Tromsø Kommune
Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes
Utgave: 2 Dato: 2011-12-19
Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 2
Tromsø Kommune Asplan Viak AS
Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 3
Tromsø Kommune Asplan Viak AS
FORORD
Asplan Viak er engasjert av Tromsø kommune for å gjøre nærmere vurdering av
grunnvannsforekomster i prioriterte områder i kommunen. Undersøkelsene er en oppfølging
av grunnvannskartlegging utført i 2010. Cato Lind Eriksen har vært Tromsø kommunes
kontaktperson for oppdraget. Rune Lejon har også deltatt i arbeidet.
Bernt Olav Hilmo har vært oppdragsleder for Asplan Viak, mens Rolf E. Forbord har deltatt
på feltarbeidet og vært KS-ansvarlig.
Sted, dato
Trondheim 19.12.2011
Bernt Olav Hilmo Oppdragsleder
Rolf E. Forbord Kvalitetssikrer
Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 4
Tromsø Kommune Asplan Viak AS
INNHOLDSFORTEGNELSE
Sammendrag ......................................................................................................................... 5
1 Innledning ...................................................................................................................... 6
1.1 Bakgrunn ................................................................................................................. 6
1.2 Formål ..................................................................................................................... 6
2 Områdebeskrivelse ........................................................................................................ 6
2.1 Eksisterende vannforsyning .................................................................................... 6
2.2 Topografi og arealbruk ............................................................................................ 7
2.3 Geologi og hydrologi ............................................................................................... 8
3 Undersøkelsesmetoder .................................................................................................. 9
3.1 Feltbefaring ............................................................................................................. 9
3.2 Georadarmålinger ................................................................................................... 9
3.3 Undersøkelsesboringer ........................................................................................... 9
4 Resultatet av grunnvannsundersøkelser .......................................................................10
4.1 Resultater fra feltbefaringen ...................................................................................10
4.2 Tolkning av georadarmålingene .............................................................................10
4.3 Sonderboringer ......................................................................................................13
4.4 Undersøkelsesbrønner ...........................................................................................14
4.5 Konklusjon grunnvannsundersøkelser ....................................................................15
5 Anbefalinger ..................................................................................................................16
5.1 Brønnboring ...........................................................................................................16
5.2 Prøvepumping ........................................................................................................17
5.3 Klausuleringsplan ...................................................................................................18
6 Kostnadskalkyler ...........................................................................................................18
6.1 Brønnetablering ......................................................................................................18
6.2 Prøvepumping ........................................................................................................19
Vedlegg
1 Utskrift av georadarprofiler (P1 – P9)
2 Fysisk-kjemiske vannanalyser
3 Kornfordelingsanalyser
Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 5
Tromsø Kommune Asplan Viak AS
SAMMENDRAG
Tromsø kommune utreder for tiden ny vannforsyning til Vågnesområdet, og bruk av grunnvann som ny vannkilde er en aktuell løsning.
For å undersøke mulighetene for grunnvannsuttak fra løsmasser langs Skittenelva er det utført 9 georadarprofil, 5 sonderboringer og satt ned 2 undersøkelsesbrønner. Løsmassene i området er dominert av et grovt topplag av grus over et lag av sand og grusig sand til 5-12 meters dyp. På større dyp er det påvist marine sedimenter av finsand, silt og leire. Forholdene for grunnvannsuttak er best der tykkelsen av vannførende sand og grusig sand er størst. Det beste området for brønnetablering er på sletta 50-150 m øst for Skittenelva og 350-450 m sør for fylkesveien. Her ble det boret 2 undersøkelsesbrønner som påviste meget gode forhold for grunnvannsuttak. En undersøkelsesbrønn i sonderboring 3 påviste over 10 m vannmettet grov sand med god vanngjennomgang. Grunnvannet har meget god fysisk-kjemisk kvalitet i det alle målte parametere tilfredsstiller kravene til drikkevann. På grunnlag av løsmassenes hydrauliske egenskaper beregnet ut fra kornfordelingskurver kan en etablert rørbrønn i løsmasser gi minst 10 l/s, noe som er langt over områdets vannbehov.
Rapporten gir videre anbefalinger om ytterligere undersøkelser med etablering og prøvepumping av produksjonsbrønner, samt et kostnadsoverslag for dette arbeidet.
Det aktuelle området for brønnetablering ligger i utmark. Området er noe flomutsatt, men det vil være et relativt enkelt tiltak å bygge opp og erosjonssikre terrenget rundt selve brønnene.
Ved en eventuell utbygging av grunnvannsanlegg må området rundt brønnene sikres for å unngå forurensning av grunnvannet, men det vil ikke være behov for å innføre særlige restriksjoner i forhold til dagens arealbruk av området.
Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 6
Tromsø Kommune Asplan Viak AS
1 INNLEDNING
1.1 Bakgrunn
På oppdrag for Tromsø kommune gjennomfører Asplan Viak en kartlegging av
grunnvannsressurser i prioriterte forsyningsområder i kommunen. I 2010 gjorde Asplan Viak
en vurdering av grunnvannsforekomstene i Vågnesområdet (rapportert 23.03.2011). I denne
rapporten ble grunnvannsmulighetene i både fjell og løsmasser vurdert ut fra feltbefaring. Det
ble lokalisert punkter for boring av fjellbrønner i området ovenfor Skittenelv skole, samt
påpekt muligheter for grunnvannsuttak fra løsmasseavsetninger langs Skittenelva.
Maksimalt døgnforbruk for hele området er stipulert til 1,7 l/s.
1.2 Formål
Norconsult er engasjert av Tromsø kommune for å gjøre nærmere vurderinger av
vannforsyningen på Vågnes. Kommunen ønsket derfor en sikrere vurdering av
grunnvannsalternativet, og særlig grunnvannspotensialet i løsmassene langs Skittenelva slik
at dette blir inkludert i Norconsults utredning.
Aktuelle grunnvannsforekomster skal beskrives både med hensyn til mulig uttaksmengde og
grunnvannskvalitet. I tillegg skal det gis en beskrivelse av videre arbeid (brønnboring,
prøvepumping og prosjektering/utbygging), samt vurdering av nødvendig klausulering ved en
eventuell utbygging.
2 OMRÅDEBESKRIVELSE
2.1 Eksisterende vannforsyning
Dette forsyningsområdet ligger på sørsiden av Grøtsundet ca. 20 km NØ for Tromsø, og
omfatter bebyggelsen langs fjorden mellom Søndre Vågnes og Øvrevoll (se figur 1 og 2). Det
finnes ingen kommunale vannverk innenfor forsyningsområdet. I følge Mattilsynets database
er det et privat vannverk, Nord-Vågnes vannanlegg, som forsyner 29 husstander (ca. 100
p.e.) og med et gjennomsnittlig forbruk på ca. 15 m3/døgn. AL Nord-Vågnes vannanlegg har i
brev av 28. mai 2010 søkt Tromsø kommune om kommunal overtakelse av vannverket.
Vannkilden til vannverket er et inntak i Nordgårdselva.
Skittenelv Camping ved Øvrevoll har egen vannforsyning. Ellers finnes det en rekke små
private anlegg basert på bekkeinntak og gravde brønner/kilder.
Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 7
Tromsø Kommune Asplan Viak AS
Figur 1 Oversiktskart som viser beliggenheten til Vågnes.
I forbindelse med planlegging av en ny samletrø for rein i området ved Nonsåssen (like sør
for Vågnes, se fig. 2) ble det foretatt en vurdering av om vannforsyningen i området ble
berørt av tiltaket. I den forbindelse ble det foreslått to aktuelle tiltak for utbedring av Nord-
Vågnes vannanlegg; forbedring av dagens vannverk med installering av UV-anlegg eller
etablere en ny hovedvannkilde basert på borede fjellbrønner og beholde dagens inntak som
en reservevannkilde. Alternativet med borede fjellbrønner ble ansett for å gi en bedre
vannforsyning enn forbedring av dagens inntak.
Ellers kan nevnes at Tromsø Kråkebolle A/S har boret løsmassebrønner for uttak av salt
grunnvann like vest for Øvrevoll.
2.2 Topografi og arealbruk
Topografien er preget av svakt hellende terreng ut mot fjorden. Bebyggelsen er hovedsakelig
konsentrert på strandflatene hvor det også finnes noe dyrket mark. Terrenget ovenfor
strandflatene består av utmark dominert av bjørkeskog og myr. Her finnes det 40-50 hytter. I
området vest for Øvrevoll finnes det en havbruksbedrift (Tromsø Kråkebolle). Det er planlagt
en oppsamlingstrø for rein i området Nonsåsen som ligger like sør for Nordre Vågnes. Disse
planene er ikke realisert eller igangsatt pr. oktober 2011. Foreslåtte tiltak for utbedring av
vannforsyningen vil neppe komme i konflikt med denne utbyggingen.
Ved Øvrevoll, like ved utløpet av Skittenelva er det en campingplass som har egen
vannforsyning.
Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 8
Tromsø Kommune Asplan Viak AS
Det undersøkte området langs Skittenelva består vesentlig av utmark med få potensielle
forurensningskilder. Lengst ut mot fjorden er det noe dyrket mark, mens det ellers i området
finnes enkelte hytter. De fleste av hyttene har ikke innlagt vann, men det kan være noe lokal
forurensning fra utedo og/eller infiltrasjon av gråvann i grunnen. Et område på elvesletta på
vestsiden av Skittenelva benyttes til paintballbane. I dette området finnes også noe skrot
uten at dette utgjør noen stor forurensningsfare.
2.3 Geologi og hydrologi
Løsmassene i området ut mot fjorden er dominert av marine strandavsetninger og
forvitringsmateriale, mens morene er dominerende innover landet. Langs Skittenelva finnes
elve- og breelvavsetninger som kan være egnet for grunnvannsuttak, men dette betinger
tilstrekkelig mektighet og hydraulisk ledningsevne i sand- og grusmassene. En nærmere
vurdering av dette krever feltundersøkelser med georadar og undersøkelsesboringer.
Figur 2: Løsmassekart over området Vågnes - Øvrevoll med inntegning av registrerte borebrønner og mulig område for grunnvannsuttak fra løsmasser.
Nedbørsfeltet til Skittenelva er mer enn stort nok til å opprettholde en sikker nydannelse av
grunnvann, men for å unngå inntrekking av saltholdig grunnvann, bør man unngå
brønnetablering for nær sjøen.
Løsmassebrønner
Fjellbrønn
Egnet område for
grunnvannsunder-
søkelser
Fjellbrønn
Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 9
Tromsø Kommune Asplan Viak AS
3 UNDERSØKELSESMETODER
3.1 Feltbefaring
Feltbefaringen ble gjennomført for å kunne gi en nærmere vurdering av
grunnvannspotensialet, samt for å planlegge videre undersøkelser. Det ble lagt vekt på
geologisk kartlegging av aktuelle løsmasseavsetninger, vurdering av arealbruk og potensielle
forurensningskilder, og praktiske hensyn som avstand til eksisterende
ledningsnett/vannbehandlingsanlegg og strøm, samt framkommelighet med utstyr/borerigg.
3.2 Georadarmålinger
Georadar er et geofysisk måleinstrument som sender elektromagnetiske bølger ned i bakken
som reflekteres og mottas i en antenneenhet. Refleksjonene viser lagdeling og strukturer i
grunnen, og metoden gir indikasjoner på løsmassetykkelse, løsmassetype og dyp til
grunnvannsspeil. En sikrere tolkning av georadarmålingene krever boringer for å kunne
relatere refleksjonsmønsteret på georadarprofilene til dokumenterte løsmasseprofiler.
Målingenes dybderekkevidde/penetrasjon er avhengig av flere faktorer:
- Løsmassetype: Finkornige løsmasser gir dårligere penetrasjon enn grove sedimenter.
- Elektrisk ledningsevne i grunnvannet: Høy elektrisk ledningsevne som kan skyldes hardt grunnvann, høyt innhold av ioner/salter, marint påvirket grunnvann (saltvann) eller forurenset grunnvann gir dårligere penetrasjon.
- Overflateforhold: Hardt pakkede løsmasser (vei), aurhellelag/jernutfelling, gjødsling av dyrket mark og veisalting er eksempler på overflateforhold som gir redusert penetrasjon.
Georadarmålingene gir ikke sikker påvisning av grunnvann eller løsmassenes vanngivende
egenskaper, men de gir et godt grunnlag for å velge ut områder for mer detaljerte
undersøkelser i form av boringer og undersøkelsesbrønner. Metoden er spesielt egnet med
hensyn til å finne de største mektigheter av permeable sedimenter (sand/grus) innenfor et
område, noe som ofte kan medføre vesentlig mindre behov for prøveboringer.
3.3 Undersøkelsesboringer
Sonderboringene ble plassert på grunnlag av georadarmålingene, og i områder hvor det kan
være aktuelt med brønnetablering. Boringene er utført med bærbart utstyr (motorhammer og
25 mm borstål med 40 mm 4-kantspiss). Tolkning av boringene baserer seg på
synkehastighet, dreiemotstand, lyd ved dreiing og motstand/lyd under oppjekking.
I to punkter hvor sonderboringene indikerte muligheter for grunnvannsuttak ble det drevet
ned 5/4” undersøkelsesbrønner påmontert 1,5 meter lang sandspiss.
Undersøkelsesbrønnene ble benyttet til å teste løsmassenes vanngiverevne i ulike nivå.
Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 10
Tromsø Kommune Asplan Viak AS
4 RESULTATET AV GRUNNVANNSUNDERSØKELSER
4.1 Resultater fra feltbefaringen
Det ble først gjort en detaljert feltbefaring for å vurdere grunnvannsforholdene i området.
Feltbefaringen viste at det kan være muligheter for grunnvannsuttak fra elvesletter på begge
sider av Skittenelva fra fylkesvei 53 og minst en km innover dalen, men for å begrense
utbyggingskostnader til infrastruktur og ledningsnett, ble områdene nærmest bebyggelse/vei
prioritert først.
4.2 Tolkning av georadarmålingene
Figur 3 viser et kart over alle de ni målte georadarprofilene, mens vedlegg 1 viser utskrift av
alle profilene. Lengden på profilene varierer mellom ca. 100 og 500 m, og totalt ble det målt
knapt 2 km med georadar.
En enkel tolkning av georadarprofilene er vist i tabell 1.
Tabell 1 Tolkning av georadarprofil.
Profil nr Lengde God reflektivitet Refleksjonsmønster Konklusjon
1 124 m 4-8 m 20-124 m Kaotisk Best forhold fra 20 m
2 254 m 6-10 m, 0-90 m, 90-252 < 5 m
Kaotisk/horisontalt Best forhold 30-80 m
3 121 m < 5 m Kaotisk/horisontalt Dårlige forhold
4 121 m 8-17 m Skrålag til 17 m 0-30 m Gode forhold 0-30 m
5 470 m 6-15 m Skrålag til 15 m 25-50 m, og til 10 m 330-450 m ellers kaotisk
Best forhold 25-50 m, 330-470 m og 180-260 m.
6 289 m Opptil 9 m 130-160 m, ellers < 7 m
Mye horisontalt, særlig mot nord.
Best mellom 1340 og 160 m ellers dårlig.
7 151 m Opptil 12 m mot slutten, ellers 6-10 m
Mye horisontalt Bedre forhold fra elva. Best mot veien.
8 277 m 10-15 m 0-200 m, 6-9 m fra 200.
Skrålag til 12 m 50-100 m, ellers kaotisk/horisontalt
Best forhold 50 – 190 m
9 157 m 7-11 m Mye horisontalt, fjellreflektor på 11-6 m mot slutten.
Trolig for finkornige løsmasser
Med unntak av slutten av profil 9, er det vanskelig å identifisere fjellreflektorer i profilene. I
deler av profil 4, 5, 7 og 8 kan tydelige reflektorer på 6-15 meters dyp skyldes fjelloverflaten.
De beste forholdene for grunnvannsuttak på vestsiden av elva synes å være mellom 30 og
80 m i profil 2. Dette området ligger nær hytter og benyttes i tillegg til paintballarena.
På østsiden av elva indikerer georadarmålingene best forhold for grunnvannsuttak i
skrålagene i profil 4 og 5 (se figur 4 og 5). Dette området ligger imidlertid såpass nær fjorden
at det kan være fare for at etablerte brønner trekker inn brakkvann. Andre mulige områder for
grunnvannsuttak er langs profil 5 og profil 8 (se figur 5 og 6).
Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 11
Tromsø Kommune Asplan Viak AS
Figur 3 Kart som viser georadarmålinger (rød strek), sonderboringer (blå sirkel) og undersøkelsesbrønner (orange sirkel). De antatt mest egnede områdene for grunnvannsuttak er markert med lyseblå skravur.
1
P1
P4
P6
P7
P5
P8
P9
P3
P2
2
3
4
5
Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 12
Tromsø Kommune Asplan Viak AS
Figur 4 Georadarprofil 4 med tydelige skrålag av sand og grus avsatt i et elvedelta.
Figur 5 Utsnitt av georadarprofil 5 med inntegning av sonderboring 4 og 5.
Figur 6 Utsnitt av georadarprofil 8 med skrålag av sand og grus.
Det virker som tykkelsen av løsmasser med god reflektivitet øker fra elva og mot grusveien. I
profil 8 er det særlig et parti mellom 50 og 90 m hvor det er skrålag med helning utover dalen
som er mest lovende. De best egnede områdene for grunnvannsuttak er avmerket i figur 3.
Det ytterste området ligger såpass nær fjorden at det ved kontinuerlig uttak av grunnvann
kan gi inntrekking av brakkvann.
Fjell ?
Sand og grus
?
Grusig Sand
Finsand/silt
Finsand/silt
Grusig Sand
Fjell ?
Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 13
Tromsø Kommune Asplan Viak AS
4.3 Sonderboringer
Ut fra georadarprofilene og feltbefaringen ble det kun gjort sonderboringer på østsiden av
Skittenelva. Det ble startet med sonderboringer langs profil 5. Resultatene av
sonderboringene er vist i tabell 2.
Tabell 2 Resultatet av sonderboringer ved Skittenelv
Sonderboring Sb 1 Sb 2 Sb 3
Koordinater (33 V) 669040 / 7746855 669025 / 7746810 669050 / 7746740
Dyp (m)
0-1 Stein og grus Stein, grus og sand Stein, grus og sand
1-2 Sand, 12 s Grusig sand Grusig sand
2-3 Sand, 13 s Grusig sand, 12 s Sand, 11 s
3-4 Sand/finsand, 16 s Sand/finsand, 22 s Sand, 14 s
4-5 Finsand, 13 s Finsand, 23 s Sand, 12 s
5-6 Finsand, hardt, 35 s Finsand, 18 s Grusig sand, 11 s
6-7 Finsand, fjell på 7 m Finsand, 20 s Sand, 14 s
7-8 Finsand, 22 s Sand, 13 s
8-9 Finsand, seigt Sand, 14 s
9-10 Finsand, 16 s Sand, 13 s
10-11 Finsand, 20 s Sand, 18 s, litt finere
11-12 Finsand, 18 s Sand, 12 s
12-13 Finsand
13-14 Finsand
14-15 Finsand, stopp på 15 m
*Boretid pr. meter.
Tabell 3 Resultatet av sonderboringer ved Skittenelv
Sonderboring Sb 4 Sb 5
Koordinater (33 V) 669030 / 7746665 6690005 / 7746605
Dyp (m)
0-1 Stein og grus Stein, grus og sand
1-2 Sand, 12 s, løst Sand
2-3 Grusig sand, 11 s Sand, 19 s
3-4 Grusig sand, 11 s Grusig sand, 15 s
4-5 Grusig sand, 12 s Sand, 12 s
5-6 Grusig sand, 13 s Finsand, 19 s
6-7 Grusig sand/sand, 16 s Finsand, 27 s, seigt
7-8 Sand, 20 s Finsand, 25 s
8-9 Sand/finsand, 20 s Finsand, seigt
9-10 Stopp på 9 m Stopp på 9 m
*Boretid pr. meter.
Sonderboring 1,2 og 5 viser 3-5 m sand og grus over finsand, og dette gir dårlige forhold for
grunnvannsuttak fra rørbrønner. I sonderboring 3 og 4 ble det påvist hhv. 12 og 8 m sand og
grusig sand over finsand, noe som indikerer muligheter for grunnvannsuttak. Sonderboring 1
traff fjell på 7 meters dyp, men ellers ble fjell ikke påvist.
Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 14
Tromsø Kommune Asplan Viak AS
4.4 Undersøkelsesbrønner
I sonderboring 3 og 4 ble det satt ned Ø32 mm undersøkelsesbrønner for testing av
løsmassenes vanngjennomgang og for prøvetaking av løsmasser og grunnvann.
Resultatene er vist i tabell 4 og 5.
Tabell 4 Resultatet av testpumping av undersøkelsesbrønn 2 i sonderboring 3
Sted: Skittenelv Sonderboring nr: 3 Dato: 12.10.10
Koordinater: Sone: 33 Ø-V: 669050 N-S: 7746740
Brønntype: Ø32 mm rør med 1,5 m sandspiss med slisset filter
Grunnvannsnivå: Ca. 0,6 m
Merknad: 4,5 meter rør står igjen
Dyp (m) Løsmassetype Slamfarge Kapasitet
(l/s)
Prøver 1 Temp.
(°C)
Ledningsevne
(mS/m)
Merknad
3,0-4,5 Sand Brun 1,0 8,3 14,9 Mye sand
4,5-6,0 Grusig sand Brun 3,5 VP+MP 7,2 12,8 Klart på 1 min.
6,0-7,5 Grusig sand Brun 3,2 MP 6,2 12,5 Klart på 1 min
7,5-9,0 Grusig sand Brun 3,2 VP+MP 4,4 12,6 Klart på 1 min
9-10,5 Grusig sand Brun 3,2 MP 3,6 18,8 Klart på 1 min
10,5-12 Sand Brun/grå 2,0 VP+MP 3,5 22,7 Leirpartikler fra
11,5 m, grått
Tabell 5 Resultatet av testpumping av undersøkelsesbrønn 1 i sonderboring 4
Sted: Skittenelv Sonderboring nr: 4 Dato: 11.10.10
Koordinater: Sone: 33 Ø-V: 6690030 N-S: 7746665
Brønntype: Ø32 mm rør med 1,5 m sandspiss med slisset filter
Grunnvannsnivå: Ca. 1,0 m under bakkenivå
Merknad: 7,5 meter rør står igjen
Dyp (m) Løsmassetype Slamfarge Kapasitet
(l/s)
Prøver 1 Temp.
(°C)
Ledningsevne
(mS/m)
Merknad
1,5-3,0 Grus og sand Brun Middels vann-
gjennomgang
3,0-4,5 Grusig sand Brun 0,3 VP 7,6 11,3 Middels vann-
gjennomgang
4,5-6,0 Grusig sand Brun 1,7 4,1 26,6 God vann-
gjennomgang
6,0-7,5 Sand Brun/grå 0,9 VP 5,1 9,1 Organisk fra 7
m, grått
1 VP: Vannprøve, MP: Masseprøve
Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 15
Tromsø Kommune Asplan Viak AS
Det ble først etablert en undersøkelsesbrønn i sb 4. I denne brønnen ble det påvist grusig
sand og sand med god vanngjennomgang mellom 4,5 og ca. 7 meters dyp.
Det ble tatt vannprøver fra både 3-4,5 m og fra 6-7,5 meters dyp. Begge prøvene er av god
fysisk-kjemisk kvalitet. Det er kun turbiditet som ikke tilfredsstiller kravene til drikkevann. Høy
turbiditet skyldes noe slaminnhold i vannet som følge av kort pumpetid. Ellers er det verdt å
merke seg en vesentlig forskjell i kjemisk sammensetning mellom vannprøvene. Den dypeste
vannprøven har mye høyere pH og kalsiuminnhold enn prøven fra 3,0-4,5 m. Dette skyldes
en kombinasjon av lenger oppholdstid på grunnvannet og høyere kalkinnhold i løsmassene
mot dypet.
I undersøkelsesbrønn 2 (sonderboring 3) ble det testpumpet i 6 forskjellige nivå mellom 3 og
12 meters dyp. Fra 4,5 -10,5 m ble det notert god vanngjennomgang og testpumpingen ga
over 3 l/s i hvert nivå, mens testpumpingen i nivå 10,5-12 m ga 2 l/s. Det ble tatt
masseprøver i hvert nivå (se vedlegg 3). Masseprøvene består av middels-grov sand, og ut
fra kornfordelingen vil hydraulisk konduktivitet (k) være 4-6 x 10-4 m/s. Med ca. 10 m
vannmettet sand og grus gir dette en transmissivitet (T) på ca. 5 x 10-3 m/s.
Det ble tatt vannprøver for fysisk-kjemiske analyser fra hhv. 4,5-6 m, 7,5-9 m og 10,5-12 m,
og følgende kan bemerkes:
- For alle analysene tilfredsstiller alle målte parametere kravene i
Drikkevannsforskriften.
- Innholdet av løst jern og mangan er lavt
- Lavt nitratinnhold tyder på ingen påvirkning fra gjødsel eller avløpsvann.
- Elektrisk konduktivitet, pH-verdi og innholdet av løste mineraler og særlig kalsium
øker mot dypet. Dette skyldes en kombinasjon av lengre oppholdstid og mer kalkrike
løsmasser mot dypet.
- Fargetallet reduseres fra 6 i grunneste prøve til < 1 i prøven fra 10,5-12 m.
På grunnlag av vannkvaliteten vil trolig eneste vannbehandling være lufting og UV som
ekstra hygienisk sikring, men dette vil bli nærmere vurdert på bakgrunn av prøvepumping av
en fullskala brønn.
4.5 Konklusjon grunnvannsundersøkelser
Undersøkelsene viser at løsmassene langs nedre deler av Skittenelva består av et par meter
tykt topplag av grusige masser over sand og grusig sand til 5-12 meters dyp. Mot dypet går
løsmassene over til marine sedimenter av finsand, silt og leire. Fjell er påvist i et borehull på
7 meters dyp, mens georadarmålingene indikerer fjell på 5-18 meters dyp i deler av profilene.
Det er påvist muligheter for grunnvannsuttak i to borepunkt hvor det ble satt ned
undersøkelsesbrønn. De beste forholdene for grunnvannsuttak er påvist ved sonderboring 3.
Her består løsmassene av over 10 m vannmettet grov sand med god vanngjennomgang.
Grunnvannet har meget god fysisk-kjemisk kvalitet i det alle målte parametere tilfredsstiller
kravene til drikkevann.
På grunnlag av løsmassenes hydrauliske egenskaper beregnet ut fra kornfordelingskurver
kan en etablert rørbrønn i løsmasser gi minst 10 l/s.
Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 16
Tromsø Kommune Asplan Viak AS
5 ANBEFALINGER
Resultatet av grunnvannsundersøkelsene er såpass positive at vi tilrår videre utredning av
grunnvann fra løsmasser som ny vannkilde. Før videre arbeid igangsettes bør det tas kontakt
med grunneiere som blir berørt av tiltaket. Dette gjelder spesielt grunneiere som blir berørt
av brønnetablering og prøvepumping av produksjonsbrønner ved sonderboring 3.
5.1 Brønnboring
Selv om det ut fra kapasiteten vil være tilstrekkelig med en brønn, anbefales etablering av to
brønner for å oppnå nødvendig sikkerhet i vannforsyningen. Tabell 6 gir forslag til
brønndimensjonering.
Tabell 6 Brønnspesifikasjoner for produksjonsbrønner ved sonderboring 6
Dimensjon brønnrør og filter Ø 219 / 213 mm
Grunnvannsnivå ved brønntopp (under bakkenivå)
1,0-2,0 m
Brønnvinkel (fra horisontal) Vertikalt
Brønnlengde Ca. 12,5 m hvorav 1 m over bakkenivå
Filterdyp (under bakkenivå) 8-11 m
Filterlengde 3 m
Lysåpning i filter 1,0 mm
Sumprør (under bakkenivå) 0,5 m (11,0 – 11,5 m)
Brønnene plasseres hhv. 5 m nord og 5 m sør for sonderboring 3. I følge sonderboringen vil
brønnfileret bli plassert i et nivå med sand og grusig sand med god vanngiverevne.
Før brønnboringen lages det et tilbudsgrunnlag som sendes ut til utvalgte brønnboringsfirma
med høy kompetanse på boring av løsmassebrønner. Brønnboringen bør følges opp av
hydrogeolog for kontinuerlig vurdering av løsmassetype og vanngiverevne for optimal
plassering av brønnfiltrene. I tillegg til de to etablerte undersøkelsesbrønnene, bør det settes
ned ytterligere 3-4 peilebrønner for måling av grunnvannsnivå under prøvepumping.
Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 17
Tromsø Kommune Asplan Viak AS
Figur 7 Forslag til plassering av produksjonsbrønner (gule firkanter) og sonderboring nr. 3 (orange sirkel).
5.2 Prøvepumping
Alle brønner som skal benyttes til vannforsyning bør prøvepumpes. Etter brønnboringen
gjøres det først en korttids pumpetest hvor hensikten er å dokumentere brønnens
hydrauliske egenskaper (maks. kapasitet, spesifikk kapasitet, transmissivitet). Etter denne
testen må brønnene prøvepumpes over tid til det er oppnådd konstante forhold med hensyn
til grunnvannsstrømning, grunnvannsnivå og grunnvannskvalitet (6-12 måneder).
Uttaksmengden under prøvepumping bør være omkring vannverkets maksimale døgnbehov,
men det kan være hensiktsmessig å variere uttaket for å se om dette har betydning for
grunnvannskvaliteten. Hensikten med prøvepumpingen er å:
Finne brønnenes nøyaktige kapasitet og hvordan kapasiteten varierer med naturlig grunnvannsnivå og elvevannføring.
Beregne grunnvannsmagasinets totale kapasitet.
Dokumentere grunnvannets bakteriologiske og fysisk-kjemiske vannkvalitet og undersøke om og i hvilken grad kvaliteten varierer over tid. Dette krever analyser av en serie vannprøver tatt gjennom hele prøvepumpingsperioden.
Finne ut hvordan grunnvannet strømmer mot brønnene under uttak. Dette vil igjen danne grunnlag for å foreslå beskyttelsessoner rundt brønnene.
Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 18
Tromsø Kommune Asplan Viak AS
Under prøvepumpingen må derfor følgende gjøres:
Måle grunnvannsnivået i både pumpebrønnene og i peilebrønnene.
Måle grunnvannets temperatur og elektriske ledningsevne.
Registrere utpumpet vannmengde.
Ta vannprøver for både fysisk-kjemiske og mikrobiologiske analyser.
Det bør utarbeides en prøvepumpingsplan som gir nærmere informasjon om gjennomføring
av prøvepumpingen.
Resultatene av prøvepumpingen vil også danne grunnlag for søknad om konsesjon for uttak
av grunnvann i hht. Vannressursloven.
5.3 Klausuleringsplan
Hvis det blir vedtatt å benytte denne grunnvannsforekomsten til vannforsyning, må området
rundt brønnen sikres. Dette gjøres ved å utarbeide en klausuleringsplan som består av en
soneinndeling med restriksjoner på arealbruken innenfor hver sone. En samlet vurdering av
topografi, geologi, forventet grunnvannsstrømning og områdets arealbruk, vil gi grunnlag for
et forslag til inndeling av 3-4 klausuleringssoner og tilhørende restriksjoner innen hver sone. I
dette tilfellet er det grunn til å anta at det ikke vil kreves restriksjoner som gir særlige
endringer i forhold til dagens arealbruk.
6 KOSTNADSKALKYLER
I dette kapitlet er det gjort et grovt kostnadsoverslag for etablering og prøvepumping av to
produksjonsbrønner. Kostnadene er beregnet ut fra erfaringstall fra lignende oppdrag. Det er
ikke tatt med kostnader til prosjektering og utbygging av selve vannverket.
6.1 Brønnetablering
Kostnadene til brønnetablering omfatter:
Kostnader til forberedelser. Dette omfatter rydding og planering av adkomst og i
selve brønnområdet, samt innhenting av nødvendige tillatelser fra berørte
grunneiere.
Kostnader til utvelgelse av brønnborer. Dette er kostnader til utforming av
tilbudsforespørsel, gjennomgang av tilbud og inngåelse av kontrakt med
brønnborer.
Brønnboring (boring av brønner ihht brønnbeskrivelse i tabell 6).
Brønnmateriell (sumprør, brønnrør og brønnfilter).
Montering og leie av pumpe til prøvepumping.
Etablering av tre nye peilebrønner.
Oppfølging av hydrogeolog under brønnboring.
Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 19
Tromsø Kommune Asplan Viak AS
6.2 Prøvepumping
Det skal gjennomføres en 6-12 måneder lang prøvepumpingsperiode for å finne brønnenes
eksakte langtidskapasitet og vannkvalitet (se kap. 5.2). Prøvepumpingen bør pågå til det
oppnås stabile forhold mht. grunnvannsnivå, kapasitet og vannkvalitet. Før igangsetting av
langtids prøvepumping gjennomføres en pumpetest for hver brønn for å bestemme
hydrauliske parametere og brønnenes spesifikke kapasitet. Kostnadene omfatter følgende:
Forberedelser som inkluderer framlegging av strøm, montering av pumpe,
vannmåler og sluseventil, samt legging av avløp fra brønn til vannvei.
Utarbeidelse av prøvepumpingsprogram.
Gjennomføring av korttids pumpetest og igangsetting av langtids prøvepumping.
Oppfølging under prøvepumping.
Fysisk-kjemiske og bakteriologiske vannanalyser.
Rapportering av resultater inkl. forslag til klausuleringsplan.
Tabell 7 Kostnader til nye etablering og prøvepumping av to brønner
Aktivitet Kostnadselement Kostnader
Etablering av 2 produksjons-brønner
Forberedelser (rydding, adkomst, grunneieravtale etc) 40 000,-
Utvelgelse av brønnborer 16 000,-
Brønnboring, to brønner a 12 m 144 000,-
Brønnmateriell 56 000,-
Peilebrønner, 3 stk 24 000,-
Oppfølging under brønnboring 20 000,-
15 % uforutsette kostnader 45 000,-
Sum etablering av to stk. brønner 345 000,-
Prøvepumping av 2 brønner
Forberedelser (strøm, pumpemontering etc.) 90 000,-
Leie/innkjøp av utstyr til prøvepumping 50 000,-
Oppstart og gjennomføring 120 000,-
Rapportering inkl. klausuleringsplan 70 000,-
Analysekostnader 60 000,-
15 % uforutsett kostnader 60 000,-
Sum prøvepumping av to stk. brønner 450 000,-
SUM totalt 795 000,-
Alle kostnader er eks. MVA.
Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 20
Tromsø Kommune Asplan Viak AS
VEDLEGG
Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 21
Tromsø Kommune Asplan Viak AS
Vedlegg 1 Georadarmålinger
Profil 1
Profil 2
Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 22
Tromsø Kommune Asplan Viak AS
Profil 3
Profil 4
Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 23
Tromsø Kommune Asplan Viak AS
Profil 5
Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 24
Tromsø Kommune Asplan Viak AS
Profil 6
Profil 7
Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 25
Tromsø Kommune Asplan Viak AS
Profil 8
Profil 9
Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 26
Tromsø Kommune Asplan Viak AS
Vedlegg 2 Vannanalyser
Export from Result Viewer
Prøve Id 2011-05112-3
Uttaksdato 12.10.2011
Prøvetype Annet drikkevann
Sted
Merking Skittenelv Sb 4, Ub1. 3-4,5m, Tromsø kommune
Prosjekter
Prøvemottaksdato 25.10.2011 12:52
Analyse Resultat Enhet Metode Mingrense Maksgrense Analysekode
KALSIUM ICP 10,1 mg Ca/L Intern metode CA-ICP
KLORIDFILTRE 9,1 mg Cl/L NS 4769
200 CL-FILT
FARGE TALL 20 NS 4787
20 FARGE-410
JERN-ICP-L 108 µg Fe/L Intern metode
200 FE-ICP-L
ICP-5 ok ICP-MS
ICP-5
KOND 10,7 mS/m NS ISO 7888
250 KONDUKTIV
MAGNES-ICP-L 1,77 mg Mg/L Intern metode
MG-ICP
MANGAN-L 9,1 µg Mn/L Intern metode
50 MN-ICP
NATRIUM ICP-MS 6,64 mg Na/L Intern metode
200 NA-ICP-MS
NITRAT 620 µg N/L NS-EN ISO 13395
10000 NO3-L
pH 6,5 NS 4720 6,5 9,5 PH
Sulfat 6,2 mg/L NS 10304
100 PRE-SO4
TURB 30 NTU NS-EN ISO 7027
4 TURBIDITET
Export from Result Viewer
Prøve Id 2011-05112-4
Uttaksdato 12.10.2011
Prøvetype Annet drikkevann
Merking Skittenelv, Sb 4, Ub1. 6-7,5m, Tromsø kommune
Prosjekter
Prøvemottaksdato 25.10.2011 12:52
Analyse Resultat Enhet Metode Mingrense Maksgrense Analysekode
KALSIUM ICP 40,9 mg Ca/L Intern metode CA-ICP
KLORIDFILTRE 9,1 mg Cl/L NS 4769
200 CL-FILT
FARGE TALL 2 NS 4787
20 FARGE-410
JERN-ICP-L 161 µg Fe/L Intern metode
200 FE-ICP-L
ICP-5 ok ICP-MS
ICP-5
KOND 29,2 mS/m NS ISO 7888
250 KONDUKTIV
MAGNES-ICP-L 5,64 mg Mg/L Intern metode
MG-ICP
MANGAN-L 10,5 µg Mn/L Intern metode
50 MN-ICP
NATRIUM ICP-MS 8,49 mg Na/L Intern metode
200 NA-ICP-MS
NITRAT 22 µg N/L NS-EN ISO 13395
10000 NO3-L
pH 8,1 NS 4720 6,5 9,5 PH
Sulfat 2,4 mg/L NS 10304
100 PRE-SO4
TURB 15 NTU NS-EN ISO 7027
4 TURBIDITET
Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 27
Tromsø Kommune Asplan Viak AS
Export from Result Viewer
Prøve Id 2011-05112-5
Uttaksdato 13.10.2011
Prøvetype Annet drikkevann
Merking Skittenelv, Sb 3, Ub2. 4,5-6m, Tromsø kommune
Prosjekter
Prøvemottaksdato 25.10.2011 12:52
Analyse Resultat Enhet Metode Mingrense Maksgrense Analysekode
KALSIUM ICP 12,5 mg Ca/L Intern metode CA-ICP
KLORIDFILTRE 7,5 mg Cl/L NS 4769
200 CL-FILT
FARGE TALL 6 NS 4787
20 FARGE-410
JERN-ICP-L 42,3 µg Fe/L Intern metode
200 FE-ICP-L
ICP-5 ok ICP-MS
ICP-5
KOND 12,4 mS/m NS ISO 7888
250 KONDUKTIV
MAGNES-ICP-L 2,14 mg Mg/L Intern metode
MG-ICP
MANGAN-L 1 µg Mn/L Intern metode
50 MN-ICP
NATRIUM ICP-MS 7,62 mg Na/L Intern metode
200 NA-ICP-MS
NITRAT 250 µg N/L NS-EN ISO 13395
10000 NO3-L
pH 6,7 NS 4720 6,5 9,5 PH
Sulfat 7 mg/L NS 10304
100 PRE-SO4
TURB 0,64 NTU NS-EN ISO 7027
4 TURBIDITET
Export from Result Viewer
Prøve Id 2011-05112-6
Uttaksdato 13.10.2011
Prøvetype Annet drikkevann
Merking Skittenelv Sb 3, Ub2. 7,5-9m, Tromsø kommune
Prosjekter
Prøvemottaksdato 25.10.2011 12:52
Analyse Resultat Enhet Metode Mingrense Maksgrense Analysekode
KALSIUM ICP 13,3 mg Ca/L Intern metode CA-ICP
KLORIDFILTRE 8 mg Cl/L NS 4769
200 CL-FILT
FARGE TALL 4 NS 4787
20 FARGE-410
JERN-ICP-L 19,6 µg Fe/L Intern metode
200 FE-ICP-L
ICP-5 ok ICP-MS
ICP-5
KOND 12,3 mS/m NS ISO 7888
250 KONDUKTIV
MAGNES-ICP-L 2,27 mg Mg/L Intern metode
MG-ICP
MANGAN-L 0,9 µg Mn/L Intern metode
50 MN-ICP
NATRIUM ICP-MS 5,88 mg Na/L Intern metode
200 NA-ICP-MS
NITRAT 180 µg N/L NS-EN ISO 13395
10000 NO3-L
pH 6,7 NS 4720 6,5 9,5 PH
Sulfat 5,8 mg/L NS 10304
100 PRE-SO4
TURB 0,63 NTU NS-EN ISO 7027
4 TURBIDITET
Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 28
Tromsø Kommune Asplan Viak AS
Export from Result Viewer
Prøve Id 2011-05112-7
Uttaksdato 13.10.2011
Prøvetype Annet drikkevann
Merking Skittenelv Sb 3, Ub2. 10,5-12m, Tromsø kommune
Prosjekter
Prøvemottaksdato 25.10.2011 12:52
Analyse Resultat Enhet Metode Mingrense Maksgrense Analysekode
KALSIUM ICP 29,6 mg Ca/L Intern metode CA-ICP
KLORIDFILTRE 7,5 mg Cl/L NS 4769
200 CL-FILT
FARGE TALL <1 NS 4787
20 FARGE-410
JERN-ICP-L 23,6 µg Fe/L Intern metode
200 FE-ICP-L
ICP-5 ok ICP-MS
ICP-5
KOND 21,8 mS/m NS ISO 7888
250 KONDUKTIV
MAGNES-ICP-L 4,16 mg Mg/L Intern metode
MG-ICP
MANGAN-L 0,9 µg Mn/L Intern metode
50 MN-ICP
NATRIUM ICP-MS 5,66 mg Na/L Intern metode
200 NA-ICP-MS
NITRAT 42 µg N/L NS-EN ISO 13395
10000 NO3-L
pH 8,1 NS 4720 6,5 9,5 PH
Sulfat 7,3 mg/L NS 10304
100 PRE-SO4
TURB 1,3 NTU NS-EN ISO 7027
4 TURBIDITET
Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 29
Tromsø Kommune Asplan Viak AS
Vedlegg 3 Kornfordelingskurver
Sonderboring 3, ub. 2, 4,5-6,0 m
Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 30
Tromsø Kommune Asplan Viak AS
Sonderboring 3, ub. 2, 6,0 – 7,5 m
Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 31
Tromsø Kommune Asplan Viak AS
Sonderboring 3, ub. 2, 7,5 – 9,0 m
Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 32
Tromsø Kommune Asplan Viak AS
Sonderboring 3, ub. 2, 9,0-10,5 m
Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 33
Tromsø Kommune Asplan Viak AS
Sonderboring 3, ub. 2, 10,5-12,0 m