l k06 samisk del 2, n f

Bidrar Læreplanverket LK06S

til å fremme idealet om en likeverdig

På vegne av forskergruppa ved HiFm --

høgskolelektor Mikkel Anders Bongo

til å fremme idealet om en likeverdig

skole og opplæring for de samiske

folkegruppene i Norge?

Hvilke verktøy har vi til rådighet i en slik læreplananalyse?

For å kunne analysere, vurdere og drøfte de nye samiske læreplanene har vi benyttet oss av en forenklet versjon av John Goodlads (1979) velkjente modell for læreplananalyser:

� Ideenes læreplan (de politiske og samfunnsmessige intensjonene som læreplanen bygger på)

� Den formelle læreplanen (det offisielle, vedtatte læreplanverket)



� Den formelle læreplanen (det offisielle, vedtatte læreplanverket)

� Den oppfattede læreplanen (hvordan forskjellige instanser tolker og forstår læreplanverket)

� Den iverksatte læreplanen (hvordan planen blir presentert i klasserommet, og blir omsatt til i praksis)

� Den erfarte læreplanen (utbyttet eleven har av undervisningen og hva andre mener om den)

Vi har også brukt den didaktiske relasjonsmodellen

� Siden vi i våre analyser og

drøftinger spesielt skal se

på det samiske

læreplanverket, vil vi også

benytte oss av en utvidet



benytte oss av en utvidet

didaktisk relasjonsmodell

utformet av Svein Lund

(2003: 64)

I tillegg har vi støttet oss til

læreplanteori

� Når vi skal lese, tolke og forstå innholdet og

intensjonene i læreplaner, må vi rette

oppmerksomheten mot fagområdet

læreplanteori



læreplanteori

� I læreplananalysearbeidet har vi i hovedsak

støtte oss til de to norske læreplan-

teoretikerne Bjørg Brantzæg Gundem og Britt

Ulstrup Engelsen som begge har og har hatt

sitt virke på Universitetet i Oslo

Hva kjennetegner det nye Læreplan-verket for Kunnskapsløftet - Samisk?

� Læreplanverker LK06S har samme struktur og oppbygging som den norske versjonen av LK06 og består av tre hoveddeler, den generelle læreplanen, prinsipper for opplæringen og læreplaner for fag

� ”Samisk læringsplakat” er identisk med den tilsvarende ”norske” med unntak av at det i den samiske versjonen er lagt til et eget første punkt.



� Prinsipper for opplæringen er laget i en samisk versjon, den er også lik den norske versjonen av planen, men er utvidet med en del punkter hvor det samiske innholdet er trukket frem og tydeliggjort – så det er ingen forskjell mellom formuleringene i læreplandelen av Kunnskapsløftet 2006 (LK06) og den samiske versjonen (LK06S).

Det finnes ulike læreplaner i LK06S



Er den generelle læreplanen tilpasset samiske forhold og den samiske

kulturen?

� I den generelle læreplanen står det lite om samisk

identitet og den samiske kulturarven

� Den er riktignok oversatt til samisk og i avsnittet om

kultur og identitet finnes følgende tekst:



� ”Samisk språk og kultur er en del av denne felles arv

som det er et særlig ansvar for Norge og Norden å

hegne om. Denne arven må gis rom for videre

utvikling i skoler med samiske elever, slik at den

styrker samisk identitet og vår felles kunnskap om

samisk kultur”

Den samiske læringsplakaten er så å si identisk med den tilsvarende norske

� Med unntak av et første punkt:

� ”Den samiske skolen og lærebedriften skal:



� ”Den samiske skolen og lærebedriften skal:

legge til rette for at elevene/lærlingene får en

kvalitetsmessig god opplæring med basis i

samisk språk, kultur og samfunnsliv”

Prinsippene for opplæringen i Kunnskapsløftet - Samisk

� er laget for å videreutvikle kvaliteten og for å sikre grunnlaget for en systematisk vurdering av den samiske skolen og lærebedriften

� Den samiske skolen og lærebedriften skal med basis i samisk språk, kultur og samfunnsliv bygge på og ivareta mangfoldet i



språk, kultur og samfunnsliv bygge på og ivareta mangfoldet i elevenes bakgrunn og forutsetninger

� Opplæringen skal styrke og utvikle den samiske elevens identitet ved å utvikle elevens språklige og kulturelle bakgrunn, elevens kunnskaper og ferdigheter og allsidige utvikling

Hvordan beskrives tilpasset opplæring?

� Det fremheves som viktig at lærere og instruktører i

den samiske skolen og lærebedriften har

kompetanse innen samisk språk, kultur og

samfunnsliv



� I seg selv er dette et viktig element for å kunne

tilpasse opplæringen til de samiske elevene

� I tillegg kommer faget utdanningsvalg og 25-

prosenten

� Totalt er kravet om tilpasset opplæring forsterket

med reformen Kunnskapsløftet samisk

Svakhetene med LK06S

� Svakhetene i læreplandokumentene er at det ikke finnes en konkret veiledning for hvordan skolene skal operasjonalisere kompetansemål til presise læringsmål, hvilket innhold og hvilke arbeidsmetoder som er



innhold og hvilke arbeidsmetoder som er relevante og hva som vil føre elevene til gode læringsresultat for elevene

� Dette er meget beklagelig siden en viktig del av utvikling og bruk av lokale læreplaner skal handle om tilpasset opplæring

De fleste faglige læreplanene i LK06 og LK06S

� Svært like og dels sammenfallende. Læreplanene for fag i LK06S er utviklet som, gjerne med tilføyinger eller mindre endringer av de modifikasjoner tilsvarende læreplanene for fag i LK06



LK06

� For å gi eksempler på slike tilføyinger/-endringer i LK06-S er det derfor naturlig å se nettopp på Samisk som førstespråk, og Samisk læreplan i samfunnsfag

Omfattende læreplaner for fag

� Kompetansemålene for samisk førstespråk og samfunnsfag er ganske omfattende, men likevel tydelige

� I de overordnede målsettingene ser begge planene over landegrensene i Sápmi og poengterer det allsamiske aspektet. Samene er ett folk som bor i fire land



Samene er ett folk som bor i fire land

� I de overordnede formålene med samfunnsfaget skal være å styrke samisk identitet viktig. Faget skal være med på å gi de samiske eleven ”en trygg forankring i egen kultur” (LK06S: 37).

Samarbeid mellom skole, foreldre og lokalsamfunn

� I Samisk læringsplakat i LK06S (s.32) står det at det at det i skolen ”skal legges til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte”

� Emnene som er ført opp i samfunnsfagene og



� Emnene som er ført opp i samfunnsfagene og samisk som første språk, er ganske konkrete, og mange av dem forutsetter at lokalsamfunnet må bli involvert om elevene skal kunne få opplæring i de lokale forhold som planen setter opp

Samisk som førstespråk

� De overordnede mål for samisk som førstespråk (morsmål) i LK06S sidestiller samisk språk med norsk språk. I henhold til Sameloven er samisk et offisielt språk i Norge. Det er også et mål at samisk skal bevares og videreutvikles for kommende generasjoner



� Planen vektlegger også at det i opplæringen i samisk språk må utvikles positive holdninger til språket.

� Planen fremhever videre verdien av å utvikle en tospråklighet, sammen med norskfaget, der målet er funksjonell tospråklighet.

Læreplan i samfunnsfag -Samisk

� Kompetansemålene som er satt opp i læreplanene for samfunnsfag angir hva elever/lærlinger skal kunne etter opplæring på ulike trinn

� I samfunnsfagsplanen er det satt opp kompetansekrav for både samfunnskunnskap, geografi og historie, og med ulike



samfunnskunnskap, geografi og historie, og med ulike emneområder for den videregående opplæringen

� Planen er ikke helt ut en gjennomgående plan siden det kommer inn detaljerte emneområder i den videregående skolen som ikke er egne områder i grunnskoledelen av planen

Læreplaner har ikke bare politiske og

pedagogiske styrende funksjoner� Læreplanene har også en avspeilende rolle idet den ”gjenspeiler samfunnets kulturelle, verdimessige og ideologiske prioriteringer”(Øzerk 2006: 33). Slik er det også med LK06 og LK06Samisk

� I LK06S har det samiske lærestoffet fått stor plass. I alle fag og temaer som er satt opp i samfunnsfagplanen, er det med emner som omhandler samiske og lokale forhold



omhandler samiske og lokale forhold

� Planen for samisk førstespråk er satt opp litt annerledes enn planen for norskopplæring. Siden LK06S er likeverdig med den norske versjonen av planen, er det også i LK06S satt opp nasjonale temaer som alle elever i skolen skal ha

� Slik sett er det klare nasjonale føringer også i LK06S for å få den samiske skolen til å bli likeverdig med den norske, samtidig som den samiske skolen skal ha basis i det samiske samfunnet, i tråd med Samisk læringsplakat

Bildet er ikke like positivt når det gjelder bruk av samisk utenfor skolen � En undersøkelse fra 2000 som Sámi Ealáhus- ja Guorahallanguovddáš / Samisk Nærings-

og Utredningssenter(SEG) om bruken av samisk i offentlige institusjoner (statlige, regionale, kommunale) innenfor det daværende samiske forvaltningsområdet (Karasjok, Kautokeino, Porsanger, Tana, Nesseby og Kåfjord kommuner) viste at 43 % av institusjonene svarte på samisk hvis de fikk en skriftlig henvendelse

� 36 % sier de svarte på samisk ved muntlige henvendelser i resepsjonen eller per telefon.

Videre svarte de offentlige institusjonene at bare 9 % av alle skjemaer i gjennomsnitt var



� Videre svarte de offentlige institusjonene at bare 9 % av alle skjemaer i gjennomsnitt var på samisk (s. 54). Men her er det et skille mellom ”samiske” og andre institusjoner der de første oppgir at 50 % av alle skjemaer er på samisk

� Bildet er det samme for de andre områdene SEG undersøkte, som eksempel for ulike bedrifter. Dette er ikke høge tall for bruken av samisk. Hvis vi ser på disse resultatene som representative for bruken av samisk utenfor skolen for snart ti år siden, så var det med andre ord ikke så mye støtte å finne for skolen i bruken av samisk språk i lokalsamfunnene (Jfr. Magga i pkt. 4.1.4.)

Støtte fra lokalsamfunn og hjemmet er viktig for å fremme de idealene som LK06S trekker

opp

� Statssekretær Raimo Valle i Arbeids- og inkluderings-departementet uttalte i 2008 at språkloven brytes daglig

� Om det er slik, vil samisk språk tross de gode ambisjonene i planene i LK06S, fortsatt fortrenges mer og mer og tape terreng i forhold til norsk språk,



mer og mer og tape terreng i forhold til norsk språk, til tross for språklovene vi har fått.

� Da vil ikke LK06S ha større støtte fra lokalsamfunnet, når det gjelder bruk av samisk språk enn det L97S hadde.

Takk for oppmerksomheten!



l k06 samisk del 2, n f

Entertainment & Humor