handlingsrommet i eØs for norsk kommunesektor

Handlingsrommet i EØS for norsk kommunesektor

Presentasjon for Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken, 1. oktober 2010 på Trøndelags Europakontor i Brussel

v/advokat Jon Østensvig KS Advokatene, hospitant ved KS’ Europakontor Brussel

Temaer for presentasjonen

1 I hvor stor grad blir norsk kommunesektor berørt av EU-regelverk?

2 Beslutningsprosess og muligheter for påvirkning av EU-regelverk

3 Overimplementering –vs- lokalt / nasjonalt handlingsrom?

4 Litt om KS’ arbeid i Brussel – CEMR og CEEP

1 I hvor stor grad blir norsk kommunesektor berørt av EU-regelverk?

Om kommunesektoren og globaliseringen

”Globaliseringens sammenveving av det globale, det nasjonale og det lokale øker den utenriks- politiske betydningen av hvordan det norske samfunnet er organisert”

St. meld. nr. 15 (2008-2009) - Interesser, ansvar og muligheter. Hovedlinjer i norsk utenrikspolitikk

”God løsning av oppgaver i nasjonal forvaltning forutsetter internasjonalt utsyn og involvering av internasjonale aktører”

”Internasjonalisering av forvaltningen involverer også lokalforvaltningen. Kommunale og fylkeskommunale oppgaver er nå sterkt involvert i internasjonale oppgaver og i internasjonalt samarbeid”

”Internasjonale spørsmål og

samordningsbehov påvirker

tjenesteyting (i kommuner)”

Håndbok i EU/EØS-arbeid – 2009 (UD)

”Økt bruk av ulike former for konkurranseutsetting og etablering av kommunale og interkommunale selskaper i organisering av kommunal tjenesteproduksjon gjør at konkurranse- og statsstøtteregelverket stadig oftere får betydning for hvordan kommunale oppgaver kan løses”.

”Forholdet til EU blir gjennom EØS-avtalen stadig viktigere for kommuner og fylkeskommuner. Regelverk som gjennomføres i norsk rett gjennom EØS-avtalen stiller til dels store krav til kommuner og fylkeskommuner”.

”På områder som vann, avløp og avfallshåndtering, hvor kommunene har ansvar for tjenesteytingen, setter EØS-regelverket en rekke krav til beskyttelse av miljø, helse og sikkerhet”.

Kommunens mange roller og EØS

Tjeneste-

produsent

Arbeids-

giver

Samfunns-

utvikler

Tilsyns-

myndighet

Eier

Innkjøper

Kommune

Tjenesteprodusent

Kommune

Skole og utdanning: mål, handlingsplaner, statistikk, måleindikatorer, satsingsområder

Helse: bestemmelser som angårnæringsmidler, tobakk, alkohol,legemidler, kosmetikk, medisinsk utstyr, blod/celler/vev

Narkotikaforebygging (program)

Helseberedskap: v/ smittsomme sykdommer og evt terrorhandlinger med bruk av biologisk og kjemiske våpen

Mat, som eier av storkjøkken og kafe

IKT: elektroniske kartdata, digitale læringsressurser for bruk i skole, kulturelt innhold (digitale bibliotek),e-helse

Miljø (ca 80% av EUs regelverk blir norsk), vann (kvalitet), avløp (rensing), renovasjon (deponering)

Samfunnsutvikler

Tjenesteprodusent

Kommune

- Regionalt differensiert arbeidsgiveravgift, - Offentlig støtte, - Europeisk samarbeid-Konsekvensutredning i plan/bygningslov- Boplikt - Universell utforming

Samfunnsutvikler

Tjenesteprodusent

Kommune

Arbeidsgiver

Lovregulerte yrker Utstasjonerte arbeidstakere Trygdelovgivning v/opphold i et annet land Arbeidstidsdirektivet Hvilende vakt Likestilling / anti-diskriminering Kvalitetsindikatorer Forebygging av stress

Fri bevegelighet for personer og arbeidstakereGodkjenning av yrkeskvalifikasjonerSammenliknbare utdanninger

Samfunnsutvikler

Eier

Tjenesteprodusent

Kommune

Arbeidsgiver

Regelverk om offentlig støtte

SamfunnsutviklerInnkjøper

Eier

Tjenesteprodusent

Kommune

Arbeidsgiver

Anskaffelsesregelverket

SamfunnsutviklerInnkjøper

Tilsynsmyndighet

Eier

Tjenesteprodusent

Kommune

Arbeidsgiver

Miljøkonsekvensanalyser; luft, støy, kjemikalier

Lokal forurensningsmyndighet, gi utslippstillatelser

Avløpsdirektiv for vann

Direktiv for luftkvalitet

Kommune

Skole og utdanning: mål, handlingsplaner, statistikk, måleindikatorer, satsingsområderHelse: bestemmelser som angår

næringsmidler, tobakk, alkohol,legemidler, kosmetikk, medisinsk utstyr, blod/celler/vev

Universell utforming

Narkotikaforebygging (program)

Helseberedskap: v/ smittsomme sykdommer og evt terrorhandlinger med bruk av biologisk og kjemiske våpen

Mat, som eier av storkjøkken og kafe

IKT: ektroniske kartdata, digitale læringsressurser for bruk i skole, kulturelt innhold (digitale bibliotek),e-helse

Kommunal planlegging -> konsekvensutredninger

Boligpolitikk: Boplikt

Fri bevegelighet for personer og arbeidstakere

Godkjenning av yrkeskvalifikasjoner

CEEP: Midlertidig ansatte, deltidsarbeid, fødselspermisjon

HMS;farlige stoffer,verneutstyr,sikre arbeidsplasser,stress

Mer sammenlignbar utdanning; bachelor, master

Likestilling

Livslang læring

Statistikkproduksjon

Regelverk om offentlig støtte

Anskaffelsesregelverket, kr 500 000

Miljøkonsekvensanalyser; luft, støy, kjemikalier

Lokal forurensningsmyndighet, gi utslippstillatelser

Avløpsdirektiv for vann

Direktiv for luftkvalitet

IKT: Sperremekanisme mobil og pc

Landbruk: mattrygghet, fôr og dyrehelse

Transport: regelverket for avgifter

Hjemfallsretten

Oslo kommuneHedmark fylkeskommuneStange kommuneSør-Odal kommuneTrysil kommuneNordland fylkeskommuneBodø kommuneAndøy kommuneAlstadhaug kommuneGildeskål kommuneTelemark fylkeskommunePorsgrunn kommuneNotodden kommuneKragerø kommuneSauherad kommuneRogaland fylkeskommuneStavanger kommuneKarmøy kommuneKristiansand kommuneBjerkreim kommune

- NIBR på oppdrag fra KS; juli 2008-Hensikt: Fremme kommunesektorensinteresser i EØS-arbeidet- Hvordan påvirker EØS-avtalen kommunesektoren?- Hvordan tilpasser kommunesektoren seg EØS-avtalens krav og muligheter?- Hvilke utfordringer gir EØS-avtalen i forhold til kunnskap, organisering og arbeidsformer?

- To trinns casestudie, Kartlegging i 20 kommuner/fylkeskommuner, dypdykk i fire kommuner

- Intervjuer nasjonalt og i Brussel

KS: FoU-prosjekt om kommunesektoren og Europa

NIBRs rapport: ”Lojal iverksetting eller målrettet medvirkning?”

”Kommunesektoren blir (..) sterkt berørt av de beslutninger som tas i Europa. Stadig større del av kommunes oppgaver og tjenester reguleres av regelverk som Norge skal iverksette gjennom EØS”

”…det finnes stadig flere muligheter til å få støtte til utviklingsprosjekter- og arbeid gjennom europeiske finansierings- ordninger og programmer”

NIBR-rapport 2008:12 - Lojal iverksetting eller målrettet medvirkning? Om kommunesektorenog EØS-avtalen

”Det er dermed et slående misforhold mellom betydningen EØS har for norske kommuners

hverdag og den interesse kommunale aktører har for å

gjøre seg kjent med og påvirke de prosesser der politikken

vedtas”

Tilstandsrapport

• Behov for et kunnskapsløft– Om relevansen av EØS– Om muligheter til finansiering av utviklings- og

prosjektarbeid– Om hvordan utnytte handlingsrommet i krav og regler

• Behov for sterkere politisk forankring• Forskjeller mellom små og store kommuner

– Krav til kompetanse, kvalitet i tjenestene og tekniske løsninger representerer særlig store utfordringer for småkommuner

• EØS-avtalen fremmer økt interkommunalt samarbeid

Tilstandsrapport forts.

• EØS blir stadig mer relevant for kommunene– Flere eksempler på EU-politikk som gjøres gjeldende i

Norge gjennom EØS-avtalen som anses delvis dårlig tilpasset lokale forhold

– Eksisterer relevant kompetanse i kommunesektoren om muligheter og utfordringer i den lokale realisering av mål og politikk

• Men kommunesektoren medvirker i liten grad– Manglende bevissthet om muligheter og viktighet– Mangler ved politikkens organisering og arbeidsmetoder– Mangler kapasitet og ressurser

• Hovedkonklusjon – konsekvenser av EØS-avtalen for kommunesektoren: Svekket samfunnsmessig forankring av politikkens innhold

2 Beslutningsprosess og muligheter for påvirkning av EU-regelverk

• EØS-avtalen• ”EØS-relevans” - Reglene for det indre

marked• Samarbeid på andre områder

Påvirkningsmulighetene – hvorfor drive interessepolitikk mot Europa?

• EØS-reglenes store betydning for alle kommunens roller

• Kommune-Norge kommer ofte på banen for sent – rammene er lagt

• Kommunene bør være like kritisk med-/motspiller til staten ift EØS-regler som ift ”Stortings-produserte” regler

• Oppnå mer fleksibelt og hensiktsmessig regelverk - eksempler

• Unngå unødig overimplementering – eksempel anskaffelser

EUs rettsakter => EØS <= EFTA

1. Traktat

2. Forordning

3. Direktiv

4. Dommer

5. Beslutning

6. Anbefalinger

7. Henstillinger

8. Programmer

”En forordning er almengyldig. Den er bindende i alle enkeltheder og gælder umiddelbart i hver medlemsstat”

”Et direktiv er med hensyn til det tilsigtede mål bindende for enhver medlemsstat, som det rettes til, men overlader det til de nationale myndigheder, at bestemme form og midler for gennemførelsen”

Aktørene i beslutningsprosessen

• Kommisjonen • EU Parlamentet• Rådet• Regionkomiteen

• EFTA

• Business Europe– NHO

• CEMR og CEEP– KS

• Nasjonale myndigheter

Beslutningsprosess og møteplasser for dialog og påvirkning

KommisjonenEU Parlamentet og Rådet

Regionkomiteen og ECOSOC Implementering i Norge

Europeisk nivå:CEMR, arb.gr. (adm) og komiteer (pol)CEEP, arb.gr. (adm)EFTA Konsultative Komité (adm) EØS/EFTA Forum (pol)

Nasjonalt nivå:Nasjonalt Europaforum (pol)Europapolitisk Forum (pol) Konsultasjonsordningen (pol)Kontaktmøter med fagdep’ene (adm)

Norge med fagfolk fra

dep’ene

Norge ute Stortingets Europautv.Fagdep’eneArb i statsforvaltn (EØS notat)

Forberedelse

Forslag

Beslutnings-prosedyre

EU-vedtak

Innlemmelse

Gjennomføring

Norge EUNasjonale eksperter

Ekspertgrupper

Uformell påvirkning

Fra EU til norsk lov

Kommisjonenforeslår

Regelverk vedtas av Rådet og EP

Behandling i EFTAs organer

Vedtak i EØS-komiteen

Norsk regelverk ESA overvåker

EFTA Forum for lokalt og regionalt folkevalgte

• Etablert på Island 22. juni 2010• Rådgivende organ i EFTA-strukturen• 6 islandske og 6 norske representanter• Halvdan Skard valgt til Forumets første

leder

EFTA Forums formål

• Involvere folkevalgte fra lokalt og regionalt nivå fra EFTA/ EØS-landene i aktuelle saker

• Samarbeide med andre EFTA organer og EUs regionkomité

• Være et forum for utveksling av erfaringer og synspunkter på aktuelle EU/ EØS-saker

• Danne en plattform for felles uttalelser og posisjoner fra lokalt og regionalt nivå I EFTA/ EØS-landene

Norske representanter

Medlemmer:• Halvdan Skard, AP, Leder i KS,

Bærum kommunestyre• Anita Orlund, AP, Ordfører

Skedsmo• Hilde Onarheim, H, Bergen

bystyre   • Eva Kristin

Andersen, FRP, Ordfører Fredrikstad  

• Christian Haugen, SV, Fylkesråd Hedmark  

• Hans Seierstad, SP, Ordfører Østre Toten    

Vararepresentanter (personlige):• Ingvild Tautra

Vevatne, V, Asker kommunestyre

• Øystein Beyer, AP, Ordfører Porsgrunn

• Arne Thomassen, H, Ordfører Lillesand

• Gunnar Bakke, FRP, Ordfører Bergen

• Gunhild Johansen, SV, Varaordfører Tromsø

• Lars Salvesen, KRF, Akershus fylkesting

3 Overimplementering –vs- lokalt / nasjonalt handlingsrom?

Overimplementering eller lokal tilpasning

• Drikkevannsdirektivet• Lekeplassdirektivet• Anskaffelsesdirektivet

Direktiv og handlingsrom

4 Litt om KS’ arbeid i Brussel - CEMR og CEEP

KS’ Brusselkontor

• Etablert 1993• Tre stillinger • Hospiteringsordning for KS og medlemmene• Lokalisert i ”the European House of Cities,

Municipalities and Regions” (2007)– KS’ søsterorganisasjoner fra 16 land, samt

CEMR ”Euro-KS” (totalt ca. 55 personer)– Eurocities– 13 av storbyenes representasjoner

Square de Meeûs 1, B-1000 Brussel

Kontorets hovedoppgaver

EØS- Følge politikkutviklingen

- Informasjon- Kompetanseheving- Med- og påvirkning

Orientert om utviklingen i

kommunesektoren i andre land

• Kommunereform• Konkurranseutsetting• Integrering• ….

Hvordan jobber vi med EU/EØS?

• Deltakelse i Europeiske paraplyorganisasjoner

– CEMR (Council of European Municipalities and Regions)”: Euro-KS”

– CEEP (Centre of European Enterprises of Public Participation): Arbeidsgiverorg. for offentlig sektor i Europa

Deltakelse i EFTA

- Konsultative komitéRådgivende komité for partene i arbeidslivet: Fokus på håndtering av EØS-avtalen (parallell til ECOSOC)-Forum for lokalt og regionalt folkevalgte (parallell til Regionkomitéen)

Council of European Municipalities and Regions – CEMR (”Euro-KS”)

• Etablert 1951• Opprinnelig målsetning: Etablere

vennskapsforbindelser mellom tyske og franske kommuner

• Fra 1990-tallet: Interesse- og lobbyorganisasjon overfor europeiske myndigheter

CEMRs interessearbeid

• IKT• Miljø• Anskaffelser og

offentlige tjenester• Sosialpolitikk og

sysselsetting• Arbeidslivspolitikk• Transport• Energi• Regionalpolitikk

• Vennskapskommune-arbeid• Samarbeid nord-sør• Kvinnelige folkevalgte• Demokratiutvikling

Bjørg Tysdal Moe, KS’ nestleder,CEMRs velferdspolitisk talsperson

The European Centre of Employers and Enterprises providing Public services (CEEP)

- KS, FAD, Spekter, HSH norske medlemmer

- Sysselsetter 25% av ansatte i EU

- Social partner i EU- KS Bedrift aktiv på

vegne av KS

Elektronisk nyhetsbrev ”EU på norsk”

www.ks.no/Europa

Kompetanseheving: Skreddersydd opplæringsprogram

• ”Norsk kommunesektor og EU/EØS”

• Folkevalgte og administrativt ansatte

• Opplæringsprogram går over fire moduler – 3 i Norge/1 i Brussel

• Utviklet i samarbeid med Høyskolen i Lillehammer – eksamen = 15 studiepoeng

”Vi vet at tusenvis av rettsakter i EU blir norsk lov og dermed får følger for lokalbefolkningen i økende grad. At Norge ikke sitter ved bordet der beslutningene blir tatt, innebærer et økende behov for initiativ fra kommunene og økt nærvær i Brussel fra det norske kommune- og regionnivået”.Kommunalsjef Magne Orten, Molde. Deltaker 2006-2007