- - -. ., K r .1

4

edlemsblad for Norsk 7

INSEKT-NYTT Postboks 1701 Rosenborg 7001 Trondheim Postgironummer: 5 91 6 0 77 Trykkeri: Offset - Sats, Trondheim ( omslag ) , Bkonomitrykk Bod0 ( innhold )

Abonnementspris: Kr. 35.-

I REDAKSJONEN:

TOR ALVHEIM (RED,

JBRN N I KOLAYSEN

OVE BERGERSEN

I- \ TROND NORDTUG

Forsidebildet:

En representant for familien krabbe- edderkopper (Thomisidae). Foto: Jnrn Nikolaysen

Fra redaksjonen.................................................

NEF's formann har ordet..........................................

Bergersen, Ove: Forsidedyret....................................

Bjarke, Torstein, Hellgren, Lars, Orstadius, Kerstin:

Cheyletiella parasitivorax.................................... .. Halvorsen, Dag Einar: Utbredelse av trebukker i Larvikdistriktet

Ehnstrijm, Bengt: Entomologisk naturvdrd i Sverige...............

Hofsvang, Trond: Entomologiske foreninger og tidsskrifter.......

Referat fra drsmate i NEF.......................................

Arsmelding for NEF..............................................

Jensen, Lita Greve: GODE INSEKTLOKALITETER: Laerdal og Simadalen.

Hagvar, Sigmund: Billige insektkasser i plast...................

FOTOKONKURRANSE.................................................

LESERNES MARKED.................................................

KONKURRANSE.....................................................

r h ---------- ---- ----------

I STBTT VARP ANNONSBRER - DE STBTTER OSS, I I - - - - - - - - , - - - -, -- - - - - - - - - - -

FRA REDAKSJONEN

Insekt-Nytt ansker s i n e l e s e r e e t god t n y t t d r med s i s t e nummer

av b l a d e t i 1981. V i kan si a t d e t t e d r e t har v a r t e t pravedr f o r

b l ade t . Mye s l i t har d e t v a r t , med bade l y s e og marke stunder.Det

kan i m i d l e r t i d nd s e u t som om v i e r pd r e t t v e i ; S t o f f t i l g a n g e n e r

b l i t t noe bedre, en og annen annonse d e i s e r ned i redaksjonen og

d e t hender v i f d r t r i v e l i g e brev og t e l e f o n e r , noe som tyde r pd a t

b l a d e t f a l l e r i smak. V i er i m i d l e r t i d f remdeles s v a r t mo t t age l ige

f o r kons t ruk t iv k r i t i k k som kan b i d r a ti1 d g j a r e b l a d e t bedre. I d e t kommende d r e t ha r v i t e n k t d f o r t s e t t e noenlunde samrne

l i n j e som i 1981, og f o r s a k e d s i k r e b l a d e t med den utforming og

d e t s i d e t a l l v i har i dag. Dersom v i s k a l k l a r e d e t t e f u l l t u t v i l

v i f remdeles v a r e avhengig av en god d e l annonseinntekter . Det

v i l l e v a r e s v a r t o n s k e l i g Bake annonseih tektene noe i fo rho ld ti1

d e t v i har h a t t i 1981. De t t e v i l i s i n t u r b i d r a ti1 f r i g j a r e

en stcarre d e l av fo ren ingens midler ti1 andre form&+ enn Insekt -

Nyt t .

Insekt-Nytt ha r e l l e r s sammen med Trandelagsgruppa f d t t litt

av en julegave ved a t v i har s i k r e t o s s e t e g e t kon to r loka le i

umiddelbar n a r h e t av Norges Ltererhayskole pd Rosenborg. E t t e r en p l a n l a g t f e l l e sdugnad burde v i v a r e s i k r e t meget gode a rbe ids - l o k a l e r i d e t kommende d r og i ove r skue l ig f r emt id .

NEF's FORMANN HAR ORDET

I siste nummer av "Insekt-Nytt" b e r e t t e s d e t om en norsk unggut t

sorn kom i vanske l ighe te r da han f o r s e k t e d t a med seg en in sek t -

samling u t av E t i o p i a . Problemene s k y l d t e s den l o k a l e r e p r e s e n t a n t

f o r Verdens Vil lmarksfond ( W W F ) , sorn pd e t t i l s y n e l a t e n d e t y n t

j u r i d i s k grunnlag f i k k tyunget g u t t e n ti1 d g i f r a seg samlingen.

I samme nummer av "Insekt -nyt t" applauderer WWF'S norske genera l -

sekretaer, Knut Rom, denne avg ja re l sen . Under henvisning ti1 den

s t r e n g e norske p r a k s i s ndr d e t g j e l d e r havarnegg, g j e r han seg endog

ti1 talsmann f o r s t r e n g e r e s t r a f f e r e a k s j o n e r i s l i k e t i l f e l l e r .

Det e r med f o r b a u s e l s e man e r v i t n e ti1 e t sd be tyde l ig oppbud

av a d r e n a l i n f r a en v i l lmarksadmin i s t r a to r i en sak sorn denne. Knut

Rom t r ekke r f r i s k t p a r a l l e l l e n mellom havern i Norge og i n s e k t e r i -

E t i o p i a , og synes u t en v i d e r e d f o r u t s e t t e a t d e t d r e i e r seg om ve rn av t ruede d y r e a r t e r . Hans u t f a l l bygger i m i d l e r t i d pi minst t o

u s i k r e f o r u t s e t n i n g e r : A ) . A t de a k t u e l l e i n s e k t a r t e n e e r t r u e t .

B ) . A t de e r t r u e t av insektsamlere . Insekt faunaen i E t i o p i a e r l i t e k j e n t , men den s k i l l e r seg neppe

meget f r a faunaen i de a v r i g e d e l e r av @st-Afrika, d e r mange a r t e r

har v i d u t b r e d e l s e i de t a r r e steppeomrddene. I u tgangspunkte t e r

d e t l i t e n grunn ti1 d a n t a a t d e t a k t u e l l e m a t e r i a l e t s k u l l e bes td

av nevneverdig t ruede a r t e r . Om d e t i samlingen mot formodning

s k u l l e vaere t ruede a r t e r , e r d e t ingen grunn ti1 d t r o a t t r u s e l e n

kommer f r a insektsamlere . Det har l enge v a r t v d r t grunnsyn a t vern

av i n s e k t e r bare s j e l d e n bar p r a k t i s e r e s i form av v e r n av a r t e r ,

men a t d e t i s t e d e n bar d r i v e s sorn ve rn av l i v s b e t i n g e l s e n e , d e t v i l

s i de landskaps typer dyrene l e v e r i. Samlere u t g j a r v a l i g v i s en

t r u s e l ba re dersom l i v s b e t i n g e l s e n e i v i d e s t e f o r s t a n d er sd svekket

a t a r t e n a l l e r e d e ba lanse re r pd randen av u t ryddelse . De t t e g j e l d e r

nok i mins t l i k e s t e r k grad i Afr ika sorn i Norge.

Ogsd f r a en v i t e n s k a p e l i g synsvinkel e r WWF'S r e s t r i k t i v e l i n j e

i s l i k e sake r uheld ig . Insekt faunaen i @st-Afrika e r f o r en s t o r d e l

l i t e k j e n t , og desve r re e r d e t smd r e s s u r s e r t i l g j e n g e l i g f o r d

endre pd d e t t e fo rho lde t . En s t o r d e l av d e t man i dag v e t om

insek tene i d i s s e omrddene ~ k y l d e s ~ p r i v a t s a m l e r e , sorn har b r a g t

materiale med seg ut og etterhvert forart det ti1 museer. Privat-

samling i disse omrddene h r snarere oppmuntres enn kveles gjennom

slike meningslase restriksjoner som Knut Rom og WWF gjar seg ti1

talsmenn for. Knut Rom's felttog for skjerpede reaksjoner mot smdsamlere av

insekter er dessuten egnet ti1 d lede oppmerksomheten bort fra

det som virkelig truer mange insekter og andre dyrearter, nemlig

de omfattende naturadeleggelsene som foregdr i regi av storindustri

og nydyrking, vanligvis med regjeringenes positive medvirkning. Det

kan vere nok b minne om at omfattende utbyggingsprosjekter i dag er

i ferd med b adelegge store omrbder med tropisk regnskog, trolig pd

en ugjenopprettelig mbte.

Knut Rom,s stattearklaring ti1 den etiopiske W-representanten

raper en unyansert holdning ti1 verneproblematikk. En velment, men

lite gjennomtenkt verneiver har £art Knut Rom og dpenbart store

deler av den organisasjonen han representerer pd ville veier.

Karl Erik ZQchariassen

Teksten ti1 fig. s.13 og s. 15 er byttet om: Fig. s. 13 viser

Prionychus ater, Fig. s. 15 viser Osmoderma eremita.

Retlef Tekst ti1 bildene $5 I artik Opd,f-ve~~~~nen elen mygere I

side 20: den avbildede arten er Adopaea flava.

Side 24: Arten pd bildet er Ochlodes venatus (engsmyger).

- Vi beklager og lover bedring. Red.

FORSIDEDYRET

Av OVE BERGERSEN

Krabbeedderkoppene (Fam. Thomisidae) barer sitt navn med

rette. Dyrenes kroppsform og bevegelsesmdte - den raske side- gangen - la nok beslag pd svart lite menneskelig fantasi da gruppen skulle navned~pes. Det er innlysende at mah raskt

tenker pd krabber straks man ser en krabbeedderkopp bevege seg.

Krabbeedderkoppene spinner ikke fangstnett selv om de har

spinnkjertler i bakkroppsdelen. Disse benyttes kun ti1 produk-

sjon av eggkokonger og ti1 dannelse av ankertrdder.

Krabbeedderkoppen £inner man sarlig sittende pd blomster

eller blad, med de lange frambeina pekende ut ti1 siden. Der

sitter de, uten en bevegelse, ventende pd smd insekter som

skulle vare sd uheldige d lande i fanget deres. Det stakkars kryp

som sldr seg ned ved en ventende krabbeedderkopp fir en rask dad.

Med et byks vil den kaste seg over insektet og drepe det 0ye-

blikkelig med sine velutviklede giftkroker. Det heter seg at den

kan ta sd store insekter som humler.

Krabbeedderkopp i karakteristisk positur med de to par lange frambeina pekende ut ti1 siden

En interessant gruppe blant krabbeedderkoppene er slekten

Miswnenu. Representanter for denne slekten kan ti1 en viss grad

skifte farve. Dette farveskiftet tar imidlertid flere dager. Disse

edderkoppene kan variere i nyanser av grant, gult og hvitt. De kan

i tillegg ogsd ha variable rade flekker eller bdnd. Det er imidler-

tid noe usikkert hvilke faktorer som pdvirker fargeskiftet hos

disse dyrene. Muligens kan grunnfarven i jaktomrddet(oftest en

blomst) pdvirke dette skiftet. Skjant det viser seg ofte at edder-

koppen ikke virker kamuflert i sitt jaktomrdde.

Hos slekten Mimenu er hunnene langt starre og mer i~rynefal- lende enn hannene, som vanligvis er marke og mer uanseelige.

Kommunikasjonen mellom hunog han skjer b1.a. med duftstoffer.

Hannen registrerer lukten av silketrdden som hunnen produserer, og

kan dermed oppspore hunnen. Etter parringen legger hunnen eggene i

en skalformet kokong, som den har spunnet pd forhand. Etter egg-

legging lukkes kokongen , og hunnen star vakt ved eggene ti1 de klekker.

LITTERATUR:

Dahl, 6. og Hanstran, B. 1963. Spindlar - i Djurens vBrld.1V. Dahl, E et. al. (Red.) Ryggradslesa Djur. Mahe (Hrlagshuset Norden AB).

Etielsen T-R. 1976. Smhkryp. Oslo (J.W. Cappelens Forlag A/S).

Tambs-Lyche, 8. 1959. Edderkoppdyr, Tusenben og Skolopender. - i Norges Dyreliv IV. Feyn, B., Ruud, G. og myse, H. (Red.). Hvirvellese dyr. 1 - 24. Oslo W.W. Cappelens Forlag).

HER SKULLE DET STATT E N

ALT KOSTER PENGER: - PAPIR KOSTER - TRYKKING KOSTER - KONTORUTSTYR KOSTER-

DERSOM DU ER MED PA A SKAFFE ANNONSBRER FOR A DEKKE DE FASTE

UTGIFTENE TIL INSEKT-NYTT, SKAL VI TA oss AV RESTEN, - SA DERSOM

DU LIKER INSEKT-NYTT: HJELP OSS A SKAFFE ANNONSBRER I 1982. ANNONSEPRISER: 1/3 SIDE 250 Kr.

1/2 SIDE 350 Kr.

HELSIDE 600 Kr. Red.

Cheyletiella parasit ivorax (~egnin)

En midd som overfares fra dyr ti1 menneske

CheyZetieZZa pamsitiuomx,

en hunn, 450 X 200 micron

Farste gang ChegZetieZZa para-

sitivorax ble beskrevet var i

1878 av Megnin. I 1917 rapport- erte Lomholt om hudskader hos

mennesket forArsaket av C.p.

Medlemmer av to familier, som

hver hadde en katt infisert med C. p. , led av en voldsom klae, hadde papulors dermatitis (sma

hevelser i huden) og ble behand- let med farmaka uten'suksess.

Etter at kattene ble fjernet

ble alle personene kvitt pla-

gene. I 1947 kom Lomholt med en

ny rapport som fortalte om tre

medlemmer av en familie som et

helt Ar var plaget med C.p.-

dermatitis (hudskader forarsaket

av Cheytetietta parasitivorax)

som stammet fra deres huskatt.

En annen familie i Korbenhavn

som led av C.p. ble rapportert

av Olsen og Roth i 1947. Infi-

seringen kom fra en angora-

katt. I 1957 ble det rapportert

om et tilfelle av C.p.- derma-

titis fra Finnland, og i 1960

om et tilfelle fra Sverige. I

, begge tilfellene kom infeksjon- - - ene fra katter. I tilfellet fra

Sverige ble midden funnet i et

histologisk (vevs-) preparat fra

pasientens opphovnede hud.

Mens det sa sent som i 1946

ble stadfestet i en rapport at det ikke forela noe bevis for

at C . p . angriper sin pattedyr-

vert, eller at den kan forar-

sake skader hos mennesket, ble

det motsatte bevist av menge for-

fattere. Hode av CheytetkZZa pamsitivorax med de store klolignende munndelene.

OM MIDDEN

Egg ~ h e y ~ ~ t i s z ~ ~ - & t i s ~ , - det lett 3 bestemme arten. Infeksjon med C . p . ser man

frarst og fremst hos hunder og katter. Katter er vanligvis fri

for symptomer, men midden er av og

ti1 synlig i kattens pels. Den

kan ogsa kjemmes ut av pelsen.

HOS hunden kan midden fordrsake klee og dannelse av flass i persen.

Hos valper forarsaker den ofte

intens klee, og en gri skjellete

skorpe kan observeres pa huden over

hele kroppen, sierlig pa ryggen. Hos

voksne hunder derimot er symptomene

minimale eller helt borte. ,

Parasitologer forteller at

kaninpels er det normale vertssted

for C.p., og at midden vanligvis

ernarer seg av de ersma harsekk-

levende middene som finnes pa disse

dyrene. Middene forsvinner vanlig-

vis fra et infisert dyr ette; gjen-

tatt behandling med insekticid-

vaskemidler. I hundekenneler er det CheyZetieZZa paradtivorax i det ,

vanlig at hunder infiseres pa nytt, den biter forsekspersonen.

sarlig fordi den voksne C.p. sann-

synligvis er i stand ti1 6 invadere omgivelsene og leve i det fri en

stund.

EKSPERIMENTER

For finne ut om midden CheyZetieZZa

parasitivorax kunne forarsake skader

pa menneskehud ble midden plassert

fremme pa armen ti1 en av forfatterne

av artikkelen. Denne personen hadde

tidligere ikke vart utsatt for C.p..

Midden beveget seg omkring relativt

hurtig et par minutter, stanset sa og

syntes baye framparten mot huden.

En redhet og en lett klse ble merkbar.

Etter 2-3 minutter beveget midden seg

Chey ZetieZZa parasitivorax rundt igjen, sannsynligvis for 3 finne

store et nytt passende omrade. Det kjentes

huden hos forsekspersonen. ingen klae mens midden vandret omkring.

Pa en time laget midden store, rade

Skader i huden hos en ung

pike forarsaket av C.p.

san var kononet fra en

in f i ser t katt.

Hudskader hos en gutt

forarsaket av C.p. fra

en katt.

hevelser pH et omrdde pd 6 X 4 cm. De

rsde flekkene, 3-4 mm diameter, for-

svant snart. Etter 2 timer var alle

tegn ti1 middangrep forsvunnet fra

huden.

En mdned senere ble den same

forsakspersonen utsatt for en C.p.-

midd til. Midden beveget seg omkring

en- times tid, deretter stoppet den

og syntes d bore hodet ned i huden.

Den laget en klsende, rod hevelse,

5 mm i diameter, som fsrst forsvant

etter 24 timer.

En mdned senere ble den same

forsskspersonen igjen utsatt for en

C.p.-midd, og denne gangen laget

midden 3 hevelser, 5-8 mm i diameter.

De forsvant 3-4 dager senere. Det

syntes som om forsskspersonen var

blitt falsom overfor midden.

I lapet av eksperimentet hadde

vi lagt merke ti1 at midden svart

lett falt av huden. Voksne C.p.-

midd var svaert fslsomme overfor fall

i temperaturen. Ved romtemperatur . (22 OC) ble de liggendi i en dvale-

lignende tilstand, og etter 24 timer

var de dsde.

DISKUSJON

I en 2-drs periode sakte 37 pasienter

vdrt rdd pd grunn av C.p.-dermatitis.

Den typiske situasjon var at mor og

datter (eller ssnn) sakte lege pd

grunn av en plagsomt klaende hud-

lidelse som hadde plaget dem en tid.

Vdre pasienter kom fra 24 hjem. Oftest

hadde pasienten eller familien hatt en

valp eller kattunge en en uke, en

mdned eller (hos 3 familier) 4 ti1 6 mdneder far symptomene pd

klae og hudlidelse meldte seg. Symptomene viste seg vanligvis

farst pd hasten eller vinteren, og bare 3 pasiente; sakte lege

om vdren eller sommeren. Kanskje kontakten rned familiekjaledeggen

er mer intim innendars vinterstid. Barn leker ofte rned kjale-

deggene i senga.

I alle vdre tilfeller viste det seg at familiekjaeledeggen

var infisert rned C.p.-midd, men bare i 2 tilfelle hadde eierne

mistenkt hundene eller kattene for d vare drsak ti1 deres klaende

hudlidelse. I 15 av 2 4 hjem var familiekjaeledeggen en katt, i 9 hjem en hund. 10 kjaledggger bodde pd landet eller pd smd tett-

steder, 2 katter bodde pd gdrd sammen rned andre dyr. 1 4 dyr bodde

i hjem i byene Gateborg og Helsingborg. Kjaledeggen kom oftest

fra avlstasjoner pd landet.

Utslettet sorn fordrsakes av C.p. kalles ofte "Cheyletosis"

(noe sorn for oss synes sorn et svart passende navn for C.p.-hud-

lidelse hos mennesket) av Hewitt et. al.. Det kan skilles fra

skader sorn fordrsakes av Sarcoptes scabei (skabbmidd) ved mangelen

pH furer i huden, og ogsd ved den forskjellige fordelingen av

skadene pd kroppen. Hos C.p. er skadene lokalisert ti1 innsiden

av armene, brystet og maveregionen, mens ved skabbmiddangrep fdr

man hovedsakelig skadene mellom fingrene eller taerne, pd hand-

leddene, i genitalregionen og pa seteballene. Ved C.p. forekommer

skadene i grupper og de store hevelsene er mer homogene. Ved skabb

er bildet mye mer sammensatt. Ved loppeangrep opptrer hevelsene

ofte i grupper sorn ved C.p., men disse omradene er generelt mer

uregelmessig fordelt omkring pd kroppen. Et sentralpunkt kan ses

i hevelsene sorn er fordrsaket av lopper, dette kan vi ikke se i de

sorn er laget av C.p..

Etter behandling av det C.p.-infiserte dyr rned antiparasitisk

vaskemiddel ble ofte pasienten fri for symptomer kort tid etterpd.

Svaert ofte forsvant kleen allerede etter farste gangs behandling

av dyret.

Enkelte personer synes d vare mer mottakelige enn andre over-

for middens gift og noen blir sannsynligvis falsomme overfor den.

Hos unge piker var betennelsen ofte intens. Det har forekommet

skader rned et sentralt omrdde rned koldbrann.

I mange dr har veterinarer fra det sydlige Sverige medgitt at

de har observert C.p.-infisering hos husdyr. Det er mulig at til-

feller av C.p.-hudlidelse hos mennesker er blitt observert av

l eger i d e t t e omradet, men a t de ikke e r b l i t t d iagnos t i s er t .

For d kunne g i en korrekt diagnose e r d e t nadvendig med e t sam- arbeid mellom hundens e i e r og en erfaren veterinaer.

Cooper, K. W. 1946. The occurence of the mite Cheyletiella parasitivorax (M&gnin) in North America with notes on its synonomy and "parasitic" habit. J.Parasit.32: 480.

Fernstram, A.J.B. & Gentele, A. 1960. Dermatitis caused by mites living on cats. Acta paediat 49: 752.

Georgi, J.R. 1969. Parasitology for veterinarians. W.B. Saunders Comp., Phila- delphia, London and Toronto.

Hewitt, M., Walton, G.S. & Waterhouse, M. 1971. Pet animal infestations and human skin lesions. Brit.?. Denn.85: 215.

Joshua, J.O. 1965. The Clinical Aspct of Some Diseases of Cats. W.Heineman Med. Books Ltd., London.

Koffman, M. & ~irid&n, P. 1949. Nagra Cheyletiella parasitivoraxfall hos katt og kanin. Nord.Vet. Med. 1: 449.

Lomholt, S. 1918. To tilfaelde af Dyrefnat hos Mennesket (Cheyletiella para- sitivorax). Dansk Dermatolog. Selsk. 1917, Hospitalstid.61: 1098.

- Ugeskr. Laeg.1947, 109: 228.

Muller, G.H. & Kirk, R.W. 1969. Small animal dermatology. W.B. Saunders Camp., ~hiladelph'ia, London and Toronto.

Nilsson, 0. & Orstadius, K. 1970. Cheyletiellainvasion hos hund, katt og mHn- niska. Svensk Vet. tidn. 22: 239.

Olsen, S.J. & Roth, H. 1947. On the mite Cheyletiella parasitivorax occuring on cats, as a facultative parasite of man. J.Parasit.33: 444.

Orstadius, K. 1969. En iiversikt h e r hudsjukdomar hos hund. Nord.Vet.Med.21: 465.

PirilH, V. & Murama, A. 1957. Dermatitis caused by mites (Cheyletiella para- sitivorax) living on cats. Actg Dermatovener (Stockholm) 37: 376.

Schaffer, M.H., Baker, N.F. & Kennedy, P.C. 1958. Parasitism by Cheyletiella parasitivorax. Cornell Vet.47: 440.

Weitkamp, R.A. 1965. Cheyletiella parasitivorax parasitism in dogs.J.Amer.Vet. Med. Ass. 144: 440.

Yasgur, I. 1968. Cheyletiella dermatitis. Current Vet. Therapy, Vol. 111, pp. 266-267. W.B. Saunders, Philadelphia, London and Toronto.

Denne artikkelen ble f~rst publisert i Acta Dermatovener i 1973. (Acta Dermatovener (Stockholm) 53: 217-224, 1973) (From the Practice of Dr. Bjarke, Aelsingborg, the Department of Dermatology, Sahlgrenska sjukhuset Gothenburg, and The Animal Hospital, Helsingborg Sweden)

Artikkelen er lagt ti1 rette for Insekt-Nytt av Tor Alvheim.

Forfa t t eres adresse: Overlege L. Hellgren, Hudavdelingen,

Regionsykehuset i Trondheim.

7000 Trondheim.

Utbredelse av trebukker i

Larvikdistriktet.

Her i d i s t r i k t e t v a r i e r e r l andskape t ganske mye, f r a sjrakanten

ti1 l s v og b landingsskoger og r ene barskoger. B l an t . . ba r t r a rne domi-

n e r e r g r ana , men d e t f i r k e s ogsa r e n e furuskoger . D e t som gjrar skogen

litt s p e s i e l l er d e t s t o r e u t v a l g e t av l rav t ra r . H e r vokser rogn, o r ,

alm, b j s r k , . a s k , l i n d , osp , lrann, bsk, e i k , h a s s e l , g r an , ' furu og

f l e r e andre sammen i en h e r l i g b landing . Mange t j e r n , vamn og v i l l -

enger b i d r a r ti1 a t i n sek tb io topene o f t e e r meget a r t s r i k e .

Oberea ocuk ta , en av de vanlige trebukkene i Larvikdistriktet

Foto: Ove Bergersen

I mai maned dominerer tammermannen (Acanthocinus aedizis) pd hugget furuved. Et av vare medlemmer har sdgar tatt den sjeldne

Achanthocinus griseus i to eksemplarer henholdsvis i Tvedalen

(Brunlanes) og Lauvesetra (Hedrum). Av andre arter som er tidlig

framme er den vanlige lavtrelaperen (Rhagium mordax). I Ar har jeg

vart sa heldig a ta Pyrrhidium sanguineum pa eik og bjarkeved (Kjose - Brunlanes). Semanotus undatus er ogsa tatt i dr (Kjsse). Av de

vanlige forsommerdyra mH ogsd nevnes CZytus arietis (vepsebukk), Leiopus nebutosus, MoZorchus mCnor (kortvinget granbukk), Toxotus

cursor, Pogonocherus hispidutus, P. hispidus og StenostoZa dubia.

Blant de mindre vanlige artene er-Pogonocherus decoratus og P. fascicutatus. Foravrig finnes regelmessig XyZotrechus rusticus,

. I.. Acanthoderes cZavipes,.StenostoZa ferrea, Saperda poputnea (liten

ospebukk), S. scaZaris og StrangaZia meZanura. Den store poppel- bukken Saperda carcharias er ogsa blitt funnet en del ganger (Pauler

- Brunlanes og Lauvesetra - Hedrum).

Trebukken hp- mbm

Foto: Ove Bergeraen

Vanlig pL blomster av rogn, bjarnehr og skjermplanter her i

distriktet er StrangaZia macuZata, S. nigra og S. quadrifasciata.

PB samme steder finnes ogsd AZosterna tabacicoZor og den sjeldnere

Grammoptera rufioornis. Pb skjermplanter og granstokker finnes

Leptura sanguinoZenta, L. rubra og L. macuZicornis, mens den sjeldne

Leptura sexguttata er tatt en gang.

Som ellers i landet er bartrelaperen (Rhagium inqisitor) meget

vanlig i distriktet, Jragosoma depsarium mi regnes sorn meget sielden,

og er tatt bare en gang i distriktet. Sjelden er ogsd Lamia textor

som er tatt i syv eksemplar av en og samme person.

Av andre trebukker som er ganske vanlige i Larvik-distriktet kan

jeg nevne; SpondyZus buprhstoides Itrebiter), Asemum striatum (svart

stubbebukk), Tetropium castaneum (granbarkbukk), Gaurotes virginea,

JudoZia sexmacuZata, PZagionotus arcuatus (eikebarkbukk) og Oberea

ocuZata. To vanligvis sjeldne arter, CaZZidium aeneum 09 Phymatodes

alni, var vanlige i 1979. Andre har bare vart funhet "enkeltvis eller

noen fb ganger sbsom: Monochamus sutor, Aromia moscata (moskusbukk),

l'etrops praeusta, Hyzotrupes bajulus (husbukk), Leptura inexpectata

og Phymatodes testaceus (lavtrebarkbukk).

Som man ser er trebukkfamilien meget godt representert her i

distriktet, med hele 51 arter funnet de 3 - 4 siste drene. ~ e t t e md regnes som et meget bra artsantall tatt i betraktning av at funnene

er gjort pd meget fd lokaliteter innen kommunene. Med litt mer fin-

kjemming av omrbdet, er jeg sikker pa at det vil finnes flere arter.

Jeg er svart interessert i svar fra klubber eller enkeltpersoner

som kan utveksle erfaringer og synspunkter i forbindelse med dette innlegget. Selv har jeg lapebiller (fam. Carabidae) sorn hoved-

interesse.

Skriv til: Dag Einar Halvorsen, Helgesensgt. 7. 3250 LARVIK.

I v.3,~: i ~ ~ , l t ? l t i ~ , l t , i lir,,t+'8 c i 1 1 f 1 . 8 f..!.i..r' - - - , I 1

BOAHS HI F I S.111:1<~1 I ? 7000 Ttc,n~ll ,w~x~ Fit O7') 28 ( i i 8 BOAHS MUSII<I< I r ~ i ~ l ~ t ~ r ~ r . c l \ ~ , : a .ic i::" Ttoo ( lh r :~~n Tlf OiL 21 516 BOAHS M O S S I < o n ~ j ~ ~ t ~ s ~ l t 13 1500 Moss Tlf 032 51 193 BOAHS FREDRIKSTAD H < , l ~ n ~ ~ c l t 7 9 1600 FI st.~cl Tlf 032 ' : 793

I BOAHS OSLO Slorqt 37 i l n~~c l . t n< l HI,II,I Anke,t,d;I 21 .% , . . ,, n- -,n ,., <>r

Vdrd av den llgre faunaen har ofta en ldg status i de flesta lander. Inom de snava ekonomiska ramarsomofta finns tilldelade f6r

naturvbrden maste en prioritering ske. Ofta vlgs allmlnna sociala

aspekter in i urvalet av satsningar inom naturvArden, och den llgre faunan har svart at hlvda sig i dessa resonemang.

De fdrsta aktiva insatserna i Sverige gjordes pd 1940-talet, dd

vissa insektarter fredades i vissa delar av Sverige. Carabus intricatus, Cucujus cinnaberinus, Cerarnbyx cerdo, Copinga achine o c h

ScoZia hirta lr nu fredade i vissa 1Bn i Sverige. I urvaletavdessa arter ser man fortfarande vissa sociala aspekter framskymta genom

at dessa arter lr stora och vackra. Ett seridstargument man skulle

kunna framfora lr at djuren kan vara lgttsamlade f6r amatdrentomo- loger och dlrigenom hotade. Betraktar man detta arturval ser man

latt at fdrmodligen 100:talet insektsarter Sr sfllsyntare i landet och i stdrre behov av laglig skydd an vad ovan angivna arter lr.

Fortfarande kommer doch beglran till de naturvdrdande organ att exempelvis Lucanus cervus och Parnassius apoZZo bdr fredas. Redan

tidigt pB 1900-talet undersdktes insektfaunaen i vissa national-

parkar sdsom Abisko och Hamra. Under 1940-talet genomfdrdes verkligt seridsa inventeringar dver insektsfaunan i skyddsvBrda naturmiljder.

Olof Lundblads arbeten Gver insektfaunaen i Fiby urskog var en av de fdrsta inventeringar som genomfdrts i ett omride som ej redan

var skyddat. . Under 1950 och -60-talet var fortfarande i de flesta fall

inventeringen av den lagre faunan i naturvardssammanhang fdga genom-

tlnkta. Resultatet blev i de flesta fall en lista aver de mest

frekventa fjgrilds- og skalbaggsarter som h e n kunde ha aterfunnits

i vilken miljd som helst. Under 1970-talet har dock insektsfaunaen ofta anvlnts som inventeringsobjekt i samband med bade mera dver-

siktliga och detaljinventeringar av speciella mindre objekt i natur- vdrdsammanhang. Viktigt att pdpeka ar at fdr omrddena lampliga -

iridikatorgrupper vlljs ut, det vill slga de grupper av djur som blst

kan pdvisa hur slreget ett omrdde lr, vilket numera ofta beaktas.

I inventeringssammanhang mdste lven nSmnas de mycket ldngvariga

undersokningar som utforts vid Goteborgs Naturhistoriska Museum

framst i Syd- och Mellansverige. Har har insamlingar skett pd flera

tusen lokaler under ca. 50 dr. Det insamlade materialet omfatter

frlmst mollusker (blatdyr) och myriapoder (tusenben og skolopendrer),

men den marklevande insektsfaunaen finns lven rikt fzretrldd. Delar

av detta stora material databehandlas nu vid Bio-Data-gruppen vid

Naturhistoriska Riksmuseet i Stockholm och anvlnds i lsnens natur-

vdrdsplanering.

Vid Skogshdgskolan i Stockholm, nuvarande skogsvetenskapliga

fakulteten vid Sveriges lantbruksuniversitet, startade 1974 den

samarbetsgrupp, som skulle kartllgga skogbrukets inverkan pb fauna

och flora och lven pd artnivd faktabearbeta hotade arter. Fdr verte-

bratfaunan har en slutpublikasjon utkommit (~hlen,J. 1977.Faunavdrd)..

Undertecknade har under tiden genomfort en utredning och en art-

faktasammenstlllning betrlffande de ryggradslasa djuren och en slut-

poblikasjon forbereds under denna vinter i samarbete med Henrik

~alddn, Gbteborgs Naturhistoriska Museum. I detta arbete har ca. 230

terrestra evertebrater i skogmark artfaktabearbetas. Cirka 200 arter

ingdr hlr . Under de senare dren har lven ett intimt samarbete knutits med

sdval Skogsstyrelsen som Statens Naturvdrdsverk rdrande vdrd av den

lagre faunaen i skogsmark. I Skogsstyrelsens regi har den llgre

faunan berbrts pH kurser i sdvll fauna- som floravbrd, dlr personal

frdn landets skogsvdrdsstyrelser og llnsstyrelsernas naturvdrds-

enheter deltagit. Till faunavdrdskurserna har en lSrobok iordning-

stlllts (Faunavdrd i skogsbruket, 1979) och i dagsllget har ca. 2000

personer ute i llnen deltagit i dessa kurser.

Till Statens Naturvdrdsverk har Sven en referensgrupp knutits,

bestdande av ca. 10 entomologer frdn universitet och museer.

I det praktiska naturvdrdsarbetet har under senare tid flera

fredade omrbden (naturreservat) tillkommit dlr de enda eller de

huvudsakliga skyddsmotiven varit de entomologiska vlrdena.

Ej endast i Naturvdrdslagen utan lven i fareskrifterna till

SkogsvdrdlSrdslagen finns nu detaljerade fbreskrifter om hlnsyn till

fauna och flora i det allmlnna skogsbruket. Detta har vid et flertal

tillfkillen tagits i ansprbk rorande den llgre faunan.

Inom ramen f o r den s t o r a urskogsinventer ing som genomfSrts i

e t t samarbete mellan Skogss ty re l sen och S t a t e n s Naturvbrdsverk har

i n sek t s f aunan redan a n v l n t s och kommer t r o l i g e n a t t framgent anvlndas

som u r v a l s k r i t e r i u m v i d p r i o r i t e r i n g av skyddsvl rda skogsbestbnd.

Forskningsprojekt rorande na r ingseko log i f o r ndgra hotade a r t e r

har s t a r t a t s och ndgra andra e r planerade.

Genom de nya skogsskyddsb2istemmelserna som har t i l lkommit under

de s e n a s t e dren har skogsbrukets i n s t a l l n i n g till f redning av f r ams t

gamla granbestbnd b l i v i t nega t iv . I samband med d e t t a har e t t

p r o j e k t s t a r t a t s f S r a t t f S l j a barkborrepopulasjonernaivissa na tu r -

skogs- och kul turskogsbes tdnd.

F o r f a t t e r e n s adresse : Bengt E h n ~ t r 6 m ~ I n s t i t u t i o n e n f o r v l k s t

og skogsskydd Avdelingen f o r skogsento-

mologi. Box 7044, 750 07 UPPSALA.

SOMMERKURS OG EKSKURSJON I NORSK ENTOMOLOGISK FORENING

S t y r e t i NEF ove rve ie r b a r r ange re e t kombinert kurs og ekskur-

s j o n i ento,nologi sommeren 1982. Arrangementet kan l egges en ten pd

Sor l ande t , pd 0 s t l a n d e t e l l e r ti1 f j e l l e t i Trondelagsomrbdet, og

s t y r e t v i l g j e r n e ha o v e r s i k t over h v i l k e onsker medlemmene har.

Kurset v i l b l i a r r a n g e r t d e l v i s som f o r e l e s n i n g e r om inn-

samlings teknikk, p repa re r ing , sys temat ikk , b i o l o g i og i n s e k t e r s

betydning i v i d e s t e f o r s t a n d , og d e l v i s som ekskurs joner ti1 om-

egnen rund t ku r s s t ede t . V i v i l fo r soke 2 f d o f f e n t l i g s t a t t e ti1

arrangemente t , men d e l t a g e r n e md v a r e f o r b e r e d t pb d dekke r e i s e

og opphold s e l v . Innkva r t e r ingen v i l b l i g j o r t sb r ime l ig som

mulig . I n t e r e s s e r t e bes v e n n l i g s t f y l l e u t s l i p p e n nedenfor ( e l l e r

l a g e en t i l s v a r e n d e s l i p p s e l v ) og r e t u r n e r e den til:

NEF, Postboks 70, 1432 As-NLH.

Navn: .................................................... Adresse: ................................................. Jeg kan d e l t a ba re dersom k u r s e t ho ldes pb

( ) S ~ r l a n d e t ( ) 0 s t l a n d e t ( ) Trondelag

S e t t e v e n t u e l t f l e r e kryss.

Entomologiske foreninger

og tidsskrif ter

Av TROND HOFSVANG

SVERIGE

Sveriges Entomologiska Fbrening bestar i dag av 5 lokalforeninger

og utgir Entomologisk Tidsskrift. De to eldste og mest kjente av

lokalforeningene er Entomologiska fbreningen i Stockholm og Ento-

mologiska sallskapet i Lund.

Entomologiska fbreningen i Stockholm ble stiftet i 1879, og

det var denne foreningen som opprinnelig utga Entomologisk Tids-

skrift. Dette er det eldste entomologiske tidsskriftet i Yorden.

Det har kommet ut siden 1879, og 1981 Brgangen er altsd volum

102. Entomologiska fbreningen i Stockholm har ogsd utgitt vel-

kjente serier som Svensk Insektfauna og Svensk Spindelfauna. Ved

henvendelse ti1 distributaren Bert Gustafsson, Entomologiska f6r-

eningen, Naturhistoriska Riksmuseet, Sektionen fbr Entomologi,

Box 50007, 5-104 05 Stockholm, fdr man tilsendt en oversikt over

hva som er ti1 salgs av disse seriene, samt eldre hefter av Ento-

mologisk Tidskrift.

Entomologiska ssllskapet i Lund utga tidligere tidsskriftene

Opuscula Entomologica (1936-1969) og Entomologen (1972-1976).

Disse tidsskriftene, samt Catalogus Insectorum Sueciae (sjekk-

liste for svenske insekter), er ti1 salgs hos distributaren

Roy Danielsson, Entomologiska sallskapet, Zoologiska instituti-

onen, Helgonavagen 3, S-223 62 Lund.

Entomologisk Tidskrift i dag bringer typiske faunistiske

artikler om svenske eller nordiske insekter, men ogsB oversikts-

artikler og nye forskningsresultater fra alle deler av entomolo-

gien. Hovedsprdket er svensk. Entomologisk Tidskrift utkommer med

3 hefter i Bret (ca. 160 sider). Abonnement sv. kr. 70,- pr. dr.

Medlemmene av de 5 lokalforeningene fdr 30% rabatt, men ma i til-

legg betale en lokal kontingent som varierer mellom sv. kr. 10,-

kr. 15,- pr. br.

DANMARK

Den eldste entomologiske foreningen i Norden,og den 10. i rekken

av de ennb eksisterende foreningene, er Entomologisk Forening i

Kmbenhavn, sorn ble stiftet i 1868. Tidsskriftet sorn de utgir,

Entomologiske Meddelelser, utkom fmrste gang i 1887. Hovedvekten

legges her pb artikler sorn gir mkt kjennskap ti1 dansk insekt-

fauna (faunistikk i videste forstand), men ogsb artikler om nord-

iske og arktiske insekter, om livssyklus, mkologi og zoogeografi

tas inn. De fleste artiklene er pb dansk. Det kommar 3 hefter pr.

br (ca. 150 sider). Medlemmer av Entomologisk Forening i Kmben-

havn fbr tidsskriftet gratis tilsendt. Medlemskontingenten er

d. kr. 85,- pr. br (1981). Adressen er: Entomologisk Forening,

c/o Zoologisk Museum, Universitetsparken 15, DK-2100 Kmbenhavn 0.

FINLAND

Notulae Entomologicae er et tidsskrift sorn utgis av Entomolo-

giska Fbreningen i Helsingfors, Suomen Hybnteistieteellinen Seura

(~ntomologiska Fbreningen i Finnland) og Suomen Perhostutkijain

Seura (Lepidopterologiska Slllskapet i Finland). Det utkommer med

4 hefter i bret, og abonnementsprisen er f. mk. 50,- pr. br.

Artiklefie er pb finsk, svensk og engelsk. Mange av artiklene er

faunistiske, og i de siste brene har det kommet mange artikler om

utbredelsen av insektgrupper i Finland, gjengitt pd UTM-rutekart.

Som eksempler kan nevnes humler (1981), myenstikkere (1980),

rettvinger, kakkerlakker og saksedyr (1979) og stikkemygg (1979).

Disse artiklene er av stor interresse for samlere sorn arbeider med

arter med nordlig og mstlig utbredelse i Norge. Det har ogsb blitt

publisert rene sjekklister over finske arter, f. eks. Diptera

(1980;

UTENOM NORDEN

De fleste vest-europeiske land og USA, Canada og Japan har egne

entomologiske foreninger. Den eldste er Societ6 Entomologique de

France som ble stiftet i 1832 og feirer 150 brs jubileum neste

br. I 1833 ble Royal Entomological Society of London stiftet. I

Canada og i USA ble de tilsvarende foreningene stiftet i henholds-

vis 1863 og 1906.

Spesielt i de europeiske foreningene og i Japan er mange av

medlemmene amatcarer, dvs. insektsamlere pd fritid, i motsetning

ti1 fagentomologen som har entomologi som yrke. I Societ6 Ento-

mologique de France er narmere halvparten av medlemmene amatcarer. I Royal Entomological Society of Lond'on er ca. 16% amatcarer, mens

det tilsvarende tallet for Entomological Society of America er

bare 1%. I Norsk Entomologisk Forening var i 1980 ca. 40% av med- lemmene amatcarer.

Som eksempler pH tidsskrifter som de store entomologiske fore-

ningene utgir, kan nevnes publikasjonene ti1 Royal Entomological

Society of London og ~niomolo~ical Society of America. Den fcarst-

nevnte foreningen har et medlemsblad, Antenna, som bringer ny-

heter, kommentarer, bokanmeldelser, nye arter etc. (The British

Insect Fauna), kommende mcater og begivenheter, osv. Fagtidsskrift-

ene er inndelt i 3 separate serier, Ecological Entomology, Physi-

ological entomology og Systematic Entomology. Ellers utgis den

viktige serien Handbooks for the identification of British Insects. Entomological Society of America utgir medlemsheftene ESA Newsletter og Bulletin of the Entomological Society of Ame-

rica, og fagtidsskriftene Annals of the Entomological Society of

America, Environmental Entomology og Journal of Economic Entomo-

logy.

LITTERATUR OM ENTOMOLOGI I STORT UTVALG,

NORSK, SKANDINAVISK OG ENGELSK,

UTENLANDSKE BBKER BEST1 LLES UTEN T I LLEGG

I PRISEN

TLF.: (075) 47022

REFERAT FRA ARSMDTE I NEF SUNDVOLDEN HOTEL 4, NOVEMBER 1981, 1. Arsmeldingen ble godkjent.

2. Regnskap. Regnskapet forela ikke i revidert tilstand ti1 brsmetet p.g.a. sykdom. Det reviderte regnskapet vil bli fremlagt pa ekstraordinrert Arsmte pa julem~rtet As 3. desember 1981.

3. Valg. Sigmund Hagvar (nestformann), Lise Hofsvang (kasserer) og Tore R. Nielsen (styremedlem) ble enstemmig gjenvalgt ti1 styret. Arne Nilssen og John 0. Solem ble enstemmig gjenvalgt som medlemmer av redaksjonskomiteen i Fauna norv. Ser. B. Det var 25 medlemmer ti1 stede pa arsmtet. 12 med-

- lemmer hadde sendt inn stemmeseddel pa forhand.

4. Arsmetet anbefaler at det reviderte/ajourferte Strand-systemet som Karen Anna Okland presenterte pa entomologmetet 3. november 1981, vil bli publisert. Det ble videre foretatt radgivende avstemninger om utformingen av nye koder.

5 . Eventuelt. Kontingenten for 1982 vil bli pb kr. 60,som for 1981. ~tyret' i NEF vil arbeide videre med saken vern av evertebrater. Sigmund Hagvar er medlem i en nordisk kmite som skal avgi innstilling om disse spersmblene pa det neste nordiske entomoloqmetet i Helsingfors i juli 1982. Det har k m e t kritikk fra flere hold vedrerende arrangementet av de norske entomologmetene (sted: for dyrt, tidspunkt: helst weekend). Det neste m t e t vil bli holdt om ca. 2 Ar. Kongsvoll (lrardag-sendag) ble antydet som et aktuelt sted.

I Hendig og instruktiv felthhdbok gir deg omfattende kunnskaper om insekter i skog og mark. Avsnitt om insektenes biologi, slektskap og levexis. Greie bestemmelsestabeller. Rad om innsamling og preparering av insekter. Ca. 800fargebilder og 200 tegninger i svartlhvitt under- 3tatter teksten. Den norske utgave rcdigert av professor, dr. philos Rolf Vik. Zoologisk museum. Oslo. Solid innb. kr . 165,- Til salgs hos alle bokhandlere. I

I PERIODEN HAR FORENINGEN HATT FBLGENDE PERSONER I OMBUD:

Styret: Formann: Fsrsteamanuensis Karl Erik Zachariassen, Trondheim Nes tf crmann : Forsker Sigmund HAgvar, As Sekretzer : Amanuensis Trond Hofsvang, AL Kasserer : Amanuensis Lise Hofsvang, Oslo Styremedlemmer: Vit.ass. Trond Andersen, Bergen

Fagassistent Torstein Kvamme, As Lektor Tore R. Nielsen, Sandnes

Redaksjonen av Fauna N0rvegic.a Ser. B (Norwegian Journal of Entomology) Redakt~lr : Professor Ole A. Sather, Bergen Medlemmer av redaksjons- komi teen: F~lrstekonservator Albert Lillehammer, Oslo

Fsrstekonservator John 0. Solem, Trondheim Konservator Arne Nilssen, Trans0

Redaktsr av Insecta Norvegiae : EWrstekonservator John 0. 'solem, Trondheim

Norsk medlem av redaksjonskomiteen i Entomologica Scandinavica: Dosent Lauritz Semme. Oslo

Distributsr: Revisor: Valgkomite:

Insektnavnkomite:

Adm. dir. Jac. Fjelddalen, As Fung. statsentomolog TrygVe Rygg, As Fsrsteamanuensis Johan Andersen, Tromss Fsrsteamanuensis Erling Hauge, Bergen Amanuensis Trond Hofsvang, As F~rrstekonservator Albert Lillehammer, Oslo Konsulent Reidar Mehl, Oslo Professor Ragnhild Sundbv. As

Redaksjonen av Insekt-Nytt. Redakt~lr : Cand. mag. Tor Alvheim, Trondheim Sekretar : Fotograf Jarn Nikolaysen, Trondheim Redaksjons- medlemmer : Stud. real Ove Bergersen, Trondheim

Cand. mag. Trond Nordtug, Trondheim

MEDLEMSTALL PR. 25 .10 . 1981: 268 norske og 30 utenlandske = 298

MBTER ARRANGERT AV HOVEDFORENINGEN: 12 februar: Albert Lillehammer: Forsknings og arbeidsoppgaver ved Entomologisk Avdeling, Zoologisk Museum, Oslo Armate. Tilstede: 25

STYREMBTER: Det har vart holdt ett styremate.

FAUNA NORVEGICA SER. B (NORWEGIAN JOURNAL OF ENTOMOLOGY):

Vol. 28 no. 1 sendt ut i april, og Vol. 28 no. 2 sendt ut i oktober. Det ble betalt kr. 25,- pr. medlem ti1 Norsk Zoologisk Tidsskriftsentral (NZT) for tidsskriftet. Styret i NEF har bessrget pakking og forsendelse for a spare NZT for uncadige utgifter. 24

INSEKT-NYTT Argang 6 nr. 1 utkom i juni og nr. 2 i august. Styret har bevilget kr 6700,- ti1 kjsp av en skrivemaskin ti1 redaksjonen og kr. 800,- ti1 forskjellig redaksjonelt utstyr. Redaksjonen har hatt lokale pa zoologisk Institutt, Trondheim. Det er bevilget kr. 1600,- pr. hefte.

LOKALE GRUPPER Styret har vedtatt a gi hver lokalavdeling et komplett sett av de arganger av Norsk Entomologisk Tidsskrift som has pa lager.

BVRIGE AKTIVITETER Foreningens binokularlupe har i 1981 vert utlant ti1 2 medlemer.

Styret ved Tore Nielsen har engasjert seg i arbeidet for fredning av Grsnndsen ved Gargia fjellstue i Finnmark.

Styret har mottatt en henvendelse fra redaksjonen i Fauna angaende behovet for en revisjon av Andreas Strands system for geografisk inndeling av Norge ti1 faunistiske oppgaver. Styret har kontaktet de norske zoologiske museer og bedt dem vurdere saken.

Det er utarbeidet en revidert utgave av listen over norske insektnavn, som er sendt Fauna for trykking.

Styret ved formannen har ststtet en PR-kampanje for Entomologica Scandinavica i Norge. Styret har ogsd laget adresselapper over NEF's medlemer som er sendt redaksjonen ti1 bruk i PR-kampanjen.

Styret har arbeidet for 5 skaffe mer permanente lokaler for redaksjonen i Insekt-Nvtt.

W R D E R I N G AV FORENINGENS TILSTAND Styret mener foreningens tilstand er god. Insekt-Nytt er ytterligere opptrappet, save1 layout-messig som innholdsmessig, og finansieringen synes a vaere sikret gjennom annonser. Satsingen pa fargeomslag synes saledes A ha vaert en suksess. Lokalavdelingene synes ha jevnt bra virksomhet, men ingen nye er kommet ti1 siden siste &rsmrate. Takket vaere salg er skonomien tifredsstillende, men ytterligere opptrapping av aktiviteten forutsetter skte inntekter.

Ti1 tross for at det i alt er 36 nyinnmeldte medlemmer, er veksten i medlems- tallet i underkant av det vi kunne hape. PA den annen side utgjsr "gjennom- trekkenn bare omtrent 5 prosent av medlemstallef, noe som ikke virker pa- fallende heyt. Det er saledes medlemstilgangen som ma skes.

K u r Z Erik Zachariassen (formann) !Bond Hofsvang (sekrehr)

ARSRAPPORTER FRA LOKALAVDELINGENE AV NEF 1981,

Larvik Insekt Klubb.

11 miter, 6 medlemmer. Kontaktmann: Bjarnar Borgersen.

NEF avd. Drammen.

Ekskursjon ti1 Drammenmarka i juni. Hastsemestret: 3 mater. Utst i l l ing i lokalene ti1 Drammens Tidende 15.september ti1 7.november, ca. 3500 eksemplarer med hovedvekt pa norske insekter. Styre: Lars Ove Hansen, Yngvar Berg og Devegg Ruud.

Jsren Entmologklubb:

Varsemesteret: 2 m t e r og en ekskursjon ti1 Brastein. Hsstsemesteret: 3 mcater og en ekskursjon ti1 arboretet ved Sviland. 21 medlemer. Styre: Tore R. Nielsen (formann), Tor B. Lund (nestformann), Knut Rognes (sekretar) og Per Anders Hoe1 (kasserer).

NEF avd. Oslo.

Vdrsemesteret: 3 miter og en ekskursjon ti1 Gressh0lmen.i indre Oslofjord. Ekskursjonen resul ter te i en ny b i l l e a r t for Norge. Hastsemesteret: 3 mcater 10 - 20 deltagere pr. mate. 46 medlemmer.

Entmologisk Klubb i Bergen.

Varsemestret: 2 mcater. Hcstsemestret: 1 mate. Hjelp med veiledning og utstyr (naler etc.) ti1 skoleelever. Formann Lita Greve Jensen.

Varsemestret: 4 m t e r . Ekskursjoner ti1 Orlandet og Lierne, samt 4 smd turer i omradet rundt Trondheim. mstsemeatret: 9 mter. 1Q - 29 personer pa b e r t m t e . 35 medlemmer. Styret har bestdt t av: Per Sveum (formann)., Ja r le Steinkjer (kasserer), Jan Gulbrandsen (materialforvalter) og Trond Nordtug (sekretimr).

Postgirokonto 5 44 09 20 pr. 31/12-80 Bergen Bank 3 mnd. pr 31/12-80

INNTEKTER

Kontingent Salg av sartrykk og karter Salg av collembol-tabell Innbetalt moteavgift Sundvolden Underskudd

UTG I FTER

Por to "Insekt-Nytt* Fauna norv. Ser. B Rekvisita Diverse

Aktiva: Passiva

Postgiro Bergen Bank Invantar, skr ivemaskin

kr. 10917,24 kr.. 4553,82

kr. 16110,OO kr. 1513,OO kr. 2100,OO kr. 375.00 kr. 1886;34 kr. 21984.34

kr. 1688,94 kr. 11773,50 kr. i267,OO kr. 1224,90 kr. 30.00 kr. 21984.34

kr. 2102,OO Kapitalkonto kr. 13584,72 kr. 4553,82

kr. 6928.90 kr. 13584.72 kr. 13584.72

Oslo den 27/10-81. Revidert, As den 16/11-81

Lise Hofsvang TKMVe R m g (kasserer) (revisor)

Vi starter her en serie der leserne kan fd presentere sine

beste insektlokaliteter. Har du et eller flere steder sorn du synes fortjener oppmerksomhet, kan du sende inn et bidrag. Vi hdper etter

hvert d presentere et utvalg av gode insektlokaliteter fra hele

landet. Fcarst Ute er Lita Greve Jensen med en beskrivelse av LO steder pd. Vestlandet. '

Laerdal og Simadalen

Av og ti1 kommer en ti1 steder hvor det er ekstra spennende d samle insekter. Utbyttet er rikt, artene mange, og kanskje er det sjeldne "godbiter" innimellom. Hvorfor ikke Cele slik viten med

andre samlere? Kanskje passer ikke alle dine lokaliteter sd godt

for andre, men tanken var d presentere noen spesielle steder i

Insekt-Nytt, steder sorn kan vaere lette d nd for eksempel under en

biltur gjennom vedkommende landsdel.

I denne notisen tar jeg med to-steder pd Vestlandet. Det farste

stedet er Lardal i indre Sogn, det andre er Simadalen i indre

Hardanger. Bdde indre Sogn og indre Hardanger er fra tidligere kjent

for artsinnslag sorn krever varmere og tcarrere klima emndetvi £inner

lenger Ute, men noen gamle lokaliteter er cadelagte og andre lokal-

iteter er ikke sd lett tilgjengelige. Tidligere gikk veien fra Valdres gjennom Mrdalscayri sorn nA

ligger skjult fra hovedveien. Hovedveien £carer nd rett videre ti1

en meget naken fergekai hvor innsamlingsmulighetene er lik null.

Kj0r heller inn i bebyggelsen etter same rute sorn bussene oa

£inn frem ti1 buss-stoppen. Her er det heller ikke problemer med

parkeringsplass. Nd ser en deler av j'cayri" sorn er en flat-elveslette.

Over denne store £late sletten gdr det flere gangveier. Sletten er

28

e l l e r s a v b r u t t av s t o r e dammer og avlrap f r a e lven. Botanikken e r

f r o d i g med g r a s og u r t e r .

Spennende a r t e r h e r f r a e r b l a n t andre dagsommerfuglen Aphantopus

hyperantus som er s j e l d e n pd Ves t l ande t , og g u l l a y e t Chrysopa

phyZZochroma som hrarer ti1 b l a n t vd re l i t e v a n l i g e n e t t v i n g e a r t e r .

F l e r e s t e d e r pd e l v e s l e t t e n e r d e t f o r r e s t e n nd bygget s t rar re indu-

s t r i b y g g , sd d e t e r mulig a t denne l o k a l i t e t e n b l i r mer bebygget med

drene. L o k a l i t e t e n i Simadalen ndr man ved 8 f s l g e en s i d e v e i f r a

E id f jo rd . Der f jordarmen s l u t t e r , f o r t s e t t e r ve i en innover i da len ,

men en b9r i kke ferlge denne. Bes t e r d e t d samle i og rund t ore-

skogen ved t u n n e l i n n s l a g e t f o r Eidf jordverkene , e l l e r d kjrare e t

l i t e s tykke opp ve ien mot Kjedsen. Fo rb i den frarste tunnelen og e t l i t e s tykke oppover, kommer man ti1 f i n edel lavskog med almog l i n d .

Dessuten e r omrddet l i t e berrart av de s t o r e utbyggingene i dalbunnen.

B lan t spennende a r t e r jeg £an t i d r va r g r e s s f l u e n Opomyza punctata

Besrak ti1 denne l o k a l i t e t e n kan kombineres med g r a t i s omvisning

i d e t kjempemessige k r a f t a n l e g g e t som s k j u l e r s eg i . f j e l l e t . Sdnt

kan vaere k j e k t d v i t e dersom e n s fralge pd t u r e n b l i r l e i av d ven te

pH en i v r i g insektsamler :

Forfatterens adresse er: Konservator Lita Greva Jensen, Zoologisk Museum,

~us6plass 3, 5014 Rergenfiniv.

1 STEDET FOR. 11

NEDRE MOLLENBEPGGT 39 A TRONDHEIM

TLE 24800

BILLIGE INSEKTKASSER I PLAST

Vanlige insektkasser av tre, og med glass i lokket, er dyre.

Dessuten er de for tiden vanskelige b fb tak i. Det viser seg

imidlertid at man kan £3 kjapt relativt billige esker i klar plast,

som kan gjare god nytte som insektkasser. Det eneste man mb gjare

er b legge en isoporplate i bunnen. Eskene er bare litt hayere enn

insektnalene, slik at ndlene ikke kan lasne under transport. Plasteskene fbes fra JiHB Plastemballasje a/s, Snauskaret 15,

Hauketo, Oslo 12. (Telefon 284009 eller 294296). - Se foravrig annonse i dette nummer av Insekt-Nytt.

De oppgitte prisene er eksklusiv moms. Medregnet i prisen er lokk ti1 eskene. Dette lokket er kanskje ikke belt tett, men de som har pravet eskene har ikke vart plaget av dyr som hat kommet inn

og adelagt insektene. Bare man er naye nok med b sette lokket

ordentlig pb, er eskene antagelig tette nok.

Dessverre mb eskene bestilles i hele partier, som nevnt i

annonsen. Lokalavdelinger eller andre som slbr seg sammen kan jo

bestille direkte fra firmaet. (bestiller man for under 400 kr.,

md man betale et fakturagebyr pd 25 kr.) Andre som er interessert i et mindre antall esker anmodes om b skrive eller ringe ti1 under-

tegnede, sb kan jeg kjape inn i starre partier og sende hver enkelt.

(Jeg bor nemlig like ved dette firmaet.)

Sigmund Hdgvar

Solveien 121 E, Oslo 11.

Tlf.: arbeid: 941060 - linje 284 hjemme: 287249

P.s.: Ikke send penger far dere far regning.

r- - - -

I ST0TT VARE ANNONSORER - DE ST0TTER OSS -1 I

INSEKTKASSER I PLAST

V I LEVERER ESKER I KLAR PLAST, SOM EGNER SEG GODT T I L

OPPBEVARI NG AV I NSEKTER ESKENE ER PRAKTISKE OG B I LLIGE I BRUKES ALLEREDE T I L DETTE FORMAL VED MUSEER OSV,

I I DE MEST AKTUELLE STflRRELSER: PRIS MED LOKK PR, STK, :

i 22,4 X 17,5 X 4 , l CM KR, 8,70 VED KJBP AV 4 8 STK,

KR, 9 t 9 5 VED KJ0P AV 2 4 STK,

1 17.5 X 11,2 X 4.1 CM KR, 5,35 VED KJ0P AV 9 6 STK, I

I KR, 6,10 VED KJBP AV 2 4 STK,

SE NkRMERE OMTALE AV KASSENE I DETTE NUMMER AV INSEKT- I NYTT, (BLANDT ANNET OM BESTILLING AV MINDRE PARTIER., I

JiWPlast-embdkqje D I TELEFON : 284009 - 294296

I ADRESSE:

Snauskaret 1 5

Postboks 23 , Hauketo - OSLO 12

obs obs obs obs obs FOTOKONKURRANSE

Vi f i n n e r d e t r i k t i g pd n y t t d u t l y s e fotokonkurransen som b l e

p r e s e n t e r t i f o r r i g e nummer av Insekt-Nytt . Det v i s t e s eg nemlig

a t i n n l e v e r i n g s f r i s t e n f o r b i l d e r b l e s v a r t k o r t , og sannsyn l igv i s

d e r f o r b l e ogsd d e l t a g e l s e n s v a r t l av .

Utlysningen b l i r d e r f o r g j e n t a t t her i k o r t e t rekk. Temaet f o r

konkurransen e r i n s e k t e r . Du kan d e l t a med f a r g e b i l d e r , l y s b i l d e r

e l l e r s v a r t - h v i t t b i l d e r . Juryen v i l vurdere hay t b i l d e r som v i s e r

dyrene i a k t i v i t e t . De b e s t e b i ldene v i l b l i p r e s e n t e r t i bladet ,

e v e n t u e l t sammen med a r t i k l e r .

Ndr du sender b i l d e r g j a r du pd fa lgende mdte: Bruk ba re g l a s s -

l a s e rammer e l l e r t a b i l d e t u t av rammen. Legg d e t ned i en l i t e n

plastlomme ( p a s s e p a r t o u t ) , og s t i v god t av med papp rundt; Merk

h v e r t e n k e l t b i l d e med t y d e l i g navn og adres se , og send b i ldene

rekommandert ti1 Insekt-Nytt .

VI LOVER FINE PREMIER.

FRIST FOR INNLEVERING AV BILDER: 1/3 - 1981,

LESERNES MARKED KJOP - SALG BYTTING

Er noen interessert i gresshoppesanger? I tilfellet kan dere

henvende dere ti1 Lars Wallin, Zoologiska Museet, Uppsala Univers-

itet, Boks 561, 751 22 UPPSALA, og sparre etter "Svenska Grashoppors

och Vdrtbitares sdngl8tenW. Dere vil da fd tilsendt en kassett med

25 gresshoppesanger (15 norske) med et hefte hvor det stdr litt om

de forskjellige artene.

REDAKSJONEN SELGER FBLGENDE:

Fauna Ent. Scand. 5:1, K. A. Spencer: Agrornyzidae ( D i p t e r a )

Fauna Ent. Scand. 5:2, K. A. Spencer: Agrornyzidae ( D i p t e r a )

Fauna Ent. Scand. 7:1, F. Ossianilsson: Auchenorrynca (Hornoptera)

Fauna Ent. Scand. 8 , C. A. Collingwood: Forrnic idae (Hymenop tera )

Bakene Selges for kr. 60.- pr. stk.

Norwegian Journal of Entomology: Volume 22. No. 2, 1975

Volume 25. No. 1, 1978

Volume 25. No. 2, 1978

Norwegian Journal of Entomology, selges for kr. 6.- pr. stk.

Atalanta Norvegica: Norsk Lepidopterologisk Selskaps tidsskrift.

Bind 1, september 1969. Hefte 3.

Bind 2, desember 1973. Hefte 2.

Bind 2, september 1974. Hefte 3.

Bind 2, september 1975. Hefte 4.

Bind 3, mai 1977. Hefte 1.

Bind 3, desember 1977. Hefte 2.

Bind 3, november 1978. Hefte 3.

Atalanta Norvegica, selges for kr. 5.- pr. stk.

DON MARTIN:

p t o : Tor Alvheim

r'orrige nummers konkurranse var kanskje noe i vanskeligste

laget? I alle fall kom det bare ett svar inn ti1 redaksjonen.

Dette svaret var ti1 gjengjeld riktig. Konkurransedyret var

hoppeedderkoppen Satticus scenicus (Clerk). Vi gratulerer

Erlipg Hauge og oversender bokpremie.

Forhapentlig vil ikke konkurransedyret denne gangen fortone

seg sA vanskelcg. Ta en god kikk pa denne raringen, kast deg over

vAr utfordring, foreta en sA finpusset bestemmelse som du kan

og send ditt beste forslag ti1 Insekt-Nytt innen 1/3 - 1982.

- - - - ~ ." -.-. -. . $ f _; . Y ." ". . . a .- 4, v .. . r 1 , , . . . d

.- , . +- . . 3. . ' , *

. I . , '

F .- 4:'".

BLI MEDLEM AV NEF ... 7A J - . , ' - I

ABBONER PA INSEKT-NYTT ->

- _ .I- - &

,- 1'

-7 -- DERSOM DU B L I R MEDLEM AV NEF FAR DU INSEKT-NYTT OG FAGTIDSSKRIFST 9 - < -

' 'FAUNA NORVEGICA SER, B F I R E GANGER I ARET, ,"*$- ,- w . .:-',p

- -22 . . I TI LLEGG FAR DU IPISECTA .NORVEGIAE (ATLAS OF THE COLEOPTERA OF . ,.- 1' NORWAY), soM KoMnER u T U R E G E m E s s I G . 7 . -.% k;f - -. \ - ":$ . ' -.-A ... . . <- . - I.-.-.. - - . - &*. ~ E D L E M S S K A P I NEF KOSTER KR, 60.- . * 4 , . .* .a . . . *-*hL $ - = - < + '

- - . ABBONEMENT PA INSEKT-NYTT KOSTER KR, 35.- sr ' - + .. ". - . .. * . .."

r - '+ 9. > $ > : k zr - ~EDLEMSKONTI NGENTEN RETALES T IL: * *. -A*

.- - *NEF, +POSTBOKS 70, 1432 AS-NLH, POSTG IRONR , 5 44 09 20

- ABBONEMENT PA INSEKT-NYTT BETALES T I L:

S 1701 ROSENBORG, 7 0 0 1 TRONDHEIM,

9 %

STEREOMIKROSKOP +

SWIFT MSSBH . - b - 2 *

2 0 X OG 4 0 X FORSTBRRELSE -k

PAFALLENDE OG GJENNOMFALLENDE LYS - (1 1

> LABORATORIEUTSTYR KJEMIKALIER U N D E ~ V I S N I N O S M A T l l l l L L -

- -