praktisk bruk av smertevurderingsverktøy
Post on 31-Dec-2015
86 Views
Preview:
DESCRIPTION
TRANSCRIPT
+
Praktisk bruk av smertevurderingsverktøyVår seminar Norsk Barnesmerteforening11. Mai 2012
Eva Carlsen
Barnesykepleier
Au! – kan du se det gjør
vondt ?
+Agenda
Hvorfor systematisk smertevurdering
Tre nøkkelsteg i smertevurdering
Smertevurderingsverktøy på KAB3
ALLE barn har krav på systematisk smertevurdering!!
Multifunksjonshemmede barn og smertevurdering
+Hvorfor systematisk smertevurdering?
Poengscore gjør vurderingen av smerte mer konkret
Gir argumentasjon som kan benyttes i legevisitten
Bidrar til bedre forordning og administrasjon av analgetika til barn
Observasjoner gir et konkret uttrykk, som er enklere å dokumentere
Bidrar til lettere å se effekten av smertelindring
Kan benyttes den første tiden etter hjemreise (dersom foreldre involveres)
+Tre nøkkelsteg !
Steg 1)
Innhent smerteanamnese.
Steg 2)
Vurdere barnets smerte ved hjelp av utviklingstilpasset smertevurderingsverktøy.
Steg 3)
Revurdere smerte når smertelindring har hatt tid til å virke.
Stinson, 2009
+Foreldresamarbeide
Foreldre skal gis anledning til medvirkning i behandlingen (Forskrift om barns opphold i helseinstitusjon 2000).
Innhente smerteanamnese/smerteerfaring
Innvolver de foresatte/pleiere i smertevurderingen
Utlever et eksemplar av smertevurderingsverktøy
Bidrar til et felles språk mellom helsepersonell og foreldre; gir bedre samarbeidet med foreldre
Øker trygghet etter utskrivelse
+ Steg 1Smerteanamnese
Har barnet ditt opplevd smerte tidligere?
Hvilke ord og uttrykk bruker barnet ditt i forhold til smerte?
Beskriv smerteerfaringer ditt barn har hatt tidligere?
Forteller ditt barn deg eller andre når han/hun har vondt?
Hvordan vet du når ditt barn opplever smerter?
Hvordan reagerer vanligvis ditt barn på smerter?
Hva gjør du for barnet når han/hun har vondt?
Hva gjør barnet for seg selv når han/hun opplever smerter?
Hva virker best for å redusere eller fjerne barnets smerte?
Er det noe du vil jeg skal vite om ditt barn og smerte?
Stinson 2009
+
Steg 2 Smertevurderingsverktøy
FLACC 3 mnd. -5 år
FPC-R (ansiktsskala) 5 -100 år
NRS (0-10 tall skala) 7 -100 år
Multifunksjonshemmede r-FLACC 4-19 år
Click icon to add picture
+Steg 3 Revurder smerte
Smerte bør vurderes regelmessig
Førstegang når barnet kommer til sykehuset
Etter det operative inngrep (hver time de første 6 timer)
Når smerter er under kontroll hver 4. time
Før, under og etter prosedyrer samt før og etter smertelindrende tiltak
+Dette gjelder ALLE barn!!!
Alle har rett til å si ifra om sin smerte og bli forstått, også barn som ikke kan uttrykke seg verbalt, slik som
multifunksjonshemmede barn med CP
(IASP, 2001)
Tilføyelse til IASP sin smertedefinisjon.
+Smertevurderingsverktøy for barn som er psykisk utviklingshemmede/multifunksjonshemmede
Har hatt økt utvikling i de siste årene og det finnes nå pålitelig forskning som kan bekrefte validiteten og nytten i klinisk bruk (Voeple-Lewis et al., 2008, McKearnan et al., 2004).
NCCPC-PV (3-18 år)https://www.sykepleierforbundet.no/Content/290987/NCCPC-P%20og%20PV.pdf
r-FLACC (validerte oversettelser finnes på engelsk/dansk)
+r-FLACC
Har utspring i FLACC som er en smerteadferdsskala som kan benyttes for å måle smerte både ved prosedyrer og postoperativt. Den er opprinnelig laget for å vurdere barn fra 0-7 år (Merkel, Voepel-Lewis, Shayeviz & Malvia, 1997).
Kan brukes ved postoperativ smerte hos barn med kognitiv svikt 4-19 år.
Dette verktøy har vist seg å ha stor grad av pålitelighet og validitet (Malviya, et al., 2006, Gahai et al., 2008)
+Det ER vanskelig å smertevurdere multifunksjonshemmede barn!
I et studie fra Sverige kommer det frem at foreldre til barn med CP kan bruke mange år på å skaffe seg erfaring i fortolkning av barnet og innse barnets måte å kommunisere sin smerte på.
(Ståhle-Öberg & Fjellman-Wiklund, 2009)
+Hvorfor er multifunksjonshemmede spesiellt viktige å smertevurdere systematisk?
Postoperativ smertevurdering hos ikke-verbale barn med psykisk utviklingshemming er en stor utfordring selv for de mest erfarne kliniske sykepleiere (McJunkins, Grenn & Anand, 2010).
49 vanlige potensielle bidrag til at barn med CP opplever smerte (McKearnan et al. 2004).
Utfordringen med vurdering av smerte er en av hovedårsakene til sjelden og feilaktig smertebehandling av psykisk utviklingshemmede barn (Voepel-Lewis, Malviya, Tait, Merkel, Foster & Krane, 2008).
80% av barn med CP er spastiske, som kjennetegnes ved abnormt økt muskelspenning. 28% har svært utydelig tale eller ingen tale (Aarli et al., 2010).
Pasientgruppen er så varierende, at behandlingsopplegget ikke kan standardiseres, men må utarbeides individuelt for hvert enkelt barn.
Epilepsi kan være vanskelig å skille fra andre former for ”unormale” bevegelser og anfall (Markestad, 2009).
+Fem grunner for økt risiko for underbehandling av smerte i kognitivt svekkede barn
Flere medisinske problemer kan forårsake eller være årsak til smerte.
Blir utsatt for flere prosedyrer som ofte er smertefulle.
Idiosynkratiske trekk (særmerkede individuelle adferder eller egenskaper), som stønning eller latter, kan maskere smerteuttrykk.
Smerteadferd, som endring i ansiktsuttrykk og søvnmønster eller lek, er allerede inkonsekvent og vanskelig å tolke på grunn av fysiske problemer.
Trøsting av disse barn kan være mindre verdsatt i samfunnet.
(Stinson 2009)
+Smerteuttrykk hos funksjonshemmede barn, Ansikt: F
Sammenbidte og tanngnissing,
Rynkete øyebryn,
Stresset utseende
Stramt ansiktsuttrykk
Store åpne øyne-ser overrasket ut
Uttrykksløs ansikt
Bein : L
Arme og ben dratt mot senter av kroppen
Anspent og stille
Ristende/skjelvende bein
Merkel et.al 2006
+
Aktivitet: A
Tar seg til skadestedet
Nikker med hodet
Hardt knytte hender
Drar , vrir seg fra side til side
Vrir hode fra side til side
Armene opp
Bøye nakke/hodet bakover
Kvepper med armene
Peker der det er vondt
Slår seg selv
Slår andre
Beskyttende
Biter i sin egen hånd
Holder pusten
Merkel et.al 2006
+
Gråt: C
Åpen munn skriker
Gjentar en bestemt setning
Skriker au, nei eller liknende
Klynker/jamrer/grynt/klaging
Roper, overstadig latter
Gråt er sjelden da er det som regel meget sterke smerter!!!
Trøstbarhet: C
Reaksjon på klem
Kos
Å bli holdt
Stryking
Fjern og uten respons hvis smerter
Merkel et.al 2006
+Vi ønsker å Unngå feiltolking
Unngå over-/underdosering av smertelindring; kroniske smertetilstander, unngå unødvendige bivirkninger ved overdosering
Sikre riktig og rask smertevurdering på poster som møter barnet 1. gang (oppvåkning, barneintensiven)
Meningen er å øke livskvaliteten - ikke det motsatte!!!
+
Takk for meg!!
Kontakt meg gjerne: Eva.Carlsen@oslo-universitetssykehus.noTlf KAB 3: 23076052
+Litteratur Aarli, Å., Andersen, G., Jansen, R. & Sommerfelt, K. (2010). Cerebral parese I: L. Gjerstad, E. Helseth & T. Rootwelt (Red.), Nevrologi og
nevrokirurgi fra barn til voksen. 5utgave. (s.227-235).Vett & viten.
Forskrift om barns opphold i helseinstitusjon (2000). Trådt i kraft 1. Januar 2001. Hentet 10. April 2011 fra http://www.lovdata.no/for/sf/ho/xo-20001201-1217.html
Ghai, B., Makkar, J. K. & Wig, J. (2008). Postoperative pain assesment in preverbal children and children with cognitive impairment. Pediatric Anesthesia, 18, 462-477.
IASP (1994) Pain Terminology. Tilføyelse 2001. Hentet 20. Mars 2011 fra Web-side til IASP: http://www.iasp-pain.org/AM/Template.cfm?Section=Pain_Defi...isplay.cfm&ContentID=1728
Malvia, S., Voepel-Lewis, T., Burke, C., Merkel, S. & Tait, A. R. (2006). The revised FLACC observational pain tool: improved reliability and validity for pain assesment in children with cognitive impairment. Pediatric Anestesia, 16, 258-265.
Markestad, T. (2009). Klinisk pediatri (2.utg.) Bergen: Fagbokforlaget.
McKearnan, K. A., Kieckhefer, G., Engel, J. M., Jensen, M. & Labyak, S. (2004) Pain in Children with cerebral Palsy: A Review. Journal of Neuroscience Nursing. Vol. 36, no 5 s252-259
McJunkins, A., Green, A. & Anand, K.J.S. (2010). Pain Assesment in cognitively Impared, Functionally Impared Children: Pilot Study Results. Journal of Pediatric Nursing, 25, 307-309.
Merkel, S., I., Voepel-Lewis, T., Shayeviz, JR. & Malvis, (1997). The FLACC: A behavioral scale for scoring postoperative pain in young children. Pediatric Nursing 23, (3), 293-297.
Ståle-Öberg, L. & Fjellman-Wiklund, A. (2009). Parents`experiences of pain in children with cerebral palsy and multiple disabilities – An interwiew study. Advances in Physiotherapy. 11, 137-144
Voepel-Lewis, T., Malviya, S., Tait, A., Merkel, S., Forter, R. & Krane, E. (2008). A comparison of the clinical utility of pain assesment tools for children with cognitive impairment. Pediatric Anesthesiology, 106, (1), 72-78.
Stinson, J. (2009). Pain assesment. I: A. Twycross, S. J. Downden & E. Bruce. Managin Pain in Children –a clinical guide. (s. 85-108). Blackwell Publishing.
top related