Det konstitusjonelle rettighetsvernet: En innføring

2. avd., masterstudiet i rettsvitenskapForelesninger 14. og 15. september 2005

Førsteamanuensis Marius Emberland

Opplegget for forelesningene 1. Fagbeskrivelsen og læringskravene

2. Tema for rettighetsvernet

3. De rettslige normene: En oversikt

4. Rettighetsvernet i kontekst: forholdet til statsretten for øvrig og andre 2. avdelingsfag

5. Systemet for håndhevelse av rettighetsvernet: nasjonal og internasjonal kontroll

6. Dypdykk i rettighetsvernet: Mulig tilnærmingsmodell for de enkelte rettighetene

1. Fagbeskrivelsen og læringskravene ”Reglene om menneskerettigheter har dype historiske røtter. Etter 1945 har

de fått ny aktualitet. Slike regler setter rettslige grenser for flertallets styringsrett. Når de også kan håndheves med rettslige midler, settes spørsmålet om den politiske handlefrihetens grenser på spissen.”

Det kreves ”god forståelse” av …: Forholdet mellom norsk rett og folkerett Hovedtyper av rettighetsbestemmelser Grunnlovens bestemmelser om vern av individer og minoriteter Systemet for håndhevelse av konstitusjonelle rettigheter Forholdet mellom grunnlovsvern og vern etter internasjonale

konvensjoner som er gjort til en del av norsk rett Forholdet mellom enkeltrettigheter i norsk statsrett og vernet etter Den

europeiske menneskerettighetskonvensjon

Det kreves ”kjennskap” til … ”Den historiske og ideologiske bakgrunn for læren om

menneskerettigheter”

2. Rettighetsvernets tema Begrepsbruk: menneskerettigheter, grunnleggende rettigheter, individets

grunnlovsvern, osv.

Kjernen: en grunnleggende mekanisme i rettssystemet som regulering av maktforholdet mellom offentlig og privat sektor og flertall og mindretall

Formål med rettighetsvernet: Troen på individets verdighet som verdi i seg selv Forhindre myndighetsmisbruk og flertallstyranni: kobling til demokrati- og

rettsstatstenkning

Betenkeligheter ved rettighetsvernet? Fra et styringsperspektiv: En ”kjepp i demokratiets hjul”? Maktutredningens

konklusjoner: NOU 2003: 19; St. meld. nr. 17 (2004-5) Uheldig individualisering av fellesskapstanken? Kan rettighetsvernet bli utnyttet til andre formål enn de tiltenkte? Se f eks Jo

Hov LoR 2004 s 509-511 og Emberland 2005 s 313-315

3. De rettslige normene I hvilke rettslige normer kommer

rettighetsvernet til uttrykk?

1) Konstitusjonelt nivå Grl. § 2 og §§ 96, 97, 99, 100, [101], [102],

[103], [104], 105, [110], [110a], 110c Konstitusjonell sedvanerett: kjernen i

legalitetsprinsippet, organisasjonsfrihet for politiske partier, kontradiksjonsprinsippet, mv.

Hovedinntrykket av det konstitusjonelle vernet: Underutviklet, uavklart og uprøvd, foreldet, fragmentert - men tross alt fleksibelt

De rettslige normene (forts.) 2) Folkerettslig nivå

Menneskerettighetskonvensjoner: EMK, ESP, FN-konv. av 1996 (SP, ØSK), BK, KDK, RDK, TK, osv.

Folkerettslig sedvanerett: torturforbud, grlg. rettssikkerhetsgarantier, grlg. rasediskrimineringsvern, osv

3) Formell lovs nivå: Inkorporasjonslover Menneskerettsloven 21.5.1999 nr 30 § 2: EMK, SP, ØSK og

BK Betydningen av § 3

Diskrimineringsloven 3.6.2005 nr 33 § 2: RDK Likestillingsloven 9.6.1976 nr 45 (lovendring 10.6.2006) §

1b: KDK

Rettslige normer (forts.): Nye inkorporasjonslover Diskrimineringsloven 2005 § 2. FNs

rasediskrimineringskonvensjon: De forente nasjoners internasjonale konvensjon 21. desember 1965 om avskaffelse av alle former for rasediskriminering skal gjelde som norsk lov. Konvensjonen kunngjøres i Norsk Lovtidend på ett originalspråk og i norsk oversettelse.

Likestillingsloven 1976 § 1b. (Inkorporering av FNs kvinnekonvensjon): De forente nasjoners internasjonale konvensjon 18. desember 1979 om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner med tilleggsprotokoll 6. oktober 1999 skal gjelde som norsk lov. Konvensjonen kunngjøres i Norsk Lovtidend på ett originalspråk og i norsk oversettelse.

Rettslige normer (forts.): Menneskerettsloven

§ 2. Følgende konvensjoner skal gjelde som norsk lov i den utstrekning de er bindende for Norge: 1.Europarådets konvensjon 4. november 1950 om beskyttelse av

menneskerettighetene og de grunnleggende friheter som endret ved ellevte protokoll 11. mai 1994, med følgende tilleggsprotokoller: a) Protokoll 20. mars 1952, b) Fjerde protokoll 16. september 1963 om beskyttelse av visse rettigheter og friheter som ikke allerede omfattes av konvensjonen og av første tilleggsprotokoll til konvensjonen, c) Sjette protokoll 28. april 1983 om opphevelse av dødsstraff, d) Syvende protokoll 22. november 1984,

2.De forente nasjoners internasjonale konvensjon 16. desember 1966 om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter,

3.De forente nasjoners internasjonale konvensjon 16. desember 1966 om sivile og politiske rettigheter med følgende tilleggsprotokoller: a) Valgfri protokoll 16. desember 1966, b) Annen valgfri protokoll 15. desember 1989 om avskaffelse av dødsstraff.

4.De forente nasjoners internasjonale konvensjon 20. november 1989 om barnets rettigheter med følgende tilleggsprotokoller: a) Valgfri protokoll 25. mai 2000 om salg av barn, barneprostitusjon og barnepornografi, b) Valgfri protokoll 25. mai 2000 om barn i væpnet konflikt

§ 3. Bestemmelsene i konvensjoner og protokoller som er nevnt i § 2 skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning.

De rettslige normene (forts.) 4) Formell lovs nivå

”Sektormonistiske” områder: Straffeloven § 1(2) tvistemålsloven § 36a strpl. § 4

Andre fragmentariske utslag av rettighetsvernet f eks ekspropriasjonslovgivning, straffebestemmelser om

tortur, drap og rasediskriminerende uttalelser, valgloven, diskrimineringslovens bestemmelser, arbeidsmiljøloven kap 13 (vern mot diskriminering), straffeprosesslovens bestemmelser om varetekt, avhør, plan- og bygningsloven, osv.

5) Betydningen av Grl. § 110c

4. Rettighetsvernet i kontekst Forholdet til statsretten for øvrig: Hva

særkjennetegner rettighetsvernet? Særskilte regler Særskilte aktører Særskilte prinsipper og kilder for tolking

Forholdet til andre 2. avdelingsfag: Forvaltningsrett 1. sem.: Særlig

legalitetsprinsippet Internasjonale menneskerettigheter 2. sem. Alminnelig folkerett 2. sem.

5. Systemet for håndhevelse Nasjonal håndhevelse:

Rettighetsvernet som tolkingsmekanisme Konstitusjonelle regler som lex superior Grunnloven § 110c Inkorporasjonslovgivningen og mrl. §§2-3 Presumsjonsprinsippet utenfor de inkorporerte områdene

Rettighetsargumentasjon på forhandlingsstadiet og forut for tvisteløsningsstadiet: Rettighetsretorikken som effektivt virkemiddel

Forvaltningsklage og ombudsbehandling: særlig om Sivilombudsmannen (sivilombl. § 3), Likestillings- og diskrimineringsombudet (likestillings- og diskr.ombl. § 1), barneombudet (barneombl. § 3 b))

Tvisteløsning for domstolene i straffesaker og sivile saker: eks

Systemet for håndhevelse (forts.) Internasjonal håndhevelse

Ordninger avhenger av normene

Rapportbehandlingsprosedyrer: SP, ØSK, KDK, BK, TK, ESP, osv.

Internasjonal klagebehandling: KDK, TK, RDK, SP

Domstolssøksmål: EMK og Den europeiske menneskerettighetsdomstol

6. Dypdykk: Tilnærmingsmodell En tilnærmingsmodell

Modellens muligheter og begrensninger Hovedvekt på skriftlige bestemmelser Kilde- og metodelærens betydning som verktøy Ytringsfrihetsvernet som eksempel

Hovedelementer i modellen: 1) Hvilke interesser beskyttes? 2) Hvem beskyttes av rettighetene? 3) Hvem har en plikt til å respektere og sikre

rettighetene? 4) Hvor omfattende er vernet? Mekanismer for

myndighetenes mulighet for legitime innskrenkninger 5) Kan vernet settes til side fullstendig?

Tilnærmingsmodell (forts.) 1) Hvilke interesser beskyttes?

EMK artikkel 10 nr 1: ”ytringsfrihet” (1. pkt) Frihet til å ”ha meninger”, ”motta opplysninger og ideer”, ”meddele

opplysninger og ideer” Grl. § 100

1. ledd: ”Ytringsfrihet” 2. ledd ”meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller Budskab” 3. ”Frimodige Ytringer” 4. Eksemplifisering på medier for kommunikasjon 5. ledd: ”Indsyn i Statens og Kommunernes Akter …” 6. ledd: ”aaben og oplyst offentlig Samtale”.

Hva er kjernen i ytringsfrihetsinteressen? Kommunikativ handling ment for en større krets

Begrunnelser for ytringsfriheten: 1) Forutsetning for demokratisk sstyresett 2) Individuell selvutfoldelse 3) Dialektisk sannhetssøken

Tilnærmingsmodell (forts.) 2) Hvem beskyttes av rettighetene?

EMK art. 10 nr 1: ”Enhver” Hvem omfattes? Fysiske og juridiske personer, eks. Handyside mot

Storbritannia, Autronic mot Sveits Privatpersoner – hva med offentlige myndigheter?

Grl. § 100 ”Ingen” (2. ledd), ”Enhver” (3. ledd), ”Enhver” (5. ledd) Hvem omfattes? Fysiske og juridiske peronser, jf. NOU 1999: 27 s. 241 Har offentlige myndigheter ytringsfrihet? Eggen 2002

s. 293-294, Ytringsfrihetskommisjonen - uklart

Tilnærmingsmodell (forts.) 3) Hvem har en plikt til å respektere og

sikre rettighetene? EMK art. 10 nr 1 ”uten inngrep fra offentlig

myndighet”, jf også underforstått nr 2 og EMK art. 1 Kort om passivitetsplikter og handlingsplikter

Grl. § 100: ”holdes retslig ansvarlig på andet grundlag enn … privat Retsgrunnlag” (2. ledd), ”om Statsstyrelsen (3. ledd), ”censur” (4. ledd), ”Statens og Kommunernes Akter … Retsmøder … folkevalgte Organer” (5. ledd), ”Statens Myndigheder” (6. ledd) Kort om passivitetsplikter og handlingsplikter Til en viss grad også beskyttet mot privat

begrensning av ytringsfriheten, jf 3. ledd St meld nr 26 (2003-2004) s. 38-40

Tilnærmingsmodell (forts.) 4) Hvor omfattende er vernet? Mekanismer for

myndighetenes mulighet for legitime innskrenkninger Behovet for legitime begrensninger i et absolutt

menneskerettighetsvern Reguleringsbehov; kolliderende rettigheter

Litt om absolutte og relative rettigheter Eksempler

EMK og Grl. har ulike mekanismer for regulering av legitime begrensninger

Ulike uttrykk for samme rettighet kan gis ulik beskyttelsesgrad Eksemplet politisk ytringsfrihet

Tilnærmingsmodell (forts.) Fremgangsmåten for legitim

begrensning av rettighetsvernet: 1) Et akseptabelt samfunnsformål må

ligge til grunn for begrensningen

2) Begrensninger må ha hjemmel i lov

3) Det foretas en proporsjonalitetsvurdering av motstridende interesser

Tilnærmingsmodell (forts.) 1) Det må foreligge et samfunnsmessig

legitimt formål med begrensningen: EMK art 10 nr 2: uttømmende regulering av

legitime formåle med inngrep Grl § 100: 2. ledd ”medminder det lader sig

forsvare …”, 3. ledd ”særlig tungtveiende Hensyn”, 4. ledd ”for at beskytte Børn og Unge …”, 5. ledd ”Hensyn til Personvern og … andre tungtveiende Grunde”

Hva er illegitime formål med begrensninger?

Tilnærmingsmodell (forts.) 2) Begrensningen må ha hjemmel i lov

EMK art. 10 nr 2: ”foreskrevet ved lov”

Grl. § 100 2. ledd 2. setn. ”foreskrevet i Lov”, 3. ledd: ”klart definerede Grændser”, 4. ledd?, 5. ”Det kan i Lov fastsættes Begrænsninger …”

Lovskravets innhold Formelle krav Materielle krav

Tilnærmingsmodell (forts.) 3) Det foretas en proporsjonalitetsvurdering av

motstridende interesser EMK art. 10 nr 2: ”nødvendig i et demokratisk

samfunn”

Grl. § 100: 2. ledd ”medmindre … holdt op imot Ytringsfrihedens

Begrundelse” 3. ledd: ”særlig tungtveiende Hensyn gjør det forsvarligt

holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser” 4. ledd: ”nødvendigt” 5. ledd: ”tungtveiende Grunde”

Tilnærmingsmodell (forts.) 5) Kan vernet settes til side

fullstendig? EMK:

EMK art. 15 (derogasjon) Grunnloven:

Konstitusjonell nødrett

Ordlyden i Grl. § 100 (29.10.04) § 100.        Ytringsfrihed bør finde Sted.        Ingen kan holdes retslig ansvarlig på andet grundlag end Kontrakt eller

andet privat Retsgrundlag, for at have meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse. Det retslige Ansvar bør være foreskrevet i Lov.

       Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. Det kan kun sættes slige klarlig definerede Grændser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Hensyn gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser.

       Forhaandscensur og andre forebyggende Forholdsregler kunne ikke benyttes, medmindre det er nødvendigt for at beskytte Børn og Unge imod skadelig Paavirkning fra levende Billeder. Brevcensur kan ei sættes i Værk uden i Anstalter.

       Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Akter og til at følge Forhandlingerne i Retsmøder og folkevalgte Organer. Det kan i Lov fastsættes Begrænsninger i denne Ret ud fra Hensyn til Personvern og af andre tungtveiende Grunde.

       Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale.