heimevernet - forsvaret.no nr2 2018.pdf · sammensetningen av personell med lokal tilhørighet,...

HEIMEVERNETÅRGANG 71 - UTGAVE 2/2018 - HEIMEVERNSBLADET UTGIS AV KOMMUNIKASJONSSEKSJONEN I HEIMEVERNET

ØKT UTENLANDSK ETTERRETNING f 36

HEIMELOGISTIKKEN Det passer sjeldent med verken kurs, trening eller øvelse i en travel hverdag. Så hva skjer når mor må dra på lagførerkurs i to uker?

f 24

NYTT I HV 6

5. desember i fjor vedtok Stortinget at fremtidens heimevern skal bestå av 40 000 mannskaper og befal fordelt over elleve HV-distrikt. Det er en reduksjon på 5 000 soldater og gjør at sjef HV, generalmajor Eirik Kristoffersen, må prioritere strengt i 2019. Før sommerferien ble det endelig besluttet hvordan fordelingen mellom distriktene blir i den fremtidige strukturen.

- Jeg har i størst mulig grad forsøkt å opprettholde flest mulig av dagens heimevernsområder. Det bi-drar, etter min oppfatning, til å sikre grunnleggende forhold for den lokale beredskapen som forankring og tilhørighet i nærmiljøet, sier Kristoffersen. Ved å videreføre flest mulig HV-områder sier han at Forsvaret opprettholder en etablert militær operativ organisasjonsstruktur å bygge på dersom Norge har behov for å øke antall soldater i en gitt situasjon.

- Dersom vi fjerner HV-områder for godt, er konse-kvensen ofte at vi mister nødvendig infrastruktur. Bygninger, lagre og skytebaner er svært dyrt å gjen-skaffe hvis vi må opprette flere HV-områder senere, sier han.

NOEN MISTER, ANDRE FÅR. Med færre antall solda-ter i fremtidens heimevern, har sjef HV måttet gjøre noen klare prioriteringer og valg. Dette innebærer at enkelte heimevernsdistrikt får større reduksjoner enn andre (se oversikt).

- Organiseringen av HV må ta høyde for de oppdrage-ne som er gitt av Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) for å sikre viktig infrastruktur i fred, i krise og i krig. Samtidig er de et bærende prinsipp at Heime-vernet fortsatt skal være landsdekkende og tilstede der befolkningen bor, sier generalmajoren.

LANGTIDSPLANEN. Da Stortinget vedtok landmakt-proposisjonen i desember 2017, var hele langtids-planen for Forsvaret komplett. Den slår fast at HV skal bestå av:

Elleve heimevernsdistrikter, 40 000 mannskaper og befal fordelt på 3 000 i innsatsstyrkene og 37 000 i områdestrukturen.En heimevernsstab med et territorielt operasjons-senter (TOS) på Terningmoen i Elverum.

Et heimevern med enkelte maritime kapasiteter for blant annet overvåkning i kystsonen, ettersom sjøheimevernet er lagt ned.Heimevernskolen videreføres på Dombås.

I løpet av 2018 vil Heimevernet være omstilt i hen-hold til langtidsplanen.

- Vi er en endringsvillig organisasjon som lojalt omsetter vedtak til handling. Min og Heimevernssta-bens viktigste oppgave fremover er derfor å få det som er besluttet til å virke, at vi får fylt opp struk-turen med materiell og personell og at strukturen som Heimevernet skal øve og trene i 2019 samsvarer med de politiske vedtakene, sier Kristoffersen.

SATSING I NORD. Det blir i fremtiden en større differensiering mellom HV-distriktene lengst nord og de i resten av Norge når det gjelder utrustning og bevæpning. Kampkraften skal styrkes med nye våpensystemer som bærbart luftvern og panservern, samt bedre mobilitet. Nasjonalt skal områdestruktu-ren tilføres nytt samband og innsatsstyrkene får nye lagskjøretøy.

Fremtidens elleve distrikter vil bestå av totalt 210 HV-områder, som er en reduksjon på 21.

Kutt i HV-områder 2019:

HV-01 2 områder nedlagt i 2018HV-02 3 områder legges nedHV-03 -HV-05 1 område nedlagt i 2018HV-08 8 områder legges nedHV-09 2 områder legges nedHV-11 2 områder legges nedHV-12 6 områder legges nedHV-14 -HV-16 + 1 område opprettet 2018

+ 2 områder opprettes 2019HV-17 -

PRIORITERER STRENGTStortingsvedtaket om å redusere Heimevernet med 5 000 soldater,

gjør at sjef HV må prioritere strengt i 2019.

TEKST: STEIN CATO NYBAKKEN FOTO: JESPER VIGANDER EDWIN

E Generalmajor Eirik Kristoffersen har måttet gjort klare prioriteringer og valg for 2019.

E 21 HV-områder leg-ges ned neste år. I løpet av 2018 vil Heimevernet være omstilt i henhold til langtidsplanen.

SJEF HEIMEVERNET:

HEIMEVERNSOMRÅDE:

ILLUSTRASJONSBILDE3HØST 2018 HEIMEVERNET2 HEIMEVERNET HØST 2018

REDAKSJONENAnsvarlig redaktør: Brigader Aril Brandvik, NK/stabssjef HVRedaktører: Siv Iren Brænd og Jonny Karlsen

PRESSE OG INFORMASJON I HEIMEVERNET:Kommunikasjonssjef HV: Oberstløytnant Per Gunnar GrosberghaugenFagleder kommunikasjon HV: Major Ola K. Christensen Presse- og informasjonsoffiser Midt-Norge: Kaptein Rune HaarstadPresse- og informasjonsbefal Nord-Norge: Orlogskaptein Rolf K. YtterstadPresse- og informasjonskonsulent HVST: Stein Cato NybakkenPresse- og informasjonskonsulent Vestlandet: Tore EllingsenPresse- og informasjonsassistenter:Helena Wian, Jesper Vigander Edwin og Ole Garbo Grafisk design: Tore Ellingsen

KONTAKTSiv Iren Brænd Telefon: 40028135 Epost: [email protected]

HeimevernsbladetPostboks 393 Terningmoen2403 Elverumforsvaret.no/hv

TRYKK07 MEDIA Bladet ble sendt til trykk 24. august 2018

OPPLAG46 200

FORSIDEBILDEOMRÅDESOLDAT: Santina Anette Kvesetberg gir en klem til døtrene Rakel og Evelyn før hun skal på lagførerkurs i to uker.

Foto: Fredrik Otterstad

FØLG OSS PÅ

INNHOLD

c PRAKTISKE TIPS I FELT Klare og konsise oppdrag er en forutsetning for at du og laget ditt kan løse det på en god måte.

54

a HVORFOR MEG? Hvorfor ble jeg innkalt til Heimevernet? Vi forklarer hvordan HV rekrutterer sine kvin-ner og menn.

c ØKT ETTERRETNING

Oppfordring til HVs soldater er klar: - Rapporter heller en gang for mye om mistenkelig adferd, enn en gang for lite.

3644

UTGIVER f

FacebookSnapchat Instagram Twitter16

g SAMARBEID Hvordan fungerer samarbeidet i totalforsvaret, hvor Heimevernet har en sentral rolle?

Foto

: Tore Ellin

gsen

Foto

: Tore Ellin

gsen

g KONTAINERLØSNINGEN

Den nye logistikkordningen skal gi HV en høyere beredskap, raskere reaksjonsevne og større utholdenhet.

32

Foto

: Bø

rge San

dn

es

Foto

: Tor Erik H

. Math

iesen

Foto

: Erik-An

ant Sted

jan N

arayan

24

Foto

: Fredrik O

tterstad

MOR OG FAR PÅ ØVELSE

Logistikk-kabalen hos familien Kvesetberg- Engen må gå opp hver dag, men det krever sitt av både mamma og pappa. Så hva skjer når den ene eller begge må reise på øvelse?

02 NYTT I HVHV fra 2019

06 LEDERSjef Heimevernet

08 AKTUELTStort og smått fra HV-Norge

12 TEMA Samarbeid

16 HEIMEVERNETS ROLLEHva er totalforsvaret?

24 PORTRETTET Når mamma drar på øvelse

30 PRESTASJONSGRUPPESamarbeid i et lag

32 LOGISTIKKKontainerløsningen

36 ETTERRETNING40 000 sensorer i HV

40 BISTANDSINSTRUKSBruk av makt

44 NY I HVHvorfor meg?

47 SJEFSSERSJANTENStort handlingsrom

48 BEREDSKAPTakle det ukjente

56 TIPS OG TRIKSSlik pusser du HK416

58 TRIDENT JUNCTUREForbered deg på venting

4 HEIMEVERNET HØST 2018 5HØST 2018 HEIMEVERNET

Eirik KristoffersenSjef Heimevernet

Heimevernet har en svært viktig rolle for et landsdekkende forsvar. 40 000 soldater, kjentmenn, nettverksbyggere og problemløsere overalt alltid. Personellet i HV har

kompetanse både fra det sivile yrkesliv og fra tjenestegjøring i øvrige deler av Forsvaret. Alle har minst førstegangstjeneste, mange har tatt videre kurs og flere av våre heimevernssoldater har betydelig erfaring fra internasjonale operasjoner. Denne sammensetningen av personell med lokal tilhørighet, høy kom-petanse og ikke minst vilje til å løse oppdrag danner grunnlaget for Heimevernets unike nettverk, et nettverk som bygges på gjensidig tillit.

Heimevernets primære rolle er å være en del av det militære forsvaret av Norge, sammen med Hæren, Sjøforsvaret, Luftfor-svaret og våre spesialstyrker. De militære oppgavene må alltid ha høyeste prioritet i vår mangfoldige oppdragsportefølje, selv om Heimevernet i fredstid får oppmerksomhet gjennom en lang rekke andre samfunnsviktige oppdrag. Det er imidlertid bered-

skapen og øving på militære operasjoner som gir Heimevernet den nødvendige evnen til å samvirke og operere med resten av Forsvaret, samt å støtte sivilsamfunnet når det kreves.

Vi har sett en vesentlig dreining i samarbeidet innen totalfor-svaret de siste årene. Et samlet beredskaps-Norge fokuserer på hvordan det sivile samfunnet kan støtte Forsvaret i krise og krig, ikke bare hvordan Forsvaret kan støtte det sivile. Parallelt med et større fokus på forsvaret av Norge har rammefaktorene for det sivil-militære samarbeidet utviklet seg i positiv retning. Lovverk er justert, instrukser gir muligheter fremfor begrensninger og ikke minst debatteres aktuelle problemstillinger bredt i sam-funnet. Fokuset på vår nasjonale beredskap er sterkere enn på lang tid. Det viser også debatten om Forsvaret. Mye går i riktig retning, men det er fortsatt utfordringer.

En av de viktigste årsakene til denne positive utviklingen er alle aktørenes evne til å samarbeide. Revirkamp og silotenkning er

FOTO

: TOR

E ELLING

SEN

byttet ut med vilje til felles innsats. Heimevernets svært gode samarbeid med Di-rektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), fylkesmenn, nødetatene og en lang rekke andre aktører viser dette til daglig. I bunn ligger heimeverns-soldatens evne til å bygge tillit, utvikle nettverk og den iboende viljen til å løse oppdrag uavhengig av ressurstilgangen; kort og godt en genuin forsvarsvilje. I sentrum av dette arbeidet er våre områdesjefer. Områdesjefene er og blir krum-tappen i et moderne heimevern. Så må hele Heimevernet fortsette å arbeide hardt for en områdestruktur som er bemannet med rett personell, utrustet med nødvendig materiell, som trener effektivt og opprettholder høy beredskap.Øvelse Trident Juncture 2018 er en stor begivenhet for hele Norge – militært som sivilt. Forsvaret skal ta imot cirka 40 000 allierte soldater med mye tungt materiell. Heimevernet spiller en nøkkelrolle i mottak og beskyttelse av disse styrkene. En slik stor operasjon som øvelse Trident Juncture er setter høye krav til samarbeid, både i Heimevernet og hos alle øvrige aktører. Her kommer Heimevernets desentraliserte struktur med bemyndigede distrikts- og område-sjefer til sin rett. Jeg er meget trygg på at Heimevernet vil løse sine oppdrag på en utmerket måte, med høy grad av vilje og evne til å løse de utfordringer som måtte komme - overalt alltid.


AKTUELT 6

HV-01: ledet utvekslingen med USNG i Camp Ripley siste halvdel av juni. Kontingenten bestod av 100 personer fra de fleste distriktene. Frem mot september og oppstart Trident Juncture 2018 har hoved-

fokus vært på detaljplanlegging av distriktets styrkedisponering, herunder koordineringer mot sivile beredskapsaktører og andre militære avdelinger. HV-01 innsatsstyrke Polar Bear VI vil delta på felttjenesteøvelsen, under-lagt HV-05. Spesielt for denne øvelsen er det at en svensk innsatstropp fra Bohusdalgruppen vil underlegges Polar Bear VI.

HV-02: har hatt høy aktivitet denne forsommeren. Befalstrening for fem avdelinger. Full trening med tre avdelinger hvor vi fokuserte på «grunnplanken»; de grunnleggende soldatferdigheter. Treningene

ble avsluttet med oppdragsløsning på utvalgte objekter. Innsatsstyrke Derby har gjennomført treninger, interne kurs og opptak med suksess. Rett før sommeren gjennomførte HV-02 distriktsmesterskap i skyting. Gjennom to hektiske uker har distriktet omorganisert seg til «skoleavdeling» og gjennomført tre kurs i parallell med om lag 90 soldater. Høsten for HV-02 vil preges av stor treningsaktivitet og involvering i Trident Juncture.

HV-03: har gjennomført flere kortvarige våpenkurs, slik at spesia-listene bedre kan ivareta sin rolle. I tillegg er både lagførerkurs og vognførerkurs gjennomført med godt resultat. Gunnerside og Gren-

land HV-område har støttet Luftforsvaret sin sertifisering av piloter. I tillegg har Gunnerside gjennomført øvelse Sunshine. Videre har distriktet gjennom-ført det halvårlige beredskapsseminaret med våre sivile beredskapspartnere samt gjennomført en varslingstest i hele distriktet. Krigsskolen har vært på Heistadmoen og gjennomført sin grunnopplæring i feltdisipliner.

HV-05: 2018 dreier seg i all hovedsak om Trident Juncture. NATO skal øve med seks brigader i HV-05 sitt ansvarsområde. Dette vil bety styrkebeskyttelse store deler av høsten i tillegg til deltagelse

på felttjenesteøvelsen og kommandoplassøvelse for distriktsstaben. Det gjennomføres sju folkemøter og informasjonsmøter hos mange instanser. Det er gjennomført trening med områder som ikke skal delta på TRJE 18 og lagførerkurs. Totalforsvarsforum Innlandet med table top har gjort politi, sivilforsvar og HV bedre i stand til å håndtere den fremtidige krisen. Nord-Gudbrandsdal HV-område må berømmes for utmerket innsats under vårens flom på Otta.

HV-08: I juni hadde HV-08 troppssersjantkurs sammen med HV-09, samt befalstrening for områdene Lister, Mandalen og Arendal. Etter ferien startet vi opp med årlig trening for områdene Holt og

Baneheia, og vi arrangerte grunnleggende lagførerkurs. Resten av høsten vil bestå av befalstreninger i to omganger fordelt på seks områder, samt trening for innsatsstyrkene Varg og Osprey. I oktober planlegges det med øvelse Høst for HV-ungdommen, befalstre-ning for fem områder, årlig trening for seks områder og opptak for I-styrke Varg, mens november blir å inneholde treningsperiode for innsatsstyrkene Osprey og Varg.

HV-09: Øvelse Bjørgvin ble gjennomført med distriktsstab, innsatsstyrke Bjørn West og sju HV-områder. Samtlige avdelinger ble forsynt etter nytt logistikkonsept og trente samtidig egenopp-

setting, opptrening og oppdragsløsning. Vi har gjennomført ett videregå-ende lagførerkurs og ett troppssersjantkurs. Innsatsstyrke Bjørn West har gjennomført et godt opptak. Ny distriktssjef ble tilsatt 10. august og oberstløytnant Ingvar Seland ble takket av etter fire år som sjef. Bjørn West stilte som vanlig på den årlige Bjørn West-marsjen. September fylles med kadretreninger for fire HV-områ-der og mannskapstrening for tre HV-områder. Bjørn West skal gjennomføre skarpskyting på Brandsett med hoveddelen av sin styrke.

h AKTUELT

HV-11: har den siste tiden deltatt på antiterrorøvelsen «Gemini» hvor innsatsstyrke Archery har samarbeidet med politiet. Det har vært medietrening av områdesjefer i forbindelse med Trident

Juncture 2018. Hensikten er å gjøre områdesjefene komfortable foran kamera og i intervjusituasjoner. HV-11 har byttet sjef på Ørskogfjellet, utført NATO-rekognosering, hatt ferieavvikling, oppstartsseminar, regionsmøte og mottak av italienere til Setnesmoen leir i august. Italienerne skal være stasjonert på Setnesmoen leir i forbindelse med Trident Juncture 2018.

HV-12: I juni ankom 100 amerikanske «HV-soldater» fra Minnesota. Gjennom to uker med faglig og sosialt program ble mange erfarin-ger og kunnskaper utvekslet. Som vanlig hadde også HV-12 en stor

delegasjon med HV-ungdommer og innsatsstyrke-soldater over til Camp Ripley. Deretter var det rett over i Landsskytterstevnet og millitært-NM i sky-ting, hvor HV var tungt involvert med skytebaneledelse og som del-arrangør sammen med FLO og Cyberforsvaret. Men over det hele svever høstens stor-øvelse Trident Juncture – noe som treffer Midt-Norge for fullt og krever mye stabskraft.

HV-14: Sør-Hålogaland HV-distrikt 14 har i siste perioden gjen-nomført distriktsøvelsene Salten og Helgeland hvor vi har trent på bærende soldatferdigheter og HV-14s oppdrag, grunnleggende

lagførerkurs med over 50 motiverte framtidige ledere, sjefsmøter med ope-rativt fokus i den hensikt å kunne kjempe i kveld med det en har, nytilføring av over 250 dyktige og kompetente unge soldater. I tillegg har HV-14 flyttet seg helt fram i skoene med tanke på bidragene fra HV-14 til høstens store øvelse, Trident Juncture 18.

HV-16: har hatt en hektisk vår med årlig trening for ett område og befalstrening for sju områder. I tillegg har vi gjennomført to grunnleggende befalskurs og støttet opp om områdesersjantkurs.

HV: Om lag sju av ti stridende soldater i dagens forsvar bærer HV-merket på armen. HV: OVERALT ALLTID

HEIMEVERNET RUNDT

1

2

1

E Øvelse Bjørgvin var en stor distriktsøvelse i Bergenhus HV-distrikt 09. Foto: Tor Erik H. Mathiesen

E Innsatsstyrke Varg hadde i vår den første øvelsen der alle troppene var på plass Styrken ble etablert i januar i år.Foto: Tore Ellingsen

BJØRGVIN:

VARG:

2

Innsatsstyrke Claymore har gjennomført fagkurs Multi samt trening for hele styrken. Personell fra Claymore har også deltatt på NOREX. Det er gjennom-ført table-top med politi og fylkesmann samt revidering av vårt planverk. I perioden juni-august har det vært roligere med fokus på ferie og avspase-ring samt planlegging av høstens aktivitet.

HV-17: gjennomførte avdelings-evaluering til en karakter vi har all grunn til å si oss fornøyd med. Etableringen av Finnmark Landfor-svar (FLF) griper allerede direkte inn i vår hverdag. Dersom Hæren

vil overta ansvaret som lokal koordinerende myndighet, betyr det at vår Garnisonsavdeling blir overført til Hæren. Utnyttelse av infrastruktur lokalt innebærer at etablering av stab FLF og de første elementene av Kavaleri-bataljonen vil kreve fleksibilitet fra alle parter. Vi vil intensivere innsatsen utover høsten for å få gjennomført trening av flest mulig områder.

HVSKS: har i perioden utdannet 500 elever gjennom 22 kurs etter Heimevernets nye kursrekke. Dette innbefatter områdesersjantkurs, taktisk offiserkurs, fagkurs MB Multi, ulike troppssjefs-, troppser-

sjant- og lagførerkurs med mer. I perioden har HVSKS etablert Heimevernets faggruppeorganisasjon og jobbet med flere materiellprosjekter, herunder lett kommandoplass til I-styrken, nytt sambandsmiddel til områdestrukturen og ny feltvogner for å nevne noen. 27. juni feiret de ansatte med gjester avdelingens 70-årsdag med blant annet åpen leir.


AKTUELT 6h AKTUELT

E I sommer fikk vi se hvorfor det er viktig med et robust, desentralisert heimevern med stort volum. Som sikrer evne til å mobilisere raskt når samfunnet trenger hjelp.

TEKST: OMRÅDESJEF MANDALEN HV-OMRÅDE NILS BERNT RINDE FOTO: PRIVAT

E Fredag 11. mai stilte mannskaper fra HV på fire timer i forbindelse med flommen i Gud-brandsdalslågen.

E I midten av august begynte brigader Aril Brandvik som nestkommanderende/stabs-sjef i Heimevernet.

AKTUELTfIOC-GODKJENT

NY SJEF FOR BERGENHUS

ÆRESAVDELING

KLAR TIL INNSATS – NÅR SAMFUNNET KALLER

FLOMVAKTA

NY STABSSJEF- Med din tunge operative bakgrunn og lange erfaring er jeg sikker på at du vil lede HV-09 på en god måte gjennom å løse oppdrag og ta vare på dine soldater, meddelte sjef for Heimevernet, Eirik Kristoffersen i talen under sjefsskiftet.

Christoffer Thomas Knutsen startet sin tjeneste i Forsvaret på befalsskolen for infanteriet i 1992, etterfulgt av flere år på Garnisonen i Porsanger og i Hærens jegeravdeling. Knutsen har flere kontingenter i utlandet og har gått Forsvarets stabsskole. De siste årene har han jobbet i Øvings- og rustningskontrollseksjonen i Opera-sjonsavdelingen i Forsvarsstaben.

Oberstløytnant Ingvar Seland har vært distrikts-sjef for Bergenhus heimevernsdistrikt 09 siden august 2014. - Å være sjef for Bergenhus heimevernsdistrikt 09 er den beste jobben jeg har hatt. Spennet i ansvar og oppgaver har vært svært stort. Skal jeg trekke frem én ting må det være samarbei-det med militære og sivile samarbeidspartnere i regionen, noe som har vært veldig lærerikt og givende. Han begynner i Heimevernsstaben, hvor han overtar som seksjonssjef for øving, trening, utdanning og evaluering.

E HV-02 (Oslo og Akershus Heimevernsdis-trikt) viste muskler foran totalt 16 500publikummere.

Norsk Militær Tattoo er Norges største innendørs-show, og avholdes i Oslo Spektrum annethvert år. Under årets show var HV-02 æresavdeling, og soldater fra innsatsstyrke Derby og utrykningse-skadronen i HV-02 gjennomførte en demonstra-sjon av «strid i bebygd område»(SIBO) som en del av programmet.

Vernepliktige soldater fra HV-02 musikkorps job-bet som scenecrew, og sørget for den praktiske gjennomføringen av showet ved å blant annet legge gulv og bære kulisser. Norsk Militær Tattoo 2018 hadde en publikumsrekord med hele 16 500 besøkende fordelt på fire forestillinger i tidsrom-met 20. – 22. april.

E Heimevernsstabens territorielle opera-sjonssenter har gjennomført en av to god-kjenninger for å få fullt operativt ansvar for HVs 11 distrikter.

Under IOC-godkjenningen (Initial Operational Capability) ble TOS vurdert på generelle ope-rative krav, operasjoner, støtte og forsyning, samband og administrasjon. Inspeksjonen endte med en meget god tilbakemelding fra Forsvarets operative hovedkvarter(FOH), hvor alle punkter ble godkjent uten at det var be-hov for ytterlige tiltak.

Neste steg er en full operativ godkjenning (FOC-godkjenning) til høsten som vil gjøre at TOS har fullt operativt ansvar for alle Heime-vernets elleve distrikter.

FOTO: TORE ELLINGSENSkogbranner herjet Norge denne sommeren i en skala det er lenge siden Norge har opplevd. Den knusktørre, glohete sommeren førte til ekstrem brannfare. Et hissig tordenvær antente en rekke skogbranner. I Setesdal i Aust-Agder var det en rekke samtidige skogbranner spredt over et område på 230 kilometer.

Slokkingsarbeidet var svært krevende, med stor slitasje på brann-mannskapene. Etter at brannetaten forsterket av Sivilforsvaret hadde kjempet en uke mot flammene ble bistandsanmodningen utløst og Heimevernet satt inn i slokkingsarbeidet. Midt i fellesferien, med drømmesommer som ramme, ble varslingsmeldingen sendt personel-let tilhørende Mandalen HV08219 og flere andre avdelinger i Agder og Rogaland Heimevernsdistrikt 08. Menn og kvinner i mitt kompani responderte umiddelbart; de avbrøt ferien, akslet uniform og stilte til tjeneste for samfunnet.

SAMVIRKE SOM FUNGERER. Det var stor bredde i innsatsen mot skogbrannen, og svært godt samarbeid mellom mange aktører, fra brannvesen, Heimevernet, Sivilforsvaret, helikopterselskaper, frivillige organisasjoner og lokalbefolkningen. På det meste bistod et dusin sivi-le helikoptre i slokkearbeidet på de mest hektiske dagene. Et godt fun-gerende nødnett og samband var også avgjørende for håndteringen.

Totalt ble det lagt ut nærmere 20 000 meter med brannslanger som for-delte vann fra flere titalls brannpumper til brannområdene. Terrenget var svært krevende, materiell og mannskaper måtte i stor grad flys ut til brannområdene.

Brannetaten fremhevet Heimevernets innsats med stort antall tilgjen-gelige mannskaper, sammen med blant annet Sivilforsvarets store mengder slokkemateriell, som en kritisk viktig kombinasjon til at flam-mene ble slått ned.Det er det ikke vanskelig å være enig i. I Setesdal var vi heldig. Mulig-heten for rask respons gjorde mulig å bekjempe flammene før brannen ble kritisk farlig for mennesker, bebyggelse og annen infrastruktur.

SAMFUNNETS SIKKERHETSNETT. Flere statsråder har gitt uttrykk for at de var imponert over innsatsen som ble lagt ned, og det effektive samvirket mellom mange aktører som gjorde slokkingsinnsatsen mulig. Dette er kjernen, og en viktig påminnelse om at samfunnet MÅ ha et sikkerhetsnett som er tilgjengelig når samfunnet trenger det. Spennet mellom normalsituasjon og krigslignende scenarioer er betydelig. I dette handlingsrommet utgjør Heimevernet en betydelig ressurs. Med evnen til å løse oppdrag med eller uten våpen i hånd.Under brannene i Setesdal beviste Heimevernet nettopp det.

Klokken 10.39 fikk Nord-Gudbrandsdal hei-mevernsområde oppdraget fra Opplandske HV-distrikt 05. Deler av området skulle bistå med rapportering og patruljering langs elve-akser, se på småelvene og følge med på de flomforebyggende barrierene. Drøye fire timer etter anmodning om bistand var de første soldatene ute på patrulje. Totalt hadde de seks biler med to soldater i hver. Dis-se patruljerte sine sektorer langs elva på skift, i bil og til fots. I tillegg hadde de soldater plas-sert i Otta sentrum. Etter et knapt døgn gikk vannmassene ned igjen og oppdraget ble avsluttet.

Brandvik kommer fra stillingen som sjef for styringsavdelingen i Forsvarsstaben. Han star-tet sin militære karriere på befalsskolen for infanteriet i Trøndelag i 1980. Han har blant annet vært nestkommanderende for Norwe-gian Battalion/SFOR i Bosnia, sjef Norwegian Task Force/KFOR i Kosovo, sjef for Brigade nord og sjef for Hærens våpenskole. Han ledet også arbeidsgruppa som utredet fremtidens landmakt.

E 10. august overtok oberstløytnant Christoffer Thomas Knutsen (til venstre) som sjef for Bergenhus heimevernsdistrikt 09.


TEMA: SAMARBEIDSkal en organisasjon fungere må den være i stand til å samarbeide internt og

eksternt. For Heimevernet betyr det at samarbeidet må fungere helt nede fra lagsnivå og opp til sjef HV, som alle samarbeider på sitt nivå.

TEKST: SIV IREN BRÆND FOTO: TORE ELLINGSEN

Alle vet hva samarbeid er, det er noe av det første vi lærer i livet. Enten det er over lekene i barnehagen, i lagspill eller når mor og far samarbeider om husholdningen. Vi lærer at det å stå

sammen gjør oss bedre i stand til å takle utfordringer.

Det var kanskje nettopp dette som sto klart for forsvarskommisjonen da totalforsvarskon-septet ble utviklet i perioden etter andre verdenskrig. Forsvaret av Norge skulle bygge både

på et militært forsvar og en bred sivil beredskap.

Oppgjennom årene har konseptet utviklet seg. Det moderniserte totalforsvarskonseptet omfatter gjensidig støtte og samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunn. Dette i

forbindelse med forebygging, beredskapsplanlegging, krisehåndtering og konsekven-shåndtering i hele krisespekteret fra fred via sikkerhetspolitisk krise til væpnet

konflikt. Les mer om dette på side 16.

Heimevernet har en stor rolle i totalforsvaret. Men hva betyr det egentlig for en-keltmann i HV? Andreas Arnseth (43), troppsassistent i Garderfjell HV-område har fundert over hvem han er i totalforsvaret på side 14.

Samarbeid er å jobbe sammen med andre for å oppnå et felles mål. I teorien er det veldig enkelt, men hvordan får man til et best mulig samarbeid når tiden man har sammen er knapp? På side 30 diskuterer et lag i Namdalen utrykning-sområde hvordan det er å skulle prestere militært kun fire dager i året.

I en militær operasjon er logistikk vesentlig. Det samme gjelder i heimen når en av foreldrene skal på to ukers kurs i regi av HV. Eget foretak, to barn i barne-hagen og 50 kyr gjør at utfordringene står i kø. Les om hvordan familien Kve-setberg-Engen løser logistikk-kabalen på side 32.

S A M A R B E I D


HVEM ER JEG I TOTALFORSVARET?Totalforsvaret er stort, både språklig og i innhold. Det er å mobilisere samfunnets samlede

ressurser for å håndtere en akutt sikkerhetsutfordring. En kolossal, nærmest litt abstrakt størrelse for en vanlig borger.

TEKST: ANDREAS ARNSETH FOTO: JESPER VIGANDER EDWIN

Hvis jeg tar med meg det ordet ut til mine venner og min familie og ber de definere totalforsvaret, så tror jeg at de vil se usikkert på meg og ha problemer med å uttrykke noe fornuftig. Kanskje enda vanskeligere hvis jeg hadde fulgt opp og bedt de plassere seg selv inn i totalforsvaret.

Det er ikke så rart. Det er to og en halv generasjon siden krigen var slutt i Norge. De som opplevde krigen er en generasjon som er mer eller mindre borte. Vi som er yngre har levd i et fredelig samfunn, stort sett uten å føle nevneverdig på ytre trusler. Da er ikke totalforsvaret noe man går og tenker på i det daglige. Ei heller for meg.

Bør vi det? Antagelig. I Sverige har myndighetene nå sendt ut en brosjyre til 4,8 millioner husstander der hensikten er å forbe-

rede svenskene på følgene av alvorlige ulykker, ekstremvær, nettangrep og militære konflikter. Sist svenskene var i krig, var felttoget mot Norge i 1814 – mer enn seks generasjoner siden. Nå ønsker de å forberede innbyggerne på en hverdag som snus fullstendig opp ned.

Nordmenn må bli bedre forberedt på krise, skrev direktør Ceci-lie Daae i DSB i et debattinnlegg i VG i slutten av mai. Hensikten var å sette fokus på at også nordmenn må være forberedt på at det usannsynlige kan bli sannsynlig.

Med stadig voksende sikkerhetsutfordringer rundt oss er vi nødt til å reflektere over hva som skjer hvis alt vi tar for gitt i samfunnet blir borte i en periode. Det er en veldig vanskelig øvelse og i det bildet er også totalforsvaret en viktig del.

Navn: Andreas ArnsethAlder: 43Stilling: Troppsas-sistent i Garderfjell HV-område.Sivilt: Prosjekt- og administrasjonsled-er, redaksjonen I VG.Verv i HV: Leder av områdeutvalget i Garderfjell HV-område.Representant i Distriktsrådet for Oslo og Akershus heimvernsområde, HV-02.Representant i Landsrådet for Hei-mevernet og en del av arbeidsutvalget i Landsrådet.

I et slikt scenario har selvsagt også jeg en rolle. Jeg er soldat i Heimevernet og hvis krise eller krig truer er det på med uniformen. Soldatrollen er ganske klar, å beskytte den norske statssikkerheten, befolkningen og samfunnet.

Likevel, i en slik situasjon ville soldatrollen raskt kommet i en slags konflikt med min sivile rolle, i alle fall for meg personlig og min arbeidsgiver. Jeg jobber som redaksjonell leder i en av Norges største mediebedrifter. Det heter seg at sannheten er krigens første offer, men mediene vil likevel ha en viktig rolle ved en krise i samfunnet. Informasjonsbehovet i befolkningen vil være enorm og folk vil søke faktaba-sert og sann informasjon. Der har jeg en viktig rolle i det daglige og mediene som samfunnsinstitusjoner vil ha en rolle i totalforsvaret. I en krise er det likevel ganske åpenbart at soldatrollen ville fått forrang, for min del.

Som soldat i HV er den lokale forankringen kanskje noe av det viktigste ved krise eller konflikt. Jeg og mine medsoldater er raskt på plass, vi kjenner hver-

andre og vi kjenner lokalsamfunnet, noe som gjør oss i stand til å tenke kreative løsninger. Selvsagt har vi også en sterk egeninteresse av å beskytte samfunnet vi selv er en del av. Det er viktige faktorer å ta med seg inn i totalforsvaret.

Ser jeg rundt meg, i min umiddelbare nærhet, er jeg ikke alene om å ha en rolle i totalforsvaret. Min kone jobber på et av Norges største sykehus. Også hun og resten av helsevesenet vil ha en meget viktig rolle i en krisesituasjon, alle som en del av totalforsvaret.

Sånn kan jeg fortsette. Jeg har venner og familiemed-lemmer med kritisk samfunnskompetanse, som alle på sin måte både må og kan bidra om det blir nød-vendig. Setter jeg alt dette sammen blir totalforsvaret straks klarere for meg, både i det større bildet og for meg personlig.

Så selv om hver og en av oss er små brikker, er vi ikke ubetydelige.

Det er summen av oss alle som er totalforsvaret.

TEMA SAMARBEID 6 h TEMA SAMARBEID


Sivile myndigheter har primæransvaret for å ivareta samfunnssikkerheten, mens Forsvarets primæropp- gaver er å hevde Norges suverenitet og suverene rettigheter, og forsvare landet mot ytre angrep.

Denne arbeidsdelingen har solide politiske og konstitusjonelle røtter i Norge. Det er videre en lang tradisjon for at Forsvaret yter bistand til sivile myn-digheters krisehåndtering.

Totalforsvaret handler om gjensidig støtte og samar-beid mellom sivil og militær side for å forebygge, planlegge for og forhindre kriser, inkludert sikkerhet-spolitiske kriser, væpnet konflikt og krig.

Samfunnets grunnleggende krisehåndteringsevne og Forsvarets kapasitet skal til sammen utgjøre den motstandskraften som er nødvendig for å kunne møte alle slags trusler mot det norske samfunnet. Det omfatter sivil støtte til Forsvaret og Forsvarets støtte til det sivile samfunnet. Direktoratet for samfunnssik-kerhet og beredskap (DSB) har en meget sentral rolle for å samordne dette arbeidet.

AVHENGIG AV SAMARBEID. - Prinsippet om sivil

støtte til Forsvaret i krise og krig utgjør selve kjernen i det tradisjonelle totalforsvarskonseptet. Samfun-nets samlede ressurser skal om nødvendig kunne mobiliseres for forsvaret av landet, for å sikre en best mulig utnyttelse av samfunnets begrensede ressurs-er, forklarer major Henriette Melsom, assisterende G9 i Heimevernsstaben i Elverum.

Hennes stillingen ligger under G-5/9-seksjonen. De har et koordinerende ansvar for blant annet sivil-mil-itært samarbeid i HV. Men det er HV-distriktene i kraft av sitt lokal territorielle ansvar som har ansvar for det utøvende sivil-militære samarbeidet.

Prinsippet om sivil støtte til Forsvaret i krise og krig ligger fast også i det moderniserte totalforsvarskon-septet. Omfattende og pliktmessig sivil støtte til Fors-varet i alvorlige krisesituasjoner vil fortsatt kreve at beredskapslovgivningen kan anvendes.

DSB er nå i gang med å modernisere konseptet som en gang beskrev forsvarsplaner, statlige forskrifter og forordninger inkluderte mobiliseringsdisponer-ing av sivilt personell i kritiske samfunnsfunksjoner. Moderniseringsprogrammet går frem mot 2020 og

HEIMEVERNETS ROLLENorge har vært, er, og vil være avhengig av et tett samvirke mellom Forsvaret

og det sivile samfunnet for å forsvare landet. Hvordan fungerer dette samarbeidet hvor Heimevernet har en sentral rolle?

TEKST: JONNY KARLSEN FOTO: OLE B. GARBO

Dette er krav som NATO har satt til sine medlemsland og har grunnlag i NATO artikkel nummer 3:

1. Sikre kontinuitet for styresmaktene og kritiske offentlige tjenester2. Sikre en robust kraft-forsyning3. Sikre evnen til å håndtere ukontrollert forflytning av mennesker4. Sikre robust mat- og vannforsyning5. Sikre evnene til å håndtere masseskadesit-uasjoner6. Sikre robuste sivile kommunikasjonssys-temer7. Sikre robuste trans-portsystemer

1. Styring og kriseledelse2. Forsvar3. Lov og orden4. Helse og omsorg5. Redningstjeneste6. IKT-sikkerhet i sivil sektor7. Natur og miljø8. Forsyningssikkerhet9. Vann og avløp10. Finansielle tjenester11. Kraftforsyning12. Ekom13. Transport14. Satellittbaserte tjenester

DE SYV GRUNNELE-MENTENE SOM MÅ FUNGERE.

DE 14 KRITISKE SAM-FUNNSFUNKSJONENE:


gjøres i et annet samfunn og med et annet forsvar enn vi hadde for 30 år siden.

TERRITORIELT ANSVAR. - Innenfor rammen av totalforsvaret, skal Forsvaret etter anmodning kunne bistå det sivile samfunn ved ulykker, naturkatastrofer, alvorlig kriminalitet og andre fredstidskriser, samt beskytte landet mot alvorlige anslag, inkludert terro-ranslag, sier Melsom.

Det er Heimevernets distriktssjefer som ivaretar lokalt territorielt ansvar på vegne av sjef Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) innenfor sine ansvar-sområder. Det betyr blant annet at distriktssjefene har det daglige ansvaret for lokalt samarbeid og nettverksbygging, spesielt med politimestere og fylkesmenn. Men også mot sivile objekteiere og andre lokale myndigheter som kommuner, relevante etater, næringsliv med samfunnsansvar innenfor rammen av totalforsvarskonseptet. Samtidig skal Heimevernet samarbeide internt i Forsvaret med forsvarsgrenene, samt at HV har en koordinerende rolle mellom andre avdelinger i Forsvaret og det sivile.

Oberstløytnant Bengt Henriksen er sjef for Sør-Hålo-galand heimevernsdistrikt 14 (HV-14). Han har kon-takt med sine sivile samarbeidspartnere tilnærmet daglig, og kanskje spesielt med politiet og fylkesman-nen i Nordland.

- I HV-14s ansvarsområde fungerer samarbeidet meget godt på regionalt nivå mellom de store bered-skapsaktørene. Personlig kjennskap til hverandre er selvsagt en stor fordel. Jeg har derfor i mitt første år som sjef HV-14 alltid stilt opp når fylkesmannen eller

politimesteren har ytret ønske om det. Jeg har nyttet indikatoren om at er en på fornavn med hverandre så kjennes det rett. Der er vi nå. For å samarbeide så må man ha respekt for hverandre og hva den eller de andre bringer inn i saken. Det som gjelder er å spille hverandre god og ikke jobbe for mer makt og res-surser, sier Henriksen, som naturlig nok har en rekke militære samarbeidspartnere han også samarbeider med.

GRÅSONENE. - Hva har dette samarbeidet å si for soldatene på bakken?

- Som sjef HV-14 mener jeg at et godt samarbeid på regionalt nivå medfører at det blir lettere å samarbei-de på lokalt nivå, da samarbeidet er forankret relativt høyt oppe i sine egne organisasjoner.Mens man tidligere snakket om skarpe skiller mellom kriser og krig, er det i dag i større grad flytende overganger, gråsoner, og det kan for eksempel være vanskelig å definere overgangen fra hybride hendels-er til en sikkerhetspolitisk krise/krig. Totalforsvaret skal fungere både i fred, krise og krig. I fredstid støt-ter Forsvaret det sivile, mens i krig støtter det sivile Forsvaret. Hva skjer midt i mellom, i en overgang fra fred til krig?

I HV-14 vil ikke endring av situasjonen medføre en nevneverdig endring i roller, ifølge Henriksen. Det skyldes det gode samarbeidet som allerede er der.

- Samarbeidsformen som er etablert og øvd nå i fred-stid. Og videreføres og intensiveres hvis det skulle bli en krise- eller væpnet konflikt, sier Henriksen, som i vår fikk testet mye av dette samarbeidet gjennom

HVS ROLLE:Forsvaret skal bistå det sivile samfunn ved ulykker, naturkatastro-fer, alvorlig kriminalitet og andre fredstidskriser, samt beskytte landet mot alvorlige anslag.

e


de to øvelsene «Salten» og «Helgeland».- Vi i HV-14 prøver etter beste evne å spille hveran-dre gode, også lokalt. Som sjef HV-14 så synes jeg at vi samarbeider godt på regionalt nivå, mens vi har et ytterligere potensiale lokalt med noen hederlige unntak. Jeg mener at samarbeidet best vises i praksis i tidsrommene mellom sjefsmøtene med politimes-teren, fylkesmannen og sjef HV-14. Det er her den operative effekten skapes i den hensikt å utgjøre en forskjell der og da sammen.

FYLKESMANNENS ROLLE. Fylkesmannen er et bindeledd mellom sentrale og lokale myndigheter, og har en selvstendig rolle som pådriver og veileder for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Fyl-kesmannen leder fylkesberedskapsrådet, som består av sentrale offentlige etater inkludert HV, frivillige organisasjoner og private virksomheter med ansvar og oppgaver innen beredskapsarbeidet i fylket. Rådet er et forum for samordning og samarbeid om forebyggende beredskapsarbeid og beredskapsplan-legging i fylket, og i en krisesituasjon vil rådet være det sentrale samarbeids- og støtteorganet for den delen av krisehåndteringen som ikke er redningstje-neste. Fylkesberedskapsrådet har årlige øvelser og fagmøter.

Karsten Steinvik er fylkesberedskapssjef i kommu-

nal- og beredskapsavdelinga hos Fylkesmannen i Nordland. Han roser samarbeidet med HV-14.

- Vi har et veldig nært og godt samarbeid. Spesielt de siste årene har dette samarbeidet utviklet seg og vi har vært invitert på de årlige sjefsmøtene til HV-14, hvor også områdesjefene er tilstede. Vi har også mange andre arenaer hvor vi møtes i løpet av året. Det er viktig å se helheten og ikke bare sitt eget lille ansvarsområde. HV-14 med Bengt Henriksen er veld-ig opptatt av samarbeid og deres plass i det store bil-det, sier Steinvik, som sier økt fokus på totalforsvaret har gjort HV til en mer sentral samarbeidspartner.

- Fylkesmannen skal være en pådriver for samarbeid og de tre mest sentrale i dette samarbeidet er HV, politi og fylkesmannen. Heimevernet er en ressurs som har fått økt betydning for oss, spesielt i sivile kriser og på den måten er vår samarbeidspartner opp mot Forsvaret. Jeg synes HV-14 gjør en god jobb. De er aktive og en pådriver også på kommunenivå, gjennom det lokale leddet i områdesjefene, konklu-derer Steinvik, som er glad det igjen er økt fokus på totalforsvaret i Norge.

- Det styrker beredskapen på alle nivå. Det har tid-ligere vært mye fokus på sivil støtte til Forsvaret. Nå styrkes dette også andre veien. Og det igjen styrker hele samfunnet og det synes jeg er positivt.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet.

DSB skal være pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser, og skal sørge for god beredskap og effektiv ulykkes- og krisehåndtering. DSB er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet.DSBs ansvar omfatter blant annet:

* Nasjonal, regional og lokal sikkerhet og beredskap.

* Brann- og elsikkerhet.

* Industri- og næringslivssikkerhet.

* Farlige stoffer og transport av farlig gods.

* Kritisk telekommunikasjons- infrastruktur for nød- og beredskapsaktører.

* Produkt- og forbrukersikkerhet.

* Tilby operativ støtte under kriser innenfor samordning, forsterkning og faglig rådgivning.

* Følge opp norske interesser og forpliktelser i arbeid på samfunns- sikkerhetsområdet med internasjonale organisasjoner som EU, FN og NATO.

* Etatsledelse av Sivilforsvaret.

DSB skal også ifølge kgl.res. av 15. juni 2012 understøtte departemen-tets koordineringsrolle innenfor samfunnssikkerhet og beredskap, og legge grunnlaget for et godt og hel-hetlig forebyggende arbeid og gode beredskapsforberedelser innenfor of-fentlig forvaltning og samfunnskritisk virksomhet.

Å gi oppdaterte råd til befolkningen om hvordan norske husholdninger kan være best mulig forberedt hvis noe uforutsett skulle skje, er noe DSB jobber aktivt med. Mer informasjon om dette finnes på DSBs nettsider.

FAKTA:Dette er noen av aktørene distriktene i Heimevernet må forhol-de seg til i rammen av totalforsvaret:

SIVILE: Hjelpeorganisasjoner, kommunale bered-skapsråd, politimester, veteranforeninger, etatsjefsforum, distriktsråd, Hovedred-ningssentralen, Politiets sikkerhetstjeneste, fylkesmann, Norske Re-serveoffiserers Forbund, Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner, Forsvars-foreningen, lotter, Det frivillige Skyttervesen, havnemyndigheter, ob-jekteiere, sivilforsvaret, lokale redningssentre med mer.

MILITÆRE: Forsvarets logistikko-rganisasjon, Forsvars-bygg, Luftforsvaret, Sjøforsvaret, Hæren, Forsvarets operative hovedkvarter, Forsvarets personell- og vernep-liktssenter, Forsvarets mediesenter, Forsvarets sanitet, etterretning-stjenesten, Forsvarets sikkerhetsavdeling, Nasjonal sikkerhetsmyn-dighet, Forsvarsstaben, Forsvarets spesialkom-mando, HV-nemnd, andre HV-distrikt, Heimevernets skole- og kompetansesenter, Heimevernsstaben, Forsvarets militær-geografiske tjeneste, Cyberforsvaret, allierte med mer.

POLITIMESTEREN. Nordland politidistrikt sa-marbeider svært godt med HV-14 på alle nivåer, sier politimester Tone Vangen.

- Vi har over år bygget opp en god relasjon både på ledernivå og på operasjonelt nivå. I tillegg samarbeider vi på taktisk nivå for å trene på de oppdrag hvor vi skal samarbeide. Vi har inngått en samarbeidsavtale med HV-14 som danner grunnlaget for de felles treffpunktene vi har.

Politimesteren deltar årlig på minst ett av ledermøtene som HV-14 har, vi har jevnlig kontakt gjennom andre møter og vi møtes i Fyl-kesmannens beredskapsråd. HV-14 og politiets beredskapsplanleggere har de siste årene også samarbeidet med planverk på forskjellige ob-jekter vi har et felles ansvar rundt. Vi har også øvelser sammen, sier Vangen.- Hva er politiets rolle i dette samarbeidet?

- Når det gjelder redningstjeneste er det politiet ved politimesteren som er leder for den lokale redningsledelsen som består av ulike sentrale ressursleverandører, deriblant Forsvaret. Både politiet og HV er begge aktører med geografisk ansvar og aktører som skal ivareta beredskap i Nordland. Det kan også være aktuelt å be om bistand fra Forsvaret til å gjennomføre politi-

oppgaver og av den grunn må vi planlegge og øve sammen.

- Det er en samhandling mellom politiet og HV-14 i utarbeidelse av planverk, slik at de ulike planverkene er mest mulig harmonisert. I forbindelse med ulike oppdrag vil det være pol-itiet som leder oppdragene og ber om bistand fra HV-14, der det er naturlig å samarbeide med HV. I de sakene sendes det en formell anmod-ning om bistand til Forsvaret, jamfør bistand-sinstruksen, sier Vangen, som roser jobben HV-14 gjør i Nordland.

- Vi har en god samarbeidsavtale som dan-ner grunnlag for et godt samarbeid. Vi har en klar og tydelig rolleforståelse og bruker ulike anledninger til å bygge gode relasjoner mellom politiet og HV-14. Vi har klart å bygge opp en god forståelse med de ulike oppgavene som skiller HV-14 og politiet, noe som bidrar til en viktig trygghet i oppgaveløsningen. HV er en god og svært viktig bidragsyter i oppdragsløsningen innenfor sitt ansvarsområde.

- I oppbyggingen av totalforsvaret er HV en helt essensiell aktør for politiet å kunne samarbeide videre med, fastslår politimesteren.

Oberstløytnant Bengt Henriksen, sjef HV-14, prioriterer godt samar-beid med sine militære og sivile partnere.

BENGT HENRIKSEN




Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) har over-ordna ledelse over militær aktivitet i inn- og utland. Når det oppstår en situasjon der Heimevernet må bistå er det FOH som gir ordre til HV.

HYBRIDE TRUSLER. – I en tid hvor hybride trusler har fått økt oppmerksomhet, og behovet for å sikre nøkkelobjekter har økt, er det ingen tvil om at HV er mer relevant enn noen gang, sier generalløytnant Rune Jakobsen som er sjef for FOH.

– For meg som operativ sjef er soldaten i HV dessu-ten svært viktig ved å være førsterespondent og i til-legg en sentral bidragsyter til å «tegne det nasjonale landbildet». Det vil si å rapportere inn hva som skjer ute og hva som eventuelt avviker fra normalsituasjo-nen.

TILSTEDEVÆRELSE OVER TID. En nasjonal krise kan strekke seg over lang tid.

– HVs landsdekkende struktur muliggjør differensi-

ert innkalling og fleksibel gjennomføring av øvelser, som i sin tur muliggjør tilstedeværelse i relevante områder over tid. HVs innsatsstyrker har i tillegg et svært høyt ferdighetsnivå, og med fleksibilitet hva angår geografi, sier Jakobsen.

LOKALKUNNSKAP. Det er en general som kjenner sin «verktøykasse» som sier dette. Sin militære karriere startet han i 1977, som HV-ungdom i HV 07-209 i Grimstad.

– Heimevernet har høy kompetanse på et bredt spek-ter av fagområder gjennom soldatene i HVs sivile bakgrunn. En annen styrke er lokalkunnskap, og ikke minst forankringen av forsvarssaken i folket, forteller Jakobsen.

– Avslutningsvis vil jeg peke på HV-distriktssjefenes nøkkelrolle i alliert mottak, og ikke minst i deres sentrale koordineringsfunksjon med resten av total-forsvaret.

RELEVANTI «verktøykassa» til FOH finnes det en rekke våpensystemer og avdelinger,

Heimevernet er en av dem.

TEKST: RUNE HAARSTAD FOTO: OLE B. GARBO

* Heimevernet er en militær beredskapsor-ganisasjon som gjen-nomfører territorielle operasjoner.

* Operasjonene omfat-ter vaktholdet av mili-tær og sivil infrastruk-tur, overvåkning og kontroll av landområ-der og beskyttelse av veier og jernbanelinjer.

* Mottak og sikring av mobile landstyrker og allierte forsterknin-ger er også sentrale oppgaver.

* HV har ansvaret for samarbeidet på lokalt og regionalt nivå med sivile myndigheter.

HVA ER EGENTLIG HV?

ILLUSTRASJONSBILDE

Denne samlingen var spesielt tilpasset personell med sivilt-mili-tært samarbeid i sin oppgaveportefølje.

FOH J9 ivaretar FOHs prosessansvar innen totalforsvarskon-septet og stod som arrangør for samlingen. FOH J9 ønsker å vedlikeholde det gode samarbeidet med landets HV-distrikter som sammen med fylkesmennene og politimesterne utgjør HV-grunnfjellet i totalforsvaret. Samlingen gikk over to dager og inkluderte besøk på hovedred-ningssentralen i Bodø sentrum, samt omvisning på felles operasjonsmiljø, brann/helse/politi på Albertmyra. Dagen etter fikk deltagerne grundige presentasjoner om planverk, status i planlegging Trident Juncture 2018, vertslandsstøttekonseptet, CIMIC-vedlegg og rapportering med bakgrunn i nasjonalt plan-verk, samt presentasjoner fra FOHs liaisoner fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og politidirektoratet.

FOH J9 er svært godt fornøyd med samarbeidet med HV og har ved flere anledninger nytt godt av å låne personell fra HV-sta-bene. FOH J9 erfarer at personell fra HV generelt holder høy standard og leverer fra dag en.

- Vi ser at utbyttet kan være gjensidig positivt ved at de bringer med seg verdifull kompetanse tilbake til HV-distriktene etter opphold ved FOH. Det samme håper vi er tilfelle for de som har deltatt på denne samlingen, sier Roy Helge Olsen FOH J9.

Som en del av samarbeidet mellom Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) og Heimevernet,

ble det i juni arrangert en samling på FOH.

VEDLIKEHOLD AV SAMARBEID

MØTTES: Roy Helge Olsen FOH J9, Oddbjørn Dalum HV-03, Per Rune Vereide HV-11, Terje Brinck Løyning HV-16, Øyvind Moe HV-12, Tor Einar Lund HV-01, Henriette Melsom HVST/TOS, Marius Kvandal HV-14, Stig Småback HV-03, Rino Kristoffersen HV-17, Jan Tore Sæterstad FOH J9 (utlånt fra HV-14), Halvor Bjørnbeth FOH J9 og Bente Andersen FOH J3.

21HØST 2018 HEIMEVERNET20 HEIMEVERNET HØST 2018


Over 40 000 soldater og 10 000 kjøretøy skal på plass før øvelsen starter. Allerede18. august ankom det første fartøyet Åndalsnes med utstyr til øvelsen. Arbeidet med å tømme skipet og klargjøre mate-riellet for transport videre inn i landet er en godt koordinert operasjon hvor personell fra Forsvarets logistikkorganisasjon og soldater fra Heimevernet bidrar.

– Soldatene våre er ansvarlig for styrkebeskyttelse og sørger for at kjøretøy, materiell og annet utstyr kommer seg trygt på plass, sier John Arvid Svindland, sjef for Møre og Fjordane heimevernsdistrikt 11.

Heimevernet har i stor grad ledet arbeidet lokalt og er ansvarlig for dialogen mellom sivile og militære avdelinger.

– Samarbeidet lokalt er svært godt. Vi har jobbet med dette i over to år og har allerede lært masse som vi kan ta med oss videre også etter øvelsen. Dette er totalforsvaret i praksis, og det virker, sier Svindland.

KJØR FORSIKTIG. De neste månedene vil trafikkbil-det rundt om i store deler av Norge endres på grunn av militære kolonner og etter hvert militære kjøretøy som ferdes på veiene under feltøvelsen. Forsvaret har tett samarbeid med politiet og Statens vegvesen, som også var til stede under mottaket av det første fartøyet.

– Hovedfokuset fremover blir å tilby et veinett som er sikkert og sørge for at vi overvåker situasjonen og kan gjøre tiltak fortløpende, forteller senioringeniør Kjell Haukeberg fra Statens vegvesen.

MARKERER STARTEN. Sjef for Forsvarets operative hovedkvarter, generalløytnant Rune Jakobsen, er klar på at dette er en milepæl i forberedelsene til den store NATO-øvelsen.

– Trident Juncture er viktig for Norges forsvarsevne. Våre militære styrker får verdifull øving sammen med våre allierte, men aller viktigst er å øve vår evne til å ta imot forsterkninger fra NATO.

– Store deler av sivilsamfunnet i Sør- og Midt-Nor-ge bidrar gjennom totalforsvaret, samtidig som befolkningen vil oppleve høyere militær aktivitet enn normalt.

HEIMEVERNETS UTBYTTE. Trident Juncture er en viktig arena for å gjøre erfaringer. - Det største utbyttet Heimevernet vil få av denne øvelsen er at vi får trent den rollen vi skal ha med alliert mottak i Norge. I tillegg får vi øvd sammen med de andre aktørene i totalforsvaret. Nå skal vi trene sammen med politiet, fylkesmenn kommuner og vegmyndighetene. Dette skjer på alle nivåer, så både område- og distriktssjefer vil få et solid løft i når det gjelder den viktige rollen HV har, sier sjef for Heimevernet, Eirik Kristoffersen.

Han har en klar formening om hva som er viktigst for HV å lykkes med under øvelsen.- Liaisonering og samarbeidet med de sivile myndig-hetene må fungere. I samarbeidet med allierte blir HV-kjentmannrollen helt sentral. Det handler om å få styrkene raskest mulig på plass slik at de blir klare til å løse oppdrag. Les mer om Trident Juncture på: forsvaret.no/øvelse

TOTALFORSVARET I PRAKSISFeltdelen av øvelse Trident Juncture er fra 25. oktober til 7. november,

men for Heimevernets del er jobben allerede i gang.

TEKST: FREDRIK TANBERG FOTO: TORBJØRN K JOSVOLD

• Over 40 000 personer• 130 fly• 70 fartøy• Over 10 000 kjøretøy• Feltøvelsen vil benytte store land, sjø og luftområder. Land- striden vil foregå i området sør for Trondheim og nord for Rena.• Det vil være over 250 ulike ankomster for materiell og personell til 27 forskjellige steder.

Det første utstyret som skal være med på NATO-øvelsen Trident Juncture 2018 ankom Åndalsnes 18. august med det italienske lasteskipet «Capucine». Heimevernet sikret ma-teriellet under tømming av skipet.

Totalforsvaret går ut på at ressurser i Norge samarbeider. Under Trident Juncture vil politiet, Forsvaret og Statens vegvesen ha et tett samarbeid for økt trafikksikkerhet. Fra venstre: Lensmann Roar Mordal Hilde, Sjef HV-11 oberstløytnant Jon Arvid Svindland og senioringeniør fra Statens Vegvesen Kjell Haukeberg.

• Det klargjøres 35 000 senger.• Det serveres 1,8 million er måltider.• Det leveres 4,6 million er flasker med vann.• Det vaskes 660 000 kilo med klær under øvelsen.

FAKTA:

UTSTYR PÅ PLASS:

SAMARBEID:FUN FACTS:


h TEMA LEDELSE & KULTUR

NÅR MAMMA DRAR PÅ ØVELSE

To små jenter, foreldre i full jobb og 50 kuer med kalver. Logistikk-kabalen hos familien Kveset-berg-Engen må gå opp hver dag, men det krever sitt av både mamma og pappa. Så hva skjer når den

ene eller begge må reise på øvelse?

TEKST: STEIN CATO NYBAKKEN FOTO: FREDRIK OT TERSTAD OG JESPER VIGANDER EDWIN

Det er slutten av mai og kvelende varmt. Santina Kvesetberg har akkurat avsluttet arbeidsdagen ved familiebedriften En-track på Grinder. Hun har hentet døtrene i barnehagen og er på vei hjem for å lage middag. Hjemme venter samboeren Geir Engen som også har hatt en usunn varm arbeidsdag på Finnskogen. Geir driver eget gravefirma og selv om gravemaskina er velsignet med aircondition, blir det mange turer inn og ut av graveren.

Huset deres ligger uveisomt til i Brand-val-skogen noen kilometer nord for Kongsvinger. Bare omgitt av jorder og skog kan Evelyn (2) og Rakel (4) leke nokså fritt uten at foreldrene trenger å bekymre seg for biltrafikk. Varmen til tross – de to jentene har masse energi igjen etter en lang dag i barnehagen.

I tillegg til at både Santina og Geir er i full jobb, driver de også gård. Akkurat nå står 50 ammekyr på beite og klarer seg selv, men hele året ellers står de inne og tren-ger tilsyn og stell flere ganger om dagen. Med andre ord – her er det jobb nok til alle, og i hvert fall for to. En skulle tro det ikke var tid til stort annet enn familie, jobb og gårdsdrift, men Santina er soldat i HV så familien må, i likhet med mange

andre, finne løsninger når hun er borte på øvelse.

INNKALT TIL HV. Innkallelsen til årlig tre-ning kommer sjelden beleilig og svært ofte overraskende på mange. HV består av sol-dater som lever et sivilt liv 51 uker i året og HV-tjenesten ligger nok ikke fremst i

bevisstheten for mange av soldatene ellers i året. Én uke i året forlater de sin bedre halvdel, barn og jobb for en uke med grønn tjeneste. For noen byr det på utfordringer og det setter krav til pragmatisk tenking.

Fra Santina var ferdig med førstegangs-tjenesten i ingeniørbataljonen på Skjold i

P O R T R E T T E T


2008, skulle det gå hele fem år før hun hørte noe fra Heimever-net.

- Jeg var forberedt på å bli innkalt. Mot slutten av førstegangs-tjenesten informerte troppsbefalet om det, men da brevet fra Heimevernet kom var det gått så mange år at jeg nesten hadde avskrevet det, sier Santina. I 2013 ble hun en del av Vinger HV-område. Hun mistet én øvelse fordi hun ble gravid, men i fjor deltok hun på øvelse Glåmdal. Det ble en prøvestein for familien som har bygget sin tilværelse rundt det å være to for å rekke alt.

- Det gikk greit å reise på øvelse noen dager, men vi fikk erfare at det å skulle være borte i lange perioder ikke hadde gått. Det

hadde blitt for mye for den andre. Når den ene er borte blir du sittende med alt og da er det gjerne dyra som må vente litt, sier hun. Samboeren Geir har selv jobbet i Forsvaret og hatt et par deployeringer til Afghanistan som vognfører på CV-90. Han er positiv til at Santina nå er i HV, selv om det betyr mer jobb i dagene hun er borte.

- Han var nok litt bekymret for om han skulle klare alt da jeg dro på øvelse i fjor, smiler hun. Og ganske riktig – fem dager etter kom hun hjem til en sliten mann.

- Ja, jeg innrømmer at jeg var sliten, men jeg tror nesten det var verre for henne enn meg. Hun hadde nok litt dårlig samvittighet

for å dra fra oss, sier Geir. Alt gikk fint denne gangen, men mye takket være venner og besteforeldre som trådte behjelpelig til med alt fra fjøsstell til kjøring og henting i barnehage. Uten de hadde det ikke gått, sier de to. Det hjelper også å ha en arbeidsgi-ver som er positiv og som ser nytten av å ha medarbeidere inne til tjeneste.

GOD HJELP. Santina trivdes godt i førstegangstjenesten i Indre Troms og er også positiv til HV-tjenesten. Selv sier hun at de er heldige som har folk rundt som kan hjelpe når hun må ut.

- Foreldrene våre og kollegaer er til stor hjelp og vi hadde heller ikke klart det uten dem. Vi er heldige som har de så nære, sier

hun. Uavhengig av hvem som er hjemme - barna skal jo opp, fjøset må tas, frokost skal spises og jentene skal i barnehagen før de kan reise på jobb. Når ettermiddagen og kvelden kommer skjer alt i motsatt rekkefølge. Ettersom familien har kyr legger det ytterligere sten til byrden, for med dyr på gården går det slag i slag hele året, forteller Geir.

- Selv om det blir litt jobb, går det å være én innimellom, men fra januar er det kalving og da må en være to. Deretter er det veiing, gjerder som skal opp, våronn og slåttonn. I august tar vi inn kal-vene. De trenger tilsyn minimum to ganger i døgnet. Så i midten av oktober tar vi inn resten av dyra, sier han. Det mangler altså ikke på arbeidsoppgaver for familien, men de har likevel funnet

PORTRETTET 6 h PORTRETTET

HVERDAGEN:

BARNEHENDER:

GÅRDSDRIFT:

Santina Kvesetberg avslutter arbeidsdagen på Entrack før hun henter døtrene Evelyn og Rakel i barnehagen .

Det er morsomt å se på mammas militærutstyr da hun pakker til kurs i HV.

I tillegg til to fulltidsjob-ber, driver Santina og samboeren Geir Engen gården med 50 kyr.


en måte å løse det på som fungerer for alle. Det kommer nok godt med for denne høsten skal begge inn til tjeneste.

ØVELSER I HØST. Først reiser Santina på lagførerkurs på Terningmoen. Ettersom hun er utdannet hjelpepleier er meningen at hun skal bli sanitetssoldat. Kurset gjør at hun må være to uker hjemmefra.

- Jeg satser på å få innvilget noe permisjon slik at jeg får tatt en snartur hjem i løpet av disse ukene, sier hun.

Senere, nærmere bestemt i oktober, reiser også Geir på repetisjonsøvelse i tre uker i forbindelse med Trident Juncture. Det er noe han gjør med glede, men ettersom han er selvstendig næringsdrivende er han bekymret for det økonomiske aspek-tet ved verneplikten.

- Jeg taper jo mye penger på å være inne på øvelse. Jeg har ingen som kan steppe inn for meg i tiden jeg er borte, men utgif-tene på maskinparken løper likevel. Det er vel noe du må regne med når du driver for deg sjøl, men jeg synes ikke det er ikke

gode nok ordninger for oss som driver eget firma, sier han.

Litt til ære for fotografen, men også for dø-trene har Santina funnet frem bagen med HV-utstyr og lagt det meste utover gulvet på loftsstua. Alt er der unntatt feltlua. Etter noen minutter kommer også den til rette. - Vi som er i områdestrukturen skulle hatt litt bedre klær. De duger ikke når det blir surt og kaldt. Jeg må nok pakke meg inn i sivilt tøy under feltjakka, smiler hun.

- Da vi var på ferie i Hellas forleden fikk jeg en SMS fra HV-05 om jeg også kunne tenke meg å være med på Trident Junctu-re, men det hadde betydd at vi måtte ha reist ut samtidig og det hadde i hvert fall ikke gått med to små barn, smiler Santina.

Derimot tror jeg nok ting blir lettere etter hvert som barna blir større og begynner på skolen. Da blir det lettere å be om barnevakter også.

De kan være alene noen minutter mens vi tar fjøset, men med en to-åring tør jeg ikke det nå, sier hun.

PORTRETTET 6 h PORTRETTET

- Det gikk greit å reise på øvelse noen dager, men vi fikk erfare at det å skulle være borte i lange perioder ikke hadde gått.


MÅ STOLE PÅ HVERANDRENils Arne Eggen kalte fotballaget en prestasjonsgruppe som må samarbeide for å vinne.

Hva med et lag på åtte soldater som skal gjennomføre et ildoverfall?

TEKST: RUNE HAARSTAD FOTO: OLE B. GARBO

En prestasjonsgruppe innen fotball skal score ett mål mer enn motstanderen. En prestasjonsgruppe i Heimevernet - som kan være et geværlag, skal kanskje gjennomføre et ildoverfall på en fiendtlig kommandoplass. Helst skal de komme levende fra oppdraget.

MÅ ØVE MER. - Klart det er vanskelig å være lagfører og få laget mitt til å samar-beide og fungere sammen med kun fire dagers trening i året, forteller sersjant Stian Vang fra Namdalen utrykningsom-råde i HV-12.

I det sivile er han vernepleier. Under årets øvelse fikk lagene en oppfriskning innen grunnleggende infanteridisipliner som ildoverfall og ild og bevegelse.- Det er faktisk litt begrenset hvor langt man kommer på så kort tid som en

vanlig HV-trening varer. Det er så enkelt som skal man bli god, så må man trene, poengterer lagføreren.

Stian Vang har noen år bak seg i Heime-vernet. Først gjennomførte han Heime-vernets førstegangstjeneste på Værnes, deretter gikk han Heimevernets befals-skole på samme sted. Nå er han lagfører for et infanterilag i et HV-område som fungerer som distriktssjefens ubundne reserve og «knyttneve». Med kanonlag, materiellødeleggelsesrifle (MØR-rifler) og en ekstra dose MG3 maskingevær skal de kunne løse krevende oppdrag.

- I en prestasjonsgruppe kommer det gode resultater som følge av gode presta-sjoner over tid, sier sersjant Vang. - Vi må faktisk kunne stole på hverandre og at den enkelte kan levere varene når

det røyner på. Vi gjør i alle fall så godt vi kan gjennom disse få dagene vi er samlet i uniform, smiler han.

DEN VIKTIGE LAGFØREREN. I laget til sersjant Vang finner vi Thomas Kjøglum. I det sivile er han gift, har to barn og er sivilingeniør. I Namdalen utrykningsom-råde er han geværmann.

- Det er vanskelig å få til godt samarbeid internt med noen man møter fire til fem dager i året. Men jeg opplever at det er mye fokus på lagførerne når vi er inne, sier Kjøglum. - Med gode lagledere som gir gode og tydlige ordrer blir det lettere å fungere som et lag, selv når man kun har lært basiskunnskapen.

Men Kjøglum er veldig klar på at den

E En prestasjons-gruppe innen fotball skal score ett mål mer enn motstanderen. En prestasjonsgruppe i Heimevernet - som kan være et geværlag, skal kanskje gjennomføre et ildoverfall på en fiendtlig kommandoplass.

ILD OG BEVEGELSE:

største utfordringen med å få til et godt samarbei-dende lag er manglende trening sammen.

- Løsningen blir da kanskje å satse ekstra på kursing av de som leder laget?

- Jeg tror det er viktig med god ledelse for å få laget til å fungere godt. Samkjøring i laget vil alltid være en utfordring når vi møtes så sjeldent, poengterer han.

INFANTERIDRILLER GIR EFFEKT. Områdesjef Kay Haug har erfaring fra avdelinger som 2. bataljon og Telemark bataljon, i tillegg har han tjenestegjort i Afghanistan.

- En forutsetning for at en lagfører skal lykkes med å bygge et velfungerende lag er at han har fagkunnskap om stridsteknikk, lagets våpen og utrustning, mener Haug.

- Dette får han igjennom lagførerkursene i HV, som

jeg nå mener har fått riktig fokus. Eller via sine over-ordnende som troppssjef og områdesjef.

Noe av det vanskeligste et geværlag kan gjøre er stridsdrillene - ild og bevegelse og innbrudd i stilling og grop. Under årets områdetrening for det nye URS-området fikk både lagførere og mannskaper kjørt seg på dette.- Her må makkerparene samarbeide, MG-gjengen må samarbeide, lagfører og nestlagfører må samarbeide, poengterer områdesjefen. - Hele laget må samarbeide innad i og på tvers av gjenger og makkerpar, og ikke minst kommunisere. Ved å trene godt på infanteridriller blir hele laget en prestasjonsgruppe som sammen jobber mot ett felles mål.

Både områdesjefen og lagføreren er opptatt av stabi-litet innenfor laget. - En prestasjonsgruppe trenger litt tid sammen for å fungere.



I det kontainerne rattes inn i Ulven leir, står tre administrasjonsoffiserer (adm.off) klare. – Det er litt som julaften, utbryter de. Får de det de ønsker seg?

TEKST: JOHN-AKSEL HAUKANES FOTO: TOR ERIK H. MATHIESEN

KONTAINER-KONTROLL?

h TEMA SAMARBEID TEMA SAMARBEID 6


Fra NorSea Group sine syv baser langs hele kysten av Norge forsynes alle lan-dets heimevernsområder med ferdig-pakkede 10-fots kontainere. Det betyr at soldatene får materiellet direkte til oppsetningsstedet og ikke lenger må møte på depot først. Dette gjelder ikke våpen og ammunisjon.Mange distrikter har allerede testet løs-ningen, men det var i liten grad utprøvd i Bergenhus heimevernsdistrikt 09 før øvelse Bjørgvin i april. Under øvelsen var løsningen en del av stresstestene ved nesten samtidig levering på fire forskjel-lige steder.Logistikkløsningen er utviklet av For-svarets logistikkorganisasjon (FLO) i samarbeid med Wilnor Governmental Services. Deres underleverandør NorSea Group har ansvaret med å betjene samt-lige HV-områder med lagring, forsyning og rekondisjonering av kontainere. Økonomisk innebærer dette i teorien en stor besparelse, sammenlignet med om Forsvaret skulle etablere, drifte og bygge opp den samme infrastrukturen som konsernet allerede har. Målet med denne logistikkavtalen er å gi HV en høyere be-redskap, raskere reaksjonsevne og større utholdenhet.

SMEKKFULL. Én time forsinket kommer kontainerne til Os og Ulven leir. Adm.off. i stabsområdet HV-09 001, Thor Håkon Larsen, åpner dørhengslene til kontai-nerne og forsøker å få oversikt. Kontaine-ren er smekkfull fra gulv til tak med blant annet feltstøvler, dopapir, vernemasker, grunnutrustning (GRU), «grønn-lang-un-der» og mye, mye mer. – De nye kontainerne kommer med eget

telt som kan slås ut over inngangen, det kan være lurt å ha. Det blir litt som å gå inn i en butikk, med alt materiell på hver side av midtgangen og det er lett å organisere materiellet. Dersom det er dårlig vær holder det alt PBU - personlig bekledning og utrustning - tørt, forteller Larsen.- Hva er førsteinntrykket?– Det er mye å sette seg inn i. Dette er nok veldig nyttig for de som får levert ut i teig, for oss som er vant til å ha alt i lei-ren er det en tilvenningssak, sier Larsen.

HVA ER LÆRDOMMEN? Adm.off. Jan Tenold i HV-09 210 Fana, gjør seg noen refleksjoner som man kan lære av til neste øvelse. Han skulle helst hatt «sin» kontainer plassert et annet sted på Ulven leir, men veiene ble for små og det tok derfor lenger tid å få materiellet på plass dit han ønsket. Det burde vært planlagt bedre og kontainerne skulle vært bestilt til dagen før. Slik det ble denne gangen var soldatene allerede i gang med øvin-gen da materiellet ankom. – En time før materiellet kom sendte vi ut noen patruljer, og nå har vi sendt ut fire til. Jeg må nå drive etterforsyning av blant annet PBU til soldatene. Det er annerledes enn tidligere da vi hadde alt materiell i leiren. Nå blir det litt mer komplisert for adm.off-ene, sier Tenold.Men som Larsen mener Tenold at dette er en tilvenningssak som vil gå seg til.Adm.off. nummer tre, Stein Arne Stan-geland i HV-09 217 Bergen Sør, er også spent på den nye løsningen. – Det blir en test på den nye logistik-kløsningen. Treffer de ferdigpakkede kontainerne behovet vårt? Det gjenstår

å se, men det kan være fint at vi ikke belaster distriktet hele tiden med mindre behov som penner, kopper og lignende, sier han.

Lenger nord finner vi HV-09 208, Bergen, som under øvelse Bjørgvin holdt til på sjøkrigsskolen på Laksevåg. Tilbake-meldingene etter de hadde åpnet opp kontainerne var blandet. De hadde fått mye dopapir, få søppelsekker, ingen kaffe og ingen kopper, men flere mente telt og hyllesystemet fungerte godt. Noen av administrasjonsoffiserene var usikker på hvor god etterforsyningen ville være, og om det var mulig å tilpasse kontainerne til de forskjellige områdene og deres ulike behov.

SIVILE SJÅFØRER, ET PROBLEM? Det er sivile sjåfører som frakter kontainer-ne. Hva skjer om en konflikt eskalerer? Det er et spørsmål som melder seg i et sivilt-militært samarbeid som dette. Militærjurist og kapteinløytnant Marian-ne Bisset Sperre i FLO forteller at bruk av sivile leverandører gjennom avtale med militære styrker er forutsatt i krigens folkerett. Personellet skal bære ID-kort og er gitt privilegier (som krav på krigs-fangestatus og human behandling) under Genèvekonvensjonene. De skal ikke utfø-re stridende funksjoner og skal ikke være gjenstand for direkte angrep, men som en konsekvens av at de oppholder seg i risikofylte områder kan de bli skadet eller miste livet.

- Vil de sivile sjåførene i det hele tatt gå med på å kjøre i en reell situasjon?– Dette har de akseptert gjennom arbeidsavtale med særskilt klausul som

SLIK FUNGERER LOG KONEPTET

• Fra kontaineren settes på bil til de er framme ved HV-området skal det ikke ta mer enn 12 timer.

• Hvert HV-område får én kontainer med personlig bekledning (PBU) og forbruksma-teriell, og én kontainer med sperremateriell.

• Ammunisjon og våpen (klasse 5) håndteres av Forsvaret. Distribusjo-nen vil skje med egne kjøretøy og noe av sivile transportører. Lagring skjer på Fors-varets egne lagre.

• Hos HV er det admin-istrasjonsoffiserenes ansvar å gi beskjed om leveringspunkt og sjek-ke at innholdet er ok når det blir tatt imot.

• Kontainerne vil lagres, distribueres og rekondisjoneres av sivilt personell tilknyttet Nor-Sea Group sine baser.

sier at de er pliktige til å utføre sine arbeidsoppgaver også i krise og krig, forklarer Sperre.

BARNESYKDOMMER. Oberstløytnant Ulf Reiersen i divisjon for forsyning i Forsvarets logistikkorganisasjon sier at de har behov for gode tilbakemeldinger.

– I dag er det fem forskjellige type kontainere. Vi har anmodet HV-distriktene om å komme med fortløpende tilbakemelding på innholdet i kontainerne. I midten av september hvert år skal FLO og Heimevernsstaben evaluere innspillene og beslutte om innholdet skal endres.

- Har det vært mange «barnesykdommer» i forbindelse med dette sivil-militære samarbeidet?– Det har ikke vært store avvik, men manglende rammeavtaler på enkelte typer materiell, som da gir lang ledetid og mangler i kontainerne, er noe. Det har vært forsinkelser på kontainer-leveranser grunnet lange formelle merkantile prosesser hvor leverandør ikke har blitt varslet tidsnok. Når dette har oppstått er leverandøren blitt kontaktet, og i løpet av 3-5 timer har kon-

tainerne blitt levert HV, forklarer Reiersen og fortsetter: – Prosessene er under evaluering og vil bli forenklet. Videre har «bestiller-miljøet» fått mer erfaring og opplæring, noe som har bidratt til kortere saksbehandlingstid, forteller Reiersen. Major Olav Emilsen, ass. G4 i Heimevernsstaben, sier at de også stort sett får positive tilbakemeldinger på kontainerløsningen.– Selvoppsetning-kravet til HV blir med dette innfridd med lo-gistikken tilkjørt på oppsettingsted. Det betyr at HV er tidligere klar og at årlig trening kan starte mye tidligere. Alle område-sjefer og adm.offer har sitt eget depot, hvor alle typer relevante forbruksartikler, batterier, sanitetsforbruksartikler, samt sper-remidler og en 3000-liters drivstoff-kontainer blir tilkjørt og rullert ved behov, sier Emilsen, som også har fått noen negative tilbakemeldinger.

– Kontainere har vært mangelfullt oppfylt ved levering og man-glet størrelser på PBU, hovedsakelig fordi Forsvaret per nå har ikke hatt lagerbeholdning. Det har også vært noe levering på feil tidspunkt, avslutter han.



SIKKERHET 6

S I K K E R H E T

Du er på årlig trening og har stått på vaktpost en times tid. På avstand ser du en svart personbil stoppe, du kan skimte at det sitter to personer i bilen. Er det en kikkert du ser? Er det samme bil som du la merke til da du var på vei hjem fra jobb i går? Du mener å huske at den også var svart, ingen i nabolaget har akkurat slik bil. Du var litt stresset siden du skulle rekke middag og få pakket ferdig til øvelsen i dag. Kanskje er det ikke samme bil, husker du feil? Du lar det ligge, selv om du tenker på episoden flere ganger utover uka.

UNDERRAPPORTERING. – Vi får noe

fra HV, men ikke nok. Vi har over en tid registrert at det er en underrapportering. Soldatene i Heimevernet må hjelpe oss slik at vi får det «oversiktsbildet» som beslutningstakerne på strategisk og operasjonelt nivå i Forsvaret trenger, sier Tore Jensen, avdelingssjef ved Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA).

Forsvarets sikkerhetsavdeling har som en av tre hovedoppgaver å identifisere og motvirke sikkerhetstruende virksomhet, det vil si å hindre fremmed etterretnings-aktivitet i og mot Forsvaret. Les mer om Forsvarets sikkerhetsavdeling i faktabok-sen på side 37.

ØKT ETTERRETNING. De siste årene har det vært en endring i trusselbilde i ver-den. I PST sin åpne vurderinger har de konstatert at det er økt etterretningsakti-vitet i Norge, blant annet mot Forsvarets kapasiteter og evner.–Vi opplever en mer aggressiv tilnær-ming og større avstand mellom ledelse-ne i de ulike landene, spesielt mellom Russland og USA, og mellom Russland og flere europeiske stater. Avstanden sprer seg nedover, og man er mer mistenk-somme til hverandre. Den tilliten som fantes tidligere reduseres. Når kommu-nikasjonen er dårligere har man behov for å forstå situasjonen på en annen måte

Det er en markant underrapportering av utenlandsk etterretning mot militær aktivitet i Norge. FSA sin oppfordring til HVs soldater er klar:

- Rapporter heller en gang for mye, enn en gang for lite.

TEKST: SIV IREN BRÆND

ØKT UTENLANDSK ETTERRETNING PÅ NORSK JORD

og da bruker man ofte etterretning for å gjøre det, forklarer Tore.

AVVIK. De færreste spioner kommer bort for å presen-tere seg, så hva skal man se etter?– Jeg tror at Heimevernets soldater vil reagere på avvik i forhold til normalen, og det er det de skal rapportere på. Heimevernets soldater er lokalt kjent og de vil mest sannsynlig fange opp endringer mye tidligere enn noen annen sensor vi har ute. Mange vil nok være usikre på om det de har sett er noe å melde inn, men la det være opp til FSA om det er av interes-se eller ikke. Rapporter heller en gang for mye enn en gang for lite, oppfordrer Tore.

FSA ønsker så nøyaktige beskrivelser som mulig. Er

det et kjøretøy du har reagert på er det viktig å rap-portere registreringsnummeret, hvilke type kjøretøy, farge, eventuelle personer i eller utenfor kjøretøyet, klokkeslett, hvor skjedde det og det viktigste: hvorfor reagerte du? Rett og slett hvem, hva, hvor, når og hvorledes. Skriv gjerne kommentarer og vurderinger av hva du har sett. Et grunnleggende prinsipp i all rapportering er å skille fakta og vurdering. Fakta er det du har objektivt sett, mens vurdering er det du tror du har sett på bakgrunn av din lokale kunnskap, tidligere erfaringer og observasjoner i området. Din vurdering er verdifull for FSA for å gi oss den lokale konteksten som du besitter, sier Tore.

40 000 SENSORER. Soldaten skal rapportere til sin nærmeste foresatte. Rapporten går til G2, S2 eller et-


SIKKERHET 6

terretningsoffiseren i ditt område og videre til etterretningscella i distriktet som igjen gir den til det Territorrielle operasjonssenter (TOS) i Heimevernsstaben. De sender den videre til FSA som analyserer og vurderer trusselbildet i og mot Forsvaret. FSA igjen bidrar inn til det overordnede trusselbildet for Norge.– Med Heimevernets soldater har vi 40 000 kontraetterretningssensorer som dekker hele nasjonen. Det er flere enn det politiets sik-kerhetstjeneste har, og det er de som er den nasjonale kontraetterretningsressursen. Men Forsvaret må selv være i stand til å ivareta sikkerheten i alle fasene fra fred, krise til krig. Det er nettopp det som er oppgaven til FSA og Avdeling for aktivitet, vi utøver vår funksjon i hele krisespennet.

PROFESJONELLE AKTØRER. I tillegg til å bidra med små brikker til sikkerhetsbilde, er det en egengevinst ved å rapportere hendelser som kan være fremmed etterretning.– Du bruker fritiden din og masse ressurser til å lage et forsvarsverk. Det er viktig at en mot-stander ikke har avdekt sårbarheter og dermed utnytter disse i en skarp situasjon, forteller Tore. Det er lett å tenke at man bør ta kontakt med personer man synes har en mistenksom atferd og som tydelig er interessert i Forsvarets akti-vitet. Dette råder sjef i Avdelingen for Aktivitet deg til å la være.– Observer og rapporter. De aktørene vi står ovenfor er profesjonelle og veldig ofte har de sikkerhet rundt seg. Det kan godt hende at noen observerer deg samtidig. Passiv tilnær-ming er det vi er ute etter, sier han.

TRIDENT JUNCTURE. Det er ingen hemmelig-het at Russland følger med på norsk militær-aktivitet. – Inn mot Forsvaret opererer den russiskmili-tære etterretningstjenesten GRU. SVR, den sivile russiske etterretningstjenesten har fokus mot industri og forsvarsindustri. I tillegg har den rus-siske sikkerhetstjenesten FSB blitt gitt mandat

til å operere utenlands også, forteller Tore.Det er forventet at russerne vil ha et ekstra godt øye på øvelsen Trident Juncture til høsten, der over 40 000 soldater fra NATO øver i Norge.– Sett ut i fra russernes ståsted har de behov for å vite hva denne øvelsen er for noe. For å få det til vil de mest sannsynlig bruke de etterret-ningsapparatene de har for å få kontroll, sier han.

DEN GLEMTE KUNNSKAPEN. Under den kalde krigen tok befolkningen innover seg at det var en trussel mot Norge, og det var en større forståelse av trusselbildet. Denne forståelsen er mindre i dag. Tore kaller dette den «glemte kunnskapen».– Fokuset til Forsvaret har over lengre tid vært operasjoner utenlands. Så opplever man en endring i trusselen med blant annet det som skjedde i Georgia, Ukraina og Krimhalvøya, og russiske intervensjoner i Syria. En endret trus-selpersepsjon i Vesten og i Norge har bidratt til at Forsvaret igjen fokuserer innover mot Norge, på det som egentlig er vår primæroppgave; å forsvare Norges integritet. Det går opp for oss at vi faktisk har forsømt dette over en tid, og nå går vi gjennom det jeg kaller oppvåknin-gen. Overgangen fra fred i verden, der alle er snille, til et helt annet trusselbilde er mentalt vanskelig fordi vi ikke ønsker at noen vil oss vondt, og det tar tid før folk tar det innover seg. Det ligger litt i norsk natur å tro det beste om de verste, sier Tore.

Likevel mener han at Heimevernets soldater innehar mye av den glemte kunnskapen.– De er våre viktigste kontraetterretningssen-sorer ute, konstaterer han.

Neste gang du «ser den svarte bilen som ikke er fra nabolaget» og du aner ugler i mosen så ikke nøl med å melde i fra. Kanskje kan din innrapportering være den siste brikken som får puslespillet til å gå opp og dermed øke Forsvarets operative evne.

Ble etablert i 2003 som en konse-kvens av nedleggingen av Forsvarets overkommando og FOST. De begynte med 11 stillinger, i dag har avde-lingen vokst betraktelig og de har god kapasitet på området helhetlig sikkerhetstjeneste. I det ligger det tre sikkerhetsdisipliner: forebyggende sikkerhet, operasjonssikkerhet og operativ sikkerhetstjeneste, også kalt kontraetterretning. Forsvarets sikker-hetsavdeling har som en av tre hoved-oppgaver å identifisere og motvirke sikkerhetstruende virksomhet, det vil si fremmede etterretningsaktiviteter i og mot Forsvaret.

I forskriften «instruks om sikkerhets-tjeneste i Forsvaret står det:

§ 28. Militær kontraetterretning i Norge i fredstid

På norsk territorium i fredstid skal FSA:

a. Sammenstille og analysere informa-sjon om sikkerhetstruende virksom-het mot Forsvaret.

b. Formidle informasjon fra utenland-ske og nasjonale militære myndig-heter til PST.

c. Være fagmyndighet og kontakt-punkt i Forsvaret for militær kontraet-terretning.

d. I nødvendig utstrekning, dele in-formasjon med PST, E-tjenesten, NSM og allierte og bilaterale samarbeids-partnere.

e. Koordinere utøvelsen av tiltak på militært område med sikte på å avdekke og hindre ulovlig etterret-ningsvirksomhet mot Forsvaret og Forsvarets aktiviteter.

FORSVARETS SIKKERHETSAVDELING


Hva må du vite juridisk før du bruker makt under et bistandsoppdrag? Sjefsjuristen i Heimevernet gir deg svaret.

TEKST: SIV IREN BRÆND FOTO: BØRGE SANDNES

NÅR KAN DU BRUKE MAKT?

Som soldat i Heimevernet kan du bli satt til å utøve makt på vegne av samfunnet. Det er derfor viktig at du har satt deg inn i bi-standsinstruksen som regulerer hvordan Forsvaret kan støtte politiet i Norge.

– Soldater må kjenne til hvilken myndig-het de har når de bistår politiet og hvilken maktbruk som kan brukes for å løse til-delt oppdrag. Konsekvensen hvis de ikke kjenner regelverket er at de blir usikre og derfor blir mindre effektive i en stresset situasjon. Feil som skyldes uaktsomhet hos soldaten kan også medføre ansvar for soldaten, forklarer Lars Morten Bjørkholt, sjefsjurist i Heimevernet.

NØDVERGE. På et skarpt oppdrag er det viktigste å huske på at man alltid kan utøve selvforsvar både for seg selv og andre, man kan også forsvare eiendom.

– Nødverge er en straffrihetsgrunn, og er en regel som bestemmer at du slipper straff fordi du eller noen andre ble angre-pet. Når Forsvaret bistår politiet kan det også brukes makt i tråd med politiloven § 6. I korthet medfører det at man kan be-nytte nødvendig og forholdsmessig makt

for å gjennomføre det oppdraget man er satt til å utføre, forklarer han.

POLITIMYNDIGHET. Hvilke forutsetning har soldater i Heimevernet, med trening en gang i året, til å inneha politimyndighet?– Det viktigste er at soldatene har kontroll på utstyr, våpen og kan behandle det til-fredsstillende. Vet man hva nødverge inne-bærer, så har man en meget solid plattform med tanke på maktbruk.

I forkant av et bistandsoppdrag bør solda-tene få spesifikke føringer for det aktuelle oppdraget hvis situasjonen tillater det.

– Det kan for eksempel være at det gis til-latelse til maktbruk, om nødvendig dødelig maktbruk, for å stanse en som nettopp har begått en terrorhandling. Dette kan altså være maktbruk som går ut over nødver-geretten, som man alltid kan anvende. Er man i tvil så må man spørre, sier Bjørkholt.

Befalet har ansvar for å informere om bi-standsinstruksen og hva den innebærer til HVs soldater. Det er likevel av egen in-teresse å sette seg godt inn i instruksen. Bjørkholt oppfordrer også Heimevernets

soldater til å snakke med politifolkene når de er på oppdrag.– Politiet kan gi råd og fortelle hvordan de utøver makt i sin daglige polititjeneste. Jeg anbefaler også å ta tak i distriktets ju-rister når de er inne til tjeneste. Spør de gjerne om de kan holde undervisning om bistandsinstruksen, oppfordrer sjefsjuris-ten.

ETTERFORSKNING. Når soldater er satt til å utøve makt er det lett å tro at man blir skjermet som enkeltperson hvis man må ty til vold. Det stemmer ikke, man må være forberedt på at det kan bli en etterfors-kning selv om man ikke har gjort noe galt.– Når man er satt til å utøve makt så må man tåle å bli sett i kortene. I mange tilfel-ler vil det være en lettelse for soldaten å få dokumentert på en profesjonell måte at vedkommende handlet rett, sier Bjørkholt.

Dersom soldaten har handlet i god tro og innenfor rimelighetens grenser så vil det gå bra. – Her til lands straffer vi ikke soldater eller andre for hendelige uhell eller litt dårlige vurderinger i en stresset situasjon, avslut-ter sjefsjuristen.

1. Forebygging av anslag av særlige skadevoldende eller omfattende karakter, herunder vakthold og sikring av objekter og infrastruktur.

2. Ettersøking og pågripelse av per-soner som kan sette menneskers liv og helse eller vesentlige samfunnsin-teresser i alvorlig fare.

3. Ulykker, naturkatastrofer og lignende for å verne menneskers liv og helse, eiendom og for å oppret-tholde ro og orden.

Bistandsinstruksen gjelder for Fors-varets bistand til politiet i fred, krise og krig.

§ 7 Forsvarets bruk av makt ved bistand til politiet.

Forsvarets personell kan ikke anvende makt utover hva som følger av bistandsanmodningen og de fastsatte rammer for politiet, herunder blant annet politiloven § 6. Det skal ikke tas i bruk sterkere midler uten at svakere midler må antas utilstrekkelige eller uhensiktsmessige, eller uten at slike forgjeves har vært forsøkt.

De midler som anvendes må være nødvendige og stå i forhold til situ-asjonens alvor, tjenestehandlingens formål og omstendighetene for øvrig. I nødverge- eller nødrettssituasjoner har personell i politi og forsvar rett til å anvende nødvendig og forholds-messig makt på vegne av seg selv eller andre.

Les hele «instruks om Forsvarets bistand til politiet» på lovdata.no

Nødverge, en ellers straffbar handling som foretas for å avverge eller forsvare seg mot et rettsstridig angrep. Nød-verge kan utøves både mot angrep på person eller på ting.

POLITIET KAN BE OM BISTAND FRA FORSVARET VED:

UTDRAG FRA BISTANDSINSTRUKSEN:

Lars Morten Bjørkholt

SJEFSJURIST I HEIMEVERNET



ET MODERNE FORSVAR BESTÅR IKKE BARE AV SOLDATER

Noe mer enn en jobb. En jobb i Forsvaret betyr mange muligheter og spennende utfordringer. Men også noe mer. Mange av våre ansatte trekker frem følelsen av å bidra til felles-skapet: Betydningen av å være med på å ivareta Norges inter-esser – slik at Norge skal bestå slik det er i dag. Og det gjelder uansett om du jobber ute i felt eller inne i kantina. Som militær eller i sivil.

Forsvaret er i dag en mangfoldig arbeidsplass med gode forutsetninger for karriere- og egenutvikling. Se våre ledige

sivile stillinger på forsvaret.no/jobb

LEDIGE SIVILE STILLINGER I FORSVARET

Lars Erik, kryptoforvalter

Aina,overingeniør


V E R N E P L I K T

DERFOR BLE DU SOLDAT I HV

Jeg har hatt førstegangstjeneste og er ikke motivert til noe mer.. Hvorfor meg? Du er ferdig med studiene og har omsider kommet deg ut i jobb. Kanskje har du stiftet familie og er klar

for voksenlivet. Førstegangstjenesten er kun et fjernt minne når innkallelsen fra Heimevernet dumper ned i postkassen din som lyn fra klar himmel. Hvorfor meg..?

Mange soldater i HV har stilt seg selv det spørsmålet. Imidlertid er det vanskelig å gi et svar uten først å forstå bakgrunnen og helheten i det som er et sammensatt bilde.

Alle soldater i HV-tjeneste er vernepliktige som har fullført førstegangstjeneste. Og allerede her oppstår det en begrepsfor-virring som det er viktig å få ryddet opp i fortest mulig. For de aller fleste er førstegangstjenesten i Norge 12 måneder - men verneplikten er 19 måneder (575 dager). Det betyr at når du har gjennomført 12 måneder med førstegangstjeneste, kan Forsvaret kalle deg inn til 7 måneder repetisjons- eller heimevernstjeneste fram til det året du fyller 44 som menig eller 55 år som befal og offiser. I 2014 vedtok Stortinget endringer i heimevernsloven og vernepliktsloven som innførte allmenn verneplikt i Norge. Her står det blant annet:

«Enhver vernepliktig er forpliktet til å overta den tjenestestilling i Forsvaret som han blir beordret til, og utføre den tjeneste som man blir pålagt. Man er også forpliktet til å motta høyere grad og gjennomgå nødvendig utdanning».

I klartekst betyr det at heimevernstjenesten ikke er noe du kan takke høflig nei til. Det er en plikt du har og det er straffbart og ikke møte om du blir innkalt.

HVEM BLIR INNKALT? Forsvarets personell- og verneplikts-senter (FPVS) er de som har ansvaret med å finne soldater til Heimevernet. Sjef FPVS, brigader Jan Erik Thoresen, sier det er flere ting som avgjør hvem som til slutt får innkallelsen.

Hvorfor ble jeg innkalt til Heimevernet? Mange soldater i HV lurer på hvorfor akkurat de

ble innkalt.

TEKST: STEIN CATO NYBAKKEN FOTO: OLE B. GARBO ILLU

STR

ASJO

NSB

ILDE

e

45HØST 2018 HEIMEVERNET44 HEIMEVERNET HØST 2018

- Det er Heimevernet totalt sett som kommer opp med et antall bestillinger til oss. Denne bestillingen går i hovedsak på kom-petanse og geografi på personellet Heimevernet trenger til styrkestrukturen. Litt varierende sammenlignet med hvor du bor i landet, så er det større og/eller mindre mulighet til å bli kalt ut til HV. I de mindre befolkede områdene av landet er det vesen-tlig færre å fordele til Heimevernets struktur. Derfor er sjansen større for å bli innkalt der enn for eksempel på Sør- og Østlandet, sier Thoresen.

FPVS finner personellet som har kompetansen HV etterspør. Navnene går til en HV-nemd som blant annet sjekker vandel og andre ting som kan være vesentlig for tjenesten. Deretter er det HV som til slutt godkjenner soldaten for tjeneste. Hvor du bor i landet og hva slags utdanning du fikk i førstegangstjenesten er altså vesentlig for om du blir innkalt.

- I tillegg ser vi etter om det har skjedd noe med deg siden du gjennomførte førstegangstjenesten – eksempelvis medisinsk. Kanskje du har en jobb i det offentlige innenfor politiet eller brannvesenet. Da er du allerede er en del av totalforsvaret. Disse får en såkalt fritaksordning fra Heimevernet, sier han.

DIREKTEOVERFØRING. I noen tilfeller kan det ta flere år fra du dimitterte til innkallelsen fra HV kommer. Dette er det flere årsaker til, men dette er noe Heimevernet og FPVS nå skal finne en løsning på. Målet er at flere blir direkteoverført til HV rett etter dimisjon.

- Det vil være flere fordeler ved dette. Soldatene kan beholde klær og utrustning og det sparer Forsvaret for utgifter - i tillegg gir det folk forutsigbarhet. Samtidig vet vi at dette er en periode av livet der mange velger å starte med studier. I den tiden er de ikke gripbare for HV, men vi diskuterer om HV likevel skal få disse og heller innvilge utsettelser til trening og øving under utdanningen og ta saksbehandlingen på det, sier Thoresen.

De aller fleste gjennomfører førstegangstjenesten ved en opera-tiv avdeling i Hæren. Etter 12 måneder vil alle som har tjenest-egjort i Brigade nord, Hans Majestet Kongens Garde og på GSV overflyttes til hærreserven.

- Der står de noen år og i den perioden kan heller ikke HV bruke dem. Jeg mener det finnes måter slik at vi kan gjøre to ting samtidig, sier Thoresen.

MOTIVASJON. Så - slipper du tjeneste i HV hvis du ikke er motivert for det? - Det korte svaret på det er nei. Thoresen sier dette er noe de tar hensyn til på sesjon, men ikke når de skal fordele mannskaper til HV. Da du på sesjon satte et kryss ved at du er motivert for tjeneste i Forsvaret, gjaldt det altså frem til du er 44 år.

- Her slår plikten inn. Samfunnet betaler mange penger for å utdanne soldater. Det er såpass få i dag som gjennomfører første-gangstjeneste at vi er nødt til å se på de vi har og bruke dem. Selv om de kanskje ikke er motiverte for det, sier Thoresen.

med sterk forsvarsvilje gjev områdesjef og troppssjefar dei verktøya dei treng for å løyse oppdrag. Sjølvsagt kombinert med sjefen sine nettverk og totalforsvaret, troppssjefar som kan taktikken og det faktum at vi skal ha eit heimevern overalt alltid.

Til slutt vil eg nevne eit siste vesentleg poeng. Motstandsfolka under siste krigen var særs dyktige til å improvisere. Rønne-berg var eit godt døme i så måte. Situa-sjonsbasert leiarskap og kreativ tenkning gav gode resultat. Vi må vokte oss vel for å lage rammer som drep denne tilnærmin-ga i det moderne Heimevernet. Eit stramt sertifiseringsregime og meir eller mindre sjølvpålagde restriksjonar i Forsvaret kan virke hemmande på både HV si operative evne og på totalforsvaret. Vi skal sjølvsagt følgje lover og reglar, men innanfor dei ligg det eit stort handlingsrom. Det må vi utnytte til vår føremon. Og hugs god evne til å improvisere er ein konsekvens av gode førebuingar i fredstid.

Ordning for militært tilsette (OMT) har vist seg å passe Heimevernet særs bra. Gjennom OMT blir sjefar trena som sjefar. Sersjantkorpset bygger ferdigheiter, ska-per kultur og forsvarsvilje. Heilt i tråd med det vi veit virka sist vi vart sett på prøve.

HV overalt alltid.

For nokre veker sidan var sjef HV og eg på besøk hjå Joachim Rønneberg. Han er fortsatt ein samfunnsenga-

sjert praktkar med eit sylskarpt minne. Vel fortjent delte sjefen ut Heimevernets Fortjenstmedalje til Rønneberg.

Då vi spurde Rønneberg om korleis han budde seg og mannskapa sine til tungtvassaksjonen, var svaret enkelt. «Vi hadde ikkje så mykje tid til trening og fø-rebuing. Då laut vi prioritere dei viktigas-te basisfunksjonane. Skyting, sprenging, sanitet og samband vart drilla. Vi var i god fysisk form. Det var godt nok. Resten vart avgjort med samvirke og sterk vilje».

Joachim Rønneberg peiker på eit kjerne-spørsmål i Heimevernet. Korleis kan vi med knappe ressursar få til eit robust og velfungerande HV? Svaret er samansett.

Vi må sikte mot eit heimevern som har teknikk og materiell som er godt nok. Vi må prioritere basisfunksjonar som vi drillar slik at dei sit sjølv om det leitar på. Ein god nok teknikk kombinert med lokal-kjennskap, nettverk, samvirke, kreativitet og forsvarsvilje er vanskeleg å knekkje for nokon og einkvar.

Områdesjefen har alltid vore krumtappen i områdestrukturen. Det må vi ta høgde for når vi rekrutterar og utdanner til den-ne funksjonen. Områdesjefen skal vera

Både Ingrid Schulstad og Åge Sætre tok førstegangstjenesten utav pliktfølelse og året i Garden har gitt såpass mersmak at de ønsker en videre karriere i Forsvaret.

Ingrid fortsetter som grenader i Garden, mens Åge håper å klare opptaket til krigsskolen. De er forberedte på at de en dag også kan bli innrullert i Heimevernet.

- Vi har ikke fått så mye informasjon om hva som skjer etter førstegangstjenesten så de aller fleste er nok uvitende om de kan havne i HV etter hvert, sier Ingrid. Hun er derimot positiv til at hun kan bli innkalt om noen år og hun må stå til hun er 44 år.

- Ja, jeg er synes det er bra. Førstegangs-tjenesten er egentlig bare starten, sier

hun. Åge Sætre er enig, men tror ikke alle i førstegangstjeneste er klar over hva verneplikt innebærer.

- De fleste tenker nok 12 måneders før-stegangstjeneste når de møter på sesjon. Det er nok ikke så mange som tenker på Heimevernet da, sier han.

Imidlertid er begge positive til at Heime-vernet, Hæren og Forsvarets personell- og vernepliktsenter nå ser på muligheten for å direkteoverføre personell fra første-gangstjeneste til HV.

- Mange som dimitterer er positive til å fortsette i Forsvaret og hvis de vet at de skal i HV etter at de er ferdige med førstegangstjenesten, tror jeg mange vil være mer motiverte, sier Ingrid.

nettverksbyggjaren som fokuserer på totalforsvaret og ressursar i lokalsamfun-net. Han skal skape alliansar og kartleggje moglegheiter. Det er særs viktig at total-forsvarskonseptet og nettverka starter på lokalt nivå. Då kan vi óg løyse problema raskt og lokalt.

Troppssjefen er den taktiske sjefen som skal lede striden på bakken. Han må kjen-ne taktikken i dei ulike stridsformane og korleis vi forsterkar den med element frå totalforsvaret.

Områdesersjanten skal sørge for å skape avdelingar som har dei rette ferdigheita-ne på plass. Dette saman med målretta arbeid for å skape god avdelingskultur

Korleis kan vi med knappe ressursar få til eit robust og velfungerande HV,

spør sjefssersjant Guttorm Bentdal.

Ingrid Schulstad og Åge Sætre er på oppløpssiden av førstegangstjenesten i Garden. De er både forberedt på og motiverte for at de en dag blir soldater i Heimevernet.

STORT HANDLINGSROM

FORBEREDT PÅ HV-TJENESTE

GUTTORM BENTDALSERSJANTMAJOR I HEIMEVERNET

h VERNEPLIKT

S J E F S S E R S J A N T E N


Beredskap handlar om å førebu seg på framtida. Det er ikkje slik at vi kan spå kva som kjem til å skje, i alle fall ikkje i så stor grad som vi kanskje

trur. Det er forskjell på å lære seg å handtere det vi trur kjem til å skje og det å skaffe seg evner som kan handtere noko som vi ikkje veit kva er. Dette siste vert innafor forskinga kalla Det uføresette (DU).

DET UFØRESETTE. DU kan ein definere som noko som oppstår relativt uventa og med relativt låg sansynlegheit for dei som opplever og må handtere det. Ein erfaren innsatsleiar frå Oslo politidistrikt presenterte i sitt foredrag om beredskap for Forsva-rets høgskule (FHS) huskesetninga «Spel jazz!». Dette enkle utsegnet finner støtte både i tung operativ erfaring og i forskingsbasert teori. For å handtere Det uføresette og for å spele jazz må ein ha fagkompetan-se, mangfald og kreativitet.

FAGKOMPETANSE. Fagkompetansen er det grunn-leggjande som vi ikkje kjem utanom. Vi må vite kva verktøy vi har og vi må kunne bruke dei effektivt. Vi må kjenne avdelinga vår, våpna våre og kva metodar vi nyttar. Vi snakkar enkeltmannsferdigheiter og lagsdrill. Kva som er våre berande militære ferdighei-ter er det verd å reflektere nøkternt over. Vi må både sørgje for at verktøya er tilpassa vår organisasjon og situasjon og at vi kjenner dei godt nok.

MANGFALD. Mangfald av kompetanse i ein organi-sasjon fører til at organisasjonen i større grad har kompetanse til å handtere ulike situasjonar. Personel-let kan ha ulike metodar for problemløysing og kan sjå situasjonen på ulike måtar slik at avgjerda sjefen må ta blir best mogeleg. Risikoen for gruppetenking, altså at gode alternative løysingar blir ignorert for å bevare einigheit i gruppa, er mindre. Personellet kan òg ha konkrete ferdigheter og kompetanse som viser seg nyttige.

Til dømes dersom vi trenger å sette ein sterk blokk

på ein vegakse kan det vere ein fordel å ha tilgang på ei gravemaskin med førar.

KREATIVITET. Kreativiteten eller evna til å impro-visere i møte med Det uføresette vil i seg sjølv vere avgjerande. Møter ein eit nytt problem bør ein opent vurdere nye løysingar. Personellet må ha evne til å tenke nytt, men der må òg vere ein kultur i avdelinga for å ta fram og vurdere ei løysing ein ikkje har plan-lagd eller øvd konkret på. I alle tilfelle er leiinga og sjefen avgjerande. Han eller ho må kjenne personellet sitt og kva som bur i dei og gje dei ryggdekning til å vere modige.

HVS EVNER. Alle organisasjonar vil på eitt eller anna tidspunkt møte Det uføresette. HV kan ikkje trene mykje, men vi kan trene riktig for å få inn den fagkompetansen vi trenger. Oppgåva mi viser at Hei-mevernet har meir mangfald av kompetanse og meir evne til å improvisere enn den stadig tenestegjerande delen av Forsvaret. HV-personellets militære og sivile kompetanse, mangfaldet og evna til å improvisere er svært viktige faktorar i det vi gjerne kallar HVs eigen-art. Desse faktorane viser seg svært viktige for å auke HVs evne til å handtere Det uføresette.

KONKLUSJON: SPEL JAZZ! Det er verd å peike på at i strid vil vi møte mange dilemma. Eitt av dei er balansen mellom å ta raske avgjerder slik at vi får handla raskt og å utnytte avdelinga si kompetanse for å ta best mogeleg avgjerder. For å handtere Det uføresette og for å spele jazz må ein organisasjon altså ha fagkompetanse, mangfald og kreativitet. For Heimevernet vil fagkompetanse vere grunnmuren, men den konkrete løysinga av ei uføresett hending må i tillegg bruke mangfaldet og kreativiteten. Jazz, har eg fått fortalt, er noko ein set meir pris på dess meir kunnskap ein har om det. Heimevernet er ikkje ulikt der heller. HVs eigenart er noko eg trur vi i stør-re grad må sette pris på og utnytte for å kunne møte Det uføresette.

Inge Degnepoll er førstekonsulent og Ass G1 ved Bergenhus heimevernsdistrikt 09. Han har i samband med gjennomføring av Stabsskule og Master i militære studiar ved Forsvarets høgskule skrive oppgåva «Bered-skap på deltid». Med denne oppgåva ønska han å avdekke kva som skal til for å handtere uføresette hendingar og sette lys på kva Hei-mevernet er. Oppgåva er nyttig lesing for dei som ønskjer å vite kva eigenskapar ein beredskapsorganisasjon bør ha og for dei som ønskjer å utdanne, leie og bruke Heimevernet på best måte.

INGE DEGNEPOLL:

Heimevernets militære og sivile kompetanse, mangfaldet og evna til å improvisere er vår unike eigenart i eit elles meir likt forsvar. HV gir derfor mykje berekraftig

kampkraft i møte med det ukjente.

TEKST: INGE DEGNEPOLL FOTO: TORE ELLINGSEN

KORLEIS HANDTERE DET UFØRESETTE?

B E R E D S K A P

For å handtere det uføresette og for å spele jazz må ein ha fagkompetanse, mangfald og kreativitet.

ILLUSTRASJONSBILDE


- Vi trenger mer ammunisjon til trening og øving og det beste som er tilgjengelig av personlig bekledning og utrustning.

TEKST: BØRGE GAMST, DISTRIKTSSJEF HV-01 FOTO: HELENA WIAN

LØS OPPDRAGET, TA VARE PÅ DINE SOLDATER

K R O N I K K

Det aller viktigste mine soldater trenger for å løse sine oppdrag er tilgang til sine personlige våpen, uniform og tilstrekkelig med ammu-

nisjon. Ved behov vil soldatene i Heimevernet på særdeles kort varsel være på plass for å sikre kritisk infrastruktur, overvåke veiakser og kystnære strøk, sikre lokalbefolkningen og være forberedt på å påføre en eventuell fiende tap.

Når jeg nå vil hevde at mine soldater trenger mer enn bare det aller viktigste, er det forankret i det ansvaret jeg som militær sjef har for mine soldater.

Noe av det første, og definitivt noe av det viktigste som møter militære ledere i den grunnleggende befalsutdanningen er mantraet løs oppdraget, ta vare på dine soldater. Så enkelt formulert, men samtidig så fylt av dilemmaer. Dilemmaer som ofte ikke har klare og entydige løsninger, men som sikrer at lederskapet også inkluderer de etiske aspektene ved militære operasjoner. Disse dilemmaene bør med andre ord være sentrale i alle operative vurderinger. Fra vurderingene som gjennomføres mellom makkerpa-ret som sikrer hovedporten, til de vurderingene som

politiske beslutningstakere, som setter rammene for Forsvarets aktiviteter, må foreta.

MITT DILEMMA. Alle militære operasjoner har en iboende risiko. Vurderingene av hva som er aksept-abel risiko har derfor en sentral plass i operasjon-splanleggingen. Risikoen, eller trusselen om du vil, forsvinner ikke selv om vi ikke legger den til grunn i planleggingen. Ved å ikke håndtere den adekvat, flytter vi den derfor bare videre til neste ledd i organ-isasjonen, hvor den vil fremstå i en annen form. Noen vil med andre ord møte konsekvensene av man-glende risikovurderinger, eller utilstrekkelige tiltak tidligere i prosessen. Nederst i det militære hierarki-et står vaktsoldatene mine, befolkningen og infra-strukturen soldatene er satt til å vokte. Det er her jeg som distriktssjef i Heimevernet møter mitt dilemma. Mitt oppdrag er å verne om heimtraktene, samtidig som jeg skal ta vare på mine soldater. Dilemmaet oppstår fordi jeg vet at det ikke er andre som kan løse det oppdraget jeg er tildelt, mens jeg samtidig må erkjenne at rammene for effektiv oppdragsløsning kunne vært langt bedre.

Sjef HV-01 utøver sin kommando gjennom 20 områdesjefer og 1 innsatsstyrkesjef. Heimevernsdistriktet har et utstrakt samar-beid med politi, fylkene og alle kommunene i distriktet. Sivilforsvaret, redningstjenester og andre sentrale sam-funnsaktører.

OBERSTLØYTNANT BØRGE GAMST:

LUKKE AVVIK. Mine soldater trenger å tilføres stridskritisk materiell utover hva jeg har beskrevet som det aller viktigste. Vi trenger mer ammunisjon til trening og øving. Innenfor dagens budsjettrammer klarer vi kun å trene 62 prosent av strukturen, dette er ikke tilstrekkelig. Trening av enkeltmenn, lag og tropper er avgjørende for å bygge troverdig stridsevne, derfor må hele strukturen trenes årlig. Vi trenger å tilføres utdannet befal og kompetent personell rett fra førstegangstjenesten. Og ikke minst bør også soldatene mine ha det beste som er tilgjengelig av per-sonlig bekledning og utrustning. I dag jobbes det målrettet med å lukke flere av disse avvikene, dette er jeg særdeles fornøyd med, men inntil avvikene er lukket opplever jeg at en for stor del av risikoen er flyttet ned på mine fremste avdelinger.

VÅR KONTRAKT MED SAMFUNNET. Soldater er forberedt på å ta risiko. Når jeg som soldat tar på meg uniformen, så gjør jeg det fordi det er min kontrakt med samfunnet; jeg tar på meg risiko, for at andre skal slippe å gjøre nettopp dette. Jeg vil hevde at for soldatene i Heimevernet står denne kontrakten spesielt sterkt. Vernet om heimtraktene gjør samfunnskontrakten både nær og spesifikk. Lokalt oppsatte heimevernsavdelinger vil være på plass, og i oppdragsløsning tidlig, uavhengig av ulike rammefak-torer. Vi som har beslutningsmyndighet må ikke la dette være en sovepute. Soldater i Heimevernet har akkurat samme behov

for beskyttelse, materiell og lederskap som øvrige soldater i Forsvaret. Jeg har vanskelig for å akseptere at ikke mine soldater tildeles samme personlige bekledning og utrustning som øvrige norske soldater. For meg er dette en selvsagt del av å ta vare på soldatene.

TROVERDIGHET. Politiske beslutningstakere og militære ledere må være troverdige. Løfter må følges opp med handling, militære oppdrag må ressursettes tilstrekkelig, og ikke minst må forbere-delsene vi gjør innenfor utdanning, trening og øving holde høyest mulig kvalitet.

En soldat er en soldat om han eller hun tilhører Hæren, Sjøfors-varet, Luftforsvaret eller Heimevernet. Soldater skal settes i stand til å løse de oppdrag avdelingene er tildelt. Kanskje er det slik at begrepet heimevernssoldat bør gravlegges? Når vi som soldater opplever å bli tatt vare på, etableres sam-tidig et solid fundament for troverdighet. Når dette er på plass aksepterer vi risiko og operative prioriteringer, som er en del av en soldats hverdag.

Nettopp fordi vi er soldater.

ILLUSTRASJONSBILDE


I samarbeid med idrettsoffiser i Terningmoen leir, kaptein Magne Almås, har Heimevernsbladet laget et treningsprogram over ni

uker. Målsettingen er å utvikle utholdenhet, styrke og å få en bedre helse.

Kombinerer du styrketrening med utholdenhetstrening oppnår du helsegevinster, økt livskvalitet og større operativ yteevne som soldat.

TEKST: SIV REN BRÆND FOTO: OLE GARBO

F Y F O

KOM I FORM

KOM I FORM 6

DYP KNEBØY: Hold hodet slik at blikket er rettet fre-mover. Start med strake ben i skulderbreddes avstand, tyngdepunktet skal være rett igjennom kroppen med litt mer tyngde på bakre halvdel. Ha fokus på mage og korsrygg, slik at hele kroppen holdes stabil. Trekk pusten på vei ned, hold noen sekunder og pust deretter ut på vei opp.

SKRÅ BRYSTPRESS: Ligg på ryggen med føttene i gul-vet og hold hantlene på strake armer over brystet. Senk hantlene i en svak bue mot utsiden av skuldrene og press tilbake til startstillingen litt raskere. Unngå å svaie for mye i korsryggen.

NEDTREKK TIL BRYST: Ta et bredt grep, legg deg litt bakover og kikk skrått opp. Press brystkassen fram og trekk stangen ned til brystet. Før langsomt tilbake og gjenta.

STÅENDE BICEPSCURL: Velg over- eller undertak. Stå med stangen hengende foran deg, bøy i albuene og løft stangen helt opp mot brystet før du senker den rolig tilbake.

SITTENDE ROING: Sitt foroverbøyd, med en liten bøy i knærne og skuldrene trukket godt fram. Før overkrop-pen tilbake, trekk håndtaket mot mageregionen, press brystkassen fram og trekk skuldrene sammen. Slipp rolig tilbake til startstillingen og gjenta.

STÅENDE TRICEPS PRESS: Ta et godt grep om tauet, hold albuene inne mot kroppen. Press ned slik at armene strekkes helt.

STYRKE:

RYGGHEV: Ligg med strake ben og la overkroppen henge ned mot gulvet. Stram opp i magen, krum ryggen og løft overkroppen i en rolig piskebevegelse. I sluttstill-ingen er kroppen strak og blikket er rettet fram. Senk rolig tilbake og gjenta.

SITTENDE HANTELPRESS (SUPINERT GREP): Sitt med god støtte i ryggen, ha bøyde albuer og fiksér mage- og korsryggregionen. Ha et godt grep om hantlene som holdes på utsiden av skuldrene. Vend håndflaten mot deg og press opp til hantlene holdes på strake armer over hodet. Senk rolig tilbake.

SIT-UP: Ligg på ryggen med armene krysset over brystet og med knærne bøyd. Løft hodet og overkroppen inntil kun korsryggen berører underlaget, og senk tilbake. Sørg for en jevn bevegelse.

MARKLØFT: Hold blikket rettet fremover under hele øvelsen. Vektstangen henger på strake armer, føres så nært kroppen som mulig, men uten at den forstyrrer bevegelse og teknikk. Trekk pusten på vei ned, hold i øvelsens nedre fase, og pust deretter ut på vei opp. Hvis øvelsen kun gjennomføres med oppløft (olympisk løft), trekkes pusten godt før stabilisering og oppløftet starter. Hold lett svai i korsryggen og etterstreb å holde denne gjennom hele oppløftet. Skulderbreddes bein-stilling, tyngdepunktet holdes rett igjennom kroppen, med noe mer fordelt tyngdekontakt på bakre halvdel.

TRENINGSUKE 2:

DAG 1:10 minutter sykling eller løping. Styrketrening i cirka 60 minutter. 5 minutter sykling og 10 minutter uttøying av sentrale muskelgrupper. DAG 2: Rolig løping i cirka 50 minutter, lav intensitet. 10 minutter med sirkeltrening med ulike øvelser for armer, buk og rygg. DAG 3: 10 minutter sykling eller løping. Styrketrening i cirka 60 minutter. 5 minutter sykling og 10 minutter uttøying av sentrale muskelgrupper.

Dag 4: 15 minutter løping med lav intensitet. Intervalltrening 4x4. Fire drag på 4 minutter med 2 minutter pause i mellom. Mode-rat intensitet. Avslutt med 10 minutter løping med lav intensi-tet og 10 minutter uttøying.

TRENINGSUKE 3:

DAG 1:10 minutter sykling eller løping med lav in-tensitet. Styrketrening i cirka 60 minutter. 10 minutter uttøying av sentrale muskelgrupper.

Dag 2: Rolig løping i cirka 40 minutter, lav intensitet. 10 minutter med sirkeltrening med ulike øvel-ser for armer, buk og rygg.

Dag 3: 10 minutter sykling eller løping med lav inten-sitet. Styrketrening i cirka 60 minutter og 10 minutter uttøying av sentrale muskelgrupper.

Dag 4: 15 minutter løping med lav intensitet. Intervall med 20 drag på 40 sekunder og 20 sekunder pause i mellom. Høy intensitet. Av-slutt med 10 minutter løping med lav intensi-tet og 10 minutter uttøying.

TRENINGSUKE 1:

DAG 1:10 minutter sykling eller løping med lav intensitet. Styrke-trening i cirka 60 minutter. 5 minutter sykling og 10 minutter uttøying av sentrale muskel-grupper. DAG 2: Rolig løping i cirka 30 minutter, lav intensitet. 10 minutter med sirkeltrening med ulike øvelser for armer, buk og rygg. DAG 3: 10 minutter sykling eller løping med lav intensitet. Styrke-trening i cirka 60 minutter. 5 minutter sykling og 10 minutter uttøying av sentrale muskel-grupper.

1. Dyp knebøy - normal benstilling (Squat)Hold hodet i en posisjon hvor blikket er rettet fremover under hele øvelsen. Start medstrake ben i skulderbreddes avstand, tyngdepunktet rett igjennom kroppen med noemer fordelt tyngdekontakt på bakre halvdel av fot. Gjennom fokus på mage ogkorsrygg, skal hele kroppen holdes stabil og innervert gjennom alle deler av øvelsen.Trekk pusten på vei ned, hold i øvelsens nedre fase og pust deretter ut på vei opp(siste halvdel av oppløftet).

2. Skrå brystpressLigg på ryggen med føttene i gulvet og hold hantlene på strake armer over brystet.Senk hantlene i en svak bue mot utsiden av skuldrene og press tilbake til startstillingenmed noe større hastighet. Unngå å svaie for mye i korsryggen.

3. Nedtrekk til bryst / Latissimus machineTa et bredt grep, legg deg litt bakover og kikk skrått opp. Press brystkassen fram ogtrekk stangen ned til brystet. Før langsomt tilbake og gjenta.

Lårpute:

4. Stående bicepscurl 2Velg over- eller undertak. Stå med stangen hengende foran deg, bøy i albuene og løftstangen helt opp mot brystet før du senker den rolig tilbake.

5. Sittende roing 1 / PulleySitt foroverbøyd, med en liten bøy i knærne og skuldrene trukket godt fram. Føroverkroppen tilbake, trekk håndtaket mot mageregionen, press brystkassen fram ogtrekk skuldrene sammen. Slipp rolig tilbake til startstillingen og gjenta.

6. Stående triceps press 1Ta et godt grep om tauet, hold albuene inne mot kroppen. Press ned slik at armenestrekkes helt.

7. Rygghev 1Ligg med strake ben og la overkroppen henge ned mot gulvet. Stram opp i magen,krum ryggen og løft overkroppen i en rolig piskebevegelse. I sluttstillingen er kroppenstrak og blikket er rettet fram. Senk rolig tilbake og gjenta.

8. Sittende hantelpress supinert grepSitt med god støtte i ryggen, ha bøyde albuer og fiksér mage- og korsryggregionen. Haet godt grep om hantlene som holdes på utsiden av skuldrene. Vend håndflaten motdeg og press opp til hantlene holdes på strake armer over hodet. Senk rolig tilbake.

9. Sit up 7Ligg på ryggen med armene krysset over brystet og med knærne bøyd. Løft hodet ogoverkroppen, inntil kun korsryggen berører underlaget, og senk tilbake. Sørg for en jevnbevegelse.

https://exorlive.com/video/?culture=nb-NO&ex=7282









Forsvaret TerningmoenGrunnprogram Av: Magne Almås

ExorLive.com 04.05.2018 @ 16.33 Side 1 av 2 Spill av

https://exorlive.com/video/?




Lårpute:






















Lårpute:






















Lårpute:






















Lårpute:






















Lårpute:






















Lårpute:






















Lårpute:






















Lårpute:



















10. MarkløftHold blikket rettet fremover under hele øvelsen. Vektstangen henger på strake armer,føres så nært kroppen som mulig, men uten at den forstyrrer hensiktsmessigbevegelse og teknikk. Trekk pusten på vei ned, hold i øvelsens nedre fase, og pustderetter ut på vei opp. Hvis øvelsen kun gjennomføres med oppløft (olympisk løft),trekkes pusten godt før stabilisering og oppløftet starter. Hold lett svai i korsryggen ogetterstreb å holde denne gjennom hele oppløftet. Skulderbreddes benstilling,tyngdepunktet holdes rett igjennom kroppen, med noe mer fordelt tyngdekontakt påbakre halvdel av fot.





*Gjentas i ni uker


Da nytter det ikke med løse formu-leringer som det er opp til hver enkelt å tolke, forklarer sjefsser-

sjanten i HV-12, kommandèrsersjant Thore-Allan Grønning.

KLART OG PRESIST. ISOLER fienden i område BEKKEVOLD – på ordre gjennom-før ILDOVERFALL, er mer presist enn; Pass på fienden ved Bekkevold – det er mulig det blir noe skyting etter hvert.

Dersom troppssjefen i tillegg legger til en kort forklaring om hensikten med oppdra-get er mye gjort for å unngå misforståel-ser. Isoler fienden i område BEKKEVOLD, for å forhindre at de mottar forsyninger.

–Isoler er et konkret militært oppdrag med innhold som alt befal kjenner, og som alle soldater også bør kjenne til, mener sjefssersjanten.

- I tillegg får laget ditt i oppdrag å forbere-de dere på et ildoverfall. Klare og konsise oppdrag er en forutsetning for at du og laget ditt kan løse det på en god måte.

BRUKES I NATO. Et annet viktig poeng er at dette er militære oppdrag som er beskrevet likt, og som brukes av våre allierte i NATO. Heimevernet har jo viktige oppdrag med å sikre alliert forsterkning.

Ledelsesfilosofien i Forsvaret er inten-

sjonsbasert ledelse. Der sjefen forklarer sin intensjon, rett og slett det som er hensikten med oppdraget. – Det er derfor det er så viktig å forklare hensikten med oppdraget, sier Grønning.

Oppdragsformuleringen skal altså nor-malt være et verb. Enkelte formuleringer er ikke verb, men er allikevel godt inn-arbeidede begreper, og som regel legges ordet «gjennomfør» til. I tillegg skrives stedsnavn og oppdragsfor-muleringer med store bokstaver i ordrer. Det finnes mange flere oppdrag, men her er de vanligste for deg som soldat i HV:

Noe av det mest sentrale i en militær avdeling er felles situasjonsforståelse. Ett av triksene for å få til det er et felles språk, og det viktigste er kanskje det språket som brukes når du får et oppdrag.

TEKST: RUNE HAARSTAD FOTO: JESPER VIGANDER EDWIN

P R A K T I S K E T I P S I F E L T

LÆR GRUNNLEGGENDE «MILITÆRSK»

PRAKTISK TIPS I FELT 6

OPPDRAGSFORMULERINGER:

• STRAKS: Igangsetting umiddelbart, etter hurtig utvikling til strid (UTS).

• SNAREST: Igangsetting så snart som mulig, etter normal UTS.

• PÅ ORDRE (PO): Oppdraget skal løses av den gitte avdelingen, men på høyere sjefs ordre. Skal planlegges som del av operasjonen. Når ordre om iverksetting gis, forventes det at oppdraget iverksettes STRAKS.

• VÆR FORBEREDT PÅ (VFP): Oppdraget kan gis til flere avdelinger. Skal planlegges når ordre om iverksetting gis, men for å oppnå handlingsberedskap bør man gjøre seg noen betraktninger så raskt som mulig.

OVERVÅKEn systematisk og kontinuerlig observasjon for å oppnå opplys-ninger om fi styrke, gruppering og virksomhet i et angitt område, langs en fremrykningslinje eller for å få oversikt over hvilke fiendtlige avdelinger som passerer en nærmere angitt linje/punkt i et bestemt tidsrom.

OPPKLAREn engangs systematisk gjennomsøkning av et område, en frem-rykningslinje eller teig for å skaffe opplysninger om en fiendtlig styrke eller gruppering og virksomhet samt lende.

SIKREBesette angitt lende eller infrastruktur for å hindre ødeleggelse eller overtagelse av fiendtlige styrker.

HINDRENekte fienden å gjennomføre en nærmere angitt virksomhet, ek-sempelvis sjø- eller luftlandsetting, eller tvinge ham til å avbryte virksomheten. Oppdraget gis med tillegg av hvilken virksomhet som skal hindres, og kan gis i kombinasjon med hold.

HOLDTaktisk besettelse av et område på en slik måte at vi er i stand til å avvise fiendens forsøk på å ta det.

AVPATRULJERUregelmessige men systematiske gjennomsøk av et område, objekt eller kommunikasjonslinje til fots eller motorisert, i den hensikt å oppdage fiendtlig aktivitet og ved egen sannsynligg-jøring heve terskelen for fiendtlig aktivitet.

VEIKONTROLLPOST (VKP)Etableres for kontroll, visitasjon eller avvisning av kjøretøy eller personell, herunder også for å kontrollere even-tuelt isolere innenfor ansvarsområdet. Hensikten er å hindre pas-sering av personell eller utstyr som kan brukes ved sabotasje eller terrorvirksomhet. Kontrollen kan gjennomføres som stikkontroll, eller av alle veifarende over et tidsrom i en eller begge fartsretnin-ger. Kontrollen skal skje i samband med politiet så lenge området ikke er erklært som krigsskueplass. Bemanning, sperretiltak og væpning vil variere med den grad av kontroll som ønskes.

ISOLERBegrense fiendens utbredelse og operasjonsfrihet, og forhindre at adskilte grupper/ styrker oppnår samvirke.

ILDOVERFALLBekjempelse av statisk fiendtlig avdeling ved overraskende ildåp-ning fra ildstillinger.

OVERFALLSom ildoverfall, men i tillegg skal målet stormes av egen avdeling. Hensikten er å ødelegge spesielt materiell, ta fanger, sikre papirer eller Iignende av etterretningsmessig verdi eller annet formål.

BAKHOLDBekjempelse av fiendtlig kjørende eller marsjerende avdeling med ild i det den beveger seg inn i et forberedt ildområde.

NØYTRALISERSørg for at en fiendtlig avdeling er midlertidig ute av stand til å påvirke våre operasjoner.

BEVOKTObserver, identifiser og rapporter om trusler mot hovedstyrken. Strid kun i selvforsvar.

IVERKSETTINGSBEGREP:


PRAKTISKE TIPS 6

Kystjegerne er regnet som blant de beste soldatene i Forsvaret. De tilhører Kystjegerkommandoen

(KJK) som har tilholdssted i Trondenes leir utenfor Harstad. Mens en soldat i Heimevernet ofte er inne til øvelse eller trening bare noen dager i året, jobber kystjegerne hver dag med å bli bedre soldater. Da terpes det mye på bruken av HK416. - Vi trener i snitt annen hver uke med vå-penet under utdanning. I tillegg oppfor-drer vi aspirantene våre til å drive med tørrtrening hver gang de har mulighet. Da drilles det blant annet på ildhåndgrep for å vedlikeholde ferdighetene, sier

Joakim Johaug, som til daglig jobber som hovedinstruktør ved grunnutdanningen til kystjegeraspirantene.

IKKE OVERPUSS. Fredrik Pettersen, som er våpentekniker ved KJK, kan det meste om HK416 og deler gjerne sine erfaringer med soldatene i Heimevernet.- HK416 stiller litt større krav til puss og vedlikehold sammenlignet med for eksempel AG3, sier Pettersen.Han kommer samtidig med en liten gladnyhet til de som ikke er spesielt glad i å pusse våpen.- Ofte blir våpen overpusset. Det vil si at deler pusses for mye slik at malingen

forsvinner og man fjerner alt av belegg. På pipa er det et svart, matt belegg, for å beskytte mot rust. Det er ikke bra å slite ned deler av våpenet med kobberbørster og stålull.

OLJE PIPA. På HK416 er det gass-systemet som er viktigst å pusse skikke-lig. Det vil si gass-blokka, gass-stempelet og gass-stempelstanga. Gass-stempelet er kanskje det vanskeligste å pusse.- Observasjoner er at man ofte bruker stålull på gass-stempelet. Da slites sølvbelegget bort. Det gir igjen et svart belegg som feilaktig blir tolket som skitt og dermed blir det pusset om og om

igjen. Men det sorte vil ikke går bort så lenge sølvbelegget er fjernet. Og da blir gjerne gass-stempelet er offer for overpussing, sier Pettersen.

Blir det mye smuss etter avgasser, så burde man ikke ha olje på dette med en gang. Da vil smusset stivne. Det beste er å tørke bort smusset med for eksempel en fille, så ta en kobberbørste for å løsne flak. Etter dette kan det være lurt å ta en liten kopp med olje og legge gass-stempelet der mens man pusser resten av våpenet. Det er også smart å olje pipa et par ganger rett etter man har skutt.

Q-TIPS. I felt pusser kystjegerne våpenet når de har muligheten. - Når vi går i base så er det personlig vedlikehold og det inklude-rer også våpen. Man skal hele tiden sørge for at våpenet fungerer. I Norge med kulde og vinter, så kan man risikere at fuktighet i

våpenet gjør at ting fryser og våpenet i verste fall ikke fungerer. Derfor er det viktig å tørke våpenet rent og fritt for fuktighet.Så tilbake til trikset med Q-tips som ble nevnt i begynnelsen av saken.- Det er veldig mange kriker og kroker i dette våpenet hvor det samler seg mye smuss. Da kan Q-tips være et nyttig verktøy for å få fjernet dette, sier Johaug og før støtte fra kollega Pettersen.- For eksempel inne i kammeret er det veldig vanskelig å komme til. Da tar man et Q-tips, bøyer det litt, så kommer man til på forskjellige plasser inne i kammeret som man ellers sliter med å få rent. Husk å pusse pipa igjen etterpå, ellers vil smusset fra kammeret forsvinne inn i pipa og da er man like langt igjen, sier Pettersen, og viser til slutt til en grunnregel som sier at man jobber seg bakover på våpenet. - Start i front og jobb deg bakover.

Her forklarer soldatene i Kystjegerkommandoen hvorfor det kan være lurt å ha med Q-tips i felten.

TEKST: JONNY KARLSEN FOTO: JONNY KARLSEN OG JESPER VIGANDER EDWIN

(Q)TIPS

P R A K T I S K E T I P S

1

1

2

2 43

3 5

4

5

E HK-416 har veldig mange krinkler og kroker. Q-tips gjør at du kommer til de fleste plasser.

E Ta en fille og knyt fast en plass. Slik pusser du lettest forskjeftet.

E Legg gjerne gass-stemplet i olje mens du pusser resten av våpenet.

E I front er det et gassutstrømmings-rør hvor det vil legge seg mye koks.

E Joakim Johaug (t.v.) og Fredrik Pettersen ved KJK kan det meste om puss av HK416.

BRA TIPS

TRIKS:

OLJE:

MYE KOKS:

SPESIALISTER:


På en storøvelse som høstens Trident Juncture møter soldatene kanskje med forventninger om at det blir mye action. Men det blir garantert også mye venting.

TEKST: ROLF K. YT TERSTAD FOTO: TORE ELLINGSEN

EGENTRENING PÅ ØVELSE

T R I D E N T J U N C T U R E

På større øvelser som Trident Juncture vil det alltid oppstå situasjoner der man må vente på neste oppdrag. Hva

gjør du som soldat når så skjer?Med erfaringer fra store øvelser er mange vant til å måtte vente i større eller mindre grad. Fra det ene minuttet til det neste kan det gå fra å være superhektisk til å bli fullstendig stillstand i mange timer. Tiden man plutselig får uventet til disposisjon kan brukes på mange måter. Alt fra å sløve og sutre over at ingenting skjer, få seg noen timer med velfortjent søvn, til å ta initiativ og legge inn litt innsats for å bli bedre soldater.

Å utnytte tiden for å bli bedre kan, stå om liv eller død. Samtidig er det ingen tvil om at befal fra lagfører og opp har et ekstra ansvar. Det er tross alt det å utdanne og trene soldater de har som en viktig del av utdannelsen sin.

OMRÅDESJEFEN. Mads Tystad er område-sjef i HV-11. Han har gjort seg noen tanker om hva han og hans befal kan legge til rette for når det blir ventetid på større øvelser.

- Det usikkert om mitt område skal ut på feltdelen av Trident Juncture, men jeg har tenkt på hva som kan gjøres av trening når det oppstår venting.

Han forteller at dødtid er det verste som kan skje når folk er kalt inn til trening.

- Vi har prøvd en del forskjellig, med varierende hell. Vi ser at soldatene våre er særdeles klare til å bli satt inn i oppdrag

når de er inne. De er spente og motiverte. Da kan det være tungt å dra i gang litt kjedelige leksjoner når det stopper opp i en feltøvelse, sier Tystad, som legger til at dødtidsspøkelset er høyst reelt.

Han forteller at de har de gamle «Infanteri-ets standpunktprøver enkeltmann» (ISPE). Små plastbelagte ark som tar for seg et tema som skal testes. Eksempelvis det å bytte magasin og lade våpenet innenfor et gitt tidskrav, og adskillelse og sammenset-ning av utleverte våpen. På tid. Eller trene på å ta vernemasken på og av innenfor gitt tidskrav.

- Disse prøvene krever lite materiell og er god trening. Man kan dra arket opp av lomma og vi har en meget god minileksjon som kan dras i gang helt ned på enkeltsol-datnivå. Der er det sjekkpunkter for hva som er rett og galt, og det er muligheter for å drille mye, sier han.

- Drill. Man skal ikke undervurdere effek-ten av overinnlæring. Det som er drillet inn, som ligger i ryggmargen, går av seg selv i stressede situasjoner. Selv om mye drill er kjedelig, så er det livsviktig, og der er ISPE-ene et ypperlig hjelpemiddel.

VISEKORPORALEN I TELEMARK BA-TALJON. Fredrik Øien arbeider i kavalerie-skadronen i TMBN. Han forteller at under øvelser er søvn ekstremt viktig, samt å få i seg nok næring og vann.- Når det oppstår dødtid hos oss, blir det mye fokus på restitusjon og evaluering (after action review) av dagens operasjon

/ oppdragsløsning. Vi ser på både det positive, og det vi kan bli bedre på. Det er også viktig å holde humøret oppe, og se om det er rom for sosiale aktiviteter. Det er også mulig å trene når man er i felt. Der er det bare å være kreativ, og husk at løping også kan være en gjennomførbar aktivitet på øvelser.

- Oppsummert, restitusjon, hydrering, evaluering og få i seg næring bør være hovedfokuset, sier han.

NOE Å TENKE PÅ I HV. Øien suppleres av en kollega som sier følgende: - I Telemark bataljon kommer vi ikke på jobb for å bli trent, men for å trene. Avde-lingen legger opp til at vi skal prestere, og derfor må vi også bruke tiden på å gjøre nettopp det. Vi skal alle være bevisste vårt eget forbedringspotensial og ta tak i det ved ledig tid, sier han.

Noe å tenke på for soldater i Heimevernet!

MARINEJEGEREN. Cato Bye Johansen er sjef i HV-16 sin innsatsstyrke Claymore og har vært marinejeger i over 20 år. Han forteller følgende fra hvordan han vil at soldatene hans skal tenke og øve ved ledig tid. Ting som er direkte overførbart til områdesoldaten:

- Folkene mine skal når anledningen byr seg drille på tørre avtrekk med personlig våpen og avdelingsvåpen. I tillegg skal de drille ild og bevegelse. Hvis det blir tid til overs, sanitet og samband, forklarer Johansen.

Å utnytte tiden for å bli bedre kan stå om liv eller død.


Returadresse:HEIMEVERNSSTABENPOSTBOKS 393 TERNINGMOEN2403 ELVERUM

FØLG OSS PÅ SOSIALE MEDIER!FØLG, LIK OG DEL

@heimevernet @heimevernet @heimevernet@hvnett

heimevernet - forsvaret.no nr2 2018.pdf · sammensetningen av personell med lokal tilhørighet,...

Documents