e bøker - status og utlånsmodeller
Post on 15-Feb-2017
88 Views
Preview:
TRANSCRIPT
Hva gjør vi?
• Prøver å være oppdaterte på utviklingen og oppdatere andre
• Kommer med innspill til BF sentralt
• Påvirke sentrale aktører
… vurderinger som dette…
• «Hvis vi sier at et forsiktig estimat anslår at ebøker utgjør utgjør ca 60 % av det totale bokutlånet i
2017…» (Stort norsk folkebibliotek, 2012)
… og forslag som dette…
• 0 - 3 år gamle e-bøker kan kun lånes på det fysiske biblioteket.
• 4 år og eldre. Klikkpris (10 % av utsalgspris)
• Bøker utgitt før år 2000. Kun tilgjengelig via bokhylla.no
• «En e-bok inneholder tekst som er behandlet som om den skulle trykkes i en ordninær papirbok, men som bevares digitalt og ikke trykkes på papir.» (E-boka og innkjøpsordningene, Kulturrådet, 2009)
E-boka
• E-boka er flertydig, den er avhenging av programvare, maskinvare og rettigheter
• Samme e-bok kan fremstå på forskjellige måter
• Den skjønnlitterære e-boka er i praksis ofte mindre fleksibel enn en trykt bok
• «Nasjonalbiblioteket ønsker gjennom denne anbefalingen å sikre bibliotekene best mulig tilgang til å formidle litterær bredde og ikke minst sikre tilgang til litteraturarven."
• E-bøker utgjør en svært liten andel av det totale norske bokmarkedet, 0,5 %
• Hvorfor er det da så mye bråk om e-bøker?
• Det ble solgt 240 000 e-bøker i 2015 og lånt 460 000 e-bøker.
• veksten i utlånet fra 2014 til 2015 var på 85 %
• veksten i salget av e-bøker fra 2014 til 2015 var på 19 %.
• Veksten i utlånet er redusert til 35 % i første halvår av 2016, sammenlignet med første halvår i 2015.
Systemer
• To ulike utlånssystemer i drift i folkebiblioteksektoren
• eBokBib - over 350 bibliotek
• BS weblån - over 150 bibliotek
• eBib - 5 (avsluttet 2015)
• Buskerud fylkesbibliotek sin første løsning er avsluttet (avsluttet 2014)
• Kristiansand folkebibliotek hadde engelske e-bøker gjennom Ebsco
0
50000
100000
150000
200000
250000
300000
1. halvår 2013 2. 2013 1. 2014 2. 2014 1. 2015 2. 2015 1. 2016
ebokBib Totalt
• E-boka er en disruptiv teknologi. Vi bør dermed være forsiktige med å tvinge e-boka inn i eksisterende modeller.
• Bredde i lesningen, må ses i sammenheng. Det hjelper lite om lånerne våre leser e-bøker i stedet for papirbøker. Vi må se på helheten og hva brukerne ønsker (svært mange ønsker seg lydbøker).
Nytt høsten 2016
• Forslaget til ny avtale fra NB og Forleggerforeningen diskuteres
• Flere alternative forslag er lansert
• Mange er spent på hva Kulturrådet mener
• Veksten i utlånet av e-bøker er kraftig redusert
Mange kokker…
• Kulturdepartementet, Nasjonalbiblioteket, (Kommunenes sentralforbund, CRIStin), Norsk kulturråd, Forleggerforeningen, Biblioteksentralen, Forfatterforeningen, Storbybibliotekene, regionale e-bokutvalg, BF, NBF, Systemleverandørene.
Lovverk• Åndsverkloven §19 sier at fysiske eksemplarer kan viderselges,
leies ut og lånes bort.
• E-bøker kopieres ved utlån, og regnes i lovverket for være en «fremføring».
• Det er denne forskjellen som er grunnlaget for at e-bøker har 25 % moms, mens papirbøker har 0-moms.
• Dette endres trolig i både EU og Norge i løpet av 2017/2018.
• For å låne ut e-bøker må bibliotekene ha egne avtaler.
• Eblida jobber med å få på plass en lånerett for e-bøker.
Sentrale spørsmål
• Hvor viktig er det å forsøke å opprettholde dagens balanse på bokmarkedet?
• Er breddelesning det viktigste perspektivet for e-bøker i folkebibliotekene?
Dagens prøveavtale med Forleggerforeningen
• Rollefordeling som i dag
• Eksemplarmodell, som utlån av papirbøker
• Gjelder ut 2016
• Lisensperiode - minst 3 år fra kjøpsdato (usikkert om dette videreføres)
• Bibliotek som samarbeider må kjøpe flere lisenser, minst to. Bergen Off. Bibliotek må kjøpe minst tre lisenser av hver e-bok.
• Hverken Oslo eller Bergen er fornøyd med dagens avtale og kjøper ennå ikke e-bøker.
Bakgrunn for ny avtale
• Kunturdepartementets utredning om e-bøker og utlån i bibliotek (Rambøll, juni 2015)
• Nasjonal bibliotekstategi 2015 - 2018 (KD, august 2015)
• Forslaget til ny utlånsmodell for e-bøker er utarbeidet av Nasjonalbiblioteket og Forleggerforeningen på oppdrag fra Kulturdepartementet (NB, mai 2016)
Forslag til ny avtale• NB ønsker «å sikre bibliotekene best mulig tilgang til
å formidle litterær bredde og ikke minst sikre tilgang til litteraturarven.»
• Derfor lanseres det en hybridmodell
• Nye bøker i eksemplarmodell (som papirbøker)
• Bøker eldre enn 2 år i klikkmodell (ingen begrensning på antall brukere, betaling per lån)
Kritikk av avtalen• E-bøkene vil vil kostbare, 42 kr per lån for nye e-bøker. 10
kroner per lån for eldre e-bøker.
• Etter 10 utlån må de nye e-bøkene kjøpes på nytt, det blir mye administrasjon.
• E-bøker fra Norsk kulturråd vil kun være gratis for bibliotekene i to år. 5 kr. per lån eller to år.
• Det kan vanskelig å styre etterspørselen mot eldre e-bøker. I dag vil lånerne i stedet låne papirboka hvis ventelistene blir lange (45 %), en god del bryr seg ikke nevneverdig om å måtte vente (27 %). Kun 8 % velger å låne noe annet (Perceptor).
Vestfoldmodellen
• 0 - 3 år gamle bøker. Eksemplarmodell, må oppsøke biblioteket for å låne (ip-begrenset tilgang)
• 4 år og eldre - klikkpris. Maksimalt 10 % av salgspris
• Bøker utgitt før år 2000. Kun tilgjengelig digitalt på bokhylla.no
Sør-Trøndelag
• 0 - 2 år. Eksemplarmodellen, som i dag. Men uten mulighet for reservasjoner. En må logge seg inn og se hva som er ledig.
• 3 år og eldre. Klikkpris, maks 10 % av utsalgspris.
• Bøker utgitt før år 2000. Kun tilgjengelig via bokhylla.no
Kritikk• Å kreve oppmøte på biblioteket er å fjerne e-bokens
fremste fordel
• det lånes flere e-bøker utenfor normal åpningstid, enn i normal åpningstid. Lånerne er mest aktive mellom 22 - 23.
• Vanskelig å tiltrekke seg nye lånere
• Erfaringer med slike løsninger er ikke gode: «Borrowing eBooks onsite has not been attractive to users» (IFLA)
• bokhylla.no er lite egnet for lesning av lengre tekster
Forslag til nytt forslag (ikke lansert)
• 0 - 2 år. Eksemplarmodellen Ingen begrensninger på antall utlån i perioden
• To år etter utgivelse går e-bøkene over i en abonnementsløsning der bibliotekene/konsortiene får tilgang til alle e-bøker de ønsker og kjøper tilgang til x antall samtidige lån
• Hvis et bibliotek kjøper tilgang til 1000 samtidige lån, vil låner 1001 bli satt på venteliste.
Innkjøpsordningene og e-bøker
• Opprinnelig 30 lisenser i 2012, utvidet til 70 lisenser og gjelder til sommeren 2015.
• Lang prøveperiode.
• Innkjøpsordningen er viktigste årsaken til at folkebibliotekene kom i gang med e-bøker.
Kulturrådets e-bøker
• Kulturrådet har har e-bøker opp som tema på rådsmøte 22. september
• NB foreslår at e-bøker Kulturrådet kjøper inn skal kunne lånes ut i to år.
• Vi har sendt innspill om at de 70 lisensene skal vare i fem år, etter fem år reduseres antallet til 19 (en til hvert fylke) som ikke går ut på dato.
Sentrale dokumenter
• Rapport om Kulturrådets prøveprosjekt med e-bøker i innkjøpsordningen
• KDs utredning om e-bøker og utlån i bibliotek
• Nasjonal bibliotekstrategi 2015-2018
• Nasjonalbibliotekets anbefaling for modell til innkjøp og utlån av e-bøker i norske folkebibliotek
top related