Download - Finanskriseutvalget og statsbudsjettet
FINANSKOMITEENS HØRING 17. OKTOBER 2011OM STATSBUDSJETTET
Synspunkter fra Finansnæringens Fellesorganisasjon knyttet til Finanskriseutvalgets rapport og nasjonalbudsjettet for 2012
Prop. 1 LS (2011–2012) Skatter, avgifter og toll 2012
Finanskriseutvalget foreslo i sin rapport at en aktivitetsskatt utredes nærmere.
I prp. 1 LS (2011-2012) Skatter, avgifter og toll 2012, pkt. 4.2.4 Utredning av en aktivitetsskatt for finansiell sektor beskriver Finansdepartementet alternative utforminger av en aktivitetsskatt.
Departementets foreløpige vurderinger:
(..) En aktivitetsskatt vil gi skatteinntekter som kan brukes til å redusere andre vridende skatter og avgifter. Innføring av en skatt på merverdien i finansiell sektor vil dessuten bidra til en mer nøytral skattlegging av ulike typer næringsvirksomhet (..)
Generelt om Finanskriseutvalgets rapport - årsaker
USA – (og flere land i Europa)
Utbredt svikt i reguleringer og tilsyn Dramatisk svikt i ledelse og risikostyring
i viktige institusjoner Overdreven opplåning og risikofylte
investeringer Dårlig forberedte myndigheter og
ukoordinerte myndighetstiltak Systematisk sammenbrudd i ansvar og
etikk Sammenbrudd i standarder for boliglån
og sikkerhetsstillelse
Norge
Ingen regulerings- eller tilsynssvikt Begrenset risikotaking - moderat økning i
tap på utlån. Ingen eksponering mot ”sub-prime” Relativt moderat avlønning Ikke behov for statsgaranti for bankene Godt forberedte og gjennomførte
myndighetstiltak Soliditet var ikke problemet for norske
banker
13.04.2023 3
God beskrivelse av bakgrunn for krisen, kriseforløpet internasjonalt og nå pågående internasjonale arbeider med tiltak
Mangelfull beskrivelse av norske årsaksforhold. Synes å legge årsakene i andre land til grunn for forslag om norske tiltak
Avhengigheten av utlandet utgjør den største risikoen for finansiell ustabilitet i Norge
Norske kredittinstitusjoner henter betydelige mengder finansiering internasjonalt (1100 mrd. netto*)
De store spareoverskuddene plasseres i utlandet
Lite obligasjonsmarked i Norge
Ufonderte pensjonsforpliktelser
Statens likviditet er plassert som folioinnskudd i Norges Bank
Norske husholdningers sparing skjer i hovedsak i bolig
*Kilde: SSB og FNO pr 3. kvartal 2010. Kredittinstitusjoner omfatter her kredittforetak, banker og finansieringsinstitusjoner
Generelt om utredningen – ”lærdommer”
”Finanskrisen og tiltakene for å motvirke denne har medført store statsfinansielle og samfunnsøkonomiske kostnader. Kostnadene og fordelingen av disse aktualiserer spørsmålet om hvilken rolle finanssektoren bør ha i fremtiden, hvilke aktiviteter økonomien som helhet er tjent med at sektoren bedriver og hvem som skal bære kostnadene når sektoren får problemer.
Sektoren kan bli for stor og det kan bli tatt for høy risiko.
Det er viktig at et bredt sett av virkemidler benyttes for å sikre en robust og formålstjenelig finanssektor i Norge. Sektoren er underbeskattet. Skatter og avgifter bør supplere regulering og tilsyn på en nyttig måte.
Myndighetene bør bedre forutsetningene for virksom konkurranse i det norske finansmarkene bl.a. ved å legge til rette for flere konkurrerende aktører.”
Estlan
d
Slovak
ia
Tsjekk
ia
Litau
en
Bulgar
iaPole
n
Latv
ia
Ungar
n
Finlan
d
Sloven
ia
Norge
Italia
Hellas
Beliga
Gj.snit
t.
Luxe
mbu
rg
Portu
gal
Danm
ark
Øster
rike
Irlan
d
Frank
rike
Tyskla
nd
Spania
Neder
land
Sverig
eUK
Sveits
0 %
100 %
200 %
300 %
400 %
500 %
600 %
700 %
Banknæringen i Norge er ikke stor Forvaltningskapital* i % av BNP. Konsern. 2010
*Tallene inkl. landets bankkonserns filialer/døtre utenfor hjemlandet, men ikke utenlandske banker virksomhet i landet. Tall for Sveits er for 2009.
Kilder: Sveriges Riksbank/ECB, SSB , årsrapporter
Har skattebetalerne tatt regningen?
Stor fordel for banknæringen i Norge å ha en sterk stat med ordnet økonomi i ryggen
De ekstraordinære myndighetstiltakene bidro til at bankene raskt kom ut av krisen
Den norske stat har ikke garantert noen bank fra å gå overende eller tapt penger på redningsoperasjoner. Statens risiko var beskjeden. Staten oppnådde rentegevinst fra bytteordningen
I Norge vil ikke staten ta tap før eierne har tapt sine midler
En betydelig skatteyter
Sum utliknet skatt fordelt på næringer*. 2001-2009. Millioner kroner
Kilde: SSB
*Oljeutvinning er ikke inkludert i oversikten. Pga. endring av næringskodene fom. 2007 vil det kunne forekomme mindre avvik.
Bygge- og anleggsvirksomhet
Transport, lagring og kommunikasjon
Industri og bergverksdrift
Kraft- og vannforsyning
Varehandel, hotell- og restaurantvirks.
Finansiell tjenesteyting og forsikring
Eiendomsdrift, utleievirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting
0 10,000 20,000 30,000 40,000 50,000 60,000 70,000 80,000 90,000
Økt skattelegging av finansiell sektor
Forslag fra utvalget:
Norske finansinstitusjoner bør ilegges en stabilitetsavgift, som reflekterer verdien av en antatt ”implisitt statsgaranti”.
FNO:
EU-kommisjonen har foreslått at det innføres felles regler for slike avgifter. Ikke behov for særnorske løsninger på dette området, eller førtidig innføring.
Norske finansinstitusjoner nyter ikke i større grad enn finansinstitusjoner i andre land godt av en implisitt statsgaranti, jf. håndtering av bankkrisen på 1990-tallet.
Den pris bankene må betale for innlån i markedet bestemmes primært av bankenes soliditet og lånets likviditet.
Ikke høy risikotakning i norske finansinstitusjoner - lave tap både før, gjennom og i etterkant av finanskrisen.
13.04.2023 9
Økt skattelegging av finansiell sektor
Forslag fra utvalget (fulgt opp i Nasjonalbudsjettet):
Norske myndigheter bør utrede grunnlaget for en aktivitetsskatt (en skatt på finansinstitusjonenes overskudd og lønnsutbetalinger) for å korrigere for unntaket for merverdiavgift for finansielle tjenester”.
FNO:
Finansbedriftene betaler under dagens regime inngående mva på alle innkjøp. Betalt mva representerer derfor en ekstra beskatning på næringen.
Finansbedriftenes kunder betaler ikke mva på de fleste tjenestene de får levert fra finansbedriftene.
Personkunder tjener på mva-fritaket. Nettovirkningen av ”feilprisingen ”er uklar.
13.04.2023 10
Ekstraordinær lønnsomhet?
Egenkapitalavkastning banker og
ikke-finansielle aksjeselskapMånedslønn – utvalgte næringer 2010 (1.sept/1.okt)
Memo: Industrifunksjonærer (TBU-tall)
Informasjon og kommunikasjon
Faglig,vitenskapelig teknisk tjenesteyting
- annen fin. tjenesteyting
- bank og forsikring
Finansiell sektor
0
20,0
00
40,0
00
60,0
00
80,0
00
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 20090.0 %
5.0 %
10.0 %
15.0 %
20.0 %
25.0 %
Ikke-finansielle foretak Norge totalt (gj.snitt 13 %)
Bank (gj.snitt 12,5 %)
Ikke-finansielle foretak Fastlands-Norge (gj.snitt 11,5 %)Kilde: SSB
Kilde: SSB
Høy effektivitet og sterk konkurranse!
BNP per timeverk, faste 2010 priser, millioner kroner
Bankenes rentemargin. Prosentenheter.
1990-2011
13.04.2023 12
Kilde: SSB
Kilde: SSB
1990
1991
K2
1992
K3
1993
K419
95
1996
K2
1997
K3
1998
K420
00
2001
K2
2002
K3
2003
K420
05
2006
K2
2007
K3
2008
K420
100
2
4
6
Banker og kredittforetak Banker
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 20100
200
400
600
800
1000
1200
1400
Finansielle tjenesterFastlands-Norge utenom finansielle tjenester
Kilde: SSB Kilde: SSB
Andre høringssvar til Finanskriseutvalgets rapport
Utrede stats-obligasjons-markedet
Høyere kapitalkrav
Likviditets-krav
Stabilitets-avgift
Aktivitetsskatt
Finanstilsynet
Ikke dybde i analyse av konsekvenser og kostnader. Skille problemer internasjonalt og i Norge.
Behovet for lån fra utlandet et paradoks, og øker risiko.
Bør nedsette et bredt sammensatt utvalg.
EU legger opp til fullharmonisering. Tilsynet vurderer førtidig innføring.
Fornuftig å vurdere førtidig innføring av kommende EU-krav
Vente til kapital er bygget opp, evt. inter-nasjonale forpliktelser. Se i sammenheng med øvrige tiltak.
Viktigere å styrke egenkapitalen. Se i sammen-heng med EUs konklusjoner og annen skatt-legging.
Norges Bank
Samsvar med internasjonale anbefalinger. Viktig med et troverdig kriseløsningssystem, som reduserer støtteforventinger.
Enig. Basel III reglene vil være skritt i riktig retning og bør innfases så snart som mulig. Motsyklisk krav vil ha moderat virkning på gjeldsveksten. Behov for supplerende og mer målrettede virkemidler.
God intensjon. Viktigst å redusere støtteforventningene. Må sees i sammenheng med andre avgifter.
Vil kunne medføre uønsket stor andel tjenester fra tilbydere i utlandet. Avvente forslag fra EU.
Andre høringssvar II
Utrede stats-obligasjons-markedet
Høyere kapitalkrav
Likviditets-krav
Stabilitets- avgift
Aktivitetsskatt
Konkurranse tilsynet
Reguleringene bør ikke gå lengre enn nødvendig for å håndtere markedssvikten.
Høyere kapitalkrav kan gi et høyere kostnadsnivå. Like rammevilkår bør tilstrebes.
Reiser flere problemstilinger, også betydning av statlig eierskap. Ikke løsning mot atferds risiko. Viktig med EØS-harmonisering.
Vil ikke endre atferdsrisiko. Likebehandling mellom sektorer må avveies mot likebehandling i forhold land. Avvente EU-kommisjonen.
Skattedirektoratet Skatteforslagene bør samordnes innenfor EU/EØS. Av hensyn til kompleksitet: Ikke både stabilitetsavgift og aktivitetsskatt
LO
Ikke gode erfaringer med integrert tilsyn.
Støtter alle vesentlige punkter i utredningen. Finanssektoren skal ”være en hjelpesektor og ikke en oppblåst spekulasjonsarena som skaper ustabilitet.”
Ikke benytte varslede EU-tiltak som påskudd til å vente. ”[…] viktig å ikke gi etter for en lobbyvirksomhet som overdriver hensynet til internasjonal konkurransesituasjon”.