biofuel - hedmark · 2019-10-08 · som kraftvarme, petrokjemi, treforedling, smelteverk osv der...
TRANSCRIPT
Biofuel-- blir det verdiskapning?
Geir Skjevrak
Årets nyord 1979:
Bioenergi
«Grønt skifte»• Et reelt skifte eller honnørord?• Diskusjonen er fyrt opp av NGOer og politiske parti!• «Grønnvasking» av bransjer og så business as usual?
• Markedet vinner til slutt, - uansett!
Politikk gir uforutsigbarhet!• Staten er vanskelig å stole på; raske endringer i
rammevilkår gir uforutsigbare prosjektvilkår• Industri må leve av sin egen verdikjede og ikke for stor
andel støtte• Investinor står i «stampe»; aktører/teknologi passer ikke
inn i vilkårene.• Virkemiddelpakker; kan bli for gunstige og føre til feil
prosjekt; vil vi ha «CO2 fangstprosjekt» i Innlandet a la Mongstad?
Fast form?Flytende?Gassfase?
Men hva skal vi da?
Hva er treråvare?
Forbehandling
Fukt? Bark? GROT? Oppdeling? Grus? Logistikk?
Energivæsker:Karbon og hydrogen er det som teller!
Oksygenet gir problemer!
Hva får vi?
Videreforedling: Renhet, oksygen og hydrogen
Vi skal «hakke» opp treets bestanddeler• Termokjemiske reaksjoner (raskt)• Biokjemiske reaksjoner (seint)• Trykk (dyr fabrikk)• Temperatur (krever påfyll av energi)• Tid
• Kontinuerlig drift = 4 el 5 skiftsordning
• Store volumer til konsentrert foredlingsindustri
Mer «makt» til ingeniøren!• Egenskapene til biomasseråstoffet (aske er vanskelig)• Massebalanse (ikke bare brenne sideprodukter)• Energibalanse (stå seg godt i energibalanser/kvalitet)• Logistikk (fjerne luft, vann og oksygen)• Lage kombinat for vekselvirkning masse/energi.• Verdiskapningsbalanse (alle produkter må skape verdi)
• Ingeniøren og industribyggeren må få lov til å definere mulighetsrommet som gir verdiskapning!
NLF Magasinet
• Høy priselastisitet når råvaren er knapp
ERSTATTE OLJE, KULL & GASS?• Energivæsker• Skogråstoff som reduksjonsmiddel til
metallurgisk industri=biokull• Kraft- og varme• Kraftfor• Kjemikalier• Plast• Medisin
Verdiskapningspotensiale
• Det er p.t. «teknologigap» for konverteringsleddet fra fast
form skogråvare til energivæske eller kjemiråvare.
• Norge har små teknologimiljøer, spesielt på
maskinleverandørsiden.
• Det vil uansett være et prisgap for biobaserte produkter i
forhold til fossilt alternativ som må dekkes inn på en eller
annen måte. Enn så lenge er vi på 3-5 gangen dyrere!
• Teknologiløpene som kommer til å «vinne» er heller ikke
klart, flere alternativer er mulige.
• FoU tar tid.
• Oppskalering av lab og pilotanlegg tar tid.
Industrielle spørsmål- Det er flere gap.
• Norsk skogråvare og norsk arbeidskraft er dyr i
forhold til konkurrerende land som ferdigproduktet
må konkurrere i mot
• Biodrivstoff har lav verdiskapningspotensiale men
høyt volum; er det nok nisjeprodukter til alle?
• Hvor stor må denne nye industrien være?
Industrielle spørsmål- Det er flere gap
• Hele treet kan ikke bli biodrivstoff/biokjemi uansett
teknologi. Noe må brennes eller brukes til andre
formål og ha verdiskapende avsetning.
• Energibalansen og livsløpsanalysene må vise at
det er en fornuftig foredling miljømessig sett skal
det ha legitimitet over tid
• Produksjon må være integrert med annen industri
som kraftvarme, petrokjemi, treforedling,
smelteverk osv der gjensidige vekselvirkninger på
energi- og masse oppnås.
Industrielle spørsmål- Det er flere gap
• Lite tung industri som dette kan vekselvirke med.
Fjernvarme kan ha integreringspotensiale (men lav brukstid)
• Ikke smelteverk eller petrokjemisk industri slik som sør-,
vestlandet og midt-Norge.
• Ikke kystlinje, men mye jernbane.
• Andre bør betale for denne teknologiutviklingen. Så kan
industrien i Innlandet hoppe inn når verdikjeden evt.
kommer.
• I mellomtiden så får en vente og jobbe med mer
lavthengende frukter…….
Innlandet- Hvor er Innlandet i dette?
Meeting with Borregaard, Sarpsborg, 29, September 24
Takk!