E-BØKER Status og utlånsmodeller

Hva gjør vi?

• Prøver å være oppdaterte på utviklingen og oppdatere andre

• Kommer med innspill til BF sentralt

• Påvirke sentrale aktører

Manglende strategisk kunnskap om e-bøker har gitt oss produkter som dette:

… vurderinger som dette…

• «Hvis vi sier at et forsiktig estimat anslår at ebøker utgjør utgjør ca 60 % av det totale bokutlånet i

2017…» (Stort norsk folkebibliotek, 2012)

… og forslag som dette…

• 0 - 3 år gamle e-bøker kan kun lånes på det fysiske biblioteket.

• 4 år og eldre. Klikkpris (10 % av utsalgspris)

• Bøker utgitt før år 2000. Kun tilgjengelig via bokhylla.no

• «En e-bok inneholder tekst som er behandlet som om den skulle trykkes i en ordninær papirbok, men som bevares digitalt og ikke trykkes på papir.» (E-boka og innkjøpsordningene, Kulturrådet, 2009)

E-boka

• E-boka er flertydig, den er avhenging av programvare, maskinvare og rettigheter

• Samme e-bok kan fremstå på forskjellige måter

• Den skjønnlitterære e-boka er i praksis ofte mindre fleksibel enn en trykt bok

• «Nasjonalbiblioteket ønsker gjennom denne anbefalingen å sikre bibliotekene best mulig tilgang til å formidle litterær bredde og ikke minst sikre tilgang til litteraturarven."

• Flytende layout gjør mange e-bøker til typologiske katastrofer.

• E-bøker utgjør en svært liten andel av det totale norske bokmarkedet, 0,5 %

• Hvorfor er det da så mye bråk om e-bøker?

• Det ble solgt 240 000 e-bøker i 2015 og lånt 460 000 e-bøker.

• veksten i utlånet fra 2014 til 2015 var på 85 %

• veksten i salget av e-bøker fra 2014 til 2015 var på 19 %.

• Veksten i utlånet er redusert til 35 % i første halvår av 2016, sammenlignet med første halvår i 2015.

Systemer

• To ulike utlånssystemer i drift i folkebiblioteksektoren

• eBokBib - over 350 bibliotek

• BS weblån - over 150 bibliotek

• eBib - 5 (avsluttet 2015)

• Buskerud fylkesbibliotek sin første løsning er avsluttet (avsluttet 2014)

• Kristiansand folkebibliotek hadde engelske e-bøker gjennom Ebsco

0

50000

100000

150000

200000

250000

300000

1. halvår 2013 2. 2013 1. 2014 2. 2014 1. 2015 2. 2015 1. 2016

ebokBib Totalt

• E-boka er en disruptiv teknologi. Vi bør dermed være forsiktige med å tvinge e-boka inn i eksisterende modeller.

• Bredde i lesningen, må ses i sammenheng. Det hjelper lite om lånerne våre leser e-bøker i stedet for papirbøker. Vi må se på helheten og hva brukerne ønsker (svært mange ønsker seg lydbøker).

Nytt høsten 2016

• Forslaget til ny avtale fra NB og Forleggerforeningen diskuteres

• Flere alternative forslag er lansert

• Mange er spent på hva Kulturrådet mener

• Veksten i utlånet av e-bøker er kraftig redusert

Mange kokker…

• Kulturdepartementet, Nasjonalbiblioteket, (Kommunenes sentralforbund, CRIStin), Norsk kulturråd, Forleggerforeningen, Biblioteksentralen, Forfatterforeningen, Storbybibliotekene, regionale e-bokutvalg, BF, NBF, Systemleverandørene.

Lovverk• Åndsverkloven §19 sier at fysiske eksemplarer kan viderselges,

leies ut og lånes bort.

• E-bøker kopieres ved utlån, og regnes i lovverket for være en «fremføring».

• Det er denne forskjellen som er grunnlaget for at e-bøker har 25 % moms, mens papirbøker har 0-moms.

• Dette endres trolig i både EU og Norge i løpet av 2017/2018.

• For å låne ut e-bøker må bibliotekene ha egne avtaler.

• Eblida jobber med å få på plass en lånerett for e-bøker.

Sentrale spørsmål

• Hvor viktig er det å forsøke å opprettholde dagens balanse på bokmarkedet?

• Er breddelesning det viktigste perspektivet for e-bøker i folkebibliotekene?

Dagens prøveavtale med Forleggerforeningen

• Rollefordeling som i dag

• Eksemplarmodell, som utlån av papirbøker

• Gjelder ut 2016

• Lisensperiode - minst 3 år fra kjøpsdato (usikkert om dette videreføres)

• Bibliotek som samarbeider må kjøpe flere lisenser, minst to. Bergen Off. Bibliotek må kjøpe minst tre lisenser av hver e-bok.

• Hverken Oslo eller Bergen er fornøyd med dagens avtale og kjøper ennå ikke e-bøker.

Bakgrunn for ny avtale

• Kunturdepartementets utredning om e-bøker og utlån i bibliotek (Rambøll, juni 2015)

• Nasjonal bibliotekstategi 2015 - 2018 (KD, august 2015)

• Forslaget til ny utlånsmodell for e-bøker er utarbeidet av Nasjonalbiblioteket og Forleggerforeningen på oppdrag fra Kulturdepartementet (NB, mai 2016)

Forslag til ny avtale• NB ønsker «å sikre bibliotekene best mulig tilgang til

å formidle litterær bredde og ikke minst sikre tilgang til litteraturarven.»

• Derfor lanseres det en hybridmodell

• Nye bøker i eksemplarmodell (som papirbøker)

• Bøker eldre enn 2 år i klikkmodell (ingen begrensning på antall brukere, betaling per lån)

Kritikk av avtalen• E-bøkene vil vil kostbare, 42 kr per lån for nye e-bøker. 10

kroner per lån for eldre e-bøker.

• Etter 10 utlån må de nye e-bøkene kjøpes på nytt, det blir mye administrasjon.

• E-bøker fra Norsk kulturråd vil kun være gratis for bibliotekene i to år. 5 kr. per lån eller to år.

• Det kan vanskelig å styre etterspørselen mot eldre e-bøker. I dag vil lånerne i stedet låne papirboka hvis ventelistene blir lange (45 %), en god del bryr seg ikke nevneverdig om å måtte vente (27 %). Kun 8 % velger å låne noe annet (Perceptor).

Vestfoldmodellen

• 0 - 3 år gamle bøker. Eksemplarmodell, må oppsøke biblioteket for å låne (ip-begrenset tilgang)

• 4 år og eldre - klikkpris. Maksimalt 10 % av salgspris

• Bøker utgitt før år 2000. Kun tilgjengelig digitalt på bokhylla.no

Sør-Trøndelag

• 0 - 2 år. Eksemplarmodellen, som i dag. Men uten mulighet for reservasjoner. En må logge seg inn og se hva som er ledig.

• 3 år og eldre. Klikkpris, maks 10 % av utsalgspris.

• Bøker utgitt før år 2000. Kun tilgjengelig via bokhylla.no

Kritikk• Å kreve oppmøte på biblioteket er å fjerne e-bokens

fremste fordel

• det lånes flere e-bøker utenfor normal åpningstid, enn i normal åpningstid. Lånerne er mest aktive mellom 22 - 23.

• Vanskelig å tiltrekke seg nye lånere

• Erfaringer med slike løsninger er ikke gode: «Borrowing eBooks onsite has not been attractive to users» (IFLA)

• bokhylla.no er lite egnet for lesning av lengre tekster

Forslag til nytt forslag (ikke lansert)

• 0 - 2 år. Eksemplarmodellen Ingen begrensninger på antall utlån i perioden

• To år etter utgivelse går e-bøkene over i en abonnementsløsning der bibliotekene/konsortiene får tilgang til alle e-bøker de ønsker og kjøper tilgang til x antall samtidige lån

• Hvis et bibliotek kjøper tilgang til 1000 samtidige lån, vil låner 1001 bli satt på venteliste.

Innkjøpsordningene og e-bøker

• Opprinnelig 30 lisenser i 2012, utvidet til 70 lisenser og gjelder til sommeren 2015.

• Lang prøveperiode.

• Innkjøpsordningen er viktigste årsaken til at folkebibliotekene kom i gang med e-bøker.

Kulturrådets e-bøker

• Kulturrådet har har e-bøker opp som tema på rådsmøte 22. september

• NB foreslår at e-bøker Kulturrådet kjøper inn skal kunne lånes ut i to år.

• Vi har sendt innspill om at de 70 lisensene skal vare i fem år, etter fem år reduseres antallet til 19 (en til hvert fylke) som ikke går ut på dato.

Sentrale dokumenter

• Rapport om Kulturrådets prøveprosjekt med e-bøker i innkjøpsordningen

• KDs utredning om e-bøker og utlån i bibliotek

• Nasjonal bibliotekstrategi 2015-2018

• Nasjonalbibliotekets anbefaling for modell til innkjøp og utlån av e-bøker i norske folkebibliotek

• Takk for meg!

• orjan@bergenbibliotek.no

• slideshare.net/opersen