cumulus 4. arbeidsbok

Stig Bjørshol Sigmund Lie Wenche Hoel Røine Trond Vidar Vedum BOKMÅL

Naturfag og samfunnsfag

Arbeidsbok

4

Cumulus– lett å bruke, mye å lære

• Naturfag og samfunnsfag for 1. – 4. årstrinn• To hoveddeler, en for hvert av fagene• Differensiering i røde og gule sider• Test-deg-selv-sider etter kapitlene, fra 2. årstrinn

• Nettstedet Cumulus1. og 2. årstrinn: faglig bakgrunnsstoff for læreren3. og 4. årstrinn: elevsider med oppgaver samt lærerstoff

Hvert årstrinn består av:GrunnbokArbeidsbokLærerveiledningNettsted

ISBN 978-82-03-31285-4

9 7 8 8 2 0 3 3 1 2 8 5 4

4

NæringskjedeSett grønn ring rundt produsentene.Sett rød ring rundt planteeterne.Sett blå ring rundt kjøtteterne.Sett gul ring rundt nedbryterne.Fyll ut skjemaet.

Mål: Lære om produsenter, konsumenter og nedbrytere.

Begrep Skriv en forklaring – Hva er en:

Produsent

Planteeter

Kjøtteter

Nedbryter

Cumulus_4_arbeidsbok_bm.indd 4 07.05.2008 10:31:19

5

NæringskjedeA Tegn ferdig næringskjeden. Sett på navn.

Mål: Lære om næringskjeder. Lære å skille mellom planteetere og kjøttetere ved å se på tennene.

B Disse plantene og dyra lever i skogen: Tyttebær, bladlus, blåbær, rev, blåveis, skogsmaur, mus, hønsehauk, trost, hakkespett, perleugle, tiur, gaupe, marihøne, røyskatt. Lag to helt forskjellige næringskjeder med disse plantene og dyra. Skriv navn i rutene.

C Her ser du tennene til rev, elg og hare. Formen på tennene forteller hva dyra spiser. Skriv kjøtteter eller planteeter ved tegningene. Skriv riktig navn på dyret.


12 Mål: Lære navnene på planetene våre.

Galakse

Skriv navn på planetene.

Tenk deg at det er liv på en annen planet. Tegn og fortell.

1.

2.

3

4.

5.

6.

7.

8.

1 2 3 4 5 6 7 8


13Mål: Kjenne igjen noen stjernebilder.

SyvstjernenLes teksten og svar på spørsmålene.Syvstjernen er en stjernehop. En stjernehop er en samling stjernersom ligger tett sammen. Et annet navn på Syvstjernen er Pleiadene. I Pleiadene kan vi se syv stjerner uten å bruke kikkert. Ser vi med kikkert, ser vi mange flere stjerner. Det er kanskje 3000 stjerneri Pleiadene. Lyset bruker omtrent 400 år fra Pleiadene til jorda. Syvstjernen kalles også Syv søstre. Et gresk sagn forteller om syv søstre som ble forfulgt av jegeren Orion. De ropte på hjelp fra guden Zevs. Han forvandlet søstrene til duer og plasserte dem på himmelen.Der fikk ikke Orion tak i dem. I Amerika forteller indianerne et sagn. Syvstjernen var syv ungdommer som gikk en tur på himmelen. De fant ikke hjem igjen. De ble værende på himmelen, og samlet seg i en liten flokk.

1. Hva er en stjernehop? ______________________________________

2. Vet du to andre navn på Syvstjernen? __________________________

3. Hvor mange stjerner tror vi det er i Syvstjernen? ________________

4. Hvor lang tid bruker lyset fra Syvstjernen til jorda? _______________

5. Hvordan trodde indianerne at Syvstjernen ble dannet?_____________

___________________________________________________________

___________________________________________________________

___________________________________________________________

Tegn stjernebilder ved å følge tallene. Skriv navn på stjernebildene.

Orion, Sarvva, Syvstjernen


16

Hva brukes disse stoffene til? Sett kryss ved riktig svar.

SaltFor å sette smak på matenFor å fordøye maten bedre

SukkerFor at maten skal bli flytendeFor at maten skal bli søtere

MelTil å lage kaker og brødTil å lage hvit maling

Disse ordene er hentet fra kapitlet om stoffer på side 28 i grunnboka:Jern, ruste, smelte, myrmalm, metall, utvide. Nedenfor står de samme ordene, men bokstavene er blandet. Skriv ordene riktig i rutene.

Under noen av bokstavene du har skrevet i rutene, står det et tall. Disse skal du bruke når du skal finne ut hva som står i faktasetningen nedenfor.I første rute i faktasetningen setter du inn bokstaven som har tallet 1 under seg. Gjør det samme med 2, 3 og så videre.

Faktasetning:

Mål: Bli kjent med ulike stoffer.

MYLRAM3 16 18

NJER1 14 10 4

TELLAM13 2 15 9

SMLETE17 8

ERUTS6 12 5

TUIVED11 7

H

1 2 3 4 14 6 7 5 9 10 11 17 13 14 15 16 18 18

SementTil å støpe murerTil å blande i eggedosis

FløteTil å lage kremTil å lage lim

Stoffer


17

Les teksten og svar på spørsmålene.

Melka inneholder mange stoffer som kroppen vår trenger. Noen barn tåler ikke melk og må derfor få i seg disse stoffene gjennom annen mat.Melka inneholder mest vann, noe fett og andre viktige næringsstoffer.Det er også vitaminer og mineraler i melka.

Lar vi melk som kommer rett fra kua, stå noen dager, flyter fettet opp.Dette er fordi fett er lettere enn vann. Laget som legger seg oppe på melka, kaller vi fløte.

Gammel melk blir sur. Det er bakterier som gjør at melka blir sur.Vi kan tilsette andre bakterier i melk slik at den blir til yoghurt.

Rister vi fløte lenge, forandrer den seg og blir til smør. Det er fordi vannet presses ut og fettet samler seg. Før i tiden fylte folk fløte i høye spann av tre. De brukte en lang stokk for å bevege fløten slik at den ble til smør. Dette ble kalt å kinne smør.

Varmer vi opp melk, blir det ost. Vi kan få gul og brun ost.

1. Hvorfor er det så viktig å drikke melk? _____________________________________________ 2. Hva inneholder melk?_____________________________________________3. Hvorfor legger det seg fløte oppe på melka?_____________________________________________4. Hvorfor blir melk sur?_____________________________________________5. Hvordan kan vi lage smør?_____________________________________________6. Hvordan laget de smør i gamle dager?_____________________________________________7. Hvordan kan vi lage brunost?_____________________________________________ Kinne

Mål: Lære om hvordan melka kan forandre seg.

Stoffer


24

Byggemåter

Mål: Lære om forskjellige byggverk.

B Tegn et tårn av stokker. Tegn stokkene slik at tårnet står støtt. Hva skal tårnet ditt brukes til?

A Skriv riktig navn under tegningene. Telt, lavvo, gamme, iglo, laftet hytte, blokk, hus


25

Byggemåter

Mål: Å kjenne igjen berømte byggverk.

Berømte byggverkSkriv riktig navn under tegningene.

Eiffeltårnet i Paris

Stavkirke i Norge

Stor tinget i Oslo

Det skjeve tårn i Pisa

Peterskirken i Roma

Pyramidene i Egypt

Den kinesiske mur

Svar på spørsmålene.1. I hvilket land ligger byen Pisa? ___________2. Hva er byen kjent for? ___________3. I hvilket land ligger byen Paris? ___________4. Hvor høyt er Eiffeltårnet? ___________

Klarer du disse? Se i leksikon eller på Internett.1. I hvilken verdensdel ligger Egypt? ___________2. Hvor lenge siden er det at pyramidene ble bygd? ___________3. Hvorfor ble pyramidene bygd? ___________4. Hva heter den største pyramiden? ___________5 Hvor høy er den? ___________


30

Trekkfugler

Mål: Bli kjent med to trekkfugler.

Bokfink og tjeld er to trekkfugler. Om våren har de sterke farger. Fargelegg fuglene. Bruk en fuglebok.

Sett X bak riktig svar.Spørsmål 1 og 5 finner du svar på i grunnboka. De andre svarene må du tenke deg fram til.

1. Hvor lever tjelden om vinteren? a I England og Frankrike. b I Afrika.

2. Hvorfor har tjelden røde bein? a For å bli lagt merke til. b For å beskytte beina mot sola.

3. Hvorfor har tjelden så lange bein? a For å kunne ta lange skritt. b For å kunne gå langt ut i vannet.

4. Hvorfor har tjelden så langt nebb? a For å snappe fluer i lufta. b For å finne mat i den bløte jorda.

5. Hvor lever bokfinken om vinteren? a I Afrika. b I Sør-Europa.

6. Hvorfor har bokfinkhannen blå hette? a For at den skal lokke til seg hunnen. b For at den kan skjule seg blant steiner.

7. Hvorfor har bokfinken kraftig nebb? a Fordi den spiser frø. b Fordi den plukker mark fra bakken.

8. Hvorfor er fjærene til bokfinkhunnen grå-brune? a For at den skal holde varmen. b For at den skal bli vanskelig å oppdage.

Bokfinkhunn

Bokfinkhann

Tjeld


31

Trekkfugler

Mål: Lære om fuglenes trekkruter.

Tegn inn veien du tror tjelden flyr hver vår. Bruk rød farge. Hvilke land flyr tjelden over? Bruk atlas og skriv navnene på kartet under.

Tegn inn veien du tror bokfinken flyr hver vår. Bruk blå farge.Hvilke land flyr bokfinken over? Bruk atlas og skriv på kartet.


36

Personvern

Mål: Øvelse i å gjenkjenne personopplysninger

Dette er hjemmesiden til den kuleste gutten på Sukkertoppen skole. Hvis du spør noen om hvem det er, kommer de til å si at det er Sjoko Lade.

Det er meg. Jeg går på 4. trinn og er stor, tøff og kul. Det kan du selv se på dette bildet. Det er av meg. Det er Bolla som har tatt det. Han tok det på bursdagen min da jeg var 9 år. Det var jeg den 14. oktober i år. Bolla er bestekameraten min. Han bor i huset ved siden av vårt.

Jeg bor i Godteposen 9. Bolla bor i nr. 11. Godteposen er den kuleste gata i hele byen. Byen vår heter Konfektskål. Du kan se mange bilder fra Konfektskål hvis du trykker her.Du kan se bilder av Bolla og meg hvis du trykker her.

Hvis du klikker deg inn på andre steder på siden, kan du finne ut mer om meg. Jeg har skrevet om hva som er favorittbøkene mine, og hvor jeg liker å reise på ferie. Og selvfølgelig om verdens beste fotballag. Bare klikk, så får du se!

Om meg

Familien min

Ferien min

Kule bøker

Verdens bestefotballag

Kameratene mine

OBS!Forbudt å legge ut

bilder av andre

på Internett uten tillatelse

Personen som har laget denne hjemmesiden, har ikke lært noe om personvern. Han har lagt ut flere personopplysninger. Kan du finne dem? Sett rød strek under alle personopplysningene du finner.

Hva slags personopplysninger fant du? Skriv dem her:

___________________________________________________________

___________________________________________________________

___________________________________________________________

___________________________________________________________


37

Personvern

Mål: Øvelse i å gjenkjenne personopplysninger

Les hjemmesiden til Sjoko Lade en gang til. Skriv den om slik at den ikke har med viktige personopplysninger. Du kan dikte fritt om hvem og hvordan Sjoko Lade er.

Lag siden ferdig slik du mener den skal se ut på skjermen.


50

For å løse oppgaven trenger du kopieringsoriginal 1.

Emma og Sue på turEmma og Sue bor i Bodø. De går på 4. trinn og er bestevenner. De er nesten alltid sammen. Neste fredag skal de reise på besøk til Emmas mormor. Hun bor i Fauske. Emma og Sue skal reise med buss. De skal være hos mormoren til Emma fra fredag til søndag. Det er første gangen de skal reise så langt alene. I går satt Emma og Sue og snakket om turen. De snakket om hva de skulle gjøre, og de planla hva de skulle ha med seg på turen.

– Hvilken buss synes du vi skal ta? sa Emma. Hun hadde funnet en tabell med rutetider. Nå la hun den på senga så de kunne se på den sammen.– Vi tar den første bussen vi rekker etter skolen, sa Sue.– Enig, sa Emma.

Emma og Sue er hjemme fra skolen kl. 15.00 på fredager.Når går den første bussen de kan rekke etter skolen på fredag?

__________________________________________________________

Emmas mormor skal møte dem på rutebilstasjonen i Fauske.Når er bussen framme i Fauske?

__________________________________________________________

Hvor lang tid tar reisen?

__________________________________________________________

Jentene skal reise hjem med buss på søndag.De skal reise slik at de er i Bodø senest kl. 20.00.Hvilken buss må de ta fra Fauske på søndag ettermiddag?

__________________________________________________________

Når er bussen framme i Bodø?

__________________________________________________________

Mål: Få øvelse i å lese en rutetabell - lete etter nødvendig reiseinformasjon på Internett

Reise


51

Nøtt. Klarer du denne?

SommerferieNeste sommer skal Emma få være med Sue og moren hennes til London. Der skal de besøke Sues mormor. Emma og Sue skal være med å planlegge reisen. De vet at de kan reise med en gang skoleferien begynner. Siste skoledag er 22. juni. Emma og Sue bruker Internett forå finne ut når det går fly til London.

Hva finner de ut?

Hva heter flyplassene i London?

__________________________________________________________

Går det fly direkte fra Bodø til London?

__________________________________________________________

Hvilke flyplasser kan de mellomlande på?

__________________________________________________________

Hvor lang tid vil det ta å komme fra Bodø til London?

__________________________________________________________

Jentene vil reise så billig som mulig.Hva koster den billigste billetten tur-retur for én voksen og to barn?

__________________________________________________________

Hva koster den dyreste billetten?

__________________________________________________________

Bodø-London

Flyplasser+i+London

Mål: Få øvelse i å lese en rutetabell - lete etter nødvendig reiseinformasjon på Internett

Reise


58

Les historien. Svar på spørsmålene under.

FolkevandringstidenFolkevandringstiden er tiden mellom år 400 og 800 etter Kristus. Fordi det er så lenge siden, er det lite vi vet med sikkerhet om denne tiden. Nesten ingen fortellinger fra denne perioden er skrevet ned. I folkevandringstiden var det ingen mektige konger eller keisere som kunne holde ro og orden. Derfor ble det lettere for flokker med krigere å reise rundt i Europa. Krigerne ranet til seg verdisaker og tok mennesker til fange. Fanger kunne arbeide som slaver for krigerne, eller de kunne bli solgt. Historikerne tror at det ble for mange mennesker i noen deler av Europa. Da flyttet folk til steder der det var bedre plass. Norge var et slikt sted. Noen historikere tror at det var fryktenfor sult eller pest som gjorde at folk flyttet.

1. Når er folkevandringstiden?

___________________________________________________________

2. Nevn minst tre grunner til folkevandringene.

___________________________________________________________

___________________________________________________________

___________________________________________________________

___________________________________________________________

Tegn noen redskaper fra folkevandringstiden.

Mål: Lære om bygdeborger og folkevandringstiden. Trene historiebevissthet. Trene leseferdighet.

Jernalder – bygdeborg


59

Les spørsmålene og svar på dem.Se i læreboka side 118 til 121.

1. Fra hvilken tid (historisk periode) er de eldste gårdene?

___________________________________________________________

___________________________________________________________

2. Hva betyr gårdsnavnet Bryn?

___________________________________________________________

___________________________________________________________

3. Hvorfor tror du gården Bryn forsvant?

___________________________________________________________

___________________________________________________________

4. Hvorfor kom det mange nye gårder i jernalderen?

___________________________________________________________

___________________________________________________________

5. Hvorfor slo folk seg ned ved åpne enger?

___________________________________________________________

___________________________________________________________

6. Hvorfor har byen fått navnet Bergen?

___________________________________________________________

___________________________________________________________

7. Hva er en beitemark?

___________________________________________________________

___________________________________________________________

Mål: Lære om gårdsnavn og gårdsbosetning. Utforske kilder.

Jernalderen – gårdsnavn


cumulus 4. arbeidsbok

Documents