informasjonskompetanse ubt

Informasjonskompetanse ved UBT

Mariann Løkse Guest appearance by Frode Skarstein

Dagens program:

• Hvilke kurstyper har vi? • Hva er informasjonskompetanse?• Hvordan gjør vi det? KS og NH• Integrering med eksisterende fagtilbud• Utfordringer• Spørsmålsrunde

Kurstyper

• To hovedtyper kurs:o Søkekurs

Bibsyskurs Databasekurs Tilbud til alle brukergrupper

o Forelesninger i informasjonskompetanse Førstesemesterstudenter Internasjonale studenter

 • I tillegg kommer omvisninger i biblioteket, kurs i

referanseprogramvare og generelle UB-informasjonskurs

• Vi har studentevaluering av alle våre kurs

Hva er informasjonskompetanse?

ABM: • Informasjonskompetanse er en samling av ferdigheter

som gjør en person i stand til å identifisere når informasjon er nødvendig, og som setter vedkommende i stand til å lokalisere, vurdere og effektivt anvende denne informasjonen. 

• Begrepet er nært knyttet til digital kompetanse som er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale verktøy og medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet.

InformasjonskompetanseEvne til å vite når du har behov for informasjon, hva slags informasjon du trenger og hvordan du skal finne, vurdere og bruke informasjonen på en effektiv og etisk måte

Hvorfor informasjonskompetanse?

• Akademisk overlevelsesteknikk o Ferdigheter i å finne (og tilegne seg?) informasjono Livslang læringo Selvstendighet i studieneo Akademisk skriving o Akademisk redelighet

IK på KS

Fram til 2010:• SV-fak: 3 forelesninger (tilsammen 6 timer)

o Opbligatorisk innleveringsoppgave• Hum-fak: 2 forelesninger + 2 timer praktiske øvelser

o Muntlig presentasjon som arbeidskrav

  Fra høst 2010:• HSL-fak: ny struktur på ex.fac. Skrivekurset separeres fra ex.fac.

(UB blir en del av skrivekurset, som blir instituttstyrt.)• Sannsynligvis vil UB gi 2 forelesninger

• 2 hovedtema: informasjonssøking og kildebruk • Obligatorisk innleveringsoppgave• Tilbud om praktiske øvelser (institutt- eller fagnivå)

• I tillegg kommer 1-2 forelesninger per semester for internasjonale studenter. Disse har obligatorisk oppmøte.

IK på NH

Før:

MatNat: 1 forelesning i infokomp – lite om bibliotek (45 min) 3 timer demonstrasjon praktiske oppgaver

Medisin:1 forelesning om biblioteket (45 min) + X x søkekurs

Odontologi: 1 dobbeltime demonstrasjon (søking&bibliotek)1 dobbeltime forelesning (teori om infokomp)

IK på NH

Fremover:

MatNat:?

BFE/Helsefak (biologene): Integrert i introkurset for biostudenter

Helsefak: Medisin & Helsefag?

Innhold: informasjonssøking:

Time 1 KS: • Fokus: biblioteket• Mål for undervisninga• Begrepsavklaring (Hva er info.komp? etc.)• Informasjon om bibliotekets tjenester • Bibsys• Ofelas• VPN

NH:

Eksempel:

Born digital = born information literate?  ”students may be adept at using new technologies, but they do not necessarily have the abilities to use research content in effective ways” (p.9)

   Hampton-Reeves, S, et al. ”Students use of research content in teaching and learning. A report for the Joint Information Systems Couoncil (JISC)” 2009. http://www.jisc.ac.uk/media/documents/aboutus/workinggroups/studentsuseresearchcontent.pdf [Accessed 04.08.2009]

Eksempel: Bibliotek før og nå

• For å illustrere grunntanken med biblioteket og at dagens bibliotek er åpent for alle og at vi ønsker at UB skal være preget av liv og røre og være et attraktiv sted å være.

Innhold: informasjonssøking

Time 2 KS:• Fokus: Informasjon• Begrepsavklaring• Litt om referanser• Søkeprosessen • Studieteknikk & læring på universitetet• Språkbruk• Henvisning til VIKO og Søk & skriv

NH:

Eksempel:

Hva er dårlig informasjon? •I følge 9-åringene:• ”stuff that is lying”• ”bad information is when it’s wrong”• ”information that you already have”• ”stuff that people already know, like that a mouse is grey”• ”if it doesn’t make sense”• ”information that is horrible”• ”bad information means bad things”

 Alt i følge kanadiske 9-åringer 

(Shenton, A. K., V. Nesset, et al. (2008). "Children's conceptualizations of the word `Information'." Journal of Librarianship and Information Science 40(3): 151-164. )

Innhold: Kildebruk

Time 1 KS:• Mål og begrepsavklaring• Kildetyper• Kritikk• Digital dømmekraft• Sjekkliste for elektroniske kilder

NH:

Universitetet i Tromsø

Eksempel: Hva er en kilde?

The sources they are a-changin’Eksempel:

20/7-09:FB-bruker: ”Skal faktisk selv i jernbindingen i dag, støpe fundament til en sjå. er på youtube for å finne "oppskrift"... har lagt pukk og singel. så nå er det jernmatter og denslags det går i.”

Universitetet i Tromsø

Eksempel: Kildekritikk

Nordlys, 11.01.2001

Innhold: Kildebruk

Time 2 KS:• Sitatrett og sitatbruk• Opphavsrett• Akademisk redelighet• Plagiat• Eksamensforskrifter• Referanseteknikker

Fra mottatt manus i 2004: ”The spleen is the major antibody-producing organ in teleosts (Manning 1994), and in teleosts there is no clear distinction between splenic red and white pulp as in mammals. Therefore, lymphocyte proliferation occurs in ellipsoids scattered throughout the spleen (Manning 1994). A large spleen can therefore be interpreted either as improving the ability to respond effectively to exposure to an infection or as indicating higher immunological activity from already established infections.”Skarstein et al 2001:

Universitetet i Tromsø

Eksempel: plagiat & opphavsrett

• Dan Brown (Da Vinci-koden) ble anklaget for å ha stjålet bl.a. teorien om at Jesus var gift med Maria Magdalena fra en annen bok (Hellig blod, hellig gral, Michael Baigent et al.)

                            vs.

Universitetet i Tromsø

Eksempel: Alnæs-saken• Historien om Norge, 5 bind, 1996-2000• ”Historien om et plagiat”, Morgenbladet,

06.11.03, startet en offentlig debatt.

Påstander om:• Plagiat, bl.a. av Willy

Pedersens bok, Bittersøtt (Universitetsforlaget, 1998)

• Brudd på god sitatskikk• Utilfredsstillende

litteraturlister

Universitetet i Tromsø

Juks?? Æ???

Fra Nordlys, 17/6-2005

• “Selv Darwin innrømmet i Om artenes opprinnelse at bare tanken på at noe så komplisert som øyet kunne ha oppstått ved utvikling, ville ha vært i høyeste grad absurd”

(s. 305 i Thor Heyerdal: I Adams fotspor - en erindringsreise (2000))

”To suppose that the eye, with all its inimitable contrivances for adjusting the focus to different distances, for admitting different amounts of light, and for the correction of speherical and chromatic aberration, could have been formed by natural selection, seems, I freely confess, absurd in the highest possible degree.”

Darwin, 1859.

”To suppose that the eye, with all its inimitable contrivances for adjusting the focus to different distances, for admitting different amounts of light, and for the correction of speherical and chromatic aberration, could have been formed by natural selection, seems, I freely confess, absurd in the highest possible degree. Yet reason tells me, that if numerous gradations from a perfect and complex eye to one very imperfect and simple, each grade being useful to its possessor, can be shown to exist; if further, the eye does not vary ever so slightly, and the variations can be inherited, which is certainly the case; and if any variation or modification in the organ be ever useful to an animal under changing conditions of life, then the difficulty of believing that a perfect and complex eye could be formed by natural selection, though insuperable by our imagination, can hardly be considered real.”

Darwin, 1859.

Flere eksempler:

       ”No, you weren’t downloaded. You were born.”  (Om  digital natives)

Hva er dette?

34.700.000  

(Om gratisprinsippet etc.)

2/10/2010 Universitetet i Tromsø

Fra Nordlys 31.10.07

”Har googlet det … finner ikke teksten noen plass.”

(Om krivefeil og språkbruk)

Universitetet i Tromsø

Ting er ikke alltid det de gir seg ut for å være….

Universitetet i Tromsø

Plagiat? Æ???

Fra Kort sagt-sidene i Nordlys, hhv. 16, 18 og 19. juli 2008

Universitetet i Tromsø

Oppgave: Nedenfor beskrives 6 ulike måter å bruke kilder på. Den første er plagiering (altså juks og fanteri), den siste er det ikke. Når krysser man grensen, og hvorfor mener du det skjer akkurat der?

1. Kopierer et avsnitt ordrett fra en kilde uten å oppgi kilden.2. Kopierer et avsnitt og gjør små endringer – for eksempel erstatter et par verb, erstatter et adjektiv med et synonym; oppgir kilden i ei kildeliste, men refererer ikke til den i teksten.3. Klipper og limer til et avsnitt ved å bruke setninger fra originalen, men utelater et par og forandrer rekkefølgen på et par. Bruker ikke anførselstegn. Referanse oppgis i tekst og referanseliste.4. Komponerer et avsnitt ved å hente korte fraser fra flere ulike kilder, setter dem sammen til en helhet. Referanser og referanseliste er med.5. Parafrasering av et avsnitt ved å skrive om med betydelige endringer i både språk og struktur; den nye versjonen er også forskjellig med hensyn til mengden detaljer og hva slags eksempler som er brukt. Kilden tilkjennegis i teksten og føres opp i referanselista.6. Siterer et avsnitt ved å markere at det er et sitat, og oppgir kilden i både teksten og referanselista.

Fronter

• Vi legger ut forelesningene i Fronter• Vi legger ut kursinfo• Den obligatoriske oppgaven leveres i Fronter• Vi svarer på spørsmål og videreformidler

lenker, artikler etc.

Pensum (i kompendium): Eksempel

• Ariansen, Per; Pettersen, Tove. Essayskriving til ex.phil. : hvordan og hvorfor. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2003. (s. 117-138: Om sitering og kildehenvisninger)

• Bertnes, Pål A. Faglig informasjon på Internett - kvalitet       og kritikk. Oslo: Abstrakt forlag, 2003 (kap.5)

• Rienecker, Lotte; Stray Jørgensen, Peter. Den gode oppgaven: håndbok i oppgaveskriving på universitet og høyskole. Bergen: Fagbokforlaget, 2006. (Kap. 8: Litteratur- og informasjonssøking til oppgaven)

• Torvund, Olav: “Opphavsrett - en introduksjon” http://www.torvund.net/index.php?page=opph-innl (Lokalisert 25.05.07)

Forankring i fagmiljøet

• Nødvendig å være med på planleggingen• Timeplanene fastsettes ofte i mars. • UB bør være representert i arbeidsgrupper/emnestyrer etc

som planlegger tilbudet.• Fagmiljøet har stor betydning for oppmøteprosenten på

kursene våre• Informasjonsflyten mellom UB - studenter - fagmiljø må

være god

Utfordringer

• Hvordan kan vi:o Forbedre samarbeidet med fagmiljø/integrering av

kursene i øvrig studietilbud?o Forbedre oppmøteprosenten?o Forbedre informasjonsflyten fra UB til studenter/fagmiljø?o Holde et høyt faglig og pedagogisk nivå på

undervisningen?o Samkjøring/utveksling av informasjon internt på UB

                  Kjør debatt!