”når barnet ikke begynner å snakke - hva gjør vi da?” · 2016. 11. 2. · liv. språk gir...

8
”Når barnet ikke begynner å snakke - hva gjør vi da?” En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale.

Upload: others

Post on 30-Sep-2020

1 views

Category:

Documents


0 download

TRANSCRIPT

Page 1: ”Når barnet ikke begynner å snakke - hva gjør vi da?” · 2016. 11. 2. · liv. Språk gir oss identitet, fellesskap med andre mennesker og tilhørighet i det samfunnet vi lever

”Når barnet ikke begynner å snakke -

hva gjør vi da?”

En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale.

Page 2: ”Når barnet ikke begynner å snakke - hva gjør vi da?” · 2016. 11. 2. · liv. Språk gir oss identitet, fellesskap med andre mennesker og tilhørighet i det samfunnet vi lever

Om språkÅ utvikle språk er noe av det viktigste som skjer i et barns liv. Språk gir oss identitet, fellesskap med andre mennesker og tilhørighet i det samfunnet vi lever i.

Vi uttrykker oss på flere måter. De fleste hørende bruker talespråk og kroppsspråk. Talespråk er de ordene som kommer ut av munnen og kroppsspråk kan være gester, ansiktsuttrykk og peking.

Utvikling av språkBarnets utvikling av språkskjer i et samspill med andreog starter allerede fra fødselen av gjennom samspill med omsorgspersonene. Utviklingen av språk vilvariere fra barn til barn,men generelt forstår barnord før de selv kan si dem.

De fleste barn forstår enkleoppfordringer og sier sitt første ord rundt 1 år. Som 2-åringer forstår de fleste ca 650 ord. De kan si 20 - 50 ord og bruker totil tre ord i en setning. Som 3-åringer forstår de ca 2000 ord og de kan si ca 1000 ord.

Dersom barnet har utviklet seg som forventet og har en god språkforståelse behøver en ikke nødvendigvis bli bekymret over at barnetikke snakker ved 2-års alder.

Manglende talespråk og tidlig innsatsNoen barn vil ikke kunne kommunisere ved hjelp av talespråk. Dette fordi de ikke kan snakke eller snakker svært begrenset ellerutydelig.

Språkforståelsen til et barn som ikke snakker kan være god, men vil til en viss grad bli påvirket av at barnet ikke snakker. Barn tilegner seg ny forståelse ved å bruke ord. Det blir derfor viktig å starte tidlig med å gi barnet som ikke snakker en annenuttrykksform enn talespråket.

”Alle har noe de skal ha sagt”

Denne informasjonsbrosjyren er laget for å gi barn

og foreldre hjelp så tidlig som mulig når barnet ikke

begynner å snakke eller når barnet har en forsinket

eller avvikende språk- og kommunikasjonsutvikling.

Page 3: ”Når barnet ikke begynner å snakke - hva gjør vi da?” · 2016. 11. 2. · liv. Språk gir oss identitet, fellesskap med andre mennesker og tilhørighet i det samfunnet vi lever

Om språkÅ utvikle språk er noe av det viktigste som skjer i et barns liv. Språk gir oss identitet, fellesskap med andre mennesker og tilhørighet i det samfunnet vi lever i.

Vi uttrykker oss på flere måter. De fleste hørende bruker talespråk og kroppsspråk. Talespråk er de ordene som kommer ut av munnen og kroppsspråk kan være gester, ansiktsuttrykk og peking.

Utvikling av språkBarnets utvikling av språkskjer i et samspill med andreog starter allerede fra fødselen av gjennom samspill med omsorgspersonene. Utviklingen av språk vilvariere fra barn til barn,men generelt forstår barnord før de selv kan si dem.

De fleste barn forstår enkleoppfordringer og sier sitt første ord rundt 1 år. Som 2-åringer forstår de fleste ca 650 ord. De kan si 20 - 50 ord og bruker totil tre ord i en setning. Som 3-åringer forstår de ca 2000 ord og de kan si ca 1000 ord.

Dersom barnet har utviklet seg som forventet og har en god språkforståelse behøver en ikke nødvendigvis bli bekymret over at barnetikke snakker ved 2-års alder.

Manglende talespråk og tidlig innsatsNoen barn vil ikke kunne kommunisere ved hjelp av talespråk. Dette fordi de ikke kan snakke eller snakker svært begrenset ellerutydelig.

Språkforståelsen til et barn som ikke snakker kan være god, men vil til en viss grad bli påvirket av at barnet ikke snakker. Barn tilegner seg ny forståelse ved å bruke ord. Det blir derfor viktig å starte tidlig med å gi barnet som ikke snakker en annenuttrykksform enn talespråket.

”Alle har noe de skal ha sagt”

Denne informasjonsbrosjyren er laget for å gi barn

og foreldre hjelp så tidlig som mulig når barnet ikke

begynner å snakke eller når barnet har en forsinket

eller avvikende språk- og kommunikasjonsutvikling.

Page 4: ”Når barnet ikke begynner å snakke - hva gjør vi da?” · 2016. 11. 2. · liv. Språk gir oss identitet, fellesskap med andre mennesker og tilhørighet i det samfunnet vi lever

Forskjellige behov for ASKNoen vil ha behov forkommunikasjonsformersom helt erstatter talen.Andre har behov forkommunikasjonsformersom kan støtte en eksisterende tale som er utydelig eller svak. Noen barn får aldri talespråk mens andre kan ved hjelp av ASK utvikle talespråk.

Noen barn forstår alt som sies av andre, men mangler talen.

Andre barn både mangler talespråk og har en forsinket eller avvikende språkforståelse.

Det finnes også barn som har liten eller ingen forståelse for hva som blir sagt av andre.

”Flere veier til Rom”Det er viktig å starte tidlig og det er hensiktsmessig med flere innfalsvinkler. Barnet vil ha nytte av forskjellige løsninger i forskjellige situasjoner.

Foreldre og nærpersoner er ofte gode på å forstå barnets kroppsspråk. Når barnet er sammen med venner vil

barnet for eksempel ha nytte av både tegn-til-tale og kommunikasjonsbok.

Hvilke barn har nytte av ASK?I Norge finnes det ca16- 17 000 menneskeruten funksjonell tale på grunn av utviklingsmessige vansker.Flere diagnoser kan føre til utviklingsmessige vansker og behov for ASK. Eksempler på slike er:

• Cerebral parese• Downs syndrom • Ulike andre syndromer• Autisme• Store og omfattende funksjonsnedsettelser (multifunksjonshemming) • Språkvansker• Dyspraksi• Ervervede skader

I tillegg vil barn uten diagnoser, men med f.eks forsinket utvikling, ervervede skader, store uttalevansker osv også ha behov for ASK.

Hvor kan jeg få hjelp?Man kan henvende seg fleresteder for å få hjelp når man opplever at barnet ikkebegynner å snakke. Det somer viktig er at man blir tattalvorlig og ikke sendes hjem

Alle har noe de skal ha sagtBarn er opptatt av ting somskjer her og nå, og med tidenutvikler de begreper for tid og sted. Det er ofte slik at barn vil snakke om noe vi voksne ikke har tenkt på. Det kan være utsagn som:”Jeg vil ha kos”, ”Jeg er leimeg”, ” Jeg fant ballen under sengen”, ”Jeg sitter vondt”, ”Noe er ubehagelig”. ”Jeg lekte med Simen i barnehagen i dag”.

Selv om et barn ikke kan snakke, vil det ikke si at det ikke har språk, eller ikke har noe det skal ha sagt. Det trenger andre måter å uttrykke disse utsagnene på, enn gjennom talespråket.

Alternativ og supplerendekommunikasjon (ASK)Mennesker som helt eller delvis mangler tale, vil ha behov for andre uttrykksformer. Disse uttrykksformene har en fellesbetegnelse, alternativ og supplerende kommunikasjon(ASK).

ASK kan sies å værealt som hjelper en person til å kommunisere effektivt, når tradisjonelle måter å kommunisere på ikke strekker til.

Eksempler på ASK er bruk av håndtegn, fotografi, grafiske symboler eller konkreter.Handlinger, væremåter ogkroppslige uttrykk som må fortolkes og tillegges mening av andre kan også omtales som ASK. I noen tilfeller vil det være hensiktsmessig å ta ibruk hjelpemidler for at barn skal forstå og bli forstått. Dette kan være slike ting somkommunikasjonsbøker, tematavler eller talemaskiner.

Arbeid med ASK innebærer alltid at man er opptatt av hvordan man kan skape et godt språkmiljø for barnet.

Page 5: ”Når barnet ikke begynner å snakke - hva gjør vi da?” · 2016. 11. 2. · liv. Språk gir oss identitet, fellesskap med andre mennesker og tilhørighet i det samfunnet vi lever

Forskjellige behov for ASKNoen vil ha behov forkommunikasjonsformersom helt erstatter talen.Andre har behov forkommunikasjonsformersom kan støtte en eksisterende tale som er utydelig eller svak. Noen barn får aldri talespråk mens andre kan ved hjelp av ASK utvikle talespråk.

Noen barn forstår alt som sies av andre, men mangler talen.

Andre barn både mangler talespråk og har en forsinket eller avvikende språkforståelse.

Det finnes også barn som har liten eller ingen forståelse for hva som blir sagt av andre.

”Flere veier til Rom”Det er viktig å starte tidlig og det er hensiktsmessig med flere innfalsvinkler. Barnet vil ha nytte av forskjellige løsninger i forskjellige situasjoner.

Foreldre og nærpersoner er ofte gode på å forstå barnets kroppsspråk. Når barnet er sammen med venner vil

barnet for eksempel ha nytte av både tegn-til-tale og kommunikasjonsbok.

Hvilke barn har nytte av ASK?I Norge finnes det ca16- 17 000 menneskeruten funksjonell tale på grunn av utviklingsmessige vansker.Flere diagnoser kan føre til utviklingsmessige vansker og behov for ASK. Eksempler på slike er:

• Cerebral parese• Downs syndrom • Ulike andre syndromer• Autisme• Store og omfattende funksjonsnedsettelser (multifunksjonshemming) • Språkvansker• Dyspraksi• Ervervede skader

I tillegg vil barn uten diagnoser, men med f.eks forsinket utvikling, ervervede skader, store uttalevansker osv også ha behov for ASK.

Hvor kan jeg få hjelp?Man kan henvende seg fleresteder for å få hjelp når man opplever at barnet ikkebegynner å snakke. Det somer viktig er at man blir tattalvorlig og ikke sendes hjem

Alle har noe de skal ha sagtBarn er opptatt av ting somskjer her og nå, og med tidenutvikler de begreper for tid og sted. Det er ofte slik at barn vil snakke om noe vi voksne ikke har tenkt på. Det kan være utsagn som:”Jeg vil ha kos”, ”Jeg er leimeg”, ” Jeg fant ballen under sengen”, ”Jeg sitter vondt”, ”Noe er ubehagelig”. ”Jeg lekte med Simen i barnehagen i dag”.

Selv om et barn ikke kan snakke, vil det ikke si at det ikke har språk, eller ikke har noe det skal ha sagt. Det trenger andre måter å uttrykke disse utsagnene på, enn gjennom talespråket.

Alternativ og supplerendekommunikasjon (ASK)Mennesker som helt eller delvis mangler tale, vil ha behov for andre uttrykksformer. Disse uttrykksformene har en fellesbetegnelse, alternativ og supplerende kommunikasjon(ASK).

ASK kan sies å værealt som hjelper en person til å kommunisere effektivt, når tradisjonelle måter å kommunisere på ikke strekker til.

Eksempler på ASK er bruk av håndtegn, fotografi, grafiske symboler eller konkreter.Handlinger, væremåter ogkroppslige uttrykk som må fortolkes og tillegges mening av andre kan også omtales som ASK. I noen tilfeller vil det være hensiktsmessig å ta ibruk hjelpemidler for at barn skal forstå og bli forstått. Dette kan være slike ting somkommunikasjonsbøker, tematavler eller talemaskiner.

Arbeid med ASK innebærer alltid at man er opptatt av hvordan man kan skape et godt språkmiljø for barnet.

Page 6: ”Når barnet ikke begynner å snakke - hva gjør vi da?” · 2016. 11. 2. · liv. Språk gir oss identitet, fellesskap med andre mennesker og tilhørighet i det samfunnet vi lever

med sine bekymringer. Ofteer den lokale helsestasjonenden første man tar oppsine bekymringer med. Mange helsestasjoner ergodt skolerte på språk ogspråkutvikling, og de er kjentmed kommunens logopedereller Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT).

Alle kommuner har et PPT-kontor. Her arbeider fagpersoner med kunnskaper om barns utvikling som kan hjelpe deg. Hvis kommunen ikke har kompetanse eller er i tvil, henviser de ofte videretil eksterne instanser. Noenkommuner har tilsatt egnelogopeder. I tillegg har mangebarnehager flinke pedagogermed gode kunnskaper ombarns språkutvikling.

Hvert fylke har sykehusmed barneavdelinger/barnehabiliteringer. Herarbeider helsepersonellsammen med spesial-pedagoger, psykologer ogandre. Disse kan man rådføre seg med, men for å fåhjelp her må man henvises fra fastlege eller kommunalhjelpeinstans (f.eks PPT).

Statped er de statligekompetansesenter somfinnes rundt om i landet.

Her gis det spesifikke rådog veiledning vedrørendealternativ og supplerendekommunikasjon. PPT kangi nærmere informasjon oghenvisning. Statped har ogsåegne nettsider påwww.statped.no

Hvor kan jeg lese mer?Det finnes flere steder hvorman kan lese mer om ASK(alternativ og supplerendekommunikasjon).Brukerorganisasjonen ISAACNorge har egne nettsidermed dette tema. Her finnesinformasjon, fagstoff, materiell og linker til kurs og aktuelle nyheter på området.www.isaac.no

Andre nettsteder som tar opp tema erwww.ask-loftet.no

Litteratur:Tetzchner, S.V. og Martinsen,H. (2002). Språk ogfunksjonshemming - Eninnføring i tegnopplæring ogbruk av kommunikasjonshjelpemidler, Oslo: Gyldendal

Horgen, T. (2006) Det nære språket. Språkmiljø for mennesker med multifunksjonshemming

Light, J.C., Parsons, A.R. og Drager, K. (2002): ”There is More to Life Than Cookies”: Developing

Interactions for Social Closeness with Beginning Communicators Who Use AAC. Baltimore; Paul H Brookes Publishing Co. I Reichle, J. mfl, Exemplary Practices for Beginning Communicators. Implications for AAC.

Siegel, E.B., og Cress, C. J. (2002). Overview of the Emergence of Early AAC behaviors: Progression from Communication to Symbolic Skills.

Baltimore; Paul H Brookes Publishing Co. I Reichle, J. mfl, Exemplary Practices for Beginning Communicators. Implications for AAC.

von Tetzchner, S., Brekke, K.M., Sjøthun B. og Grindheim, E.(2005) Constructing preschool communities of learners that afford alternative language development. Augmentative and alternative communication, june 2005 VOL. 21 (2), pp. 82-100

Berglund, E og Eriksson, M.(2000). Communicative development in Swedish 16-28 months old: the Swedish early communicative development inventory-words and sentences, scand, J, Psychol, 41:2, 133-144.

Page 7: ”Når barnet ikke begynner å snakke - hva gjør vi da?” · 2016. 11. 2. · liv. Språk gir oss identitet, fellesskap med andre mennesker og tilhørighet i det samfunnet vi lever

med sine bekymringer. Ofteer den lokale helsestasjonenden første man tar oppsine bekymringer med. Mange helsestasjoner ergodt skolerte på språk ogspråkutvikling, og de er kjentmed kommunens logopedereller Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT).

Alle kommuner har et PPT-kontor. Her arbeider fagpersoner med kunnskaper om barns utvikling som kan hjelpe deg. Hvis kommunen ikke har kompetanse eller er i tvil, henviser de ofte videretil eksterne instanser. Noenkommuner har tilsatt egnelogopeder. I tillegg har mangebarnehager flinke pedagogermed gode kunnskaper ombarns språkutvikling.

Hvert fylke har sykehusmed barneavdelinger/barnehabiliteringer. Herarbeider helsepersonellsammen med spesial-pedagoger, psykologer ogandre. Disse kan man rådføre seg med, men for å fåhjelp her må man henvises fra fastlege eller kommunalhjelpeinstans (f.eks PPT).

Statped er de statligekompetansesenter somfinnes rundt om i landet.

Her gis det spesifikke rådog veiledning vedrørendealternativ og supplerendekommunikasjon. PPT kangi nærmere informasjon oghenvisning. Statped har ogsåegne nettsider påwww.statped.no

Hvor kan jeg lese mer?Det finnes flere steder hvorman kan lese mer om ASK(alternativ og supplerendekommunikasjon).Brukerorganisasjonen ISAACNorge har egne nettsidermed dette tema. Her finnesinformasjon, fagstoff, materiell og linker til kurs og aktuelle nyheter på området.www.isaac.no

Andre nettsteder som tar opp tema erwww.ask-loftet.no

Litteratur:Tetzchner, S.V. og Martinsen,H. (2002). Språk ogfunksjonshemming - Eninnføring i tegnopplæring ogbruk av kommunikasjonshjelpemidler, Oslo: Gyldendal

Horgen, T. (2006) Det nære språket. Språkmiljø for mennesker med multifunksjonshemming

Light, J.C., Parsons, A.R. og Drager, K. (2002): ”There is More to Life Than Cookies”: Developing

Interactions for Social Closeness with Beginning Communicators Who Use AAC. Baltimore; Paul H Brookes Publishing Co. I Reichle, J. mfl, Exemplary Practices for Beginning Communicators. Implications for AAC.

Siegel, E.B., og Cress, C. J. (2002). Overview of the Emergence of Early AAC behaviors: Progression from Communication to Symbolic Skills.

Baltimore; Paul H Brookes Publishing Co. I Reichle, J. mfl, Exemplary Practices for Beginning Communicators. Implications for AAC.

von Tetzchner, S., Brekke, K.M., Sjøthun B. og Grindheim, E.(2005) Constructing preschool communities of learners that afford alternative language development. Augmentative and alternative communication, june 2005 VOL. 21 (2), pp. 82-100

Berglund, E og Eriksson, M.(2000). Communicative development in Swedish 16-28 months old: the Swedish early communicative development inventory-words and sentences, scand, J, Psychol, 41:2, 133-144.

Page 8: ”Når barnet ikke begynner å snakke - hva gjør vi da?” · 2016. 11. 2. · liv. Språk gir oss identitet, fellesskap med andre mennesker og tilhørighet i det samfunnet vi lever

Denne informasjonsbrosjyren er utgitt av Isaac Norge. Brukerorganisasjonen for alternativ- og supplerende

kommunikasjon. Brosjyren er produsert av Trøndelag kompetansesenter og Torshov kompetansesenter.

Prosjektet har støtte av:

Illustratør: Edvin Claesson

www.statped.no/trondelag www.statped.no/torshov