r o m s d a l

S t r a t e g i s k u t v i k l i n g s p l a n

f o r R o m s d a l

Romsdal regionråd (ROR)

v i l l e v å g e v i n n e

BAKGRUNNRomsdal regionråd (ROR) gjorde i møte17. 11. 05 følgende vedtak:

Det skal utarbeides en strategisk utviklingsplan for Romsdal med slikt mandat, organisering og fremdrift:

Mandat:• Utarbeide forslag til et fåtall prioriterte omforente strategier med flerårig perspektiv• Utarbeide forslag til tiltak med ettårig perspektiv• Involvere eksterne samarbeidspartnere i utformingen av strategier og tiltak.

Organisering og fremdrift:• Prosjektgruppe: 1 repr. fra administrasjonen i hver kommune, samt en representant fra Møre og Romsdal fylke• Prosjektleder: Geir J. Göncz• Sekretariat: Molde Næringsforum • Styringsgruppe: medlemsmøtet ROR/styret ROR• Referansegruppe: ulike samarbeidspartnere• Oppstartsmøte: slutten av november

Styret får fullmakt til å vedta økonomiske rammer for prosjektet, og til å ha løpende dialog med prosjektgruppa

TYPE PLANVellykkede regioner er de som samles om visjon og omforente strategier. Ambisjonen med denne førstegenerasjons strategisk utviklingsplan for Romsdal er ikke å gape over alt, men å foku-sere på de viktigste overordna utviklingstrekk og utfordringer for Romsdalsregionen. Strategisk utviklingsplan for Romsdal skal ikke erstatte kommunenes egne strategiske kommuneplaner, men ha fokus på de områder som Romsdal Regionråd og/el-ler kommunene i fellesskap har rimelig grad av påvirkning over, gjerne i samarbeid med andre lokale og regionale aktører.

Flere tunge utviklingstrekk i samfunnet påvirker Romsdalsregio-nen, utviklingstrekk som vi ikke kan påvirke direkte. Eksempler på dette er blant annet sentralisering av befolkningen på alle nivåer, økt mobilitet, endring i næringsstruktur, endring i bo-stedspreferanser, stadig flere eldre, individ- og rettighetsfokus. Andre utviklingstrekk er mer spesifikke for vår region og bør søke en regional løsning. Det er disse som er fokuset til forelig-gende strategiske utviklingsplan for Romsdal, og som omtales i det videre.

Strategisk utviklingsplan for Romsdal har fokus på:

Romsdal – Ville, Våge, Vinne!

1. Vinne kampen om innbyggerne – Bolyst2. Verdiskaping 2.1 Kompetanse 2.2 Kommunikasjoner 2.3 Energi 2.4 Reiseliv3. Molde som motor4. Samarbeid

ROMSDAL – VILLE, VÅGE, VINNE!For å nå målene som ligger i strategisk utviklingsplan, er det viktig å ha et felles tankesett; en visjon.

Visjonen skal gjøre det lettere å løse utfordringene i Romsdal, den skal kommunisere en felles identitet og utstråle offensivitet. Det er viktig at visjonen er troverdig, at den er både mulig og øn-skelig, og at den kan være en visjon for alle våre seks prosjekter – og de som måtte komme.

De som bor i Romsdal, og de som flytter til og tilbake skal kjen-ne vår visjon og oppleve den som attraktiv.

Visjonen skal ikke bare være tomme ord, men gi seg til kjenne gjennom praktisk handling – vi skal vise at vi mener det når vi sier at: Romsdal – ville, våge, vinne!

De to store hovedutfordringene i regionen er rekruttering og nyskaping. Romsdal skal være bl. a. attraktiv overfor unge, velutdannede og ressurssterke mennesker. Dermed må både arbeids- og bomiljø oppleves som attraktivt. Det er viktig at vi skaper grobunn for nyskaping, enten dette skjer gjennom eta-blerte selskaper eller nyetableringer. Romsdal skal gi de som vil prøve gode forutsetninger for å lykkes.

Virkemidler

Romsdal skal vise at visjonen blir tatt seriøst gjennom satsing på utdanning og etablererkompetanse, nettverk og mentor- ordninger. Gjennom økonomiske ressurser skal vi vise at vi sat-ser og har framtidstro. Romsdal er stedet der det er lov å prøve og lykkes.

2 3

En grunnleggende indikator for all samfunnsutvikling er be-folkningssammensetningen og -utviklingen. Figur 1 viser forven-tet befolkningsutvikling i fylket neste 10 år. Selv om Romsdal, til forskjell fra Sunnmøre og Nordmøre, hadde nettoinnflytting i 2005, så er utsiktene framover ikke positiv. (Figur 1)

Til forskjell fra tidligere er barnekulla fra fødselen av overrepre-sentert i sentrale strøk. Selv om ingen i dagens barnegenerasjon flytter innen de er etablert som voksne vil folketallet i distriktet gå ned, siden barna er underrepresentert.

Det er flyttinga som sterkest påvirker den regionale strukturen. De som flytter til/tilbake til regionen har en avgjørende innflytelse for dynamikken i regionen. Vekst i befolkningen for hele regio-nen er et viktig element for å opprettholde og styrke regionen. En av de største utfordringene for Romsdalsregionen er derfor å dempe fraflyttingen og ikke minst være attraktiv for tilflytting. Romsdalsregionen må tiltrekke seg folk for å opprettholde fol-ketallet!

Arbeid fungerer som en nødvendig, men ikke tilstrekkelig be-tingelse som flyttemotiv. I en situasjon med stor valgfrihet på arbeidsmarkedet er trivelige og trygge bomiljøer i stadig sterkere grad basisforutsetninger for å oppnå næringsutvikling og kom-petanseutvikling.

STRATEGIER

• Gjøre Romsdal mer attraktiv for tilflytting• Gjøre næringslivet mer kjent for ungdommen• Synliggjøre og profilere Romsdalsregionens kvaliteter • Ha økt fokus på attraktive tettsteder og sentrum som viktig lokaliseringsfaktor Figur 1: Framskriving av folketalet til år 2015.

1. VINNE KAMPEN OM INNBYGGERNE – BOLYST!

Kjelde: Statisktisk sentralbyråframskrivingsalt. MMMM (2005) som er brukt står for middels nasjonal

vekst med forutsetningar om middels fruktbarhet, middels levealder,

middels innanlandsk mobilitet og middels innvandring.

Figur 1 Framskriving av folketalet 10 år til år 2015 alt. MMMM -05

4 5

OPTIMISMEN STOR I ROMSDALEn undersøkelse gjennomført av DNB NOR i desember 2005 blant 100 be-driftsledere viser at optimismen blant Romsdalsbedrifter er mer positive enn snittet for fylket. Optimismen fordeler seg jevnt over de fleste bransjer og det er veldig få negative signaler. Sam-menlignet med fjoråret er det en økning i forventningene både til sysselsetting, omsetning og lønnsomhet.

2. VERDISKAPING Med en utvikling preget av globalisering, internasjonal arbeids-deling og stadig mindre politisk inngrep i markedet, blir tilrette-legging for kunnskapsutvikling regionalt sammen med tradisjo-nell fysisk infrastruktur, viktige felt for offentlig næringsutvikling.

Bedre kommunikasjoner er en viktig forutsetning for å knytte Romsdalskommunene tettere sammen til en funksjonell region, der innbyggerne både føler samhørighet og som fungerer som et effektivt bo-, arbeidsmarked- og handelsområde. Vegutbe-dringer/-innkorting, fergeavløsning- og fergeinnkortingsprosjekt er gjensidig med på å sikre en positiv befolknings- og næringsut-vikling både i sentrum og i utkant i regionen vår. Et effektivt veg-nett vil også være en nøkkelfaktor for å holde Møre og Romsdal sammen som eget fylke i fremtiden.

Infrastruktur og transporttilbudet er regionbyggende ved at de integrerer nye område i voksende funksjonelle regioner. En slik utvidelse av arbeidsmarkedene bedrer tilgangen på arbeidskraft både for sentrumsbedrifter og i omlandet. En landsomfattende analyse (Transportøkonomisk Institutt desember 2004) tyder på at potensialet for regionforstørring innenfor 60 minutter reisetid er stort i romsdalsregionen. Dette er av de høyeste i landet. Bak-grunnen for dette er de mange flaskehalsene i form av fergeavlø-singer og dårlig kapasitet og kvalitet på veg og fergenettet.

Fylkestinget i Møre og Romsdal har den siste tiden maktet å få realisert store vegutbygginger i nasjonal transportplansammen-heng sammenlignet med mange andre fylker. Grunnlaget har vært enstemmighet i fylkestinget om prioriteringer. Kommunene i ROR bør stå samlet i prioriteringen av vegtiltak i regionen.

Videre er oppgradering av flyplass og bedring av flytilbudet, hav-nesamarbeid og effektivisering av havnestrukturen, styrking av togtilbudet og utbedring av stamvegen til og fra fylket viktig for å styrke Romsdalsregionen og bedre konkurranseevnen til regio-nens næringsliv.

2.1 KOMPETANSERomsdal har sterke utdannings- og kompetansemiljø som Høg-skolen, Møreforsking, Videregående skoler, kunnskapspark og næringshager. Det er avgjørende å styrke samarbeidet mellom utdanningssystemet på alle nivå og arbeids- og næringslivet for å sikre tilgangen på høg og målrettet kompetanse til nøkkelvirk-somheter i regionen. Omfanget og innholdet i utdanningstilbu-det kan også bidra til at unge mennesker som ønsker å studere ikke flytter ut. Samtidig kan et godt tilbud bidra til at unge men-nesker flytter til regionen.Det er avgjørende at Kunnskapsparken og næringshagene fun-gerer som fødselshjelper og innovator.

STRATEGIER

• Øke bredden i utdanningstilbudet• Styrke samarbeidet mellom utdanning og næringslivet• Utvikle utdanningstilbud på videregående og høgskolenivå på fagområder som regionens næringer etterspør• Styrke og videreutvikle logistikkmiljøet ved HIM som nasjonal og internasjonal spydspiss • Utfordre alle regionale aktører ift lærlingeordning og sommerjobb• Utnytte kunnskapsparken og næringshagene strategisk ift regionale strategier • Øke tilfanget og mangfoldet i etableringer

Romsdalsregionen er en stor og tung industriregion i nasjonal sammenheng, med mange betydelige eksportbedrifter. Mange av de utfordringene næringslivet i regionen står ovenfor er trans-portrelaterte. Vår beliggenhet i forhold til de viktigste markedene skaper store utfordringer knyttet til en kostnadseffektiv og flek-sibel fremføring av både inngående og utgående person- og godstransport. For å beholde og styrke næringslivet i regionen, vil det derfor i fremtiden være avgjørende med en koordinert innsats for å sikre en rasjonell og effektiv godslogistikk med god frekvens på transporttilbudene.

STRATEGIER

• Utarbeide samla plan for et mest mulig effektivt, fergefritt hovedvegnett gjennom fylket• Bygge ut gode tilførselsveger inn mot stamvegnettet, slik at alle deler av Romsdal blir en reell del av en samlet bo, service- og arbeidsmarkedsregion• Utvikle Romsdal til et av Norges ledende logistikknutepunkt• Øke trafikkgrunnlaget og dermed styrke rutetilbudet på Årø lufthavn• Utvikle og styrke bruken av Raumabanen, både for passasjer- og godstransport• Samarbeide om prioritering til nasjonal transportplan• Bruke det interkommunale havnesamarbeidet som verktøy for utvikling av et godt logistikktilbud for gods til og fra regionen• Støtte Stad-skipstunnell• Utvikle Åndalsnes som logistikknutepunkt for omlasting fra skip og vogntog til jernbane• Videreutvikle Harøysund som regionalt logistikkknutepunkt for gods på skip• Styrke cruisesatsingen i Molde og Åndalsnes• Styrke Molde som hurtigrutedestinasjon

2.2 KOMMUNIKASJONER

6 7

2.4 REISELIVReiseliv er en av de raskest voksende næringene i verden og markedsutsiktene er gode. Næringen er preget av sterk konkur-ranse, både nasjonalt og internasjonalt, og rask produktutvikling. Dette betyr at profesjonell markedsføring og oppfølging er viktig. Næringen gir ofte store ringvirkninger og er særlig viktig i mange utkantkommuner. Ny kunnskap viser en utviklingssvikt i Møre og Romsdal sammenlignet med andre regioner. Det må utvikles langt bedre markedstenking, samhandling, service og salgsstra-tegier. Tilgjengeligheten må også forbedres betraktelig.

Romsdal er et godt utgangspunkt for de to nasjonale turistve-gene i fylket og har mange av de naturgitte forutsetningene som etterspørres i en global sammenheng. I tillegg har Romsdal i dag flere synlige ”fyrtårn”, men det er likevel viktig å sørge for at re-gionen ikke er sårbar for en svikt i markedskraften til disse fyrtår-nene. For å kunne generere inntekter fra turistene også utenom de store arrangementene er det viktig at man tenker nytt. Man må skape reiselyst til Romsdal.

STRATEGIER

• Øke antall turister til regionen • Øke lønnsomheten i næringen• Utvikle samarbeidet innen næringen• Synliggjøre regionens fortrinn som opplevelsessted

Det er en klar sammenheng mellom Molde sin vekst og utvikling og veksten og utviklingen i regionen for øvrig. Molde er avhen-gig av et godt fungerende omland, og regionen er tjent med en sterk og dynamisk ”motor”, som kan være en samlingsplass og utviklingsarena for regionen.

Utvikling av strategier for dette faller sammen med overordna strategi i Strategiplan for Møre og Romsdal 2005-2010 (fylkes-plan) å: ”medvirke til at byene og regionsentra fungerer som motorer i utviklingen av funksjonelle regioner”. Det er avgjørende at regionen står samlet om å støtte opp under de Moldes regio-nale funksjoner og aktiviteter, som sykehus, flyplass og kultur.

Romsdalsregionen har flere nasjonale kulturelle fyrtårn, som MFK, Jazzfestivalen, Bjørnsonfestivalen, Teateret vårt, Møre og Romsdal kunstnersenter, Romsdalsmuseet og Norsk Fjellfesti-val. De fleste knyttet til Molde. Regioner som har lykkes i re-vitaliseringsarbeid har knyttet utviklingsstrategier sammen med kulturutviklingsstrategier. Kultur er en viktig og ofte undervurdert faktor for regional utvikling. Identitet, profilering, opplevelse, kvalitet og kulturell deltakelse er viktige dimensjoner for annen verdiskaping. Regioner og byer som satser på kultur blir mer at-traktive og får som regel en god generell næringsutvikling.

STRATEGIER

• Støtte opp under og styrke Moldes regionale funksjoner• Realisere bygging av Molde nye sykehus • Videreutvikle Moldes kulturelle fyrtårn• Prioritere samferdselsprosjekt som øker den regionale mobiliteten• Utvikle et godt og offensivt regionalt samarbeid

4. SAMARBEIDDe regioner som makter å samle seg om felles visjon og om-forente strategier er de som lykkes best. Romsdalsregionen må mobilisere og stole på egne krefter. Som et grunnlag for å utvikle egenbaserte utviklingsstrategier er det helt avgjørende med sterkt samarbeid og gode nettverk for erfaringsutveksling. Samarbeid og samhandling blir også nøkkelomgrep dersom en skal øke attraktiviteten gjennom større regional integrasjon. Ut-gangspunktet må være en felles erkjennelse om geografisk for-deling av aktiviteter med gode kommunikasjoner.

I dag er ROR etablert som et politisk konsensusorgan for kom-munene i romsdalsregionen. Det er etablert et stort antall inter-kommunale ordninger, samarbeidstiltak og selskaper med ulik deltakelse fra kommunene. Det nedlegges store ressurser fra kommunene for å drive og vedlikeholde gjeldene strukturer. Det er ut fra dette behov for å gjennomgå, og eventuelt endre, må-ten ROR er organisert på, for å finne frem til om regionen kan utvikles bedre og raskere med en større grad av samordning av enkelttiltak.

ROR mener Møre og Romsdal fylke må fortsette som eget fylke. Fylket er stort nok arealmessig, er knyttet sammen gjennom egen identitet og har en næringsstruktur som kan stå på egen ben.

STRATEGIER

• Styrke det regionale samarbeidet og iverksette konkrete fellestiltak• Støtte opp under Møre og Romsdal som eget fylke• Utvikle internasjonalt samarbeid

3. MOLDE SOM MOTOR

8 9

2.3 ENERGIDet er avgjørende for utviklingen i regionen at det er nok til-gjengelig energi til konkurransedyktig pris. Energisituasjonen for Møre og Romsdal fylke er usikker de kommende årene. Stor utbygging av Hydros smelteverkskapasitet på Sunndalsøra og etablering av Ormen Lange landanlegg på Gossen øker strøm-forbruket mye. I tillegg har vi en stor strømforbruker i Hustad-marmor AS i Elnesvågen. Ny kraftlinje blir bygget for å forsyne Ormen Lange, men overføringskapasiteten i hovednettet er be-grenset, slik at strømutfall i ekstremsituasjoner er høyst sann-synlig. Det enkleste for strømforsyningssituasjonen vil være å etablere kraftproduksjon i fylket. Mest nærliggende vil være å ut-nytte energien fra gassilandføringen på Gossen. Mindre meng-der kraft kan produseres av vindmøller. Både gasskraft og vind-kraft har store miljøutfordringer knyttet til seg.

Utvikling av et regionalt gassnett for levering av naturgass fra Gossen, vil være et viktig bidrag til en sikrere energiforsynings-situasjon. Den kanskje billigste etableringsituasjonen for rør-gass i landet ligger i vår region. Hustadmarmor har planer for nyetablering – med forbruk som kan forsvare investeringene for en rørledning over Harøyfjorden. Utfordringen ligger i gassleve-ringsavtaler og gasspris.

Flere gassfelt i Norskehavet kan føres til land. På Gossen er det tatt høyde for areal til etablering av et gassknutepunkt. Et gassknutepunkt vil føre videre den opitmisme og investerings-lyst som Ormen Lange etableringen har bragt til nå.

STRATEGIER

• Unngå Møre og Romsdal som eget prisområde• Etablere gassknutepunkt på Gossen• Etablere regionalt gassnett, rørgass og LNG (nedkjølt naturgass)• Bygge gasskraftverk i Elnesvågen• Stimulere forskning og næringsvirksomhet relatert til bruk av gass i eks. båt- og bilmotorer• Utnytte potensialet for andre energikilder, slik som vannkraft, bølgekraft, vindkraft, bioenergi

HOTELL-MOLDE FRA FYLKETS JUMBO TIL EVENTYRVEKSTI 2001 var Ålesund mer en seks ganger større enn Molde som seminarby. I år kjemper de om tetplassen. Belegget ved hotellene i byen er nær femdoblet på fem år. Reiselivs-sjef Kjell Gjerde framhever evnen til praktisk samarbeid mellom hotellene som en viktig suksessfaktor. (RB, mand. 24. 4. 2006)

Bolyst • Gjøre næringslivet mer kjent for ungdommen (”Næringsnista”)• Stimulere til tilbakeflytting for ungdom som har flytta ut for å ta utdanning• Felles markedsføring av merkevaren Romsdal• Satse på immigrasjon• Informasjon om tettstedsutvikling i Romsdal• Etablere bredt samarbeid mot næringsliv omkring sentrums- og tettstedsutvikling

Kompetanse • Utvikle kunnskapen, kvaliteten og samarbeidet innen etablererveiledning i 1. linjetjenesten for å øke tilfanget og mangfoldet i etableringer• Prosjekt ungdom-bedrift, prosjekt ungdom-utdanning• Arrangere årlige møter der bedrifter og arbeidssøkende (ungdom) kan møtes• Årlige møter med Høgskolen i Molde• Årlige møter med Møre og Romsdal fylke om videregående skoletilbudet• Etablere nyskapingsfond som monner• Utvikle felles regional strategi for utnytting av kunnskapsparken i Molde med tanke på rolledeling, krav, føringer, bruk av kunnskapsparkens konsepter som inkubator og distribuert inkubator• Flere bedrifter i inkubatoren ved kunnskapsparken i Molde• Utvikle kvalitetskrav og kompetanseutviklingstilbud til 1. linjetjenesten i samarbeid med Møre og romsdal fylke sitt entreprenørskapsprogram• Traineeordning på områder vi er sterke

Kommunikasjoner • Utarbeide samla plan for et mest mulig effektivt, fergefritt hovedvegnett gjennom fylket• Fremme felles innstilling til Nasjonal Transportplan (NTP)• Markedsføre og videreutvikle regionen som logistikknutepunkt• Øke rullebanelengden på Årø for å muliggjøre et bedre tilbud• Gjennomføre en godstransportanalyse for Romsdalsregionen• Videreutvikle Harøysund som regionalt logistikkpunkt for containere og stykkgods på skip• Jobbe aktivt for opprettelsen av nye ruter, for derigjennom å bedre det sjøbaserte transporttilbudet til og fra regionen• For å styrke Molde og Romsdal havn sin posisjon som en intermodal logistikkaktør, bør havnen gå aktivt inn som partner i det EU finansierte prosjektet Northern Maritime Corridor (NMC). NMC jobber aktivt med ulike problem- stillinger for å styrke sjøtranporten, som et konkurranse- dyktig alternativ for godstranport• Arbeide for å styrke godstransport på Raumabanen gjennom utvikling av linjenettet sørover• Samordne rutetider for offentlige kommunikasjonsmidler

Energi• Støtte opp under konsesjonssøknaden fra Industrikraft Møre as om etablering av gasskraftverk i Elnesvågen• Markedsføre muligheter for produksjon av biobrensel fra skogbruket, produksjon av biodiesel, kraftproduksjon fra småskala vannkraftverk• Markedsføre muligheter for strømsparing • Skape opinion/etterspørsel etter naturgass som drivstoff til transportsektoren, i samarbeid med oljeselskapene, transportnæringen og bilbransjen

Reiseliv • Utnytte regionen sine fortrinn til utvikling av aktiv opplevelsesturisme – natur, kultur, lokal mat• Utarbeide plan for synliggjøring og utnytting av markeds- potensialet for regionene av 2 nasjonale turistveger• Tilrettelegge opplevelsestilbudet mellom de nasjonale turistvegene• Gjøre reiselivet i hele regionen kjent, både innen og utenfor regionen• Kontinuerlig stedsutvikling • Gjøre fysiske anlegg og stedsinformasjon mest mulig tilgjengelig • Skilting med avstand på turstier (samme system i alle kommunene)• Fellesprosjekt; kart av sykkelstier/fjellturer/fiskesteder Molde som motor • Årlige møter med Helse Nordmøre og Romsdal• Støtte opp under og styrke Moldes regionale funksjoner• Realisere bygging av Molde nye sykehus • Videreutvikle Moldes kulturelle fyrtårn• Prioritere samferdselsprosjekt som øker den regionale mobiliteten• Utvikle et godt og offensivt regionalt samarbeid

Samarbeid • Utrede ny samarbeidsform ROR• Skape felles positive holdninger i og til Romsdal, gjennom merkevarebygging, media og markedsføring• Innhente erfaringer og suksesshistorier knyttet til organisering, gjennomføring av konkrete prosjekt og kompetansebehov fra andre regionale samarbeid• Utrede internasjonalt samarbeid

Figur 2Fødselsoverskudd,nettoflytting og folketilvekst i Møre og Romsdal 1964–2004Kilde: SSB, Møre og Romsdal fylke

Figur 3Pendlere* ved utgangenav 2004

*) Utpendler: De arbeidstakerene som

er bosatt i kommunen som arbeider

i en annen kommune.

*) Innpendler: De arbeidsplassene

i kommunen som blir fylt av en

arbeidstaker som er bosatt utenfor

kommunen

Kilde: SSB, Møre og Romsdal fylke

10 11

Forslag til tiltak

Figur 4Endring i folketallet i 2005 for aldersgruppen 20–39 år i kommunene i Møre og Romsdal og fylket(prosent)

Kilde: SSB, Møre og Romsdal fylke

Figur 5Relativ endring for al-dersgruppen 15–34 år i perioden 1995–2005 i kommunene i Møre og Romsdal(prosent)

Kilde: SSB, Møre og Romsdal fylke

12 13

Figur 6Endring i folketallet i 2005 i kommunene i Møre og Romsdal og fylket(prosent)

Kilde: SSB, Møre og Romsdal fylke

Figur 7Folketallsutviklingeni 2005

*) 1. Januar 2006 ble 1572 Tustna

og 1569 Aure slått sammen til en

kommune 1576 Aure.

Grunnen måten statistikken er utarbeidet

på er ikke summen av nettoflytting og

fødselsoverskudd den totale folkeveksten

for alle kommunene.

Kilde: SSB, Møre og Romsdal fylke

14 15

v i l l e v å g e v i n n e