ROMSDAL SOGELAGÅRSSKRIFT 1981

S k r i f t s t y r e :

Nils Pareliusformann

Otto R. Grüner, Johan Julnes, Bjarne RekdalBjørn Austigard, skrivar

Molde - 1981

A/S E. K. Hansen Eftf.

Aasgård & Sønn

Opplag 1.500

ISSN 0333-1008

Forsida er teikna av Per Otto Wæthen

I N N H A L D :

De russiske krigsfangene i Romsdal under siste krigved Nils Parelius . . . . . . . . . . . . . . . , . . . . . . . . . . . . . . . . . 7

Roe - eit Romsdals-namn av Terje Aarset . . . . . . . . . . . . . 35August Olsen Vold, svensken på Storegga og i Måndalen

av Bjarne Rabben . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48

Far etter troll, jutular og gygrer i stadnamn i Romsdalav Kåre Magne Holsbøvåg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55

Valders-Erik og den første vassleidningen i Eikesdalenav Bjørn Austigard . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69

Fotograf Kristoffer Aas på Vestnes av Steinar Vikås . . . . . . 79Møre Fisker og Småbrukerparti av Olav Wicken . . . . . . . . . . 87Bautastein på Nesset prestegard av Trygve Holen . . . . . . . . 106

Krigs- og okkupasjonsdager 1940-1945 av Arne Mordal . . . . 110

Dei første offentlege vegane i Bud Prestegjeldav Bjarne Rekdal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121

Hvem brukte fjellressursene? av Ellen Høigård Hofseth . . . . 137

Romsdalingar som har fått Borgerdådsmedaljenav Bjarne Rekdal . . . . . . . . . . . , . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149

Omkring kyndelsmøss av Martin Kjøpstad . . . . . . . . . . . . . . 151

Amtskulen i Eresfjord av Bersvein Leirvoll . . . . . . . . . . . . . . 157

Sagnet om Guri i Tarløysa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165

Det første stemnemøtet mellom Boggestranda og Eresfjordenav Iver Hagbø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166

På vakt i 1914 ved Bersvein Leirvoll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169

Ole Rasmussen av Arne Nyheim . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 170

Lærdom frå den gamle kvardags skuleav Karl Henry Hovland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . , . , . . 176

Christen Hoel - han er igjen oppstanden av Nils Pauelius . . 182

Kurt Schwitters og Molde av Anna Hegbom . . . . . . . . . . . . . . 184

Dobbeltnamn i Aukra prestegjeld av Anna S. Julnes . . . . . . 199

Herlof Grüner til minne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 208

Bokomtalar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 209

Våre medarbeidere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 214

Årsmelding . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 216

Rekneskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 218

Bilde frå Kristoffer Aas' fotosamling F. v . Sigride Vestnes (f. Oterholm), Knut Aas,Petrine Aasgjerdet (?) og Hans Vestnes. Fotografen står omtala inne i årsskriftet.

De russiske krigsfangene i Romsdal

under siste krig

Rapporter fra Leif J. Lunder og Arne Mordal.

Ved Nils Parelius

Under den annen verdenskrig ble tusener av sovjet-russiske ogjugoslaviske krigsfanger anbrakt i fangeleirer omkring i Norge.Hardt arbeide, dårlig kost og umenneskelig behandling var dissefangenes kår, og et betydelig antall fant sin død her i landet. Noengreide å flykte fra leirene, mens andre ble angitt til tyskerne ellernorske nazimyndigheter. I siste tilfelle var mishandling og dødrømlingenes skjebne, slik det ble avdekket gjennom en rekke retts-saker etter krigen.

I Møre og Romsdal var det en rekke leirer for russiske krigsfan-ger.

Historien om disse leirene utgjør et viktig og tragisk kapitel avvår okkupasjonshistorie, et kapitel som vi ikke har lov til å glem-me. I den følgende gjengis en del aktstykker som tidligere ikke harvært offentliggjort.

Disponent Leif J. Lunder, som under krigen hadde kontaktmed flere av leirene og som etter frigjøringen forestod arbeidetmed avviklingen av dem, har i et brev til den russiske ambassadeav 2. desember 1946 gitt en interessant oversikt som det er grunntil å gjengi i sin helhet.

Ad. de russiske krigsfangeleirer i Møre og Romsdal fylke.

Under møte på rådmannens kontor i Molde i høst hvor to re-presentanter fra den russiske ambassade var tilstede, fikk under-tegnede anmodning om å innhente en del opplysninger vedr. russiskekrigsfanger og russiske graver her i Møre og Romsdal fylke.

7

De første transportene av russiske krigsfanger ankom hit tildistriktet omkring årsskiftet 1941/42. De første transportene komtil Åndalsnes og til Sunndal og ble etter hvert fordelt i distriktet.Russen var i en elendig forfatning, utsultet og syke, i elendige klær,og nesten uten fottøy. Tyskerne behandlet disse fangene forferde-lig, - slag, spend og misshandling foregikk til stadighet. Russerneble drevet hardt i arbeide; maten de fikk var dårlig og rasjonenesvært knappe. Arbeidet bestod av alle slags tungarbeide, mensærlig jord- og stenarbeide i forberedelse med festningsanlegg ogveianlegg og barakkeanlegg o.s.v., samt til laste- og lossearbeidepå jernbane og båt. Som eksempel på hvor utslitte og utsultederusserne var den første tid kan nevnes at de ofte måtte støttehverandre når de gikk fra arbeide og tilbake til brakkene om kvel-den.

En mengde norske gikk i gang med å smugle matpakker, tran,klær o.s.v. til russerne. Det blev foretatt en del arrestasjoner avnorske for dette, men forbindelsen mellem russerne og de norskefortsatte, og blev stadig bedre. Særlig barna var flinke til å smug-le pakker, mange tyskere så mildere på at barna smuglet pakker,enn at voksne gjorde det. Og etter hvert som forbindelsen med denorske og pakkesmuglingen kom i god gang, kunne man se at rus-serne kom mere til krefter, særlig viste dette seg hvor det var småavdelinger som arbeidet utenfor de spesielle sperreområder. Etterhvert kom det flere og flere russere hit til fylket.

Det var blitt opprettet fangeleirer på forskjellige steder i fylket.Belegget vekslet etter hvert som arbeidet pågikk.

De største fangeleirene her var:Sunndal på Nordmøre,Åndalsnes,Aukra flyplass på Gossen,Leiren ved Molde.

Foruten disse større leirene var det en hel del mindre leirer,som tildels var arbeidskommandoer under de større leirene.

Leiren i Sunndal (ved Hov)

hadde et belegg på 300 til 400 mann vekslende etter anleggsarbei-det. Leiren i Sunndal var i bruk fra høsten 1941 og til krigensslutt. Russerne var vesentlig beskjeftiget med anleggsarbeider iforbindelse med befestningsarbeider og brakkeanlegg. Det er ialt19 russiske graver ved Hov i Sunndal. Gravene er pent ordnet oginnhegnet med stenmur. Vedlagt følger navneliste over de russernesom ligger begravet der. (bilag nr. A og III.)

8

Den sovjetiske krigskirkegården i Sunndalen.Foto Nils Parelius.

Leiren i Tingvollvar i bruk fra høsten 1942 til ut i 1944. Belegget var omkring 80mann.

I Kristiansund N. er det oppgitt at to russere ligger begravd der,men vi kan ennu ikke skaffe nærmere rede på navn eller nummer.

Leiren ved Molde bestod av leiren ved Hønsehuset, vekslendemellom 80 til 130 mann. Leiren var i bruk fra 1943 til krigensslutt.

Russerne fra denne leir var spesielt beskjeftiget med å grave grøf-ter for legging av kabler for å holde forbindelsen mellom «Kom-mandostelle» og de forskjellige befestningsanlegg i og omkring by-en Molde. Videre var det lagerarbeid, anleggsarbeid, vedhugging,lastearbeid på båter etc.mindre leirer:

Til denne hovedleir hørte også med endel

15 mann i «Lager Cecilienfryd», Molde15 » i «Lager Fjærlijordet», Molde4 » i Marinekommando, Molde

10-15 » i «Stützpunkt», Julsundet.

9

Videre var det 22 russere i Bud ca. 5 mil fra Molde, - russe-leir fra 1942 til krigens slutt. Videre var det en tid en kommandopå Fa r s t ad , - 10 til 20 mann som vesentlig var beskjeftiget medå skjere brenntorv.I Molde ligger en russer begravd på kirkegården. Vedkommendeomkom i 1944 og ble gravd ned ved en avfallsdynge like vedleiren i «Hønsehuset». Etter frigjøringen gravde russerne liketopp og vedkommende ble begravd på Molde kirkegård. Det varstor tilslutning av Heimestyrkene og stedets befolkning.

I Årødalen ved Molde skjøt tyskerne to russere som var rømtfra leiren i Bud. Det har vært ettersøkning etter gravene, men disseer ikke funnet. Russerne satte opp en minnestein om sine to drep-te kamerater. (Se bilag nr. )

På kirkegården i Bud ligger begravet en russer som ble myrdet avtyskerne (se bilag nr. )

Det er innsamlet penger blant befolkningen der for å sette opp enminnestein på graven.

På Øverås i Vestnes var det en leir på ca. 20 mann. Disse varvesentlig beskjeftiget med festningsarbeider, leirarbeider og ved-hugst. En mindre kommando arbeidet også en tid på Rekdal iVestnes, likeledes med festningsarbeid og vedhugst.

På Vestnes ligger en russer begravd. (se bilag nr. )På Aukra var det en større russisk leir som vesentlig var be-

skjeftiget med anleggsarbeid i forbindelse med den store flyplas-sen som tyskerne bygget. Hovedleiren lå på Riksfjord, og medmindre kommandoer på Småge og ved Otterhalsen.

Belegget på Aukra vekslet omkring 200 t i l 400 mann. Deførste russere kom til Aukra i 1942 og de siste reiste derfra somme-ren 1945. I alt ligger 19 russere begravd på Aukra kirkegård.(Se bilag nr. med navnefortegnelse)

Foruten disse som er begravet på kirkegården, melder presten påAukra at det også skal være noen som er drept av tyskerne oggravd ned, uten at noen vet hvor gravene er.

På Sunnmøre var det en russisk leir ved Bjørnøya ved Ålesund,beskjeftiget med befestningsanlegg. En russer fra denne leir lig-ger begravet på kirkegården i Vatne. (se bilag nr.

Ved krigens slutt var det en russisk arbeidskommando på ca.40 mann som var beskjeftiget med vedhugst i Hjørundfjorden.Disse russere ble ved krigens slutt fort til Ørstavik og fikk en ut-merket forpleining inntil de reiste midtsommers 1945.

På Vigra var det også en russisk leir, russerne var her beskjef-tiget med festningsarbeid og leirarbeid.

10

Minnesmerket over 2drepte russiskbe krigsfan-ger i Årødalen, etter gjen-reisningen i 1968.

Foto Nils Parelius 1969.

Det meddeles at 5 russere ligger begravet ved kirkegårdenRoald på Vigra. Nærmere melding om navn og nummer på dissepåregnes ettersendt.

Dette var en kort oversikt over de russiske leirene her i fylket.Det kunne være mange ting og episoder å fortelle i denne forbin-delse, om forbindelsen mellom russerne og de norske, om smuglingav mat, klær og nyheter, om rømming og om opphold på norskefjellgårder. I Stordal på Sunnmøre bodde en russer på en norskfjellgård i et par år. I Valldalsfjellene var det 5 russere somsluttet seg til de norske Heimefrontstyrkene. En av disse, løyt-nant Zjerkasson, rømte sammen med tre kamerater fra «LagerSteinbruch» ved Åndalsnes juleaften 1944. De tre ble fanget avtyskerne og myrdet, men med norsk hjelp greide den fjerde å

komme til fjells og ble ført sammen med andre russere som altbodde i fjellene. I fjellene mellom Sunndalen og indre Roms-dalen oppholdt det seg også noen russere som hadde rømt. Disseble hjulpet videre av norske og kom antagelig over til Sverige.Men det var dessverre også mange mislykkede rømningsforsøk, ogi slike tilfeller ble russerne skutt eller pint ihjel av tyskerne.

Etter frigjøringa ble det tatt opp arbeid sammen med russerncfor å få rapporter og forklaringer om slike mordsaker.

Rapport om disse saker ble innsendt gjennom den stedlige avde-ling av etterretningstjenesten. Vedlagt følger de saker underteg-nede har kopier av her. Høsten 1945 kom det noen engelske offi-serer fra War Crime Commision i Trondheim, for å oppta forklar-inger og etterforskning vedr. de saker som var innsendt.

Etter frigjøringen ble alt gjort for å gjøre oppholdet for rus-serne her så bra som mulig. Da undertegnede hadde hatt adskilligforbindelse med russerne under okkupasjonstida, fikk jeg ved fri-gjøringa i mai 1945 i oppdrag å ta meg av de russiske leirer heri Moldedistriktet. Rapport som var sendt om dette arbeide, med-følger som bilag nr.

Russerne vant seg mange venner blant de norske, dette vennskapble ytterligere styrket etter frigjøringen da russerne fikk anledningtil å gå fritt omkring og besøke sine norske venner. Russernesopptreden og oppførsel i denne tiden var helt utmerket her i dis-triktet, og det er mange rørende eksempler på den takknemlighetsom russerne viste overfor den norske befolkning. Mange framholdtat de norske matpakkene var direkte årsak til at de fremdeles vari live.

Russerne reiste herfra fylket, den 21. juni 1945. En større tyskbåt under engelsk kommando samlet opp alle russerne og gikk tilTrondheim. Der lå russerne i leir noen dager og reiste så medjernbanen gjennom Sverige og videre hjem til Russland.

Vi håper at det gode forhold og vennskap som oppstod mellomrusserne og de norske i denne vanskelige tida under og etter krigenmå kunne fortsette, og være med å styrke forholdet og vennskapetmellom de to folk og land i tida framover.

L. J. Lunder

Såvidt Lunders rapport. De nevnte bilag medtas ikke her.Når det gjelder drapene på de russiske fanger som rømte fra Budkan vises til en artikkel av Nils Parelius i Romsdals Budstikke ogRomsdal Folkeblad 10/6 1968: «Et tragisk krigsminne. To fangerrømte fra Bud, ble tatt på Nordmøre og skutt i Årødalen.»

12

Om leirene på Setnesmoen og i Sunndalen kan vises til SverreGjendem: «Krigsforbrytelser i Romsdal og Sunndalen 1940-1945»i Romsdal Sogelags årsskrift 1972 s. 43-50.

Fangenes elendige kår kalte på medlidenhet og hjelpsomhet hosmange nordmenn. Etter anmodning fra Det norske arbeiderpartiutarbeidet Arne Mordal en rapport om arbeidet med matforsynin-gen til de russiske krigsfanger i Molde/Bolsøy. Rapporten som erdatert Molde 11. juli 1945 gjengis nedenfor.

Det Norske Arbeiderparti,

Molde krets.

Beretning til landsmøtet.

I henhold til kretspartiets anmodning i skriv til meg av igårskal jeg herved gi en orientering om min befatning med arbeidetfor å skaffe russiske krigsfanger levnetsmidler. Jeg ber om at ori-enteringen må bli omarbeidet således som kretspartiet finner for-målstjenlig:

Ca. 200 m. fra min bolig ligger, såvidt meg bekjendt, den enestefangeleir for de krigsfanger som har blitt ført til Molde med omegn.Selve bygningen var opprinnelig et kombinert hønse- og grisehus,som dog ble noe utbedret i forbindelse med at en del nordmennsom tok arbeide for tyskerne benyttet den til en slags bolig. Vå-ren 1944 kom det hit en del polske fanger, vistnok offiserer. Så-vidt huskes kunne det være ca. 25 mann. Disse ble i leiren tilhøsten eller sensommeren. De arbeidet ikke og hadde ekstra brakosthold. Fra Røde Kors mottok de regelmessige forsendelserog det kunne ikke pekes på noen mangel i kostholdet som kunnevære gjenstand for norsk hjelp.

Sensommeren eller høsten 1944 kom så de første russere til leiren.Det var 75 mann, utslitte etter strabasiøse marsjer og uthungrede iden grad at livet syntes ikke å være til å redde. Mange var stuptpå marsjen og på transporten til Molde og noen døde da også her.- 52 mann ble anbragt i den ovenfor nevnte bygning, som nær-mest kunne være beregnet på halve belegget. De 32 andre bleanbrakt i en stallbygning som var oppført av tyskerne. Russernei leiren hadde eget kjøkken og det ble der kokt for samtlige 75m a n n . - Leiren var inngjerdet med 3 m høyt piggtrådsperring.

13

Noen få meter fra inngangen var vakthuset for 8 tyskere og vedsiden av dette lå et mindre bygg hvor vaktsjefen (en østerriker) ogen tysk gefreiter holdt til.

Straks russerne var innkvartert og det var kommet ro over leirenbesøkte jeg vaktsjefen som forøvrig tok høflig imot meg. Jeg spur-te da om det kunne være mulighet for å få gi russerne mat av det vinorske kunne avse. Jeg lovet samtidig at jeg skulle skaffe ham noetil gjengjeld for en eventuell ordning. Han ønsket imidlertid ikkeå gi noe tilsagn men ba meg komme til ham, med det jeg ønsketå tildele russerne. Det ble så samlet sammen en mengde brød,klippfisk, spekesild, grønnsaker og forskjellig annet som jeg tokmed endel av og samtidig medbragte noen egg til vaktsjefen.Eggene slo godt an og jeg fikk anledning til å levere mine varerog fikk også komme tilbake neste dag. Dermed var begynnelsengjort og siden forsøkte jeg alltid å komme i kontakt med vakt-sjefen som forøvrig flere ganger måtte tilgodesees med et ellerannet som egg, tobakk m.v. og da det hadde passert således entid var tilførslene til russerne også blitt meget tilfredsstillende.For å unngå enhver missforståelse innlot jeg meg ikke i samtalemed russerne når jeg var i leiren og tyskerne fikk da også det inn-trykk av mine besøk at jeg stod tilsluttet en eller annen hjelpe-organisasjon. Jeg hadde selvsagt ingen interesse av å bortforklaredet.

Hva jeg selv kunne skaffe tilvege forslo selvsagt ikke stort.Lønningene var små og dessuten var det innsamlinger hver månedtil hjelp for norske fanger eller deres pårørende. Det ble imid-lertid kjendt at jeg hadde adgang til russerne og varene strømmettil mitt hjem i store mengder.

Ikke mange dager etter at russerne var kommet fikk jeg besøkav en av fangene som hadde lurt seg ut i middagstiden under ar-beid. Jeg viste ham ned i kjelleren hvor varene var plassert og lotham forstå at han kunne forsyne seg så meget han maktet å fåmed seg og at han kunne komme og gå som han ville inn i kjelleren.Jeg viste ham også en snarveg gjennom skogen som var mindre far-lig å ferdes. Siden ble han en trofast besøkende og det kom ogsåandre samme veg. Det hendte seg også at de kom seg ut tross atde var innenfor sperringen. Da benyttet de seg av et par tykkevanter som de kunne gripe rundt piggtråden med og klev såover gjerdet. Enkelte kunne dog rispe seg stygt, og framvisteflenger i hendene.

Om vinteren ble denne trafikken omtrent slutt og forsåvidtvar det allikevel ingen skade skjedd, da jeg fikk anledning å øketilførslene i den grad jeg bare maktet å skaffe noe. - Det vartønnevis med poteter, en mengde kasser med røket sild, sekker med

14

kålrot, bunter med klippfisk, en mengde spekesild, hundrevis avbrød, buljongterninger, tørrede grønsaker, røket fisk, senere fersk-fisk - således én sending på 100 kg. sei, 10 kg. rogn og 10 kg.lever, tilslutt kjørtes varene med hest. Jeg nevner at til jul komder til mitt hjem en så stor mengde pakker smurte smørbrød at jegmåtte gjøre flere vendinger med en almindelig stor kjelke for å fådet avlevert. I en pakke var det ikke mindre enn 1200 smurtesmørbrød, med pålegg av fiskepudding, karbonade, ost og for-skjellig annet. Jeg ventet til nyttår med å besøke leiren etterdenne avlevering og jeg mottok da beklagelse fra vaktsjefen overat jeg ikke hadde vært der på lang tid. Han var nemlig innstiltpå at jeg skulle komme omtrent hver dag. Jeg skal forøvrig tilføyeher, at det ble skifte av vakter, vistnok i mars 1945, men den nyevaktsjef var tilstedet et par ganger jeg var der, og han lot forståat jeg ikke var noen farlig mann. Den siste vaktsjef ble forøvrigenda greiere enn den foregående.

Det er vanskelig nå å huske alt som ble gitt russerne den tid devar her, men jeg nevner blant de ting jeg husker nå at vegingeni-ører her samlet sammen til 3 hele tønner spekesild, firma Giørtz &Sønner leverte 40 liter tran, Rauma Saftpresseri 50 bokser eple-marmelade i én sending og forøvrig flere enkle bokser til for-skjellige tider. Folkehjelpen leverte en gang 55 liter varm havre-grynsuppe av tørrmelk (den ble gitt en vinterkveld på det kalde-ste og spannet ble satt inn i brakken til russerne), ca. 3-4 liter fikkde tyske vakter, senere fikk russerne ca. 40 liter av samme suppe.Arbeidere på Confectionsfabriken A/S samlet inn til 100 kg. fisk,lever og rogn samt 1½ tønne potet og en mengde brød. Telefon-betjeningen hadde flere innsamlinger til røkt sild og brød.

For vinteren ble det samlet inn således at hver russer fikk 2 à 3par strømper og 2 par våtter. En del undertøy og noen par skosamt en sovepose ble også gitt.

Det er forøvrig helt umulig for meg å huske de mange hundregivere så en kan trygt regne med at det kan være større givere somikke er nevnt ovenfor. Noe regnskap fandt jeg det fornuftigstikke å føre og notater med navn var farlig i krigens dager.

Fangetallet øket etter hvert. I juletider var her 96 mann, ogsenere 132 for så tilslutt å komme opp i 200 mann. Bygningenvar da tilbygd en fløy, men det var ytterst trangt og usundt. Deter ufattelig at ikke flere bukket under av sykdom. Fangene varfor det meste ukrainere (Kiev, Dnepropetrovsk, Rostov, Charkovm.v.) men også fra Ural (Ufa) og Sibir (Omsk, Novosibirsk, Irkutsk).De hadde vandret gjennom Finnland tusenvis av km. til Nord-Norge og Trondheim. Mange bukket under på turen. Fra Trond-heim gikk det videre med båt helt ned til Stavanger og Oslo for

15

så å komme tilbake til Åndalsnes, Aukra og Molde. - Ikke langtid etter at de kom til Molde kunne en spore en viss optimisme oget bedre befinnende hos fangene. Etter et halvt års tid var de somrussere i almindelighet og fysikken var upåklagelig. De var i me-get godt hold da de reiste herfra, hvilket de også selv presisertesåvel under besøk i mitt hjem etter freden som i de taler de vedforskjellige anledninger fikk høve til å framføre. - Deres opp-treden etter freden var upåklagelig og da jeg som H.S.mann over-tok leiren fra tyskerne etter at disse hadde tildelt russerne storemengder brennevin skal jeg allikevel få uttale at russerne var ene-stående grei å ha med å gjøre. Selv om nær sagt hver eneste rus-ser var sterkt beruset lot de seg villig føre til leiren og en hørte in-gen protest om brennevinet ble dem fratatt. Mot tyskerne opp-trådte russerne imidlertid ved denne anledning nokså faretruendeog vaktmannskapene fandt det fornuftigst å flytte fra leiren tilden tyske leir som forøvrig da var rømmet. De bad meg da -etter at jeg hadde vært der i 27 timer i trekk - om jeg ikke kunneoverta det hele og skrive under på avleveringspapirene. Jeginnvilget heri og gikk over hele leiren sammen med vaktsjefen.Vi så over matlagrene og fikk forevist hva russerne skulle ha.

En og annen russer kom nå på besøk i tyskeleiren for, såvidt jegforstod, å oppsøke brennevinslagret. En tysker skjøt et par skrem-meskudd og jeg fikk senere en del av H.S. til vakter. En tyskeroverlot meg en revolver og en håndgranat som han sa «til hjelpmot russerne», som han mente kunne bli agressive. Jeg mottok sa-kene, men det var selvsagt helt unødvendig da russerne lystret en-hver ordre straks. Det var ingen som helst grunn til å bære skyte-våpen for meg eller andre av H.S. under vaktholdet over den tyskeleir, da russerne var enestående venlige, høflige og etterkom et-hvert ønske fra vår side.

Jeg vil tilslutt få si noen ord om den tyske vaktsjef som sist be-styrte den russiske fangeleir. - Hans navn var : Johan Auleh lafra Wien. Han var demokrat - etter eget sigende -. Hans hus-tru og et barn var gisler for at han utførte sine oppdrag korrekt.Etter at Wien var inntatt av russerne, ble han mere fri i sine ut-talelser og jeg lot da skinne igjennom at jeg selv var en motstan-der av såvel Quisling som Hitler. Ved de anledninger jeg fikk talemed ham på tomannshånd (det var omtrent alltid en tysk overvåkerhos ham), fikk jeg forskjellige viktige opplysninger om tyske dis-posisjoner og jeg fikk også anledning til å gjennomgå korrespondan-sen han var i besiddelse av. Derved fikk jeg konstatert bl. a. at enrusser var begravet i nærheten av leiren. Nummer var angitt menikke navn. Russeren ble etter freden funnet og ved hjelp av denummer jeg hadde fikk man greie på hans navn. Han ble ført

16

til kirkegården i Molde hvor russerne forestod begravelsen. Deter reist en stenstøtte med inskripsjon på graven. Krans ble ned-lagt på graven av H.S. på de falne alliertes dag.

En annen russer var også død, men hvor han var begravet vardet ikke mulig å få rede på. Han hette Fedor Polowski, var født16/5 1902 og var fra Resom/Ruski.

Jeg forsøkte å få fatt på den tyske korrespondanse, men detlyktes ikke. Vaktsjefen stod ansvarlig og han lot meg forstå athan ble skutt om papirene ikke var tilstede når de skulle hentesfor å brennes. Siste gang jeg forsøkte å finne papirene var de des-verre brendt. Den korrespondanse det her gjelder omhandlet kunde russiske fanger og var samlet i mappe fra første stund av. Denførste vaktsjef som kom sammen med russerne hadde fulgt de påvandringen gjennom Finland. Det samme gjaldt de tyske vakter.Det ble skiftet en gang, vistnok i slutten av mars måned 1945.

Aulehla er formentlig fremdeles blandt tyskerne (visstnok påSunndalsøra) så ovenstående bør formentlig behandles med diskre-sjon.

Noen vanskeligheter eller forfølgning ianledning hjelpen til rus-serne har jeg ikke vært utsatt for, bortsett fra en liten hendelse meden S.S.offiser som var i leiren på verving til Vlassovs-arme. Jegdumpet den dag inn i vaktstuen, til forferdelse for vaktsjefen somholdt en tordenpreken til vakten utenfor. Russerne hadde på for-hånd fått seg tildelt propagandastoff på russisk om de goder deoppnådde i Vlassovs arme. Hver enkelt russer ble tilspurt, mende svarte alle nei med unntakelse av 6 mann som kom over i tyskleir. Etter dette fikk russerne omtrent ikke mat noen dager og jegble nektet å bringe noe til leiren. S.S.offiseren, som forøvrig snak-ket godt norsk, fikk på anmodning oppgitt hvor jeg bodde og opp-lyste at han ønsket å besøke meg om kvelden. Lyset gikk imidlertidden tid i 8 tiden om kvelden og da det samme kveld ble et fore-drag av Hitler i radio måtte vedkommende påhøre dette. Nestedag var han hjemme hos meg, men fandt ingen tilstede. H a nspurte naboen etter «den som leverte russerne mat» og fikk beskjedom hvor jeg bodde. Han måtte imidlertid straks forlate Moldeog jeg så ham såvidt da han var på reisefot. Jeg ønsket imidlertidikke å se nøyere på ham og stakk av. Etter dette ble det litt van-skeligere en tid i russeleiren, men russerne selv hentet forskjelligog litt ble smuglet inn, inntil det atter ble normal tilførsel igjen.

Dette er forøvrig bagateller å nevne, men jeg har nå satt det p åpapiret.

Såvidt Arne Mordals rapport. I denne var det også en passusom at han ikke ønsket sitt navn nevnt i publikasjoner eller i lokal-

2

pressen i forbindelse med hjelpearbeide. Han har imidlertid gittsitt samtykke til at rapporten blir offentliggjort under hans navni årsskriftet. Det kan tilføyes at hans arbeide for fangene også ernevnt i Jakob Bolstads bok «Krigsdager og okkupasjonsår i Molde»s. 90.

Mordal har levert redaksjonen 4 fotografier fra de russiske ex-fangers marsj gjennom Moldes gater den 13. mai 1945. Han kanikke nå oppgi hvem som har tatt bildene.

Om avviklingen av leiren ved Fuglset og leirene på Øverås ogGossen avga Lunder en rapport til Etterretningstjenesten som gjen-gis her. (Den er udatert, men må være laget kort etter frigjøringen.)

Etter opptak fra Etterretningskontoret i Molde, den 10/5-45 blespørsmålet tatt opp ved Politimesteren om bedre ordning av for-holdene i den tidligere russiske fangeleir ved Molde. (Hønsehusetved Mauset.) Den tyske vakt ble den 11. mai trukket tilbake fraden tidligere russiske fangeleir. Portene ble åpnet og de tidligererussiske krigsfanger var fri.

Før tyskerne drog hadde de levert ut adskillig brennevin i lei-ren, dessuten var adskillig av de tidligere tyske lagre omkring ube-voktet, og det var helt rimelig at adskillig mange av de tidligererussiske krigsfanger benyttet denne anledning i stor utstrekning.For å få orden i forholdene i leiren, fikk disponent Lunder etterkonferanse mellem sjefen for Etterretningen, politimesteren og sje-fen for Heimestyrkene i oppdrag:

1. Å ordne opp i leiren så forholdene kunne bli tilfredsstillende.

2. Å skaffe kontroll over og beslaglegge brennevinet i og omkringleiren.

3. Å skaffe orden i matvarelagrene og ta vare på disse.

Arbeidet ble straks tatt opp, men det var straks klart at detumulig kunne bli ordnede og tilfredsstillende forhold i den gamlefangeleir i «Hønsehuset» ved Mauset.

Leiren var utilfredsstillende med små og trange rom, og heltoverbefolket.

18

Det opprinnelige tall russere i leiren «Hønsehuset» var 128. Her-av var 10 stk. kommet fra Farstad et par måneder i forveien.Hertil kom 4 russere fra Marinelageret på Moldegård. Disse an-kom til leiren den 12. mai.

Da endel av de tidligere fanger anmodet om å få komme til lege,ble det forespurt hos dr. Pihl, Molde, om han kunne motta disse.Dr. Pihl sa seg straks villig, og har senere fungert som lege forleiren og har foretatt regelmessig inspeksjon der.

Om søndags ettermiddag den 13. mai, ble det ordnet slik at rus-serne som en avveksling fra det tidligere fangeliv skulle få kommepå kino. I denne anledning marsjerte russerne under sang gjennombyen, sang og spilte for byens befolkning, som var møtt fram påGodtfred Lies plass, og uttrykte sin takk til byens befolkning forhjelp og støtte med matinnsamling i den tiden de hadde vært fan-ger.

Da det måtte ansees som helt umulig å skape noenlunde tilfreds-stillende forhold i leiren «Hønsehuset», ble spørsmålet drøftetmed politimesteren og sjefen for Heimestyrkene og sjefen for Et-terretningen, å la russerne flytte over i den tidligere tyske artilleri-leir like ved.

Lunder fikk derpå følgende oppdrag:Å forestå arbeidet med overflyttingen av russerne fra den tid-

ligere fangeleir i Hønsehuset og til den tidligere tyske artillerileirved Fuglset, og foreta det nødvendige for å skaffe tilfredsstillendeforhold i denne leir.

Arbeidet skulle påskyndes mest mulig. Dette var helt nød-vendig også av den grunn at det eneste kokested i den tidligereleir (en stor damp-panne) hadde eksplodert, så hele taket var revetav kjøkkenet, og damppannen gått gjennom gulvet, så kjøkkenetvar helt ødelagt. En russer ble skadet ved denne eksplosjonen, ogmåtte bringes på Sykehuset.

I løpet av mandag den 14. var alt brennevin i og omkring lei-ren samlet sammen, og transportert til Molde Politistasjon. Videreble all proviant i leiren samlet sammen, kontrollert og anbragt ikjeller som kunne låses ordentlig.

Mandag den 14. mai ble det kontakt med den av Fylkeskonto-rets oppnevnte kommisjon for ordning for fanger og flyktninger.Kommisjonen foretok inspeksjon både av den nye leir og av dentidligere fangeleir.

I løpet av mandagen ble de fleste av barakkene i den tidligeretyske artillerileir ryddiggjort.

Fra tidligere hadde russerne hatt en ordning med en Obermannfor hver «Zug» - ca. 20 - 30 mann. Samtlige «obermenn» samtden russiske tannlege som for tiden var i leiren, ble sammenkalt,

19

Russiske exfanger under marsjen gjennom byen 13. mai, under ledelse avOtto Beck og Arne Mordal fra Hjemmestyrkene.

og barakkene fordelt. Det ble da regnet med ca. 20 mann på hverbarakke av Polartype. Det var ialt 6 stk. av denne type. Videreer det to lange barakker i leiren som vesentlig ble beregnet å mottarussere som etter hvert skulle innsamles fra de øvrige leirene heri distriktet. Videre er der en spisebarakke med stort og bra utstyr.Dessuten er det en barakke med bad, vaskerum og klosetter.

Etter barakkefordelingen satte hver obermann igang vaskearbei-de og allerede samme kveld kunne en del flytte over fra den tidli-gere fangeleir til den nye leiren. Senger med ulltepper og lakener(i den utstrekning det fantes) ble hentet fra den tidligere tyske leirpå Fuglset skole.

For å rette litt på den mangelfulle bekledning som russernehadde, var de etterlatte uniformeffekter, samt igjenstående bruktskotøy blitt overtatt av russerne.

Tirsdag 15. mai flyttet resten av russerne over fra den gamlefangeleir og over i den nye leiren. Kl. 12 var det oppstilling avsamtlige russere idet leiren da ble overtatt av russerne.

For kontroll av dampkokepannene ble det tilkalt rørlegger,samme fikk også i oppdrag å foreta det nødvendige for å få bad,vaskerum og klosetter i brukbar stand.

20

Elektrikker ble tilkalt for kontroll av det elektriske materiell ileiren, og for å skaffe tilkobling av lys i de barakker dette var iustand. Det meddeles at det elektriske materiell lir av mangemangler, men må påregnes å kunne brukes inntil videre.

Videre ble radiomekaniker tilkalt for å få satt i stand og tilkoblede radioapparater som fantes i leiren.

Plakater ble oppsatt på norsk og russisk med «Miner» på de ste-der, hvor det lå igjen sprengstoff eller miner.

Videre ble gjerder oppsatt eller reparert og plakater med «Sper-ret» på norsk og russisk oppsatt på de steder hvor det var nødven-dig. Diverse dynamitt som lå igjen i barakkene i spesielle Ve-richtungs-kasser ble innsamlct av spesielt kyndig mann, og be-tryggende oppbevart og senere avlevert til norsk minørtropp.

Onsdag 16. mai ble det etter oppdrag fra Kommisjonen hentet22 russere med båt fra Øverås. Proviant for disse ble innlastet påØverås og levert til Fuglsetleirens privantforvalter.

Torsdag 17. mai fikk russere anledning til å delta i Folketogetgjennom byen om ettermiddagen. Av andre fremmede nasjonerdeltok også hollendere og franskmenn. Disse fremmede nasjonergikk avdelingsvis under sitt eget hjemlands flagg. De viste godorden og disiplin, og var et interessant og tidspreget innslag i da-gen.

Fredag 18. mai foretok Lunder sammen med Fuglsetleirens rus-siske sjef besøk i den russiske leiren på Gossen, Riksfjord.

Den russiske leir på Riksfjord og med en del barakker omkringvar ordnet som samleleir for russerne på Aukra, - ialt 316 stk.Den tidligere fangeleir på Riksfjord hadde vært adskillig bedre ennleiren i «Hønsehuset» på Mauset, Molde. Etter frigivelsen av fan-gene var leiren brakt i meget god orden, og med meget god disiplin.

Leirens sjef meddelte at han stilte til disposisjon av sine folk forå hjelpe med arbeid de gårdbrukere som etter hvert flyttet tilbaketil sine gårder på Gossen.

Leiren manglet poteter, men forøvrig hørtes det ut til at provi-anten for de fastsatte 30 dager var mottatt og under full kontroll.

Mandag 21. mai ble det hentet inn fra den tidligere fangeleirBolsøy III. de russere som inntil da hadde vært under tysk kontroll.Provianten for de resterende dager av de fastsatte 30 - ble over-ført og levert til Proviantforvalteren i Fuglsetleiren.

Samme dag drog også to biler (utlånt med sjåfører fra de nor-ske polititropper) utover til Bud for å hente inn de 22 fangene somhadde vært i fangeleir der. Under hele reisen fra Bud til Molde un-derholdt russerne hele tiden, og uttrykte sin store glede over å habegynt på første del av reisen til sitt eget land.

21

Noen av de russiske exfanger i 17. mai-toget.Foto Sverre Gjendem.

Torsdag 22. ble fylkesagronom Rangnes tilkalt for å besiktigepotetlagrene i Fuglsetleiren. En del av lagrene var råttent, mensorteringen ble straks igangsatt. Det regnes med at ca. 100 til120 hl. poteter kan bli utsortert som brukbar vare. Av disse po-teter ble 15 sekker sendt den russiske leir på Gossen, og 5 sekkertil Hjemmestyrkene på Gossen den 23. mai.

Det viste seg at av de 22 russere som kom fra Øverås, var det7 Vlassov-russere, som tidligere hadde vært i frivillig tysk militær-tjeneste på Vestnes. For å unngå uro i leiren ble disse 7, etterkonferanse med sjefen for Hjemmestyrkene i Molde, etter å væ-re avhørt av Fuglsetleirens sjef, innsatt i vaktstuens 2 arrestrum,for senere å bli overført til den samleleir for Vlassov-russere somskal være opprettet i Kammen på Åndalsnes. 3 stk. Vlassov-rus-sere ble også arrestert i Molde mandag 21. og innsatt på Råd-huset. Disse 10 Vlassov-russere skulle sendes under norsk vakt tilÅndalsnes onsdag kveld.

Ved oppstillingen - om morgenen den 23., var det meldt ialt 192russere.

22

Herav er: 128 fra leiren i Hønsehuset.4 » Marinelageret, Molde.

22 » Øverås.15 » Bolsøy III (Cecilienfryd).22 » Bud.

1 » Fylkessykehuset, Molde.- -

192- -

En mann av disse var på Fylkessykehuset etter eksplosjonen idampkokepanden. Herfra går de 7 Vlassov-russere som skal sen-des til Åndalsnes.

Den russiske sjef i leiren er: Josef Olejnik.Nestkommanderende er: Andre Kalsasjnikow.Proviantforvalter er: Alexander Olejnik.Onsdag 23. ankom en norsk løytnant med en spesialtropp for

minearbeide til leiren for å få fjernet alt sprengstoff som der var.Matforsyningen i leiren må sies å være bra. Proviant for de

fastsatte 30 dager er under full kontroll.Den russiske proviantforvalter Alexander Olejnik, ga inntrykk

av å være en grei og pålitelig kar, som forvalter provianten påkorrekt måte og i samsvar med de rasjoner som tyskerne har opp-gitt. Poteter er det mye av i leiren. Dog bemerkes at fett for de30 dager ikke er blitt tildelt. Videre er det knapt om sukker.

Sigaretter og tobakk var heller ikke tildelt. Makaroni for sup-pekoking har det vært lite av.

Brød er ordnet med anvisning utstedt av Molde Forsynings-nemnd. 1 brød pr. 3 mann pr. dag. Brød blir utlevert fra Mol-de Kneippbrødfabrikk alle hverdager, lørdag utleveres for 2 dager.Anvisning på melk, - ¼ liter pr. mann pr. dag er utstedt av Fyl-kesforsyningsnemnda for Møre og Romsdal. Melk blir utlevertfra Bolsøy Meieri alle hverdager, lørdag utleveres for 2 dager.

Skotøy er det dårlig med for mange. Det brukte skotøy somtyskerne hadde etterlatt i leiren og i Fuglset Folkeskoles lokaler,ble overtatt av russerne og fordelt på dem som var dårligst stillet.

Klær var det også dårlig med, men de etterlatte tyske uniforms-effekter ble overtatt, og det har rettet noe på forholdet. En hel delav disse grønne uniformene er senere blitt farvet blå eller sorte,for å unngå den tyske uniformsfarven.

Undertøy har det, og er det svært dårlig med.Det ble ordnet med lån av symaskin forat de to mann i leiren

som er skreddere kunne ta fatt og sy om skjorter av de lakener og

23

Russiske exfanger , til delskledt i tidligere tyskeuniformer.

Foto Konrad Strande.

sengkledeovertrekk som kunne avsees til sådant bruk. I de sistedager har således flere av karene fått ny skjorte av hvitt eller rutetlerret.

Et rom ble ryddet for å kunne være verkstedrom for skredder-og skomakerarbeide.

Det er også noen skomakere i leiren - oppgitt til 3 mann, -disse har litt verktøy selv, men mangler helt lær og materiell forreparasjonsarbeide. Kunne lær og tråd skaffes, kunne adskilligav skotøyet i leiren bli satt i brukbar stand. Slik som det nå går,blir skotnyet helt utgått og dermed ødelagt. En del av karene harså dårlig skotøy at de absolutt trenger nytt.

Disiplin og orden i leiren er bra. Etter hvert som karene erkommet ut av fangetilværelsen og begynner å føle seg som ordi-nære mennesker igjen har ordenssans og renslighetsansen utvikletseg betydelig. Leirsjefen påser at orden og disiplin blir overholdt,- ved oppstillingen hver morgen kl. 9 blir leirarbeidet og even-tuelle andre arbeider fordelt og dagsbefaling gitt.

Eventuelle forseelser blir straffet med arrest.

24

Russiske exfanger gir avskjedsforestilling for Moldes befolkning i Kabarethuseti Molde forsommeren 1945.

Foto Sverre Gjendem.

Leirens bad og leirens vaskerum blir flittig benyttet. Lus finnesikke i leiren.

Helsetilstanden er god. Rapport om dette vil bli gitt ved lei-rens lege, dr. Pihl.

Navneliste over samtlige i leiren er oppsatt, og kan fåes hosleirens sjef Josef Olejnik. Vedlagt følger også oppgave over an-tall personer av fremmed nasjonalitet på Gossen og på Åndalsnes.

Som avslutning på rapporten kan meddeles at med tillatelse fraden norske sjef på Gossen, Herr Rodhe, fikk den skuespillertroppsom var i den russiske leiren på Gossen reise hit til Molde, og giopptreden i Kabarethuset, torsdag 24. mai og fredag 25. mai. Opp-treden besto av et skuespill på russisk i fire akter. Dette var me-get godt framført. Videre musikk, sang og russiske folkedanser.

25

Utenfor brakke på Fugl-set. Fra venstre:Lt. Andreas Moe, Moessjåfør, en russisk exfange,Leif J. Lunder, en russiskex-fange.

Foto Sverre Gjendem

Forestillingen var helt gratis, og ble gitt som en takk og honnør tilMoldes befolkning for den hjelp og støtte de hadde vist russerne iden tid de hadde vart her som fanger. Forestillingene var om-fattet med meget stor interesse av byens befolkning. Lørdag foretokrusserne begravelse av en av sine kamerater, som var blitt drept ivinter ved at en tysk vogn trukket av flere hester, veltet ut overmyren nede ved Fuglset skole. Liket som lå i et elendig hulllike utenfor den tidligere fangeleir, ble gravet opp under tilsynav dr. Pihl, lagt i kiste, og ført til Molde kirkegård og begravdder.

Samtlige russere fulgte sin døde kamerat til graven. Prestohornmusikk spilte. En tropp norske hjemmevernstyrker sto opp-stilt ved graven, og krans fra Hjemmestyrkene ble lagt på båren.

26

Fra russerleiren på Fuglset.Lt. overtar arbeidet med ex-fangene og har inspeksjon.

Foto Sverre Gjendem.

Russerne skal ha bestilt gravsten for å sette på sin avdøde kame-rats grav.

Fredag 25. mai, ankom løytnant Moe fra Molde, sammen medherr Svenningsen fra Trondheim for på vegne av Distriktskomman-doen, Trondheim å inspisere leiren, og overta arbeidet der.

Etterat herr Moe hadde hatt konferanse med den tyske See-kommandant i Molde, ankom om kvelden til leiren en tysk laste-bil med de deler av provianten som tidligere manglet.

Leiren fikk da tilført fett, sukker, makaroni og tobakkvarer.

Oppgave fra Åndalsnes 22/5 1945.Vedr. personer av fremmed nasjonalitet.

Russiske krigsfanger . . . . . . . . (menn) 203

Polskesivilfanger . . . . . . . . (kvinner) 3

» . . . . . . . . 21Tsjekkisk » 1Belgiske » . . . . . . . 6Franske » . . . . . . . . 5Hollendere » . . . . . . . . 13Italienere » . . . . . . . . 1Statsløs » . . . . . . 1

27

Mo!de 23/5 1945.

Russiske krigsfanger . . . . (menn) 192Franske sivilfanger . . . . . . . . » 31Polske » . . . . » 7

De norske heimestyrkener vaktlag, Aukra, 10/5 1945.

Rapport avgitt av BrårudUtlendinger på Gossen:

Etter de opplysninger vi nå har innhentet, har vi registrert føl-gende utlendinger som oppholder seg på Gossen:

Russiske krigsfanger . . . . . . . .» sivilfanger . . . . . . .

Finske » . . . . . . . . . . . PolskePolske sivilfanger som selv . .

opplyser å væretvungne tyske statsborgereBelgiske sivilfanger ,. . . . . . . .Hollandske » . . . . . . . .

(menn) 316(mann) 1(kvinner) 6

» 2(menn) 15(menn) 4

» 11» 1

- -356

* * *

Til avslutning gjengir vi et utsnitt av den tale Leif J. Lunderholdt på minnemøtet i Molde Kino 1970 i anledning 25 års jubileetfor frigjøringen.

Krigen var slutt , -og uten ødeleggelser.

og sluttfasen hadde foregått uten kamper

Flagg som hadde ligget bortgjemt i 5 lange år ble i all hast fun-net fram, - flaggstenger reist - og flagg heist, mens familier ognaboer sto samlet - andektige - høytidsstemte rundt flaggstan-gen og sang: «Ja, vi elsker dette landet».

Barna fikk fram sine små norske flagg - og gikk i tog mens desang av full hals og ropte hurra - så det ljomet.

Natten til den 9. mai sydde konfeksjonsfabrikken Superb unifor-mer til heimestyrkene her i byen, nye gråblå batledressuniformer- og det var en staut og stram avdeling som neste morgen mar-sjerte gjennom byen med stengun og revolvere, patruljerte i gatene- og utførte alle de oppdrag som var nødvendige i de dager.

28

I henhold til kapitulasjonsbestemmelsene skulle tyskerne trekkesine tropper ut av byene innen midnatt fredag 11. mai.

Jeg ser ennå for meg de tyske avdelingene da de marsjerte inn-over Fannestrandsvegen i silregnet om kvelden.

Det var ingen kommandorop - og ingen militærsanger,- slikvi dagstøtt hadde hørt det i de 5 lange krigsårene. Det var bareseige tramp i tunge militærstøvler, og riksing i lærreimer.

En slagen hær på vei vekk.Men ikke alle tyske avdelinger ville bøye seg for kapitulasjonen.

Spesialmannskapene for dverg-ubåtene inne på Kviltorp sto undersærskilt kommando og nektet å adlyde kapitulasjonsordren. Førstflere dager senere, - etter at en tysk offiser fra Trondheim haddekommet, - gikk de med på å trekke seg vekk.

På Bornholm ble en lignende leir med dverg-ubåter og mann-skaper bombet vekk, - 8 dager etter at kapitulasjonen forøvrigvar gjennomført i Danmark.

I Molde og ellers i Romsdal var det mellom 2 og 3000 russiskekrigsfanger, som hadde levd under de elendigste forhold. Det gjaldtå få bedret forholdene for disse så hurtig som mulig. Her i Moldevar det to russiske fangeleirer, den ene ute ved Flatmark og denandre leiren omtrent der hvor Langmyra skole nå er. Det varhønsehuset til Mauset som var tatt til hus for fangene, og detble påstått at tyskerne hadde flere krigsfanger i huset enn Mausettidligere hadde høner. Foruten hønsehuset var det også noen elen-dige hytter som også var fullagt.

Leirene var omgitt av høg og tett piggtråd, og forholdet inne ileirene var elendige.

Det ble enighet om at russerne snarest mulig skulle få flytte overi den tyske leiren på øvre Fuglset, - en stor og godt utbygget leir,som tyskerne nettopp hadde forlatt.

Overflyttingen tok noe tid, - da det var regnet med at tysker-ne hadde etterlatt seg sprenglegemer og miner, - plassert rundtomkring. Det var interessant å se hvor forsiktig og systematiskrusserne gikk til verks når de så noe som kunne tenkes å være fellereller sprenglegemer.

Men heldigvis gikk det bra, - og russerne flyttet inn i brakkeetter brakke, etterhvert som de var blitt undersøkt.

I kjelleren, der Vold, Erlandsen og Kleveland nå har sine hus,hadde tyskerne matvarelager og brennevinslager, - og vin og

brennevin av forskjellige merker var det i både kasser og kagger.Dørene t i l lagre var brutt opp og karene hadde forsynt seg.

For ikke å risikere at det skulle oppstå episoder mellom russerne,hvorav en del hadde forsynt seg med våpen i de tyske leire, -og tyskerne, - gjaldt det å få brennevinet samlet inn igjen og under

29

Russiske ex-fangerutenfor en avtyskerbarakkene, -oppvisning i dans.

kontroll, - og det var en ganske interessant tur fra brakke til brak-ke for å få brennevinet samlet inn. En hel billast ble det. Og denble kjørt til politistasjonen og levert der.

En kunne ha trengt mere tid skulle en ha fortalt nærmere omdette.

Russerne, som vi hadde satt til å være leirledelse, anmodet omå få norske vakter til å passe matlageret, som de sa: «Inntil vårefolk har lært at de heretter vil få mat utlevert hver dag, og ikkelenger behøver å stjele mat for å holde seg i live.»

Det gikk noen dager, med norske vakter for matlagret, så tokrusserne selv over vaktholdet.

Dagen etter innflyttingen var det oppstilling, ett russisk flaggvar sydd ferdig i nattens løp og ved flaggheising, ble den tidligeretyske leir på øvre Fuglset, overlevert til russerne som området

30

Russiske ex-fanger underholder med sang og musikk utenforConfectionsfabrikken 13. mai.

hvor de skulle holde til inntil videre, og selv sørge for ro, orden ogdisiplin.

Og det var interessant å se den forvandling som foregikk medmange av disse karene.

Fra en tilværelse i største elendighet - og langt under minstemål av eksistensgrunnlag, våknet de opp og ble mennesker igjen.

Den 13. mai ble en stor festdag i Molde.For første gang på 5 år var Presto igjen i aktivitet i byen. Horn-

musikk og hurra-rop runget gjennom byen. Folk strømmet tilfra alle kanter og deltok i det store folketoget som var kommetistand så helt uventet.

Barna kom med sine flagg, og mange av dem skulle gå i tog forførste gang i sitt liv, - hvilken begivenhet. Begeistring og hurra-rop. Leve Kongen, Nasjonalsangen og alle de kjente og kjæremarsjene og sangene som Presto spilte, runget gjennom gatene. Men-neskemassene som samlet seg i alle gater der prosesjonen toget framviste at hele byen var med.

Toget ble oppløst ved Godtfred Lies plass, hvor fylkesmann Oks-vik holdt tale fra et vindu i konfeksjonsfabrikken. Talen blegjentatte ganger avbrutt av ovasjoner og hurra-rop, og det varen begeistring som vi aldri har sett maken til i Molde.

31

Russerne utenfor Confectionsfabrikken.

Samme dag skulle russerne som var samlet i leiren på øvre Fugl-set få anledning til litt avveksling og underholdning. De skulle fågå på kino, og de skulle oppføre en liten teaterforestilling. Ogde skulle underholde med sang og nasjonaldans.

De marsjerte gjennom byen med sang, gjorde holdt på GodtfredLies Plass og sang russiske sanger, kor og solo, - spilte gitar ogbalalaika og danset russiske nasjonaldanser.

En av russerne kom bort til meg og sa han ville holde tale, oggi uttrykk for de russiske fangers takk og honnør til befolkningeni Molde, for hva de hadde gitt dem av mat og klær, og kontakt ikrigsårene.

Han ville at jeg skulle være tolk.Vi snakket gebrokkent tysk oss imellom, og jeg sa at hvis han

snakket tysk så skulle jeg prøve å oversette.Men da sa russeren at det han nå skulle si, det måtte han si på

sitt eget språk. Han hadde aldri hørt slike ord på tysk som hannå skulle si. På tysk hadde han mest bare hørt kommandobrøl,eder og forbannelser.

Jeg påpekte at jeg bare kunne noen få enkle ord på russisk, ogat jeg selvfølgelig heller ikke kunne være tolk.

Men da så han på meg, og sa: «Jeg tale russisk, og du si pånorsk hva du ville sagt hvis du hadde vært i mitt sted.»

32

De russiske ex-fanger i 17. mai toget, under sitt flagg.Foto Birkeland.

Ja, det var greit. «Men jeg vet ikke når talen din er slutt,» sajeg.

«Jeg vinke», sa russeren og steg opp på et bord og gjorde segklar til å begynne.

Så steg jeg opp på en stol ved siden av, og russeren begynte.Tre-fire setninger, veltalende og klart - så stoppet han og nikkettil meg.

Og når innpå et par tusen mennesker var forsamlet - og russe-ren allerede hadde begynt sin tale, - så var det ikke annet å gjøre

enn å klemme i vei.-Jeg åpnet med tre-fire setninger som jeg syntes passet for anled-ningen - stoppet - og nikket til russeren. Og så klemte han ivei med tre-fire setninger - stoppet, og nikket til meg, - og såvar det min tur. Og slik holdt vi på - annenhver gang en stund,inntil russeren - etter å ha levert noen riktig flotte setninger -vinket som tegn på at nå var han ferdig med sin tale. Og sågjaldt det for meg å få en fin avslutning, som passet inn i stem-ningen og forholdene.

Så bukket vi begge og så braket applausen.Ja, hva kunne man ikke greie våren 1945.

Og så kom 17. mai, -og det var en 17. mai som vi aldri haropplevd maken til - og neppe kommer til å få maken til her ibyen.

Alle de festkledde barna med flagg, - mange med hjemmesyddeflagg eller papirflagg, - men norske flagg var det, og det ble viftetog svinget med flaggene som aldri før, - og hurraene runget gjen-nom gatene.

Borgertoget talte ca. 3500 mennesker, og det var mye, etter byensstørrelse den gang. Og de forskjellige organisasjoner og institu-sjoner møtte opp med sine faner og flagg og deltok i toget. Ogvåre allierte venner, - tidligere krigsfanger og tvangsutskrevne del-tok med sine egne lands flagg foran hver avdeling. Det var russe-re, franskmenn, polakker, belgiere, hollendere og jugoslaver i takt-fast marsj i det norske 17. mai-toget, - første og eneste gangenbåde de og vi opplevet en slik begivenhet.

Dagen ble feiret på en strålende og verdig måte.17. mai 1945 var en opplevelse av de store.Etter 5 lange, tunge og mørke krigsår kunne 17. mai igjen feires

i et fritt Norge. Og feiret ble den med en tilslutning av alle i enjubel og en begeistring som vi aldri har hatt maken til.»

34

Roe - eit Romsdals-namn

Av Terje Aarset

Roe e r e i t gammal t nord i sk namn. Den nor røne fo rma e rHrói, som vi i norske handskrifter møter med skrivernåten Roi ellerRoe (utan h) på 1200-talet.1

Det språklege opphavet til namnet er ikkje heilt visst. Sommeforskarar held på at Roe er kortnamn til samansette namn med fø-releddet Ro(d)- «ros, ære, frægd» (t.d. Roald, Roar, Rogeir, Rollaug,Rolleiv, Romund). Vi har mange parallellar til slike namnelagin-gar, t.d. Arne (til namn på Arn-) og Gunne (til namn på Gunn-).Andre namnegranskarar meiner at namnet er ei sideform av gam-maldansk Roir, som truleg er utvikla frå eit *Hródvér.2

Første gongen vi møter Roe, er i Landnåmabok (skriven likeetter år 1200), som fortel om dei om lag 400 landnåmsmennenesom kom til Island frå Noreg på 900-talet. Der høyrer vi ein stadom Ljot Einarsdotter «módir Hróa» (mor til Roe) og ArnkatlaTorsteinsdotter «módir Hróa». Den siste Roe kan vere identiskmed Roe Arnsteinsson, som er nemnd i Njålssoga (Lind 1905-15sp. 585, Njålssoga s. 208). Deretter møter vi ikkje namnet påIsland før i 1371, og seinare finn vi det i eit par gardsnamn(Hróastadir). I nyare tid ser namnet Roe ut til å vere utdøydd påIsland. I ein namnestatistikk som omfattar året 1910 og perioden1921-50 er Roe ikkje med, endå om materialet har meir enn 1200ulike mannsnamn (Thorsteinsson 1961), og i ei islandsk namnebok(Pálsson 1960 s. 106) står m.a. dette under Hrói: «Nafn thetta

*) Då trykkeriet ikkje har norrøne boktstavteikn, er s tungen d skriven som d(kursiv), thorn som th og o med kvist som o.

35

kemur fyrir ad fornu og vardveitist i baejarheitinu Hróastödum»«Dette namnet vart nytta t idlegare og lever att i stadnamnetRoastad).

På Færøyane møter vi på 1100-talet ein biskop som heiter Roe.Den Roe kongsfrende vi høyrer om i Snorres kongesoger, er trulegein slektning av denne biskopen og kan vere oppattkalla etter han.Den siste Roe blir elles oftast omtala som Roar. 3 Også på Færøyanemå Roe-namnet sidan ha døydd ut. Det er iallfall ikkje med i eitfullstendig oversyn over alle namn på Færøyane i 1801 (Jákupsstovu1974), og er heller ikkje å finne i namneboka Førøysk fólkanøvn(Jacobsen og Matras 1930).

I Danmark høyrer vi første gongen om Roe (kong Ro) i det fan-tasifulle historieverket Gesta Danorum (Storverka til danane) avSaxo Grammaticus. Verket er frå omkring år 1200. I 1245 finnvi omtala ein Ro som er kannik i Ribe, men dei fleste namnebera-rane finn vi først ut på 1400-talet, og då særleg mange i 1440-åra. I Danmark finn vi òg Roir, ei sterk form av same namnet, ogdet finn vi som førsteledd i nokre stadnamn, m.a. Roskilde (DgPsp. 1175, 1176 og 1691).

Svenske personnamn i mellomalderen er ikkje like godt kartlagdesom danske (DgP) og norske/islandske (Lind 1905-15 og 1931).4

Men i Linds namnebøker er namn frå Båhuslen og Jemtland regi-strerte, for desse landskapa var norske fram til midten av 1600-talet (Jemtland til 1645 og Båhuslen til 1658). Likeins er namn fråHalland og Skåne komne med i DgP, sidan desse områda like len-ge var danske (Halland til 1645, Skåne til 1658).

I Danmarks gamle Personnavne finn vi ingen belegg på Roe iSkåne og Halland. Hos Lind derimot finn vi 5-6 Roe i Båhus-len fram til ca. 1500. Dei er knytte til områda Ödsmål og øyaneTjörn og særleg Orust (3 eller 4 Roe), og etter Lind er det saman-heng mellom mange av desse. Ein svensk Roe er Roe Skjalgesysselmann, som er nemnd i Soga om Olav den heilage. Der heiterdet: «Sidan segla han [Olav] frå Tønsberg aust over Folda ogradt til Svinesund. Der tok riket til sveakongen til, og han haddesett syslemenn der, Eiliv Gautske i nørdste luten og Roe Skjalgeover den austre luten heilt til Elv [= Göta älv].» (Nks. 1 s. 247.)Seinare er denne Roe nemnd i samband med øya Orust (s.st. s. 250).

36

KRISTIANSUND

Roe-namnet i Romsdal ca. 1500-1800.

I Båhuslen finn vi elles stadnamna Roarud, no Råröd i Kville,5

og Roaland i Orust (Lind 1931 sp. 472).I dag ser Roe ut til å vere eit ukjent eller iallfall svært lite brukt

namn i svensk. I Förnamnsboken (Allén og Wåhlin 1980), som byg-gjer på databehandling av namna til alle svenskar pr. 1.1.1973 (i alt17,6 mill. namn), er Roe ikkje registrert. Boka omfattar alle namnsom har 10 namneberarar eller meir og inneheld over 10 000 nam-neformer.

Her i landet har Roe-namnet frå gammalt vore vanlegare enn påIsland. I Soga om Håkon jarl, som går føre seg sist på 900-talet,høyrer vi om Roe den kvite, lendmann i Grenland (Nks. 1 s. 115).

I 1182 finn vi ein «Hrói á Kiarrastodum» i Meldal. Roe Hall-

kjellsson i Soga om Håkon Håkonsson er nemnd i samband med

37

hendingar på Hovedøya og i Hallvardskyrkja i Oslo (Nks. 4 s.147-149). I 1267 høyrer vi om ein Roe i Nidaros, og så går detmest hundre år til neste: «Roe a Bøe» (Sandsvær 1352). Utovermot år 1400 har vi så Roe - anten som førenamn, eller i fars-/morsnamnet - i Rørdal, Vestfold (1365 og 1367); Skjee, Vestfold(1371); Sandsvær, Buskerud (1400). (Lind 1905-15 sp. 585 f.)

I stadnamn har vi ei rekkje Roastad (Rostad, Råstad), Rolandog andre namn på Ro- som kan vere samansette med Roe, mendei kan like gjerne vere samansetningar med Roald og Raud. Deisikraste samansetningane med Roe er Råstad på Jevnaker og i Gran(Oppland), og Rostad i Bamle (no borte) og Våle (Vestfold).(Rygh 1901 s. 207.)

Vi har ikkje nokon landsomfattande namnestatistikk frå dettetidsrommet, men i sommar (1981) kom det ein personnamnstudiesom gir oss eit godt oversyn over namnetilfanget på Vestlandet1450-1550. Egil Pettersen ved Universitetet i Bergen har studertpersonnamnmaterialet frå dette tidsrommet i m.a. DiplomatariumNorvegicum og Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16deAarhundrede. Granskinga dekkjer Vestlandet t.o.m. Romsdal ogomfattar 11389 mannsnamn og 935 kvinnenamn. Roe har hanfunne berre tre gonger, ein gong som førenamn og to gonger i fars-namn (patronymika). Namnet må difor seiast å vere svært sjeldanpå Vestlandet i seinmellomalderen (Pettersen 1981 s. 35 og 136).

Ser vi nærare på desse Roe-namna, finn vi at begge er knytte tilRomsdal. Når eg skriv «begge» og ikkje «alle», er det fordi vi harein Roe Rooeson. Han er omtala i eit diplom frå 10. januar 1490og er lagrettemann ved eit skifte i Eidsvåg. Det går ikkje fram avdiplomet kvar denne Roe er frå, men det vil vere rimeleg å tru athan er romsdaling (DN 1X nr. 402 s. 375). Dersom dette er rett,må Roe-namnet i Romsdal kunne førast tilbake til ca. 1420-30,sidan ein også finn Roe i farsnamnet.

Det neste sporet av Roe er i Gynner Rosson, som er omtala i eitdiplom frå Marstein 3. februar ca. år 1500 (DN XI nr. 276 s.2 3 4 - 2 3 5 ) .

Frå 1520 har vi ei rik personnamnkjelde i tiendpengeskatten.Men i skattelistene for Møre og Romsdal og Trøndelag (NRJ II s.39-120) finn ein ingen Roe.

38

Roe-askenpå Roe-garden, Øvre-Hovde i Måndalen.Denne asken skal vereplanta av ein dei kallaHovde-Iva i 1820- eller30-åra. Dette treet ertruleg «stamfar,» til allestore og små askar påHovde . Tree t var t ned-saga i 1958. Det målte dåi gjennomsnitt 1,4 m itverrmål frå rota og opptil første kløfta - 3,5 mfrå rota. Personane påbiletet er f. v. Olav K.Venås, Oddvar Hovdeog eigaren Lasse Hovde.

(Foto og opplysningar:Oddvar Hovde ca. 1948)

I skattematrikkelen 1647 er det ingen Roe i Sunnmøre og Nord-møre fogderi, men ein i Romsdal len. Det er Rou (truleg feilskriv-ing for Roe) på «Miellduedt», Mjelva, også i Romsdalen (Skatte-matrikkelen 1647 s. 149). Dette må vere den Roe Mieldved somer nemnd i Landkommisjonen 1661 (Jordebok for Romsdalen fute-døme s. 55). I tillegg finn vi der ein Roe Moen (s.st. s. 53).

I 1701-manntalet (omfattar berre mannspersonar over 1 år) finnvi 4 Roe i Romsdal. Det er

39

Setnesreiten.Her har det budd mange med namnet Roe. Biletet av det 26,5 m lange bustad-

huset er her gjengitt etter ein akvarell av fru rittmester Aamodt, 1931.

Roe Hansen 6 år Nerem, TresfjordRoe Estensen 6 år «Inderbrevig», IsfjordenRoe (Moen) 71 år Moen, IsfjordenRoe Andersen 36 år Setnes, Grytten

(Romsdahlen Fougderies Mandtal Anno 1701 s. 64, 79, 81 og 85.)

Roe Moen må vere den same som er nemnd i 1661. Han varden gongen 30 år. (Sunnmøre og Nordmøre er ikkje undersøkt for1701.)

I folketeljinga 1801 finn vi heile 12 personar i Romsdal medRoe som førenamn. Av dei har 4 Roe i farsnamnet, m.a. 3 påSetnes, som då må vere far, son og soneson. Det er ikkje undersøktom nokon har Roe berre i fars- eller morsnamnet (Roesen, Roes-datter).

40

Roe i Romsdal i 1801:

1. Grytten prestegjeld

Namn

Roe AndersenRoe AndersenRoe AndersenRoe JørgensenRoe MichelsenRoe RoesenRoe RoesenRoe RoesenRoe Roesen

2. Veøy prestegjeld

Roe Arnesen 9 » Roe Justesen 3 4 »Roe Sørensen

Alder

30 år7 »

80 »7 »

24 »32 »

2 »57 »23 »

Gard

NoraGyllenåsEnganBreivikHaukebergSetnesSetnesSetnesVolstad

VestadSekkenes

3 6 » Kjøpstad

Sokn (i 1801)

GryttenEidVollHenEidGryttenGryttenGryttenHen

SekkenSekkenTresfjord

Vi ser at Roe-namnet er konsentrert til to prestegjeld: Gryttenog Veøy. I prestegjelda Aukra, Bolsøy, Bud, Molde og Nesset vardet ingen som heitte Roe i 1801.6

Den geografiske utbreiinga til Roe-namnet i Romsdal skulle så-leis vere klar. Kjerneområdet er Grytten. Derifrå ser namnet uttil å ha spreidd seg til Isfjorden, Eidsbygda og Innfjorden, og len-ger ute i fjorden har ein tidleg fått utløparar i Tresfjord, og sei-nare på Sekken. Spreiinga av namnet har sikkert samanheng medinngifte og oppattkalling. (Sjå bilettekst s. 43.)

Beste oversynet over norske namneskikkar siste hundre åragir personnamnmaterialet i folketeljinga 1960 med tilveksten framtil 1974, som er databehandla ved Nordisk institutt, Universiteteti Bergen. Der er det utarbeidd ein rapport over namnetilfanget ifire femårsperiodar: 1895-99, 1925-29, 1945-49 og 1970-74 (Hegg-stad 1977).

I datalistene kan vi lese oss til kor mange som fekk namnet Roei dei fire periodane (periode 1-3: av dei som levde i 1960). På

41

grunn av personvernet går tala ikkje lenger ned enn til fylkesnivå.Vi kan såleis ikkje lese oss til kvar i dei tre fogderia Roe-ar i Mø-re og Romsdal høyrer heime.

Landsoversynet for Roe blir då slik:

Fylke

OsloBuskerudRogalandSogn og FjordaneMøre og RomsdalSør-TrøndelagNord-TrøndelagHeile landet

1895-99 1925-29 1945-49 1970-74 I alt

1 1 21 11 1

1 11 6 2 9

1 11 1

2 1 9 4 16

Bilettekst til side 42:

Fem blad Roe fotografert på Grytten gamle prestegard 1958. F. v. Roe Roe-sen Setnes (på Reitan) f. 1885, sonen Roe Roesen Setnes f. 1946, Roe BjarnesenNæss f. 1949, Roe Roesen Eide f. 1946 og far hans, Roe Roesen Eide f. 1895 d.1964.

Alle desse har ein felles stamfar i Roe Roesen Setnesreiten f. 1769 (døpt 3.mars). Etter Henrik O. Røviks bok «Noen familier og ætter av Raumada l s fo l -ket» (1965) var han son til Roe Roesen Sogge f. 1744 d. 1816, som var son tilRoe Andersen Sogge f. 1716 d. 1746, som igjen var son til Eli Roesdtr. Setnesg. m. Anders Olsen Sogge f. 1685. Far til Eli var Roe Andersen Setnes f. 1665.Han kom rimelegvis frå Mjelva ettersom Anders Lauritsen Mjelva hadde ein sonRoe f. ca. 1665.

Roe Roesen Setnesreiten f. 1769 hadde 9 born, og tre av desse er forfedre tildei 5 på biletet:

Roe Roesen Setnesreiten f. 1798 dreiv ein del år Øvre-Hovde (gnr. 110/2) oggarden heiter framleis Roe-garden i daglegtale. (Sjå «Bygdaboka for Voll» bd. II,1980, s. 353.) Han hadde ein son Roe f. 1830 som gifta seg med gardjenta påYtre Eide, Eidsbygda, og tok namnet Eide. Son hans, Roe Roesen Eide f. 1863,er far til Roe t. h. på biletet.

Guri Roesdtr. Setnesreiten f. 1802 vart gift med Ole Olsen Setnes. Dei fekk so-nen Roe f. 1836 som er far til Roe Roesen Setnes f. 1885 t. v. på biletet.

Knut Roesen Setnesreiten f. 1810 kom til Nes i 1850 og tok dette til familie-namn. Ein av sønene hans heitte Roe f. 1866. Ein av sønene hans igjen, BjarneRoesen Næss f. 1909, er far til Roe Ness midt på biletet. Det var far til densistnemnde som kjøpte den gamle prestegarden i 1929.

Red.

43

Det er to ting som slår ein ved dette oversynet:

1. Vi finn ei klar overvekt av Roe i to siste periodane (13 av 16)og flest i tida 1945-49 (ca. 56 %). Men no er ikkje biletet fulltså skeivt som tala kan gi inntrykk av, for det samla talet pånamneberarar er ulikt i dei fire periodane. Tek vi omsyn tildet, får vi

Periode Mannlege namneberarar Roe

1895-99 84 350 21925-29 118 624 11945-49 174 374 91970-74 164 490 4

Promille

0,020,010,050,02

(Tala er avrunda.)

2. Over halvparten av namneberarane finn vi i Møre og Romsdal(9 av 16, 56,25 %), endå fylket har berre vel 5 % av folke-talet.

Det kunne vere nærliggjande å tru at det er Romsdal åleine somslår ut på statistikken sidan namnet har røter langt tilbake her.Men ei rundspørjing eg har gjort på Sunnmøre, viser at det ikkje kanvere t i lfel le. Namnet Roe har nemleg vore brukt ein del påSøre Sunnmøre etter hundreårsskiftet.

Den eldste eg har funne, er Roe Nerem (1901-60) i Fosnavåg.Han var son til Morten Roeson Nerem (1864-1917) frå Tresfjord(gammalt Roe-område), som ei tid verka som smed i Ålesund ogseinare slo seg ned i Fosnavåg. Roe-namnet går att i familien, ogsonen Paul Morten har ein gut som har fått namnet Roe (f. 1978).Dei bur no på Frei på Nordmøre. Døtrene har gutar som heiterPer Roe (f. 1965) og Nils Roe (f. 1966). Tostavingsnamnet Roehøver godt som andrenamn saman med eit einstava førstenamn,slik vi har fått så mange av etter krigen (Jan-Arne, Per Ivar).

I tillegg til Roe Nerem har eg funne fram til fem Roe på SøreSunnmøre. På Nerlandsøya har vi Roe Nerland (f . 1932), iHjørungavåg Roe Grønnevet (f. 1941), no på Helgøya ved Hamar.

44

Roe Ingvar (Roesen) Eidef. 1966 er den yngste no-levande med Roe-namneti Indre Romsdal.Han er her fotografert iEidestua på Romsdals-museet olsokdagen 1975.Tippoldefar hans, RoeRoesen, kom til dennegarden (Ytre Eide i Eids-bygda) i 1860-åra.Roe Ingvar er den nian-de generasjon som heiterRoe. Namnet har såleissterke tradisjonar i fa-milien.

(Foto:Randi Moe, Molde)

Roe Strømmen (f. 1946) er frå Syvde og Roe Digernes (f. 1948)frå Ørsta. Roe Yksnøy (f. 1949) er oppvaksen i Volda, men føddi Herøy. Dei tre siste utgjer altså halvparten av dei seks som erregistrerte frå Møre og Romsdal i perioden 1945-49.

Felles for alle desse siste namneberarane er at dei på ein ellerannan måte kan føre namnet sitt tilbake til Roe Nerem (som igjenhadde namnet sitt frå Romsdal), anten ved at foreldra kjende tilnamnet hans eller kjende han personleg. I tre tilfelle var det einRasmus eller ei Rasmine som skulle oppattkallast, og så hadde einbehov for eit nytt og friskt namn. I to tilfelle var kona til Roe

45

Nerem, Helga, det direkte opphavet til namnet. Ho var jordmori Herøy og stod såleis ofte sentralt i namngjevingsprosessen.

Namnet Roe kan vi såleis følgje over tusen år tilbake i tida.Det gjekk tidleg ut av bruk på Island og Færøyane. I Nordenelles har det hatt eit tyngdepunkt i søraust: Vestfold og Buskerudi Noreg; Båhuslen i Sverige; Danmark. Kring 1500 viser det segi Romsdal, som sidan har vore eit kjerneområde i Noreg. Etter1900 ser namnet ut til å spreidd seg noko, først og fremst til Sunn-møre, men Roe er truleg framleis vanlegast i Romsdal.

Kvifor Roe etter kvart kom til å bli isolert til Romsdal, er ikkjegodt å seie. Ein kan tenkje seg at det har følgt kulturimpulsaneog kome gjennom Gudbrandsdalen og Romsdalen. Men det kanogså ha kome inn gjennom inngifte på ein gard, og på denne måtenkan det like gjerne ha kome nordfrå (jf. Meldal 1182) som sør-frå.

NOTAR

1. I norsk fell h bort framfor l, n og r alt på slutten av vikingtida (1000-1050),og på den måten veks det fram eit dialektskilje mellom islandsk (hlútr, hnjósa,hringr) og norsk (lútr, njósa, ringr).

2. Sjå DgP I sp. 1176, Janzén 1948 s. 60 og 245, Lind 1905-15 sp. 586 og Vágs-lid 1930 s. 182.

3. Nks. 4 (Soga om Håkon Håkonsson) s. 21, 42, 44, 50 og 177. Roar kongs-frende er nemnd i åra 1203 og 1217, Roe kongsfrende i 1237.

4. Sveriges medeltida personnamn er under utgjeving. Det er kome 5 hefte tilno, men verket er ikkje kome til r .

5. Biskop Eysteins jordebok for Oslo bispedomme (ca. 1390).

6. Utanom Romsdal må Roe ha vore svært sjeldan i 1801. Ved prosjektet Norskpersonnamnleksikon (Nordisk instttutt, Universitetet i Trondheim) har Kri-

stoffer Kruken laga frekvenslister over om lag ti prosent av namna i folke-teljingane 1801 (ca. 100.000 namn), og der kom det fram berre 1 Roe, og detvar i Møre og Romsdal.

46

LITTERATUR

Allén, Sture og Staffan Wåhlin (1979): Förnamnsboken. Sth.

DgP = Danmarks gamle Personnavne. Utg. av Gunnar Knudsen, Marius Kris-tensen og Rikard Hornby. I. Fornavne. Kbh. 1936-48. Ny utg. i reprotrykk1979-80.

D N = Diplomatarium Norvegicum. I-XIX. Chra. 1847-1919. (IX: 1876,XI: 1800.)

Heggstad, Kolbjørn (1977): Prosjektet Norske personnamn. Rapport 1. Bergen.

Jacobsen, M. A. og Chr. Matras (1930): Føroysk fólkanøvn Navnalista til leid-beiningar. Torshavn MCMXXX (1930).

Janzén, Assar (1948): Personnamn. (Nordisk kultur bd. VII). Sth., Oslo, Kbh.

Jákup i J´kupsstovu (1974): Fólkanøvn i Føroyum. Tórshavn.

Lind, E. H. (1905-15): Norsk-isländska dopnamn ock fingerade namn frånmedeltiden. Uppsala.

Lind, E. H. (1931): Norsk-isländska dopnamn ock fingerade namn från medel-tiden. Supplememband. Oslo.

Njålssoga. Norrøne bokverk nr. 23. Oslo 1965.

Nks. = Noregs kongesoger 1-4. Oslo 1979.

Otterbjörk, Roland (1979): Svenska förnamn. Tredje upplagan. Sth.

Pettersen, Egil (1981): Personnavn i Vest-Norge 1450-1550. Oslo,

Pálsson, Hermann (1960): Islenzk mannanöfn. Reykjavik.

Romsdahlens Fougderies Mandtal. Anno 1701. Romsdal Sogelag Årsskift1960, 1961, 1962, 1963, 1964, 1965. Eiga paginering.

Rygh, Oluf (1901): Gamle Personnavne i norske Stedsnavne. Kra. (faksimile-utgåve 1978).

Thorsteinsson, Thorsteinn (1961): Islenzk mannanöfn. Nafngjafir thriggjaáratuga 1921-1950. Reykjavik.

Vágslid, Eivind (1930): Norsk navnebok. Døypenovn med tydingar. Oslo.

Aasen, Ivar (1978): Norsk Navnebog eller Samling af Mandsnavne og Kvin-denavne. Kra. (Faksimileutgåve med føreord og kommentarar ved Per A. Nord-Seth. Oslo 1980.).

47

August Olsen Vold

svensken på Storegga og i MåndalenKring eit 120-årsminne

Av Bjarne Rabben

I 1861 - for 120 år sidan i år - kom eit par svenske skøyterhit på kysten og dreiv storeggfiske frå Ålesund. I dei tider haddedet minka bort med utroren til Storegga både frå Sunnmøre ogRomsdal, så svenskane fekk ordet for å ha funne Storegga.

Storegga var nok funnen lenge før, men det er ei anna historie.Svenskane vart iallfall føregangsmenn for det eggafisket som tokseg opp frå 1861. Det var skøytefiske. Fleire svenskeskøyter komåra etter , og etter kvart vart også skøyter frå våre kantar -særleg frå Ålesund første tida - bygde og rigga ut for dette hav-fisket.

Det er fortalt fleire versjonar om korleis det bar til at svenskanekom hit. Det heiter at dei skulle drive bankfiske på fiskefelta utfor Mørekysten, der dei så prøvde å fiske og slumpa opp i fisk.Det heiter også at dei dreiv nordetter og kom inn til Ålesund, derdei kom i prat med fiskarar, som fortalde dei om Storegga.

Ein tredje versjon skriv seg frå ein som var med ei av dei tosvenske skøytene, som var pionerane i dette nye storeggfisket.Mannen heitte August Olsson, den einaste me finn namngjeven avdesse svenskane - bortsett frå Anders Larsson, skipperen på eiav dei to skøytene.

August har fortalt slik om denne hendinga:

Dei to svenskeskøytene - «Doggeren» og «Jæderen» - gjekkut frå Gøteborg og vestover forbi bankene ut for Jæren og sette

48

kos for Storegga. På kartet hadde dei sett at det skulle vere einfiskebank ut for Ålesund, og det var den dei ville leite seg framtil. Då dei kom fram dit, lodda dei 90 famner, reiste så tilbakeog lodda 150 famner, tok seg så fram på att og sette ut lina på90 famner og utover kanten mot djupet. Etter tre-fire timar drogdei lina. Ho flotna opp av fiskemengda. Då halve lina var inne,var fangstbåten på last. Resten av lina flòta dei attåt skøyta.Sidan kunne dei ikkje setje større linestubbar enn 300 famner,halvparten av vanleg linestubbe. Fisken var for det meste lange,så store at dei jamt over vog ei våg (18 kg.), og så grådige var deiat dei slukte all annan fisk som hadde bite på kroken. Ofte vardet både brosme og lange på same ongelen. Det hende òg at hav-hesten tok agnet og vart hangande fast og gjekk i djupet og at eilange slukte havhesten og vart fast på ongelen. På dei tre-firetimane lina stod hadde langa fortært havhesten, så bein og fjørstod ut or gapet på henne. Dei fekk god fangst og siglde inn tilÅlesund, der dei selde til Rønneberg.

Dette fortalde August i 1913 til bladet «Jordbrugeren», som isi tid kom ut på Åndalsnes. Romsdals Budstikke tok inn dettestykket 8/3 1913.

Det er rimeleg å feste mest lit til denne versjonen, som er for-tald av ein som var med. Det var såleis ikkje storm eller slumpe-lukke som førde dei til Storegga, det var nettopp dit dei haddetenkt seg. For så vidt kan ein kalle dette ein ekspansjon i detsvenske havfisket.

Dette svenske innslaget innleidde ei ny tid i fiskarsoga her påkysten. Svenske skøyter kom år etter år og dreiv eggafiske ogetter kvart også vintertorskefiske her på kysten. I 1878 var det57 svenske og 45 norske skøyter med i vintertorskefisket. På 80-talet vart dei norske skøytene i fleirtal, og ut i 80-åra vart detslutt med det svenske innslaget.

Tida frå 1861 og utetter har vorte kalla svensketida.Mange skøyter vart desse åra bygde i Romsdal for sunnmøringar.

Skøytefisket vart lite drive av romsdalingane.

Kvar vart det så av August Olsen, som i det nemnde avis-styk-ket vart kalla «Storeggens første fisker»?

49

Det vart eg interessert i å vite, og eg skreiv om dette til OddvarHovde i Måndalen, for i stykket var det opplyst at han budde derog kalla seg August Olsen Vold.

«Jau, me hev nok høyrt gjete han August, som han vart kalla,»fekk eg til svar. «Han hev ei stor slekt etter seg her i bygda, ogeine dotter hans, ho Berta, lever endå. La du merke til den veslejentungen som var med som aktør i sogespelet hans Amdam påRomsdalsmuseet (1980) ? Han August var tippoldefar hennar.»

Det vart eit omflakkande tilvære for August Olsen for det før-ste. Han vart førar på ei Ålesundsskøyte, og sidan kom han avein eller annan grunn til Voll, busette seg der og dreiv fiske på havog på fjord i sju år, heiter det. Så var han eit års tid ute i Budog dreiv fiske der. Deretter utvandra han til Amerika og sigldepå sjøane, som det heiter, i sju år. Då budde han i Chicago ogopplevde storbranden der, som la byen i oske 8. oktober 1871.Frå Amerika kom han hit att og vart førar på ei skøyte frå Bud.

I denne tida greip ei sterk makt inn i livet hans, er det fortalt.Han fann den kvinna som han skulle kome til å dele livet med.Ho var frå Hovde i Måndalen, fortel Oddvar Hovde. Ho heitteGurå, seinare kalla August-Gurå, og var dotter til plassmannenOle Hovde eller «Gamle-Rabbinj», som han vart kalla her påplassen, som heitte Rabben.»

Oddvar Hovde har høyrt at Gurå ei tid var hos syster si, Oline,som var gift med Thomas Male i Bud. Det kan tenkjast det varder August og Gurå vart kjende.

Dei busette seg på Voll, først på ei bygsla tomt «nedafor løa iGamlestuå på Voll», og etter nokre år (i 1904) bygsla dei plassenHjellen på Samset, sidan kalla August-hjellen.

Meir detaljerte opplysningar har eg fått frå Alf Voll, ein avetterkomarane til August og Gurå. Eg tek meg fridom til å refe-rere noko forkorta dei opplysningar han har gjeve meg:

Bestefar var fødd 30. mars 1841 i Svenneby sokn, i Båhuslän.Foreldra var Anna Katrine og Oluf Johan, etternamn på dei kjen-ner eg ikkje. Kyrkjebøkene i Svenneby sokn brann opp ved einkyrkjebrand der. Oluf Johan var småbrukar og sjømann. Beste-far brukte namnet Ole August Johansen då han kom til Noreg,

50

seinare vart det til August Olsen. Då han busette seg på Voll,vart namnet til August O. Vold.

Kor lenge han dreiv med eggafiske veit eg ikkje, og kva hanarbeidde med dei første åra i Måndalen og Bud har eg heller ikkjehøyrt noko om. Men han var truleg sjømann og fiskar, kanskjedreiv han litt handel.

51

Om tida hans i Amerika veit eg òg lite. Han var sjømann pålaste- og passasjerbåtar på Ontario og Michigan-sjøane, og på dennetida herde han seg godt engelsk, som kom vel med seinare. Hanhar fortalt at når det vart matnaud om bord, gjekk mannskapetpå land og stal kalkunar.

Då han kom heim att frå Amerika, gifte han seg med Guri Olsd.Hovde, fødd 1848. Dei flytte då til Bergen og fekk seg bra husromder. Bestefar var då førar på ei frakteskute, som Vaksdal Møllevar eigar av. Dei fekk 6 av borna sine medan dei var der, og to avdesse døydde der, berre små.

Heimlengten var stor, kanskje mest hos bestemor, så dei flytteheim att til Måndalen, og bestefar var snill nok til å gå med pådette. Så kom då denne flokken til Voll, utan hus og heim der,heim til armod og fattigdom, som husmann og fiskar. Men deivar ein lukkeleg familie, så det ordna seg etter kvart. Dei fekksiste barnet sitt der i 1894.

Så langt Alf Voll.Han har og skrive opp borna til August og Gurå:«l. Olaf, (1878-5/12 1910), g. Johanne Samset, dotter til Ivar

Samset, som var eigar av August-Hjellen. Olaf var maskinist, døyd-de etter fall i maskina på d/s «Brodd» frå Hareid. Dei hadde toborn.

2. Ole (14/11 1881-1/10 1962) g. Marie Olsd. Samset. Han varskreddar og hadde ein konfeksjonsverkstad på Voll. Dei hadde niborn.

3. Anna (16/7 1887-28/5 1969) g. Ole M. Holme frå Hyen iNordfjord. Han var målarmeister. Dei var busette i Oslo og haddetre born.

4. Alfred (24/2 1890-1960) g. Mabel Peterson. Han lærde segtil skomakar. Han reiste til Amerika hausten 1908, arbeidde påsagbruk i Idaho og Montana, var med i første verdskrigen. Deihadde tre born.

5. Berta (1894-) var skreddar, sydde heime. Som ugift fekk homeg 10/4 1914. Ho vart i 1928 gift med Olav Kr. Venås, små-brukar og murar. Dei hadde fem born, to av dei døydde små.Mor lever enno. Ho fekk slag og er no (18/10 1980) på RaumaSjukeheim i Isfjorden.»

52

Augusthjellen var ein liten plass. Dei fødde to kyr, to vaksnesauer, to-tre griser og 15-20 høns, fortel Alf Voll. Det var sjøenog fisket som var August si interesse. Han leigde seg naust ogbetalte leiga med fisk. Han sette garn og liner, tok med seg naust ogskjel som han egnde linene med. Og han fiska med snøre. Hankunne fiskeplassane og fekk alltid fisk. Ei tid på året fiska deiblekksprut eller kaurle, dei kalla, og Alf kan hugse at det hekkkaurledreggar på loftet, dei støypte dei sjølve av bly, støypte nedskarpe piggar av paraplyspiler og fila dei spisse. Det kom opp-kjøparar som kjøpte kaurla til agn. Både mor og Alfred var medog andøvde båten når bestefar sette garn eller liner, skriv Alf.

August rodde ofte til Åndalsnes i turist-tida, då dei store turist-båtane låg der. Han rodde turistar til lands eller ut på fjorden,så dei skulle få fiske med handsnøre. Då kom det vel med at hankunne engelsk. Han tente mang ein god skilling på desse turane.Då hadde han ofte med seg sigar heim og elles ein godbit til deiandre heime, slikt som han hadde fått av turistane.

Etterslekta etter Gurå og August tel i dag 5 born, 24 barnebornog 56 barnebarnsborn, kring 120 skal det vere i alt, skriv Alf.

Alf Voll har også sendt meg avskrift av eit brev frå AsbjørnSæbø, skrive i Molde september 1973. Der er det opplyst etter kyr-kjeboka at August kom til Voll i 1865. Om August er det fortalti brevet at når han hadde fått så mykje fisk at han hadde å selje,svinga han alltid opp i Ystegardsstøa (ved Sæbø-sjøen). Han haddeein liten bismar med gult massinglodd. August imponerte med ho-vudrekninga si. Så snart fisken var vegen, visste han også prisenetter vanleg kilopris. Rodde han forbi utan å ense støa, var detjamgodt med at han ikkje hadde fisk å selje.

Asbjørn Sæbø fortel også om Ole, som vart skreddar, at hanvar ein spretten kar. På marknaden på Veblungsnes gjorde hannæsatørkjin, og han gjorde folk glåmøygde med å gå på hendenelangs etter heile framkanten på kaia på Veblungsnes.

I første bandet av Bygdeboka for Voll finn ein Augusthjellen påside 494.

Så vidt eg veit, var det fleire av svenskane frå svensketida somgav seg att og vart verande i Ålesund. Dei veit eg ikkje nokoom. Men det vesle stykket frå «Jordbrugeren» om August Olsen

53

Vold vekte interessa mi for mannen, så eg tok til å rekkje faraetter han. Og med godtfolks hjelp vart det såleis ei skisse avmannen og hans liv og lagnad.

Eg synes det høver å slutte denne skissa med ein liten svensksong som eg er så glad i:

Var skog har nog sin källa,var äng sin blomma har.Vart hjärta har sin sagafrån flydda ungdoms dar.

Och skogens källa sinar,och ängens blomma dør,mens hjärtats tysta sagaej någon tid förstör.

54

Far etter troll, jutular og gygrer

i stadnamn i Romsdal

Av Kåre Magne Holsbøvåg

Her til lands brukar ein ordet troll om så mangt. Det er van-skeleg å setje faste grenser for kva som har vore rekna som troll.

Skapnadene som har vore kalla troll, hørte mørkret til, og deitolde dårleg solljos. Såleis var dei mykje ute og ferdast ved jule-tider. Dette er dei trolla som ein hører om i eventyra. Det er veldei ein først og fremst tenkjer på når ein i dag hører ordet.

Folk har vore plaga av troll i lang tid her i fylket. Då OlavHaraldson kom oppover Valldalen, var det uråd å vere på eiseter p.g.a. trollagangr.

I den gamle litteraturen får ein vete eitt og anna om korleis deivar tenkte å sjå ut. Nasen var ofte lang og krokete. Underleppakunne vere så sid at ho hekk nedpå bringa. Stort hovud og utståan-de augo hadde dei ofte. Somme hadde fleire hovud. Stakken tilhotrolla var ofte sid framme og stutt bak. Men ofte hadde einikkje klåre førestellingar om korleis dei såg ut. Det ser ut somtroll har vore ei samlenemning for vonde vette. Dei førestellinganesom mange i dag sit att med, er nok skapte av norske biletkunst-narar.

Innhaldet i orda jutul og troll kan vere det same, men ikkje all-tid. Jutulane eller jotnane som dei blir kalla i den norrøne litte-raturen, er iallfall i nyare folkedikting ovstore. Tydingsinnhal-det i ordet jotun er kanskje storetar eller menneskeetar. Jutulaneeller jotnane er ofte utgamle og fulle av vondskap. Men sommeav dei kan vere heller toskete.

55

I norrøne eventyrsoger bur dei langt mot nord, i strok med høgefjell og isbrear. I trollvisene blir området kalla Trollebotn.

Guden Tor slost mykje med desse skapnadene. Seinare tokHeilag-Olav over dette styggarbeidet.

I norrøn tid kalla ein au desse store vetta for tussar. Stundomtala dei om rimtussar. Dei ser ut til å ha vore store og farlege.Ein såg på dei som ein fæl art av jotnar. Truleg har ein nyttadenne nemninga med dette innhaldet her i fylket. I nyare tid harein mange andre stader i landet kalla gardvorden for tuss. Menslik har det ikkje vore her i Romsdal.

Oddvar Hovde fortel at ein i Måndalen tala om fjellkongenfør i tida. Dette var eit vette som budde i berget. I ei folkevisefrå ein annan kant av landet hører ein om bergekongen.

Det blir fortalt at det budde ein gosse både i Vetafjellet og iGoksøyra i Nesset kommune. Dette er nok jutular. På Nordmøreer innhaldet i ordet annleis. Folkeminnegranskaren Edvard Lang-set skriv : «Haugbonden kallast her på Nordmør tufte, likso oftegosse (open o).»

Gygra er det kvinnelege motstykket til jutulen. Ein hører ikkjeså mykje om henne i segnene. Ho heldt seg nok meir heime iberget. Presten Hans Strøm nemner uttalen ‘diurre’ frå Sunnmørepå 1700-talet. Dette viser nok noko om uttalen ordet har hatther i fylket. Men ofte blir dette vettet kalla trollkjerring. (Hermå ein hugse at denne nemninga også blir nytta om ei kvinne somdriv med trolldom).

Alle desse skapnadene hadde nok bustadene sine i fjella, og detvar nok andre enn Heilag-Olav som trefte borti dei.

No skal me sjå litt på stadnamn som inneheld nemningar fordesse vetta. Ein kan undrast på om dei mange stadnamna somfortel om dei, kan kasta noko ljos over kor sentralt dei stod i hu-gen til folk i gammal tid.

Ser ein først på nemninga tuss, har eg berre funne eitt stad-namn som sikkert inneheld denne nemninga her i Romsdal. Deter nokre skjer nord for Ona som heiter Tussan. Kanskje skjerahar vorte samanlikna med dei store tussane som ein tala om langtatti tida.

56

Går ein litt over grensa til Nordmøre, finn ein Tussan som namnpå høgvorne toppar mellom Batnfjorden og Eide. Ein må reknemed at dette er gamle namn, og at dette er tussar som kanskje harvorte til stein då sola rann. Stundom var dei ute på friarferder,og då kunne det lett hende at dei ikkje kom seg på heimveg førdet tok til å dagast. Var det klårver, og dei ikkje kom seg inn iberget før sola rann, var dei ille ute. Kom det solstrålar på dei,vart dei til stein. Tussan er namn på liknande fjell i Halsa. Tussaneller Tussen finn ein som fjellnamn fleire stader nordover langskysten. Men inne i landet finn ein dei ikkje.

Tusten er det namnet ein no til dags finn på karta som namnpå eit fjell mellom Årøy*) og Malmedalen. Stadnamngranskararhar sagt at dette truleg er eit fjell som har vorte samanlikna medein tust, altså ein stav eller ein lurk. Men fjellet liknar ikkje mykjepå ein stav. Om uttalen har Ole H. Strande på Strande opplyst:«I dagleg tale sei me Tuss’n, og at me e oppå Tussa.» Ikkje noko idenne ekte uttalen tyder på at fjellnamnet har noko med tust ågjere. Mykje tyder på at ein også her har å gjere med ein tuss.Kanskje byfolket har forandra namnet av di dei fann ut at det varikkje passande å ha ein jutul så nært innpå seg.

Troll finn ein som ledd i mange stadnamn både i Noreg og deiandre nordiske landa.

Leiter ein etter slike namn her i Romsdal, finn ein heller mangeav dei. Namnet Trollkyrkja finn ein fleire stader. Ein har denkjende Trollkyrkja under Trolltindan nord for Frænaeidet. Detteer ei kalksteinshole. I nærleiken har ein namn som Trolltindan,Trolldalen, Trollvatna og Trolldalselva. I eitt av Trollvatna skaldet vere ein trolldrake. Også trollfisk med to hovud skal detfinnast, men ikkje anna fisk. Segna fortel at ein frå Varholenfekk han på kroken. Mannen drog så langt opp at han såg i eittav hovuda. Trollfisken var raud kring augo og hadde faks.

På grensa mellom Møre og Romsdal og Oppland, sør for Ulvå-dalen, er det eit 1888 m høgt fjell som på karta i dag heiter Troll-

- - - -*) Namneforma Årøy er sterkt omstridd. Ein kan vise til Einar J. Berg: Årø -

Årøy eller Årey. G.nr. 33 og 34 i Bolsøy. R. S. 1971 s. 69-72.Red.

57

Trollkyrkja i Ljøså-botnen mellom Eikes-dalsvatnet ogØksendalen.

(Foto ved forf. 1977).

kyrkja. Ved grenseoppgangen i 1658 vart fjellet kalla Trollkinnd.Kinn er eit hokjønnsord som i stadnamn til vanleg tyder brattfjellside.

Ved ein gammal fjellstig i Ljøsåbotnen mellom Eresfjorden ogØksendalen er det ein kyrkjetårnliknande stein som heiter Troll-kyrkja. Det er ein heller under steinen.

Ved foten av Romsdalshornet er det ein stad som har vore kallaTrollkyrkja. I «Folkeminne frå Romsdal» av Olav Rekdal finn ein:«Det kallast Trollkyrkja den dag borti bergfoten attapå Val-borgbakken.» Det blir fortalt at dei vidgjetne Trolltindan på an-

58

dre sida av dalen vart skapte etter eit trollbryllaup. Trolla varkomne så langt i festen at dei var på veg til denne trollkyrkja. Menså hadde dei drukke for mykje, så dei la ikkje merke til at det dagast.Sola rann og heile følgjet gjekk i stein. Dei står der enno i radog rekkje.

Trollkyrkja er også ein spiss stein på øya Dryna i Midsund kom-mune.

De knyter seg i dag lite segner til desse trollkyrkje-namna.Kanskje det har vore annleis før. Ein kan nok gå ut frå at det ik-kje er den kristne guden dei dyrka, for det heiter at trolla ikkjetolde lukta av kristenmanns blod. Mykje tyder på at desse nam-na er gamle. Kanskje somme av dei er frå den første tida einhar ordet kyrkje i språket. Alt i norrøn tid finn ein Trollkyrkjasom stadnamn på Island. Gerhard Schøning meinte at munkane ikatolsk tid fantaserte om at trolla i dei kjende Trolltindan i Roms-dalen ville hindre Sankt-Olav i å fare opp gjennom dalen for åkristne folk. Her heiter det at det var han som gjorde dei tilstein. Ein kan nok rekne med at namnet på desse tindane gårså langt attende som til mellomalderen. Andre fjell som har samenamnet må nok au ha fått namnet sitt langt atti tida. Dette erjamnast namn på større t indar. Ein kan nok også rekne mednamnelån.

Trolltinden ligg sør for Vågstranda og er 1241 m høg.

Dei bratte tindane nordvest for Demmedal i Innfjorden heiterTrolltindan.

Mellom Eikesdalen og Stordalen har ein Trolltinden.

Vest for Kanndalen mellom Eresfjorden og Jordalsgrenda finnein også Trolltinden. Same namnet finn ein sør for Ellingsgardeni Skorgedalen. Her har ein Trollbotnen på nordsida av tinden.

Ein må heller ikkje gløyme den kjende Trollstolen mellom Våg-stranda og Måndalen. Dette er nok stolen til eit storvakse troll.

Trollbotnen er namn på mange bratte botnar. (Ein av dei eralt nemnd).

Vest for Trollstigen finn ein namnet. Likeins kan ein nemneTrollbotnen sør for Herjevatnet og Trollbotnen og Indre Troll-botnen mellom Eresfjorden og Meisalstranda. Her har ein den før

59

nemnde Trolltinden i nærleiken. Til slutt kan ein nemne at einfinn namnet sør for Månvasstinden sør for Måndalen, og at ein pågrensa mot Sunnmøre, vest for Frostaddalen finn Trollbotntjønna.

Mange stader heiter det Trollhaugen. Ein låg haug om lag 5 kmaust for Bud ber dette namnet.

Nord for Heggdalshornet på Otrøya har ein namnet Trollhaugen.«Krøtera gjekk ikkje der noko, akkurat som dei skulde ha ottei seg,» skriv Kristian Opstad.

På Otrøya finn ein også Store- og Litle Trollhaugen på austsidaav Holevatnet.

Nord for garden Hatlen på Fannstranda ligg Trollhaugen.Trollhuugen er eit bruk under Elgenes på sørsida av Langfjorden.

Det er nok ein viss haug som har gjeve namn til bruket.Ikkje langt frå Herjevatnet på same sida av fjorden er det ein

haug med same namnet.Haugen tett ovafor Sølsnes ferjekai på andre sida av fjorden hei-

ter au Trollhaugen.Trolldalen er namn på fleire mørke og tronge dalar både nede i

bygdene og oppå fjellet. Her kan ein nemne at ein finn namnetpå garden Kjersem i Tresfjorden.

Dette er også namnet på ein liten dal som går vestover fråMarken i Fiksdalen.

Trolldalen finn ein au ovafor Tomra i Tomrefjorden.Same namnet finn ein på Vågstranda.Trollvatnet er eit heller vanleg namn mange stader her i landet.

Slik er det her i Romsdal au.På austsida av Lauvhornet i Fræna kommune er dette namnet på

eit vatn i ein bratt botn.I den bratte Trollbotnen på nordsida av fjellet Skåla mellom

Langfjorden og Fannen er det eit klårt fjellvatn som heiter Troll-vatnet. Gerhard Schøning fortel i sine skrifter at han hadde hørtei historie om at folk meinte å ha sett noko som likna ei jarngrindi dette vatnet. Men dei hadde på den tid Schøning var på reise iområdet funne ut at dette ikkje var sant. Elles kan ein nemne atsegner fortel at det i gammal tid budde eit troll i Skåla. Sommemeinte at det var eit kongetroll. Det var dette trollet som skautei steinpil etter Bolsøykyrkja. Pila trefte ikkje, men ho står på

60

Bolsøya enno og heiter Trollpila. Mest alle troll og jutular vartharme når dei hørte kyrkjeklokker. Ein kjenner til fleire steinarsom same trollet skal ha kasta etter Kleivkyrkja.

Trollvatnet finn ein au på fjellet mellom Istad og Skeidsdalen.Her er det ikkje så bratt og stygt. På eit høgdedrag ved Trollvass-skaret nord for vatnet ligg det ei steinblokk som batnfjordinganehar kalla Trollkistå. Ho er ikkje rett lita denne kista. Elva mel-lom Trollvatnet og Oltervatnet heiter Trollåa. Det er nokre bergi elva som heiter Grytberga. Her er det ein del småe jettegryter.Kanskje dette kan ha vore ei medverkande årsak til elvenamnet.

Trollåa er også namnet på ei lita elv som renn ned i Skallelvaom lag 1 mil lenger vest. Namnet er feilskrive på det topografiskekartet i målestokken 1 : 50 000. Her står Trælåa. Grunnen til det-te er nok at ein i dette området uttalar ordet troll som treill.

På fjellet aust for Eikesdalen ligg Trollvatnet.Stortrollvatnet ligg sør for Måndalen.Trollvatnet er aust for Tresfjorden.Det er ein del tjørner som blir kalla Trolltjønna. Ei tjønn på

fjellet nordvest for Molde ber dette namnet. Same namnet finnein på Hustad.

Desse vatna og tjønnene kunne det nok vere noko trollskap med.Somme stader trudde dei at vetta rådde for fisken, og fisken kunnevere mykje merkeleg. I mange høve var dette stader der det varlite hyggeleg å ferdast. Det var mest høveleg for troll og troll-skap.

På Ottrøya er det etter måten mange troll-namn. Somme eralt nemnde. Men det er fleire. På vestsida av Miøya, nord forDigerneset, ligg Trollvika. Om lag 500 m lenger mot nordaustligg Trollholman. Innafor Trollvika finn ein namnet Kjerring-grava. Kanskje ein her har å gjere med grava til ei trollkjerring.Leddet kjerring finn ein i mange stadnamn. I somme høve løynernok trollkjerring eller gyger seg attom desse namna. Ein kan nemneat i Åseral i Vest-Agder har ein Kjeddingsteinen. Det heiter atei gyger bar steinen, men la han frå seg her. Men i mange av des-se namna er det nok ei vanleg kjerring som løyner seg.

I fjellet vest for Bløfeta er det ein heller som heiter Trollhellaren.Trollet er namn på ein bergklump oppi Klausethornet. Berg-

61

klumpen liknar nok på eit troll. Segner fortel at det budde eittroll i Klausethornet ein gong i tida. Trollhesten er ei bergufs iKlausetfjellet. Det er kanskje hesten til trollet.

Trollvika er ei stor vik ved sjølve Misundet. Her også er namnetfeilskrive. På karta finn ein både Trelvika og Trellvika.

Elles finn ein relasjonsnamna Inste- og Ytste Trollskarhaugen sør-vest for Sundsbøen.

Går ein lenger nordover, finn ein Trollholman på vestsida avGossa. Trollholmen er ein holme sørvest for Hjertvika på sørsidaav Gossa.

På Gossa har ein au bruket Nybø, gnr. 2, brnr. 4. I «NorskeGaardnavne» finn ein at bruket til vanleg blir kalla Trollvika.

Trollholman er fleire småe holmar nokre km søraust for Bjørn-sund.

I Sandøy kommune finn ein same namnet sør for Sandøya. Einkan undrast på om namnet har samanheng med trollet Bruse sombudde i Håværet ikkje langt unna.

Elles kan ein nemne relasjonsnamnet Trollnesåsen på nordsida avStokkevatnet på fjellet nord for Kleive. Her kjenner ein ikkjeprimærnamnet Trollneset i dag.

Det er eit område der det er svært mange stadnamn der dessevettenemningane er med i namnet. Dette er stroket kring Lang-fjorden. Dette samsvarar godt med sterk tradisjon om skapnade-ne, for i «Folkeminne frå Romsdal» kan ein lese: «De va ei tådei låkaste reisom presten skulle gjere, det når han skulle inn-gjenom Langfjorden til Rød. For i dei tidom va det utruleg mykjejutul og anna uty innover strendene der.» På begge sider av Lang-fjorden finn ein så mange namn med slike vettenemningar.

Vest for Horskora på nordsida av fjorden har ein Trollhamran.Elles har ein garden Trollmyra vest for Rød på same sida av fjor-den. Bruket Trollhaugen på andre sida av fjorden er alt nemnt.Her har ein Trollstøin nede ved sjøen. Støene er nok laga av trolla.Trollborga er på fjellet ovafor Erneset ved Eresfjorden. Her er detgangar inn gjennom fjellet. Ein jutul derifrå dagast oppe ein gongpå Bogge, men ein mann var så gild at han kasta eit klede over han,og det hjelpte mot sola.

62

I flodmålet der Barsteinen går i byte med Gamsgrøa heiter detTrollbykset. Eit troll bykste over frå Elgenestinden og landa her.Ein ser merke etter klørne både på hender og føter. Litt lengervest, ved Gammelstøa, finn ein Trollskåpen nede ved sjøen. Det ereit berg.

Går ein over til jutul-namna, finn ein mange av dei i dettestroket. Ved setervegen frå Ranvika finn ein Jutulfaret. Det ermerke etter han i to steinar. Ikkje så langt unna har ein Jutul-bykset. Så var det ein jutul som dreiv og bar stein til ei planlagdbru over Langfjorden. Han kom til å trø så tungt i bakken medbøra si at faret visest den dag i dag. Det heiter Jutulfaret. Jutul-grytå er eit hol i berget som vatnet har laga i Åramselva litt neda-for brua på fylkesvegen. Aust for Skjørsetra finn ein både Jutullia,Jutuldalen og Jutulbekken.

På fjellet mellom Meisalstranda og Boggestranda er det eit lite-vore vatn som heiter Jutulvatnet.

Ved Eikesdalsvatnet finn ein Jutulbåten. Det var ein jutul somvar så huga på å møte eit jutulkvinnfolk på andre sida av vatnet.Han prøvde å lage ein steinbåt. Segna er framleis velkjend.Oppi Eikesdalen er det ein steinformasjon på sørsida av dalen somheiter Jutuldøra. Kanskje einkvan har hørt jutulen slå att døra.Jehans Blessom i Vågå hørte at jutulen som frakta han frå Køben-havn, slo att Jutulporten då han kom heim til berget. Elles er deti Oppigard ein bautastein som truleg har vore kalla Jutulpila. Hanstår like ved vegen. Det var to jutular som slost oppå fjellet. Deiskaut med steinpiler på kvarandre, og ei har nok landa her. Len-ger oppi dalen, på Setra, er det ein stein som heiter Storjutulsteinen.Dette er nok au ein stein som ein arg jutul har kasta.

Ved Måsvatnet på fjellet mellom Mittet og Vistdalen var detnok ein jutul som trong ei bryggje. Her kallast det Jutulbryggja.Han var nok ikkje den einaste jutulen som bygde bryggje, for sa-me stadnamnet finn ein ved Seljordsvatnet i Telemark.

I Skorga er det ein stor stein ved vegen som heiter Jutulen.

Går ein lenger utover langs Langfjorden att, finn ein Jutulseteti ein berghamar ved Sølsnes ferjekai. Dette er ikkje langt frå denfør nemnde Trollhaugen. Det er nok ein jutul som har kvilt seg

63

her. Dei var jamnast tunge i sessen desse karane. På fjellet ovaforLerem inst i Rødvenfjorden har ein Jutulkistå.

Nokre stadnamn fortel om jutulkvinnfolk eller gygrer. Herkan ein først nemne eit namn der ein må kjenne til segna for åvete at det har vore eit jutulkvinnfolk på ferde. På sørsida avSkåla mellom Horskora og Buvika var det eit jutulkvinnfolk somvar ute for ei skeivferd. Ho kom stigande med ei vogge på ryggenog ein rømmedall i handa. Men så kanta ho så stygt at ho sloseg i hel. Ho skal liggje her. Rømmen spiltest på ein bergham-mar som seinare har vore kvit. Han heiter enno Rømmeskvetten,fortel Lars Horsgård.

Ikkje langt frå Boggekleiva er det ei hole som heiter Gjyraholå.Kanskje ein her har å gjere med ei gyger. I nærleiken er det einbergnabb som heiter Bergkallen.

Ein må heller ikkje gløyme Gjuratinden ved Eikesdalsvatnet.Dette er nok eit gammalt namn. Kanskje fjelltoppen frå først avhar heitt berre Gjura. Det kan vere sjølve gygra som har gått istein. Som ein ser så er det tettsådd med slike namn i Nessetkommune.

Gerhard Schøning skreiv i 1770-åra:

«Om Skiri have vi intet videre at berette, end at imellom denog bemeldte Flatmark, findes i Field-Siiden en rundaktig Huule,som strækker sig 2de Favne høi, dog ei saa høi ved Indgangen, somhenger ind. Det Navn Jura-holle, eller Jette-Quindes Huule, somman har givet Stedet, viiser at man har anseet det for en Boepælfor Troll eller Jetter, og er ei urimeligt at de i ældste Tiider harværet beboet.» I ei segn blir det fortalt om ein hund som for inngjennom eit hol i fjellet ved Setra i Eikesdalen og kom ut att gjen-nom Gjuraholet i Romsdalen. Som ein ser er det godt samsvarmellom skrivemåten som Hans Strøm nyttar på 1700-talet oguttalen av nemninga i stadnamna.

Ei grov som fell i Rauma nær Flatmark heiter Jætjætengrovaseier Oluf Rygh. Han undrast på om førsteleddet har samanhengmed fjellnamn som Jetta i Gudbrandsdalen. Stadnamngranska-rane har sett dette fjellnamnet i samband med jette, altså jotun.Gjuraholet og denne grova ligg ikkje så langt frå kvarandre.

64

Ein kan au nemne gnr. 44 i Nesset, Meisalen. Oluf Rygh trurat dette frå først av har vore namnet på eit fjell, og at det kantyde bustaden til trollmøyane. På Hinnøya finn ein same namnet.Her blir det fortalt at det var ei ovfager jente som sette seg derdet seinare vart heitande Møysalen. Jutular kom og ville ha henne,men dei vart til stein då sola rann. Det er nok søkket der Meisal-vatnet ligg som vitnar om storleiken av bakparten til denne troll-kjerringa. Aust for Skjorta ikkje så langt unna heiter det Frusalen.Kanskje det er ei trollfrue som har sete her au.

På Helset i Tresfjorden har ein namnet Trollkjerringa. Dette ernok helst ein steinformasjon.

Ein finn jutul-namn andre stader enn i traktene kring Lang-fjorden. På Otrøya har ein Jutulskaret sørvest for Rakvågen.Kanskje somme har meint at ein jutul ein gong for lenge sia harlaga skaret:

Mellom Rørset og Ræstad på same øya er det eit skar som heiterHaugkalltåskaret. I dette namnet har ein nok nemninga haugkall.Kanskje det er ein steinformasjon som har heitt Haugkalltåa. Erdet slik, må det vere ein stor skapnad det er tale om.

Ein kan undrast på kvifor det er så mange fleire trollnamn ennstadnamn med andre vettenemningar.

Fleire årsaker er det nok til dette. Ei av dei er nok at det løy-ner seg jutul eller jutulkvinnfolk attom somme av desse namna.

Det er au slik at ein del dyr og fiskar med merkeleg utsjånadhar vore kalla troll i somme høve. Ormen er mellom dei dyrasom somme stader har vore kalla troll.

Når det gjeld namn som Trolltjønna, kan det vere noko troll-skap med tjørna. Ein har somme stader tradisjon om at det erdobbel botn i slike tjørner. Det same kan nok vere tilfelle medsomme vatn som ber namnet Trollvatnet.

Mykje tyder på at stader der det er mørkt og uhyggeleg har fåttslike troll-namn. Dei meinte det var høveleg for troll på sllike sta-der. Dette kan au tyde på at førestellingane om troll er utsprungneav redsle på uhyggelege stader. Så kunne nok andre stader derlendet var liknande få same namnet. Det kan såleis vere slik atmange av desse stadene ikkje har fått namnet etter spesielle opp-levingar som einkvan har hatt.

5 65

Somme stader var det nok slik at eitkvart merkeleg vart lagtmerke til. Det kunne t.d. vere slik at ein la merke til at krøtera barseg underleg åt på ein viss stad.

Merkeleg er det ikkje at folk fekk overnaturlege opplevingarnår dei ferdast på uhyggelege stader, kanskje i skodde og stygge-ver. Dei var vare for ljodar i slike høve. Ein må au hugse påat dette var i ei tid då ein ikkje hadde naturlege forklaringar på såmykje som i dag.I somme høve kan det vere anna underjordfolk som løyner seg

attom namna. Trollstden finn ein ved vestenden av Ulvådals-vatnet. Det kan vere huldra som er opphavet til dette namnet.Det var no huldra som kontrollerte at alt gjekk rett føre seg påsetra. Likeins kan det vere overnaturlege skapnader i sjøen somkan vere grunnlaget for somme troll-namn på havet. Det er sjan-se for at ein skapnad som draugen kan ha skapt slike namn ute påhavet.

Ein må ikkje sjå vekk frå at desse namna kan ha overlevdbetre enn stadnamn som inneheld ei nemning for ein annan over-naturleg skapnad. Det er jamnast store lokalitetar som ber troll-namn. Når ein har å gjere med store lokalitetar, har ikkje nam-net så lett for å døy ut, eller at ein får namneskifte. Ein kan nokrekne med at mange av desse namna er frå mellomalderen. Einhar belegg for fleire av dei frå inngangen til nytida, og ein må nokrekne med at både dei og fleire andre går attende til mellom-alderen. Elles veit ein at ein på Island hadde troll-namn i norrøntid. Det er difor mykje truleg at landnåmsmennene også kjendetil slike namn i heimlandet.

Det er få segner som knyter seg til troll-namna. Noko av grun-nen til dette kan vere at namna har kome til utan at ein har hattspesielle hendingar på stadene. Men det kan au vere slik at seg-nene omkring opphavet til namna har kome vekk fram gjennomhundreåra. Soga om opphavet til eit namn har ikkje så lett forå overleve som sjølve namnet. Ein veit at det var ikkje mangesegner som hadde overlevd frå mellomalderen og fram til 1800-talet då dei tok til å samle inn folkeminna. Dette kan tyde påhøg alder for somme av namna.

Somme av folkeminnegranskarane i dag meiner at troll er noko

66

som folk aldri har trudd fanst. Det er berre noko dei har fanta-sert om som tidtrøyte. Men dei mange stadnamna kan tyde pånoko anna. Mykje tyder på at trolla har stått sentralt i hugen tilmenneska ein gong langt atti tida. Trua har nok ikkje vore såsterk dei siste hundreåra, men dette kan ha vore mykje annleis nårein kjem så langt attende som til mellomalderen.

Jutul-namna fortel mykje om far som jutulfolket har sett etterseg. Dei har iallfall i nyare folkedikting vore så store og sterke.Ein kan vel ikkje tru at ein då segnene vart laga, trudde at ein kun-ne møte dei i samtida. Men for lenge sia kunne dei ha ferdast.Det var vanskeleg å forstå korleis store flyttblokker hadde komedit dei hadde vorte liggjande. I somme landsluter var det van-leg å kalle slike steinar for jutulsteinar.

Når ein har å gjere med namn på eit far som jutulen har sett ilendet, treng ikkje dette vere så særs gammalt. Men det er hellerikkje noko i vegen for at alderen kan vere høg. Jutulhaugen vedOrkelsjøen aust for Oppdal er nemnd så tidleg som i 1504. Menher har ein å gjere med ein storvoren haug.

Det er mange segner som knyter seg til jutul-namna. I dager det oftast berre dei gamle som kjenner til namna på småe lo-kalitetar som fortel om liv og lagnad til jutular og jutulkvinnfolk.

Gyger-namna ser ut til å ha høg alder. Her kan ein nemne at«Jøris-Stoelen» øvst i Sunndalen på grensa mellom Sør-Trøndelagog Nordmøre er nemnd i 1504. Gjøra ligg ikkje langt frå Gjø-ristolen. Oluf Rygh trur at førsteleddet er gyger. Dette gards-namnet er eit vin-namn. (Vin tyder naturleg eng). Vin-namna rek-nar stadnamngranskarane var produktive frå Kristi fødsel og fram-over i det første tusenåret i tidsrekninga vår.

Mange storvorne fjell på Vestlandet har gyger-namn. Stad-namngranskaren Øistein Frøysadal skriv i boka «Namn i fjellet»:«Særskapa eller uvanlege, gjerne komiske formasjonar, får stundomgygre- eller trollnamn: mellom Hornindalen og Hjørundfjord erGjura; og Gjuvra heiter eit langt fjell i Naustdal, Gjøvra og Gjøv-rakjerringa er høge fjell i Jølster, Gygra i Gaular liknar ei kjegle,på skap som Huldrakyrkja i Kyrkjebø.»

Det finst også andre stadnamn som fortel om desse vetta, mendei er slik at ein må kjenne til segnene som knyter seg til dei for å

67

få kjennskap til dette. I somme høve kan det vere slik at dessestorvetta kan ha hatt eit personnamn, og at det er dette ein støy-ter på i stadnamna. Men ein kan ikkje vere viss på at dette ikkjekan vere det ein kallar for folkeetymologi. I røynda kan det ve-re namnet på eit menneske ein har med å gjere, men så kan folkseinare ha kome til å meine at ein har å gjere med namnet på einjutul eller ei gyger i desse namna.

I denne artikkelen er det berre ein liten kategori stadnamn somer handsama.

Det hadde vore bra om så mange som råd av stadnamna som einenno kjenner til, vart tekne vare på. I det samfunnet som ein nohar fått, har ein ikkje bruk for namn på så mange lokalitetarsom før. Mange stadnamn blir gløymde. Tek ein vare på deinamna som enno finst, kan dette namnematerialet fortelle mangtom liv og lagnad i farne tider. Dette er materiale som ein i etter-tida ikkje kan grave fram att i arkiv viss det ikkje no blir teke varepå.

No har ein fått kart som høver framifrå til å kartfeste namnapå. Det er Økonomisk kartverk i målestokken 1:5000. Ved Fyl-keskartkontoret i Møre og Romsdal, Myrabakken 4, Molde og veddei ymse kommunekontora får ein tak i desse karta.

68

Valders-Erik og den første vassleidningen

i Eikesdalen

Av Bjørn Austigard

I Eikesdalen levde det på 1800-talet ein mann som vart kallaValders-Erik. Mannen ville truleg ha vore gløymd i dag, haddeikkje ein del av livsverket hans vorte grave fram med gravema-skin kring 1970. Det var nemleg han som laga til og la ned denførste vassleidningen i Eikesdalen. Vassrøyra var laga av tøm-merstokkar som han bora hol i. På Lundset i Oppigard kom nokreav desse stokkane til syne, og det var desse som vekte mi interessefor mannen og livsverket hans. I Romsdals Budstikke 13.1.1973står ein artikkel eg skreiv om dette, og det er denne som blir gjen-gitt her i utvida og delvis omarbeidd form.

Opphavet

Kven var Valders-Erik? Som det går fram av namnet, var hanfrå Valdres. Han kom til verda 17. februar 1805 på garden He-stekinn i Etnedalen i Valdres. Han var rimelegvis svak vedfødselen, etter som foreldra hans, Anne Eriksdotter og Ole Ander-sen Hestekinn, let han bli heimedøpt. 24. mars blir heimedåpenstadfesta i Bruflat kyrkje. Som 14-åring finn vi han att i samekyrkja som konfirmant.

Ut frå militære teikningslister (ruller) går det fram at han varetter måten stor av vekst. Med sine 64 tommer (1,67 m) var hanein av dei største i det aurdalske kompani. Tradisjonen i Eikes-dalen seier ikkje noko om at han var særskild stor. Dette har sinenaturlege grunnar: 64 tommar var om lag middels høgd på rekruttar

69

fødde kring 1800 i Eikesdal og Eresfjord. Rullene frå det Gryt-tenske Companie frå 1820-åra viser det.

Erik, el ler Erich som det står i kyrkjebøkene, var «Gaard-mannssøn», men han var ikkje eldst. I 1827 får han skøyte påein mindre part av Øvre Hestekinn, men denne gardsdrifta kastarlite av seg. Proprietær Engebret Tandberg i Norderhov får ut-legg i eigedommen til Erik, og 16. august 1840 blir det halde auk-sjon. Ved dette høvet står det at Erik hadde selt garden til bro-ren Anders, men salet vart ikkje godkjent av retten.

I 1841 flyttar både Erik og Anders ut frå Etnedalen. Andershadde kone og 6 born, og av panteboka for Romsdal (nr. 10, fol305) ser ein at han hadde ein gardpart på Sira i Eresfjorden ei tid,men kvar det vart av han og familien, har eg ikkje undersøkt næra-re. Erik, som var ungkar, tok utflytting 30.6.1841 og reiste tilEikesdalen.

At desse to brørne reiste akkurat til Romsdal, er ikkje så vanske-leg å skjønne. Jamaldringen og grannen deira frå Etnedalen,Anders Andersen Nedre Haug (f. 18.11.1804) hadde flytta tilEresfjorden i april 1839. Det er ingen tvil om at det er AndersAndersen («Valders-Anders») som har fått dei til Romsdal. OmValders-Anders står det ein artikkel i Romsdal Sogelags årsskrift1974, s. 87-96.

Her forlet vi dei andre innflyttarane frå Valdres og konsentrereross om Erik, eller «Valders-Erik», som han vart heitande for et-tertida.

Når ein einsleg mann kom flyttande slik til ei framand bygd,ville det lett spre seg rykte. Det ordet Erik fekk på seg, var athan hadde drepe ein mann og derfor måtte røme frå Valdres. Menkyrkjebøkene for Sør-Aurdal i tida kring 1838-1841 nemner ikkjenokon som er drepen der i den tida Erik reiste ut. Kva som kanha skjedd utafor Valdres, er vanskelegare å kontrollere, men hanrømer i alle fall ikkje frå Valdres til Eikesdalen så lenge han tekutflytting og seier frå til presten at han fer.

Derimot sa han ikkje frå til soknepresten i Nesset at han kom,for i 1863, då han gifta seg. Det står då at «Ungkarl og Gaard-bruger Erik Olsen Hestekind af Brufladt Aneks født 17.2.1805

70

flyttede inn for 22 Aar siden for at bruge en Plads under Oppi-gaard. Kommer fra Søndre Aurdal, hvor født.»

Kva plass dette var, er ikkje så lett å seie, men det som seinarevart «Valders-reiten», var i alle fall ingen «Plads under Oppi-gaard». Den låg i utmarka og høyrde såleis heile nedre Eikes-dalen til.

Når kom vassleidningen?

I denne tida måtte folk køyre alt det vatnet dei trong. Såstore buskapar som folk hadde på gardane, var dette eit stort ar-beid og eit hardt slit. For å korte på køyrevegen hadde dei veittKvennabekken frå Oppigardsmælen til Åleet, lengst nord på Smi-vollen. Her tok folket i Oppigard vatnet sitt. Austigardinganekunne også ta sitt vatn der, men dei tok det vel heller ved Uti-gardsmælen. Dit gjekk det ei veite frå Langhaugen. Også dettevatnet kom frå Kvennabekken. Båe desse veitene visest godt dendag i dag, og dei er nok frå før Valders-Erik si tid.

Å få ein lettare tilgang på vatn var nok sikkert ei von alle hadde.Men det var mest eit uoverkommeleg arbeid å greie å endre pådet. Valders-Erik var mannen som tok på seg arbeidet. Han fekkrydje seg ein plass i utmarka mot at han skaffa Oppigard, Austi-gard og Utigard vatn. Dette skulle gjerast ved å leggje ei vass-leidning av tømmerstokkar med hol i.

Når dette kan ha vore, veit vel ingen i dag, og noko sikkertårstal får vi vel knapt vite heller. Dei namna som blir nemndei samband med trerøyrene hans Erik, gjev oss likevel ein peikepinnpå tida. Etter det som blir fortalt, var det Torstein Olsen Uti-gård (f. 1835) som skaffa material til navar-aks, og Hans PedersenOppigård (1838-1888) som fekk tak i ei 2,5 m lang jarnstong tilå feste akset på. Kor gamle desse to ungdommane kunne vere dådei gjorde dette, er vanskeleg å seie, men ein må vel tru at før1855 kunne det knapt vere. Hans var då 17 år. Truleg var haneldre.

Slike vassleidningar var langt frå vanlege på gardane rundt omi distriktet. Det må vi vel ha lov å seie etter å ha lese det amtmannG. Thesen skriv i boka si, «Beskrivelse af Romsdals Amt» frå1861. (Boka er nok skriven før 1860, men vart først trykt då.)

71

«Næsset Præstegaard, en særdeles god Gaard og for Tiden rime-ligvis den bedste Præstegaard i Amtet, næstefter Akerø De an-satte Præster have da ogsaa i flere Generationer behandlet den medOmhu og den nuvænde Sogneprast har fuldført Anlæg af Vand-ledninger, samt en Tærske- og Kastemaskine og andre Indretnin-ger til at drives med Vandkraft.»

Christian Bastholm Heltberg, som denne soknepresten heitte,kom til Nesset i 1853 etter Peder Bjørnson. Altså fekk prestegar-den vassleidningar etter dette årstalet. Dette er også den einastegongen Thesen nemner vassleidning i Nesset prestegjeld. Derimotfinn vi også andre gardar som har fått «Tærske- og Kastemaski-ner og andre Indretninger til at drives med Vandkraft», men deter berre nokre få bruk i hovudsoknet. Dersom leidningane i Ei-kesdalen var ferdige eller under arbeid då Thesen var der, vil egtru at han hadde registerrt det. Han var nemleg ivrig for atjordbruket skulle gjere framsteg. Det var såleis han, som amt-mann, som fekk i stand amtet sin første jordbruksskole på Åk iRomsdalen.

I folketeljinga frå 1865 finn vi at Erik budde på husmanns-plassen Hagen, med jord under Oppigard, Austigard og Utigard.Dette viser at han alt hadde flytta dit då. Han hadde denne vin-teren, 1865/66, 3 storfe og 5 sauer, slik at han kunne knapt haflytta dit heilt nyleg. No var det sjølvsagt slik den tida, at fôrtil kyr og sauer slo dei der det var udyrka mark, så dette fortel liteom kor mykje han hadde fått dyrka til denne tida. Men ut frådet han sådde av korn og potet på denne tida, kan ein danneseg eit visst inntrykk. Folketeljinga i 1865 viser nemleg at hansådde «1/16 Tønde Byg» og «1 Tønde Poteter». Eldre folk eg hartala med, seier at han ut frå dette neppe hadde meir enn eitt måldyrkajord sommaren 1865.

Av desse opplysningane finn vi derfor berre ut at han flytta tilHagen nokre år før 1865. Rimelegvis flytta han dit før 1863også. Denne sommaren gifta han seg nemleg, og det var i sam-band med dette han tok innflytting til Eikesdalen. Det same gjor-de kona hans, Ingebjør(g) Gulbrandsdotter, etter at ho hadde tenti Oppigard i 9 år. Ho var enkje og kom opprinneleg frå Dovre.

72

Navaren som Erik bruka, var laga av Knut Aslaksen Oppigard (Geilan).Han er ca. 3 m lang og lagar eit hol på om lag 4 cm i diameter.

(Foto av forf. 1973).

Erik er oppførd som «ungkar og husmand,, ved giftarmålet. Atdet i innflyttinga står at han kom til Eikesdalen for «at bruge enplads under Oppigaard», trur eg er slurv eller mangel på orienter-ing. Meir rimeleg er det at han var dreng i Oppigard den førstetida, og vart husmann etter at han flytta til Hagen, som rett nokligg ned for Oppigard, men i den felles utmarka. I alle fall veitingen av at han har hatt nokon annan husmannsplass.

Min konklusjon blir at så sant han fekk rydje «Valdersreiten» iHagen mot at han la vassleidningar til Oppigard, Austigard ogUtigard, og desse arbeida gjekk nokolunde parallelt i tid, måttedette ta til kring 1860.

Utstyr, arbeid, utsjånad

Som før nemnt var det Torstein Utigård som skaffa jarn tilnavaraks. Mannen som smidde akset var Knut Aslaksen Oppi-gård, i daglegtale Knut Gjælå. Han var opprinneleg husmannssonfrå Utigard, og var på alder med Valders-Erik. Navaren som hansmidde, viser at han var ein flink smed. Men han var redd for å

73

Enden på ein stokk som vart graven fram ca. 1970 - no på Romsdalsmuseet.Etter å ha bora gjennom ein 3 m lang stokk var det ikkje så lett å komme uti sentrum. Stokkane var lagt ende i ende i grøfta og ein jarnring var innibankasom tettning. Eit djupt spor etter ringen visest i vensrre kant av holet. På grunn

av rust frå jarnringen har treet halde seg godt akkurat i skøyten.(Foto Romsdalsmuseet 1981).

lære frå seg kunsta til andre. Kom nokon inn i smia hans påSmivollen medan han arbeidde, la han hammaren frå seg, blir detfortalt.

Korleis såg så desse vassleidningane ut? Dei oppgravne stokka-ne viser at leidningane var samansette av stokkar (furu) på omlag 3 m. Holet var omlag 1¾ tomme. Stokkane var tverre iendane, og for at dei ikkje skulle komme ut av stilling p.g.a. tele-hiving og liknande, var det banka inn ein jarnring i holet forkvar skøyt. Denne ringen gjorde sjølvsagt også skøyten tett.Jarnringane er mest opptærde etter alle desse åra, slik at ein finnberre restane av dei i dag.

Kortaste vegen etter vatn var på Lundset, sørvest for Kjeura.Her er det framleis ei lita oppkomme, og når dette vart samla ieit inntak, skaffa det vatn til Oppigard og Austigard. I tørre

74

Kartskisse som viser korleis vassleidningen gjekk frå Lundset ved Kjeura til Oppi-gard og Austigard. Samla lengde på leidningen blir vel 800 m. Springvatn til

Utigard rakk ikkje Valders-Erik å få til.

somrar vil eg likevel tru at dei måtte spe på med anna vatn Og.Frå dette inntaket gjekk så leidningane beinast til Oppigard ogAustigard slik bildet viser. I tørre somrar visest dei enno somgrøne, frodige striper.

I enden på leidningane var det ein strokk eller brunn der deikunne hente vatnet. Kvar denne var i Oppigard, veit eg ikkje.I Austigard var enden på leidningen på tunet mellom husa. Detvar her det hende, det som det enno blir fortalt om, at TobiasToresen Østigaard (seinare Tobias Vike) datt nedi strokken i eitjulelag.

75

Om Erik fekk lagt leidning til Utigard, veit eg ikkje. Enkelte eghar snakka med, meiner å ha høyrt at dei fekk vatn frå Sandgrova,medan andre tvilar på om dette er riktig. Alle eg har snakka med,er samde om at frå Lundset fekk dei i alle fall ikkje vatn. Dettekom sikkert av at det ikkje var meir der enn det trongst til deisom alt hadde fått leidning derifrå.

Folk i Utigard har derfor køyrt mykje vatn etter at Oppigardog Austigard fekk det rennande. Det blir fortalt om at Hans Uti-gård ein gong køyrde vatn frå Åleet medan han sov, og ikkjevakna før det skvatt på han! Hans var fødd i 1861, så ein må veltru ut frå dette at Utigard ikkje fekk rennande vatn før uti 1870-åra. Kor gammal Hans var då dette hende, blir det ikkje sagtnoko om, men han reiste i ung alder til Amerika. Valders-Erikdøydde i 1875, så dette er også med på å gjere det tvilsomt at detkom «trestokk-vatn» til Utigard i det heile.

Andre gjeremål

Utanom «livsverket» hans er det først og fremst Valdersreitensom står att etter Valders-Erik. Valdersreiten er som før nemntden plassen han fekk rydje i utmarka mot at han la vassleidningar.På denne reiten hadde han stue og fjøs. Murane og troppa tilstua visest den dag i dag. Då det var utskifting av innmark kring1870, kom Valdersreiten under Utigard. I 1909 kjøper AntonØstigård reiten, men då han flytter ut frå Eikesdalen, sel han eige-dommen vidare til svogeren sin, Iver Østigård. Sidan har hangått i arv i denne familien, først til Adolf Austigard, som harvore den beste heimelsmannen min i samband med denne artikkelen,og han skjøta han så over til sonen Harald.

Adolf Austigard fortalde (1973) at Erik hadde vatningsanleggpå reiten gjennom eit hol i muren. Veita og holet er delvis synlegenno. Inne på reiten hadde han eit heilt system med små grøftersom fordelte vatnet. I tillegg hadde han ei sjølvlaga pumpe avtre. Denne sette han ned i småveitene, heldt ho fast med foten ogpumpa med handa. Pumpa vart kalla «skvette» og ein kunne fådet til å sprute 8-10 m, fortel Adolf. Han mintest «skvetta» vart

76

Adolf Austigard på stuetrappa til Erik og Ingebjørg Valdersreiten.Stue og fjøs stod vegg i vegg. I bakgrunnen ligg Oppigard.

(Foto av forf. 1973).

bruka av bestefar sin kring 1910 ein gong - altså kring 35 åretter at Valders-Erik var død.

Men Valders-reiten var ikkje mykje å leve av sjølv om han vartvatna aldri så mykje. For betre å kunne fø seg og kona, dreivErik med slakting rundt om på gardane. Ein gong han var på vegheim frå griseslakting, kom han i prat med Gjertrud (Toresdtr.)Gjælå, kona hans Knut. «Ka fe du fær at du slakta ein gris då,Erik?» spurde ho. «I fe haue og føt´n», svara Erik. Med deigrisene dei hadde den gongen, dei som var mest berre hovudet,kunne ikkje dette vere dårleg betaling. Om han fekk dette kvargong, skal vere usagt.

Erik skulle vere ein særskilt god kjøkemeister, blir det fortalt.Det var han som hadde dette arbeidet i mest alle bryllaup i Eikes-dalen i den tida. Denne oppgåva hadde han også i bryllaupet tilMarit og Aslak Oppigård den 10. juli 1875. «Då stoppa vatnetpå ‘nå» (prostata) og han døydde nokre dagar seinare.

77

Ingebjør vart då enkje for andre gong. Ho var visst ikkje nokasnill kone. I alle fall meinte Mildri (Aslaksdtr.) Utigard det. Hoville tale Ingebjør til rette for det ein gong, og sa: «De’ e’ ‘kjevente ant einn at mainn din dø, so låk so du e’!» «Å jobbe do’nmainn din me, kor sver ei kjerring du vil vera!» svara Ingebjør.Dei var enkjer båe, så i så måte var dei like gode.

Ei tid etter at Erik døydde, flytta Kari Hagå (f. 1852) dit, eidotter til Ragnhild Hagå. Ingebjør var ingen ungdom lenger, ogdet trongst sikkert at dei var to-saman om arbeidet. Etter at In-gebjør døydde i 1887, budde Kari der åleine inntil ho drukna oppiSundet (ved Seter) på veg til Kjøtøyan med dei to kyrne sine.Dette var i september 1905, og etter den tid har det ikkje buddfolk fast på Valdersreiten.

78

Fotograf Kristoffer Aas på Vestnes

Av Steinar Vikås

Ungdomsbilde av Kristoffer Aas (1889-1977).

På mange eldre fotografier fra Vestnes finner vi signaturen Kr.A a s - en forkorting for Kristoffer Aas. Også profesjonelle bil-der utenfor Vestnes kommune bærer hans navn, først og fremstpostkort med landskapsmotiver. På Vestnes spilte han på et stort

79

80

register hva billedtyper angår. Vi kan nevne brudebilder, portret-ter, barnebilder, bilder fra arbeidsliv og organisasjonsvirksomhetog landskapsbilder.

Han b le fød t på gå rden «Innlågen» i Åsbygda på Vestnes i1889 og var nr. tre av en barneflokk på ti. I 1911 startet brorenJohan et båtbyggeri i Vestnesbukta under navnet «Johan Aas Båt-byggeri». Her arbeidet Kristoffer sammen med de fleste av brø-drene sine. I Kvalvika, lengst inne i Vestnesbukta låg Hildestad,kalt Hildeplassen. Der bodde Ole og Hilde Galstad som var on-kel og tante til Kristoffer. På grunn av den korte veien til båt-byggeriet bodde Kristoffer mye hos dem. Det var også her hangjorde sine første eksperimenteringer og erfaringer med fotografer-ing.

Det hele begynte nærmest ved en tilfeldighet. Kristoffer kjøpteseg en film og fikk lyst til å prøve å framkalle den selv etter enbruksanvisning som fulgte med. Resultatet ble så bra at det vek-ket oppsikt i nærmeste familie og vennekrets. Venner og bekjentebegynte etterhvert å komme til Kristoffer med filmene sine fordide mente han hadde god greie på dette.

Kristoffer var nå omkring 30 år. I 1923 kjøpte han seg tomtog bygde hus like ved båtbyggeriet, og i 1926 giftet han seg medMarit Aasgjerdet. Han var så å si nærmeste nabo til Hildeplassen.

I årene som fulgte skaffet han seg mere og bedre utstyr, og om-kring 1930 sluttet han i arbeidet hos broren og ofret seg helt forfotograferingen. Han var selvlært som fotograf uten noen som helstfotografisk skolering bak seg. Men han hadde nok hentet endel verdifulle tips hos fotografen L. O. Legernes på Vikebukt somnå begynte å bli gammel og snart sluttet som fotograf.

Årene etter 1930 ble de viktigste i hans tid som fotograf. Framtil ca. 1935 var fotografiske glassplater det vanlige filmmaterialet.

Billedrekst til foranstående side:Båtskyss fra Vestnes til et misjonsstevne i Måndalen 1922. Bak f. v. (1) Paul

Espe, (2) Karl Bruaset, (3) Hans Aas, (4) en emissaær med ukjent navn, (5) OleBruaset (som var både gardbruker, smed og hestehandler), (6) Kristianne Lervik.

Foran f. v. (1) Martin Espe (sønn av Paul), (2) Martin Håseth, (3) Johan Aassom her både er skysskar og båteier.

Kristoffer fikk med dette glimtet fra turen mens båten var innom kai på Våge.Dengang var det jo ingen veiforbindelse mellom Vågstranda og Måndalen.

6 81

«Innlågen» i Åsbygda hvor Kristoffer ble født og vokste opp. T. h. hans foreldre, Rasmus og Marta. T. v. ved siden avverkstedet hans bror Hans. Både løa (t. v.), verkstedet og våningshuset (t. h.) er revet nå, men Hans, som overtok gården,bygget ny løe og våningshus. Bildet er tatt av Kristoffer i 1920-årene.

Vestnes får besøk av turistbåten «Monte Servantes» og, som vanlig ved slike anledninger, samlet slike begivenheter mangemennesker. T. h. ved Vestnes kai ligger rutebåten «Sira». Kristoffer Aas er fotografen bak bildet som ble tatt ca. 1930.

«Alpingruppe» fra Vestnesbukta. F. v. Sigurd Sagen, Knut og Ragnar A,as, Margit Sagen, Kristian og Marta Aas. Bildeter tatt i 1924, og fotografen er Kristoffer Aas.

Dette bildet viser Kristoffers mor, Marta Aas, og hans brordatter av samme navn.Repro og trykk yter nok ikke rettferdighet mot originalbildet som er en sterkdokumentasjon og et utsøkt portrett. Bildet er tatt av Kristoffer ca. 1925.

85

Bare fra den tiden har Kristoffer etterlatt seg over 2 tonn medglassplater som er bevart. Det aller meste av dette er brudebilderog portretter tatt i eget atelier.

Som fotografer flest på den tiden var han avhengig av dags-lyset. Derfor hadde atelieret glasstak som stadig måtte måkesfor snø om vinteren.

Ved siden av fotograferingen hadde Kristoffer en kjær hobbyogså. I alle år hadde han hatt en egen interesse for alt som grod-de. Han begynte tidlig å dyrke grønsaker og frukter, særlig to-mater. I tiden etter 2. verdenskrig ble denne hobbyen etterhverthans største interesse og beskjeftigelse. Fotograferingen kom stadiglenger i bakleksen, og omkring 1960 var det helt slutt. Han solg-te så alt utstyret sitt til fotograf Lars Pedersen som han allerede imange år hadde hatt et godt samarbeide med. Han døde i 1977,88 år gammel.

Kristoffer Aas var den første kjente profesjonelle fotograf bo-satt på Vestnes.

86

Møre Fisker og Småbrukerparti

Et protestparti med statrsto.

Av Olav Wicken.

I valgstatistikken for Møre og Romsdal i 1930-åra opererer etparti med dette navnet. Ingen har tatt for seg bakgrunnen for atfiskere i fylket vårt forsøkte seg med sitt eget parti. Få husker nokhva partiet stod for og hvilke målsettinger det hadde. Denne ar-tikkelen vil kort peke på enkelte faktorer som kan belyse partietstilblivelse foran valget i 1933. Det fins lite kjent kildematerialeom partiet. Materialet til denne artikkelen er derfor hentet fra avi-ser i Møre og Romsdal foran valget høsten 1933. De aviser somer gjennomgått, er «Fiskeravisen», «Nordmør», «Romsdal Folke-blad» og «Romsdals Budstikke». Bondepartiavisa «Nordmør» stil-te spaltene åpne for partiets talsmenn. Det meste av materialetom hva partiet stod for, er derfor hentet fra denne avisa. 1) I deandre avisene kommer det fram hvordan andre partier vurderte detnye fiskerpartiet.

Bakgrunnen.

De sosiale forholdene i kyststrøkene i 1930-åra var langt dårligereenn de var lengre inn i fjordbygdene. Mange snakket om ei kyst-krise. Bakgrunnen for dette var den økonomiske utviklinga ifiskeriene. For denne næringa hadde første verdenskrig repre-sentert ei framgangstid med stigende priser, og det var stor etter-spørsel etter sild og fisk både i Tyskland og Storbritannia. Sam-tidig foregikk det en rask modernisering av fiskeriflåten. De åp-ne seilbåtene ble mer og mer sjeldne. I stedet kom det lukketebåter med motor. Under krigen steg prisene raskt, og mange tok

87

opp lån for å kunne modernisere drifta. Da krigen var over,gikk styresmaktene inn for å føre krona tilbake til pari kurs. Detbetydde i praksis at prisene skulle senkes til omtrent det halve. Re-sultatet var at også prisene på fisk sank. Men renter og avdragpå lånene, som var tatt opp da prisene var høye, sank ikke.

Dette var i korte trekk bakgrunnen for at mange fiskere fikkstore økonomiske problemer utover fra midten av 1920-årene ogfram mot 2. verdenskrig. Følgene ble store for hele det ytre distrik-tet fordi så mange hadde sine inntekter fra fiskeriene. Forholdeneble forverret av gode fiskeår! Det ble fisket mer enn det var mu-lig å få solgt. Siden fiskerne i 1920-åra ikke sjøl hadde kontrollover salgsapparatet, underbød de hverandre for i det hele tatt åbli kvitt fisken, slik at de kunne dra ut etter ny fangst.2)

Resultatet ble at «Fiskarstandet har fått eit lønnedslag på ti gan-ger ti prosent», som ordføreren på Godøy sa i 1927. 3) Det vik-tigste fisket for Romsdals-fiskerne var storsildfisket, men utbyttetfra dette fisket sank fra år til år. Regnskapet på «M/B BrordFinnøy», som er oppbevart på Romsdalsmuseet, viser dette. Vedfisket i 1932 gav en lott på denne båten bare 29 kroner og 75 øre.

Årsinntektene for fiskerne forteller om pengemengdene, eller ret-tere sagt mangelen på penger blant fiskerne: I toppåret 1925/26var gjennomsnittslønna for Romsda l s f i ske rne 975 k roner . I1929/30 var den 581 kroner og 4 år seinere nede i 411 kroner.Dette betyr at fiskerne hadde en langt lavere levestandard enngårdbrukerne, som hadde en høyere pengeinntekt, men også at dehadde lavere levestandard enn småbrukerne, som hadde omtrentlike høy pengeinntekt, men som i tillegg kunne forbruke mer avde varene de sjøl framstilte.

Fiskernes inntekter i de forskjellige kommunene på Romsdals-halvøya og utafor var slik (i kroner): 4)

88

1929/30 1933/34

Fræna . . . . . . . . . . 681 312 (- 369, 42 %)Nord-Aukra . . . . 624 452 (- 172, 28 %)Sør-Aukra . . . . . . 497 348 (- 149, 30 %)Sandøy . . . . . . . 724 716 (- 8, 1 %)Bud . . . . . . . . 569 342 ( - 1 2 7 , 2 2 % )Hustad . . . . . . . 402 264 ( - 1 3 8 , 3 4 % )

Romsdal . . . . . . . 581 411 ( - 1 7 0 , 2 9 % )

Konsekvensen av denne utviklinga var ei sosial krise langs kys-ten. Tvangsauksjoner på grunn av gjeld på båter og utstyr gjordeat livsgrunnlaget ble revet bort når produksjonsmidlene måtte sel-ges.

Fisker- og småbrukerpartiets syn på fiskernes stilling i samfunnet:

Et deklassert borgerskap.

Fisker- og småbrukerpartiet (FS) 5) fremstiller fiskere og bøndersom produsenter med andre interesser enn lønnsarbeiderne. Dettevar ett av hovedargumentene mot Arbeiderpartiets påstand om atdet ville arbeide for fiskernes sak. FS peker på at fiskerne er eiereav produksjonsmidlene, de eier utbyttet av arbeidet, og de er vare-selgere. Denne framstil l inga gir klar beskjed om at f iskerneførst og fremst var kapitaleiere, og at også deres politiske tilhørig-het var bestemt av dette.

Myndighetenes paripolitikk hadde ført til en proletarisering avfiskeribefolkninga, sjøl om den fortsatt formelt sett eide sine pro-duksjonsmidler. I praksis var det bank- og handelsinteressentersom eide båter og redskap. Fiskerne var nødt til å ta imot nøds-bidrag fra det offentlige for å overleve. Dette virket nedverdi-gende på de fiskerne som sjøl oppfattet seg som produsenter pålinje med andre borgere. FS uttrykte disses synspunkt slik:

«Vi vil ikke lenger finne oss i å bli behandlet som en flokk fat-tiglemmer, som der ikke kan finnes andre former for å hjelpe enndisse bekjente bidrag, som faktisk ikke har og aldri kommer til åbli nogen hjelp for fiskerne.» 6) .

89

Det var de borgerlige partiene som hadde ansvaret for denne ut-viklinga, og det var derfor ikke noe gagn i å støtte opp om dem.Det var behov for et eget parti - FS.

Det var tydelig at fiskerstanden var delt i sin oppfatning avhvor de hørte hjemme, sosialt og politisk. Den delen av fiskernesom FS-lederne representerer, vurderer fiskerne som produsenter.Men det er tydelig at mange fiskere så på seg sjøl mer som ar-beidere. Dette kan forklare at fiskerne ikke klarte å skape etenhetlig, stort parti slik som de mellomstore og store bøndene mak-tet. Det kan også forklare hvorfor fiskerne ikke klarte å enes omnoen felles politisk plattform i arbeidet innad i andre partier.

«Fiskerne føler seg som de partiløse»

Det er mot denne økonomiske og sosiale krisa at representantenefor FS retter oppmerksomheten, og spør: Hva har de eksisterendepartiene gjort for å hjelpe fiskerne ut av elendigheta?

Partiet mente at det var en utbredt misnøye blant fiskerne medde eksisterende partiene. Partiene var ikke interessert i fiskernesproblemer, unntatt foran valgene når de hadde behov for fiskernesstemmer. De var mer «stemmekveg enn noe annet». FS menteimidlertid at det ikke var merkelig at andre partier ikke var inte-ressert i fiskerens saker. Alle partier var interessegrupperinger foren eller annen stand, Høyre for forretnings- og embetsmenn, Arbei-derpartiet for industriarbeiderne, Bondepartiet for bøndene. BareVenstre forsøkte «den umulige oppgave å representere alle stendersinteresser». Det er disse gruppene som leder og finansierer parti-ene, de ledende innen disse gruppene fastlegger den politiske kurs,og partiets kjerne vil alltid være å fremme interessene til de gruppersom stod bak dem.

Dette var begrunnelsen for at fiskerne hadde behov for sitt egetparti til å fremme sine interesser. Ingen hadde arbeidet for fiskernessak, og ingen andre ville heller komme til å gjøre det hvis ikkefiskerne gikk sammen i organisert politisk arbeid.

90

Hvor plasserte partiet seg sjøl?

Ethvert politisk parti har behov for å avgrense seg sjøl i forholdtil andre partier som de kjempet om velgernes gunst med. Ute vedkysten hadde hverken Bondepartiet eller Høyre noensinne vunnetfotfeste. Her hadde Venstre vært et rent majoritetsparti helt frami mellomkrigstida. Bare Arbeiderpartiet maktet fra slutten av 1920-åra å gjøre alvorlige innhogg i Venstres velgerskare. Og det vari stor grad fiskere og småbrukere som stemte på Arbeiderpartiet.Det var derfor mot Arbeiderpartiet og Venstre at FS hadde behovfor å markere seg.

Venstre «det store funksjonærparti»

På det ideologiske plan angriper FS Venstre for å være på linjemed Høyre i de fleste spørsmål som angår fiskerne. Partiet hadde tattpå seg den umulige oppgave å skulle representere alle interesseri samfunnet, både produsentenes og forbrukernes, både fiskernes ogfunksjonærenes. Men det er tydelig at FS oppfatter Venstre somfunksjonærpartiet. Mange av partiets ledere var funksjonarer ogdet var interessene til offentlige og private funksjonærer med høyelønninger og ofte i «unødvendige stillinger», partiet forsvarte. Demange interessene innad i partiet gjorde at partiet også var poli-tisk splittet i fiskerispørsmål og derfor i praksis handlingslammet.Partiet hadde ikke gitt uttrykk for hva samfunnet burde gjøre forå forbedre leveforholdene for fiskerne.

Særlig kommer dette til syne i forholdet mellom fiskernes og fiske-oppkjøpernes og tilvirkernes interesser. Partiet hadde (sammenmed blant annet Høyre) helt fra første verdenskrig vært konstantopptatt av handelens interesser og neglisjert fiskerens. Det gismange eksempler på hvordan dette har skjedd. Prisgarantier ogsikring av fortjenesten for særlig eksportbedriftene var gjennomførtallerede fra 1916. Men partiet (eller andre partier) hadde aldrinoensinne gått inn for at fiskerne skulle få fastlagt minstepriser el-ler annen sikkerhet for lønnsomhet.

Fiskerne kunne derfor ikke regne med støtte fra Venstre til ågjennomføre de tiltakene som var nødvendige. Flere og flere fiske-re var blitt klar over dette. Derfor hadde da også Venstre fått

91

stadig færre stemmer også i kystdistriktene. Oppslutning om FSville føre til at Venstres tilbakegang ville forsterkes, noe partiet sy-nes var en fordel.

Arbeiderbevegelsen - «det slimete uhyre»

Angrepene på AP var preget av mye kraftigere utsagn enn poli-mikken mot de borgerlige partiene. På samme måte som i forhol-det til Venstre, mente imidlertid FS at Arbeiderpartiet represen-terte andre interesser enn fiskernes. De var først og fremst lønns-mottakernes representanter. Dette førte til to forhold: for det før-ste at det oppso indre uenighe i pariet om hvilken fiskeripoliikksom burde føres, og for det andre at de som Arbeiderpartiet repre-senterte, ønsket billigst mulig fisk - noe som naturligvis var enmotsatt interesse av det fiskerne hadde.

Partiet led av «mangel på linje, plan og prinsipp, når det gjelderfiskernes interesser . . . . . » . På den ene side stiller de opp «de-monstrasjonsforslag» for å trekke fiskerne til valgurnene, på denandre side anklager de bønder og fiskere for at de får for meget forvarene - at de var matfordyrere.

FS hevdet at det i stor grad var Arbeiderpartiets egne som for-dyret fisken, og dermed reduserte fiskernes inntekter. Partietresonnerte som så at med gitt markedspris var den prisen fiskerneville få, bestemt av utgiftene til mellomleddene: Utsalgspris -kostnader ved salg og tilvirkning = fiskernes pris. Fordi arbei-derne på kaiene og i tilvirkningsfabrikken var fagorganiserte, blelønningene høye. Derfor ble fisken dyrere. Fagorganisasjoneneførte til at fisken ble dyr og at fiskerne fikk lite betalt for sin vare.Fagorganisasjonenes tariff stod ikke på noen måte «i forhold tildet produserende folks stilling». I dette forholdet stod fiskere ogtilvirkere sammen og hadde felles interesser mot arbeidernes fag-organisasjoner. «Fagorganisasjonens fangarmer er lagt over detnorske produksjonsliv - som lammer alt og skaper arbeidsløshetog elendighet.» Derfor var fagorganisasjonen «det verste uhyresom noen kan møte i dette land».

Gjennom partiprogrammet (som er gjengitt på s. 93) og gjennomartiklene i «Nordmør» av fisker Martin E. Pettersen kommer det

92

Programfor Møre Fisker og Småbrukerparti

ved Stortingsvalget 1933.

4. m e s s i g .K r a f t i g o g m å l b c v l s t a r b e i d e Lettere adgang for ubemidlede

for avlastning: av gjelds- og skat- t i l å søke u tdanne l set e t r y k k e t .

Faksimile fra «Nordmør» den 26.9.1933.

93

tydelig til uttrykk hva partiet mener kan og bør gjøres for å bedrefiskernes kår. Vi kan dele de målene og kravene som partiet stil-ler opp, i tre grupper: 1. arbeid for økt produktivitet; 2. arbeidfor å gjøre fiskeriene mer lønnsomme gjennom pris- og gjeldstiltak;og 3. bedre fiskernes sosiale forhold ved siden av å bedre inntje-ningsevnen.

1. Økt produktivitet.

På mange måter faller disse kravene og dette arbeidet sammenmed det som var Venstres politiske plattform. Siden fisken ho-vedsaklig ble omsatt på eksportmarkeder, hadde de norske produ-sentene og eksportørene liten kontroll med prisene på sluttpro-duktene. De var også avhengige av å kunne konkurrere med an-dre lands fiskere, og denne konkurransen var blitt stadig sterkere itida etter den 1. verdenskrig.

På dette området var det flere muligheter for staten til å for-bedre fiskernes konkurranseevne. På den ene side burde myndig-hetene arbeide for at tollsatsene ble lavere rundt omkring (punkt3). Dette kunne gjøres gjennom avtaler med handelspartnerne motat de ble lovet tollreduksjon på sine varer i Norge. På dennemåten stilte partiet seg på kollisjonskurs med de hjemmemarkeds-beskyttede næringer.

Punktet i programmet kan også tolkes dithen at partiet ønsketat tollsatsene på de varene som fiskerne brukte til sin fangst (foreksempel olje), måtte bli fritatt for toll. På den måten ville pro-duksjonskostnadene synke og lønnsomheten øke.

Et av de store problemene for fiskerne var at fiskens kvalitetvår dårlig når den kom fram til forbrukerne. Det førte t i l atkjøperne ikke var villige til å betale mye for den norske fisken.Nordmennene var lite flinke til å behandle fisken, og i tillegg komat fisken brukte lang tid fra fiskefeltene fram til kjøperne. For åbedre på dette stilte FS to slags krav overfor staten. For det før-ste måtte transportforholdene bedres (punkt 5) slik at fisken kunnebringes hurtigere ut på markedet. Men dette var ikke tilstrekkelig;fiskens kvalitet måtte også bedres. Staten måtte bidra med fi-nansiering av «det nødvendige antall fryserier og kjøleanlegg

94

langs kysten» (punkt 1). Forbedring av frakt og kvalitet skullebedre fiskernes konkurransesituasjon internasjonalt.

Utviklinga innen fiskeriene hadde, som vi så, ført til en stadigstørre grad av mekanisering og modernisering av fiskeflåten. Mo-tordrift, nye redskaper og teknisk utstyr ombord gjorde yrket merkomplisert og mindre bygd på tradisjonell kunnskapsoverlevering.Det ble behov for en mer formell opplæring for å stå sterkest mu-lig rustet til å utnytte de framskritt som var blitt gjort. FS stilte itråd med dette behovet et krav om fagopplæring, som skulle væretidsmessig, men billig.

2. Lønnsomhet.

FS mente at de tiltakene som er nevnt under punkt 1, var nød-vendige, men ikke tilstrekkelige. Det måtte gjøres noe for å hevefiskernes priser og for å senke gjeldsbyrdene. På dette området erFS program klart i tråd med Bondepartiets «lønnsomhetslinje» ijordbrukspolitikken.

For det første måtte gjeldsbyrdene reduseres. De var i storgrad en følge av styresmaktenes politikk, og det var derfor de sam-me styresmaktene som måtte sørge for at byrdene ble lettet. Dettemåtte gjøres ved at fiskerne og staten ved en mellomkomst brakterenteutgifter og avdrag «ned på et høvelig nivå», uten at dette ni-vået er nærmere presisert. I tillegg til dette måtte staten sørge forat rentene til utlån ble lave både i offentlige og private banker(punkt 4).

Partiet ønsket å spare ved å skjære ned på de offentlige stillin-gene som de mente var unødvendige, og slik senke skattene. Løn-ningene kunne også skjæres ned for de som fortsatt fikk beholdestillingene. Dette skulle føre til en «nedskjæring av de uforholds-messig høie lønningsbudgetter» og dermed redusere behovet forskatteinnbetalinger, også fra fiskere og småbrukere.

Dette kunne gjøre fiskeriet mer inntektbringende, men det var ifølge FS også behov for at fiskerne overtok tilvirkning av fisken.Det offentlige måtte sørge for å støtte fiskernes og småbrukernessamvirkeforetak. Her stilte FS seg klart i front mot det de kaltehandels-spekulanter. Bare ved at fiskerne overtok mellomleddene

95

og det ikke ble satt noen pris på fisken før den var klar til eksport,kunne det være noe håp om at fiskerne fikk bedre betalt. Da kunnefiskerne sikre seg den fortjenesten som tidligere hadde tilfalt han-dels- og tilvirkningsinteressene.

3. Sosiale forhold.

Bedre lønnsomhet og effektivitet hadde som mål å bedre de so-siale forholdene langs kysten. Men partiet ønsket å bedre fiskernessosiale posisjon ut over det som var mulig gjennom inntektsøkning.Et av de viktigste punktene var en sikring av en fiskerpensjon forgamle fiskere og etterlatte etter fiskere som druknet. Dette skullekunne gi en sosial sikkerhet som tidligere ikke hadde vært muligfor kystbefolkninga. (Punkt 6)

På dette punktet hadde FS lært av industriarbeiderne, og det erdenne gruppa fiskerne ønsker å bli sidestilt med. Men på et annetområde hadde fiskerne egenartede problemer som måtte virke so-sialt sett nedverdigende. Fortsatt gjaldt væreier-rettighetene fleresteder langs kysten. Dette fratok de aktive fiskerne rettigheter oggjorde dem stavnsbundne og avhengige av fiskevær-eierne. Partietønsket å få slutt på dette gjennom en «grundig utredning snarest».(Punkt 2).

Vi kunne ha føyd til en siste firedel i programmet som omfattetkulturelle målsettinger (punkt 7). Her er ikke partiet lenger entalsmann for fiskernes næringsinteresser. I stedet trekker det oppallmenne samfunnsmessige mål. Det var tre slike: For det førsteskulle det arbeides målbevisst for å fremme edruelighet. Drikkingvar et stort sosialt problem blant fiskerne. Under de store fiske-riene ble både mye penger brukt til alkohol, og samtidig førte detstore forbruket til håndgemeng og slossing med personskader somfølge. Her falt programmet i store trekk sammen med arbeider-organisasjonenes.

For det andre skulle en motarbeide «kristendomsfientlig agita-sjon» og eventuelt forby slikt. Dette har en klar front mot Ar-beiderpartiet, som ble beskyldt for å bryte ned religionen og van-ære nasjonen. I et kystmiljø som var preget av stor lavkirkelig ak-tivitet og sterke kristelige holdninger, vil en slik paragraf i parti-

96

programmet kunne markere hvilken side en stilte seg på i en storkulturkamp.

Det tredje målet for FS var å arbeide for et felles skriftspråki Norge. Det stiller seg mer uklart hva som er bakgrunnen fordette. Ytre Romsdal var et klart nynorskskrivende distrikt. Ori-entering bort fra nynorsk kan være et tegn på at partiet var pre-get av indre motsetninger i språkspørsmålet. Samnorsk skulleforene der språket for hadde splittet.

Hvordan skulle målene nås?

Mellomkrigstida er ofte blitt kalt «demokratiets krise» fordi såmange grupper i Europa mistet troa på at det demokratiske sy-stemet kunne løse de problemene som den økonomiske krisa førtemed seg. Dette førte til stor oppslutning omkring ikke-demokra-tiske partier fra misfornøyde grupper. Særlig vant fascistparti-ene stor oppslutning. Men dette skjedde ikke i Norge i særlig grad.I Norge fantes det imidlertid flere protestpartier, som FS, men dettepartiet var ikke anti-demokratisk. Partiets arbeidsprogram kanvære et uttrykk for at misnøyde grupper i Norge ikke vendteseg bort fra demokratiet, men trodde at problemene kunne løsesgjennom arbeid innenfor det bestående samfunnssystem.

De målene som vi har skissert foran, mente FS kunne oppnåsgjennom målbevisst arbeid, i Stortinget og gjennom egne fisker-organisasjoner. Partiprogrammet tar for seg hvordan arbeidet iStortinget kunne bedre fiskernes levekår. Gjennomgående haddeFS en sterk tro på statsmaktens evne til å løse fiskernes sosialeog økonomiske vansker.

Partiet mente at fiskernes problemer bare kunne løses «ved sta-tens medvirkning til fordel for fiskerne». Fiskerne fryktet ikkestatsmakten, men ønsket å benytte seg av staten til å bedre egnekår. FS hadde tro på at staten kunne redusere gjeldsbyrden, sen-ke rentene på utlån, bevilge penger til kjølelagre og fryserier, re-dusere tollsatsene, bygge fiskerskoler, ordne med fiskernes pen-sjoner og annet.

De ønsket ikke bare at staten slik skulle «legge forholdene tilrette» - noe som også liberale partier kunne slutte seg til - men

7 97

de ville at staten direkte skulle intervenere i omsetningssystemet tilfordel for fiskerne. Staten måtte sørge for at den frie konkurran-se ble avskaffet når det gjaldt omsetning av fisk. Statens oppgaveskulle være å «gripe inn i tilvirkning og omsetning på en sådanmåte at fiskerne får den pris markedene betaler minus omkost-ningene. Det er dette staten plikter å gjøre».

Hvorfra kom så den sterke troen på at staten var villig til ågjøre dette? Det er tydelig at FS ser på sitt arbeid som en fort-settelse av det bøndene allerede hadde fått gjennomført. De sam-menligner fiskernes situasjon hele tida i forhold til bøndenes. Deser at bondene har fått sine krav igjennom delvis fordi de harvært politisk organisert gjennom Bondepartiet. Dette er hoved-begrunnelsen for at fiskerne nå trenger sitt eget parti. Statsmak-ten har nemlig vært klart over de problemene som bøndene har hattå stri med, og de har derfor gitt direkte støtte til produsentene.Bøndene hadde dessuten fått kontroll over omsetningsleddene, sær--lig når det gjaldt eksport. Bøndene hadde klart å få gjennom sinekrav ved at de hadde utviklet en sterk faglig organisasjon, fåttsitt eget parti og fordi de hadde samarbeidet med og fått hjelp avstaten til å bekjempe handelsinteressene? 7)

Bøndenes økonomiske kamp og utvikling fram til 1933 var etklart uttrykt forbilde for FS. Bøndene hadde maktet å gjennom-føre dette innenfor det etablerte samfunns rammer. De hadde vistat det ikke var nødvendig å sprenge samfunnsrammene for å gjen-nomføre økonomiske og sosiale reformer, derfor var det heller ikkebehov for anti-demokratiske partier for å nå de uttalte kravene.Kan det trekkes noen generell slutning fra et så spinkelt materialesom dette, må det bli at Bondepartiet og bondeorganisasjonenes in-teresse - kamp og deres vellykkethet var med på å hindre opp-sluttning om fascistiske partier som den deklaserte borgerklasse ellers istore deler av Europa sluttet opp om.

Hvem sluttet opp om partiet?

Et halvt hundre år etter at FS ble opprettet, er det vanskelig å simed sikkerhet hvem som stemte på partiet . Moderne gallup-undersøkelser har lært oss til å være skeptiske. Når et parti gårfram samtidig med at et annet går tilbake, så skyldes dette ikke

98

Breivika, Farstad, i tidligere Hustad kommune.I denne kommunen hadde partiet stor oppslutning.

(Foto Jarle Sanden, Romsdalsmuseet 1981).

nødvendigvis at velgere fra det stagnerende partiet går over til detvoksende partiet. Virkelighetens bilde er langt mer sammensatt.Likeledes må vi være forsiktige med å hevde at et parti som fårvoksende oppslutning i en tid og et område med voksende fattig-dom, får oppslutning fra de som blir fattige. Partiet kan like gjer-ne få sine stemmer fra de som ikke forverret sin stilling.

Valgstatistikken må vi derfor bruke med forsiktighet. Den kanfortelle at FS fikk økt tilslutning samtidig som Venstre fikk færrestemmer. Den kan også fortelle at partiet fikk størst oppslutningi de kommunene der fiskernes inntekter var lavest (Hustad, Bud ogFræna). Venstre gikk imidlertid også tilbake i de kommunene derFS fikk minimal eller ingen oppslutning. Fra dette partiet var deten generell stemmeflukt. Det gamle store majoritetspartiet i norskpolitikk var i ferd med å miste sin siste bastion, kystområdene påVestlandet. Mange velgere var misnøyde med sitt gamle parti, menikke alle visste hvor de skulle gå i det politiske landskapet for å

99

finne et brukbart alternativ. Den lave valgdeltagelsen i 1933 iforhold til 1930 kan i hvert fall peke i denne retning. Frafall fraet stort parti betyr at det blir flere velgere å slåss om for de andrepartiene.

Det kommer også klart fram i FS’s argumentasjon i «Nordmør»at partiet så det som en av sine politiske hovedmål å fange oppdisse Venstre-stemmene, og faktisk gjøre Venstre til et så lite poli-tisk parti som mulig. Representantene for FS hadde lite til oversfor den næringsliberalisme som Venstre sto for. For mange fiskerevar Arbeiderpartiet det mest realistiske alternativet til det gamleVenstre. Dette var det nye parti for småfolk og de fattige, ogsåved kysten. Som vi har sett, var det Arbeiderpartiets sosialismeSF så som sin hovedmotstander og som det mest skremmende po-litiske framtidsperspektiv. Partiet så det som sitt uttalte mål å brem-se Arbeiderpartiets forventede framgang. Ett mål for hvor vellykketpartiets valgkamp var, kan derfor oppslutningen om Venstre ogArbeiderpartiet ute ved kysten være. Venstre gikk klart tilbake ialle kommuner, mens Arbeiderpartiet hadde et godt valg over helelandet. Sammenligner vi Arbeiderpartiets resultater med valget i1927, ser vi at framgangen var liten i flere kommuner. I Hustad- der FS fikk størst oppslutning - var faktisk tilbakegangen mar-kert. Med all skepsis til slutninger ut fra statistisk materiale alei-ne, kan dette tyde på at en del potensielle Arbeiderpartivelgerestemte på FS. Den bevisste avgrensning mellom arbeider og fiskersom småborger, samt det uttrykte ønske om å stjele velgere fra Ar-beiderpartiet forsterker sannsynligheten av at dette var tilfelle. Detkan derfor se ut som partiet, i hvert fall delvis, lyktes med den de-len av sin oppgave, som gikk ut på å bremse Arbeiderpartiets vekst.

Valget i 1936.

Ved valget i 1936 var det langt flere som brukte sin stemmerettenn tre år tidligere. Bare Bondepartiet fikk færre stemmer enn ved1933-valget. Også Venstre hadde en framgang, uten på noen måteå nå opp til resultatene fra mobiliseringsvalget i 1930. Størstframgang også ved dette valget hadde Arbeiderpartiet, som vardet største partiet i Sør-Aukra kommune. Dette var det forrestenblitt allerede i 1933.

100

Men valgene i kystkommunene i Romsdal i 1936 er først ogfremst kjennetegnet ved den relativt store oppslutningen om de småprotestpartiene Samfunnspartiet, Aktive Fiskere, Nasjonal Samling(se tabellen) som stilte liste ved siden av FS. Uten at vi skjeler til hvadisse partiene stod for i den politiske debatt, så fikk disse partienesamlet større oppslutning enn det største av de etablerte partiene bå-de i Hustad og Bud. Også i de andre kystkommunene var det mangesom «protesterte».

Leveforholdene var nok blitt noe bedre også ute ved Romsdals-kysten i 1936 sammenlignet med forholdene i 1933. De etablertepolitiske partiene hadde imidlertid ikke lyktes med å få alle kyst-velgere tilbake i gamle båser. Det var fortsatt mange som varmisnøyde med de gamle partienes politikk. Med de samme reserva-sjoner om statistikk som er nevnt foran, kan det antas at det var deborgerlige velgerne som sviktet sine partier i størst grad, muligensunge førstegangsvelgere i særlig grad. Bare Arbeiderpartiet haddeprogramfestet en aktiv krisepolitikk. Men mange av de som førhadde stemt borgerlig, særlig Venstre-velgere, følte nok at sprangetover til den sosialistiske leir var for stort, sjøl om misnøyen medeget parti var djup. Derfor foretrakk de nå heller små, uforplik-tende protestpartier.

101

Partipolitisk utvikling fiskerikommunene 1927 - 1936.

Venstre A r b e i d e r p a r t i e t Bondepartiet1927 1930 1933 1936 1927 1930 1933 1936 | 1927 1930 1933 1936

FrænaNord-AukraSør-AukraSandøyHustadBud

541 661 479 500542 494 304 393296 322 179 198446 485 401 443352 473 236 146292 500 232 192

135 99 142 22158

11062 90 116

151 185 23741 30 58 8182 28 38 9282 46 129 160

370 524 462 50052 215 179 13620 54 81 6925 31 15 11

213 290 241 2173 32 13 13

2469 2935 1831 1872 | 508 416 642 907 | 683 1146 991 946

FrænaNord-AukraSør-AukraSandøyHustadBud

«Protestpartier» i 1933 og 1936.

FS N S SP | AF Samlet Avgitte stemmer

1933 1936 1933 1936 1933 1936 | 1933 1936 1933 1936 | 1933 1936

|54 24 7 6 16 84 60 131 1180 140018 26 2 21 137 19 39 184 | 614 845

6 - 1 20 103 12 26 116 478 6292 6 0 39 68 15 41 89 515 624

285 371 2 0 21 99 285 493 809 97148 183 0 11 73 2 59 258 451 633

| 413 610 | 12 97 418 231 | 510 1271 | 4047 5102

FS = Møre Fisker og Småbrukerparti; NS = Nasjonal Samling;SP = Samfunnspartiet; AF = Aktive Fiskere.

For sammenlikningens del tar vi med Møre Fisker og småbru-kerpartiets oppslutning på Sunnmøre og Nordmøre ved valget i1933:

De kommuner der partiet fikk mer enn 25 stemmer:

Nordmøre:

AureBremsnesEdøyGripHopenKornstadSurnadalTustna

37 (1351)138 (2433)29 ( 576)56 ( 138)

158 ( 722)118 (1053)36 (1897)

123 ( 964)

Sunnmøre:

BorgundBratværGiskeHaramHareidUlsteinVigra

95 (4781)146 ( 859)215 (1125)

47 (1978)32 (1363)41 (1320)28 ( 6 7 0 )

I alt fikk partiet 1910 stemmer i fylket. Som denne korte over-sikten viser, var det særlig på Nordmøre at partiet hadde oppslut-ning ved siden av Romsdalskysten. Også i resten av fylket var deti kyst- og fiskerikommunene at partiet fikk tilslutning.

I denne forbindelse kan det være verdt å merke seg at gjennom-snittsinntekten for fiskerne på Sunnmøre var høyere enn for noeannet distrikt i landet. Romsdalsfiskerne tjente dårligere enn sunn-møringene, men bedre enn naboene i nord. I den delen av fylketder fiskerne klarte seg best fikk FS minst oppslutning. Der deklarte seg dårligst fikk de fleste stemmer. Dette understreker parti-ets karakter som et protestparti mot krisa i fiskerinæringa.

Valglistene, slik vi finner dem i fylkesmannens arkiv, så slik ut:

«Officiell valliste

for

Møre Fisker og Småbrukerparti i listesamband med Bondepartiet forlandsbygdene i Møre fylke valkrins til val på stortingsmenn måndag

den 16. oktober 1933

Nr 1 Fisker og ordfører Peder Pedersen, Grip» 2 Gårdbruker og ordfører Sivert N. Sandblåst, Hustad» 3 Fisker Jakob K. Valderhaug, Valderøy, Giske

103

Sivert Sandblåst(1883-1966) - en av dedrivende krefter i Mørefisker og småbrukerparti.Som det framgår av bil-det, var han aktiv skytterog svært interessert iskyttersaken. Ellers varhan meget med i kommu-nepolitikken og hadde dermange tillitsverv.

» 4 Fisker Ivar Tangen, Sør-Aukra » 5 Fisker og gårdbruker Hendrik Skomsø, Vestsmøla, Brattvær » 6 Fisker Johan B. Fiskerstrand, Borgund » 7 Fisker Ole P. K. Langø, Kornstad » 8 Fisker Knut Anton Rødal, Nordre Bjørnsund, Fræna » 9 Fisker Olav L. Liaset, Hjørungavåg, Hareid » 10 Fisker og gårdbruker Peder E. Vågland, Halsa » 11 Fisker Joakim P. Berge, Leinøy, Herøy » 12 Fisker Peder M. Tangen, Ona, Sandøy

Tillitsmann: Rasmus GardsholTillitsutval: Partistyret for Møre Fisker og

Småbrukerparti.»

«Officiell valliste

for

Møre Fisker- og Småbrukerparti i listesamband med Vinstre forlandsbygdene i Møre og Romsdal fylke valkrins til val på

måndag den 19. oktober 1936.

1. Gårdbrukar Sivert N. Sandblåst, Hustad2. Fiskar Johan Rokstad jr., Hopen3. Fiskar Jakob K. Valderhaug, Giske

104

4. Fiskar og småbrukar Johan B. Fiskerstrand, Borgund5. Fiskar og småbrukar Ingvald Uran, Bremsnes6. Fiskar Knut A. Rødal, Fræna7. Fiskar Nils S. Holstad, Hareid8. Fiskar og småbrukar Joakim P. Berge, Herøy9. Fiskar og småbrukar Herman (?) Hansen, Kornstad

10. Fiskar og småbrukar Hans A. Aukan, Aure

Tillitsmann: Rasmus Gardshol, HjørungavågTillitsutval: Fylkesstyret for Møre Fisker- og Småbrukerparti.

Valstyret skal til denne lista gjera den merknad at nr. 8 - 10 p ålista er flutte upp i samhøve med vallova 5 14, 4de leden ettermunnleg konferance med tillitsmannen.»

N O T E R

1) Det meste av materialet til denne artikkelen er hentet fra Bondepartiavisen«Nordmør» som fra midten av september og fram til valget i oktober 1933åpnet spalteplass for representanter for Fisker- og Småbrukerpartiet. De topartiene inngikk da listesamarbeid.

2) Det er mer å lese om dette i Olav Fjørtoft: «Storsildlaget 1927-1937» (Otta).3. Møre Fylkesting 1927, s. 547.4) Tabeller vedkommende ligningsresultater fra Møre Fylke 1929/30 - 1933/34.5) Dette er i hovedsak bygd på fisker Martin E. Pedersens (Sula) artikkel om

«Fisker- og Småbrukerpartiets store oppgaver,, i «Nordmør» 19/9 til 25/91933.

6) Jakob K. Valderhaug: «Fisker og Småbruker, frem til valg!» i «Nordmør»14/10 1933.

7) Martin E. Pedersen, op. cit., i «Nordmør» 19/9 1933.

- - - -

De to valglistene som avslutter artikkelen, har redaksjonen skaffet fra Møreog Romsdal fylkeskontor.

105

Bautastein på Nesset prestegard

60 år

Av Trygve Holen

Sommaren 1920 kom det på tale blant ungdommar i Eidsvåg åreise ein bautastein på Nesset prestegard, til minne om BjørnstjerneBjørnson. Lærar Elling Langset var svært interessert.

Same året var denne saka framme på eit møte i Eidsvåg ungdoms-hus. Lærar Pettersson på Eidsøra meinte at steinen burde vere sliknaturen sjølv hadde skapt han, «uden nogen pynting på den». Lens-mann Hole meinte derimot at det burde synast at sivilisasjonen had-de vore borti han.

Så vart det fortalt om ein fin stein på tolv alne, som låg atti Svart-kløften attanfor Grønfjellet.

Seint på hausten same år, då det var tele og rima mark - og ispå vatna - vart det bestemt at steinen skulle hentas. Laurdag sisti november skulle alle mann atti Svartkløfta og dra han fram. Dåvar det om å gjere å få med «alle sterke kara i bygden».

Dei drog mann av huse til fjells. Nokre med tømmerslede, andremed kjetting og tau, spett, slegge, sag og øks, for no skulle steinenfram «om så trolla sprekk!» Han Elling hadde utruleg langt hårog skjegg au då. Og han ville ikkje klippe sitt hår eller rake sittskjegg før steinen stod i prestegarden.

Det lukkast å få enden av steinen oppå sleden, og så til å hugjeog dra i bardunen som var festa til sleden. Etter nokre små fløttvar sleden sundknustra. Det var heller ikkje nokon smågut oppåden.

Etter mykje strev fekk me då steinen så langt frampå bakken athan rann sjølv, med god fart, 70 meter nedover bakken. Der traff

106

Elling Langset og kona Emma.Elling var den drivande kraft i reisinga av Bjørnson-steinen på Nesset prestegard.

(Foto B. Larsen).

107

han ein stein med framenden, løfta seg opp og datt ned på han attpå midten. «Huff» sa’n og gjekk i to stykke. Den eine halvpartenvart liggande rett over den gamle fjellstien til Langvassdalen, sørfor Neverlitjønna. Den andre enden hamna nedom stien. Då ropa’nOla Bokten (Nesset) med det kraftige målet sitt, so det rønn: «Hannskulle vore åbora,*) sirdu». Dermed forsvann den store karflok-ken der på ein blunk.

Vona var no at det låg ein endå større fin stein oppi fjellsida der,sør for snarvegen til Langvassdalen, setrane og det gamle bjørnehiet.«Den he’kje sprengtest heilt ut endå» sa O. Hola.

So vart det tale om ein stein som låg nedanfor vegen sør for pres-tegarden. Ein laurdag først i desember 1920 var det atter bestemtå møte opp der for å dra denne steinen fram på prestegarden. Detmøtte opp nok folk med taljer og meir. Etter nokre små flytt syn-test det som om steinen hadde skade på midten, og om ein to-treflytt datt den også av der.

På nytt vart det tale om ein stein i Trollmyrmarka omlag 75 me-ter ovanfor vegen der. Iver Olsson Brekken og Gustav Valstrømvart tinga til å kile den ut og få den ned til vegen. Ved utkilingadatt om lag ein meter av den, men den var likevel stor nok.

Karane fekk steinen fram, og drog han med stubbebrytar ned tilvegen. Det var på vinteren 1921.

Ingvald Holtan og Trygve Stubø arbeidde og jarnbeslo ein kraf-tig slede til å dra steinen på. Stengene (skoninga) fekk dei medAnders P. Rød. Denne sleden vart seinare selt på auksjon. KnutStenarsson Solbjørg kjøpte den, fortalte Anders P. Rød.

Sleden vart så køyrt etter Trollmyra, og seinare lesste dei stein-en på han med stubbebrytar.

Onsdag 10. mars vart det bestemt, var dagen «då steinen skaldragast til prestegarden». Alle mann fekk beskjed om å møte ut-med Trollmyra klokka ti om føremiddagen.

Hans Tjelle var heime ein tur frå Amerika, saman med PederBreivik. Hans skulle vere kommandant når dei skulle dra og kvile.Han hadde arbeidd i ei gruve i Alaska og tent godt. Hans hadde

*) åbore = gjere fast, forsikre.

108

med seg 26.000 kroner som han ville bruke opp med han var i No-reg eitt og eit halvt år.

Onsdags morgon møtte det opp ein 25-30 mann. Det kom fleiretil etterkvart innover stien. Dei festa nokre lange reip til sleden.Hans ropa: «Ta i kara!» Sleden tok til å sige fram so smått. Etterei stund ropte Hans att: «Staans!» Og so var det, heile dagen. En-kelte konger kommanderte Hans på engelsk.

Ein gong dei kvilde var det ein som ville vere litt til kar. Detbar ihop med han og Elling på ryggtak. Skolemeisteren var ikkjetasinn han, og vant å ta ryggtak.

Det var so ringan gjort at han Elling golva nedåt kar’n. Då vardet moro.

Då kompaniet kom mest til prestegarden kom også sokneprestenHelland og hjelpte til litt. So drog dei steinen heilt inn i prestehagen.

Ivar Brækken og Gustav Valstrøm held fram arbeidet med å flik-ke på steinen, og lage fundament til den, og fekk ein steinhoggar fråMolde til å meisle inskripsjon på steinen. So reiste dei han opp, ogi samband med ungdomsstemnet for Romsdal 29. juli 1921 vart denavduka. Amtmann Oddmund Vik heldt talen, og det var mykjefolk til stades på stemnet. Sjå elles bilete i boka «Gammalt fråNesset» side 196.

Svømmeklubben frå Molde (Norsk Selskab for Skibbrudnes Red-ning) var på stemnet, og hadde oppvisning på dampskipskaia i Eids-våg.

Kaptein Helge Løvland var i Molde og hadde eit kurs i friidrett.Han og Jakob Bolstad, som var formannen i Molde idrettslag, komog på stemnet. Dei arrangerte konkurranse i friidrett på forballplas-sen i Eidsvåg.

109

Krigs- og okkupasjonsdager 1940-1945

Av Arne Mordal

Etter anmodning fra Nils Parelius harArne Mordal høsten 1980 skrevet nedendel erindringer fra krigsdagene i 1940.Han var ansatt ved Møre og Romsdalfylkeskontor.

Fylkeskontoret og fylkesvegkontoret var i K. P. Mordals gård dakrigen brøt ut. Ved det første bombeåtakets varsling forlot alle sinekontor og tok opphold i kjelleren. Fylkesmannen hadde besøk påsitt kontor og ble sittende der. Jeg var på forværelset og ble bedtom å passe telefonen. Imidlertid kom en stor bombe hylende gjen-nom luften og smalt i sjøen rett ned for kontoret. Da forlot ogsåfylkesmannen, hans besøkende og jeg kontoret og gikk i kjelleren.Der var det mange mennesker. Hver gang en bombe eksplodertefølte vi rystingen i bygget og fylkesmannen fant ut at kontoretmåtte flyttes. Det kom da til Lundavang (eiendommen som støteropp mot fylkessjukehusets nordside, eller rett ned for Møretun.) Deviktigste papirer ble tatt med, men utstyret ble selvsagt spartansk.Her opplevde vi imidlertid nye bombeangrep, muligens fordi kong-en, kronprinsen og regjeringsmedlemmer var ankommet til Møretun.Like i nærheten av kontoret falt det således en dag 6-7 bomber,som gjorde bygningen ubrukelig og kontoret måtte atter flytte, ognå til Årøhagen skole, som da lå like øst for Lergrovik gård. Derkom det også et par bomber i nærheten av skolen, uten at denneble skadd. Et bombefly forsøkte flere ganger, men forgjeves, åramme en lastebåt som lå ved Hofset-bryggens (Lergrovik) kullager.Flyet fikk uten noen forstyrrelse gå nesten ned til mastetoppene påbåten. Et annet fly forsøkte det samme mot en lastebåt som lå

110

Brann etter bombing 29. april.

ved holmene rett syd for Lergrovik, men uten resultat. Større for-styrrelse ble det da båtene med engelske tropper kom inn Storfjord-en. Båtene ble angrepet av fly, men svarte med kraftig kanonade.Enkelte granater suste forbi kontoret i ganske lav høyde og en gra-nat så ut til å falle ned på eller ved Krohns gårdsbruk. Fylkeskon-toret ble værende i Årøhagen skole til krigshandlingene var avslut-tet, hvoretter det ble flyttet tilbake til Mordalgården.

Noen hendinger i forannevnte tidsrom kan kanskje være av littinteresse: Da regjeringen oppholdt seg på Møretun og det pågikkbombing av byen, ble jeg av fylkesmannen bedt om straks å gå nedpå d/s-kaien, dit det skulle ankomme en båt fra Åndalsnes med enviktig melding. Jeg spurte om jeg kunne vente til bombingen varover (jeg var ikke så bråkjekk akkurat da), men svaret var at jegmåtte dra avgårde straks og så hurtig som mulig. Jeg hadde sykkelog var straks på kaien, men der var ingen båt. En av havnevesenetsfolk (tror jeg det var) pekte på at en båt lå ved Moldegårdskaienog jeg syklet så gjennom Storgata - ikke særlig høy i hatten -men kom da velberget fram, nesten. Et flyangrep tvang meg iskjul ca. 100 m fra kaien. (Den gang var det ingen bebyggelse på

111

Fra bombingen ved bokh. Dahl, S. Pettersson, Wasstrand m. fl.2 ble drept i H. P. Hansens sykkelforretning ved østenden av S. Petterssons husder det ryker -fra ruinene. Det er ryddet på gatene her. Jeg passerte Storgata

umiddelbart etter at bombene falt. Da var det nesten ufremkommelig.(Foto Arne Mordal).

området fra kaien til Moldegårdsveien. Jeg kom meg ombord i bå-ten, men det var nok feil båt. Så tilbake til d/s-kaien, men nå vardet ikke klar gate lenger. I sentrum lå lysstolpet-, ledningsnett, ma-terialer, varer og mye rart, så jeg måtte ta syklen på skulderenstykkevis. (Jeg husker at det bl.a. på taket av Hjertøgården lå enstor stokk - lysstolpe, og på taket av J. Jakobsens hus lå en storstein som skrev seg fra bombenedslag på torvet). Ved kaien lå nåden rette båten og den viktige meldingen var alt på vei til Møre-tun. Litt ergerlig det, etter som jeg hadde kommet gjennom bom-bing og skyting uten annet mén, enn at jeg var veldig redd.

Så en dag, mens kontoret var på Lundavang ba fylkesmannenmeg sykle ned til telegrafen med en viktig melding som skulle kring-kastes fra Vigra. Jeg traff på nedturen min far og ble heldigvisheftet noe av ham på øvre veg og da jeg kom til Gørvell-alléen kom2 tyske fly mot byen syd fra - faresignal var ikke gitt. Det blekastet bomber som raserte bebyggelsen ved bokhandl. Dahl, Petters-son, Wasstrand m.fl. Jensen og sønn som arbeidet i H. P. Hansensforretning ble drept da. - Jeg sto bak en ask i alléen mens mitral-

112

Hus i brann etter bombing. Tatt oppe i Myrabakken.

Foto Birkeland.

jøsekulene sopte etter veien og kuttet grener av trærne. Ordf. Sjø-mæling, fra Øre, stoppet med sin bil der jeg stod. Han løp inn inærmeste kjeller. Så framt jeg ikke var blitt heftet ved møtet medmin far, ville jeg ganske sikkert vært midt i bombeområdet. (Mer-kelig tilfeldighet). Jeg dro straks videre, men nå om Øvre vei ogtil telegrafen. Der var det ingen mennesker tilstede. Jeg ante ikkeda at de var gått i kjelleren. Jeg ventet en stund (når man er redd,kunne det ikke være så mange minutter), og dro så opp i høydentil verste bombingen ga seg. Så tibake til telegrafen og telegram-met kom avgårde.

Det ble i denne tiden sagt at Hitler var så irritert over sendingenefra Vigra at han truet med å legge fylkets 3 byer i grus om det ikkeble slutt på sendingene.

På grunn av arbeidet bl.a. som bud ble det mange turer til og ibyen krigsdagene. En dag jeg var på vei hjemover (Langmyrvegen)kom et fly i retningen mot meg, og jeg var snar å kaste meg nedved en fjøsbygning, da jeg så en bombe bli utløst. Bomben falt påFuglset og drepte en arbeider som var på hjemvei fra Bolsønes verft(Eilert Aarø hette han).

Da fylkeskontoret var i Årøhagen skole skulle jeg til byen i etærend for kontoret. Det var mye bombing og skyting. Det varbåter i Storfjorden som flyene var ute etter. Men den dag var ogsåallierte fly på vingene (det var sagt at det var Canadiske jagerfly).Jeg måtte gang på gang i veigrøften på grunn av skytingen og vedFuglset dro jeg opp i høyden. Da kom et tysk fly (bomber) i ret-ning fra holmene mot nord der jeg sto. Det var forfulgt av en ja-ger. Begge flyene fløy svært lavt og det tyske flyet kastet 2 bomberi sjøen ut for Bolsønes for å lette flyet. Da begynte jageren å skyteog kulene smalt omkring området jeg sto. Jeg fant en dyp rennemellem en snøkavl og en låvebro og var i sikkerhet. Jeg så flyenestrøk tett over tretoppene og forsvant i nordlig retning. Bombe-flyet ble slkkert truffet da jageren var ganske tett bak og over det,og det skulle i tilfelle havne et sted på Nordmøre.

Når jeg har nevnt disse episoder så vil jeg føye til at jeg stadigvar redd og nervøs for å komme inn i skuddområder. Det var der-imot ikke den person som jeg her skal nevne litt om:

114

Etter bombing på torvet.(Foto Konrad Strande).

Fylkesmannen hadde gitt ordre om å få ekstra telefonlinje til Årø-hagen skole og en telefonarbeider ble satt på dette arbeide. Det had-de hastverk og han var alene og sto i det beste han kunne. Mannensto i stolpene om det var aldri så mye skyting. Jeg lå i en veigrøftda jeg så ham i en stolpe tett ved. Jeg pekte på det hasardiøse i ar-beidet han utførte og at han måtte søke ly. Svaret var at han haddeikke tid til å forlate jobben. Og det selv om granatene fra båtenelyste over hodet på ham. Mannen hette Charles Vestad og var fraMolde.

Da Møre og Romsdal fylke ble isolert i forbindelse med tyskernesframrykking var det mange problemer som måtte løses av fylkes-mannen. Ingen regjering å konferere med de første dagene og hanmåtte da ta avgjørelser langt ut over en fylkesmanns myndighetsom-råde. Rasjonering bles straks etablert. Fylkeslandbrukssjef Sollisto for det meste på dette felt. Det ble mangel på penger flere ste-der. Noe ble skaffet tilveie. Jeg husker jeg måtte reise til Ålesundmed en forsendelse på 4 store kasser mynter (kronestykker) og en

115

Bombenedslag på Storkaien.(Foto Arne Mordal).

koffert med sedler. Det var millionbeløp. Jeg reiste med båt (jeghadde bedt om skytevåpen, men det ble ikke noe av det) og komtil Ålesund der politi og representanter for Norges Bank var møtt

opp.Jeg husker også at en lensmannsbetjent Grønningsæter i Norddal

fikk i oppdrag å reise med en sending penger, sørover til styrkenesom ennå var intakt nær Voss? De var sterkt i knipe for betalings-middel. - En kort tid ble det også vanskelig med lønninger til fyl-kesansatte. De skulle bare få halv lønn. Det ble også utstedt legi-timasjoner som gyldig betalingsbevis, inntil normale forhold kunnegjenopprettes.

Mange har snakket om Sleipners innsats da den lå ved kai her.Jeg var på kaien den dag det tyske flyet kom og ble skutt ned avSleipner. Det var en mengde mennesker på kaien og sjefen på Sleip-ner appellerte gang på gang til mengden om å forsvinne, men utenresultat av betydning. Jeg var blant de dumme som sto igjen ogfikk se flyet bli truffet. Det falt vel ned i Kornstadfjorden eller

116

Surnafjorden. Jeg så også kampen i Storfjorden der flere tyske flyforgjeves forsøkte å ramme Sleipner. Et selsomt syn.

Det var mange som hadde tatt opphold i mitt hjem under bom-bingen av byen og en dag vi satt ved vinduet fikk vi se 6 jagerflykomme i høyden over skihytta og litt etter kom ytterligere 5 eller 6fly. De kom fra et hangarskip utenfor kysten og fløy i retningÅndalsnes. Det ble sagt at det var canadiske jagere. Jeg så flereav dem i kamp. Jeg tror et ble skadd av et tysk bombefly og måttenødlande muligens i Tomrefjord eller Fiksdal. Et tysk fly ble an-grepet omtrent over Hjelvika og det ble skadd og måtte trolig nød-lande ved Vågstranda eller i nærheten der.

Så noen ord om de første krigsdagene:

Den dagen byen gikk opp i flammer, så jeg et fly som kom østfraog droppet en stor mengde brannbomber, rett over huset hjemme.Jeg sto utenfor hjemmet og kastet meg ned ved kjellermuren. Detvar første gang jeg så utslipp av brannbomber. Mange falt ned om-kring meg. En gikk i en jorddynge 1 m fra huset. Den eksploderteikke (jeg har den ennå). Så begynte det å brenne i sentrum av byen.Jeg hadde kikkert for hånden og så hvorledes det ene hus etter detandre nær kirken brente ned, uten at kirken ble antendt. Men sålyste det pluteselig opp en liten flamme i nederste del av tårnet: Ensom stod ved siden av meg (også med kikkert) utbrøt: Å, om dethadde vært en mann i luken nær bomben som kunne slukket den.Men det var det altså ikke. Det var mange fly som bombet og detble vel kastet tusener av brannbomber.

Jeg var også vitne til nedskytingen av et fly som falt i Fræna-fjorden. Jeg var på vei til Aureosen, der familien holdt til, og varkommet til Skaret da jeg så to fly komme over Tusten på vei nord-over. Det ble plutselig en voldsom skyting fra et krigsfartøy som låi Julsundet og en granat traff det ene flyet som ble sprengt i fleredeler. En fallskjerm åpnet seg, mens en annen ble uåpnet og gikkrett i sjøen. Det andre flyet, som gikk noe høyere og lengre østtok en liten runde tilbake for å se sluttresultatet, men stakk så hur-t ig nordover . - Han som reddet seg i fallskjerm ble ført til syke-huset sam var evakuert til Elnesvågen. Han døde der. Papirer han

117

Brann etter bombenedslag 29. april.

118

hadde på seg viste at han var fra Lübeck og hadde bl.a. deltatt ibombing av Scapa Flow.

En annen dag jeg var i Aureosen så jeg 6 eller 7 tyske fly kommenordover. Ett av flyene var litt akterutseilt og plutselig kom etjagerfly (canadisk?) stupende fra stor høyde og beskjøt det siste fly-et. Det ble truffet og med en svart røyksky gikk det ned et stedantakelig utenfor Tornes. Jageren fortsatte ikke etter de andre fly-ene. Det var vel for risikabelt.

En dag jeg skulle til kontoret og syklet fra Aureosen og var kom-met til Malmedalen kom et fly i lav høyde i retning fra Skaret ogvestover. Da det var kommet i høyde med meg knitret mitraljøsenog sandspruten i veien viste nedslagene. Jeg kastet sykkelen og krøpinn under noen einerbusker. Ingen beskyttelse selvsagt, men jeg vargjemt. Flyet fortsatte videre. Skytteren hadde sikkert bare villetmore seg litt. Det gjorde ikke jeg.

Jeg velger å ta med en liten episode fra Vaktkompaniet som bleopprettet i Molde de første dagene etter krigsutbruddet.

Det var da Sleipner lå ved kaien. Jeg var med i det nevnte ver-net som hadde sitt sete på rådhuset (fengslet), og en dag kom politi-mester Lægreid oppom og ga beskjed om at 2 mann straks skullerykke ut og arrestere en bestemt person som var kommet fra Trond-heim (gjennom de tyske sperringene). Denne person hadde vært om-bord i Sleipner tidligere om dagen og gitt forskjellige opplysningerom forholdene i Trondheim (som var besatt av tyskerne). Sjefenpå Sleipner fattet imidlertid mistanke om at alt ikke var så bra om-kring denne person og forlangte ham arrestert. (Det var muligensfare for at personen ville ta seg tilbake til Trondheim. Det visteseg at han var tyskvennlig).

Jeg og handelsskolelærer Otto Rasmussen fikk oppdraget. Detvar knapt en mils vei å kjøre (vi hadde bil). Klokken var mellom2 og 3 om natten. Vi kjørte bilen et stykke forbi eiendommen oglot sjåføren vente der.

Rasmussen foreslo at han skulle stå ved hjørnet på huset, mens jegskulle gå inn. Dette av hensyn til at om det ble noe basketak såskulle han kjøre tilbake til byen etter hjelp. Det var som nevntmørkt. Ytterdøren var åpen. Jeg kom inn i en gang og hørte da

119

flere stemmer i ivrig samtale et sted. Jeg følte meg fram etter veg-gene og kom til et dørhåndtak og innenfor der var det praten komfra. Ordren til meg var at geværet skulle være spendt når jeg gikkinn. Jeg valgte imidlertid å unnlate det og tok geværet på skuldra(jeg kjente disse folkene og ville ikke demonstrere krig i første om-gang i all fall). Jeg banket på samtidig som jeg gikk inn i stuen.Der var far og 3 sønner i ivrig diskusjon. Det brente et svakt lysfra en parafinlampe. Alle var påkledt, tross kl. ca. 3 om natten.Jeg hilste og unnskylte min sene ankomst, men sa jeg: «Sjefen påSleipner ville straks ha en prat med NN og det de hadde talt omtidligere på dagen. Du kan bare komme som du er, det er sikkertsnart gjort.» Det gikk bra. Han var vel litt stolt av det jeg sa -han mente seg sikkert å være en betydelig person. Men det varikke helt sant det jeg hadde sagt. Så gikk vi til bilen og dro direktetil fengslet hvor Lægreid satte mannen inn. Hva som senere hentevet jeg ikke. Men mannen og familien ble svært tyskvennlige un-der okkupasjonen og senere. Den arresterte og en bror reiste hjemme-fra ganske tidlig.

Mens kontoret var i Årøhagen kom det en dag 4 tyske offiserertil fylkesmannen (det var vel de første som kom til byen). De villeha rede på gullbeholdningen. Fylkesmannen hadde engasjert o.r.sakf.H. Chr. Parelius for å bistå seg i krigsdagene, og da fylkesmannenikke ville tale tysk lot han Parelius besørge oversettelsen. Gulletvar på dette tidspunkt sendt nordover. Tyskerne tok med seg bådefylkesmannen og Parelius. (Jeg husker at fylkesfullmektigen i fartenspurte fylkesmannen om han var arrestert, og fikk til svar «det vetjeg ikke».) De kom imidlertid tilbake. De hadde visstnok vært iRomsdals Fellesbank for å konstatere at gullet var vekk. Tyskernefikk låne telefonen for melding til en kommando på Dombås. Jegsatt ved sentralbordet og påhørte en rasende samtale de to i mellom.

120

Dei første offentlege vegane

i Bud Prestegjeld

Av Bjarne Rekdal

(Første delen av artikkeren er med i årsskriftet for 1980. Sistedelen kjem her.)

Bud kommunestyre hadde i møte 30. oktober 1847 gjort vedtakom bygdeveganlegget Bud-Hustad og om arbeidsplikta på anlegget.Etter dette vedtaket skulle arbeidsplikta vere:

for eigedomar med skyld inntil 119 sk. årleg 1 dag» » » » 1 sd. til 1 sd. 59 sk. » 2 dagar» » » » 1 » 60 sk. til 1 » 1 19 » » 3 »» » » » 2 » til 2 » 59 » » 4 »» » » » 2 » 60 sk. til 1 » 1 19 » » 5 »» » » » 3 skylddalar og derover » 6 »

Dette kommunestyrevedtaket vart med skriv frå amtet av 11. ja-nuar 1848 sendt veginspektøren til fråsegn. Veginspektøren gav ei ut-førleg fråsegn i skriv av 2. februar 1848. Han opplyste m.a. at ved-taket av 6. juli 1838 om arbeidsplikta innebar at det fall omlag 1 dags-verk pr. skylddalar eller for heile prestegjeldet bortimot 160 dagarårleg.

Ved amtet sin resolusjon av 27. august 1845 utgjorde arbeidspliktaomlag 4 dagar pr. skylddalar eller i det heile omlag 600 dagar årleg.

Etter kommunestyret sitt vedtak av 30. oktober 1847 må ein gå utfrå at det snautt vil falle 2 dagar arbeidsplikt pr. skylddalar og nep-pe 300 arbeidsdagar årleg.

Med slik arbeidsplikt ville det enno gå 8 år før vegen etter denkortaste line mellom Bud og Hustad var samanarbeidd. Etter desse

121

Frå «Sjurvarden» (Stemshesten) er det eit fint utsyn over både land og hav.(Foto Birkeland).

8 år ville ein finne at mykje av det som var arbeidd i første åra vargått til spille dersom det ikkje vart gjort vedlikehaldsarbeid. Der-som ein reknar med at noko av arbeidsstyrken må nyttast til ved-likehaldsarbeid, ville ein neppe ha att til nybygging meir enn 180dagsverk årleg. I staden for 8 år kan ein då rekne med 14 a 15 årfør vegen vart ferdig.

Veginspektøren meinte difor at arbeidsplikta var for låg, og atein burde få att amtsregulativet av 27. august 1845. Dersom ikkjedette let seg gjere ville veginspektøren peike på ein måte til at ar-beidsstyrken etter kommunestyrevedtaket berre vart bruka til opp-bryting av ny veg. Dette kunne late seg gjere ved at dei oppar-beidde vegstykke frå Bud kyrkje til prestegarden og frå Hustad tilFarstad vart rote- og stykkedelt til vedlikehald av gardbrukarane iBud sokn for førstnemnde vegstykke og av gardbrukarane i Hustadsokn for vegen mellom Hustad og Farstad.

Kommunestyret hadde i møtet 30. oktober 1847 tilrådd kystlinafor vegen mellom Bud og Hustad. Dette var den same lina som varpåpeika i kommunestyrevedtaket av 5. februar 1838. Men allereie

122

i møte 6. juli 1838 synest det å ha vore tvil om dette var den rette,og det vart overlete til vegvesenet å ta avgjerd om kvar vegen skulleleggjast.

Veginspektøren (Synnestvedt) fortel at veglina forbi Bergset, Sun-det og Vikane langs sjøen var påbyrja, men med så lite kraft at detvar berre lite som var gjort då han vart veginspektør i 1841. Detvar allment sagt at det var eit stort misgrep at denne veglina vartpåbyrja, og dette var veginspektøren samd i etter å ha gjort synfa-ring. Vegen var nemleg stukken anten gjennom djup myr, der detvar lange strekningar utan ordentleg vegfyll, og utan såpass hellingat ein vart kvitt vatnet. Eller så gjekk veglina over bergåsar somgjennomskar myra og som ikkje kunne unngåast utan store svingin-gar. Største mangelen i dette stroket ville likevel alltid vere at veg-fyll ikkje var å finne i nærleiken.

Desse manglane ved veglina i samband med at så lite var gjort,var det som gjorde at veginspektøren gjekk inn for at vegarbeidetmellom Bud og Hustad vart stogga til allmugen hadde vunne åsamanarbede vegen mellom Bud kyrkje og prestegarden og frå Far-stad til Hustad. Veginspektøren hadde så tilrådd at gardbrukaranei begge sokner skulle ta fatt på vegen frå Hustad til Bud prestegardgjennom Langlia.

Veglina gjennom Langlia hadde omlag same lengde som lina vedsjøen - slett ikkje lenger -, og hadde i det heile mykje tørrarejordsmonn og stort sett lett tilgang til vegfyll. Den største mangelfor denne lina var at den låg i eit meir øyde strok enn den andremed di den ikkje nådde i andre gardar enn Venås før den kom tilHustad. Med tida kunne kanskje vegen gjennom Langlia verke tilat det vart ei bygd der, då det på begge sider av veglina var storemyrstrekningar som var skikka for dyrking, seier veginspektøren.Men han legg til at han gjerne vedgår at «udsigtene hermed ere me-get lange».

Veginspektøren fann at kommunestyret i vedtaket den 30. okto-ber 1847 også hadde synt tvil om linevalet med di det var lagt til«såfremt lokalforholdene tillader det». Dette verka også til at veg-inspektøren heldt på veg gjennom Langlia.

Veginspektøren meinte at ein ved avgjerda i denne saka og burdeta fram søknaden som i august 1847 var kome frå Daniel Ingebrigt-

123

sen Skarset og 27 andre gardmenn i Bud prestegjeld om at vegenburde leggast endå lenger aust - om Skarset, Rambjør og Gammel-sæter. Denne søknaden var av amtet oversendt til veginspektørenden 15. august 1847. Veginspektøren hadde fare gjennom terrengetog hadde funne dette lett for vegarbeid og vel forsynt med fyll.Vegen kom her til å gå forbi gardane Skarset, Rambjør og Gammel-sæter med 7 oppsitjarar, og det var sagt at det langs denne lina varden lettast dyrkbare jord på strekninga mellom Bud og Hustad. Idette stroket var også den vesle skoggrann som fanst i Bud preste-gjeld og det fjellbeitet som fleire nytta seg av. Det som tala motå velje denne lina var den vektige grunn at vegen vart bortimot½ mil lenger enn nokor av dei andre linene. Dette auka i vekt.meinte veginspektøren, i same grad som allmugen sin vilje og evnetil å ofre seg for eige vegstell var ring. Skulle ein leggje vegen omSkarset måtte dette vere på fastlagde ufråvikelege vilkår om arbeids-drift med auka kraft i høve til auken i veglengda, skreiv han til am-tet.

På spurnad frå lensmannen i mai 1848 om kva regulativ det skullearbeidast etter i Bud og Hustad svara veginspektøren at regulativetav 6. juli 1838 skulle nyttast i 1848.

I rapport om vegarbeidet i 1848 opplyser veginspektøren at byg-deveganlegget i Bud prestegjeld frå Bud kyrkje til Bud prestegardog frå Farstad til Hustad var i det stand at desse vegstykka kunnerote- og stykkedelast. Bud kommunestyre hadde i møte 30. april1848 bede om at vegstykka vart rote- og stykkedelt. Amtmannenhadde i skriv 13. oktober 1848 bede veginspektøren ordne med rote-og stykkedeling.

Med grunnlag i vedtaket i kommunestyret den 30. april 1848hadde amtmannen i skrivet av 13. oktober 1848 også pålagt vegin-spektøren saman med rotemeistrane og gardmennene Erik HansenKalsnes, Petter Johnsen Nerland og Peder Larsen Hostad - å taavgjerd om den line som vegen mellom Bud og Hustad skulle ha.

I samsvar med vedtak og pålegg kom etternemnde saman på Budprestegard den 14. mai 1849: Veginspektør Synnestvedt, rotemeistra-ne sokneprest Rode og Petter Olaus Mahle, og gardmennene PetterJohnsen Nerland, Peder Larsen Hostad (P. L. Bergseth) og istaden

124

Brun over Vågelva i Bud.

for Erik Hansen Kalsnes, som var fråverande, handelsmann M.Width etter fullmakt. Lensmann Hagerup var og til stades.

Etter noko ventilasjon vart det samrøystes vedteke at veglinamellom Bud og Hustad skulle gå gjennom Langlia.

Denne tenesta var dermed ferdig, og dei møtande skreiv undermøteprotokollen.

Same dag den 14. mai 1849 om ettermiddagen tok rote- og styk-kedeling til på vegen frå Bud til prestegarden i Bud sokn. Vegenvart mælt av veginspektøren assistert av lensmann Hagerup og ro-temennene. Vegen, som var 2410 alner lang, vart rotelagt på ma-trikkelen 48 skylddalar 1 ort i Bud sokn, og stykkedelt på 38 styk-kehavarar.

Den 15. mai 1849 vart det teke synfaring frå Bud til Hustadgjennom Langlia for å fastlegge veglina. Lensmann Hagerup varsaman med veginspektøren. Knut Halvorsen Vestad og Johan Ven-aas følgde som leigde lokalkjende menn. Nokre hovudpunkt på ve-gen vart fastlagt, men ein vann ikkje den endelege utstikking.

Den 16. mai 1849 vart det halde rote- og stykkedeling på vegen

125

mellom Hustad og Farstad. Hjelpesmenn saman med lensmannenvar Andreas Pedersen, Ingebrigt Raffelsen og Oliver Olsen Hustad.Vegen vart mælt til 1662 alner og vart delt i 2 roter på matrikkelen118 skylddalar 1 ort 15 skilling i Hustad sokn, med til saman 89stykkehavarar.

Den 18. mai 1849 vart strøket mellom Bud og Hustad over Lang-lia gått over pånytt av veginspektøren, lensmannen og dei lokalkjen-de mennene Nils Olsen Farstad, Ole Nielsen Hustad, Ingebrigt Raf-felsen Hustad og Johan Venaas. Veglina vart oppgått og fastlagt,og merke vart nedsett.

I samsvar med ønske av kommunestyret i møte 30. oktober 1847om de l ing av arbeidet i mindre avdelingar vart vegen oppmælt(16530 alner) og delt i 33 stykke på 500 alner.

Etter det regulativ som veginspetktøren hadde sett opp etter kom-munestyret sitt vedtak av 30. april 1848 vart det årlege pliktarbeidi prestegjeldet 386 arbeidsdagar. Dei utmælte vegstykka på 500alner vart klassifisert og vart tildelt arbeidspliktige med arbeids-dagar svarande til klassifikasjonen.

Arbeidsplikta vart etter skylda på bruka såleis:opptil ½ dalar 1 dag om vårenmellom ½ » til 1 dalar 1 » » »

og 1 dag om hausten» 1 » til 1½ » 2 dagar om våren

og 1 dag » »» 1½ » til 2 » 2 dagar om våren

og 2 dagar » »» 2 » til 2½ » 3 dagar om våren

og 2 dagar » »over 2½ » 3 dagar om våren

og 3 dagar » »

Veginspektøren skreiv den 22. mai 1849 til lensmann Hagerup atarbeidet på bygdeveganlegget mellom Bud prestegard og Hustadskulle ta til tysdagen den 19. juni under lensmannen sitt tilsyn. Lens-mannen skulle tilkalle 1 mann frå kvart arbeidslag til måndagenden 18. juni for som fungerande formann å ta mot det veglinestyk-ket som var tildelt arbeidslaget etter liste oppsett av veginspektøren.

126

Denne dagen skulle og nyttast til å avstikke vegen i marka så nøyesom mogleg.

Medan veginspektøren var i Bud prestegjeld frå 14. til 19. m a i1849 såg han og på spørsmålet om turvande bruer mellom Farstadog Bud, og han skreiv om dette den 14. juni 1849.

I vedtaket av 6. juli 1838 stod at det skulle arbeidast på bruenei same forhold som det skulle arbeidast på vegen, og at materialanetil bruene skulle skaffast etter same tilhøve. Veginspektøren meintedet ville vere vanskeleg å få bruene bygde og materialen skaffa pådenne måten, og han trudde at størsteparten av allmugen haddesame meining. Veginspektøren meinte det ville vere meir føremåls-tenleg at dei arbeidspliktige vart delt på bruene i samsvar med detbruene kosta, og at kvart av desse brulaga fekk ei viss tid til å setjebrua i full stand. Brulaget skulle og vere ansvarleg for framtidigvedlikehald. Etter å ha rekna på korleis kostnadene høveleg kunnesetjast på bruene slik at dei stod til kvarandre, kom veginspektørenfram til dette resultat:

Kostnad for bru over Farstad elv . . . . . . . . . . . . . . . 40 spd.» » » » nordre Hustad elv . . . . . . . . . , . 18 »» » » » søre Hustad elv . . . . . . . . . . . . 40 »» » » » Rugå elv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 »» » » » bekken i Langlia . . . . . . . . . . . 8 »» » » » b e k k e n m e l l o m L a n g l i a o g G u l e 1 0 »» » » » Våg-elva . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 »

166 spd.

Då matrikkelskylda i Bud prestegjeld var på 166 skd. 2 ort 15 sk.kunne det til kvar bru leggjast bruk med til saman så mange skyld-dalar som brua kosta i spd.

Til slutt tilrådde veginspektøren at breidda på bruene vart fast-sett til 5 alner, og at bruene skulle vere i fullt farbar stand til hau-sten 1852.

Veginspektøren fann at det ville vere det beste at framlegget hansvart lagt fram for Bud kommunestyre til vedtak, då det var kom-munestyret som hadde gjort dei andre vedtak om bygdevegvesenet.

127

Brusaka vart av amtmannen forelagt Bud formannskap, som i frå-segn dagsett 16. september 1849 sa seg samd i framlegget frå vegin-spektøren. Amtmannen sende fråsegna til veginspektøren med skriv9. oktober 1849 og bad bruarbeidet iverksett.

Veginspektøren skreiv til lensmann Hagerup om dette den 12. de-sember 1849 og om dei føresegner som skulle følgjast ved byggingav bruene i vegen mellom Farstad og Bud kyrkje.

Bruene skulle vere av stein og tre eller berre av stein etter dei lo-kale tilhøve og etter som dei arbeidspliktige fann for godt.

Bruene skulle vere minst 4 alner breie innafor eller mellom rekk-verka. Dei skulle vere ferdig og i forsvarleg køyrbar stand til ut-gangen av oktober månad 1852.

Dei arbeidspliktige i Bud prestegjeld var av veginspektøren delttil bruarbeidet etter matrikkelskyld på bruka og kostnaden på bru-ene.

Til brua over Farstad elv var lagt 30 arbeidspliktige bruk til sam-la matrikkelskyld 40 dalar 16 skilling.

Til brua over nordre Hustad elv var lagt 15 arbeidspliktige fråbruk med samla skyld 17 dalar 4 ort 12 skilling.

Til brua over søre Hustad elv var lagt 31 arbeidspliktige frå brukmed samla skyld 40 dalar 11 skilling.

Til brua over Rugå elv var lagt 16 arbeidspliktige frå bruk medsamla skyld 30 dalar 3 skilling.

Til brua over bekken i Langlia var lagt 6 arbeidspliktige frå brukmed samla skyld 8 dalar 15 skilling.

Til brua over bekken mellom Langlia og Gule var lagt 5 arbeids-pliktige frå bruk med samla skyld 9 dalar 4 ort 18 skilling.

Til brua over Våg-elva var lagt 24 arbeidspliktige frå bruk medsamla skyld 20 dalar 20 skilling.

Då Våg-elvbrua var oppført for heile prestegjeldet si rekningskulle dei arbeidspliktige på denne brua hjelpe til meg bygging avdei andre bruene i åra 1850, 1851 og 1852 etter oppsett fordeling.

Brumannskapa skulle ikkje berre koste bruene istand til fastsetttid, dei skulle også i framtida halde bruene i farbar og lovleg stand.Ved forsøming kunne vegvesenet gjere det som var turvande for ar-beidslaget si rekning, og dei arbridspliktige kunne og ileggast mulkt.

128

Veginspektøren rådde til at kvart arbeidslag valde seg imellomein formann til å leie og stå føre bruarbeidet.

Lensmannen vart beden om førebels å oppnemne ein pålitelegmann av kvart arbeidslag til formann. Denne mannen skulle gjer-ast kjent med det som var nødvendig i saka og gjevast oppmodingom å kalle saman dei arbeidspliktige i laget til vidare åtgjerd.

Bud kommunestyre endra i møte 27. april 1850 noko på den verd-setjing som veginspektøren hadde gjort for bruene. Amtmannenstadfesta i skriv 28. mai 1850 at kommunestyrevedtaket skulle følg-jast, og veginspektøren skreiv den 3. juni 1850 til lensmannen omden matrikkelskylda som etter endringa skulle tilligge kvar bru.

Etter vegrapportane frå veginspektøren for etterfølgjande år hardet dei fleste år vore mangt å merke til vedlikehaldet på dei rote- ogstykkedelte vegane og likeeins på arbeidet på vegen mellom Bud ogHustad, men einskilde år har det og vore sagt at dei rotelagde ve-gane var i nokonlunde god stand og at arbeidet på vegen mellomBud og Hustad hadde hatt god framgang. I sin rapport for 1850skreiv veginspektøren: «I Bo sogns del af denne vei er arbeidet skre-det temmelig tilfredsstillende frem og ved tilsynsmanden pastor Ro-des omsorg er leiearbeide for de forsømmeliges regning blevet udført.»I Husrad sokn var derimot lite eller inkje gjort på dei tildelte stykke.For 1851 er det sagt at dei rotelagde vegane var i «tåleleg god stand»,og at det var god framgang på vegen frå Bud prestegard til Hustad.

Ved synfaring i oktober 1858 har veginspektøren tilført forhand-lingsboka at vegen frå Bud kyrkje til prestegarden var betre istand-sett enn året føreåt, men enno var det vegstykke som mangla fyll.Vegen frå Hustad til Farstad var derimot i «mådelig forfatning».Serleg var det lite vedlikehaldsarbeid gjort på vegstykka nærmastHustad og Farstad.

Om opparbeiding av veglina mellom prestegarden og Hustad erskrive at det går «meget langsomt deels som følge af mangel på godveifyld men fornemlig af mangel på lyst og evne fra de arbeidsplig-tige, der ikke engang haver de til et sådant arbeide høist fornødneredskaber.»

I skriv til amtet 31. desember 1858 opplyser veginspektøren atkostnaden med vøling av Våg-elv bru i oktober same år kom på10 spd. 4 ort 14 skilling, som var utlagt av honom. Veginspektøren

9 129

bad om å få utlegget refundert ved forskotsvis tilvising på amtsveg-kassa. Då Bud kommunestyre hadde vedteke at kostnadene medvedlikehald av bruer skulle utliknast på matrikkelskylda i formann-skapsdistriktet, ville amtsvegkassa få forskotet dekt av slik utlikning,skreiv veginspektøren.

I møte i Bud kommunestyre den 27. april 1861 vart det vedtekeå likne ut 3 ort pr. skylddalar i 2 år til istandsetjing av vegen fråBud til Hustad (Langlivegen) ved leigde folk.

Då vegen frå Bud prestegard til Hustad var komen i fullstendigstand, gjorde Bud kommunestyre i møte 8. oktober 1864 vedtak omå få vegen rote- og stykkedelt. Kommunestyret valde 2 menn tilå vere med ved delinga.

I høve dette vedtaket spurde veginspektøren i skriv 22. desember1864 til Bud formannskap om kommunen ønskte at dei tidlegarestykkedelte veglengder mellom Bud kyrkje og prestegarden og fråHustad til Farstad vart med i delinga slik at kvar gardbrukar fekkberre eitt vegstykke å vedlikehalde. Veginspektøren tilrådde ellesat vegstykket frå Viken til Bud kyrkje vart oppteke til offentlegveg.

Bud formannskap hadde saka føre i møte 4. februar 1865 der veg-inspektør R. Siewers var til stades. Det vart då vedteke ønske omå halde på den deling som galdt for vegen frå Bud kyrkje til preste-garden og frå Hustad til Farstad til vegen frå Farstad til Skottenvar sett istand til deling. Kommunestyret ønskte at veglina fråFarstad til grensa mot Nordmøre ved Skotten vart bortakkordertstykkevis til opparbeiding. Det vart teke atterhald om kommune-styret si godkjenning av akkordtilboda. Når dette vegstykket varferdigt skulle det vere ny rotedeling på heile vegen frå Viken tilNordmørs-grensa ved Skotten. Til den tid kunne vegstykket fråBud kyrkje til Viken vedlikehaldast av oppsitjaren på handelssta-den Viken mot at han vart friteken for vedlikehald ved deling avLanglivegen.

Rote- og stykkedeling av Langlivegen ønskte kommunestyret gjen-nomført så snart det var innhenta fråsegn, som amtet kravde, fråalle brukarar av matrikulert jord i Bud formannskapsdistrikt, derdei sa seg villig til å ta mot vegstykke av Langlivegen.

I høve kravet om fråsegn som nemnt hadde veginspektøren laga

130

Hutad frå Aslaksteinen.(Foto Birkeland).

ei kunngjering som under møtet den 4. februar 1868 vart underskriveav ordføraren og dei andre kommunestyrerepresentantane. I kunn-gjeringa vart alle brukarar av matrikulert jord i Bud formannskaps-distrikt oppmoda til å seie frå innana utgangen av mars månad 1865om mogleg nekting av å ta mot vegstykke. Kom det ikkje nokonekting innan nemnde tid, ville vegen verta delt og kvar og einvere forplikta til å ta mot det vegstykket som vart tildelt.

Denne kunngjeringa vart lese ved Hustad kyrkje den 5. og 26.februar og ved Bud kyrkje den 12. februar, 5. mars og 12. mars1865.

Ordførar Lars Fredriksen Hustad sende kunngjeringa til vegin-spektøren den 29. april 1865 med påskrift om at ingen hadde klagakorkje munnleg eller skriftleg på at vegen skulle delast.

Den 17. mai 1865 kom veginspektør Siewers, lensmann Hagerupog dei 2 av kommunestyret valde menn Jørgen Gule og Ole Hu-stad, saman i Bud for å gjere rotedeling og klassifikasjon på Bygde-

131

vegen frå Bud prestegard til Hustad etter vedtaket av kommune-styret 4. februar 1865, godkjent av amtet 16. mars 1865.

Vegen vart mælt til 16624 alner og delt i 4 roter med til saman171 stykkehavarar.

På veglina mellom Farstad og grensa mot Nordmøre hadde detvore gjort noko frivillig arbeid etter at veginspektøren hadde stuk-ke ut vegen våren 1854. Etter synfaring 9. oktober 1854 bokførteveginspektøren at han hadde sett over dei vegstykka som var inn-grøfta ved frivillig arbeid sommaren 1854. Men det trongst bådenoko minering og oppmuring - særleg ved Sandvika - før vegenkunne verta farande med hjulreiskap.

Den 31. mai 1865 heldt veginspektøren i samhøve med kommu-nestyrevedtak 4. februar 1865 tilbodsteneste på Stemmet til mottak-ing av tilbod på veglina mellom Farstad og Skottem. Vegen skulleopparbeidast stykkevis og på desse vilkår:

« 1. Veiens bredde bliver 6 alen indenfor grøfterne der optages 1 alenbrede oventil, ½ alen nedentil og ¾ alen dybe,

2. Det fra grøfterne optagne material kastes ind i veien og tjenertil dennes forhøielse.

3. Hvor grøfter ansees unødvendige nemlig paa en strækning sompaa stedet paavistes, tildannes veilegemet med skarpe béegræns-ninger.

4. Veien planeres nøiagtig og 1 læs god veifyld kjøres paa hveralen og udbredes jævnt over den hele vei.

5. Arbeidet skal være udført inden Sct. Hans tid n.a.»

Vegen vart bortsett i 16 stykke med samla lengde på 3465 alnerog med samla tilbodspris 122 spd. 77 sk.

I skriv frå veginspektøren til ordføraren i Bud den 2. februar 1869er opplyst at vedlikehaldet av vegen frå Farstad til Skottem varbortsett stykkevis ved akkord for til samman 69 spd. 60 sk. pr. åri 3 år.

I skriv til Bud formannskap den 7. oktober 1871 seier veginspek-tøren at akkorddtida for denne vegen var forbi, og at han fann detføremålstenleg at tilsyn og vøling vart gjort av ein oppnemnt rote-meister mot godtgjersle - til stykkedeling kunne verta gjort.

Spørsmålet om veg frå Farstad til Bollia hadde vore føre i kom-

132

munestyret allereie i møte 30. september 1838. Men det vart ikkjefleirtal for vegen.

Etter pålegg frå amtmannen 1. september 1845 gjorde veginspek-tøren den 9. oktober 1845 synfaring på terrenget frå Farstad til Bol-lia for å gje utgreiing i høve søknad frå oppsitjarane i stroket omopparbeiding av bygdeveg som gav samband med veg i Nordmørefogderi frå Lyngstad til Bakken (nabogard til Bollia). Det var søk-jarane si meining å få pliktarbeidet som dei hadde på vegen Hustad- Farstad lagt til arbeid av veg til Bollia. Veginspektøren fann atdet med tida burde bli veg frå Farstad til Bollia, men at ikkje altkunne takast på same tid med den «ringe arbeidsstyrke» ein hadde.

Bud kommunestyre hadde i møte 6. juni 1863 føre skriv frå In-gebrigt Jørgensen Tverfjeld m.fl. om å søkje til vegstyringa om an-legg av veg frå Farstad til Kolmannskog. Kommunestyret heldtfram at det ville vere tenleg å få vegen utstukken slik at frivilligarbeid, som gardbrukarane hadde tenkt å gjere, kunne kome til nyt-te. I skriv av 11. april 1864 sendt gjennom lensmannen til amt-mannen er det også bede om å få utvist korleis vegen skulle gå. Ipåskrift av 25. juli 1864 til veginspektøren bad amtmannen om atutstikking vart gjort.

Ved akkordteneste av veginspektøren den 28. januar 1869 vartdet bortakkordert 17 vasspostar på vegen frå Farstad til Hostadfor til saman 33 spd. 24 sk.

Veginspektøren skreiv til ordføraren i Bud om dette den 2. februar1869 slik at kostnaden kunne utliknast på matrikkelen.

I møte 6. februar 1869 hadde Bud kommunestyre føre skriv frågardbrukarar på Kolmannskog, Vassend og Hostad om kommunalmedverknad til å få vegen frå Farstad til Hostad i farbar stand.Kommunestyret gjorde vedtak om å overlate til veginspektøren åbortlisitere vegen frå Farstad til Hostad på same vilkår som for ve-gen frå Farstad til Sandvik. Det same vart vedteke for vegen fråGule til Vestad.

Den 30. juni 1869 vart arbeidet på vegen frå Farstad til Hostadbortakkordert ved veginspektøren. Arbeidet var grusing, betringog vedlikehald. Akkordane var delt i stykke på 300 alner og skulle-gjelde for 3 år med årleg betaling. Vegen vart delt i 20 stykke ogbortakkordert for til saman 36 spd. 96 sk. pr. år.

133

Gamlevegen forbi Vestad sett frå fly i 1950-åra. Vegen gjekk rundt Vestad-vågen - nordom Gulesvingen - til Buaværet i bakgrunnen. Det er sideveg tilHarøysund (Løberget). No går riksvegen over Vestadvågen og rett gjennom Guletil Bud. (Foto utlånt av Leif Vestad, Molde).

Etter framlegg frå ordføraren Lars Fredriksen Farstad gjorde Budkommunestyre i møte 23. september 1869 vedtak om at det på ve-gen frå Farstad til Kolmannskog og på vegen mot Frænen kvar haustskulle gjerast 1 dags arbeid for kvart bruk med inntil 1 daler i skyld.For bruk frå 1 til 2 skylddaler skulle ytast 2 dagsverk o.s.v. inntilvegane var gjennombrotne over åker og eng.

Amtmannen hadde ikkje noko å merke til at vedtaket vart følgt,men peika på at kommunestyret ikkje hadde mynde til å avgjerekor mykje arbeid gardbrukarane hadde å prestere til bygging av einvedteken sideveg, då dette låg til vegstyringa.

I oktober 1869 vart det av veginspektøren utlyst til tilbod påGule bru etter vedtak av Bud kommunestyre i møte 6. februar 1869.Frå før var det ei gangbru på stokkar over elva. Den nye brua vartbygd som mastebru i 2 laup med landkar av stein. Brudekket varav 6 alner lange plankar med 8 stk. 7 alner lange plankar til å setje

134

rekkverkstolpane på. A. Kiølstad vart entreprenør for brua medtilbodssum 160 spd., som vart betalt av Bud kommune. Brua vartferdig og synfaring gjort sommaren 1870.

Den 1. mars 1871 vart det av veginspektøren bortakkordert 9 vass-postar på veglina frå Vestavåg til Rishaug i Bud for 38 spd.

I skriv til Bud formannskap 14. november 1871 opplyser vegin-spektøren, slik at utlikning kunne gjerast, at han ved tilbodstenesteden 31. oktober 1871 hadde bortakkordert vegarbeid på vegen fråRishaug til Gule bru for 58½ spd.

I møte i Bud heradstyre den 7. april 1874 vart opplese skriv frålensmann Hagerup der kommunestyret vart oppmoda om å løyvepengar på matrikkelskylda til istandsetjing av vegen frå Gule motFrænen.

Heradsstyret gjorde i det høvet vedtak om å likna ut på matrik-kelskylda 48 sk. pr. skylddalar til istandsetjing og utbetring av ve-gane innan heradet. Det halve av utlikna sum skulle brukast til ut-betring av vegen frå Gule til Frænen og den andre halvparten tilistandsetjing av vegen frå Hostad til Kolmannskog.

I møte 1. mai 1875 gjorde Bud heradsstyre vedtak om at vegstykkafrå Gule mot Frænen og frå Farstad til Kolmannskog skulle istand-setjast for pengar ved bortlisitering stykkevis. På spurnad frå veg-inspektøren opplyste ordføraren i skriv 28. mai 1875 at det varkommunestyret si meining at pliktarbeidet på vegane i Bud og Hu-stad skulle gjerast først og straks deretter akkordarbeidet. Måletvar å få vegane i slik stand at dei kunne stykkedelast.

Den 30. mars 1876 skreiv veginspektøren til Bud heradstyre atny rotedeling kunne haldast i 1876 når det vanlege vedlikehaldsar-beidet og pliktarbeidet på vegane var ferdig. Veginspektøren til-rådde at heradstyret oppnemnde 2 mann til å vere med på rotede-linga. Valde i heradsttyremøte den 8. juni 1876 vart kyrkjesongarA. Christoffersen og Elbrigt P. Hostad. Det vart likevel ikkje nokoav rotedeling i 1876.

Den 16. juni 1877 skreiv ordføraren til veginspektøren at vegar-beida i Bud og Hustad ville vere ferdig den 23. juni og at det dåikkje var noko til hinder frå kommunen si side for rote- og stykke-deling.

135

Den 14. september 1877 kom veginspektør R. Siewers, lensmannHagerup og mennene Ole J. Vestad og Elbrigt P. Hostad saman påFarstad for rotedeling av dei offentlege vegane i Bud herad. Mæ-ling og klassifikasjon var gjort dei næraste dagane føreåt. Samlaveglengde var 52926 alner, som vart omgjort til 70043 alner nor-malveg.

Vegane vart delt i 13 roter med 233 stykkehavarar.1ste rote tok til ved grensa mot Fræna og2dre rote enda ved Langlivegen på Gule - til saman 5.645 alner3dje rote tok til ved øvre portstolpe i Viken og10de rote enda ved grensa mot Kvernes - til saman 36.081 »11 te rote tok til ved vegskilet på Farstad og13de rote enda nokre alner ovafor klopp nedafor

Kolmannskog - til saman 11.200 »

I alt 52.926 alner

I skriv 5. oktober 1877 bad ordføraren om at veginspektøren ogsåtok seg av stykkedelinga, då alle rotene i heradet var uvillig til dette.

Matrikkelskylda i Bud herad var oppgjeve til 173 skylddalar 1 sk.Etter kgl. resolusjon av 28. november 1874 Skulle gardane matr.nr.

45 og 46 l.nr. 142 til 151 Sandblåst og Skottem overførast frå Kver-nes tinglag og lensmannsdistrikt, Nordmøre fogderi og sorenskri-vardøme, til Vågøy tinglag, Sund og Vågøy lensmannsdistrikt,Romsdals fogderi og sorenskrivardøme, frå den tid amtmannen fast-sette. Amtmannen fastsette tida til 1. januar 1876.

Gardane Sandblåst og Skottem er med i rotedelinga.Ved kgl. resolusjon av 30. april 1877 var det teke avgjerd om at gar-den Goddal, matr. nr. 44 i Kvernes tinglag av skyld 1 dalar 1 ort6 skilling frå 1. januar 1878 sskulle leggjast frå Hustad sokn i Budprestegjeld under Ytre Romsdal provsti til Eide sokn i Kvernesprestegjeld under Ytre Nordmøre provsti. Garden Goddal var ik-kje med i rotedelinga.

136

Hvem brukte fjellressursene?

Av Ellen Høigård Hofseth

Lesjafjellet har vært feriestedet mitt gjennom flere år. I dissetraktene var det ikke vanskelig å forestille seg at folk kunne ha le-vet mesteparten av året, selv til tider hvor vi har hatt en bondebe-folkning nede i bygdene. I motsetning til bøndene kunne disse hadrevet et spesialisert fangsterverv.

På turer i fjellet støtte jeg stadig på spor etter disse folkene. Dehadde etterlatt seg hustufter, gravplasser og utallige fangstanlegg.Jeg hadde ingen vanskeligheter med å følge arkeologen Arne Skjøls-vold i det bildet han tegnet av fortiden. I fjellområdene skaffetspesialister seg råstoffer som jakt-, kleber- og jernprodukter. Disseble videredistribuert til mindre og større markeder. Spesialistenelivnærte seg i fjellregionen året igjennom. Jordbruket dannet aldribasis i deres økonomi.

Flesteparten av de øvrige arkeologene som har vært opptatt avdette spørsmålet, deler ikke Skjølsvolds syn. De mener at utnyt-telsen av fjellet har inngått i en blandingsøkonomi hvor hovedvek-ten alltid har ligget på jordbruket. Fjellet var en reserveressurs(jakt og fiske) eller det gikk inn i en syklus (sæterbruk og fjellbeite).Fjellressursenes betydning i økonomien har selvsagt variert etterfjellområdets avstand fra gården, men i de ulike bygdene som om-gir ett fjellområde, finner vi som regel omlag samme utnyttelses-grad.

De to arkeologene som tidligere har skrevet om det området jegvar fascinert av, deler denne oppfatningen. Folk i dalbygdene ogfolk innerst i fjordbotnene på Nord-Vestlandet hadde brukt de fel-les fjellressursene noenlunde ens.

137

Fig. 1. Undersøkelsesområdet - vestlig og østlig delområde.

Bjørn Hougen regnet med at vestlendingene var sjølberget medvilt og skinn. Veien til fjellet var kort og grei. I vestområdet vardet funnet en mengde importerte gjenstander. Disse var et resultatav handel, hvor skinn gikk inn som en av de viktigste eksportartik-lene. Hougen regner med at behovet for disse produktene har værtsåpass stort at vestlendingene klarte ikke å skaffe alt alene. Derforhar også dalbøndene hatt avsetningsmuligheter for det de klarte åskaffe til veie utover sitt eget behov.

138

Oddmunn Farbregd peker på i sin avhandling at i historisk tidfinner vi eksempler på «veide-bonde-erverv» i de indre Vestlands-bygdene. Dette har tradisjon tilbake til yngre jernalder (550-1030e. Kr.). Fra den tiden finner vi veideutstyr i gravene. I fjellom-rådene omkring er det funnet bortskutte piler.

Stemte virkelig dette ? Har de innerste fjordbygdene og dalbyg-dene hatt en tilnærmet ens økonomi i yngre jernalder? Spilte fjell-ressursene den samme rollen for alle bygdelagene? Jeg var ikkeoverbevist. Dette måtte en da kunne finne ut av ved å se på allede sporene folk fra dette tidsrommet hadde etterlatt seg. Jeg valgteut 6 kommuner på Nord-Vestlandet (Sunndal, Nesset, Grytten,Norddal, Sunnylven og Stryn) og 6 kommuner fra Nord-Gudbrands-dal (Lesja, Dovre, Sel, Vågå, Lom og Sjåk) (Fig. 1). Jeg gikk igjen-nom samtlige funn fra disse bygdene og samtlige funn som stammetfra det fjellområdet disse bygdene hadde felles. (Fig. 2). Jeg menteat sammensetningen av de gravgavene den døde hadde fått med seg,kunne fortelle noe om ervervslivet. Gravgaver i yngre jernalders

Fig. 2. Avgrensing av det fjellområdet disse 12 bygdelagene hadde felles.

139

VEST ØST

Fig. 3. Forholdet mellom gravfunn med redskapog gravfunn med pilespisser.

graver er tolket som nødvendighetsartikler den døde ville få brukfor i det hinsidige. Har folk utnyttet ulike nisjer i naturmiljøet,kan dette avspeile seg i gravgodssammensetningen i de forskjelligedelene av landet. Finner vi at fangstredskap dominerer blant deredskap den døde har fått med seg. bør det bety at fangstervervethar spilt en vesentlig rolle for den gravlagte personen.

Tar vi for oss alle gravfunnene i de to områdene som fortellernoe om ervervslivet, finner vi at graver som inneholder pilespisserer markert høyere i dalbygdene enn i fjordbygdene. (Fig. 3). Skikkenmed å gi den døde redskap som gravgaver har vært omlag likeutbredt i begge områdene, men de gjenlevende har gitt andre gjen-stander på Nord-Vestlandet. Ut fra det materialet vi finner i gra-vene, fikk jeg holdepunkter for min antagelse. Dalbygdene har ut-nyttet fjellressursene i langt sterkere grad enn folk i vest.

Nå kan det innvendes mot denne påstanden at piler har ikke barevært redskap til å nedlegge vilt med, piler har også vært en del avvåpenutrustningen, og våpengraver er det mange av i disse bygdene.Våpnene må ha vært nødvendighetsartikler i aller høyeste grad.

140

Hvert år skulle hver frie mann møte frem på våpentinget å vise athan hadde våpnene sine i orden. Fantes det mangler, måtte hanbøte. Nå nevnes ikke piler med blant de våpnene en måtte vise forseg. Både i Gulatingsloven og i Frostatingsloven nevnes bare sverdeller øks, spyd og skjold. Piler omtales i en annen lovregel, og danevnes de ikke som et ledd i den personlige utrustningen en mannskulle møte med, men som en del av det en båt skulle være utstyrtmed.

For å underbygge min overbevisning om at når vi finner en meng-de pilespisser blant gravgavene i yngre jernalder, så betyr det atdette må ha vært redskap til å legge ned matnyttig vilt med, un-dersøkte jeg et område hvor jakten høyst sannsynlig hadde spilt enuvesentlig rolle i økonomien, nemlig søndre del av Vestfold fylke.Alle de funnene jeg så på var gravd frem av arkeologer. Dette måvære en forutsetning, når en skal se på om pilespisser har eksistertblant gravgavene. Pilespisser er ofte små og uanselige. Når lovly-dige bønder sender inn funn de har gjort under jordarbeidet, kanen ofte overse slike mindre gjenstander. Når arkeologen arbeider,må vi kunne regne med at hun tar vare på alt, også små, forrustnepilespisser.

I tillegg til funnene fra søndre Vestfold så jeg på gravfunnene fraTelemark fylke. Ut fra naturforholdene ble fylket delt inn i 3 ulikeregioner: skogbygd, skogrik fjellbygd og fjellbygd. Jeg regnet medat det ville være en stigning i antall gravfunn med piler etterhvertsom jeg nærmet meg fjellområdene, hvis pilene var gitt som nødven-dighetsredskap til å legge ned vilt med. Jeg regnet også med at detville være gravfunn uten våpen, men med piler i de områdene hvorjakten høyst sannsynlig hadde spilt en stor rolle. Hvis pilene deri-mot var en del av våpenutrustningen, regnet jeg med et sterkt inn-slag av piler i de gravene som inneholdt våpen også i de områdenehvor jakten må ha spilt en underordnet rolle. Kvinnegravene bleholdt utenfor. Det er sjelden det er funnet pilespisser i disse. Imotsetning til funnene fra Vestfold er funnene fra Telemark hoved-sakelig funnet ved jordarbeid og sendt inn til museene fra bøndene.Høyst sannsynlig er derfor pilespissene underrepresentert i funnenefra Telemark. Det er ofte lettere å legge merke til større gjenstan-der som våpen.

Tabell 1: Forholdet mellom våpengraver og piler, andre graver og piler.

VT.‘Sgraver

Reste- Våpen- Andrerende Våpen- graver %-vis gravf. %-vis

Sikre gravfunn graver m/ piler forh. m/ piler forh. Løs--gravf. A B C C/B D/A-B funn

Vestfold 230 36 184 23 2 9 0 0 0Telemark:Skogsbygd 22 3 19 8 1 12,5 1 9 10Skogrikfjellbygd 165 8 147 74 22 30 19 26 17Fjellbygd 72 1 71 45 14 31 13 50 70

Fig. 4. Funnstedet for bortskutte piler fra yngre jernalder.

Det viser seg at det er lite samfall mellom graver med våpen ogpiler i typisk jordbruksmiljø. Innslaget av piler øker kraftig etter-hvert som vi nærmer oss fjellviddene. Her er det også graver utenvåpen, men med piler. Piler må kunne oppfattes som redskap nårvi finner dem som gravgaver.

Går vi bort fra bygdene i det opprinnelige området jeg undersøktetil høyfjellet, har vi funnet igjen en rekke av de pilene som uheldigejegere skjøt bort under jakta en gang i yngre jernalder. Ser vi påfunnstedene for disse pilespissene, slår det en raskt at disse liggerkonsentrert i den østlige delen av fjellområdet. (Fig. 4). Dette un-derbygger det inntrykket vi har ut fra gravfunnene, og det stemmergodt overens med det bildet vi har fra eldre jernalder (400-550 e.Kr.). Fra denne tiden mangler det piler i de vestlige fjellstrøkene.En av de tidligere forklaringene på dette fenomenet er at vestlend-ingene kan ha drevet en annen form for jakt enn folk fra dalbyg-dene, f.eks. fangst ved hjelp av dyregraver. Ser vi på dyregravenesplassering innenfor dette fjellområdet synes Ikke denne forklaringen

143

Fig. 5. Registrerte dyregraver innen fjellområdet sør for Lesjadalføret.Kilde: Verneplan for villreinstammen i Nord-Ottadals området 1975.

å være spesielt god. Dyregravene dominerer i de østlige fjelltrakte-ne. Øystein Malmen som har drevet registreringer av gamle fangst-anlegg i disse fjellområdene siden 1950-årene, konkluderer med at iøst må dyregravfangsten ha vert avgjørende, i vest må jakten havært basert på pil og bue. (Fig. 5).

Når vi ser på reinens vaner i dette fjellområdet i dag, ligger dy-regravene og de bortskutte pilene der de må ligge. Reinen holderseg hovedsakelig i østområdet året igjennom. Bakgrunnen liggerblant annet i nedbørsforholdene. Om vinteren er nedbøren lav iøst. Her blåses store områder bare eller snødekket er såpass tyntat laven har gode vekstbetingelser. Mot vest øker nedbøren. Rei-nen har derfor dårligere beitemuligheter i disse områdene. Riktig-nok forandrer bildet seg noe i sommersesongen. Bukkene blir mermobile. De trekker mot høyereliggende og mer snørike områder.De vanligste beiteområdene ligger i midtre del av fjellområdet.

144

Fig. 6. Simler og kalver søker i sommerhalvåret til åpent lende hvor de har lettfor å holde sammen og hvor de lett har oversikt til områdene omkring.

Fra Grisungvannene i Dovre.

Når stammen har normal størrelse beveger ikke bukkene seg øst forAsbjørndalen. Simler og kalver holder seg i det frittliggende terren-get lengst i øst. Her er landskapsformene slake, her mister de ikkeså lett kontakt med hverandre, samtidig som de har god oversikt tilområdene omkring. (Fig. 6).

De bortskutte pilene og dyregravenes plassering kan derfor ikketas til inntekt for at jakten har betydd mere for dalbøndene ennfor vestlendingene. De ligger der hvor reinen oppholder seg. Vest-landsbøndene kan ha søkt til de fjellområdene hvor de fikk mestigjen for innsatsen sin på lik linje med bøndene i Gudbrandsdalen.Hvis jakten har vært et nødvendig tilskudd til det gården ga, er ikkeavstanden til reinsområdene avskrekkende stor. Dyregravene kanderfor ha tilhørt gårdene i vest. De bortskutte pilene kan like gjernevære bomskudd av vestlendingene som av dølene.

Hvem som har bygd dyregravene kan vi vanskelig si noe om i

145

Fig. 7. Pilespisser fra høyfjellsregionen skutt bort avvestlendinger i vikingtid.

dag, men det er kanskje mulig å finne frem til hvem som har skuttbort pilespissene vi har funnet igjen. Kanskje hadde døler og folki vest en ulik oppfatning av hvordan en brukbar pilespiss skulle seut? Kanskje er det mulig å skille ut enkelte detaljer som typiskevestlands- eller østlandstrekk? Jeg undersøkte alle pilespissene somvar gitt som gravgaver i de to områdene i håp om å finne svar pådette. Etter et nitid studium av små detaljer, viste det seg at om-rådene har hatt ulik tradisjon på hvordan en pilespiss burde se ut.Denne oppfatningen hadde også forandret seg en del gjennom de400 årene jeg hadde materiale fra. Spesielt har folk valgt ulik løs-ning på problemet om hvordan spissene skulle bli lette nok, samtidigsom de laget store nok sår. Det var også forskjeller å spore nårdet gjalt løsninger på hvordan en best skulle skjefte spissen til skaf-tet.

146

Fig. 8.

Arealfordeling i de todelområdene.

Etter å ha fastslått disse små forskjellene, vendte jeg meg til depilespissene som var funnet i høyfjellet. Inneholdt disse østlige ellervestlige formtrekk? Fra merovingertid (550-800 e. Kr.), har vi fun-net igjen 15 pilespisser. Av disse er det 14 som ut fra utformingenhøyst sannsynlig må stamme fra dalbygdene. Den siste kan ha til-hørt en mann fra begge områdene. Det er ingen av de 15 pilespis-sene som er funnet i fjellet, som har sikre paralleller bare i det vest-lige gravmaterialet.

Fra vikingtid (800-1030 e. Kr.) er det funnet igjen 26 piler i høy-fjellet, som jeg vet om. 16 av disse må være skutt bort av dalbøn-der, 2 stykker må stamme fra folk som har hatt tilhold i fjordbyg-dene. De resterende 8 kan komme fra begge stedene. De innehol-der trekk vi finner igjen i alle bygdene, uansett hvilken side de lig-ger på i forhold til vannsskillet. (Fig. 7).

Når jeg sammenholder dette med det gravfunnene forteller, sy-nes jeg at jeg har rett til å gå i mot det tidligere arkeologer har hev-det. Selv om også vestlendingene har jaktet, har viltet vært enlangt viktigere ressurs for dalbygdene enn for folk innerst i fjordene.

147

Dette har ikke forandret seg særlig gjennom yngre jernalder. Harjaktproduktene vært bytteartikler for de importgjenstandene vi fin-ner i vestområdet, har folk i fjordbotnene måttet skaffe seg dem viadalbøndene i første rekke.

Hovedårsaken til fjellets ulike betydning for de to delområdenemå forklares ut fra topografi, jordsmonn og klima. Først og fremsthar vestområdet langt bedre vilkår for åkerbruk enn dalbygdene.Jevnt over er jordsmonnet mye dårligere i Nord-Gudbrandsdal. Ivestområdene finnes marine avleiringer og elveterrasser med sand-jord. Allikevel er nok ikke dette den viktigste årsaken. Den be-grensende faktoren ligger i de østlige bygdenes høyde over havet.(Fig. 8.). Varmesummen er ikke alltid så høy at kornet er årsikkert.Ofte har også klimaet skapt vanskeligheter for formengden til bu-skapen. Redskapsinventaret i gravene i østområdet tyder på at enher har drevet et kombinasjonsbruk, hvor veidingen har gått inn vedsiden av det gården kunne gi. Når vestlendingene hadde behov fortilskudd til det jorden ga, var kanskje ressursene i fjorden og elvenen vel så naturlig løsning som de ressursene en hadde i høyfjellet.

148

Romsdalingar som har fått

Borgerdådsmedaljen

Av Bjarne Rekdal

Ved kongeleg resolusjon av 10de april 1819 vart det vedteke åskipe medalje for borgardåd. I 1825 bad Justisdepartementet i sir-kulære til amtmennene om melding frå «overøvrighedene» om deimenn i deira embetsdistrikt som ein meinte hadde gjort seg verdigtil å heidrast med denne medaljen.

I Justisdepartementet sin referatprotokoll frå statsråd 14. oktober1825 står at etternemnde lensmenn i Romsdals amt då vart heidramed medaljen :

Lensmann Erik Olsen Lindseth av Våge tinglagLensmann Peder Sira av Eridsfjord tinglag.

Om lensmann Erik Lindseth er skrive:

«Har i 42 Aar forrettet som Lensmand til sine Foresattes fuld-komne Tilfredshed, og paa en Maade, hvorved han tillige har er-hvervet sig Almuens Agtelse og Tillid. Ved Tarvelighed og huus-lige Dyder har han været et følgeværdigt Exempel for DistrictetsBønder.»

Om lensmann Peder Sira er skrive:

«Har i 30 Aar med Iver, Duelighed og Orden bestyret Lensmands-Ombuddet. Er en særdeles stræbsom og tænkende Jordbruger, dertildeels har antaget en nye og forbedret Dyrkningsmaade, ligesomhan ved nyttige Rodvæxters og Frugttræers Indførelse har gavnetden forhen derfor fremmede Almue, hvoraf nu en stor Deel følgerhans Exempel. Bøigdeveiene i Thinglauget skylde han for en storDeel den gode Forfatning, hvori de nu ere.»

149

Fra Norges Hof- og Stats-Kalender for 1859 s. 207 citeres:«Medaillen for Borgerdaad er stiftet ved kgl. Resol. af 10de April

1819, senere forandret og udvidet ved kgl. Resol. af 13de April 1844.Dette Hæderstegn var oprindelig bestemt blot for udmærket Flid ogDuelighed ved Forligelsesvæsenet og andre lignende Ombud samt forborgerlige Fortjenester af Riget, men er ved sidstnævnte Resol. og-saa bleven bestemt for nidkjær Embedsførelse og anden fortjenstligVirksomhed af hvilkensomhelst Art, der findes at egne sig til offent-lig Anerkjendelse, saavel som for udmærked Daad. Paa Adversenaf Medaillen er anbragt Stifterens, Hs. Maj. høistsalig Kong Car lJohans Brystbillede med Overskrift: «Carl VIV Johan, Norges ogSveriges Konge», og paa den anden Side en Egekrands, der omslyn-ger Ordene: «For Borgerdaad». Medaillen, i hvis Rand anbringesdens Navn, som med samme benaades, bæres paa venstre Side afBrystet i et vatret høirødt Baand, med en i Midten anbragt mørke-blaa Stribe med hvide Kanter.

Medaillen bestaar (siden 1844) af 2 Klasser, (1. kl. i gull, 2. kl. isølv). »

Statskalenderen inneholder hver år fortegnelse over de da levendeinnehavere av Borgerdaadsmedaljen. Av kalenderen for 1889 frem-går det således at medaljen av 2. klasse i 1868 var blitt tildelt Erik,lohnsen Rørset, og Ole Eriksen Rørsæt, begge angitt som «Gaard-bruger i Akerø». Det levet på det tidspunkt 2 norske innehavere avgullmedaljen og 70 innehavere av sølvmedaljen (utlendinger da holdtutenfor). Dette gir et inntrykk av forholdet mellom tildeling in-nen de 2 klasser av medaljen.

Av Statskalenderen for 1914 fremgår det at Borgerdaadsmedaljenav 2. klasse i 1896 ble tildelt Ivar Brovold, fhv. kirkesanger i Vest-nes. En rekke kirkesangere fikk medaljen samme år. Dette yrkeer i det hele meget sterkt representert blandt dem som fikk sølv-medaljen.

I 1913 ble sølvmedaljen tildelt Andreas Sundsbø, kirkesanger iFræna. I 1916 Lars Hungnæs, fhv. ordfører i Bolsøy, og Eiv indAndreassen Bersaas, fhv. kirkesanger i Nesset. I 1920 Rasmus An-dreas Rasmussen, fhv. fyrvakter, Sandøy, og Kristen KristoffersenSaltbarnmer, skipsbygger, Vestnes. I 1923 Erik Hole, fhv. lensmanni Nesset.

Ovenstående liste bygger på Statskalenderen til og med 1927. Enkan tilføye at fabrikkeier Peter Tønder Solemdal også har fått me-daljen.

N. P.

150

Omkring kyndelsmøss

Av Martin Kjøpstad

Den gamle almanakken var rikt utstyrt med merkedager, som dahver for seg markerte et eller annet religiøst, men også som merke-dager for årstia. Hva som burde være ferdig unnagjort f.eks. førkyndelsmøss og hva som sto for tur efterpå. Her på Vestlandet,og da særlig på Mørekysten, var kyndelsmøss merke for at nu vartia kommet til å ordne seg til vårtorskefisket utafor kysten her. At«Kyndelsmøss-Knut jager jula ut», er vel lenge sia var praktisert,men jeg husker da litt av at selve dagen den 2. februar var enslagsfridag. Tjenerskap hadde fri, berre det aller nødvendigste, somkrøtter og matstell og bære tilrettes ved og vatn ble gjort. Rokkenog vevstolen fekk stå ubrukt denne dagen, likeså øksa i vedskjulet.Det var vel ikke sett på som direkte syndigt å gjøre arbeid i likhetmed søndager, men likevel enslags fridag, gjerne med målombyte ifrakvardagskost.

Alle voksne karfolk som hadde tenkt seg på torskefiske reiste den-ne dagen, enten til Ålesund eller Molde på rorskarstemne. Enslagsfast marknadag på «rorskarra», som det heite seg den tia. Fisker-gubber som hadde båt og bruk, møtte da opp og tinget seg mannskapog avtalte løn. Hadde det vært godt fiskeri foregående år, var detgjerne stor rift om folk og lett å få seg rorskarrom. Var det dår-lig året før, var det gjerne labert. Namnet rorskar var ifra den tiaottringer og denslags båter var i bruk. Brukte seil når det var vindog i stilla måtte de ro til og ifra havet. Enslags efterligning av old-tidens galeiroere. Løna var omkring århundreskiftet 60-70 kronerfor 16-17 åringer, helst noe mindre. Mat og losji var da følgelig itillegg i de to og en halv måned fisket varte. Dette regnes da forbra fortjeneste på relativt kort tid, og også kanskje eneste mulighet

151

2 . f e b r u a r . Kyndelsmesse

Merke for Kyndelsmesse på en av Romsdalsmuseets primstaver.Staven er fra 1766 og tegnet er en lysestake. (Riss ved Rigmor Berg).

for å tjene så mange penger i disse vintermånedene. Var det tjeneste-gutter på en gard, så var regelen oftest at de hadde fri i fra tjenestai fisketia. De som var vante folk og kanskje hadde flere år bakseg som rorskarer, hadde lettest for å få seg plass.

For unggutter som ikke kunne henvise hertil, gjaldt det å sjå mestmulig vaksen ut. Hadde man råd for å forskaffe seg en blank-sjermlue og dobbelknappet stortrøye, samt sjøstøvler, hjalp nok dettenoe - og at man brukte litegrann skråtobakk. Dette skulle ogsåvære så bra for eventuell sjøverk.

Var denne karen som tinget seg mannskap av rette slaget, da sam-let han gjerne alle inn på ei ølstue og spanderte ei krus øl og avtalteoppmøtedag. Noen kontrakt kom sjeldent på tale, da et ord og ethandtak var sikkerhet nok og ubrytelig på begge sider. Andre had-de dette enklere, å bare treffes i et smug for avtaler. Her i Tres-fjorden var Molde nærmest for slikt rorskarstemne, og RomsdalskeDampskibsselskap satte opp ekstrarute med anløp her og der utoverfjorden og heimatt same kvelden. Om alle kom edru tilbake efteren slik dag, er kanskje å betvile, da i byen var dengang utsalg forbrennevin og der var øl og vinstuer.

Hele denne ordningen med fast hyredag, oppløste seg nok etter-kvart som motorene gjorde seg gjeldende og efter 1908-10 var det vel

152

for det meste helt slutt. Da ble det også slutt med fast løn og manopprettet i stedet et lotssytem, prosentvis av fangstresultatet.Heile bygda blei som regel tømt for rettelig mannfolk, att var

kvinnfolk, unger og gamle kårkaller. Disse måtte da greie opp medalt heime så godt de kunne. Karfolka som reiste ut hadde da forutordnet opp og beint tilrette alt på beste måte. Kjørt heim brenn-ved og vært på kverna og malt rikelig grautmjøl. Kjørt unna møkki fra fjøsveggen slik der var romslig og hentet heim høy i fra ut-slåttløa, der de hadde slik. En brødmelsekk måtte hentes i fra land-handleren, ei sildetynne i kjelleren og litt kjøt og flesk til helgabrukhadde vel de fleste. Der de hadde en spekalv å slakte før karfolkafor, ja da var det vel ingenting å frykte for at ikke heimefolketskulle overleve. De fleste sørget vel for å få sendt heim ei tønnemed nysaltede torskehau og da kunne det nå bli til retteleg velstand.

Dette å reise ut i øyene på torskefiske krevde sin mann fullt utog høvde ikke så godt for reddharer og siper, men var allikevel enkjærkommen avveksling i fra det evige knoget på garden heime vin-terstia. Her var det tresking av kornet, rensing og maling, alt tung-vint på gammelmåten. Heimkjøring av vinterved, rishauger så høgesom hus, og så den evindelige vedhugginga i skjulet. I fiskeværetkom man i et annet miljø og ble kjendt med folk utenom sin egenbygd og kunne denne tiden der være rik på opplevelser. Mindrehyggelig var det nok når man kunne bli overrasket av storm oguvær. Da kunne det bli en kamp på liv og død for å berge seg.Varte uværet i flere dager, kunne denne lediggangen bli kjedeligfor mange og et nerveslit for utrederen. De hadde da oppsikt ogpass med båtens fortøyninger og måtte holde den tom for snø ogvatn, sjå til at vegna som var berget iland, holdtes i god stand ogikke tok skade. Ellers var å fordrive tia på rorskarloftet med rikeligsøvn og røking av tobakk.

Fiskeværa utafor Romsdalskysten, Bud, Ona og Bjørnsund bleunder fisket følgelig sterkt overbefolket og der var nok begrensetantall som kunne få plass innafor døra på butikken. Der gikk dapraten livlig og alle nyheter av likt og ulikt ble frettet der og spreddfort utover til alle hus. Aviser var det få som holdt.

Slik fortalte min farbror om forholdet der ute omkring århundre-skiftet. Min far var i mange år fast mann hos en båtreder på Vigra.

153

Fiskeforholda, båt og bruk o.l. var nok stort sett det samme påRomsdalskysten. Landliggedager artet vel seg litt annerledes her,da båtrederen vanligvis drev gardsbruk og hadde fast tjenerskaphertil. De mannlige var med også på sjøen, og de kvinnelige flek-ket og saltet fisken når denne kom på land. Når det ikke var sjøvér,var det alltids et eller annet arbeid på garden om ikke annet, såvar det vanlig å kjøre til åkrene tang og tare i fra fjøra. Var dearbeidsvillige disse rorskarene, hjalp de ofte til. For de som var tre-arbeidere eller kunne et handtverk, var det alltid noe å sette istandi gardens hus, eller av redskaper. Følgelig ble slike folk ettertrak-tet som faste folk år efter år og som dengang var en stor ære. Minfar brukte å ta med seg noe verktøy og også litegrann halvferdigmaterial, sledemeier, grevskaft o.l. da det var vel planlagt i fra åretforut hva som stod for tur å reparere.

Husfaren var følgelig høvedsmann på båten og hadde all koman-do. På garden var stort romslig bolighus, som var beregnet for åhuse hele båtlaget under samme tak og alle hadde maten der, noesom var inkludert i løna. Et stort langbord som alt karfolket bleplassert rundt. Kvinnfolka fikk på den måte greie seg i ovnskråa,når karane var heimeværende. Som regel var bare storstua opp-varma og i bruk til alt. Oppholdsrom, soverom for sjøfolket, spi-sested og kokekrå. All matlaging og alt styr og stell som følger,foregikk her og kokinga over en kjempestor kokarovn og som sam-tidig skaffet den varme som trengtes og for tørking av våte klær.Oppe på stueloftet lå de leigde rorskarane. Varmen ifra stua sloigjennom loftsgulvet, slik der var et lunt og godt husvære. Av såmange karfolk ble det gjerne et ulidelig trakk og ufred landligge-dagene, i trapper og golv. Det var i fiskets tider, og måtte slik være.

De søndager det ikke var kirkedag, da var det skikk at husfarenlas av ei andaktsbok kalt «vanlilja». Ei ulidelig tunglest, begrede-lig historie og uendelig lang. Da måtte helst alle i huset samles oghøre på. Husmora og ei av jentene styrte borte med ovnen og til-beredte middagsmaten og kunne da bare følge delvis med. Gubbenvar dårlig i lesekunsten og språket i boken Dansk/Norsk. Boksta-vene noen forunderlige kruseduller iblandt, slik at det tok langt ut-over timen å stave seg igjennom.

Tobakk var sterkt i bruk, så midt i lesinga måtte både gubben

154

sjøl og noen av karene karve seg ei pipe av denslags på bordplataog få fyr herpå. Så duret det i vei igjen med lesinga indtil matenble ferdig å settes på bordet. Da måtte boken bare slåes i sammenselv om et par bladsider ennu var igjen ulest. Både gubben som les-te og tilhørerne var synlig lettet og glad for at dette pliktarbeidetvar overstått. Kristelig skikk og bruk måtte opprettholdes i hvermanns hus, ellers spurtes dette utover i naboskapet, og husfaren måt-te være bekjent av å «beskikke sitt hus». Dessuten måtte han helstholde på sitt gode renomé som god høvedsmann og at hans båtlagvar i blant «storfiskerne», dette var stor ære.

Som allerede sagt var det karfolk i sin beste alder som reiste ut,og heimeverende var det nok husmora som hadde ansvar for bådefolk og dyr og alt som forefall. Her også ble nok en travel tid forde fleste. De likte nok å vise frem at de hadde greid seg bra. Uten-om stellet i hus og fjøs, måtte helst et par vever være ferdig, forvadmel og lerret trengtes til klær i huset. Kunne det være drygesnøvintre, var det også drygt med snømåking. Gardbrukerne had-de dengang plikt til å holde farbar bygdevei som den heitte dentia, og det var ofte å sjå kvinner som kjørte snøplogen. Ved som-marmål kom karene heim efter endt dyst og hadde penger i lommaog kunne greie opp med de påfallende utgifter og alt rettet seg braopp for mange. Ei lita fiskegave vanket vel også vanligvis.

Det hendte nok dessverre at noen lå igjen ute på havet, og det bleda et sorgens budskap i stedet for hjemkomstgleder. Både i «Bro-voldboka», og Olav Rekdals «Gard og slekt», finner vi ofte nevntat «han bleiv i fesjen». At det ikke berre var «i frå fjorå» at karenereiste ut som rorskarer, har man da erfart både i skrift og tale, atfolk i fra langt «oppi dalå» eller «Oplending» kunne være med iblandt. Min slektning og gode venn Monrad Sletta, fortalte at hoBrit Kvennahaua mistet en vinter sin mann og eldste sønn på havetog satt igjen på en skarve plass med 4 barn oppe ved «Verma» elv,4 mil opp i Romsdalen.

Sommermål var også fast flyttedag for tjenestejenter, og da hend-te det vel ofte at det ble jenter ute i fra fiskeværene sin tur å flytteinn i fjorden for å tjene sitt brød. Det hendte vel kanskje at noenhadde fått en blunk eller to i fra en unggutt som hadde vært utaforpå vinterfiske. Men også ellers kunne noen ha litt utferdstrang og

155

sjå andre steder og komme i annet miljø. Bort i fra havbrus kringholmer og skjer, i fra brune myrer, fisketørking, sildesalting ogbrenntorvspading o.l. til gards- og husstellarbeid ved en blinkendefjord med grøne skoglier, høge fjelltopper og flommende elver isnøsmeltinga. Enkelte trivdes vel så godt at de kunne tenke seg å bliværende for alltid om det laget seg slik. De var da fiskerinner ogkunne vel kunsten for å drive fjordfiske på si.

Egnet de godt nok, eller slengte ut et trollgarn, ja da hendte detvel av og til at noen fikk tak i en «fjøratorsk» og ble verende forgodt.

Det er for lenge siden slutt at fjordkarene reiste ut i fiskeværa påfiske. Torsken der har minket bort på etslags vis. De som vil fiskenå søker helst ut på de fjernere havområder, såsom Grønland, Ba-rentshavet, Nordsjøen o.l.

Jentene i fra skjergården er vel mesteparten også borte i fra tje-nester i fjordene. Hvor disse fisker nå er vel få som vet, de har velsøkt de store ukjente «fiskebanker» de også.som John Giæver skrive;

Jeg for si det sliknår han tenkte tilbake til sine tapte hori-

sonter: «Skjønne Malene hvor fisker du nu»?

156

Amtskulen i Eresfjord

Av Bersvein Leirvoll

I åra 1877-1898 var det amtskulekurs i Romsdal. Skulen haddeikkje nokon fast skulestad, men var på omgang mellom fleire bygder.

1877-79 Kleive 1889-91 Veøy1879-81 Eid 1891-93 Elnesvågen1881-83 Helland (Vestnes) 1893-95 Vikebukt1883-85 Harøy 1895-97 Måndalen1885-87 Eidsvåg 1897-98 Eresfjord (Nauste)1887-89 Ändalsnes

Seinare vart skulen meir fast knytt til Vestnes kommune, der detmed åra vart fast skulestad. Det var mykje strid om amtskulen iamtstinget. M. A. Lervik har i sogelags-årsskriftet for 1951 skriveein lengre artikkel om Romsdals amtskole. Der er fortalt om deimange ordskifte i amtstinget om skulen.

Som ein ser av lista ovanfor avslutta amtskulen sitt omflakkandetilvære med kurs i Eresfjord. Her var då nyleg bygt eit etter måtenstort hotell, «Hotel Eikisdal», og dette leigde dei til skulen i 1897-98.Det var halde to kurs. Eitt vinteren 97-98 for gutar (6 månader) ogeitt jentekurs på vårparten 1898.

Det var 60 elevar på gutekurset og 30 på jentekurset. Lærarar påkursa i Eresfjord var A. O. Sand (styrar) og A. M. Sundal.

«Hotel Eikisdal» der skulen heldt til, vart seinare kjøpt til skulehusfor Nordmøre folkehøgskule i Surnadal og stod og vart bruka avdenne skulen frå 1919 til 1961, då det vart bygt ny skule der.

Våren 1898 skipa lærarane på amtskulen og truleg ein del av elev-ane på skulen, til 17de mai-fest på Nauste. Ein fjellknaus ovanfor

157

Amtskulen i Eresfjord 1897/98 på Hotel Eikisdal på Nauste.

1. ? 26. Tore E Hagbø2. ? Boggestranda3. ? 27. Lars D. Nerås, Eresfjord4. Henrik Beyer, Eresfjord 28. ?5. Olaf R. Eide, Eidsbygda 29. Ole A. Gussiås6. Sigurd K. Solhjell, Eresfjord 30. ?7. ? 31. ?8. ? 32. ?9. Baard E. Bugge, 33. ?

Boggestranda 34. Knut J. Fredsvik, Eidsøra10. Ole O. Holen, lærer 35. ?

Eidsvåg 36. ?(son til Ola Hola) 3 7 . ?

11. Ludvig Syltebø, Eresfjord 38. ?12. Peder P. Sira, Eresfjord 39. Jon A. Øverås, Eresfjord13. Petter J. Øverås, Eresfjord 40. Tomas Husby, Eresfjord14. Anton O. Rød, Rød 41. ?15. Torvald T. Utigard, 42. Oluf A. Øverås, Eresfjord

Eikesdal 43. Kristian P. Haande,16. Simon K. Torhus, Eresfjord

Eresfjord 44. Torvald P. Haande,17. Daniel Viken, Eidsøra Eresfjord18. ?19. Lars Frisvoll, Eresfjord

45. Harald Sira, Eresfjord

20. Torvald Husby, Eresfjord46. Skulestyrar A. O. Sand47. Lærar Sundal

21. ?22. Johannes Gransæter,

48. Ingvald Gransæter, Eresfjord49. ?

Eresfjord 50. Ole E. Krabbevik, Aukra23. Didrik Lange, Vistdal 51. Kristian Flor, Veøy24. ?25. Johannes J. Bugge,

52. Jørgen Sollibø, Veøy

Boggestranda53. Anton Sande, Veøy

160

Amtskulen i Eresfjord.

Gjentekurs 3898 på Hotel Eikisdal på Nauste.

1. Johanna A. Frisvoll, 17. Sofie Beyer (Hånde),Eresfjord Eresfjord

2. Gunni O. Skjørli, Gussiås 18. Eldrid L. Tjelle, Tjelle3. Brit T. Hagbø 19. Ragna Beyer Bæverfjord,

Boggestranda Eresfjord4. Lise Syltebø, Eresfjord 20. Kristine Bjørnes ( )5. ? 21. Marit Brattset (Torjul),6. Anna Næss, Eresfjord Kleive7. Ingeborg A. Øverås, 22. Marie A. Harholt, Nesset

Eresfjord 23. Magnhild Hatlen, Isfjorden8. Lovise Langset, Eresfjord 24. Martine Horsgaard9. Ingeborg A. Nerås, 25. Thea Finset, Eikesdal

Eresfjord 26. Johanna R. Opdal, Vistdal10. Kari Gransæter, Eresfjord 27. Thea Vike, Eresfjord11. Elen O. Kofoed, Eresfjord 28. Margrete Øverås, Eresfjord12. Beret S. Brevik, 29. Marie K. Dyvik, Rød

Boggestranda 30. og13. ? 31. Døtrene til skulestyrar14. ? A. O. Sand15. Gunni Vike (Hånde), 32. Fru skulestyrar A.O. Sand

Eresfjord 33. Skulestyrar A. O. Sand16. Marie K. Thorhus, 34. Lærar Sundal

Eresfjord 35. Anna P. Haande

161

hotellet vart nytta til talestad. Denne hammaren blir endå i dagkalla 17de mai-hammaren.

Me hadde fått tak i bilete av båe kursa som vart haldne i Eres-fjord, men det har ikkje lukkast å finne ut kven alle er på bileta.Derfor vil de finna opne plassar med ?. Veit nokon av dykk somles dette, kven dei er dei som er oppførde med spørsmålsteikn, måde vere snill å varsle om det.

Når det gjeld jentekurset er det berre 3 som det ikkje har lukkastå finne på biletet. Men når det gjeld gutekurset er det verre. Av dei60 som gjekk på kurset, er det berre 51 på biletet, og desse er spreid-de over både Romsdal og Sunnmøre. Her trengst det derfor godhjelp til identifiseringa.

164

Sagnet om Guri i Tarløysa

Kort før lokalhistorikeren Herlof Grüner (1896-1981) døde skrevhan ned dette sagnet:

«Når jeg satt på trappa foran inngangsdøra og så opp i fjelletTarløysa, så var noe av det første øyet festa seg ved ei kvit firkantadør i den svarte hammeren midt oppi gråura. Denne døra hetteogså Kvitdøra. Der sa de gamle at det bodde ei underjordisk jentesom hette Guri. Hun var ung og så vakker at de som møtte hennemista både sans og samling og fulgte etter henne rett inn i svartefjellet. Hun kunne være ute bare om natta og mørkedager uten sol,for traff en solstråle henne ble hun til stein. Hun hjalp seterjentenenår ei ku eller et annet dyr av buskapen hadde vært ute for ei ulyk-ke. Da kunne de høre henne rope «Kari, Kari, ho Dagros har brøtibein »

165

Det første stemnemøtet

mellom Boggestranda og Eresfjorden

Av Iver Hagbø

På avhaldsfolket sin demonstrasjonsdag, (3. søndag i juni), 17.juni 1900, hadde godtemplarane og avhaldsfolket på Boggestrandaog i Eresfjorden arrangert stemne på Stranda. Stemnet som trulegvar det første her mellom desse bygdelaga, var sers vellykka. Fram-møtet var mannjamt både utanfrå og innanfrå, noko som den nyevegen og det pene veret også gjorde sitt til.kring 800 m3 fjellmasse vart kasta ut. Med denne sprengladningvart dette nær 59-år gamle originale minnesmerke utsletta.

Det nye merket hogd inn av Ragnvald Hagbø. (Foto Bjørn Magne Øverås).

166

Iver S. Bugge, eller Iver Trøa som han vart kalla i nabolaget,tykte at stemnet skulle ha eit varigt minne. Han tok seg difor føreog hogde inn eit merke på eit glatt svaberg i øvre vegkant på Rot-neset, ikkje langt frå Brevika. Og dette svaberget har seinare po-pulært vorte kalla Godtemplarhammaren.

Ved utviding av vegen vart ei sprengladning på omlag 400 kgsprengstoff løyst i Godtemplarhammaren den 10. februar 1959, og

Slik såg originalmerket på Godtemplarhammaren ut. Hogd inn av Iver S. Bugge.

167

På vakt i 1914

Den første verdskrigen tok til i august 1914. Dei landa som varnøytrale kalla inn soldatar for å halde vakt ved festningane og vissestrategiske punkt. Men trass i vakthaldet gjekk den tyske kryssaren«Berlin» inn Trondheimsfjorden ei natt med mørke og skodde. Menbåten vart internert i Trondheim og måtte liggje der til 1918.

Frå Eresfjorden var eit «lag» sendt som vakt til Fevåg ute i Trond-heimsfjorden. Me har fått tak i eit bilete av desse og som me harfunne fram til er:

Sitjande frå Venstre: Torstein Oppigard, Eikesdal, Anton Bugge,Gauprør, Johs. A. Øverås, Peder Vike, Oluf Øverås og MartinusThorhus, alle Eresfjord.

Ståande bak frå Venstre: Jon A. Nerås, Ludvig Syltebø, Anton K.Steinsvoll, Edvard E. Hånde, alle Eresfjord. Den neste er ukjend,så sersjant Reinset, Ålvundeid, Petter J. Øverås, Sivert Myrvang,alle Eresfjord og Sivert O. Bugge, Boggestranda. Han som er inna-for vindauga er Johan Høsteng, Vistdal.

Bersvein Leirvoll.

169

Ole Rasmussen

Av Arne Nyheim

Min far, Ole Rasmussen, ble født i Innfjorden, Romsdal 19. no-vember 1869. Han var den yngste av tre barn i heimen. Farenhet Rasmus og moren Anne. De var husmenn under gården Sethsom forøvrig hadde fem husmenn på den tid, så det ble ikke storboten på hver. Alle husmenn, tillike med gårdmannen skrev seg forSæth. Men tiden var som vi vet navnfattig og så ble det mangesom hadde samme navn. Etter hvert gikk husmennene over til åbruke sen-navn. Slik ble det Rasmussen for familien på Ruskeplas-sen.

Plassen var liten og pliktarbeidet hos gardmannen stor, og selv omfamilien ikke var så tallrik var det ofte smått både med mat ogklær. Far snakket ofte om hvor sulten han var da han gikk til sengsså mang en kveld i oppveksten.

Eldstebror og søster drog tidlig ut, mens han som yngstemann var,måtte være hjemme og hjelpe foreldrene, både med pliktarbeide pågården og annet.

I den tiden brukte de å gjete sauene om sommeren. Det gikk et-ter tur, og far fikk tidlig lære den bedrift, og han sa at han liktegjeterlivet.

Og underlig nok, så var det en dag i gjeterskogen, sammen medsauene, at han gav seg over til Gud og ble frelst. Denne opplevel-se kom han ofte tilbake til i sine prekener. Det var så enkelt ogtilforlatelig når han fortalte om hvordan han tok sin beslutning. Hangikk bak et enerkjerr, bøyde sine knær og gav sitt unge liv til Jesus.Det var uten følelsesstemning og ytre effekt.

Trolig sier dette mer enn mange ord hvordan hans lynne og ka-rakter var. Han var intet stemningsmenneske. Sine følelser holdt

170

han alltid for seg selv. Det sentimentale lå ikke for han. Sjeldenog aldri så jeg han tørre en tåre.

I indre Romsdal var det mye kristelig liv på slutten av forrigeårhundrede. Kanskje særlig i Innfjorden og Måndalen. Flere tingkunne være årsak til det. Ikke minst de gode troende lærere somdisse bygdene hadde. Mange unge ble frelst. Det var samlingermed sang og bønn og vitnesbyrd. Bedehus ble bygget og ungdoms-forening og sangkor ble stiftet. Eldste bror til far var lærer og varden første dirigent for sangkoret. Men da han, om ikke så lenge,forlot bygda for godt, tok far over som dirigent. Han hadde fåttet fint musikalsk øre i vuggegave og hadde en sangstemme som enkunne missunne ham. Sangkoret i Innfjorden gikk godt i mange årunder hans taktstokk. Og da en ny generasjon ca. tretti år seneregikk hardt på ham om å begynne kristelig sangkor igjen, var inte-ressen enda så levende at han lot seg overtale, og koret sang i mangeår til stor oppbyggelse både for seg selv og andre, ja, langt utenombygdens grenser.

Dette var også på den tid før hundreårsskiftet at gitaren begynteå komme i bruk på kristelige møter. Far skaffet seg gitar og brukteden flittig, også den første tid han reiste som predikant. Senere byt-tet han gitaren med harpeleiken. Og det er med det instrumentethan best minnes rundt omkring både i Romsdal og i Gudbrandsdalen.

Med bokskreppa og bibelen.

Det var på slutten av bibelbudenes tid at far var ung kristen ogkjente trang til å virke og vitne for sin Herre og Frelser. Og så bledet til at han også tok bokskreppa på ryggen og gikk fra hus til husmed sine bøker, og ved siden holdt han møter der det var plass fordet. Han for fra bygd til bygd og kom langt utover Romsdal ogNordmøre. Senere da Romsdals Indremisjon ble mer organisert ogsendte ut predikanter, ble far deres utsending. Nå var det ikketale om fast ansettelse i den tiden, bare etter avtale fra år til år,og slik gikk det nesten i femti år. Det ble mange turer over Roms-dalsbygdene og i hver krik og krok var «Rasmussen med citaren»kjent.

171

I Gudbrandsdalen.

Far fikk mye av sitt virke i Gudbrandsdalen. Det har også sinhistorie. Knud Stokke som også var innfjording, ble tidlig kjentsom forkynner over store deler av Vestlandet. Han var også mellomde første utsendinger som Kinaforbundet sendte ut i 1891. I Amerikaskulle han stanse en tid for å gå på skole, men han gikk mye opp iforkynnerarbeid ved siden av skolen. Nervene kom i ulage, så hanmåtte reise hjem på rekreasjon. Stokke møtte far under Romsdals-markedet om høsten, og i samtalens løp foreslo han: - Du Ole skalreise til Tønsberg og vere med på Svend Foyens bibelkurs i høst.Det kom helt overraskende, men Stokke drev på sitt: - Jeg sendertelegram med svartelegram i dag, så får vi høre så å si på ståendefot. Telegrammet ble sendt og svaret kom igjen umiddelbart. Sø-keren var antatt.

Noen dager etterpå gikk veien sorover for den unge Ole som litehadde vært ute i verden før. Det tok lang tid på veien. Apostle-nes hester og leilighetsskyss måtte brukes til han kom så langt athan nådde jernbanen. Antakelig helt til Lillehammer.

Bibelkurset ble en opplevelse for ungdommen. Der var lærere somPaul Gerhard Sand, presten Echoff og andre. Og i elevflokken ogsåde som merket seg ut i klokskap og talekunst - Edin Holme bl.a.

Foyen var som kjent en mann med prinsipper, og et av hans prin-sipp var at de elevene som under kurset hadde vist nådegave til åtale og ellers viste god framferd, fikk ved kursets slutt ethundre kro-ner, som skulle være en slags godtgjørelse for to måneders virke,eventuelt på hjemveien fra Tønsberg.

Far fikk være julen over hos noen venner, og tok så på hjemveilike over nyttår. Virketiden ville han bruke i Gudbrandsdalen. Hvorhan stanste med møter nordover dalen før han kom til Kvam vetjeg ikke. Men i Kvam ble han værende en god stund. Folket strøm-met til møtene, så alle stuer ble for små. Guds Ånd virket på hjer-tene og mange overgav seg til Gud. Far hadde åndelig omsorg forGudbrandsdalen hele sitt liv, men Kvam i særdeleshet. Og venne-ne var glad i ham. Sin uforlignelige sykkel, som ble til så stor lette

sa sent som våren 1919.og nytte for ham fikk han til forerings av vennene der, men det var

172

Ole Rasmussen med familie.Fra venstre: Arne (artikkelforfatteren, Ole, Ragnar (bak), Asbjørn, Anne og Olav.

(Bildet utlånt av Bjarne Bjølverud, Lesjaskog).

Fra 1894 og til langt ut i trettiårene var far så å si årviss i Dalen,minst en tur for året. Som regel en langtur på etterjulsvinteren pået par måneder, ja, ofte lenger. Både hoveddalen og Ottadalen be-søkte han, og forøvrig alle sidedaler, så langt syd som Lillehammer.

Jeg han minnes førebuingen til disse turene omlag slik:

Den store ranselen, med tremeis mot ryggen og kobbeskinn pålokket, kom ned fra loftet. Mor fant frem og far pakket nedi. Un-dertøy og sokker. Tykt og varmt, for i Dalen var det gresselig kaldt.Og niste ikke å forglemme. Stomp og lefse, spekekjøtt og flatbrød.Smørøsja var avlang og raumåla, og full var den og vel så det. Altgikk i ranselen. Når den stod fullpakka på golvet prøvde smågutte-ne kreftene sine på den og det var bare så vidt at vi kunne lette denfra golvet. Mer enn en gang stod vi undrende over at far kunnebære noe så tungt. - Men far slengte ranselen på ryggen og tokharpeleiken i hånda. Vi tuslet med et stykke bortover veien. Far

173

bad farvel, til oss guttene med en formaning om å være flinke gut-ter og snille med mor mens han var borte. Med mor med et «Gudvelsigne deg». Og mor tørket en tåre der hun stod på veien. -Det er så vondt at du skal reise så langt fra oss og bli borte så lengefar, sa hun, og så stod vi og så etter far så lenge øynene våre kunnese ham.

I de første årene far reiste i Gudbrandsdalen, var det med bok-skreppa og på egen regning. I Menighetsblad fra Sjåk, juni 1950,er det fortalt slik av Mathias Bruheim: - Antar at de fleste eldrehusker en ganske ung mann som vinterstid de siste år før hundre-årsskiftet gikk gårdimellom med en stor skreppe med bøker og engitar hengende over skulderen, og som om aftenen samlet grendasfolk enten i skolehuset eller på en gård. Det var Ole Rasmussenfra Innfjorden i Romsdal. Så vidt jeg husker så var det ut på høst-en 1897 vi hadde besøk første gang av Rasmussen. Så langt M. B.

Hvor lenge far reiste i Gudbrandsdalen på dette vis vet jeg ikke.Men det er noksom sikkert at han ganske tidlig i forbindelse medGudbrandsdalens Fellesforening for Indremisjon og var deres utsen-ding den tiden han virket i Dalen. Siste gang jeg var hjemme hosfar sa han: - Lever jeg til neste år så vil jeg ta en tur til Gud-brandsdalen igjen, for da er det femti år siden første gang jeg reistegjennom Dalen. - Dette var i 1943. Slik var Gudbrandsdalen ihans tanker, ja også i hans bønner, til det siste. -

Hjem og familie.

I 1899 ble far og mor gifte. Mor hette Anna og var fra Bårs-garden på Bø i Innfjorden. De fikk kjøpt en utteig av barndoms-hjemmet til mor. Her begynte de fra nytt av og rydde og bygge,og den nye heimen kaldte de Nyheim.

Det var bratte bakker og mye stein, så her fikk de møte mor Nor-ge fra den hardeste siden. Hver kvadratmeter nyrydning kostet slitog sveitte. Men så er det som regel alltid slik at det som en strævermest med blir en mest glad i. Slik var det i alle fall for mor og farpå Nyheim. Flere ganger var de inne på tanken å selge, for å fånoe som var mer lettdrevet og ville gi litt mer for strævet, men når

174

det riktig kom til det å handle, så ble det for hardt å skille seg fradenne kjære plett som de så møysommelig hadde bygd opp.

På seks år kom det fire gutter til verden på Nyheim, og det blenok av mat og kler til hver tid. Dette er forresten noe som jegmang en gang måtte undre meg over, når jeg minnes hvor lite etslikt småbruk gav av seg, og hvor småe inntekter far hadde ved si-den av. Det måtte være velsigndsens under fra dag til dag. -

Men mor ble tidlig gammel og utslitt. Etter en alvorlig lunge-betennelse var det vanskelig å komme til krefter igjen. Hjertet be-gynte også å komme i ulag. Mang en gang tok hun seg for brystetog klaget over sting i hjertet som nesten ville ta pusten fra henne.Og en stille natt slo hennes syke hjerte sitt siste slag.

Vi guttene var da reist ut, hver på sin kant, unntaken eldste bror,Ragnar. Han giftet seg og hans kone overtok husstellet, og Ragnarhjalp til med driften av bruket ved siden av at han arbeidet ute.

Men far hadde en utmerket helse og var vital helt til det siste.Jeg var hjemom en snartur like før han ble syk, da var han så raskpå foten at jeg hadde min fulle hyre å følge ham.

Dette var på våren i 1943. Jeg virket på Sunnmøre da en tid,og like etterpå at jeg hadde vært hjemme fikk jeg beskjed om at farhadde fått en hjerneblødning. Til å begynne med så det ikke ut tilå være så alvorlig, men etter noen dagers forløp kom et nytt slagsom tok bevistheten bort. Omlag en uke etterpå sovnet han stille ogrolig i døden. Det var 3. april 1943. Og underlig nok, så fikk jegsom hadde vært så mye borte lov til å være den som lukket farsøyne. Og aldri skal jeg glemme den vidunderlige fred som senketseg ned over oss idet fars ånd ble himmelbåren. Et av de sjeldneøyebligg i livet når en grandgivelig erfarer at tid og evighet møtes

175

Lærdom frå den gamle kvardags skule

Av Karl Henry Hovland

Våren 1981 vart «Minneoppgåve for eldre» avvikla.Ein av bidragsytarane var Karl Henry Hovland.På spørsmål om han ikkje hadde endå meir å for-telje, har han m.a. levert følgjande:

Jordbryting og grøfting.

Til jordbryting og grøfting var dei viktigaste og nær sagt einasteredskap, steingrevet, jarnstauren, spaden, våga og so makta i ryggog armar. Stubbebrytaren kom vist ikkje før i 1910-20 åra.

Av dei nemnde redskap er våga no truleg minst kjent. Det varei fleire meter lang tolle eller granspire som tjukkenden var flatalitt av - mest på eine sida, og på den var det festa ein gamal hes-tesko for å få bedre tak og tåle brøtet mot steinen.

Ordna ein seg med god vågmat - ein stein å bikke på - kunneeit par karar ta tunge løft med ei 5-7 m lang våg.

Brøthogg må vel også nemnast. Det var ei gamal øks dei bruktehogge av røter og teger med.

So var det minebor, feisel og minekrut, men det var der ikkje somange der hadde råd til å bruke so mykje av.

Minekrutet var i små svarte, blanke klumpar av storleik som eiert og nedover, det eg kan hugse. Hugsar og at eg naska litt av kru-tet til bestefar og ladde kanonane på krigsskutene mine med. Dentyske flåte var årviss på Moldefjorden den gong so eg vanta ikkjemodellar. Til kanonar brukte eg kraghylså som eg fila grannendenav, men slagskipa var for små for skytset - dei kantra når egs k a u t . -

Når ein hadde bora hol i steinen so djupt ein meinte var nødven-dig og ladda hadde dei krutet i holet og knuste det med laddestok-

176

ken. Laddestokken var ein rund jarntein som passa etter holet ogvar utfresa i sida for lunta. Stokken skulle vere av metall - ikkjeav jarn so den kunne slå gnistar mot steinen og tenne krutet i holetog lage ulykke, men den var vist oftast av jarn likevel.

Før lunta vart stokken ned i krutet i holet vart den halvt avsko-ren og avbroten litt frå enden for å tende sikrare. Og so vart holetplugga godt igjen med knust murstein.

Elles var det mykje brukt å senke steinar som låg for høgt og varfor stor til å få opp og dra vekk, djupare ned.

Dei grov ei hole attmed og innunder steinen so djupt at den komunder plog eller spadjupna og let steinen gli nedi.

Sjølv lenge etter at plogen var teken i bruk spadde dei som ikkjehadde hest kornåkrane, ofte imot bakkå for å sleppe dra reine opp-over igjen.

Slåtte.

Viktigaste redskapen i slåtta kan ein nok seia er ljåen. Å kunnestelle og fli den godt var nødvendig for ein slåttekar. Til skaft påljåar bruka ein her langorv, (også kalla fangorv), samt krokorv ogstøttorv.

På langorva var handtaket for venstre handa - Sula me kalla -oftast fint laga og velforma for handa og arma. Handtaket forhøgre handa og begge handtaka på krokorvet var enklare, og støtt-orvet var berre eit kort bøygd skaft på 70-80 cm. langt.

Langorv var mest brukt på attlegor og innmark, krokorv og støtt-orv til utmark og krabbaslått. Til fjellslått trur eg krokorv varmest brukt.

Når me batt opp ein ljå - surra den til orvet - sette me øvsteenden av orvet på marka, litt frå ein vegg eller ei staur, sette finge-ren eller eit merke under eggja på ljåen attmed orvet, og når eindå svinga orvet bakover utan å flytte enden av orvet som stod påmarka, skulle spissen av ljåen komme ein tomme frå fingeren ellermerket, då vart ljåen passeleg frek.

I gamle dager brukte dei bitte (surre) ljåane fast til orva med tåg(teger) dei fant i jorda. Kva tresort det var, hev eg gløymt. Nårdet var rett gjort låste og stramma dei tåga med ein liten trekile un-der begge endane.

12 177

Å bitte med tåg hadde den svakheita at dei gisna so ein måtteleggja ljåane i bløyt før ein tok dei i bruk til slåtta. Men so komstreng og skruklemmor, solidar og lettvintar sjølvsagt, - men detgamle og ekte vart burte - skulle vel so vera.

So måtte det vera godt stål i ljåen og passeleg hardt. Smalt detstykkje utav eggja når ein prøvde den med å trykkje bakken avtollekniven mot den, var den for hard og måtte eldast (glødast).Då brukte dei ofte berre slipe ljåen på turr slipstein til eggja varblå, men det verka ikkje langt inn i ljåen. Best var det å glø denmed eld, og ein god måte å gjera det på var å leggja ein tjukk trådbløytt i lyse (tran) langst eggja å brenne.

Var ljåen for blaut, måtte den helst herdast av ein smed.

Når dei slo engja på storgardane var det gardsdrengen som gjekkfyrst i gangskåren og det var oftast av dei mest drivande og sterkekarar som var å få.

Etter gardsdrengen kom so dei andre tenarane og husmennene og dågaldt det å ha godt bet i ljåen og ha godt bryne og å kunne brukedet rett. Mula ein når ein brynte - det vil seia brynte tverrar ennslipa på ljåen, vart ein snart heit. Og ikkje å greie halde plassensin i skåra, men måtte flytte attover for dei andre, kjendtes noksom ei skam for dei fleste.

Høyet vart for det meste turka på marka. Var det god terretok det berre to tre dagar. Fyrst vart skårane breid utover, og detvar oftast kvinnfolkarbeid. Om 3-4 timar vart det so snudd, dågjekk dei i rekkje etter ein annan og snudde høyet i små skårarmed riva. Høyvendar for hest var det også litt brukt ei tid, kaneg minnast. Før kvelden vart høyet sett i såtor for at det ikkjeskulle bli utbløytt av regn eller dogg om natta. Når dei seta varoftast ein kar og eit kvinnmfolk saman. Dei raka skår oppover motbakken og seta nedover. Karen sette og kvinna raka etter.

Dei som hadde hest, køyrde høyet inn i løa på grindvogn, deisom ikkje hadde, måtte bruke dragarvogn eller bere i børaband påryggen. Somme brukte då å bere i fatle, d.v.s. stakk armane inn ibandet, men måtte då helst ha hjelp til å gjøre og å reise seg.

Ein anna måte var å gjøre børa sjøl, reise den godt på kant moteine låret, ta godt tak i bandet og dra kraftig i samtidig som ein

178

vrei seg rundt og børa rulla so fint opp på nakken. Men det skulleøvelse til for å greie det.

Mange av gamlekarane var flink til å høye. Det var utruleg korstore kjemmor dei kunne ta av smått og glatt høy. Dei laga kjem-mor so lange og breie som riva rakk, stakk venstre handa ned midti kjemma og løfte samtidig som de drog den saman Så tok dei takmed venstre handa i kanten av kjemma, sette ålbogen i venstre sidaog svinga so kjemma opp på venstre skuldra så den vart ståande retttil vers og gjekk avgårde med den dit den skulle.

Til å kjemme høy med bruktes kjemmerivor, som var noko størreog sterkare enn rakarrivor.

Når dei ikkje hadde grindvogn, men måtte gjøre høylassa, bruktedei høytong, laga av tvo ¾ x 2 toms lektor so lang som vogna ellerlasset var og med ca. 14 tommars millomrom og tverrtre i beggeendar og som det berre var å ta eit par kast om endane på, når deigjøra. Ellers så var det mange typar av både vogner og sledar.

Kåinnet (kornet) tørka dei mest på staur - 14-15 band på kvarstaur synes eg hugsa det var plass åt. Dei stakk stauren gjennombandet bakom bendelen på undersiden og framom bendelen oppåog la banda litt i kryss. Bendelen var ein liten handefylling medkorn dei vridde saman og brukte binde ihop kornbanda med. Detvar ofte arbeid for ungane å hjelpe til å lage bendlar.

Einaste dei fleste hesja var potetgraset som dei turka og tok smådottar av utover vinteren og la i vasstampen for å få god låg t i lkrøtera.

Til hesjved bruktes staur og troå. Troene batt ein fast til stauranmed bjerkakvister kløyvd i tvo. Eit par spesielle kast om staur ogtroe og det satt urokkeleg. Når hesja blei nedteka vart kvistanesamla saman til brennved, hvis det då ikkje var litt lauv at til saue-ne å eta om vinteren før det kom på grua. - Nytta til siste grann.

Namn på dei ymse delar og rom i ein færing.

Kjøl, framstamn, bakstamn (stavn). Under kjølen var oftast på-lagt drag av hardved som kunne skiftast når det var utslete so ikkjekjølen vart øydelagt.

Til kjølen vart først festa eit smalt bord vi kalla kjølrenning.Neste bordet var reisingsbordet og øvste bordet på båtsida var esings-

179

bordet, so esinga, rip, skvetbord, keipar og hammelband. Ham-melbanda var oftast av bjerkaviar.

So var det framårar og bakårar eller hammelårar som dei og varkalla. Dei var berre litt mindre og lettare en framårane, ellers like.So var det styre og styrvål, fostaue, dvs. banda på tvers oppe istamnane, mella ? ein liten trekant millom stamn og rip, - framtil-jå, men oppdelinga kunne vere litt forskjellig, namna òg.

So var det nugelhol og nugle, enten ei trepropp (tretapp) eller eifille dei stappa i, og so auskar arbeid av tre.

So var det framtofte - også kalla mastertofte - midttofte, ham-meltofte (baktoftå). Under kvar tofte stod eit bord på kant - til-passa etter botnen i båten, bordet kaldtes unnskåtet. I unnskåtavar det borra hol dei stakk segltrea inni - stokkar som skulle hal-de ballasten på plass, - dessutan stengte unnskåta romma av forfisk og anna ting.

So var det masterskåra ei lita støtte som stod under mastetofta,so patthanken eller det var slørra lykka kaltes som dei tredde stav-nåla innpå og strekte og festa vanta med, og stavnåla låste dei igjenfast med ørja, (ein jarnring som var tredd innpå vanta) og somkunne dragast ned over spissen på stavnåla.

Ja, eg veit ikkje om alle namna er rett og det er muleg det kan-skje og er nordmørsnamn inniblanda.

Ellers festa dei alle stag, fall og skjøt med seglknutar - knutarsom kunne løysast med eit einaste lite rykk. Det var sikkert nokoav det fyrste ein skårunge måtte lære.

For mastra var det enten eit hol midt i mastertofta eller utskoreein runding i bakkanten av tofta.

Det var viktig at mastra stod på rett plass i båten (etter skapna-den båten hadde). Sjå om det med Kristaver og Kobben i «Den sisteviking.»

Som smågut var eg ein gong med på ein segltur ute i Julsundet -den einaste verkelege seglturen eg hev fått oppleve å vere med på.Gamle Knut Gjendemsvorpen styrte. Med og under venstre hand ogarm heldt han styrvålen (vi hadde stormen frå babord), - i høgrehanda hadde han storseglskjøtet.

180

Peder, onkel min, sat på tvers på midttilja eller rettare låg medføttene mot ripa i le. Bak skuldrene - opp mot ripa mot luvartheldt han ein stor løfting av ein ballaststein og i venstre handa fok-keskjøtet og i høgre, fallet til storseglet.

Båtripa i le låg djupt under havflata - sjøen fossa forbi somein grønnkvit vegg utan å velte inn, men frå andre sida kom sjørå-ket so det rann av seglet.

Tante mi låg i framskoten kvit i ansiktet av redsel, men eg varfull kar, - låg som onkel på tvers på tilja med spenntak mot båt-ripa - mangla berre ein lagleg stein å halde bak skuldran.

Turen gav meg visst ein liten spire til tanke om kva ein båt varfor folket ved havet i gamle dagar, men virkelegheita fekk eg førstauge på ei våkenatt ein mannsalder seinare, eg las Johan Bojers bok«Den siste viking».

181

Christen Hoel - han er igjen oppstanden

Av Nils Parelius

I Romsdal Sogelags årsskrift 1971 s. 36-57 har Sverre Gjendemen artikkel «Historien om Christen Smed og Hans Bjermeland», d e2 som foretok den første bestigning av Romsdalshorn. Her levererhan en fyldig dokumentasjon både om bestigningen og de 2 som ut-førte den.

Christen Smed, eller Christen Hoel som han kalte seg i sine senereår, bodde fra 1830 i Molde, hvor han døde 28. april 1846, 49 årgammel. Hans siste år var lite lykkelig, slik det tydelig fremgårav Sverre Gjendems fremstilling. I mai 1845 ble han umyndiggjortetter begjæring av hustruen Ingelev Hoel, og 2. juni ble hans bo tattunder skifterettens behandling som oppbudsbo. Boet var fallitt. Ifølge Sverre Gjendem var det stort brennevinsforbruk som var år-sak til smedens sørgelige skjebne.

Gjennom noen bekjendtgjørelser i Romsdals Budstikke i 1845 kanen følge denne siste fase i smedens liv. Byfogden tillyste offentligauksjon i boets gård 18. juni over løsøre, bestående av: «Stole, Borde,Sengesteder og andre Meub!er, Sengeklæder, Kjøkkentøi, et Stueuhr,Smedeværktøi, Jernfang, en Skibsruf, en Koe, en Smedeambolt oget Skibsvrag, beliggende ved Moldegaard, med mere.»

Til 5. november ble det tillyst ny auksjon i boets gård, Matr.No.169 a i Molde. Gjennom 3 forskjellige bekjentgjørelser i avisen for31. oktober ble det opplyst at ved denne auksjon skulle gården sel-ges til høystbydende, såfremt det kom antagelig bud, endel uvissefordringer tilhørende borgerkaptein Jeppe Øwres og proprietær Jo-han Gørvells og hustrus dødsboer skulle selges, og endelig endeluinnløst hittegods.

182

En skulle tro at disse auksjonene betegnet slutten på ChristenHoels virksomhet som smed, berøvet både smedverktøy, ambolt oghus som han ble. Men det samme nummer av avisen som har de 3siste auksjonskunngjøringer, har også en fjerde kunngjøring, plassertrett foran dem i spalten. Den er fra Christen Hoel selv og har hansnavn i store typer som overskrift. Den er så kuriøs både i formog innhold at den fortjener å gjengis i sin helhet.

Den lyder slik:

Christen Hoel

han er igjen opstanden, - det Træ der er bestemt til min Hvilestaaer endnu paa Roden, og det er endnu for ungt. Haabet smilertil mig i mine Drømme, at jeg lever længe! De af mine veltænken-de Medborgere, der endnu troer mig god i min Profession, og ønskerSmedarbeide udført af min Haand, ville behagentlig henvende sig imit Logie hos Peder Sigerseth.

Ingen maa være bange for min Umyndighedstilstand, - thi de,der er denne Affaire uvedkommende, ved nok at denne Skjændsel erfor det meste foraarsaget af min onde K. . . . , skulde endnu denmagthavende Øvrighed tvinge mig med dette vanærende Tvangs-baand Umyndighed, agter jeg herom at indgive hele Sagen personligfor Ham, der hylder Sandhed og Ret. Jeg har endnu gode Been atgaae paa.»

Man merker seg hans «diskresjon» ved å unnlate å skrive ordetKone fullt ut.

Denne kunngjøringen om hans fortsatte virksomhet som smed ersamtidig et forsvars- og angrepsskrift fra et ulykkelig menneske somforsøker å holde livsmotet oppe. Det er også det eneste offentlig-gjorte skriftstykke fra hans hånd, - det første og det siste, fraRomsdalshorns beseirer.

183

Kurt Schwitters og MoldeGlimt av en kunstner

Av Anna Hegbom

Siden den siste tyske keiser Wilhelm II «oppdaget» vårt land om-kring århundreskiftet, var det i årenes løp mange turister som fulgtei hans fotspor. Først og fremst var det nok vår vakre og skiftende

184

natur som lokket disse velstående individuelle besøkende, og deresreisemål var i alle år våre dype vestlandsfjorden og de høye fjell.

Etter Hitlers maktovertagelse i 1933 fortsatte turistflommen. Nåkom «Kraft-Durch-Freude» båtene (Styrke gjennom glede) med sinebilligreiser og - etter manges mening - også med en strøm av spio-ner.

En annen strøm, om den enn var liten, begynte også å finne veientil landet vårt. Det var de mange forskjellige politiske flyktnin-gene og noen «entartete» kunstnere som ble forfulgt av det nye ter-rorregime. Blant de få som slapp gjennom det nåløyet som DetNorske Centralpasskontoret representerte med sin delvis nazivenn-lige holdning, var den unge Herbert Frahm, senere kjent som WillyBrandt, Rolf Nesch, som begge ble godtatt og delvis integrert i detnorske samfunn, - og den allsidige tyske kunstneren Kurt Schwit-ters som flyktet fra et kjent, stridende og omstridt miljø i sitt hjem-land til vanskelige glemselens år i trettitallets Norge og senere i før-titallets England.

Noen få data, før vi går over til hans tilknytning til Molde ogomegn, som akkurat her interesserer mest:

Født i Hannover 20.6.87 av velstående foreldre. Viste tidlig kunst-neriske anlegg på flere områder. Malerakademiet i Dresden 1909-14.Giftet seg under verdenskrigen med Helma, som også besøkte hambåde i Molde og på Hjertøya. Sønn Ernst, norsk statsborger og enav våre kjente fotografer. Med i tidens modernistiske kunstretnin-ger, både som maler, dikter, skulptør mm. Besøkte Norge flere gan-ger som turist i slutten av 20-tallet, måtte flykte omkring 1936, ogbodde siden i vårt land - henholdsvis på Lysaker, Djupvasshyttai Geiranger og i Molde. Avvisende holdning til Hitlers terror heltfra første stund: . . . . . » har du dine arveanlegg i orden? For deter dem det kommer an på. Bare rent ariske arveanlegg gir godrase . . . . »

Smuglet ut fotografier og tekst om nazistenes overgrep i hjembyen.Han flyktet på nytt ved tyskernes invasjon i vårt land 1940, ogkom seg over til England, hvor han døde 1948.

Han oppfattet selv sitt opphold her i landet som en «lammelseav sin kunstneriske virksomhet», langt borte som han var fra sitthjemland, sitt miljø, sine venner, fra alt som var ham nært og kjært.

185

Som kunstner ble han ikke forstått, som menneske ble han betraktetmed den dypeste mistro. Det var ikke bare Centralpasskontoretsom skaffet ham bekymringer - her i vår by var det en utbredtmistanke blant folk om at han egentlig var spion - hvorfor flyk-tet han så vidt sent, og hva i all verden gjorde han borte i den jord-hulen på Hjertøya blant rot og skrap? Var han virkelig maler ellerdikter eller -? Brev fikk han fra - og sendte til - alle verdenskanter, og kom ikke hans mor og hans kone til og med på besøk fraTyskland?

Ja, «han samlet på venner som andre samler frimerker», sier enbiograf, og som flyktning måtte han da dyrke vennskapet pr. brevi mange tilfeller. Han var i hele sitt liv en ypperlig brevskriver,og mange av brevene er små perler av prosa. De brevene som site-res her er hentet fra en brevsamling som kom ut i 1974.

Fra Djupvasshytta skriver han « . . . . har jeg en storartet natur,har anledning til å selge, og møter et internasjonalt publikum. Herreiser i løpet av to (sommer-) måneder omtrent 10 000 menneskerforbi . . . . » Han skriver om sin ensomhet, mangel på forståelse ide nye omgivelser. Økonomiske bekymringer hadde han også. Hanssinnsstemning kommer tydelig frem i dette brevet til en venn«. . . . tenk på meg her i det høye nord, høyt til fjells, det er høstog jeg lever kummerlig av fisk og norske kroner. Sneen fra i fjorer nesten smeltet, den ligger bare i enkelte kløfter. Fjellene er grå-svarte, høstlige vekster sees hist og her. Skyene jager over breen,og alt tyder på snarlig vinter . . . . »

Alle hans brever fra denne tiden er fulle av bekymringer. Deter dette med oppholdstillatelse som han bare kan få, dersom han hargyldig pass, og hans tyske pass løper snart ut. Nansenpass, hvordankan man få det? Hjemmefra kommer beskjed om at gode vennerer arrestert. Han savner sin Helma, som ble tilbake i hjembyen forå ta seg av hans gamle mor og deres eiendommer. Dessuten uroerdet ham ikke så lite at Gestapo fremdeles er interessert i ham og hansarbeider. Hans kunst er nå fjernet fra gallerier og utstillinger hjem-me, bøker er brent av nazistene . . . . Men noe har han greidd åredde ut av landet.

Ellers skriver og leser han mye i denne tiden. Han forsøker ogsåå skrive på norsk, men må snart innse at det ikke går. Lyspunktet

186

Foto fra Hjertøya tatt av kunstnerens sønn, Ernst Schwitters.

er at sønnen ble med på flukten . . . » min sønn? han maler, tegner,modellerer, skriver, fotograferer, alt er slik at det kunne ikke værtbedre . . . »

Tross alt kan han også i denne tiden glimte til i optimisme. Hanhar ofte tidligere reddet seg i siste minutt. Men man må hjelpe segselv, for andre mennesker hjelper ikke.

Om han hadde sitt hjem på Lysaker, så var det i de ville vest-landsfjellene og vakre fjorder her vestpå at han søkte og fant inspi-rasjon. På Hjertøya midt i Moldefjorden fant han sitt lille sommer-paradis. Her leide han på 99 år en gammel steinhytte som av noenblir kalt potetkjeller, av andre sauefjøs eller smie. Den står derfremdeles med sine tykke steinvegger, den lave døren og den veslevindusgluggen mot byen. I årenes løp har den fått en hard medfart,men den har nå i de senere år fått et provisorisk tak og en solid dørmed lås. Souvenirjegere har for lengst ribbet alt det som ikke bleødelagt etter flukten i 1940, så nå er det vel bare veggene igjen somkan minne om denne tyske kunstneren.

Hva slags by var det da Schwitters kom til, hvordan var Moldei begynnelsen av tredveårene ? Gamle Gyldendals leksikon fra 1935

187

forteller at det var «. . . . en kjøpstad i Møre, 1.117 km2, 3 229 inn-

byggere, - beliggende på nordsiden av Moldefjorden. Hovedgate-ne er vesentlig parallelle med kysten. Den centrale bydel er omkringog nedenfor kirken, her ligger rådhuset, post- og telegrafkontor, toll-boden og dampskibskai. I vest ligger Reknes Sanatorium for Tuber-kuløse, lenger nord Reknesparken med utsiktspaviljong. I øst liggerMoldegård ved veien innover Fannestranda. Den vesentlige bebyg-gelse er av tre. En forstad er Moldelia . . . . Molde anløpes av defleste kystruter. Molde eier et elektrisitetsverk i Molde elv (instal-lert 273 kW) og en stasjon sammen med Bolsøy herred.. Hovednæ-ringsveier er handel, særlig utførsel av fisk og fiskeprodukter og in-dustri - inntekten av turisttrafikken er av betydning. Der er gym-nasium. Byen er sæte for Møre Fylkes administrasjon . . . . Envoldsom brandkatastrofe inntraff 1916. Antatt formue er 6 222 000kr., inntekt 3 107 000 kr. . . . . »

Og det var alt? Å nei, det var ikke alt. Noen av oss husker byensom en rolig og trivelig liten by med kronglete, smale gater, rosen-hager bak hvite stakitter, spennende bakgårder og brygger med luktav sjø og fisk og mel og rosiner. Rundt kirken var det svære ka-stanjetrær og duer. Grønne marker over alt og badeplasser langshele stranden, bortsett fra akkurat utenfor Torget. Hester, syklerpreget gatene, der var få biler.

Lite av den store rikdom, lite av den vonde fattigdom. Alle kjen-te alle. Om sommeren skaffet de store turistbåtene oss en hyggeligavveksling og en kjærkommen forundring over den rare, vide ver-den. Ellers dyrket man friluftslivet til alle årstider. Til de storebegivenheter hørte de mange omreisende teatergrupper som opptråd-te i det vakre Festivitetslokalet, og der kunne vi så menn opplevebåde Ingolf Schanche i Bjørnsons «Kongen» og Alfred Maurstadsom Peer Gynt! Byen hadde egne sang- og musikkrefter, litt ama-tørteater. Her bodde de lokale malerne Hatlen og Sylthe som maltei god, gammel tradisjon - og ble forstått. I ett og alt en stille ogfredelig, ja kanskje søvnig norsk småby som hadde nok med seg selvog sitt nære omland. Hit kom Schwitters, - og kunne vel egentligikke vente å finne forståelse for sin kunst.

Så forskjellig fra dagens hektiske, forvokste, store småby. Mennaturen er den samme, og det var den først og fremst han søkte.

188

Beate Bjørnsdtr. Hoel f . Farkvam (1863-1946) malt ved vinduet på Hjertøya1937. Beate var mor til Theodor Hoel, som var oppsynsmann på Hjertøya den

tida. (Eier av originalen: Evy og Erik Falkenthal, Molde.Repro: Romsdalsmuseet 1981).

Under sine Norges-år tilbragte han en stor del av sommeren iMolde og på Hjertøya. Han bodde delvis i steinhytta, delvis påHotel Alexandra, hvor han ganske sikkert fant seg godt til rettehos det elskverdige direktørparet og med de mange turistene somkom dit med et pust fra den verden som var hans egen.

På Hjertøya bodde den gang oppsynsmann Teodor Hoel og hans(svensk-fødte) skrivende kone Eleonora, som begge to både var hamtil selskap og praktisk hjelp. De hadde, foruten kyr, også en kattsom Schwitters var svært opptatt av: oppførte den seg slik og slik,tok han det som tegn på at det ble en god dag! Han skrev for øv-rig senere en liten historie om denne katten. Et bilde som han maltepå Hjertøya og forærte Hoels, ble mange år senere solgt gjennom etkjent kunstgalleri i London - til en betydelig sum.

189

Han malte mange bilder under sitt opphold her, helst i naturalist-isk stil, for han skulle jo leve og kalte dem da «Brotbilder» - brød-bilder. Portretter malte han også flere av, bl.a. to vakre portretterav sine venner Evy og Erik Falkenthal, som hadde kontakt medham hele tiden under hans mange opphold i byen. I bryllupsgaveforærte han dem en utsøkt liten collage som nå henger i Nasjonal-galleriet. De forteller med glede om sine samvær med ham. Hanvar glad i å lese for dem fra noen av sine litterære arbeider, gjernesmåfortellingene som han kalte grotesker, og da utfoldet han all sinsjarme og humor. «Men vi forstod jo ikke den gang hvilken stor ogegenartet kunstner han var,» sier fru Falkenthal.

En annen som han også hadde gode forbindelser med, var byensdyktige og mangeårige organist, Thorolf Høyer-Finn. De arbeideten tid sammen på et musikkdrama, som de imidlertid aldri fikkgjort ferdig, men de må ha hatt mange muntre stunder mens dets tod på . -

For øvrig var det bare noen ganske få som kjøpte hans bilder.De fleste tok ham ikke alvorlig, hvordan skulle man vente det her,når ikke en gang kunstnerkretser i hovedstaden godtok ham? Debildene som ble igjen etter ham, tok antagelig de fleste i mot sombetaling for tjenester, kanskje uten særlig entusiasme. Det ble sagtmangt et fyndord omkring hans bilder, for ikke å si fy-ord.

Under oppholdet i og omkring Molde var det helst gjennom ma-leri og collage at han fant utløp for sin kunst, billedkunsten har sitteget, internasjonale språk. For dikteren er det en fryktelig tragedieå skifte land og språk. Vi kjenner bare få eksempler fra litteratur-historien på at en dikter har maktet det å erobre et fremmed språk,slik at han kan fortsette sin diktning. Scwitters greidde det ikke,hans diktning i eksil er liten og fragmentarisk. Men vi har i allefall bevart noen småhistorier fra Moldekanten som f.eks. de to småhistoriene «Besøk på Hjertøya» (skrevet på tysk) og «Maro, dengamle ka t t f ra Hjer tøya» - den siste skrevet på engelsk underoppholdet i England.

I noen av de brevene han skrev i Molde i løpet av året 1939 fårvi et levende inntrykk av hvilke problemer han hadde å kjempe medi sin flyktningtilværelse. Dette er datert 13.3 og er stilet til sønnen

190

Hjertøy-bukta med Skåla i bakgrunnen. Odin Stormyrs fiskekasser i skogkanteni bakgrunnen. Usignert Schwitters-bilde. (Eier av originalen: Evy og Erik Fal-

kenthal, Molde. Repro: Romsdalsmuseet 1981).

på Lysaker. Det gjelder forlengelse av oppholdstillatelsen fra detuvillige Centralpasskontoret:

«. . . Politimesteren la armen om skulderen min og sa at det ikkeville bli flere vanskeligheter for meg . . . . og han ville skrive til Osloi dag at du var bosatt i Aker, og at min søknad bare gjaldt meg . . .Skriv straks om du hører noe nytt hva angår din eller min søknad.

Nå går det igjen rykter her om at jeg er spion. Falkenthal sa tilmeg at han hadde hørt det fra Mordahl. Jeg vil nu spørre F. omjeg kan snakke med M. om dette, og så rådføre meg med Kildal ogpolitimesteren om hva jeg kan gjøre for endelig å kunne få gjortslutt på disse avsindige ryktene . . . . .

Jeg arbeider på et drama sammen med Høger Finn.

Din far.»

192

Hjertøy-bukta sett fra sør-vest med det gamle naustet til venstre.Usignert Schwitters-bilde. (Eier av originalen: Evy og Erik Fal-

kenthal, Molde. Repro: Romsdalsmuseet 1981).

I et brev datert 22.5 samme år - til Nelly van Doesburg - be-skriver han sitt sommerparadis på Hjertøya slik:

« . . . Jeg sitter på vår veranda og skriver til deg. Vårt lille husbestår ganske enkelt av to sengebenker med tilsluttende spiskammer-kjøkken av margarinkasser, sitte- og spiseplass, hyller og skuffer, ogalt er bundet sammen med gips. Dette er det innvendige som er

192

forbundet med vår ståltrådgitterveranda med en livsfarlig, lav ut-gang som samtidig er inngang til fiskerens potetkjeller. En treveggskjermer mot østenvinden, husets stenvegg mot nordenvinden, ogståltrådgitteret mot høner, haner, okser og andre bevingede (vese-ner). Der utenfor er det, ved siden av ku-kaker, enger og klipper,skog, hav, snefjell, - akkurat nå - kirsebærblomstring.

Helma og jeg er alene, fiskeren setter garn, hans kone har roddtil Molde. I fem dager var vi her uten at vi kunne komme til byen,og derfor spiser vi brød fra i fjor. Havet er stille . . . . Luksus, serdu, finnes ikke her, men det er idyllisk. Og arbeid (finnes). Dennordiske natur er vidunderlig vakker. Du er hjertelig velkommeni slutten av august, om du vil . . . . Jeg har et telt hvor du kansove. 8 hunder står til din disposisjon. Min adresse er for tidenAlexandra hotel, Molde, Romsdal, Norge . . . . »

Et brev av samme årgang, datert 16.6 er stilet til hans mor, sønnog svigerdatter:

« . . . . Vi har stort sett hatt dårlig vær, regn, kulde og storm. Fordet meste 6-8 grader, og da det blåste kraftig, var det skrekkeligkaldt. Vi fyrer hele tiden, og dermed er huset blitt ganske tørt.På grunn av stormene som blåser så heftig om sommeren, har detsjelden vært mulig å komme (over) til Molde. Ofte var det livs-farlig. Til slutt kunne jeg ikke lenger male mine bilder, og derforarbeidet jeg på hytten og verandaen. Jeg malte et portrett av Hel-ma, og det likte jeg godt . . . . Ellers har jeg bare solgt det jeg skrevom. Bildene til Paris har jeg gjennomarbeidet og sendt av gårde.Tollmannen var fortvilet, han visste ikke om det var bilder, trevarereller enda til våpen. Jeg tror at han i sitt indre kjempet med totanker: enten å la meg arrestere som spion - eller å henvende segtil galehuset. Til slutt ville han vel ikke blamere seg og antok atdet var bilder, i sær da en annen toller kjente meg personlig og kunnebekrefte at jeg var kunstmaler . . . . Alt godt for dere tre.

Hjerteligst Kurt.»

De siste brevene hans fra Norge/Lysaker 1939-40 bærer nok budom en sterkt kunstnerisk virksomhet: han malte, planla utstillinger,særlig i utlandet, men samtidig virker det som om han har mistet en

13193

den 3.7 er han full av optimistiske planer om deres videre samar-beide: «. . . . vær så snild og skriv til meg om dette, så jeg eventueltkan innrette meg . . » I dette brevet nevner han også at Helmaog hans mor nylig reiste hjem igjen. Dette var vel siste gang de såhverandre.

Julen 1939, den første krigsjulen, skriver han til sin Helma:

« . . . . Alle (slags) vanskeligheter slo inn over oss. Verden står iflammer . . . . Måtte vår motgang opphøre og lykken igjen beskytteoss. Vi er ikke beskjedne, men de som ikke ønsker noe vondt overandre, kan vel også be om det gode for seg selv. Inderlige kyss.

Vi tilhører hverandre for tid og evighet.

Din mann.»

Ut på nyttåret 1940 spisser situasjonen seg til også i Norden. Hanfår nye bekymringer, og den 26.2.40 skriver han følgende til engammel venninne som hadde funnet tryggere oppholdssted i USA:

« . . . . Nå blir trykket fra Centralpasskontoret, fra russerne i Fin-land, engelskmennene i Kaukasus, tyskerne i fantasien stadig større,så vi - spøk til side - for alvor må forsøke å forlate Norge. Jegfikk allerede i fjor . . . . beskjed om at jeg måtte . . . . forsvinne fralandet. Siden da har jeg fått lignende beskjeder og gjentatte kravom å legge frem for meg et visum til et annet land.

Det eneste land som kanskje vil gi meg visum uten større van-

god del av den tross-alt-vi-lever-og-arbeider-holdningen og den hu-mor som hadde vært så typisk for ham. I et brev til Miss Dreier

skeligheter er Haiti . . . . Noe trekker meg til USA, og det er velikke noe land som jeg har en så sterk tilknytning til . . . . »

I USA trodde han å kunne finne tilflukt - medgang også -, oghan søkte om innreisetillatelse både for seg og for Helma. Men forå få det, måtte han ha en garantist, så han ikke skulle falle landettil byrde. Han nevner selv flere navn fra de gode tider, institu-sjoner og gallerier som tidligere hadde vist at de skattet hans kunst.Han hadde skrevet til noen av dem, men «. . . . ikke en linje tilsvar.» Dette til tross for at han kunne stille sine bilder, bøker somsikkerhet.

194

«. . . I alle fall, gi meg et råd og skriv snart. Jeg må bort her-fra, og man kan vel ikke forlange at jeg skal dra tilbake dit, hvormin kunst blir forfulgt. Hvem hjelper meg, før det er for sent? . . .

Å sende over saker (arbeider) for å forberede grunnen, det gjørjeg ikke mer. Verden burde snart vite hvem jeg er. Og dersomikke, er alt likegyldig . . . .

Så alle mine hjerteligste hilsener til dere alle, din gamle

Dr. Gustav Pfitzer zuHjertoga und Lysaker.»

Noen få uker etter at dette var skrevet, kom den tyske invasjoneni Norge, og Kurt Schwitters måtte på nytt flykte sammen med sinsønn og hans kone. Det velinformerte Gestapo kom for sent noken gang. I flere uker varte flukten nordover, og to ganger ble hanarrestert som tysk spion. Og to ganger løslatt. Ved hjelp av uten-riksminister Koht fikk de tre, sammen med andre norske flyktninger,anledning til å reise over til England, da krigshandlingene ble inn-stilt i vårt land. Der ble de straks internert i en krigsfangeleir, ogmens de to unge slapp ut etter kort tid, måtte han sitte innesperrethelt til desember 1941! Spionstemplet fulgte ham hele tiden. Etterå ha blitt flyttet fra leir til leir gjennom Skottland og England, blehan den siste tiden internert i en leir på øya Man, og det later til athan fant seg godt til rette her, hvor han traff sammen med så man-ge mennesker som delte hans interesser og talte hans språk. Hanforteller med synbar glede «. . . . jeg har et lite værelse med overlys,hvor jeg maler og sover . . . . » Han tjente penger, og sparte sogartil løslatelsen

I brevene som han sender til sin kone i Hannover gir han inntrykkav optimisme og en viss trivsel, kanskje blomstrer han opp igjen herfor første gang siden den gode tiden i sitt hjemland. Etter løslatel-sen flyttet han til sin sønn i London, men det var en by som haddenok med krigens fryktelige virkelighet. For ham var det ingen plass,forståelig nok. Noen av hans gamle venner forsøkte uten særlighell å presentere ham og hans kunst.

Lett selvironisk skildrer han denne tiden «. . . . jeg gjorde rent,jeg kokte og stelte i hagen. Noen ganger kunne jeg også male . . . . »

195

Da freden kom i 1945, flyttet sønnen tilbake til Norge som norskstatsborger, men Kurt Schwitters forble i England.

Hans kone var død, hans hjem i Hannover ødelagt, og han haddevel etter et slagtilfelle i 1944 knapt nok overskudd til nok et opp-brudd. Men han prøvde i alle fall i 1947 å arrangere 2 (Merz-)-aftener i Londan. Der oppførte han bl.a. sin «Ursonate» (nærmestet «lyddikt»), men møtte ingen forståelse. Han tok opp igjen kon-takten med sine venner/forbindelser i USA, og fikk også et stipendfra Museum of Modern Arft, men ble på nytt rammet av sykdom,og den gamle drømmen om en Amerikareise ble aldri realisert.

Sine siste år tilbragte han i Lake District, like syd for den romer-ske mur. Der fant han en «. . . .natur like vakker som i Norge, menmer romantisk . . . » Der levde han sammen med sin engelske ven-ninne Edith Thomas («Wantee»), som tok seg av ham og pleiet hamunder hans lange sykdomsperioder. «. . . . Uten Wantee ville jegikke vært til . . . , »

I desember 1947 ble han lagt inn i sykehus for en alvorlig hjerte-lidelse, og hans sønn kom over fra Norge. Han døde 8. januar 1948.

«Når Schwitters er borte, er også Merz borte,» har han sagt, mendet har nå ikke holdt stikk. Hans kunst, særlig kanskje hans col-lager, er i dag meget ettertraktet, og de henger i mange store kunst-gallerier rundt om i verden, også i vårt eget Nasjonalgalleri. Nårdet gjelder hans litterære produksjon har det i våre dager vært envoksende interesse for den, spesielt i Tyskland. Mye av det hanskrev beror fremdeles i manuskript, og hans sønn, en framragendefotograf med internasjonalt ry, - har samlet en hel del i sitt Schwit-tersarkiv på Lysaker.

Brevsamlingen gir inntrykk av et rikt, varmt menneske, glad i li-vet og i sine medmennesker. Han var en utmerket brevskriver -mange av brevene hans kan leses som små fortellinger. De kan væreperler av vidd og humor, selv om de også i de siste årene også girtydelig uttrykk for sorger og bekymringer. Som flyktning haddehan opplevet så mye. Han var fortvilt over faren for ny krig, daden kalde krigen startet « . . . . er det ikke fryktelige tider . . . . jegvil forsøke å komme til USA . . . . med Wantee . . . . »

I midten av april 1975 hedret Molde Kunstforening ham med en

196

utstilling av de om lag 20-30 bilder som finnes her i og omkringMolde (sammen med en del andre kjente kunstnere).

Det ville være godt om denne utstillingen og dette skriftlige om-riss av ham som menneske kunne fjerne den skygge av mistillit somhar vært knyttet til hans navn gjennom mange år i vår by.

Og slik husker jeg - og mange med meg - ham i bybildet:

En kraftig skikkelselett foroverbøydhastende gjennom byen.Grålig sportsdressog store støvlerEt åpent ansiktunder flagrende hår.Hvem var han - ?

«Kurt Merz Schwitters von Lysaker, Hjertøya, Ambleside ofHannover. »

Kilder:

«Der Merzkunstler Kurt Schwitters» Friedhelm Lach 1971.«Wir spielen bis uns der Tod abholt» brevsamling 1974.«Ismene» av Broby-Johansen, norsk utg. 1978.«Landmarks of The World’s Art»: The Modern World, 1965.Forskjellige konversasjonsleksika.Adresseavisen v. Odd Selmer 3. juli 1965.Romsdal Folkeblad v. Peter Fiskergård 11. april 1975.Dagens Nyheter 15. mai 1976.Evy og Erik Falkenthal, Molde.Farmand nr. 40/1979 v. Evy Falkenthal.

197

Noen forklaringer:

Dr. Gustav Pfitzer - pseudonym for K. Schwitters.Mordahl - banksjef Per Mordal.Kildal - tysk konsul Thorolf Kildal.Politimesteren - Per Lægreid.Høger Finn)Høyer-Finn) organist, komponist.Direktørparet på Alexandra Hotel - Borghild og Harald Rasmussen.Miss Dreier - amerikansk kunstskjønner og mesen,introduserte tidlig K. Schwitters i USA.Nelly van Doesburg (og ektem. Theo) kunsnervenner.Merz - navn på den kunstretning som var K. Schwitters egen.Beslektet med Dadaismen. Han var for øvrig med i (de fleste av)tidens avantgardistiske bevegelser.Hatlen, Halvard, populær lokal maler.Sylthe, Oliver, populær lokal maler.

198

Dobbeltnamn i Aukra prestegjeld

Av Anna S. Julnes

Dersom vi tenkjer oss litt om, finn vi snart ut at ein stor del avdei vi kjenner har to døypenamn, slik som Karen Emilie, Ann Kri-stin, Inger Elisabet, Lars Marias, Kjell Magne eller Odd Jarle. Detkan vere forskjellige grunnar til slike dobbeltnamn. Somme skulleoppartkallast etter to personar. Andre skulle oppattkallast, menogså få eit anna namn som foreldra likte godt. Men mange fekkogså to namn som var på mote nett då.

Ikkje alle brukar begge namna til dagleg. Mange går faktiskgjennom eit langt liv, utan at andre enn deira aller næraste veit omat dei har meir enn eit namn. Mange som vart fødde i tida 1930-1950 fekk to lange namn som var slik valde at det ikkje var mei-ninga å bruke begge namna til dagleg. Dei siste 20-30 åra forandradette seg slik at folk valde to, gjerne korte namn, som klang godtsaman og var naturlege å bruke i lag.

Men det er sjølvsagt mange òg som berre har eit namn. Eg harikkje nok kjelder frå dette århundret til å kunne oppgi nøyaktig korutbreidd det er med dobbeltnamn, men mitt inntrykk er, at i tidafør 2. verdskrigen, fekk ikkje meir enn kanskje 20-30 % av barnato namn. I tida 1940-1960 fekk truleg 50 % eller meir to namn,medan talet har gått noko ned i dei siste 20 åra, til omlag 30-40 %.Det er interessant å sjå at nettopp under krigen og først etter aukadet slik med bruk av to namn.

Men det har ikkje alltid vore brukt to døypenamn i Noreg. Ettergamal norsk skikk skulle ingen ha meir enn eit døypenamn. Seinti mellomalderen finst det døme på at enkelte geistlege folk brukteto namn, eit vanleg norsk namn og eit bibelsk namn eller eit helgen-namn i tillegg. Lenge var det nok berre kyrkja sine folk som brukte

199

to namn, men etter kvart tok andre overklassefolk etter. Etter kvartsom klasseskillet vart mindre, vart det også meir vanleg med to namnblant folk.

I byane vart det tidlegare vanleg med to namn enn på landsbygda.Det kom av at der brukte folk ofte familienamn som etternamn, ogderfor var det i mange tifelle praktisk med to døypenamn for åskilje folk av same familie frå kvarandre. På grunn av oppattkal-linga kunne nemleg ofte to personar frå ein familie ha nøyaktigsame namnet. På landsbygda brukte folk 1) døypenamn, 2) fars-namn og 3) gardsnamn, t.d. Iver Olsen Hjertvik, og dermed var detsjeldnare der at to personar fekk det same namnet.

Skikken med to døypenamn vart ikkje like tidleg utbreidd i allenorske bygder. Ikkje heller vart skikken like populær over alt. Mendet ser ut til at di lenger inn i landet vi kjem, di færre dobbeltnamnfinn vi.

I Aukra prestegjeld finn eg svært få døme på dobbeltnamn i kjel-der frå tida før 1800. Den eldste bevarte kyrkjeboka vi har fråprestegjeldet når over tida 1784-1808, altså 24 år. Dei første 8 årafinn vi 8 dobbeltnamn, dei neste 8 åra 24 dobbeltnamn og dei siste8 åra (1801-08) 43 dobbeltnamn, så vi ser at det er i denne tida atskikken byrjar å slå røter her. Sidan aukar talet fort. Desse 75namna i perioden 1784-1808 fordeler seg slik mellom følgjande 5områder:

Fræna 21, Sandøy 19, Julsundet 14, Midsund 13 og Gossen 8.Vi ser at Fræna og Sandøy har flest dobbeltnamn. Forklaringa

er nok den at Fræna ligg nere Bud og Hustad som hadde brukt dob-beltnamna mykje før denne tida. Sandøy hadde mange innflytta-rar frå ytre Sunnmøre, og der var skikken også ganske utbreidd altdå. Kvifor Gossen har såpass lågt tal, tør eg ikkje å ha noko meiningom. Av desse 8 namna derifrå er 3 frå prestegarden.

Heretter skal vi følgje utviklinga berre i Aukra og Midsund kom-munar under eitt. På følgjande skjema ser vi korleis hyppigheita påto og tre døypenamn har utvikla seg. Alle tala er prosenttal, og viser korleis prosenten deler seg mellom eitt, to og tre namn.

200

Tidsrom eittJenter

to

1784-1790 95,l 4,91791-1795 94,9 5,l1796-1800 90,l 9,91801-1804 85,5 12,91805-1808 91,5 8,51809-1817 88,5 11,51818-1825 81,2 18,81826-1830 76,5 23,51831-1835 61,7 37,31836-1840 55,8 44,21841-1845 57,3 42,71846-1850 45,0 52,51851-1855 45,7 52,41856-1860 37,8 62,21861-1865 38,7 58,81866-1870 33,9 63,61871-1875 28,5 71,51876-1880 22,4 75,41881-1885 25,0 72,31886-1890 35,3 63,91891-1895 33,l 66,31896-1900 37,0 63,01901-1907 59,3 40,7

tre

1,6

1,0

2,51,9 1,0

1 ,60,61 , 2

2,52,5

2,22,70,80,6

eitt

100,0100,098,798,498,095,590,776,471,462,562,052,951,933,931,935,l46,428,432,330,832,545,964,0

Gutarto

1,31,62,03,69,3

21,728,637,538,047,l47,l64,567,563,753,670,467,768,l66,954,l35,6

tre

0,9

1,9

1,2

1,10,6

0,4

201

Vi skal også sjå kor mange barn som tilsaman var døypte i kvarperiode i Aukra og Midsund. I parentes står kor mange som haddeto døypenamn:

Jenter Gutar

1784-1790 82 ( 4) 871791-1795 78 ( 4) 701796-1800 92 ( 9) 801801-1804 62 ( 8) 631805-1808 59 ( 5) 511818-1825 112 ( 21) 1291826-1830 81 ( 19) 1061831-1835 102 ( 38) 981836-1840 77 ( 34) 881841-1845 96 ( 41) 1211846-1850 120 ( 63) 1041851-1855 105 ( 55) 1021856-1860 148 ( 92) 1241861-1865 119 ( 70) 1601866-1870 121 ( 77) 1711871-1875 144 (103) 1511876-1880 134 (101) 1691881-1885 148 (107) 1671886-1890 133 ( 85) 1881891-1895 172 (114) 1781896-1900 189 (119) 1831901-1907 253 (103) 261

( 0)( 0)( 1)( 1)( 1)( 12)( 23)( 28)( 33)( 46)( 49)( 48)( 80)(108)(109)( 81)(119)(113)(128)(119)( 99)( 93)

Kyrkjeboka frå 1808 til 1817 manglar, men av dei som vart føddei løpet av desse 9 åra, finn vi dei som vart konfirmerte her i kyrkje-boka frå 1817 og utover. Den lista er sjølvsagt ikkje fullstendig,for ikkje alle barn levde så lenge at dei vart konfirmerte. og andrevart konfirmerte andre stader.

Men om tala frå dette tidsrommet ikkje er pålitelege, har eg tattdei med i det første skjemaet.

På denne grafiske framstillinga over dei som fekk to namn ser viutviklinga enno klårare:

202

Det er interessant å sjå at jentene byrja å få dobbeltnamn mangeår før gutane, og at gutane lenge hadde mykje lågare prosenttal ennjentene. Det er ikkje før 1820-30 at tala på dobbeltnamn stig nokosærleg Gutane held seg heile tida litt under jentene, men stig jamtdei ò g til rundt 1860 då gutane går forbi jentene. På det første skje-

maet har eg også ført opp dei som hadde tre dsypenamn. Fire døype-namn førekom også, men enno sjeldnare. Hos somme overklasse-familiar fekk barna som tredje eller fjerde namn eit familienamn

203

utanom det resten av familien brukte. Her i distriktet vart det al-dri vanleg med tre eller fire namn. Mest var det i tida 1850-1880,men dei var ikkje mange då heller.

Vi skal no sjå litt på korleis namna vart brukte i lag. Det måtteklinge godt saman, og dei måtte ha den rette rytmen. Regelen varat andre namnet hadde minst like mange stavingar som det førstenamnet. Men sjølvsagt kunne anna også førekome.

På følgjande oversikt kan vi sjå kva namn som var mest vanlegesom første og andre namn på gutar og jenter fram til 1907, dettedelt inn i fire perioder. Namna Ane, Anne og Anna har eg slåttsaman til ei gruppe, sidan eg veit at skilnaden på desse tre namnaden gong ikkje var like klår som no. I kyrkjeboka stod kanskjeoppført Anna Kristine, medan ho til dagleg vart kalla Ane Kristine.Likeeins med Anne som til dagleg vart kalla Ane. Denne saman-slåinga fører også til at denne gruppa vert så mykje større enn deiandre.Som førstenamn på jenter:

1788-1840Ane, Anne, AnnaKarenBeritIngeborgInger

1871-1890Ane, Anne, AnnaKarenBeritIngeborgMartaIngerElen

204

27,8 %19,9 %9,3 %7,3 %5,3 %

25,8 %16,7 %10,3 %

6 , l %4,0 %3,6 %3,3 %

1841-1870Ane, Anne, AnnaKarenBeritIngeborgElenMartaInger

1891-1907Ane, Anne, AnnaOlgaIngaKarenEmmaBerit

22,3 %17,0 %13,3 %7,0 %6,3 %4,4 %4,2 %

18,5 %9,0 %7,7 %7,2 %6,8 %6,3 %

Som andrenamn på jenter:

1788-1840Marta 24,5 %Ane, Anne, Anna 19,9 %Marie 6,6 %Andrina 6,6 %Kristine 6,0 %Elisabet 4,6 %Malene 4,6 %

1871-1890Ane, Anne, Anna 18,5 %Marie 15,8 %Kristine 10,3 %Emilie 7,6 %Marta 6 , l %

Som førstenamn på gutar:

1798-1840Ole 17,0 %Peder 14,0 %Knut 8,0 %Nils 6,0 %Hans 5,0 %Iver 5,0 %

1871-1890Ole 15,7 %Peder 14,l %Iver 10 , l %Rasmus 6,7 %Knut 6,4 %Johan 5,9 %Hans 4,8 %

Som andrenamn på gutar:

1798-1840Andreas 64,0 %Matias 15,0 %Elias 12,0 %

1841-1870Ane, Anne, AnnaMarieMartaKristineElisabet

1891-1907KristineMarieMateaEmilieAne, Anne, AnnaPauline

1841-1870OlePederKnutIverNilsHansKristofer

1891-1907OlePederKristianJohanIver

1841-1870AndreasMatiasEliasKristianOlaus

28,8 %16,3 %11,6 %

7,0 %4,4 %

12,2 %9,5 %9,5 %9,0 %8,1 %6,3 %

17,1 %16,9 %9,9 %8,3 %6,1 %5,2 %5,2 %

15,6 %12,7 %6,6 %5,7 %5,2 %

40,5 %17,6 %11,5 %5,6 %5.0 %

1871-1890AndreasMatiasEliasKristianMagnus

1891-190730,9 % Andreas13,9 % Kristian10,4 % Matias9,3 % Magnus5,3 % Elias

AlfredAlbertIngvald

13,7 %11,8 %

8,0 %7 , l %6 , l %5,2 %4,7 %4,7 %

Så skal vi sjå litt på kva namn som mest var brukte saman. Videler også her tida inn i fire perioder for å sjå på utviklinga:

Jenter:1788-1840Ane Marte 2 9Karen Andrina 8Karen Anna 7Inger Anna 6Berit Anna 5

1871-1890Karen Anna 21Ane Marte 1 5Berit Anna 13Ane Kristine 11Inger Anna 10

Gutar:1798-1840Peder AndreasOle Andreas 6Ole Matias 6

11

Knut Andreas 5Iver Andreas 5

1871-1890Ole Andreas 18Iver Andreas 1 5Rasmus Andreas 14Knut Andreas 12Hans Andreas 9Peder Andreas 9Ole Elias 9

206

1841-1870Ane Marte 42Karen Anna 23Inger Anna 18Berit Anna 17Elen Anna 16

1891-1907Berit Anna 7Ane Kristine 6Olga Matea 6Anna Matea 5Anna Emilie 5Emma Kristine 5

1841-1870Knut Andreas 30Ole Matias 26Iver Andreas 25Ole Andreas 21Peder Andreas 20

1891-1907Iver Andreas 8Ole Matias 8Ole Elias 5Ole Magnus 5Kristian Alfred 5

På desse to siste oversiktene ser vi at motenamna er stort sett deisame fram til omlag 1890. Mot slutten av 1800-talet skjedde detstore forandringar i folks liv og virke i Noreg. Vi kan sjå på fiskar-og gardbrukarsamfunnet vi hadde her ute ved havet. Folk levde avdet sjøen og jorda gav dei, og alle levde nokså likt. Og det haddedei gjort i hundrevis av år. I forhold til dei endringane vi har opp-levd sidan, var i alle fall endringane små før 1890. Men no vartsamfunnstrukturen på kort tid ein heilt annan. Det var ikkje lengerberre garden og båten som kunne gi livsavkomme. Mange lærte seghandverk. Skuletilboda auka. Verda vart mindre ved at kommuni-kasjonsmidlane vart betre, folk las aviser og fotografier vart van-lege. Folk flest hadde før aldri opplevd anna enn si eiga bygd.No opna verda seg for dei meir og meir. Som ei naturleg følge avdette, utvida også namneforrådet seg i desse tider. Filmstjerne- ogromannamn kom på mote. Også forskjellige utanlandske namn. Ognye folk kom flyttande hit med andre skikkar og nye namn fråheimbygda si. Døme på nye jentenamn: Agnes, Alette, Amalie, Bo-lette, Emma, Jenny, Josefine, Karoline, Katinka, Lovise, Olette,Olga, Ovidia, Sofie og Tea. Døme på nye guttenamn: Albert, Al-fred, Emil, Frithjof, Gustav, Henrik, Konrad, Oskar og Rikard.

Sidan har andre og nyare namn kome i nye samansetningar. Deter naturleg at utviklinga går vidare i namnebruk som i så mangtanna i livet vårt. Men det er positivt å sjå at gamalt og nytt ogsåkan gå hand i hand. I den seinare tid har nemleg mange gamle, ognesten forsvunne namn, kome til heider og verdighet igjen, både ålei-ne og i samansetningar med nyare namn.

207

Herlof Grüner til minne

Lokalhistorikeren Herlof Grüner døde i Molde 13. januar 1981.Han var født på Sandnes i Veøy 16. juni 1896. Han bodde meste-parten av sitt liv i Trondheim og Oslo, beskjeftiget med arkivar-beide og lokalhistorisk forfatterskap om Romsdal, særlig Veøy ogEid. Han skrev en rekke artikler i Romsdal Sogelags årsskrift, oghar også ytet bidrag til Romsdalsmuseets årbok.

Romsdalsmuseets formann og bestyrer gjennom mange år, PeterTønder Solemdal, forstod å vurdere Herlof Grüners arkivarbeidmeget høyt. Mange verdifulle opplysninger av betydning både formuseets samlinger og for Romsdals historie i alminnelighet fikk So-lemdal tilsendt av Grüner.

En episode som gjorde inntrykk på Solemdal, og som forteller merenn mange ord om Herlof Grüners forståelse av dokumenters verdi,er denne: I 1940 da Trondheim ble okkupert og ingen kunne vitehvordan det ville gå med byen og det som der var, samlet Grüner etlass av sine opptegnelser fra arkivene, la det på en kjelke og slet detopp bakkene til Byåsen for å få de uerstattelige papirene i sikkerhet.Slik handler bare den som har fattet at historie er en del av vårt liv.

Per Amdan.

208

Bokomtalar

Ola Hola:GAMMALT FRA NESSET

Del 1.

Redigert av Bjørn Austigard

Utgitt av Romsdal Sogelag.Molde 1980.

Høsten 1979 tok Trygve Holen kontakt med Bjørn Austigard forå høre om han kunne gjøre et utvalg av faren, Ola Holas etterlattesamling av folkeminner. Ola Hola var født på Holen i Nesset i1861 og døde 1949. Han samlet et stort tilfang av folkeminne fraNesset, og bare en mindre del har vært offentliggjort. Bjørn Austi-gard har gjennomgått Ola Holas opptegnelser, og etter forslag fraham besluttet Romsdal Sogelag å utgi et utvalg.

Ola Hola skrev på dialekt, og folkeminnene er presentert slik somhan etterlot seg dem, med noen få og lite inngripende endringer.

Boka kom kort før jul 1980 og ble meget godt mottatt både avbygdefolk og fagfolk. Den viste seg også å bli noe av en «bestsel-ler» og opplaget på 600 eksemplarer var utsolgt til jul. Det måttetrykkes nytt opplag på 400.

Lokalhistorikeren Kolbjørn Aune har levert en fyldig anmeldelse iDriva og Nationen for 22;l 1981 og i Romsdals Budstikke 26;l.Han tikriver bl.a.: «Fagleg sett vil ho vera eit pluss for folkeminne-lagets skrifter. Mest på grunn av innhaldet, men også fordi redak-tøren har gjort ein god jobb. Her finst både sak- og personregister,kart over bygda, fine foto og mange gode ordforklaringar. Av detsiste slaget kunne det gjerne ha vore enno fleire.»

Aune omtaler dialektbruken og konkluderer: «Med den språk-bruken boka har fått, må ho iallfall vera eit framifrå hjelpemiddelfor dei som vil undervise unge romsdalingar i heimleg dialekt. Dettykkjer eg er eit gildt ekstrapoeng ved boka,»

I Driva 22/1 1981 har også Einar Helde en omtale: «Gammalt ognytt frå Nesset». Innledningsvis skriver han at meget i vår tid hol-der på å gå i glemmeboka, og fortsetter: «Difor er det bra at sommehar hatt lakalhistoriske interesser og skrive ned interessant stoff.

209

Dermed har dei gjort eit arbeid det står respekt av. Eg tenkjer dåførst og fremst på det Ola Hola har skrive. - For meg er det ekstragildt at det gode gamle romsdalsmålet har vorte berga frå gløymsla.»Han fremhever også verdien av det lokalhistoriske stoffet i samlin-gen, ikke minst det som gjelder den gamle Rødkirka.

Også utenom de rene anmeldelser har boken fått god presseom-tal, slik som i Romsdal Folkeblad 24/12 1980: «Ola Hola-boka isalg: Årets julegave i Nesset», Driva 18/12 1980: «Ola Hola-bokasnart utsolgt». - Romsdal Budstikke 14/2 1981: «Gammelt fråNesset selger godt», - Romsdal Folkeblad 14/2 1981: «Ola Holai nytt opplag!»

Ellers har Bjørn Austigard holdt en rekke kåserier med opplesningfra boka.

En tar sikte på å utgi ytterligere bind fra den rikholdige folke-minnesamlingen til Ola Hola.

N. P.Anna og Johan Julnes:

EI HOLESLEKT

143 s. innb.Molde 1980.

«Ei Holeslekt» er ei slektsbok for ein av Hole-gardane på Otrøya.Boka innleier med ein fyldig omtale av garden opp gjennom hundre-åra. Etter eit slektsoversyn (to anetavler) blir 4 greiner av slektagjennomgått: Hole-, Sjøvik-, Akselvoll- og Lervik-greina. Bokaer usedvanleg rikt illustrert, og når Anna og Johan Julnes har hatthand om arbeidet, er ho sjølvsagt utstyrt med namneregister slik atdet er lett å finne fram. Boka er trykt i sterkt begrensa opplag.

Bjørn Austigard

Bjarne Rekdal:ROMSDAL SPAREBANK 50 ÅR

75 s. innb.Molde 1981.

Dei siste åra har ei rad bankar i Romsdal hatt jubileum og gitt utjubileumsbøker. I år er det Romsdal Sparebank sin tur, og BjarneRekdal har i det høvet skrive 50-års soga. Kapitlet «Førebuing ogskiping» er sers fyldig. Ellers blir ymse sider av verksemda gåttgjennom. V di are er det teke med noko om banklokale, tillitsvalde,tilsette osb. Boka er illustrert med bilde frå bygdene og byen ogelles av folk som på ymse vis har hatt noko med banken å gjere.Boka avsluttar med eit kapittel om «Samanskiping av sparebankar».

Bjørn Austigard

210

LANDBRUKSHISTORIERolv Amdam:

MØRE OG ROMSDAL LANDBRUKSSELSKAP 150 ÅR

308 s. innb.Molde 1981

For 50 år sidan skreiv Gunnar Solli 100-årssoga for Møre (ogRomsdal) landbruksselskap. Amdams bok er på sett og vis eit fram-hald av denne etter som det blir lagt størst vekt på dei siste 50 åra.Men han har mange glytt bakover i tida for å binde det heile sa-man. Boka tek m.a. for seg lovverket, organisasjonen og dei mangearbeidsoppgåvene innafor denne sektoren. Det er med fleire over-syn over personar som på ymse vis har vore/er knytt til organisa-s j o n e n - anten ved arbeid, som tillitsvald eller premiemottakar.Boka er bra illustrert.

Ivar Grønvik:

MØRE OG ROMSDAL MJØLKESENTRAL 50 ÅR1931-1981

286 s. innb.Molde 1981.

Som tittelen fortel, handlar boka om mjølk og mjølkeprodukt ogomsetjing av desse dei siste 50 åra. Men for å setje Mjølkesentraleninn i ein samanheng, innleier boka med eit oversyn over dei mangemeieria som eksisterte før denne tida. Heile 70 sider er sett av tildette oversynet.

Boka er klart disponert, og ut frå innhaldslista er det lett å finnefram til t.d. «Meierimøtet i Molde», «Ørstaplanen», «Gjennom uro-lege krigsår», «Arbeid for eggsentral», «Gardssmør og smørlaga»,«Patetkokeanlegg», «Geithaldet», «Oksestasjonen» osb. Som dømaviser, er det stor spennvidde i boka. Ei rad grafiske framstillingarviser ymse utviklingar gjennom desse 50 åra.

Bjørn Austigard

«Trolltinder og Trollvegg, skarpklatring og fjellhopping i Europashøyeste stup, er tittel og undertittel på en rikt illustrert bok PerHohle har redigert. En rekke kjente klatrere og fallskjermhopperestår som forfattere. Boka gir interessante innsyn i den aktivitet somhar foregått og foregår i dette unike fjellmasivet hvor en finner Eu-ropas høyeste loddrette fjellvegg.

Ola Gjendem

211

GARDSHISTORIE FRA GOSSEN

Det hører til sjeldenhetene at det blir laget et særskilt skrift omen enkelt gard. Et slikt skrift har Ivar Eikrem nylig utgitt: «Eik-remgarden. Miljø og busetnad på grd. nr. 11 i Aukra.» Det er blitten liten bok på 57 sider, preget av kjærlighet til slekten og garden.Et omfattende kildemateriale har vært benyttet: kirkebøker, skifte-protokoller, justisprotokoller, pantebøker, manntall og folketellinger.Med god hjelp av Johan Julnes og Kristofer B. Reiten er det skaffetfrem et meget riktholdig billedstoff, slik at boken har hele 35 bilderforuten 2 kart. Eldre bilder av bebyggelse, personer og arbeidslivbidrar til å gi skriftet kulturhistorisk verdi. Det samme gjør skild-ringen av livet på brukene frem gjennom tidene. Ellers ligger tyng-den naturlig nok på det slektshistoriske område, hvor det er opplys-ninger om brukerne så langt tilbake som til 1620.

I 1669 eide 3 store jordeiere hver sin part i garden: Johan Fri-mann, eieren av Hustadgodset, fogden Iver Andersen på Gjermund-nes og Johan Methelborg, handelsmann og proprietær på Kvalvågpå Nordmøre. Først på 1800 tallet var det den rike Torger Næssfra Luster i Sogn som eide brukene. Han solgte til bykslerne i 1822og 1840, slik at disse da ble selveiere.

Ivar Eikrem har all ære av dette skriftet. En må bare håpe atdet også vil tjene som eksempel for andre.

Nils Parelius

Jon Tvinnereim:

EI FOLKERØRSLE BLIR TIL

Den frilyndte ungdomsrørsla på Nordvestlandet

Pris kr. 94,- (innb.)Oslo 1981

I 1971 skreiv Eirik Moen 75-årssoga for Romsdal Ungdomssamlag.No har Jon Tvinnereim ved DH, Volda, skrive ei bok om korleisdei mange ungdomslaga voks fram like før hundreårsskiftet. Tilhø-va i Romsdal blir såleis sett i ein større samanheng. Boka er vel-skriven, og ein får eit svært interessant glytt inn i ei tid og ein kampsom for vår TV-generasjon tek til å bli fjern. Derfor er boka spe-sielt lesverdig. Tvinnereim og Moen sine bøker utfyller kvarandre.

Bjørn Austigard

212

Olav Søvik:BYGDABOKA FOR VOLL

II. Gards og ættesoge

695 s. innb.Tingvoll 1980

I fjor kom gards- og ættesoga for gamle Voll herad, dvs. Mån-dalen og Innfjorden. Dette er ein kjærkommen tilvekst for dei somarbeider med slektshistorie på desse kantar. Systemet som er bruka,gjer det lett å finne til kvar folk kjem frå og blir av. Gardssoga erkanskje noko kortare enn kva som har vore vanleg i nyare bygde-bøker. Mykje godt, gammalt biletstoff med interessante bilettekster.

Bjørn Austigard

Sverre Berg:SKIPSBYGGEREN LARS JENSEN HAMMERAAS

79 s. hefta.Molde 1981.

Boka handlar om innflyttaren Lars Jensen Hammeraas som komfrå Kvinherad i Hordaland og slo seg ned som skipsbyggjar på Hel-land i Vestnes i 1850-åra. Der bygde han ei rad større og mindreseglskuter. Det er først og fremst mannen og verket det står om iboka. Boka er rikt illustrert med eit biletstoff som før har vorelite kjent.

Bjørn Austigard.

«Din plass på jorda » er romsdalingen Erling Pedersens mest om-fattende roman-verk til nå. Boka om «Anna og Johan 1908-1928»er blitt et interessant og verdifullt nasjonalt epos om arbeidsfolksvilkår i Norge den første fjerdedelen av vårt århundre. Store de-ler av handlingen er lagt til Romsdal og replikkene er skrevet pådialekter.

Ola Gjendem

«Molde og Romsdals Handelstandsforening 1956-1981» er tittelog emne for et femtini siders hefte som Petter Pettersson sen ogPetter Pettersson jr. har forfattet i anledning foreningens 125 årsjubileum. Boka dekker de siste 25 år. Forfatterne sier i forordetat: «Ettersom handelsnæringen som virksomhet ikke kan isoleresfra samfunnet forøvrig, har vi funnet det riktig å trekke inn trekkfra den generelle utvikling i distriktet». Dette er gjort på en fyldigog god måte, og spesielt er delen som dekker samferdsel og kommu-nikasjon blitt meget interessant.

Ola Gjendem

213

Våre medarbeidere

Per Amdam f. 1921, lektor, dr. philos. Se R.S. årsskrift 1979. Adresse: Pe-dervn. 11, 6400 Molde.

Bjørn Austigard, f. 1945, museumslektor/avdelingsbestyrer ved Romsdalsmu-seet. Se R. S. årsskrift 1980. Adresse: Lergrovikvn. 5 B, 6400 Molde.

Ola Gjendem, f. 1949, butikksjef i Dahls Bokhandel A/S, Molde. Se R. S. års-skrift 1979. Adresse: Glomstuvn. 39, 6400 Molde.

Herlof Grüner, se minneord inne i årsskriftet.Iver Hagbø, f. 1890 på Boggestranda. Lærer i Vistdalen. D. 1962.Anna Hegbom, f. Bolstad. Se R. S. årsskrift 1979. Adresse: Parkvn. 80, 6400

Molde.Ellen Høigård Hofseth, f. 1942 i Oslo. Eks. fra 2-årig lærerskole. Magister-

grad i nordisk arekologi i 1978. Avhandlinga er trykt under tittelen «Fjell-ressursenes betydning i yngre jernalders økonomi,,. Konservator ved Arkeologiskmuseum, Stavanger fra 1979. Adresse: Vestgrensa 11, Oslo 8.

Trygve Holen, f. 1900, gardbruker og handverker. Han har oppbevart storedeler av sin far Ola Holas samlinger og folkeminner. Adresse: 6460 Eidsvåg i R.

Kåre Magne Holsbøvåg, fødd 1946 i Bolsøy herad. Cand. Philol. 1978. Ho-vudfagsoppgåvc: «Nemningar for ymse vette i stadnamn frå Trøndelag, Nord-møre og Romsdal». (Universitetet i Trondheim). I åra 1978-81 har han i fleireperiodar arbeidd som namnekonsulent ved Fylkeskartkontoret i Møre og Romsdal.P.t. lektor i Namsos. Adresse: 6453 Kleive.

Karl Henry Hovland, f. 1895, byggmester. Adresse 6452 Røbekk.A n n a S i g r u n J u l n e s , f. 1946, lærer. Har blandt annet gitt ut «Slekter fra

Romsdalskysten». Adresse: 6420 Aukra.Martin Kjøpstad, født 1901, båtbygger og gardbruker. R. S. 1978. Adresse:

6380 Tresfjord.Bersvein Leirvoll, født 1905, kommunekasserer og gardbruker, se R. S. 1979

og 1980. Adresse: 6470 Nauste i R.Leif Jacob Lunder, født 1906 i Narvik, eks. fra Norges Landbrukshøyskole,

tidl. disponent for Møre og Romsdal Mjølkesentral S/L. R. 1 St. O. O. for sam-funnsnyttig virke. Adresse: Fuglsetbk. 41, 6400 Molde.

Arne Mordal , født i Molde 1905, ansatt ved Møre og Romsdal fylkeskontorfra 1922, som førstesekretær 1959-1972. Adresse: Langmyrveien 42, 6400 Molde.

214

Arne Nyheim, født 1904 i Innfjorden. Arbeidde storparten av sitt liv som

emisær i Norsk luthersk misjonssamband - lengst i Hedmark krets. Døde 1976.

Nils Parelius, født 1912, statsadvokat i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane1950-1980. Adresse: Fannestrandsveien 39, 6400 Molde.

Bjarne Rabben, født 1907 i Ålesund, men oppvaksen i Herrøy. Reisesekretæri IOGT og DNT frå 1930-åra t i l 1970. Kjendt lokalhistorikar og bygdebok-forfattar på Sunnmøre. Arbeider med fiskarsoga for Sunnmøre og Romsdal(tre band). Har fått fylkeskulturprisen. Adresse: 6076 Moltustranda.

Bjarne Rekdal, født 1900, tidl. fylkeskasserer, se R. S. 1976. Adresse: Naust-veien 7, 6400 Molde.

Steinar Vikås, født 1945, lærer. Har arbeidet mye med gamle foto i Vestneskommune. Adresse: 6390 Vestnes.

Olav Wicken, født 1950, lektor ved Berg videregående skole. Se R. S. 1980.Adresse: Lallakroken 4, Oslo 2.

Terje Aarset , født 1945 i Vartdal. Lærareks. 1968. Norsk hovudfag 1974.Vit.ass. ved prosjektet Norsk personnamnleksikon ved Univ. i Trondheim 1975-76.Amanuensis i norsk ved Møre og Romsdal distriktshøgskole, Volda, 1978-80. Frå1980 forskningsstip. (NAVF). Forutan boka Norsk personnamnbibliografi (1979),har han redigert fleire bøker og skrive ei rad artiklar om personnamn og (lokal)musikkhistorie. Adresse: Bjørkevn. 15 A, 6150 Ørsta.

215

Årsmelding

Romsdal Sogelog heldt årsmøte den 13. desember 1980 på Roms-dalsmuseet. Møtet, som vart leidd av formannen, Nils Parelius, varusedvanleg godt besøkt.

Årsmelding og rekneskap vart godkjende utan merknader.Det vart vedteke å heve kontingenten til kr. 40,- frå 1981.

Val på nytt styre gav følgjande resultat:Formann: Nils Parelius, Molde.Styremedlemmer: Anders Gjendem, Molde og Kanny Eik, Sekken.Elles i styret: Otto R. Grüner, Molde og Kristian Opstad, Elnes-

vågen.Varamenn: Ola Gjendem, Molde, Anna S. Julnes, Aukra og Olav

Jenset, Midsund.Revisor: Jon Bjordal, Molde.Skriftstyre: Nils Parelius (formann), Bjørn Austigard (skrivar),

Bjarne Rekdal, Otto R. Grüner, alle Molde og Johan Julnes, Aukra.I samband med valet var det oppe til debatt om det for ettertida

skal vere valkomité eller ikkje. Fleirtalet av dei som var til stades,gjekk inn for det, og desse vart valde: Sverre Gjendem, KristianLarsen og Eirik Moen, alle Molde.

Etter årsmøtet kåserte Bjørn Austigard om Ola Hola og las oppfrå boka bans.

På årsmøtet vart Ola Gjendem, Johan Julnes og Bjørn Austigardoppnemnde til å vurdere kva Sogelaget eventuelt skal gje ut av fol-keteljingar, manntal o.l. i tida framover. Nemnda har i sambandmed dette undersøkt kva det vil koste å gje ut folketeljinga for 1801for Romsdal etter ei datamaskinutskrift som er laga i Bergen. Histo-risk institutt ved Universitetet i Bergen stilte seg litt negativt tildette, og da trykkinga i tillegg vil falle uforholdsmessig dyr, er detteskrinlagt førebels. I staden har laget kjøpt inn to utskrifter forRomsdal av denne folketeljinga. Den eine er ordna slik som origina-len - gard for gard, prestegjeld for prestegjeld.

Den arndre er ordna etter fornamn slik som dei gamle skiftepro-tokollane, altså fornamn, farsnamn og familie- eller gardsnamn.Desse utskriftene er oppbevarte på Romsdalsmuseet hos skrivarenog kan sjåast der.

216

Årsskrift 1980 kom først i desember. Sjølv om opplaget var påheile 1.400, er storparten utselt. Det 240 sider store skriftet fekkfin omtale i pressa.

I tillegg til årsskriftet gav laget ut Ola Hola: «Gammalt frå Nes-set», Del I (144 sider) redigert av Bjørn Austigard. Dette vart eitvellykka tiltak for laget - ikkje minst økonomisk. Nesset Skole-musikkorps har ein stor del av æra for at salet gjekk så godt at bokakom i nytt opplag. Presseomtalar o.l. står annan stad i årsskriftet.På grunn av stort arbeidspress har ikkje Bjørn Austigard makta åleggje til rettes del II i år.

Medlemstalet er stadig aukande og har no passert 600. Fordelenmed medlemsskap når det gjeld kjøp av laget sine bøker, er så storat mange melder seg inn utan at dei blir spurde. Salet av eldre års-skrift og bøker går framleis jamt og gjev ei god attåtinntekt.

Sidan førre årsmelding er det halde 1 styremøte og 2 skriftstyre-møte. I tillegg til dette kjem ei rad «telefonmøte» av uformell ka-rakter

Skrivar og kasserar i laget har vore Bjørn Austigard.Sogelaget har motteke bidrag til drift for 1981 frå Møre og Roms-

dal fylkeskommune med kr. 6.000,-- og Molde kommune med kr.1.000,-. Til «Gammalt frå Nesset» er det ytt kr. 1.000,- fråForretningsbanken A/S og kr. 600,- frå Nesset Sparebank.

Styret vil takke bidragsytarar, annonsørar, artikkelforfattarar ogalle andre som har arbeidd for Romsdal Sogelag det siste året.

Moldc, den 10. september 1981.

Nils Pareliusformann

Anders Gjendem Kristian Opstad Otto R. Grüner

Kanny Eik

Bjørn Austigard

217

R E K N E S K A P F O R R O M S D A L S O G E L A G

for tida 6/9 1980 - 10/9 1981

Inntekter:

Avgiftsfritt sal . . . . . . . . . . . . . . .Avgiftspliktig sal:Årsskrift og bøker . . . kr. 17.951,50Annonser . . . . . . . » 7 . 0 0 0 , -

- - - - - -

Kontingent 1980 og tidl. . . . . . . . . . . .Kontingent 1981 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Renter 1980 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Tilskot til drift:M ø r e o g R o m s d a l f y l k e s k o m m u n eMolde kommune . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Tilskot til «Gammalt frå Nesset»:Nesset Sparebank . . . . . .Forretningsbanken A/S . .

kr. 29.456,27

» 24.951,50» 1 7 . 8 0 5 , -» 1 . 5 2 0 , -» 1.767,16

» 6 . 0 0 0 , -» 1 . 0 0 0 , -

» 6 0 0 , -» 1 . 0 0 0 , -

Trykking eks. avgift:Årsskrift 1980 . . . .« G a m m a l t f r å N e s s e t »P o r t o ( b r u k t - r e f . )Annonser . .R e i s e , t e l e f o nRekvisita . . . . . . . . . . .K o n t i n g e n t « H e i m e n » .Møte . . . . . . . . . . . . . . . . .Diverse . .Godtgjersle skrivar/kass.Arbeidsgjevaravgift . . .Overskot . . . . .

.

.

. .

.

.

. .

.

.

.

. .

.

.

k r . 4 1 . 4 0 0 , -» 2 8 . 7 0 0 , -» 1.367,75» 901,70» 1 . 6 0 0 , -» 1.536,85» 7 0 , -» 352,30» 8 7 2 , -» 1 . 5 0 0 , -» 2 5 2 , -» 5.547,38

Utgifter:

kr. 84.099,93

_ - - - - -

kr. 84.099,93_ - - - - - -

STATUS pr. 10/9 1981

Aktiva: Passiva:

I kassa . . . . . . . . kr. 40,54 Avsette midlar . . . . . kr. 35.000,--På postgirokonto . . . . . . » 3.670,44 B a l a n s e . . . . . . _ . . . . . . . . . . I . . . . . . _ . _ . . . . . » 5.995,31Romsdals Fellesbank A/S . . » 35.844,54Forretningsbanken A/S . . . » 1.439,79

- - - - - - - - - - - -

kr. 40.995,31 kr. 40.995,31- - - - _ _ - - - - - -

Molde, den 22. september 1981

Bjørn Austigardkasserar

Rekneskapen for 1980/81 er revidert og funnen i orden.

Molde, den 5. oktober 1981

Jon Bjordalrevisor