dalanerådet - innkalling - 22.09.11 inkl vedlegg

8/4/2019 Dalanerdet - innkalling - 22.09.11 inkl vedlegg

1/84

Dalanerdet

Mte innka l l i ngTid og sted: 22.09.11, kl 10-15, Lund kommune

Eventuelt forfall m meldes til Nringssjefen i Dalane snarest pr epost til [email protected] merketDR- Forfall. Varamedlemmer mter kun etter nrmere avtale.

Den enkelte representant m selv kontrollere om det foreligger inhabilitet i noen saker og eventueltvarsle om dette til mtesekretren. Dette uavhengig av om det har vrt inhabilitet ved tidligerebehandlinger av saken(e).

Til behandling:Sak 33/11: Godkjenning av forrige mtebok i Dalanerdet............................................................... 2Sak 34/11: Handlingsplan for Dalanerdet 2012 .................................................................................. 2Sak 35/11: Budsjett for Dalanerdet 2012 ............................................................................................. 3Sak 36/11: Aktuelle RUP-skisser 2012 ................................................................................................... 4Sak 37/11: Konseptvalgutredningen (KVU) E39 Sgne-lgrd felles hringsuttalelse forregionene langs trasen? ............................................................................................................................ 5Sak 38/11: Ansettelse av ny nringssjef ................................................................................................. 6Sak 39/11: Meldingssaker ........................................................................................................................... 7

RS 35/11: Jssingfjordsenteret status og fremdriftsplan ............................................................. 7RS 36/11: Dalane Studiesenter status og fremdriftsplan ............................................................ 8RS 37/11: Skape.no hsten 2011 .................................................................................................. 10RS 38/11: Mulighetsstudie for hyhastighetsbane p strekningen Brokelandsheia Egersund ................................................................................................................................................ 11RS 39/11: Bolyst-tildeling til Dalanerdets prosjekt Arbeidsplasser i mte mellom kulturog nring ............................................................................................................................................. 12RS 40/11: Vindkraftkonferansen i Egersund - 9. september....................................................... 13RS 41/11: 15 nye bredbndsmillioner via Forskningsrdet ......................................................... 15RS 42/11: Egersundskonferansen 2011 ........................................................................................... 15RS 43/11: Transportplan for Vestlandet - Handlingsprogram 2012-2015 - hringsuttalelse

................................................................................................................................................................. 16

Sak 40/11: Eventuelt ................................................................................................................................ 16


2/84

Dalanerdet

Sak 33/11: Godkjenning av forrige mtebok i Dalanerdet

Saksbehandler: Valentin Svelland

Forslag til vedtak:Mtebok fra Dalanerdets mte 11.06.10 godkjennes.

Vedlegg: Mtebok fra Dalanerdet 11.06.10.

Sak 34/11: Handlingsplan for Dalanerdet 2012


Forslag til vedtak:Utkast til handlingsplan for Dalanerdet 2012 godkjennes med flgende endringer/tillegg:

Vedlegg: Dalanerdets handlingsplan 2012 - forslag


3/84

Dalanerdet

Sak 35/11: Budsjett for Dalanerdet 2012


Forslag til vedtak:Dalanerdets budsjett for 2012 godkjennes med flgende endringer/tillegg:

Saksopplysninger:Forslag til budsjett 2012 for Dalanerdet er lagt ved. Dette styringsdokumentet er satt opp itrd med gjeldende regnskapsoppsett og kontoplan for muliggjre avviksrapportering

kommende periode. Prosjekter og hovedaktiviteter er skilt ut i egne avdelinger, og det erlagt vekt p forklare budsjetterte belp gjennom bruk av noter.

Budsjettet er nringssjefens anbefaling, men er lagt opp til vre et utgangspunkt fordiskusjon og skal preges av regionrdets politikk.

Det er av forskjellige grunner ikke kontert bilag for innevrende regnskapsr, og dermedmangler ogs en viktig del av beslutningsgrunnlaget for estimere neste rs tall. Nye rutinerer p plass og regionrdet tilbys et revidert dokument nr oppdaterte regnskapstall for 2011og detaljerte RUP-skisser foreligger.

Tidligere rs budsjett har ikke tatt utgangspunkt i regnskapets oppstilling, og dette er ogsforklaringen p blanke felt i budsjettkolonnene for 2010, 2009 etc. Det er ogs kontert pforskjellig vis opp gjennom rene, og dette forklarer enkelte urimelige utslag eksempelvis ikommunenes kontingent til Dalanerdet.

Kontingenten fra kommunene til Dalanerdet burde kes noe fra 2011-budsjettet for dekkereelle lnnsforpliktelser ut fra rets regnskap med pslag for forventet lnnsvekst i 2012.Gitt de politiske signaler har en likevel valgt holde belpene nr sagt uendret, men detppekes at regionrdet er avhengig av prosjektvise tildelinger for dekke sine kostnader.

Egenandelene fra kommunene til regionalt utviklingsprogram (RUP) er fram til i fjor holdt p

samme nominelle belp siden 1997. Dette er midler som gjr Dalanerdet i stand til sendesknader om eksterne prosjektmidler i frste rekke fra det regionale partnerskapet. Skulledette belpet reduseres, gir det mindre muligheter for ske finansiering fra andre. Holdesbelpet p samme niv over tid svekkes vrt handlingsrom til konkurrere om tildelinger ikonkurranse med andre. For at Dalanerdet fortsatt skal vre et offensivt instrument for hente midler til regionens satsingsprosjekter anbefales derfor egenandelen hevet noe i 2012.Kommunene fr ikke regningen p dette belpet fr det er klart hva slags uttellingDalanerdet har ftt ved tildeling av RUP-midler, vanligvis i april. I praksis betyr dette at hverkrone inn gir minst to kroner ut omsatt i regionalt utviklingsarbeid.

Vedlegg: Dalanerdets budsjett 2012 forslag med noter (ettersendes)


4/84

Dalanerdet

Sak 36/11: Aktuelle RUP-skisser 2012


Forslag til vedtak:Dalanerdet nsker at det sendes RUP-skisser p flgende prosjekter:

1. Arbeidsplasser i mte mellom kultur og nring2. Vindkraft i Dalane - leverandrutvikling3. Sjmatbyen Egersund i matfylket Rogaland4. Reorganisering av nringsutviklingsarbeidet i Dalane / Blandeverket Nringshage

Saksopplysninger:

Kort gjennomgang av skissene p mtet.


5/84

Dalanerdet

Sak 37/11: Konseptvalgutredningen (KVU) E39 Sgne-lgrd felles hringsuttalelse for regionene langs trasen?


Forslag til vedtak:Dalanerdet stiller seg positive til en felles hringsuttalelse og gir arbeidsutvalget (AU) fullmakt til

fullfre arbeidet i samrd med nringssjefen i Dalane.

Saksopplysninger:Den 11. august representerte undertegnede Dalanerdet p et mte i Lindesnes omKonseptvalgutredningen (forkortet KVU) E39 Sgne-lgrd i Lindesnes hvor nevntehringsdokument ble gjennomgtt, og hvor det ble diskutert muligheten for, og eventuelthovedlinjene i, en samordnet hringsuttalelse fra alle berrte regioner.

Mtet bar naturlig nok preg av meningsmangfold og forskjellige tilnrminger til KVU'ensanbefalinger, men ogs en del kriterier det kunne vre strre enighet om. Konklusjonen bleat man vil gjre et forsk p felles hringsuttalelse, og n foreligger et frste utkast, et skalt0-utkast.

Dette dokumentet, som i praksis utgjr en oppsummering fra mtet 11. august oggjenspeiler de argumenter det var stor grad av enighet om der, er allerede oversendtkommunene til gjennomlesning og tilsvar direkte til Vest Agder fylkeskommune medbakgrunn i kort tidsfrist (9. september). Revidert utkast 1-dokument eller seinererevisjoner fremlegges regionrdet s fort disse blir tilgjengelige. Inntil videre anbefales detsterkt lese det vedlagte 0-dokumentet for komme ajour p argumentasjon.

Det er ingen tvil om at en omforent og samlet hringsuttalelse fra hele regionen vil ha langtstrre gjennomslagskraft nasjonalt enn kommunevise tilbakemeldinger, og nringssjefenstiller seg bak anbefalingen fra Samferdselsseksjonen i Vest-Agder om ske en felles

uttalelse. Samtidig m hver region og hver kommune gis anledning til komme med innspill,og det er ogs poenget med dette skalte 0-dokumentet som skal revideres noen runder.

Siste tilgjengelige versjon av forslag til felles hringsuttalelse gjres tilgjengelig forkommunene fortlpende, og forelegges Dalanerdet. Nevner avslutningsvis at StatensVegvesen satt hringsfrist for KVU E39 Sgne-lgrd til 1. november p vegne avSamferdselsdepartementet.

Vedlegg: Frsteutkast til felles hringsuttalelse - 0-dokument.


6/84

Dalanerdet

Sak 38/11: Ansettelse av ny nringssjef

Saksbehandler: Inge H. Stangeland

Forslag til vedtak:

Saksopplysninger:Dalanerdet vedtok i mtet den 24. juni 2011 sette i gang en prosess med rekruttere nynringssjef i Dalane etter at Inger Christensen sa opp sin stilling. Dalanerdet satte ned en

arbeidsgruppe bestende av nestlederen i Dalanerdet/ordfreren i Lund, ordfreren iSokndal, personalsjefen i Eigersund og rdmannen i Bjerkreim til forest arbeidet medutlysing av stilling, behandling av sknader og innstilling til Dalanerdet av hvem som brtilsettes.

Arbeidsgruppa har hatt et arbeidsmte i august og har i tillegg kommunisert p e-post iforhold til annonseteksten til stillingsutlysning. Det er etablert kontakt med tillitsvalgt for deansatte ved nringssjefens kontor (Akademikerforbundet). Tillitsvalgt har fremmet innspill ogsynspunkter til rekrutteringsprosess og utlysningstekst. Stillingsutlysningen er nesten klar tilannonsering. Annonsen var tenkt publisert ca. 19. september med sknadsfrist 4. oktober2011. En ville da kunne f til en innstilling i tilsettingssaken i slutten av oktober 2011, jf.

planlagt mte i Dalanerdet i mnedsskiftet oktober/november.

Etter innspill fra Eigersund og ettersom leder av Dalanerdet har satt rekruttering av nynringssjef p sakslista til Dalanerdet den 22. september, avventer arbeidsgruppa utlysningav stillingen til etter Dalanerdets mte.

For arbeidsgruppaInge H. StangelandRdmann i Bjerkreim

Bakgrunn:Rdmann i Eigersund kommune nsker at stillingsutlysning stilles i bero i en periode frem tilprimo 2012. I mellomperioden foresls det prolongere dagens lsning med en konstituertnringssjef.


7/84

Dalanerdet

Sak 39/11: Meldingssaker

Referatsaker uten forslag til vedtak.

RS 35/11: Jssingfjordsenteret status og fremdriftsplan

Saksbehandler: Bess Grastveit

Sammendrag:Prosjektledelsen i samarbeid med styringsgruppen har satt i gang arkitektene til utarbeideet grundig underlagsmateriell til bruk i beregningen av kostnadskalkyler. Dette blir grunnlagetfor sknadsbelpets strrelse. Arkitektene arbeider med omarbeide nybygget ned til enakseptabel strrelse. Det arbeides videre med alle vedlegg til sknader om investerings- ogdriftstilskudd. Detaljplanlegging av deler av innhold i senteret skal utarbeides og det jobbesaktivt mot private sponsorer.

Bakgrunn:Arkitektene bak vinnerutkastet til nytt museumsanlegg i Jssingfjord har utarbeidet bedre ogmer detaljert presentasjonsmateriell. Sammen med de tre modellene er dette n utstilt og

lett tilgjengelig for publikum p Egersund Fajansemuseum.

Det har vrt stor interesse for vinnerutkastet i lokale/regionale aviser, nettsteder nasjonaltog internasjonalt. Hele prosjektet er forklart og omtalt p verdens strste nettsted forarkitektur(http://.www.archdaily.com/148484/new-mining-museum-hultmannmagnusson/)

Neste skritt for prosjektet er omarbeiding i forhold til lengde og snitt av nybygg(1500kvm).Uten at dette gr utover de arkitektoniske kvaliteter. Arkitektene m utarbeide etgrundig/detaljert underlag til firmaet som skal sette opp kostnadskalkyle. Dette arbeidet ersvrt viktig for neste fase i prosjektet og er med p sette grunnlag for sknadsbelp.Rogaland fylkeskommune og Kulturdepartementet setter krav til at dette arbeidet er grundig

dokumentert.

Sknadsprosessen starter med Sokndal kommune i oktober. Det skes ominvesteringsmidler som fordeles over kommunebudsjettet 2012 2013 og driftsmidler fra2014.

Det utarbeides et sponsorprogram mot private firma. For ha muligheter til ffullfinansiert hele bygget er vi helt avhengig av ha med oss flere private aktrer.

Vedlegg: Fremdriftsplan 2011-14


8/84


9/84

Dalanerdet

Pbyggingsstudium i regnskapsfrerfag (H11) Sosialpedagogikk 2 rdgivning (H11) Vernepleie (H10) Engelsk 1 (nettstudenter) Samfunnsfag 1 (nettstudenter)

Studier/ kurs det kan komme deltakere til i lpet av hsten 2011 er:

Kurs i regi av Norges Autoriserte Regnskapsfreres Forening (NARF)o Fradragsrettigheter for nringsdrivendeo

Hvordan sikre riktige regnskaper og rapporteringer Ulike kurs/studier i Bedriftsprogrammet (rettet mot nringsliv). Andre fortlpende kurs som legges ut p www.dalane.no/studere og

www.studiesenteret.no .

Fremover vil det arbeides for nye kurs- og studietilbud for hst 2012. Dette er arbeid somgr kontinuerlig. Annen aktivitet vi kan si noe om:

- Det skal avholdes mte i ressursgruppen ila oktober.- November og desember er det eksamensavvikling for vre studenter, i tilegg til et par

eksterne som kjper plass hos oss. Samme periode skal studiesenteret profilere seg i

regionen med informasjonsstand p strategiske plasser som dagligvarebutikker ogkjpesenter i hp om trekke flere studenter til neste hst.

- Januar og februar gr med til utarbeiding av markedsfringsmateriell for studier hst2012.

- Dalane studiesenter og Magma Geopark planlegger felles foredragsrekke for vren2012 med start i januar/ februar.

- 1. mars og 15. april er sknadsfrister p de fleste studier.- Mai og juni er eksamensmnedene. Her legges ogs planer for hst 2012.

Dalanerdets eierskap i Studiesenteret.noDet er avholdt generalforsamling i Studiesenteret.no 28.06.11 (videooverfring) der Dalanevar representert ved regionrdsleder. Spesielt p grunn av valg av nytt styre konkluderes detmed at det m avholdes en ekstraordinr generalforsamling i august 2011. Regionrdsleder,Terje Jrgensen jr. krevde at denne mtte gjennomfres p Gardermoen med fysiskoppmte. Protokoll fra generalforsamlingen er enda ikke underskrevet.

Ekstraordinr generalforsamling avholdes i Oslo 22.08.11. Gudrun Ellingsen representerteDalane sitt eierskap. Et benkeforslag fra valgkomiteens mindretall fr flertall og et nytt styreblir valgt. Solveig Ege Tengesdal var en av de tre som ble valgt til nytt styre. Noen eiere haretter dette krevd ny generalforsamling og krevd at styreleder trekker seg fra sitt verv.Styreleder har sagt at det skal avholdes ekstraordinr generalforsamling innen kort tid.

Dalane studiesenter har vrt engasjert i saken og hatt tett dialog med andre eiere ogmedlemskommuner for jobbe frem forslag til nytt styre.


10/84

Dalanerdet

Pr i dag finnes ingen alternativ til Studiesenteret.no og de tilbud som kommer derfra. For kunne tilby etterspurte, lengre studielp som frskolelrer og grunnskolelrer er vi svrtknyttet til nettverket. Det er i dag vanskelig f til gode, fleksible lsninger direkte meduniversitetene eller hgskolene. Det er derfor i vr interesse at dette nettverket fungereroptimalt.

RS 37/11: Skape.no hsten 2011


Sammendrag:Dalanerdets samarbeid med Skape.no sikrer Nringssjefen i Dalane et bedre kurstilbudhsten 2011 enn noen gang fr. Etter flere mislykkede forsk p arrangere et strreetablererkurs over 12 kvelder i Dalane, har vi ftt gjennomslag for erstatte dette med enen rekke 3-timers kveldskurs. I hele hst tilbyr vi derfor nyttige og nr sagt gratis temakurs iregi Skape.no. Egenandel pr kurs er kun kr. 250, inkl. enkel servering, og det er lagt opp tilundervisning i bde Bjerkreim (Heradshuset), Eigersund (Blandeverket Nringssenter), Lund(Lund Nringshage) og Sokndal (Soknatun).

All pmelding skjer via kurskalenderen p www.skape.no. Tilbudet er pent for alle, bdeeksisterende nringsliv og grndere. Flgende kurs planlegges gjennomfrt (tidspunkt ogsted kunngjres p skape.no og dalane.no) :

Sosiale medier Markedsfring og profilering Budsjettering og konomiforstelse Avtalerett Strategi Forretningsplan Nettverksbygging Import

Vi forsker ogs f til det populre 3-timers introduksjonskurset for grndere i hst, menp grunn av bemanningssituasjonen ved nringssjefens kontor m vi avvente noe med kunngjre dette.


11/84

Dalanerdet

RS 38/11: Mulighetsstudie for hyhastighetsbane p strekningenBrokelandsheia Egersund


Sammendrag:Aust-Agder fylkeskommune i samarbeid med Rogaland og Vest-Agder fylkeskommuner harsatt i gang mulighetsstudie for ny hyhastighetsbane (jernbane) p strekningenBrokelandsheia-Egersund. Arbeidet er tenkt vre et supplement til Jernbaneverkets

pgende utredning om hyhastighetsbaner i Norge.Fredag 19. august kl 10-15 deltok nringssjefen i Dalane i informasjonsmte om prosjektet ifylkeshuset i Kristiansand (fylkesutvalgssalen). Representanter for konsulentselskapetRambll Norge presenterte arbeidet s langt hvorp det ble lagt opp til en drfting av viderearbeid. Hyhastighetsbaner medfrer i sin natur hyere fart og dermed frre stopp og kravtil nye traser med betydelig lavere grad av kurvasjon og stigning/fall i terrenget. Det merenn antydes at fremtidens jernbane til dels m finne en mer kystnr linje for innfri dissekravene.

For dalaneregionens kommuner kan diskusjonen om ulike traser og stoppesteder

synliggjre motstridende interesser selv om eksisterende infrastruktur gjennomknutepunktutvikling sikres et fungerende lokalbanetilbud. Debatten br derfor ikke innledesover en rekke kartutsnitt og et kortfattet saksframlegg, men snarere en skikkeliggjennomgang av hvilke forhold og premisser framtidens jernbane m legge til grunn.

Det er derfor nringssjefens anbefaling at flest mulig av rdets medlemmer, og aller helstptroppende rdsmedlemmer, melder seg p og deltar p flgende informasjonsmte sombde presenterer faktagrunnlag og gjennomgr aktuelle trasvalg gjennom en framtidighyhastighetsbane p strekningen Brokelandsheia-Egersund, inklusive Dalaneregionen:

Tid og sted: Onsdag 21. september kl. 12-15. Henrik Wergelandsgate 39 (Merk

ny mtested!).

Kontaktperson er seniorrdgiver i Aust-Agder fylkeskommune Kjell A. Eidet, tlf 37 01 74 22.

Vedlegg: Kopi av Ramblls presentasjon av mulighetsstudien p mtet 19.08.11.


12/84

Dalanerdet

RS 39/11: Bolyst-tildeling til Dalanerdets prosjekt Arbeidsplasser imte mellom kultur og nring


Kommunal og regionaldepartmentet har innvilget Dalanerdets prosjektsknadArbeidsplasser i mte mellom kultur og nring med en tildeling p kr 850.000 over tre r(250+300+300) gjennom Bolyst-programmet. Det er gitt signaler fra Rogalandfylkeskommune til tidligere nringssjef Inger Christensen om at Rogaland Fylkeskommune vilbidra med tilsvarende belp i perioden men dette er ikke formalisert.

Prosjektets intensjon er bygge opp en brekraftig og profesjonell kulturbasert nring i tettsamarbeid med ogs rent fysisk den aktive industrien. Jssingfjordsenteret og MagmaGeopark skal sette denne industrien inn i en historisk og kulturell ramme. Senteret skalplasseres rent geografisk i et omrde der en ogs vil hre og se at det foregr industriellaktivitet - samtidig som det er mulig gjennomfre aktiviteter i nr tilknytning til denspektakulre naturen i Dalane.

Tildelingen sikrer konomisk grunnlag for viderefrt prosjektledelse i arbeidet med realisere vitensenteret i Jssingfjord. Som det framgr av vedlagte sknad omfattertildelingen ogs delprosjekter knyttet til utredning av potensielle verdensarvlokaliteter i

regionen, besksgruver og samarbeid med mellom andre kulturskolen i Sokndal, MagmaGeopark, Cittaslow, det regionale motorsportsenteret og Dalane Studiesenter. Det anfresat Sokndal kommune bidrar srskilt til prosjektets lokale egenandel gjennom overfring i2011 (kr. 350).

Prosjektet er forankret i Strategisk Nringsplan for Dalane 2009-2021, og SNPenshandlingsplan for 2010-2012. Sknadens prosjektleder, delprosjektledere ogprosjektansvarlige (nringssjefen) fungerer som prosjektgruppe og rapporterer til DR. Detfremmes for vrig en samlet gjennomgang av Dalanerdets organisering av alle prosjekt- ogarbeidsgrupper seinere i hst. Organisering av arbeidet med Jssingfjordsenteret og Bolyst-aktivitetene blir flgelig ogs tema nr nytt regionrd har konstituert seg.

Vedlegg: Kopi av Bolyst-sknaden som KRD innvilget. Pressemelding om tildelingen publisert p regjeringen.no.


13/84

Dalanerdet

RS 40/11: Vindkraftkonferansen i Egersund - 9. september

Saksbehandler: Frank Emil Moen

Vren 2011 tok undertegnede, p vegne av Dalane vg skole og Nringssjefen i Dalaneinitiativ til arrangere en vindkraftkonferanse i Egersund. Tilretteleggingen av konferansenble tidlig koblet til den offisielle pningen av Hg-Jren vindpark (for hente synergi), og blederfor til gjennom et samarbeid med Norsk Vind Energi selskapet som str bak Hg-Jrenvindpark.

Hovedmlet med konferansen var heve bevisstheten rundt den framtidige nringsutviklingsom vil komme som flge av planlagt vindkraftutbygging i regionen for lokalt og regionaltfinans-, nrings- og reiseliv, lokale og regionale politikere, byrkrater, lrere og elever.

For at konferansen skulle bli vellykket var det flere forhold som var viktig. Aller viktigst erinnholdet i konferansen. Gjennom de 16 foredragsholderne lyktes det undertegnede samlenoe av den aller fremste kompetansen p vindkraft i Norge (utstrakt nettverksbygginggjennom deltakelse i mter, seminarer og konferanser de siste par rene gjorde det mulig).Videre var det helt sentralt n ut med informasjon om konferansen til potensielle deltakeregjennom bruk av e-postlister til ulike mlgrupper med henvisning til dedikert hjemmesidemed program, oppdatert informasjon, pmeldingssystem og dynamisk deltakerliste. Og

dernest var selve det arrangrtekniske svrt viktig med tanke p en framtidig gjentakelse(noe vi allerede hadde i tankene nr konferansen ble planlagt). Det arrangrtekniske blegjennomfrt i tett samarbeid med Conventor og Egersund Arena (som vertskap). Conventorvar ogs en viktig bidragsyter i forhold til spre budskapet gjennom deres kontaktnett.

Oppslutningen til konferansen ble overraskende god. Ca. 240 deltakere var pmeldt.Sammensetningen av deltakerne er interessant. Et titalls direktrer og daglige ledere mtte i all hovedsak hjemmevrende utenfor Dalane. Flere stortingspolitikere, fylkespolitikere oglokalpolitikere, og en statsrd (Magnhild Meltveit Kleppa var innom). Bde nasjonal ogregional finanssektor var representert. Pressen var godt representert, med to journalister fraAftenbladet som fulgte det aller meste av konferansen. Et TV-team som laget en dokumentar

intervjuet vindelever ved Dalane vg skole og undertegnede. Fagmagasin innen Energi og etpar frittstende journalister deltok ogs. Det kom deltakere helt fra Midt-Norge. Til trossfor meget god oppslutning (som Arne Olsen, seksjonssjef i NVE, som er ansvarlig for dennasjonale vindkraftkonferansen NVE arrangerer hvert r var mektig imponert over: NVEskonferanse trakk til sammenlikning 308 deltakere til Oslo i juni i r).

Likevel det var skuffende f deltakere fra lokal nringsliv. Lokale vei- ogbygningsentreprenrer var i hovedsak fravrende, til tross for at nettopp denne sektoren vilkunne hente ut store oppdrag hvis de gjr seg i stand til konkurrere om kontraktene.Lokalavisa var kun innom en kort stund, noe som resulterte i en svrt tynn nettartikkel(som inneholdt flere feil). Denne ble noe bedre nr den kom p trykk. Vi savnet ogssentrale personer fra kommuneadministrasjonen i Eigersund, s som rdmann og plansjef.


14/84

Dalanerdet

Det m med andre ord jobbes aktivt for f lokale aktrer til forst det som vil skje avnringsutvikling som flge av de kommende vindkraftutbyggingene i regionen.

Erfaringene fra vindkraftkonferansen i Egersund er s gode at vi planlegger gjennomfre ettilsvarende arrangement neste hst. Under konferansen tok DNB Nors utsendte fra deresenergiavdeling i Oslo kontakt. De uttrykte nske om vre medarrangr til neste rskonferanse i Egersund. Conventor er ogs interessert i jobbe sammen med oss om nesters arrangement.

N som konferansen er over har likevel de som ikke hadde anledning til delta mulighet til f med seg mange av foredragene p video (lagt ut p konferansens hjemmeside - se vedlagte

nettadresser). P grunn av en teknisk feil ble det dessverre ikke tatt opp video etter lunsj.Disse foredragene ligger dog ute som PDF-er p hjemmesiden. Vi anbefaler foredraget tilstatssekretr og leder av The Green Climate Fund - Kjetil Lund, og ikke minst foredraget tilordfrer i Smla kommune Iver Nordseth (ringvirkningene utbyggingen av vindkraft pSmla) som hyst relevante for lokalpolitikere, og vil oppfordre Dalanekommunene til visedisse i forbindelse med et kommende kommunestyremte.

Vedlegg: Adresse til konferansens hjemmeside: http://www.conventor.no/vindkraft/

Deltakerliste: http://www.conventor.no/vindkraft/deltakere.php Foredrag Kjetil Lund: http://bit.ly/pxoOBP Foredrag Iver Nordseth: http://bit.ly/qRRCoP


15/84

Dalanerdet

RS 41/11: 15 nye bredbndsmillioner via Forskningsrdet


Fornyingsdepartementet etablerer en midlertidig sttteordning for bredbndsutbygging.Sttteordningen har en ramme p 15 millioner kroner og skal bidra til utbredelse avbredbnd i omrder som i dag ikke er kommersielt lnnsomme bygge ut. Om lag 7000husstander i landet mangler i dag et bredbndstilbud, i flge en ny rapport. Nringssjefen iDalane vurderer om det er grunnlag for ske midler nr fringene for tildelingen foreliggerfra Forskningsrdet.

Vedlegg: Pressemelding fra Fornyingsdepartementet

RS 42/11: Egersundskonferansen 2011


Det er nok en gang duket for nringslivskonferanse i Egersund, og i r er datoen satt tiltirsdag 20. september. Pmelding skjer pr. epost med navn p deltakere og virksomhet [email protected] merket Egersundskonferansen 2011 pmelding. Deltakelse er gratis oginkluderer lunsj og kulturinnslag.

Egersundskonferansen 2011 pnes av ordfrer og tildeling av havneprisen. Ordstyrer pfagdagen er Arnt Olav Klippenberg, og som vanlig legges det opp til en god lunsj med rikeliganledning til drs i uformelle omgivelser samt paneldebatt avslutningsvis.

Vedlegg: Program for Egersundskonferansen 2011 se ogs webversjon www.egersundskonferansen.no


16/84

Dalanerdet

RS 43/11: Transportplan for Vestlandet - Handlingsprogram 2012-2015 - hringsuttalelse


P bakgrunn av bemanningssituasjonen i Dalanerdets sekretariat og manglende kapasitet blirsaksbehandlingen oversendt respektive rdmenn for ivareta kommunenes mulighet til komme med hringsuttalelser innen fristen 1. oktober. Dalanerdets leder er orientert omdette.

Bakgrunn:Vestlandsrdet har utarbeidet og sendt en egen Transportplan for Vestlandet -Handlingsprogram 2012 - 2015 ut p hring med frist 1. oktober. Invitasjon til hring,saksfremstilling og protokoll, og transportprogrammet er tilgjengelig p Vestlandsrdetsnettsider.

I Dalanerdsmte 24.06.11 ble det fattet flgende enstemmige vedtak i sak 33/11:Transportplan for Vestlandsrdet:

Saken fremmes i Dalanerdets mte 22.september.

Vedlegg: Invitasjon til hringsuttalelse fra Vestlandsrdet Transportplan for Vestlandet - Handlingsprogram 2012 - 2015

Sak 40/11: Eventuelt

Regionrdets politikere oppfordres til begrense innspill under eventuelt, og om mulig melde inn

saker i forkant av mtene slik at beslutninger kan fattes p forberedte saksfremlegg medanbefalinger.


17/84

Dalanerdet

Mtebok fra Dalanerdet

Fredag 24.juni kl 10.00 Heradshuset Bjerkreim

Tilstede: Terje Jrgensen jr, Solveig Ege Tengesdal, Unn Therese Omdal, Marthon

Skrland, Asbjrn Ramsli, Olav Hafstad, Magnhild Eia, Jorunn Hegdal, Nils

Svein Rosland

Forfall: Dag Srensen

Fra rdmennene mtte: Rolv Lende, Bjrn Erik Paulsen og Inge Stangeland

Fra administrasjonen mtte: Inger Christensen

Saksliste:

Sak 21/11: Mtebok fra Dalanerdets mte 26.04.11 i Sokndal

Sak 22/11: Magma Geopark status og planer framover

Sak 23/11: Jssingfjordsenteret overlevering av vinnerutkast veien videre

Sak 24/11: Mulighetsstudie jernbane Brokelandsheia Egersund. Arbeidsgruppe

Sak 25/11: Maksimumsverdi knyttet til kraftverksbeskatning

Sak 26/11: Organisering av nringsutviklingsarbeidet

Sak 27/11: Dalanerdets vedtekter

Sak 28/11: Konstituerende mte i Dalanerdet hsten 2011 oppnevnelse av valgkomite

Sak 29/11: Ansettelsesprosess ny nringssjef

Sak 30/11: Mteplan hsten 2011

Sak 31/11: Meldings- og referatsaker

RS 2911: Mtereferat Dalanerdets arbeidsutvalg 080611

RS 3011: Bygdeutvikling i Rogaland nyhetsbrev. Muligheter til foresl

kandidater til Bygdeutviklingsprisen for 2011.

RS 3111: rsoversikt over fagopplring 2010 i Rogaland

DR-sak 33/11 - Vedlegg


18/84

RS 3211: Sknad til Bolyst-programmet fra Dalane

RS 3311: Vindkonferanse 9.september 2011

RS 3411: Egersundskonferansen 20.september


Sak 21/11: Mtebok fra Dalanerdets mte 26.april 2011

Vedtak:

Mtebok fra Dalanerdets mte 26.april 2011 godkjennes.

Vedtaket var enstemmig

Sak 22/11: Magma Geopark status og framdrift

Vedtak:

1. Dalanerdet tok gjennomgangen fra daglig leder Pl Thjme tilorientering.

2. Dalanerdet nsker at Magma Geopark presenteres i de nyekommunestyrene etter valget.

Vedtaket var enstemmig.

Sak 23/11: Jssingfjordsenteret arkitektkonkurransens resultat

Magnhild Eia og Asbjrn Ramsli er styremedlemmer i Dalane Folkemuseum, og fratrdte

behandling av saken som inhabile i saken.

Forslag til vedtak:

1. Dalanerdet godkjenner det framlagte resultatet for arkitektkonkurransen for viten-og dokumentasjonssenteret i Jssingfjord.

2. Prosjektledelsen arbeider videre med detaljert kostnadsoverslag, og finansieringsplanfor bygget.

3. Styringsgruppa fortsetter sitt arbeid, og fr ansvar for nedsette de ndvendigefaglige arbeidsgrupper som trengs for styrke prosjektledelsen.


19/84

4. En full gjennomgang av prosjektet presenteres for det nyvalgte Dalanerdet iforbindelse med budsjettbehandlingen for 2012.

Unn Therese Omdal foreslo flgende tillegg i pkt. 4: En full gjennomgang av prosjektet

presenteres for det nyvalgte Dalanerdet og de nye kommunestyrene i forbindelse med

budsjettbehandlingen for 2012.

Forslaget til vedtak med Unn Therese Omdals tillegg ble enstemmig vedtatt.

Dalanerdets endelige vedtak ble da:

1. Dalanerdet godkjenner det framlagte resultatet for arkitektkonkurransen for viten-og dokumentasjonssenteret i Jssingfjord.

2. Prosjektledelsen arbeider videre med detaljert kostnadsoverslag, og finansieringsplanfor bygget.

3. Styringsgruppa fortsetter sitt arbeid, og fr ansvar for nedsette de ndvendigefaglige arbeidsgrupper som trengs for styrke prosjektledelsen.

4. En full gjennomgang av prosjektet presenteres for det nyvalgte Dalanerdet og denye kommunestyrene i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2012.

Sak 24/11: Mulighetsstudie for jernbane Brokelandsheia Egersund

Forslag til vedtak:

1. Dalanerdet nsker delta i arbeidsgruppa som skal se p en mulighetsstudie forjernbanen mellom Brokelandsheia og Egersund.

2. Representantene fra Dalane idenne gruppa erTerje Jrgensen jr foreslo: Nringssjefen i Dalane representerer Dalanerdet i

arbeidsgruppa for mulighetsstudien.

Solveig Ege Tengesdal foreslo: Med utgangspunkt i dette arbeidet ber Dalanerdet Rogaland

Fylkeskommune om mte i rdet for orientere om arbeidet som gjres i fylket for videreutvikling av jernbanen.

Administrasjonens forslag med tilleggene fra Terje Jrgensen jr. og Solveig Ege Tengesdal ble

enstemmig vedtatt.

Dalanerdets endelige vedtak ble da:

1. Dalanerdet nsker delta i arbeidsgruppa som skal se p en mulighetsstudie forjernbanen mellom Brokelandsheia og Egersund.

2. Representanten fra Dalane er nringssjefen i Dalane.


20/84

3. Med utgangspunkt i dette arbeidet ber Dalanerdet Rogaland Fylkeskommune om mte i rdet for orientere om arbeidet som gjres i fylket for videre utvikling av

jernbanen.

Sak 25/11: Forslag til ny kraftverksbeskatning hringsuttalelse

Solveig Ege Tengesdal er styremedlem i Lyse Energi, og fratrdte behandling av saken som

inhabil.

Forslag til vedtak:

Dalanerdet slutter seg til brevet om maksimumsverdi knyttet til

kraftverksbeskatning fra Stavanger kommune v/ordfrer Leif Johan Sevland.

Asbjrn Ramsli foreslo: Dalanerdet trekker saken fra sakskartet.

Forslaget til Asbjrn Ramsli ble enstemmig vedtatt.

Sak 26/11: Organisering av nringsutviklingsarbeidet i Dalane

Vedtak:

1. Dalanerdet gir sin tilslutning til arbeidet med f miljene i BlandeverketNringssenter, Lund Nringshage og Sokndal Nringshage tatt opp i det nye

nringshageprogrammet.

2. Parallelt med arbeidet med nringshagestatus, nsker Dalanerdet at det forberedesen sak om organisering av nringsutviklingsarbeidet i regionen.

3. Organiseringen av Dalane Studiesenter m vurderes srskilt.4. Universitets- og kompetansefondet skal vre organisert som et eget selskap. Det

legges fram en sak til konstituerende mte i Dalanerdet, med forenklinger av

vedtektene og forslag til nytt styre.


Sak 27/11: Dalanerdets vedtekter

Forslag til vedtak: Det fremmes ikke noe forslag til vedtak i saken

Magnhild Eia foreslo:

1. Dalanerdet tar behandlingen i kommunene til etterretning.


21/84

2. Dalanerdet ber Lund kommune vurdere flgende tillegg til 4 : Den enkeltekommune forplikter seg til ske samarbeidslsninger internt i dalane-regionen.

Forslaget fra Magnhild Eia ble enstemmig vedtatt.

Sak 28/11: Konstituerende mte i Dalanerdet opprettelse av valgkomite

Forslag til vedtak:

1. Konstituerende mte i Dalanerdet settes til 31.oktober 20112. De fire nvrende ordfrerne utnevmes til valgkomite for Dalanerdets ulike

engasjementerinkludert eget arbeidsutvalg.


Sak 29/11: Ansettelsesprosess ny nringssjef

Forslag til vedtak:

Dalanerdet slutter seg til arbeidsutvalgets anbefalinger for prosess for ansettelse av

ny nringssjef:

Dalanerdet lyser ut stillingen som nringssjef i Dalane rett over sommeren 2011

Fram til ny nringssjef er ansatt, konstitueres Valentin Svelland i stillingen.

Terje Jrgensen foreslo:

Det nedsettes et intervju-utvalg bestende av: ordfrer i Lund og Sokndal,

personalsjefen i Eigersund og rdmannen i Bjerkreim.

Utvalget lager en beskrivelse av stillingen og prosessen, og oversender dette til

godkjenning i rdet pr. epost.

Dalanerdet foretar ansettelse i sitt mte 31.oktober 2011.

Arbeidsutvalgets forslag med tillegget fra Terje Jrgensen jr. ble enstemmig vedtatt.

Dalanerdets vedtak ble dermed:

Dalanerdet slutter seg til arbeidsutvalgets anbefalinger for prosess for ansettelse av

ny nringssjef:


22/84


23/84

RS 31/11: Oversikt over fagutdanning i Rogaland 2010

Vedtak: Saken tas til orientering


RS 32/11: Sknad til Bolyst-programmet



RS 33/11: Vindkonferanse 9. september



RS 34/11: Egersundskonferansen 2011




Det var ingen saker under eventuelt.

Sak 33/11: Transportplan for Vestlandsrdet

Vedtak: Saken fremmes i Dalanerdets mte 22.september.


Vikes 24.juni 2011

Inger Christensen

Nringssjef i Dalane


24/84


25/84


26/84

Dalanerdet

Partnere/nettverk

Kommunene Bjerkreim, Eigersund, Lund og Sokndal Rogaland Fylkeskommune inkl. RUP-nettverket vrige regioner i Rogaland (GreaterStavanger, Ryfylke IKS, Haugalandet Vekst) Nringsforeningen i Stavangerregionenressursgruppen i Dalane Regionens vrige nringsforeninger NAV Skape.no Dalane videregende skolehalvrlige mter med Dalanerdet Studiesenteret.no Dalane Folkemuseum Politiethalvrlige mter med Dalanerdet Fylkesmannen / Bygdeutvikleren i Dalane Nringshagene i regionen Dalane iPark Visit Dalane Kommunenes Sentralforbund (KS, KS Bedrift) Departementene (KRD m.fl) Rogaland International Norsk Forum for Nringsutvikling Nringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Relevante samarbeidspartnere p fornybar energi-fagfeltet


27/84


28/84

AVD Kontonavn Note Budsjett 2012 Regnskap 2011* Budsjett 2011 Regnskap 2010 Budsjett 2010 Regnskap 2009 Budsjett 2

Post 0

6901 Internett 3

6940 Porto 5 000 5 000 3 249 5 000 27 671

7100 Bilgodtgjrelse, oppgavepliktig 15 30 000 30 000 43 841 30 000 26 109 3

7140 Reisekostnad, ikke oppg.pliktig 15 50 000 40 000 51 577 60 000 44 160 6

7150 Diettkostnad, oppgavepliktig 15 30 000 30 000 28 650 30 000 8 110 3

7310 Annonser 10 000 2 160 0 3 970

7330 Standleie 1 000 0 9477340 Informasjon 15 000 10 000 2 440 15 000 17 235 1

7350 Representasjon, fradragsberettiget 10 000 10 000 35 930 10 000 7 477 1

7400 Kontingenter 0 0 0 0

7430 Gaver, ikke fradragsber. 5 000 -16 307 2 000 26 611

7500 Forsikring 15 000 10 000 3 007 9 200 14 125 1

7770 Bank og kortgebyrer 5 000 3 000 3 630 3 000 3 717

7790 Annen kostnad 25 000 10 000 10 815 15 000 19 534 1

7830 Tap p fordringer 10 000 70 000 0 6 000

Sum Andre driftskostnader 14 615 509 145 509 505 000 459 258 561 200 669 559

101 Dalanerdets fellestiltak

ANDREDRIFTSKOSTNADER6200 Elektrisitet 3 0 0 06300 Leie lokaler 16 100 000 0 4 8316360 Renhold 3 0 0 0

6390 Frskolelrerutdanning/annen kostnad lokaler 11 0 50 000 0 120 000 50 000 26410 Leie inventar 0 0 9 1936790 Anned fremmed tjeneste - Kontingent Skape.no 19 23 200 23 000 0 23 1556800 Kontorrekvisita 4 237 0 1 6696860 Mte, kurs, oppdatering o.l. 0 0 6 000 16870 DRs handlingsplan 18 50 000 50 000 79 383 50 000 31 588 76900 Telefon 80 0 06940 Porto 23 039 0 4 555

7140 Reisekostnad, ikke oppg.pliktig 10 000 10 000 0 20 000 7 850 4

7310 Annonser 9 500 0 0

7330 Standutgifter 193 0 0

7340 Informasjon - Profilering 10 000 10 000 10 160 50 000 12 952 6

7350 Representasjon 20 000 20 000 29 421 30 000 8 299 3

7420 Gaver 3 000 3 460 0 0

7400 Kontingent 0 0 2 700

7780 NFN-konferanse (tidl. Dalanekonferanse) 20 61 344 100 000 27 125 5

7790 Annen kostnad 10 000 5 000 42 672 20 000 52 312 2

Sum Andre driftskostnader 126 200 0 168 000 363 489 390 000 242 229 30

DRIFTSRESULTATAVD100101 168153 1303409 262700 13835 380000 263101 168

8050 Annenrenteinntekt 50000 0 89230 0 15519 8150 Annenrentekostnad 3500 0 3796 0 2190

Sumfinansinntekter/kostnader 53500 0 0 85434 0 13329 RSRESULTATAVD100101 24 114653 1303409 262700 99269 380000 276430 168


29/84


Post 0

440 Gladmat

DRIFTSINNTEKTER

3443 Omsetning p Gladmat 175 000 0 170 673 0 56 496

Sum Driftsinntekter 175 000 0 0 170 673 0 56 496

PERSONALKOSTNADER

5000 Lnn til ansatte 6 4 000 12 295 0 0

5180 Feriepenger beregnet 6 500 1 475 0 0

5400 Arbeidsgiveravgift 6 600 1 942 0 0

5420 Innberetningspl. pensjonskostnader 6 0 0 0

Sum Personalkostnader 0 5 100 0 15 712 0 0

ANDREDRIFTSKOSTNADER4300 Innkjp for videresalg 50 000 55 261 0 0

6200 Elektrisitet 20 000 17 900 0 0

6360 Renhold 2 000 1 410 0 0

6440 Leie transportmidler 1 000 1 000 0 3 750

6720 Honorar for k. og juridisk bistand 0 0 0

6800 Kontorrekvisita 0 0 0

6900 Telefon 0 0 0

7140 Reisekostnad, ikke oppg.pliktig 15 000 12 547 0 07150 Diettkostnad, oppg.pl. 0 0 0

7330 Standutgifter 100 000 98 952 0 65 900

7340 Informasjon 1 000 641 0 0

7790 Annen kostnad 5 000 4 907 0 11 036

7830 Tap p fordringer 0 0 22 311

Sum Andre driftskostnader 194 000 0 0 192 620 0 102 997

DRIFTSRESULTAT 19000 5100 0 37659 0 46501

RSRESULTAT 19000 5100 0 37659 0 46501


30/84


Post 0

630-650 Jssingfjordsenteret

DRIFTSINNTEKTER

3411 Rogaland Fylkeskommune 400 000 562 500 162 500

3412 Eigersund kommune 0 146 000 0

3413 Lund kommune 0 36 000 0

3414 Bjerkreim kommune 0 28 000 0

3415 Sokndal kommune 25 0 745 000 0

3401 Arkitektkonkurranse 500 000 50 000

3421 KRD 300 000 250 000 250 000

3450 Magma Geopark 22 352

3455 Studiesenter 450

Avsetning 2011 -1 100 000 0

Sum Driftsinntekter 13 700 000 0 0 1 190 302 0 462 500

PERSONALKOSTNADER

5000 Lnn til ansatte 460 000 443 000 525 842 510 000 435 278

5180 Feriepenger beregnet 55 200 47 100 63 101 40 000 52 233

5400 Arbeidsgiveravgift 64 860 61 700 83 041 75 000 75 060

5420 Innberetningspl. pensjonskostnader 38 700 32 000 44 239 60 000 44 838

5920 Andre peronalkostnader 2 134 0 0

Sum Personalkostnader 32 618 760 583 800 0 718 357 685 000 607 409

ANDREDRIFTSKOSTNADER6300 Leie lokaler 66 497 30 000 53 930

6340 Strm 0 0 2 547

6540 Inventar 11 486 0 24 518

6700 Revisjonshonorar 1 838 0 0

6710 Regnskapshonorar 16 337 0 38 795

6720 Annen bistand 166 415 110 000 3 000

6800 Kontorrekvisita 1 951 0 101

6860 Mte, kurs 4 649 0 7 875

6900 Telefon 6 773 10 000 4 736

6940 Porto 578 0 144

7100 Bilgodtgjrelse 6 625 0 0

7140 Reisekostnad, ikke oppg.pliktig 27 172 25 000 5 226

7330 Standutgifter 958 0 0

7340 Informasjon 28 859 40 000 28 387

7350 Representasjon, fradragsberettiget 12 655 10 000 1 806

7430 Gaver 2 094 0 725

7500 Forsikring 1 504 0 07790 Annen kostnad 12 550 0 3 042


DRIFTSRESULTAT 81240 583800 0 103004 910000 319741

RSRESULTAT 81240 583800 0 103004 910000 319741


31/84


32/84


Post 0

660 Dalane Studiesenter

DRIFTSINNTEKTER

3411 Rogaland Fylkeskommune 17 300 000 300 000 0 100 000

3412 Eigersund kommune 10 244 729 175 200 327 000 0 292 000

3413 Lund kommune 10 54 350 43 200 77 000 0 72 000

3414 Bjerkreim kommune 10 45 223 34 000 61 000 0 56 000

3415 Sokndal kommune 10 55 698 48 000 5 000 0 205 000

3455 Andre inntekter - Studiesenteret.no 34 100 000 0 70 715 0 183 250

3455 Andre inntekter - lokal studieavgift 130 000 0 84 900 0 0

5800 Refusjon sykepenger 0 23 500 0 0

Sum Driftsinntekter 930 000 0 300 400 949 115 0 908 250

PERSONALKOSTNADER

5000 Lnn til ansatte 400 000 361 200 620 000 483 812 300 000 169 966

5180 Feriepenger beregnet 48 325 43 400 0 58 450 0 20 396

5400 Arbeidsgiveravgift 63 214 59 000 80 000 76 459 40 000 2 876

5420 Innberetningspl. pensjonskostnader 24 310 20 700 75 000 29 404 40 000 30 257

5920 Andre peronalkostander 1 765 0 2 134 0 0

Sum Personalkostnader 31 537 613 484 300 775 000 650 259 380 000 223 495

ANDREDRIFTSKOSTNADER6300 Leie lokaler 7+16 220 000 218 263 80 000 51 816 60 000 131 686

6390 Annen kostnad lokaler -50 000 0 0

6540 Inventar, leie inventar 34 763 0 06700 Revisjonshonorar 1 488 0 0

6710 Regnskapshonorar 8 640 0 11 455

6790 Annen fremmed tjeneste 890 0 67 630

6800 Kontorrekvisita 3 500 1 119 0 70 708

6840 Aviser, bker m.v. 0 0 11 734

6860 Mte, kurs 0 0 3 900

6900 Telefon 8 000 40 000 7 764 20 000 51 879

6940 Porto 1 820 0 0

7140 Reiseutgifter 15 000 12 601 0 0

7310 Annonser 15 000 30 000 -3 164 0 0

7340 Informasjon 25 000 34 322 30 000 27 519

7350 Representasjon 4 369 0 0

7500 Forsikring 5 000 1 504 0 0

7790 Annen kostnad 80 000 70 000 61 880 60 000 0

Sum Andre driftskostnader 371 500 218 263 220 000 169 811 170 000 376 511

DRIFTSRESULTAT 20887 702563 694600 129044 550000 308244

RSRESULTAT 20887 702563 694600 129044 550000 308244


33/84


34/84


Post 0

700 Blandeverket (fellesutgifter)

DRIFTSINNTEKTER

3001 Andre inntekter, avg.pl. 28 130 249 0 0 0

SIVA 0 76 585 0 0

Andre inntekter 0 6 470 0 0

Sum Driftsinntekter 130 249 0 0 83 055 0 0

PERSONALKOSTNADER

5000 Lnn til ansatte 45 000 26 200 0 0 0

5180 Feriepenger beregnet 5 400 3 200 0 0 0

5400 Arbeidsgiveravgift 6 345 4 100 0 0 0

5990 Andre personalutgifter 1 266 0 0

Sum Personalkostnader 56 745 33 500 0 1 266 0 0

ANDREDRIFTSKOSTNADER6340 Elektrisitet 65 000 104 756 0 0

6360 Renhold 0 6 305 0 0

6540 Inventar, leie kontormaskiner 35 000 33 574 0 0

6790 Annen fremmed tjeneste 0 1 155 0 0

6800 Kontorrekvisita 10 000 6 043 0 0

6900 Telefon 0 25 367 0 0

6901 Internett 30 000

7330 Standutgifter 4 000 0 07790 Annen kostnad 10 000 5 836 0 0


DRIFTSRESULTAT 76496 33500 0 105247 0 0

RSRESULTAT 76496 33500 0 105247 0 0


35/84


36/84


37/84


38/84


39/84

Folkestyre - kompetanse - samarbeid

1 av 6

Postadresse Besksadresse Telefon Telefaks Foretaksregisteret

E-post adresse:

INTERNT NOTAT

SamferdselVr dato Vr referanse02.09.11 lms

Regionalavdelingen Deres dato Deres referanse

HRINGSUTTALELSE KVU E39 SGNE - LGRD

E39 Sgne lgrd er den viktigste vegen mellom Sr- og Vestlandet. P bakgrunn avdette er det tatt et felles initiativ overfor alle kommunene langs vegtraseen, Vest-Agder ogRogaland fylkeskommuner samt Kristiansand og Stavanger kommuner om en felleshringsuttalelse til KVU E39 Sgne lgrd. Det er et sterkt nske fra alle parter om atutbyggingsprosessen kommer i gang s raskt som mulig, og det er politisk vilje til gjennomfre en samordnet planlegging p tvers av kommunegrensene for bidra til dette.

Prinsipielt mener regionen at det langsiktige mlet for riksvegnettet, hovedvegnettetmellom landsdelene, m vre firefelts veg. En samlet region gr inn for at dette m vregrunnprinsippet for videre planlegging og utbygging av E39 mellom Sgne og lgrd, ogvidere til Stavanger. Riksvegnettet m ha hyt fokus p trafikksikkerhet, og ha godfremkommelighet hele ret, samt bygges for ha god kapasitet langt inn i fremtiden.

For den videre prosessen med KVU E39 Sgne lgrd, er det viktig at utbedring av E39mellom Kristiansand og Stavanger sees under ett, slik at tiltak kan iverksettes p en mestmulig hensiktsmessig mte. KVU E39 Sgne lgrd m derfor ses i sammenheng medKVU for Kristiansandsregionen og prosjekter i Rogaland knyttet til E39, blant annetprosjekt ferjefri E39.

En samlet region er sterkt engasjert for f en god, fremtidsrettet og rask prosess for E39mellom Sgne og lgrd. E39 er hovedferdselsren gjennom Vest-Agder og Rogaland, ogmellom regionssentrene Kristiansand og Stavanger, og det er derfor av stor betydning atdagens veg, som er blant de aller drligste og ulykkesbelastede riksvegene i Norge, bliravlst av en fremtidsrettet og moderne veg.

P bakgrunn av dette er regionen fornyd med at det n er en prosess p gang, gjennomKVU E39 Sgne lgrd, for f igangsatt dette arbeidet. Vi er imidlertid kritiske til flerepunkter i utredningen, bde nr det gjelder metodikk og konklusjoner. Disse punktene vilbli gjort rede for i hringsuttalelsen.

Regionen har p grunnlag av innholdet i KVUen, samt egne innspill til hringsuttalelsen tohovedkrav til ny E39 Sgne lgrd:

E39 skal vre mtefriE39 skal ikke vre en lokalveg

P sikt m europavegen mellom landets to sterkest voksende byregioner Kristiansandog Stavanger vre firefelts motorveg. De primre behovene for ny veg er redusereantall ulykker med drepte og alvorlig skadde (trafikksikkerhet), samt redusere reisetidenog variasjonen i reisetid (forutsigbarhet) for nringslivet og andre trafikkanter.

DR-sak 37/11 - Vedlegg


40/84

VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE 2 av 6Samferdsel

I frste omgang m det bygges fire felt p strekninger med mest trafikk. For fjernemteulykkene m vegen vre mtefri, det vil si med midtrekkverk i dagen og i kortetunneler, og med to lp i lengre tunneler. I praksis betyr dette at kostnaden ved byggetofelts veg med midtdeler nrmer seg en firefelts veg, og det er derfor naturlig at ny vegplanlegges p grunnlag av dette.

Vegen m fra frste stund bygges i en fremtidsrettet tras, det vil si i en ny tras foralternativet firefelts motorveg, som vil g utenom byene og ikke sammenfaller med dagensE39, slik det i stor grad er skissert i Midtrekkverkskonseptet. Dagens E39 m beholdessom sekundrveg / lokalveg, og som en hensiktsmessig omkjring ved midlertidigestengninger av ny E39.

Begrunnelser for krav i hringsuttalelsenGenereltKVUen analyserer behovene frem til 2040. Dette er et alt for kort perspektiv. Lsningenesom velges m vre fremtidsrettet nok til ogs ta hnd om trafikken p en god mteetter 2040.

KVUen fremhever ikke tydelig nok at E39 binder sammen Norges tredje og femte strstebyer, som er de to sterkest voksende byregioner i landet. Det ses bare p effekter somflge av utbygging Sgne lgrd, p tross av at vegen har vesentlige innvirkninger forhele strekningen Kristiansand Stavanger, med omegn, blant annet som flge avendringer i reisetid mellom de to byregionene.

Det er ogs svrt viktig se fremdriften p E39 Sgne lgrd i sammenheng medprosjekter p hver side av dette vegstrekket. At KVU for Kristiansandsregionen, ogprosjekter p E39 vest for lgrd inkluderes i den samlede prosessen er vesentlig for

oppn et s godt resultat som mulig. En samlet region str bak kravet om at det mkomme en rask avklaring p KVU prosessen, og at en lsning m finnes i den pgendeprosessen for NTP. Videre arbeid m planlegges p en slik mte at det kan gjennomfresstore prosjekter i sammenheng, med effektiv bygging av lange traseer.

Videre m det tas hyde for at E39 Sgne lgrd er den viktigste transportren mellomto av landets viktigste havner, Kristiansand havn og Stavanger havn. Disse aktrene erviktige innfallsporter til Norge fra utlandet, som tar hnd om vesentlige deler av den norskeeksporten, og dette m synliggjres i behovsvurderingene knyttet til E39 Sgne lgrd.

Det er grunn til stille sprsml ved vurderingen som er gjort i KVUen knyttet til

sjtransport. Statistikken som er brukt (s.25) gir et feilaktig bilde av trafikken overKristiansand og Stavanger havn.

Det er viktig f frem kostnadene ved oppgradere 0-alternativet til gjeldende ogfremtidig sikkerhetsniv blant annet for tunneler. Dette kommer ikke frem i KVUen, ogmedfrer en uheldig skjevhet og utilstrekkelighet i kostnadsprognosene mellom de ulikekonseptene.

TrafikksikkerhetKVUen karakteriserer strekningen som tungkjrt og ulykkesbelastet. E39 er stedvis trang,svingete og bratt, og kombinert med en svrt hy andel tunge kjrety, mange bratte

tunneler og kende trafikkmengde i helgene gir dette hye ulykkestall, srlig mteulykker.Mteulykkene p E39 mellom Sgne og lgrd utgjr 75% av ddsulykkene, mot 40% p


41/84


landsbasis. KVUen viser ikke til Tiltakskatalogen mot trafikkulykker fra Vegdirektoratet,som bekrefter at midtrekkverk gir 76% frre drepte, og 47% frre hardt skadde.Det er ogs svrt relevant vise til erfaringer fra ny E18 mellom Kristiansand ogGrimstad. Her er det bygget firefelts veg, og det forekommer ikke lenger mteulykker.Videre har konsekvensene ved utforkjringsulykker blitt kraftig redusert, p grunn avettergivende sideterreng. Dette viser klart at det nytter, og at det er en stor

trafikksikkerhetsgevinst i bygge en fremtidsrettet og trygg veg.

Mlsetningen i KVUen om bare 20% reduksjon i antall drepte er alt for lav, og ikke i trdmed verken NTP eller nullvisjonen hos Statens vegvesen. Mlsetningen og effekten pulykkesreduksjonen gjennom de foresltte tiltak m gjennomgs av spesialister ptrafikksikkerhet og trafikksikkerhetstiltak.Det er svrt overraskende, og ikke akseptabelt, at mlsetningen i NTP 2010-2019 somforteller om et delml p vei mot nullvisjonen; at antall personer som blir drept eller hardtskadd i trafikken skal reduseres med en tredel innen 2020 ikke er en absoluttminstestandard for fremtidig vegplanlegging ut over denne tidshorisonten.En troverdig oppflging av et slikt ml vil vre at det planlegges for en sikrere veg enndette. I stedet opererer alts KVU E39 Sgne lgrd med en mlsetning om 20%reduksjon i antall drepte!

Tabellen p side 50 viser at Midtrekkverkskonseptet kun vil gi en reduksjon p 1,8 drepteper r i 2020, mens tallene fra Vegdirektoratet viser at en sammenhengende mtefri vegogs gjennom tunnelene, vil gi en reduksjon p 6,5 drepte per r. En s vesentlig endringvil mtte ha en vesentlig innvirking p bde samfunnsnytte og nyttekostnadsberegninger, itillegg til sparte liv og lidelser for folk som trafikkerer strekningen. I hele regionen er detstort fokus p f bort mteulykkene p ddsvegen E39, og det reageres derfor sterktp at det velges lsninger som ikke p langt nr tar hyde for ivareta trafikksikkerheten

og sttte opp om nullvisjonen.TrafikkprognoserDet er naturlig sammenlikne KVU E39 Sgne lgrd noe med KVU for E18Landgangen Grimstad, all den tid vegen er en direkte videre forbindelse mot stlandetfra E39. En konstaterer at dagens trafikkvolum p E39 og prognoser for 2020 og 2040,som bygger p samme forutsetning for begge riksvegene, er rundt 40% lavere for E39 iforhold til for E18. Det er grunn til stille sprsml om ikke veksten p E39 vil kunne bliprosentvis sterkere enn p E18.

Utbygging av E39 knytter to store vekstregioner tettere sammen. Begge regionene

kjennetegnes av et dynamisk nringsliv. Mobiliteten ker gjennom kortere reisetider, ogdet er allment kjent at der vegforbindelsen i utgangspunktet er relativt drlig, menpotensialet i begge ender er stort, vil veksten bli sterk. KVUen nevner p side 55usikkerheten i prognosene omkring trafikkkning p grunn av endringer i omkringliggendeinfrastruktur, men dette tas ikke hensyn til i tallgrunnlaget. Trafikkprognosene tar ikkehyde for at E18 st for Kristiansand har blitt meget bra de siste r og at E18 st forGrimstad stadig vil bli bedre og reduser reisetiden fra stlandet mot Kristiansand. Videreer det all grunn til anta at om 30 r vil en fergefri E39 mellom Stavanger og Bergen vrerealisert eller nr realisering. Disse endringene vil skape mer langveis trafikk fra beggesider, som igjen vil gi kt trafikk p E39 Kristiansand Stavanger.

Vest-Agder og Rogaland har et eksportorientert nringsliv som i stor grad anvenderlastebil som transportmiddel. KVU viser p side 14 at antall tunge kjretyer har kt med


42/84


50 % i perioden 2000-2009 (rlig vekst p 4,5 %). Likevel innebrer prognosene p side46, som gjelder all biltrafikk (bde lette og tunge kjrety), bare en rlig vekst p mellom 1og 1,5 % fram til 2040. Dette er alt for lave prognoser for tungtrafikken. I utgangspunktet ertungbilandelen svrt hg og iflge KVU opp mot 20 % av totaltrafikken, selv pstrekninger med begrenset trafikk i dag. Dette er klart hgere enn p andreriksvegstrekninger i landet, hvor den ligger omkring 10 %. Tungbiltrafikken med frakt av

gods er srs viktig for nringslivet, men den utgjr p den annen side en betydelig fare itrafikken, spesielt med hensyn til mteulykker. Fergefri E39 til Bergen vil ogs kunne bidratil en betydelig kning i godstrafikken mellom Kristiansand og Stavanger p sikt, ettersomdette vil favorisere gods p lastebil fremfor gods p bt.Ut fra dette finner vi at fremfor en trafikkkning p 40-60% frem til 2040, som ansls itabell p side 46, er det mer trolig med en kning p 100-150% for tungbiltrafikken.

Midtrekkverk og tolps tunneler i en ny firefelts trasP sikt m europavegen mellom landets to sterkest voksende byregioner Kristiansandog Stavanger vre firefelts motorveg. En samlet region vil derfor sterkt understrekeviktigheten av at vegen fra frste stund m bygges i en fremtidsrettet tras, tilpassetfremtidig firefelts veg. Vegen m vre mtefri i hele traseen. En slik lsning innebrertolps tunneler. Trafikksikkerhet m vre i fokus gjennom hele prosjektet, og det kan ikkeaksepteres at det bygges en veg hvor mteulykker tillates.

Kystklimaet med mye nullfre og tidvis store nedbrsmengder gjr at det i dag bde blirkolonnekjring og store framkommelighetsproblemer vinterstid. Denne situasjonen kan ilengden ikke aksepteres. Dagens omkjringsveger ved slike situasjoner er usedvanliglange og kronglete. Dagens E39 m derfor beholdes som sekundrveg og som enhensiktsmessig omkjringsveg ved midlertidige stengninger av ny E39, samt for forlokaltrafikk og syklister som i dag tvinges ut p E39 og skaper mange farlige situasjoner.

Det er ikke akseptabelt at sykkeltrafikk m g p E39 som i dag. Godt fungerende regionerskal ogs vre tilrettelagt for syklister og andre myke trafikkanter. Disse, og flere andretrafikkantgrupper, vil bli godt ivaretatt p dagens E39 nr ny trase er p plass.

I dag tillater vegnormalene midtdelere i tunneler p inntil 500 meters lengde.Vegnormalene blir stadig strengere, og det er ikke urimelig g ut fra at de vil vreytterligere innskjerpet fr ny E39 blir bygget. Veg med midtrekkverk og bredere skuldre,som gr inn i smalere tunneler uten midtrekkverk, skaper hyppige sprang i vegstandarden,og er et potensielt stort faremoment for trafikksikkerheten. Ytterligere standardsprang frman p grunn av vegnormalens krav til forbikjringsfelt. 2-felts veg med midtrekkverk skal

ha minst 3 felt med 1 km forbikjringslengde i hver retning per 10 km (punkt C.3.5).Regionen str samlet i kravet om at slike standardsprang ikke kan godtas p grunn av destore trafikksikkerhetsmessige konsekvensene dette medfrer.

Midtrekkverkskonseptet vil iflge KVU (side 40) til sammen kunne f hele 35 km tunnel pden 190 km lange strekningen. En gr ut fra at det i dette konseptet ikke skal byggesforbikjringsfelt i tunneler. Da kan vegnormalens krav til antall forbikjringsfelt resultere i at70 - 80 % av strekningen i dagen vil ha tre felt (ett felt i hver retning pluss forbikjringsfelt)og noen ganger fire felt (forbikjringsfelt i begge retninger liggende parallelt). Hyppigeoverganger til ett lps tunneler uten midtrekkverk vil representere dramatiske sprang ivegstandarden og med en tilhrende trafikkfare som KVU ikke har tatt opp til drfting, p

tross av de dramatiske konsekvenser dette vil kunne ha for trafikksikkerheten.


43/84


ROS-analysen gjengitt i KVU side 43 sier da ogs at srtrekk p strekningen tilsier etMidtrekkverkskonsept der det ogs forutsettes at tunnelene bygges med parallelle lp. Detheter videre at dersom denne lsningen eller Firefeltskonseptet velges, vil mteulykkeneelimineres og utforkjringsulykkene reduseres betraktelig.Trafikkvolumene p store deler av strekningen vil i flge prognosene i KVUen ikke bli storenok til tilfredsstille dagens krav til to lps tunneler i tunnelnormalene. Men i disse

normalene heter det ogs at hy tungtrafikkandel eller strre variasjon over dgnet ellerret kan begrunne en annen standard for tunnel og veg sett under ett (Tunnelnormalenepunkt 4.4). Videre heter det at hvis det er stor usikkerhet i beregningene, anbefalestunnelklasse ut fra en spesiell vurdering. En slik spesiell vurdering for valg av tunnelklasseskal vre basert p risikoanalyse. Ut fra det som tidligere er sagt om disse forholdene, erman av den klare oppfatning at E39 Sgne lgrd er en veg med slike utfordringer, og atto lps tunneler derfor m bygges.

I avsnitt om usikkerhetsvurdering pekes det i KVU p at faglige prinsipper, lovverk ogforskrifter er i stadig endring. Lsninger som i dag anses som gode eller akseptable kan iframtiden bli vurdert som uakseptable ut fra ny viten, endret verdisyn eller nyerammebetingelser. En framtidsrettet lsning m ta hyde for slike endringer.Vegtunneler m vedlikeholdes relativt ofte. Med to lps tunneler vil det ene lp kunnebenyttes av trafikk i begge retninger mens det andre vedlikeholdes, i stedet for langeomkjringsveger. I et livslpsperspektiv vil ikke kostnadsforskjellene mellom ett lps og tolps tunneler bli s store som sammenligninger av de rene investeringsbelpene tilsier.

Utilstrekkelig nyttekostnadsanalyseKVUen har benyttet Vegvesenets standard beregningsverkty EFFEKT. Her regnes nytte ihovedsak som besparelser i form av redusert transporttid og lavere ulykkeskostnader.Resultatet viser at ingen av de vurderte konseptene er samfunnskonomisk lnnsomme.

Dette er det grunn til stille sprsml ved av flere rsaker:Kalkylene baseres p 25 rs tidshorisont Storbritannia og Sverige bruker 60 r.Kostnadene ker med 20 % i kalkylene for ta hensyn til negative effekter av antattskattefinansiering. Dette blir feil ved anvendelse av oljeformuen til investeringerinnenlands.Trafikkveksten undervurderes vanligvis.Betydning av leveringssikkerhet for transportrer regnes ikke inn.Kalkulasjonsrenten i EFFEKT er for hy.Positive effekter knyttet til kortere reisetid og utvidet arbeidsmarkedsregion utelates.konomisk utvikling tallfestes ikke, eksempelvis nyetablering av bedrifter ogendring i regionenes boligverdi.

OppsummeringAlt det overnevnte er vesentlige faktorer som en samlet region rundt E39 Sgne lgrdoppfatter at ikke er hensyntatt p en god nok mte i KVUen, og som gjr at vi krever enmer offensiv og fremtidsrettet strategi for planlegging og gjennomfring av ny E39 Sgne lgrd enn det KVUen legger opp til.En samlet region krever at ambisjonsnivet for trafikksikkerhet m lftes kraftig, med detiltak det innebrer. Det er heller ikke akseptabelt at lokaltrafikk, traktorer og syklisterferdes p E39. Ny veg m derfor legges i ny og fremtidsrettet tras, adskilt fra dagenstras, slik at det er plass til disse trafikantgruppene, samtidig som man sikrer enakseptabel omkjringsveg dersom ny E39 i kortere perioder skulle mtte stenge.


44/84


Region str samlet bak kravet om at det m komme en rask avklaring p KVU prosessen,og at en lsning m finnes i den pgende prosessen for NTP. Fra regionens side vil detbli tatt aktive grep med en rask prosess for en felles lsning for tras, som et bidrag til fp plass en fremtidsrettet og trafikksikker veg s raskt som mulig.


45/84

Realisere nytt museumsanlegg i Jssingfjord, Helleren

Framdriftsplan 2011 2014

August 2011

00.08 Utstilling og gjennomgang av vinnerutkastet fra arkitektkonkurransen

11-17 Arkitektene Gustav Hultman og Erik Magnusson besker Dalane

13-12 Utstilling av 3 modeller og 10 plansjer som viser alle detaljer av vinnerprosjektet

p Sogndalstrand, arkitektene til stede under utstillingen

14.08 Utstillingen flyttes til Egersund Fajansemuseum, arkitektene informerer om heleprosjektet for styringsgruppen og ansatte p museet. Utstillingen blir pen for

publikum til midten av september.

14.08 Styringsgruppemte

22.08 Arkitektene starter revidering. Prosjektet er 2100 kvm br reduseres til 1500 kvm.

17.08 Foredrag/guiding i Jssingfjord for Zonta, Dalane

30.08 Foredrag for Nordisk Nettverk Citta Slow|

September 2011

00.09 Starte sknadsprosessen til kommune/fylke/stat (sept/febr)

02.09 Sette opp plan for mter med administrasjon og politiske miljer

(kommune/fylke/stat)

Avtale mter med samarbeidspartnere Jrmuseet, Norsk Oljemuseum, Teknisk

museum, Elkem Kristiansand/Norsk Teknisk Museum, (Sderbergelektroden),

Teknikenshus i Lule.

05.09 Tilbud og utfrelser av kalkyler/kostnadsoverslag p hele museumsanlegget i

Jssingfjord. Innhente tilbud fra flere firma.

11.09 Kulturminne- og geologiensdag pen dag ved Blfjell gruver mlgruppe:

barnefamilier (aktivitet Bolystprosjektet)

12.09 Foredrag/presentasjon av arkitektkonkurransen resultat/juryrapport p Europeisk

Geopark Nettverk (EGN) Langesund i Vestfold fylke (17-19.sept)

DR-sak 39/11 RS35/11 - Vedlegg


46/84

Utstilling/poster av arkitektkonkurransen klargjres for EGN Langesund

13.09 Revidert forslag av arkitektkonkurransens vinnerprosjekt i forhold til juryrapport.

Hva kan endres og reduseres (2100 kvm ned til 1500)

Oppsett av beregningsgrunnlag til kostnadskalkyler (nybygg m/inventar, utstilling,

parkeringsanlegg, vei/uteomrdet for hele museumsanlegget i Jssingfjord)

14.09 Mte Dalane Folkemuseum - Kulturfaglige grunnlaget/dokumentasjonsarbeid

bergverksdrift i Dalane/Altmark/Hellerenhusene/Kraftstasjonen sknadsvedlegg.

21.09 Mte Magma Geopark dokumentasjonsarbeid/aktiviteter/lokaliteter -

sknadsvedlegg

23.09 Mte med arkitektene/analysefirma beregningsgrunnlag kalkylerkvalitetssikring i prosessen.

28.09 Utarbeidelse av presentasjonsmateriell for hele prosjektet

30.09 Klargjring av sknad til Sokndal kommune med alle vedlegg: Kulturfaglige

grunnlaget for byggeprosjektet, Samarbeidet med andre(industri, kultur)

Plantegninger, Beskrivelse av byggeprosjekt, Planomrdet, Kulturvernomrdet,

Program arkitektkonkurranse, Juryrapport, Arealoppstilling, Bygganalyse,

Investeringskalkyle, Framdriftsplan, Rom- og funksjonsprogram, Skisser og

plantegninger, Likviditetsplan, Finansieringsplan, rlige driftskostnader,

Organisasjonskart, Diverse presseuttale/avisutklipp, Prosjektbeskrivelse p

utstillingen, film

Oktober 2011

00.10 Kalkyler/kostnadsoverslag p prosjekt Jssingfjordsenteret fra valgt firma.

03.10 Presentasjon av prosjektet for sponsorer/kommuner/fylke klargjres tilstyringsgruppemte

03.10 Utredningsarbeid verdensarvstatus konklusjon videre framdrift

04.10 Prosjektbeskrivelse: utstilling - Magma Geopark/NTNU

05.10 Styringsgruppemte Godkjenne sknad med alle vedlegg til Sokndal kommune

Private sponsorer. Strategi mot private sponsorer.

06.10 Frist for sknad til Sokndal kommunes innledende mter til budsjettbehandling


47/84

12.10 Befaring i Jssingfjord Kulturavdelingen Rogaland Fylkeskommune Vurdering av

formelt vern av Kraftstasjon og anlegg etter tidligere industrivirksomhet. Utvide

vernet i omrdet Hellerenhusene/avgrense mot Titanias industriomrde.

14.10 Igangsetting av fase 2 i reguleringsarbeidet/forutsatt plan for vern er klargjort.

17.10 Vedtak Dalanerdet - klargjre presentasjon av hele prosjekt Jssingfjordsenteret

Forslag til ny Styringsgruppe, Arbeidsutvalg/faggrupper

20.10 Gursli gruver mte med Lund kommune HMS plan aktiviteter for skolen, Lund

kommune/Magma Geopark/Dalane Friluftsrd/Jssingfjordsenteret - Vren 2012

24.10 Sokndal kommunestyret Presentasjon av prosjekt Jssingfjordsenteret

31.10 Det nye Dalanerdet blir konstituert Presentasjon prosjekt Jssingfjordsenteret.

November 2011

00.11 Planleggingsmter for utstilling innen de forskjellige temaer Faggrupper

Samarbeid med Jrmuseet/Oljemuseet

09.11 Filmprosjekt/dokumentar Arbeide videre med Altmark dokumentar intervju med

sannhetsvitner fra Jssingfjord/Hauge Lage en mteplass p dagtid.

10.11 Presentasjon av prosjektet for samarbeidspartnere/sponsorer


23 -25 Ekskursjon til Teknikens hus, Lule i Sverige tema gruve og berg jern og stl

geologi. (faggruppe/styringsgruppe)

28.11 Plan for oppstart av restaureringsarbeidet i Jssingfjord (verksted, stasjon,

trallebane, spelhus, rrgater, arbeiderbolig) vren 2012

Desember 2011

00.12 Sokndal kommune behandler sknad om Investeringsmidler

14.12 Sknad klargjres til Fylkesmannen forutsatt positivt svar fra Sokndal kommune.

15.12 Styringsgruppe

16.12 Innsendelse av reviderte tegninger av nytt museumsanlegg i Jssingfjord til

Fylkesmannen. M teknisk godkjennes for komme i betraktning til sttte.


48/84

21.12 Faggruppe

22.12 Utsendelse av Invitasjon til Symposium januar 2012 for nasjonale/internasjonale

samarbeidspartnere p formidling av kulturminner, geologi og historie rettet mot

formidlingen i Jssingfjordsenteret

31.12 Siste frist for innsendelse Fylkesmannen

Januar 2012

00.01 Arbeide mot politisk ledelse i Rogaland fylkeskommune Regional- og kulturkomit,

Kulturrdet, Kulturdepartementet, Rogalandsbenken og Kulturkomiteen for sikre

positiv innstilling i Statsbudsjettet

10.01 Planlegging videreutarbeidelse av presentasjon/konklusjon verdensarvstatus -

ndvendige positive vedtak lokalt, regionalt og nasjonalt

12.01 Faggruppemte


20.01 Hvis Fylkesmannen godkjenner tegningene kan sknad sendes fylkeskommunen.

20.01 Sknad om investeringsmidler til kulturanlegg sendes Regional- og

kulturavdelingen Rogaland fylkeskommune (frist 15.februar)

26 /27 Symposium formidlere, pedagoger, lokale, regionale, nasjonale og internasjonale

eksperter p formidling av temaene for prosjekt Jssingfjordsenteret.

Februar 2012

01.02 Videre planlegging/framdrift ideer/forslag fra symposiet

8 9 Mte med Kultur-, Miljvern-, Forsvar-, Kommunal-, Undervisningsdepartementet.Tidligere mter har vrt med Kultur- og Kommunaldep prve samle en repr. fra

hver og diskutere samarbeid. (i samarbeid med Kulturrdet)

15.02 Hvis positiv innstilling fra fylkeskommunen klargjres sknad til

Kulturdepartementet. Skes over post 73 Nasjonale kulturbygg.



49/84

Mars 2012

00.03 Dokumentasjon av Nedre Helleren kraftstasjon/utarbeidelse av plan for

restaureringsarbeid videre framdrift.

01.03 Siste frist for innsendelse av sknad til kulturdepartementet

15.03 Faggruppemte

19.03 Aktiviteter mot skoleelever, barnehager og studentmilj

April 2012

00.04 Detaljarbeid med utstilling/innhold og formidlingspedagogikk i Jssingfjordsenteret

00.04 Private sponsorer

10.04 Dokumentasjon av Nedre Helleren Kraftstasjon i samarbeid med Dalane

Folkemuseum

16.04 Real- og naturfagsaktiviteter knyttet til industri, gruver og naturen i hele regionen,

med gruvene i Gursli og Blfjell som utgangspunkt.


30.04 rsdalen gruver kartlegging av sikringsarbeid Magma Geopark/Via Fjord

Mai 2012


07.05 Tilbud om opplevelser knyttet til gruvene til private, bedrifter, organisasjoner (tilbud

for voksne)

23.05 Faggruppe

26.05 Aktiviteter Sokndalsdagene

Juni 2012


00.06 Fase 3 reguleringsarbeid starter


50/84

15.06 Frist for innlevering av vedlegg til sknad Kulturdepartementet. (M avtale frist for

vedlegg som skal etter sendes sknad innlevert KD 1.mars, gjelder

finansiering/vedtak fra fylkeskommunen/private sponsorer)

20.06 Styringsgruppemte/opprettelse prosjekteringsgruppe

August 2012

00.08 Forberedelse prosjekteringsgruppe

00.08 Utstilling/planer opparbeidelse av uteomrdet

September 2012 august 2013

00.09 PROSJEKTERING STARTER

00.09 Byggeleder

00.09 Prosjekteringsgruppe: Arkitektene /eventuelt bistand fra interir -

landskapsarkitekt/rdgivende ingenirer for bygg og alle fagfelt/museums

ledelse/prosjektledelse/styringsgruppe/kunst

00.09 Delfinansiering av Jssingfjordsenteret tatt inn i Statsbudsjettet

September 2013 2014

00.10 Byggeprosessen/byggeledelse

00.10 Anbud kontrahering av byggeansvarlig for prosjektet

2014 - BYGGEPROSESSENadministrere/koordinere byggearbeiderne/oppflging

.endelig - oppfre en museumsbygning er en lang prosess. Forlpet, fra de frste

planer legges til den nye bygningen tas i bruk, kan vre uoverskuelig og uoversiktelig. Men

vi skal n vrt MLPNING i 2014!!!!!!!!!!!

Utdrag fra boken museumsarkitektur en studie av nyere norske museumsbygg av Hege Maria Eriksson

September 2011 Bess Grastveit prosjektleder Jssingfjordsenteret


51/84

MULIGHETSSTUDIEHYHASTIGHETSBANE I AGDERMETODE OG OPPDRAGSGJENNOMFRING

RAMBLL NORGE

DR-sak 39/11 RS38/11 - Vedlegg


52/84

INVOLVERTE:

Rambll:

Arild R Syvertsen oppdragsleder

Trine Hansen og Guro Skr fagansvarlige samfunnsanalyser

Samt erfaringsoverfring fra Rambll Trondheim, Tnsberg og Oslo som jobber med tilsvarendeprosjekter.

Arbeidsgruppe sammen med Rambll:

Repr. Fra fylkeskommunen og aktuelle regioner/kom. i Agder, samt aktuell del av Rogaland, NSB og

Jernbaneforum Sr

Repr. skal bidra p situasjonsbeskrivelser, muligheter og samfunnsmessige virkninger avalternative knutepunktlokaliseringer. (Nring/Nringsutvikling Bolig/Boligutvikling)

2


53/84

ML OG STRATEGIER FOR UTREDNINGEN Mlet er synliggjre summen av de lokale og regionale virkninger som kystnr

hyhastighetsbane vil f for landsdelen primrt for videre vekst og

samfunnsutvikling

Sentrale tema vil vre endrede trafikkstrmmer, kortere reisetider, utvidelse av

felles bo - og arbeidsmarked herunder ringvirkninger for nringsetableringer

nringsutvikling, byutvikling og bosetting primrt som flge av lokalisering av nye

knutepunkt/stoppesteder eller samlokalisering ift eksisterende

Videre synliggjre virkninger av kortere reisetid og reiseavstand mellom regionene-

landsdelene og til Oslo/hovedstadsomrdet

Den aktuelle strekningen som utredes utgjr en sentral del av strekningen Oslo-

Stavanger

Utredningen skal gi et strategisk viktig input til pgende utredninger i regi av

Jernbaneverket for 5 HHB strekninger (2 til Sverige)

Vrt ml er bidra til synliggjre landsdelens interesser og behov samt

dokumentere at de nasjonale virkningene vil vre strst for denne HHB strekningen

3


54/84

MILEPLER OG FREMDRIFT13. Mai Oppstart: Tilgang p relevant grunnlagsmateriale og

statistikk. Gjennomgang av innhold

19. Aug. Ml-Strategier-Metodikk-Prosess: Prosess med

arbeidsgruppa1. Okt. Konsept: Belyse aktuelle alternative konsept, dvs primrt

knutepunkter/stoppesteder herunder kriterier for valg

15. Nov. Mulighetstudier:Analysere lokale og regionalevirkninger av aktuelle alternative konsept i forhold til aktuelleopplistede tema. Mte i arbeidsgruppa

1. Des. Konklusjoner:Velge det overordnede konsepter som girde strste positive virkningene og dokumentere disse.

15. Des. Anbefalinger: Utforme strategier for en lokal og regionalbehandling og oppflging overfor Jernbaneverkets utredninger.Mte i arbeidsgruppa

4


55/84

ARBEIDSOMRDE MERKET RDT OG GRNTBROKELANDSHEIA EGERSUND(KARTKILDE: MULTICONSULT)

5


56/84

AKTUELL KORRIDORBROKELANDSHEIA KRISTIANSAND - EGERSUNDPRESENTERT AV MULTICONSULT 17.JUNI 2011

6

Kartmateriale vil bli presentert under mtet.


57/84

MULIG KNUTEPUNKTSTASJON IKRISTIANSAND ET EKSEMPELPRESENTERT AV MULTICONSULT 17.JUNI 2011

I flge Multiconsult er dagens sekkestasjon liteegnet. Denne er krevende bde topografisk og

arealmessig.

Skisse viser mulig lsning plassert ved Eg, like

sr for sykehuset

Alternativt kan ogs stasjon ved Kjevik

vurderes.

Lsningene krever god lokal korrespondanse til

sentrum.

7


58/84

SUKSESSKRITERIER FOR KNUTEPUNKTENEKRITERIER FOR LOKALISERING

Befolkning og befolkningsvekst

Nring og nringsutvikling Bolig og boligutvikling

Reisetider: I flge konsulentselskapet Atkins mener 80 % at deter sannsynlig at de velger hyhastighetstog dersom de sparer tid.

Annen tilknytende infrastruktur: I flge Atkins mener 70 % attilgang til stasjoner og terminaler er avgjrende.

8


59/84

BEFOLKNINGSUTVIKLING 2011- 2040FYLKESVIS

Tabellen viser antatt befolkningsvekst pr fylke frem til r

2040 i antall personer og i % kning.

Fylkene som ligger langs strekningen Oslo - Stavanger er

merket rdt. Vi ser at bde folketall og befolkningsveksten

er hy langs hele distansen.

Et grovt overslag gir flgende befolkningsgrunnlag i 2040:

Oslo Stavanger: 3 397 000 personer.

Oslo Trondheim: 2 398 000 personer.

Oslo Bergen: 2 754 000 personer.

Tallene kan sette strekningen Oslo Stavanger hyt p

prioriteringslisten.

(Kilde: SSB befolkningsframskrivninger. Nasjonale og regionale tall , 2011-2060)

9


60/84

BEFOLKNINGSUTVIKLING 2011- 2040STATISTIKK FOR KOMMUNENE I AGDERFYLKENE, SAMT AKTUELT OMRDE IROGALAND

Befolkningsutvikling er at av flere viktige kriterier for

anbefaling av stasjonsplasseringene.

Forutsetningen middels nasjonal vekst baserer seg p

middels verdier innen befruktning, levealder, innvandring

og utvandring. Innvandring er av stor betydning for

befolkningsfremskrivningen, og gjr dermed beregningene

svrt sensitive.

Kommunene merket rdt er direkte berrt av

multiconsults korridor alternativer i vrt omrde.

Vi ser bl.a at byene st for Kristiansand har hatt hy

befolkningsvekst i 2010. Det er trolig anta at dette bl.a.

skyldes infrastrukturutbedringer ved nye E18.

(Kilde: SSB befolkningsframskrivninger. Statistikktabeller)

10


61/84

BEFOLKNINGSVEKST VED SATSING PJERNBANE (ERFARINGSTALL FRA STLANDET)

Et drastisk lft i togtilbudet vil i flge Jernbaneverket spille en viktig rolle bde for avlasting av vegnettet og

privatbilbruken, og for utvikling av bo- og arbeidsomrdene langs strekningen. (Kilde: Anne Siri Haugen ang IC-nettet

Oslo omrdet)

Befolkningsveksten har gtt i en annen retning enn det vi antok p 90-tallet. SSBs prognoser viser en langt sterkere

befolkningsvekst i intercity omrdet og tendensen viser mer urbanisering.

Med den tilbudsforbedringen som det er rom for etter utbygging, viser markedsanalysen nr tredoblet trafikk i 2025

sammenliknet med 2008. kningen er strst p de mellomlange relasjonene, eks mellom Tnsberg og Oslo.

Fordi modellene tar utgangspunkt i dagens muligheter, er det grunn til tro at vekst i ettersprsel lengst unna Oslo er

sterkt undervurdert. Dvs at omrder gr fra vre uaktuelle til aktuelle for dagpendling.

11


62/84

REISEVILLIGHET (KILDE: SAMFUNNSKONOM ERIK HOLMELIN, AGENDA KAUPANG AS)

I 1955 var gjennomsnittlig daglig reiseavstand mellom hjem og arbeid 1,5 km. Folk syklet p arbeid.

I 1988 hadde gjennomsnittlig daglig reiseavstand kt til 31 km. Folk hadde ftt bil.

I 2010 beregnes gjennomsnittlig reiseavstand vre rundt 45 km

Jo hyere utdanningsniv, desto mer spesialisert arbeid nskes, og desto lenger er vi villig til reise.

I Oslofjordomrdet er folk villige til ha en arbeidsreise p 1 t 20 min hver vei.

Med et hyhastighetstilbud vil vi i vr region ta hyde for at pendlingsomlandet utvides vesentlig.

I flge Nasjonal transportplan vil befolkningskningen i de ni strste byene i Norge gi en betydelig kning av

transportbehovet. Pr 2030 vil vi ha en kning p totalt 2,1 mill reiser hver eneste dag! For unng lange ker kreves

en klar kursendring innen kollektivtransporttilbudet. IC og HHB anses vre et reelt alternativ ogs ut fra et klima og

miljperspektiv.


63/84

FORVENTET BIDRAG FRA ARBEIDSGRUPPEN

Input p de ulike knutepunktenes/stoppestedenes lokalisering ift:

funksjon

innhold

eksisterende trafikk og kollektivknutepunkt

kommunale planer by og tettstedsutvikling

areal og transportplanlegging

samferdselsplaner og vegutbygging eks E18/E39 KVU

Forutsigbarhet for kommunal og regional planlegging ettersprres, og det er viktig f

et samarbeid slik at virkemidler tilgjengelige i disse planene sttter opp om gi en ny

kystnr HHB et potensial for en hy utnyttelse og derigjennom et bedre tilbud.

13


64/84

METODEDATAINNSAMLING FOR VIDERE ANALYSE I DE ENKELTE KONSEPT

Nasjonale ml og St meldinger

Regionplan for Agder og for Rogaland

Regionale planer og delplaner for senterstruktur mm

Areal og transportplaner - kollektivtransportplaner

Veiplaner E18 og E39 og KVU`er

Kommuneplaner og delplaner

Planene gir grunnlag for samfunnsanalyser, lokale utfordringer, vekstretninger iregionsentra og kommunesentra med mer

14


65/84

METODEDATAINNSAMLING FOR VIDERE ANALYSE I DE ENKELTE KONSEPT

Rambll vil benytte seg av grunnlag og statistikker fra SSB mm:

Befolkningsutvikling

Sysselsetting

Pendling

Nringsliv og nringsutvikling (synergier-cluster)

Boligutvikling

Transportstrmmer og reisevillighet

Eksisterende utredninger for Srvestbanen fra 1992 til d.d.

15


66/84

LEVERANSE

Rambll presenterer en rapport med analyser av regionale virkninger av en kystnr

HHB gjennom landsdelen

Ut fra et sett med forhndsbestemte kriterier analyseres ringvirkninger av korridorer

med knutepunkt p en HHB

Ringvirkninger som utvidelse av et felles bo og arbeidsmarked, reduserte

pendleavstander, grunnlag for lokalisering av nringsvirksomhet , sysselsetting og

befolkningstilvekst

Analysen vil inneholde en evaluering i ringvirkninger av alternativene og konkludere

med en endelig anbefaling.

Innpill fra regionalt niv til sentrale temautredninger om samfunnsmessige

konsekvenser av ny HHB

HHB sin betydning for n felles ml for landsdelen

16


67/84

REFERANSEPROSJEKTER

Rambll Norge arbeider for tiden med tilsvarende oppdrag p:

Vestfoldbanen (Rambll Tnsberg) Oslo Lillehammer (Rambll Trondheim)

Dette er oppdrag som kombinerer stasjonsutforming ogstasjonsbeliggenhet. For best mulig erfaringsoverfring vilRambll Kristiansand jevnlig korrespondere med kontorene i

Trondheim og Tnsberg.

17


68/84

BOTNIABANAN NORD SVERIGETIL INSPIRASJON

Botniabanan - 19 mil jrnvg, 144 broar och 25 kilometer tunnel. Frn

ngermanlven, norr om Kramfors, via rnskldsvik till Ume. Byggstart var i

august 1999 og banen ble innviet den 28 august 2010.

Botniabanan er godt beskrevet i bde rapporter, bker og flere filmer. Som

inspirasj

dalanerådet - innkalling - 22.09.11 inkl vedlegg

Documents