gjelder for revisorers uavhengighet, bør gjøre det mulig for en fornuftig og informert tredjemann å vurdere de metoder og tiltak som anvendes av en revisor for å unngå eller rydde opp i fakta og omstendigheter som utgjør en trussel mot hans/hennes objektivitet.

(1) K(2000) 3304 av 15.11.2000.

(*) Termen er definert i ordlisten. (2) Termen er definert i ordlisten. Termen «revisor» viser til enhver fysisk eller

juridisk person eller andre selskapsformer eller sammenslutninger som i henhold til bestemmelsene i åttende selskapsrettsdirektiv (84/253/EØF) er godkjent av medlemsstatene til å foreta lovfestet revisjon.


2. Ansvar og omfang

1) En revisor har ansvar for å sikre at kravet om revisors uavhengighet er oppfylt.

2) Kravet om uavhengighet får anvendelse på:

a) revisor selv og

b) personer som befinner seg i en stilling som gjør det mulig å påvirke resultatet av den lovfestede revisjonen.

3) Personer som befinner seg i en stilling som gjør det mulig å påvirke resultatet av den lovfestede revisjonen, er:

a) alle personer som er direkte involvert i den lovfestede revisjonen [oppdragsgruppen(*)], herunder:

i) revisjonspartnere(*), revisjonsledere og revisjonspersonale [revisjonsgruppen(*)],

ii) yrkesutøvere fra andre fagområder som er involvert i revisjonsoppdraget (f.eks. advokater, aktuarer, skattespesialister, informasjonsteknologispesialister og spesialister i finansstyring),

iii) personer som utfører kvalitetskontroll eller har direkte tilsyn med revisjonsoppdraget,

b) alle personer som inngår i rapporteringslinjen(*) for den lovfestede revisjonen i et revisjonsselskap(*) eller et nettverk(*) som selskapet er medlem av,

c) alle personer i revisjonsselskapet eller dets nettverk som av andre årsaker kan befinne seg i en stilling som gjør det mulig å påvirke den lovfestede revisjonen.

3. Trusler mot og risikoer for uavhengigheten

1) Revisorers uavhengighet kan påvirkes av forskjellige typer trusler, herunder egeninteresse, selvrevisjon, partiskhet, fortrolighet eller tillit og skremsler.

2) Hvilket risikonivå som utgjør en fare for revisors uavhengighet, bestemmes ut fra omfanget av truslene, enkeltvis eller samlet, og truslenes innvirkning på revisors uavhengighet. For å bestemme dette, er det nødvendig å ta hensyn til de særlige omstendigheter i forbindelse med en bestemt lovfestet revisjon.

3) Ved vurdering av risikoen for revisors uavhengighet bør det tas behørig hensyn til både:

a) tjenester som er ytet til revisjonskunden i løpet av de senere årene, og forbindelser med revisjonskunden som fantes før oppnevnelsen som revisor,

b) tjenester som er ytet til revisjonskunden, og forbindelser med revisjonskunden i løpet av den lovfestede revisjonen.

4. Beskyttelsessystemer

1) Det bør innføres forskjellige typer beskyttelsestiltak – herunder forbud, begrensninger, andre tiltak og metoder samt opplysningsplikt – for å minske eller fjerne trusler mot revisorers uavhengighet (se avsnitt A.3).

2) Forekomsten og virkningen av ulike beskyttelsestiltak påvirker nivået på risikoen for at uavhengigheten settes i fare.

4.1 Beskyttelsestiltak i foretak som revideres

4.1.1 Styringsstrukturens innvirkning på vurderingen av risikoen for uavhengigheten

Revisoren bør undersøke om styringsstrukturen i det foretaket som revideres, omfatter de nødvendige beskyttelsestiltak for å møte eventuelle trusler mot revisors uavhengighet, samt anvendelsen av slike beskyttelsestiltak. Blant slike beskyttelsestiltak kan nevnes:

1) revisors utnevning av andre personer enn ledelsen i det foretaket som revideres,

2) tilsyn og kommunikasjon i det foretaket som revideres med hensyn til den lovfestede revisjonen og andre tjenester som ytes av revisjonsselskapet eller dets nettverk.

4.1.2 Styringsorganets involvering

1) Når et foretak av offentlig interesse har et styringsorgan (se nr. A.4.1.1), bør revisor minst én gang i året:

a) skriftlig underrette styringsorganet om:

i) den samlede sum av honorarer som vedkommende selv, revisjonsselskapet og foretak som inngår i dets nettverk, har fakturert revisjonskunden og dennes tilknyttede selskaper for tjenesteyting i løpet av den aktuelle perioden. Den samlede summen bør fordeles på fire hovedkategorier av tjenester: (*) Termen er definert i ordlisten.


lovfestet revisjon, andre attestasjonstjenester, skatterådgivning og andre tjenester enn revisjon. Den siste kategorien bør inndeles i underkategorier når den består av elementer som skiller seg vesentlig fra hverandre. Inndelingen i underkategorier bør minst angi summen av honorarer for tjenester på følgende områder: finansiell IT, intern revisjon, verdsetting, rettstvister og rekruttering. For hver kategori og underkategori bør det foreligge en separat analyse av fakturerte beløp og avtalte beløp samt eksisterende forslag eller tilbud i forbindelse med framtidige tjenestekontrakter,

ii) nærmere opplysninger om alle forbindelser mellom revisor selv, revisjonsforetaket og foretak som inngår i dets nettverk på den ene side og revisjonskunden og dennes tilknyttede foretak(*) på den annen side, og som revisor med rimelighet tror kan true hans/hennes uavhengighet og objektivitet,

iii) tilhørende beskyttelsestiltak som er gjennomført,

b) skriftlig bekrefte at han/hun ut fra et faglig synspunkt er uavhengig i henhold til lovgivningsmessige og faglige standarder, og at hans/hennes objektivitet ikke er brakt i fare, eller i motsatt fall erklære at hans/hennes uavhengighet og objektivitet kan være i fare,

c) bestrebe seg på å drøfte disse spørsmålene med revisjonskundens styringsorgan.

2) Når en annen revisjonskunde enn et foretak av offentlig interesse har et styringsorgan, bør revisor undersøke om det er hensiktsmessig med tilsvarende tiltak.

4.2 Kvalitetssikring

Kvalitetssikringssystemer som oppfyller minstekravene i kommisjonsrekommandasjonen om minstekrav til kvalitetssikring av lovfestet revisjon i Den europeiske union(1) er påkrevde mekanismer som bidrar til å sikre at revisorer oppfyller kravet om uavhengighet på medlemsstatsplan.

4.3 Revisors generelle beskyttelsestiltak

4.3.1 Eierskap til og kontroll over revisjonsselskaper

Dersom revisor er et revisjonsselskap, skal minst et flertall av selskapets stemmeretter (50 % pluss én stemme) innehas av personer som har tillatelse til å foreta lovfestet revisjon i Den europeiske union [revisor(2)]. Vedtektene for revisoren bør

omfatte de nødvendige bestemmelser for å unngå at en aksjeeier som ikke er revisor, kan få kontroll over revisjonsselskapet(3).

4.3.2 Revisjonsselskapets interne beskyttelsessystem

1) Alle revisorer bør opprette og vedlikeholde et beskyttelsessystem som er en integrert del av vedkommendes overordnede ledelsesstruktur og interne kontrollstruktur.

2) Virkemåten til et slikt system bør være dokumentert slik at det kan omfattes av kvalitetssikringssystemer (se avsnitt A.4.2).

3) Beskyttelsessystemet til et revisjonsselskap bør i alminnelighet omfatte:

a) en uavhengighetspolitikk som er nedfelt skriftlig, og som angir gjeldende standarder for uavhengighet, trusler mot uavhengigheten samt tilhørende beskyttelsestiltak,

b) en aktiv og hurtig underretning om denne politikk og alle endringer av den til alle partnere, ledere og ansatte, herunder regelmessig opplæring om dette,

c) hensiktsmessige framgangsmåter som skal anvendes av partnere, ledere og ansatte for å overholde standardene for uavhengighet både rutinemessig og under visse særlige omstendigheter,

d) utpeking av yrkesutøvere innen revisjon på høyt nivå (partnere) med ansvar for å ajourføre uavhengighetspolitikken, underrette om ajourføringer i rett tid og føre tilsyn med at beskyttelsessystemet virker på en tilfredsstillende måte,

e) en rapport for hver revisjonskunde som oppsummerer konklusjonene fra vurderingen av truslene mot revisors uavhengighet med tilhørende risikovurdering. Rapporten bør inneholde resonnementet som ligger til grunn for konklusjonene. Dersom betydelige trusler er identifisert, bør rapporten inneholde et sammendrag av tiltak som er truffet, eller som vil bli truffet, for å unngå eller nøytralisere risikoen for uavhengigheten eller i det minste minske risikoen til et passende nivå, og

(*) Termen er definert i ordlisten. (1) K(2000) 3304 av 15.11.2000. (2) I dette avsnitt viser termen «revisor» til enhver fysisk eller juridisk person

eller andre selskapsformer eller sammenslutninger som i henhold til bestemmelsene i åttende selskapsrettsdirektiv (84/253/EØF) er godkjent av medlemsstatene til å foreta lovfestet revisjon.

(3) Dette nummer får ikke anvendelse på revisjonsselskaper der de berørte medlemsstater i henhold til artikkel 2 nr. 1 bokstav b) punkt ii) annet punktum i åttende direktiv ikke krever at flertallet av stemmerettene skal innehas av revisorer, og der alle aksjene er utstedt på navn og bare kan overdras med samtykke fra selskapet og/eller fra vedkommende nasjonale myndighet for godkjenning av revisorer.


f) en intern kontroll av overholdelsen av beskyttelsestiltakene.

5. Offentliggjøring av honorarer

1) Dersom en revisor eller selskapet vedkommende er deltaker eller partner i, når det dreier seg om en fysisk person, har mottatt honorarer fra en revisjonskunde for tjenester (revisjon og andre tjenester enn revisjon) som er ytet i løpet av kundens regnskapsperiode, bør alle honorarene offentliggjøres på en egnet måte.

2) Medlemsstatene eller deres reguleringsmyndigheter bør kreve slik offentliggjøring når det reviderte årsoppgjøret til en revisjonskunde skal offentliggjøres i henhold til nasjonal lovgivning i medlemsstatene.

3) De samlede inntekter i form av honorarer bør fordeles på fire kategorier: lovfestet revisjon, andre attestasjonstjenester, skatterådgivning og andre tjenester enn revisjon. Den siste kategorien bør inndeles i underkategorier når den består av elementer som skiller seg vesentlig fra hverandre. Inndelingen i underkategorier bør minst angi summen av honorarer for tjenester på følgende områder: finansiell IT, intern revisjon, verdsetting, rettstvister og rekruttering. For hver kategori/underkategori bør det tilsvarende tallet for foregående regnskapsår angis. Endelig bør prosentandelen for hver kategori/underkategori i forhold til den samlede summen angis.

4) Ved lovfestet revisjon av konsoliderte årsoppgjør bør opplysninger om honorarer som revisor og personer som inngår i dennes nettverk har mottatt for tjenester ytet til revisjonskunden og dennes konsoliderte foretak, offentliggjøres i henhold til de samme regler.

B. SÆRLIGE OMSTENDIGHETER

1. Økonomiske interesser

1) En faktisk eller mulig, direkte eller indirekte økonomisk interesse i revisjonskunden eller dennes tilknyttede foretak, herunder alle finansielle derivater som er direkte knyttet til dette, er av en slik art at den kan utgjøre en trussel mot revisorens uavhengighet, når denne interessen tilhører revisoren eller en annen person som befinner seg i en stilling som gjør det mulig å påvirke resultatet av den lovfestede revisjonen (personer som nevnt i avsnitt A.2).

Der er revisors ansvar å vurdere omfanget av alle slike trusler, undersøke om det finnes beskyttelsestiltak som kan minske den risiko som trusselen utgjør mot uavhengigheten, og treffe alle beslutninger han/hun anser som nødvendige, som f.eks. avståelse fra revisjonsoppdraget eller at den berørte person utelukkes fra revisjonsgruppen. Når det er aktuelt, og særlig ved foretak av offentlig interesse, må revisoren bestrebe seg på å involvere styringsorganet i denne prosessen.

2) En økonomisk interesse i revisjonskunden eller dennes tilknyttede foretak er uforenlig med revisors uavhengighet når:

a) revisoren, revisjonsselskapet, ethvert annet medlem av oppdragsgruppen eller rapporteringslinjen eller enhver partner i selskapet eller dets nettverk som arbeider i et «kontor»(*) som deltar i en vesentlig del av revisjonsoppdraget, har:

i) en direkte økonomisk interesse i revisjonskunden, eller

ii) en indirekte økonomisk interesse i revisjonskunden som er vesentlig for en av partene, eller

iii) en (direkte eller indirekte) økonomisk interesse i kundens tilknyttede foretak som er vesentlig for en av partene,

b) en annen person som nevnt i avsnitt A.2, har en (direkte eller indirekte) økonomisk interesse i revisjonskunden eller dennes tilknyttede foretak som er vesentlig for en av partene.

Berørte personer bør derfor ikke ha slike økonomiske interesser. Dersom en slik økonomisk interesse likevel er oppnådd som følge av en ekstern hendelse (arv, gave, sammenslåing av foretak eller selskaper osv.), bør den avhendes umiddelbart og senest én måned etter at den berørte person har fått kjennskap til og råderett over den økonomiske interessen. I mellomtiden er det nødvendig med ytterligere beskyttelsestiltak for å sikre revisorens uavhengighet. Disse kan blant annet omfatte en sekundær gransking av revisjonsarbeidet til den berørte person eller utelukkelse av vedkommende fra deltakelsen i viktige beslutninger i forbindelse med den lovfestede revisjonen av kunden.

3) Revisors uavhengighet kan også trues av en tilsynelatende ubetydelig økonomisk interesse i revisjonskunden eller dennes tilknyttede foretak. Risikoen vil være større og dermed muligens uakseptabel dersom interessen verken er ervervet eller innehas på normale kommersielle vilkår eller ikke er framforhandlet under fullstendig uavhengighet. Det er revisors ansvar å vurdere risikonivået i forbindelse med en slik interesse og sørge for at alle nødvendige tiltak treffes for å minske risikoen.

(*) Termen er definert i ordlisten.


2. Forretningsforbindelser

1) Forretningsforbindelser mellom revisoren, revisjons-selskapet eller andre personer som befinner seg i en stilling som gjør det mulig å påvirke resultatet av den lovfestede revisjonen (personer som nevnt i avsnitt A.2) på den ene side, og revisjonskunden, dennes tilknyttede foretak eller ledelse på den annen side, kan innebære en trussel mot revisors uavhengighet som følge av egeninteresse, partiskhet eller skremsler.

2) Forretningsforbindelser eller forpliktelser til å inngå slike forbindelser bør forbys, med mindre de inngår i den normale forretningsvirksomhet og utgjør en ubetydelig trussel mot revisors uavhengighet.

Når det er aktuelt, og særlig i forbindelse med foretak av offentlig interesse, bør revisor søke å drøfte med revisjonskundens styringsorgan alle situasjoner der det ikke er klart at en gitt forretningsforbindelse er av normal forretningsmessig art og utgjør en ubetydelig trussel mot revisorens uavhengighet.

3) Nummer 1 og 2 får ikke anvendelse på yting av lovfestede revisjonstjenester. Verken revisjonsselskapet eller foretak som inngår i dets nettverk, bør likevel yte lovfestede revisjonstjenester til:

a) en eier av revisjonsselskapet, eller

b) et foretak tilsluttet en slik eier, når eieren befinner seg i en stilling som gjør det mulig å påvirke revisjonsselskapets beslutninger med hensyn til den lovfestede revisjonsfunksjonen,

c) et foretak der en person med tilsyns- og ledelsesoppgaver befinner seg i en stilling som gjør det mulig å påvirke revisjonsselskapets beslutninger med hensyn til den lovfestede revisjonsfunksjonen(1).

3. Ansettelse hos revisjonskunden

1) Dobbel ansettelse både hos revisjonsselskapet (personer som nevnt i avsnitt A.2) og hos revisjonskunden eller dennes tilknyttede foretak bør være forbudt for personer som befinner seg i en stilling som gjør det mulig å påvirke resultatet av en lovfestet revisjon. Midlertidig utsending av personale(2) til en revisjonskunde eller et av dennes

tilknyttede foretak anses også som dobbel ansettelse. Når en ansatt hos et revisjonsselskap, som har arbeidet hos en revisjonskunde i forbindelse med utsending av personale, skal tilknyttes oppdragsgruppen for lovfestet revisjon av den aktuelle revisjonskunden, bør den ansatte ikke gis revisjonsansvar for oppgaver eller virksomhet som vedkommende utførte eller førte tilsyn med i løpet av utsendingsperioden (se også avsnitt B.5).

2) Når et medlem av oppdragsgruppen har til hensikt å forlate revisjonsselskapet for å gå over til en revisjonskunde, bør revisjonsselskapets politikk og framgangsmåter (se avsnitt A.3):

a) omfatte et krav om at medlemmer av en oppdragsgruppe umiddelbart skal underrette revisjonsselskapet dersom det oppstår en situasjon som innebærer at de kan bli ansatt hos revisjonskunden,

b) fastsette at et slikt medlem av oppdragsgruppen umiddelbart skal fjernes fra revisjonsoppdraget, og

c) omfatte en umiddelbar gransking av revisjonsarbeidet utført av medlemmet av oppdragsgruppen som har sagt opp eller sluttet, i den pågående og/eller (dersom det er aktuelt) seneste revisjonen. Granskingen bør utføres av en overordnet yrkesutøver innen revisjon. Dersom personen som går over til revisjonskunden, er en revisjonspartner eller en oppdragsansvarlig partner, bør granskingen utføres av en revisjonspartner som ikke har vært involvert i revisjonsoppdraget. (Dersom revisjonsselskapet på grunn av sin størrelse ikke har en partner som ikke har vært involvert i revisjonsoppdraget, kan det be om at granskingen utføres av en annen revisor eller rådspørre sitt faglige kontrollorgan.)

3) Når et tidligere medlem av oppdragsgruppen eller en annen person i rapporteringslinjen har gått over til en revisjonskunde, bør revisjonsselskapets politikk og framgangsmåter garantere at det ikke finnes noen forbindelser av betydning mellom revisjonsselskapet og vedkommende person. Dette omfatter følgende:

a) uansett om personen tidligere har vært involvert i revisjonsoppdraget, bør alle kapitalsaldoer og andre liknende økonomiske interesser være fullstendig avsluttet (herunder pensjonsytelser), med mindre de er gjort i henhold til forhåndsinngåtte avtaler som ikke kan påvirkes av gjenværende forbindelser mellom personen og revisjonsselskapet,

b) personen bør ikke lenger delta eller tilsynelatende delta i revisjonsselskapets forretningsmessige eller faglige virksomhet.

(1) Nr. 3 bokstav a) og b) får ikke anvendelse på revisjonsselskaper for hvilke de berørte medlemsstater i henhold til artikkel 2 nr. 1 bokstav b) punkt ii) annet punktum i åttende direktiv ikke krever at flertallet av stemmerettene skal innehas av revisorer, og der alle aksjene er utstedt på navn og bare kan overdras med samtykke fra selskapet og/eller fra vedkommende nasjonale myndighet for godkjenning av revisorer, med mindre en kunde i et slikt selskap kan påvirke selskapets beslutninger på en slik måte at det innvirker på dets funksjon med hensyn til lovfestet revisjon.

(2) Personer som er ansatt i henhold til en avtale om utsending av personale, og som arbeider under kundens direkte tilsyn og ikke genererer regnskapsoperasjoner eller utarbeider originale data som ikke granskes og godkjennes av kunden.


4) En revisjonspartner med en nøkkelfunksjon som forlater revisjonsselskapet for å inneha en viktig lederstilling(*) hos en revisjonskunde, vil anses for å skape en uakseptabel høy risiko for uavhengigheten. Det bør derfor gå minst to år før en revisjonspartner med en nøkkelfunksjon kan inneha en viktig lederstilling.

4. Lederrolle eller tilsynsrolle hos en revisjonskunde

1) En person som befinner seg i en stilling som gjør det mulig å påvirke resultatet av en lovfestet revisjon (personer som nevnt i avsnitt A.2), bør ikke være medlem av et ledelsesorgan (f.eks. et styre) eller et organ som utfører kontroll (f.eks. en revisjonskomité eller et kontrollorgan) hos en revisjonskunde. Personen bør heller ikke være medlem av et slikt organ i et foretak som indirekte eller direkte innehar mer enn 20 % av stemmerettene i kunden eller et foretak som kunden indirekte eller direkte innehar mer enn 20 % av stemmerettene i.

2) Når et tidligere medlem av oppdragsgruppen får en lederrolle eller en tilsynsrolle hos en revisjonskunde, får avsnitt B.3 nr. 3 og 4 anvendelse.

5. Ansettelse hos revisjonsselskapet

Når en direktør eller leder hos en revisjonskunde er blitt ansatt hos revisjonsselskapet, kan vedkommende ikke bli medlem av oppdragsgruppen i løpet av en toårsperiode etter at vedkommende har forlatt revisjonskunden. Dersom personen inngår i rapporteringslinjen, bør vedkommende ikke delta i noen viktige beslutninger med hensyn til et revisjonsoppdrag hos kunden eller noen av dennes tilknyttede foretak i løpet av toårsperioden etter at vedkommende har forlatt revisjonskunden. Dette kravet får også anvendelse på tidligere ansatte hos revisjonskunden, med mindre vedkommendes ansvar og oppgaver hos revisjonskunden var uten betydning for revisjonsfunksjonen.

6. Familiebånd og andre personlige forbindelser

1) En person som er revisor, bør ikke akseptere et revisjonsoppdrag dersom et nært familiemedlem:

a) har en høyere lederstilling hos revisjonskunden,

b) befinner seg i en stilling som gjør det mulig å øve direkte innflytelse på utarbeidingen av revisjonskundens regnskapsdokumenter eller årsoppgjør,

c) har en økonomisk interesse i revisjonskunden (se avsnitt B.1), med mindre interessen er ubetydelig, eller

d) har en forretningsforbindelse med revisjonskunden (se avsnitt B.2), med mindre forbindelsen inngår i den normale forretningsvirksomhet og utgjør en ubetydelig trussel mot revisors uavhengighet.

2) En person innenfor et revisjonsselskap eller et nettverk bør ikke utpekes til oppdragsgruppen dersom et av vedkommendes nære familiemedlemmer oppfyller noen av kriteriene nevnt i nr. 1 bokstav a) til d). Det samme forbudet gjelder for en revisjonspartner som arbeider i et «kontor» der en annen partner har et nært familiemedlem som oppfyller disse kriteriene.

Det bør treffes egnede beskyttelsestiltak for å sikre at en person som inngår i rapporteringslinjen, ikke deltar i beslutninger som er direkte knyttet til revisjonsoppdraget dersom et av vedkommendes nære familiemedlemmer oppfyller noen av kriteriene nevnt i nr. 1 bokstav a) til d) ovenfor, eller dersom vedkommende arbeider i et «kontor» der en annen partner har et nært familiemedlem som oppfyller disse kriteriene.

3) Revisoren bør vurdere om han/hun eller en annen person i oppdragsgruppen eller rapporteringslinjen, eller en annen person som arbeider i et «kontor» der revisoren selv eller en slik person arbeider, har andre nære personlige forbindelser som krever tilsvarende beskyttelsestiltak.

4) Vurderingen av fakta i forbindelse med en bestemt persons nære personlige forbindelser bør være basert på de kunnskaper som revisoren og den berørte person har. Sistnevnte bør ha ansvar for å underrette revisor om alle fakta eller omstendigheter som kan kreve beskyttelsestiltak for å minske en uakseptabelt høy risiko for uavhengigheten.

7. Andre tjenester enn revisjon

7.1 Allment

1) Når en revisor, et revisjonsselskap eller et foretak som inngår i dets nettverk, yter andre tjenester enn lovfestet revisjon (andre tjenester enn revisjon) til en revisjonskunde eller et av dennes tilknyttede foretak, må revisorens alminnelige beskyttelsessystem (se avsnitt A.4.3) sikre at:

a) personer som er ansatt hos revisjonsselskapet eller et foretak som inngår i dets nettverk, ikke treffer beslutninger eller deltar i beslutningstaking på vegne av revisjonskunden, et av dennes tilknyttede foretak eller dens ledelse samtidig som de yter andre tjenester enn revisjon, og



b) når det gjenstår en risiko for uavhengigheten som skyldes særlige trusler som følger av tjenestens art, skal denne risikoen minskes til et akseptabelt nivå.

2) Selv om han/hun ikke er involvert i beslutningstakingen hos revisjonskunden eller et av dennes tilknyttede foretak, bør revisoren blant annet vurdere hvilket av følgende beskyttelsestiltak som særlig kan minske den gjenværende trusselen mot uavhengigheten:

a) ordninger for å minske risikoen knyttet til selvrevisjon gjennom å dele opp ansvaret og kunnskapene i forbindelse med spesifikke andre oppdrag enn revisjon,

b) rutinemessig melding av revisjonsoppdrag og andre oppdrag enn revisjon til personer i revisjonsselskapet eller nettverket som har ansvar for å sikre uavhengighet, herunder en oversikt over pågående virksomhet,

c) sekundær gransking av den lovfestede revisjonen, som utføres av en revisjonspartner som ikke er involvert i tjenesteyting til revisjonskunden eller et av dennes tilknyttede foretak, eller

d) ekstern gransking som utføres av en annen revisor, eller rådspørring av det faglige kontrollorgan.

3) Når det er aktuelt, og særlig med hensyn til kunder som er foretak av offentlig interesse, bør revisoren bestrebe seg på å drøfte ytingen av andre tjenester enn revisjon til en revisjonskunde eller et av dennes tilknyttede foretak med kundens styringsorgan (se avsnitt A.4.1.2).

7.2 Eksempler – analyser av spesifikke situasjoner

7.2.1 Utarbe id ing av regnskapsdokumenter og årsoppgjør

1) Det foreligger en trussel knyttet til selvrevisjon når en revisor, et revisjonsselskap, et foretak i et nettverk eller en partner, leder eller ansatt hos et slikt selskap eller foretak deltar i utarbeidingen av revisjonskundens regnskapsdokumenter eller årsoppgjør. Omfanget av trusselen avhenger av i hvor stor grad disse personer er involvert i prosessen og av graden av offentlig interesse.

2) Trusselen knyttet til selvrevisjon anses alltid for å være for omfattende til at det er mulig å delta i utarbeidingen, med mindre bidraget bare er av teknisk eller mekanisk art og rådene som gis bare er informative.

3) Når det gjelder lovfestet revisjon av kunder som er foretak av offentlig interesse, anses imidlertid all annen slik bistand enn den som omfattes mandatet for den lovfestede revisjonen, for å skape en uakseptabelt høy risiko for uavhengigheten, og den bør derfor forbys.

7.2.2 Utforming og innføring av økonomiske informasjonsteknologisystemer

1) Tjenesteyting fra en revisor, et revisjonsselskap eller et foretak i dets nettverk til en revisjonskunde som omfatter utforming og innføring av økonomiske informasjonsteknologisystemer som brukes til å generere opplysninger som inngår i revisjonskundens årsoppgjør, kan gi opphav til en trussel knyttet til selvrevisjon.

2) Omfanget av trusselen knyttet til selvrevisjon anses å være for omfattende til at det kan være tillatt for en revisor, et revisjonsselskap eller et foretak i dets nettverk å yte tjenester i forbindelse med økonomiske informasjons-teknologisystemer, med mindre:

a) revisjonskundens ledelse avgir en skriftlig erklæring om at den påtar seg ansvaret for det alminnelige internkontrollsystemet,

b) revisoren har forsikret seg om at revisjonskundens ledelse ikke først og fremst baserer seg på de økonomiske informasjonsteknologisystemene når den avgjør om internkontrollsystemene og de økonomiske rapporteringssystemene er tilstrekkelige,

c) prosjektet med utforming av et slikt økonomisk infor-masjonsteknologissystem bygger på spesifikasjoner som er fastsatt av revisjonskundens ledelse, og

d) tjenestene i forbindelse med økonomiske informasjons-teknologisystemer ikke utføres som en totalentreprise (dvs. et oppdrag bestående av programutforming, maskinvarekonfigurasjon og innføring av begge disse), med mindre revisjonskunden eller dens ledelse uttrykkelig bekrefter i den skriftlige erklæringen som kreves i henhold til bokstav a), at den påtar seg ansvaret for:

i) utforming, innføring og vurdering, herunder alle beslutninger om dette, og

ii) drift av systemet, herunder de data som brukes eller genereres av systemet.

Disse bestemmelser skal ikke begrense de tjenester som en revisor, et revisjonsselskap eller et medlem av dets nettverk yter i forbindelse med vurdering, utforming og gjennomføring av intern regnskapskontroll og risikostyringskontroll, forutsatt at disse personer ikke fungerer som ansatte eller utøver lederfunksjoner.


3) I tilfeller som ikke er forbudt i henhold til nr. 2, bør revisor likevel vurdere om det er behov for ytterligere beskyttelsestiltak for å minske en gjenværende trussel knyttet til selvrevisjon, og særlig vurdere om tjenester som omfatter utforming og innføring av økonomiske informasjonsteknologissystemer, bare bør ytes av en ekspertgruppe med et annet personale (herunder oppdragsansvarlig partner) og andre rapporteringslinjer enn oppdragsgruppens.

7.2.3 Vurderingstjenester

1) Det foreligger en trussel knyttet til selvrevisjon når en revisor, et revisjonsselskap, et foretak i et nettverk eller en partner, leder eller ansatt hos et slikt selskap eller foretak yter vurderingstjenester til en revisjonskunde som resulterer i utarbeiding av en vurdering som skal inngå i kundens årsoppgjør.

2) Omfanget av trusselen knyttet til selvrevisjon anses å være for omfattende til at det kan være tillatt å yte vurderingstjenester som resulterer i vurdering av beløp som er vesentlige i forhold til årsoppgjøret, og der vurderingen innebærer en betydelig grad av subjektivitet som følge av den aktuelle postens art.

3) I tilfeller som ikke er forbudt i henhold til nr. 2, bør revisor likevel vurdere om det er behov for ytterligere beskyttelsestiltak for å minske en gjenværende trussel knyttet til selvrevisjon, og særlig vurdere om vurderingstjenester bare bør ytes av en ekspertgruppe med et annet personale (herunder oppdragsansvarlig partner) og andre rapporteringslinjer enn oppdragsgruppens.

7.2.4 Deltakelse i revisjonskundens interne revisjon

1) Selvrevisjonstrusler kan oppstå under visse omstendigheter når en revisor, et revisjonsselskap eller foretak i et nettverk yter interne revisjonstjenester til en revisjonskunde.

2) For å minske trusselen knyttet til selvrevisjon ved deltakelse i intern revisjon hos en revisjonskunde, bør revisor:

a) forsikre seg om at revisjonskundens ledelse eller styringsorgan hele tiden har ansvar for

i) det samlede internkontrollsystemet (dvs. opprettelse og vedlikehold av interne kontroller, herunder daglige kontroller og prosesser

i forbindelse med godkjenning, utføring og bokføring av regnskapstransaksjoner),

ii) fastsettelse av omfanget av, risikoen ved og hyppigheten av den interne revisjon som skal utføres, og

iii) vurderinger og beslutninger på grunnlag av resultater og anbefalinger som følger av den interne revisjonen eller den lovfestede revisjonen.

Dersom revisor ikke er overbevist om at dette er tilfellet, bør verken han/hun eller revisjonsselskapet eller noe foretak i dets nettverk delta i revisjonskundens interne revisjon.

b) ikke godta resultatet av en intern revisjon med henblikk på anvendelse i en lovfestet revisjon uten tilstrekkelig gransking. Dette omfatter en etterfølgende ny gransking av den aktuelle lovfestede revisjonen av en revisjonspartner som verken har vært involvert i den lovfestede revisjonen eller i den interne revisjonen.

7.2.5 Handling på vegne av revisjonskunden ved tvisteløsning

1) Det oppstår en trussel knyttet til partiskhet når en revisor, et revisjonsselskap, et foretak i et nettverk eller en partner, leder eller ansatt hos et slikt selskap eller foretak handler på vegne av revisjonskunden ved løsning av en konflikt eller en tvist. Det kan også oppstå en trussel knyttet til selvrevisjon når en slik tjeneste omfatter en vurdering av revisjonskundens muligheter for å vinne saken, og på den måten påvirker beløpene som skal inngå i årsoppgjøret.

2) Omfanget av trusselen knyttet til partiskhet og selvrevisjon anses å være for omfattende til at det kan være tillatt for en revisor, et revisjonsselskap eller et foretak i et nettverk eller en partner, leder eller ansatt hos et slikt selskap eller foretak å handle på vegne av en revisjonskunde ved løsning av en tvist som omfatter spørsmål som med rimelighet kan forventes å ha vesentlig innvirkning på kundens årsoppgjør, og der den aktuelle saken innebærer en betydelig grad av subjektivitet.

3) I tilfeller som ikke er forbudt i henhold til nr. 2, bør revisor likevel vurdere om det er behov for ytterligere beskyttelsestiltak for å minske en gjenværende trussel knyttet til partiskhet. Dette kan omfatte bruk av personale (herunder oppdragsansvarlig partner) som ikke er tilknyttet revisjonsoppdragsgruppen og som har andre rapporteringslinjer enn denne.


7.2.6 Rekruttering til ledelsen

1) Når en revisor, et revisjonsselskap, et foretak i et nettverk eller en partner, leder eller ansatt hos et slikt selskap eller foretak er involvert i rekruttering av medlemmer av ledelsen eller nøkkelpersonale for revisjonskunden, kan det oppstå ulike former for trusler mot uavhengigheten. Disse kan omfatte egeninteressetrusler, trusler knyttet til tillit eller trusler knyttet til skremsler.

2) Før revisoren aksepterer å bistå i rekrutteringen av ledere eller nøkkelpersonale, bør han/hun vurdere nåværende og framtidige trusler mot sin uavhengighet som kan oppstå. Han/hun bør deretter vurdere hensiktsmessige beskyttelsestiltak for å minske slike trusler.

3) Ved rekruttering av personale til nøkkelstillinger innen økonomi og administrasjon er trusselen mot revisors uavhengighet svært høy. Revisor bør derfor nøye vurdere om det kan finnes omstendigheter der selv utarbeiding av en liste over mulige kandidater til slike stillinger kan skape en uakseptabelt høy risiko for uavhengigheten. Når det gjelder lovfestet revisjon av foretak av offentlig interesse, vil risikoen for uavhengigheten anses å være for høy til at det kan være tillatt å utarbeide en slik liste over kandidater.

4) I alle tilfeller bør beslutningen om hvem som skal ansettes, alltid treffes av revisjonskunden.

8. Revisjonshonorarer og honorarer for andre tjenester enn revisjon

8.1 Resultatavhengige honorarer

1) Avtaler om honorarer for revisjonsoppdrag der vederlagsbeløpet avhenger av resultatet av tjenesten som ytes, gir opphav til trusler knyttet til egeninteresse og partiskhet som anses for å skape en uakseptabelt høy risiko for uavhengigheten. Det er derfor et krav at:

a) revisjonsoppdrag aldri bør aksepteres mot resultatavhengige honorarer,og

b) for å unngå enhver mistanke om at honoraret er resultatavhengig, må beregningsgrunnlaget for honorarer for lovfestet revisjon avtales på forhånd hvert år, med en variasjonsmargin for å ta hensyn til uforutsette faktorer i forbindelse med revisjonsarbeidet.

2) Trusler mot uavhengigheten kan også oppstå gjennom avtaler om resultatavhengige honorarer for andre tjenester enn revisjon, som revisoren, revisjonsselskapet eller et foretak i dets nettverk yter til en revisjonskunde eller et av dennes tilknyttede foretak. Revisorens beskyttelsessystem (se avsnitt A.4.3.2) bør derfor sikre at:

a) det aldri inngås slike avtaler uten at det først foretas en vurdering av risikoen for uavhengigheten som slike avtaler kan skape, og uten å forsikre seg om at det finnes tilstrekkelige beskyttelsestiltak som kan minske risikoen til et akseptabelt nivå, og

b) med mindre revisor er overbevist om at eksisterende beskyttelsestiltak er tilstrekkelige til å minske risikoen for uavhengigheten, revisor enten må avslå andre oppdrag enn revisjon eller trekke seg fra den lovfestede revisjonen for å kunne påta seg andre tjenester enn revisjon.

8.2 Forholdet mellom samlede honorarer og samlede inntekter

1) Enhver form for tjeneste (revisjonstjenester og andre tjenester enn revisjon) som ytes av en revisor, et revisjonsselskap eller et nettverk til en revisjonskunde eller dennes tilknyttede foretak, bør ikke kunne skape en økonomisk avhengighet av revisjonskunden eller kundegruppen, verken faktisk eller tilsynelatende.

2) Økonomisk avhengighet anses for å forekomme når de samlede honorarer (for revisjonstjenester og andre tjenester enn revisjon) som et revisjonsselskap eller et nettverk mottar eller kommer til å motta fra en revisjonskunde og dennes tilknyttede foretak, utgjør en unormalt høy prosentandel av de samlede årlige inntekter i løpet av en femårsperiode.

3) Revisor bør også vurdere om det finnes honorarforbindelser til en revisjonskunde og dennes tilknyttede foretak som tilsynelatende skaper en økonomisk avhengighet i forhold til en person som befinner seg i en stilling som gjør det mulig å påvirke resultatet av den lovfestede revisjonen (personer som nevnt i avsnitt A.2).

4) I alle tilfeller bør revisor, revisjonsselskapet eller nettverket kunne påvise at det ikke finnes noen økonomisk avhengighet i forhold til en bestemt revisjonskunde eller dennes tilknyttede foretak.

8.3 Honorarer som har forfalt til betaling

Når honorarer for revisjonstjenester eller andre tjenester enn revisjon har forfalt til betaling for lenge siden, eller det utestående beløpet eller summen av dette og honorarer for pågående oppdrag kan anses som et betydelig lån (se også avsnitt B.2), anses trusselen knyttet til egeninteresse mot revisorens uavhengighet for å være så betydelig at vedkommende ikke bør akseptere nye oppdrag fra samme kunde eller, når det er mulig eller hensiktsmessig, bør trekke seg fra det pågående lovfestede revisjonsoppdraget. Situasjonen bør granskes på ny av en partner som ikke har vært involvert i tjenesteytingen til den aktuelle kunden eller, når dette ikke er mulig, av en ekstern revisor eller framlegges for det faglige kontrollorgan.


8.4 Prisfastsetting

En revisor må kunne påvise at honoraret for et revisjonsoppdrag er tilstrekkelig til å dekke det antall timer som kreves for oppdraget og kvalifisert personale samt den tid som kreves for å oppfylle revisjonsstandarder, retningslinjer og framgangsmåter for kvalitetssikring. Revisor bør også kunne påvise at de tildelte ressurser minst svarer til ressursene som ville ha blitt tildelt for et annet lignende arbeid.

9. Tvist

1) Det kan oppstå trusler knyttet til både egeninteresse og partiskhet når det foreligger en tvist, eller en tvist forventes å oppstå, mellom revisor, revisjonsselskap eller en annen person som befinner seg i en stilling som gjør det mulig å påvirke resultatet av den lovfestede revisjonen (personer som nevnt i avsnitt A.2), og en revisjonskunde eller dennes tilknyttede foretak. Det må tas hensyn til alle revisjonstjenester og andre tjenester enn revisjon som ytes til kunden, ved vurdering av slike trusler.

2) Når en revisor ser at en slik trussel kan oppstå, bør han/hun drøfte saken med revisjonskundens styringsorgan eller, dersom det ikke finnes et slikt organ, med sitt faglige kontrollorgan. Truslene mot revisors uavhengighet kan antas å bli betydelige dersom det er stor sannsynlighet for en tvist som er av vesentlig betydning for en av de berørte parter, eller som stiller spørsmål ved en tidligere lovfestet revisjon, eller dersom det pågår en vesentlig tvist. Revisoren bør innstille sine handlinger så snart slike omstendigheter framkommer, med forbehold for internrettslige bestemmelser.

10. Overordnet personale som har arbeidet i en lang periode

1) Det kan oppstå trusler knyttet til tillit eller fortrolighet når enkelte medlemmer av oppdragsgruppen har arbeidet jevnlig og over lang tid med lovfestet revisjon for en revisjonskunde, særlig når det dreier seg om revisjonskunder som er foretak av offentlig interesse.

2) For å minske disse truslene i forbindelse med revisjon av et foretak av offentlig interesse, skal revisor være forpliktet til:

a) minst å bytte ut revisjonspartnere med nøkkel-funksjoner(*) som er medlemmer av oppdragsgruppen (herunder oppdragsansvarlig partner), innen sju år etter at de er blitt med i oppdragsgruppen. Det bør ikke være tillatt for revisjonspartnere med nøkkelfunksjoner som er erstattet, å vende tilbake til oppdraget for revisjonskunden før det har gått minst to år fra de ble erstattet, og

b) å vurdere risikoen for uavhengigheten som kan oppstå når andre medlemmer av oppdragsgruppen har vært involvert lenge, og vedta hensiktsmessige beskyttelsestiltak for å minske risikoen for uavhengigheten til et akseptabelt nivå.

3) Når det gjelder andre revisjonskunder enn foretak av offentlig interesse, bør også framgangsmåtene fastsatt i nr. 2 ovenfor får anvendelse. Når imidlertid revisjonsselskapet ikke kan sørge for rotasjon av revisjonspartnere med nøkkelfunksjoner, bør revisor bestemme hvilke andre beskyttelsestiltak som bør vedtas for å minske risikoen for uavhengigheten til et akseptabelt nivå.

Denne rekommandasjon er rettet til medlemsstatene.

Utferdiget i Brussel, 16. mai 2002.

For Kommisjonen

Frederik BOLKESTEIN




VEDLEGG

Kommentarene nedenfor gir ytterligere retningslinjer for tolkning av de grunnleggende prinsipper som er fastsatt i rekommandasjonen.

A. ALMINNELIG RAMME

Den grunnleggende prøven for å avgjøre virkningen av den metode som en revisor velger for å minske trusler mot og risikoer for sin uavhengighet i forbindelse med et bestemt revisjonsoppdrag, er om en fornuftig og informert tredjemann, som kjenner alle relevante fakta og omstendigheter i forbindelse med et bestemt revisjonsoppdrag, vil konkludere med at revisoren foretar en objektiv og upartisk vurdering i alle saker som han står overfor.

Revisoren bør ha en klar forståelse av hva som menes med objektivitet, som er en innstilling, og uavhengighet både når det gjelder fakta og i det ytre. Stilt overfor spørsmålet om han/hun kan foreta en objektiv og uavhengig revisjon, bør revisor derfor ta hensyn til en rekke faktorer. Disse bør omfatte rekken av personer, medregnet revisoren selv, som kan påvirke resultatet av den aktuelle revisjonen, om det finnes eksisterende eller mulige trusler eller risikoer som en fornuftig og informert tredjemann vil kunne anse for å utgjøre en fare for revisorens uavhengighet, samt hvilket beskyttelsessystem som vil fjerne eller minske slike trusler eller risikoer og bevise vedkommendes uavhengighet. I enkelte tilfeller vil det eneste beskyttelsestiltaket som med sikkerhet vil bevise revisors uavhengighet, være å avstå fra visse forbindelser med revisjonskunden.

1. OBJEKTIVITET, INTEGRITET OG UAVHENGIGHET

Offentlighetens forståelse av de yrkesetiske krav som gjelder for revisorer, er en forutsetning for dens tillit til at lovfestet revisjon utføres i offentlighetens interesse, at reviderte årsoppgjør er pålitelige og at revisorer er i stand til å spille sin riktige rolle i revisjonsprosessen. Dette omfatter også en forståelse av hvordan det er mulig å kontrollere at slike krav oppfylles. Det er derfor viktig med en felles forståelse av hva som menes med «kravet om revisors uavhengighet»(1), hvordan dette henger sammen med yrkesetiske krav om «objektivitet og integritet»(2) og hvordan og i hvilken grad det er mulig å foreta en objektiv vurdering av om disse kravene er oppfylt.

Det endelige målet med lovfestet revisjon er å komme fram til en objektiv uttalelse i revisjonsberetningen. Den viktigste måten revisoren kan bevise at han/hun kan avgi en slik uttalelse på, er ved å påvise at han/hun foretar revisjonen på en objektiv måte. For å klare dette, må han opptre med rettferdighet, intellektuell ærlighet og integritet (som medfører likebehandling og oppriktighet) og uten interessekonflikter som kan bringe hans/hennes integritet i fare.

Verken objektivitet eller integritet er lett å prøve eller kontrollere eksternt. Medlemsstatene og utøverne av lovfestet revisjon har imidlertid utviklet regler og retningslinjer som understreker disse overordnede prinsipper og tydeliggjør revisorenes ansvar.

Kravet om at revisor skal være uavhengig, gjelder både:

– uavhengighet i tanke, dvs. en innstilling der det tas hensyn til alle omstendigheter som er relevante for det aktuelle arbeidet, men ingen andre, og

– ytre uavhengighet, dvs. at fakta og omstendigheter som er av så stor betydning at en fornuftig og informert tredjemann ville stille spørsmål ved revisorens evne til å opptre på en uavhengig måte, unngås.

En revisors uavhengighet kan kontrolleres gjennom først å granske den situasjon vedkommende befinner seg i, særlig alle forbindelser og interesser som er relevante for vedkommendes arbeid.

Uavhengighet er ikke en absolutt standard som en revisor må oppnå, fri fra alle økonomiske, finansielle og andre forbindelser som kan medføre noen form for avhengighet. En slik tilstand er åpenbart umulig, siden alle på en eller annen måte er avhengig av eller har forbindelser til andre personer.

(1) Se artikkel 24 i åttende rådsdirektiv om selskapsrett som fastsetter at medlemsstatene skal kreve at revisorer skal være uavhengige i samsvar med lovgivningen i den medlemsstat som krever revisjon.

(2) Se også artikkel 23 i åttende rådsdirektiv om selskapsrett som fastsetter at medlemsstatene skal kreve at revisorer skal foreta lovfestet revisjon med faglig integritet.


Ikke desto mindre er det mulig å kontrollere om en revisor oppfyller kravet om uavhengighet gjennom tilsyn: Først granskes situasjonen som revisoren befinner seg i, særlig alle forbindelser og interesser som har forbindelse med vedkommendes arbeid. Deretter undersøkes det om slike forbindelser eller interesser ville ha fått en fornuftig og informert tredjemann, som kjenner alle omstendigheter, til å konkludere med at revisoren er uavhengig, dvs. i stand til å foreta en objektiv og upartisk vurdering i alle spørsmål som reiser seg i forbindelse med revisjonsoppdraget. I denne betydning kan uavhengighet anses å representere integritet og objektivitet og kan kontrolleres av en fornuftig og informert tredjemann.

2. ANSVAR OG OMFANG

Ansvar

Det er i alminnelighet revisors ansvar, enten denne er en fysisk eller juridisk person, å følge nasjonal lovgivning og nasjonale yrkesregler som gjelder for lovfestet revisjon. Dette omfatter regler om uavhengighet.

I forbindelse med en bestemt lovfestet revisjon er det den som er utnevnt til revisor, som har ansvar for å sikre at kravet om revisors uavhengighet er oppfylt. Dette kravet gjelder ikke bare for vedkommende selv og den organisasjon som utgjør revisjonsselskapet (idet det forutsettes at denne ikke er samme juridiske person som revisor), men også for alle andre personer som befinner seg i en stilling som gjør det mulig å påvirke resultatet av den lovfestede revisjonen.

En revisor, eller – dersom revisoren er en fysisk person – det revisjonsselskap som foretar revisjonen, bør ha hensiktsmessige systemer som gjør det mulig å treffe alle rimelige tiltak for å sikre at personer i selskapet følger selskapets politikk og metoder for uavhengighet (se også avsnitt A. 4.3). Disse systemene kan blant annet omfatte den interne organisasjonen, arbeidsavtaler og sanksjoner.

Dersom en revisor er medlem av et nettverk, bør han/hun treffe alle rimelige tiltak for å sikre at foretak i dette nettverket, deres eiere, aksjeeiere, partnere, ledere og ansatte følger reglene om uavhengighet som gjelder i den stat der revisoruttalelsen skal avgis. Dette kan f.eks. oppnås gjennom:

– kontraktsfestede avtaler som gjør det mulig for revisoren å innføre regler om uavhengighet for selskaper som er medlemmer av vedkommendes nettverk, og deres partnere(*), ledere og ansatte med hensyn til en bestemt revisjonskunde, herunder framgangsmåter for kvalitetskontroll mellom selskapene og mulighet for ekstern kvalitetskontroll,

– å gi selskapene i som er medlemmer av vedkommendes nettverk, regelmessige opplysninger om revisjonskunder og kreve at disse selskapene gir regelmessige opplysninger om sine egne forretningsforbindelser og økonomiske forbindelser med slike kunder. Denne informasjonsutvekslingen er nødvendig for å avdekke alle forbindelser som kan finnes mellom medlemmer av revisorens nettverk og en revisjonskunde og dennes tilknyttede foretak, som kan påvirkes av revisorens uavhengighetspolitikk,

– obligatorisk samråd mellom selskaper i alle tilfeller der det hersker tvil om revisorens uavhengighet kan bringes i fare av revisjonskundens forbindelser med et selskap som er medlem av revisorens nettverk.

Disse virkemidlene kan også være hensiktsmessige for å sikre uavhengighet i situasjoner der underleverandører eller agenter for revisoren eller revisjonsselskapet, som ikke er medlemmer av nettverket, er involvert i revisjonen.

Når det gjelder revisjonsoppdrag der revisor er et revisjonsselskap, er det i alminnelighet den oppdragsansvarlige partneren(*) som har ansvar for å bestemme hvilke personer som omfattes av kravet om uavhengighet, og hvilke virkemidler og regler som det kan være hensiktsmessig å anvende på dem. Denne person må kunne foreta egnede faglige vurderinger for å fullføre denne oppgaven siden det er vedkommendes ansvar å vurdere om kravet om uavhengighet er oppfylt eller ikke. Personen bør også underrettes om alle forbindelser som berører revisjonen, eller andre forbindelser som revisoren, revisjonsselskapet eller nettverket har med kunden (se også «Revisjonsselskapets uavhengighetspolitikk» under avsnitt A.4.3.2).



Bestemmelse av omfang

En revisor må erkjenne at trusler mot hans/hennes uavhengighet ikke bare kan oppstå gjennom egne forbindelser med revisjonskunden, men også gjennom direkte eller indirekte forbindelser med andre personer og selskaper innenfor vedkommendes praksis og i revisjonsmiljøet. Revisoren må vurdere faktiske og mulige trusler som stammer fra kundens forbindelser med fysiske og juridiske personer i oppdragsgruppen, revisjonsselskapet og eventuelle nettverk selskapet er medlem av. Revisoren må også ta hensyn til forbindelser med andre personer som underleverandører eller agenter for revisjonsselskapet eller revisjonskunden, herunder slike som er engasjert i andre saker enn revisjon. Kort sagt må han/hun identifisere alle personer som befinner seg i en stilling som gjør det mulig å påvirke resultatet av den lovfestede revisjonen.

Når en revisor vurderer omfanget av personer som bør omfattes av kravet om uavhengighet, må han/hun ta hensyn til en rekke faktorer. Disse kan omfatte revisjonskundens størrelse og juridiske og organisatoriske struktur samt størrelsen, strukturen og den interne organisasjonen til revisjonsselskapet og eventuelle nettverk selskapet er medlem av. Revisoren bør også ta hensyn til mengden og arten av tjenestene som revisjonsselskapet eller et selskap som er medlem av dets nettverk, yter til revisjonskunden.

F.eks. når det gjelder et lite revisjonsselskap med fire eller fem partnere som er revisor for et foretak med tre filialer innenfor samme medlemsstat, vil reglene om uavhengighet normalt få anvendelse på følgende personer:

– den oppdragsansvarlige partneren, revisjonsgruppen og alle partnere innenfor deres rapporteringslinje,

– alle partnere med ansvar for andre tjenester enn revisjon, og som ytes til samme kunde, og

– alle andre personer i selskapet som befinner seg i, eller som kan anses å befinne seg i, en stilling som gjør det mulig å påvirke resultatet av den lovfestede revisjonen.

Dersom imidlertid revisoren for et mellomstort flernasjonalt selskap er et selskap som er medlem av et nettverk, kan reglene om uavhengighet omfatte:

– den oppdragsansvarlige partneren og revisjonsgruppen hos revisoren,

– alle partnere og medlemmer av revisjonsgruppen i samme selskap eller i et annet selskap i nettverket, som deltar i revisjonen av kundens virksomhet i utlandet, herunder alle personer i sentraliserte tjenester eller spesialgrupper som bidrar til dette arbeidet,

– alle partnere i samme selskap eller i et annet selskap i nettverket som deltar i ytingen av andre tjenester enn revisjon til kunden,

– alle partnere innenfor rapporteringslinjen (enten i den stat der revisoruttalelsen skal avgis, eller i en annet stat der det utføres revisjonsarbeid eller annet arbeid enn revisjon for revisjonskunden) og

– alle andre personer i selskapet eller i et annet selskap i nettverket som befinner seg i en stilling som gjør det mulig å påvirke resultatet av den lovfestede revisjonen.

I begge tilfeller gjelder kravene om uavhengighet på samme måte for alle som omfattes av dem; forskjellen ligger i antallet personer som revisoren må vurdere å anvende kravene på.

Personer utenfor oppdragsgruppen eller rapporteringslinjen

Revisoren bør i tillegg vurdere andre personer som kan påvirke resultatet av den lovfestede revisjonen, selv om disse ikke er med i oppdragsgruppen eller inngår i rapporteringslinjen. Dette kan omfatte:

– eiere eller aksjeeiere i revisjonsselskapet med mulig innflytelse som følge av betydelige stemmeretter. Når det f.eks. finnes bare noen få eiere eller aksjeeiere i et revisjonsselskap, kan hver eier eller aksjeeier anses å befinne seg i en stilling som gjør det mulig å påvirke resultatet av den lovfestede revisjonen,

– personer med tilsynsansvar eller direkte lederansvar for revisjonsfunksjonen på flere nivåer på et sted der medlemmer av revisjonsgruppen er ansatt,

– andre revisjonspartnere eller andre partnere med mulig innflytelse som følge av arbeidsforholdet til et medlem av revisjonsgruppen. Avhengig av faktorer som størrelsen og den interne organiseringen av kontoret, avdelingen, revisjonsselskapet eller til og med nettverket, kan alle partnere i slike foretak anses å befinne seg i en stilling som gjør det mulig å påvirke resultatet av den lovfestede revisjonen.


Revisoren må også kontrollere om det kan finnes personer utenfor revisjonsselskapet eller dets nettverk, som på grunn av sine forbindelser med personer i selskapet eller gruppen, har eller kan anses å ha mulighet til å påvirke resultatet av den lovfestede revisjonen. Eksempler på slike kan være:

– familiemedlemmer eller andre nære personlige kontakter til medlemmer av oppdragsgruppen eller rapporteringslinjen som har betydelige økonomiske interesser i revisjonskunden, eller som har en nøkkelstilling hos kunden eller et foretak med betydelige interesser i denne (se avsnitt B.6),

– personer eller foretak som har betydelige forretningsforbindelser med enten revisoren og vedkommendes selskap eller revisjonskunden. Disse kan være større leverandører, kunder eller entreprenører.

Det er revisorens oppgave å identifisere personer i revisjonsselskapet eller i nettverket hvis deltakelse i revisjonsoppdraget kan påvirkes, enten faktisk eller i det ytre, av en slik ekstern innflytelse, og samtidig ta hensyn til at reglene om uavhengighet ikke kan pålegges personer utenfor revisjonsselskapet eller dets nettverk.

3. TRUSLER MOT OG RISIKOER FOR UAVHENGIGHETEN

For å unngå eller oppklare fakta eller omstendigheter som kan bringe en revisors uavhengighet i fare, er det viktig først å identifisere de trusler mot uavhengigheten som følger av bestemte omstendigheter. For det andre må viktigheten av truslene vurderes for å bestemme hvor stor risikoen er for at revisorens uavhengighet kan være i fare.

Jo klarere en revisor kan identifisere arten av trusler, jo klarere kan/hun han vurdere hvor stor risiko for sin egen uavhengighet de skaper. På grunnlag av deres alminnelige art kan det skilles mellom følgende typer av trusler mot uavhengigheten:

– trussel knyttet til egeninteresse: revisorens uavhengighet kan være truet av økonomiske eller andre egeninteressekonflikter (f.eks. direkte eller indirekte økonomisk interesse i kunden, for stor avhengighet av honorarer fra kunden for revisjon eller andre tjenester, ønsket om å innkreve forfalte honorarer, redsel for å miste kunden),

– trussel knyttet til selvrevisjon: har å gjøre med vanskeligheten av å opprettholde objektivitet ved selvgransking (f.eks. når revisoren treffer beslutninger eller deltar i beslutninger som utelukkende burde treffes av revisjonskundens ledelse, eller når det er nødvendig med en ny vurdering av resultatet eller vurderingen fra en tidligere revisjon eller et annet arbeid enn revisjon som er utført av revisoren eller vedkommendes selskap, for å komme til en konklusjon om en pågående revisjon),

– trussel knyttet til partiskhet: revisorens uavhengighet kan være truet dersom revisoren taler for eller mot kunden i en kontradiktorisk sak eller i en annen situasjon (f.eks. når revisoren handler med eller fremmer salg av aksjer eller verdipapirer i kunden eller forsvarer kunden i en tvist eller ved tvist mellom revisoren og kunden),

– trussel knyttet til fortrolighet eller tillit: en revisor som er altfor påvirket av kundens personlighet og kvaliteter, risikerer å bli for vennlig innstilt til kundens interesser gjennom f.eks. altfor langvarige og nære forbindelser med kundens personale, noe som kan føre til altfor stor tillit til kunden og utilstrekkelig objektiv prøving av kundens argumenter,

– trussel knyttet til skremsler: svarer til muligheten for at revisoren kan avskrekkes fra å handle objektivt som følge av trusler fra eller av frykt for f.eks. en innflytelsesrik eller dominerende kunde.

Betydningen av en bestemt trussel avhenger av en rekke (kvantifiserbare og ikke-kvantifiserbare) faktorer som dens intensitet, de involverte personers stilling, hva som forårsaker trusselen og det alminnelige revisjonsmiljøet. Når revisoren vurderer betydningen av en trussel, må han/hun også ta hensyn til at det kan oppstå forskjellige typer trusler innenfor en gitt situasjon. Under bestemte omstendigheter kan en trussel anses å være betydelig dersom den, med hensyn til alle kvantitative og ikke-kvantitative aspekter, både alene og i kombinasjon med andre trusler, skaper en uakseptabelt høy risiko for uavhengigheten.

4. BESKYTTELSESSYSTEMER

Når det foreligger trusler mot revisorers uavhengighet, bør revisoren alltid undersøke og dokumentere om det finnes beskyttelsestiltak for å fjerne truslene eller minske deres betydning til et akseptabelt nivå, og om disse er anvendt på en hensiktsmessig måte. Disse beskyttelsestiltakene svarer til forskjellige forpliktelser innenfor revisjonsmiljøet, herunder revisjonskundens styringsstruktur (se avsnitt A.4.1), hele ordningen med selvregulering, offentlig regulering og tilsyn med revisjonsyrket, herunder disiplinære sanksjoner (se avsnitt A.4.2), og revisorens interne kvalitetskontrollsystem (se avsnitt A.4.3).


Graden av risiko for uavhengigheten

Graden av risiko for uavhengigheten kan uttrykkes som et punkt på en skala som går fra «ingen risiko for uavhengigheten» til «høyest mulig risiko for uavhengigheten». Selv om den ikke kan måles nøyaktig, kan graden av risiko for uavhengigheten i forbindelse med en bestemt virksomhet eller forbindelse, eller andre omstendigheter som kan true en revisors uavhengighet, beskrives som et punkt på en skala.

Revisoren og alle andre personer som er involvert i en beslutning om revisorens uavhengighet i forhold til kunden (dvs. reguleringsmyndigheter, andre revisorer som rådspørres), må vurdere om graden av risiko for uavhengigheten i forbindelse med en bestemt virksomhet eller bestemte forbindelser og andre omstendigheter, er akseptabel. For å foreta en slik vurdering må personene som treffer beslutning om uavhengigheten, vurdere om eksisterende beskyttelsestiltak fjerner eller er fører til en tilstrekkelig reduksjon av trusselen som følger av slik virksomhet eller slike forbindelser eller andre omstendigheter. Dersom dette ikke er tilfellet, må det treffes en ny beslutning om hvilke ytterlige beskyttelsestiltak (herunder forbud) eller hvilken kombinasjon av beskyttelsestiltak som vil minske risikoen for uavhengigheten til et akseptabelt nivå, og om sannsynligheten for at objektiviteten bringes i fare.

4.1 Beskyttelsestiltak i foretak som revideres

4.1.1 Styringsstrukturens innvirkning på vurderingen av risiko for uavhengigheten

Ved en analyse av revisjonskundens styringsstruktur, som kan bidra til å beskytte revisors uavhengighet, er det hensiktmessig å skjelne mellom styringsstrukturen hos en kunde som er et foretak av offentlig interesse(*), og styringsstrukturen hos en revisjonskunde av relativ liten offentlig interesse. Dette skillet er relevant både for styringen av foretaket, som særlig består i å beskytte faktiske og potensielle investorer, og for hvordan revisors uavhengighet oppfattes.

Revisjonskunder av offentlig interesse

Når det gjelder hvordan uavhengigheten i forhold til en kunde som er et foretak av offentlig interesse(*), oppfattes, må revisor ta hensyn en rekke mulige oppfatninger i offentligheten på nasjonalt, regionalt og til og med internasjonalt plan. I den forbindelse spiller styringen av foretaket en viktig rolle når det gjelder å beskytte revisorens uavhengighet.

Revisorer oppnevnes formelt ved en flertallsavgjørelse blant aksjeeierne på den årlige generalforsamlingen. Aksjeeierne oppnevner ofte de revisorer som ledelsen anbefaler. Dette er særlig tilfellet når det ikke kreves noen ytterligere godkjenning fra noe annet styringsorgan(*) hos revisjonskunden enn ledelsen (f.eks. et kontrollorgan, styremedlemmer, revisjonskomiteer), eller fra noen reguleringsmyndighet (f.eks. reguleringsmyndigheten for en bestemt næring)(1). Dette beskytter ikke nødvendigvis interessene til mindretallsaksjeeiere eller potensielle investorer, og bidrar heller ikke til å sikre revisorens uavhengighet.

Styringsstrukturene i et foretak som revideres, bør derfor sikre at revisoren oppnevnes i aksjeeiernes interesse, og at revisoren under oppdraget utfører sitt arbeid ut fra samme interesser. Dersom f.eks. et kontrollorgan eller en revisjonskomité skal kunne utføre sin oppgave med å føre tilsyn med den finansielle rapporteringsprosessen på en effektiv måte, må organet eller komiteen delvis kunne stole på revisorens arbeid, veiledning og vurdering. Det er en forutsetning for denne tilliten at revisoren yter sine tjenester på en uavhengig måte.

For å kunne bestemme betydningen av en trussel mot uavhengigheten og vurdere graden av risiko for uavhengigheten (se avsnitt A.3 og A.4), bør revisoren vurdere nøye om styringsstrukturen i det foretaket som revideres, har en infrastruktur som er hensiktsmessig for en allmenn beskyttelse av revisorens uavhengighet. En analyse av en slik infrastruktur kan inneholde følgene punkter:

– styringsorganets deltakelse i oppnevning av revisoren (f.eks. bare en formell godkjenning av ledelsens anbefaling eller aktiv deltakelse i forhandlinger med potensielle revisorer),

– varigheten av revisorens oppnevningsperiode (én revisjon eller langtidskontrakt),

– styringsorganets deltakelse i bestilling av andre tjenester enn revisjon fra revisoren, revisjonsselskapet eller et annet selskap i dets nettverk (f.eks. ingen deltakelse eller aktiv deltakelse i forhandlinger om betydelige oppdrag),

– forekomsten av tilsyn og kommunikasjon med hensyn til den lovfestede revisjonen og andre tjenester, som revisoren, revisjonsselskapet eller dets nettverk yter til foretaket som revideres, samt hyppigheten av slik kommunikasjon med revisoren.

(*) Termen er definert i ordlisten.(1) I noen stater fastsetter loven at regnskapene for visse selskapsformer, som kooperativer eller sammenslutninger, skal revideres av en

bestemt revisor som utpekes i henhold til lovene som gjelder for slike foretak, og ikke oppnevnes av et ledelses- eller kontrollorgan. Revisorer for slike enheter kan betrakte denne omstendigheten som et alminnelig beskyttelsestiltak som bidrar til å minske en viss type trussel mot uavhengigheten som følge av egeninteresse.


Andre revisjonskunder

Også ved revisjon av andre kunder enn foretak av offentlig interesse, bør revisoren analysere om styringsinfrastrukturen hos revisjonskunden inneholder alminnelige beskyttelsestiltak for hans/hennes uavhengighet. Dersom kunden ikke har noe styringsorgan, bør revisoren undersøke om revisjonskundens ledelsespolitikk inneholder sikkerhetstiltak for hans/hennes uavhengighet, og om det finnes særlige trusler som kan fjernes gjennom en hensiktsmessig politikk i foretaket. En slik politikk kan omfatte interne framgangsmåter for objektive valg ved bestilling av andre tjenester enn revisjon. Revisoren bør også ta hensyn til antall ansatte hos revisjonskunden samt deres kompetanse. Dette kan være særlig aktuelt ved vurdering av risikoen ved å treffe ledelsesbeslutninger på vegne av kunden. Når f.eks. kunden har for få ansatte, kan revisoren komme i en stilling der han/hun må treffe slike beslutninger uten at det er tilsiktet.

4.1.2 Styringsorganets involvering

Som angitt i avsnitt A.4.1.1, er det i en viss utstrekning revisjonskundens ansvar å beskytte revisorens uavhengighet. Drøftinger mellom revisoren og kundens styringsorgan er det viktigste middelet til å skape en forbindelse mellom revisorens egne beskyttelsestiltak og revisjonskundens beskyttelsestiltak. For å beskytte seg selv og for å gjøre det mulig for kvalitetssikringssystemet (se avsnitt A.4.2) å kontrollere om han/hun oppfyller dette kravet, bør revisoren, når det anses nødvendig og minst en gang per år, ta initiativ til denne framgangsmåten ved å skrive til revisjonskunden og be om en drøfting av disse spørsmålene.

Underretning om honorarer

Underretning til styringsorganet om honorarforhold mellom revisoren, revisjonsselskapet og dets nettverk og revisjonskunden og dennes tilknyttede foretak hjelper styringsorganet til å vurdere betydningen av disse forbindelsene for revisorens uavhengighet. Styringsorganet kan om nødvendig kreve ytterligere tiltak for å beskytte revisorens uavhengighet. I så fall bør underretningen være mer detaljert og omfattende enn det som kreves i forbindelse med offentliggjøring (se avsnitt A.5). Den bør særlig omfatte debiterte beløp og avtalte beløp, verdien av pågående tjenesteavtaler eller -ordninger, aktuelle forslag eller anbud i forbindelse med framtidige tjenesteoppdrag samt mottatte eller forventede honorarer i forbindelse med avtaler om resultatavhengige honorarer eller andre tjenester enn revisjon (se avsnitt B.8.1), fordelt på den enkelte tjenestetype.

4.2 Kvalitetssikring

For å sikre at revisorene oppfyller yrkesstandarder, herunder kravet om uavhengighet, er det nødvendig med et kontrollsystem eller et håndhevingssystem. Ved vurdering av beskyttelsestiltak og framgangsmåter bør det tas hensyn til effektiviteten i det alminnelige kontrollmiljøet, og framfor alt om det finnes en profesjonell tilnærming til spørsmål om kvalitet og etikk, samt garantinivået som et kontrollsystem som prøves og kontrolleres jevnlig, gir. Medlemsstatenes kvalitetssikringssystemer for lovfestet revisjon er et middel til å sikre overholdelse av kravet om uavhengighet. Kommisjonsrekommandasjonen om «Kvalitetssikring av lovfestet revisjon i EU» anbefaler at revisorers overholdelse av etiske prinsipper og regler, herunder regler om uavhengighet, bør omfattes av systemer for kvalitetskontroll. Siden de anbefalte kvalitetssikringssystemene omfatter offentlig tilsyn, gjør de det også mulig å ta hensyn til offentlighetens syn på spørsmålene om uavhengighet.

4.3 Alminnelige beskyttelsestiltak hos revisor

4.3.1 Eierskap til og kontroll over revisjonsselskaper

Behovet for å bevare kontrollen over revisjonsselskapet

For at et revisjonsselskap skal være godkjent til å foreta lovfestet revisjon, fastsetter artikkel 2 nr. 1 bokstav b) punkt ii) i åttende selskapsrettsdirektiv at flertallet av de stemmeberettigede i revisjonsselskapet skal være revisorer. Disse personene skal være godkjent av vedkommende myndigheter i en av medlemsstatene i Den europeiske union, dvs. fysiske personer eller revisjonsselskaper som minst oppfyller vilkårene i direktivet.


Uten ytterligere begrensninger ville dette gjøre det mulig for revisjonsselskaper å framskaffe kapital på kapitalmarkedene fra private eller offentlige investorer. Enkelte medlemsstater mener imidlertid at slik finansiering innebærer en reell risiko for revisorenes uavhengighet, og har derfor innført strengere regler for eierskapet av revisjonsselskaper (f.eks. ved at enkeltpersoner som ikke er revisorer, får eie høyst 25 %, eller ved å begrense muligheten for minoritetseierskap til medlemmer av bestemte regulerte yrker).

Det er et spørsmål om hvorvidt det å inneha flertallet av stemmerettene er tilstrekkelig for å sikre revisorene kontroll over selskapet. F.eks. dersom en person som ikke er revisor innehar 49 % av stemmerettene, og de andre 51 % er fordelt på en rekke revisorer, kan personen som ikke er revisor, ha den faktiske kontroll over selskapet. I den forbindelse bør man være særlig oppmerksom på de trusler mot revisorenes uavhengighet som kan oppstå som følge av dette. Det bør også tas hensyn til hvilke sikkerhetstiltak som er nødvendige for å unngå slike situasjoner. Disse kan f.eks. omfatte en begrensning av stemmerettene til en enkelt aksjeeier som ikke er en revisor, til 5 % eller 10 % av de samlede stemmerettene. Når et lite antall revisorer innehar flertallet av stemmerettene i et revisjonsselskap, kan det være hensiktsmessig å la enkelte personer inneha en høyere andel enn dette, særlig når disse personene er medlemmer av en regulert yrkesgruppe (f.eks. advokater, notarius publicus), eller utøver sin yrkesvirksomhet i revisjonsselskapet eller et foretak som er medlem av dets nettverk (f.eks. organisasjonsrådgivere eller andre rådgivere).

Risikoen for at forbindelsene mellom revisoren, revisjonsselskapet og en av dets eiere som ikke er revisorer, og en revisjonskunde kan bringe revisorens uavhengighet i fare, bør vurderes ut fra avsnitt A.2, som definerer omfanget av personer som omfattes av kravet om uavhengighet, og avsnitt B.1 og B.2 om økonomiske forbindelser eller forretningsforbindelser som kan finnes mellom disse personer.

4.3.2 Revisjonsselskapets interne beskyttelsessystem

Med hensyn til revisoren, må han/hun oppfylle uavhengighetsstandarder, enten de er fastsatt ved lov eller av reguleringsmyndigheter eller bransjeorganer som en del av en selvreguleringsordning eller fastsatt frivillig av revisjonsselskapet som en del av dets egen politikk. For å sikre at han/hun oppfyller disse standardene, må revisoren opprette et system av tilhørende beskyttelsestiltak, eller – dersom revisor og revisjonsselskap er to forskjellige juridiske personer – minst kreve at revisjonsselskapet gjør dette.

Revisjonsselskapets uavhengighetspolitikk

Alle revisjonsselskaper bør utarbeide en uavhengighetspolitikk som omhandler akseptabel og uakseptabel virksomhet som en revisor kan utføre på vegne av revisjonskunder eller deres tilknyttede foretak.

Uavhengig av hvordan de nærmere uavhengighetsstandardene er utformet, er målet å sikre en korrekt gjennomføring og opprettholdelse av revisorens beskyttelsestiltak og fremme en fortsatt forbedring av disse. Revisjonsselskapets uavhengighetspolitikk bør derfor være tilstrekkelig fleksibel til at den kan ajourføres med jevne mellomrom. En slik ajourføring kan skje som følge av endrede omstendigheter og fakta, eller når selve uavhengighetsstandardene endres som følge av endringer i offentlighetens forventninger.

Utformingen og dokumentasjonen av revisjonsselskapets uavhengighetspolitikk bør gjenspeile det umiddelbare virksomhetsmiljøet (f.eks. revisjonsselskapets størrelse og organisasjonsstruktur). Det bør også gjenspeile revisjonsmiljøet (f.eks. kunde- og forretningsporteføljen til revisjonsselskapet og andre utenfor revisjonsselskapet som er involvert i revisjonsselskapets oppdrag).

Et revisjonsselskap må ha en hensiktsmessig politikk og hensiktsmessige framgangsmåter for å sikre at den aktuelle revisjonspartner underrettes om alle andre forbindelser mellom selskapet og selskaper som er medlem av dets nettverk, og revisjonskunden og dennes tilknyttede foretak. Dette omfatter kravet om at oppdragsansvarlig partner må rådspørres før godtakelse av et oppdrag fra revisjonskunden eller dennes tilknyttede foretak. I slike tilfeller er det den oppdragsansvarlige partnerens ansvar å vurdere om noen slike forbindelser med rimelighet kan antas å påvirke revisorens uavhengighet. Av praktiske grunner, særlig når det gjelder revisjon av grupperegnskaper, kan denne vurderingen delvis delegeres til andre revisjonspartnere. F.eks. bør revisjonsgruppens revisjonspartner i en bestemt stat underrettes om og vurdere virkningen av alle (eksisterende og potensielle) forbindelser i den aktuelle staten. Den oppdragsansvarlige partneren bør likevel alltid delta i vurderingen av risikoen for uavhengigheten når det dreier seg om viktige forbindelser. I tilfeller der revisjonskunden har et styringsorgan (se avsnitt A.4), er det hensiktsmessig å involvere dette organet i vurderingen av risikoen for uavhengigheten.


Når andre personer enn revisjonsselskapet, dets partnere, ledere og ansatte har forbindelser med revisjonskunden eller er involvert i revisjonsoppdraget (f.eks. spesialister med underleverandørkontrakt, selskaper som er medlemmer av nettverket), bør revisjonsselskapets uavhengighetspolitikk også omfatte krav og konsultasjoner som er nødvendige for å hindre at slike personer forårsaker en uakseptabelt høy risiko for revisorens uavhengighet.

For å sikre at partnere, ledere og ansatte i revisjonsselskapet følger uavhengighetspolitikken, må revisjonsselskapet informere om denne politikken på en hensiktsmessig måte og sørge for regelmessig opplæring av disse personer, herunder informere dem om sanksjoner for brudd på uavhengighetspolitikken.

Framgangsmåter som skal anvendes

I samsvar med den uavhengighetspolitikk som et revisjonsselskap har valgt og ut fra dets størrelse, kan framgangsmåtene som skal anvendes av partnere, ledere og ansatte, variere. For et lite revisjonsselskap kan det være hensiktsmessig å vurdere sin uavhengighet fra sak til sak bare, og deretter vedta visse tiltak som skal treffes for å minske risikoen for uavhengigheten. For et stort revisjonsselskap kan det imidlertid være nødvendig å opprette rutinemetoder for å avdekke selv hypotetiske trusler mot revisors uavhengighet. For f.eks. å avdekke en trussel knyttet til egeninteresse som følge av økonomiske forbindelser eller forretningsforbindelser, kan det være nødvendig for et revisjonsselskap å ha en database som ajourføres jevnlig (f.eks. en liste over foretak som omfattes av restriksjoner). En slik database kan gi alle partnere, ledere og ansatte opplysninger om alle revisjonskunder som, dersom de oppfyller visse vilkår, kan medføre en trussel knyttet til egeninteresse. Denne databasen bør være tilgjengelig for alle i revisjonsselskapet som befinner seg i en stilling som gjør det mulig å påvirke resultatet av en lovfestet revisjon. Driften av et slikt beskyttelsessystem vil kreve at disse personer med jevne mellomrom gir revisjonsselskapet visse personlige opplysninger og kundeopplysninger.

Avhengig av størrelse og struktur kan det også være hensiktsmessig for et revisjonsselskap eller et nettverk å innføre interne framgangsmåter for å sikre tilstrekkelig samråd innenfor selskapet eller nettverket med hensyn til en kunde der det er uklart hvor betydningsfull trusselen mot uavhengigheten er. Et slikt samråd vil omfatte erfarne partnere som ikke er involvert i revisjonskundens forretninger, og som ikke er påvirket av den aktuelle trusselen.

Dokumentasjon om vurderingen av uavhengighet

Hovedmålet med revisorens dokumentasjon av vurderingen av uavhengighet med hensyn til en bestemt revisjonskunde er å framlegge bevis for at vurderingen er utført på en korrekt måte. Slik dokumentasjon bør inngå i revisjonsdokumentene.

Intern kontroll av overholdelsen av uavhengighetspolitikken

Kontrollen av overholdelsen av revisjonsselskapets uavhengighetspolitikk bør være en integrert del av revisjonsselskapets kvalitetskontroll. Store revisjonsselskaper kan overlate denne oppgaven til spesialister på kvalitetskontroll eller til og med spesialister på uavhengighet. Det er ikke sikkert dette er hensiktsmessig for små og mellomstore revisjonsselskaper, som i alminnelighet bare vurderer sin uavhengighet fra sak til sak. Slike selskaper bør likevel minst la en partner som ikke er medlem av den aktuelle oppdragsgruppen, granske om de enkelte personer i selskapene overholder uavhengighetspolitikken. Når det gjelder enkeltmannsforetak og små interessentskap der alle partnerne er med i oppdragsgruppen, eller når involvering av en annen partner utenfor oppdragsgruppen ville øke risikoen for uavhengigheten (f.eks. når denne partneren yter betydelige andre tjenester enn revisjon til revisjonskunden), bør revisor enten rådspørre sitt faglige kontrollorgan eller anmode en annen revisor om å foreta granskingen.

5. OFFENTLIGGJØRING AV HONORARER

En revisor bør kunne påvise at hans/hennes uavhengighet ikke er brakt i fare ved yting av andre tjenester enn revisjon til en revisjonskunde, når betalingen han/hun mottar for tjenestene, ikke synes å stå i forhold til honorarene for den lovfestede revisjonen. Dette burde også være i den aktuelle revisjonskundens interesse (se også avsnitt A.4.1.2) siden det vil øke troverdigheten til de finansielle opplysningene som denne offentliggjør. Krav til offentliggjøring som medlemsstatene pålegger gjennom nasjonal lovgivning eller ved hjelp av vedkommende reguleringsmyndigheter, bør gjøre det mulig for en fornuftig og informert tredjemann å danne seg en oppfatning om omfanget av en eventuell ubalanse mellom honoraret for lovfestet revisjon og andre honorarer. For å lette en slik vurdering, bør honorarer som er mottatt for andre tjenester enn lovfestet revisjon, inndeles i tre hovedkategorier (attestasjonstjenester, skatterådgivning og andre tjenester enn revisjon), som gjenspeiler de ulike typer tjenester som er blitt ytet. Når det gjelder kategorien andre tjenester enn revisjon, bør det minst opplyses om økonomisk informasjonsteknologi, intern revisjon, vurdering, tjenester i forbindelse med tvister og rekruttering. Det kan også være hensiktsmessig å angi bestemte oppdrag som utgjør en betydelig del av en bestemt kategori.


B. SÆRLIGE OMSTENDIGHETER

1. ØKONOMISKE INTERESSER

Begrepet «økonomisk interesse» omfatter normalt hele rekken av økonomiske interesser som revisor selv, vedkommendes revisjonsselskap eller en annen person som nevnt i avsnitt A.2, kan ha i en revisjonskunde eller et av dennes tilknyttede foretak. Begrepet omfatter både «direkte» og «indirekte» økonomiske interesser som

– direkte eller indirekte eierinteresser i revisjonskunden eller dennes tilknyttede foretak,

– besittelse av eller handel med verdipapirer i revisjonskunden eller dennes tilknyttede foretak,

– pensjonsrettigheter eller andre ytelser fra revisjonskunden eller dennes tilknyttede foretak.

Forpliktelser til å erverve økonomiske interesser (f.eks. avtaler om erverv av en økonomisk interesse) og avledede produkter som er direkte knyttet til økonomiske interesser (f.eks. aksjeopsjoner, børsomsatte terminkontrakter osv.), bør behandles på samme måte som allerede eksisterende økonomiske interesser.

Direkte økonomiske interesser

Når en person som er direkte involvert i utførelsen av den lovfestede revisjonen (revisor, revisjonsselskapet, en person i oppdragsgruppen eller i rapporteringslinjen), har en direkte økonomisk interesse i revisjonskunden, f.eks. aksjer, obligasjoner, gjeldsbevis, opsjoner eller andre verdipapirer, anses trusselen knyttet til egeninteresse for å være for stor til at det er mulig å minske risikoen for revisorens uavhengighet til et akseptabelt nivå gjennom beskyttelsestiltak.

I slike tilfeller må revisor enten trekke seg fra oppdraget, eller dersom det er en person i revisjonsselskapet som har en direkte økonomisk interesse, må denne person utelukkes fra oppdraget.

Når en partner i revisjonsselskapet eller dets nettverk, som arbeider i et «kontor», har en direkte økonomisk interesse i revisjonskunden, anses egeninteressen for å være for stor til at situasjonen kan fortsette.

Indirekte økonomiske interesser

Begrepet «indirekte økonomiske interesser» viser til situasjoner der f.eks. en person som nevnt i avsnitt A.2, har investert i foretak som ikke er kunder, men som har investert i revisjonskunden eller selskaper som revisjonskunden også har investert i.

En person som nevnt i avsnitt A.2, bør ikke ha en slik indirekte økonomisk interesse når det finnes en betydelig trussel knyttet til egeninteresse som følge av dette økonomiske engasjementet. Dette er særlig tilfellet når en indirekte eierandel i revisjonskunden faktisk eller tilsynelatende gjør det mulig for denne personen å påvirke ledelsesbeslutninger hos revisjonskunden (f.eks. ved hjelp av betydelige indirekte stemmeretter) eller når den direkte aksjeeier som følge av omstendighetene faktisk eller tilsynelatende kan påvirke resultatet av den lovfestede revisjonen. Dessuten kan det også oppstå en uakseptabelt høy risiko for uavhengigheten i situasjoner der revisor eller andre personer som nevnt i avsnitt A.2, fungerer som stemmeforvalter for en trust eller forvalter av et bo som omfatter revisjonskundens verdipapirer. Dette vil likevel bare være tilfellet når det ikke finnes hensiktsmessige beskyttelsestiltak for å minske en slik risiko, f.eks. gjennom tilsyn og kontroll utført av begunstigede, statlige myndigheter eller rettsmyndigheter.

Omvendt kan den potensielle trusselen knyttet til egeninteresse mot revisorens uavhengighet anses som ubetydelig for uavhengighetsrisikoen f.eks. når revisor har indirekte økonomiske interesser i revisjonskunden, dersom

– den økonomiske interessen besittes av et investeringsfond, pensjonsfond, foretak for kollektiv investering i omsettelige verdipapirer eller et liknende investeringsforetak, og

– den person som har den indirekte interessen, ikke er direkte involvert i den lovfestede revisjonen av fondsforvalteren og ikke kan påvirke fondsforvalterens investeringsbeslutninger.

Eksterne hendelser

Dersom en økonomisk interesse er oppnådd som følge av en ekstern hendelse (arv, gave, sammenslåing av foretak eller selskaper osv.), og denne interessen vil skape en betydelig trussel mot revisorens uavhengighet, må den avhendes snarest mulig og senest én måned etter at den berørte person har fått kjennskap til og råderett over den økonomiske interessen. Når denne interessen svarer til aksjer i et børsnotert selskap som er ervervet gjennom f.eks. arv, bør aksjene selges innen en måned etter at personen har fått kjennskap til arven og rett til å selge aksjene i samsvar med gjeldende børsregler om avhending eller salg av aksjer fra personer med innsideinformasjon.


Til den økonomiske interessen er avhendet, er det behov for ytterligere beskyttelsestiltak for å sikre revisors uavhengighet. Dersom en revisor f.eks. blir kjent med at et medlem av oppdragsgruppen har ervervet aksjer i en kunde som følge av arv, bør vedkommende person ikke lenger være med i oppdragsgruppen til aksjene er solgt. Personen bør også utelukkes fra alle vesentlige beslutninger med hensyn til den lovfestede revisjonen av kunden til aksjene er solgt.

Utilsiktede overtredelser

Det kan oppstå tilfeller der revisor får kjennskap til at en person i revisjonsselskapet utilsiktet har en økonomisk interesse i en revisjonskunde eller et av dennes tilknyttede foretak, som normalt ville ha blitt ansett som en overtredelse av uavhengighetskravene. Slike utilsiktede overtredelser utgjør ikke en fare for revisorens uavhengighet i forhold til revisjonskunden, forutsatt at revisor:

– har fastsatt framgangsmåter som pålegger alt fagpersonale å melde umiddelbart alle slike personers overtredelser av uavhengighetsreglene som følge av kjøp, arv eller andre former for erverv av økonomiske interesser i en revisjonskunde (se også avsnitt A.4.3.2),

– umiddelbart meddeler den berørte person at den økonomiske interessen skal avhendes, snarest mulig etter at den utilsiktede overtredelsen er konstatert, og

– er særlig oppmerksom ved gransking av det aktuelle revisjonsarbeidet til vedkommende person.

Når det viser seg umulig å få den aktuelle personen til å avhende den økonomiske interessen, bør vedkommende fjernes fra oppdragsgruppen. Når en annen person enn et medlem av oppdragsgruppen utilsiktet er i besittelse av en økonomisk interesse som kan bringe revisorens uavhengighet i fare, bør vedkommende utelukkes fra alle vesentlige beslutninger med hensyn til den lovfestede revisjonen av kunden.

Uavhengig av hvilke økonomiske forbindelser som foreligger, er det først og fremst revisorens beskyttelsessystem (se avsnitt A.4.3) som bør kunne bevise at trusselen mot uavhengigheten er identifisert og gransket. Når det er aktuelt, bør bevisene også angi deltakelse i denne prosessen av kundens styringsorgan. Dersom det er truffet en beslutning med hensyn til om truslene er betydelige eller ikke, bør begrunnelsen for en slik beslutning også registreres.

2. FORRETNINGSFORBINDELSER

Forretningsforbindelser

Med forretningsforbindelser menes forbindelser som forutsetter felles kommersielle eller økonomiske interesser mellom revisor, revisjonsselskapet eller andre personer som befinner seg i en stilling som gjør det mulig å påvirke resultatet av den lovfestede revisjonen (personer som nevnt i avsnitt A.2) på den ene side, og revisjonskunden, dennes tilknyttede foretak eller ledelse på den annen side. Nedenfor følger eksempler på slike forbindelser, som – dersom de er betydelige for revisoren eller utøves utenfor den normale forretningsvirksomhet – kan skape egeninteressetrusler, trusler knyttet til tillit eller trusler knyttet til skremsler:

– en økonomisk interesse i et fellesforetak med revisjonskunden eller med en eier, administrerende direktør eller en annen person med en høyere lederstilling hos den aktuelle kunden,

– en økonomisk interesse i en kunde som har mottatt andre tjenester enn revisjon, som har investert i revisjonskunden eller som revisjonskunden har investert i,

– lån som gis til revisjonskunden, eller garantier for revisjonskundens risikoer,

– lån som mottas fra en revisjonskunde, eller lån som revisjonskunden garanterer for,

– tjenesteyting til en administrerende direktør eller en annen person med en høyere lederstilling hos revisjonskunden, i denne persons egen interesse,

– tjenesteyting fra revisjonskunden eller dennes tilknyttede foretak i forbindelse med fulltegning, tilbud, markedsføring eller salg av verdipapirer som utstedes av revisjonsselskapet eller et selskap i samme gruppe.

Forpliktelser til å opprette slike forbindelser bør behandles på samme måte som forbindelser som allerede er opprettet.


Innenfor normal forretningsvirksomhet

Innenfor den normale forretningsvirksomhet kan en revisor ikke bare yte revisjonstjenester og andre tjenester enn revisjon til en revisjonskunde eller dennes tilknyttede foretak, men også kjøpe varer eller tjenester fra disse foretakene. Eksempler på dette kan være forsikrings- og banktjenester, kommersielle låneavtaler, kjøp av kontorutstyr, edb-programvare eller firmabiler. Dersom slike transaksjoner utføres på en uavhengig måte (som mellom tredjemenn), utgjør de normalt ingen trussel mot revisorens uavhengighet (f.eks. kjøp av varer som tilbys med normal engrosrabatt, og som tilbys revisjonskundens andre kunder i sin alminnelighet). Revisoren bør imidlertid nøye vurdere risikoen for at selv en uavhengig transaksjon kan få et omfang som truer hans/hennes uavhengighet ved at den skaper økonomisk avhengighet, enten det dreier seg om en faktisk eller en tilsynelatende avhengighet.

Å motta varer eller tjenester fra en revisjonskunde på gunstige vilkår, kan ikke anses å høre under den normale forretningsvirksomhet, med mindre verdien av en eventuell fordel er ubetydelig.

Betydelig risiko for uavhengigheten

Spørsmålet om en forretningsforbindelse bør anses som en betydelig trussel mot revisorens uavhengighet eller ikke, avhenger av om en fornuftig og informert tredjemann ville mene at forbindelsen kunne påvirke resultatet av den lovfestede revisjonen. Det er derfor behov for objektive kriterier for å vurdere betydningen av forbindelsen for både revisoren og revisjonskunden. Når det gjelder årsoppgjøret og revisjonsarbeidet, bør forbindelsen ikke medføre at revisor, revisjonsselskapet eller et medlem av dets nettverk kan påvirke revisjonskundens ledelsesbeslutninger. På samme måte bør forbindelsen ikke gjøre revisjonskunden eller et av dennes tilknyttede foretak i stand til å påvirke resultatet av den lovfestede revisjonen, verken faktisk eller tilsynelatende.

Uavhengig av hvilke forretningsforbindelser som foreligger, er det først og fremst revisorens beskyttelsessystem (se avsnitt A.4.3) som bør kunne bevise at trusselen mot uavhengigheten er identifisert og gransket. Når det er aktuelt, bør bevisene også angi deltakelse i denne prosessen fra kundens styringsorgan. Dersom det er truffet en beslutning med hensyn til om truslene er betydelige eller ikke, bør begrunnelsen for en slik beslutning også registreres.

Yting av lovfestede revisjonstjenester

Trusselen mot revisors uavhengighet anses å være for høy til å tillate at revisor, et revisjonsselskap eller et medlem av dets nettverk kan yte lovfestede revisjonstjenester til en eier av revisjonsselskapet. Yting av revisjonstjenester til en slik eiers tilknyttede foretak anses også å være uforenlig med uavhengighetskravet når eieren faktisk eller tilsynelatende befinner seg i en stilling som gjør det mulig å påvirke beslutninger hos revisjonsselskapet som får innvirkning på dets lovfestede revisjonsfunksjon. En slik innvirkning kan f.eks. oppstå som følge av den stemmeandel som eieren har i revisjonsselskapet. Den kan også oppstå som følge av den stilling eieren eller en av dennes representanter har i revisjonsselskapet. Det kan f.eks. være grunn til bekymring når en direktør eller overordnet hos eieren er medlem av revisjonsselskapets kontrollorgan. Dessuten bør revisor også vurdere om yting av revisjonstjenester til slike kunder kan bringe hans/hennes uavhengighet i fare når kundens funksjonærer, styremedlemmer eller aksjeeiere enten innehar en betydelig andel av stemmerettene i revisjonsselskapet, eller faktisk eller tilsynelatende befinner seg i en stilling som gjør det mulig å påvirke selskapets beslutninger med hensyn til den lovfestede revisjonsfunksjonen.

3. ANSETTELSE HOS REVISJONSKUNDEN

Dobbel ansettelse og avtaler om utsending av personale

Risikoen for revisors uavhengighet anses å være for høy til at det kan tillates at en person som nevnt i avsnitt A.2, som er ansatt hos revisjonsselskapet og/eller et selskap i dets nettverk, også er ansatt hos revisjonskunden og/eller et av dennes tilknyttede foretak. Revisorens politikk og framgangsmåter (se avsnitt A.3.2) bør omfatte hensiktsmessige tiltak for å avdekke alle slike situasjoner.

Revisor bør også nøye vurdere situasjoner der en person som er ansatt hos revisjonsselskapet eller et selskap i dets nettverk, arbeider for revisjonskunden eller et av dennes tilknyttede foretak innenfor rammen av en avtale om utsending av personale. Med en avtale om utsending av personale menes en avtale der en ansatt hos revisjonsselskapet eller dets nettverk arbeider under kundens direkte tilsyn og ikke skaper regnskapstransaksjoner eller originale data som ikke skal granskes og godkjennes av kunden. En slik utsending kan være akseptabel dersom den aktuelle personen ikke har en stilling som gjør det mulig å påvirke resultatet av den lovfestede revisjonen. Dersom en person som har vært omfattet av en slik utsending, skal tilknyttes oppdragsgruppen, må vedkommende ikke få ansvar for den lovfestede revisjonen av en funksjon eller virksomhet som han/hun har utført eller kontrollert i løpet av utsendingsperioden (se også avsnitt B.5).


Medlem av oppdragsgruppen som ansettes hos revisjonskunden

Revisjonsselskapets alminnelige beskyttelsessystem (se avsnitt A.4.3) bør omfatte en politikk og framgangsmåter som kan tilpasses omstendighetene. Disse er avhengig av en rekke faktorer som f.eks.:

– den avgående persons stilling i revisjonsselskapet (f.eks. partner, overordnet eller andre ansatte),

– omstendighetene som har ført til avgangen (f.eks. pensjonering, oppsigelse, frivillig avgang osv.),

– den avgående persons stilling hos kunden (f.eks. lederstilling eller stilling med liten innflytelse over årsoppgjøret),

– det tidsrom som har gått siden personen forlot revisjonsselskapet, og

– det tidsrom som har gått siden den avgående personen har utført tjenester i forbindelse med revisjonsoppdraget.

Gransking utført av en annen partner

Når personen som forlater revisjonsselskapet, var oppdragsansvarlig partner eller revisjonspartner, bør granskingen som utføres av en annen partner, også omhandle risikoen for at den tidligere partneren kan ha vært påvirket av kunden under den foregående revisjon. Dessuten kan den tidligere partneren ha etablert nære forbindelser til andre medlemmer av revisjonsgruppen som kan true uavhengigheten til de gjenværende personer i revisjonsgruppen. Endelig kan den tidligere partneren bruke sine kunnskaper om den nåværende revisjonsmetoden og prøvingsstrategien til å omgå den lovfestede revisjonen.

Det kan være hensiktsmessig for et mindre revisjonsselskap som ikke er i stand til å foreta gransking ved en annen partner, å foreta en tilsvarende gransking ved en annen revisor eller i det minste rådspørre sitt faglige kontrollorgan.

4. LEDERROLLE ELLER TILSYNSROLLE HOS EN REVISJONSKUNDE

At en person påtar seg en lederrolle eller en tilsynsrolle hos en revisjonskunde, er ikke det eneste potensielle problemet i forbindelse med trusler knyttet til skremsler og selvrevisjon. Slike trusler kan også oppstå når en person som nevnt i avsnitt A.2, blir medlem av et ledelsesorgan eller et organ som utfører kontroll i en enhet som ikke er en revisjonskunde (enhet som ikke er kunde), men som enten er i stand til å påvirke revisjonskunden, eller selv kan påvirkes av revisjonskunden. I slike tilfeller er risikoen for uavhengigheten uakseptabelt høy. Det bør derfor være forbudt å akseptere slike stillinger.

Når den nasjonale lovgivning krever at utøvere av lovfestet revisjon skal ha tilsynsroller i visse selskaper, må det treffes beskyttelsestiltak som sikrer at slike personer ikke har noen forpliktelser overfor oppdragsgruppen.

I avsnitt B.4.2 anerkjennes det at et tidligere medlem av en oppdragsgruppe som forlater revisjonsselskapet, enten for å pensjonere seg eller for å tiltre en stilling i en enhet som ikke er kunde, kan bli oppfordret til å akseptere en stilling uten lederfunksjoner i et ledelsesorgan eller et organ som utfører kontroll hos revisjonskunden. I slike tilfeller bør revisjonsselskapet forsikre seg om at kravene avsnitt B.3.3 og B.3.4 er oppfylt.

5. ANSETTELSE HOS REVISJONSSELSKAPET

Når en direktør eller leder hos en revisjonskunde ansettes hos revisjonsselskapet, anses trusselen knyttet til selvrevisjon for å være for stor til å kunne minskes gjennom andre beskyttelsestiltak enn et forbud for denne personen mot å bli medlem av oppdragsgruppen eller delta i vesentlige beslutninger som angår revisjonen av kunden i løpet av en toårsperiode. Når en tidligere ansatt hos revisjonskunden ansettes hos revisjonsselskapet, vil betydningen av trusselen knyttet til selvrevisjon være avhengig av det ansvar og de oppgaver som vedkommende hadde hos revisjonskunden og vil få hos revisjonsselskapet. Dersom den tidligere ansatte f.eks. utarbeidet regnskaper eller vurderte deler av årsoppgjøret, vil tilsvarende beskyttelsestiltak gjelde som for en direktør eller leder; dersom den tidligere ansatte derimot hadde en stilling uten lederfunksjoner i en av revisjonskundens filialer, kan trusselen knyttet til selvrevisjon minskes dersom vedkommendes arbeid som medlem av oppdragsgruppen ikke berører den aktuelle filialen.


6. FAMILIEBÅND OG ANDRE PERSONLIGE FORBINDELSER

Revisor må være i stand til å vurdere risikoen for sin uavhengighet når han/hun selv eller et medlem av oppdragsgruppen eller rapporteringslinjen eller en partner i et «kontor» som omfatter revisoren selv eller en slik person, har et nært familiemedlem eller en nær personlig forbindelse med en person som oppfyller kravene i nr. 1 bokstav a) til d). Revisorens vurdering av fakta bør bygge på hans/hennes kunnskaper om omstendighetene med hensyn til alle aktuelle personer i revisjonsselskapet eller dets nettverk. Det bør finnes en politikk og framgangsmåter som pålegger slike personer etter beste evne å avdekke alle fakta og omstendigheter som det bør tas hensyn til, og som revisoren siden skal basere seg på. Revisor bør vurdere alle slike opplysninger, bestemme om noen av kriteriene er oppfylt og treffe de tiltak som er nødvendige for å minske risikoen innen rimelig tid. Dette kan omfatte avkall på oppdraget, eller at en person utelukkes fra oppdragsgruppen eller kontoret.

Det bør klart framgå av revisjonsselskapets politikk og framgangsmåter at personene i oppdragsgruppen eller rapporteringslinjen eller «kontoret» har ansvar for etter beste evne å vurdere hvilke personer som faktisk eller tilsynelatende er deres nære familiemedlemmer og nære personlige kontakter utenfor familien. De bør framlegge alle relevante fakta og omstendigheter i forbindelse med en bestemt revisjonskunde for revisjonspartneren som har ansvar for oppdraget.

Nære familiemedlemmer

Begrepet «nære familiemedlemmer» viser normalt til foreldre, søsken, ektefelle eller samboer og barn og andre som forsørges. Avhengig av de forskjellige kulturelle og sosiale omgivelser som revisjonen finner sted i, kan begrepet også omfatte andre familiemedlemmer som har mindre nære, men ikke mindre betydningsfulle, forbindelser med den aktuelle personen. Dette kan omfatte tidligere ektefeller eller samboere og ektefeller og barn til andre familiemedlemmer.

Nære forbindelser utenfor familien

Nære forbindelser utenfor familien er vanskelige å definere, men kan omfatte forbindelser med en person som ikke et er familiemedlem, og som innebærer hyppig eller jevnlig sosial kontakt med vedkommende.

Utilsiktede overtredelser

Det kan oppstå tilfeller der revisor får kjennskap til at en person i revisjonsselskapet utilsiktet har en økonomisk interesse i en revisjonskunde eller et av dennes tilknyttede foretak, som normalt ville ha blitt ansett som en overtredelse av uavhengighetskravene. Slike utilsiktede overtredelser utgjør ikke en fare for revisorens uavhengighet i forhold til revisjonskunden, forutsatt at revisor:

– har fastsatt framgangsmåter som pålegger alt fagpersonale å melde umiddelbart alle slike familiemedlemmers eller personers overtredelser av uavhengighetsreglene som følge av endringer av familiebånd eller andre personlige forbindelser, at et nært familiemedlem eller andre nære personer har påtatt seg en følsom revisjonsstilling (dvs. personer som nevnt i nr. 1 bokstav a) og b) ovenfor), eller kjøp, arv eller andre former for erverv av betydelige økonomiske interesser i en revisjonskunde,

– umiddelbart fjerner den aktuelle person fra oppdragsgruppen eller, dersom personen ikke er medlem av oppdragsgruppen, utelukker vedkommende fra vesentlige beslutninger som berører den lovfestede revisjonen av den aktuelle kunden. Dersom det dreier seg om en betydelig økonomisk interesse, bør revisoren meddele den berørte person at den økonomiske interessen skal avhendes snarest mulig etter at den utilsiktede overtredelsen er konstatert, og

– er særlig oppmerksom ved gransking av det aktuelle revisjonsarbeidet til denne personen.

7. ANDRE TJENESTER ENN REVISJON

7.1. Allment

Uavhengighet fra revisjonskundens beslutningstaking

Trusselen knyttet til selvrevisjon anses alltid for å være for stor til at det kan være tillatt å yte andre tjenester enn lovfestet revisjon dersom revisor involveres i beslutningstaking hos revisjonskunden, et av dennes tilknyttede foretak eller ledelsen av et slikt foretak. Dersom revisor eller et medlem av hans/hennes nettverk har til hensikt å yte andre tjenester enn revisjon til en revisjonskunde eller et av dennes tilknyttede foretak, må revisor forsikre seg om at personer som handler for eller på vegne av revisjonsselskapet eller et medlem av dets nettverk, ikke treffer beslutninger eller deltar i beslutningstakingen på vegne av revisjonskunden, et av dennes tilknyttede foretak eller ledelsen i et slikt foretak.


Rådgivning eller hjelp som gis i forbindelse med en tjeneste som ytes av revisor eller revisjonsselskapet, bør gi revisjonskunden, dennes tilknyttede foretak eller ledelsen i et slikt foretak mulighet til å velge mellom rimelige alternativer. Dette utelukker ikke at revisor, revisjonsselskapet eller et medlem av dets nettverk kan gi anbefalinger til revisjonskunden. Slik rådgivning bør imidlertid begrunnes med objektive og åpne analyser, samtidig som det forventes at revisjonskunden vil granske disse anbefalingene før en beslutning treffes. Dersom revisjonskunden søker råd i tilfeller der det som følge av rettsregler eller lovbestemmelser bare finnes én løsning, bør revisor forsikre seg om at dokumentasjonen viser til disse bestemmelsene (f.eks. siterer de aktuelle lovtekstene, inneholder råd fra eksterne fagfolk).

7.2 Eksempler – Analyse av særlige situasjoner

Næringslivet og finansmarkedene utvikler seg kontinuerlig, og informasjonsteknologien endres hurtig. Denne utviklingen har betydelig innvirkning for ledelse og kontroll. Med en slik endringstakt er det ikke mulig å utarbeide en uttømmende liste over alle situasjoner der yting av andre tjenester enn revisjon til en revisjonskunde kan skape en betydelig trussel mot revisors uavhengighet. Det er heller ikke mulig å utarbeide en liste over de forskjellige beskyttelsestiltak som finnes, som kan minske slike trusler. Eksemplene nedenfor beskriver særlige situasjoner som kan bringe revisors uavhengighet i fare. I hvert tilfelle drøftes det også hvilke beskyttelsestiltak som være hensiktsmessige, for å minske risikoen for uavhengigheten til et akseptabelt nivå. I praksis er det revisor som må vurdere følgene av lignende, men forskjellige omstendigheter, og undersøke hvilke beskyttelsestiltak som i en informert tredjeparts øyne vil minske risikoen for uavhengigheten på en tilfredsstillende måte.

7.2.1 Utarbeiding av regnskapsdokumenter og årsoppgjør

Grad av involvering i utarbeidingen

Revisoren (herunder revisjonsselskapet, selskaper i nettverket eller deres ansatte) kan være involvert i utarbeidingen av regnskapsdokumenter og årsoppgjør i varierende grad. I den ene enden av skalaen kan revisoren utarbeide primære regnskapsdokumenter, foreta bokføring og utarbeide årsoppgjør samt foreta lovfestet revisjon av disse i årsoppgjøret. I andre tilfeller bistår revisor revisjonskunden i utarbeiding av årsoppgjøret på grunnlag av råbalansen, bistår revisjonskunden ved utregning av kontoavslutningene (beregning av påløpte kostnader, usikre fordringer, avskrivninger osv.). I den andre enden av skalaen deltar revisor ikke i noen del av utarbeidingen. Selv i det siste tilfellet vil en revisor som konstaterer feil eller mangler i regnskapsdata som framlegges av revisjonskunden, normalt foreslå rettelser og utarbeide forslag til nødvendige endringer. Dette arbeidet inngår i mandatet for den lovfestede revisjonen og bør ikke anses som yting av andre tjenester enn revisjon. Selv om ledelsen alltid har ansvar for framleggelsen av årsoppgjøret, er det uvanlig at et sett av årsoppgjør utgis uten at revisor har hatt noe som helst å gjøre med framleggelsen eller utformingen.

Type bistand og rådgivning

Revisjonskunden og dennes ledelse må ha ansvaret for årsoppgjøret og regnskapsføringen. Revisorens beskyttelsestiltak må i det minste sikre at når det ytes bistand til bokføring, kommer posteringene og underliggende forutsetninger (f.eks. for vurderingsformål) fra kunden. Dessuten bør revisor ikke være involvert i revisjonskundens eller dens ledelses beslutningstaking med hensyn til posteringer eller forutsetninger.

Revisors bistand bør derfor begrenses til tekniske eller mekaniske oppgaver og til opplysninger og råd om forskjellige standarder og metoder som kunden kan tenkes å ville bruke.

Eksempler på bistand som bringer uavhengigheten i fare:

– avslutning eller endring av bokføringsposter, klassifisering av kontoer eller transaksjoner eller andre regnskapsregistreringer uten kundens godkjenning,

– tillatelse til eller godkjenning av transaksjoner, eller

– utarbeiding av kildedokumenter eller data (herunder beslutninger om verdiutgangspunkt) eller endringer av slike dokumenter eller data.


Eksempler på bistand som ikke nødvendigvis bringer uavhengigheten i fare:

– mekaniske bokføringsoppgaver, som f.eks. registrering av transaksjoner hvor revisjonskundens ledelse har bestemt den relevante kontoklassifiseringen, postering av kodede transaksjoner i en kundes hovedbok, gjennomføring av posteringer som er godkjent av kunden i kundens råbalanse, eller yting av visse databehandlingstjenester,

– opplysning til kunden om gjeldende regnskapsstandarder eller vurderingsmetoder for at kunden skal kunne bestemme hvilke som skal anvendes.

Grad av offentlig interesse

Trusselen knyttet til selvrevisjon som oppstår når en revisor bistår i utarbeidingen av regnskapsdokumenter eller årsoppgjør til et foretak av offentlig interesse, anses å være så stor at den ikke kan minskes gjennom andre beskyttelsestiltak enn forbud mot slik bistand som går ut over mandatet for den lovfestede revisjonen (dvs. all annen bistand enn forslag til og utarbeiding av endringer i løpet av den lovfestede revisjonen, etter at det er konstatert mangler i revisjonskundens foreslåtte opplysninger).

Når en revisor blir bedt om å delta i utarbeidingen av revisjonskundens regnskapsdokumenter eller årsoppgjør, bør han/hun i alle tilfeller nøye vurdere hvordan offentligheten oppfatter denne oppgaven. Dette kan avhenge av revisjonskundens størrelse og struktur samt av kundens forretningsmiljø på lokalt, regionalt eller nasjonalt plan. Dersom trusselen synes å være så stor at offentligheten stiller spørsmål ved hans/hennes uavhengighet, bør revisoren ikke akseptere oppdraget.

Nødssituasjoner

I nødssituasjoner kan revisor delta i utarbeidingen i et omfang som ikke ville ha vært akseptabelt under normale omstendigheter (se nr. 2 og 3 ovenfor). Dette kan være tilfelle når revisor, som følge av ytre og uforutsette hendelser, er den eneste person med ressurser og den nødvendige kunnskap om revisjonskundens systemer og framgangsmåter til å kunne bistå kunden slik at regnskapene og årsoppgjøret kan utarbeides i tide. En situasjon der revisor nekter å yte slike tjenester, kan anses som en nødssituasjon når dette medfører en tung byrde for revisjonskunden (f.eks. inndragning av kredittmuligheter), eller til og med truer kundens fortsatte virksomhet.

I slike nødssituasjoner bør revisor imidlertid ikke delta i endelige beslutninger og bør innehente kundens godkjenning når det er mulig. Revisor bør også vurdere ytterligere beskyttelsestiltak som vil gjøre det mulig å minske risikoen for sin uavhengighet. Når det er aktuelt, bør revisor også drøfte situasjonen med revisjonskundens kontrollorgan og forsikre seg om at tjenesteytingen og årsakene til disse er angitt i årsoppgjøret.

Lovfestet revisjon av konsoliderte årsoppgjør for foretak av offentlig interesse

Ved lovfestet revisjon av konsolidere årsoppgjør for foretak av offentlig interesse kan det oppstå situasjoner der det er vanskelig for en filial av en slik revisjonskunde å treffe tiltak i henhold til nr. 3 ovenfor. Det kan derfor forekomme at den lokale revisor blir nødt til å delta i utarbeidingen av årsoppgjør som skal inngå i revisjonskundens konsoliderte årsoppgjør. Under slike omstendigheter anses trusselen knyttet til selvrevisjon hos kundens revisor normalt ikke som betydelig, forutsatt at bistanden i forbindelse med bokføring utelukkende er av teknisk eller mekanisk art, at rådgivningen bare er av informativ art (se nr. 2 ovenfor), at årsoppgjørene for slike filialer ikke er avgjørende for revisjonskundens konsoliderte årsoppgjør (verken enkeltvis eller samlet) og at de samlede honorarer som revisjonsselskapet og medlemmene av dets nettverk mottar for disse tjenester, ikke er vesentlige i forhold til honorarene for den lovfestede revisjonen av det konsoliderte årsoppgjøret.

7.2.2 Utforming og innføring av økonomiske informasjonsteknologisystemer

Økonomiske opplysninger

Lovfestet revisjon omfatter prøving av de maskinvare- og programvaresystemer som brukes av revisjonskunden for å generere de økonomiske opplysningene som skal offentliggjøres årsoppgjøret. Når en revisor (herunder revisjonsselskapet, selskaper i dets nettverk eller ansatte i disse) er involvert i utforming og innføring av slike økonomiske informasjonsteknologisystemer, kan det oppstå en trussel knyttet til selvrevisjon. I denne forbindelse omfatter økonomiske opplysninger ikke bare tall som offentliggjøres direkte i årsoppgjøret, men også andre vurderinger eller fysiske data som har forbindelse med opplysningene i årsoppgjøret. Slike opplysninger genereres enten gjennom integrerte informasjonsteknologisystemer eller en rekke frittstående systemer (f.eks. bokføringssystemer, systemer for føring av kostnadsregnskap, lønningssystemer, systemer for økonomistyring samt systemer som bare framskaffer fysiske data, som enkelte systemer for kontroll av varebeholdning og produksjon mv.).


Grad av involvering

Revisor kan være involvert i utformingen og innføringen av økonomiske informasjonsteknologisystemer i varierende grad:

I den ene enden av skalaen finnes oppdrag der revisor har en ledende rolle eller ansvar for hele utformingen og innføringen av et økonomisk informasjonsteknologisystem eller driften av det økonomiske informasjonsteknologisystemet og de data det bruker eller genererer. Et slikt oppdrag innebærer helt klart en uakseptabelt høy risiko for uavhengigheten.

I andre tilfeller må revisor nøye vurdere risikoen for uavhengigheten som kan oppstå gjennom deltakelse i utformingen og innføringen av systemer for revisjonskunden, særlig når dette får følger for offentlige interesser. I alle tilfeller bør revisor vurdere om det finnes hensiktsmessige beskyttelsestiltak som kan minske risikoen for uavhengigheten til et akseptabelt nivå. F.eks. kan risikonivået være akseptabelt når revisorens rolle er å gi råd til et konsortium under revisjonskunden om utforming og/eller gjennomføring av et prosjekt. Tilsvarende er det liten risiko i tilfeller der en mindre bedriftskunde ber revisor om å tilpasse et standard regnskapssystem til kundens spesifikke behov. Til gjengjeld kan risikoen for uavhengigheten anses å være uakseptabelt høy når det dreier seg om et utformingsprosjekt for et stort selskap eller en revisjonskunde som er et foretak av offentlig interesse.

I den andre enden av skalaen kan revisor gis i oppdrag å utarbeide en gransking av alternative systemer for sin revisjonskunde. På grunnlag av granskingen avgjør revisjonskunden hvilket system som skal installeres. En slik tjeneste vil vanligvis ikke sette revisors uavhengighet i fare, forutsatt at kostnader og fordeler ved systemene dokumenteres grundig og drøftes med revisjonskunden. Revisors uavhengighet vil likevel settes i fare dersom han/hun har betydelige økonomiske interesser (se avsnitt B.1) eller betydelige forretningsforbindelser (se avsnitt B.2) med en eller flere av systemleverandørene.

7.2.3 Vurderingstjenester

Vurderingstjenester

En vurdering omfatter utarbeiding av antakelser med hensyn til framtidig utvikling, anvendelse av visse metoder og teknikker og en kombinasjon av begge disse for å regne ut en verdi eller en rekke verdier for et aktiva eller et passiva eller for en hel virksomhet. Antakelsene som ligger til grunn for en slik vurdering, kan være knyttet til fortolkninger av nåtiden eller forventninger om framtiden, herunder både den alminnelige utvikling og følgene av visse handlinger som utføres eller planlegges av revisjonskunden eller andre innenfor dennes nærmeste forretningsmiljø.

Forpliktelser til å granske eller uttale seg om vurderingsarbeid som er utført av andre [f.eks. forpliktelser i henhold til artikkel 10 og 27 i annet selskapsrettsdirektiv (77/91/EØF), artikkel 10 og 23 i tredje selskapsrettsdirektiv (78/855/EØF) eller artikkel 8 i sjette selskapsrettsdirektiv (82/891/EØF)], eller til å samle inn og kontrollere data som skal brukes i en vurdering som skal utføres av andre (f.eks. typisk diligenspliktarbeid i forbindelse med salg eller kjøp av foretak), anses ikke som vurderingstjenester i henhold til dette prinsipp.

Vesentlighet og subjektivitet

Vurderingstjenester som fører til vurdering av beløp som verken enkeltvis eller sammenlagt er vesentlige i forhold til årsoppgjøret, anses ikke for å skape en betydelig trussel mot uavhengigheten.

Ansvaret for antakelsene som ligger til grunn for vurderingen og metodene som skal anvendes, ligger alltid hos revisjonskunden eller dennes ledelse. Som et ledd i beslutningsprosessen må revisjonskunden eller dennes ledelse derfor i alminnelighet fastlegge de antakelser som ligger til grunn for vurderingen, og beslutte hvilke metoder som skal brukes ved utregning av verdien. Dette er særlig viktig når den aktuelle vurderingen krever en betydelig grad av subjektivitet, enten i forbindelse med de underliggende antakelsene eller med hensyn til forskjellene mellom anvendbare metoder.

Når det gjelder visse rutinemessige vurderinger, kan imidlertid graden av subjektivitet i de aktuelle poster være ubetydelig. Dette er tilfellet når de underliggende antakelsene er fastsatt ved lov (f.eks. skattesatser, satser for skattemessig avskrivning mv.) eller andre regler (f.eks. bestemmelser om å bruke visse rentesatser), eller er allment akseptert i revisjonskundens virksomhetssektor, og når teknikkene og metodene som skal brukes, er basert på allment aksepterte standarder eller til og med fastsatt i lover og forskrifter. Under slike omstendigheter er det lite sannsynlig at en vurdering foretatt av en informert tredjemann vil være vesentlig forskjellig, selv om den ikke er identisk. Yting av slike vurderingstjenester bringer derfor ikke en revisors uavhengighet i fare, selv om verdien i seg selv kan anses å være av vesentlig betydning for årsoppgjøret, forutsatt at revisjonskunden eller dennes ledelse minst har godkjent alle vesentlige vurderingsspørsmål.


Ytterligere beskyttelsestiltak

Visse vurderingstiltak innebærer liten grad av subjektivitet. Dette gjelder f.eks. de som krever bruk av standardteknikk eller standardmetoder eller tjenester i form av gransking av vurderingsmetoder som en tredjemann har brukt, men der den endelige vurderingen er vesentlig i forhold til årsoppgjøret. I slike tilfeller bør revisor vurdere om det finnes en trussel knyttet til selvrevisjon som bør minskes gjennom ytterligere beskyttelsestiltak. Det kan være hensiktsmessig å møte en slik trussel ved å opprette en vurderingsgruppe som er uavhengig av oppdragsgruppen, og med forskjellige rapporteringslinjer for de to gruppene.

7.2.4 Deltakelse i revisjonskundens interne revisjon

Intern revisjon er et viktig element i et foretaks interne kontrollsystem. I bedrifter, særlig små og mellomstore som ikke har råd til en intern revisjonsavdeling, eller der en slik avdeling ikke har den nødvendige ekspertise (f.eks. tilgang til spesialister innen informasjonsteknologi eller økonomistyring), kan revisors deltakelse i den interne revisjonen styrke ledelsens kontrollmuligheter.

Det kan imidlertid oppstå selvrevisjonstrusler dersom det f.eks. ikke finnes et klart skille mellom ledelsen og kontrollen av den interne revisjonen og selve den interne revisjonen, eller dersom revisors vurdering av revisjonskundens interne kontrollsystem avgjør arten og omfanget av revisorens etterfølgende lovfestede revisjon. For å unngå slike trusler må revisor, revisjonsselskapet eller medlemmer av dets nettverk kunne bevise at de ikke er involvert i ledelsen og kontrollen av den interne revisjonen. Dessuten må revisor, i egenskap av revisor for kundens årsoppgjør, kunne påvise at han/hun har truffet de nødvendige tiltak for å få gransket resultatene av den interne revisjonen og ikke har lagt for stor vekt på disse resultatene ved fastsettelse av arten av, tidsplanen for og omfanget av sin egen lovfestede revisjon. For å sikre at revisjonsselskapets lovfestede revisjon oppfyller revisjonsstandardene, og at revisorens uavhengighet ikke er brakt i fare, bør det utføres en hensiktsmessig gransking av disse sakene av en revisjonspartner som verken har vært involvert i den lovfestede revisjonen eller i de interne revisjonsoppdragene, som kan ha innvirkning på årsoppgjøret.

I selskaper der den interne revisjonsavdelingen rapporterer til et styringsorgan i stedet for til selve ledelsen, har den interne revisjonen en rolle som utfyller den lovfestede revisjonsfunksjonen. Den kan derfor betraktes som en atskilt del av styringsstrukturen. Dersom revisor blir bedt om å foreta intern revisjon under slike omstendigheter, må han/hun likevel kunne bevise at han/hun har foretatt en hensiktsmessig vurdering av eventuelle trusler mot sin uavhengighet og truffet de nødvendige beskyttelsestiltak.

7.2.5 Handling på vegne av revisjonskunden ved tvisteløsning

Trusler knyttet til partiskhet og selvrevisjon

Under visse omstendigheter bistår revisor, revisjonsselskapet, et medlem av et nettverk eller en partner, leder eller ansatt hos et slikt nettverk, revisjonskunden ved løsning av en konflikt eller en tvist.

En revisor som handler på vegne av revisjonskunden ved løsning av en konflikt eller en tvist, påtar seg en rolle som i alminnelighet anses som partisk og uforenlig med en revisors ansvar for å komme med en objektiv uttalelse om årsoppgjøret. Denne trusselen knyttet til partiskhet ledsages av en trussel knyttet til selvrevisjon når bistanden ved løsning av en tvist også krever at revisoren må vurdere kundens sjanser for å vinne tvisten, dersom dette kan innvirke på beløpene som gjenspeiles i årsoppgjørene. En revisor som er involvert i løsningen av en tvist, må derfor vurdere hvor betydningsfull både trusselen knyttet til partiskhet og trusselen knyttet til selvrevisjon er.

Trusselen knyttet til partiskhet øker når revisor, revisjonsselskapet eller et selskap som er medlem av dets nettverk, spiller en aktiv rolle på vegne av revisjonskunden ved løsning av en konflikt eller en tvist. Det er mindre sannsynlig at denne trusselen vil være betydelig når revisoren bare skal vitne for en domstol i en sak som kunden er involvert i.

Selv når revisor spiller en relativt aktiv rolle på vegne av kunden, kan det finnes andre særlige situasjoner som normalt ikke anses for å bringe revisors uavhengighet i fare. Slike situasjoner kan omfatte representasjon av kunden for en domstol eller overfor skattemyndighetene ved en skattetvist. Det kan også omfatte rådgivning til kunden og forsvar for en bestemt regnskapsbehandling i en situasjon der en medlemsstats myndigheter, verdipapirtilsyn eller tilsynspanel eller et liknende europeisk eller internasjonalt organ gransker revisjonskundens årsoppgjør. Uansett omstendighetene bør revisor imidlertid analysere den spesifikke situasjonen og sin egen deltakelse for å foreta en nøye vurdering av om det foreligger en betydelig trussel mot hans/hennes uavhengighet eller ikke.


Vesentlighet og subjektivitet

Yting av juridiske tjenester til en revisjonskunde i forbindelse med konfliktløsning eller tvisteløsning skaper normalt ingen betydelig trussel mot uavhengigheten, dersom tjenestene angår saker som en fornuftig og informert tredjemann ikke forventer at vil ha en vesentlig innvirkning på årsoppgjøret.

Det å representere en revisjonskunde er i seg selv subjektivt, men graden av subjektivitet avhenger av typen rettergang. Under en revisjon har en revisor vanligvis valget mellom enten selv å vurdere resultatet av en rettergang, eller støtte seg til en bekreftelse fra en ekstern advokat som er engasjert av kunden. I begge tilfeller styres graden av subjektivitet av faktorer som advokatens kompetanse, om vedkommende respekterer yrkesetiske regler for advokater samt foreliggende beviser, snarere enn av om advokaten er ansatt hos revisjonsselskapet eller hos et eksternt advokatfirma.

Når det gjelder rettslige situasjoner der resultatet av rettergangen med rimelighet kan anslås på grunnlag av foreliggende beviser, bør resultatet av en vurdering av beløpene som påvirkes av tvisten, ikke være vesentlig forskjellig enten tjenestene ytes av revisjonsselskapet eller av et eksternt advokatfirma (f.eks. tvist med hensyn arbeidsavtaler for ansatte eller visse skattesaker).

På den annen side kan det finnes situasjoner som i seg selv innebærer vesentlig subjektivitet. Det kan også finnes situasjoner der det er umulig å vurdere bevis på en objektiv måte på grunn av arten forretningsforbindelser mellom revisor og revisjonskunde (f.eks. personlig involvering av tidligere eller nåværende medlemmer av ledelsen, overordnete uten lederfunksjoner eller aksjeeiere). I slike tilfeller bør revisor forsikre seg om at han/hun ikke er involvert i revisjonskundens handlinger i forbindelse med tvisteløsningen, unntatt i mindre tilfeller der den aktuelle saken ikke med rimelighet kan forventes å ha vesentlig innvirkning på årsoppgjøret.

Ytterligere beskyttelsestiltak

I tilfeller som ikke er omfattet av nr. 2, bør revisor vurdere om det gjenstår trusler mot uavhengigheten som må minskes gjennom ytterlige beskyttelsestiltak. En passende løsning kan være å unngå at gruppen med ansvar for revisjonsoppdraget er involvert i behandlingen av tvisten, gjennom å opprette andre oppdragsgrupper og sørge for at arbeidet i forbindelse med den lovfestede revisjonen på den ene side og de juridiske tjenestene i forbindelse med tvisten på den annen side, er atskilt.

7.2.6 Rekruttering til ledelsen

En revisor som anmodes om å bistå en revisjonskunde med rekruttering av ledere eller nøkkelpersonale, bør først vurdere truslene mot hans/hennes uavhengighet som kan oppstå f.eks. på grunn av den rolle som personen som rekrutteres vil få, og arten av den ønskede bistand. Behovet for nøye vurdering er størst når personen som rekrutteres, trolig kommer til å ha en viktig rolle i kundens økonomistyring og dermed kommer til å ha jevnlig kontakt med revisoren. Trusler knyttet til egeninteresse og fortrolighet kan likevel også oppstå som følge av andre ansettelser.

Når det gjelder arten av den ønskede bistand, kan et eksempel på en akseptabel tjeneste omfatte gransking av de faglige kvalifikasjonene til et antall søkere og en objektiv uttalelse om deres egnethet til stillingen. En annen akseptabel tjeneste kan omfatte utarbeiding av en liste over kandidater til intervju, forutsatt at listen er utarbeidet på grunnlag av kriterier angitt av kunden, og ikke på grunnlag av revisorens egne vurderinger. I begge tilfeller bør det nøye påses at revisorens uttalelser om kandidatene ikke foregriper revisjonskundens beslutning. Dersom revisor konkluderer med at han/hun ikke kan gi den ønskede bistand uten å delta direkte eller indirekte i revisjonskundens beslutning om hvem som bør ansettes, bør han/hun nekte å yte slik bistand.

8. REVISJONSHONORARER OG HONORARER FOR ANDRE TJENESTER ENN REVISJON

8.1 Resultatavhengige honorarer

Avtaler om revisjonshonorar

Lovfestet revisjon som utføres i offentlighetens interesse, er i seg selv uegnet for avtaler om honorarer der revisorens honorar avhenger av enten revisjonskundens resultattall eller resultatet av selve revisjonen. Revisjonshonorarer som fastsettes av en domstol eller et statlig organ, utgjør ikke resultatavhengige honorarer.


Avtaler om honorarer for andre tjenester enn revisjon

Trusler mot en revisors uavhengighet knyttet til egeninteresse, selvrevisjon og fortrolighet kan oppstå også når honoraret for et annet oppdrag enn revisjon avhenger av en bestemt hendelse. Dette gjelder for alle resultatavhengige avtaler mellom revisor, revisjonsselskapet eller et foretak i dets nettverk og revisjonskunden og dennes tilknyttede foretak. Med avhengighet av en bestemt hendelse menes f.eks. at honoraret til en viss grad avhenger av framgangen eller resultatet av prosjektet, eller at revisjonskunden (eller dennes tilknyttede foretak) oppnår et bestemt resultattall.

Ved vurdering av i hvilket omfang resultatavhengige honorarer utgjør en trussel mot revisors uavhengighet og forekomsten av passende beskyttelsestiltak, bør revisor blant annet ta hensyn til følgende faktorer: forholdet mellom tjenesten som det resultatavhengige honoraret betales for, og pågående eller framtidig revisjonsarbeid, rammene for mulige honorarbeløp og beregningsgrunnlaget for honoraret.

Når revisor foretar sin vurdering, bør han/hun blant annet ta hensyn til om størrelsen på det resultatavhengige honoraret bestemmes direkte i forhold til verdien av en eiendel eller en transaksjon (f.eks. prosent av anskaffelseskostnad) eller en økonomisk betingelse (f.eks. vekst i markedsverdi), hvis måling senere kommer til å bli gransket gjennom revisjon, og om dette øker trusselen knyttet til egeninteresse til et uakseptabelt nivå. På den annen side vil det i alminnelighet ikke oppstå egeninteressetrusler i situasjoner der det ikke er noen direkte forbindelse mellom grunnlaget for det resultatavhengige honoraret (f.eks. begynnerlønn for en nyansatt i forbindelse med yting av rekrutteringstjenester) og et vesentlig aspekt ved revisjonsoppdraget. Når det finnes et styringsorgan, bør revisor opplyse dette organ om kontrakter om resultatavhengige honorarer i samsvar med prinsippene angitt i avsnitt A.4.1.2.

8.2 Forholdet mellom samlede honorarer og samlede inntekter

En altfor stor avhengighet av revisjonshonorarer og honorarer for andre tjenester fra en revisjonskunde eller en kundegruppe utgjør en åpenbar trussel knyttet til egeninteresse mot revisors uavhengighet. Revisor eller revisjonsselskapet må ikke bare unngå slik økonomisk avhengighet, men også nøye vurdere om en slik tilsynelatende avhengighet kan utgjøre en vesentlig trussel mot uavhengigheten.

Tilsynelatende økonomisk avhengighet

Revisor, revisjonsselskapet eller et nettverk kan oppfattes som økonomisk avhengig av en enkelt revisjonskunde eller kundegruppe når det samlede revisjonshonoraret eller honoraret for andre tjenester enn revisjon som de mottar, eller forventer å motta, fra vedkommende kunde eller kundegruppe, overstiger en kritisk prosentandel av deres samlede inntekter. Offentlighetens oppfattelse av denne kritiske prosentandel vil være avhengig av flere faktorer i revisjonsmiljøet. Nivået kan variere avhengig av selskapets størrelse, om det er veletablert eller nyopprettet, om det opererer lokalt, nasjonalt eller internasjonalt og den alminnelige økonomiske situasjonen på de markeder der selskapet driver sin virksomhet.

Revisor må ta nøye hensyn til disse omstendigheter når han/hun vurderer betydningen av trusselen knyttet til egeninteresse mot inntrykket av hans/hennes uavhengighet. Det bør gjennomføres en analyse av alle honorarer som er mottatt for revisjonstjenester og andre tjenester enn revisjon fra en bestemt kunde eller kundegruppe, sammenlignet med selskapets eller nettverkets samlede inntekter, samt av de aktuelle beløp selskapet eller nettverket forventer å motta i løpet av inneværende regnskapsperiode. Dersom denne analysen viser en viss avhengighet og et behov for beskyttelsestiltak, bør en revisjonspartner som ikke har deltatt i noen av oppdragene (revisjonsarbeid og annet arbeid) for kunden, foreta en gjennomgang av alt vesentlig arbeid som er utført for vedkommende kunde og komme med de nødvendige anbefalinger. Granskingen bør også omfatte alt revisjonsarbeid og annet arbeid som allerede er gjenstand for et tilbud eller en avtale. Dersom det fortsatt hersker tvil, eller dersom en slik partner ikke er tilgjengelig på grunn av revisjonsselskapets størrelse, bør revisor rådspørre sitt faglige kontrollorgan eller be om at granskingen foretas av en annen revisor.


Visse andre honorarforbindelser

Revisor bør også vurdere om det foreligger eller synes å foreligge andre typer honorarforbindelser mellom en enkelt revisjonskunde eller kundegruppe og revisoren eller revisjonsselskapet, som kan utgjøre en trussel knytet til egeninteresse. F.eks. kan en revisjonspartner i et «kontor» eller en filial oppfattes å være avhengig av honorarer fra en bestemt revisjonskunde dersom flesteparten av «kontoret» tjenester ytes til denne revisjonskunden, eller dersom samme person har ansvar for salg av både revisjonsoppdrag og andre oppdrag til revisjonskunden. For å minske slike egeninteressetrusler kan revisjonsselskapet vurdere sin organisasjonsstruktur og visse personers ansvar eller, dersom det er aktuelt, drøfte hvordan tjenester ytes og faktureres med kundens styringsorgan.

Uavhengigheten kan særlige bringes i fare når en betydelig del av honorarene stammer fra yting av andre tjenester enn revisjon til en revisjonskunde eller dennes tilknyttede foretak. Revisor bør derfor vurdere risikoen for sin uavhengighet. Han/hun bør særlig ta hensyn til arten av andre tjenester enn revisjon som ytes, de forskjellige honorarer som stammer fra lovfestet revisjon og andre oppdrag enn lovfestet revisjon, og hvordan disse står i forhold til de samlede honorarer som mottas av revisjonsselskapet eller nettverket. Dersom analysen viser at det er behov for beskyttelsestiltak, særlig når honorarene for andre tjenester enn revisjon overstiger revisjonshonorarene, bør en revisjonspartner som verken er involvert i revisjonsoppdragene eller andre oppdrag enn revisjon, foreta en gransking av arbeidet som er utført for kunden, og gi de nødvendige råd.

8.3 Honorarer som har forfalt til betaling

Ubetalte honorarer for revisjonsarbeid eller annet arbeid kan oppfattes som et lån fra revisor til revisjonskunden. Dette kan true revisors uavhengighet ved at det skapes en gjensidig økonomisk interesse med revisjonskunden. Under slike omstendigheter må revisor vurdere omfanget av trusselen og treffe eventuelle nødvendige tiltak. Dette kan omfatte å underrette alle berørte tredjemenn om omfanget av den potensielle gjensidige interessen. Når revisor er et revisjonsselskap, kan en annen revisjonspartner som ikke har vært involvert i tjenesteytingen til den aktuelle kunden, granske omstendighetene. Når det dreier seg om enkeltmannsforetak eller små interessentskap der alle revisjonspartnere har vært involvert i revisjonskunden, bør revisor enten rådspørre sitt faglige kontrollorgan eller anmode en annen revisor om å foreta granskingen.

8.4 Prisfastsetting

En revisor må kunne påvise at honoraret som kreves for et revisjonsoppdrag, er rimelig, særlig dersom det er vesentlig lavere enn det som en tidligere revisor har krevd, eller det som ble angitt av andre selskaper som la inn anbud på oppdraget. Revisor må også kunne påvise at et angitt honorar ikke er avhengig av en forventet yting av andre tjenester enn revisjon, og at kunden ikke er villedet med hensyn til grunnlaget for framtidige honorarer for revisjon og andre tjenester enn revisjon når de nåværende revisjonshonorarer forhandles. Revisor bør ha en politikk og framgangsmåter som gjør det mulig å påvise at vedkommendes honorarer oppfyller disse krav. Ved lovfestet revisjon av foretak av offentlig interesse bør revisor etterstrebe å drøfte beregningsgrunnlaget for revisjonshonoraret med styringsorganet.

9. TVIST

Selv om det ikke i alle tilfeller er mulig å spesifisere fra hvilket punkt det ikke vil være riktig for en revisor å fortsette en lovfestet revisjon for en revisjonskunde, bør følgende kriterier vurderes:

– dersom en revisjonskunde hevder at det finnes mangler i det lovfestede revisjonsarbeidet, og revisor konkluderer med at det er sannsynlig at kunden vil innlevere en klage, bør revisor først drøfte grunnlaget for anklagene fra kunden med sistnevntes styringsorgan eller, dersom et slikt organ ikke finnes, med sitt eget faglige kontrollorgan. Dersom dette bekrefter inntrykket av at det vil bli innlevert en klage, bør revisor – avhengig av de lokale lovbestemmelser – gå av.


– dersom revisor anklager en revisjonskundes nåværende ledelse for bedrageri eller svik, er betydningen av risikoen for uavhengigheten og beslutningen om revisor bør gå av eller ikke, også avhengig av beskyttelsestiltak, f.eks. om alle relevante aspekter er drøftet med kundens styringsorgan eller, dersom er slikt organ ikke finnes, med revisors faglige kontrollorgan. (I visse stater beskytter imidlertid den nasjonale lovgivning revisors uavhengighet ved bedragerianklager ved at revisor er forpliktet til å melde konstatert bedrageri til en nasjonal myndighet og forsette sitt revisjonsarbeide på vegne av den myndighet som representerer den nasjonale offentlige interesse. Revisor bør i alle tilfeller vurdere å søke juridisk rådgivning og ta behørig hensyn til sitt ansvar for offentlighetens interesse.),

– faktiske eller potensielle tvister som gjelder andre tjenester enn revisjon, for et beløp som ikke er vesentlig for revisor eller revisjonskunden (f.eks. konflikter i forbindelse med fakturering av tjenester eller resultater av rådgivningstjenester), er ikke av en slik art at de bringer revisors uavhengighet i fare.

10. OVERORDNET PERSONALE SOM HAR ARBEIDET I EN LANG PERIODE

For å minske trusler knyttet til fortrolighet eller tillit mot uavhengigheten til en revisor som er engasjert for å revidere en revisjonskunde av offentlig interesse, kan kravet om å erstatte oppdragsansvarlig partner og andre revisjonspartnere med nøkkelfunksjoner i oppdragsgruppen innen en rimelig tidsperiode ikke erstattes av andre beskyttelsestiltak.

Revisor bør også vurdere risikoen for uavhengigheten som følge av at andre medlemmer av oppdragsgruppen deltar i lengre tid, herunder ledende personale som deltar i revisjon av foretak som inngår i revisjonskundens konsoliderte årsoppgjør, og som følge av sammensetningen av selve gruppen. Revisor bør også anvende beskyttelsestiltak som rotasjon og tiltak som inngår i revisjonsselskapets kvalitetssikringssystem, for å sikre at oppdraget kan fortsette under egnede forhold uten at hans/hennes uavhengighet bringes i fare.

Det kan være situasjoner der en intern rotasjon av oppdragsansvarlig partner og andre revisjonspartnere med nøkkelfunksjoner ikke er mulig eller ikke utgjør et tilstrekkelig beskyttelsestiltak som følge av revisjonsselskapet størrelse. Dette kan f.eks. være tilfellet dersom revisjonsselskapet bare består av en selvstendig revisor, eller dersom de daglige forbindelsene mellom et lite antall revisjonspartnere er altfor nære. I slike situasjoner bør revisor sikre at det innføres andre beskyttelsestiltak innenfor en rimelig tidsperiode. Slike beskyttelsestiltak kan være å få det aktuelle revisjonsoppdraget gjennomgått ved en ekstern kvalitetskontroll, eller i det minste å rådspørre det faglige kontrollorgan. Dersom det ikke finnes noen hensiktsmessige beskyttelsestiltak, bør revisor overveie om det er hensiktsmessig å fortsette revisjonsoppdraget.

Når et medlem av en oppdragsgruppe blir utskiftet ut på grunn av tiden vedkommende har deltatt i en bestemt revisjon eller på grunn av en tilhørende trussel knyttet til fortrolighet eller tillit, bør denne person ikke gjeninntre i gruppen før det har gått minst to år etter at vedkommende ble utskiftet.


Tillegg

ORDLISTE

Attestasjonstjenester En revisors forpliktelse til å vurdere og undersøke en sak som en annen part har ansvar for, i forhold til fastsatte og hensiktsmessige kriterier, med henblikk på å komme med en konklusjon som gir revisjonskunden opplysning om graden av sikkerhet med hensyn til den aktuelle saken.

Foretak av offentlig interesse Foretak som er av særlig offentlig interesse som følge av dets virksomhet, størrelse eller antall ansatte, eller hvis juridiske status gjør at det har en bred krets av aksjeeiere. Eksempler på slike foretak er kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper, investeringsforetak, foretak for kollektiv investering i omsettelige verdipapirer, pensjonsfond og børsnoterte selskaper.

«kontor» Med termen «kontor» menes en undergruppe i et revisjonsselskap eller et nettverk, som er atskilt på grunnlag av geografiske eller praktiske kriterier, og der først og fremst en revisjonspartner med en nøkkelfunksjon praktiserer.

Et av de viktigste kriteriene som kjennetegner denne undergruppen, er det nære arbeidsforholdet mellom gruppens medlemmer (som f.eks. arbeider på samme område eller med samme type kunder). Det bør særlig tas hensyn til at den tekniske utvikling og revisjonskundenes økende multinasjonale virksomhet fører til at slike arbeidsforhold utvikler seg mer og mer innenfor rammen av «virtuelle» kontorer.

Når det gjelder små interessentskap, kan et «kontor» omfatte hele selskapet, og i så fall vil alle partnere og ansatte være underlagt de aktuelle krav.

Lovfestet revisjon Den revisjonstjeneste som ytes av en godkjent person i henhold til artikkel 2 nr. 1 i åttende selskapsrettsdirektiv (= revisor), når:

a) vedkommende foretar kontroll av årsregnskapene til et selskap eller et foretak og etterprøver samsvaret mellom årsberetningen og årsregnskapene, når en slik kontroll og etterprøving er påkrevd i henhold til fellesskapsretten; eller

b) vedkommende kontrollerer de konsoliderte regnskapene for en gruppe foretak og etterprøver samsvaret mellom den konsoliderte årsberetningen og de konsoliderte regnskapene, når en slik kontroll og etterprøving er påkrevd i henhold til fellesskapsretten.

I denne rekommandasjon omfatter begrepet «lovfestet revisjon» også en attestasjonstjeneste som, avhengig av den nasjonale lovgivning, ytes av en revisor når selskapene er forpliktet til å offentliggjøre økonomiske opplysninger i tillegg til de som er nevnt ovenfor (f.eks. selskapets foreløpige finansregnskaper og –rapporter), som etterprøves av en revisor som må avgi uttalelse om opplysningene.

Nettverk Omfatter revisjonsselskapet som foretar den lovfestede revisjonen, samt dets tilknyttede foretak og andre foretak som kontrolleres av revisjonsselskapet, eller som er under felles kontroll, eierskap eller ledelse eller på annen måte er tilknyttet eller assosiert med revisjonsselskapet gjennom bruk av felles navn eller deling av betydelige, felles faglige ressurser.

Oppdragsgruppe Alle personer som, uavhengig av deres rettslige forhold til revisor eller revisjonsselskapet, er direkte involvert i mottak og gjennomføring av en bestemt lovfestet revisjon. Den omfatter revisjonsgruppen og eksperter fra andre fagområder som er ansatte og underleverandører, og som er involvert i revisjonsoppdraget (f.eks. advokater, aktuarer, skattespesialister, IT-spesialister, spesialister i finansstyring), samt personer som foretar kvalitetskontroll eller direkte tilsyn med revisjonsoppdraget.


Oppdragsansvarlig partner En revisjonspartner som har det endelige ansvaret for den lovfestede revisjonen av en bestemt revisjonskunde, og som koordinerer arbeidet i revisjonsgruppen og blant eksperter fra andre fagområder som er involvert, og sikrer at arbeidet gjennomgår kvalitetskontroll, og som, når det er aktuelt, koordinerer hele det lovfestede revisjonsarbeidet i et nettverk i forbindelse med en gitt lovfestet revisjon, særlig når det gjelder konsoliderte regnskaper der forskjellige revisjonspartnere har forskjellig ansvar i forbindelse med den lovfestede revisjonen av enhetene som skal konsolideres.

Partner En yrkesutøver i et revisjonsselskap eller et nettverk som personlig har det endelige ansvaret for arbeidet som utføres i løpet av et oppdrag (revisjon eller andre tjenester enn revisjon); vedkommende har i alminnelighet myndighet til å undertegne på vegne av revisjonsselskapet og kan også være aksjeeier/eier eller leder for revisjonsselskapet.

Rapporteringslinje Omfatter alle personer som innenfor et kontor, en stat, en region eller på verdensplan har det direkte ansvar for tilsyn, ledelse, vederlag eller andre former for oppfølging av revisjonspartnerne i et revisjonsselskap eller for gjennomføringen av det lovfestede revisjonsoppdraget. Dette omfatter alle partnere, ledere og aksjeeiere som kan utarbeide, granske eller ha direkte innvirkning på evalueringen av arbeidet til revisjonspartnerne i revisjonsgruppen, eller bestemme vederlaget som disse mottar for deltakelse i revisjonsoppdraget.

Revisjonsgruppe Alle yrkesutøvere innen revisjon som, uavhengig av sin rettslige forhold til revisor eller revisjonsselskapet, utpekes til et bestemt lovfestet revisjonsoppdrag for å foreta revisjon, som f.eks. revisjonspartnere og revisjonsmedarbeidere.

Revisjonskunde Et selskap eller et foretak hvis årsregnskaper må gjennomgå lovfestet revisjon, eller dets morselskap i henhold til artikkel 1 i sjuende selskapsrettsdirektiv (83/349/EØF) hvis konsoliderte regnskaper må gjennomgå lovfestet revisjon.

Revisjonspartner En yrkesutøver innen revisjon i et revisjonsselskap eller et nettverk som selv er en godkjent person i henhold til artikkel 2 nr. 1 i åttende selskapsrettsdirektiv (= revisor), og som personlig har det endelige ansvaret for revisjonsarbeidet som utføres i løpet av en lovfestet revisjon; vedkommende har i alminnelighet myndighet til å undertegne revisjonsberetninger på vegne av revisjonsselskapet som er revisor. Vedkommende kan også være aksjeeier/eier eller leder for revisjonsselskapet.

Revisjonspartner med nøkkelfunksjon

En revisjonspartner som er medlem av oppdragsgruppen (herunder den oppdragsansvarlige partneren), og som på gruppenivå har ansvar for viktige saksforhold som store filialer eller avdelinger av revisjonskunden eller vesentlige risikofaktorer i forbindelse med den lovfestede revisjonen av denne kunden.

Revisjonsselskap Den organisatoriske enheten – i alminnelighet en juridisk person – som foretar lovfestet revisjon (f.eks. et enkeltmannsforetak, et interessentskap eller et selskap av profesjonelle revisorer). Revisjonsselskapet og revisor som er utpekt til å foreta en lovfestet revisjon, kan være samme juridiske person, men ikke nødvendigvis (f.eks. dersom en person som er deltaker i et interessentskap, utpekes til revisor, utgjør hele interessentskapet revisjonsselskapet).

Revisor Person som er godkjent i henhold til artikkel 2 nr. 1 i åttende selskapsrettsdirektiv (= revisor), og som er en fysisk eller juridisk person som er utpekt til et bestemt lovfestet revisjonsoppdrag i henhold til nasjonal lovgivning, og – som en følge av dette – i hvis navn revisjonsberetningen undertegnes.

Styringsorgan Et organ eller en gruppe personer som inngår i styringsstrukturen til revisjonskundens foretak, og som fører tilsyn med ledelsen som forvalter for investorene og, dersom den nasjonale lovgivning krever det, på vegne av andre interesserte parter som f.eks. de ansatte, og som består av, eller i det minste omfatter, personer som ikke er medlemmer av ledelsen, som f.eks. et kontrollorgan, en revisjonskomité eller en gruppe overordnete uten lederfunksjoner eller eksterne styremedlemmer.


Tilknyttet foretak a) til et revisjonsselskap: et foretak i henhold til artikkel 41 nr. 1, 2, og 3 i sjuende selskapsrettsdirektiv (83/349/EØF),

b) til en revisjonskunde: et foretak i henhold til artikkel 41 nr. 1, 2, og 3 i sjuende selskapsrettsdirektiv (83/349/EØF), hvis regnskaper skal inngå i det konsoliderte regnskap sammen med revisjonskundens regnskaper i henhold til sjuende direktiv, eller – dersom sjuende selskapsrettsdirektiv ikke får anvendelse – hvis regnskaper skulle ha inngått i konsolideringen dersom kravene i direktivet fikk anvendelse.

Med forbehold for bokstav a) og b) omfatter termen «tilknyttet foretak» ethvert foretak, uansett juridisk form, som er tilknyttet et annet foretak gjennom felles eierskap, kontroll eller ledelse.

Viktig lederstilling En stilling hos revisjonskunden som medfører ansvar for grunnleggende ledelsesbeslutninger hos revisjonskunden, f.eks. en administrerende direktør eller en finansdirektør. Dette lederansvaret bør gi mulighet til å påvirke revisjonskundens regnskapspolitikk og utarbeidingen av revisjonskundens årsoppgjør. Med viktig lederstilling menes også kontraktsmessige forhold og faktiske forhold som på andre måter setter personen i stand til å delta i ledelsen av et selskap, f.eks. innenfor rammen av en rådgivningsavtale.


2005/EØS/16/25 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/15/EF av 11. mars 2002 om organisering av arbeidstida til personar som utfører mobilt arbeid innanfor vegtransport . . . . . . . . . . . 269

2005/EØS/16/26 Kommisjonsvedtak 2002/885/EF av 7. november 2002 om endring av rådsdirektiv 96/49/EF med omsyn til fristane for når trykkfat, flaskebatteri og tankar til jarnbanetransport av farleg gods må stette føresegnene i direktivet . . . . . . . . . . . . . . . . . 274

2005/EØS/16/27 Kommisjonsvedtak 2002/886/EF av 7. november 2002 om endring av rådsdirektiv 94/55/EF med hensyn til fristene for når trykkfat, flaskebatterier og tanker til veitransport av farlig gods skal være i samsvar med det . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 275

2005/EØS/16/28 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1970/2002 av 4. november 2002 om endring av rådsforordning (EF) nr. 3051/95 om sikkerhetsstyring av roro-passasjerferger. . . . . . . . . 276

2005/EØS/16/29 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2099/2002 av 5. november 2002 om nedsettelse av en komité for sjøsikkerhet og hindring av forurensning fra skip (COSS) og om endring av forordningene om sjøsikkerhet og hindring av forurensning fra skip. . 301

2005/EØS/16/30 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/44/EF av 25. juni 2002 om minstekrav til helse og tryggleik med omsyn til eksponering av arbeidstakarar for risikoar i samband med fysiske agensar (vibrasjon) (sekstande særdirektiv i medhald av artikkel 16 nr. 1 i direktiv 89/391/EØF) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 306

2005/EØS/16/31 Kommisjonsvedtak 2002/605/EF av 17. juli 2002 om spørreskjemaet i forbindelse med rådsdirektiv 96/82/EF om kontroll med farene for større ulykker med farlige stoffer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 313

2005/EØS/16/32 Kommisjonsvedtak 2002/525/EF av 27. juni 2002 om endring av vedlegg II til europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/53/EF om kasserte kjøretøyer . . . . . . . . . . . . . . 320

2005/EØS/16/33 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/76/EF av 4. desember 2000 om forbrenning av avfall. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 324

2005/EØS/16/34 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2056/2002 av 5. november 2002 om endring av rådsforordning (EF, Euratom) nr. 58/97 om statistikk over foretaksstrukturer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 345

2005/EØS/16/35 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1779/2002 av 4. oktober 2002 om standarden for land- og territoriekodar i statistikk over handelen mellom Fellesskapet og tredjestatar og handelen mellom medlemsstatane . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 356

2005/EØS/16/36 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1991/2002 av 8. oktober 2002 om endring av rådsforordning (EF) nr. 577/98 om tilrettelegging av en arbeidskraft- undersøkelse i Fellesskapet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 365

2005/EØS/16/37 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2104/2002 av 28. november 2002 om tilpasning av rådsforordning (EF) nr. 577/98 om tilrettelegging av en arbeidskraftundersøkelse i Fellesskapet og kommisjonsforordning (EF) nr. 1575/2000 om gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 577/98, med hensyn til listen over variabler for utdanning og opplæring og kodingen av dem som skal benyttes ved overføring av data fra og med 2003 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 367

2005/EØS/16/38 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1221/2002 av 10. juni 2002 om ikke-finansielle kvartalsregnskaper for offentlig forvaltning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 373

2005/EØS/16/39 Kommisjonsrekommandasjon 2002/590/EF av 16. mai 2002 Revisorers uavhengighet i Den europeiske union: Grunnleggende prinsipper . . . . . . . . . . . . . . . . . . 378

3. Parlamentarikerkomiteen for EØS

4. Den rådgivende komité for EØS

II EFTA-ORGANER

1. EFTA-statenes faste komité

2. EFTAs overvåkningsorgan

3. EFTA-domstolen

III EF-ORGANER

1. Rådet

2. Kommisjonen

3. Domstolen

eØs-tillegget norsk utgave - efta

Documents