Trym riksen: Fortsatt vekst side 4–5

GrieG markerer: Grenseløst engasjement side 8–9

nyTT reGjerinGsforslaG: KLAs – enklere for den langsiktige privatinvestor vedLeGG

krevende navigeringRegulert fremtid mellom karteller og krisepakker seB om seKtoRen: side 10-12

Rs pLAtou om FRontLine: side 14-15

overkontrahert shippingmarked:

Nr. 2 • 2009

Aksjonærforeningen, Oslo Børs og VPS anbefaler at Regjeringen

og Stortinget legger forholdene til rette for en spareinnretning

som gir personlige sparere muligheten til å nyttiggjøre seg

skattelovens fritaksmetode uten å måtte opprette egne inves-

teringsselskap.

Dessuten slutter følgende virksomheter

opp om anbefalingen:

Gjensidige, Veidekke, Storebrand, Skagenfondene, AksjeNorge,

Bonheur, KLP Fondsforvaltning, Aker Solutions, Nordea Fondene,

Farstad Shipping, Orkla Finans Fondsforvaltning, Nordnet Bank,

DnB NOR, Eitzen Maritime Services, Ganger Rolf, Norsk Hydro,

Petroleum Geo-Services, TTS Marine, Yara International, SpareBank

1 Nord-Norge, ODIN Forvaltning, Kongsberg Gruppen, Photocure

Fritaksmetoden

for personlige

sparereKLAS

Vedlegg til

Nr. 2/2009

2

Presidentens bemerkning var ment som et ertende lyskespark til opposisjonen på venstresiden. For kun fattige tiår tilbake, preget kampen mellom to motstridende modeller for samfunnsorganisering det offentlige ordskiftet. Den eksperimentelle kommunismen i Sovjetunionen og Kina stod mot den økonomiske liberalismen i Vesten med USA i front. De mest åpen-bare skillene gikk i stor grad ut på fløyenes ulike definisjoner av frihet. Den kollektivt fokuserte marxismen, og dens avarter, de-finerte veien til frihet som opphevelse av privat eiendom og en omfattende, regulert offentlig sektor. Resultatlikhet snarere enn mulighetslikhet var målet. For tallkrigere tilhørende motsatt side av den politiske akse: Nobelbelønnede Friedrich A. Hayek og Milton Friedman var dette oppskriften på trelldom. Deres tanker var linket til det klassiske amerikanske credo om ver-dier fundert på individets selvråderett, likt utgangspunkt snarere enn likt utbytte, og frihet fra statlig innblanding i privats-færen. Premissene for at et slikt system skulle fungere var utbredt demokrati, en minimal offentlig sektor og færre regul-eringer - iverksatt i et kapitalistisk system. Reagan og Thatcher fulgte opp rådene fra de nobelbelønnede, og løste seg gradvis fra John M. Keynes teoretiske hegemoni for å bekjempe tidens finansielle vansker.

Med Sovjets sammenbrudd og Kinas mer markedsorienterte reformer mot slut-ten av 80-tallet, misjonerte blant annet, Francis Fukuyama – en av Reagans rådgiv-ere - historiens slutt. Med boken “The End of History and the Last Man”, forfektet han det liberale demokrati og markedsøkono-miens uomtvistelige spredning til alle an-dre land i verden. Fordi det var det eneste systemet som nå beviselig fungerte, fors-varte han den deterministiske spådommen. Men han hadde neppe lært av historien. I

likhet med kommunismens grunnlegger, Karl Marx, var Fukuyama også inspirert av Georg W. F. Hegels filosofi, men deres uto-piske spådommer avvek likevel fundamen-talt. Med ekstrem markedsturbulens og terrorangrep siden kommunismens kollaps kan begge profetiene sies å være like lite treffende. Menneskets frihet var igjen truet og historien var på ingen måte over. Keynes modeller opplevde en renessanse og hans akademiske forkjemper, Paul Krugmann, ble tildelt Nobelprisen. Hadde den ideolo-giske vinden snudd? – spør kommentatorer. Keynes modeller gir på ingen måte et enkelt svar. Utfordringen med for enkle eller dif-fuse analytiske verktøy, er at de kan tolkes for bredt, mens sofistikerte matematiske kreasjoner blir kontekstfiendlige. I begge tilfeller kan man ende opp med realiteter som ikke overenstemmer med fasiten på papiret. Så lenge man nesten religiøst til-passer fakta til ideologien, og ikke ideolo-gien til fakta, er én felles mal problematisk å nytte i heterogene omgivelser.

I denne utgaven av Aksjonæren leg-ges det frem artikler basert på forskjellige analysemetoder. Vi er innom makroøkon-omisk empiri via fundamentale aksjeanal-yser til mer teknisk baserte modeller. Vær nysgjerrig og ha i bakhodet at økonomi ikke er en eksakt vitenskap. Har du ikke kapasitet til å følge mye med på markedet er kanskje et fond eller en personlig megler din vei. Mens andre som trives med å han-dle aktivt er mer komfortable med å teste

ulike modeller som del av en selvkompon-ert strategi. Det er et mangfold av metoder der ute: søk kunnskap og vær kritisk.

Vedlagt følger det dessuten et regjer-ingsforslag utarbeidet av Aksjonær-foreningen i samarbeid med Oslo Børs, VPS, og med støtte fra flere store aktører i næringslivet. Fremlegget søker å forenkle hverdagen for privatpersoner som ønsker å eksponere midler i aksjemarkedet. Med et jevnere utgangspunkt, enklere rapport-ering og mer funksjonelle reguleringer, vil tiltaket være et gode for samfunnet.

RedaktøR ann Jessica Lien

den store

modellkrigenThe government’s view of the economy could be summed up in a few short phrases: If it moves, tax it. If it keeps moving, regulate it. And if it stops moving, subsidize it. RonaLd Reagan

William J. Bernstein: a splendid exchan-ge – How trade shaped the world (2008).Thomas Friedman: The world is flat (2007).Jeffrey Sachs: common Wealth (2009).Joseph Schumpeter: capitalism, social-ism and democracy (1942).

anBeFalT lITTeraTur

leDer

Innhold:

3

Medlemsblad for Aksjonærforeningen i Norge

ANsvArlIg utgIver: Aksjonærforeningen

BesøksAdresse:Arbinsgate 11

PostAdresse:Postboks 1963, Vika

0125 Oslo

e-Post:post@aksjonaerforeningen.no

telefoN:24 11 78 62 / 90 89 28 91

Sitater og gjengivelser fra artikler er tillatt med kildehenvisning og

etter samtykke med artikkelforatter.

Synspunkter og anbefalinger i eksterne artikler er ikke nødven-digvis i overenstemmelse med

Aksjonærforeningens oppfatning.

Om Aksjonærforeningen:En uavhengig interesse- og

medlemsorganisasjon for private aksjonærer. Vi har i over 30 år

arbeidet for bredt og aktivt eierskap.

redAksjoN:redaktør: Ann Jessica Liendesign: Martine Erlingsen

forsidebilde: Mikaela Bergsponsoransvarlig: Mads Skjolden

koNtAkt: 41 76 52 50 /

aksjonaerforeningen@yahoo.com for henvendelser om annonsering og andre

potensielle samarbeidsavtaler. 1 2 3

Leder 2

Den økonomiske utviklingen 4- 5

Hedging 7

Aktuell profil: Elisabeth Grieg 8- 9

sektoranalyse: shippingmarkedet 10 -12

Valuta 13

selskapsanalyse: Frontline 14 -15

Corporate Social Responsibility 16 – 18

Innføring i teknisk analyse 21 – 22

Frydonomics anbefaler 23

Vedtekter 24 – 25

Aksesparing i finanskrise 26 – 27

Aksjeanbefalinger 28 – 29

Unge Aksjonærer 30

Høstens aktivitetskalender 31

4

Makroutsiktene

når månelandinger, flytrafikk og verdens mest kompliserte maskiner og prosesser styres ved hjelp av datamaskiner, er det in-gen skam, slik jeg ser det, å overlate til men-neskeutviklede indikatorer å styre en del av risikoen også i en investeringsportefølje. Kontrollen en del eksperter påberober seg over markedet er en illusjon, og det gjelder derfor å ta mest mulig kontroll over det lille vi kan etablere en oversikt over.

Vektlegger empirienLedende indikatorer er én måte å skjønne bevegelsene og spesielt vendepunktene i makrobildet på. Selv om mange etter hvert har begynt å snakke om slike indikatorer, kan det være en fordel å kjapt gå gjennom hva dette verktøyet er. Ledende indikato-rer ble utviklet på 1950-tallet av Geoffrey H. Moore langs de linjene som ble trukket opp allerede i Wesley Clair Mitchells «Busi-ness Cycles» i 1913 og senere i «Measuring Business Cycles» i 1946 av den nevnte Mit-chell og Arthur F. Burns. Mitchell, Burns og Moore regnes av mange som pionerene bak det jeg kaller «klassisk konjunkturanalyse». Kjennetegnet ved denne formen for analyse

er at den ikke er modell- eller teoridrevet, men vektlegger empirien i større grad. Det forhindrer imidlertid ikke at økonomisk teori støtter opp om konklusjonene fra den empiriske analysen. Klassisk konjunkturanalyse represente-rer et begrepsapparat hvor man deler inn det store antallet økonomiske nøkkeltall i fire kategorier:

Støy ■

Etterslepende (lagging) indikatorer ■

Sammenfallende (coincident) indikatorer ■

Ledende indikatorer ■

kjennetegn ved regimeskiftDe ulike kategoriene kjennetegnes av ma-krodataenes konsistente egenskaper ved vendepunkter i veksttakten. Hvorfor skal man legge så sterk vekt på slike makroøko-nomiske nøkkeltall? Kapitalmarkedet har alltid vært sensitivt overfor økonomiske skift. I snitt har all historisk aksjeavkast-ning kommet i perioder hvor veksttakten i økonomien var tiltakende. Dermed til-fredsstiller fokuset på makroøkonomiske vendepunkter de tre kravene vi setter til verktøyene vi velger å bruke: De skal være intuitive, støttet av empirien og ha en teo-retisk forankring. De ledende indikatorene er satt sammen nettopp for å lede på andre makrotall. Fordi de ledende indikatorene er - som navnet tilsier- ledende, predikerer man ikke ut-viklingen i disse indikatorene. De følges i stedet måned for måned i jakten på nye signaler. Et regimeskifte skjer, som en tom-melfingerregel, etter minst tre måneder med skift i ledende indikatorer. For å kvalifisere til et regimeskift, må alle de følgende tre kriteriene tilfredsstilles:

Størrelsen i bevegelsen (depth/pronoun- ■

ced).

Varigheten i bevegelsen (duration/per- ■

sistent).Bredden i bevegelsen ( diffusion/perva- ■

sive).

I litteraturen om konjunkturanalyser snak-kes gjerne om de tre D-er eller P-er, jf. ori-ginaluttrykkene ovenfor.

selgende historiefortellingFordi ledende indikatorer er analysen av subtile interaksjoner på tvers av økonomi-en, har det ingen hensikt å henge et vende-punkt i verken vekst eller inflasjon på bare én knagg. Hvis man skal selge en story, en-der man gjerne opp med en historiefortel-ling med én hovedperson og et enkelt plot. Slikt selger, jf. alt fra Harry Potter og media til økonomiske analyser. Fordi det i sanntid er vanskelig å se den enkle historien og finne frem til de riktige hovedpersonene og plottet, finner man

Veksten fortsetterSelv om markedet ikke er billig lenger, er oddsene gode for at også resten året vil være mer preget av oppgang, fremfor en ny syklisk nedtur.

trym riksen

Investeringsdirektør i DnB NOR Private Banking

Ledende indikatorerLedende indikatorer er egnet til å predikere den økonomiske utviklingen fordi indika-toren skifter retning før konjunktursyklen. Noen av de vanligste ledende indikatorene er pengemengde, aksjepriser, gjennomsnitt-lige arbeidstimer, nye ordrer, forventningen blant kunder og rentespredning.

Fakta

Veiviser: Ledende indikatorer kan brukes i kombinasjon med en analyse av sentimentet i markedet. Man kan bli flinkere til å avgjøre når markedet preges av for mye optimisme eller pessimisme, fordi ledende indikatorer gir et objektivt syn på økonomien, og ikke blir påvirket av medias og aksjeanalytikernes daglige spådommer. Her fra Times Square i New York, byen som huser verdens største børs (NYSE) målt i dollarvolum. Foto: aLexander erbe

5

gjerne opp slikt i ettertid, når røyken har lagt seg; både Den første og Den andre ver-denskrig kom overraskende på alle, men i ettertid virker krigene uungåelige og som resultatet av en rekke konkrete begivenhe-ter. Subtile økonomiske interaksjoner sel-ger ikke like godt, selv om informasjonen fra ledende indikatorer er verdifull.

Preges av oppgang Ledende indikatorer i USA snudde opp på overbevisende vis i henhold til de tre D-ene eller P-ene i mars. I august var le-dende indikatorer fortsatt på vei opp. Både i USA og Storbritannia er de ledende indikatorene på nye historiske toppnote-ringer. Sannsynligheten er med andre ord til stede, men lav, for at vi vil endre vårt vekstbaserte markedssynet i løpet av bare tre måneder. Oddsene er gode for at også resten av 2009 vil være mer preget av oppgangen vi er inne i, enn en ny sy-

klisk nedtur. Etter at aksjer har lagt på seg 60 prosent i verdi siden verdensindeksen bunnet ut i mars i år, er ikke markedet billig lenger. På kort og mellomlang sikt betyr imidlertid prisingen av aksjemar-kedet ingenting for markedsutviklingen,

basert på den empiriske sammenhengen mellom P/E og avkastning i USA i perio-den fra 1881 til i dag. Høyderedselen blir derfor mer relevant når vi har passert et tre D- eller P-basert vendepunkt i ledende indikatorer.

Grafen illustrerer ECRIs fortløpende vurderinger av faktisk vekst, frem-tidig vekst og konsensus vurdering av fremtidig vekst. Vurderinger på tvers av 19 land, inkludert Kina og India, ligger bak grafen og hvert lands bidrag til de tre linjene er vektet på grunnlag av størrelsen på BNP. Vi ser at både ECRI og konsen-sus har snudd i synet på fremtidig vekst. I tillegg har sammenfallende indikatorer (coincident indicators) snudd opp, slik at vi også ser et vendepunkt i linjen som reflekterer veksten i dag.

Veiviser: Ledende indikatorer kan brukes i kombinasjon med en analyse av sentimentet i markedet. Man kan bli flinkere til å avgjøre når markedet preges av for mye optimisme eller pessimisme, fordi ledende indikatorer gir et objektivt syn på økonomien, og ikke blir påvirket av medias og aksjeanalytikernes daglige spådommer. Her fra Times Square i New York, byen som huser verdens største børs (NYSE) målt i dollarvolum. Foto: aLexander erbe

7

Vi har vel alle opplevd at listen med ting vi skulle ha gjort er lang og at listen med ting vi burde ha gjort er enda lengre. I mitt tilfelle har det medført konsekvenser for måten jeg handler på. Det å følge marke-det i USA, Asia og Europa samtidig som en skal holde seg oppdatert med enkel-taksjer her hjemme, fra dag til dag, blir for tidkrevende. Konsekvensen er at jeg i dag handler et par forskjellige aksjer. Jeg har funnet mine favoritter som jeg forstår og gjerne sitter med i kortere eller lengre perioder. Undertegnede er nok ikke alene om å legge alle eggene i samme kurv og oppleve at det er gode nyheter knyttet til favorittaksjen, men at en rød dag på børs likevel sender saldoen på investeringskon-toen i kjelleren.

Utvalget på Oslo BørsSom aksjeplukker ønsker jeg å beholde noe av selskapsrisikoen som jeg oppnår i en portefølje med færre aksjer samtidig som jeg ønsker å minimere den generelle markedsrisikoen som følger med. Løs-ningen har vært tilgjengelig en stund, tid-ligere i form av futures og forwards med indexer som underliggende eksponering. I løpet av det siste året har det imidlertid dukket opp nye alternativer som er mer brukervennlig for småsparerne. Dette er

fond som gjenspeiler indekser eller råva-rer som kan handles som vanlige aksjer. Disse kalles for Exchange-traded fund (ETF). Dette er fond med andeler som omsettes og er tilgjengelig for de fleste med et depot hos en nettmegler. På Oslo Børs er det registrert tre tilbydere med varianter av slike fond. Dette er Handels-banken, DnB Nor og ABG Sundal Collier.

ABG Sundal Collier sine fond er knyttet til oljeprisen mens DnB Nor og Handels-banken tilbyr fond knyttet til OBX. De to sistnevnte, som har vært tilgjenglig lengst, er mest likvide.

Balansert komposisjonFor en aksjeplukker med interesse for ol-jeaksjer kan det være aktuelt å kombinere favorittaksjene med en short posisjon knyttet til oljeprisen. Det gjøres enkelt ved å kjøpe en post i fondet ABG Sundal Collier Oil Derivative Short (OILEADS-HORT). Til forskjell fra de andre produk-tene følger ABGs fond et 1-til-1-forhold, mens eksempelvis Handelsbankens bull- og bear-tilbud er gearet og gir dobbel ef-fekt mot kursutviklingen. Her kan ned-siden være større enn oppsiden grunnet daglig nøytralisering, og kan passe for en

mer kortsiktig porteføljestrategi. Oljefon-det som holder en mer konservativ pro-fil, kan på sin side være fordelaktig for en langsiktig investor som ikke har kapasitet til tett markedsoppfølging. En positiv ek-sponering mot oljepris ved oljerelaterte aksjer og negativ eksponering mot olje-prisen med fondet vil i utgangspunktet gå mot hverandre. Hvor mye risiko en ønsker knyttet til råvare eller indeks kan en såle-des vekte med andeler i fond i forhold til aksjer. Det anbefales selvsagt at en setter seg litt inn i sammenhengen mellom pris på fond og pris på råvare eller index samtidig som en undersøker hvor mye tilbyderne skal ha i for forvaltning av fondene. Slik informasjon er lett tilgjenglig på utsteders hjemmesider.

ExchangE TradEd FUnd (EFT)

Egenkomponert

hedge

ETFs er enkelt omsettelige fond som re- ■

flekterer utviklingen i en indeks eller råvare og handles på lik linje med aksjer.

Eksponeringsgraden avhenger av om av- ■

kasningen er gearet. Er fondet belånt kan du eksempelvis doble avkastningen på utviklin-gen i indeksen.

Du kan shorte, få avkastning på negativ ■

utvikling, uten å låne underliggende før salg. Forvaltningskostnadene er som regel lavere enn for tradisjonelle fond.

Investor må selv vurdere hvorvidt en in- ■

vestering i ETF er naturlig i forhold til egen økonomisk situasjon, plasseringshorisont og ønsket risikonivå. KIlDE: OslO Børs.

EFT

liker du å plukke aksjer som du har tro på, men ønsker å unngå tap som skyldes markedets generelle utvikling? En rekke nye lett forstålige instrumenter muliggjør sikring mot ekstremfohold i markedet.

andreas ringen samfunnsøkonom og privatinvestor

Undertegnede er nok ikke alene om å legge alle egg–

ene i samme kurv.

8

AKTUELL PROFIL: Elisabeth Grieg

Ann JessicA Lien

– Alder er utelukkende et tall, repli-serer Elisabeth Grieg kontant når hun konfronteres med betraktninger rundt alderen. Hennes driftige vesen og ung-dommelige ytre understreker utsagnet. I sommer rundet hun halvparten av med-jubilant og arbeidsgiver, Norges Rederi-forbundets (NR), blanke hundre.

Bevisst livsstilAt Griegs fysikk lett kan forveksles med en trettiårings, skyldes et bevisst forhold til kosthold og høyt aktivitetsnivå. –Aktiv feilernæring, som man ser i enkelte deler av verden, fremhever klas-seskiller og forårsakes av mangelfull in-formasjon. Å forstå verdien av kunnskap, kosthold og mosjon er viktigere enn no-ensinne, mener Grieg. Rause porsjoner diskusjon og faglige oppdateringer vedlikeholder innsiden, mens jevnlige turer i hovedstadens nord-lige grøntområder, i tillegg til padling og styrketrening, holder utsiden i sjakk. Hun legger vekt på den forebyggende effekten en sunn livsstil fører med seg, og energien hun får igjen deler hun vil-lig med sine ansatte. I Grieg–konsernet overvåkes således all fysisk aktivitet i et GoAktiv–program formet av Grethe Waitz stiftelse. – Hver morgen kan man logge seg på og oppdatere all aktivitet man har utført siden siste registrering. Det gis poeng som omregnes i tilsvarende løp-te New York Marathon. På den måten kan man konkurrere både mot seg selv og andre i selskapet, forklarer Grieg entusiastisk. Samarbeidet har tidligere resultert i en donasjon fra Grieg Gruppens stiftelse på fem millioner til et trenings – og aktivi-

tetssenter på Haukeland Universitetssyke-hus, som ble ferdigstilt i fjor vinter.

Internasjonal stemmeSom lidenskaplig aksjonær har Grieg i en årrekke rettet kikkerten mot eksotiske destinasjoner i sin karriere ved roret i landets ledende virksomheter, og hennes rolle som president i NR er intet unntak. Med solid bakgrunn fra sjøfart gjennom familievirksomheten, grunnlagt av skips-megler Joachim Grieg for 125 år siden, er hun en velutrustet forkjemper for interes-sene til verdens femte største skipsfartsna-sjon. Hun omsetter raskt overfladisk utsikt til innsikt i intrikate sosiale strukturer som ikke alltid er like rosenrøde som turistnæ-ringen liker å fremstille den som. – I en nasjonal sektor med over 90 000 sysselsatte rekruttert fra hele verden er man nødt til å orientere seg utover landegrensene. En må være inneforstått med lokale behov og følge opp også de sektorer som ikke umiddelbart bidrar til profitt for rederiene. Er man operativ glo-balt, følger tilsvarende ansvar. Et ansvar ikke alle tar, men desto flere kjenner de

uheldige konsekvensene av på arbeids-miljø og forurensende utslipp. Det er her vi griper inn primært gjennom forslag til regelendringer, for å sikre optimalt utfall for de rammede, samt aktiv teknologiut-vikling i rederiene, for å hele tiden finne nye og mer miljøvennlige løsninger, for-midler skotskættede Grieg konsist. Endringer i håndteringen av den kon-troversielle opphuggingsindustrien, der inhumane arbeidsforhold og miljøskade-lige utslipp, har gitt uheldige konsekven-ser for lokalbefolkningen, har vært en av de viktigste kampsakene for NR den siste tiden. Sammen med norske myndigheter initierte NR derfor opphugningskonven-sjonen som ble vedtatt under diplomat-konferansen i Hong Kong, i regi Interna-tional Maritime Organisation: verdens ledende regelprodusent innen sjøfarten. –En stor utfordring i dag er definitivt å skape sikkerhet for mannskap, og alle andre i utsatte posisjoner. Vi ønsker like rettigheter som følger en minimumsstan-dard. En annen hovedsakene vi arbeider med er å skape mekanismer som verner om miljøet, der er nullutslipp på sikt en ambisjon, fortrinnsvis gjennom fors-kningsledet innovasjon, forklarer hun. I Bangladesh, som er en yndet opp-hugningsdestinasjon, har det i anledning konvensjonen, blitt opprettet et bistands-prosjekt, for å forenkle ratifiseringen av reglene, også dette støttet av NR og norske myndigheter. Hun forteller videre om ut-fordringene i det korte bildet. –At bankene er blitt mer restriktive i ut-lån utgjør en stor utfordring for den ma-ritime sektor, som særlig har problemer med likviditeten. Det blir da også feil å kreve inn rederiskatten på dette tidspunk-tet. For at det ikke skal gå ut over fruktbare arbeidsplasser og fremtidig utvikling, må myndigheter gjennom institusjoner som

Grenseløst engasjementnår skipene seiler fra de nasjonale rammene, snekrer elisabeth Grieg (50) nye.

Første kvinnelige president i norges Rede-riforbund.Rangert av Kapital, som næringslivets høy-est posisjonerte, blant norges ti mektigste kvinner i 2007.Valgt til Personality of the Year i 2006 av WisTA (Women’s international shipping & Trading Association).styremedlem i statoilHydro, sOs–barnebyer norge, Grieg international, Grieg Maturitas, Grieg Foundation, Grieg star shipping og Grieg shipping Group. styreleder i de to sistnevnte.Administrerende direktør i Grieg internatio-nal siden 1987.

FAKTA

9

Eksportfinans assistere næringen, håper Grieg, som jobber for å styrke båndene mellom næringsliv og politikere.

Sterke familiebåndDet er lansert flere teorier om at familiebe-drifter sjelden overlever tredje generasjon i samme slekt, grunnet manglende inter-esse fra selvtilfredse arvtakere. Grieg–fa-miliens fjerdegenerasjon viser imidlertid ingen tegn til å gi slipp på driften, der Eli-sabeth sammen med søsknene Camilla, Per, Elna–Kathrine har tatt ledende posi-sjoner i ulike deler av grupperingen. –Vi er fire søsken med til sammen 13 barn. De involverer seg som aksjonærer, men om de vil drifte selskapet videre i synlige roller, får være opp til dem. Jeg ser i hvert fall at interes-sen for selskapet er der, og det er gledelig, sier den inspirerende trebarnsmoren.

På kontoret på Sjølyst omkranses hun av innrammede portretter av sine nærmeste. Hun priser seg lykkelig over at barna er hjemkommet etter at siste eksamen for sommeren, slik at de kan tilbringe mer tid med familien i Oslo. Grieg har alltid satt pris på å kombinere pleie av slektskapsbån-dene, med samfunnsnyttige beskjeftigelser.

–Vi lever i en urettferdig verden der godene er skjevt fordelt, og vi må samlet jobbe for at den skal fungere bedre. Den gjør åpenbart ikke det i dag, sukker hun. Hun fikk igjen med seg sine ansatte på

aktiviteter som resulterte i finansieringen av en barneby i India over en treårsperiode. Ytterligere går hver fjerde krone i konser-net til prosjekter innen helse, utdanning og kultur, gjennom stiftelsen Grieg Foundati-on, som eier 25 prosent av Grieg Gruppen.

Utfordrende fremtidMed styreerfaringen fra blant annet Statoil-Hydro, SOS–barnebyer og flere av virk-somhetene i Grieg–systemet, besitter hun kunnskap om omfattende organisasjoner med forpliktelser i alle verdensdeler. Hun er overbevist om at man må være innehaver av visse kvaliteter for å beherske styrerollen i det som, for utenforstående, nærmest kan fremstå som strukturerte produkter. –Ledelsen kan forlede styret om den vil, det er det ingen tvil om. Et observant styre evner å sile ut viktige detaljer, og set-ter samtidig det overordnede bildet i kon-tekst. I internasjonale foretak er det særlig viktig at styremedlemmene har innsikt i foretakets kompleksitet og forstår hvordan de ulike bestanddelene spiller sammen, beskriver Grieg konsentrert. Ikke bare har hun vist at hun behersker krevende roller, men innsatsen det blir også lagt merke til. I 2006 ble hun kåret til Personality of the Year og året etter ble hun ranket som en av Norges ti mektig-ste kvinner. Grieg hevder norske kvinner er privilegerte, og viser til pioneren, Gro Harlem Brundtland, som en av sine store forbilder. –Vi må huske at norske kvinners suk-sess ikke har kommet gratis. At vi er blitt så likestilte, som vi er i Norge i dag, er produktet av andres arbeid. Noen har stått på barrikadene for oss og det må vi ha i bakhodet, minner Grieg oss på. Hun lar samtidig blikket vandre ut de massive panoramavinduene med luftig utsikt over Frognerkilen. Hos Grieg man-gler man ikke åpenhet og perspektiver.

Vi må huske at norske kvinners suksess ikke har kommet gratis.

10

sektoranalyse: shipping

De siste fem årene har vært en fantas-tisk periode innen den maritime næring. Tørrlast har blitt løftet av Kinas formida-ble infrastrukturdrevne importvekst. Tank har blitt løftet og holdt oppe av tre år med veldig høy etterspørselsvekst for olje og ut-fasing av enkeltskrogstonnasje. Container-næringen har nytt godt av billig kinesisk produksjon og outsourcing, og varer som tidligere ble produsert i en prosess på ett sted blir nå produsert lengre borte, og kan-skje på flere steder, med resultatet at det er mye mer transport involvert. Gjennom hele denne perioden har rederne kontrahert, og skipsbyggingsindustrien har vokst, og med sterk global vekst har etterspørselsveksten for shipping vært tilstrekkelig til at dette gikk bra. Nå er de makroøkonomiske for-ventningene lavere, ordrebøkene store og vi tror de neste to årene kan bli turbulente.

tank: svakere vekstHistorisk har tanketterspørselen vokst og stagnert i takt med, dog hurtigere enn olje-etterspørselen. For inneværende år er esti-matene at oljeetterspørselen krymper med nesten tre prosent og det internasjonale energibyrået, IEA, forventer oljeetterspørsel tilbake på 2008 nivå først i 2012. Med andre ord: tanketterspørselen faller antagelig bety-delig i år, og veksten kommer antagelig ikke tilbake før neste år, og da forsiktig. Nettopp i respons til dette etterspørselsfal-let har oljeeksportørene i OPEC kuttet sine eksport kvoter med nesten 4m fat/dagen, eller fire til fem prosent av verdensforbruket. Det har fungert så bra at oljeprisen er opp og flere OPEC medlemmer produserer over kvoten

sin, men olje- og produktlagrene er fortsatt høye over hele verden. I det korte bildet er mye tonnasje brukt som lager: flytende lager av råolje i VLCC nær raffinerier, flytende la-ger av produkter som fyringsolje og jet-fuel i produkttankere nær forbrukerne.

I tillegg til situasjonen i oljemarkedet har også finanskrisen fått skipsprisene til å begynne å falle. Vi har sett anslag på verdi-fall på over 40 prosent for moderne skip og 60 prosent for gamle skip. Mot den svake et-terspørselsveksten står en nybyggsordrebok for oljetankskip på ca 37 prosent av dagens flåte. Neste år endres de internasjonale re-glene og de 17 prosentene av flåten som har

enkeltskrog forventes å bli fjernet. Potensia-let for annen opphugging er liten, da 240m Deadweight tonnage (DWT) av flåtens til sammen 420m DWT er levert etter år 2000. I tankmarkedet vurderer vi sjansen for nybyggskanselleringer som begrenset: denne sektoren får flest leveringer i år og neste år, og vi tror det er begrenset hva som kan gjøres med dette. Unntaket er VLCC, de største ski-pene, hvor leveransetoppen er i 2011. Her do-minerer på den annen side etablerte og finan-sielt sterke skipsverft som kanskje vil innvilge utsettelser og andre lempninger, men neppe vil akseptere omfattende kansellering. Konklusjonen blir derfor at vi i tank for-venter utbetydelig etterspørselsvekst kombi-nert med stor tilbudsvekst de neste to-tre år. En stund vil skroting av enkeltskrogstonna-sje støtte ratene, men når først disse skipene er ute, blir det spennende. Vi mener det er grunnlag for å si at en god del av utfasingen allerede er gjort ved at skipene med enkelt-

Mellom utflatende etterspørsel og bølge av nye skipEtter en årrekke med ek-sepsjonelt gode rater og aggressiv byggevirksom-het, blir det magrere tider for rederne fremover. Kinesisk råvarehunger og redningspakker gjør ned-turen mildere.

ole G. stenhagenEquity researcher i SEB Enskilda

Det er mange velgere i en oppe- gående skips-byggingsindustri

11

Mellom utflatende etterspørsel og bølge av nye skip

skrog allerede har mye lavere utnyttelse enn sine dobbeltskrogskonkurrenter.

tørrlast: midlertidig oppturKinas modernisering krever formidable mengder stål, blant annet til armering og bjelker og maskiner. Og husk: mens USA og Europa gjenbruker mye stål, bygges mye av stålet inn i Kina, så her må det nye malm til. Og Kina har bygget ut sin stålindustri tilsvarende: malmimporten er opp fra ca 50 til 450 millioner tonn p.a. i løpet av syv år. Men også i andre varer som sement, korn og stålprodukter er handelsveksten formi-dabel. Til tider har etterspørselen vært for sterk for infrastrukturen: køene med skip som venter enten på å laste eller losse har i perioder bundet opp mye av flåten. Også her har det vært voldsom kontrahe-ringsaktivitet. For capesize, de største tørr-lastskipene, 170,000 DWT arbeidshestene i malm- og kulltransport, var ordreboken på

det verste over 100 prosent av dagens flåte. For tørrlastflåten som helhet var ordreboken på toppen i fjor ca. 70 prosent av dagens flå-te. Men på slutten av boomen i fjor vår gikk det veldig fort, og vi tror det er mange av de kontraktene som enda vises i ordrebøkene som vil vise seg å ikke være endelige, og som derfor vil bortfalle. Vi tenker på kontrakter hvor for eksempel ikke bankgaranti var stilt. Vi tror derfor at 45-50 prosent av dagens flå-te er et mer realistisk anslag på ordreboken. Vi vet også at mange verksteder skulle bruke mye overtid og dyr produksjon og vi for-venter at redere og verksteder skal bli enige om prisreduksjoner og forsinkelser og at det derfor vil ta lengre tid enn først planlagt å levere denne tonnasjen. Hvor viktig Kina er for dette markedet vi-ses i hvordan importstoppen på grunn av fi-nanskrisen fikk tørrlast til å stoppe helt i fjor: capesize rater falt i løpet av seks måneder fra over USD 200,000/dag til USD 2000/dag. Og

likeledes: Kina har i inneværende år begynt å bygge nye malmlagre og ratene har hentet seg inn igjen. Hvor viktig malmtraden er, vises også i at denne innhentingen bare gjaldt de største skipene; skipene under 100,000DWT som har et bredere lastegrunnlag har ikke hatt tilnærmelseslik like stor rateoppgang. I det korte bildet ser vi at både malm- og stållagre i Kina er høye. Dagens importtakt for malm ligger ca. 30 prosent over tidligere topper, uten at vi tror etterspørselen er like mye høyere. På denne bakgrunn er det vår vurdering at dagens gode tørrlastmarked er basert på midlertidige faktorer og ikke vil vare. Vi anslår markedet vil bunne i 2010 på nivåer som er tapsbringende for rederne.

Industri: lavere inntjeningAv shipping selskapene på Oslo Børs er det kjemikalie og RoRo/biltransport som har

Fortsetter neste side

merker oss også at kinesiske tiltakspakker har rettet seg mot næringer med mange ansatte: som vi så under skipsfartskrisen her for 30 år siden er det mange velgere i en oppegående i skipsbyggingsindustri. Og til slutt er mange av de nybyggene vestlige redere har rapporter som kansellert i Kina har siden blitt rapportert som nykontrahe-ringer av kinesiske redere. I det store og hele er vårt syn på nærin-

gen negativ akkurat nå, med store ordrebø-ker, moderat vekst, vanskelig finansiering. Som nordmenn ser vi med interesse hvor-dan mange norske redere ikke har vært med på oppturen, og derfor kanskje har begren-set eksponering mot nedturen. I likhet med andre kriser, vil også denne tilby en rekke unike muligheter til å vokse og tjene mange penger. Det kan bli mange billige skip å få kjøpt.

en industriell karakter. Å slå dem sammen er ikke alltid like logisk: man kan for ek-sempel hevde at kjemikalieshipping frakter innsatsfaktorer og RoRo farten er ferdigva-rer. Men nettopp i den økonomiske utvik-ling de siste par måneder har utviklingen vært lik: sent på høsten falt verdens indus-triproduksjon kraftig, og mange globale in-dustrier begynte å trekke på lagrene. Noen lagre var feil sted, og har blitt flyttet, og dette har skapt en del etterspørsel. På den annen side, hele den globale in-dustrien, eksempelvis både kjemikalier og biler, har nettopp kjørt lagrene av både inn-satsfaktorer og ferdigvarer helt ned. Først i høst får vi en følelse med underliggende etterspørsel. Vi forventer at dette nivået er betydelig lavere enn før krisen og har derfor en lav forventning til inntjeningen fra disse segmentene de neste 12-15 månedene. Også i disse sektorene er det betydelig ordrebøker for ny tonnasje, mellom 25-30 prosent av dagens flåte. i kjemikalie og over 30 prosent i bil/RoRo-markedet. Men disse markedene er relativt oversiktelige, og vi forventer at aktørene vil klare å håndtere veksten noe bedre. Kunsten i industrishipping, hvor ikke det er så mye daglige nyheter, er etter vår mening å vite når bunnen nås. Vi tror spesielt inntje-ningsbunnen enda ligger litt frem i tid.

overkontrahering gir kjøpsmulighetMange har påpekt at slik rederne nå har kontrahert, uten å sikre finansiering på forhånd, så kan ikke ordreboken leveres. For de gjenværende shippingbankene sø-ker ikke nye kunder, og er veldig restriktive med nye engasjementer. Vi er enig i at dette er et betydelig pro-blem, men merker oss at også skipsverftene har banker, og at disse bankene ikke har verken gode pant eller kan vente avdrag hvis ikke skipene under bygging blir levert og betalt. Disse bankene har derfor et bety-delig insentiv til å finne løsninger, og man-ge løsninger betyr at skipene blir levert. Vi

12

0

10

20

30

40

50

60

jan-00 jan-01 jan-02 jan-03 jan-04 jan-05 jan-06 jan-07 jan-08 jan-09

Den største enkelt driver i tørrlastmarkedet: Kina's månedlige jernmalm import i millioner tonn.

Den største enkelt driver i tørrlastmarkedet: Kinas månedlige jernmalm-import i millioner tonn.

-20

-15

-10

-5

0

5

10

15

jun-03 jun-04 jun-05 jun-06 jun-07 jun-08 jun-09

Millioner tonn stål export pr mnd

Millioner tonn stål import pr mnd

Mill

ione

r to

nn s

tål i

mpo

rt p

r. m

nd.

Mill

ione

r to

nn s

tål e

kspo

rt p

r. m

nd.

Fra forrige side

13

Helt frem til i sommer var den norske kronen (NOK) heller upopulær i valutamar-kedet – kanskje mest fordi markedsaktørene var veldig usikre på hva de skulle gjøre med denne originalen blant globale valutaer. Un-der nedsmeltingen sist høst var den norske kronen som et barn som ble skylt ut med vaskevannet, da valutahandlere avviste alle valutaer med lav likviditet og jaktet blindt på trygghet. Sammenbruddet i oljeprisene var til liten hjelp – fordi markedet ofte anser kronen som en råvarevaluta, beslektet med australsk eller canadisk dollar, når råvare-markeder, og spesielt oljepriser, er i fokus.

Robust norsk økonomiSå skjedde det noe underlig tidligere i år – kronen begynte å styrke seg kraftig mot euro og andre valutaer, på tross av fortsatt sterke tegn på risikoaversjon andre steder, for eksempel i aksjemarkedene, en utvik-ling som tidligere hadde svekket NOK. Hva skjedde? Hovedendringen i valutafokus var et nytt fokus på konkurransemotivert de-valuering – frykten for at verdens sentral-banker ville være villige til nesten hva som helst for å unngå enorme deflasjonspress fra konjunkturnedgangen og sprekken i den største kredittboblen i historien, og at en av de enkleste måtene å gjøre dette på var å devaluere valutaen, vanligvis gjen-nom overdrevne og til og med uansvarlige budsjettunderskudd. På dette området var NOK unektelig et eksempel på finanspolitisk styrke og trover-dighet på grunn av sine enorme, økonomis-ke ressurser og fravær av statsgjeld. NOK ble derfor et populært mål for investorer og va-lutahandlere på dette området. Men i mars måned var Norges Bank blitt så bekymret over omfanget av kjøp av norske kroner at den sendte ut en muntlig advarsel om at den ikke ville tolerere overdreven styrking av kronen på grunn av spekulasjon. Dette

skremte kjøpere av NOK, samtidig som ri-sikoappetitten i aksjemarkedet tok seg opp igjen og deflasjonsfrykten avtok. NOK svek-ket seg igjen mot 9,00 euro i begynnelsen av juli – dette til tross for en nesten dobling i råoljeprisene fra begynnelsen av året.

Venter fortsatt eurotrøbbelDen norske kronen spiller på to ganske motstridende arenaer: Norge er det finans-politisk mest troverdige landet av de vik-tigste verdenslandene med en konvertibel valuta, men av og til er NOK allikevel en råvarevaluta. Den siste tiden har markedet på nytt vurdert valutaen som én som det kan være verdt å investere i på bakgrunn av

enkle verdivurderinger: Den er betydelig undervurdert mot euro, som vil møte alle typer vanskeligheter de nærmeste måne-dene, med fortsatt dystre bankutsikter og problemer som stammer fra strukturene i eurosonen. NOK vil kunne styrke seg mot euro til 8,25 eller til og med 8,00 i løpet av de neste seks månedene. Det vil imidlertid

bli en tung vei frem til disse nivåene, fordi Norges Bank mest sannsynlig vil bekjempe styrkingen av kronen hele veien. Og blant verdens sentralbanker er Norges Bank én av de mer troverdige truslene mot å lyk-kes med intervensjon og manipulering av valutakurser – på grunn av dens enorme ressurser og den relativt lave likviditeten i den norske kronen. Mange ønsker en mer dynamisk mulig-het til valutahandel enn det som kan tilbys av et finanssenter eller en tradisjonell bank som tilbyr telefonhandel. Muligheten til ak-tivt å sikre sine valutalån, bruke valutamar-kedet til å posisjonere seg med syntetiske valutalån eller bare drive spekulativ handel. Generelt er valutahandlere blitt mer kre-vende, muligheten til å handle hele døgnet er blitt et minimumskrav, og det har også blitt fokusert mer på vilkårene og prisene som de forskjellige bankene tilbyr. I tillegg er muligheten til å samle handelsvirksom-heten sin på tvers av aktivaklasser hos én tilbyder noe som de aktive valutahandlerne utnytter for å ha oversikt over posisjonene sine. Det har også stor betydning å ha en riktig sparringspartner, her er muligheten for daglig kontakt med en profesjonell me-gler noe som de aktive valutahandlerne be-nytter for å holde seg oppdatert med den siste utviklingen på markedene.

Troverdig råvarekandidat

John Hardy og Mathias HoffenbergFX Strategist og Senior Associate, Saxo Bank

Til tross for lavere likvi-ditet enn sine mer kjente valutakolleger, er den norske kronen jokeren det er verdt å se nær-mere på i høst.

Den norske kronen er betydelig under-vurdert mot euro

Valutafokus

Det er gode tider for dårlig nytt og en av de vedtatte sannhetene for 2009 er at tankmar-kedet blir svakt. Dette er vi ikke uenig i, men vi velger likevel å ta frem Frontline som en at-traktiv kjøpskandidat. Årsaken til dette er at vi mener at 2010 har utsikter til å bli et bedre år for tankrederiene enn hva de fleste forven-ter, samtidig som at dette verken er reflektert i inntjeningsforventningene i markedet, an-nenhåndsverdier eller i aksjekursen.

Fallende oljelagreI og med at verdensøkonomien er på vei ut av resesjonen, og at oljeetterspørselen ser ut til å utvikle seg vesentlig bedre enn ven-tet, kan vi forvente betydelig lagertrekk av olje innenfor OECD de neste månedene. Dette skaper grunnlaget for ny oppgang i tankmarkedet. Lave og fallende oljelagre innenfor OECD betyr at etterspørselen er høyere enn tilbudet, og dermed vil OPEC reversere sine produksjonskutt gjennom 2010. Dersom vi, på dette, legger til den ventede veksten i den underliggende olje-etterspørselen, samt at lagrene vil etterfyl-les gjennom det kommende året, ser vi for oss en vekst i behovet for tanktonnasje på

mellom seks til syv prosent i 2010, som en følge av at de negative etterspørselsdriver-ne fra året før endrer fortegn.

Forbud mot enkeltskrogDersom vi flytter blikket fra etterspørsels-siden til tilbudssiden er det nok å bekymre seg for, men også en del muligheter. For øyeblikket utgjør ordreboken 40 prosent av eksisterende flåte hvorav oppunder 60 pro-sent skal leveres for resten av året og neste år. Det argumenterer for en tilbudsvekst på over 20 prosent i samme periode. Miksturen av en etterspørselsvekst på seks til syv pro-sent og tilbudsvekst på 14 prosent for 2010 lover ikke godt, og argumenterer samtidig

for lave rater og et svakt tankmarked. Imid-lertid er det en viktig faktor som vil avgjøre om den reelle tilbudsveksten faktisk blir. IMO har bestemt at enkeltskrogede tank-skip skal fases ut innen utgangen av neste år. Ser vi da på den største tankbåtklassen (VLCC) finner vi at ordreboken for levering i 2009 og 2010 er nesten like stor som den enkeltskrogede tankflåten.Vi har også gjort

en undersøkelse blant de som chartrer inn skip. Signalene er at de som chartrer inn skip vil forby å benytte enkeltskrogede skip fra 2010 som følge av restriksjonene, noe som vil bety at nesten 20 prosent av flåten vil tas ut over de neste 16 månedene. Videre vet vi at det er store forsinkelser på verft, samtidig som at enkelte nybygg ikke er finansiert opp. Det betyr at den rådende ord-reboken ser mindre truende ut enn utgangs-punktet. Summa summarum ser vi for oss en tilbudsvekst innenfor segmentet for de største skipene på mellom en til to prosent. I så fall skal vi se at tankmarkedet strammer seg ordentlig til i 2010 med stigende rater og derigjennom høyere annenhåndsverdier.

Aksjekurs på 200-talletSistnevnte er svært viktig i forhold til verdsettelsen av Frontline. Det eksisterer naturlig nok en sterk samvariasjon mel-lom annenhåndsverdier på tankskip og

14

selskApsAnAlyse: Frontline

2010 Bengt JonassenSjefsanalytiker i RS Platou Markets

Frontline ltd.Verdens største tankselskap med spesialise-ring innen oljetransport. Med en av verdens ledende flåter, bestående av VLCC, Suezmax-tankere og Suezmax OBO-befraktere, har det Berumuda-baserte selskapet vokst gjennom oppkjøp av skip og selskaper siden 1996.

FAktA

– Oljet tankoppgang

Ordreboken for levering i 2009 og 2010 er nesten like stor som den

enkeltskrogede tankflåten.

Utfasing av enkeltskrog, forsinkelser på verft og økt oljeetterspørsel, er noen av dri-verne som kan gjøre det kommende året overraskende positivt for Frontline-eiere.

15

ratenivået. Vi venter en ett års rate i 2010 mellom USD 50 000 til 60 000 per dag, noe som historisk sett har betydd at pri-sene på et fem år gammelt skip har vært USD 110 millioner. I dag er annenhånds-verdiene på det samme skipet omkring

USD 80 til 85 millioner. En 30 prosent økning i annenhåndsverdien øker den verdijusterte egenkapital i Frontline fra NOK 100 per aksje til NOK 210 per aksje. I tillegg handles Frontline med en premie i forhold til sin verdijusterte egenkapital

som følge av en svært aksjonærvennlig utbyttepolitikk. I så fall kan man argumentere for aksje-kurser langt opp på 200-tallet i Frontline utover i 2010, dersom våre brikker faller på plass gjennom de neste kvartalene.

Oljetankeren Front Warrior seiler under Bahamas flagg, og er en del av Suezmax-flåten til det Fredriksen-kontrollerte Frontline. FOTO: SeLSkapeT

Ann JessicA Lien (tekst og foto)

Å legge til rette for et velfungerende næringsliv er en viktig oppgave for å øke verdiskapning og velferd. I Russland, India, Filippinene, og Vietnam har ideologisk ba-gasje og utbredt korrupsjon stukket kjep-per i hjulene for en samfunnsutvikling på lik linje med deres ressurssterke vestlige handelspartnere. I dag er disse landene at-traktive med sin store base lavpriset mobil humankapital, og er således også attraktive lokasjoner for å rekruttere til skipsindustri-en. Filppinere utgjør i dag den største ande-len av utenlandske ansatte tilknyttet norske skip der de står for omtrent halvparten av de sysselsatte fra andre land. Flere ser det ut til å bli. University of Cebu (UC) på øy-nasjonen i Sørøst–Asia, er skolen der norsk maritim næring legger igjen mest penger. Augusto Go, skolens president, mener det utelukkende er et gode med eksterne støt-tespillere fra mer utviklede nasjoner. – Den største belastningen for landet vårt er fremdeles kameraderi, bestikkelser og unndragelser. Vanstyret til presidenter som Marcos og Estrada tydeliggjør lite transpa-rens både i offentlig og privat sektor, samt for tette kontakter mellom mektige nærings-livstopper og politikere. Maktkonsenrasjon hos en liten elite har gitt uheldige utfall for samfunnet som helhet, forteller Go.

Utveksler tankerSkolens overhode holder til midt i Cebus larmende bykjerne der kjøpesenterne ligger tett, og fargerike jeeper som frakter gjennom-snittsfilippineren, fyker forbi uten vinduer og dører på støvete betongveier. Han viser til at selv tidligere lukkede Kina, der han selv har aner, har greid å fostre et rikt internasjonalt

forretningsliv, som gir jobb og økt levestan-dard til en stor del av befolkningen. – Nødvendige statlige investeringer i in-frastruktur neglisjeres. Det er mange fattige som ikke har midler til sev å betale de laveste skoleavgiftene, så de prioriterer å dekke pri-mærbehovet for mat og et blikktak over ho-det og sender heller barna på jobb eller ut og tigge. Vi er priviligerte som kan utveksle tanker med norske aktører som har helt an-dre standarder for omfordeling, regulering og organisering. Norge er et veldig effektivt land, og der har vi mye å lære. Derfor er vår utveksling et skritt i riktig retning for Filip-pinene, konstaterer en optimistisk Go. Presidenten hoster og unnskylder seg spø-kefullt med at han brygger på svineinfluensa.

Han peker på et stort førstesideoppslag i den lokale tabloidavisen. På den ferskeste og mest moderne av de to norsksponsede campusene som tilhører Universitetet ble det nylig opp-daget flere tilfeller av svineinfluensa, og om-rådet var nå stengt og studentene isolert. – Vi møter i større grad de samme trus-lene: terror, økonomiske kriser, og nå en pandemi. Det positive er at vi kan lære av andres erfaringer, og samarbeide om å til-nærme oss internasjonale standarder. Et velfungerende system fostrer tillitt og pro-duktivitet, filosoferer Go.

Sikre kvalitetI tillegg til mindre prosjekter i Kina og Vietnam har Norges rederiforbund (NR)

16

Corporate SoCial reSponSibility: næringslivets velferdsbidrag

global gevinst

når offentlige myndigheter svikter må det private gripe inn for å verne om sine interesser. skipsindustrien har funnet sin bemanningsnisje på filippinene, og det skal sikre avkastning både for samfunn og aksjonærer.

Minst 17 000 filippinere sysselsettes av ■

norske redere og utgjør nesten 45 prosent av alle utenlandske sjøfolk på norske skip.

siden 1993 har norske rederier samar- ■

beidet om kadettutdanning med filippinske skoler som tilfredsstiller norske krav.

Mellom 400–500 kadetter fordeles årlig på ■

mellom tre og fem universiteter. Med alle fire årskullene, inkludert tredje års studenter om-bord på medlemmenes skip for praksistjen-este, administreres, til enhver tid, rundt 1500 studenter i årene som kommer. ordningen har utviklet seg til å omfatte støtte til stipendord-ninger, forsikringer og nytt utstyr på skolene.

tolv hus i sos–Barnebyen sponses av en- ■

keltrederier tilknyttet nR, der forbundet koor-dinerer aktiviteten og deler ut stipend til en-keltelever. stipendene omfatter også ordinær videreutannelse utover ren sjømannsutdan-nelse. i år ble det totalt gitt seks stipend til barnehjemsbarn som hadde fullført den ob-ligatoriske skolegangen.

Fakta om Samarbeidet

Fortsetter neste side

kvalitetSheving: Presidenten på University of cebu, Augusto go, mener at det er et privelegi-um å utveksle tanker med norske aktører som har andre standarder for regulering og organisering.

ForSikret: Mor og barn får kursing, forsikringsordninger og støtte til høyere utdannelse gjennom rederiene de er tilknyttet.

17

valgt å satse på Filippinene som hovedde-stinasjon for rekruttering av humankapi-tal med bidrag på over 15 millioner for å utdanne fremtidige ansatte. Stein Eriksen er ansvarlig for utdanningsprogrammet i hovedstaden Manila, og mener at fokus ligger på kvalitetsheving og langsiktig sta-bil forsyning av bemanning til norske skip. Støtteordninger til utvalgte skoler med ma-ritim utdannelse ble derfor løsingen for å mette det skrikende behovet for kvalifisert bemanning ombord også i fremtiden. – Tidlig på 90–tallet så vi at det var for ujevn kvalitet på utdannelsen og de utek-saminerte sjøfolkene. Vi så derfor behovet for å utvikle deres kunnskaper, og i første omgang etablerte vi derfor oppgraderings-kurs. I 1993 begynte NR også å tenke på morgendagens sjøfolk og så behovet for å systematisk oppgradere kvaliteten, opply-ser Eriksen. Det fireårige kadettprogrammet har nå blitt støttet i 17 år og samarbeidsavtalen mellom UC og Rederiforbundets tre-ningssenter i Manila, som tilbyr spesial-kurs og etterutdanning, går ut på å sponse studenter med en fireårig kadeuttutdan-ning. De utvalgte får studentleiligheter og praksis på norskkontrollerte skip. Ansat-tes får i tillegg gunstige kurs forsikrings-ordninger for seg og sin familie. Til tross for finanskrise, har ikke NRs medlemmer signalisert kutt i behovet for rekrutter. – Filippinene er og har alltid vært lang-siktig og vi lar oss lite påvirke av de korte svingningene i markedene. Om finanskri-sen skulle bli langvarig og våre medem-mer får problemer med å stille nok prak-sisplasser til rådighet, vil dette selvfølgelig kunne påvirke fremtidige inntak, men,

som sagt, har vi fortsatt ikke signaler i den retning, bedyrer Eriksen.

hus til barnehjemSkipseierne har ytterligere forpliktet seg til å finansiere driften av tolv barnehjemshus i Cebu: en del av SOS–barnebyers nett-verk. I tillegg får årlig utvalgte banehjems-barn sponset en maritim utdannelse. Dette beløper seg til rundt en million i året, og gjør norske redere til barnebyens primærspon-

sor. Og det synes. Barna løper rundet med t–skjorter med NSA, Norwegian Shipown-ers Association, og gaveeffekter fra organis-jonens tilknyttede pryder innbo i fellesrom. – Barna kommer hit etter henvisning fra den lokale velferdsetaten. Dette er barn med arr i sjelen. De kommer fra en belastet bak-

grunn, og de trenger aktiviteter som leder tankene på noe positivt i hverdagen. Her er vi alle en stor familie, med snille onkler og tanter i Norge, sier Danil Latonio, direktør for det lille samfunnet. Midt på basketballbanen foran aktivi-tetshuset i barnebyen står Mariel Sibonga. Han har bodd elleve år på barnehjemmet og kan vise til gode resultater fra skoleben-ken. Han er en av de utvalgte fra som får ta del i den nyopprettede stipendordningen. – De gode lønningene lokker. Det gir meg mulighet til å hjelpe lillebror og mamma som bor på en annen øy. Min drøm er å bli offiser på et skip, sier Sibonga beskjedent.

tøffe takFørstekullet med kvinnelige studenter fra UC har alt vært ute i praksis, og utgjør fremdeles en skarve prosent av totalen. – Skal det være kaffe med sukker og melk, spør Daryl Sevileno lattermildt på norsk. Hun har nettopp hatt praksis hos OSM Group, og plukket raskt opp noen hyppig be-nyttede fraser fra norske kolleger. Sammen med kadettene Larlaine Zapatana, Geral-dine Albarando og Monalisa Alejandrino, har de alle vært ombord skip fra av blant annet Høeg, Teekay og Wallem. De har alle fått kontrakter på opp til fem år kort tid et-ter praksisperioden midt i finanskrisen. Selv om de medgir at de har vært tøft å hele tiden jobbe under forhold tilrettelagt for menn, veier gode lønninger, ordnede arbeidsfor-hold og reiseopplevelser opp, og en videre karriere innen shipping er planlagt. – Jeg skal bli reder etter noen år på dekk. Bli herre herre i eget hus. Reiser jeg mye holder jeg kontakten med familie og venner på Facebook. Det overbeviste mine norske kolleger meg om at jeg måtte ha, smiler Sevileno selvsikkert.

18

tøFFe damer: få jenter søker seg til maritim utdannelse på filippinene. Daryl servileno, i midten, gleder seg til å reise ut i verden igjen etter å ha signert kontrakt med norske osM group. Planen er å bli reder.

gode karakterer: Mariel siboga har bodd 11 år på barnehjem, nå får han sponset videre shippingutdannelse av norges Rederiforbund.

nødvendige stat-lige investeringer i infrastruktur neglisjeres

AUgUsto go

Fra forrige side

19

Lånefinansiering

svingningene i valutamarkedet har nådd nye høyder, og sammen med råvare- og aksjemarkedet er dette blitt yndede ste-der for risikosøkende investorer. Mange vel-ger å benytte gearing eller lånefinansiering for å øke sine avkastningsmuligheter. Men: er det mulig å geare investeringen kraftig uten å miste kontroll? Med enkle grep kan en sikre bedre oversikt.

finn din strategiNår man som investor velger å benytte seg av gearing, bør man vurdere en konsekvent metode når man velger posisjon. Vingler man mellom ulike strategier, er det vanskelig å se om tapene skyldes feil metode eller til-feldigheter. Uten å kunne lære av sine feil, vil man ikke lykkes som investor. Denne delen av jobben gjøres før man i det hele tatt gjør en handel og krever hardt arbeid. Oppsiden er at man lettere ser hva man skal gjøre i alle situasjoner. Man vil, etter hvert, oppleve at usikkerheten forsvinner da metoden, til en hver tid, forteller hva man skal gjøre. Et godt tegn på at du er konsekvent er at du ikke lu-rer på om en handel skal gjøres eller ikke – nettopp fordi du følger din metode

Kjenn din exitNoe av det viktigste en gjør, er å bevare egenkapitalen. Uten egenkapital kan man heller ikke ta nye posisjoner. Den største feilen er gjerne at man fokuserer for mye på oppsiden, og gevinstmulighetene, snarere enn nedsiden. Man mangler en strategi på å begrense tap og beskytte sin egenkapital. At man kjenner sin exit før man i det hele tatt tar posisjonen er viktig. Dette, sammen med

riktig posisjon og størrelse ut fra hvilken egenkapital man har, gjør at man som inves-tor har mulighet til å håndtere risiko på en tilstrekkelig måte. Husk at dersom du taper halvparten av din egenkapital, må du ha 100 prosent oppgang for å være break even.

Tilpass tidsbrukMange investorer tror at den eneste måten å handle med gearing på er kortsiktig, men det er ikke riktig. Gearing kan være et in-strument for å utnytte din egenkapital på en effektiv måte, men med feil bruk av strategi kan konsekvensen bli mindre hyggelig. En typisk feil er ofte at man ikke tilpasser strate-gien i forhold til hva man har av tid. Jobber man fulltid, er det lite hensiktmessig å velge en strategi som krever at man må sitte klis-

tret til skjermen hele tiden. For å løse denne typen utfordring, bør man se på volatilite-ten og forme seg deretter. Handler man i et instrument som har en svingning på typisk to til tre prosent per dag, bør man ha regnet seg frem til hvor mye egenkapital man bør deponere, samt tilpasse stopp og limit, slik at man slipper å sjekke kontoen hvert femte minutt. Dette vil gi deg ledig tid til å fortsatt gjøre en god jobb på arbeidsplassen samtidig som det gir deg tid til å analysere fremtidige handler og disponere eksisterende posisjo-ner. De fleste av oss har et privatliv. Kunsten må være å balansere dette på en god måte og samtidig klare å være en god investor.

To typer nybegynnerfeilNår man endelig har kommet til det punk-tet der man vurderer å ta en posisjon, er det

gjerne to typer nybegynnerfeil man må se opp for. Gjør man det bra i startfasen, får man gjerne en følelse av at dette er enkelt og man øker typisk gearingen betraktelig. I motsatt tilfelle der man taper mye i start-fasen, tar man gjerne store posisjoner for å hente inn tapet. Det ender som oftest med at man gearer for hard og taper hele egen-kapitalen. Før man starter, bør en absolutt vurdere maksimum låneverdi av posisjone-ne. Enkelt fortalt: hvor hardt man skal geare investeringen. Risikoen øker proporsjonalt med gearingen. Noen er komfortabel med 3x innskudd, mens andre kan ligge på 30x innskudd. Et godt råd kan være å ha en jevn risikoprofil. Ha i bakhodet at så lenge man treffer flere ganger enn man bommer, vil egenkapitalen øke. For å bli en god investor, bør man ha en oversikt over alle handler, samt fortjeneste og tap, tidsrom, kostnader, vinn/tap-forhold, gjennomsnittlig avkast-ning etc. Desto flere detaljer, desto lettere er det å se eventuelle feil. En handelsdagbok er viktig å føre – dette hjelper investor å huske hvorfor man handlet som man gjorde og egne tanker rundt situasjonene. Erfaring er den beste utdanning man kan få. Klarer man å bevare egenkapitalen første året man star-ter med gearing, har man kommet langt.

Kunsten å geareFinner du en tradingstrategi som er tilpasset din hverdag, kan gearing være et instrument for effektiv utnyttelse av din egenkapital. Er du konsekvent og disiplinert, bør også pene gevinster være innen rekkevidde.

CMC Markets er verdensledende innen online derivathandel og tilbyr handel i underkant av 30 aksjemarkeder, over 30 råvarer, statsobli-gasjoner og de aller fleste valutakryss gjen-nom CFD (Contract for Difference). Selskapet har 22 kontorer globalt og kunder i under-kant av 100 land fordelt på 4 kontinenter.

CMC MarKeTs

CFD er et finansielt instrument som speiler den finansielle avkastningen i et underliggen-de instrument. Man er fullt ut eksponert uten å eie det underliggende. CFD på aksjer gir rett til utbytte og følger de samme kursbe-vegelsene som instrumentet ellers, men man får ikke stemmerett. Hos CMC Markets kan egenkapitalen geares fra 0 til 200 ganger.

Cfd (Contract for difference)

robert VidhammerCMC Markets

Noe av det vik-tigste en gjør, er å bevare egenkapitalen.

20

InnførIng I teknIsk analyse - del 1 - Innledning

Interessen for teknisk analyse har økt kraftig i takt med bruken av Internett og den økende investeringslysten blant private investorer. Denne analysemetoden var tid-ligere forbeholdt de profesjonelle; det var både dyrt og tungvint å få tilgang til data og programmer for teknisk analyse. Med utbredelsen av Internett er slikt materiale nå mer eller mindre tilgjengelig for enhver. Vi starter nå en artikkelserie der vi vil gjen-

nomgå viktige modeller innen teknisk ana-lyse. Artikkelserien er ikke å oppfatte som et fullstendig verk om teknisk analyse, men mer som en kort introduksjon til emnet.

to grunnleggende metoderFor de som ikke har brukt teknisk analyse før, kan metoden gjerne virke noe skremmende. Men en vil snart innse de mange fordelene ved en konsekvent anvendelse av teknisk analyse, framfor å basere sine handlinger på tilfeldig fundamental informasjon fra diverse kilder som aviser, Internett, meglere og lig-nende. Der får en aldri den fulle sannheten, og informasjonen er ofte sterkt motstridende,

så det er ikke lett å vite hva, eller hvem, en skal tro på. Teknisk analyse, på den annen side, gir deg konkrete og direkte råd om hver enkelt aksje skal opp, ned eller gå sidelengs. Det fin-nes to analysemetoder for å forutsi aksjemar-kedets kursutvikling: den fundamentale og den tekniske. I den fundamentale analyseme-toden benyttes, som navnet antyder, funda-mental informasjon for å belyse de fremtidige økonomiske utviklingen, som den fremtidige kursforventningen igjen beregnes ut fra. Den tekniske analysemetoden tar utgangspunkt i selve kursen og omsatt volum over tid (se Figur 1). Teknisk analyse bygger på samtlige faktorer som ligger til grunn for kursdannel-

Teknisk tradingDen tekniske strategien baserer seg på at markedet gjentar seg selv slik at det dannes mønstre. Disse formene kan identifiseres og systematiseres, enten rent visuelt eller via matematiske og statistiske modeller.

geir linløkkenForskningssjef i Investtech.com

sen, siden disse er sammenfattet i selve kur-sen. Den teknisk orienterte analytikeren har derfor ikke problemer med å skulle velge ut og vurdere hvilke faktorer som er vesentlige for den fremtidige kursutviklingen. Er det de samfunnsmessige, overordnede, konjunktur-bestemte faktorene? Er det selskapets om-setning og avkastningshistorikk? Er det den fremtidige konkurransesituasjonen? Er det markedspsykologiens holdning til selskapet eller bransjen? Nei, glem alt dette. Den tek-nisk orienterte analytikeren skal bare interes-sere seg for én ting: den korrekte tolkningen av kursutviklingen. Men dermed er det ikke sagt at dette er enkelt.

kursen speiler markedetHvorfor kan en innenfor teknisk orientert analyse glemme alt om de grunnleggende faktorene? Simpelthen fordi hele markedet har vurdert alle disse faktorene og tatt høyde

Figur 1. (c)Investtech.com. Eksempel på chart til bruk i teknisk analyse. Chartet viser utviklingen i Hovedindeksen på Oslo Børs over 18 måneder. Trender og kursformasjoner er plottet av Invest-tech.coms analysesystem. Den røde pilen angir et salgssignal fra en liten rektangelformasjon sensommeren 2008. De to grønne pilene er kjøpssignaler fra dobbel-bunn-formasjoner. Trenden er stigende på mellomlang sikt, og en videre oppgang indikeres. Det er imidlertid motstand ved 310 poeng, like over siste kurs. Det er støtte ved 256 poeng dersom vi skulle få en reaksjon til-bake. Under kurskurven vises grafen for den daglige omsetningen som et skravert område. RSI, som plottes helt nederst, skal vi ikke komme inn på i denne artikkelserien.

fortsetter neste side

Figur 2. (c)Investtech.com. Eksempel på teknisk analyse. Gruveselskapet Northland Resources steg kraftig våren 2009. Aksjen toppet ut på 6.60 kroner, der det ble dannet motstand, før kursen falt nedover igjen. I slutten av juli hadde kursen utviklet en omvendt-hode-og-skuldre-formasjon, se grønn pil. Dette varslet innledningen av en stigende trend. Et par dager senere steg kursen kraftig. Volumet økte på oppgangen, se det grå skraverte området under kursen, noe som styrket aksjen. Kursen ligger nå i en stigende trendkanal og en videre oppgang innenfor denne indikeres.

21

Se medlemsfordelene dine her: www.investtech.com/af25% på Boken om Teknisk AksjeAnalyse, 20% på Investor-abonnement, 15% på kurs

medlemsfordeler

22

for dem i kursen. Dette gjelder både de rap-porterte og de forventede nyhetene og den markedspsykologiske påvirkningen. For den som handler ut fra tekniske signaler, er det faktisk svært viktig å se bort fra fundamental informasjon. Hvilke fundamentale opplys-ninger den enkelte investor får tilgang til, er jo i sakens natur bare en brøkdel av hva marke-

det kjenner og handler ut fra. Derfor bør den teknisk orienterte investor se bort fra slike opplysninger, som kan være mer til skade enn til gagn. Hva gjør du for eksempel hvis du har perfekte signaler om at markedet har nådd bunnen, og at du bør kjøpe, samtidig som det velter inn med negative opplysninger? Du tvi-ler, og resultatet blir sannsynligvis at du ikke foretar deg noe. En bør også tenke på at om en teoretisk sett er i besittelse av all den fun-damentale informasjon som finnes i marke-det, så mangler en det psykologiske aspektet.

For selv om informasjonen er den samme, er det temmelig sikkert at den vil bli tolket og anvendt forskjellig - dels ut fra de enkelte in-vestorenes psykologiske forhold, men også ut fra deres økonomiske og investeringsstrate-giske posisjon. Hvis du overveier å kjøpe, så tenker du neppe på samme måte som en som har tapt penger på en aksje som ble kjøpt da kursen var 50 prosent høyere. Med dette er det likevel ikke sagt at en aldri skal se på de fundamentale forholdene omkring et selskap eller et marked. Måten en vil bruke den tekniske analysen på er opp til den enkelte, og det hersker mange ulike holdninger her. Noen foretrekker å bruke teknisk analyse som et timingverktøy for ak-sjer som er valgt ut på bakgrunn av funda-mentale forhold. Andre gjør det motsatte; de bruker teknisk analyse for å finne et utvalg av aksjer som er teknisk positive. Så kjøpes de aksjene som også er interessante ut fra fundamentale forhold. Undertegnede me-ner at man godt kan holde seg utelukkende til teknisk analyse. I kursen og den informa-sjonen som er avledet fra den, er som sagt hele markedets viten og holdning innbakt.

gjentagende mønstreBakgrunnen for at man kan utarbeide tek-niske analysemodeller, er at markedet gjen-

tar seg selv på en slik måte at det dannes mønstre. Investorer lar seg påvirke psyko-logisk og gjør de samme feilene igjen og igjen. Disse mønstrene kan identifiseres og settes inn i systemer, enten via rent visuelle metoder eller via matematiske og statistis-ke modeller.Etablert teknisk analyseteori, kombinert med forfatterens erfaringer fra teknisk analyse siden 1993, viser at det er visse slike modeller som har større betyd-ning enn andre, og som er enkle å ta i bruk ved praktisk aksjehandel. Disse fire model-lene er allerede nevnt, og vi kommer tilba-ke til hver av dem i de kommende utgavene av Aksjonæren. I neste utgave skal vi se på trender: hvordan identifiserer vi trender, hvordan kjøper og selger vi aksjer i trender, og hvordan trendbrudd identifiseres.

Teknisk analyse har utviklet seg til en prak-tisk og effektiv form for aksjeanalyse som alle investorer kan ha nytte av. Investtech.com har skrevet boken teknisk aksjea-nalyse - for lavere risiko og økt av-kastning, og har hatt analysetjenester på internett siden 1998. I denne artikkelserien gis en enkel introduksjon til teknisk analy-se, med oppfordring til å lese og lære mer.

om analysemetoden

Den tekniske analysemetoden tar utgangs-

punkt i selve kursenog omsatt volum over tid.

For å booke et møte eller mere informasjon,kontakt Mathias Hoffenberg eller

Bjørn-Terje Elgetun tel: +45 3977 6235e-post: mhg@saxobank.com

Saxo Bank er en global investerings bank med hovedsetei København. Vi tilbyr integrerte online handelsløsninger.Gjennom våre handelsplattformer har våre kunder tilgang

til å handle aksjer, valuta, CFDer og futures.

Representanter fra Saxo Bank besøker jevnlig Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. I den forbindelse er det mulig å

avtale et personlig møte med våre rådgivere.

SOM FØRENDE BANK INNENFOR VALUTAHANDEL, TILBYR SAXO BANK OPSJONS, TERMIN OG SPOT HANDEL DIREKTE GJENNOM SAXO TRADER.

NO.SAXOBANK.COM

©Ti

m D

e W

aele

/TD

Wsp

ort

fra forrige side

Litteraturayn rand, Atlas ShruggedAyn Rand gir i sitt filosofiske mesterverk et tidløst forsvar for kapitalismen som den eneste moralske og hensiktsmessige måten å innrette samfunnet på. Boken er på over 1300 sider så de som hiver seg på må regne med å sette av nok tid til å bli ferdige.

Gene Calahan, Economics for real peopleCalahan gir en kort og enkel innføring i østerriksk kvalitativ økonomitenkning, interessante perspektiver i en tid der store deler av moderne makroøkonomi slår sprekker.

Samuel P. Huntington, Clash of civilizationsDen mest omdiskuterte statsvitenskapelige boken i moderne tid. Huntington kritiserer idealistiske teoretikere som hevdet at markedsøkonomi, demokrati og menneskerettigheter er det eneste ideologiske alternativ etter Berlinmurens fall.

Peter Schiff, Crash ProofSchiff bruker enkle analogier for å forklare komplekse økonomiske sammenhenger å forutser finanskrisen to år før den inntreffer i denne utgivelsen fra 2006.

Av bloggErEn www.frydonomiCS.wordPrESS.Com

frydonomiCS anbefaLer

oPPLeveLSeGå fra hytte til hytte i Jotunhei-

men: En rimelig og spennende tur for de som har fart i bena. Ta den populære

ruten mellom Gjende og Bessvatnet over Besseggen, eller fyll lungene med

fjellluft og nyt utsikten fra Nord-Europas høyeste fjelltopper.

foto: CH / innovAtion norwAy

SPeiLrefLekS-kamera:Ta ordentlige bilder du kan ta vare på. Husk at linsene er langt vikti-gere enn selve kamerahuset. Gode linser gir skarpe bilder, dybde, gode farger og dynamikk. Gå for eksempel inn på www.kelkoo.no og sammenlikn priser hos for-handlere.

foto: CAnon EoS 450d

nettStederLudwig von mises institute:http://www.mises.org/ Forsvarer liberalistiske tanker om hvordan et marked uten massive offentlige inngrep fremmer harmoni og velstand. Kort og godt et økonomisk selvstudium.

Guess the Google:(http://grant.robinson.name/projects/guess-the-google/)Gjett på hva googles bildesøk har som søkeord, et helt ok tidsfordriv om det skulle regne en time eller to.

23

24

AdvokAtforbindelsen: AksjeselskApets fundAment

Alle selskaper er forskjellige. De har ulik eierstrukturer og aksjonærer med uensartede forventninger og forutsetninger for sitt eierskap. En bedrift som eies av ansatte, bør ha helt andre reguleringer enn et datterselskap som kun eier eiendom i et konsern, som igjen bør reguleres ulikt en større virksomhet med få eksterne ei-ere som kun ser på eierskapet som en finansiell plassering. Det kan virke innlysende at ulike sel-skapsorganiseringer trenger forskjellige regler og oppdatering ettersom virksomheten utvikler seg, likevel følges dette sjelden opp i praksis. Vi kjen-ner til flere tilfeller hvor aksjeeiere og andre har fått seg en kraftig overraskelse når slike vedtekter mange år senere kommer på spissen, og viser seg å gi resultater som ingen hadde tenkt seg i dag.

muligheter i lovenAksjeloven inneholder i utgangspunktet alle de bestemmelser som er nødvendige for organise-ring av virksomheten. En rekke av aksjelovens bestemmelser kan imidlertid fravikes ved spesi-fikasjoner i vedtektene. Det åpner for at man kan skreddersy reglementet i forhold til den aktuelle typen virksomhet, aksjeeiergruppens størrelse og sammensetning. Mange er for eksempel ikke klar over at aksjer ikke kan selges uten at styret

samtykker til dette. Dersom styret nekter og har saklig grunn for dette, får man ikke solgt aksjene. Er ikke dette en ønskelig ordning, eller vil man nyansere bestemmelsene, er vedtektene instru-mentet. Her er det betydelig frihet til å velge hvil-ken ordning man vil ha i stedet, for eksempel ved å vedtektsfestede når samtykke kan nektes. Etter aksjeloven får man videre ikke selge sine aksjer til hvem man vil. De eksisterende aksjonæ-rene har forkjøpsrett etter helt spesielle regler. Også her er det rik anledning til lage vedtekter som tilsier helt andre løsninger. For eksempel full frihet til å selge aksjene, men bare til en bestemt type kjøper, eller bestemmelser som innebærer at styret har rett til å utpeke hvem som skal være kjøper, kanskje til en gitt pris. Vedtektene gir mu-ligheter til å verne eiergruppen eller enkeltaksjo-nærer, ved å tildele særrettigheter, til å gi noen mer begrensede eierrettigheter, til å beholde en viss kontroll over aksjonærgruppen og til å regu-lere rene økonomiske eller organisatoriske rettig-heter i selskapet. I tillegg kommer, som nevnt, de svært viktige reglene om rett til salg av aksjer og til hvem man har rett til å selge, til hvilken pris.

Aksjonæravtalens rolleForholdet mellom et selskaps vedtekter og ak-

sjonæravtaler er et tema som har gitt mye mat til forretningsadvokater. En aksjonæravtale er en avtale som regulerer rettsforholdet mellom aksjonærer. Det viktigste å kjenne til er for det første at aksjonæravtaler ikke er bindende for selskapet som sådan, kun for de aksjonærer som har inngått avtalen. Dette innebærer at styret i bedriften må forholde seg til aksjeloven supplert med vedtektene, selv om aksjonærene i avtale mellom seg skulle ha forutsatt helt an-dre løsninger. I noen tilfeller er selskapet part i aksjonæravtalen, og da plikter selskapet å iaktta sine forpliktelser, men ikke hvis dette er ulov-lig i forhold til tvingende regler i aksjeloven. Utenforstående som har hatt tillitt til vedtek-tene vil også kunne kreve at disse respekteres. For det andre har vedtektene en helt annen styrke enn aksjonæravtaler. Både utenforstående og aksjonærer som ikke er part i aksjonæravtalen skal kunne stole på at det som står i vedtektene gjelder og blir respektert. De kan ikke fra selska-pets side bli møtt med at en aksjonæravtale skal medføre en annen løsning. Dersom aksjonæravta-len derimot var kjent, kan det oppstå kompliserte spørsmål. Et viktig element i slike vurderinger er hva aksjonæravtalen gjelder i det konkrete tilfellet. På samme måte som driftsmessige forhold, er det avgjørende at det hersker klarhet og forutsig-barhet omkring selskapets regulatoriske grunn-mur. Og igjen vil vi understreke betydningen av jevnlig oppfølging og avklaring i forkant, frem-for risiko for ressurskrevende tvister senere.

vedtekter - Farer og mulighetertore jarl Hjelseth og tony støkkeboAdvokatfirmaet Hjelseth, Kilstad & Borgen DA

Standardvedtektene passer sjelden til bedriftens individuelle behov. For å unngå ubehagelige over-raskelser bør du gå gjennom vedtektene jevnlig.

25

vedtekter - Farer og muligheterAlle virksomheter som drives som aksjesel- ■

skaper (AS) har vedtekter. I ansvarlige selska-per (ANS) kan man litt unøyaktig si at man i stedet har en selskapsavtale.

Vedtektene skal angi selskapsnavnet, hjem- ■

kommunen, type virksomhet, aksjekapitalen, aksjenes pålydende, antall tillatte styremed-lemmer, hvorvidt selskapet skal ha daglig leder, de saker som hører under ordinær generalforsamling, samt om aksjene skal re-gistreres i et verdipapirregister.

Etter aksjeloven kreves det to tredjedels ■

flertall fra aksjonærene i generalforsamling for å endre vedtektene. Dersom vedtektsend-ringen innebærer at enkeltaksjonærer fratas rettigheter, gjelder aksjelovens spesielle re-gler om strengere krav til flertall.

Vedtektene gir blant annet anledning til å ■

regulere følgende: – At stemmerett og/eller rett til utbytte bare

er forbeholdt visse aksjer– At aksjene har ulik stemmevekt og/eller ulik rett til utbytte– At aksjeeierne må oppfylle visse betingel-ser for å kunne eie aksjer. For eksempel være ansatt– Rett til å sitte i styret – Rett til å velge styre, styreleder og/eller sty-remedlemmer– Spesielle rettigheter ved endringer i aksje-kapitalen, for eksempel for å verne seg mot «utvanning» av eierposisjonene– Rett for eiere av visse aksjer, til å binde an-dre til ikke å kunne selge– Tag Along: rett til å delta i andres salg av aksjer– Drag Along: rett til å binde andre aksjeeiere til å bli med i et salg av aksjer– Andre flertallskrav enn hva aksjeloven be-stemmer

verdt å vite om vedtektene:

«Cutting edge information and trading system»The Online Trader er et avansert informasjon- og handelssystem for profesjonelle. Løsningen tilbyr en kombinasjon av realtidsdata, funda-mentaldata, analyser og handelsfunksjonalitet.

Fordeler: •Girdegenunikoversiktoverde finansielle markeder •Merenn35børserirealtidog100nyhetsbyråer •Fundamentaldatapåmerenn75.000selskaper •Omfattendefunksjonalitet

AllemedlemmerfårgratistilgangtilTheOnline Trader med forsinket informa-sjon.

Finn beste løsning for din bedrift: http://www.theonlinetrader.com/

26

Undersøkelse: aksjespareren og finanskrisen

Av: Turid Birkenes, Aksjenorge

synovate og Aksjenorge har sam-arbeidet om en landsomfattende un-dersøkelse som tok for seg nordmenns forhold til sparing i aksjemarkedet. Ett av temaområdene var finanskrisens eventuelle innvirkning på sparingens omfang.

Liten innflytelsePå spørsmål om de hadde økt eller redu-sert sparingen i aksjer eller fond på bak-grunn av turbulensen i markedene, har innpå 85 prosent av befolkningen ikke latt seg påvirke. Blant de som har blitt påvir-ket, har dobbelt så mange økt sparingen som redusert. Olav Chen, seniorforvalter i Storebrand Kapitalforvaltning, mener un-dersøkelsen underbygger antakelsen om at norske husholdninger heller investerer i eiendom og lar staten stå for aksjeplas-seringene. – Undersøkelsen bygger vel under mistanken om at norske husholdninger i liten grad har formuen sin investert i aksjer og aksjefond tradisjonelt sett, og dermed har blitt lite påvirket. Historisk sett har vel bolig vært viktigere hos nor-ske husholdninger, mens aksjer kanskje har blitt statens ansvarsområde gjennom fellesformuen i Statens pensjonsfond, mener Chen. Det er store forskjeller i forhold til kjønn, inntekt og utdanningsbakgrunn blant gruppene som har økt sparingen. I befolkningen har 11 prosent av men-nene økt sparingen, mens andelen blant kvinnene ligger på lave tre prosent ñ og det er personer med husstandsinntekt på over 500.000 kroner og utdanning på universitetsnivå som har økt sparingen. Og blant de som ikke har latt seg påvir-ke, er det igjen kvinner som utpeker seg, med en andel på nær 90 prosent. Når det gjelder den private investor har 18 prosent av de som eier enkeltaksjer eller

fond økt investeringen, mens syv pro-sent har redusert investeringen.

Populære fondStorebrand har opplevd den lengste perio-den med nettotegning i aksjefondene sine. – Utviklingen i norsk økonomi, som klart har vært mindre rammet enn resten av verden, kan ha gjort at norske hushold-ninger av vært mindre pessimistiske i ned-

turen som har vært. Dette har trolig også gjort at mange ikke panikksolgte under nedturen av erfaring, men heller har netto-kjøpt da aksjer var rekordbillige som følge av panikken som herjet, forklarer Chen. Administrerende direktør i Verdipapir-fondenes forening, Lasse Ruud, støtter opp om utsagnet om økt sparetilbøyelighet under krisen. Nye tall viser at norske personkunder har nettotegnet aksjefond for 6,8 mrd. NOK

staten sparer: olav Chen tror undersøkelsen vitner om at nordmenn tradisjonellt sparer mer i eiendom enn i aksjer, og derfor lar seg påvirke mindre enn i andre land.

Liten privatøkonomisk betydning Få nordmenn lot seg påvirke av uroen i kapitalmarkedene, viser en ny undersøkelse om inves-teringsvaner i krisetid.

Fondssparer Ida Karlsson investerer jevnlig i produkter hos Nordea, der hun for-delte ressursene i fond med ulike risikopro-filer. En periode tjente hun godt på fondene med høy og middles risiko, men varsellam-pene lyste da høyrisikofondet, investert i Øst- Europa, raste i verdi ved årsskiftet 2007 / 2008. Hun reagerte ved å selge seg helt ut av andelene med middles og høy risiko. – Det var en følelse av å miste kontroll. Media hadde nesten daglig forsider med dystre spådommer om verdensøkonomi-ens fremtid og jeg ville helgardere meg ved å selge meg ut tidlig i januar 2008, erindrer Karlsson. Karlsson kombinerer jobb og studier, noe som privatøkonomisk har vært profi-tabelt. Da hun har hatt midler til overs fra studielån og arbeid har hun jevnlig satt av disse i fond. Midlene hun fikk igjen da hun solgte fondsandeler investerte hun i stedet i eiendom, som hun anså som en mer stabil investering.

– Personlig er jeg heldigvis upåvirket av finanskrisen lønnsmessig siden jeg jobber statlig i Utenriksdepartementet. Jeg har bo-liglån som er blitt påvirket positivt av stadig lavere rente. Denne kombinasjonen gjør at jeg sitter igjen med mer hver måned. Jeg

sparer like mye som før, og jeg har nedbetalt litt ekstra på boliglånet. Forbruket mitt har ikke gått drastisk ned, men jeg gjør klokere kjøp og er mer selektiv med hva jeg faktisk har behov for. Media påvirker måten jeg tenker som forbruker, medgir hun. Hun eksponerer seg ikke i enkeltak-sjer fordi hun verken føler hun har tid el-ler kunnskap nok til å følge markedet på samme måte som professjonelle aktører. – Jeg kommer absolutt til å investere i fond i fremtiden både for kortsiktig ge-vinst og til pensjonssparing. Jeg vil heller at et fond jobber for meg enn omvendt, konstaterer Karlsson.

– Media påvirker

måten jeg tenker på

27

Av: unge Lie-HAgen

Finanskrisen synes å være over og mange som trodde at de ble nødt til å stille i beste 1929-ånd i kø for å få sin daglig lunkne hønsesuppe kan fryde seg over at de igjen ikke trenger å leve like spartansk som deres besteforeldre. Men hva har vi lært av en krise som synes ikke å bli så ille? Vi har lært følgende ting:

At vi er mer redde for arbeids- ■

plassene og aksjene en for klima-endringer.

At den norske regjeringen blir ■

skattejunkies, og det blir skattebe-talerne og arbeiderne som til slutt betaler avhengigheten deres.

At en vellykket date må være ■

middag på McDonald’s, etter om-setningen å dømme.

At Petter Solberg ikke får penger ■

til å herpe naturreservater i en bil som er nok trimmet til å bryte seg gjennom lydmuren.

At amerikansk råtten bilindustri ■

synes å være like udødelig som ar-vesynden – med Obama som en helt spesiell peniciilinkur mot konkur-ser.

At det faktisk er viktigere ting å ■

bekymre seg over. Vekten til Erna for eksempel. Så hvis du absolutt vil ha angst i din forretningstilværelse: lei American Psycho på DVD!

Finanskrisen: elefanten som ble mygg

PETIT

Fondssparer: ida karlsson investerer jevn-lig i fond, fordi hun heller ønsker at profesjo-nelle forvaltere tar seg av formueforvaltnin-gen. Under den finansielle turbulenden valgte hun å eksponere størstedelen av midlene i eiendom, fremfor høyrisiko-fond.

Liten privatøkonomisk betydning

siden det kraftige børsfallet rundt oktober 2008. Det er rekordhøyt for personkunder, og Ruud tror noe av årsaken kan ligge i økt kunnskap om børsens svigninger. – Sammenhengende ni måneder med positiv nettotegning i aksjefond fra nor-ske personkunder tyder på at mange har fått med seg at langsiktige sparepenger erfaringsmessig har fått godt betalt for å påta seg risiko i kjølvannet av store børs-

fall. Det betyr at mange av oss har tro på at veksten i verdensøkonomien vil ta seg opp igjen i løpet av noen år, og med på-følgende økning i aksjekursene, melder Ruud. Flere resultater og tolkninger fra un-dersøkelsen vil foreligge på hjemmesi-dene til AksjeNorge (www.aksjenorge.no) og Aksjonærforeningen (www. aksjonaerforeningen.no)

jeg vil heller at et fond jobber for meg enn omvendt.

Av: Kim EvjEnth, AnAlysEsjEf Argo sEcuritiEs

StatoilHydro har etter hvert blitt en av de mest defensive aksjene i Norge. Samtidig begyn-ner aksjen å få en attraktiv prising, i alle fall om vi forutsetter at oljeprisen holder seg på dagens nivå eller høyere. StatoilHydro er et av større oljeselskapene med størst eksponering mot oljeprisen, siden selskapet har store interesser innenfor utvinning og produksjon og små in-teresser innenfor raffinering og markedsføring. Selskapet drar også nytte av en godt utbygget infrastruktur på den norske kontinentalsokke-len, noe som gjør mindre funn mer kommersi-elle ved at de kan knyttes opp mot eksisterende rørledninger og plattformer. Den største utfordringen er at lavere produksjon på norsk sokkel gjør selskapet stadig mer avhengig av sin internasjonale virksomhet. Dette har tvunget selskapet inn i en rekke ukonvensjonelle prosjekter, som Shtokman-utbyggingen i Barentshavet, ka-nadisk oljesand og skifergass i USA. Disse kan, dersom de går bra, gi en kraftig økning i selskapets produksjon noen år frem i tid.

På den annen side er det fortsatt risiko for kostnadsoverskridelser som kan true av-kastningen på disse prosjektene. Vi forventer en fortjeneste pr. aksje på 15,70 i 2010 og 20,50 i 2011. Dette forutset-ter en oljepris på USD 80 pr. fat og gir en P/E på 6,7 i 2011.

Energieffektiv kandidatYara har falt fra en topp på 462 i juni i fjor til dagens nivå på rundt 185. Selv om en del av den forrige kurstoppen kan forklares med råvare-hysteriet som rådet markedet på den tiden, har aksjen etter vår oppfatning falt for langt. Prisen på urea, en av de viktigste gjødselkvalitetene, har falt fra USD 815/tonn ved utgangen av juli i fjor til omtrent USD 230 i dag. Dette er en kon-sekvens av lavere pris på innstatsfaktorer, sær-lig gass, og av at bøndene generelt har redusert gjødselforbruket i kjølvannet av finanskrisen.

På den annen side har Yara vist sin evne til å tilpasse seg en lavere etterspørsel i markedet. Samtidig er selskapet mer energieffektivt enn de fleste av sine konkurrenter (syv til åtte pro-sent bedre enn bransjegjennomsnittet). I tillegg dekker selskapet 55 prosent av sitt energibehov

gjennom kontrakter som er knyttet til spotpri-sen på gass, mens de fleste av konkurrentene har kontrakter til langt høyere priser. Vi forven-ter at det lave forbruket av gjødsel i år vil føre til et behov for økt gjødsel neste år, noe som kan gi en sterk økning i både volum og priser. Vi estimerer en fortjeneste pr. aksje i 2010 på 20 og på 21 i 2011. Dette priser aksjen til en P/E på under 10, som etter vår oppfatning er lavt for et slikt kvalitetsselskap.

Giret oppsideRoyal Caribean Cruises sliter i tøff motvind som følge av lavt konsum, ikke minst i USA. Dette er etter vår oppfatning allerede reflektert i estimatene for 2010 og 2011. Selv om aksjen har steget kraftig fra bunnen på 39,70 i mars i år, mener vi at det fortsatt er et stort potensial. Grunnen til dette er at frykten som rådet med hensyn til selskapets gjeldssituasjon viste seg å være ubegrunnet. Samtidig har det vært en kraftig forbedring i kredittmarkedet, noe som er klart positivt for selskaper med høy belåning. Vi forventer at selskapets inntjening kommer til å bunne ut i tredje kvartal i år og deretter gradvis forbedre seg. Dette kan gi støtet til en rekke oppdateringer av estimater og derved gi en fortsatt kursoppgang. Selskapet prises til en PE på 14,9 på 2010-estimatet vårt, mens his-torisk gjennomsnittlig PE er 15,1. Vi forventer imidlertid en kraftig forbedring i inntjeningen i 2011, som vil bringe PE ned i 9,1. Dette er en aksje med stor oppside, men også høy risiko.

28

AKSJEANBEFALINGER

tro på den

internasjonale aktivitet

statoilhydro, yara og royal caribian cruises er attraktive kjøpskandidater i et marked med gryende optimisme og bedre kredittvilkår.

Trigcom - Først og best på BlackBerry i norden!

For mer informasjon se www.trigcom.no

fortsatt risiko for kostnadsoverskri-delser kan true avkastningen.

tro på den

internasjonale aktivitet

Trigcom - Først og best på BlackBerry i norden!

For mer informasjon se www.trigcom.no

Foto: ØyvINd HAGEN/StAtoILHydRo

Foreningen Unge Aksjonærer (UA) er en organisasjon som ønsker å øke unges forståelse av finansmarkedet. Vi har utvi-klet foreningsstrukturen fra den mer kon-kurransefokuserte Studenter på Børs - til en bredere profil som også omfatter elever i den videregående skole. Kjerneaktiviteten vil fremdeles være aksjekonkurransene for unge. Disse fortsetter som før under kon-septene Elever- og Studenter på Børs. Det som skiller konkurranseprofilene er at studentkonkurransen er en lagkonkur-ranse, mens elevkonkurransen også er åpen for enkeltpersoner. Ambisjonen er å øke basiskunnskapen om aksjehandel i selska-per notert på Oslo Børs, slik vil man lettere forstå grunnpillarene markedet. Men vi leg-ger også opp til at spesielt intresserte kan ut-veksle erfaring og karrieretips gjennom felles arrangementer. I fjor ble vinnergruppen, Re-visjon Invest, fra Høyskolen i Telemark kon-taktet av en privat investor med forespørsel om å forvalte en betydelig sum. I tillegg har flere av deltakerne har fått internships i fi-nansinstitusjoner gjennom vår virksomhet og samarbeidet med Hermes Headhunting.

Vi jobber fremover, med en mer spe-sialiserte konkurranser, blant annet innen annalyse og derivater. Aksjonærforenin-gen tester sistnevnte i samarbeid med CMC Markets over en måned i høst. Sam-let vil dette gi medlemmene verdifull inn-sikt i et komplekst marked, som vil møte mange utfordringer fremover. Vi øker vårt engasjement for å opplyse unge mennesker gjennom foredrag og an-dre arrangementer med faglig innhold: først og fremst gjennom vårt samarbeid med AksjeNorge og Aksjonærforeningen. Med

bevilgninger fra Finansmarkedsfondet er dette mulig. Men vi vil også bygge relasjoner til andre samarbeidspartnere, både i inn og utland, og da spesielt knytte sterkere bånd til våre søsterforeninger i Skandinavia.

30

Unge Aksjonærer

Ung fusjonDe tradisjonsrike aksje-konkurransene for elever og studenter har slått seg sammen og utgjør nå foreningen Unge Aksjonæ-rer. En felles plattform for aksjeinteresserte, under utdanning, er etablert.

Troner på topp: Den tradisjonsrike finansforeningen HA-Invest fra Copenhagen Business School har prestert best over tid i børskonkurransen. Laget som sikret plasseringen bestod av (f.v): Bjørnar Høyland, Joachim Eidtang, Tor Holager Rødde og Eirik Matre.

runde 7: Handelshøyskolen BI Bergen; Aksjeklubbenrunde 6: Høgskolen i Telemark; Revisjon Invest runde 5: Universitetet i Oslo; 1929 runde 4: Copenhagen Business School; HA-Investrunde 3: Universitetet i Oslo; Premium Equity runde 2: Trondheim Økonomiske Høgskole; Finance Acrobatics runde 1: Norges Handelshøyskole; Børsgruppen NHH

rUndevinnerePåmelding til konkurransene startet 14 ■

september og avsluttes 20 november. Derivatkonkurransen startet 5 oktober ■

og varer til 5 november.

AkTiviTeTer

Ambisjonen er å øke basiskunnskapen om aksjehandel

simen jørgensen opsalFormann i Unge Aksjonærer

LagHA-InvestRevisjon InvestOsloensis FinansPremium EquityAksjegruppen HVEPretiumFinance AcrobaticsSecond Securities

institusjonCopenhagen Business SchoolHøgskolen i TelemarkUiOUiOHøgskolen i VestfoldUiOTrondheim Økonomiske HøgskoleTrondheim Økonomiske Høgskole

Totalt3125252525182616

Lag AksjeklubbenVerdiNoise Traders Sec1929Børsklubben NHHsLØSStigende TrendBØA HSH Høgskolen

institusjonBI BergenNTNUNTNUUiONHHHøgskolen i LillehammerBI NydalenStord/Haugesund

Totalt1616151414141111

HALL oF FAme - lagene som har gjort det best over tid

Poengfordeling per runde (plassering = poeng): 1. = 14p, 2. = 11p, 3. = 9p, 4. = 7p, 5. = 6p, 6. = 5p, 7. = 4p, 8. = 3p, 9. = 2p, 10. = 1p.

31

OktObertirsdag 20. oktober. StorAksjekveld. Sted: Radisson SAS Royal Hotel, Bryggen.

Mandag 26. oktober. Seminar om finanskrisen: hva har vi lært og hvor skal vi videre? Litteratur-huset, Wergelandsveien 29, Oslo. kl 18 til 20.30.

NOveMbertirsdag 3 november.Fordypningskurs i teknisk aksjeanalyse med Geir Linløkken. Rica Hotel Nidelven, Havnegata 1, Trondheim, kl. 10 til 16. Varighet: Seks timer. Se: http://www.investtech.com/af

Medlemmer i Aksjonærforeningen får 15 prosent rabatt.

tirsdag 3 november. Bedriftsbesøk: Yara. Sted: Bygdøy Allé 2, Oslo, kl. 17 til 19.

Onsdag, 4. November. StorAksjekveld. Sted: Radisson SAS Royal Garden, Trondheim.

torsdag 5. november. Derivatkonkurranse med CMCs Market-Maker avsluttes, kl. 23.

Onsdag, 11. november. StorAksjekveld. Sted: Radisson SAS Scandinavia Hotel, Holbergsgate, Oslo.

torsdag 12. November. Aksjeseminar: Teknisk vs. fundamental analyse med daglig leder Espen Grønstad og Kristian Tunaal. DnB NOR Markets, Stranden 21, Aker Brygge, Oslo.

Fredag 20 november. Elever på Børs / Studenter på Børs avsluttes.

Påmelding til seminarer sendes til: tb@aksjenorge.no. Alle aktiviteter er kostnadsfrie med mindre annet er spesifi-sert over. Se www.aksjonaerforeningen.no for nærmere informasjon og detaljert program.

Som medlem får du:

Høstens aktiviteter:kuNNgjøriNger

bli medlem i Aksjonærforeningen- den private aksjonærs støttespiller

Medlemsmagasinet Aksjonæren ■

Vårt medlemsmagasin Aksjonæren gir deg innblikk i fremtredende aktørers analyser, investeringstrategi-er og annet som engasjerer for den aktive investor.

investorkvelder ■

Vi avholder jevnlige investorseminarer, og ar-rangerer kurs og konferanser over hele landet i samarbeid med Oslo Børs og utvalgte meglerhus.

Analyser og kommentarer ■

Eksklusiv tilgang til analyser, kommentarer og rapporter som presenteres jevnlig på våre lukkede medlemssider.

veiledning ■

Både juridisk og annen relevant rådgivning stil-les til disposisjon. Vi setter vår stolthet i å kunne svare på henvendelser våre medlemmer har.

elektronisk nyhetsbrev ■

I nyhetsbrevet @ksjebrevet, oppdaterer vi våre medlemmer på hva som skjer i foreningen og hvordan vi forholder oss til aktuelle saker.

Markedsovervåkning ■

Vi holder et våkent øye med børsmarkedet og påpeker konsekvent forhold der allment anerkjente prinsipper for minoritetsvern, eierstyring og selskapsledelse tilsidesettes.

Registrer deg som medlem på: www.aksjonaerforeningen.no eller send en mail til post@aksjonaerforeningen.noDu kan også ta kontakt på telefon 24 11 78 62

Hjelp oss å utvikle en slagkraftig forening som ivaretar dine interesser – bli medlem i Aksjonærforeningen du også!

Aksjonærforeningen er en uavhengig medlemsorganisasjon for aksje – og fondsparere. Foreningen har i over 30 år ivaretatt aksjonærens interesse overfor myndigheter og selskaper. Foreningen har vært initiativtager til å øke forståelsen for, samt betydningen av å spare i aksjer. Foreningen er partipolitisk nøytral, og er høringsorgan for Stortinget og regjeringen.

kontingent NOk 410,- for personlig medlemskap

KjøpOSE

seminarerETFVPfinansiering

derivaterIBEX SSM HEX

analyser NYSE Nasdaq AMEX

mobil handelsløsning

FTSE DAX CAC BEL MIB ATXOMX

personlig rådgivning

sanntidskurserselskapsanalyser

ukesanbefalinger

SAX

AEX

det unoterte markedet

selgemisjoner

komplett analysearkiv

Den komplette løsningen for aksjehandel på internett.

DnBNOR Markets aksjehandelsløsning på internett gir deg aksjekurser i sanntid, din egen porteføljeoversikt, et komplett analysearkiv og tilgang på 15 børser i 13 forskjellige land i tillegg til Oslo Børs og det unoterte markedet i Norge.

Vi sender ut daglige morgenrapporter, leverer ukes anbefalinger, strategirapporter og selskapsanalyser og kommer med hyppige markedsoppdateringer på web-TV. Våre nettkunder får tilgang til all informasjon umiddelbart.

Bli kunde - registrer deg på dnbnor.no/aksjeFor spørsmål, ta kontakt på telefon 08940, eller e-post: ah.markets@dnbnor.no

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til avsender med opplysninger om den nye adressaten.

Aksjonærforeningenv/John Petter TollefsenPostboks 1963 – Vika0125 Oslo