portfolio børge goa
Post on 07-Apr-2016
230 Views
Preview:
DESCRIPTION
TRANSCRIPT
Portfolio // Børge Goa
+47 98897501
borge.goa@gmail.com
CV
Børge Goa
Adresse : Rolf E. Stenersens Allé 18 H0104, 0190 OsloE-post : borge.goa@gmail.comTelefon : +47 98897501Nasjonalitet: Norsk Sivilstand: UgiftFødselsdag: 24.10.1984
Nøkkelkvalifikasjoner
Samarbeids og kommunikasjonsevnerAllsidig erfaring med arkitekturprosjektering og byplanlegging, med hovedvekt på boligutviklingKonseptutvikling3d-modellering og fysisk modellbyggingHåndtegnede- og digitale visualiseringerDetaljutforming
Utdanning
08.2009 - 01.2015 Sivilarkitekt MNAL, Arkitekturhøyskolen i Oslo - Diplomoppgave : «Møtegrunn - Hvordan integrere bofelleskap for psykisk utviklingshemmede i et lokalsamfunn»
- Utvekslingsopphold 4. år ved ETSAB, Barcelona 2012/13 08.2006 – 06.2008 Einar Granum Kunstfagskole, Oslo (Humanistiske og estetiske fag - Fagskole/Fag
brev (2 år) - Grunleggende innføring i kunstfag 1. år, spesialisering i tegning 2. år.
08.2003 – 06.2004 Latinamerikanske studier, Universitetet i Bergen - Latinamerikansk kulturhistorie og språk
08.2000 – 06.2003 Kongshaug Musikkgymnas, Os (Allmenne fag - Videregående skole) - Musikk-, dans- og dramalinje med studiekompetanse.
Stillinger
12.2013 - 01.2015 Ferievikar, Viervegen Bofelleskap, Nærbø
02.2013 - Freelance arkitekt
06.2011 - 08.2013 Sommervikar, Teknisk Etat, Hå kommune
08.2010 - 06.2012 Deltidsansatt 20%, Åpent Bakeri, Torshov
08.2008 - 07.2010 Fast ansatt, IKEA Kundesenter Slependen
06.2008 – 08.2008 Sommervikar / Miljøarbeider, Jæren Distriktspsykriatiske Senter, Kløver 1 Senge
post, Bryne
01.2008 - 06.2008 Vaktmester / Vakt, Einar Granum Kunstfagskole, Oslo
06.2006 - 08.2007 Sommervikar, Viervegen Bofelleskap, Nærbø
03.2007 - 07.2007 Ringevikar, Tryggheim Barnehage, Nærbø
08.2005 - 02.2006 Ringevikar, Conrad Svendsen Senter, Senter for døve, Oslo
08.2004 - 08.2005 Sivilarbeider, Chistiegården Dagsenter, Bergen
06.2002 - 08.2004 Produksjonsmedarbeider, Tine Meierier, Klepp stasjon
Digitale verktøy
God kjennskap til og behersker godt :
- Autocad, 3d Studio MAX (Vray rendering) - Rhinoceros - Adobe Photoshop, Illustrator og InDesign Kjennskap : - ArcGIS - Google Sketchup - Revit Inngående kunnskap om bruk av data, lærer kjapt nye programmer.
Annen kunnskap
God erfaring og kunnskap med laserkutting av modeller, samt kjennskap til 3d-printing. God erfaring og kunnskap om annen modellbygging med tre, papp og isopor
Språk
Spansk Muntlig: Meget godt Skriftlig: GodtNorsk Muntlig: Meget godt Skriftlig: Meget godtEngelsk Muntlig: Meget godt Skriftlig: Meget godt
Kurs - Frihåndstegning, november 2004, Folkeuniversitetet, Bergen
- Frihåndstegning. september 2005, NISS, Oslo - Skrivekurs, Norges Litteraturskole Oslo, september 2006
Fritidsinteresser Musikk, gitar, reising, trening, kultur, sosialt samvær med venner. Annet : Førerkort klasse B
Ta gjerne kontakt for utfyllende informasjon
Innholdsoversikt
s. 4 2014 Høst, Diplom : “Møtegrunn”
s. 13 2014 Vår. Byboliger av tre - muligheter for prefabrikasjon : “Bredbygrenda”
s. 20 2013 Høst, Funksjonsblandet urban trebebyggelse : “Sentrumskvartal med bibliotek, boliger m.m.”
s. 27 2013 Vår, Proyectos VIII : “Nuevo mercado”
s. 38 2012 Vår / Høst, By og byarkitektur / Construcción : “Big Brother”
s. 32 2012 Høst, Proyectos VII : “Transformación y extensión”
s. 46 2011 Høst , Arkitekturprosjektering - En ny by : “100000 m2 / Mellom linjene”
s. 50 2011 Vår , Mindre offentlig bygg : “Bolteløkka kulturstasjon”
s. 52 2010 Vår , Introduksjon til arkitektur : “Bofelleskap for 4 enslige menn”
s. 53 Utdrag fra tidligere arbeid
s. 55 Utelatt dokumentasjon
Møtegrunn stiller spørsmålet om hvorledes det er mulig å bedre integreremennesker med psykososiale utfordringer i lokalsamfun-net der de bor.Målsetningen er å legge opp til aktivitetsbaserte møter mellom beboere og naboer gjennom å plassere fellesprogrammet sentralt i tilknytning til sirkulasjonen rundt dammene og den hyggelige op-plevelsen av det å gå rundt og oppholde seg der. Denne samvirkningen mellom naturopplevelser og sosiale møter kan dermed bidra til et grunnlag for felles identitet basert på posi-tive erfaringer og assosiasjoner.For å berike fellesprogrammet og knytte bofellesskapet til stedet omfatter prosjektet også en videreføring av deler av det gamle gårdsprogrammet på tomten som beboere og besøkende sammen kan delta i.Prosjektets konkrete målsetning er å finne frem til et program-design for et godt bomiljø for mennesker med psyko-sosiale hemninger, noe som innebærer å endre oppfattelsen av det kon-vensjonelle bofelleskapet for utviklingshemmede fra å være en dys-
sosial hemsko, og over i til å bli en ressurs i lokalsamfunnet som skaper positive erfaringer og assosiasjoner både for brukeren og den øvrige befolkningen. Med dette ønsker vi å oppnå en verdiggjort og likeverdig bostatus for en gruppe mennesker som ofte blir møtt med i overbærende nedlatenhet og av sine naboer.
En sentral forutsetning for å oppnå slike positive møter er ha til-gang på en tomt i nærheten av områder med iboende attraktive kvaliteter (naturlige / kulturelle / historiske, etc.) som kan benyttes til å oppmuntre andre mennesker til å oppsøke programmet og delta i sosial samhandling med beboerne. Tomten er valgt med tanke på sin romslighet og stedets naturmessige kvaliteter knyttet til dammene i nærheten som gjør det til et attraktiv fotturområde for lokalbefolkningen. Disse turstiene kan i fremtiden bli ytterligere tilgjengeliggjort for allmenn bruk som forflytningsåre mellom ulike deler av tettstedet. I tillegg til boliger vil prosjektet omfatte fellesområder som vil fungere som rekreasjonsfasiliteter for brukergruppen, samt en sekvens av sosial møtesoner som balanserer skjermet og trygt
privatliv med sosial åpenhet i en organisk og tilpasningsdyktig konfig-urasjon som lar beboerne interagere med fellessfæren på egne prem-isser. Gjennom å oppmuntres til deltakelse i den daglige driften, både i sin egen bolig og i fellesarealene vil beboeren gjennom å beherske praktiske oppgaver og rekreasjonsaktiviteter kunne bygge tillit til sine personlige evner og oppmuntres til å vise frukten av prestasjoner og ak-tiviteter med naboer og forbipasserende. Den felles deltakelsen i møtet med både stedets iboende kvaliteter og det ekstroverte fellesprogram-met skal sørge for å etablere en felles delt tilhørighet både for beboerne og nabolaget og på denne måten bidra til integreringen av brukergrup-pen i lokalsamfunnet.
En essensiell del av konseptet er opphevelsen av det sentraliserte, store og sammenhengende institusjonspregede volumet til fordel for en åpen struktur med mindre volumer. Retten til beboerens privatliv skal stå sterkt og veies i forhold til de intersosiale behovene. Derav vektlegges en gradvis, flerstadies overgang fra det private til det offentlige der bebo-eren på eget grunnlag velger sin eksponeringsgrad.
Samarbeidspartnere : Simon N. KorsmoeVeiledere : Aina DahleKurs : Diplom Tittel : MøtegrunnAHO // Høst 2014
- 4 -
- 5 -
Tomten ligger i tettstedet Fjellstrand på Nesodden (1.) og kalles Nygård (2.). Området var tidligere populært for bygging av fritids-boliger, idag er det begrenset nybygging og småhustypologien blir ivaretatt. Vi har lagt vekt på en lokalhistorisk komponent, iden-titeten til den historiske Nyborg gård (3.), de eksisterende byggene (4.), og de naturelle komponentene med vegetasjon og de to dam-mene (5.)
1. 2. 3.
4.
5.
- 6 -
NY BEVEGELSESAKSE
Idrettsplass
Nyborg gård
Dam
løyp
a
Beboere
Skolebarn
Offentligtransport
Lokalbefolkning
INTERAKSJON
forsker-plass Nedreplassen
(felles)
Boenheter55-60 m2
HovedhusBRA: 120 m2
EldhusBRA: 74,5 m2
Personalhus35-40 m2
Sove/-oppholdssone for ressursperson
30 m2
Aktivitetsromca. 60 m2
Felleskjøkkenca. 40 m2
UTPLASSERING AV PROGRAM
Øvreplassen(halvprivat)
Halvprivat plass
Fellesplass
Lilledammen
Personalhus
Felleshus
Skogsfelt
SIKTLINJER
Boenheter
Overdekket sitteplass
Møtepunkt
HALVPRIVAT
PRIVAT
Boenheter
FELLES
SONER FOR MØTER OG PRIVATLIV Bussholdeplass
Allhuset
Eldhuset
Personalhus
Den overordnede strategien er å etablere en ny akse for fottraffikk som forbinder nord og sør, og introduserer Nyborg Gård og dam-mene som et tilgjengelig rekreasjonsareale. (1.) Bofelleskapet kobles opp mot denne aksen, og blir en del av adkomstpunktet til damparken fra nordøst-siden. Her avklarer vi forholdet mellom private og offentlige områder rundt dammene, og gjenreiser livet på Nyborg gård som en lokalhistorisk ressurs. Felles oppholdsson-er for beboere og lokalbefolkningen etableres. (2.) Fellesprogram
og boligprogram organiseres på ulike plan i topografien. Eldhus bevares, mens hovedhus endrer funksjon til overdekket uteareal og fokuspunkt for boligstrukturen. (3.) I bevegelsen fra semi-privat boligområde til fellesdel, krysser beboeren den offentlige traséen. Her oppstår det naturlige møter (4.) Siktlinjer i en hierarkisk struk-tur sørger for å underbygge målet om at beboeren skal bevege seg til fellesdelen, samt at området oppfattes som trygt. (5.)
1. 2. 3.
4. 5.
- 7 -
Private rom som bad og soverom har den mest introverte karak-teren, lite oversikt over omgivelsene. Fokus på indre verden.
Kjøkkenet og inn-gangssituasjonen henvender sikten mot et felles uteområde. Her får beboeren mulighet til å interag-ere med andre bebo-ere, også her i trygge omgivelser.
I overgangen mel-lom semiprivat- og offentlig uteareal får beboeren mulighet til å interagere med andre mennesker som bruker området som en offentlig tursti, eller som av andre grunner er på besøk.
Stuen gir mulighet for å oppleve naturen utenfor samtidig som en er trygg i sin egen bolig.
Overdekket felles uteområde gir bebo-eren mulighet til å møte andre beboere, som en tilfeldighet iforhold til sirkulas-jonsruter, eller i plan-lagte møter.
Felleshuset inviterer både til møte mellom beboere, men også til møte mellom lokalbe-folkning og beboere
KONSEPT: PRIVATLIV OG FELLESSKAP
PRIVAT- mest introvert- begrenset eksponering & utsikt
HALVPRIVAT- delvis eksponert - delvis skjerming - visuelle møter
FELLES- direkte møter
- mer eksponert
- 8 -
PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT
PRO
DU
CED
BY
AN
AU
TOD
ESK
ED
UC
ATI
ON
AL
PRO
DU
CT
PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT
PRO
DU
CED
BY A
N A
UTO
DESK
EDU
CA
TION
AL PR
OD
UC
T
1.
2.
4.
13.
6. 5.
9.
12.
11.
10.
7.
8.
3.
A
A
B
B
SITUASJONSPLAN
1. Eldhuset2. Allhuset3. Boenheter4. Personalhuset5. Øvreplassen og utestua6. Nedreplassen7. Grønnsakshagen8. Brønnhus med
vanningspost9. Beboerparkering 10. Gjeste-/ansattparkering11. Bussholdeplass12. Avfallshåndtering13. Overvannshåndtering,
eksponerte kanaler
BRA (m2)
Fellesdel Eldhus 74,7Allhus 62,5Personalhus 41
Boliger /enhet 53,56 enheter 321
Totalt 499,2Hvorav nybygg
424,5
10m0m 25m 50m
N
- 9 -
Sov 9,5 m2
Gang 2,8 m2
Bad 5,2 m2
Oppholdsrom 32 m2
Bod 3,2 m2
Entré 1,6 m2
Sportsbod 5 m2
PRO
DU
CED
BY
AN
AU
TOD
ESK
ED
UC
ATI
ON
AL
PRO
DU
CT
PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT
PRO
DU
CED
BY A
N A
UTO
DESK
EDU
CA
TION
AL PR
OD
UC
T
PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT
Bolighuset er organisert etter et lineært med gradvis eksponering i trygge omgivels-er for beboeren. Rommene til privat bruk, bad og soverom, er introverte i sin karakter med lav takhøyde og utsikt mot lysgård. Ly-sården som forbinder rommene visuelt kan beboeren dekorere etter eget ønske, som et slags identitetsskapende element. Lysgården ligger i en akse som går gjennom bygget, deler inn romprogrammene og går videre ut til det overbygde fellesområdet.
Oppholdsrommet har en åpen stue og kjøkkenløsning. Her har rommet en åpnere, lysere og luftigere karakter enn de private områdene. Stuen ligger tilbaketrukket fra aksen og hindrer innsyn fra fellesområdet. I stuen er tanken at beboeren kan opphol-de seg mer eksponert enn i de private arealene, men alikevel føle en trygghet og oversikt. Den private uteplassen med ter-rasseplattingen blir skjermet fra innsyn av sportsboden og bakveggen til nabohuset og er et område eksklusivt for beboeren. Terrassen binder sammen adkomstpunkter til kjøkken, hovedinngang og stue, og er et viktig element som binder disse tre indre sonene sammen med det ytre. Kjøkkendelen gir mulighet for oversikt og egeneksponering. Skyvedører i denne fasa-den benyttes til å åpne boligen opp mot fellesområde og naboer. Entréen er plassert til siden for den gjennomgående aksen, og spiseplassen er det første en møter når en kommer inn. Himlingshøydene underbygger tanken om en åpnere karakter i oppholdsrommet kon-tra en mer lukket og lun karakter i de pri-vate rommene. Høyden i oppholds- rommet gir også mulighet til å sette inn i vindu som både gir overlys til rommet fra en tredje himmelretning samtidig som de kan brukes til naturlig ventilasjon. Rommet senkes ned mot plassen utenfor, dette for å gi en men-neskelig dimensjon i den opplevde stør-relsen på huset.
BOENHETEN
P-ROM: 54 m2
- 10 -
Det gamle bryggerhuset på gården er blitt til bindeleddet mellom gammelt og nytt; dets funksjon er å skape tilhørighet mellom bofelles- skap og omgivelser. Gjenkjennelse er essensielt, at man opplever at deler av det gamle gårdsprogram-met er videreført, ikke bare erstattet av noe helt nytt. Eldhusets program reflekterer navnet: et gammeldags arbeidskjøkken der alt foregår med utgangspunkt i ilden som varmekilde (huset har innlagt vann og el. så moderne hjelpemidler kan også benyttes). Eldhusets 2. plan rommet bokvarter for arbeidsfolkene, et program som er videreført med tanke på å inkludere en ressursbe-boer i bofellesskapet, der leiekon-trakten innebærer å ha ansvar for vedlikehold av byggene og plassene rundt og bistå beboerne med praktiske oppgaver.
ELD-HUSET
Eksisterende planløsning
ALL-HUSET
Allhuset skal (av navnet) være et lokale tilpasset mangfoldige bruksformål.Dette er bofellesska-pets fysiske ansikt mot fellessplas-sen; her kan beboerne vise fram aktiviteter og invitere besøkende inn og drive enkel bevertning med matvarer som produseres og til-virkes på gården. Derav kan glass-fasaden mot plassen åpnes helt opp.
Bygget har et åpent og fleksibelt areal, lite fast innredning som gir større frihet til ulike programmer.Dette kan være hobbyverksted, kulturundevisning, fellessmiddager som krever større plass enn det eldhuset kan tilby. Dans og andre former for kroppslig akvtivitet skal også kunne finne sted i dette rom-met.
Brukergruppen er primært de 6 beboerne, støttepersonell og forel-dre og pårørende
Scenen vil bestå av platestykker på 0.8x1.8 meter, og skal kunne legges sammen og stokkes inn i den innerste hyllekolonnen langs bakveggen når den ikke er i bruk.
PERSONALHUSET
Personalhuset inneholder kontorlo-kaler for 6 ansatte som daglig følger opp beboerne. I tillegg til arbeids og møtesoner har bygget sovekvarter for én person (bofellesskapet har døgnbemanning) og en hvilesone for kortere pauser med et gløttvindu ut mot dammen. Personalhuset er bevisst lagt perifert i et eget bygg for at arbeidsplassene ikke skal bli liggende rett inntil oppholdssonene, pluss at det bryter opp fellessonen i mindre deler. Dette bidrar til å motvirke institusjonspreg og passer bedre typologisk med tunstrukturen på nedreplassen. Plasseringen gir også personalet en god oversikt over områdene rundt.
- 11 -
1
ELDHUSET 1 ETG.
3
2
N N
1
2
3
5
4
6
8
9
10 11 12
N
P-ROM: 72,7 m2
1. allrom 53,8 m2
2. toalett 4,4 m2
3. gang & garderobe 6,4 m2
4. overdekket entré 8,1 m2
5. verksted og vedskjul 11,0 m2
6. midl. oppbevaring 8,0 m2
P-ROM: 45,8 m2
1. Arbeidskjøkken 37,5 m2
2. lagringsbod 3,8 m2
3. Trapperom 4,5 m2
P-ROM: 38,3 m2
PROGRAMAREALER8. kontor og møterom 23,3 m2
9. pausesone 4,4 m2
10. sovekvarter 4,1 m2
11. bad/WC 3,4 m2
12. gang 3,1 m2
- 12 -
- 13 -
Lengst sørvest på Bredtvet, vest for Statped-byggene ligger et platå godt plassert i ettermiddagssola med en tilstøtende “skjerm” av skogvekst i skråningen på sørsiden som skiller platået visuelt fra den eksisterende parkeringsplassen nedenfor platået. Dette området er godt forsynt med eksisterende tilfartsveier fra øst og vest.
TOMTEINFO• Areal: 9550 m2
• Nord-sørutstrekning: 140 m• Øst-vestutstrekning: 115 m• relativtflattplatå,sørvendtskråningnedmotparkeringsplass• Høydeforskjell på platå: 6 meter (138-144 m.o.h.)
• Gjennomsnittlig stigning: 1:15 Prosjektets konsept går ut på å danne sosiale bofelleskap for per-soner med omsorgsbehov, ved organisering av volum i små nabo-lag/tunstrukturer. 6 tun, hver med 7 boenheter med adkomst via et felles tun med solfylte utearealer for avslapning og rolig rekrea-sjon.Tunene er organisert i en innadvendt struktur med fokus på å ha lett tilgjengelige friområder mellom og rundt boligene som eies i fellesskap og er tilrettelagt for gjennomfart av øvrigheten til fots. Hvert tun har en ekstra enhe t som fungerer som fellesrom/be-søkshus, som kan tas i bruk f.eks. når tunbeboerne i sine respek-tive tun skal samles, eller hvis en beboer har en større familie som kommer på besøk og størrelsen på leiligheten ikke strekker til. I de to perifere tunene er det planlagt base for personale i tillegg til besøkelseshus, da beboerne her vil være avhengig av tettere opp-følging. I tillegg til dette er det også et større felleshus, Storhuset, som vil fungere som base for personalet som har ansvar for oppfølging av deandretuneneogkafe/flerbrukssoneforbeboerne.
Tunboligene omfordeler kvadratmeterne og gir mer tilbake i form av fellesarealer både innendørs og utendørs som tilsammen gir større rom og mulighet for plasskrevende rekreasjon enn det man ville hatt i en egen privat bolig med hage. Foruten den felles uten-plassenihverttunfinnermanisentrumavstrukturenenstørre,grønn torgallmenning med park rundt et vannspeil som håndterer overvannogenlitensportsarenamedetlite,terrengformetamfifor tilskuere.Forflytningpåtomtenskjerihovedsakumotorisert,ogdendirekteadkomstvegen til tomten over broen fra øst brukes sekundært ved behovforinnkjøring,avpostvesen,renovasjonsetat,flyttebil,kort-tidsbesøktilfellessoner.Medderavminimalbiltrafikk,kanetlette-re veidekke (armert gress) anvendes for å bevare tomtens grønne særpreg i størst mulig grad.
BREDBYGRENDA
7.
11.
11.
11.11.
11.
11.
10.9.
A
E
E
A
C
D
C
D
B
B
9.
8.
8.
8.
8.
12.
14.
10.
1.
2.
3.
4.
5.
6.
13.
10m0m 25m 50m
N
1. Storhuset2. Terasseplatting3. Park med vannspeil4.Sportsamfi
12. Sti fra sør13. Direkte vegadkomst til hovednivå14. Sti fra nord
Diagram strukturering av fellesområder på overordnet tun-nivå, og innen tun-strukturer. Alikevel stor vekt på retten til privatliv.
Diagram som viser fordeler med løsere struktur og mer fellesarealer.
Diagram som viser fordeler med løsere struktur og mer fellesarealer.
5. Innkjøring, parkering6. Avfallshåndtering7. Nytt grøntdrag i dagens p-område
8. Boligtun for beboere med høy funksjonsgrad9. Tun med spesielt tilrettelagt botilbud10. Personalhus i tun med tett oppfølging11. Besøkshus
Samarbeidspartnere : Simon N. KorsmoeVeiledere : Børre Skodvin, Lars Hamran, Ute GrobaKurs : Byboliger av tre - muligheter for prefabrikasjonTittel : BredbygrendaAHO // Vår 2014
- 16 -
Hovedhusets fellesdel har en åpen nordlig fasade som forholder seg til tor-get, mens sørfasaden forholder seg til skogskammen i tilknytning til en romslig terasse. Takformen med triangulerte massivtre-elementer på fellesdelen kontrasterer til den mer tradisjonelle pult-taksformen på personaldelen, og åpner fellesdelen opp mot begge nevnte kvaliteter. Fellesdelen er utformet med åpne glassflater som en kontrast til per-sonaldelen som er ment fremstå som mer nøytral. Takets konstruksjon medfører større spenn for relativt tynne massivtredek-ker, og bidrar til et åpent rom ved å føre kreftene ned i søyler i ytterkantene.
Visualisering av fasade mot skogskam
Fasade mot skråning, stien i forgrunnen.
Fasade mot torg
- 17 -
Boenhetene er bygget opp av massivtreele-menter lagt på ringmursfundament på dre-nerende masser.De bærende veggene i massivtre er under-ordnet et systemgrid på 600x600 mm og bygges opp og posisjoneres ift. hverandre innenfor dette faktormålet. Langveggene måler 7,2 meter og danner lukkede flater mot tilstøtende bygg i tunstrukturen, med unntak av ytterveggene i de ytre enhetene. Takdekkene er 1200 mm brede og spenner 3,7 meter fra langvegg til møne.
Veggskivene i massivtre måler 100 mm i yt-terkant og 80 + 80 mm i møtevegger mellom tilstøtende boenheter.Veggene er bygget i ett stykke mas-sivtreskive, med minste bredde 2,2 meter og største bredde 2,95 meter (tilsvarende himlingshøyden). Massivtreet er eksponert mot innsiden og fungerer som hygroskopisk regulerende materiale i boli-gen.
Taket er et luftet skråtak med lufting i to sjikt mellom henholdsvis isolasjon/vind-sperre, undertak med sveiset asfaltdekke og overtak av trebord.
Undertaket danner det vanntette sjiktet, mens trebordene tar den mekaniske påk-jenningen fra regn og snø og kan skiftes ut ved behov uten omfattende tiltak.
Gulvet er bygget opp på 300 mm markiso-lasjon og består av en avrettingsstøp i beto-ng på 50mm, 16 mm gulvspon med varme-kabler og 14 mm parkett.
Hver boenhet er utstyrt med et ventilasjon-saggregat plassert på toppen av høyskapet på kjøkkenet med innluft og utsug hhv.nede oig oppe på vegg mot bakside. Aggregatet er dimensjonert for inntil 290 m3 i timen, noe som tilsvarer 2,2 luftutskiftninger og gjen-vinner 80% av varmen fra sirkulert luft.
Boligen har et energibehov til oppvarming på ca. 145 kWh/m2 årlig (tilsammen 7322 kWh/år) Majoriteten av dette kan bygget selv besørge ved bruk av varmepumpe og solfangerele-menter i fasade.
Tekniske data
BTA 60,0 m2
BRA 50,5 m2
KA 9,5 m2
Himlingshøyde 2,2-3 mOppvarmet volum 131,3 m3
U-verdi Areal per enhet (m)2:
% fasadeareal:
Vegg 0,17 55,04 77,2Tak 0,12 61,6 N/AGulv 0,10 51,08 N/AGlass 0,8 16,29 22,8
Ringmurfundament legges på planert byggetomt. Avrettingsstøp på mark-isolasjon, gulvspon med vannvarmekabler, med 14 mm parkett på topp.
Veggskiver settes opp og moneteres fast med skruer/bolter. Endevegg ved kjøkken består av underligger i høyde med kjøkkenbenk og overligger i flukt med underside veggskap som spen-ner 3,5 meter mellom langvegg og
Limtrebjelken bærer takdekkene i midten av planen og muliggjør om-programmering av romaeralene med lettvegger. Bjelkens største frie spenn er 4,8 meter. Limtresøylen plassert ved
Takdekkene er standardprodusert og måler 1,2x3,7 meter og spenner fra endevegg til mønevegg/bjelke. En lett rammekonstruksjon for bæring av takutstikket monteres på primære bærende elementer ved
Horisontale detaljer
Ytre hjørne i vegg-
Vindusfelt, stue
Vindusfelt, inngangsparti
Indre hjørne
Gavlvegg/takavslutning over soverom
Møne Tak/vegg ved tilstøtende enheter
Gulv/fundament ved tilstøtende en-heter
Gulv/fundament ved gavlvegg
Gulv/fundament ved ytre langvegg
Takutstikk over inngang
Døråpning,
Vertikale detaljer
Klimaskall med konveksjonssperre, trykkfast trefiberisolasjon, vind-sperre, utlekting, undertak og over-tak påføres.
KONSTRUKSJON OG TEKNIKK
Bordkledning 20+20 mm
Horistonal lekt 24 mm
Sløyfe 36x24 mm
Trefiber isolasjon200 mm
Krysslaminert massivtre 100 mm
Innluft Ø150 mm30 mm rørisolering
Limtre oppleggssøyle 140x270mm
Fuge 12 mm
Isostender 48x198 mm
Klem-/skjermingslekt 56x36 mm
Karmfuging og list 10 mm
Isostender 48x198 mm
Klem-/skjermlekt48x36 mm
Kryssfinér 18 mm
Isovindu 3-lags,U-verdi: 0,8
Lett stendervegg 100mmstender 36x72 mm
Isoglass 3-lags
Soveromsdør EI/B30
Vindsperre
Inngangsdør EI/B30
Innfesting, heltre 48x98 mm
Vindsperre
Vindtetting
Konveksjonssperre 2 mm
Klem/skjermingslist
Mønebjelke (overheng) limtre 100x400 mm
Konveksjonssperre 2 mm
Kuldebrobryter EPSInnfesting, heltre 48x98 mm
Vindsperre
Karmfuging og list 10 mm
INNE
UTE
UTE
INNE
UTE
Stående bordkledning20+20 mm kjerneved furu
Limtrebjelke100x400 mmspennvidde 4,8 m
Beslag 2 mm alu
LYDVEGG R60(mellom enheter)80 mm massivtre40 mm spalte m/mineralull80 mm massivtre
Bordkledning 20+20 mmTverrlekt 48x24 mmSløyfe 48x24 mm
Taktro OSB 18 mm
Trefiber isolasjon 200 mm
Krysslam. massivtre 100 mm
Sveist asfalt 3 mm
Sløyfe 48x48 mm
Vindtetting
Trefiber isolasjon 100 mm
Renne1:40 fall
Rist
Koblingskarm, soveromsdørog øvre vindusfelt
Bunnkarm soveromsdør
Parkett 14 mmGulvspon m/vannvarme 16 mmAvrettingsstøp betong 50 mm
Vanntett membran 1.5 mm
Ringmurselement 400 mm200 mm XPS150 mm betong50 mm XPS
Bunnkarm fullhøyde vindu i stue
Forankring av isostender-ramme48x98mm heltre
Isolert sålefundament500x200 mm plasstøpt betong
Trykkfast markisolasjon3x100 mm EPS
Bunnsvill30 mmSylomer-list20 mm
Takutstikk overinngang (800 mm)
Drensrør Ø|00
Konveksjonssperre 2 mm
Renne1:40 fall
Overligger/rist
Overkarm, dør
UTE INNE
UTEINNE
Soveromsdør EI/B30
Inngangsdør EI/B30
Kantsperre48x198
Støttebjelke48x98 mm
Støtte for dørkarmisostenderramme48x148 + 98x98mm heltre
Beslag 2mm alu
Drenerende masser (pukk)
Utluft frabaderomØ100
Oppbygning mot topplinjeav undertak
Kantbord 20mmkjerneved furu
Vindski av kjerneved furu
Beslag 2mm alu
Stående bordkledning20+20 mm kjerneved furu
Isovindu 3-lags, U-verdi: 0,8
Lett stendervegg100mm
UTE INNE
UTE INNE
Beslag 2mm alu
Vegg/takavslutning ved ytre langvegg.
Gulv/fundament ved inngangsparti mot tun
- 18 -
Ringmur- fundament i betong legges på planert byggetomt. Avrettingsstøp på markisolasjon, gulvspon med vannvarmekabler, parkett på topp. Søyler plasseres med 6-8 meters avstand.
Etasjedekke av massivtre på bjelkelag under-støttet av ringmur og søylepunkt i underetasjen. Planet videreføres ut til terasse, delvis oppbygd med tett dekke for å ha en tørr utesone i forbind-else med bodareal i underetasje.
To volum med vegger av massivtreskiver eta-bleres. Veggskivene overskrider ikke 2,9 meter i bredde, d.v.s. de kan skjæres ut i hele stykker.a
Søyler i heltre på mellom 2,5 og 3,0 meter i høyde settes opp for å understøtte tak-kon-struksjonen. Bjelker i heltre spennes fast mel-lom disse søylene og massivtrevolumene for å sikre horisontal stabilitet.
Videre bygges det på med massivelement for å understøtte sperrene.
S-bjelker legges med senteravstand på 60 cm og danner formen på pulttaket.
Hele massivtreskiver på 100 mm danner takflat-en på pulttaket, og krager ut på inngangssiden for å danne et overdekket adkomstareal. Søylene understøtter en fasettert takflate bestående av cnc-feste, triangulerte massivtreelementer som virker sammen i en konstruktiv høyde i en “fold-ed plate” struktur.
Til slutt festes glassfasaden på og danner nisjer som avslutter romforløpene definert av himlin-gen.
Storhuset er bygget opp av massivtreele-menter lagt på ringmursfundament.
Takdekkene i massivtre er 2 meter brede og spenner 10,5 meter i pulttaket, mens de tri-angulerte skivene spenner samme lengde og samtlige er under 2,95 meter i bredde som betyr at disse også kan produseres hele. Dekkene er innspente og krager ut mot nord for å gi et overdekket ankomstar-eal langs fasaden.Veggskivene i massivtre måler 100 mm i ytterkant og fungerer som hygroskopisk regulerende materiale lik boligen.Taket er luftet med lufting i to sjikt mellom henholdsvis isolasjon/vindsperre, undertak med sveiset asfaltdekke, overtak av trebord og utvendig nedløp.Undertaket danner det vanntette sjiktet, mens trebordene tar den mekaniske påk-jenningen fra regn og snø og kan skiftes ut ved behov uten omfattende tiltak.
Bæringen i gulvet på hovednivå utføres av 200 mm massivtredekker understøttet av betongvegg på kjellerplan og søyler med senteravstand på 6 meter.
Tekniske data
BTA 241 m2
BRA 202 m2
KA 39 m2
Himlingshøyde 2,5-3,8 m
Takavslutning og vindusinnfestning / Sørfasade
Pulttak med massivtreutkrag
- 19 -
Modell av bolig Modell av felleshus
Visualisering av torgallmenning mot felleshus Visualisering av scene i felleshus
- 20 -
AHO // Høst 2013 Samarbeidspartnere : Øyvind A. Ljosland, Simon N. Korsmoe, Daniel Kvalem, Sigurd Gjesti Berge
Veiledere : Marius Nygaard, Lars Ham-ran, Ute Groba
Kurs : Funksjonsblandet urban trebebyggelseTittel : Sentrumskvartal med bibliotek, boliger m.m.
- 21 -
- 22 -
- 23 -
- 24 -
- 25 -
- 26 -
- 27 -
Barcelona har en mengde bydelsmarked som er viktige samling-spunkt for folk som bor der. Denne oppgaven handlet om å erstatte et eldre nedslitt marked i bydelen Tres Torres med et nytt. Prosjektbeskrivelse :
Dette nye markedet for Tres Torres ligger i et nabolag med relativt få fellesområder. Min hovedidé var å kombinere dette bygget og en ny offentlig plass med god tilgang fra Carrer Escole Pies , for at denne fusjonen i tillegg til å fungere som marked, supermarked, næringslokaler og parkering blant andre, også ville kunne fungere som møteplass for folk som bor i dette området. Hovedinngangen ligger på nivå med Carrer Escole Pies for å sørge for enkel tilgang for alle typer mennesker. Her er også en trapp som forbinder markedet til gaten gjennom å utligne gatens fall. I hovedinngangen har en tilgang til supermarkedet ved å gå ned et trappeløp til su-permarkedet som ligger under nivået til markedet. Disse trappene i tillegg til en offentlig heis, sørger for vertikal kommunikasjon mel-lom parkeringsplass, supermarked og hovedinngangen. I forbind-else med hovedinngangen har en også tilgang til offentlige toalett og kontorlokaler for et banklokale. Plassert som en buffersone mellom hovedinngangen og markedet er det en bar hvor du kan nyte livet som skjer i bygget og i det offentlige rommet. I kjellere-tasjen finner en vareleveringssone samt lager for hver markedsbod, med egen parkeringskjeller under dette. I den øverste etasjen er de administrative kontorene med utsikt over markedet. De administra-tive kontorene og bankkontorene mottar dagslys inn via glassfelt over bilrampen som fører ned til underetasjene, og administras-jonskontorene får også overlys fra vinduer i taket. Konstruksjonen er basert på et rammesystem som taket hviler på, samtidig med at etasjen med administrasjonskontor er opphengt i disse rammene. Rammene og betongdekkene er understøttet av en armert beto-ngvegg, og sjikt av bjelker og betong, samt søyler som fører verti-kale krefter ned i bakken. Fasade henger også fra rammene. Når markedet stenger, vil en kunne avsondre dette iforhold til resten av funksjonene ved å stenge et fleksibelt gitter festet i fasaden. Slik vil fremdeles bygget være tilgjengelig utenom markedets åpningstider. Et gitter festet til ytterste fasade vil kunne trekkes ned fra rammene når hele bygget skal stenges.
Tidlige konseptskisser og flyfoto av situasjon
Veiledere : Moises Gallego OlmosKurs : Proyectos VIIITittel : Nuevo mercado ETSAB // Vår 2013
- 28 -Situasjonsplan
N
- 29 -
Marked og bankkontor, grunnetasje
Mezzanin med adnimistrative kontor
Supermarked og lageretasje -1
Parkeringstasje -2
Kortsnitt CC
- 30 -
Langsnitt AA
Langsnitt BB
Fasadeoppriss Konstruksjonsdiagram
- 31 -Modellbilder og illustrasjoner
- 32 -
ETSAB // Høst 2012 Dette prosjektet omhandlet transformasjon av en eldre kirke. Oppgaven bestod i å etablere en utvi-delse til det eksisterende kunst-senteret MACBA, i en av de eldste bydelene i Barcelona kalt El Raval. Kirken ligger rett over veien for MACBA, og har en klosterhage med frukttrær i bakgården. Utvidelsen skulle innebære mer lagringsplass, utstillingsareale og kontorareale til det allerede ek-sisterende i MACBA, men samtidig etablere kirken som en egen identitet i tilknytning til området. Kirken var inntakt i sin bærende konstruksjon i form av bærende pilarer, så vi valgte å beholde disse, grave ut kjeller, og veksle ut trykket fra de bærende pilarene i en stål- og betongkonstruksjon.
Flyfoto av gamlebyen i Barcelona Flyfoto av MACBA og kirken
Kirken med rødt omriss, med bakenforliggende frukthageGatebilde av kirken
Samarbeid i skisseprosjektsfasen : Glòria Serra Coch, Marta Jo Juanola, Anna Holgado Jané
Veiledere : Moises Gallego OlmosKurs : Proyectos VII Tittel : Transformación y extensión
- 33 -
Skisse av apsis med nytt inngangsparti. Bærende konstruksjon beholdes Skisse av øverste etasje omgjort til kontorlokaler
Skisser av nytt påbygg og åpning av vegger mot frukthage bak Diagram over første programmatisk distribusjon
- 34 -Situasjonsplan med situasjonssnitt
Taket og toppetasjen av kirken beholdes, samt apsis og pillarer. Arealer for utvidelse utstilling-slokaler til MACBA opprettes i hovedetasjen, mens kjelleretasjen gis funksjonen som lager og øverste etasje som nye kontor.
Inngangen til kirken er plassert i forhold til en sammenhengende kontakt til plassen foran MAC-BA, og er tilgjengelig gjennom en liten gårdsplass foran apsis. Her får en også visuell kontakt til bakgårdene hos de omkringliggende kvartalstruk-turene gjennom glassfelt. Lobbyen har en takhøyde på 12 meter som også innlemmer en mezzanin med funksjon som bokhandel. For å få et fleksibelt utstillingsareale, etableres to store rom som kan deles inn i mindre rom. Utstillingslokalet må der-for forstås som en uavhengig boks iforhold til det opprinnelige rommet, noe som også gir mer plass til ventilasjonssystemer. Det eneste som minner en på den tidligere kirken er de bærende pillarene.
Vertikal kommunikasjon polariseres samtidig med at det skapes en egen inngang for kontorarbei-derene. I dette volumet finner en også en vareheis, en rømningstrapp og en heis for besøkende. Den andre trappen er plassert på motsatt side i forbin-delse med publikumsinngangen, og gir en sirku-lasjon for besøkende med utsyn mot interiøret av apsisen og ut mot eksteriøret av muséet.
På grunnplanet gis adgang til utstillingsarealene gjennom et galleri som åpner for visuell kontakt til frukthagen. Dette galleriet blir da en mellomsone mellom inne og ute.
Kontoretasjen tar i bruk den øverste delen av kirken. Denne etasjen karakteriseres av struk-turelle buer, rosettvinduer og gjennomgående lys. Her oppnås en kontakt med eksteriøret gjennom disse åpningene og en tilliggende terasse.
N
- 35 -1. etg. plan / Vestibyle, patio, WC, utstillingsrom
Kjellerplan / Lager, underjordisk passasje til MACBA og servicerom 2. etg. plan / Bokhandel, utstillingsrom, WC
3. etg. plan / Takterasse, kontor, WC
- 36 -Kort- og langsnitt med detaljer
- 37 -
Illustrasjon fra plassen foran MACBA mot kirken med nytt påbygg
Modellbilde
Interiørillustrasjon av nye kontorlokaler Interiørillustrasjon av ny passasje mot frukthage
- 38 -
I dette prosjektet jobbet jeg med studentboliger i Hollenderkvartalet for å fortette kvartalet, og bruke lokal infill til å skape en fungerende helhet med de eksisterende byggene som en trygg og urban situasjon. Sis-tnevnte fordi området av mange oppfattes som kriminelt belastet og farlig. Mange av dagens studentbyer ligger utenfor byens sentrum og oppfattes som introverte og relativt lite tilknyttet lokalområdet. I dette prosjektet undersøkte jeg hvordan en sentralt plassert studentby kan bidra til å engasjere mennesker som bor i området og være en lokal ressurs som bidrar positivt med sine alternative tilbud og beboere. I sammenheng med dette etablerte jeg en offentlig plass inne i kvartalet i tilknytning til Botsparken, som også har sammenheng med fellesfunksjoner for beboere og en offentlig kafé. Grønland/Gamlebyen har både Botsparken som et grøntområde og handlegater med torg, jeg ville derfor fra starten av forsøke å etablere en ny type offentlig rom i området. Området har størst press på hybler og ett-romsleiligheter, derfor så jeg det som hensiktsmessig å bygge statlig subsidierte studentboliger her for å dempe på leiemarkedet. Studentbyen er bærekraftig med fellesfunksjoner for studentene og næring i nybyggenes 1. etasje som tiltrekker seg mennesker utenfra kvartalet og skaper liv og sirkulasjon. Området har et torg i tillegg til lekeområde og kafé/konsertscene for både studenter og lokalbefolkning.Gatekriminaliteten i Oslo sentrum blir som oftest overvåket med kamera. Disse er i de fleste tilfellene satt opp av selskaper som eier byggene langs gatene for å fremme sikkerhet. I mitt prosjekt har jeg villet få frem trygghet ved at både beboer og besøkende har visuell kontakt, studentbyggenes fellesrom og de offentlige uterommene blir viktige i denne rollen.
AHO - ETSAB // Høst Veiledere : Peter Hemmersam, Chris-tian Bratz - Anna Ramos
Kurs : By og byarkitektur - Construcción V Tittel : Big Brother
- 39 -
Skur og mindre verneverdige bygg fjernes. Kvartalet åpnes opp.
Et helhetlig kvartal skapes ved å fylle igjen tom-rom og innføre en ny sirkulasjon.
Et offentlig, urbant torg innføres inne i kvartalet som et komple-menterende element til botspark-en.
Situasjonsplan
- 40 -
18mannskollektivNettoareal :
10,5 m2 hybler150-160m2 fellesarealCa. 20 m2 bruk-sareal pr. beboer
18mannskollektivNettoareal :
10,5 m2 hybler150-160m2 fellesarealCa. 20 m2 bruksa-real pr. beboer
13mannskollektivNettoareal :
7,5 m2 hybler 4,5 m2 bad90 m2 fellesarealCa. 15 m2 bruksa-real pr. beboer
16mannskollektivNettoareal :
11 m2 og 12,5 m2 hybler100 m2 fellesarealCa. 20 m2 bruksareal pr. beboer
Den offentlige passasjen og torgets sammen-heng med fengselsparken
Buss- og trikkforbindelser
Innganger til eksisterende bygg Innganger til nye bygg
- 41 -
Grunnplan med vaskerom 2. etg med stue og kjøkken
3. etg med mezzaninløsning og tekjøkken Takterasse
- 42 -
Lydisolasjonsdiagram
Fasade front Fasade side
- 43 -Vertikalt detaljsnitt fasade
- 44 -
Kortsnitt Detaljsnitt lengde
Detaljsnitt interiør Horisontalt detaljsnitt interiør Detaljsnitt interiør
- 45 -
Situasjonsmodell
Situasjons-snitt
Illustrasjon indre torg Illustrasjon interiør Modell
- 46 -
Med fokus på urbanisme, skulle vi i denne oppgaven tegne et nytt urbant område på Lierstranda mellom Drammen og Lier. Definisjonen av dette området skulle vi bestemme selv. Området er idag preget av industri, og transportårer som E-18 og togbanen skaper en barriere for menneske-lig ferdsel. Via forskjellige undersøkelser av både Drammen og Lier tegnet vi en kvartal-struktur med næring og boliger som en for-lengelse i vest fra Drammen, og et boligom-råde med naturlige kvaliteter i øst som en forlengelse av Lierdalen. Vi etablerte også en rekke strategiske prosjekter for å stimul-ere vekst både lokalt og regionalt. Det strat-egiske hovedprosjektet ; et regions-sykehus på midten av tomten fungerer både som tog- og buss-stasjon, sammenkoblende bro mellom nord og sør over transportbarri-erene og som næringsbygg.
Strategiske prosjekt
Typologier Grøntbeltets forlengelse fra Drammen Forlengelse av kvartalstrukturen Transportårer
Diagram over sykehuskonsept
AHO - GK 5 Høst 2011 AHO - ETSAB // Høst 2012 Veiledere : Lars Haukeland, Sondre Gunder-sen, Johanne Borthne, Vilhelm Christensen
Kurs : Arkitekturprosjektering : En ny by Tittel : 1000000 m2 / Mellom linjene
Samarbeid i urbanisme-fasen : Thomas Etnestad, Mari Sæ-tre, Mari Nysveen Hellum, Enok Gåsland, Kristian Grøstad
- 47 -
Utsikt fra gangbro / tak på stasjon Gangbro / tak på stasjon
Maritimt torg i kvartalstruktur Grøntbelte / buffersone mellom grøntområde og transportåre
- 48 -
Det strategiske prosjektet / Mellom linjene / Medarbei-der - Thomas Etnestad : Som en videreføring fra sist oppgave om byutvikling, skulle vi nå fokusere på et av de strategiske prosjektene vi tidligere hadde etablert. Vi valgte kvartalstrukturen som bestod av et parkeringshus, et industrimuseum og et kulturhus. Så valgte vi å endre på disse strategiske prosjektenes program og plassering, og konsentrerte industrimuseumet/vitensenteret, parkeringshuset og vek-sthus til området mellom E-18- og togbanebroen. I dette møtepunktet mellom det nye og det gamle valgte vi å eta-blere en botanisk hage som ville fungere som omgivelser til byggene, og være en fin overgangssone mellom det nye og det gamle, med byggene som signalbygg. Nominert for Pris for flerfaglig, innovativt arbeid, AHO Works (Excellence in multidisciplinary work)
Situasjonsplan
Sirkulasjonsruter Diagram over funksjonerLuftfoto/modell
- 49 -
Fysisk modell
Illustrasjon områdeUnder bro med vekstplanter og dam
Sansehage Lekeplass Skulpturpark
- 50 -
I denne oppgaven fikk vi utdelt en infill-tomt på Bolt-eløkka. Her skulle vi tegne et kulturhus med et fastsatt program. Bygget er satt sammen av tre deler, der den ene inneholder kontor og øvingsrom, den andre består av flerbrukshall og takterasse, den tredje delen som binder sammen programmene er en foajé med kafé og vertikal kommunikasjon.
Situasjonsplan
Modellbilde Modellbilde fra uteområde
Modellbilde fra foajé
Modellbilde fra gangbro
AHO - GK 4 Vår 2011 Veiledere : Bente Kleven, Cathrine Vigander, Gro Eiler-aas
Kurs : Mindre offentlig bygning Tittel : Bolteløkka Kulturstasjon
Samarbeid : Stig Andre Clason
- 51 -
Plan 1. etasje
Plan 2. etasje
Plan 3. etasje Snitt foajé
Snitt øvingsrom
Snitt sal
Detaljer salvegg
Detaljer trapp
Detaljer gangbro
- 52 -
GK 2 // Vår 2010
Med utgangspunkt i romanen “Bikubesong” av Frode Grytten, skulle vi velge ut en karakter og analysere denne. Videre skulle vi tegne en bolig som skulle dekke denne karakterens behov. Mitt svar på oppgaven ble en fire-mannsbolig, et kollektiv for enslige menn med sosiale vansker. Boligen ble utformet med tanke på indre sirku-lasjon som en faktor for sosialisering, med hovedbev-egelse fra inngang og felles stue, til to semi-private kjøk-ken og videre til egne private soverom. Felles takterasse med direkte utgang til terreng skiller loftsonene, der to og to deler areal. Her har også den ene delen en felles loftstue.
Fasadeskisse Fasadeskisse
Skissemodell #2Skissemodell #1 Sluttmodell
1. plan / Grunnplan 2. plan Situasjons-snitt
Veiledere : Erik Fenstad Langdalen, Anna Røtnes, Søren Sandved
Kurs : Introduksjon til arkitektur Tittel : Bofelleskap for 4 enslige menn
- 53 -
- 54 -
- 55 -
Andre prosjekter / kurs
Høst 2013 : STRUMA (Structure and manufacturing) Selvbærende skallkonstruksjoner med egen fordypning i limtre og massivtre. Eksperiment på å produsere en kurvet massivtreskive.
- Takk for interessen! -
top related