Er politikerne villige til forsvare Norge ?

Aktuell debatt om politisk vilje

Edmund M. Kirby

Skandia Press

Tittel: Er politikerne villige til forsvare Norge ? Aktuell debatt om politisk vilje.Foto forside: Wikipedia CommonsUtg. april 2015Copyright 2015 Skandia PressAlle rettigheter forbeholdt. Gjengivelse tillatt mot kildeangivelsewww.skandiapress.wordpress.com

1Er politikerne villige til forsvare Norge ?

Aktuell debatt om politisk vilje

Edmund M. Kirby

Skandia Press

2Innhold

1. Forsvarsdebatt til ettertanke

2. Forsvarssjefens to hatter

3. Politikerne i 1940

4. Fortieleseskulturen - eller la oss snakke om noe annet

5. Forsvaret som folkebedrag

6. Politikerne i 2015

7. Reformulering av 9.april-appellen

8. Russland viser seg som en kynisk og aggressiv stormakt

9. Manglende symmetri mellom vestlige land og Russland

10. Et scenario med alternativ krigfring

11. Etterretningstjenesten

12. General Ruges testamente

13. Plakaten p veggen br oppdateres

14. Et scenario med langvaring utmatning og psykologisk press

15. Et scenario med lynangrep mot Norge

16. Totalforsvar og sivilt forsvar

17. Forsvarsvilje og forsvarsevne

18. Konklusjon

3Er politikerne villige til forsvare Norge ?

rvkenhet er frihetens pris(NATOs valgsprk)

Forsvarsdebatt til ettertankeFor bare noen f r siden var det god tone blant politikerne argumenterer ut fraidylliske oppfatninger om den mulige trusselen fra Russland. Nktern realisme ble ikkeregnet som god tone - det var ikke politisk korrekt. De ulike etterretningstjenester ogbeslutningstagere i st og vest kan ikke unng registrere dette forhold.

N ser vi noen sm tegn til endringer i dette mnstret. Et debattprogram om forsvaret iNRK/TV1 (16.3.2015) ga oss tankevekkere p flere mter. Noe av bakgrunnen var ennylig avsluttet russisk militrmanver i nordomrdene med 38.000 soldater. Russlandsannektering av Krim, langvarige militroperasjoner mot Ukraina og aggressiveflytokter rettet mot Sverige og Finnland hadde gjort mange svrt urolige. IEtterretningssjefens foredrag i Oslo militre samfund fikk vi hre om et Russland somvar blitt "mer uforutsigbart". I klartekst betyr dette at Russlands ledelse er meruberegnelig enn tidligere. Derfor fler nabolandene strre usikkerhet enn fr.

Pensjonert kommandr Brresen hevdet i debatten at i en krigssituasjon ville det norskeforsvaret bryte sammen. Reaksjonen fra formannen i Stortingets utenriks- ogforsvarskomit (Ap) ga et merkelig inntrykk. Hun forskte iherdig vri debatten bortfra de ubehagelige tilstandene og ville helst snakke om noe annet. Brresen kunne ogsfortelle at til vre 5 fregatter har vi n bare besetninger til 3. Hren er p sin sideredusert til et ekspedisjonskorps til bruk for politiske markeringer i utlandet.

Fra tidligere debatter vet vi at det sjelden er de relevante sprsmlene som blir stilt.Man velger de sprsml som er mest behagelige og bekvemme omgs. Dette skjerenten instinktivt eller med velberdd hu. De sprsml som er ubehagelige skyver mantilside, de tas ikke inn p agendaen. Nr det gjelder vrt militre forsvar er det ikkefrst og fremst nasjonale ressurser dette landet mangler. Vi er som kjent et av verdensrikeste land. Det vi mangler i forsvarssammenheng er vilje og mot.

Hva er det som nytter for f Forsvaret p fote igjen ? Det hjelper iallfall lite med foresl flere studier, mer forskning, nye analyser, rapporter, evalueringer, konferanserog mediedebatter. Det som mangler er konkrete handlinger og mot til gjennomfretiltak for f forsvaret opp p et niv som kan ha tilstrekkelig avskrekkende virkning pen potensiell fiende. Ja men NATO da, vi er jo medlem der, helt siden 1949 ! vil noen hevde.Vi har forsmt oss ved unnlate vedlikehold av de ndvendige mottaksplattformer forallierte hjelpestyrker. Dette gjelder i frste rekke militre flystasjoner med ndvendig

4oppsetning av norske styrker og forsvarsmateriell. Dessuten har vi forsmt oss ved entotalt manglende evne til militrt selvforsvar. Dette er den frste militrfaglige ogpolitiske forutsetning for at vi overhodet skal kunne pregne militr hjelp fra andreNATO-land. Hvorfor skulle utenlandske ungdommer vge sine liv for forsvare oss,nr vi selv ikke gidder ?

Forsvarssjefens to hatterFor f et realistisk bilde av forholdene trenger vi en enkel oversikt for vre operativemilitre styrker, med antall og lokalisering p kartet. Det er ogs ndvendig med engrafisk fremstilling som viser kampdyktige styrker som funksjon av investert belp pr.r. En slik kurve er hverken rettlinjet eller kontinuerlig, den gr i trappetrinn. Diagramsom viser forsvarsbudsjett pr. r er derimot kontinuerlig, men ogs villedende. Derforblir det lett et folkebedrag.

Forsvarssjefen i Norge brer to hatter. Den ene for departementet, dvs. politikerne. Denandre for Forsvaret, dvs. folket. Men ingen kan tjene to herrer. Enten m han vre lojalmot politikerne eller mot folket som han skal forsvare. M han derfor tale med to tunger? Forsvarssjefens budskap til folket m enten vre politisk korrekt eller faktisk korrekt.Han kan ogs velge en annen og mer subtil kommunikasjonsform, nemlig aktivfortielse. Konsekvensene av slik opptreden er hyst usikker.

I USA m alle i forsvaret avlegge hytidelig lojalitetslfte til landets grunnlov. I Norgeforventes det at befal og soldater er lojale mot politikere. Det er en viss forskjell, for sidet mildt. Hvilket ansvar for tidligere forsmmelser og feilhandlinger har tidligereregjeringer og storting ?

Det gamle valgsprket lyder: "For konge, folk og fedreland." Det er gode grunner til atpolitikerne ikke er nevnt i en slik alvorlig sammenheng. Myter om den norske innsatsen1940-45 blir likevel resirkulert ved minnedager og historiske anledninger. Manfremhever noen f modige og rettlinjede enkeltmennesker og later som om helenasjonen var slik. Dette glansbildet er en farlig forvrengning av virkeligheten.

Politikerne i 1940Hvordan belnnet Arbeiderpartiet heltene fra kampene i 1940 ?Oberst Eriksen p Oscarsborg som senket Blcher ved Drbak og dermed bergetkongen og regjeringen fikk en rettssak mot seg. Deretter ble han oversett, hans innsatsble systematisk fortiet av regjeringen og avglemt. Av Arbeiderpartiregjeringen fikk hanbare skam som takk.

General Fleischer mobiliserte p egen hnd sine militre styrker i Nord-Norge og frteen vellykket forsvarskamp mot tyskerne. I London ble han av Nygaardsvold-regjeringenforvist fra Storbritannia til en underordnet stilling i USA.

Men det var vel noen Arbeiderpartiet anerkjente som skikkelig helt ? Joda.Nygaardsvold ble opphyet til helt. Han som i hyeste grad var skyld i all elendighetenfor fem rs okkupasjon, han som mlbevisst sto i spissen for redusere vrt militre

5forsvar i alle rene fr 1940, han som grtende ba Hambro overta ansvaret 9. april 1940og forhandlet med tyskerne mens han flyktet. Etter krigen var han dertil freidig nok til hevde at han ikke hadde sett kapitulasjonserklringen som hans regjering inngikk medTyskland i juni 1940. UDs sjefsarkivar dokumenterte derimot at Nygaardsvold haddesatt sin signatur p den.

Tiltross for dette ble Nygaardsvold opphyd til helt. Han ble i 1949 tildeltBorgerddsmedaljen i gull. Intet mindre. Det var statsminister og partikamerat og EinarGerhardsen som overrakte den. Den hadde han vel fortjent ?

Hvor rask var regjeringen med sende ut tydelig informasjon til befolkningen om atlandet var i krig mot Tyskland ? Nr sendte den ut appell om ta opp kampen motinntrengerne ? Det skjedde frst i god tid etter at norske soldater selv hadde tatt oppkampen.

Det opprop utenriksminister Koht den 10. april forfattet p vegne av regjeringen varpreget av et uklart, vassent og ettergivende sprk. S var det vel uttrykk for den mentaletilstand blant regjeringens medlemmer. Ikke p noe tidspunkt mannet denne regjeringenseg opp til gi befolkningen klar og tydelig oppfordring om ta opp kampen.

9.april 1940 var ikke bare en tragedie for landet vrt, det var ogs det dramatiske bevisp at Norge i lang tid hadde vrt styrt av naive, ansvarslse og udugelige politikere.Den politiske prosess som hadde frt disse menneskene inn i styringsposisjonene fornasjonen hadde penbart vrt for drlig. Har vi n srget for forbedre prosessen slik atfr frem ledere av bedre kvalitet ? Ogs i vre dager ser vi tallrike eksempler pkriminell dumsnillhet i landets ledelse.

Fortieleseskulturen - eller la oss snakke om noe annetTilstandene i det norske forsvaret er blitt s ille at det er behov for koordinertefortielser om situasjonen. I det politiske milj har vi lenge sett en velorganisertvirkelighetsflukt. Som kjent kan man kan flykte fra virkeligheten, men ikke frakonsekvensene av at man flykter fra virkeligheten. rsaken til den nvrende tilstandfinner vi i Stortinget, dvs. i partienes stortingsgrupper. De later som de tror det er mulig forsvare et land ved hjelp av prosentregning.

De bilder av virkeligheten som vre politikere presenterer for oss kan bareopprettholdes og vedlikeholdes ved hjelp av oppstyltede talemter og innarbeidedefraser. Etterhvert blir deres klisjer s forslitte at de mister det viktigste av alt, nemligtroverdigheten. Nr de blir konfrontert med ubehagelige sider av virkeligheten, prverde energisk skifte tema for tale om noe helt annet. Slik svikter de velgerne.

I denne fortielseskulturen hvor politikerne bare later som, overdynges vi av kulrtetrykksaker og helsides annonser fra departementet. Her benyttes konsekvent etvilledende reklamesprk. Norges forsvar er blitt spesialister i lse alle mulige andreoppgaver. Men evnen til lse selve hovedoppgaven hrer vi intet om. Det er dettesensitive forhold som blir fortiet.

6Forsvarsdepartementets eget blad, Forsvarets Forum, er resultatet av at en tidligereforsvarsminister fra Arbeiderpartiet resolutt stanset andre informasjonsorganer iForsvaret. Han var vel redd for at modige offiserer skulle uttale seg i klartekst.Forsvarets Forum er blitt et glorete magasin som overdynger leserne med alskensundvendig informasjon. Derimot blir den viktige informasjon om Forsvaret ognrgende debatter om forsvarssaken holdt utenom om spaltene. Det er vel forbeklemmende mtte sette ord p elendigheten.

Nr flere sensitive forhold skal forties samtidig kreves det koordinering fra flere hold.Den strste faren er folkets mangelfulle informasjon om Forsvarets status. Politikerne erenige om lukke ynene for de latente farer og trusler i vre nromrder. Derforundertrykker stortingspolitikere ubehagelige sprsml om Forsvaret av hensyn tilhusfreden i partiet og mellom partiene.

Forsvaret som folkebedragDagens forsvar er langt p vei blitt et folkebedrag. Hvis en fremmed makt skulleokkupere landet vrt igjen, er det for sent be om hjelp fra vre allierte. I enkrisesituasjon vil de ha nok med passe seg selv.

I forbindelse med 75-rs markeringen 9.4.2015 kunne vi lese store avisoppslag med nyeerkjennelser om tilstandene i Forsvaret. Da begynte plutselig noen modige tale iklartekst om mtlelige forhold som har vrt systematisk fortiet i lang tid. Manglene erpenbart strst nr det gjelder kvantitet. Vi mangler styrker i alle forsvarsgrener.Politikerne har simpelthen ikke tildelt nok ressurser til holde landet med ndvendigemilitre styrker.

Vurdering av militr forsvarsevne kan ikke skje ved hjelp av tabelloppstillinger p etskrivebord. Da blir bildet raskt galt og villedende. Det er visse forhold som ikke lar segplassere i tabeller eller uttrykkes med enkle tall. Dette forstr mange uten videre hjelpog forklaring. Andre er hemmet i sin virkelighetsforstelse takket vre departementetsbruk av tilslrende talemter og den offisielle troen p papirmakt.

Diskusjoner omkring antall % av BNP til Forsvaret gir feilaktig fokusering.Sosialkonomenes tabeller flytter fokus fra realiteter til regneark. Den obligatorisketabellen fra NATO som viser medlemslandenes forsvarsbudsjetter i prosent av bruttonasjonalprodukt er et farlig selvbedrag. Det eneste som teller i militr sammenheng erden reelle avskrekningsverdi Forsvaret har mot den sannsynlige motstander. S fr daheller prosentregningen komme til slutt, nr forsvarsevnen er p plass. Hvis politikernesyns det blir for dyrt med et effektivt forsvar, kan de jo heller regne ut hva 1 krig + 1okkupasjon vil koste landet i blod og penger.

Politikerne i 2015Det spesielle ved vrt vesle forsvar er at det i stedet for bekjempe militre trusler somallerede er oppsttt fra en aggressiv nabostat, skal det forhindre at slike situasjoneroppstr. Det gjelder kort og godt beredskap og proaktive forsvarstiltak. Til det krevesdet bde vilje og innsats. Det er derfor behov for en radikal mentalitetsendring blant

7vre stortingsrepresentanter, srlig i Utenriks- og forsvarskomiteen og hosgruppelederne p Stortinget.

Det finnes endel ubehagelige sannheter om vrt militre forsvar. Men politikerne vikertilbake for sette ord p disse problemene. De frykter vel at den bitre sannhet ikke mnevnes med rene ord. Det er ikke lett kvitte seg med behagelige illusjoner. Derforvelger de fleste av dem ulne talemter og taushet i den tro at det vil redusere ubehaget -iallfall for denne valgperioden. Senere gr de jo likevel ansvarsfri.

Den tidligere hyprofilerte utenriksminister fra Arbeiderpartiet har i to viktigesammenhenger rpet sitt sanne sinnelag. Da Russland angrep Georgia i 2088 uttalte hanat Russland var blitt mer "markeringsvillig" (!) En pfallende forstelsesfullkommentar, fr man si. Men hvorfor er han s imtekommende mot Russland ?

Tiltross for sitt kjennskap til det elendige nivet i det norske forsvar presterte han senere si at det var "tidsriktig". (!) Hvorfor er han s unnfallende og vassen i sitt ordbruk ?Voksne mennesker har erfaring for hva som skjuler seg bak politikeres glatte ordbruk.Nr den samme politiker ppasselig har erklrt seg som kristen for offentligheten, taperhan sin troverdighet og tillit. Folk lar seg ikke bedre av falsk tale.

En aggressiv stormakt vil ikke la seg avskrekke av vre budsjetter, prosenttall ellerstatistikk. Politikernes uforsvarlige svekkelse av vrt militre forsvar i tiden 1936 1940 frte til fem rs militr okkupasjon. Denne skammen og vanren blir energiskfortiet og bortforklart. Nr skal stortingsrepresentanter en gang lre ? De som sitter iNorges hyeste tillitsverv br gi folket tydelig beskjed om at de tar sitt ansvar for vrtforsvar p alvor. Det kan bare skje ved tydelig tale og overbevisende handlinger.

Reformulering av 9.april-appellenOmkvedet "Aldri mer 9.april !" er gjentatt s ofte at det n bare uttrykker et idyllisk oguforpliktende nske. Det er derfor p hy tid reformulere denne appellen. La ossheller si: La oss aldri velge s ansvarslse og udugelige politikere at vi pny risikerer miste vr frihet ved et undermls forsvar og en svekket forsvarsvilje." NATOsvalgsprk skal minne oss om en grunnleggende sannhet. I visse kretser er dette gtt iglemmeboken.

Det er p sin plass minne om lrdommen fra den skammelige perioden 1936 1940som frte oss inn i en femrig tysk okkupasjon. Motstanden mot et eget militrt forvarble dengang ledet av sosialistene, i frste rekke Arbeiderpartiet. I etterkrigstiden harvenstresiden har klart pfre oss en skamflelse for at vi vil forsvare oss medmilitrmakt.

Russland viser seg som en kynisk og aggressiv stormaktMilitrt sett er Norge et lam forkledd som sau. Russland er en ulv forkledd som sau.Den politiske konklusjon gir seg selv: Vi er like gode, vi to !

8Tidligere regjeringer og Forsvarsdepartementet har systematisk unnlatt gibefolkningen dekkende og rettidig informasjon om de store og aggressivemilitroperasjonene som Russland har gjennomfrt tett opptil grensen i Finnmark. Detmest skremmende er store offensive landgangsoperasjoner ved Fiskerhalvya.Men hvorfor tier norske myndigheter om dette ? Hvorfor gir ikke Forsvarssjefenorientering til folket ?

Om Russland ikke har manifestert seg direkte som vr fiende, hverken politisk ellermilitrt, gjr vi klokt i regne med at det er vr mest sannsynlige motstander. Denneerkjennelsen er ubehagelig for mange, men det er ndvendig ha et realistisk forhold tilproblemet. I kommunikasjonen med Russland br vi vre klar over at det kun er ettsprk Putin forstr. Det er vilje og makt.

Det er ikke lammets ansvar iverksette tillitskapende tiltak ovenfor ulven. Det ermotsatt. N for tiden klager ulven over at den blir drlig behandlet. Skal vi tro den ?

Manglende symmetri mellom vestlige land og RusslandVi leser ofte i avisene og p utenlandske nettsteder om russiske militrfly som opptreraggressivt og nrgende mot nabolands territorier. I august og september 2014 ble detrapportert om en rekke tilfeller hvor russiske fly drev angrepslignende tokter motFinnland og Sverige. I begynnelsen av september ble 6 russiske fly avskret av NORADutenfor amerikansk og kanadisk omrde. I slutten av august 2014 ble et amerikanskrekognoseringsfly trakassert i internasjonalt omrde i stersjen og tvunget inn motSverige. Storbritannia har ogs opplevd en rekke nrgende russiske flytokter mot sittomrde. Det norske forsvaret melder fra tid til annen om omfattende flytokter utenforNord-Norge.

Her dukker det opp flere sprsml som politikerne kunne ha stilt, hvis de hadde vget.Det de br sprre seg selv om er flgende:

Driver Sverige, Finnland, Danmark eller Norge slike provoserende angrepstoktmot russisk omrde ?

Hva ville skjedd hvis de likevel gjorde det? Hvorfor er det slik at Russland kan opptre i en permanent rolle som en

internasjonal blle i naboforhold ? Med hvilken rett opptrer Russland som om de skulle ha hevd p slike tiltak ? Er forholdet med aggressive russiske flytokt mot nabolandene kjent for det

russiske folk ? Eventuelt hvorfor ikke ? Finnes det en samlet oversikt som gir et historisk bilde av slik russisk flyaktivitet

?

Sannheten om disse forhold er verd en strre militrstrategisk og militrpolitiskutredning. Hvis vi hadde hatt en sivil forsvarsforening som var verd navnet, ville dettevre en naturlig oppgave for den.

9Et scenario med alternativ krigfringEt fremtidig angrep p Norge vil neppe arte seg som en slags moderne kopi av Hitlersstrategiske overfall i 1940. Det er flere grunner til at dette ikke er hensiktsmessigfremgangsmte. Disse grunner skal vi komme tilbake til. Den mest sannsynlige angriperstaten er penbart Russland. Gjennom langvarigspionasje og studier av vrt skalte forsvar og vre politikere, kan de neppe ha oversettden mulighet som hylles av den kjente militrstrategen Sun Tze . Det sentrale i hanslre er vinne uten bruk av krigsmakt i pen strid. Forresten, nr vi vurderer regjering og de vrige ledende politikere som spiller isamme orkester, ender vi opp med sprre gitt disse politikere, hva trenger vi dafiender til ? Strategien som brukes mot oss bestr i tlmodig anvendelse av salamimetoden, dvs.at vi utsettes for en lang rekke sm provokasjoner som setter vr politiske og militremotstandsvilje p prve. Norske politikeres blyde mentalitet er gi etter for press ogforsvare bllenasjonens opptreden med velvillige bortforklaringer ved enhveranledning. Vr nabo flytter hele tiden sine brikker fremover. De spiller sjakk mot oss,mens vi tror vi deltar i et ludospill. Etter lengre tid med demonstrert ettergivenhet vil det en dag komme en avgjrendetest p hvilken reaksjon vre allierte vil velge benytte. Ved omhyggelig valg avtidspunkt og omfattende utenrikspolitisk regi, vil Russland kunne flytte sine posisjonerto skritt frem og s et lite skritt tilbake det siste for vise samarbeidsvilje, selvsagt. Hvis vi ikke godtar deres lsningsforslag i en slik krise, risikerer vi bli mtt medden aller groveste beskyldning, nemlig at Norge setter det gode naboskap i fare.Russland vil s uttrykke at det vil forbeholde seg retten (!) til ta de ndvendige skrittfor sikre sine interesser. P denne mten vil det fortsette inntil vre politikere i lettelsetakker ja til inng en spesielt fordelaktig vennskaps- og samarbeidsavtale" mellom deto land. En rekke lovende opplegg for det norske nringsliv blir s ppasselig innlagt idenne totalpakken. Flere kjente industriledere vil komme raskt p banen for lovpriseen slik avtale. "Den er konstruktiv og positiv" vil de si de. Noen fagforeningsledere serogs muligheten for sikre flere arbeidsplasser i det skisserte samarbeidsprosjektetmellom Russland og Norge. De sier regjeringen m vise "sosial ansvarsflelse".

Uttrykket ikke-angrepspakt vil ikke bli brukt, man har jo sans for ordenes valr, forikke si historie. Den nye avtalen vil bl.a. innta i seg alle de mindre avtalene som erinngtt tidligere. Norge vil vre det ideelle offer for en slik politisk operasjon somgjennomfres med militr trussel i bakgrunnen. Skkrikt, utenfor EU, usikker p om deskal vge be om hjelp fra NATO, underdanige og ettergivende politikere og enovermett befolkning som bare har et teatralsk forsvar og en medgjrlig forsvarssjef.Hva mer kan de nske seg ?

Russlands militre angrep mot Georgia, annekteringen av Krim og ved den penlysekrigfring mot Ukraina har gitt tydelige signaler til vestlige land. Som om dette ikke ernok, har Russland fortsatt med sin penlyse aggresjon. Siste gang (pr. april 2015) er detNATO-landet Danmark som er blitt satt under direkte militrt press. Russland harpenlyst truet med bruke kjernefysiske raketter mot danske marinefartyer, intetmindre. De baltiske NATO-landene er ogs blitt trakassert p ulike mter.

10

EtterretningstjenestenEt grunnleggende og samtidig farlig premiss for etterretningstjenestens vurderinger ograpporter er at ledelsen i Russland alltid vil opptre rasjonelt i sin utenrikspolitikk. Denbritiske statsminister Chamberlain gjorde sin katastrofale feilvurdering av psykopatenHitler i 1939 da han erklrte "Fred i vr tid" etter at Hitler hadde underskrevet et papir.Den samme feilen gjorde ogs den norske regjering i sin vurdering av Hitler i rene fr1940.

Nr den russiske lederen har fremvist tydelige psykopatiske trekk, er det ingen grunn til regne med at alt vil fortsette som fr i Russlands forhold til Norge. I denne situasjonener det alltid en risiko for at etterretningstjenesten bare leverer slik informasjon sommottageren liker eller uttrykkelig har bestilt. Dette innebrer at etterretningstjenestenm tilpasse sin virksomhet og sine informasjonsprodukter etter et rent kommersieltkonsept basert p ettersprsel, og ikke etter hva oppdragsgiverne etter uavhengig ogansvarsbevisst vurdering trenger vite.

I tillegg er det en reell risiko for at tjenestens ansatte statsvitere som skal vurdereutenrikspolitiske forhold kan vre miljskadet fra sine universitetsmiljer. Det er enfare for at disse medarbeiderne kan vre overbelastet med idylliske virkelighetsbilderog akademiske tankebaner allerede fr de begynner i tjenesten. Dette er ikke etbetryggende grunnlag for omgs harde realiteter.

I to situasjoner vil ethvert tiltak og enhver handling fra regjeringens side vreubnnhrlig forsent og dermed forgjeves. Det ene er nr det foreligger en s alvorligsituasjon at etterretningstjenesten m gi varsel om en farlig militrstrategisk situasjon.Det andre er at ledende militre offiserer har mistet troen p Norges sikkerhetspolitikkog militre forsvar.

Det sier seg selv at etterretningstjenesten er det organ i Forsvare som er mest utsatt forlangvarig og systematisk villedning, dvs. subtile former for psykologiske operasjonerover lengre tid.

Varslingstiden for en offensiv russisk operasjon mot Norge er n redusert til bare noenf dager. Hva kan vi rekke gjre p den tiden ? For sikre sin egen troverdighet metterretningstjenesten unng rope Ulv ! i utide. Men denne forslitte metaforen giringen mening lenger. I det yeblikk etterretningstjenesten fler situasjonen s truende atden m gi slikt varselrop er det allerede forsent. Risikoen er derfor atetterretningstjenesten kan bli en farlig sovepute. Derfor m varslingsrutinene legges oppp en annen mte enn tidligere.

Som vi skjnner kan et lite land som Norge ikke unnvre sin etterretningstjeneste. Dener sre ndvendig, men ikke tilstrekkelig. Vi kan ikke forsvare oss bare ved hjelp avetterretningstjenesten. Det er noe mer som trengs.

General Ruges testamenteHvordan kan statens ledelse unng bli offer for villedning og psykologiskeoperasjoner ? Noe av svaret ligger i general Ruges militre testamente. Det ble sendt

11

som brev til davrende statsminister Gerhardsen i 1947. 1 Sitat: Her bebreider hanregjeringene Mowinckel og Nygaardsvold og andre som hadde ansvaret forforsvarspolitikken i frkrigsrene for tre kardinalfeil han mente hadde frt oss motkatastrofen:

At de ikke regnet med muligheten av at de kunne ta feil i sitt syn p krigsfaren,men innrettet seg som om deres vurdering var den eneste mulige,

at de ikke satte seg inn i vre forsvarssprsml, hverken de strategiske forholdeller de krav som derav mtte flge de forskjellige, mulige krisesituasjoner, ellerforsvarsberedskapets virkelige status, og heller ikke grundig nok tenkte gjennomhva det ville kreves av tiltak, av penger, og frst og sist av tid for bringeforsvarsberedskapet i orden,

at ingen av de vekslende regjeringer noen gang la kortene p bordet og pentforklarte nasjonen resultatene av sine overveielser og underskelser av vrtforsvarsberedskap.

Plakaten p veggen br oppdateresPlakaten p veggen ble vedtatt som kongelig resolusjon den 10. juni 1949. Tittelen erDirektiver for militre befalingsmenn og militre sjefer ved vepnet angrep p Norge.Dette dokument ble vedtatt i en tid da Vesten var truet av det sovjetiske diktatur. Herkan vi bl.a. lese advarsel mot fiendtlig 5. kolonne-virksomhet. Hvordan er dennebestemmelse kjent og innarbeidet blant politikere og i forsvarsledelsen idag ? Medbakgrunn i den omfattende aggressive propaganda som Russland har brukt mot sinenaboland viser dette at det er et tydelig behov for ajourfring av forholdsordrene iPlakaten p veggen.

En instinktiv motreaksjon fra visse kretser er at vi skal vre forsiktige med flikke pgamle og hevdvunne grunntekster. Til dette er si at den som ikke flger med tiden oginnretter seg etter realitetene vil bli bde overkjrt og akterutseilt.

Den skamrdmen vi ventet se hos ledende norske politikere etter 1940-tragedienuteble som kjent. Etter at de bevisst hadde latt vrt militre forsvar forfalle over langtid, prvde de legge skylden for elendigheten p offiserene. Deres freidigebortforklaring av langvarige forsmmelser og udugelighet var at "vi politikere gjorde sgodt vi kunne". Det var bare ikke godt nok. Plakaten p veggen og Ruges testamenteskal minne oss om realitetene.

Et scenario med langvaring utmatning og psykologisk pressEn uklar tilstand mellom krig og fred kan best beskrives som vekslende niver p englidende skala mellom to ytterpunkter. Situasjonen svinger frem og tilbake mellomprovokasjoner, avspenning, vpnede operasjoner og diplomatisk ordkrig. Hele tiden erpartene ppasselige med holde seg under det kritiske nivet for pen og erklrt krig.

1 ref. gen. T. Hovlands bok "Aldri mer"

12

Mlet for aggressoren er vinne gjennom langsom utmatning av politiske og militrestyrker. I sitt selvbedrag tyr offeret til effektive knep for unnvike realitetene. I sin indremonolog og i kommunikasjon utad brukes behagelig erstatningsord i stedet for slikesom skaper negative assosiasjoner. Derfor sier politikerne 'konflikt' i stedet for 'krig','utfordring' i stedet for problem' osv. Det skrekkinnjagende ordet krig m nemlig ikkebrukes, fordi dette vil utlse spontane fordmmelser fra egne partifeller og fraopposisjonen. Vr fryktreaksjon arter seg slik at ubehaget dempes nr vi tar i brukvelgjrende erstatningsord. I Norge er det n slik at krig bare er noe som kan forekomme i fjerne land, langtunna vr hverdag. I fjernsynet ser vi daglige reportasjer om krigens redsler, menavstanden er s betryggende at vi skremmes bare mtelig. Vi blir nedslvet av destadige gjentagelser og vi blir ikke lenger s pvirket. Derfor reagerer vi ikke p enellers naturlig mte over de grusomheter andre blir utsatt for. Vrt sanseapparat er p enmte mettet av fjernsynets nyhetsreportasjer.

Et scenario med lynangrep mot NorgeStikkord om en tenkt utgangsposisjonen: Et angrep kan gjennomfres utfra enfredstidsgruppering av ulike forband og i kombinasjon med strre velser. Disse kangjerne vre varslet, men utvikles til et lynangrep. Angriperen utnytter fordelen ved hainitiativet og har klart definerte ml. Angriperen har ogs strst mobilitet ogbevegelsesenergi. Kommando- og kommunikasjonssystem, kritiske etterretningsleddsamt flyskvadroner sls ut av sabotasjegrupper.

For gjennomfre et militrt lynangrep trenger angriperen et pskudd, dvs. enforanledning som kan tjene som politisk begrunnelse utad og innad. Om denbegrunnelse som angriperen gir er troverdig i politisk eller almen sammenheng er avmindre betydning. Diplomatiet spiller som kjent med andre kort enn de vanligemennesker kjenner. En slik foranledning kan gjerne vre en spent politisk situasjonsom er oppsttt utenfor det geografiske omrdet for angripernasjonen og offeret.

Poenget er at angripernasjonen utfra dette kan konstruere en offentlig pstand om atden fler seg truet fra ett eller annet hold. I en slik situasjon har den ingen annen utveienn forberede tiltak for sikre sitt nromrde mot aggressive stater. Da kan det lydeomtrent slik: "En slik utvidelse av vr egen sikkerhetssone vil selvsagt vre midlertidig,men av penbare praktiske grunner vil den nye sikkerhetssone ogs kunne omfattebegrensede deler av vrt naboland i en periode. Dette vil selvsagt skje i nrt samarbeidmed norske myndigheter for sikre at de fellestiltak som situasjonen krever kan bligjennomfrt p beste mte for sivilbefolkningen og miljet .Deretter vil f.eks. "Soldatmdrenes forening for Nordflten uttrykke sin alvorligebekymring over utviklingen og henstiller til ansvarlige norske myndigheter om bidraaktivt til minske spenningen i omrdet. Soldatmdrene er spesielt engstelige for atandre lands styrker skal opptrer truende i russisk nromrde, vil det hete det i enpressemelding. I likhet med norske mdre hper de at det konstruktive samarbeidetmellom vre land som vre myndigheter har drevet kan fortsette. Dette har vi et fellesansvar for, uttaler de i sitt opprop. Norske myndigheter har et spesielt ansvar for at

13

reaksjonre krefter ikke ker spenningen i omrdet ved uansvarlige uttalelser i medieneog aggressive handlinger. Med de gode erfaringer som tidligere er hstet i en rekke militre fellesvelsermellom norske og russiske marinestyrker er det n skapt et godt grunnlag for enkonstruktiv lsning av den vanskelige situasjonen som Russland n er blitt utsatt for,uttaler sjefen for den russiske Nordfltens freds- og samarbeidskontor.

"Hvis Norge skulle vise en uvennlig holdning ved be om hjelp fra allierte for forsvare seg, m Russland se dette som en aggressiv handling. Vi kan ikke finne oss islike provokasjoner og m derfor ta de ndvendige forholdsregler." Slik vil det kunnelyde i en skarp note fra Moskva.

Nr en krise er uunngelig, m regjeringen sondere muligheten for militrehjelpestyrker fra andre NATO-land. Det er slett ikke sikkert at de har ledig kapasitet ogpolitisk vilje til slik bistand i yeblikket. Forpliktende lfter om bistand kommer ikke ptimen. Slikt tar tid, selv i dataalderen. Angriperen tar neppe pause mens dette skjer.

Totalforsvar og sivilt forsvarDet ligger en fare i at Forsvaret er plassert p linje med hvilken som helst annen etatinnen det offentlige. Dermed blir det lett ansett som en ubekvem og plagsomutgiftspost. Siden Forsvaret skal sikre selve grunnlaget og forutsetningen for alle andrefunksjoner i samfunnet har det en unik rolle. Dette burde komme til syne ved at detintegreres i ndvendig grad med andre offentlige virksomheter.

Under den kalde krigen var Totalforsvaret et begrep med konkret og tydelig innhold.Den dorskhet som har preget norske sivile beredskapstiltak de siste tir har frt til atinnholdet er forsvunnet. Alle offentlige sektorer i samfunnet br derfor ha fasteorganisasjonsledd for integrere virksomhetens oppgaver i forsvarssammenheng. Barep denne mten kan begrepet 'totalforsvar' f reelt innhold. Tidligere var dennetankegangen synlig ved sm organisasjonsledd som Jernbanens forsvarskontor,Telegrafverkets forsvarskontor, Vegvesenets forsvarskontor o.a. Det er n p tide gjenopprette denne virksomheten i profesjonell sammenheng.

Hva kommer etter demokratiet ? Det datastyrte Norge har gjort all offentlig og privatvirksomhet s gjennomsiktig at en fremtidig okkupasjonsmakt kan overta total styringog overvking av hele samfunnet fra dag 1. De vil oppdage at alt som en totalitr stattrenger er omhyggelig tilrettelagt p forhnd. Okkupantene vil neppe tro sin egne ynenr de fr alt servert p slvfat. Hvilken beredskap har vi mot en slik situasjon ?

Forsvarsvilje og forsvarsevneTil temaet vilje og evne reiser det seg en rekke nrgende sprsml. Nr vre politikerelammer Forsvaret ved sin udugelighet og passivitet, hvordan kan man da arbeide forforsvarsviljen i folket ? Hvordan kommer politikernes forsvarsvilje til uttrykk ?Hvordan skapes forsvarsviljen, hvor kommer den fra ? Kan opinionen pvirkes,hvordan skjer det ? Dette er mer enn retoriske sprsml.

14

Forsvarsplanlegningen br ikke baseres p idylliske nsker om fremtiden. Mentilbyeligheten er likevel slik at nr realiteter blir for ubehagelige, skyver vi dem fraoss. Vi justerer vr sikkerhetspolitiske prognoser til de passer med vre nsker. Menhva skal vi betale for dette ? Minst mulig selvsagt. Iallfall ikke mer enn nabolandenegjr. Vi planlegger betale det vi syns vi har rd til, ikke for det som er vrt behov.

Det som teller i forsvarssammenheng er ikke henvisning til et prosenttall i forhold tilbrutto nasjonalprodukt (BNP). Det er ikke p denne mten Forsvarets styrke skal mles.Det vil ikke virke avskrekkende p en motstander om vi vifter med statistikk ellegrafiske fremstillinger i fine farger. Det er nok andre forhold som veier tyngre i hansmilitre lnnsomhetskalkyle.

Vr forsvarsinnsats, dvs. vrt forsvarsbudsjett, br heller vurderes i forhold tilkystlengden, strrelsen p landomrdet og vr konomiske sone til havs - men frst ogfremst mot den latente trussel fra Russland, bde politisk og militrt. Vpen og kostbartforsvarsmateriell er ndvendig, men ikke tilstrekkelig. Det som er ndvendig er at allepartier og deres politikere tydelig uttrykker sin forsvarsvilje. Den blyde naivitet somvre politikere hittil har opptrdt med br n erstattes av realisme som frer til konkreteresultater.

KonklusjonEt ml p vr forsvarsvilje er de offer vi er villige til pta oss for verge dette landetmot en militr og politisk fiende. Det eksisterer en spesiell kobling mellom et landsforsvarsvilje og forsvarsevne. Viljen pvirker evnen, og evnen pvirker viljen. Utgiftertil Forsvaret br sammenlignes med forsikring. Vi tegner ikke forsikring mot det vinsker skal skje. Vi tegner forsikring mot det vi frykter kan skje.

Vi minnes forsvarsministerens sprsml til kommanderende general april 1940: Hva vilen mobilisering koste ? Slik viser en sann byrkrat sin budsjettengstelse. Hensynet tilreglementet gikk foran rikets sikkerhet og folkets frihet. Hvis dagens politikere syns detblir for dyrt holde Norge med et skikkelig militrt forsvar kan de jo prve regne uthva 1 fremtidig krig + 1 okkupasjon vil koste landet - i blod og penger.

Finnes det i Norge et forsvarsvillig parti ? Da mener vi alvor, vi mener noe annet enn etforsvarsvennlig parti. Vennlighet er uforpliktende. Erklrt vilje er noe annet. Hvordankan man forvente, enn si kreve, militrt mot av vre soldater og offiserer nrregjeringen og politikerne ikke kan eller vil vise sivilt mot ?

Det tar i beste fall 6 8 r fra beslutning i Stortinget til praktiske resultater i form avket forsvarskraft. Derfor er det p hy tid begynne gjenreisningen.

* * *