den gode hverdagen anerkjennelse og medbestemmelse kommunikasjon

Kommunikasjon – mennesker med alvorlig til dyp utviklingshemming

Alternativ og supplerende kommunikasjon(ASK)

utfordringer og muligheter

1. Den gode hverdagen◦ Anerkjennelse og medbestemmelse

2. Kommunikasjon◦ Kartlegging av

kommunikasjonsferdigheter(samtalematte, systematisk observasjon og film)

◦ Kartlegging av språkmiljø(Social Networks, systematisk observasjon og film)

◦ Hva er kommunikasjon?3. Alternativ og supplerende kommunikasjon

◦ Ulike kommunikasjonshjelpemidler◦ Støtte til å kommunisere så effektivt som mulig

Den gode hverdagen ? Hva skal til?

Forstå og bli forstått

Forfølge egne interesser

Oppleve seg verdsatt

Gode relasjoner til andre

Mestring og påvirkningsmuligheter

Læring og utvikling

Fravær av ubehag

Glede

Kommunikasjon - definisjon

Enhver handling som innebærer overføring av informasjon fra en person til en annen, - vedrørende behov, ønsker, oppfatninger, kunnskap eller følelsesmessige tilstander.

National Joint Commitee for the Communication Needs of Persons with Severe Disabilites (1992)

Ikke-intensjonell kommunikasjon

Når vi utfører handlinger som påvirker en annen person, men som ikke frambringes med dette for øye, kan vi snakke om ikke-intensjonell kommunikasjon.

Et host som indikerer ubehag, et smil som indikerer glede, en retningsbestemt bevegelse som indikerer interesse, - alt dette er eksempler på væremåter som gir informasjon uten at det nødvendigvis er planlagt av den som observeres.

Opplysningene vi får omhandler gjerne følelser og her-og-nå opplevelser

Intensjonell kommunikasjon

Når vi vet hva vi vil si, sier det og får gjensvar fra omgivelsene snakker vi om intensjonell kommunikasjon.

Formen er uvesentlig, - et barn som lager en lyd for å få oppmerksomhet, - en ungdom som  nikker ja til et tilbud om å bli kilt, - en voksen som peker på et bilde for å få drikke, - alt dette er eksempler på intensjonelle uttrykk. 

Kommunikasjon innebærer at vi påvirker den andre på måter som er tilsiktet og måter som ikke er tilsiktet. Vi kan skille mellom intensjonell og ikke-intensjonell kommunikasjon.

Oppmerksomhetsrettendekommunikasjon

Partner påvirkes til å rette sin oppmerksomhet motnoe man ønsker å dele.

Styrende kommunikasjon

Partner påvirkes til å frambringe noe man vil ha, eller fjerne noe man ikke vil ha.

Tidlig kommunikasjon kan kategoriseresut fra hvordan andre påvirkes. Det er vanligå skille mellom:

Sosial kommunikasjon

Partner påvirkes til å å opprettholde sosial oppmerksomhet og dialog.

(Weatherby & Prizant, 1993, Light m. fl 2002)

Oppmerksomhets-rettendekommunikasjon

Partner påvirkes til å rette sin oppmerksomhet motnoe man ønsker å dele.

Styrende kommunikasjon

Partner påvirkes til å frambringe noe man vil ha, eller fjerne noe man ikke vil ha.

En supplerende fjerde kommunikativ funksjon eraktuell for elever som fungerer noe bedre

Sosial kommunikasjon

Partner påvirkes til å å opprettholde sosial oppmerksomhet og dialog.

Kommunikasjon viasosiale rutiner

Korte rutiner eller ”scripts” som innebærer at andre møtes på enhøflig og kulturelt riktigmåte. Eks: Sier hei til demman møter.

(Light m.fl, 2002)

SOSIAL KOMMUNIKASJON:

Kommunikasjon som har som funksjon at relasjoner med andre etableres, opprettholdes og utvikles

STYRENDE KOMMUNIKASJON:

Kommunikasjon som har som funksjon at man får tilgang på noeman vil ha eller slipper unna noe ubehagelig.

OPPMERKSOMHETSRETTENDE KOMMUNIKASJON:

Kommunikasjon som har som funksjon å dele informasjon med andre, - å etablere et felles fokus.

KOMMUNIKASJON VIA SOSIALE RUTINER:

Kommunikasjon som har som funksjon at man i spesielle situasjoner innfrir kulturelle krav til høflighet og væremåte.

Kommunikasjon handler om å forstå og bli forstått. Innebærer at noe deles og kan sammenlignes med en dans hvor ikke alle trinn er kjente.

Den kommunikative dansen hviler på aktørenes evne til å lese den andres væremåter og deres evner og muligheter til å framstå på måter som den andre kan lese.

Dansens bevegelse skapes både gjennom bevisste og ubevisste innspill fra de dansende.

ASK er et fellesnavn for ulike metoder og måter å kommunisere på, som støtter kommunikasjonene mellom mennesker.

Målet er å gi personen mulighet til å uttrykke seg eller forstå, og for de fleste er det behov for en kombinasjon av begge deler.

ASK kan brukes sammen med talt språk eller helt erstatte talt språk.

Man behøver ikke være redd for at ASK hindrer utviklingen av tale. Snarere er det tvert om. Både erfaring og forskning viser at ASK støtter utviklingen av tale.

BRO = de tre bestanddelene i all ASK -> Brukeren, Redskapene(metodene) og Omgivelsene.

ASK = Alternativ og supplerende kommunikasjon

B – R – OBrukeren – Redskapet - Omgivelsene

Ulike former for ASK kan være:- Kroppsspråk- Ting (konkreter)- Tegn- Fotografier, bilder og tegnede

symboler- Talehjelpemidler

ASK fortsetter…

Språkmiljø/ Tilgjengelig ordforråd For at andre skal bruke symbolene

- Impressivt; - hjulpet språk stimulering- støtte forståelse

For at brukeren skal bruke symbolene- Ekspressivt: -brukeren aktive uttrykk

Kommunikasjon fortsetter…

Språket må være tilgjengelig dersom brukeren skal kunne utvikle et språk.

Når man skal benytte grafiskekommunikasjonsformer, stiller det store krav til omgivelsenes evne til å legge praktisk til rette for kommunikasjon.

Brukeren kan bare kommunisere grafisk nårkommunikasjonsmateriell er gjort tilgjengelig.

Kommunikasjon - muligheter

Kommunikasjon

Hvordan lykkes med ASK?

Speaking dynamically.lnk

Hjelpemidler for kommunikasjon

* Pekebok * Peketavle * Øyepeketavle* Kommunikasjonsbok * Kontaktbok *Tematavle

22

Eksempler på ikke-teknologiske løsninger

Tilbake

* Talebrytere* Enkle talemaskiner * Talende tastatur

23

Eksempler på lavteknologiske løsninger

Tilbake

* Talemaskin * Håndholdt talemaskin (PDA)

24

Eksempler på høyteknologiske løsninger

Tilbake Kommunikasjonssider

Kommunikasjon som ASK involverer ofte bruk av ulike tegnsystemer:

Manuelle tegn– Døves tegnspråk – Tegn til tale

Materielle tegn– Taktile tegn– Premacks ordbrikker m.fl.

Grafiske tegn– Foto– Pictogram– PCS (Picture Communication Symbols)– Rebus– Bliss– Ortografisk skrift

Syn• Hvilke grafiske tegn er personen i stand til å tolke visuelt?• Detaljrikdom• Diskriminering av forgrunn/bakgrunn

Kognisjon - Antatt utviklingsnivå lett/moderat/dyp

Vokabular

- Forståelse av talespråk

- Hvilke kommunikative funksjoner er aktuelle?

Kriterier for valg av grafisk tegnsystem

Jørn Østvik 2004

Når vi som fagpersoner står ovenfor mennesker med behov for ASK er detnødvendig med:

A) Grundig kartlegging

B) Koordinerte og systematiske tiltak

KARTLEGGING AV:

- INDIVIDUELLE BEHOV OG FORUTSETNINGER

- PARTNERKOMPETANSE

- LIVSARENAENES MULIGHETER FOR KOORDINERT

INNSATS

Tetzchner og Martinsen 2002

<-- Vurderingsskala

<-- Tema

30

Talking Mats (samtalematter)

Individperspektiv:

- hvilke kommunikative behov og muligheter er ikke ivaretatt?

- hvordan uttrykker personen seg og hva forstår han av det andre vil formidle?

- kommunikativt driv

- kognitive forutsetninger

- interesser (ting,aktiviteter,hendelser)

- selvhjelpsferdigheter

- selvbeskjeftigelse

- motoriske ferdigheter

- syn og hørsel

Hvordan:

Tester: kognitivt (Bayley,Leiter-R, PEP-Rspråklig (Reynell, Peabody, Bracken)motorisk (NUBU 4 -16 år)

Dynamisk kartlegging

Sjekklister( Uzgiris & Hunt,ESCS,Triple C)

Nærpersonopplysninger ( Social Networks)

Systematisk observasjon

Videoobservasjon

Partnerkompetanse:

Undersøke dialogferdigheter. Dvs partners kompetanse i å forstå den funksjonshemmedes uttrykk og til selv å uttrykke seg på måter som den funksjonshemmede kan forstå.

Undersøke partneres kunnskap om tilrettelegging og opplæring relatert til ASK.

Social NetworksEn kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere

• Utviklet av Sarah W. Blackstone og Mary Hunt Berg fra USA.

• Et kartleggings- og planleggingsverktøy som gjør det mulig for fagpersoner som arbeider med alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) å samle og tolke viktig informasjon som virker inn på tilretteleggingen og bruken av ASK.

• Kan brukes til å måle endringer / framgang over tid.

• Tilrettelagt og oversatt til norsk av rådgiverne Jørn Østvik og Hanne Almås ved Trøndelag kompetansesenter. Kartleggingsmateriellet retter oppmerksomheten mot den rollen samtalepartnere har i samhandling med personer med behov for ASK

• Personens samtalepartnere plasseres i ulike sirkler.

SIRKEL 1 nærmeste familie (foreldre, søsken, livsledsagere)SIRKEL 2 nære vennerSIRKEL 3 bekjenteSIRKEL 4 betalte hjelpere (yrkesutøvere) SIRKEL 5 ukjente personer

Kjenn den funksjonshemmedes intensjonelle og ikke-intensjonelle uttrykk Tilstreb at egne uttrykk er av en slik karakter at den funksjonshemmede kan tolke dine

signaler.

Følg initiativ. Gi svar på måter som oppfattes som tydelige og interessante. Etterstreb turtaking.

Speil emosjonelle uttrykk.

Bruk imitative strategier.

Inviter, - uten å være dirigerende.

Tilpass deg til den funksjonshemmedes rytme og tempo.

Let etter tema som muliggjør felles oppmerksomhet.

Sett navn på hendelser og opplevelser.

Skap mening ved å tilskrive handlinger, hendelser og opplevelser mening.

Vær kreativ. Improviser. Ha det moro.

Væremåter som kan hjelpe oss til gode ”samtaler” med kommunikasjonssvake mennesker.

Kartleggingen danner utgangspunkt for tiltak, - disse kan rette seg mot: • Personen selv• Kommunikasjonspartnere• Livs-arenaene eleven oppholder seg på

BEDRET KOMMUNIKASJON

ELEVUtvide partnernesforståelse for elevensikke-symbolskekommunikasjon

PARTNERUtvide partneres måter

å interagere med eleven

MILJØForbedre situasjoner og miljøer eleven møter for å øke våkenhet og for å oppmuntre til kommunikasjon

Ellin Siegel`s ”tre-fokus-modell” for kommunikasjonsfremmende tiltak for elever på tidlige utviklingstrinn. (Siegel 2001)

Involvering og koordinering av personens ulike livsarenaer

Utvikling og opprettholdelse av et funksjonelt kommunikasjonssystem fordrer samarbeid på tvers av skole, hjem, avlastning og bolig.

Det innebærer at det må finnes økonomiske og praktiske muligheter for samarbeidsmøter og felles kompetanseheving.

Partene må ha en felles vilje og ønske om samarbeid rund ASK og de må ha tilgang til hjelp og veiledning i arbeidet.

Workshop

Mål: 1. Identifisere udekkede kommunikative behov og muligheter på ulike arenaer

2. Generere ideer til utvidede kommunikative muligheter

hjem

avlastning

skole

elev

Et stort internasjonalt fagfelt

ASK

• ISAAC – Norge

• SIKTE og NONITE(Rikstrygdeverket)

• ASK-studiet ved høgskolen i Vestfold.

• ”ASK Nord”-prosjekt.

• Kompetansesentre og habiliteringstjenesten.

• Gode fagmiljøer knyttet til praksisfeltet.

• Kompetanse hos enkeltpersoner.

Hvor finnes ASK-kompetansen i Norge ?

http://www.isaac.no/

Lenker:

Mer – Få – Ja – heftet og annet interessant stoff: Gå til www.statped.no/torshov og bruk knappenfor ”publikasjoner”

Kommunikasjonsmateriell:http://www.bbbautism.com/pdf/article_16_PECS_shorthand.pdfhttp://www.pecs.com/http://www.isaac.no/begivenheter/isaac2005/mjoen2005.pdf