bødlene på kirkegården

Grufulle grøss! Serien for deg som liker

skumle fortellinger!

Stefan flytter til en gammel kirkegård.En dag velter han en gravstein. Grufulleting begynner å skje. Hvem er det som

graver opp de italienske bødlene?

AR

NE

SV

ING

EN

SV

ING

EN

S M

ØR

KE

VE

RD

EN

BØ

DLE

NE

PÅ

KIR

KE

GÅ

RD

EN

InnholdHittil utkommet i serien Svingens mørke verdenDen onde læreren

Spøkelseshotellet

Mannen med seks fingre

Grusomme netter

En glefsende kjeft

Kappen

Bødlene på kirkegården

Omslag og illustrasjoner: Torstein Nordstrandwww.torsteinnordstrand.com

Sats: Gyldendal Norsk ForlagTrykk og innbinding: TBB, a.s., Slovakia 2013

Papir: Hello Fat Matt 115 g (1,1)Boken er satt med: 16/24,5 Sabon

ISBN 978-82-05-42860-7

www.gyldendal.nowww.arnesvingen.no

www.svingensverden.no

Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo

1. Huset på kirkegården 11

2. Mannen i vinduet 19

3. Bødlene fra Italia 29

4. En brukket arm 37

5. Kirkegårdens forbannelse 48

6. Levende begravd 56

7. Et hardt hodeslag 62

BØDLENE PÅKIRKEGÅRDEN

Arne Svingen

Illustrert av Torstein Nordstrand

11

1Huset på kirkegården

Det var den tristeste dagen i mitt liv.

Jeg ville for alt i verden ikke flytte fra

kameratene mine. Klart jeg ikke ville forlate

det store og fine rommet mitt.

Men jeg hadde ikke noe valg.

Det verste var likevel stedet vi flyttet til.

Huset var en rønne. Og det lå på en kirke-

gård.

Pappa mistet jobben for et halvt år siden.

Vi klarte oss en stund. Men til slutt hadde vi

ikke råd til å beholde leiligheten. Og da

pappa fikk jobben på kirkegården, takket

han ja. Han var til og med fornøyd. For det

fulgte med et sted og bo. Jeg hadde bare

11

1Huset på kirkegården

Det var den tristeste dagen i mitt liv.

Jeg ville for alt i verden ikke flytte fra

kameratene mine. Klart jeg ikke ville forlate

det store og fine rommet mitt.

Men jeg hadde ikke noe valg.

Det verste var likevel stedet vi flyttet til.

Huset var en rønne. Og det lå på en kirke-

gård.

Pappa mistet jobben for et halvt år siden.

Vi klarte oss en stund. Men til slutt hadde vi

ikke råd til å beholde leiligheten. Og da

pappa fikk jobben på kirkegården, takket

han ja. Han var til og med fornøyd. For det

fulgte med et sted og bo. Jeg hadde bare

12

aldri forestilt meg at huset skulle være så

ille. Det var fra 1700-tallet og det så ikke ut

som om noen hadde pusset det opp på minst

hundre år.

Jeg fikk eget rom. Noen vil kalle det et

kott. Taket var skjevt. Tapeten var bulkete

og full av flekker. Vi fikk ikke inn senga mi,

så pappa la madrassen skrått på gulvet.

– Jeg vet at det ikke blir som før, sa

pappa. – Men jeg lover deg at vi skal pusse

opp rommet ditt.

– Blir det større da?

– Det blir i hvert fall finere. Husk at det

var veldig mange som ville ha denne jobben.

Og jeg fikk den!

– Så bra, sa jeg uten innlevelse.

– En av de andre kjeftet og smelte og sa at

jeg kom til å angre.

Kanskje han får rett, fikk jeg lyst til å si.

12

aldri forestilt meg at huset skulle være så

ille. Det var fra 1700-tallet og det så ikke ut

som om noen hadde pusset det opp på minst

hundre år.

Jeg fikk eget rom. Noen vil kalle det et

kott. Taket var skjevt. Tapeten var bulkete

og full av flekker. Vi fikk ikke inn senga mi,

så pappa la madrassen skrått på gulvet.

– Jeg vet at det ikke blir som før, sa

pappa. – Men jeg lover deg at vi skal pusse

opp rommet ditt.

– Blir det større da?

– Det blir i hvert fall finere. Husk at det

var veldig mange som ville ha denne jobben.

Og jeg fikk den!

– Så bra, sa jeg uten innlevelse.

– En av de andre kjeftet og smelte og sa at

jeg kom til å angre.

Kanskje han får rett, fikk jeg lyst til å si.

1514

Men heller ikke det ville få pappa til å flytte

tilbake.

Da vi hadde fått inn møblene, gikk jeg

meg en tur på kirkegården. Rundt meg var

det gravsteiner så langt øyet kunne se. Den

nye skolen lå langt unna. Det bodde ingen i

nærheten. Kirkegården var kald og det var

ikke et menneske å se.

Huset lå i en den eldste delen. Her var det

graver for folk som hadde dødd for flere

hundre år siden. Pappa måtte dra helt til

andre enden når han skulle spa ut nye

graver.

Jeg stanset. Her ville jeg virkelig ikke

være.

Foran meg sto det en skjev gravstein.

Harry Motteno leste jeg. En eller annen fyr

som døde lenge før jeg ble født. Plutselig

kokte sinnet opp i meg. Jeg sparket den alt

jeg kunne. Steinen falt over ende og traff

bakken med en dump lyd.

Jeg angret med en gang. Først prøvde jeg

å vippe den opp igjen, men steinen var altfor

tung. Nå ble det sikkert pappas jobb å fikse

den. Harry Motteno døde i 1760 og hadde

ligget der så lenge at det vokste mose på

steinen hans. Jeg skulle til å gå, da jeg

oppdaget at det sto noe under navnet.

Bøddel.

Tenk på det. Den gang var det noens jobb

å ta livet av folk. Hengte bøddelen de døds-

dømte? Kappet han hodet av dem? Jeg visste

ikke.

Det begynte å bli mørkt. Jeg trakk opp

glidelåsen i jakka og skulle til å gå tilbake til

huset, da jeg hørte rumling. Gravsteinen lå

på bakken og ristet. Som om det var et jord-

skjelv rett under steinen.

1514

Men heller ikke det ville få pappa til å flytte

tilbake.

Da vi hadde fått inn møblene, gikk jeg

meg en tur på kirkegården. Rundt meg var

det gravsteiner så langt øyet kunne se. Den

nye skolen lå langt unna. Det bodde ingen i

nærheten. Kirkegården var kald og det var

ikke et menneske å se.

Huset lå i en den eldste delen. Her var det

graver for folk som hadde dødd for flere

hundre år siden. Pappa måtte dra helt til

andre enden når han skulle spa ut nye

graver.

Jeg stanset. Her ville jeg virkelig ikke

være.

Foran meg sto det en skjev gravstein.

Harry Motteno leste jeg. En eller annen fyr

som døde lenge før jeg ble født. Plutselig

kokte sinnet opp i meg. Jeg sparket den alt

jeg kunne. Steinen falt over ende og traff

bakken med en dump lyd.

Jeg angret med en gang. Først prøvde jeg

å vippe den opp igjen, men steinen var altfor

tung. Nå ble det sikkert pappas jobb å fikse

den. Harry Motteno døde i 1760 og hadde

ligget der så lenge at det vokste mose på

steinen hans. Jeg skulle til å gå, da jeg

oppdaget at det sto noe under navnet.

Bøddel.

Tenk på det. Den gang var det noens jobb

å ta livet av folk. Hengte bøddelen de døds-

dømte? Kappet han hodet av dem? Jeg visste

ikke.

Det begynte å bli mørkt. Jeg trakk opp

glidelåsen i jakka og skulle til å gå tilbake til

huset, da jeg hørte rumling. Gravsteinen lå

på bakken og ristet. Som om det var et jord-

skjelv rett under steinen.

16

Jeg trakk meg noen skritt bakover.

Ikke før hadde ristingen roet seg, så hørte

jeg krafsing. Var det noe som bevegde seg

under jorda?

Det var da jeg løp. Som jeg aldri har gjort

før. Jeg sprintet rett inn i huset der pappa

var i ferd med å sette opp en hylle.

– Pappa, det er lyder ute på kirkegården!

– Hva mener du?

– En gravstein veltet og så begynte den å

riste og …

– Hva sa du nå? Veltet den av seg selv?

– Ja, eller jeg var kanskje borti den og …

– Stefan. Har du veltet en gravstøtte?

– Jeg … jeg vil ikke bo her …

– Herregud, gutt. Jeg skjønner at du ikke

er glad for å flytte hit. Men nå blir det sånn.

Og man velter virkelig ikke gravstøtter. Gå

inn på rommet ditt!

16

Jeg trakk meg noen skritt bakover.

Ikke før hadde ristingen roet seg, så hørte

jeg krafsing. Var det noe som bevegde seg

under jorda?

Det var da jeg løp. Som jeg aldri har gjort

før. Jeg sprintet rett inn i huset der pappa

var i ferd med å sette opp en hylle.

– Pappa, det er lyder ute på kirkegården!

– Hva mener du?

– En gravstein veltet og så begynte den å

riste og …

– Hva sa du nå? Veltet den av seg selv?

– Ja, eller jeg var kanskje borti den og …

– Stefan. Har du veltet en gravstøtte?

– Jeg … jeg vil ikke bo her …

– Herregud, gutt. Jeg skjønner at du ikke

er glad for å flytte hit. Men nå blir det sånn.

Og man velter virkelig ikke gravstøtter. Gå

inn på rommet ditt!

19

2Mannen i vinduet

Det hadde alltid vært bare pappa og jeg.

Mamma døde da jeg var så liten at jeg ikke

kan huske henne.

Det hendte at jeg tenkte på henne. Som i

natt da jeg ikke fikk sove. Ting ville sikkert

vært annerledes om ikke hjertet til mamma

plutselig stanset. Kanskje vi var blitt boende

der vi var?

Det ble en urolig natt. Nå var det morgen

igjen og jeg lå og vred meg på madrassen.

Det var kaldt på det nye rommet, og jeg

hadde pakket dyna godt rundt kroppen.

– Nå må du stå opp, sa pappa borte fra

døra.

– Men det var lyder … krafsing …

– Stefan! Inn på rommet. Sånt gjør du

bare ikke.

Jeg gikk inn på rommet og lukket døra så

hardt at den holdt på å dette av hengslene.