Årsrapport nordområdesenteret 2013

Årsrapport 2013 nordomrÅdesenteret

handelshøgskolen i bodø ∞ hhb

2

Forsidebilde:Nadezda Nazarova (til venstre og Natalia Andreassen disputerte begge for doktorgraden i 2013. Her gratuleres de av rektor Pål Pedersen.

Trykk: Trykkeriet, UiN.

NordområdeseNTereT:Postadresse: Nordområdesenteret, postboks 1490, 8049 bodøbesøksadresse: Nordavind, Universitetet i Nordland, mørkvedepost: [email protected]: 75 51 72 00www.nordomradesenteret.nowww.highnorthdialogue.nowww.highnorthnews.no

Følg oss i sosiAle medier: Facebook: NordområdesenteretTwitter: @Nordomradene, @Arcticdialogue, @HighNorthNewslinkediN: High North Center

Årsrapport 2013 - NordområdeseNteret

«Etableringen av Nordområdesenteret i 2007 har bidratt til å samordne og videreutvikle kompetanse og samarbeid med Russland innen energi, handel, fiskeri, reiseliv og andre næringer. Regjeringen satser på å styrke Bodø som sentrum for utvikling av kunnskap om næringslivets muligheter i nordområdene, og spesielt tilknyttet samarbeid med rus-siske kompetansemiljøer og næringsliv.»

Nordområdemeldingen fra 2011, som fikk enstemmig tilslutning i Stortinget

«Norges viktigste internasjonale sak er nordområdene. Vi vil fortsette å satse på Fram-senteret og Nordområdesenteret.»

Utenriksminister Børge Brende, Tromsø, 28. oktober 2013

«Nordområdesenteret ved Universitetet i Bodø spiller en viktig rolle ved å yte bistand til bedrifter, organisasjoner og offentlige myndigheter som ønsker å ta del i den økte aktiviteten i nordområdene.»

Næringsminister Monica Mæland, Bodø, 21. februar 2014

Det er 10 år siden regjeringen Bondevik II presen-

terte den første stortingsmeldingen om nordom-

rådene. Begrepet nordområdene ble introdusert

for det norske folk. I løpet av årene som er gått, er

nordområdene blitt det begrep mange griper til når

de skal beskrive virkeligheten i nord. Da det reg-

jeringsoppnevnte nordområdeutvalget la fram sin

sluttrapport i august 2013, kunne et samlet utvalg

beskrive en del av Norge hvor det rår optimisme,

med en vekst i verdiskapingen som er større enn i

landet for øvrig og med lyse perspektiver innenfor

de fleste sektorer.

Nordområdeutvalgets rapport illustrerer situasjo-

nen og stemningen i nord nå, og utvalgets aktivitet

er også et eksempel på hvordan Nordområdesen-

teret arbeider. Spesialrådgiver Arne O. Holm ved

Nordområdesenteret var sekretær for utvalget og

dermed en aktiv bidragsyter i arbeidet for å presen-

tere en samstemmig og fullstendig beskrivelse av

situasjonen nå og utfordringene videre.

Med daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre

til stede ble Nordområdesenteret offisielt åpnet

15.mars 2007. Strategien for etablering og oppbyg-

ging av senteret har vært å samordne, tilgjengelig-

gjøre og videreutvikle Handelshøgskolen i Bodø og

Universitetets i Nordlands kompetanse og erfaringer

fra samarbeid med akademiske institusjoner, my-

ndigheter og næringsliv i Russland helt siden 1991.

Formålet er å drive kompetanseutvikling for bedrift-

er, organisasjoner og offentlige myndigheter som

Fortellinger om nordområdene

4

ønsker å ta del i den økte aktiviteten i nordområdene

i ulike næringer.

Virksomheten ved Nordområdesenteret blir sett og

satt pris på, noe som ble gjort tydelig da senteret for

2013 for første gang ble gitt en bevilgning på 10 mil-

lioner kroner på statsbudsjettet. Denne grunnbevilg-

ningen gir senteret økte muligheter til å utføre sine

oppgaver. Sammen med prosjektfinansiering og

samarbeidsavtaler med private og offentlige partnere

har Nordområdesenteret et økonomisk fundament

for en fortsatt sterk vekst til beste for utviklingen i

nordområdene.

Statsminister Jens Stoltenberg valgte å besøke Nor-

dområdesenteret da han gjestet Bodø i slutten av au-

gust 2013, som en av hans siste reiser mot nord som

statsminister. Stoltenbergs regjeringer har konse-

kvent omtalt nordområdene som sin viktigste strate-

giske satsing. Etter valget og regjeringsskiftet har vår

nye statsminister Erna Solberg ved flere anledninger

understreket at hovedtrekkene i nordområdesatsin-

gen skal føres videre – og med Nordområdesenteret

som et viktig instrument i dette arbeidet.

Internasjonalt er det stor og økende oppmerksomhet

om nordområdene, og nordområdene benevnes

ofte Arktis i internasjonal sammenheng; de to

begrepene er på mange måter synonyme geograf-

isk. Når det gjelder fenomenene som disse begre-

pene dekker, er det derimot betydelige ulikheter.

Der «Arktis» gjerne gir assosiasjoner til is, kulde

og mørke, sender «nordområdene» tankene til lys,

varme, mennesker i aktivitet, næringsliv og vekst.

Nordområdene representerer moderne samfunn, og

nettopp her ligger noe av det største potensialet for

verdiskaping. Nordområdesenteret skal også i frem-

tiden bidra til at begrepet nordområdene ytterligere

gir varme og gode assosiasjoner.

Vårt engelske navn er High North Center. Vår årlige

konferanse Arctic Dialogue skifter fra 2015 navn til

High North Dialogue, og vår nye digitale nyhetsavis

er gitt navnet High North News. Det er i nordom-

rådene – the High North – det skjer.

Gjennom denne meldingen ønsker vi å peke på

noen viktige begivenheter for Nordområdesenteret

i 2013, samtidig som vi ønsker å trekke linjene inn i

2014 og årene som kommer.


Frode Mellemvik, direktør ved Nordområdesenteret.

Handelshøgskolen ved Universitetet i Nordland

tilbyr en rekke utdannelsesprogrammer på doktor-,

master- og bachelornivå. Nordområdesenteret bidrar

til organisering og gjennomføring av flere av disse

studiene, i hovedsak programmer med tilknytning til

nordområdene, Russland, Ukraina og Universitetets

satsingsområder innen fagområdene energiledelse

og bærekraftig bedriftsledelse.

Utdannelse

6

Handelshøgskolen i Bodø etablerte samarbeid med

Baltic State Technical University i 1991. Senere er sa-

marbeidet med Russland utviklet videre, og det om-

fatter i dag universiteter over nærmest hele landet.

MGIMO i Moskva er et eksempel på en slik insti-

tusjon. Dette universitetet betraktes som Russlands

«svar på Harvard». Samarbeidet mellom Universitetet

i Nordland og MGIMO-universitetet startet i 2004.

Da ble det første programmet for en felles Master of

Science in Energy Management etablert. Program-

met er meget populært både i Norge og Russland, og

i 2014 forventes det å ha til sammen 40 studenter.

Partnerskapet mellom de to institusjonene har

utviklet seg videre på mange felt. I 2004 ble det

norsk-russiske Institute of Energy etablert. Denne

etableringen bringer energirelatert utdanning og

forskningsaktiviteter til et nytt nivå, med utviklingen

av et Executive Master of Business Administration

Program for oljeselskapet Rosneft som ett eksempel.

Programmet startet i 2007 og pågår fremdeles. Noen

av studiemodulene holdes i Norge, i 2013 i Bodø,

Stavanger, Hammerfest og Oslo. De 20 studentene er

m ellomledere i Rosneft.

Et annen prosjekt som bidrar betydelig i samhan-

dlingen med Russland, er NAREC-samarbeidet og

prosjektet “Modern Knowledge for Energy Sector:

Development of New Study Materials for joint Nor-

wegian-Russian education programs in the field of

energy”, som har som mål å utvikle oppdatert lære-

materiell som skal brukes i felles russisk-norske mas-

ter- og bachelorprogrammer i energirelaterte felt.

Samarbeid om fem masterprogrammer med russiske

og ukrainske universiteter i 2013 kan oppsummeres

slik:

• MBA(St.Petersburg)

• ExecutiveMBAforRosneft

• ExecutiveMBA(St.Petersburg)

• MScEnergymanagement(Bodø/Moskva)

• MScSustainableManagement(Bodø,St.Peters-

burg,Murmansk,Arkhangelsk,Tavria,Kiev)

Antallet studenter i 2013:

• MasterofScienceinEnergyManagement:25

• MasterofScienceinSustainableManagement:

33

samarbeid med russland

Norske og russiske masterstudenter samlet under studieopphold i Kiev i september 2013.


Nordområdesenteret er også ansvarlig for det inten-

sive og populære sommerkurset “Business Practice

in Norway”, som også i 2013 samlet 40 studenter en

hektisk uke i august, primært fra Russland og Ukrai-

na.

På PhD-programmene ved Handelshøgskolen i

Bodø hvor Nordområdesenteret er involvert, deltar til

sammen om lag 15 studenter.

Nordområdesenterets råd-givere Lill Hilde Kaldager og Andrey Kazakov orienterer ledere fra Rosneft som deltar på MBA-programmet som gjennomføres i samarbeid med MGIMO-universitetet i Moskva.

Karin Dahl og Marte Haugan er MSc-studenter i Energy Management som tilbrakte høstsemesteret 2013 ved MGIMO-universitetet i Moskva. – Veldig spennende, ikke minst å lære om kultur-forskjellene, sier de.

Indra Øverland er seniorforsker ved NUPI, men er også knyttet til Nordområdesenteret som professor II ved Handelshøgsko-len i Bodø. På bildet foreleser han for studenter i Moskva om skriving av masteroppgaver.

8

Det var ikke lenger bruk for Irina Yatsmirskaya

og Vladimir Khachaturyan i det ukrainske

Forsvaret. Et utdannelsessamarbeid mellom

Nordområdesenteret i Bodø og institusjoner i

Kiev ga de to overtallige offiserene en sjanse til

en ny start.

Nordområdesenteret har siden 2003 bidratt til

å omskolere 4000 ukrainske offiserer til sivile

yrker. I september ble jubileet markert med en

stor konferanse i Kiev.

Gir reSUlTaTerDet ukrainske Forsvaret er bygget kraftig ned

de seneste årene. Med gode erfaringer fra tils-

varende prosjekter i Russland fikk Nordom-

rådesenteret for ti år siden i oppdrag å lede

omskolering av overtallige offiserer i Ukraina.

Nordområdesenteret har ledet omskolerings-

prosjektet, som har ført til at tre av fire tidligere

offiserer har fått jobb etter ett år, de fleste i pri-

vat sektor. Prosjektet har vært finansiert av det

norske forsvars- og utenriksdepartementet.

Ny STarTVladimir Khachaturyan var kaptein i Luftfors-

varet da han mistet jobben. Han søkte om plass

i utdannelsesprogrammet, ble tatt opp og gjen-

nomførte. Deretter startet han en egen virksom-

het med kompetansen fra Luftforsvaret som

basis. Under jubileumskonferansen fortalte

Khachaturyan hvordan avansert overvåking fra

luften kan avsløre ting i naturen som det blotte

øye ikke kan se. Denne overvåkingen er nyttig

for landbruket.

Irina Yatsmirskaya brukte mulighetene som

programmet ga henne, til å etablere seg inn-

enfor reiselivsbransjen på Krimhalvøya. Turis-

men er allerede en viktig sektor her, og den er

ventet å vokse.

SaMarBeidJubileumskonferansen i Kiev i september 2013

ble gjennomført sammen med Nordområde-

senterets ukrainske samarbeidspartner Inter-

national Foundation of Social Adaption. Frem-

tredende representanter for høyere utdannelse,

forskning, forsvar, næringsliv og myndigheter i

de to land oppsummerte erfaringene og staket

ut kursen videre, og en stor kontingent master-

og PhD-studenter fra Bodø deltok også.

Det var en entusiastisk enighet om at prosjek-

tet har vært en suksess; ubyråkratisk, direkte og

effektivt. Dette bekreftes av en dansk evaluer-

ingsrapport som slår fast at det norsk-ukrain-

ske utdannelsessamarbeidet har vært en suk-

sess.

RingvirkningerUkraina-prosjektet har også bidratt til at Uni-

versitetet i Nordland nå samarbeider med 12

akademiske institusjoner i Ukraina. En rekke

prosjekter innenfor utdannelse og forskning på

master- og doktorgradsnivå er gjennomført, og

det er etablert et norsk-ukrainsk handelskam-

mer som skal bidra til at handelen mellom de

to landene utvikles ytterligere.

Vi merket en stor interesse for nordområdene

i Ukraina, ikke minst for produksjonen av fisk

i nord.

Utdannelsessamarbeidet er sikret finansiering

til 2014. Det var enighet om at samarbeidet må

føres videre, og ulike modeller for organisering

og finansiering blir nå vurdert. Den spente i

regionen situasjonen gir nye og krevende ut-

fordringer for samarbeidet.

Samarbeid som virkerIrina Yatsmir-skaya og Vladimir Khachaturyan er tidligere ukrain-ske offiserer som er omskolert til sivile yrker. Begge fortalte om sine erfaringer under jubileumskonfe-ransen i septem-ber 2013.


Forskningsprogrammer og –prosjekter som ad-

ministreres og ledes fra Nordområdesenteret, er

nordområde- eller Russland-orientert. De dreier

seg i hovedsak om temaer innen energi, bærekraft-

ig bedriftsledelse, lokal og regional verdiskaping,

sikkerhetogberedskapoglogistikk/transport.Blant

svært mange prosjekter nevner vi her fire.

Budsjettreformer i Nordvest-RusslandHvordan utvikler lokale offentlige myndigheter seg

i Nordvest-Russland som et resultat av sentralreg-

jeringens reformer? Dette skal BUDRUSS finne ut av

i et prosjekt som går fra 2013 til 2015, og hvor vekten

legges på offentlig budsjetteringspraksis. Prosjektet

er finansiert av Norges Forskningsråd.

Bakgrunnen for BUDRUSS er å finne i to trender: For

det første spiller både sentrale og lokale myndigheter

en viktigere rolle i russisk økonomi. For det andre blir

offentlig sektor over store deler av verden forvandlet

i reformer som summeres i begrepet New Public

Management. Fire mål er formulert i forskningspros-

jektet:

• Tocontributetoimprovingtheknowledgere-

garding the development of local government

institutions in Russia by examining changes in

local budgeting practices from the perspectives of

Russian history as well as international compara-

tive outlook and development trends.

• ToilluminatetheroleandcultureofRussian

executive administration at the level of local

governments and its relationship to the legislative

side of local decision-making, especially their

interaction in budgeting practices.

• Tocontributetoabetterunderstandingofhow

local government structures and practices are

embedded in Russian legal system and legal cul-

ture.

• Todemonstrateimpactofchangingbudgeting

practices have on changes in local governance,

transparency and welfare production.

Prosjektet ledes av Nordområdesenteret, men

involverer også forskere ved russiske institusjoner

som MGIMO, BSTU, MSTU og NARFU. Nordområde-

senterets forskere i prosjektet er Frode Mellemvik,

Anatoli Bourmistrov, Igor Khodachek og Konstantin

Timoshenko. Forskere fra samarbeidende institus-

joner som deltar i referansegruppen, er James L.

Chan(Chicago)SalmeNäsi(Tampere),JanMour-

itsen(København)ogrusserneGeorgySukhanov,

Georgina Nevzorova, Marina Volkova, Elena Kuzn-

etcova, Sergei Vasiliev, Dmitriy Zhuvakin og Evgenii

Aleksandrov,

Sikkerhet og beredskap-Hvis vi kan lage felles møteplasser for aktørene

både fra maritim næringsvirksomhet og fra bered-

skapsaktørene gjennom disse prosjektene, har vi

allerede oppnådd en god del.

Det sier professor Odd Jarl Borch ved Handelshøg-

skolen i Bodø og avdelingsleder i Maritimt Forum

Nord, Ole M. Kolstad. De er ansvarlige for de to store

forsknings- og utviklingsprosjektene MARPART og

SARiNOR, som begge organiseres gjennom Nor-

dområdesenteret. Og begge prosjektene er delvis

finansiert av Utenriksdepartementet, og får også

betydelige bidrag fra Nordland fylkeskommune –

SARiNOR også fra næringslivet.

Positive synergieffekter-Slik jeg ser det, er det utvilsomt at vi kan bidra pos-

itivt til hverandres prosjekter, sier Odd Jarl Borch,

prosjektleder for MARPART. Dette er jo noe vi har

lang erfaring med i forbindelse med våre egne og

andre nasjonale prosjekter.

–En av grunnene til at vi samler forskere fra ni

forskjellige forskningsmiljø og fire land er nettopp

at vi skal sikre både god koordinering av forsk-

ningsinnsats og en effektiv formidling av resultater

både nasjonalt og internasjonalt. Vi kan helt klart bli

hverandres underleverandører ved at noe av dataene

som samles inn, kan brukes på forskjellige områder

og gjennom felles formidlingstiltak, blant annet i

våre egne studier. Det at NOS har ansvaret for begge

Forskning

10

prosjektene, bidrar bare til å sikre at kommunikasjo-

nen blir god hele veien.

Felles interesserMARPART har et særlig fokus på beredskaps- og

kriseledelse over landegrensene der det kreves inn-

sats fra flere lands beredskapsinstitusjoner. SARiNOR

er særlig rettet mot søk og redningsteknologi for

norske selskaper og det norske redningsapparatet.

Ole M. Kolstad legger til at det finnes områder der

prosjektene har sammenfallende interesser; for

eksempel på områder som varsling, situasjons-

forståelse, øvelser osv.

Økt næringsaktivitet-SARiNOR er først og fremst et resultat av næring-

slivets økte aktivitet, og derav følgende behov for ef-

fektiv beredskap på søk og redning i nordområdene.

Det dreier seg derfor i stor grad om ulike former for

teknologi, ressurser, måter å drive søk og redning på

i norske områder – men med et våkent øye for hva

andre nasjoner gjør og tenker, sier Kolstad.

-Også for MARPART er erfaringsinnhenting et veldig

viktig tema – og det vi må ta tak i aller først, sup-

plerer prosjektleder Borch. Jeg ser en klar utfordring

i å organisere de tverrfaglige teamene og få inn de

riktige innspillene fra brukerne.

Verden er ikke flat–De ideelle modellene for logistikk og forsyning-

sledelse blir for enkle i møte med virkeligheten,

konkluderer, Nadezda Nazarova. Hun disputerte i

oktober for PhD-graden.

TeorieneomSupplyChainManagement(SCM)og

logistikk beskriver ledere som skaper optimal flyt.

Nazarova har undersøkt hvordan disse modellene

står seg innenfor oljeindustrien i utfordrende omgiv-

elser i de russiske nordområdene. Konklusjonen er

at virkeligheten byr på mer friksjon og motstand enn

det modellenes ideelle verden forteller. Hun skriver:

• LogistikkogSCMbyggerpådenhovedtankeat

Professor Odd Jarl Borch orienterer sin prosjektgruppe om MARPART-prosjektet.


verden er enkel: Det handler om å konstruere et

integrert system for flyt, visualisert gjennom bok-

ser og piler: Man bygger en vei, kjøper et kjøretøy,

finner de riktige partnerne og setter i gang,

sømløst. Det handler bare om én ting: Å kjøre

maskinene raskere ved hjelp av best practice.

• ModernelogistikkogSCMbaserersegpåideen

om en en flat verden, en to-dimensjonal virke-

lighet hvor infrastrukturen gir mulighetene: Plug

and play. Institusjonell teori ser verden som mer

kompleks. Man er opptatt av de enkelte aktørene

og sosial praksis.

• Ikkeplanlagtekonsekvenseravetsystemmåfor-

ventes, og de må løses gjennom ledelse: Verden

er ikke flat, men kan muligens bli gjort flatere.

Ledernes oppgave er ikke å få noe til å skje, snar-

ere å sørge for at det ikke skjer, for eksempel ved

å skape de best mulige betingelser for optimale

ytelser.

• IArktiserdekulturelleogetiskedimensjonene

spesielle. Vestlig tilnærming savner en praktisk

fleksibilitet som ofte er nødvendig i komplekse og

utfordrende situasjoner. Av og til kan det lønne

seg å løse på grepet for å gå i den ønskede ret-

ning.

Municipalities in The Arctic (MunArc)Prosjektet MunArc er et prosjekt som ser på kom-

munenes rolle ved store industrietableringer i nor-

dområdene. Prosjektet er finansiert av Fagforbundet,

og har knyttet til seg PhD-stipendiat Frode Bjørgo.

Den politiske nordområdesatsingen har fått stor

omtale i offentligheten, og har blitt en viktig ramme-

betingelse for samfunnsutvikling i Nord-Norge. Hittil

har nordområdene som ressurskammer for petro-

leum, fisk og mineraler vært det mest framtredende

aspektet ved strategien. Store prosjekter og planer in-

nen eksempelvis olje og gassvirksomhet, gruvedrift

og nye sjøruter har underbygget dette. Offentlig

sektor, og da spesielt kommunenes rolle, har på den

annen side fått mindre oppmerksomhet. Dette står i

kontrast til kommunenes faktiske betydning.

Lokale beslutninger og lokale offentlige tjenester er

utvilsomt en viktig forutsetning for at store industri-

satsinger og utbyggingsprosjekter kan realiseres.

Store industrisatsinger og utbyggingsprosjekter

representerer, når de gjennomføres, en dramatisk

endring for den enkelte kommune. Ikke bare vil

prosjektene gripe inn i kommunens arealplanleg-

ging og arealdisponering, de legger også føringer for

tjenesteproduksjon og de kan stille det kommunale

lederskapet overfor krevende forhandlingssituasjon-

er og vanskelige avveininger. I små kommuner kan

selv relativt små utbyggingsprosjekter skape store

utfordringer. Denne siden av nordområdestrategien

er lite systematisk studert.

Forskningsprosjektet Municipalities in the Arctic II

ser nærmere på hvordan vertskommuner håndterer

styringsutfordringene som oppstår ved store indus-

trietableringer. Gjennom en komparativ studie av

kommuner i Norge og Sverige skal prosjektet både

belyse utfordringene som oppstår når lokalsamfun-

net endres, og analysere i hvilken grad kommunene

klarer å respondere innovativt i møte med disse

endringene.

Nadezda Nazarova disputerte for doktor-graden høsten 2013.

12

The High North Center is a prime example of the benefits of people-to-people contact. Seven years after its official opening, this centre has become a leading institution for cooperation with universities, authorities and the private sector in Russia.The High North Center is solid evidence of how cooperation and The High North Center is solid evidence of how cooperation and knowledge are at the heart of Arctic relations.

Statssekretær ingvild Næss Stub, arctic dialogue, 19. mars 2014

Nordområdesenteret skal være et nasjonalt ledende

og internasjonalt anerkjent fagmiljø for utvikling

og formidling av kunnskap om nordområdene og

næringslivets muligheter.

Derfor er senterets medarbeidere i omfattende

kontakt med arbeids- og næringsliv, organisasjon-

er og offentlige myndigheter i inn- og utland. Våre

formidlingsaktiviteter har også den samfunnsinter-

esserte allmennhet og mediene som målgrupper.

Vår formidling og dialog skjer gjennom egne sem-

inarer og konferanser, deltakelse og bidrag i eksterne

arrangementer, kontaktmøter, publisering gjennom

notater, rapporter, bøker, debattinnlegg, kronikker og

øvrig mediekontakt.

Optimisme i nordDet regjeringsoppnevnte Nordområdeutvalget tror

på en sterk vekst i nord, men mener mange grep må

tas dersom nordområdepolitikken skal lykkes ytter-

ligere.

Nordområdene er regjeringens viktigste strategiske

satsingsområde i utenrikspolitikken. Utenriksminis-

teren etablerte i april 2010 et nordområdeutvalg for

å få råd om hvordan handlingsrommet i nord kan

utnyttes, spesielt med sikte på å bedre grunnlaget for

verdiskaping. Utvalget fikk 18 medlemmer pluss et

sekretariat lagt til Nordområdesenteret ved Universi-

tetet i Nordland.

Formidling og dialog


t.V. Statsminister Jens Stoltenberg besøkte Nordområdesenteret i august 2013. Her orienterer spesialrådgiver Arne O. Holm om Nordområdeutvalgets rapport. Stats-ministeren slo fast at Nordområdesenteret gjør det senteret skal gjøre: Skaffer kunn-skap om nordområdene. –Vi får igjen for de pengene vi bruker her, sa Stoltenberg.

midten: Utenriksminister Børge Brende har slått fast at nordområdene er Norges viktig-ste internasjonale sak. Foto: Utenriksdepartementet

T.H. Stortingets arktiske delegasjon ledet av stortingsrepresentant Eirik Sivertsen (til høyre) får en orientering om nordområde-ne av direktør Frode Mellemvik (til venstre).

Våren 2012 ble utvalgets funksjonstid forlenget til

sommeren 2013, og midt i august ble rapporten

overlevert til utenriksministeren under et møte i

Harstad.

SamstemmighetUtvalget har dels vært opptatt av regjeringens op-

pfølging av tiltak som Nordområdemeldingen fra

2011 trekker opp, dels av ytterligere verdiskapende

tiltak. Rådene har nesten uten unntak vært gitt med

tilslutning fra et samlet utvalg med enstemmighet

på tvers av fylker og kommuner, på tvers av næring-

sinteresser, på tvers av kunnskapsinstitusjoner. Bare

i to spørsmål har utvalget vært splittet: Eventuell

åpning for olje- og gassproduksjon utenfor Lofoten

og Vesterålen og åpning av Barentshavet sørøst for

petroleumsvirksomhet.

UsikkerhetGrunntonen i rapporten er optimistisk. Utvalget viser

til at befolkningsutviklingen i nord har snudd med

økning av antallet arbeidsplasser i de tre nordligste

fylkene. Utvalget tror på fortsatt vekst, men ser også

faktorer som gir usikkerhet:

• DenøkonomiskekriseniEuropa.

• Endringeridetamerikanskeenergisystemetvil

påvirke det internasjonale energimarkedet.

• Klimaendringene.

• DengeopolitiskesituasjoneniArktisogspesielt

stormaktsrelasjonene mellom USA, Kina og Russ-

land.

• DenpolitiskeutviklingeniRussland.

14

Kompetanse som nøkkelUtvalget peker på utfordringer og foreslår tiltak in-

nenfor et bredt spekter av områder. Først og fremst

fokuseres på kunnskap og kompetanse som nøk-

kelelementer for å lykkes. Her foreslår utvalget blant

annet å styrke kunnskapsinstitusjonene i nord, å

gjøre kunnskap bedre tilgjengelig for næringslivet,

å utvikle kunnskap innenfor oljevern, beredskap og

sikkerhet og å etablere et nasjonalt knutepunkt for

maritim næringsutvikling.

For å styrke verdiskapingen foreslår utvalget fri flyt av

arbeidskraft i hele Barentsregionen, politiske tiltak for

å øke konkurransekraften for nordnorsk industri og

å få på plass klare strategier og rammebetingelser for

industriutviklingen. Utvalget tar deretter for seg tiltak

innenfor de enkelte næringer: Fiskerier, oppdrett,

petroleumsindustrien, landbasert industri, reiselivet

og romforskningsindustrien.

TransportkorridorerEt eget kapittel er også viet logistikk og infrastruktur.

Utvalget understreker at det i transportsammenheng

er nødvendig å ha et nordområdeperspektiv som

også omfatter korridorer til Nord-Sverige, Nord-Fin-

land og Nordvest-Russland. Det foreslås også en

lang rekke små og store tiltak. Svalbard og kulturens

muligheter og betydning får også egne kapitler i

sluttrapporten for Nordområdeutvalget.

Permanent innvandringMulighetene ligger i nord, og Nordområdeutvalget

avslutter arbeidet sitt i en fase hvor det ser bra ut og

hvor mangelen på kompetente mennesker som kan

løse de mange oppgavene er den fremste utfordrin-

gen. Den gode nyheten er at Nord-Norge mer enn

noen annen landsdel har forutsetninger for å lykkes

med permanent innvandring av arbeidskraft.

- Landsdelen er internasjonalt orientert med sol-

idaritet og likeverd som en viktig bærebjelke. De

integreringsproblemer som kjennetegner den nas-

jonale debatten, har liten eller ingen gyldighet for

Nord-Norge, heter det i sluttrapporten fra Nordom-

rådeutvalget.

“Kunnskap er navet”Daværende utenriksminister Espen Barth Eide me-

ner at Nordområdeutvalget til fulle har innfridd for-

ventningene. Og kunnskap skal fortsatt være navet i

nordområdesatsingen.

Barth Eide mottok sluttrapporten i Harstad 14. august.

Han roste både rapporten og arbeidsmåten som er

brukt: Møter og dialog.

- Utvalget har bidratt til å ta pulsen på utviklingen i

Nord-Norge og bringe nordnorske perspektiver inn i

den videre politikkutformingen. Samtidig har Nor-

dområdeutvaloget sett på utviklingen i et strategisk

perspektiv, sier han.

Barth Eide hadde spesielt merket seg at rappor-

ten understreker at nordområdepolitikken ikke må

forstås som distriktspolitikk, men som en politikk

med klare nasjonale og internasjonale implikasjoner

og forpliktelser.

- Dette viser at vi deler en grunnleggende felles

forståelse av utgangspunktet for politikken, og også

av de mange mulighetene og utfordringene vi står

overfor.

“et pedagogisk kunststykke”Spesialrådgiver Arne O. Holm har vært sekretær for

Nordområdeutvalget. Han ser en stolt landsdel som

får behørig nasjonal og internasjonal oppmerksom-

het.

Slik pleide det ikke være: Tidligere var vi vitne til

organiserte tiggerferder til hovedstaden. Nor-

dområdeutvalget har bidratt til det pedagogiske

kunststykket å snu nordområdepolitikken fra distrikt-

spolitikk til en nasjonal debatt.

Holm legger vekt på rapporten fra Nordområdeutval-

get som resultatet av en prosess hvor det handler

om hvordan det ser ut i nord og hvordan veien kan

gå videre - alt tenkt og formulert av mennesker med

ståsted i nord.

For kunnskapssektoren spesielt roser Arne O. Holm

regjeringens satsing på å bygge kompetanse også

om hverdagen til de menneskene som bor her, de

bedriftene og det næringsliv som skaper denne

landsdelen, de ressursene som finnes her.

- Dette forsterkes blant annet gjennom en gryende

finansiering av Nordområdesenteret som et nas-


jonalt senter for næringsliv, økonomi og politikk, og

gjennom å legge sekretariatet for regjeringens eget

nordområdeutvalg nettopp hit.

KompetansearbeidskraftHolm mener rapporten viser at nordområdepolitik-

ken uten tvil virker, men at den fortsatt har langt å

gå. Han gir to eksempler. Det ene er den norske del-

en av nordområdene er omgitt av ressurser på alle

kanter, men at hovedkontorene i all hovedsak ligger

andre steder. Derfor skjer det meste av verdiskapin-

gen utenfor landsdelen. Det andre er det faktum at

10.000 mennesker daglig pendler ut av landsdelen

samtidig som like mange pendler inn. Landsdelen

har et stort underskudd på kompetansearbeidskraft.

- Å skape samfunn og arbeidsplasser som får de

som pendler ut til å bli, og de som pendler til å flytte

nordover, er et av våre viktigste mål, sier spesial-

rådgiver Arne O. Holm.

Dialog for nordområdeneToppolitikere og fremragende representanter for

forskning og næringsliv møter midt i mars hvert år

fremtidens ledere i nordområdene. Det skjer under

konferansen Arctic Dialogue, som i mars 2014 ble

gjennomført for åttende – og siste – gang.

Nordområdesenteret hadde under denne konfer-

ansen arktiske ressurser i et globalt perspektiv som

tematisk ramme. For belyse temaet best mulig hen-

tet vi det beste som finnes av bidragsytere internas-

jonalt, blant andre Islands president Olafur Ragnar

Grimsson, EU-ambassadør Helen Campbell, am-

bassadører fra flere andre land og statssekretær Bård

Glad Pedersen i Utenriksdepartementet.

ToppmøteYpperlige representanter for næringsliv og viten-

skap ankom også Bodø. Som ett eksempel nevner vi

gjerne professor Laurence C. Smith fra University of

California i USA, for han kan vi på mange måter kalle

vår; han er tilknyttet Nordområdsenteret som gjest-

eprofessor. Smith representerer innenfor sitt område

forskningsfronten når det gjelder kunnskap om

nordområdene. Han deltok bl.a. nylig under World

Den islandske presidenten Ólafur Ragnar Grímsson (nummer 2 fra venstre) samtaler med medarbeidere fra Nordområdesenteret under et møte i Bodø. Fra venstre seniorrådgiver Andreas Flåm, rådgiver Lill Hilde Kaldager, direktør Frode Mellemvik og spesialrådgiver Arne O. Holm.

16

Economic Forum i Davos. Blant bedriftene er Statoil,

Rosneft og DNV GL, som presenterte erfaringer og

vurderinger av mulighetene i nordområdene. I kon-

feransen ble også shipping i Arktis, risiko og miljøut-

fordringene drøftet.

rollespillDet finnes mange konferanser om nordområdene.

Særpreget ved Arctic Dialogue er muligheten kon-

feransen gir studenter til å møte det fremste av

ekspertise på nordområdene– og vice versa. Mas-

ter- og doktorgradsstudenter fra flere kontinenter

tilbrakte hele uken på campusen på Mørkved. De

deltok under selve konferansen, men var også med

på et spesielt kurs som er laget for hele uken. En av

dagene deltok de i et rollespill der de måtte gå inn

i posisjoner for Arktis råds behandling av spørsmål

som gjelder olje, energi, fisk og klima.

Arctic Dialogue samarbeidet også i år med Nordland

Musikkfestuke, som sørger for at konferansedeltak-

erne får ta del i et solid kulturelt program.

dialogÅrets konferanse skjedde samtidig som verdens

øyne var rettet mot Krimhalvøya. Ved Universitetet

i Nordland arbeider og studerer det mange russere

og ukrainere, og mange av dem er også involvert i

Arctic Dialogue. Nordområdesenteret gjennomfører

en rekke prosjekter sammen med universiteter i

både Ukraina og Russland, og vi har gode venner og

samarbeidspartnere i begge disse landene.

Til konferansen kom det ytterligere studenter fra

Ukraina og Russland, og her var offisielle represent-

anter for begge nasjoner til stede, samt journalister

fra Ukraina. Konferansen er ment å være nettopp en

dialog, hvor viktige spørsmål kan diskuteres seriøst

og fredelig.

VerdiskapingDen åttende Arctic Dialogue – og den siste! Konfer-

ansen skifter fra 2015 navn til High North Dialogue.

Slik vil navnet samsvare bedre med Nordområde-

senterets engelskspråklige navn High North Center

og vår nettavis High North News.

Nordområdesenteret ønsker gjennom dialoger å

bidra til at det utvikles kunnskap og forståelse om

mulighetene i de ulike ressursene, om interessene

hos ulike aktører og om hvordan mulighetene kan

realiseres.

Ambisjonene er at High North Dialogue om få år skal

ha økt deltakerantallet fra dagens 300 til over 500.

Det vil gjøre konferansen både mer synlig lokalt og

nasjonalt, og av enda mer innflytelse internasjonalt.

Ressursspørsmål i nordområdene er fellesnevneren

for årets konferanse. I 2015 er det sikkerhet og bered-

skap som skal fokuseres, et tema som er meget viktig

og spesielt godt egnet for å bli behandlet nettopp i

beredskapsbyen Bodø.

Professor Laurence C. Smith fra UCLA i Los Angeles er knyt-tet til Nordområdesenteret som gjesteprofessor – her fotogra-fert under Arctic Dialogue.


En digital nyhetstjeneste om og for nordområdeneNordområdesenteret brukte 2013 til å planlegge en

nettbasert nyhetstjeneste om politikk og næringsliv i

nordområdene.

HighNorthNews(highnorthnews.no)blelansert23.

januar 2014. Ambisjonen er å være den foretrukne

norskspråklige kilde for nyheter, informasjon, analys-

er og meninger om nordområdene.

Mediene i Nord-Norge er primært lokalorientert, og

heller ikke nasjonale medier gir bred og dyp infor-

masjon hvor man ser over kommune-, fylkes- og

landegrenser. Derfor er det behov for en nettbasert

nyhetstjeneste for nordområdene.

Organisering og finansieringHigh North News gis ut av Nordområdesenteret,

som organisatorisk er en del av Handelshøgskolen

i Bodø og Universitetet i Nordland. Det er etablert

en uavhengig redaksjon med Arne O. Holm som

ansvarlig redaktør, med de forpliktelser som følger

av dette overfor juridisk og presseetisk rammeverk.

Avisen drives etter Redaktørplakaten og Vær var-

som-plakaten.

Redaksjonen består fra begynnelsen av dessuten av

to journalister.

Nordland fylkeskommune har innvilget Nordom-

rådesenteret midler til etablering nyhetstjenesten og

drift i tre år. Ambisjonen er å bli selvfinansiert i løpet

av denne perioden, for eksempel gjennom spon-

sorinntekter.

redaksjonell profilHigh North News skal gjennom løpende nyhets-

dekning,kommentarer/analyserogreportasjerbli

et nødvendig medium for dem som er opptatt av

overordnet politikk, næringsutvikling og verdiska-

ping i nordområdene. Avisen skal sette dagsorde-

Konferansen Arctic Dialogue (nå døpt om til High North Dialogue) er først og fremst for studenter som er opptatt av nordområdene.

18

nen og definere status, muligheter og utfordringer i

nordområdene.

Primær oppmerksomhet vil til å begynne med bli gitt

til «de nære nordområdene», men det er en amb-

isjon å gi den best mulige totaldekning, hvor man

også inkluderer blant andre øvrige nordatlantiske

nasjoner og Russland.

Nyhetsdekningen består dels av egenutviklede ny-

hetsartikler, dels av registreringsnotiser som lenker til

andre nettsteder.

Publiseringsspråket vil – i alle fall til å begynne med

– være norsk, men det vil kunne være «cut-and-

paste»-artikler som lenker til originalartikler på andre

språk. Det arbeides også for å kunne publisere også

på engelsk.

MålgruppeDen primære målgruppe vil være et norskspråklig

publikum som gjennom profesjon, arbeidsforhold

eller interesse er opptatt av nordområdene, typisk

politikere, næringslivsledere, ledere i høyere utdan-

nelse og forskning, forvaltning og organisasjoner.

Økt trykk i sosiale medierNordområdesenteret intensiverte i 2013 aktiviteten i

de sosiale medier.

Jevnlige oppdateringer om Nordområdesenteret

publiseres på senterets Facebookside. Du finner oss

også på Twitter og på LinkedIN. Sistnevnte plattform

vil bli benyttet til informasjon og kommunikasjon på

engelsk, og her benyttes derfor vårt engelskspråklige

navn High North Center. Både aktivitet og trafikk har

økt vesentlige i de sosiale plattformer i 2013.

High North News har egen Facebook-side og Twit-

ter-konto. Over halvparten av trafikken til High

North News kommer via avisens Facebookside fra

stasjonær pc eller mobil. Dette bekrefter kraften i de

sosiale mediene.

ArcticDialogueharogsåegenTwitter-konto(en-

gelskspråklig),somvilbliførtvidereundernyttnavn

(HighNorthDialogue).

Norsk-russisk-norsk ordbokNordområdesenterets medarbeidere er bidragsytere

i en lang rekke publikasjoner og bøker. Publiseringen

går over et vidt spektrum av temaer og innfallsvinkler

– og fra det sterkt vitenskapelige til det populære.

Her er et eksempel på det sistnevnte:

ProfessorFrodeNilssenharlagetennorsk-russisk/

russisk-norsk fiskeriordbok. Boken er laget av Nils-

sen i samarbeid med russiske Elizaveta Lukasjova.

Den nye ordboken inneholder 45.000 ord knyttet til

fiskeri, fiske og handelsterminologi. Særlig har det

voksende handelsamkvemmet med fisk mellom

landene skapet et behov for en en systematisk sam-

ling av viktige ord, både ofte brukte og mer sporadisk

benyttede.

Initiativet til dette arbeidet ble tatt av Lukasjova,

som sto bak en norsk-russisk fiskeriordbok fra 1986.

Nå var tiden for lengst moden for en oppdatering.

Arbeidet har vært et mangeårig prosjekt som har in-

volvert en samling av nye ord, og ikke minst et nitid

arbeid med å finne gode oversettelser av ord som

gir en mest mulig presis og enhetlig forståelse av

begrepet begge veier. Lukasjova er formelt sett pens-

jonist, men hun har brukt mye tid på dette arbeidet

i mange år. Nilssen startet sammen med Lukasjova

arbeidet med den nye fiskeriordboken i 2004.

Redaksjonen for High North News: Journalist Arne Finne (til venstre), ansvarlig redaktør Arne O. Holm, journalist Linda Storholm og journalist Hege Eilert-sen.


Professor Frode Nilssen har laget norsk-russisk/russisk-norsk ordbok sammen med Galina Aralova (til venstre), her sammen med Lukasjova i forlaget Levende Språk.

Natalia Andreassen Rådgiver, PhD

Odd-Jarl Borch Professor, Economie dr.

Frode Bjørgo Stipendiat, MSc

June Borge Stipendiat, MSc

Anatoli Bourmistrov Professor, Dr. Oecon

Elena Dybtsyna Førstemanuensis, PhD

Hege Eilertsen Journalist

Arne Finne Journalist

Andreas Flåm Spesialrådgiver,MSc(permisjon)

Jakub M. Godzimirski Professor II, PhD, seniorforsker NUPI

Arne O. Holm Spesialrådgiver, ansvarlig redaktør

Olga Iermolenko Stipendiat, MSc

Fagpersonell knyttet til nordområdesenteret

20

Ragnhild Johnson PhD

Lill Hilde Kaldager Rådgiver, M.A.

Andrey Kazakov Rådgiver, MBA

Igor Khodarchek Stipendiat

Bengt Lie Hansen Professor II, partner Advokatfirmaet Selmer

Frode Mellemvik Direktør/professor,Dr.Oecon

Bård Borch Michalsen Seniorrådgiver, cand.polit

Andrei Mineev Postdoc, PhD

Nadezda Nazarova Rådgiver, PhD

Frode Nilssen Professor, DSc

Petter Nore Professor II, PhD, seniorrådgiver DU

Laurence Smith Gjesteprofessor, Dr., professor UCLA

Linda Storholm Journalist

Jan-Oddvar Sørnes Førsteamanuensis, PhD

Elena W. Rowe Professor II, PhD, seniorforsker NUPI

Antonina Tsvetkova Stipendiat, MSc

Elena Zhurova Rådgiver/stipendiat,MSC

Anatoly Zolotukhin Tilknyttet professor, Dr., forskningsdirektør Arctic Petroleum Technologies,

Gubkin University

Indra Øverland Professor II, PhD, seniorforsker NUPI

Listen er à jour per juni 2014.

andreassen, n. (2013):“SustainabilityReportinginaLargeRussianOilCorporation.ProductionSafetyIs-

sues”, PhD Dissertation, Bodø Graduate School of Business, Bodø, University of Nordland.

bjørgo, Frode: «Kommunenes rolle ved store industrietableringer i nordområdene.», Bodø: Universitetet i

Nordland 2013, UiN-rapport

hutchinson, gunn strand; sandvin, Johans tveit; bjørgo, Frode; Johansen, Per olav: «Samarbeid mel-

lom offentlige tjenester og aktivitetsbaserte, frivillige organisasjoner; en ressurs i sosialfaglig arbeid?». Tidss-

krift for ungdomsforskning 2013

bourmistrov, a. and kaarbøe, k.,(2013)“Theplanning-regimeconceptanditsapplicationtothreeexam-

plesoforganizationalbudgeting”,inKaarbøe,K;Gooderham,P.andNørreklit,H.(eds)ManaginginDynamic

Business Environments - between control and autonomy, Edward Elgar Publishing, Chapter 9, 163 – 184.

bourmistrov, a. and mellemvik, F. (2013)”AccountingforMulticulturalDialogue”inFallan,L.andK.Nyland

(eds)Perspektiverpåøkonomistyring,Fagbokforlaget,Chapter5,107–120.

antipova, t. and bourmistrov, a.(2013)“IsRussianPublicSectorAccountingintheProcessofModerniza-

tion?AnAnalysisofAccountingReformsinRussia”,FinancialAccountability&Management,29(4).

Publications, books, articles


bourmistrov, a. and kaarbøe, k.,(2013)“Fromcomforttostretchzones:Afieldstudyoftwomultinational

companiesapplying“beyondbudgeting”ideas”.ManagementAccountingResearch,24(3),196-211,

bourmistrov, a.(2013)“EducationCooperationwithRussia–ExperiencesfromUniversityofNordland”,

Keynote speech in the parallel session, NOKUT Conference, November 7th – 8th, Oslo

irlbacher-Fox, s., J. Price and e. Wilson rowe. 2014. “Women’s Participation in Decision Making: Human

Security in the Canadian Arctic.” In: Gunhild Hoogensen Gjørv, Dawn R. Bazely, Marina Goloviznina and

Andrew J. Tanentzap,editors. Environmental and Human Security in the Arctic. Earthscan from Routledge:

London and New York, pp. 203-230.

lunden, lars Petter; Fjaertoft, daniel; overland, indra and Prachakova, alesia: ‘Gazprom vs. other Gas

Producers: Friends or Foes?’, Energy Policy, Vol. 61, pp. 663–670.

mellemvik,F. (2012)(together with badshah, i.) “Philosophical Debate to Study the Development of Federal

Government Accounting in Islamic Republic of Pakistan”, Nepalese Journal of Public Policy and Govern-

ance, Vol. XXXI, No. 2, December, 2012, pp.60-75.

mineev, a.(2013)“Trust-controlinterlinkininter-organizationalaccountingliterature:stateoftheartandopportunitiesforfutureresearch”,InBourmistrovA.,OlsonO.(eds)Accounting,ManagementControland

Institutional development. Cappelen Damm Akademisk Publisher.

mineev, andrei: ”Nord-Norge - et attraktivt arbeidsmarked i Barentsregionen?” Gjesteforedrag på Workshop

nr.2 i fm scenarioprosjekt “Perspektiver på Nordnorsk vekst: Fire framtidsbilder om næringsutviklingen i

2030”; Arrangør: Nærings- og handelsdepartementet, Tromsø 2013-04-17.

nilssen, Frode: «Fortsatt stor lakseeksport til Russland. Til tross for strenge handelsrestriksjoner kommer

Russland fortsatt til å etterspørre norsk oppdrettslaks.» Chronicle, Avisa Nordland september 2013.

nilssen, Frode:Norsk-russisk/russisk-norskfiskeriordbok.

russkij Jazik solli, P.e., e. Wilson rowe and W. Yennie lindgren. 2013.”Coming into the Cold? The

ArcticinterestsofAsianstates.”PolarGeography,36(4).DOI:10.1080/1088937X.2013.825345

Wilson rowe, e. 2013.” Russian Climate Politics: When Science Meets Policy.”

Palgrave: Basingstoke.

Wilson rowe, e. and h. blakkisrud. accepted and forthcoming 2014. “Great power, Arctic power: Russia’s

northern engagement.” Geopolitics.

Wilson rowe, e. 2013. Climate science, Russian politics and the framing of climate change. WIREs Climate

Change,4(5):457-465.DOI:10.1002/wcc.235.

Wilson rowe, e. 2013. “The future, the foreign and the public-private divide: Socio-political discourses

around Skolkovo.” Journal of Eurasian Studies.

Wilson rowe, e. 2013. A Sylvan superpower? Russian forests in international climate negotiations.” Geofo-

rum, 48: 216-224.

22

Wilson rowe, e.2013.“Arctichierarchies?Norway,statusandthe‘HighNorth.”PolarRecord.Doi:10.1017/

S003224741200054X

Wilson rowe e. and g.hønneland. 2014. “Health and Human Security: Communicable diseases in the

post-Soviet Arctic.” 2014. In: Gunhild Hoogensen Gjørv, Dawn R. Bazely, Marina Goloviznina and Andrew J.

Tanentzap, editors. Environmental and Human Security in the Arctic. Earthscan from Routledge: London

and New York, pp. 163-184.

øverland, indra: “Das Gas, der Preis und die Modernisierung: Preispolitik und Energieeffizienz in Russland”,

Osteuropa, Vol. 63, No. 7, pp. 61-74.

øverland, indra; Godzimirski, Jakub; Lunden, Lars Petter and Fjærtoft, Daniel: “Rosneft’s Offshore Partner-

ships: The Re-opening of the Russian Petroleum Frontier?”, Polar Record, Vol. 49, No. 249, pp. 140-153.

øverland, indra: “Russia’s Far East Petroleum Province in a Globalization Perspective: A Case Study of an

NOC Partnership”, Russian Studies, Gen. No. 184, No. 6, pp. 32–50.

• Anoutstandingandinternationallyrecognized

institution when it comes to developing and

communicating knowledge and value creation in

the High North.

• AholisticapproachtotheNorthandthepotential

for value creation that lies in the High North.

• ApartofBodøGraduateSchoolofBusiness,the

University of Nordland.

Our aims: • HNCshallhaveagreementsandcollaborations

with companies and institutions that see oppor-

tunities in the High North for business and value

creation, regionally, nationally and internationally.

• HNCappliesrelevantEU/NRC/Internationalpro-

grams – with success

• HNCparticipatesinrelevantnationalandinter-

national fora

• HNCisanArcticBusinessInformationCenterfor

institutions(nationallyandinternationally)that

aim at seeking information and knowledge about

the region, industry, regulatory framework and

economic growth.

• StudentswhoareinterestedintheHighNorth,

business and value creation apply to our pro-

grams in Bodø.

education, research, communication:• 5jointMasterprogramswithRussianandUkrain-

ian Universities:

• MBA(E)(St.Petersburg)

• ExecutiveMBA(St.Petersburg)

• MScEnergyManagement(BodøandMoscow)

• MScSustainableManagement(Bodø,St.Peters-

burg,Murmansk,Arkhangelsk,Tavria,Kiev)

• ExecutiveMBA:BusinessintheHighNorthRus-

sia(togetherwithNUPIandMGIMO)

• PhDPrograms

• ResearchforEnteprisesandAuthorities,e.g.

MARPART, SARINOR

• ConferencesandSeminars

• HighNorthDialogue(www.highnorthdialogue.

no)

• Publications

• HighNorthNews(www.highnorthnews.com)

high north Center for business and governance (hnC)


HandelshøgskoleniBodø(HHB)erettavfire

fakulteter ved Universitetet i Nordland. Fra 1985 og

frem til i dag har HHB utdannet mer 6000 økonomer,

3600 siviløkonomer og 50 doktorer. HHB har i dag

nærmere 1800 studenter og 120 ansatte.

HHB har et solid utdannings og forskningsmiljø

innenfor økonomisk-administrative fag og er helt i

tet innen områdene innovasjon og entreprenørskap,

økonomistyring i offentlig sektor, transportøkonomi,

økologisk økonomi og etikk – og nordområdene!

Vår misjon er ”kunnskaps- og talentutvikling for

innovasjon og verdiskaping”, forankret i en filo-

sofi preget av kvalitet og nærhet til samfunns- og

næringsliv.

Handelshøgskolens omfattende aktivitet rettet mot

nordområdene – og spesielt Russland – var grunnen

til etableringen av et eget nordområdesenter som en

del av Handelshøgskolen. Som dekan ved HHB er det

gledelig å konstatere at Nordområdesenteret spiller

en viktig rolle både for Handelshøgskolen, Universi-

tetet og utviklingen i nord.

en viktig del av handelshøgskolen

Professor Bjørn Olsen, dekan ved Handelshøgskolen i Bodø.

nordomrÅdesenteret8049 Bodø

www.nordomradesenteret.no

handelshøgskolen i bodø ∞ hhb

Årsrapport nordområdesenteret 2013

Documents