den emosjonelle toneskalaen

8/8/2019 Den Emosjonelle Toneskalaen

1/31

SCIENTOLOGIGjr verden til et bedre sted

Scientologi er en anvendt religis filosofi, grunnlagt og utviklet av L. Ron

Hubbard, som tilbyr en eksakt rute der enhver kan gjenvinne sannheten og

enkelheten ved sitt ndelige jeg.

Scientologi bestr av spesifikke aksiomer som definerer de underliggende

rsakene og prinsippene i tilvrelsen, og et enormt omrde av observasjonerinnenfor humaniora. Den er en filosofisk helhet som bokstavelig talt gjelder for

alt liv.

Denne omfattende kunnskapsmengden resulterte i to anvendelser av emnet:

For det frste en teknologi mennesket kan bruke til ke sin ndelige bevissthet

og oppn friheten skt innen mange store filosofier. Og for det andre et stort

antall fundamentale prinsipper mennesker kan bruke til forbedre sine liv. P

dette andre anvendelsesomrdet tilbyr faktisk Scientologi intet mindre enn

praktiske metoder for forbedre ethvert aspekt ved vr tilvrelse midler til

skape nye mter leve p. Og fra dette kommer det materialet du skal til lese.

Dataene som blir presentert her, samlet fra L. Ron Hubbards skrifter, er bare


2/31

Hvor ofte har du hrt noen si: Jeg forstr ham ikke? Noen ganger serdet ut til at irrasjonelle og uforutsette handlinger er normen blant vre

medmennesker.

Faktum er at det aldri har eksistert en brukbar metode til i ethvert

tilfelle kunne forutsi menneskelig atferd fr n.

L. Ron Hubbard utviklet nettopp en slik metode, og den er anvendelig

p alle mennesker uten unntak.

Med disse dataene er det mulig presist forutsi atferden til en


3/31

TONESKALAEN

oneskalaen er et viktig verkty for alle sider av livet somhar med ens medmennesker gjre. Den er en skala somviser de suksessive emosjonelle tonene en person kan opp-

leve. Med tone menes den forbigende eller vedvarendeemosjonelle tilstanden til en person. Emosjoner somfrykt, sinne, sorg, entusiasme og andre som folk opplever,vises p denne graderte skalaen.

Dyktig bruk av denne skalaen gjr en i stand til bde forutsi og forst

T


4/31

Personen som bare mistenker at tap kan finne sted, eller som har satt segfast p dette nivet, er forarget. Han kan sies vre i antagonisme. Dette er 2,0p skalaen.

Over antagonisme er en persons situasjon ikke s god at han erentusiastisk, og ikke s drlig at han er forarget. Han har mislykkes i n noenml, og kan ikke umiddelbart finne andre. Han sies vre i kjedsomhet, ellerp 2,5 p toneskalaen.

P 3,0 p skalaen har en person en konservativ, forsiktig holdning overforlivet, men nr sine ml.

P 4,0 er individet entusiastisk, lykkelig og vitalt.

Svrt f mennesker er naturlig p 4,0. Velvillig ansltt er gjennomsnittet


5/31

Enhver person haren kronisk ellersedvanlig tone. Haneller hun bevegerseg opp eller ned

4,0

3,5

3,0

2,5

2,8 Tilfreds3,0 Konservatisme

3,5 Munterhet

4,0 Entusiasme

2,8


6/31

truende. Barnet blir redd. Nr redselen ikke er til noen hjelp, grter barnet.Hvis hunden fremdeles truer ham, kan barnet synke ned i apati og simpelthenvente p bli bitt.

Gjenstander, dyr eller mennesker som sttter overlevelse, fr individet til g nedover toneskalaen nr det ikke har tilgang til dem.

Gjenstander, dyr eller mennesker som truer overlevelse, fr individet til g nedover toneskalaen etter som de nrmer seg vedkommende.

Denne skalaen har en kronisk og en akutt side. En person kan bringesnedover toneskalaen til et lavt niv i ti minutter, og s komme tilbake oppigjen, eller han kan bringes nedover den i ti r og ikke komme tilbake opp igjen.


7/31

Den fullstendige toneskalaen

fle seg apatiske med hensyn til atombomben ville vre en fremgang iforhold til det ikke fle noen emosjon i det hele tatt overfor et emne manegentlig personlig burde ha bekymret seg for. Med andre ord befinner

Den fullstendige toneskalaen begynner langt under apati. Med andre

ord fler en person ingen emosjon overfor et emne i det hele tatt. Et eksempel

p dette var den amerikanske holdningen angende atombomben. Noe de

burde ha vrt meget bekymret over, var s langt utenfor deres evne til

kontrollere, og kunne s lett gjre slutt p deres eksistens, at de var under

apati med hensyn til det. De flte faktisk ikke engang at det var noe srligproblem.


8/31

DENFULLSTENDIGETONESKALAEN40,0 Avklaret vren_________________________________

30,0 Postulater_______________________

22,0 Spill _______________________________________

20,0 Handling ___________________________

8,0 Jubel_______________________________________

6,0 Estetikk _________________________

4,0 Entusiasme __________________________________

3,5 Munterhet __________________________

3,3 Sterk interesse ____________________________________

3,0 Konservatisme________________________

2,9 Mild interesse ______________________________2,8 Tilfreds_____________________________

2,6 Uinteressert ________________________________

2,5 Kjedsomhet _______________________


9/31

_____ ________________________ Sympati 0,9

____________________ Blidgjring 0,8

________ ___________________________ Sorg 0,5

___________________ Gjre bot 0,375

__________ _____________________ Fortjener ikke 0,3

_______________Selvfornedrelse 0,2

___ ____________________________ Offer 0,1_______________________ Hpls 0,07

____________________________________ Apati 0,05

_______________________ Ubrukelig 0,03

_________________________________________ Dende 0,01

__________________________Kroppens dd 0,0

__________________________________________Fiasko0,01

_____________ _________________________ Medynk0,1

________________________________________Skam0,2


10/31

Karakteristika p toneskalaen

Omrdet under apati er et omrde uten smerte, interesse eller noe annetsom betyr noe for noen. Det er imidlertid et meget farlig omrde, fordi man erunder omrdet hvor man er i stand til reagere p noe som helst. Derfor kanman miste alt uten tilsynelatende legge merke til det.

En arbeider som er i en meget drlig tilstand, og som faktisk er enbelastning for organisasjonen, kan vre ute av stand til oppleve smerte ellernoen emosjon p noe emne. Han er under apati. Vi har sett arbeidere somskadet hnden sin og ikke brydde seg om det, og bare fortsatte arbeide selvom hnden var meget hardt skadet. Folk som jobber i sykestuer iindustriomrder, er noen ganger forblffet over finne ut hvor litenoppmerksomhet enkelte arbeidere vier sine egne skader. Det er et lite hyggeligfaktum at mennesker som ikke vier sine egne skader noen oppmerksomhet,og som ikke en gang fler smerter fra disse skadene, ikke er og aldri vil blieffektive mennesker uten at de fr hjelp fra en scientolog. Det er en belastning ha dem rundt seg. De reagerer ikke korrekt. Hvis en slik person jobber meden kran, og den kranen plutselig kommer ut av kontroll slik at den vil slippe


11/31

Man kan forvente kommunikasjon fra personen selv, ikke fra et eller annettreningsmnster. Mennesker kan befinne seg kronisk i sorg, kronisk i frykt,kronisk i sinne, eller i fiendtlighet eller kjedsomhet, eller kan faktisk sitte fasti entusiasme. En person som virkelig er dyktig, er vanligvis ganske avklareti forhold til ting. Han kan imidlertid uttrykke andre emosjoner. Det er enfeiltakelse tro at en total avklarethet er av noen egentlig verdi. Nr man ikkekan grte over en situasjon som krever trer, er man ikke p avklarethet som

kronisk tone. Avklarethet kan lett forveksles med omrdet under apati, menselvflgelig bare av en meget utrent observatr. Et blikk p personens fysisketilstand er nok til se forskjell. Folk som befinner seg i omrdet under apati,er vanligvis svrt syke.

P nivet til hver av emosjonene har vi en kommunikasjonsfaktor. Iomrdet under apati kommuniserer et individ egentlig ikke i det hele tatt. En

eller annen sosial reaksjon, et treningsmnster eller, som vi sier, en kretskommuniserer. Personen selv ser ikke ut til vre der, og snakker egentligikke. Derfor er kommunikasjonene hans til tider underlige, for si det mildt.Han gjr de gale tingene p de gale tidspunktene. Han sier de gale tingene i degale yeblikkene.


12/31

dem eller meget, meget dunkle. Hvis du kunne se gjennom ynene til enperson som befinner seg under apati, ville du se en verden som virkelig varmeget utvannet, tynn, drmmeaktig, tkete og uvirkelig. Hvis du s gjennomynene til en sint mann, ville du se en verden som var truende solid, hvor allede solide tingene viste seg som noe brutalt for ham, men de ville fremdelesikke vre tilstrekkelig solide eller tilstrekkelig virkelige eller synlige for enperson i en god tilstand. En person p avklarethet kan se solide ting som de

er, s klare som de er, og kan tolerere enorm tyngde eller soliditet uten reagerep det. Etter som vi gr oppover toneskalaen fra det laveste til det hyeste, kanting med andre ord bli mer og mer solide, og mer og mer virkelige.

observere det penbare

Toneskalaen er et ekstremt nyttig verkty som en hjelp til forutsi hvasom kjennetegner en person og hvordan han oppfrer seg. Men for gjre dettegodt, m du kunne gjenkjenne en persons posisjon p skalaen med et blikk.

Det er meget lett anvende toneskalaen i forbifarten for en akutt tone.Ole hadde en 1,5-raptus i kveld. Nettopp, han ble rd som en tomat ogkastet boken i hodet p deg. Enkelt. Marie begynner tute og griper etter


13/31

klassen for at resten av klassen skal se p ham. En instruktr str ved siden avog spr elevene:

Hva ser dere?

De frste svarene er noe i retning av:

Jo, jeg kan se at han har en masse erfaring.

, kan du det? Kan du virkelig se erfaringen hans? Hva ser du der?

Jo, jeg kan se p rynkene rundt ynene og munnen hans at han har enmasse erfaring.

Ja vel, men hva ser du?

, n forstr jeg. Jeg ser rynker rundt ynene og munnen hans.

Bra!

Instruktren godtar ingenting som ikke er klart synlig.

En student begynner f taket p det, og sier: Jeg kan virkelig se at hanhar rer.

Ok, men kan du rent faktisk se begge rene hans n, fra der hvor du sitter?


14/31

Mlet med slik drilling er f en student dit hvor han kan se p en annenperson eller en gjenstand, og se nyaktig hva som er der. Ikke en utledningom hva som kunne vre der ut fra det han faktisk ser er der. Bare det som erder, klart og synlig med det blotte ye. Det er s enkelt at det gjr vondt.

Du kan f et godt tips om kronisk tone ut fra det en person gjr medynene sine. P apati vil han gi inntrykk av se fast p en bestemt gjenstandflere minutter i trekk. Det er bare det at han ikke ser den. Han er overhodet

ikke bevisst om gjenstanden. Hvis du dro en sekk over hodet p ham, villeynenes fokus antakelig forbli det samme.

Nr han beveger seg opp til sorg, ser personen nedsltt ut. En person pkronisk sorg har tendens til fokusere ned i retning av gulvet det meste avtiden. I de lavere regioner av sorg vil oppmerksomheten hans vre temmelig

fiksert, som tilfellet er i apati. Etter hvert som han begynner bevege seg oppog inn i frykt-omrdet, ser man at hans fokus flytter seg rundt, men det erstadig rettet nedover.

P selve punktet frykt er det et meget iynefallende trekk at personen ikkekan se p deg. Terminaler er for farlige se p. Han snakker tilsynelatende til


15/31

2,5 Kjedsomhet

1,5 Sinne


16/31

Sprsmlene de har ftt, er beregnet p frembringe kommunikasjonsforsinkelserog bryte igjennom sosialt maskineri, slik at den kroniske tonen springer frem.

Her er noen eksempler p sprsml som blir brukt: Hva er det mestpfallende ved meg?, Nr klippet du hret sist?, Tror du at folk arbeiderlike mye n som for 50 r siden?.

Til begynne med finner studentene bare tonenivet til personene deintervjuer og hvor mange og forskjelligartede er ikke de eventyrene de kommer

ut for mens de gjr dette! Senere, nr de har opparbeidet en viss sikkerhet i stoppe fremmede og bombardere dem med sprsml, blir flgendeinstruksjoner tilfyd: Intervju minst 15 personer. Med de frste fem leggerdu deg p deres tone s snart du har funnet den. Med de neste fem gr duunder deres kroniske tone og ser hva som skjer. For de siste fem legger du degp en hyere tone enn deres.


17/31

HUBBARDSKARTTILEVALUERINGAVMENNESKERMennesket har i lang tid nsket vite nyaktig hvordan man bedmmer

sine medmennesker. I Scientologi har vi et kart som viser hvordan mannyaktig kan evaluere menneskers atferd samt forutsi hva en person vil gjre.

Dette er Hubbards kart til evaluering av mennesker. Bakerst i dette heftet finnerdu et eksemplar av det.

Kartet viser graden av etikk og ansvar, hvor utholdende man er i en gittretning, hvordan man hndterer sannhet og andre aspekter som kan brukes til identifisere en person p de forskjellige nivene av toneskalaen.

Du kan underske kartet, og etter som du gr bortover det vil du i boksenefinne de forskjellige kjennetegnene til folk p disse nivene. Forferdelig nokhar man funnet at disse kjennetegnene er konstante. Hvis du har 3,0 som ditt


18/31

dataene du var sikker p. Dette omrdet vil fortelle deg historien om etmenneske, det vre seg 1,5 eller 3,0.

Etter som personen opplever gode og drlige nyheter, og lykkelige ogtriste dager, stiger og synker han selvflgelig p denne toneskalaen. Men somnevnt finnes det et kronisk niv, en gjennomsnittsatferd for hvert individ.

Etter som man finner en person lavere og lavere p dette kartet, vil hans

vkenhet, hans bevissthet vre lavere og lavere.

Personens kroniske stemning eller holdning overfor tilvrelsen forfallerproporsjonalt med hvordan han ser p det fysiske universet og organismeromkring seg.

Det er ikke helt dekkende bare si at man blir fiksert med hensyn tilhvordan man ser p det fysiske universet og organismer omkring seg, for deter bestemte mter, utenfor bevisstheten, som lar dette skje. Det manifestererseg imidlertid som nedsatt bevissthet med hensyn til personens fysiskeomgivelser. Denne bevissthetsforringelsen er delvis rsaken til at en persongradvis synker lavere p dette kartet, men dette er illustrerende nok for dette


19/31

person p 1,1 oppfrer seg imidlertid vanligvis ikke bedre enn omtrent 1,5 iomgivelser med hy tone. Hvis man lever i lavtonede omgivelser, kan manforvente bli lavtonet til slutt. Dette er ogs sant for ekteskap man har entendens til tilpasse seg sin ektefelles toneniv.

Toneskalaen gjelder ogs for grupper. Et firma eller en nasjon kanunderskes angende sine standardreaksjoner, og disse kan merkes av. Dettevil gi overlevelsespotensialet til et firma eller en nasjon.

Dette kartet kan ogs brukes nr man ansetter folk, eller nr man velgeren partner. Det er en nyaktig indikator p hva man kan forvente, og gir degen mulighet til forutsi hva mennesker vil gjre fr du har noen omfattendeerfaring med dem. Det gir deg ogs en viss id nr det gjelder hva som kan skjemed deg i bestemte omgivelser eller i nrheten av bestemte mennesker, for de

kan trekke deg ned eller skyve deg hyt opp.

Bruk imidlertid ikke dette kartet i et forsk p f noen til fye seg. Ikkesi til folk hvor de befinner seg p det. Det kan delegge dem. La dem gjre sineegne underskelser.


20/31

En person kan

bare hevesomtrent ethalvt punkt ptoneskalaengjennomsamtale.

Ved reagere

p en personssinne medkjedsomhetkan en personstone heves.


21/31

selvflgelig ikke om personen for se om han p denne mten kan prestereen reaksjon. Kom deretter med en sint bemerkning eller to rettet mot en ellerannen omstendighet. Hengi deg deretter til litt vanrende sladder, og se omdet kommer noen reaksjon p det. Hvis heller ikke dette virker, grav s fremet par uttalelser om hplshet og elendighet. Et eller annet sted i denne rekkenvil personen vre enig i den typen av konversasjon som tilbys. Det vil si, hanvil komme frem med noe av samme slag. Samtalen kan s fres videre innenfordet omrdet der man har oppdaget at personen befinner seg. Man vil s rasktsamle nok opplysninger til kunne foreta en god frste vurdering avpersonens plassering p kartet.

Denne to-minutters-psykometrien ved samtale kan ogs anvendes overforgrupper. En taler som nsker fastholde sitt publikum, m ikke snakke merenn et halvt punkt over eller under publikums tone. Hvis han nsker hevepublikums tone, br han snakke omtrent et halvt punkt over deres generelletoneniv. En meget dyktig taler som benytter denne to-minutters-psykometrien,og som omhyggelig merker seg publikums reaksjon, kan p to minutteroppdage tilhrernes tone. Alt han dernest behver gjre er anta en tonesom ligger litt over deres.


22/31

PRAKTISKEVELSER

De flgende velsene vil hjelpe deg til forst dette heftet, og ke evnendin til faktisk bruke kunnskapen det inneholder.

1

Ved bruke Hubbards kart til evaluering av mennesker, vurder fem

mennesker du kjenner, og fastsl det kroniske tonenivet for hver avdem. (Ikke fortell personen det du avgjorde at tonenivet hans var.)

2v deg p obnose. Se deg omkring i omgivelsene, og v deg p se hvasom er der. Legg merke til ting som er klart synlige. Ikke la noen

antakelse komme inn i observasjonen din. Fortsett ve p obnose inntildu er sikker p at du kan gjre det uten legge til noen antakelser.

3Finn tonenivet til forskjellige folk. G til et sted der det finnes mangemennesker. Velg ut en person, og legg merke til hans eller hennes


23/31

5Nr du er sikker med hensyn til velse 4, intervju flere mennesker.Intervjuminst 15 personer. Med de frste fem legger du deg p deres tone s

snart du har funnet den. Med de neste fem gr du under deres kronisketone og ser hva som skjer. For de siste fem legger du deg p en hyeretone enn deres. Skriv ned hva du observerte ved gjre dette. v pdette med flere mennesker til du er sikker p at du kan finne en personstoneniv og legge deg p det samme nivet, g under det eller anta entone over det.

6Utfr en to-minutters-psykometri p en person. Innled en samtale meden person, og fastsl hvilket toneniv personen reagerer p ved bruketeknikken gitt i dette heftet. Gjenta dette med andre mennesker til duer sikker p at du kan finne ut hvilket toneniv en person vil reagere p.


24/31

Kunnskap om toneskalaen og evnen til bruke den har gitt mennesker en ny fri-

het med hensyn til ha med andre gjre,

som de ellers ikke kunne hatt. Den har

gitt dem evnen til forutsi andres atferd

og omgs p en vellykket mte, uansettom en person er p apati, sorg, frykt,

sinne, antagonisme, kjedsomhet, munter-

het eller entusiasme. Ferdigheten f en

annen oppover toneskalaen oppns lett

med denne kunnskapen.

Mange mennesker har oppdaget at andreshandlinger, reaksjoner og atferd blirmeget forutsigbare nr man kan obser-vere hvor de befinner seg p skalaen.Livet er mindre forvirrende eller mystisk.Helsen, overlevelsespotensialet og leve-

Folk fra alle samfunnslag kunstnere,artister, skuespillere, ledere, formenn oglrere forsikrer at bruken av denne tek-nologien gjr det mulig for dem styrelivet. kunne forutsi andres atferd gjr

livet til et spill som du kan vinne, noe deflgende historiene viser.

Det vite hvordan folk p forskjelligetoneniver reagerer, forandret alt for enentreprenr i Sr-California. Han opp-

levde en enorm kning i sin generellekompetanse da han lrte disse dataene.

Jeg hadde alltid nrmest gtt fra vetteti forsket p vre logisk nr jeg hadde gjre med folk p de lavere omrdene avtoneskalaen, srlig folk p antagonisme. Med

RESULTATERFRAANVENDELSE


25/31

Jeg likte virkelig dette kurset og utbyt-tet jeg fikk fra det! Jeg hadde hrt om den

emosjonelle toneskalaen fr, men haddeegentlig ingen id om hvordan man brukerden. Og jeg inns at drlige selgere ikkehar disse dataene, s det er ikke rart at de erirriterende! Ved bruke teknologien kan jegn g inn p det riktige tonenivet, og f

salget mitt til g rett til vrs!

I Danmark hadde en jente vanskelighetermed en venn. Noe plaget ham som hanikke ville kommunisere om. Hun forskte snakke med ham, men han ville fremde-

les ikke si hva som var galt. Hanstilbakeholdenhet skapte en sterk mis-stemning mellom dem. Hun bestemte segfor skrive et meget muntert brev til ham,men til hennes overraskelse hadde detingen virkning p ham. Da hun spurteham om det, fortalte han henne at han

En jente i Skandinavia hadde nettoppgjort det slutt med kjresten sin. Selv om

hun ikke var srlig lykkelig, hadde hunimidlertid dataene om toneskalaen. Hunbestemte seg for bruke dette verktyetfor gi livet sitt en ny retning.

Jeg hadde mange gode venner, meningen mulige nye kjrester. En ny fyr blemed i vennegjengen vr. Vi kom i kommuni-kasjon kort tid etter at han ble med igruppen, og jeg inns at vi hadde nestenidentiske kommunikasjonsniver. Han vir-ket som en veldig hyggelig fyr. Jeg kunnenevne at noe mtte tas hnd om, og da jeg

snudde meg, var han travelt opptatt med ta seg av det. Han kunne si at vi trengterundstykker til middag, og jeg var alleredep vei til bakeriet. Jeg kunne nevne noe, oghan ville fortelle meg at han nettopp tenktep dette. Vi passet perfekt p toneskalaen.Jeg s p dette og lo for meg selv, for han var


26/31

S overvar jeg en forelesning iScientologikirken og lrte om L. RonHubbards teknologi om toneskalaen. Ut fradette inns jeg at det jeg opplevde, var at

noen f av de personene jeg hadde med gjre, l p antagonisme p toneskalaen. Ogikke bare det, jeg henvendte meg til dem ptonenivet frykt som bare gjorde tingeneverre!

Fra da av var jeg p en behagelig mte i

stand til ha med andre rundt meg gjre,og jeg tok ikke lenger ting s personlig nr jeg ble konfrontert med noen p de laveretonenivene. Hvilken lettelse!

En ung mann fra Alaska brukte tekno-logien om toneskalaen til hjelpe en

toneskalaen. Da jeg hadde gjort det, begyntejeg snakke til ham og gi ham instrukser pet toneniv litt over hans eget. Akkurat somdet stod i boken jeg hadde studert, steg

tonenivet hans. Han lyste litt opp og begynte arbeide raskere og vre omhyggelig medhva han gjorde. Faktiskvirket det som omgruppen fikk mer fart bare ved se at dennefyren klarte seg bedre!

Det fltes godt vre i stand til endre

en situasjon til det bedre med en s enkelhandling.

Kjennskap til toneskalaen hjalp en ungaustralsk pike med hndtere en personsom ingen andre var i stand til takle.Hun stod i k for kjpe noe i en butikk


27/31

OM

L. RONHUBBARD

an ble fdt i Tilden, Nebraska den13. mars 1911, og hans vei medoppdagelser og hengivenhet overfor

sine medmennesker begynte i ung alder.

Innen han var 19 r gammel, hadde hanreist mer enn 400.000 km, og undersktkulturene p Java, i Japan, India og pFilippinene.

Da han vendte tilbake til De forente stateri 1929, gjenopptok Ron sin formelle utdannelseog studerte matematikk, ingenirfag og det

for verden iDianetikk: Den moderne vitenskapom mental sunnhet. Som den frste populrehndboken om menneskesinnet somuttrykkelig var skrevet for mannen i gaten,

innvarslet Dianetikk en ny tidsalder av hpfor menneskeheten og en ny livsfase forbokens forfatter. Han sluttet imidlertid ikke forske, og etter hvert som gjennombruddetter gjennombrudd omhyggelig blesystematisert p slutten av 1951, ble denanvendte religise filosofien Scientologi

H


28/31

ORDLISTEaffinitet: kjrlighet, det like eller enhver annenflelsesmessig holdning; graden av like. Den grunn-leggende definisjonen av affinitet er betraktningen omavstand, uansett om den er god eller drlig.beingness: tilstanden av vren, eksistens. Beingnesshenviser ogs til det anta eller velge en identitets-kategori. Beingness kan bli antatt av en selv, eller gitttil en selv eller man kan oppn den. Eksempler p being-

ness ville vre ens eget navn, ens yrke, ens fysiskesrpreg, ens rolle i et spill hver og en av eller alledisse kunne kalles ens beingness.case: en generell betegnelse for en person som blirbehandlet eller hjulpet. Uttrykket brukes ogs til betegne hele oppsamlingen av opprrthet, smerter,fiaskoer, osv. i en persons reaktive sinn.clear: et vesen som ikke lenger har sitt eget reaktivesinn. Se ogsreaktivt sinn i denne ordlisten.engram: en spesiell type mentalt inntrykksbilde. Det er

en fullstendig innspilling av alle persepsjoner som var tilstede p et tidspunkt med delvis eller full bevisstlshet.Engrammer lagres i det reaktive sinnet. Se ogsmentalt inntrykksbilde og reaktivt sinn i denneordlisten.entheta: enturbulert theta; refererer spesielt tilkommunikasjon basert p lgner og forvirringer, somer sladderaktig, kritisk eller destruktiv i et forsk p overvelde eller undertrykke en person eller gruppe. Seogsenturbulere og theta i denne ordlisten.enturbulere: sette i en tilstand av opprrthet eller

mentalt inntrykksbilde: tredimensjonale fargebildermed lyd og lukt og alle andre persepsjoner, plussindividets konklusjoner eller spekulasjoner. De ermentale kopier av ens persepsjoner en gang i fortiden,selv om de i tilfeller av bevisstlshet eller redusertbevissthet eksisterer underpersonens bevissthet.ntid: den tiden som er n, og som blir fortid likeraskt som den blir observert. Det er et uttrykk som

brukes lselig om omgivelsene som eksisterer n.obnose:et lagd ord som betyr observere det penbare.Det er handlingen til en person som ser p en annenperson eller en gjenstand, og ser nyaktig hva som erder, ikke en utledning om hva som kan vre der ut frahva han faktisk ser.

postulat: en konklusjon, avgjrelse eller beslutningom noe.

prosess: en eksakt handlingsrekkeflge eller serie medinstruksjoner, gjort for oppn et nsket resultat.

prosessing: en spesiell form for personlig rdgivning,unik for Scientologi, som hjelper et individ til se p sinegen eksistens og forbedrer dets evne til konfronterehva det er og hvor det er. Prosessing er en presis, nyesystematisert aktivitet med nyaktige prosedyrer.

reaktivt sinn: den delen av en persons sinn som ikkeer under kontroll av hans vilje, og som utver kraft ogherredmme over hans bevissthet, forml, tanker,kropp og handlinger.


29/31


30/31

HUBBARDS KART TIL EVALUERING AV MENNESKER

Atferd og Medisinsk Emosjon Seksuell Kontroll Faktisk Etikkniv Hndtering1fysiologi 2omrde 3 4atferd 5over 6 verdi for 7 8av sannhetHoldning i omgivelsene samfunnet iforhold til barn forhold til

tilsynelatendeverdi

Tone-

skala

4,0 Fortreffelig tilprosjekter, utfrelse.Hurtig reaksjonstid(relativ i forhold tilalder).

Kommer s godtsom aldri ut forulykker. Ingenpsykosomatiskelidelser. Nesten

immun overforbakterier.

Iver, begeistring. Seksuell interessehy, men oftesublimert til kreativtenkning.

Intens interesse forbarn.

________________

Stort herredmmeover seg selv.Pgenhet overforomgivelsene. Misliker kontrollere folk.Hy evne til resonnere, dynamiskeemosjoner.

Hy verdi.Tilsynelatende verdivil bli virkeliggjort.Kreativ ogkonstruktiv.

Bygger etikk pfornuft. Svrt hytetikkniv.

Hyt begrep omsannhet.

3,5 God til prosjekter,utfrelse, sport.

Ytterstmotstandsdyktigoverfor alminneligeinfeksjoner. Ingenforkjlelser.

Sterk interesse.

Mild interesse.

________________

Sterk interesse fordet motsatte kjnn.Faste forhold.

Elsker barn.________________

Resonnererutmerket. Godkontroll. Aksepterereiendomsrett.Emosjon fri. Liberal.

God verdi forsamfunnet.Tilpasseromgivelsene tilfordel for seg selv ogandre.

Tar hensyn tilgruppens etikk,men hyner denytterligere nrfornuften krever det.

Sannferdig.

3,0 I stand til rimeligmengde handling,sport.

Motstandsdyktigoverfor infeksjonerog sykdommer. Fpsykosomatiskelidelser.

________________

Tilfreds.

Interessert iforplantning.

Interesse for barn.

________________

Kontroll overkroppsfunksjoner.Resonnererutmerket.Fri emosjonstadig hemmet.Innrmmer andrerettigheter.Demokratisk.

Enhvertilsynelatende verdier den faktiske verdi.Rimelig verdi.

Flger den tillrteetikken s rlig sommulig. Moralsk.

Forsiktig med hevde sannheter.Sosiale lgner.

2,5 Relativt inaktiv, meni stand til handle.

Leilighetsvis syk.Mottakelig foralminneligesykdommer.

Uinteressert.

Kjedsomhet.

________________

Uinteressert iforplantning.

Vag toleranseoverfor barn.

________________

Harfunksjonskontroll ognoe evne til resonnere. nskerikke mye eiendom.

I stand tilkonstruktivehandlinger; sjeldenav strre omfang.Liten verdi.Veltilpasset

Hndterer etikkuoppriktig.Verkensrlig rlig ellerurlig.

Ikke oppriktig.Skjdesls medfakta.


31/31

Graden av Tale: Personens Realitet Evne til Vedholden- Hvor Metode Hypnotisk Evne til Din Hvor Tilstanden Hvor Potensiel Potensiell9mot 10snakker 11hndtering 12(enighet) 13hndtere 14het i 15bokstavelig16brukt av 17niv 18oppleve 19verdi 20mye 21til 22godt 23 lsuksess 24overlevav skriftlig ansvar en gitt retning uttalelser eller personen til glede i ntid som venn andre liker eiendelene blir du forsttt elseeller muntligTale: lytterkommunikasjon bemerkninger hndtere andre deg dinenr han fungerer mottassom mellomleddfor meddelelser

Hy grad av mot. Kraftig, habil,hurtig og utfrligutveksling avanskuelserog ideer.

Videregir thetakommunikasjon,bidrar til den.Avbryter enthetalinjer.

Sker etter andresynspunkter for utvide egen realitet.Endrer realitet.

Naturlig flelse avansvar p alledynamikker.

Hy kreativvedholdenhet.

Hy differensiering.God forstelse av allkommunikasjonsom modifisert avden cleares utdannelse.

Oppnr sttte vedkreativ entusiasmeog vitalitet stttetav fornuft.

Umulig hypnotisere utenstoffer ellermedikamenter.

Finner tilvrelsensvrt full av glede.

Fremragende. Elsket av mange. I en utmerkettilstand.

Meget godt. Fremragende. Fremragende.Betrakteliglivslengde.

Tone-skala 4,0

Mot utvist vedrimelig risiko.

Vil snakke omdypflte anskuelser

Videregir thetakommunikasjon.

Evne til forstog vurdere andres

I stand til pta segog utve ansvar.

God vedholdenhetog retning mot

God forstelse avuttalelser. God

Oppnr sttte vedkreativ resonnering

Vanskelig sette itranse sfremt han

Finner livet gledeligmesteparten

Meget god. I hy grad elsket. I god tilstand. Godt. Meget god. Meget god. 3,5

og ideer. Misliker entheta-linjer, realitet, og til skifte konstruktive ml. humoristisk sans. og vitalitet. ikke fortsatt har et av tiden.

Vil aksepteredypflte anskuelserog ideer; overveierdem.

slr dem tilbake. synspunkt. Velvilliginnstilt.

transeengram.

Konservativutvisning av mot der

Uttrykker forsiktiget begrenset antall

Videregirkommunikasjon.

Bevisst om denmulige verdien av

Hndterer ansvar pen skjdesls mte.

Brukbarvedholdenhet hvis

God differensieringav meningen med

Oppmuntrer tilsttte ved praktisk

Kanhypnotiseres,

Opplever glede noeav tiden.

God. Respektert av defleste.

Ganske god. Som regel. God. God. 3,0

risikoen er liten. personlige ideer. Konservativ, heller til annen realitet. hindringene ikke uttalelser. resonnering og men rvken

Mottar ideer oganskuelser hvisde fremsettesforbeholdent.

moderate meningerog moderat skaping.

Konservativtsamtykke.

er for store. sosiale talenter. nr vken.

Verken moteller feighet.Likegyldighetoverfor fare.

Snakker flyktig omting uten egentliginnhold.

Lytter bare tilalminnelige ting.

Utelater enhverkommunikasjon avhyere eller laveretone. Nedvurdererpresserendeanliggender.

Nekter sammenholdeto realiteter.Likegyldig overforuoverensstemmenderealitet. For likegladtil vre enig elleruenig.

For uvren. Ikkeplitelig.

Uvirksom, drligkonsentrasjon.

Aksepterer svrtlite,bokstavelig eller pannet vis. Tilbyeligtil ta humorbokstavelig.

Bryr seg lite omsttte fra andre.

Kan hypnotiseres,men er for det mestervken.

Opplevergledesyeblikk.Lav intensitet.

Ganske bra. Likt av noen f. Viser noeforsmmelse.

Noen gangermisforsttt.

Ganske bra. Ganske bra. 2,5

Reaktive, tankelsefremstt mot fare.

Snakker i truendevendinger. Invaliderer

Handler i formav fiendtlig

Uttalt tvil. Forsvareregen realitet. Sker

Bruker ansvar for fremme egne

Vedholdenhet motdeleggelse av

Akseptererbemerkninger p

Kjefter og kritisereruten omsvp for

Protesterer til enviss grad, men kan

Opplever n ogda noe glede i

Drlig. Sjelden likt. Meget forsmt. Ofte misforsttt. Drlig. Drlig. 2,0

andre mennesker. eller truende underminere andres. interesser. fiender. Ingen tone 2,0 bokstavelig. kreve etterlevelse hypnotiseres. ekstraordinre

Ufornuftig utvisningav mot, vanligvisskadelig for en selv.

Lytter ettertrusler. Gjrpenlystnarr av theta-snakk.

Snakker bare omdd, deleggelseog hat.

kommunikasjon.Lar bare en litendel theta slippeigjennom.

Fordreier kommunikasjon til enthetauansett opprinneliginnhold.

Er uenig.

deleggelse avopponerenderealitet. Du tar feil.Uenig i andres

Ptar seg ansvar for delegge.

konstruktivvedholdenhetunder dettepunktet.

Destruktivvedholdenhet,starter sterkt,svekkes raskt.

Akseptereralarmerendebemerkningerbokstavelig. Brutal

av nsker.

Bruker trusler,straff ogalarmerende lgnerfor dominere

Protesterer kraftigmot bemerkninger,men absorbererdem.

yeblikk.

Opplever sjeldennoen glede.

Avgjort belastning. pent mislikt av defleste.

Ofte delagt.Drlig vedlikeholdt.

Kontinuerligmisforsttt.

Vanligvis mislykket. Tidlig dd. 1,5

Lytter bare til ddog deleggelse.Tilintetgjrtheta-linjer.

Stanser theta-kommunikasjon. Videregirog fordreier entheta.

realitet. humoristisk sans. andre.

Utviser til tiderfordekte handlinger,ellers feig.

Snakker tilsynelatende theta, menmed ond hensikt.

Lytter lite; mest tilintriger, sladderog lgner.

Videregir bareondsinnetkommunikasjon.

Avbryter kommunikasjonslinjer.Vil ikke videregi.

Tvil om egen realitet.Usikkerhet. Tvil omopponerenderealitet.

Udugelig, ustadig,uansvarlig.

Vingling p enhverkurs. Veldig drligkonsentrasjon.Lettsindig.

Mangel p aksept avenhver bemerkning.Tendens til akseptere altbokstavelig unngsved tvungen humor.

Reduserer andrefor f dem til etniv der de kan blibrukt. Utspekulerteog ondskapsfullemidler. Hypnose,sladder. Sker skjultkontroll.

I en permanentlett transe, menprotesterer.

Mesteparten avmunterheten ertvungen. Virkeligglede utenforrekkevidde.

Farlig belastning. Allment foraktet. Drlig. I drligtilstand.

Ingen virkeligforstelse.

Mislykkes nestenalltid.

Kort. 1,1

Total feighet. Snakker svrt lite ogbare i apatiske toner.

Enser ikkekommunikasjon

Skam, engstelse,sterk tvil om egen

Intet. Sporadiskvedholdenhet mot

Bokstaveligaksept av enhver

Enturbulerer andrefor kontrollere

Svrt hypnotisk.Enhver bemerkning

Ingen. Svrt storbelastning.

Ikke likt. Noen flermedynk.

Generelt i svrtdrlig tilstand.

Ikke forsttt i dethele tatt.

Fullstendigmislykket.

Snarlig dd. 0,5

Lytter bare litt; fordet meste til apatieller medynk.

srlig mye.

Videregir ikke.

realitet. Lar seg lett

ptvinge andresrealitet.

selvdeleggelse. bemerkning

som matchertonen.

dem. Grter for f

medlidenhet. Villelgner for oppnsympati.

som fremsettes, kan

vre en positivsuggesjon.

Ingen reaksjon. Sier ingenting.

Hrer ikke etter.

Videregir ingenting.Ikke bevisst omkommunikasjon.

Trekker seg helttilbake framotstridenderealiteter. Ingen

Intet. Ing en. Fullstendigbokstavelig aksept.

Later som han er ddslik at andre ikke viltro han er farlig, ogvil g sin vei.

Tilsvarer enhypnotisertperson nrvken.

Ingen. Total belastning. Ikke vietoppmerksomhet.

Ingen erkjennelseav eiendom.

Ignorert. Ingen anstrengelse.Totalt mislykket.

Nesten dd. 0,1

realitet.

den emosjonelle toneskalaen

Documents