David C. Palmer (2002). Psychological Essentialism: A Review of Eric Margolis and Stephen Laurence (eds.), Concepts: Core

Readings

Concept: oversettelse

• Hva er concept på norsk?• Ordet begrep kan benyttes, men idé vil også

være mulig å buke i en del sammenhenger• Andre forslag?• Siden jeg er en pyse, vil jeg benytte det

engelske ordet concept i denne powerpointen

Concepts: Core Readings• Boka Concepts: Core Readings legger fram fem

grunnleggende teorier om concepts innenfor kognitiv psykologi i tilsammen 26 ulike tekster skrevet av ulike psykologer og filosofer

• Margolis og Laurence mener disse ulike teoriene har ulike målsettinger, og at det trengs et samarbeid mellom ulike retninger innen kognitiv psykologi for å integrere disse synspunktene.

• Concepts blir av flere grunner aldri definert skikkelig i boka, blant annet fordi de ulike teoriene innebærer noe ulike definsjoner av begrepet

Concept

• Et concept, slik det brukes innen moderne kognitiv psykologi, kan veldig rundt defineres som en abstrakt ide eller et mentalt symbol.

• Begrepet er typisk knyttet til, men ikke nødvedigvis fullstendig korresponderende med, representasjon i språket (ord).

• Concepts er noe som gjør det mulig å gjenkjenne de ting av en viss type.

Mentale respresentasjoner

• Mentale respresentasjoner er indre hypotetiske konstrukter som representerer ytre virkelighet.

• Vi ser ikke virkeligheten direkte, men gjennom tolkning av data fra persepsjon. Slik tolkning av data er nødvendigvis knyttet til concepts.

• Indirekte realisme

De fem teoriene

• Klassisk teori• Neoklassisk teori• Prototype teori• Teori-teori• Conceptual atomism

Klassisk teori

• The Greeks. Platon og idealfomen• Concepts er strukturerte enheter som er definert og

bygget opp av mer primitive deler som kan beskrives med språk knyttet til sensorisk data.

• En slik beskivelse er det samme som the concept selv, og at ingenting går tapt i oversettelsen ved bruk av antatte enklere elementer.

• Men concepts er mer enn bare en liste med ord. De er mentale representasjoner som ordene som listes opp tar sin mening fra.

Neoklassisk teori

• Moderne teori inspirert av klassisk teori• Mentale respresentasjonsstrukturer benyttes til å tolke

innkommende persepsjonsdata. Hvilke struktur som benyttes avhenger av om de nødvendige trekk ved disse data er tilstede for å benyttet seg av et gitt concept

• Jackendoff inkluderer et slikt syn i en teori som innebærer et rammeverk av regler, som også kan anses som concepts som styrer bruk av andre concepts

• Jackendoffs teori er kompatibel med Chomskys teori om lingvistikk.

Prototype teori

• The concept er en prototype, en abstraksjon og et et typisk eksemplar

• Har oppstått ved noen som kan ligne en statistisk analyse av persepsjonsdata

• Prototypen er altså tilsynelatende avhengig av læringshistorie

Teori-teori

• Concepts bare forståelig når de er knyttet opp mot teorier om verden.

• The concept tyngdekraft pre-Newton og post-Newton har forandret seg

Conceptual atomism

• Selv om det finnes lavere og høyere ordens concepts er de mange concepts umulig å redusere til noe mer grunnleggende.

• En fugl er en fugl. Eller, det vil si, en fugl er en mental respresentasjon i tankens språkdrakt.

• Concept teorier må dermed inkludere en del grunnleggende ureduserbare concepts .

• Fodor mener disse ureduserbare er medfødt.

Feilslutninger

• Palmer hevder at alle disse teoriene begår en feilslutning ved at en abstraksjon anses som en reel gjenstand. The concept blir en ting.

• Men denne gjenstanden kan ikke operasjonaliseres eller undersøkes empirisk

• Problemet med dette er ikke hovedsaklig at the concept er mentalt eller kognitivt, men at et slikt syn svært lett fører til essensialisme

Essensialisme

• Ideen om at alle ting har fastsatte trekk som enhver enhet av denne typen må inneha.

• Disse fastsatte trekkene er ikke bare en måte å kategorisere ting på, men reflekterer tings sanne essens.

• Og ved essensialisme er man tilbake til den klassiske concept teorien, som blir argumentert mot i store deler av boka

Den essensialistiske hund

• The concept hund er en abstraksjon. • En slik hund finnes ikke• Så hvorfor benyttes ordet hund i forhold til alle

hunder og bare hunder? • Sannsynligvis gjør det ikke det. Men det som i alle

fall er klart er at klassen alle hunder og bare hunder ikke er noe som eksisterer i virkeligheten

• Slike klasser er ikke trekk ved naturen, men trekk ved modeller laget for å klassifisere naturfenomener.

Det store problemet ved essensialisme

• Problemet er at ting anses som å ha en sann essens, og at det da ikke tas hensyn til variasjon

• Men, variasjon er et grunnleggende trekk ved naturen

• Hvorfor er essensialisme så vanlig hos disse folka som ganske sikkert har stor tiltro til evolusjonsteori?

Årsak 1

• Vi ser på verden svært tidsmessig begrenset • Den grunnleggende variasjonen nødvendig for

seleksjon er ikke nødvendigves direkte synlig når kontingenser er stabile.

• Variasjon kan oppfattes som feil.

Årsak 2

• Kognitiv psykologi definerer sine analyseenheter og kontrollerende variabler før studier utføres, og ikke ut fra observasjoner

• I tekstene som omtales her er ikke skillet mellom a priori og empirisk definerte analyseenheter diskutert i det hele tatt

• I en varierende verden er det nødvedig med empirisk definerte analyseenheter

Årsak 3

• A priori definsjoner leder igjen til at atferd blir topografisk beskrevet

• Uten hensyn til kontrollerende variabler, skjer det fort at stimuli fra ulike klasser som ligner topografisk slås bli ansett som å være av samme klasse

• Særlig viktig i forhold til verbal atferd• Uforståelige setninger med ord trukket ut av en

hatt. Katter som vandrer på tastaturer

Seleksjon

• Klasser (fylogentiske såvel som ontogentiske) er formet av seleksjonskontingenser

• Disse har ikke en grunnleggende essens. • Variasjon er en grunnleggende• Spaktrykk, overleve kalde vintere, ha søt smak. • Seleksjonsprosessn siler ut kandiditer ut fra visse

kriterier, • Hvordan kandidatene som ble selektert kom fram til

disse kriteriene er ikke relevant så lenge disse kriteriene er tilstede.

Concepts og atferdsanalyse

• I atferdsanalyse blir concepts til tider benyttet for å beskrive komplekse stimulus klasser som ikke lar seg beskrive ut fra noen få enkle dimensjoner.

Concepts og atferdsanalyse 2

• Herrnstein & Loveland (1964), Malott & Siddall (1972)

• Duer framviser differensiell respondering i forhold til bilder av mennesker i svært varierte sammenhenger og ikke-mennekser

• Wantanabe (2001) • Van Gogh og Chagall diskriminasjon hos duer

Concepts og atferdsanalyse 2

• Felles er generalisering til novel exemplars• Sistnevnte kan vansklig argumenteres for å

være et medfødt concept.

Concepts og atferdsanalyse 2• Mål på utvikling av stimulus klasser er responsrate

(hakking). • Selv om det utvilkes distinke stimulus klasser i slike

eksperimenter, så er det en viss overlapping i grenseland mellom klassene

• Det illustrerer den naturlige variasjonen i resulater av seleksjonskontingenser.

• Forskeren har selvsagt en tanke om hva en person/et bilde av Van Gogh er før eksperimentet starter, men stimulus klassen er avgjort gjennom duens respondering.