Økonomi i planteproduksjoner

Post on 19-Mar-2016

63 Views

Category:

Documents

3 Downloads

Preview:

Click to see full reader

DESCRIPTION

Økonomi i planteproduksjoner. Om ymse tema for plantedyrkere Ved rådgiver Terje Haug. Kursuka for landbruks-rådgivere i Østfold. Foreleseren:. 2. Tidligere gardbruker, lektor og rådgiver; 40% stilling i NILF Bor i Skjåk Tar oppdrag i hele landet. Grunnlag for kalkyler 1. Inntekter: - PowerPoint PPT Presentation

TRANSCRIPT

Økonomi i planteproduksjoner

Om ymse tema for plantedyrkereVed rådgiver Terje Haug

Kursuka for landbruks-rådgivere i Østfold

2

Foreleseren:

Tidligere gardbruker, lektor og rådgiver; 40% stilling i NILF Bor i Skjåk Tar oppdrag i hele landet

2

3

Grunnlag for kalkyler 1

Inntekter: Priser på produkter: Gardens regnskap – eller en

realistisk vurdering Netto eller brutto?

hva gir (eller var) tillegg? hva blir (eller ble) trukket?

Etterbetalinger og bonus? Salgbare mengder? Frasortert – biprodukter?

4

Grunnlag for kalkyler 2

Kostnader – variable: Såfrø – settere - planter: eget eller innkjøpt? Gjødsel og kalk (nabo med husdyr??) Sprøytemidler: hva er vanlig behov? Forbruksvarer: emballasje, plast, duk mm Leid arbeid?? Leide maskiner?

5

Forskjellige kalkyler

Dekningsbidragskalkyle – uten og med tilskudd – eller justert (for leie av arbeid og maskiner)

Overskudd før avskrivninger Alle bidragskalkyler: ganger opp feil i beregningen

Differansekalkyle: Beregner virkningen av en endring i produksjonen Noe forsvinner og noe kommer til

6

Dekningsbidrag uten tilskudd

Krever detaljert tilpasning til brukets forhold: Avregningspriser tilpasset forventa kvalitet, sortering og

leveringsperiode Kostnader basert på brukets beliggenhet og

innkjøpspraksis Feil i inntekt: uventa trekk for feil – mindre salgbart Feil kostnader: endring i priser – ekstra behov underveis Uteglemte kostnader som leid arbeid og maskinleie

7

Dekningsbidrag med tilskudd + +

Som forrige kalkyle Legg til arealtilskudd/kulturlandskap

= Dekningsbidrag m/tilskudd Trekk fra direkte kostnader som leid arbeid og

maskinleie= Dekningsbidrag justert

8

Db med tilskudd – Overskudd x avsk

Gjelder bare innenfor tilskuddsomfanget med samme sats (arealgrenser)

Overskudd før avskrivninger: Krever fordeling av faste kostnader Fordelingen må være konsistent slik at ingen

kostnader utelates ved totalplan

9

DifferansekalkyleInntekter:

Nye Inntekter krReduserte inntekter krDifferanseinntekt Kr

Kostnader:Nye kostnader krReduserte kostnader krDifferansekostnad kr

Endret overskudd kr

10

Om faste kostnader og fordeling 1

Maskinkostnader: Vedlikehold + drivstoff + forsikringer +

avskrivninger + maskinleie/leasing Bruk med tilleggsnæringer kan ha omfattende bruk

av maskiner utenfor jordbruket: krever fordeling mellom næringene

Jordbrukets nettodel: fordeles per dekar eller per time

11

Om faste kostnader og fordeling 2 Driftsbygg:

Vedlikehold + forsikring + avskrivninger Evt. tillagt andel av fast leid hjelp Kan deles i lagerdel (tørke – kjølelager),

sortering/pakkedel, verksted/garasjedel osv etter antall m2.

Del av bygg brukt til andre næringer trekkes ut J-delen: fordeles per dekar, per tonn eller per m2/3

lagerplass

12

Om faste kostnader og fordeling 3

Jord, veier, grøfter og vassanlegg Vedlikehold + avskrivninger Skille mellom egne arealer og leide?? Fordeles per dekar.

Leid arbeid (rest fast andel): Arbeid brukt i andre næringer trekkes ut Fordeling etter timetall eller %-vis

13

Om faste kostnader og fordeling 4

Elektrisk kraft: fordeles etter forbrukssteder: timetall x gjennomsnittlig kw-behov

Har andre næringer enn jordbruk brukt strøm?? Administrasjon: skjønnsmessig %-vis, eller andre

metoder (omsetning, areal eller lignende) Hvilken del av adm, bør legges på Skog og

Tilleggsnæringer?

14

Hva kan du betale for leiejord?

Hva er tilskuddsatsen for den nye jorda: hos eier og hos bruker??

Leien bør legges inn som en variabel kostnad i kalkylen

Jordas tilstand må påvirke prisen Lang leieavtale kan påvirke prisen Avstand til bruket bør påvirke prisen

15

Verdsetting av (egen) tid

Tarifflønn jordbruket: Uten fagutdanning: kr 85 – 133 per time Med fagutdanning: kr 123 – 141 per time

Alternativ lønnsinntekt?? 100 – 500 per time?? Hva med familien – barna ? Ikke glem trivselen – husk skilsmissetallene!

16

Økologisk eller vanlig produksjon? 1

Hva blir merprisen for øko-produkter? Hva blir avlingen for øko ? Får du levert like mye øko som vanlig? Lavere variable kostnader for øko

ingen fullgjødsel eller pvern Høyere faste kostnader for øko

mer kjøring og mer arbeid

17

Økologisk eller vanlig produksjon? 2

Merpris for øko-produkter Korn ca kr 0,70 – 0,85 pr kg Andre priser hos oikos.no.

Mathvete: vanlig økoAvling per dekar 500 kg 300 kgDb per dekar kr 589 kr 420Tilskudd/daa kr 107 kr 300

18

Kontrakter/avtaler med varekjøperne Hensikten med avtaler: Redusere usikkerhet for både

kjøper og selger (Produsent – Grossist – Butikk) = integrasjon Hva er det som bindes i avtalen??

Pris – mengde – leveringsperiode? Fordeler ved avtaler:

Sikret levering !? Kjent pris (om kvaliteten holder)

Ulemper: Force majeure vil stoppe avtalen

19

Hvordan investere i riktig produksjon 1 Hva er ressursene på bruket:

Jordkvalitet og type – kan det vannes? Finnes det spesialmaskiner – kjølelager – andre

driftsbygg? Ledige arealer for vekstskifter? (=kortere leietid?) Ledig arbeidskraft? Hovedinteresse for brukeren?

20

Hvordan investere i riktig produksjon 2

Brukerens ønsker for framtida: Økt overskudd ved økt produksjonsvolum? Mindre arbeid og helst samme inntekt? Vil brukeren være produsent eller arbeidsleder?

Hvordan er produsentmiljøet i bygda? Maskinsamarbeid aktuelt? Samarbeid om arbeidskraft?

21

Hvordan investere i riktig produksjon 3

Hva skjer på markedet? Mindre volum av ”norske” varer pga mer eksotisk

import? Økt salg av ferdigmat og hurtigmat Hvem er kjøperne engros?

Hva skjer i jordbruket? Mer spesialisering – økte volumer Mer maskinleie – mer leid arbeid

22

Hvordan investere i riktig produksjon 4

En investering krever et bindende kostnadsoverslag og grundig budsjettering

Hvis bygning: hva er alternativ utnytting? Hva er verdien av investeringen om planene må

endres?? Nødvendig med realisme i alle vurderinger

top related