38 NR. 7 > 2012

Regn skap

Ak tuelt om in ter na sjo na le regn skaps stan dar der:

Sikringsbokføring – blir det enk lere?Et­Re­view­Draft­om­sikringsbokføring­har­blitt­pub­li­sert­av­IASB.­For­må­let­med­de­ nye­reg­lene­er­å­gjø­re­det­enk­lere­å­re­flek­te­re­sel­ska­pe­nes­sikringsstrategier­i­regn-ska­pet.­Lyk­kes­IASB­med­stra­te­gi­en,­el­ler­blir­det­nye­re­gel­ver­ket­like­vel­for­de­tal­jert­og van ske lig å et ter le ve?

Artikkelen er forfattet av:Stats au to ri sert re vi sor/Cand.mercTor kild Haug nesSe ni or Man ager og le der fag av de­ling regn skap i Ernst & Young

Sik ringIASB pub li ser te 7. sep tem ber 2012 et så kalt Re view Draft (RD) av den nye stan dar den for sikringsbokføring. Mak ro sik ring var ikke om fat tet av det te do ku men tet, da mak ro sik ring hånd te res som et eget pro-sjekt. Sty ret i IASB har i den for ny ede gjen-nom gan gen gjort noen vik ti ge end rin ger av en kelte as pek ter ved for sla get som lå i hø rings ut kas tet (ED) fra de sem ber 2010. RD-et er ut ar bei det av an sat te i IASB og om fat ter de tentative be slut nin ge ne som sty ret i IASB har fat tet. RD-et vil være til-gjen ge lig på IASBs nett si de i 90 da ger slik at in ter es ser te kan gjø re seg kjent med for-sla ge ne. IASB har ikke bedt om kom men ta-rer til RD-et. En de lig stand ard skal etter pla nen gis ut i lø pet av 4. kvar tal 2012.

For må let med de nye reg lene for sikrings-bokføring er å kun ne re flek te re sel ska pe nes ri si ko sty ring med fi nan si el le in stru men ter i stør re grad enn det som tid li ge re var mu lig etter IAS 39. Et ter som fo kus end res fra sel ve sik rings ob jek tet til ri si ko eks po ne-rin gen, vil en for ven te at fle re av sel ska pe-nes sikringsstrategier (så kal te øko no mis ke sik rin ger) vil kva li fi se re for sikringsbokfø-ring etter IFRS 9 enn det som er til fel le etter IAS 39.

Hvor dan opp nås sikringsbokføring etter de nye reg lene i RD-et? Føl gen de skje ma-tis ke opp stil ling kan illu stre re ram me ver-ket i re gel ver ket:

Fi gur 1 – Hvor dan opp nå sikringsbokføring

Opp stil lin gen oven for vi ser de grunn leg gen de ste ge ne som må være på plass for at man skal kun ne an ven de et sik rings for hold. Etter å ha de fi nert sel ska pets for mål og stra te gi for ri si ko-hånd te ring, iden ti fi se res kva li fi se ren de sik rings ob jek ter og sik rings in stru men ter. Der etter skal man vur de re hvor vidt effektivitetskriteriene er til freds stilt (punkt 1–3 i fi gur 1). Det te er, litt for enk let, en tre stegs mo dell som i man ge til fel ler kan gjø res som en kva li ta tiv vur de-ring. Det vil imid ler tid i mer kom plek se til fel ler kun ne være krav om kvan ti ta ti ve ana ly ser.

Først må det fast set tes om det fore lig ger en øko no misk sam men heng mel lom sik-1. rings ob jek tet og sik rings in stru men tet slik at ver di end rin ge ne på sik rings in stru men tet og sik rings ob jek tet for ven tes å be ve ge seg i mot satt ret ning av hver andre ved end rin-ger i den sik re de ri si koen. Med det te me nes at det må være både om vendt kor re la sjon og år saks sam men heng. Om vendt kor re la sjon ale ne er ikke til strek ke lig.Det nes te en må ta stil ling til er om ef fek ten av kre ditt ri si ko vil være det do mi ne ren de 2. ele men tet i ver di end rin gen. Der som det er til fel let, vil ikke effektivitetskriteriene være til freds stilt selv om det fore lig ger en øko no misk sam men heng mel lom sik rings in stru-men tet og sik rings ob jek tet.

For må let med den ne spal ten er å gi lø pen de opp da te ring på ak tuelle og sent rale IFRS-sa ker. Det te vil kun ne være nye stan dar der og tolk nin ger, men også hø rings -utkast, dis ku sjons no ta ter og re le van te ut ta lel ser gitt av re gu le ren de myn dig he ter, som for ek sem pel Fi nans de par te men tet, Finanstilsynet og and re stan dard set te re enn IASB/IFRIC, som for ek sem pel Norsk Regn skaps Stif tel se (NRS)

1) Is there an economic relationship between hedged item and hedging instrument?

2) Does effect of credit risk dominate fair value changes?

Base hedge ratio on the actual quantities used for risk management

3) Does hedge ratio reflect an imbalance that would create hedge ineffectiveness?

Formal designation and documentation

Identify eligible hedged item(s) and eligible hedging instrument(s)

Define risk management (RM) strategy and objective

To avoid ineffectiveness, the ratio may have to differ from the one used in RM

No

Yes

Yes

No

Yes

No

39NR. 7 > 2012

Til slutt må man fast set te sik rings for hol det. Et ter som sikrings-3. bokføringen skal re flek te re hvor dan man sik rer sin øko no-mis ke ri si ko, bør sik rings for hol det ba se res på de fak tis ke for-hold mel lom vo lu mer i sik rings in stru men tet og sik rings ob jek-tet fast satt i sel ska pets sikringsstrategi. Det kan imid ler tid være til fel ler hvor en må be nyt te et an net for hold i sikringsbok-føringen der som stra te gi en re flek te rer en uba lan se som gir en in ef fek ti vi tet som ikke er i sam svar med sikringsbokføringens for mål.

I til legg må man fort satt do ku men te re sik rings for hol det.

Da gens krav til å måle in ef fek ti vi tet og inn reg ne det te i re sul ta tet vil fort satt gjel de un der de nye reg lene, et ter som det te er ett av nøk kel prin sip pe ne in nen sikringsbokføring. Det som imid ler tid har end ret seg, er at kra vet om re tro spek tiv effektivitetstesting er tatt bort og kra vet om at ef fek ti vi te ten skal lig ge in nen for in ter-val let 80 %–125 % ikke len ger gjel der. Det te inne bæ rer imid ler-tid ikke at man kan fort set te sikringsbokføring uav hen gig av hvor ef fek tiv sik rings for hol det er. En pro spek tiv vur de ring vil fort satt være på krevd og fun ge rer som be skre vet neden for. Vur de rin gen blir imid ler tid mer skjønns mes sig. Prin sip pe ne i for hold til effek-tivitetstesting, rebalansering og av slut ning av sik rings for hol det kan opp sum me res som føl ger:

Fi gur 2 – Prin sip per for effektivitetstesting, rebalansering og av slut ning av sik rings for hold

Før en vur de rer ef fek ti vi te ten i sik rings for hol det, må en fast slå om sel ska pets stra te gi for sik rings for hold er end ret el ler ikke. Hvis sel ska pet har end ret stra te gi en, for ek sem pel ved at den øko no-mis ke sik rin gen av en po si sjon er av slut tet og sik rings in stru men tet er solgt, de ri va tet er be nyt tet til å sik re en an nen po si sjon el ler sel ska pet rett og slett har be stemt at de ri va tet skal an ses som tra ding i tråd med end ret sikringsstrategi, så skal sik rings for hol det opp hø re. Det er imid ler tid vik tig å være klar over at fri vil lig opp-hør av sikringsbokføring ikke er til latt, med mind re sel ska pets sikringsstrategi er end ret.

Effektivitetstestingen er ba sert på de sam me kri te rie ne som gjel der ved etab le ring av sikringsbokføringen. Alle tre kri te rier må være opp fylt (punkt 2–4 i fi gur 2):1) Has the risk management objective for designated

hedging relationship changed?

2) Is there still an economic relationship between hedged item and hedging instrument?

3) Does effect of credit risk dominate value changes that result from economic relationship?

4) Is there an imbalance in the hedge ratio that would create ineffectiveness?

Rebalancing

Retrospectively measure ineffectiveness and recognise in P&L

Retrospectively measure ineffectiveness and recognise in P&L

Discontinuation

Effective hedge

Effective hedge

No

3) Does effect of credit risk dominate value changes that result from economic relationship?

No

Yes

No

1) Has the risk management objective for designated hedging relationship changed?

No

Yes

2) Is there still an economic relationship between hedged item and hedging instrument?

Yes

Yes

No

Yes

No

4) Is there an imbalance in the hedge ratio that would create ineffectiveness?

Rebalancing Discontinuation

Yes

Yes

No

Yes

No

40 NR. 7 > 2012

Regn skap

Vi kunne trengt et større hus!

TAST 1 for resepsjonTAST 2 for megler

TAST 3 for fritidsboligTAST 4 for tomt

TAST 5 for verdivurdering TAST 6 for andre henvendelser

La kunden komme direkte til rett personDet er ikke alltid like greit å ta telefonen når du er opptatt med noe annet. NetCom Trådløs Bedrift Mini

er et automatisk sentralbord for mindre bedrifter, som gjør at kunden enkelt kan taste seg frem til rett person. Dette gir deg mer fornøyde kunder og øker fortjenesten fordi du ikke taper anrop.

Les mer på netcom.no/tbmini eller ta kontakt på 05051 for bestilling eller spørsmål.

La kunden komme direkte til rett personDet er ikke alltid like greit å ta telefonen når du er opptatt med noe annet. NetCom Trådløs Bedrift Mini

er et automatisk sentralbord for mindre bedrifter, som gjør at kunden enkelt kan taste seg frem til rett person. Dette gir deg mer fornøyde kunder og øker fortjenesten fordi du ikke taper anrop.

Les mer på netcom.no/tbmini eller ta kontakt på 05051 for bestilling eller spørsmål.

Det må fore lig ge en øko no misk sam men heng.1. Kre ditt ri si ko en kan ikke do mi ne re ver di end rin ge ne.2. Det må gjø res en vur de ring av om en uba lan se med fø rer en 3. in ef fek ti vi tet som er in kon si stent med for må let med sik rin gen. Hvis det ikke fore lig ger en slik uba lan se vil sik rin gen an ses å være ef fek tiv og kan fort set te ufor and ret. Der som det ikke er til fel le, må en rebalansere sik rings for hol det.

I hø rings ut kas tet fra de sem ber 2010 ble det fo re slått at ved vir ke-lig ver di-sik rin ger skul le ver di end rin ger på sik rings in stru men tet og sik rings ob jek tet pre sen te res i OCI, bort sett fra den in ef fek ti ve de len som skul le re sul tat fø res. I til legg fore slo man at ver di end rin-ge ne på sik rings ob jek tet som re la ter te seg til den sik re de ri si koen skul le pre sen te res at skilt i opp stil lin gen over fi nan si ell stil ling (ba lan sen). Det te har IASB gått bort fra, og opp rett hol der nå reg lene slik de er un der da gens IAS 39.

Selv om en kan være enig i at IASB har lyk kes i sin stra te gi om at sel ska pe nes risikostrategi vil kun ne re flek te res bedre i regn ska-pe ne, er det mer tvil somt om de har lyk kes med å re du se re kom-pleksi te ten knyt tet til sikringsbokføring. Det te gjel der blant an net kom pleksi te ten rundt kontantstrømsikring av nettoposisjoner. Den ne pro blem stil lin gen er imid ler tid ikke om talt i det oven-ståen de.

IFRS­IC sis te hø rings ut kastIFRS-IC (IFRS Interpretation Committee) har i lø pet av som me-ren pub li sert to hø rings ut kast, Put Options Written On Non-controlling Interests og Levies Charged by Pub lic Au thor ities on Entities that Operate in a Spe cific Mar ket. Det før s te hø rings-utkas tet til tolk ning gjel der en pro blem stil ling hvor IAS 27 og IAS 32 har gitt uli ke løs nin ger. Pro blem stil lin gen har så le des vært uklar og med ført uens ar tet prak sis. Hø rings ut kas tets vir ke om rå de er imid ler tid me get sne vert og dek ker kun en me get li ten del av en stør re pro blem stil ling. Det and re hø rings ut kas tet klar gjør når

sel ska pe ne skal regn skaps fø re en for plik tel se knyt tet til en spe siell av gift. Den ne skal regn skaps fø res når ak ti vi te ten som med fø rer en be ta lings plikt opp står.

Put Options Written On Non-controlling InterestsHø rings ut kas tet til tolk ning om hand ler regn skaps fø ring av salgs-op sjo ner som inne bæ rer at den kon trol le ren de eie ren av et dat ter-sel skap plik ter å kjø pe de ikke-kon trol le ren de ei er in ter es se nes ak sjer i dat ter sel ska pet. For sla get om hand ler kun regn skaps fø rin gen i mor sel ska pets kon sern regn skap. Hø rings ut kas tet har, som nevnt for an, et vel dig sne vert vir ke om rå de. Kort for talt sier hø rings-utkas tet at det skal inn reg nes en for plik tel se i mor sel ska pets kon-sern regn skap knyt tet til salgs op sjo nen og at den ne ved første gangs inn reg ning skal må les til nå ver di en av for ven tet inn løs nings be løp (IAS 32.23). Et ter føl gen de end ring i må lin gen av den ne for plik-tel sen skal re sul tat fø res. Den ne løs nin gen har vært om dis ku tert og et an net syn som har vært frem met, er at det te er en trans ak sjon med ikke-kon trol le ren de ei ere og der for skal be hand les etter IAS 27 som en egen ka pi tal trans ak sjon. Hø rings fris ten var 1. ok to ber 2012.

Levies Charged by Pub lic Au thor ities on Entities that Operate in a Spe cific Mar ketHø rings ut kas tet er en for tolk ning av IAS 37 og klar gjør spørs -målet om regn skaps fø ring av en for plik tel se i til fel ler som lig ger in nen for vir ke om rå det til den ne kon kre te tolk nings ut ta lel sen. For plik tel sen skal først inn reg nes når hen del sen som med fø rer en be ta lings plikt opp står. Det inne bæ rer at der som en av gift be reg nes ba sert på for ek sem pel årets om set ning, men ikke kom mer til be ta ling med mind re sel ska pet er i drift ved års slutt, så skal det ikke lø pen de av set tes for en for plik tel se i de en kelte delårsregnska-pene ba sert på den om set nin gen sel ska pet har hatt i de en kelte del års pe ri ode ne. Hele av set nin gen regn skaps fø res da først ved års slutt.

De av gif te ne som er om fat tet av hø rings ut kas tet, er skat ter og av gif ter som med fø rer en over fø ring av res sur ser fra sel ska pet til myn dig he te ne, som ikke re pre sen te rer en trans ak sjon for sel ska pet (m.a.o. sel ska pet får in gen ting i re tur av myn dig he te ne), som opp-står som føl ge av en spe si fikk ak ti vi tet og som be reg nes ba sert på data i in ne væ ren de el ler fore gå en de peri ode. Hø rings ut kas tets vir ke om rå de om fat ter imid ler tid ikke skat ter som er om fat tet av IAS 12, av gif ter som kre ver en mi ni mums inn tekt for å inn tre, bø ter som føl ge av brudd på lo ver og kon trakts mes si ge av gif ter inn gått mel lom myn dig he te ne og sel ska pet som er in vol vert.

Rek ke vid den av hø rings ut kas tet er van ske lig å se ved før s te øye-kast, men vir ke om rå det er re la tivt vidt og en rek ke av gif ter og skat ter vil være om fat tet. Det spe sielle i det te hø rings ut kas tet er at tolk nin gen kre ver at når en inn reg ner en for plik tel se knyt tet til en slik av gift, så skal det også regn skaps fø res en kost nad. Det inne-bæ rer at der som det te er en av gift som vi i dag vil le ba lan se ført som en del av kost pri sen på en ei en del etter and re stan dar der, så skal den nå kost nads fø res frem over. Det te for ut satt at hø rings ut-kas tet blir en en de lig tolk ning. Det er der for noe usik kert hvil ken inn virk ning den ne tolk nin gen vil få på and re stan dar der in nen IFRS.

FOR MÅ LET: Nye reg ler skal gjø re det enk lere å re flek te re sel ska pe nes sikringsstrategier i regn ska pet.

Vi kunne trengt et større hus!

TAST 1 for resepsjonTAST 2 for megler

TAST 3 for fritidsboligTAST 4 for tomt

TAST 5 for verdivurdering TAST 6 for andre henvendelser

La kunden komme direkte til rett personDet er ikke alltid like greit å ta telefonen når du er opptatt med noe annet. NetCom Trådløs Bedrift Mini

er et automatisk sentralbord for mindre bedrifter, som gjør at kunden enkelt kan taste seg frem til rett person. Dette gir deg mer fornøyde kunder og øker fortjenesten fordi du ikke taper anrop.

Les mer på netcom.no/tbmini eller ta kontakt på 05051 for bestilling eller spørsmål.

La kunden komme direkte til rett personDet er ikke alltid like greit å ta telefonen når du er opptatt med noe annet. NetCom Trådløs Bedrift Mini

er et automatisk sentralbord for mindre bedrifter, som gjør at kunden enkelt kan taste seg frem til rett person. Dette gir deg mer fornøyde kunder og øker fortjenesten fordi du ikke taper anrop.

Les mer på netcom.no/tbmini eller ta kontakt på 05051 for bestilling eller spørsmål.