individvurdering i k06 - wiki.uio.no · 2011. 11. 3. · k06 vurdering i faget norsk...
Post on 17-Sep-2020
3 Views
Preview:
TRANSCRIPT
Individvurdering i K06
Kontaktpersoner/veiledere 27.8.09
Innhold –i PPU-forelesningen om elevvurdering
Noen innganger
Vurdering - begrepene
Hva styrer vurderingen?
Læreplanverket
Forskriften til Opplæringsloven NY
Utdanningsdirektoratet
Taksonomier – viktige hjelpemidler
Noen eksemplifiseringer fra sentrale fag
Noen hjelpemidler
Stilmakeren
” I gymnaset skrev jeg av og til stiler for andre – en stil til T (en 4er i dag) kostet fem kroner. En stil til Mg (en 5er i dag) kostet ti. Kunsten var å skrive slik at norsklæreren ikke gjenkjente min form – altså få stilen til å ligne på det kameraten min selv kunne skrevet. Så jeg la inn noen typiske skrivefeil og uttrykk hentet fra stiler han selv hadde skrevet før.”
En firer må være like mye verdt over alt
” I 30 år har han tatt imot elever fra ungdomsskolene i
Bærum. Han kan raskt forutsi hvilke (elever) som vil falle en halv karakter , en hel karakter eller enda mer i løpet av Vg1.
Det er naturlig at karakterene faller når elevene begynner på videregående. Men det er et mye større problem at karakterene ikke forteller det samme ved de forskjellige skolene. En 4er må være like mye verdt uansett – både på ungdomsskolene og på videregående skole.
Leif Kristensen, studieinspektør Valler videregående skole
Klager på karakterer
Tall fra ti fylkesmenn viser at de fleste av elevene som klager, får medhold i sin klage på karakteren, nærmere bestemt 55 prosent.
I Oslo og Akershus, som har de fleste elevklagene i landet, var det hele 73 prosent av elevene som fikk medhold etter klageprosessen, viser 2008-tallene fra Fylkesmannen. Det er en oppgang fra 2007, da 65 prosent fikk medhold.
Elevorganisasjonen mener tallene viser hvor tilfeldig standpunktkarakterene blir satt.
Vurdering – begreper vi vil møte
Vurdering med og uten karakter
Individ-, gruppe- eller målrelatert vurdering.
Formativ vurdering (prosess)
Summativ vurdering (produkt)
Vurdering for læring
Vurdering av læring
Underveisvurdering - halvårsvurdering
Sluttvurdering
Standpunktkatakter
Eksamenskarakter
Situasjonsbeskrivelse og bakgrunn for endringene
Forskere har konstatert et misforhold mellom undervisning orientert mot faglige mål og karaktersetting – og tilpasset opplæring og uformell vurdering.
Skolen har et system for elevvurdering der krav og forventninger til elevene blir diffuse og ubestemte –preget av urealistiske forventninger.
Stor bruk av allmenn ros og fravær av eksplisitte faglige standarder og produktkrav.
(Utdanningsdirektoratet til Kunnskapsdepartementet: Elevvurdering i Kunnskapsløftet april 2006)
Fem hovedutfordringer knyttet til vurdering
1. Praksisendring fra grupperelatert vurdering til målrelatert vurdering.
2. Praktisering av objektiv og rettferdig karaktersetting på ungdomstrinnet og i videregående skole – i fag uten nasjonale prøver.
3. Praktisere skillet mellom vurdering for læring og vurdering av læring – tydeligere og sterkere.
4. Lage og gjennomføre muntlig eksamen på 10. trinn og i avslutningsår i videregående skole – mange beslutninger.
5. Læreplanenes nakne kompetansemål. Dekomponering til delmål/læringsmål. Kriterier /kjennetegn på vurdering.
Hensikten med vurdering
1) Utvelging og seleksjon til videre utdanning og arbeid
2) Gi elevene informasjon om egen framgang og danne grunnlag for videre læring
3) Gi lærer og institusjonen informasjon om sterke og svake sider ved utdanningen
4) Signal om hva som er sentral og viktig kunnskap innenfor et område
(Eggen, forelesning PPU 2008)
Læreplanverket K06
Forordninger om vurdering
K06 Vurdering i faget norsk Standpunktvurdering
Norsk 10. årstrinn. Elevene skal ha tre standpunktkarakterer, én i norsk hovedmål skriftlig, én i norsk sidemål skriftlig og én i norsk muntlig.
(Vg1 Studieforberedende utdanningsprogram. Elevene skal ha to standpunktkarakterer, en i norsk skriftlig hovedmål og en i norsk muntlig).
(Vg2)Vg3 Studieforberedende utdanningsprogram Elevene skal ha tre standpunktkarakterer, én i norsk hovedmål skriftlig, én i norsk sidemål skriftlig og en i norsk muntlig.
Forskrift til opplæringsloven
Siste endret 1.8.2009
De viktigste endringene – som Utdanningsdirektoratet sier det
Ett felles kapittel for grunnskolen og videregående opplæring
Tydelige krav til en underveisvurdering som har læring som mål
Halvårsvurdering i hele grunnopplæringen for å styrke det systematiske vurderingsarbeidet
Planmessig samtale med eleven minst hvert halvårogså i grunnskolen
Tydelige krav til elevens medvirkning i vurderingsarbeidet i skolen
Rett til vurdering (§3-1)
Eleven har rett til underveisvurdering, sluttvurdering og dokumentasjon av opplæringa.
Det skal være kjent for eleven
hva som er målene for opplæringen
hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetansen
hva som er grunnlaget for vurderingen
NYTT
Spesifiseringen av hva vurdering dreier seg om – og hva som skal være kjent for eleven
Formålet med vurdering (§3-2)
Formålet med vurdering i fag
Fremme læring
Uttrykke kompetansen til eleven
Både underveis og ved avslutningen av opplæringen i faget
Underveisvurdering og sluttvurdering skal ses i sammenheng for å bedre opplæringen. Kunnskap om elevens utvikling i fag gjennom underveisvurdering gir læreren grunnlag for å fastsette standpunktkarakterer i fag.
NYTT
Hele avsnittet med §3-2.
Merk spesielt sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktkarakter.
Tidligere avgrensning av underveisvurdering (§3-3 og 4-4)
Underveivurdering skal ein gi løpande i opplæringa som rettleiing til eleven. Ho skal hjelpe til å fremje læring, utvikle kompetansen til elevene og gi grunnlag for tilpassa opplæring. Undervegsvurdering kan ein gje både med og utan karakter.
Grunnlaget for vurdering i fag (§3-3)
Grunnlaget – de samlede kompetansemålene i faget
Forutsetningene til eleven skal IKKE trekkes inn. Unntak KRØ –u.trinnet
Lærer skal så langt råd er skaffe seg tilstrekkelig grunnlag for å vurdere elevens kompetanse
Eleven skal møte til og delta aktivt i opplæringa slik at lærer får et grunnlag
Stort fravær, manglende deltakelse i planlagte vurderingssituasjoner eller andre særlige grunner kan føre til at grunnlaget for halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter mangler.
NYTT . Det famøse ”på det tidspunkt vurderinga skjer” - tatt ut.
Merk også: Eleven har PLIKT til å møte og delta
Tidligere formulering om Grunnlaget for karakter (§3.7 og 4.7)
Grunnlaget for vurdering med karakter er kompetansemåla i læreplanane for fag slik dei er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Karakterane skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har opp på det tidspunkt vurderinga skjer, og ut fra det som er forventa på tidspunktet.
Eksamen (del V §3-25)
Eksamen skal organiseres slik at eleven får vist sin kompetanse i faget. Eksamenskarakteren skal fastsettes på individuelt grunnlag og gi uttrykk for kompetansen til eleven slik denne kommer fram på eksamen.
FØR Eksamen skal organiserast slik at eleven får vist både bredde og dybde (breidd og djupn) i kompetansen sin i faget TATT UT
Fra utdanningsdirektoratet
Brev, hefter og veiledninger
”Bedre vurderingspraksis” -kompetansemålene
Kompetansemålene må brytes ned til delmål - ”etapper” – på veien til full mestring.
Delmål – hva som skal mestres.
Kjennetegn – beskriver kvaliteten på det som skal mestres.
”Bedre vurderingspraksis”- kjennetegn
Kjennetegn – vurderingskriterier på måloppnåelse.
Kjennetegn på måloppnåelse beskriver hva som er høy – lav måloppnåelse i forhold til kompetansemålene i faget.
Kjennetegnene detaljerer hva kompetansemålene sier at elevene skal mestre etter endt opplæring.
”Bedre vurderingspraksis” –felles forståelse
Det finnes ingen oppskrift på lik og rettferdig vurdering - som gjør vurderingen uavhengig av hvor eller hvem.
Hva kan skape en …
..felles forståelse av hva kompetansemålene krever av elevene?
..felles oppfatning av hva som er kjennetegn på høy og lav måloppnåelse?
Svar: Tolkningsfellesskap
Veiledninger –læreplanfortolkning og vurdering
Matematikk, norsk og kroppsøving har kommet.
Samfunnsfag, naturfag, fremmedspråk, engelsk, samisk som 1. språk, samisk som 2. språk, finsk som 2. språk, morsmål for språklige minoriteter, grunnleggende norsk for språklige minoriteter –kommer våren 2010
http://www.udir.no/
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd.html?id=586
Taksonomisk belysning
Kjennetegnsutvikling
Blooms kognitive modell:
Vurdering
Syntese
Analyse
Anvendelse
Redegjørelse/Forståelse
Gjengivelse
Blooms kognitive klassifiseringssystem
Begrunnelse
behov for et system for å klassifisere utfordringer i læreplaner, undervisning, tester og prøver.
behov for et system som lettet kommunikasjonen innad i skolen (elever og lærere) og utad (foreldre)
Klassifiseringsystemet er hierarkisk
Eleven mestrer de lavere nivåene på høyere nivåer
Kunnskap
Eleven husker spesifikke fakta – hendelser, størrelser, fenomener – organiserer informasjon
Redegjørelse (forståelse)
Eleven kan beskrive – også med egne ord – det som er lært
Anvendelse
Eleven kan ta i bruk det lærte – for eksempel prinsipper, regler – i løsning av andre problemer.
Analyse
Eleven viser dyktighet i å dele opp eller bryte ned helheter – og forstår sammenhengen mellom dem
Syntese
Eleven viser dyktighet i å sette sammen deler eller elementer slik at de danner en helhet
Evaluering/vurdering
Eleven viser dyktighet i å foreta ulike typer avveininger og vurderinger
NB En beskrivelse - lav taksonomi - av kompliserte situasjoner og problemstillinger kan være et uttrykk for høy måloppnåelse.
Vurdering
Syntese
Analyse
Anvendelse
Forståelse
Gjengivelse
Blooms kognitive modell:
Gje
ng
ive
lse
Fo
rstå
els
e
An
ve
nd
els
e
An
aly
se
Syn
tese
Vu
rde
rin
g
Nivåer Områder
NIVÅ FERDIGHETER SPØRREORD
1. Huske Å gjengi informasjon Hva, hvem, hvor, når….
2. Forstå Å forklare med egne ord, vise, velgeeksempler, disponere stoff
Hva, hvem, hvor når og hvordan
3. Bruke Å demonstrere, dramatisere, illustrere på nye kreative måter
Hva, hvem, hvor, når, hvordan og litt hvorfor.
4. Analysere Å dele opp i undertema og sammenligne. Undersøke hypoteser.
Hva, hvem, hvor, når, hvordan, hvorfor. ”Hvordan henger det sammen at…”
5. Vurdere Å argumentere, forsvare, bedømme Hva, hvem, hvor, når, hvordan, hvorfor – men lengre svar, mer personlig tenkning, relatere til oss!
6. Konkludere Å sammenligne egne erfaringer og meninger, drøfte , bedømme trekke slutninger og beslutte.
Hva, hvem, hvor, når, hvordan, hvorfor – men fyldigere svar, mer personlig tenkning, velge retning!
Tredelt taksonomi som er brukt i læreplanarbeidet
KOMPETANSENIVÅ
Lavt
Middels
Høyt
KOMPETANSEKRAV
Reproduksjon
gjengivelse
Anvendelse, bruk
Vurdering, analyse drøfting
Reproduksjon
Eleven skal kunne gjenkjenne eller gjengi i den form det er lært.
Læreren spør eleven om å beskrive, gjengi, presentere (enkelt), regne opp eller gjøre rede for.
Eleven skal kunne gjengi i annen form og tolke enkle symboler (kart)
Anvendelse
Eleven skal kunne bruke kunnskapen i nye situasjoner.
Læreren kan spørre eleven om å avlese, bruke, demonstrere, beregne, identifisere, klassifisere, skille ut, sammenligne – men også gjøre rede for, presentere når innholdet er mer komplekst.
Vurdering og analyse
Eleven skal kunne sette sammen kunnskapen og deler av den til nye helheter, mønstre, konklusjoner.
Læreren bør be eleven ta stilling til, diskutere, drøfte, produsere, ta stilling til, trekke slutninger, bedømme, kritisere, skille mellom.
Veiledninger
I læreplanfortolkning og i vurdering
Veiledning i matematikk
Vg 2P Modellering
Eleven skal kunne bruke matematikk i praktiske samanhengar og vurdere kva han
kan brukast til, og kva han ikkje kan brukast til, i samband med utgreiingar og avgjerder
A. Mobilabonnement
B. Statsbudsjettet
C. Varedeklarasjon av mat
D. Banklån
Vurdering
Lav måloppnåelse Middels måloppnåelse
Høy måloppnåelse
Eleven finner tall i en tekst og kan gjøre kort rede for, muntlig eller skiftlig, hvilken betydning tallene har i teksten.Eleven gjør rede for hvorfor tallene er med i teksten
Eleven kan finne og sammenligne ulike tall i en tekstEleven gjør beregninger for å få ny informasjon utover den som står i teksten.Eleven gjør rede for de ulike tallenes betydning for teksten.
Eleven kan gjengi deler eller hele informasjonen i teksten med andre varierte matematiske metoder og begreper.Eleven kan drøfte rimeligheten av de opplysningene som er presentert med matematiske metoder.
Vurdering norsk Vg2
Mål: Eleven skal kunne
Beskrive og vurdere egne lese- og skrivestrategier
Læringsmål:
Eit hovedmål er at eleven skal ha eit medvite forhold til meir avanserte lesestrategiar. Dette vil seie at elevene skal kunne
Gjere greie for kva lesestrategiar som vert nytta (førebu lesning, føregripe innhald, nærlesning, overvaking/kontroll, oppsummering, vurdering)
Vurdere eiga lesning
Lage problemstillingar
Kjennetegn på måloppnåing
Læringsmål Svært god kompetanse
Nokså god eller god kompetanse
Lav kompetanse
Gjere greie for kvalesestrategiarsom vert nyttaog vudere eigen lesning
Eleven kan greie for, forklare og vurdere eigen bruk av lesestrategiar i møte med testane og gjeregreie for likskapar/ulikskapar ved lesning av to såpass ulike tekstar
Gjere greie for kva lesestrategi som er brukt, og formulere hovudinnhaldet i tekstane
Gje att hovudinnhaldet i tekstane og forklare korleishan/ho gjekk fram under lesinga
Kjennetegn på måloppnåing 2
Læringsmål Svært god kompetanse
Nokså god eller god kompetanse
Lav kompetanse
Lage problemstillingar
Kunne lage konkrete og presise problemstillingartil tekstane og drøfte deiverdianetekstaneformidlar
Kunne lage problemstillingartil tekstane og drøfte deiverdianetekstaneformidlar
Under rettleiingkunne lage problemstillingartil tekstane og diskutere deiverdianetekstaneformidlar
Hjelpemidler i vurderingsarbeidet
Hjelpemidler - dokumentasjon
Mapper – mappevurdering
Vurderingslogg
Målark
Elevsamtaler – referat
Prøver
Kombinasjoner av overstående
Hjelpemidler - egenvurdering
Walt and Wilf
We are learning to
Visk (Vi skal kunne)
What I’m looking for
Memå (mine egne mål)
Two stars and a wish
Elever gir seg selv ros (to stjerner) for læringsmål som er oppnådd og setter seg et nytt mål (et ønske).
(Fra prosjektet ”Assessment is for learning” utviklet i Skottland i 1998 etter omfattende vurderingsforskning)
Tilbakemeldinger og framovermeldinger
Framovermeldinger
Karaktersetting
Skriftlige prøver
Flervalgsprøver
Målspill
Muntlige prøver
Presentasjonsmappe
top related