arbeidsinnvandringen til norge: omfang og drivkrefter ... · andel utenlandsk arbeidskraft etter...

Arbeidsinnvandringen til Norge: Omfang og drivkrefter siste 20 år

Bernt Bratsberg

Trekker på samarbeid med Jon Erik Dølvik, Knut Røed og Oddbjørn Raaum

Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandringAvslutningskonferanse, Fafo, 21. mai 2015

Spennende tider for norsk migrasjonsforskning

• EU-utvidelsene i 2004 og 2007 åpnet det norske arbeidsmarkedet for borgere av land i Øst- og Sentral-Europa

• Økonomisk vekst og sterkt arbeidsmarked 2005-2008• Arbeidsledigheten falt fra 4,7 (oktober 2005) til 2,4 % (mai 2008)

• Historisk stor innstrømming av arbeidsinnvandrere

• Innslaget av utenlandsk arbeidskraft på nivå med de store destinasjonslandene

I dag: Strømmer av arbeidsinnvandrere, oversikt og noen forskningsresultater

1. Innstrømming / utflytting

2. Bidrag til arbeidsstyrken

3. Drivkrefter bak strømmene fra Europa

0. Noen presiseringer

Noen definisjoner og bakgrunnsinfo

• Vårt fokus: Utenlandsfødte personer med to utenlandsfødte foreldre– Ikke norskfødte barn av innvandrerforeldre,

utenlandsfødte barn av en eller to norskfødte foreldre, utenlandsadopterte

• Innvandrer = registrert i Det sentrale folkeregisteret (dvs. bosatt)

• Arbeidsmigrant på korttidsopphold– Ordinære korttidsmigranter– Utstasjonerte arbeidstakere

Noen definisjoner og bakgrunnsinfo

• Datakilder: administrative registre på utlån fra SSB. De viktigste er– Det sentrale folkeregisteret– Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU)– Pensjonsgivende inntekt (NAV)– Arbeidstakerregisteret/LTO-registeret

1. Innvandring til Norge, 1970-2014

Innvandring til Norge, 1970-20140

1020

3040

5060

Innv

andr

ing

(100

0)

1970 1980 1990 2000 2010 2014

Nye EU-landOECDLavinntektsland

1970: 7 377

2011: 65 444


1020

3040

5060

Innv

andr

ing

(100

0)

1970 1980 1990 2000 2010 2014


1970-tallet: US, DK, GB, SE (50%)

+ 8 000 fra PK, TR


1020

3040

5060

Innv

andr

ing

(100

0)

1970 1980 1990 2000 2010 2014


1980-tallet: Flukt VN, IR, CL


1020

3040

5060

Innv

andr

ing

(100

0)

1970 1980 1990 2000 2010 2014

Nye EU-landOECDLavinntektsland 1990-2003:

Flukt, Balkan+ IQ, SO, AF


1020

3040

5060

Innv

andr

ing

(100

0)

1970 1980 1990 2000 2010 2014


2004-2014: Nye EU-land PL, LT

Men også SE, DE

Og PH, SO, ER, TH


1020

3040

5060

Innv

andr

ing

(100

0)

1970 1980 1990 2000 2010 2014


Fall i innstrømmingen i 2013 og 2014:10-15% ned fra toppår

• Kraftig økning i innvandringen etter 2004; hvordan sammenligner Norge med øvrige nordiske land?

Innvandringen til Norge i nordisk perspektiv, 2000-2011

020

4060

800

2040

6080

2000 2005 2010

2000 2005 2010 2000 2005 2010

Denmark Finland Iceland

Norway Sweden

EU8+2OECDDeveloping countries

Imm

igra

tion

(100

0s)

• Varig betydning av innvandringen avhenger av hvor lenge innvandrerne blir i landet

Hvor lenge blir innvandrerne i Norge?

Innvandrere fra rike land blir ikke lenge; 70 % flyttet ut etter 10 år

020

4060

8010

0A

ndel

som

ikke

har

flyt

tet u

t igj

en (%

)

0 3 6 9 12 15År siden innvandring

LavinntektslandNye EU-landOECD

Note: Innvandrere med ankomst 1991-2013

De fra lavinntektsland blir i Norge over tid; 3 av 4 fortsatt i Norge etter 10 år

Innvandrere fra nye EU-land faller mellom

Utflytting: Skiller de som kom etter 2004 seg fra tidligere grupper?

Lavere utflyttingsrater for dem som kom etter 2009

Tid til gjenutflytting etter ankomstsår, innvandrere med ankomst 1991-2013

020

4060

8010

00

2040

6080

100

0 3 6 9 12 15

0 3 6 9 12 15

Lavinntektsland OECD

Nye EU-land

2009-132004-081999-031994-981991-93

And

el s

om ik

ke h

ar fl

ytte

t ut i

gjen

(%)

År siden innvandring

2. Bidrag til arbeidsstyrken

Andel av arbeidsstyrken, 1990-2013

04

812

16A

ndel

av

alle

sys

sels

atte

(%)

1990 1995 2000 2005 2010 2013

Arbeidsmigr korttid andreArbeidsmigr korttid nye EU-landInnvandrere nye EU-landInnvandrere OECDInnvandrere lavinntektsland

Arb.styrke= arb.inntekt>1G, uten utstasjonerte; 1,952M (1990) 2,614M (2013);

1990: 4 %

2013: 17,2 %

Bidrag til økt arbeidsstyrke

• Fra 2003 til 2013 vokste arbeidsstyrken fra 2.232.945 til 2.614.219

• Innvandrere og arbeidsmigranter stod for 72% av denne økningen

• Bidrag til arbeidsstyrken: Er det forskjeller etter næring?– Se på lønnstakere (hentet fra

arbeidstakerregisteret), november 1992-2013

Andel utenlandsk arbeidskraft etter næring, 1992-2013

Antall lønnstakere nov 2013: 80K/480K/512K/536K/752K (2,360M totalt)

05

1015

2025

05

1015

2025

1992 1996 2000 2004 2008 2013

1992 1996 2000 2004 2008 2013 1992 1996 2000 2004 2008 2013

Olje Industri/bygg mv Handel/hotell mv

Finans/råd/engr Offentlig sektor

Arbeidsmigr korttid andre

Arbeidsmigr korttid nye EU

Innvandrere nye EU-land

Innvandrere OECD

Innvandrere lavinntektsland

Ande

l av

lønn

stak

ere

(%)

Hva med utstasjonerte? Først og fremst i olje0

510

1520

1992 1995 1998 2001 2004 2007 2010 20131992 1995 1998 2001 2004 2007 2010 2013

Petroleum sector Private sector

Immigrants Temp migrants Posted workers

Em

ploy

men

t sha

re (%

)

• Hva med forskjeller etter yrke?– Bruke yrkeskoder fra arbeidstakerregisteret,

tilgjengelig siden 2003– Dele lønnstakere i 5 yrkesgrupper etter «normale

krav til utdanning» i yrket– (kun privat sektor)

Andel utenlandsk arbeidskraft etter yrke, 2003-20130

1020

3040

500

1020

3040

50

2003 2005 2007 2009 2011 2013

2003 2005 2007 2009 2011 2013 2003 2005 2007 2009 2011 2013

Ledere Akademisk/høgskole Kontor/salg/service

Håndverk/operatør Jordbruk/uten krav utd

Arbeidsmigr korttid andre

Arbeidsmigr korttid nye EU

Innvandrere nye EU-land

Innvandrere OECD

Innvandrere lavinntektsland

Ande

l av

lønn

stak

ere

(%)

Antall lønnstakere nov 2013: 152K/452K/451K/412K/111K (1,578M totalt privat sektor)

En liten observasjon:

• Fra 2003 til 2013 vokste antall norskelønnstakere med 20-30 000 personer i alle yrkesgrupper i privat sektor, unntatt:

• Høy kompetanse gruppen (opp 140 000)• Veldig lav kompetanse gruppen (ned 20 000)

3. Drivkrefter bak innstrømmingen av arbeidsinnvandrere og korttidsmigranter fra

Europa, 1990-2012

Økning i flyt av utenlandsk arbeidskraft

• Avspeiler nye fellesmarkeder, endrete økonomiske forhold?

• Forskjeller mellom arbeidsmotivert og annen innvandring?

• Arbeidsinnvandring vs korttidsmigrasjon?

• Analyse av strømmene fra europeiske land:

Arbeidsmigrasjonen fra Europa: Mange som kommerfor å jobbe bosetter seg ikke

Fig 1: Adult immigration by admission class and temporary migrant flows from Europe 1990-2012.

010

2030

4050

Inflo

w (1

000s

)

1990 1995 2000 2005 2010

WorkNon-work

A. Immigrants

1990 1995 2000 2005 2010

Posted workersOrdinary short-term

B. Temporary migrants

Studie av migrasjonsstrømmer fra europeiske land til Norge

Estimere økonometrisk modell:

- M = størrelsen på migrasjonsstrømmen fra land j til Norge i år t- w = ln(reallønn) i hjemlandet- u = ln(arbeidsledighetsrate) i hjemlandet- n = ln(andel av hjemlandets voksenbefolkning i Norge 2 år tidligere,

dvs. nettverk)- r = ikke fellesmarked

Koeffisienter gir elastisiteter, mål på hvor følsom migrasjonsstrømmen er overfor endringer i forklaringsfaktor

(2) ln [ ]jtw jt u jt n jt t j w jt u jt n jt t j jt jt

jt

Mw u n w u n r

POPβ β β τ µ δ δ δ θ ϕ ε

= + + + + + + + + + ⋅ +

,

Hva finner vi?

• Fellesmarkeder av fundamental betydningo EØS doblet, og utvidelsen av EU førte til 16-dobling av

innstrømming av arbeidsinnvandrere (alt annet likt)• Reallønn har sterk effekt

o 1% vekst i reallønn hjemme demper arbeidsmigrasjon med 2,5%

• Konjunkturene er viktigeo 10% økning i arbeidsledigheten hjemme øker

arbeidsmigrasjonen med nesten 10%• Nettverk like viktig

o 10% økt sannsynlighet for å kjenne noen med jobb i Norge øker migrasjonsraten med 10%

Hva finner vi (2)?

• Drivere virker kun når det er fellesmarked– Før EU-utvidelsen hadde endringer i reallønn,

ledighet og nettverk i EU8+2-land ingen betydning for migrasjonsflyten til Norge

• Arbeidsmigrasjonen reagerer mer på endring i drivere enn familiemigrasjon

• Strømmer av korttidsmigranter like følsom som arbeidsinnvandringen

Framtidsutsikter

Arbeidsmarkedssituasjonen i Norge, Polen, Estland og Euro-området

Kilde: OECD harmonized series

05

1015

20Ar

beid

sled

ighe

t (%

)

2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014

Norge Euro området Polen Estland

Framtidsutsikter

• Økende ledighet og lav lønnsvekst i Norge • Motfase med Europa?• Tilsier reduksjon i arbeidsflyten til Norge på

kort sikt• Og økt utflytting?

Oppsummering

• Historisk vekst i arbeidsmigrasjonen til Norge– EU-utvidelsen i 2004, lønnsutvikling og konjunkturer– Toppår 2011, dempet innstrømming siden men likevel

veldig høyt nivå • Betydelige bidrag til arbeidsstyrken

– Ujevnt fordelt over bransjer og yrker• Hvordan går det med arbeidsinnvandrerne over

tid?• Konsekvenser for økonomien, arbeidsmarkedet

og velferdsstaten?

arbeidsinnvandringen til norge: omfang og drivkrefter ... · andel utenlandsk arbeidskraft etter...

Documents