• kystverket • nve...innlemmet i eØs- avtalen 12. februar 2009. direktivet setter som mål at...

Alle henvendelser om forvaltnings-

planen kan rettes til:

Vannregionmyndigheten for

Vannregion Nordland

Fylkesmannen i Nordland

Statens hus, Moloveien 10

8002 Bodø

E-post: [email protected]

Forvaltningsplanen er utarbeidet av

Vannregionmyndigheten Nordland

i samråd med fylkeskommunen og

Vannregionutvalget bestående av

følgende organisasjoner:

• Vannregionmyndigheten

/Fylkesmannen i Nordland

• Nordland fylkeskommune, Enhet for

plan og miljø

• Fiskeridirektoratet Region Nordland

• Kystverket Nordland

• Mattilsynet region Nordland

• NVE – region Nord

• Statens Vegvesen – region Nord

• Kommunenes Sentralforbund

Nordland

• Fylkesmannen i Nordland,

Landbruksavdelinga

• Reindriftsforvaltningen Nordland

• Sametinget

• Riksantikvaren

• Statens kartverk

• Bergvesenet

• Jernbaneverket

• Landsdelskommando Nord Norge

Forvaltningsplanen gjelder for

Vannregion Nordland og vannregion

Bottenviken (de delene av

grensevassdragene i myndighetsområdet

som drenerer til Sverige).

Forvaltningsplanen har spesielt fokus på

vannområdet Ranfjorden som er delt inn

i fire del-områder:

Nord-Rana

Sørfjorden

Sør-Rana

Sjonfjorden

For mer informasjon:

Planprogrammet, vesentlige utfordringer

i Vannområde Ranfjorden, tiltaks-

program og annen informasjon om

vannforvaltningen finnes på

www.vannportalen.no/nordland

For informasjon om EUs rammedirektiv

for vann og forskrift om rammer for

vannforvaltningen på nasjonalt og

regionalt nivå, se den sentrale nettsiden

www.vannportalen.no.

Refereres som:

Vannregionmyndigheten Nordland,

2009. Forvaltningsplan for Nordland,

vannområde Ranfjorden 2010-2015.

Foto forside:

Fotograf 1: Kristin Brekke Klaudiussen

Fotograf 2: Christian Brun. Jenssen

Dato:

29. oktober 2009

Vedtatt i fylkestinget for Nordland som

regional plan 29.september 2009.

http://www.vannportalen.no/

Forord

Vanndirektivet er et av EUs viktigste miljødirektiver, og er banebrytende for norskvannforvaltning. Direktivet ble gjort gjeldende for medlemsstatene 22. desember 2000 og bleinnlemmet i EØS- avtalen 12. februar 2009.

Direktivet setter som mål at det skal ivaretas eller oppnas god miljøtilstand i vassdrag,grunnvann og kystvann. For noen vannforekomster vil det kreves tiltak for å oppnåtilfredsstillende miljøstandard, mens det for andre vil være tilstrekkelig a opprettholde dagensgode tilstand gjennom å forhindre nye miljøproblemer.

Forvaltningsplanen for vannregion Nordland er en samlet og bearbeidet oversikt overtilstanden i vassdrag, grunnvann og kystvann. Den beskriver miljømål for vannet og foreslarhvilke tiltak som er nødvendige for å na disse målene. En viktig del av forvaltningsplanen ertiltaksprogrammet. Det skal konkretisere hvordan direktivets mal kan oppfylles på enkostnadseffektiv måte i regionen. Første trinn i prosessen mot en forvaltningsplan varutarbeidelsen av eget planprogram hvor vannomrade Ranfj orden ble valgt ut, og premissenefor det videre planarbeidet ble lagt. Neste skritt var utarbeidelsen av en oversikt over hvilkemiljøpavirkninger og utfordringer som finnes i vannomrade Ranfjorden.

Forvaltningsplanen er utarbeidet av Fylkesmannen i Nordland i samarbeid med Nordlandfylkeskommune og Vannregionutvalget, med viktige bidrag fra Vannomradegruppen ogReferansegruppen.

Forvaltningsplanen med tilhørende tiltaksprogram var pa høring i 6 maneder (02.04.09 —

10.08.09). Det kom inn 21 høringsuttalelser som nå er behandlet. Forslag til endringer blepresentert for vannregionutvalget, som ga sin tilslutning til endringene. Revidert utgave avforvaltningsplanen er vedtatt i fylkestinget i Ft-sak 118/09 den 29. september 2009 somregional plan. Planen gjelder fra den dato den er godkjent av Kongen i statsrad.

Med hilsen

Odd EriksenOla L’ erkaas

fylkes ann fylkesr&dsleder

1

Sammendrag

Vanndirektivet er et av EUs viktigste miljødirektiver, og er banebrytende for norsk

vannforvaltning. Direktivet ble gjort gjeldende for medlemsstatene 22. desember 2000, og ble

innlemmet i EØS- avtalen 2009.

Direktivet setter som mål at det skal ivaretas eller oppnås god miljøtilstand i vassdrag,

grunnvann og kystvann. Tilstanden måles både ut fra økologiske og kjemiske forhold.

I Nordland er Vannområde Ranfjorden

med tilhørende nedbørsfelt valgt ut

som ”pilotområde”, dvs. området hvor

arbeidet med gjennomføring av EUs

vanndirektiv og vannforskriften startes

opp. Vannområde Ranfjorden er et

område med mange ulike

påvirkningsfaktorer og således et

område som kan gi mye erfaring når

arbeidet med vanndirektivet skal

utføres i resten av Nordland. Området

har betydelig industrivirksomhet (inkl.

gruvedrift), aktivt jordbruk flere

steder, akvakultur, store

kraftutbygginger og flere vassdrag har

vært infisert av lakseparasitten

Gyrodactylus salaris (Gyro). I tillegg

finnes det mange økologisk verdifulle

vannforekomster og områder av høy

verneverdi. De viktigste

påvirkningsfaktorene er hydrologiske endringer på grunn av vannkraftutbygging, forurensning

fra gruvedrift og industri og biologiske påvirkningsfaktorer (Gyro, rømt oppdrettsfisk,

fremmede fiskearter). Morforlogiske endringer og overgjødsling kan være betydelig lokalt.

Hovedmålet for arbeidet i Vannområde Ranfjorden er å forbedre miljøtilstanden i vassdrag

som er påvirket av vannkraft, reetablere fiskebestandene i vassdrag som har vært smittet av

Gyrodactylus salaris, samt redusere forurensning fra industri og gruvedrift. Det er utarbeidet

egne miljømål for alle vannforekomstene som skal oppnås innen 2015. 22 vannforekomster

trenger utsettelse av miljømålet på grunn av manglende virkemidler eller at tilstanden er så

dårlig at det tar lang tid før god miljøtilstand vil kunne oppnås.

Prosessen fram til en forvaltningsplan startet med en klassifisering av vannforekomstene. Ut

fra klassifiseringen av tilstanden er det gjennomført en tiltaksanalyse som er satt sammen til et

tiltaksprogram. Målet med tiltaksarbeidet var å finne fram til den kombinasjonen av tiltak som

mest kostnadseffektivt kunne gjøre det mulig å nå og opprettholde miljømålene for alle

2

vannforekomstene. Noen av de viktigste tiltakene er rettet mot de største belastningene,

eksempelvis:

Belastning Eksempler på tiltak

Hydrologisk endring (vannkraftutbygging) Miljøbasert vannføring og biotoptiltak

Forurensning fra miljøgifter Gjennomføre tiltaksplan for Indre Ranfjorden

Biologiske påvirkningsfaktorer Gjenoppbygging av vassdrag som har vær

gyroinfisert og rotenonbehandlet

Det har i stor grad vært vanskelig å oppgi kostnader for tiltakene. For å si noe om kostnadene

og effekten for tiltakene så har hvert tiltak fått en relativ kostnad og effekt fordelt på en skala

fra 1 til 3. Det er også gjort en vurdering av eksisterende og manglende virkemidler for å

gjennomføre tiltak.

Tabell nedenfor viser antall foreslåtte nye tiltak i tiltaksprogrammet fordelt på

sektormyndigheter. Enkelte tiltak kan ha flere sektormyndigheter. Det vil fortsatt være

gjeldende myndighet etter relevant regelverk som tar endelig beslutning om gjennomføring av

tiltak. Forvaltningsplanen er retningsgivende for sektormyndighetenes beslutning i

enkeltsaker.

Sektormyndighet Totalt antall nye tiltak

Fiskeridirektoratet 0

Kystverket 0

Mattilsynet 0

Norges vassdrags- og energidirektorat 109

Statens Vegvesen 8

Kommuner 65

Fylkesmannen 92

Bergvesenet 3

Direktoratet for naturforvaltning 15

Statens forurensningtilsyn 12

Forvaltningsplanen er utarbeidet av Fylkesmannen i Nordland i samarbeid med Nordland

fylkeskommune, Vannregionutvalget, Vannområdegruppen og Referansegruppen.

Forvaltningsplanen vedtas i fylkestinget og fastsettes av regjeringen. Tiltaksprogrammet vil

være et vedlegg (se vedlegg 1) til planen og det er kun sammendraget som inngår i

forvaltningsplanen som vedtas.

3

Innhold

1 Innledning ...........................................................................................................................5

1.1 Bakgrunn ......................................................................................................................5 1.2 Mål ...............................................................................................................................5

1.3 Helhetlig vannforvaltning .............................................................................................6 1.4 Vannregion Nordland ....................................................................................................7

2 Informasjon om Vannregion Nordland .................................................................................8 2.1 Vannregion Nordland ....................................................................................................8

2.2 Generell beskrivelse av Vannområde Ranfjorden ..........................................................9 2.3 Organisering av arbeidet ............................................................................................. 12

3 Karakterisering og klassifisering ........................................................................................ 14 3.1 Resultat fra karakterisering i Vannområde Ranfjorden ................................................ 15

4 Vesentlige belastninger i Vannområde Ranfjorden ............................................................. 21 4.1 Hydrologiske endringer ............................................................................................... 22

4.2 Morfologiske endringer ............................................................................................... 25 4.3 Forurensning – overgjødsling ...................................................................................... 27

4.4 Forurensning - miljøgifter ........................................................................................... 30 4.5 Biologiske påvirkningsfaktorer ................................................................................... 32

4.6 Beskyttede områder .................................................................................................... 34 4.7 Grensekryssende vassdrag........................................................................................... 34

4.8 Manglende datagrunnlag ............................................................................................. 35 4.9 Oppsummering og prioritering .................................................................................... 35

5 Identifisering og kartfremstilling av beskytta områder ....................................................... 39 6 Overvåking ........................................................................................................................ 50

6.1 Overvåkingsprogram for Vannområde Ranfjorden ...................................................... 50 6.2 Overvåkingsstasjoner i Vannområde Ranfjorden ......................................................... 51

6.3 Overvåkingsresultater ................................................................................................. 55 6.3.1 Overvåking fra statlige og regionale programmer ................................................. 55

6.3.2 Overvåking i Dalosvassdraget .............................................................................. 55 6.3.3 Overvåking i delområde Sørfjorden 2008 (foreløpige resultat) ............................. 55

6.4 Overvåkingskostnader ................................................................................................. 57 6.5 Overvåking og sektoransvar ........................................................................................ 58

7 Fastsatte miljømål .............................................................................................................. 60 7.1 Miljømål ..................................................................................................................... 60

7.1.1 Standard miljømål ................................................................................................ 60 7.1.2 Miljømål for stert modifiserte vannforekomster (SMVF) ...................................... 62

7.1.3 Miljømål for beskytta områder ............................................................................. 63 7.1.4 Miljøambisjon ...................................................................................................... 63

7.2 Utsatte frister og mindre strenge miljømål ................................................................... 63 7.2.1 Utsatte frister ....................................................................................................... 63

7.2.2 Mindre strenge miljømål ...................................................................................... 67 8 Økonomisk analyse av vannbruk ....................................................................................... 68

9 Sammendrag av tiltaksprogrammet .................................................................................... 69 9.1 Eksisterende og miljøopprettholdende tiltak ................................................................ 70

9.2 Avbøtende tiltak ved hydrologiske endringer .............................................................. 70 9.2.1 Regulerte elver og innsjøer ................................................................................... 70

9.3 Avbøtende tiltak ved morfologiske endringer .............................................................. 72 9.3.1 Vannkraftutbygging ............................................................................................. 72

9.3.2 Vandringshindre for fisk ...................................................................................... 72 9.3.3 Forbygninger/erosjonssikringer ............................................................................ 73

4

9.4 Forurensning overgjødsling ......................................................................................... 73

9.4.1 Landbruk.............................................................................................................. 73 9.4.2 Kommunalt avløp ................................................................................................. 74

9.5 Forurensning - miljøgifter ........................................................................................... 75 9.5.1 Industri................................................................................................................. 75

9.5.2 Gruvevirksomhet .................................................................................................. 75 9.5.3 Grunnvann ........................................................................................................... 76

Vi har ikke oversikt over hvilke tiltak som gjennomføres i dag, så det er mulig at flere av

disse tiltakene allerede gjennomføres. ........................................................................... 76

Tabell 22. Tiltak som kan være aktuelle i grunnvannsforekomster ................................ 76 9.6 Biologiske påvirkningsfaktorer ................................................................................... 77

9.6.1 Rømt oppdrettsfisk ............................................................................................... 77 9.7 Beskytta områder ........................................................................................................ 78

9.7.1 Drikkevann .......................................................................................................... 78 9.8 Manglende kunnskap .................................................................................................. 79

9.9 Kostnader og virkemidler ............................................................................................ 80 9.9.1 Kostnad ................................................................................................................ 80

9.9.2 Virkemidler .......................................................................................................... 80 10 Grensekryssende vannområder......................................................................................... 82

10.1 Tilstand i grensekryssende vassdrag .......................................................................... 82 10. 2 Samarbeid ................................................................................................................ 83

11 Vurdering av klimaendringenes effekt på hydrologiske, økologiske og fysiske forhold i

vannregionen ........................................................................................................................ 84

11.1 Sannsynlig effekt av klimaendringene ....................................................................... 85 11.2 Vurdering av hvordan konsekvensene av klimaendringene kan tas inn framtidige

planperioder...................................................................................................................... 86 12 Planer og forvaltningsverktøy som berører vanndirektivet ............................................... 88

13 Offentlig informasjons- og høringstiltak .......................................................................... 89 13.1 Endringer som følge av andre del av høringen 11.05.09 – 10.08.09 ........................... 90

13.2 Endringer som følge av første del av høringen 04.02.09 – 20.03.09 ........................... 93 14 Tilgjengelig bakgrunnsinformasjon .................................................................................. 96

Vedlegg

1. Tiltaksprogram for Vannområde Ranfjorden – se eget dokument

2. Ord og utrykk

3. Adresseliste Vannregion Nordland

4. Myndigheters ansvarsområde for gjennomføring av tiltak

5

1 Innledning

1.1 Bakgrunn

Vanndirektivet er et av EUs viktigste miljødirektiver, og er banebrytende for norsk

vannforvaltning. Hovedmålet er å sikre god miljøtilstand (tilnærmet naturtilstand) i vassdrag,

grunnvann og kystvann. Bakgrunnen for vanndirektivet er en forståelse av at Europas

innbyggere må ta vare på sine vannressurser på en bedre måte hvis ikke framtidas europeere

skal få redusert levestandard. Videre en forståelse av at vannet er grenseløst og at vi er

avhengige av samarbeid på tvers av både nasjonale og andre administrative grenser for å sikre

god tilgang på rent vann.

Vanndirektivet ble gjort gjeldende for medlemsstatene 22. desember 2000, og ble innlemmet i

EØS- avtalen 12. februar 2009. Direktivet danner en overbygning over underliggende

direktiver (datterdirektiver) som har betydning for vannforvaltningen, for eksempel

avløpsdirektivet, drikkevannsdirektivet, badevannsdirektivet, prioriterte stoffer etc.

Forskrift om rammer for vannforvaltning omfatter alt fra ferskvann, både overflatevann og

grunnvann. I tillegg omfattes kystvann ut til 1 nautisk mil utenfor grunnlinjen

1.2 Mål

Direktivet setter som mål at det skal ivaretas eller oppnås ”god økologisk og kjemisk tilstand”

i vannforekomstene. Det utarbeides nå et økologisk klassifiseringssystem som beskriver

grenseverdier for ulike tilstandsklasser. Tilstandsvurderingen i det klassifiseringssystem som

er gjort foreløpig baserer seg i de aller fleste tilfellene på SFT`s (Statens forurensningstilsyn)

system. Dette er brukt i påvente av at det nye systemet skal bli ferdig.

Formål

Formålet med vannforskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en

mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene.

Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med

tilhørende tiltaksprogrammer med sikte på å oppfylle miljømålene, og sørge for at det

fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag.

6

Der det viser seg å være teknisk umulig å oppfylle målet om ”god tilstand”, eller det vil

medføre uforholdsmessig store kostnader, gir direktivet anledning til å utsette måloppnåelsen

eller fastsette mindre ambisiøse miljømål.

For vannforekomster som ut fra nærmere angitte kriterier er pekt ut som sterkt modifisert

(SMVF), gjelder egne tilpassede miljømål. Dette er vannforekomster som har så store

naturinngrep (for eksempel pga vannkraftutbygging) at miljømålet ”god økologisk tilstand”

ikke med rimelighet kan nås. SMVF er ikke et unntak, men en egen kategori med egne,

tilpassede økologiske miljømål, som tar hensyn til det fysiske inngrepet. Målet om god

kjemisk tilstand vil fortsatt gjelde for disse vannforekomstene. I Norge er valgt å fastsette

miljømål for SMVF ved å vurdere hvilke avbøtende tiltak som er realistiske å gjennomføre i

hver enkelt SMVF. Den økologiske effekten av de miljøforbedrende tiltakene utgjør

miljømålet ”godt økologisk potensial”.

1.3 Helhetlig vannforvaltning

Direktivet forutsetter en nedbørfeltorientert og helhetlig forvaltning av vann og vassdrag.

Ulike påvirkningsfaktorer vil i større grad måtte ses i sammenheng for at direktivets mål skal

kunne nås. Dette krever gode prosesser og aktiv medvirkning for de som er berørt, og

direktivet forutsetter også at alle som er interessert skal gis anledning til å delta.

Direktivet forutsetter at man får på plass et nasjonalt miljøstyringssystem for vannmiljø.

Sentrale elementer i systemet er:

Karakterisering og klassifisering av miljøtilstand

Det første innledende trinn i forvaltningen av vann etter bestemmelsene i vannforeskriften er å

samle inn og sammenstille eksisterende informasjon om påvirkninger og miljøtilstand i vann,

og på bakgrunn av dette vurdere risikoen for at direktivets miljømål ikke oppfylles innen

fristen. Denne karakteriseringen danner grunnlaget for det videre arbeidet med å utarbeide

forvaltningsplaner og tiltaksprogram.

Miljømålet i direktivet er at tilstanden i en vannforekomst ikke skal avvike særlig fra

naturtilstanden til den aktuelle vanntypen. Hvor stort avvik som tillates vil konkretiseres ved

at det utvikles klassifiseringssystemer for de ulike vanntyper. På europeisk nivå samarbeider

naboland med like vanntyper, slik at klassegrensene blir sammenlignbare landene imellom.

Tiltaksprogram og tiltaksgjennomføring

Tiltaksprogrammene skal utarbeides parallelt med forvaltningsplanene, og skal konkretisere

hvordan direktivets mål kan oppfylles på en kostnadseffektiv måte i vannområdet. Ved at alle

tiltak innenfor hele nedbørfeltet til vannforekomstene vurderes samtidig og etter samme

kriterier, ligger det til rette for å velge de mest effektive tiltakene slik at målene kan nås til en

lavest mulig kostnad for samfunnet. Det vil fortsatt være gjeldende myndighet etter relevant

regelverk som tar endelig beslutning om gjennomføringen av tiltak.

7

Tiltaksprogrammet skal kunne leses som et eget dokument og vil være ett vedlegg (se vedlegg

1) til forvaltningsplanen. Det er kun et sammendrag av tiltaksprogrammet som inngår i selve

forvaltningsplanen og således vedtas.

Overvåkingsprogram

Å finne ut hvordan tilstanden i vannforekomstene faktisk er i forhold til direktivets krav, er et

av hovedformålene med overvåkingen. Overvåkingen skal også bidra med informasjon om

effekt av tiltakene og hvorvidt målene nås.

For at overvåkingen skal være så effektiv og dekkende som mulig, krever direktivet at det

skal utarbeides planer/programmer for overvåkingen for hver vannregion. Overvåkingen vil

måtte gjennomføres i et samarbeid mellom sentrale og regionale myndigheter. Det må

dessuten sikres koordinering med tidligere og pågående nasjonale og eventuelle kommunale

overvåkingsprogrammer.

Forvaltningsplan med miljømål.

Gjennom prosessene som er beskrevet ovenfor vil en skaffe oversikt over alle

vannforekomster, hvilken tilstand de må ha for å oppfylle miljømålene, hvilken tilstand de

faktisk er i og hvilke forhold som påvirker eller kan komme til å påvirke tilstanden. Den

viktigste funksjonen til forvaltningsplanen er likevel å gi grunnlag for, og støtte opp under

myndighetenes arbeid med oppfølging av direktivet i hver vannregion.

1.4 Vannregion Nordland

For Nordland er Vannområde Ranfjorden (Ranfjorden, Sørfjorden og Sjonfjorden med

tilhørende nedbørsfelt) valgt ut som pilotområde. Det betyr at målet om god vannkvalitet i alle

vannforekomster i dette vannområdet skal nås innen 2015. For dette området har det blitt

utarbeidet en forvaltningsplan og tiltaksprogram, hvor gjennomgang av tiltak for å nå dette

målet framkommer. Første trinn i denne prosessen var utarbeidelse av et eget planprogram.

Oversikten over de vesentlige utfordringene var det andre trinnet på veien mot en

forvaltningsplan (se www.vannportalen.no/nordland). Forvaltningsplanen har blitt til gjennom

et samarbeid mellom vannregionmyndigheten, vannregionutvalget, vannområdegruppen, og

referansegruppen i Vannregion Nordland.

En del av de ordene og utrykkene som brukes underveis, er nærmere forklart i vedlegg 2.

Forvaltningsplan for en vannregion er en samlet og bearbeidet oversikt over arbeidet

med karakterisering, overvåking, målformulering og tiltaksanalyser og prioriteringer i

vannregionen, og hvordan medvirkning og informasjon ivaretas i prosessen.

Forvaltningsplanen er retningsgivende for sektormyndighetenes beslutning i

enkeltsaker.

8

2 Informasjon om Vannregion Nordland

2.1 Vannregion Nordland

Vannregion Nordland strekker seg fra

fylkesgrensen i sør til fylkesgrensen i nord, og

fra svenskegrensen i øst og til 1 nautisk mil

utenfor grunnlinjen (se figur 1).

Nordland fylke har et areal på 38.456 km2, som

utgjør 12 % av Norges landareal. Fylket består

av 44 kommuner og om lag 236.000 innbyggere

I Vannregion Nordland er vannområde

Ranfjorden valg ut som pilotområde for

arbeidet med EUs vanndirektiv. Det betyr at

man skal oppnå god miljøtilstand i dette

området innen 2015. For resterende deler av

Nordland vil arbeidet starte i 2010 og god

miljøtilstand skal oppnås innen 2021 (se tabell

1).

Det er gjennomført en grovkarakterisering for

hele Nordland, men fullkarakterisering er kun

gjennomført for Vannområde Ranfjorden.

Siden Vannområde Ranfjorden er pilotområde

så er dette hovedområdet for denne

forvaltningsplanen.

Vannregion er et eller flere tilstøtende nedbørsfelt med tilhørende grunnvann og

kystvann som er satt sammen til en hensiktsmessig forvaltningsenhet.

Vannområde er en del av vannregionen som består av flere, ett enkelt eller deler av

nedbørsfelt med eller uten kystområde som er satt sammen til hensiktsmessig

forvaltningsenhet.

Vannforekomst er en avgrenset og betydelig mengde av overflatevann, som for

eksempel en innsjø, magasin, elv, bekk, kanal, fjord eller kyststrekning, eller et

avgrenset volum grunnvann i et eller flere grunnvannsmagasin.

Figur 1. Inndeling av vannområder i

Vannregion Nordland.

9

Tabell 1. Fremdriftsplanen for Vannregion Nordland.

Første planperioden(pilotområde) 1.1.2007- 31.12.2009

Første planperiode (iverksetting av plan i

pilotområde)

1.1.2010 -31.12.2015

Andre planleggingsperiode (hele Nordland) 1.1.2010- 31.12.2015

Andre planperiode (iverksetting av plan for

hele Nordland)

1.1.2016-31.12.2021

Tredje planperiode (iverksetting) 1.1.2022 – 31.12.2027

2.2 Generell beskrivelse av Vannområde Ranfjorden

Vannområde Ranfjorden strekker seg fra Røssvatnet i sør til Svartisen i nord, og fra svenske-

grensen i øst til øyene Tomma og Hugla i vest. Vannområdet utgjør ca. 8270 km2 og omfatter

ca 15 % av vannforekomstene i Vannregion Nordland. Nedbørsfeltene til Ranelva og Røss-

åga, Nordlands andre og tredje største vassdrag etter Vefsna, dekker en stor del av

vannområdet. Nordre del av Ranelvas nedbørsfelt er brepåvirket, med store vanntilførsler fra

Svartisen, Norges nest største isbre. Norges nest største innsjø, Røssvatnet, drenerer ut i Ran-

fjorden/Sørfjorden via Røssåga. Området er, sammen med Saltenregionen, Nordlands og Nor-

ges mest grotterike region, med mye kalkholdige bergarter. Den ca. 7 mil lange Ranfjorden er

den største fjorden på Helgelandskysten, og en av de fem største fjordene i Nordland.

Vannområdet har stor industrivirksomhet, med blant smelteverk og gruver, samt mange store

vannkraftverk. Industrien på Mo er tilknyttet større havneanlegg. Mo er et knutepunkt for

landtransport (veg og jernbane) i fylket og over til Sverige. Det drives også aktivt jordbruk

flere steder. Skogbruket er i hovedsak lokalisert til de store dalførene langs Ranelva og

Røssåga. I de ytre strøkene drives en del akvakultur, hovedsakelig i form av lakseoppdrett.

Ved Røssvatnet og Bleikvatnet er det etter hvert bygd flere landbaserte oppdrettsanlegg for

røye som har gjort dette område til et kjerneområde for denne typen oppdrett i Norge.

Svartisen, grottene og

Polarsirkelen er store

turistmagneter.

Nordland er etter Sogn og

Fjordane det største

vannkraftfylket i Norge, og

Vannområde Ranfjorden

utgjør et tyngdepunkt for

vannkraftutbygging i Nord-

land. I tillegg til de ”gamle”

og store utbyggingene er det

de seinere år gitt konsesjon

for bygging av flere småkraft-

verk i blant annet sideelver til Havneområdet i Rana (foto:havnevesenet)

10

Ranelva og Røssåga. Flere nye småkraftverk ligger inne til konsesjonsbehandling i NVE og

enda flere er under planlegging. Oppdatert informasjon om lokalisering av kraftstasjoner,

dammer og inntaksmagasin, vannveger og andre vassdragsinngrep finnes på nettsidene til

NVE (http://atlas.nve.no).

Indre deler av Ranfjorden er i dag belagt med kostholdsråd for skjell på grunn av forhøyet

innhold av tjærestoffer (PAH). Rådet ble sist revurdert i mai 2005 da restriksjonsområdet

ble utvidet. Det er utarbeidet en egen tiltaksplan for Indre Ranfjorden med mål om å bli

kvitt kostholdsrådet.

Helt fram til den til den tidlige etterkrigstid, var Ranfjorden med sine sidefjorder et av de

beste oppvekstområdene for sild i Nordland. Silda trakk til seg annen fisk og fjorden må i sin

tid kunne betegnes som en komplett fiskefjord. I dag er fiskebestandene i fjorden i vekst og

bedring.

Det finnes mange økologisk verdifulle vannforekomster og områder med høy verneverdi i

vannområdet. I nord ligger Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og Saltfjellet

landskapsvernområde. Andre landskapsvernområder er Glomådeltaet i Langvatnet og

Favnvassdalen på østsida av Røssvatnet. I tillegg finnes en rekke naturreservat. Utfyllende

informasjon om verneområdene, med blant annet kart og opplysninger om verneformål og

vernebestemmelser, finnes på nettsida Miljøstatus i Nordland

http://nordland.miljostatus.no/msf_themepage.aspx?m=1479. For nærmere informasjon om

trua og sårbare arter og prioriterte naturtyper (eks. bekkekløfter, elvedelta, flommarkskog

m.m.) vises det til Naturbasen www.naturbase.no. I tillegg til verna områdene har vi en rekke

andre viktige område for vannfugl, blant annet Sveet (Straumen) og Stormyrbassenget m.m.

I Vannområde Ranfjorden er følgende vassdrag vernet mot kraftutbygging: Glomåga, Straum-

dalselva, Helgåga og Flostrandvassdraget. Informasjon om verna vassdrag finnes på NVE’s

nettside

http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?ientityID=1142.

Laks- og sjøørretbestandene i Ranelva og Røssåga er på full fart tilbake etter

rotenonbehandling mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris (Gyro) i 2003-2004. Utfyllende

informasjon om arbeidet som pågår for å bekjempe Gyro i Nordland er lagt ut på

Fylkesmannen i Nordlands nettside http://www.fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=32413. På

grunn av Ranavassdragets store produksjonspotensiale, verdifulle laksestamme og gode

utsikter til friskmelding, vedtok Stortinget i 2007 at Ranavassdraget og Ranfjorden skal ha

status som henholdsvis nasjonalt laksevassdrag og nasjonal laksefjord. Informasjon om

vassdrag med bestander av laks, sjøørret og sjørøye finnes i Lakseregisteret

www.lakseregisteret.no.

Vi har valgt å dele vannområdet inn i fire delområder (figur 2). Hvert delområde omfatter et

sjøareal avgrenset av et naturlig basseng, med tilhørende nedbørsfelt. Dokumentet

”miljøpåvirkninger og vesentlige utfordringer i Vannområde Ranfjorden gir en nærmere

beskrivelse av miljøpåvirkninger i hvert enkelt delområde.

http://atlas.nve.no/

http://nordland.miljostatus.no/msf_themepage.aspx?m=1479

http://www.naturbase.no/

http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?ientityID=1142

http://www.fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=32413

http://www.lakseregisteret.no/

11

Figur 2. Vannområde Ranfjorden inndelt i fire delområder: Nord-Rana, Sørfjorden, Sør-Rana

og Sjonfjorden.

12

2.3 Organisering av arbeidet

Ansvaret for oppfølging av den nye vannforvaltningen er beskrevet i forskrift om rammer for

vannforvaltning. Planprosessen her følger gangen i Plan- og Bygningsloven, med ett unntak.

Forskriften har pekt ut en egen myndighet, Vannregionmyndigheten (VRM), som i samråd

med et utvalg, Vannregionutvalget (VRU), skal utarbeide forvaltningsplan med

tiltaksprogram. Fylkesmannen i Nordland er utnevnt til vannregionmyndighet for Vannregion

Nordland.

VRM skal koordinere og lede arbeidet med gjennomføring av vannforvaltningen. VRM er i

samarbeid med VRU ansvarlig for planprosessen frem til forvaltningsplanen er oversendt

Nordland fylkeskommune for politisk behandling og vedtak i Fylkestinget. Ansvaret omfatter

også utarbeidelse av alle bakgrunnsdokumenter og utredninger som ligger til grunn for

forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet. VRU i Nordland består av alle berørte regionale

myndigheter, Nordland fylkeskommune og kommunenes sentralforbund (KS).

Hvert vannområde skal ha en egen vannområdegruppe (VOG). Sammensettingen av

representasjonen i gruppen skal være den samme som i vannregionutvalget, men med større

bruk av lokale representanter. Denne gruppen skal ha ansvar for å framskaffe faglige

utredninger som skal ligge til grunn for beslutninger i vannområdegruppen og

vannregionutvalget. Utredningene danner bakgrunn for de miljø- og samfunnsmessige hensyn

som vannregionutvalget legger til grunn for sine vurderinger av behov for tiltak i

forvaltningsplanen.

Representanter for berørte rettighetshavere, samt private og allmenne brukerinteresser, er

representert gjennom en referansegruppe (RG). Referansegruppens medlemmer representerer

ulike bransje- og eller samfunnsinteressert i vannregionen. Disse gruppene skal sørge for at

vurderinger som berører særskilte interesser kommer fram til beslutningstakerne. VRM

sammen med Fylkeskommunen fungerer som sekretariat for VRU, VOG og RG.

VRM i Nordland legger opp til en prosess med stor grad av medvirkning. Spesielt for

Nordland er at man har valgt en form der planmyndigheten består av VRM og

Fylkeskommunen. I praksis betyr dette at det i Vannregion Nordland er lagt opp til et tettere

samarbeid mellom VRM og fylkeskommunen enn i de andre vannregionene i Norge.

Fylkeskommunen har forvaltningsplan til politisk behandling og vedtak i Fylkestinget. Planen

blir deretter sendt til Miljøverndepartementet for endelig godkjenning av Kongen i statsråd.

Miljøverndepartementet rapporterer inn forvaltningsplanen til EUs kontrollorgan, ESA.

Mer informasjon om arbeidet på nasjonal og regional nivå finner du på

www.vannportalen.no/nordland.

For oversikt over medlemmer i VRM, VRU, VOG og RG se vedlegg 3 eller

http://www.vannportalen.no/hoved.aspx?m=50656.

http://www.vannportalen.no/nordland

http://www.vannportalen.no/hoved.aspx?m=50656

13

Figur 3. Organisasjonsskisse for arbeidet med den nye vannforvaltningen. ESA (EFTA

Surveillance Authority) er EFTA- landenes organ for overvåking av gjennomføring av

regelverk under EØS- avtalen. I Nordland er det VRM som sammen med FK leder VRU og

som fungerer som sekretariat for VRU, VOG og RG.

14

3 Karakterisering og klassifisering

Karakterisering av vannforekomstene danner det faglige grunnlaget for alt videre arbeid med

å følge opp vanndirektivet. Karakterisering baseres på den informasjonen som til enhver tid

finnes tilgjengelig. Det forutsette med andre ord ikke innhenting av nye opplysninger i form

av undersøkelser og lignende. Behovet for supplerende miljødata skal isteden dekkes gjennom

påfølgende overvåking der det er behov for det. Miljøtilstanden ble vurdert både ut fra

økologiske og kjemiske forhold.

For hele Nordland ble det i 2003 til 2007 gjennomført en innledende ”grovkarakterisering” på

bakgrunn av nasjonale datasett. I ”fullkarakteriseringen” som startet opp i 2007 for første

vannområde har vannregionmyndighetene sammen med sektorer, kommuner og brukere

kvalitetssikret de vurderingene som ble gjort under grovkarakteriseringen.

I tillegg til karakteriseringen så skal man gjennomføre en klassifisering. I klassifiseringen så

plasserer man en vannforekomst i svært god, god, moderat, dårlig eller svært dårlig tilstand

basert på kunnskap om forholdet i vannforekomsten. Klassifiseringen sier noe om hvor langt

unna miljømålet man er. Det foregår arbeid med å fastsette grenser mellom de ulike

tilstandsklassene, både nasjonalt og internasjonalt. I regi av EU- kommisjonen foregår det

interkalibrering for å harmonisere klassegrensene i ulike land. Inntil det nye

klassifiseringssystemet er utviklet benyttes eksisterende klassifiseringssystem for

forurensning.

Tabell 2. Sammenhengen mellom tilstandsklasse, karakteriseringsresultat og miljømål.

Karakterisering: vurdering av miljørisiko for avgrensede vannforekomster basert på en

forenklet analyse av identifiserte belastninger om miljøtilstanden. Hensikten er å

identifisere de vannforekomstene som står i fare for å ikke oppfylle miljømålene innen

2015.Grupperingen gjøres som følger:

Vannforekomster med åpenbart god miljøtilstand (”ingen risiko”)

Vannforekomster med mulig dårlig miljøtilstand (”mulig risiko”)

Vannforekomster med åpenbart dårlig miljøtilstand (”risiko”)

Tilstandsklassifisering: plassering av en vannforekomst i tilstandsklasse basert på

kunnskap om økologiske forhold i naturlige vannforekomster. Hvilken klasse en

vannforekomst plasseres i vil si noe om avviket fra naturtilstanden.

15

3.1 Resultat fra karakterisering i Vannområde Ranfjorden

Resultatet fra karakteriseringen (tabell 3 og figur 4 og 5) viser at 80 % av innsjøene i

Vannområde Ranfjorden er i risiko for å ikke nå miljømålet. Dettes skyldes delvis at flere av

vannene med stort areal er regulerte og dermed havner i risiko klassen. 4 % av

elvestrekningene er i risiko. Den lave andelen av elver skyldes antageligvis at en stor andel av

elvestrekningene ligger høyt og lite tilgjengelig for mennesker. 19 % av kystvannet er i risiko

mens 27 % er i mulig risiko for å ikke nå miljømålet. Den store andelen som er i mulig risiko

delvis at usikkerhet angående tilstanden i dag og hva som eventuelt er påvirkningsfaktorene.

61 vannforekomster i Nordland er klassifisert som sterkt modifiserte vannforekomster

(SMVF). Hovedårsaken til dette er vannkraftregulering.

Tabell 3. Fordeling av antall vannforekomster på kategori og risikovurdering (30.07.09).

Dette sier kun noe om antallet og tar ikke hensyn til størrelsen på vannforekomsten.

Kategori Udefinert Ingen risiko Mulig risiko Risiko Totalt

Elv 1 74 7 55 137

Innsjø 10 65 0 21 96

Kystvann 0 6 8 4 18

Grunnvann 3 83 4 3 93

Totalt 14 228 19 83 344

A) Innsjø B) Elvestrekning

Figur 4. Andel overflatevann i risikogrupperingen for Vannområde Ranfjorden. Innsjø er i

prosentandel km2

og elvstrekning er i prosentandel lengdemeter (16.06.09).

16

Figur 5. Andel kystvann i risikogrupperingen for Vannområde Ranfjorden oppgitt i

prosentandel km2 (16.06.09).

Figur 6 -9 viser kart over vannforekomstene i risiko og mulig risiko i Vannområde

Ranfjorden. Vannforekomstene i ingen risiko er ikke tatt med. Resultatet fra karakteriseringen

er også presentert på http://vann-nett.nve.no/innsyn/ og oppsummert i kapittel 2 i

tiltaksprogrammet. De viktigste belastningene er omtalt i kapittel 4.

Kjemisk tilstand

Indre Ranfjorden er i dag belagt med kostholdsråd for skjell på grunn av forhøyede innhold av

tjærestoffer (PAH). Undersøkelsen gjennomført av NIVA 2008 viste høye verdier i flere

kystvannsforekomster i delområde Sørfjorden. Flere av vannforekosmtene tilknyttet

gruvedrift er påvirket av tungmetaller (blant annet kobber, sink, kadmium og bly).

http://vann-nett.nve.no/innsyn/

17

Figur 6. Vannforekomster i risiko og mulig risiko i delområde Nord- Rana

18

Figur 7. Vannforekomster i risiko og mulig risiko i delområde Sørfjorden

19

Figur 8. Vannforekomster i risiko og mulig risiko i delområde Nord- Rana

20

Fig

ur

9.

Van

nfo

rekom

ster

i r

isik

o o

g m

uli

g r

isik

o i

del

om

råde

Nord

- R

ana

21

4 Vesentlige belastninger i Vannområde Ranfjorden

Hvorvidt en vannforekomst oppnår god miljøtilstand innen 2015, avhenger av dagens status,

iverksetting av tiltak og om en klarer å beskytte vannforekomster som er i god miljøtilstand

mot skadelig påvirkning. Direktoratsgruppen for arbeidet med vanndirektivet i Norge har

utarbeidet en egen veileder for karakterisering av vannforekomster. I veilederen gis en

oversikt over sentrale påvirkningsfaktorer og aktiviteter/drivkrefter som kan påvirke

vannforekomstene (belastninger). Disse påvirkningsfaktorene ligger til grunn for

identifisering av vannforekomster som er eller kan stå i fare for ikke å oppnå god

miljøtilstand. Faktorene for ferskvann og kystvann er beskrevet nedenfor.

Hydrologiske endringer: Aktiviteter som fører til endring i vannføring, vannhastighet,

vannstand, saltholdighet, vanntemperatur m.m. Som eksempel på slike aktiviteter kan

nevnes vannkraftutbygging (inkl. reguleringsmagasin, overføring/bortføring av vann,

kjøring av kraftverk m.m.), ulike vannuttak (industri, landbruk, fiskeoppdrett,

husholdninger m.m), kjølevann etc.

Morfologiske endringer: Aktiviteter som fører til fysiske inngrep i vassdrag og

landskap, som bl.a. byutvikling og industrietablering, utfyllinger,

transportinstallasjoner (kai, molo, vei, jernbane, flyplass), reguleringer (dammer) og

landbruk.

Forurensning, inkl. overgjødsling og miljøgifter: Aktiviteter som kan føre til slik

forurensning er industri og kommunale kilder (utslipp, deponier, forurenset grunn og

forurensede sedimenter), jordbruk, akvakultur, skogbruk, transport og samferdsel.

Biologiske påvirkningsfaktorer: Aktiviteter som fører til økt press på biologien i

vannforekomsten, som for eksempel akvakultur (rømming, spredning av lakselus

m.m). Dette inkluderer også spredning av fremmede arter, sykdommer og parasitter

(eks. lakseparasitten Gyro). Det foreligger nasjonale føringer på at biologiske

påvirkningsfaktorer i kystsonen ikke skal være med i karakteriseringen.

Miljøtilstanden i grunnvann vurderes i forhold til hydrologiske endringer (uttak, endring av

grunnvannsstand og hydrologisk regime) og i forhold til forurensning på lik linje med fersk-

vann og kystvann.

22

4.1 Hydrologiske endringer

Figur 10. Fysiske påvirkningsfaktorer i Vannområde Ranfjorden (24.07.09).

Store vannkraftutbygginger

På bakgrunn av vannkraftutbyggingens omfang og til dels omfattende effekter på

vassdragsmiljøet, vurderes dette som en vesentlig påvirkningsfaktor på vassdragene i

Vannområde Ranfjorden. Vannkraftutbygging påvirker miljøverdiene i og langs vassdragene

gjennom reduksjon/tørrlegging av elver, regulering/oppdemming av innsjøer, overføring av

fiskearter mellom vassdrag samt endringer i vanntemperatur, sedimenttransport, begroing

m.m. I tillegg påvirkes landskapsbildet og friluftsinteressene. Det kan virke som de store

vannkraftverkene kjøres mer kostnadseffektivt enn tidligere. Dette medfører større og

hyppigere vannstandsendringer gjennom året og døgnet i de regulerte vannmagasinene. Dette

betyr at vannføringen i elvene nedstrøms kraftverkene går raskere opp og ned enn tidligere.

Dette kan blant annet gi økt stranding og dødelighet hos yngel og ungfisk. I de fleste

reguleringsmagasin foregår tappingen på dypet der vanntemperaturen holder 4-5 grader hele

året. Dette fører til at vanntemperaturen på elvestrekninger nedstrøms utløpet av kraftverk

normalt blir lavere om sommeren og høyere om vinteren som igjen fører til redusert

produksjon av fisk og andre vannlevende organismer.

23

Dammen i utløpet av Store Akersvatn (foto: Fylkesmannen i Nordland)

I flere av de regulerte vassdragene har regulanten blitt pålagt tiltak som for eksempel utsetting

av fisk, bygging av fisketrapper og terskler. Endringer av manøvreringsreglementet i form av

økt minstevannføring, pålegg om lokkeflommer og liknende kan i utgangspunktet kun vedtas i

forbindelse med revisjon av den aktuelle vassdragskonsesjonen. I årene framover vil flere av

de gamle og store vannkraftutbyggingene bli gjenstand for revisjon. For Statkrafts

utbygginger i Røssågavassdraget (Øvre og Nedre Røssåga kraftverk) har revisjonsprosessen

startet. Forholdet til EUs rammedirektiv for vann vil være sentralt i revisjonsprosessen.

Arbeidet med lokale tiltaksanalyser og utarbeidelse av forvaltningsplaner vil tematisk

omhandle mye av de samme elementene som revisjonen. Den lokale tiltaksanalysen samt

forvaltningsplaner vil kunne gi nyttige innspill til revisjonen. Revisjoner av konsesjonsvilkår

vil være et virkemiddel for å få gjennomført avbøtende tiltak som blir foreslått innenfor

vannforskriftens rammer.

Bedre fiske i regulerte vassdrag i Nordland (Regulantprosjektet) var et samarbeidsprosjekt i

årene 1998-2004 mellom vassdragsregulantene i fylket og Fylkesmannen i Nordland.

Formålet med prosjektet var å gjennomføre fiskebiologiske etterundersøkelser i regulerte

vassdrag. Resultatene danner grunnlag for å vurdere eksisterende og eventuelt nye tiltak som

skal bedre fiskemulighetene i disse vassdragene. Vassdragsregulantene, Fylkesmannen,

Statskog og Norges jeger- og fiskerforbund startet i 2007 et nytt 5-årig

samarbeidsprosjekt med formål å få gjennomført tiltak for å bedre fisket i vassdrag med

kraftutbygging i Nordland. Både Statkraft og HelgelandsKraft, som er de største regulantene i

Vannområde Ranfjorden, er med i dette samarbeidsprosjektet. Informasjon om

Regulantprosjektet er lagt ut på nettsida miljøstatus i Nordland

http://nordland.miljostatus.no/msf_themepage.aspx?m=2826.


24

Den lokale kysttorsken kan være sårbare ovenfor inngrep som virker inn på vannføringen i

vassdragene og dermed ferskvanntilførselen til fjorder og kyststrøk. Dette fordi kysttorskens

gyteområder er knyttet til vannmasser med en spesiell tetthet (kombinasjon av saltholdighet

og temperatur). Gjennom kartleggingen av gyteområder i Nordland og andre regioner, synes

det å avdekkes flere kategorier gyteområder. Det er gyteområdene i skjærgårdsbeltet og

utenfor utløpet av fjordene som over lang tid og per i dag bidrar mest til opprettholdelse av

kysttorskbestanden. Grunne terskelfjorder med gyteområder har sannsynligvis stor betydning

for å opprettholde lokale torskestammer. Det synes det å være en sammenheng mellom

gyteområder i terskelfjorder og andre avsnørte fjorder og bestandens særegenhet/genetikk.

Det er usikkert hvorvidt vannkraftproduksjon påvirker kysttorskens habitater i fjordene og det

er derfor ønskelig å studere dette nærmere.

Småkraftutbygging

I Nordland kommer det fortløpende inn søknader om småkraftutbygginger. Disse småkraft-

verkene vil, om de får konsesjon, sakte men sikkert redusere en stor del av det som er igjen av

inngrepsfrie naturområder i Nordland. For å få til en mer overordnet plan for småkraft-

utbygging i fylket har Fylkestinget i februar 2008 vedtatt oppstart av fylkesdelplan for

småkraftverk. En slik ”Samla Plan” vil kunne bidra til at de mest miljøvennlige og samtidig

mest lønnsomme prosjektene blir prioritert.

Rana kommune har oversikt over hele 150 aktuelle utbyggingsprosjekt i egen kommune og

har uttrykt at de ikke kan fortsette med behandlingen av en rekke enkeltutbygginger, uten å se

alle prosjektene i sammenheng. På eget initiativ har derfor Rana kommune satt i gang en kart-

legging av miljøverdiene på de elvestrekningene som kan være aktuelle for utbygging.

Arbeidet omfatter også en konfliktvurdering.

Landbaserte røyeanlegg

På østsiden av Røssvatnet er det lokalisert tre oppdrettsanlegg for røye. Vi er usikker på om

og eventuelt i hvor stor grad drifta av disse anleggene belaster aktuelle elver.

Elvestrekningene mellom inntaket til anleggene og utløpet i Røssvatnet er derfor plassert i

kategorien ”mulig risiko”. På samme måte er vi usikre på om røyeanlegget som ligger ved

Bleikvatnet (Heimtun) belaster aktuell bekk. Resultatene av overvåking gjennomført av NIVA

høsten 2008 indikerer liten forurensningsbelastning fra de aktuelle anleggene. Den

hydrologiske belastningen på grunn av vannuttak er imidlertid ikke klarlagt. For å få avklart

dette vil det være behov for ytterligere kartlegging/overvåking.

25

4.2 Morfologiske endringer

Kai, molo, mudring, utfylling etc.

Det finnes seks kaianlegg og 3 småbåthavner i indre Ranfjorden. Havnevesenet foretar

jevnlig kartlegging av bunntopografien utfor kaianleggene. All mudring må gjennomføres

med forsiktighet i dette området på grunn av stor rasfare, både i forhold til sjøbunn og

stabilitet. Avgangsmassene fra Rana Gruber er med på å dekke til forurensede sedimenter.

Bobleanlegget ved Mjølan sørger for å holde elvemunningen isfri og bidrar til å fordele

partiklene jevnt utover i fjorden. Massene har også stabiliserende effekt på utfyllingsområdet

(Vika), samtidig som de er en utfordring ved skipsanløp.

Hovedparten av strandlinjen langs Mo sentrum, fra Mjølan i nord til RIT- terminal i sør er

utfylt. Naturlig strandlinje finnes kun ved området rundt Moholmen og Mjølan.

Røssåga er preget av elveforbygninger helt fra Korgen til fjorden. Ved utløpet av Røssåga

ligger kystvannsforekomsten Røssåen som er sterkt berørt av jernbanefyllinga over

Bjerkaosen.

Byutvikling og industrietablering.

I Vannområde Ranfjorden er Mo i Rana eneste by, og andre mindre tettsteder er Storforshei,

Nesna, Hemnesberget, Finneidfjord, Bjerka og Korgen. Mo i Rana er fra gammelt av et

handelssentrum på Helgeland. Det har vært jordbruk siden jernalderen, selv om kysten ble

ryddet og bebodd før innlandet. Bergverk og utførsel av nordlandsbåter og fangstprodukter

har vært basisen for handelen. De rike fangst- og bergverkområdene rundt ga grunnlag for en

sped byutvikling. Det var også et klebersteinsbrudd av betydning på Alteren, nord for

Ranfjorden. Fra 1730-årene var det et samemarked på Mo i Rana om sommeren. I 1770-årene

ble det fast handel, og i 1860 fikk L.A. Meyer rett til å drive landhandel. Delområde Nord-

Rana er rik på jernmalm og elektrisk kraft, noe som var betydningsfullt for etableringen av

industri. Gruvedrift ble etablert i Dunderland av Iron Ore Company (1902-1947), Rana

Gruber (1937-), Norsk Jernverk (1946-1988) og Norsk Koksverk (1964-1988). Disse var

dominerende for sysselsettingen i byen og medførte etablering av «Dunderlandsbanen» og

utskipingshavn. Det var ca 3200 ansatte på det meste på Jernverket alene. Befolkningsveksten

ble nærmest eksplosiv på kort tid på grunn av etableringen av tungindustrien. I slutten av

1980-årene ble Koksverket lagt ned og det ble foretatt omlegging av driften ved Jernverket

(nå Mo Industripark). Dagens industribedrifter på MIP foredler jern- og manganmalm.

26

Ulike fysiske inngrep i vassdrag

Vannkraftutbygging fører ikke bare til hydrologiske endringer i aktuelle vassdrag, men gir

også ofte betydelige fysiske inngrep som kraftverksdammer, reguleringsmagasin,

bekkeinntak, veger, rørgater, kanaler, kraftlinjer m.m.

Statens vegvesen gjennomførte i 2006 en registrering av potensielle vandringshindre for fisk

langs de vegstrekningene de har ansvaret for, det vil si langs europaveger, riksveger og

fylkesveger. Kommunale og private veger er i liten grad kartlagt. I aktuell vannregion ble det

registrert totalt 28 objekt. Etter befaring og en kartgjennomgang av de lokalitetene som ikke

ble befart samt innspill fra Hemnes kommune er antall objekter som vurderes som

problematiske for fisk redusert fra 28 til 10. På alle disse lokalitetene er det høytliggende

rør/kulverter som er problemet. De elvene /bekkene som er berørt er 6 gytebekker for sjøørret

langs nedre del av Røssåga, to gytebekker langs Leirelva, en potensiell gytebekk for ørret i

Vesterbukta i Røssvatnet (Tvilldalselva) samt Neppelbergelva på sørsida av Ranfjorden i

Leirfjord kommune. Sistnevnte er plassert i kategorien ”mulig risiko”, mens de andre er i

kategorien ”risiko”.

I forbindelse med høringen av dokumentet ”Miljøpåvirkninger og vesentlige utfordringer i

Vannområde Ranfjorden” er det i tillegg kommet innspill fra lokalkjente grunneiere/beboere

på Ytteren om at betongkulverten i utløpet av Ytrabekken (riksveg 12) kan skape periodevise

vandringsproblemer for fisk (sjøørret). Denne kulverten har også en oppdemmende effekt på

nedre del av Ytrabekken med konsekvenser for strømhastighet, tilslamming og

vannutskifting. Det hevdes også at sjøørreten tidligere kunne passere Sagforsen som ligger ca.

500 m ovenfor Ytrabekkens utløp i Ranelva. Herfra kan fisken vandre ca 4 km videre oppover

Ytrabekken til en foss like oppstrøms Øyjord. På 70-tallet ble det i forbindelse med

vegbygging foretatt sprengninger i Sagforsen som skal ha ødelagt oppvandringsmulighetene

for sjøørreten.

Vandringshinder for sjøørret i Langbekken, en sidebekk til Røssåga (foto: Lars Sæter)

27

Jernbaneverket har foretatt en lignende registrering av kulverter/bruer langs nordlandsbanen.

Etter en fiskefaglig gjennomgang av de aktuelle lokalitetene har en kommet fram til at det kun

er inngrepene i nedre del av Plura (sideelv til Ranelva), der elva er lagt i tunnel, som er

problematisk for fisk. Her er det bygd fisketrapp som i dag er ute av funksjon.

Ulike typer flom og erosjonssikringer har betydelig omfang på flere elvestrekninger, for

eksempel langs Leirelva, nedre del av Røssåga, nedre del av Ranelva/Langvassåga og

Bardalselva. Erosjonssikringer ødelegger ofte den varierte elvekanten og den verdifulle

variasjonen av biotoper langs vassdraget. Sideløp og flomløp som kan være viktige

leveområder for fisk, kan bli avstengt. På samme måte trues områder med flommarksskog

som er avhengig av periodevis oversvømmelse. Massive steinfyllinger er flere steder

skjemmende og har erstattet de opprinnelige elveørene og kantvegetasjonen. På mange

strekninger er det anlagt gangvei oppå elveforebygningene. Dette fører til at vegetasjonen er

trengt lengre bort fra vannkanten.

4.3 Forurensning – overgjødsling

Figur 11. Forurensningsfaktorer for overgjødsling og miljøgifter i Vannområde Ranfjorden

(24.07.09).

Landbruk

Årsakene til forurensningspåvirkninger fra jordbruket kan blant annet være avrenning fra

silopressaft, avrenning fra utette gjødsellagre, avrenning/erosjon fra grøfter og åpen åker/jord,

overgjødsling, gjødselspredning på ugunstige steder og tidspunkt, husdyrtråkk i og langs

vassdraget, avrenning fra rundballer og fjerning av kantvegestasjon m.m. Avrenning fra

28

jordbruksaktivitet er ikke vurdert som noe betydelig problem i de store og vannrike elvene.

Enkelte små vassdrag og sidebekker til store vassdrag er imidlertid betydelig påvirket av

jordbruksforurensning.

Bardalselva (foto: Egil Roll)

Settefisk -/ yngel og kultiveringsanlegg

Det finnes fire anlegg av denne kategorien i Vannområde Ranfjorden. Alle disse anleggene er

landbasert, men med utslipp til sjø. De fleste av anleggene har krav om oppfølgende

undersøkelser ved utslippspunktene i sine utslippstillatelser.

Oppdrettsanlegg i sjø

Ute ved kysten er det havbruksaktivitet, spesielt oppdrett av laks. Utslipp fra åpne merdanlegg

kan være en kilde til overgjødsling. Rømming av oppdrettsfisk, oppkonsentrering av lakselus

og andre sykdomsframkallende organismer er andre negative effekter fiskeri kan ha.

Laks- og regnbueørretlokalitetene i Vannområde Ranfjorden innehas alle av Nova Sea AS. De

har fire lokaliteter rundt øya Tomma i Nesna kommune og en lokalitet i Sjonfjorden i Rana

kommune. Andre oppdrettsarter i vannområdet er kveite og torsk. Disse lokalitetene innehas

av henholdsvis Tomma Steinbit AS og Vikholmen Utvikling AS, begge ligger i Nesna

kommune.

Matfisklokalitetenes utslippstillatelser følges opp gjennom fortløpende rapportering fra opp-

dretterne i henhold til Norsk Standard 9410.

29

Pr. i dag er det kun 1 lokalitet med blåskjelloppdrett ved lokaliteten Lassevika som drives av

Hemnes Havbruk AS.

Kommunale avløp

Vi har fått tilbakemelding fra lokalt hold om problemer med overløp på et kommunalt utslipp

i Korgen med påfølgende algevekst og lukt i Røssåga nedstrøms utslippet. Dette problemet

skal ha blitt forsterket på grunn av lange perioder med lav vannføring i Røssåga sommeren

2007.

I Hemnes er det bygd nytt slakteri på Bjerka som via et nytt kommunalt avløpsanlegg har

utslippspunkt i kystvannsforekomsten Sørfjorden. Det samlede utslippet er i størrelsesorden

7000 pe.

Utslipp fra kloakkrør i Korgen (foto: Frode Solbakken)

Spredte avløp

Forurensing fra spredte avløp vurderes ikke som noe stort problem i vannområdet, men må

anses å kunne ha en lokal effekt i mindre vassdrag og små sidevassdrag.

30

Flyplassen på Røssvoll

Avinor er gitt tillatelse til utslipp av fly- og baneavisningskjemikalier ved Røssvoll lufthavn.

Kjemikaliene som følger regn, brøytesnø og smeltevann renner til terreng og infiltrerer i

grunnen langs baneskulderen. Kjemikaliene som ikke brytes ned i grunnen, drenerer mot

Langvassåga (sideelv til Ranelva), dels via rister og sluk til lufthavnens overvannsledning

med utløp i ravinen ca 300 meter oppstrøms. Herfra renner vannet ut i en bekk og videre til

elva. Overvannet fra søndre del av rullebanen vil i hovedsak infiltrere i grunnen, mens

overvannet fra nordre del delvis infiltreres i grunnen og renner til en bekk med utløp i

Langvassåga.

Enkelte av tilsetningsstoffene i flyavisingsvæsken kan være giftige, bioakkumulerbare

og/eller ikke bionedbrytbare. Disse er nå i stor grad fjernet eller sterkt redusert i de

flyavisingsvæskene som er i bruk i dag. Avisingskjemikaliene vil brytes ned i baneskulderen

og nærområdet rundt rullebanen. Eventuell mangelfull nedbryting kan føre til problemer med

avrenning av næringsstoffer til vassdraget.

4.4 Forurensning - miljøgifter

Industri og gruvevirksomhet – kostholdsråd

Ranfjorden har vært en av de mest forurensede fjordene i Norge og har vært overvåket ved

Statlig overvåkingsprogram siden midten av 1970-tallet. Miljøtilstanden i Ranfjorden er

generelt blitt mye bedre siden 90-tallet, som følge av omlegging av jernverket, nedleggelse av

koksverket og en rekke utslippsreduserende tiltak fra industrien.

I perioden 2003- 2004 begynte forurensing fra tjærestoffer (PAH) å øke igjen, noe som førte

til fornyet og utvidet kostholdsråd for skjell i Indre Ranfjorden. Tiltaksplanarbeidet

(”Tiltaksplan for Indre Ranfjorden 2004-2007”) har identifisert industrien (MIP) og avrenning

fra Vikaområdet som hovedkilde til kostholdsrådet og industrien har satt i gang tiltak for å

redusere utslippene.

Utslipp av kvikksølv er redusert de siste årene, men i 2007 ble det målt en økning i utslipp av

tungmetaller via hovedløpet fra MIP. Det er per i dag ikke kjent hvorvidt det økte utslippet til

sjø har ført til en økning av tungmetallinnholdet i blåskjell til et slikt nivå at kostholdsrådet

må revurderes. Likeledes er det ikke gjort noen oppfølging på hvorvidt det økte utslippet av

kvikksølv til luft har ført til økte nivåer i mose og fisk fra nærområdet. Derved er ikke de

helsemessige aspektene av de økte utslippene av tungmetaller kartlagt.

Avrenning til Sørfjorden fra Røssågavassdraget skjer hovedsakelig via Bleikvasselva som

bringer med seg avrenning fra gruvevirksomheten til Bleikvassli Gruber, og inneholder av

denne grunn forhøyede nivåer av tungmetaller. Datagrunnlaget for målinger i fjorden og

vassdraget er fra 1980-90 tallet supplert med data fra 2008. Resultatene av overvåking

gjennomført av NIVA høsten 2008 indikerer en viss forbedring av forurensningssituasjonen i

31

Røssågavassdraget de seinere år. I perioden 2005 til desember 2008 var det en unormal

situasjon i og med at Bleikvatnet hadde overløp og drenerte ned Bleikvasselva. Målingene er

dermed ikke representative for det som vil være situasjonen framover. Det vil derfor være

behov for supplerende overvåking under en normalsituasjon uten overløp på

Bleikvassdammen. Annen tidligere virksomhet som kan ha betydning for tilstanden i fjorden,

er sagbruk og båt- og skipsbryggeri på Hemnesberget.

Utfyllinger, forurenset grunn og sedimenter

I indre deler av Ranfjorden er hovedparten av strandlinjen langs Mo sentrum, fra Mjølan i

nord til RIT- terminalen i sør utfylt. Oppfyllingen kan betraktes som tildekking av forurenset

grunn. Eventuell utlekking fra forurenset grunn på Koksverktomta vil hovedsakelig drenere

via koksverkskanalen, og fra Mo sentrum ellers via overvannsløp. SFT har ansvaret for

utarbeidelse av nytt overvåkingsprogram for Koksverkkanalen.

Det finnes syv lokaliteter med forurenset grunn innen det aktuelle området. Fem av disse er

lokalisert på Mo industripark, en ved området rundt jernbanestasjonen og en ved flyplassen

(Røssvoll). Koksverktomta har direkte avgrensning til Ranfjorden. Røssvoll ligger i nær

tilknytning til Langvassåga som drenerer til Ranelva.

Utslipp fra Mo Industripark drenerer til fjorden via hovedkloakken som har sitt utløp ved

Toraneskaia. Avrenning fra deponier på Mo industripark drenerer ut i fjorden via Mobekken.

Vannet i Mobekken er svært basisk med pH 10 og inneholder både tungmetaller og

tjærestoffer (PAH). Mo Industripark har også et strandkantdeponi (deponi 20) for slaggmasser

ved Langneset.

Kisbekken på Båsmoen er sterkt påvirket og farget av utvasking fra gamle gruver og

massedeponi (svovelkis). Det er sannsynlig at bekken er sterkt påvirket av

tungmetallforurensing (kopper og sink).

Miljøtilstanden i fjorden er blitt stadig forbedret siden sluttet av 1980- tallet. Likevel er

innholdet av tungmetaller og tjærestoffer relativt høyt i sjøbunnen (jf. ”Tiltaksplan for Indre

Ranfjorden”).

Kommunale avfallsdeponi

Innenfor vannområdet finnes det flere nedlagte kommunale søppelfyllinger. Med dagens

arealbruk er det ikke funnet nødvendig å ha noen videre oppfølging av disse lokalitetene. På

Røssvoll finnes det eneste kommunale avfallsdeponiet i det aktuelle vannområde som fortsatt

er i drift. Det meste av sigevannet fra deponiet samles opp og slippes urenset ut i

Langvassåga. Analyse av sigevannet viser at dette inneholder en rekke miljøgifter, både

organiske og tungmetaller, men nivået er ikke høyere enn det man må kunne forvente fra et

kommunalt avfallsdeponi. Det stilles relativt omfattende krav til overvåking av

32

sigevannsutslippet. Det forestas også overvåking i resipienten, der det blant annet blir

analysert på vevsprøver av fisk. Foreløpig er det ikke avdekket forhøya verdier av

tungmetaller eller andre miljøgifter i fiskekjøttet.

Salting og annen avrenning fra veganlegg

De seinere år har vegsalting inn mot større tettsteder som f. eks Mo i Rana, blitt vanlig. Vi

har ingen dokumentasjon på eventuell påvirkning fra vegsalting på nærliggende

vannforekomster. Statens vegvesen har ingen data om omfanget av avrenning fra

tunnelvasking, vegfyllinger og veganlegg i vannområdet Ranfjorden. Forurensning av

nærliggende vannforekomster på grunn av vegsalting og annen avrenning fra veger og

veganlegg bør kartlegges nærmere.

4.5 Biologiske påvirkningsfaktorer

Fiskeridirektoratet region Nordland har forstått de nasjonale føringene slik at biologiske

påvirkningsfaktorer i kystsonen skal holdes utenfor vanndirektivet. Det betyr at dersom det

ved karakterisering av vassdrag avdekkes at til eks. rømt oppdrettsfisk fra oppdrettsanlegg i

kystsonen er et problem, så skal dette henvises til sektorvis behandling etter relevant

sektorlov, og ikke inngå i tiltaksanalysen, tiltaksprogrammet eller som del av

forvaltningsplanen etter vanndirektivet. Fylkesmannen har forstått det slik at de biologiske

påvirkningsfaktorer i kyst skal omtales der de påvirker miljøtilstanden i ferskvann. Det er av

denne grunn også foreslått tiltak i kystvannsforekomstene for å forbedre tilstanden i de

aktuelle ferskvannsforekomstene. Vi håper på avklaring av hva som er den riktige forståelsen

innen høringsperioden.

Lakseparasitten Gyro, lakselus og andre fiskesykdommer

De lakseførende delene av Ranavassdraget, Røssågavassdraget, Bjerkaelva og Bardalselva

samt flere andre elver i Ranfjordsystemet ble rotenonbehandlet mot lakseparasitten Gyro i

2003-2004. Parasitten er ikke registrert i ettertid. Dersom overvåkingen i 2009 også gir et

positivt resultat, vil Ranaregionen etter planen bli friskmeldt i 2010.

Utfordringen i årene framover vil være å hindre at elvene smittes på nytt. De nærmeste

infiserte vassdragene ligger i Vefsnregionen (Vefsna, Fusta, Drevja og Hundåla) og i Sverige

(Vindelelven/Umeelven m.fl.). For å minimere risikoen for spredning av Gyro og eventuelle

andre fiskesykdommer bør samarbeidet mellom Norge og Sverige utvides for å kunne

gjennomføre mest mulig effektive forebyggende tiltak. Og det er svært viktig med

informasjonsarbeid som en del av dette.

33

Det viktigste tiltaket for å hindre smitte av Gyro tilbake til Ranaregionen vil imidlertid være å

utrydde parasitten fra den nærmeste smitteregionen, dvs. Vefsnregionen. I følge den nasjonale

handlingsplanen for bekjempelse av gyro er planen at dette skal skje i 2010–2011.

Når det gjelder lakselus antas det at det store innslaget av ferskvann i Sørfjorden og

Ranfjorden gjør at det er lite potensial for luseproduksjon på sjøørretens oppvekstområder.

Laksesmolten som vandrer gjennom områder med oppdrettsanlegg på kysten og på veg til

oppvekstområdene i Norskehavet kan være mer utsatt for lakselussmitte.

Ranavassdraget har fått status som nasjonal laksevassdrag. Dette gjør at det bør være ekstra

fokus på tiltak for å redusere eventuell påvirkning av lakselus på anadrom fisk i vassdraget.

Spredning av røye, ørekyt og andre ”fremmede” arter av ferskvannsfisk

Røye finnes naturlig i mange innsjøer i Vannområde Ranfjorden. Det er ikke ønskelig å få

denne fiskearten inn i reine ørretvassdrag. Røye som kommer inn i et nytt vassdrag sprer seg

raskt der klima, fysiske forhold i vassdraget og konkurranse med andre fiskearter tillater det.

Røya er mindre aggressiv enn ørreten, men på grunn av sin store formeringsevne kan den

raskt utkonkurrere ørreten, spesielt i dype innsjøer. Flere gode ørretvatn, blant annet i Rana og

Hemnes, har på denne måten blitt ødelagt og omgjort til overbefolka røyevatn med småfallen

fisk av dårlig kvalitet. I nyere tid har spredning av røye skjedd ved utsetting/flytting av fisk og

ved vassdragsreguleringer der det er overført vann fra en innsjø til en annen.

Ørekyt og harr som begge er såkalte østlige innvandrere har etablert bestander i

Vefsnavassdraget, men er foreløpig ikke registrert i noen vassdrag i Vannområde Ranfjorden.

I tillegg finnes ørekyt, harr og en del andre østlige arter i vassdrag på svensk side. Spesielt

ørekyt regnes som meget uheldig å få inn fordi arten er en sterk konkurrent til laks- og

ørretungene.

Utsetting eller flytting av fiskearter til vassdrag og innsjøer der arten ikke finnes blir det i dag

ikke gitt tillatelse til. Ulovlig flytting og utsetting av røye, ørekyt og andre fremmede

fiskearter regnes som alvorlig miljøkriminalitet.

For å minimalisere risikoen for spredning for østlige fiskearter bør samarbeide mellom Norge

og Sverige utvides for å kunne gjennomføre mest mulig effektive forebyggende tiltak.

Rømt oppdrettslaks

Veterinærinstituttets analyse av et stort antall skjellprøver fra Ranavassdraget og

Røssågavassdraget viser et lavt innslag av rømt oppdrettslaks (2-7 %) de siste årene. På grunn

av en massiv rømming av oppdrettslaks i Sjonafjordområdet i november 2007 fryktes det en

økning i andelen rømt laks i elvene i Sjonfjorden og Ranfjorden i 2008. Pågående analyser av

skjellprøver av laks fanget i aktuelle vassdrag (eks. Ranelva og Røssåga) vil gi opplysninger

om dette. For å redusere innslaget av rømt oppdrettslaks i vassdragene er det viktig at

34

nødvendige tiltak blir gjennomført på det enkelte anlegg, jf. blant den nasjonale

handlingsplanen mot rømming som følges opp av Fiskeridirektoratet. I tillegg er det viktig at

fisk som har rømt i størst mulig grad blir forhindret fra å gyte i elvene. I Ranavassdraget og

Røssågavassdraget foregår det utsiling av rømt oppdrettsfisk i fisketrappene.

Ranavassdraget har fått status som nasjonalt laksevassdrag. Dette gjør at det bør være ekstra

fokus på forebyggende tiltak mot rømming fra anlegg som ligger i det nærliggende for å

hindre innslag av rømt oppdrettsfisk i vassdraget.

Ballastvann fra internasjonal skipsfart

Hvert år pumper skip ut 40 millioner tonn ballastvann i havner langs hele norskekysten. I

ballastvannet følger det med organismer, som virus, maneter og muslinger, som ikke hører til

i havet utenfor Norge. Mo Havn er en svært trafikkert havn og er helt klart i risikosonen for å

motta uønskede organismer.

De fremmede organismene kan føre til skadelige algeoppblomstringer, som kan være

ødeleggende for fiskeri og oppdrett. Det finnes flere eksempler på at ballastvannet har ført til

kollaps i fiskerinæringen og store kostnader til fjerning av de fremmede organismene.

Stortinget samtykket den 14.12.06 til at Norge tiltrer den internasjonale konvensjonen om

kontroll og behandling av ballastvann og sedimenter fra skip. Dette vil etter hvert føre til krav

om behandling av ballastvannet før det tømmes fra skipene.

Sjøfartsdirektoratet har laget en forskrift om hindring av spredning av fremmede marine

organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften). Forskriften vil

sikre at Norge følger opp sine forpliktelser under ballastvannkonvensjonen og med dette

reduserer risikoen for og introduserte fremmede arter i norske farvann. Nytten av regelverket

er ikke kvantifiserbar, men enkelthendelser har vist at introduserte arter kan ha irreversible

konsekvenser med betydelige kostnader for fiskerier og miljø.

4.6 Beskyttede områder

Utfordringen med beskyttede områder er å ta vare på disse. Innenfor det aktuelle vannområdet

finnes det nasjonalpark, landskapsvernområder, naturreservat, verna vassdrag og nasjonalt

laksevassdrag/-fjord. Det vises her til beskrivelse i kapittel 5.

4.7 Grensekryssende vassdrag

Det meste av områdene langs grensen mot Sverige er lite påvirket av menneskelig aktivitet.

For mer informasjon om faren for spredning av fremmede fiskearter, parasitter (eks. Gyro)

m.m. vises det til kap. 4.5 Biologiske påvirkningsfaktorer.

35

4.8 Manglende datagrunnlag

Manglende datagrunnlag er et problem som går igjen i hele vannområdet. Dette gjelder

spesielt ved vurdering av forurensningssituasjonen, både i forhold til overgjødsling og

miljøgifter. Mangelfullt datagrunnlag om faren for overgjødsling retter seg særlig mot

områder med en god del landbruk. Mulig påvirkning av miljøgifter er mangelfullt undersøkt i

områder med utslipp fra gruvedrift (Rana og Bleikvassli). Det er også knyttet stor usikkerhet

til hvor langt ut i Ranfjorden man finner påvirkning av miljøgiftutslipp fra industrien.

Tilgjengelig datagrunnlag finnes her i hovedsak fra indre deler av fjorden, det vil si det

området som i dag er belagt med kostholdsråd.

For å bedre kunnskapen om miljøtilstanden i Røssågavassdraget og Sørfjorden gjennomførte

NIVA høsten 2008 en tilstandskartlegging med hovedfokus på miljøgifter, tungmetaller og

næringsstoffer (overgjødsling). Resultatene avklarte noe av situasjonen, men fortsatt er det

noen områder hvor vi er usikre på tilstand og hva som eventuelle er påvirkningsfaktorer.

De biologiske påvirkningsfaktorene er mangelfullt undersøkt i Ranavassdraget, Røssåga-

vassdraget og indre deler av Sjonfjorden. For øvrig er det anmerket mangelfull kunnskap om

morfologiske endringer i tre vassdrag (Kisbekken, Neppelbergelva og Klubbelva).

4.9 Oppsummering og prioritering

Oppsummering av belastninger i Vannområde Ranfjorden er vist i tabell 4. Her er det gjort en

vurdering av problemomfang der hele vannområdet er sett under ett. Ut fra dette ser vi at

følgende tre påvirkningsfaktorer er vurdert som mest vesentlig:

Hydrologiske endringer (vannkraftutbygging - endring av vannføring osv.)

Forurensning – miljøgifter (utslipp fra gruvedrift og industri - kostholdsråd)

Biologiske påvirkningsfaktorer (Gyro, rømt oppdrettsfisk, fremmede fiskearter)

Figur 12. Påvirkningsfaktorer i vannområde Ranfjorden (16.06.09).

36

Påvirkning fra vannkraftutbygging er vurdert som betydelig over hele vannområdet. Her har

man imidlertid muligheten til å kunne lage alternative miljømål for vannforekomster som er å

anse som sterkt modifiserte. Når det gjelder utslipp fra gruvedrift og industri, er det viktig at

det videre arbeidet med å lage en forvaltningsplan for vannområdet kobles opp mot den

eksisterende tiltaksplanen for indre deler av Ranfjorden. Også i forhold til biologiske

påvirkningsfaktorer vises det til pågående tiltaksarbeid, blant annet om bekjempelsen av

lakseparasitten Gyro.

Noen påvirkninger kan være betydelige lokalt. Dette gjelder spesielt:

Morfologiske endringer (fysiske inngrep fra vannkraftutbygging, vegutbygging osv.)

Forurensning – overgjødsling (kloakkutslipp og utslipp fra landbruk)

Manglende datagrunnlag vurderes i tillegg som en vesentlig utfordring i det videre arbeidet

med å lage en forvaltningsplan for dette vannområdet. Det er derfor viktig å få på plass et

overvåkingsprogram med særskilt fokus på problemkartlegging i utvalgte områder.

37

Tabell 4. Oppsummering av belastninger for ferskvann, kystvann og grunnvann i Vannområde

Ranfjorden. Mangelfullt datagrunnlag er markert med m.d i kommentarfeltet.

Påvirkningsfaktor Samlet vurdering av

problemomfang

Kommentarer

Lite Moderat Mye

Ferskvann

Hydrologiske

endringer

x Følgende vassdrag er påvirket av større

vannkraftutbygginger (hovedårsak til

hydrologiske endringer): Ranavassdr.,

Andfiskvassdr., Dalselvvassdr.,

Bjerkavassdr., Røssågavassdr.,

Holmelvvassdr, Helgåvassdr.

Morfologiske

endringer

x

I tillegg til vassdrag påvirket av vannkraftut-

bygging er bl.a. følgende vassdrag betydelig

påvirket av ulike andre fysiske inngrep:

Kisbekken (m.d.), Ytrabekken (m.d.),

Mobekken, Daloselva, Bardalselva,

Neppelbergelva (m.d.), div. sidebekker til

Røssåga/Leirelva.

Forurensing -

overgjødsling

x

Problem i hovedsak knyttet til mindre

vassdrag og sidebekker som renner gjennom

jordbruksareal som f.eks: Straumelva (m.d.),

Daloselva, Bardalselva, sidebekker til

Røssåga/Leirelva (m.d.), Neppelbergelva

(m.d.), Klubbelva (m.d.)

Forurensning -

miljøgifter

x Skyldes i hovedsak avrenning fra industri og

gruvevirksomhet med tilhørende

massedeponier. Følgende vassdrag er

betydelig påvirket: Ranavassdr. (m.d),

Mobekken, Kisbekken (m.d.), Bleikvasselva.

Biologiske

påvirkningsfaktorer

x Lakseparasitten Gyro (Ranelva,

Røssåga/Leirelva, Bjerkaelva,

Slettenelva/Busteråga, Sannaelva i Elsfjord og

Bardalselva), rømt oppdrettsfisk, lakselus

(m.d.), spredning av fremmede fiskearter.

38

Grensekryssende

vassdrag

x

Vannkraftutbygging (Umbukta, Grasvatnet).

Kystvann

Hydrologiske

endringer

x

Gjelder spesielt Nord-Rana og Sørfjorden, og

til dels Sjonfjorden. Skyldes

vannkraftutbygging som har ført til betydelige

endringer i ferskvannstilførselen.

Morfologiske

endringer

x

For vannforekomstene Mo i Rana og Røssåen

er det store endringer pga av fysiske inngrep

(utfyllinger, erosjonssikringer m.m).

Forurensning -

overgjødsling

x

Avløp i Mo i Rana og Sørfjorden.

Landbruksforurensning i enkeltområder i

delområde Nord-Rana (m.d.), og Røssåen

(m.d.) i delområde Sørfjorden.

Forurensning -

miljøgifter

x Miljøgifter i indre deler av Nord-Rana (m.d.),

kostholdsråd for skjell. Miljøgifter i

delområde Sørfjorden (m.d.).

Biologiske

påvirkningsfaktorer

x

Lite biologiske belastninger, usikkerhet rundt

balastvann (m.d.). Se ellers under ferskvann.

Grunnvann

Hydrologiske

endringer

x *

Gjelder de forekomstene som ligger i

sammenheng med Ranavassdraget og

Røssågavassdraget.

Forurensning -

overgjødsling

x *

Flere forekomster ligger under dyrka mark,

noen i Nord-Rana (m.d.), men flest i

delområde Sørfjorden (m.d.).

Forurensning -

miljøgifter

x *

Forekomster nær bebyggelse (m.d.) og

nedlagt gruvedrift i Nord-Rana (m.d.) og

Sørfjorden (m.d.).

*Det er knyttet stor usikkerhet både til plassering og størrelse på grunnvannsforekomstene. Således er

det også stor usikkerhet til omfanget til påvirkningene.

39

5 Identifisering og kartfremstilling av beskytta områder

EUs vanndirektiv forutsetter at miljømålene som følge av vanndirektivet aldri skal føre til

lavere beskyttelse/vern enn det nasjonale, regionale eller lokale vedtak har lagt opp til. Det er

derfor viktig med et register over beskytta områder (tabell 5) slik at man i gjennomføringen av

vanndirektivet skal huske på at disse områdene har en særskilt beskyttelse, og dermed kan ha

høyere ambisjoner eller andre miljømål.

Det er den strengeste eller mest ambisiøse bestemmelsen som gjelder hvis vannforekomsten

er underlagt en eller flere regimetyper i tillegg til de grunnleggende miljømålbestemmelsene

som vannforskriften beskriver. Hvis en skal gjøre tiltak i vannforekomster, må en sjekke at

tiltakene ikke er i strid mot regelverket i de beskytta områdene.

Kvitbergvatnet i Saltfjellet- Svartisen nasjonalpark (foto: Christian Brun- Jenssen)

Oversikten over beskyttede områder skal forebygge at misforståelser skjer, og at mangel på

kunnskap og/eller kommunikasjon skal føre til at motstridende vedtak fattes. Oversikten kan

også ha betydning ved prioritering av tiltak hvis det er knapp tid, knappe ressurser, osv.

Beskytta områder omfatter mer enn områder vernet etter naturvernloven. Alle områder hvor

det er lagt føringer på bruken for å ta vare på overflate- eller grunnvann eller for å beskytte

livsmiljøer og arter som er direkte avhengig av vann skal med i registeret.

40

Alle områder hvor det er lagt føringer på bruken for å ta vare på overflate- eller grunnvann

eller for å beskytte livsmiljøer og arter som er direkte avhengige av vann skal med i registeret.

Registeret skal holdes oppdatert og presenteres i den nasjonale databasen Vann-Nett

(http://vann-nett.nve.no). For mer informasjon om hvert enkelt område se

http://nordland.miljostatus.no/msf_themepage.aspx?m=1479 og www.naturbase.no.

Tabell 5. Liste over beskytta områder i Vannområde Ranfjorden

Type beskytta

områder

Verneform Tilknytting til

vassdrag/vann-

forekomst

Beskytta område

Områder utpekt

for beskyttelse

av habitater

eller arter

Nasjonalpark Ranavassdraget Saltfjellet- Svartisen

nasjonalpark

Landskapsvernområde Ranavassdraget Saltfjellet

landskapsvernområde

Glomådeltaet

landskapsvernområde

Røssågavassdraget Favnvassdalen

Naturreservat i

tilknytting til vassdrag

(inkludert nedbørsfelt)

Ranavassdraget Storlia

Solhaug

Lian

Tiurhaugen

Blakkådalen

Fisktjørna

Hammernesflåget

Røssågavassdraget Spjeltfjelldalen

Storslettmyra

Varnvassdalen

Sjøforsen

Helgåvatnet Kvannli/Søvjodalen

Slettenelva/

Busteråga

Alterhaug

Naturreservat sjø- og

brakkvann

Ranfjorden- Mo Engasjyen

Ranfjorden-

Hemneshalvøya

Holmholmen

Sørfjorden Vallabotn

Breivika

Røssuaren

Leirviken Sundsbukta

Elsfjorden Elsfjorden

Ranfjorden- Storvika Hammerø

Dillern/Ørnes

Stigfjorden Husbymarka

Vernet mot

kraftutbygging

Ranavassdraget Glomdalselva

Straumdals-

vassdraget

Straumdalsvassdraget

Helgågavassdraget Helgågavassdraget

Flostrandvassdraget Flostrandvassdraget

Planlagt vernet Ranavassdraget Tespa


http://www.naturbase.no/

41

Bjøllåga

Nasjonalt laksevassdrag

og laksefjord

Ranavassdraget og

Ranfjorden

Ranavassdraget og

Ranfjorden

Sørfjorden Sørfjorden ut til en rett

linje mellom Velsvåg

og Leirholmen

Munningssoner utenfor

laksevassdrag

Ranavassdraget Grense: rett linje over

Ranfjorden fra liten

odde ved Løkberg og

til sørenden av

Toraneskaia

Røssågavassdraget

og Bjerkavassdraget

Grense: rett linje fra

ytterste, nordligste

punkt på Mulklubben

til utløpet av

Hemigardsbekken,

Finneidfjord

Flostrandvassdraget Grense: rett linje fra

østspissen av bred odde

ved Labakken og i

retning nordøst til

sørspissen av odde øst

for Flostrand

Bardalselva Grense: Rett linje fra

Skavikodden til

Storhaugodden

Fredningssoner ved

fisketrapper

Reinforsen i Ranelva Fra gammelt

tømmerspill ved utløpet

av kanalen fra

kraftstasjonen på vestre

side av elva til grense

mellom gnr. 96 bnr. 4

og gnr. 96 bnr.3 på

østre side av elva

Kobbforsen i

Ranelva

Fra 25 m nedenfor

utløpet av laksetrappa i

sideelva Plura til 130 m

ovenfor fossen

Sagforsen i

Bjerkaelva

Fra 50 m ovenfor til 50

m nedenfor trappa

Jakobsforsen i

Bjerkaelva

Fra 50 m ovenfor til 50

m nedenfor trappa

Fiskesperra i

Leirelva

Fra fiskesperra ved

Øverleir/Forsneset og

50 m nedover

Vassdrag med forbud

mot fiske

Bjerkavassdraget Bjerkaelva mellom

sjøen og Jakobsfossen

Verna grotter Opplysning om

beliggenhet til de

freda grottene er

Alle grotter som ligger

på statens grunn i

Nord-Rana almenning

42

ikke offentlig. g.nr. 147, brnr. 1i

Nord- Rana herred.

Hammarnesgrotten

Risahullet

Larshullet

Lapphullet

Persgrotten

Olavsgrotten

Krystallgrotten

Områder utpekt

for vern av

økonomisk

betydelige

akvatiske arter

Områder som er

underlagt beskyttelse

etter saltvannsfiskeloven

og lakse- og

innlandsfiskeloven samt

nasjonale

laksevassdrag/laksefjorde

r vedtatt av Stortinget.

Munningssoner med

restriksjoner i fiske med

faststående redskap

Fredningssoner ved alle

fisketrapper

Se oversikt over

nasjonale

laksevassdrag/fjorder,

munningssoner og

fredningssoner ved

fisketrapper.

Områder utpekt

til rekreasjons-

formål

Statlig sikra

friluftsområde

Ranfjorden-

Hemneshalvøya

Lille Alteren

Plan- og bygningslov

Reguleringsplan

Ranfjorden- Mo Moholmenfjæra og

vannområde utenfor

Ranfjorden-

Hemnehalvøya

Straumholmen

Områder utpekt

eller tiltenkt for

uttak av

drikkevann

Alle vannforekomster

hvor uttaket er mer enn

10 m3 vann per dag i

gjennomsnitt eller

forsyner flere enn 50

personer registreres. Det

gjelder også

vannforekomster tiltenkt

slik bruk i fremtiden

Se egen tabell

Områder

følsomme for

næringsstoffer

Områder utpekt som

sårbare soner i henhold

til forskrift om

gjødselvarer mv. av

organisk opphav § 24 og

områder utpekt som

følsomme områder i

henhold til forskrift om

begrensning av

forurensning kap. 12 om

rensing av avløpsvatn.

Det er ingen slike

områder

43

Tabell 6. Drikkevannskilder i Vannområde Ranfjorden

Kommune Vannkilde Vannverk

Rana Krokstranda Krokstrand vannverk

Bjøllånes (Grunnvann) Storvoll barneskole

Sagelva Storforshei vannverk

Langfjellreva Skonseng vannverk

Hellva (grunnvann) (benytter

Daloselva kun i nødstilfelle)

Sør- Sjona og Utskarpen

vannverk

Røssvoll (Grunnvann) Røssvoll vannverk

Andfiskvatnet Hammeren vannverk, Mo

industripark, Mo vannverk

og Åga/Hauknes vannverk

Dalselva Dalselv vannverk

Altermark Altermark vannverk

Ramnskarlia Alteren vannverk

Ole-

Andersforsen/Dalabekken

Sletten/Lillealteren vannverk

Røssvollheia (borebrønn) Røssvoll kommunale

vannverk

Akersvatnet Fremtidig vannkilde for Mo

og Hammeren vannverk

Hemnes Kangsliåga Bjerka vanverk

Litlbjerkelva/Svartbekken Vallabotn vannverk, skal

forsynes av Bjerka vannverk

i framtiden

Sagelvdammen Hemnesberget vannverk

Valåga Korgen vannverk

Røssvatnet Bleikvassli vannverk

Vefsn Skardalen

Leirfjord Bardalselva Bardal vannverk

Nesna Fuglevatnet Sleneset vannverk

Grunnvann Handnes vannverk

Geitmyrbassenget Nesna vannverk

Borebrønn fjell Husby vannverk (Tomma)

Vikholmen vannverk (Hugla)

Langset elva/Storåga Einmoen vannverk

Hattfjelldal Hjartbekken

44

Figur 13. Verneområder i delområde Nord- Rana

45

Figur 14. Drikkevannskilder i delområde Nord- Rana.

46

Figur 15. Verneområder i delområde Sørfjorden.

47

Figur 16. Drikkevannskilder i delområde Sørfjorden.

48

Figur 17. Beskytta områder i delområde Sør- Rana.

49

Figur 18. Beskytta områder i delområde Sjonfjorden

50

6 Overvåking

Vanndirektivet krever at alle land skal ha en helhetlig overvåking av alle landets

vannressurser. Med vannforskriften følger en betydelig skjerping av vannovervåkingen i

Norge i forhold til tidligere praksis, både med hensyn til parametere og overvåkingsstasjoner.

På grunnlag av karakteriseringen og vurderinger av miljøvirkninger skal det for hvert tidsrom

forvaltningsplanen for vannregionen gjelder for, utarbeides et basisovervåkingsprogram og et

tiltaksorientert overvåkingsprogram. Det kan i enkelte tilfeller også være behov for å

utarbeide problemkartleggingsprogrammer.

God overvåking er en grunnleggende forutsetning for en kunnskapsbasert vannforvaltning. En

velfungerende og god overvåking er ikke bare en utgiftspost, men også en investering i bedre

miljø og bedre rammevilkår for menneskelig aktivitet. God overvåking er viktig for å kunne

velge de mest kostnadseffektive tiltakene, og den kan også vise/føre til at det ikke er

nødvendig med tiltak, særlig i ”mulig risiko” klassen. Overvåkingen kan også bidra til at man

på et tidlig tidspunkt avdekker om det er behov for tiltak.

Sentrale myndigheter har ansvar for utarbeidelse og oppfølging av basisovervåkingen.

Vannregionmyndigheten i samarbeid med vannregionutvalget har ansvar for utarbeidelse og

oppfølging av tiltaksovervåking og problemkartlegging. Overvåkingssystemet skal være i

samsvar med kravene i vedlegg V i vannforskriften

Pågående overvåking og overvåking gjennomført som følge av tildelte midler til overvåking

er vist figur 19 – 25. I tillegg til denne overvåkingen så gjennomføres enkeltundersøkelser av

sentrale myndigheter eller som pålegg til bedrifter.

6.1 Overvåkingsprogram for Vannområde Ranfjorden

”Overvåkingsprogram for Vannområde Ranfjorden” gir forslag til helhetlig vannovervåking i

vannområdet ved å presentere et opplegg for tiltaksorientert overvåking og

problemkartlegging for de mest prioriterte utfordringene. Programmet gir også innspill til

supplerende undersøkelser innen basisovervåkingen/nasjonal overvåking.

Formål

Formålet med overvåkingen er ”å sikre enhetlig og omfattende overvåking over vannstatus

innen hvert nedbørsfelt”. Det skal etableres overvåkingssystem for overflatevann

(ferskvann og kystvann), grunnvann og beskytta områder.

51

På bakgrunn av overvåkingsprogrammet ble det gjennomført en kartlegging av

miljøtilstanden med hensyn til miljøgifter og overgjødsling i delområde Sørfjorden i 2008

(Figur 23). I 2009 vil det bli gjennomført en kartlegging av miljøgifter i Bleikvasselva og

overgjødsling i Straumelva (Figur 24 og 25).

Mer informasjon om overvåkingsprogram for Vannområde Ranfjorden på

http://www.vannportalen.no/enkel.aspx?m=36320&amid=2118409.

6.2 Overvåkingsstasjoner i Vannområde Ranfjorden

Figur 19. Nåværende målestasjoner formiljøgifter i kystvannsforekomster i Ranfjorden

(datakilde: Statlig program for forurensningsovervåkning og CEMP).

http://www.vannportalen.no/enkel.aspx?m=36320&amid=2118409

52

Figur 20. Nåværende målestasjoner formiljøgifter i kystvannsforekomster i Sjonfjorden

(datakilde: Statlig program for forurensningsovervåkning og CEMP).

Figur 21. Kart med hydrologiske målestasjoner til NVE.

53

Fig 22. Prøvetakingsstasjoner i Dalosvassdraget.

Figur 23. Kart med

stasjoner fra

overvåking 2008

54

Figur 24. Kart over overvåkingstasjoner i Bleikvasslielva i 2009. Stasjon 1 er flyttet til

Moldåga før samløpet med Bleikvasslielva.

Figur 25. Kart over overvåkingstasjoner i Straumelva i 2009.

55

6.3 Overvåkingsresultater

6.3.1 Overvåking fra statlige og regionale programmer

De fleste overvåkingsresultatene fra statlige og regionale overvåkingsprogrammer ligger

lagret i ulike sentrale databaser (Vanninfo (DN), SESAM (SFT), Aqua Monitor (NIVA)).

Lokale overvåkingsdata kan finnes i kommunen, mens resultater fra myndighetspålagt

overvåking finnes hos bedriftene. I regi av DN og SFT utvikles det en ny database for

overvåkingsdata som skal samle alle overvåkingsdata på ett sted. Denne Vannmiljø-basen blir

sannsynligvis klar til bruk i 2009.

Klassifiseringsresultatene for de vannforekomstene som er omfattet av overvåking, er vist i

Vann-Nett. Alle vannforekomster i Vann-Nett er i hovedsak klassifisert etter SFTs gamle

klassifiseringssystem. Det nyutviklede økologiske klassifiseringssystemet er fortsatt ikke

offisielt, og kun et fåtall vannforekomster i vannregionen er klassifisert etter det nye systemet.

Rapporter med resultat fra overvåking legges ut på

http://www.vannportalen.no/enkel.aspx?m=36690.

6.3.2 Overvåking i Dalosvassdraget

Det var ikke gjennomført undersøkelser av vannkvaliteten i dette vassdraget tidligere, men

omfattende gårdsdrift og visuelle observasjoner indikerte at vassdraget var belastet av

næringssalter. På grunnlag av dette var Daloselva allerede karakterisert i mulig risiko i

grovkarakteriseringen.

En samlet vurdering med hensyn på næringsbelastning, viste at Dalosvassdraget ut fra SFTs

vurderingssystem for miljøkvalitet i ferskvann (SFT 1997) skulle klassifiseres i en

overgangssone mellom god og mindre dårlig vannkvalitet nedstrøms st 3 (se figur 22).

Det så ut til å være et skifte i vannkvaliteten med tanke på belastning av næringssalter ved

Engesmoen. Nedstrøms ble vassdraget i langt sterkere grad påvirket av avrenning fra

jordbruksaktiviteten langs vassdraget. To av sidevassdragene på denne strekningen så ut til å

bidra med mye næringsstoffer og partikler til hovedvassdraget.

Undersøkelsen førte til at vannforekomsten ble delt opp og øvre del (over stasjon 6) ble satt i

ingen risiko og nedre del ble satt i risiko.

6.3.3 Overvåking i delområde Sørfjorden 2008 (foreløpige resultat)

Resultatet fra foreløpig rapport indikerte en viss forbedring av forurensningssituasjonen i

Røssågavassdraget de senere år. Men det ble påvist høye verdier av miljøgifter i

Bleikvasselva. I perioden 2005 til 2008 var det en unormal situasjon i elva i og med at

Bleikvatnet hadde overløp og drenerte ned Bleikvasselva. Nå er det en ”normalsituasjon” i

elva og det gjennomføres derfor en oppfølgende undersøkelse i 2009 (se figur 24).

http://www.vannportalen.no/enkel.aspx?m=36690

56

Resultat fra undersøkelsen av miljøgifter i kystvann viste høye verdier av miljøgifter på flere

stasjoner. Årsaken til de høye verdiene er foreløpig ukjent og vannforekomstene blir stående i

”mulig risiko”.

Overgjødsling var i liten grad noen påvirkningsfaktor i området.

Av de 7 registrert grunnvannsforekomster ble det antatt at 2 var i mulig risiko for ikke å

oppnå god miljøtilstand innen 2015.

Som følge av overvåkingen er tilstandsklassifiseringen endret for noen vannforekomster. Men

risiko vurderingen er den samme for alle vannforekomster bortsett fra enkelte

grunnvannsforekomster som nå er satt til ingen risiko (se tabell 8). Resultatet er derfor ikke

presentert i kart.

Endelig rapport er ikke ferdig utarbeidet og disse resultatene kan bli noe justert.

Tabell 7. Endringer i tilstand som følge av overvåking av overflatevann i delområde

Sørfjorden

Vannforekomst Endring

Overgjødsling

Røssåga (155-12 og 155-14) Påvirkning fra jordbruk llite (1)

Miljøgifter

Røssåga (155-14) Ta med gruver/pukkverk og sett påvikning til lite (1)

Bessvasselva (155-58) Påvirkning av forurensning til moderat (2)

Krutåga (155-54) Påvirkning av forurensning til moderat (2)

Storelva (155-59) Påvirkning av forurensning til moderat (2)

Røssåen (155- 1362010900) Gruver/pukkverk/grustak til lite (1),

Forurenset grunn og sedimenter til moderat (2)

Jordbruk til lite (1)

Sørfjorden (155- 0352010800) Gruver/pukkverk/grustak til lite (1),


Leirviken (155- 0352010600) Gruver/pukkverk/grustak til lite (1),


Elsfjorden (155- 0352010700) Gruver/pukkverk/grustak til lite (1),


Tabell 8. Endringer i tilstand i grunnvann som følge av overvåking i delområde Sørfjorden.

Vannforekomst Endring

Villmoneset (155-29) Ingen risiko

Korgen (155-28) Ingen risiko

Olderneset (155-27) Ingen risiko

Drevvatn øst (endret navn til Falkmoenget) (155- 847) Ingen risiko

Stormoen (155-846) Ingen risiko

57

6.4 Overvåkingskostnader

Vanndirektivets krav til overvåking vil innebære betydelige økonomiske konsekvenser.

St.prp.nr.75 (2007-2008) om innlemmelse av vanndirektivet i EØS-avtalen, anslår at de

samlede ressursene til styrket overvåking må trappes opp til et nivå som utgjør 75-90 mill. kr

utover dagens årlige ressursbruk. Det er vurdert at de totale ressursene til nødvendig

tiltaksovervåking og problemkartlegging frem til 2014 må opp til et nivå på om lag 20-25

mill. kr utover dagens årlige ressursbruk. Dette ressursbehovet vil delvis måtte dekkes

gjennom økte statlige bevilgninger, mens andre deler må vil måtte dekkes av andre ansvarlige

aktører, inkludert kommuner og private. Der det er lovhjemmel for å gi pålegg om

overvåking, vil deler av finansieringen av tiltaksovervåkingen ivaretas av de som har ansvaret

for påvirkningene og gjennomføringen av miljøtiltakene.

Det er ikke anslått kostnader i overvåkingsprogrammet for Vannområder Ranfjorden.

Overvåking i delområde Sørfjorden som ble gjennomført 2008 hadde en total kostnad på 1,2

mill. I 2009 vil det bli gjennomført en kartlegging av miljøgifter i Bleikvasselva (Figur 24) og

overgjødsling i Straumelva (Figur 25). Prosjektet har en total kostnad på 425 000,-.

58

6.5 Overvåking og sektoransvar

Tabell 9. Ansvarlige sektormyndigheter for pågående overvåking. Oversikten er i hovedsak

hentet fra ”overvåkingsprogram for Vannområde Ranfjorden”.

Sektormyndighet Pågående overvåking

NVE NVE har en nasjonal database med tilhørende programvare for

hydrologiske data, Hydra II, hvor det er samlet store mengder målinger

fra norske vassdrag med start helt tilbake til 1800-tallet.

De viktigste parametrene de måler og lagrer er vannstand, vannføring,

snø, is, breer, vannet i grunnen, vanntemperatur, erosjon og

sedimenttransport.

SFT Miljøtilstanden i Ranfjorden har vært overvåket siden 1980- tallet som

en del av Statlig program for forurensningsovervåking, og fjorden er en

av de nasjonale ”blåskjell- indeks” fjordene.

På midten av 1990- tallet ble overvåkingsprogrammet en del av CEMP

overvåkingen (”Co-ordinated Environmental Monotoring Programme”)

innen JAMP (”Joint Assessment and Monitoring Programme”)

Overvåking av prioriterte stoffer.

Ranaelva har vært overvåket nasjonalt siden 1990- tallet gjennom

elvetilførselprogrammet (RID- River inputs and Direct Discharge).

Luftkvaliteten i Mo i Rana følges nasjonalt via programmet

”Luftkvalitet i byer og tettsted” (svevestøvproblematikk) og

”tungmetaller i mose”. Store Raudvatnet inngår i programmet

”miljøgifter i ferskvannsfisk” og fire- fem innsjøer i vannområdet

inngår i SAMOVER programmet for overvåking av overgjødsling (i

samarbeid med DN).

Fylkesmannen Bedre fiske i regulerte vassdrag i Nordland (Regulantprosjektet) er et

samarbeidsprosjekt mellom vassdragsregulantene i fylket og

Fylkesmannen i Nordland. Formålet med prosjektet er å gjennomføre

fiskebiologiske etterundersøkelser og fiskeforbedrende tiltak i regulerte

vassdrag

Overvåking i delområde Sørfjorden som følge av tildelte

overvåkingsmidler i 2008.

Overvåking i Bleikvasselva og Straumelva som følge av tildelte midler

i 2009.

DN/Fylkesmanenen Overvåkingen av rømt oppdrettslaks/utsatt fisk skjer kontinuerlig som

ledd i det nasjonale overvåkingsprosjektet på rømt oppdrettsfisk og

utsatt/kultivert fisk ved at skjellprøver blir sendt inn fra sportsfiske

sesongen og fra stamfiske/prøvefiske på høsten. Skjellprøvene blir

analysert av Veterinærinstituttet.

59

Mattilsynet Oppfølgende overvåking av lakseparasitten Gyrodactylus salaris.

Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratets akvakulturkontroll er i hovedsak basert på

egenrapportering, systemrevisjon og inspeksjoner.

Forskriften om internkontroll (IK- Akvakultur) skal sikre at

akvakulturnæringen systematisk gjennomfører tiltak for å oppfylle

samfunnets krav til balanse og bærekraft, dyrehelse og dyrevelferd.

Flere offentlige etater fører tilsyn med oppdrettsanleggene, og

Mattilsynet og Fiskeridirektoratet kan utføre kontroll samtidig.

Ved rømming så er oppdrettere er pliktig til straks å melde fra til

Fiskeridirektoratets regionkontor.

Bergvesenet Bergvesenet fører tilsyn med drift og godkjenning av driftsplaner

(uttaksplaner)

Tabell 10. Forslag til overvåking og ansvarlig sektormyndighet for å gjennomføre

overvåkingen eller pålegge overvåkingen. Forslag er hentet fra ”overvåkingsprogram for

Vannområde Ranfjorden”.

Sektormyndighet Forslag til overvåking

SFT I tiltaksplan for indre Ranfjorden er det anbefalt at eksisterende CEMP

program utvides med 1-2 stasjoner for å fastsette den ytre grensen for

dagens kostholdsråd.

I de seinere år (2007- ) har utslipp av tungmetaller fra industrien på MIP

(Mo Industripark) til sjø og luft økt kraftig. Utslippene til sjø foreslås

fulgt opp som del av CEMP overvåkingen for å avdekke om utslippene

til sjø gir grunn til revurdering av dagens kostholdsråd.

Effekten av økt utslipp av kvikksølv er så langt ikke kartlagt, og

anbefales fulgt opp via SFTs overvåkingsprogrammer ”Luftkvalitet i

byer og tettsteder”, ”Tungmetaller i mose” og miljøgifter i

ferskvannsfisk”.

Overvåkingsplan for utlekking fra forurenset grunn til Ranfjorden via

Koksverkkanalen er under utarbeidelse av SFT.

Fylkesmannen Eventuell overvåking av ballastvann anbefales utført av Fylkesmannen i

samarbeid med Rana havnevesen.

NVE Framskaffe oversikt over om vilkår og pålegg for hver enkelt

vannkraftkonsesjon vil kunne fange opp kravene til overvåking gitt i

vanndirektivet, eller om det er behov for supplerende undersøkelser.

Usikkert Problemkartlegging i områder der vi har lite kunnskap om tilstand og

påvirkningsfaktorer.

60

7 Fastsatte miljømål

7.1 Miljømål

Forvaltningsplanen omhandler miljømål for de vannforekomster i Vannområde Ranfjorden

som ikke ser ut til å nå god kjemisk og økologisk status innen 2015. I kapittel 9 er det

oppsummert miljømål som de ulike tiltakene er rettet mot. For oversikt over miljømål for hver

vannforekomst, se tabell 6.1til 6.25 i tiltaksprogrammet.

7.1.1 Standard miljømål

Standard miljømål er et felleseuropeisk minimumsmål både når det gjelder hvilke

kvalitetselement man skal måle på og hvilke grenseverdier som skal tilfredsstilles

I vassdrag der det er fastsatt strengere miljømål enn standard miljømål må de strengeste

målene innfris (§ 13 i forskriften, om forholdet til andre miljøbestemmelser). Eksempler kan

være bestemmelser gitt i noen av Vanndirektivets datterdirektiver, nasjonale lover- og

forskriftsverk, juridisk bindende planer etter plan- og bygningsloven osv.

Økologisk tilstand

Det utarbeides nå et økologisk klassifiseringssystem som beskriver grenseverdier for ulike

tilstandsklasse for alle vanntyper. Den viktigste grenseverdien er den mellom ”god tilstand”

og ”moderat tilstand”. Denne definerer hvilke vannforekomster som har behov for tiltak for å

oppnå miljømålet.

Det generelle målet er at overflatevann skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand,

mens grunnvann skal ha minst god kjemisk og kvantitativ tilstand innen 2015.

Vannforekomster som har svært god eller god tilstand må beskyttes mot forringelse av

tilstanden.

I tillegg kommer grenseverdiene for de 33 spesifikke miljøgifter (prioriterte stoffer).

Hovedmål

Hovedmålet for arbeidet i Vannområde Ranfjorden er å forbedre miljøtilstanden i vassdrag

som er påvirket av vannkraft, reetablere fiskebestandene i vassdrag som har vært smittet av

Gyrodactylus salaris, samt redusere forurensning fra industri og gruvedrift.

61

Kjemisk tilstand

Kravet om god kjemisk tilstand relaterer seg til en liste på 33 prioriterte miljøgifter. Når det

gjelder kjemisk tilstand skal også kravene i forurensningsforskriftens kapittel 17 oppfylles.

For å oppnå god kjemisk tilstand i vann skal grenseverdier for miljøgifter ikke overskrides i

sedimenter eller i biota. De utvalgte miljøgiftene er forbindelser som er giftige og ofte lite

nedbrytbare i det akvatiske miljø. Listen over miljøgifter består både av organiske

forbindelser og tungmetaller (Cd, Hg, Ni, Pb).

Listen over prioriterte miljøgifter vil jevnlig revideres og listen vil kunne utvides med andre

forbindelser som er viktige for Norge i kommende planperioder. EU-kommisjonen har

utarbeidet et forslag til en liste over prioriterte stoffer. Listen inneholder 33 navngitte stoffer.

Stoffene er delt inn i:

Prioriterte farlige stoffer: 11 stoffer

Prioriterte stoffer under vurdering: 14 stoffer

Prioriterte stoffer: 8 stoffer

Utslipp eller bruk av stoffene i den første kategorien skal opphøre innen 2020. For stoffene i

den tredje kategorien skal utslippene reduseres kontinuerlig slik at konsentrasjonsmål oppnås.

Stoffene i den andre kategorien skal vurderes mht å bli tatt opp på listen over prioriterte

farlige stoffer eller overføres til kategori 3.

Tilstandsklasse og miljømål

Tabell 11 viser sammenhengen mellom dagens tilstand i en vannforekomst og status for

miljømålet. Hvis en vannforekomst er i moderat tilstand eller dårligere, så må det settes inn

tiltak for å oppnå miljømålet. Det er vannforekomster i disse tilstandsklassene som er omtalt

med miljømål og tiltak i tiltaksprogrammet.

Tabell 11. Miljømål i forhold til tilstandsklasse

Klasse Status miljømål

Meget god Miljømål tilfredsstilt

God

Moderat Tiltak nødvendig for

å nå miljømål Dårlig

Meget dårlig

62

7.1.2 Miljømål for stert modifiserte vannforekomster (SMVF)

61 vannforekomster i Nordland er klassifisert som SMVF. For SMVF gjelder andre miljømål

enn i naturlige vannforekomster. En slik vannforekomst er så påvirket av et fysisk inngrep at

miljømålet ”god økologisk tilstand” ikke med rimelighet kan oppnås. Årsaken til inngrepet

skal være et samfunnsnyttig formål. Dette formålet kan ikke erstattes av alternativer som er

teknisk gjennomførbare og uten forholdsmessige store kostnader, og samtidig bedre

miljømessig.

Miljømålet for SMVF er definert som ”godt økologisk potensial” (forkortet GØP), men må

også oppfylle ”god kjemisk tilstand”.

Avbøtende tiltak anses som realistiske som grunnlaget for GØP dersom:

a) Det finnes nødvendige virkemidler (hjemmelsgrunnlag) til å gjennomføre tiltakene

innen planperioden

b) Tiltaket gir klare miljøforbedringer og ikke går vesentlig ut over samfunnsnyttige

formål (for eksempel kraftproduksjon, flomvern, drenering, havneanlegg, skipsfart)

som aktiviteten tjener

c) Tiltaket ikke får vesentlig ut over miljømålet generelt

Dette miljømålet skiller seg fra miljømålet til naturlige vannforekomster ved at en

samfunnsvurdering skal inngå i tillegg til miljøvurderingen. Siden miljømålet også er ”god

kjemisk tilstand”, så kan det ikke aksepteres mer forurensning i en SMVF enn i en naturlig

vannforekomst.

Godt økologisk potensial (GØP): I Norge er der valgt å fastsette miljømål for SMVF

ved å vurdere hvilke avbøtende tiltak som er realistiske å gjennomføre i hver enkelt

SMVF. Dette fremkommer som en avveining mellom naturtilstanden for gjeldende

vanntype og det som er mulig innenfor dagens utnyttelse av vannforekomsten. Den

økologiske effekten av de miljøforbedrende tiltakene utgjør miljømålet ”Godt økologisk

potensial”.

Sterkt modifisert vannforekomst (SMVF): En forekomst av overflatevann som på grunn

av fysiske endringer som følge av menneskelig virksomhet i vesentlig grad har endret

karakter. Som oftest gjelder dette vassdrag med store vannkraftanlegg eller forbygninger,

eller kystvann med havner eller fjorder med forandret ferksvannspåvirking.

63

7.1.3 Miljømål for beskytta områder

EUs vanndirektiv forutsetter at miljømålene aldri skal føre til lavere beskyttelse/vern enn det

nasjonale, regionale eller lokale vedtak har lagt opp til. Det er den strengeste eller mest

ambisiøse bestemmelsen som gjelder hvis vannforekomsten er underlagt en eller flere

regimetyper i tillegg til de grunnleggende miljømålbestemmelsene som vannforskriften

beskriver. Hvis en skal gjøre tiltak i vannforekomster, må en sjekke at tiltakene ikke er i strid

mot regelverket i de beskytta områdene.

For noen områder kan det være aktuelt med mindre strenge miljømål enn det som følger av

vannforskriften, for å opprettholde verneformålet. Et eksempel på dette kan være næringsrike

våtmarker som er vernet som naturreservater på grunn av rikt fugle- og planteliv. Omfattende

tiltak for å redusere tilførselen av næringsstoffer kan her være i strid med verneformålet,

dersom det fører til redusert artsmangfold.

7.1.4 Miljøambisjon

I tillegg til miljømål har vi brukt noe vi kaller en miljøambisjon. Dette har blitt brukt hvor vi

har en ambisjon om endring av vannføring i et regulert vassdrag. Grunnen til at dette er en

miljøambisjon og ikke et miljømål, er at aktuelle vassdragskonsesjoner må være ferdig

revidert før vi kan sette endret vannføring som miljømål. Fram til aktuell konsesjon er

revidert og det eventuelt er fastsatt endringer i manøvreringsreglementet må derfor endret

vannføring settes som en miljøambisjon og ikke som et miljømål. En vannforekomst kan

dermed ha ”godt økologisk potensial” i dag, men i tillegg en miljøambisjon om endring av

vannføring.

7.2 Utsatte frister og mindre strenge miljømål

Der det viser seg å være teknisk umulig å oppfylle målet om ”god tilstand”, eller det vil

medføre uforholdsmessig store kostnader, gir direktivet anledning til å utsette måloppnåelsen

eller fastsette mindre ambisiøse miljømål. Mindre strenge miljømål vil ikke bli brukt i første

planperiode.

7.2.1 Utsatte frister

Etter at miljømålet er beskrevet, skal det vurderes om de samlede kostnadene ved å

gjennomføre alle realistiske tiltak som har positiv effekt på de økologiske forholdene, er

uforholdsmessige høye. Hvis dette er tilfelle, kan det etter § 9 i forskriften foreslås utsettelse.

Det er da snakk om utsatt frist for måloppnåelse. I henhold til forskriften så kan fristene

64

forlenges med inntil 12 år, forutsatt at det ikke forekommer ytterligere forringelse av

tilstanden i den berørte vannforekomsten og minst ett av følgende forhold gjør seg gjeldende:

Forbedringene kan av tekniske årsaker ikke gjennomføres innen fristen,

Det ville være uforholdsmessig kostnadskrevende å gjennomføre forbedringen innen

fristen, eller

Det foreligger slike naturforhold at en forbedring av vannforekomsten innen fristen

ikke lar seg gjennomføre.

I Vannområde Ranfjorden er det 22 vannforekomster som trenger utsettelse for å nå

miljømålet. Hovedårsaken til utsettelsene er manglende virkemidler, kostnadene er

uforholdsmessige høye eller at det vil ta tid før effekten av tiltak er stor nok til at man når

miljømålet. Manglende virkemidler er knyttet til at noen tiltak krever revisjon av konsesjon

for å bli gjennomført og konsesjonen sannsynligvis ikke blir åpnet i planperioden.

For de vannforekomstene hvor det er utsettelse på miljøambisjonen om endring av vannføring

så skal fortsatt godt økologisk potensial oppnås innen 2015.

Tabell 12. Oversikt over vannforekomster og miljømål som trenger utsettelse og årsak til

utsettelsen.

Vannforekomst Status SMVF Miljømål Utsettelse Årsak

Ranavassdraget- Ferskvann

Trolldalselva

156-12

Risiko SMVF Miljøambisjon om

endring av vannføring.

2021 Revisjon av

konsesjon 2019

Tverråga

156-18

Risiko SMVF Optimale

produksjonsforhold for

laks og/eller sjøørret og

andre vannlevende

organismer.

Miljøambisjon om


I 2015 må tilstanden

likevel være optimal i

forhold til antall år etter

friskmelding.

2021 Revisjon av

konsesjon 2027.

Det vil ta tid

etter

friskmelding fra

Gyro før

produksjons-

forholdene er

optimale

Tverråga

156- 13



2021 Revisjon av

konsesjon 2027

Blakkåga Risiko SMVF Miljøambisjon om 2021 Revisjon av

65

156-14 endring av vannføring. konsesjon 2021

Ranaelva

156-22

Optimale



andre vannlevende

organismer.




friskmelding.

2021 Det vil ta tid

etter

friskmelding fra

Gyro før

produksjons-

forholdene er

optimale

Ranaelva

156-35

Risiko Optimale



andre vannlevende

organismer.




friskmelding.

2021 Det vil ta tid

etter

friskmelding fra

Gyro og åpning

av vassdraget

før

produksjons-

forholdene er

optimale

Ranaelva

156-34

Risiko Optimale



andre vannlevende

organismer.




friskmelding.

2021 Det vil ta tid

etter

friskmelding fra

Gyro og åpning

av vassdraget

før

produksjons-

forholdene er

optimale.

Plura

156-53

Risiko Tilnærmet naturlige

vandringsforhold og

optimale



andre vannlevende

organsimer.




friskmelding. I tillegg

må det være tilnærmet

naturlige

vandringsforhold.

2021 Det vil ta tid

etter

friskmelding fra

Gyro og åpning

av vassdraget

før

produksjons-

forholdene er

optimale

Kisbekken- Ferskvann

Kisbekken

156-51

Risiko SMVF Alle prioriterte stoffer

under klassegrensen.

2021 Tiltak trolig av

uforholdsmessig

stor kostnad i

66

forhold til nytte

Mobekken- Ferskvann

Mobekken

156-49


under klassegrensen.

2021 Sterkt

forurenset og

det vil ta tid før

god tilstand

oppnås

Ranfjorden- Mo- Kystvann

Ranfjorden- Mo

0362011000-2


under klassegrense.

Opphør av

kostholdsråd.

2021 Det vil ta tid før

friskmelding av

kostholdsråd

Røssågavassdraget- Ferskvann

Leirelva

155- 13

Optimale



andre vannlevende

organismer.




friskmelding.

2021 Det vil ta tid

etter

friskmelding fra

Gyro og åpning

av elva før

produksjons-

forholdene er

optimale

Leirelva

155- 16

Optimale



andre vannlevende

organismer




friskmelding.

2021 Det vil ta tid

etter

friskmelding fra

Gyro og åpning

av elva før

produksjons-

forholdene er

optimale

Bleikvasselva

155-11




andre vannlevende

organismer.

Alle prioriterte stoffer

under klassegrense.

2021 Sterkt

forurenset og

det vil ta tid før

god tilstand

oppnås

Lille

Bleikvatnet

Få kontroll med

utlekking av

tungmetaller fra

deponier og

avgangsmasse.

organismer.

2021 Sterkt

forurenset og

det vil ta tid før

god kjemisk

tilstand oppnås

Bjerkavassdraget- Ferskvann

Bjerkaelva

155-33




2021 Genbanken må

flyttes eller

legges ned for at

67

andre vannlevende

organismer.

Miljøambisjon om

endret vannføring.

vassdraget skal

åpnes for

oppgang

Holmelv/- Fagervollvassdraget- Ferskvann

Holmelva

157-24


endret vannføring.

2021 Revisjon av

konsesjon 2019.

Holmelva

157- 21



2021 Revisjon av

konsesjon 2019

Isvassåga

157-5



2021 Revisjon av

konsesjon 2019

Østerdalselva

157-8



2021 Revisjon av

konsesjon 2019

Nedre

Fagervollvatnet

(Holmvatnet)

157-45354

Risiko SMVF Selvproduserende

ørretbestand.

2021 Revisjon av

konsesjon 2019

Sjona- Indre- Kystvann

Sjona- Indre

0362020201

Mulig

risiko

God økologisk og

kjemisk tilstand

2021 Tiltak trolig av

uforholdsmessig

stor kostnad i

forhold til effekt

7.2.2 Mindre strenge miljømål

Når en vannforekomst er så påvirket av menneskelig virksomhet at det er umulig eller

uforholdsmessig kostnadskrevende å nå målene, kan det etter § 10 i forskriften fastsettes

mindre strenge miljømål dersom følgende vilkår er oppfylt:

De miljømessige og samfunnsøkonomiske behov som denne menneskelige

virksomheten tjener, ikke uten uforholdsmessige kostnader kan oppfylles på andre

måter som er miljømessig vesentlig gunstigere,

Det sikres en høyest mulig tilstand for overflatevann og grunnvann gitt de store

påvirkningene som er til stede, og

Det ikke forekommer ytterligere forringelse av tilstanden i den berørte

vannforekomsten.

Mindre strenge miljømål vil ikke bli brukt i første planperiode. Dermed vil vannforekomster

som faller under denne beskrivelsen få utsatt miljømål i første omgang.

68

8 Økonomisk analyse av vannbruk

Norge har kommet svært kort på dette feltet, og vi har ikke nok kunnskap og

bakgrunnsmateriale til å kunne utarbeide en økonomisk analyse slik direktivet beskriver. De

viktigste formene for vannbruk i de 9 vannregionene i Norge er:

Vannkraft

Industri

Husholdninger

Landbruk

Akvakultur og fiske

Vannkraft, industri, husholdning og landbruk påfører også betydelige belastninger på

vannmiljøet.

Nordland er etter Sogn og Fjordane det største vannkraftfylket i Norge, og Vannområde

Ranfjorden utgjør et tyngdepunkt for vannkraftutbygging i Nordland. Mo i Rana er et

industrisenter og har et stort behov for vann i form av kraftbehov og bruk av vann i prosesser.

I tillegg så brukes stadig mer arealer til akvakultur.

Tabell 13 viser hvor stor andel av kostnadene kommunene i hver region har ved å levere

vann, som dekkes av kommunale avgifter og gebyrer. Kapitalkostnader er beregnet ut fra

lineær avskrivningsmetode. Noen kommuner bruker andre avskrivningsmetoder i beregningen

av gebyrgrunnlaget (=netto totalkostnad), og har dermed fått en annen finansiell dekningsgrad

enn den som er beregnet her. Det vil dermed være usikkerhet knyttet til oppgitte prosenter.

Tabell 13. Statistisk sentralbyrås kommunevise oversikt over kostnadsdekning ift

husholdninger i regionene i Norge 2001- 2005 i %.

Vannregion %

Glomma 92

Vest Viken 91

Sør-Vest 91

Vestlandet 85

Møre og Romsdal 95

Trøndelag 85

Nordland 81

Troms 73

Finnmark 92

69

9 Sammendrag av tiltaksprogrammet

Etter forskriften om rammer for vannforvaltning har VRM i samarbeid med VRU utarbeidet

et tiltaksprogram som beskriver hvilke beskyttelsestiltak og hvilke miljøforbedrende tiltak

som er nødvendige for å nå eller opprettholde miljømålene. Tiltaksprogrammet er lagt som

vedlegg 1.

Ved at alle tiltak innenfor hele nedbørfeltet til vannforekomstene vurderes samtidig og etter

samme kriterier, ligger det til rette for å velge de mest effektive tiltakene slik at målene kan

nås til en lavest mulig kostnad for samfunnet. Tiltakene i tiltaksprogrammet er ikke bindende

og det vil fortsatt være gjeldende myndighet etter relevant regelverk som tar endelig

beslutning om gjennomføringen av tiltak.

Grunnlaget for tiltaksprogrammet er tiltaksanalysen. I en tiltaksanalyse tar man utgangspunkt

i de resultatene man har fra karakteriseringen.

Tiltakene skal så langt det er mulig prioriteres ut fra kostnadseffektivitet, det vil si at de

tiltakene som gir ”mest miljøforbedring per krone” skal prioriteres først.

Tabell 14. Antall foreslåtte nye tiltak i tiltaksprogrammet fordelt på ansvarlig

sektormyndighet. For enkelte tiltak er det flere sektormyndigheter.

Sektormyndighet Totalt antall nye tiltak

Fiskeridirektoratet 0

Kystverket 0

Mattilsynet 0

Norges vassdrags- og energidirektorat 109

Statens Vegvesen 8

Kommuner 65

Fylkesmannen 92

Bergvesenet 3

Direktoratet for naturforvaltning 15

Statens forurensningtilsyn 12

Tabell 15 til 25 gir en oppsummering av tiltaksprogrammet. Miljømål er en oppsummering av

hvilke miljømål de aktuelle tiltakene retter seg mot. Vannforekomst vil oppgi antall

vannforekomster hvor tiltaket er foreslått. Kostnad og effekt av samme tiltak vil kunne variere

mellom vannforekomster og det er således en usikkerhet i grupperingen.

Mål

Målet med tiltaksarbeidet er å finne fram til den kombinasjonen av tiltak (” tiltakspakken ”)

som mest kostnadseffektivt gjør det mulig å nå eller opprettholde miljømålene for alle

vannforekomstene.

70

Kostnad er en antatt snittpris per tiltak, og ikke oppsummert for hele vannområdet.

1: < 100 000, 2: 100 000 – 1 000 000, 3: 1 000 000 <

Effekt er en antatt effekt for tiltaket og ikke oppsummert for hele vannområdet.

1: Liten effekt, 2: Middels eller blandet effekt, 3: Stor effekt

I tiltaksprogrammet er det også oppgitt en prioritering av tiltaket.

Det er også skilt mellom hvilken sektor som har myndighet og hvem som har ansvar.

Myndighet er den sektoren som er tilsynsmyndighet, den som kan pålegge tiltak og den som

tar den endelige beslutningen om gjennomføring av tiltak. Ansvar er den som har ansvaret for

å gjennomføre tiltaket. Se vedlegg 4 for oversikt iver myndighetenes ansvarsområder for

gjennomføring av tiltak.

Dette er en oppsummering av tiltaksprogrammet, og det vil være enkelte tiltak som ikke er

nevnt her.

9.1 Eksisterende og miljøopprettholdende tiltak

En rekke tiltak er gjennom årene gjennomført for å forebygge og forbedre tilstanden i vann. I

tillegg pågår det arbeid med tiltak for å forbedre tilstanden i mange vannforekomster.

Tiltaksprogrammet gir en oversikt over dette (Kap 4.1). Eksempler på slike tiltak er

biotoptiltak i regulerte vassdrag, oppbygging av vassdrag etter rotenonbehandling,

forebygging mot rømming av oppdrettsfisk og avløpsplaner. Oversikten kan være mangelfull.

Mange av disse tiltakene er det også viktig at man fører videre i tillegg til de nye tiltakene

som blir foreslått i tiltaksprogrammet.

9.2 Avbøtende tiltak ved hydrologiske endringer

9.2.1 Regulerte elver og innsjøer

Tiltak i regulerte elver og innsjøer er som regel basert på at man vil forbedre tilstanden i

vannforekomsten uten at man fjerner inngrepet som er årsaken til at vannforekomsten ikke

lengre er naturlig.

71

Tabell 15. Tiltak foreslått for å nå miljømålene i regulerte elver og innsjøer. Enkelte av tiltakene er det hjemmel for i dagens konsesjoner, mens

andre tiltak kan først gjennomføres ved en eventuelle revisjon av konsesjon. VF står for vannforekomster.

Foreslåtte tiltak Miljømål Antall VF Kostnad Effekt Myndighet Ansvar

Miljøbasert vannføring

(minstevannføring,

spyle- og lokkeflom)

Miljøambisjon om endring av vannføring. 29 ? 3 NVE Vannkraft-

bransjen

Fiskeutsettinger Optimale produksjonsforhold for laks og/eller

sjøørret og andre vannlevende organismer.

Bedre kvaliteten på røyebestanden.

7 2 2 Fylkesmannen

DN

Vannkraft-

bransjen

Biotoptiltak Optimale produksjonsforhold for laks og/eller

ørret og andre vannlevende organismer.

22 2 2 NVE

Fylkesmannen

Vannkraft-

bransjen

Restaurering og

miljøtilpasning av

terskler

Tilnærmet naturlige vandringsforhold og

optimale produksjonsforhold for laks og/eller


8 1-2 2 NVE Vannkraft-

bransjen

Refugier i

reguleringsmagasin

Optimale produksjonsforhold for laks og/eller


8 2 3 NVE Vannkraft-

bransjen

Tynningsfiske Bedre kvaliteten på røyebestanden. 6 1 2 Fylkesmannen Vannkraft-

bransjen

Tappe- og

fyllingsrestriksjoner

Miljøambisjon om endring av vannføring 7 ? 3 NVE Vannkraft-

bransjen

Tiltak for å forhindre

feilvandring av laks- og

sjøørretsmolt


sjøørret og andre vannlevende

1 3 3 DN Vannkraft-

bransjen

72

9.3 Avbøtende tiltak ved morfologiske endringer

9.3.1 Vannkraftutbygging

Vannkraftutbygging fører ikke bare til hydrologiske endringer, men gir også ofte betydelige morfologiske endringer i form av fysiske inngrep

som kraftverksdammer, reguleringsmagasin, bekkeinntak, veger, rørgater, kanaler, kraftlinjer m.m. Kompenserende tiltak for disse påvirkningene

er mye av det samme som for tiltak for hydrologiske endringer og det vises til kap. 9.2.1.

9.3.2 Vandringshindre for fisk

Tabell 16. Tiltak foreslått for å nå miljømålene i vannforekomster med vandringshinder. VF står for vannforekomster.


Bygge en eller flere

terskler nedstrøms

vandringshinder.Senke

rør/kulvert gjennom

veg eventuelt anlegge

bru

Tilnærmet naturlige vandringsforhold og

optimale produksjonsforhold for laks og/eller


8 1-2 3

Fylkesmannen

NVE

Vegvesenet

Kommune

Vegvesenet

(grunneier)

Restaurere/bygge

laksetrapp

5 2-3 ? NVE

Fylkesmannen

DN

Jernbaneverket

Vannkraft-

bransjen

73

9.3.3 Forbygninger/erosjonssikringer

Tabell 17. Tiltak foreslått for å nå miljømålene i vannforekomster påvirket av forbygninger/erosjonssikringer. VF står for vannforekomster.


Miljøtilpasning av

forbygninger/

erosjonssikringer

inkludert reetablering

av kantvegetasjon,

utlegging av

stein/steingrupper og

sikringsbuner



Forhindre erosjonsskader som følge av økt

vannføring

10 2-3 3 NVE (Fylkesmannen)

Grunneier

Vegvesenet

Vannkraft-

bransjen

9.4 Forurensning overgjødsling

9.4.1 Landbruk

Flere av tiltakene krever befaring av kommunen for å kartlegge tilstanden og klargjøre behovene for de nevnte tiltakene.

Tabell 18. Tiltak foreslått for å nå miljømålene i vannforekomster påvirket av jordbruk. VF står for vannforekomster.


Informasjon om lagring

av rundballer på en mer

miljøvennlig måte og

kontroll.

Redusere forurensning fra jordbruksdrift. 9 1 2 Kommunen Grunneier

Oppdatert gjødselplan

med fokus på bedre

tilpasset spredemetode

og spredetidspunkt

7 1 2 Kommunen Grunneier

74

Erosjonssikring av

kanaler/bekkeløp

6 1-2 1-2 NVE Grunneier

Reetablering og

kontroll av

vegetasjonssone/

kantsone

10 1 2 Kommunen

Fylkesmannen

Grunneier

Vårarbeiding av

åkerarealer (harving

eller pløying kun om

våren, evt.direktesåing)


Begrense/kanalisere

beitedyrs adkomst til

vassdraget


9.4.2 Kommunalt avløp

I Vannområde Ranfjorden er det flere vannforekomster som har kommunale avløp som påvirkningsfaktor. Her er det imidlertid en rekke tiltak

som er satt i gang og planlegges. Der disse tiltakene gjennomføres, forventes det at tilstanden vil forbedres.

Tabell 19. Tiltak foreslått for å nå milømålet i vannforekomster påvirket av overgjødsling fra kommunale avløp. VF står for vannforekomster.


Følge avløpsplan for

Rana kommune

God kjemisk tilstand. 2 3 3 Fylkesmannen

Kommunen

Kommunen

Følge avløpsplan for

Hemnes kommune

2 3 3 Fylkesmannen

Kommunen

Kommunen

Samle spredt avløp og

stille krav til

slamavskiller

God kjemisk tilstand. 1 ? ? Kommunen

75

9.5 Forurensning - miljøgifter

9.5.1 Industri

Det er utarbeidet en egen tiltaksplan for Indre Ranfjorden for å bli kvitt kostholdsrådet. For å ha mulighet til nå dette målet anbefales det at

tiltaksplanen følges.

Tabell 20. Tiltak i tiltaksplan Indre Ranfjorden. VF står for vannforekomster.


Gjennomføre

tiltaksplan for Indre

Ranfjorden

Alle prioriterte stoffer under klassegrensen.

Opphør av kostholdsråd.

2 3 3 SFT Kommunen

Grunneier

Nærings-

virksomhet For nærmere beskrivelse av tiltak se ”tiltaksplan for Indre Ranfjorden”.

9.5.2 Gruvevirksomhet

Det er en del usikkerhet og uenighet mellom vannregionmyndigheten (Fylkesmannen) og Bergvesenet knyttet til miljøtilstanden i

vannforekomstene tilknyttet gruvene i vannområde. Det er av denne grunn ikke kommet så mange konkrete tiltaksforlag, og miljøtilstanden i

disse vannforekomstene bør derfor kartlegges grundigere og mulige tiltak bør utredes nærmere.

Tiltak 3 i tabellen er rettet mot Kisbekken. Dette tiltaket vil være veldig dyrt og vil føre til en ødeleggelse av alpinalegget. Det er også usikkert

om det vil ha stor effekt. Det er av denne grunn antatt at virkningene av tiltaket ikke vil stå i forhold til kostnadene slik situasjonen er nå.

76

Tabell 21. Tiltak foreslått for å nå miljømålet i vannforekomster som er påvirket av gruveforurensning. VF står for vannforekomster.


Sikre mot utlekking av

tungmetaller fra

deponerte

avgangsmasser fra

Bleikvassli gruver

Få kontroll med overløp og utlekking av

tungmetaller fra deponier og avgangsmasse

Alle prioriterte stoffer under klassegrense.

1 3 ? SFT Nærings-

virksomhet

Tetting av terskel som

deler Lille- Bleikvatnet

og etablering av

kantsone

1 2 ? SFT Nærings-

virksomhet

Samle veltemateriale

med etterfølgende

tildekking

Alle prioriterte stoffer under klassegrense. 1 3 ? SFT Bergvesenet

Kommunen

9.5.3 Grunnvann

Vi har ikke oversikt over hvilke tiltak som gjennomføres i dag, så det er mulig at flere av disse tiltakene allerede gjennomføres.

Tabell 22. Tiltak foreslått for grunnvannsforekomster. VF står for vannforekomster.

Foreslåtte tiltak Miljømål Antall VF Kost Effekt Myndighet Ansvar

Tiltak i tilliggende vannforekomster God kjemisk og kvantitativ tilstand 9

Tilsyn med nedgravde oljetanker 1 2 Kommune

Fylkesmannen

Kommune

Fylkesmannen

Nærings-

virksomhet

Oljeutskillere 1-2 2-3 Kommune

Fylkesmannen

Nærings-

virksomhet

77

Tilsyn/kontroll med forurenset grunn 1 2-3 SFT

Fylkesmannen

SFT

Fylkesmannen

Nærings-

virksomhet

Håndtering av farlig avfall og

kjemikaliebruk i verksteder

1 2 Fylkesmannen Nærings-

virksomhet

Regelmessig feiing av fortauer og

rennesteiner

? 2-3 Kommunen Kommunen

Regelmessig tømming av

gatesandfang


Oppsamling av smeltevann fra

snødeponier


Sedimentering av overvann i dam ? 2-3 Kommunen Kommunen

Tiltak for infiltrasjon av overvann ? 2-3 Kommunen Kommunen

Tiltak for forsinkelse av

overvannstilførsel til nettet


9.6 Biologiske påvirkningsfaktorer

9.6.1 Rømt oppdrettsfisk

Rømt oppdrettsfisk er til stede i både sjøområdene og i vassdragene. Det vil likevel særlig være miljøtilstanden i vassdragene som blir påvirket

som følge av denne faktoren. Selv om det hovedsakelig er i vassdragene vi ser effekten av rømt oppdrettsfisk så må mange av tiltakene utføres i

kystvannsforekomster der kilden til rømt oppdrettsfisk ligger. Tiltakene vil likevel være rettet mot et miljømål i vassdragene. Det er viktig å

påpeke at dette forslaget ikke er i tråd med Fiskeridirektoratets forståelse av de nasjonale føringene om biologiske påvirkningsfaktorer.

Fiskeridirektoratet region Nordland har forstått føringen om at biologiske påvirkningsfaktorer i kystsonen skal holdes utenfor vanndirektivet slik

at det omfatter alle aktiviteter, fra karakterisering til forvaltningsplan m/tiltaksprogram. Det betyr at dersom det ved karakterisering av vassdrag

avdekkes at til eks. rømt oppdrettsfisk fra oppdrettsanlegg i kystsonen er et problem, så skal dette henvises til sektorvis behandling etter relevant

sektorlov, og ikke inngå i tiltaksanalysen, tiltaksprogrammet eller som del av forvaltningsplanen etter vanndirektivet Fylkesmannen har forstått

78

det slik at de biologiske påvirkningsfaktorer i kyst skal omtales der de påvirker miljøtilstanden i ferskvann. Det er av denne grunn også foreslått

tiltak i kystvannsforekomstene for å forbedre tilstanden i de aktuelle ferskvannsforekomstene.

Det er kun foreslått en videreføring av dagens tiltak og planer. Der er dermed ikke knyttet vannforekomster til tiltakene og miljømålene.

Tabell 23. Tiltak som bør videreføres for å nå miljømålene i vannforekomster med biologiske påvirkningsfaktorer.

Foreslåtte tiltak Miljømål Myndighet Ansvar

Gjennomføre dagens tiltak og planer i bekjempelsen av

Gyro og oppbygging av vassdrag

Hindre spredning av fiskesykdommer.,

parasitter og fremmede arter

Mattilsynet

Fylkesmannen

ND

Mattilsynet

Fylkesmannen

DN

Grunneier

Gjennomføre dagens tiltak mot rømming av

oppdrettsfisk

Hindre spredning av oppdrettsfisk til

vassdrag

Fiskeridirektoratet

Fylkesmannen

Fiskeridirektoratet

Næringsvirksomhet

Gjennomføre dagens tiltak mot lakeslus Redusere smittepress av lakselus på

villfisk.

Mattilsynet Fiskeridirektoratet

Mattilsynet

Næringsvirksomhet

Følge forskrift for ballastvann Minimere risikoen for spredning av

fremmede arter via ballastvann.

Sjøfartsdirektoratet Næringsvirksomhet

9.7 Beskytta områder

9.7.1 Drikkevann

Når det gjelder drikkevann skal det iverksettes tiltak for å ivareta behov for og krav til drikkevann og annen vannforsyning, beskytte

drikkevannskilder og redusere behovet for vannbehandling til drikkevannsformål. Når det gjelder beskyttelse av vannkilder vil en gjennomføring

av kravene i drikkevannsforskriftens § 4 (bestemmelser om forbud mot forurensning av vannforsyning) og § 14 (Vannkilde og vannbehandling)

kunne bidra til dette.

Det er kun foreslått en videreføring av dagens tiltak og planer. Der er dermed ikke knyttet vannforekomster til tiltakene og miljømålene.

79

Tabell 24. Tiltaksom bør videreføres i vannforekomster som er drikkevannskilder

Foreslåtte tiltak Miljømål Myndighet Ansvar

Tilsyn med og godkjenning av vannforsynsingssystemer, se til at

forskriften etterleves i praksis og at nødvendige tiltak bli

gjennomført. Hvilke tiltak som må gjennomføres må vurderes i

hvert enkelttilfelle.

Beskytte drikkevannskilder og redusere

behovet for vannbehandling til

drikkevannsformål

Mattilsynet Vannverkseier

9.8 Manglende kunnskap

Manglende kunnskap om vannforekomstene er et stort problem i enkelte deler av området, og gir oss en stor utfordring. Overvåkinger bør

gjennomføres både for å avklare tilstanden der den er usikker og for å sikrere kunne bestemme påvirkningsfaktorer.

Tabell 25. Tiltak foreslått der det er lite kunnskap om tilstanden, påvirkningsfaktor eller kilde. VF står for vannforekomster.


Overvåking Økt kunnskap for å fastsette tilstanden og gjøre mer rettet

tiltak.

15

80

9.9 Kostnader og virkemidler

9.9.1 Kostnad

Det er mange utfordringer knyttet til utarbeidelse av kostnadsoverslag for tiltakene. Problemet

med å lage kostnadsoverslag har ofte vært knyttet til usikkerhet om omfanget av tiltaket. For å

kunne si noe om kostnaden kreves mer detaljert kunnskap om vannforekomstene og området..

For de tiltakene det ikke har vært mulig å si noe om kostnadene så er det foreslått en relativ

kostnad fra 1 til 3. For de tiltakene det har vært mulig, er det foreslått kostnader i

tiltaksprogrammet. Oppsummering av disse kostnadene er:

Avløp

For avløpsplanen for Hemnes kommune vil det gjennomsnittlige investeringsbehovet i

planperioden være 2,5 mill kr årlig. Planperioden går fra 2003 til 2010 og det totale beløpet

vil bli 20 mill kr.

Utbedring av erosjonssikringer

Ca. 3,5 mill til 4, 5 mill. Det må også presiseres at dette er meget omtrentlige estimat for

miljømessig oppgradering av anlegg innenfor området.

Utbedring av vandringshinder

Totalt er det anslått ca. 800 000,- kr for utbedring av vandringshinder. Kostnadsanslagene i

tabellen er svært usikre.

Tiltaksplan for Indre Ranfjorden

I forbindelse med utarbeidelse av tiltaksplan for Indre Ranfjorden ble det gjort en økonomisk

analyse. For tiltak rettet mot sediment ligger kostnadene for landdeponi, dypvannsdeponi og

strandkantdeponi på henholdsvis ca. 3-6 mill, 90 – 120 mill, og 6 – 10 mill. Kostnader for

overvåking kommer i tillegg. Levering mottaksanlegg koster ca. 400 – 600 kr/tonn

Antatt kostnad for kartlegging og tester er 200 000 kr.Vika- området: Etablering av

avskjærende grøft til Vika- området er estimert å koste ca 10- 11 mill. kr.

9.9.2 Virkemidler

Direktivet og forskriften har et utvidet tiltaksbegrep ved at det også inkluderer virkemidler.

Med virkemidler menes styringsredskaper av juridisk, økonomisk eller administrativ art som

er nødvendig for å utløse tiltaket. Viktige virkemiddel er blant annet lover, forskrifter og

myndighet. Myndighet er viktig for å kunne pålegge de ansvarlige å gjennomføre aktuelle

tiltak.

81

Andre viktige virkemiddel er konsesjonsvilkår for vannkraftverk. Konsesjonene inneholder

hjemler for å pålegge konsesjonæren (regulanten) tiltak som kan forbedre tilstanden i

regulerte vassdrag. Eksempler på dette kan være hjemmel for utsetting av fisk og

terskelbygging. Mange konsesjoner har begrensete konsesjonsvilkår, og en revisjon av disse

konsesjonene kommer til å bli et viktig virkemiddel framover i tid. Revisjonsadgangen gir

primært muligheter for å sette nye vilkår for å rette opp miljøskader som er oppstått som følge

av utbyggingene. Selve konsesjonen kan ikke endres. Bestemmelser om HRV (høyeste

regulerte vannstand) og LRV (laveste regulerte vannstand) er del av konsesjonen og kan

derfor ikke endres. Restriksjoner som i praksis umuliggjør utnyttelse av hele reguleringen er

dermed ikke en del av revisjonsadgangen. Økt vannføring (redusert energiproduksjon) skal

prioriteres der dette er viktigst og gjerne der det er nasjonale miljøinteresser.

For at revisjon skal være aktuelt må vilkårene for å åpne revisjon være oppfylt. Dette

innebærer for det første at tidspunktet for mulig åpning av revisjon må være inntrådt. Videre

må representanter for lokale allmenne interesser ha fremsatt og begrunnet krav om revisjon.

Dette innebærer blant annet at kravet må være tilstrekkelig dokumentert og underbygget.

Endelig må det foreligge et konkret behov som kan avhjelpes ved revisjon. Det er NVE som

avgjør hvorvidt revisjon skal åpnes. I fremtiden kan det være naturlig at

Vannregionmyndigheten fremmer og begrunner et krav om revisjon på bakgrunn av

forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet.

Den lokale tiltaksanalysen og det regionale tiltaksprogrammet/forvaltningsplanen vil kunne gi

viktige innspill til revisjonen med tanke på hva som er de lokale problemene og ønskene for

vassdraget. Informasjon om dagens miljøforhold og mulige avbøtende tiltak vil også være et

viktig bidrag. Det er en nasjonal oppgave å vurdere kraftoppdekking, herunder hvor et

eventuelt energitap er mulig. Det må derfor gjøre en avveiing mellom krafttap og miljøgevinst

i en revisjon av konsesjon. Økt vannføring (redusert energiproduksjon) skal prioriteres der

dette er viktigst og gjerne der det er nasjonale miljøinteresser.

Økonomi og ressurser er et annet viktig virkemiddel, og ofte et manglende virkemiddel.

Mange kommuner og sektorer har allerede en begrenset økonomi og er presset på de

ressursene de har. Innenfor landbruk fins det tilskuddsordninger hvor det er mulig å søke om

økonomisk støtte for å gjennomføre tiltak som kan forbedre miljøtilstanden. I tillegg fins det

en rekke frivillige avtaler som er basert på frivillig innsats. Denne jobben er et viktig bidrag

for vannforvaltningen.

Se kapittel 7 i tiltaksprogrammet og vedlegg 4 for mer omtale av virkemidler og

myndighetenes ansvar.

82

10 Grensekryssende vannområder

Vanndirektivet forutsetter en

nedbørsfeltorientert og helhetlig

forvaltning av vann og vassdrag. Vannet

følger ikke landegrensene. Det vil si at

man må følge vannet over grensene og

samarbeide med nabolandene om

forvaltningen.

Hele vannregion Nordland grenser til

Sverige. Nordland grenser i hovedsak til

Bottenvikens vattendistrik, mens en veldig

liten del grenser til Bottenhavet

vattendistrik.

10.1 Tilstand i grensekryssende vassdrag

Det meste av områdene langs grensen mot Sverige er lite påvirket av menneskelig aktivitet. I

den nordlige delen av Vannområde Ranfjorden strekker Saltfjellet landskapsvernområde seg

helt inn til svenskegrensen.

I Vannområde Ranfjorden er det to regulerte vann som krysser grensen mellom Norge og

Sverige. Dette er Överuman (Umbukta) og Grasvatnet. Grasvatnet er satt i ingen risiko i

Sverige mens det er satt i risiko i Norge. Hovedårsaken til at Grasvatnet er plassert i risiko er

at vannet er regulert og er en SMVF. Grasvatnet har godt økologisk potensial. Överuman er i

risiko på Svensk side, mens det er satt i ingen risiko på Norsk side. For begge disse to

innsjøene anses belastningsgraden som liten.

I forhold til Sverige har vi vurdert faren for overføring av fiskesykdommer (inkl.

lakseparasitten Gyrodactylus salaris) og østlige fiskearter som den eneste betydelige

utfordringen. Se kapittel 4.5 om Biologiske påvirkningsfaktorer for mer informasjon.

Figur 26. Kart over vannregion i

Norge og vattendistrik i Sverige.

83

10. 2 Samarbeid

En forklaring på den ulike karakteriseringen kan være at Grasvatnet som vi har plassert i

risiko har norsk regulering, mens Överuman som Sverige har plassert i risiko har svensk

regulering. Vi samarbeide med Sverige for å få avklart årsak og sammenstille

karakteriseringen.

Grasvatnet har et godt økologisk potensial og det er dermed ikke foreslått noen tiltak. Da det

ikke har vært behov for tiltak så er det ikke samarbeidet med Sverige om eventuelle tiltak.

For å minimalisere risikoen for spredning av Gyrodactylus salaris og eventuelle andre

fiskesykdommer bør samarbeide mellom Norge og Sverige utvides for å kunne gjennomføre

mest mulig effektive forebyggende tiltak. Informasjonstiltak for å bevisstgjøre sportsfiskere

og andre vannbrukere om spredningsfarene og hvor viktig det er å desinfisere utstyr som har

vært brukt i smittede vassdrag vil være en del av dette. Det vises her til det arbeidet som er

startet opp i regi av Nordkalottrådet (The North Calotte Counsil).

84

11 Vurdering av klimaendringenes effekt på hydrologiske,

økologiske og fysiske forhold i vannregionen

Forskning viser at det globale klimaet er i endring. Vi ser endring allerede i dag, og forskning

viser at klimaet vil endre seg enda mer i de neste 100 år, også selv om vi får redusert

utslippene av klimagasser. I Norge forventes det at endringene vil gi varmere vær og mer

nedbør de fleste steder. Det vil bli mindre snø og mer regn og høyere frekvens av ekstremvær.

Endringene i klimaet vil berøre mange sektorer på forskjellige måter.

FNs klimapanel (IPCC) har påpekt at den globale middeltemperaturen allerede har steget med

0,6 °C siden 1860, og i løpet av de neste 100 år anslås det en videre temperaturøkning på 1,4-

5,8 °C. Regionale endringer kan bli sterkere og særlig for vår region og Arktisk er det ventet

større temperaturøkninger enn det globale gjennomsnittet. Ved et varmere klima øker

sannsynligheten for ekstremvær, for når det blir varmere blir det mer energi (og fuktighet) i

klimasystemet. Dermed kan vindhastigheten øke, lufta kan inneholde mer fuktighet og det vil

kunne gi sterkere orkaner og økt nedbør.

Klimaforskning og klimaet i Norge mot 2100

RegClim er et koordinert forskningsprosjekt for utvikling av ulike scenarier for

klimautvikling i Norden, omkringliggende havområder og deler av Arktisk ved en global

oppvarming. Det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til klimadata og RegClims arbeider.

Usikkerheten betyr derimot ikke uvitenhet, men at det er risiko for avvik.

Foreløpige resultater fra dette RegClim- prosjektet antyder at vi kan forvente en økning i

middeltemperatur på mellom 2,5 og 3,5 °C. Temperaturøkning vil være større i innlandet enn

langs kysten, og særlig sterkt i de nordlige delene av landet. De største temperaturendringene

forventes å komme om vinteren med minimumstemperaturer på 2,5- 4 °C over dagens nivå,

og økningen vil være sterkest i Finnmark. Sommerens gjennomsnittlige maksimum stiger med

2-3 °C, og mest på Sørlandet. Spesielt stor temperaturøkning ventes i de økologisk sårbare

områdene på Svalbard og i Barentshavs-regionen. Temperaturøkningen vil medføre kortere

vintre, og antallet mildværsdager om vinteren (minimumstemperatur over 0 °C) øker særlig i

lavlandet og i Arktisk. Varmere sommerdager med maksimumtemperatur over 20 °C blir

vanligere i sørøst.

Avhengig av landsdel forventes nedbørsmengden å øke med mellom 5 % og 20 % i løpet av

århundret. Størst blir økningen langs kysten i vest og helt i nord og nedbøren øker mest om

høsten. Nedbørsmengden om høsten anslås å øke med over 20 % på Vestlandet, i Midt- Norge

og i Nord- Norge. I hele Norge vil ekstreme nedbørsmengder opptre oftere

Årlig er det beregnet små endringer i gjennomsnittsdøgnets maksimale vindstyrke.

85

Vi ser endringer i klimaet allerede i dag, og som beskrevet over vil klimaet endre seg enda

mer i de neste 100 år, også om vi får redusert utslippene av klimagasser. Endringer i klimaet

vil berøre mange sektorer og regioner på forskjellige måter. Samfunnets sårbarhet for

klimaendringer vil også variere geografisk pga. forskjellig tilpasningsevne og regionale

variasjoner i klimaendringene (Miljøverndepartementet; rapport om sårbarhet for og

tilpasning til klimaendringer i sektorer i Norge)

11.1 Sannsynlig effekt av klimaendringene

De sannsynlige endringene i klima (for eksempel nedbør, temperatur, vindforhold,

luftfuktighet, skydekke, stråling) vil kunne ha direkte følge for (Veileder forvaltningsplaner

versjon1.3):

Hydrologiske forhold

o Vannføring (årlig og i periode av året)

o Grunnvannsnivå

o Markvannsforhold (sonen mellom

overflaten og grunnvannsspeilet)

o Bre, snø, og isforhold

o Erosjon og sedimenttransport

o Fordampning

Hyppighet og intensitet (omfang) av ekstrem-

situasjoner

o Flom

o Tørke, inkludert tilgang på vann fra

vassdrag, mark- og grunnvann

o Endringer i vannkvalitet generelt og i

tynningsgrad av forurensning

Vanntemperatur

Endringer i akvatiske økosystem

o Tap av arter og våtmarksbiotoper

o Endring i økoregioner (flyttes

mot nord)

Spredning av fremmede arter, ubalanse i økosystem

Heving av havnivået vil kunne medføre

o Saltvannsinntrenging i grunnvann nær kyst

o Erosjon

o At infrastruktur og bebyggelse

som settes regelmessig under

vann må flyttes

En viktig konsekvens av klimaendringene er at forholdene i mange vassdrag blir endret.

Endringene i vannføring henger sammen med endringer i snømengde. Flere perioder med

Figur 27. Kart som viser hvor

mange færre dager med

snødekke en kan få i2071-2100

sammenlignet med 1961-1990.

Kilde: SeNorge.no,

86

mild vinter og en generell økning i nedbør gir større vannføring i vassdragene om vinteren.

Om våren vil vannføring bli redusert i lavlandet som følge av redusert snødekke, mens den

øker i høyereliggende områder som følge av tidligere snøsmelting. Vannføring blir redusert

om sommeren pga. mindre nedbør og større fordamping, mens vannføringen på høsten øker

fordi nedbøren øker.

11.2 Vurdering av hvordan konsekvensene av klimaendringene kan tas inn

framtidige planperioder

Det er viktig at de tiltakene som foreslås i tiltaksprogrammet, ikke vil forverre eller

fremskynde de virkningene som klimaendringene kan gi. Klimaendringene kan også gi økt

usikkerhet når en skal forutsi virkninger av tiltak i vannforekomstene. Men det er viktig å

huske at 5- 12 år er kort tid i klimasammenheng, slik at de helt store endringene i forhold til i

dag antageligvis ikke er så store.

Mer nedbør vil kunne påvirke vannkraft (mer vann tilgjengelig for kraftproduksjon, men også

mulig annen fordeling over året enn det vi er vant til), og behovet for flom- og erosjonssikring

kan øke. Økt nedbør vil også ha betydning for restfelt etter gjennomført regulering og dermed

økt uregulert tilsig til elver som er berørt av regulering. Men økt nedbør kan også endre

forhold knyttet til vannforsyning og avløp i form av fortynning, økt overløp osv. Mildere vær

kan gi seg direkte utslag i mindre behov for oppvarming og dermed redusert etterspørsel etter

elektrisitet. I tillegg vil endret temperatur og nedbør generelt innvirke på mange forhold

Figur 28. Kart som viser endring i

sommeravrenning i2071-2100


Kilde: Senorge.no,

Figur 29. Kart som viser endring i

vinteravrenning i2071-2100


Kilde: Senorge.no,

87

knyttet til de fleste sektorer, for eksempel endrede forhold for jord- og skogbruksproduksjon,

og direkte endrede leveforhold for organismer i vannforekomstene.

Klimaendringene vil kunne føre til at klassifiseringssystemet kommer i utakt med

virkeligheten, og dette vil utløse behov for oppdatering/endringer av systemet. Så langt vi kan

se i dag vil slike klimaendringer gå over flere tiår.

Nasjonalt foregår det et arbeid (Klimatilpasning Norge, www.klimatilpasningnorge.no) for å

styrke samfunnets kapasitet til å møte klimaforandringene. Klimatilpasning i Norge er en

nasjonal satsing på tvers av departementene under ledelse av Miljøverndepartementet. Den

skal legge til rette for tilpasset informasjon til sektorer og myndigheter, og bidra til oversikt

og konkrete verktøy.

Miljøverndepartementet har satt sammen en rapport (Miljøverndepartementet;

Klimatilpasning i Norge – Regjeringens arbeid med tilpasning til klimaendringene) som tar

utgangspunkt i konsekvensene av klimaendringene for Norge og hvordan samfunnet vårt best

kan tilpasses et annet klima i fremtiden. Målet for arbeidet er å redusere samfunnets sårbarhet

for klimaendringene, og bidra til å styrke Norges tilpasningsevne (se

http://www.regjeringen.no/upload/MD/Vedlegg/Klima/Klimatilpasning/Klimatilpasning_rede

gjorelse150508.pdf).

http://www.klimatilpasningnorge.no/

http://www.regjeringen.no/upload/MD/Vedlegg/Klima/Klimatilpasning/Klimatilpasning_redegjorelse150508.pdf


88

12 Planer og forvaltningsverktøy som berører vanndirektivet

I det følgende er nevnt en del av de planene, aktivitetene og forvaltningsverktøyene vi har i

dag, og som får direktivet som paraply eller som viktig berøringspunkt.

Tabell 26. Planer, aktiviteter og forvaltningsverktøy i Vannområde Ranfjorden.

Fylkesvise planer for

småkraftverk

De kommende fylkesvise planer for småkraftverk er en ny ”samlet

plan” på regionalt nivå, og vil inneholde prioriteringer med hensyn

til etablering av kraftverk med installert effekt på 1- 10 MW.

Miljøfaglig vurdering

av småkraftverk i

Rana kommune

Rapport som skal bidra til at Rana kommune får en samlet oversikt

over småkraftpotensialet i kommunen, og at de på et overordnet nivå

får et inntrykk av nedbørsfeltenes/vassdragenes verdi og mulige

konsekvenser for landskap, naturmiljø, friluftsliv, reiseliv og

reindrift.

Miljøprogram for

landbruk

Miljøprogram innebærer et system med virkemidler på tre

forvaltningsnivå; nasjonalt, regionalt og kommunalt – samt

miljøplan på hvert enkelt foretak. Det vil være en ”rød tråd” mellom

kommunale tiltaksstrategier, regionalt miljøprogram og føringer på

nasjonalt nivå om miljøinnsatsen i jordbruket, både mht mål,

strategier og bruk av midler.

Tiltaksplan for Indre

Ranfjorden

Planen er et ledd i handlingsplan for forurensede sedimenter. Planen

omhandler tiltak for å redusere tilførsel av tjærestoffer til fjorden

slik at dagens kostholdsråd kan oppheves. Den danner grunnlag for

gjennomføring av tiltak i regi av de ansvarlige for forurensning og

for myndighetenes virkemiddelbruk.

Beredskapsplan mot

gyro i Leirfjord og

Rana området

Dersom pågående overvåkning skulle påvise gyro i deler av

regionen, er det viktig å kunne gjennomføre en snarlig behandling.

Dette for å forhindre spredning til de andre vassdragene

Bevaringsplan for

Ranaelva og Røssåga-

Leirelva

Plan for fiskebevaringsarbeid og dødfiskoppsamling i forbindelse

med rotenonbehandlingen 2003-04.

Kystsoneplan Formålet med kystsoneplanen skal være å bedre kommunens

kompetanse, forvaltningsgrunnlag og styringsmulighet i kyst- og

sjøområdene.

Kystsoneplanen er en kommunedelplan for kommunens sjø- og

kystområder og vil inngå i kommuneplanens arealdel.

Hovedplan avløp

Hemnes kommune

Hovedplanens målsetting er å utarbeide et realistisk arbeids- og

investeringsprogram med prioriterte tiltak for å oppnå

tilfredsstillende avløpsforhold i hele kommunen.

Forslag til

forvaltningsplan for

tilgrensende

vannregioner

Forvaltningsplan for Vannregion Finnmark, Troms og Bottenvikens

vattendistrik (Sverige).

Forvaltningsplaner for

verneområder

Forvaltningsplan for Saltfjellet- Svartisen nasjonalpark, Saltfjellet

landskapsvernområde og Holmholmen

Skjøtselplan for

verneområder

Skjøtselplan for Hammernesflåget, Hammerø, Dillern/Ørnes og

Husbymarka

89

13 Offentlig informasjons- og høringstiltak

God informasjon om arbeidet og bred deltagelse er i mange sammenhenger trukket fram som

viktige premisser for nå målene i vanndirektivet.

Utkastet til forvaltningsplanen har vært på høring i 6 mnd (04.02.09 – 10.08.09). Det ble først

gjennomført en delhøring (04.02.09 – 20.03.09). Forvaltningsplan med endringene som følge

av denne høringen ble behandlet i fylkesrådet før ny utsendelse 11.05.09 med frist 10.08.09.

Endringer som følge av disse høringene er vist i tabell 27 - 30. Alle høringsuttalesere er

tilgjengelig på vannportalen.

Høringen har vært annonsert i aviser, på vannportalen og på fylkesmannen hjemmeside. I

tillegg ble det sendt ut brev med link til dokumentet til VRU, VOG og Referansegruppen. Det

har vært arrangert en åpen høringskonferanse i tillegg til mange lokale informasjonsmøter.

Etter at forvaltningsplanen har fått sin tilslutning i VRU oversendes den til fylkeskommunen.

Etter dette skal forvaltningsplanen behandles i fylkesrådet, vedtas i fylkestinget og fastsettes

av regjeringen etter § 29 (vedtak av forvaltningsplaner) i vannforskriften.

Forvaltningsplanen skal legges fram for Kongen til godkjenning. I oversendelsen til

departementet skal det fremgå om det er gjort endringer i forhold til planutkastet og

begrunnelsen for eventuelle endringer. I samband med godkjenning kan Kongen fastsette

slike endringer i planen som finnes påkrevd ut fra hensynet til rikspolitiske interesser.

Forvaltningsplanen godkjennes første gang senest innen utgangen av 2009 og skal deretter

revurderes og om nødvendig oppdateres hvert sjette år.

Godkjente forvaltningsplaner skal legges til grunn for fylkeskommunal virksomhet og være

retningsgivende for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i vannregionen.

Eksempelvis kan en forvaltningsplan være retningsgivende for eventuell revisjon av

konsesjonsvilkår, saneringsplaner for avløp (kommunedelplan), miljøplaner innen landbruket,

opprydding i forurenset grunn eller sedimenter, driftsendringer på oppdrettsanlegg etc.

På vannportalen for Nordland vil det bli lagt ut en plan og journal over informasjons og

høringstiltak for vannregion Nordland. Dette innebærer når høringen er annonsert, hvilke

møter som arrangeres og hvem som har fått informasjon. Her vil det også være en oversikt

over høringer og vedtak for

Planprogram

Vesentlige spørsmål

90

13.1 Endringer som følge av andre del av høringen 11.05.09 – 10.08.09

Tabell 27. De viktigste utfall/endringer i forvaltningsplanen gjort på bakgrunn av den

offentlige høringen av forvaltningsplanen. Viser også endringer som er gjennomført for å

forbedre og forenkle teksten i dokumentene.

Kapittel Hva er endret

Sammendrag Sammendraget er blitt en bedre oppsummering av innholdet i

forvaltningsplanen. Blant annet er det tatt med tabell med oversikt over antall

tiltak fordelt på hver sektor.

Kap. 2 Ny overskrift er Informasjon om Vannregion Nordland.

Nytt underkapittel (2.1 Vannregion Nordland) med informasjon om

Vannregion Nordland er tatt med.

Kap. 3 Teksten om karakterisering og klassifisering er noe endret.

Nytt underkapittel (3.1 Resultat fra karakterisering i Vannområde Ranfjorden)

med resultat fra karakteriseringen er tatt med. Resultatene er presentert i form

av kart, tabeller og kakediagram.

Kap. 4 Det er tatt med søylediagram (fra vann-nett) som viser hvor mye hver

påvirkningsfaktor betyr.

Kap. 5 Beskrivelsen av de ulike vernetypene er tatt ut.

Tabell og kart med oversikt over beskytta områder er satt inn i dokumentet. I

tabellen er det skilt mellom de ulike typene beskytta områder i henhold til

forskriften.

Kap. 6 Beskrivelse av overvåking og hensikten er noe endret.

Det er tilføyd noen kapittel:

6.2 Overvåkingsstasjoner i Vannområde Ranfjorden

Viser overvåkingsstasjoner for pågående overvåking og overvåking

gjennomført som følge av tildelte midler til overvåking.

6.3 Overvåkingsresultat

Kort om resultat fra disse overvåkingene

6.4 Overvåkingskostnader

Sier kun generelt om estimatet på landsbasis og den overvåking som

er gjennomført som følge av tildelte midler.

6.5 Overvåking og sektoransvar

Oversikt over hvem som er ansvarlig for pågående overvåking og for

foreslått overvåking. Oversikten er i hovedsak hentet fra

”overvåkingsprogram for vannområde Ranfjorden”.

Kap 7 Beskrivelsen av de ulike typene miljømål er noe endret.

Tabell med oversikt over hvilke miljømål som trenger utsettelse er tatt inn i

dokumentet (her er alle vannforekomster som ikke trenger utsettelse tatt ut).

Vannforekomster som har miljømålet: Optimale produksjonsforhold for laks

og/eller sjøørret og andre vannlevende organismer, og krever friskmelding

fra Gyro og åpning av vassdraget for å oppnå dette målet får utsettelse. Dette

fordi det vil ta tid fra friskmelding til vassdraget har en optimal produksjon. I

2015 må tilstanden likevel være optimal i forhold til antall år etter

friskmelding.

Noen av miljømålene for SMVF var for ambisiøse og disse er omformulert

litt. I tillegg så er miljømålene blitt mer standardisert slik at de er mer

konsekvente.

Det er satte et hovedmål for Vannområde Ranfjorden:

91

Hovedmålet for arbeidet med Vannområde Ranfjorden er å forbedre

miljøtilstanden i vassdrag som er påvirket av vannkraft, friskmelding fra

Gyrodactylus Salaris og redusert forurensning fra industri og gruvedrift,

spesielt med fokus på opphør av kostholdsråd.

Kap. 8 Tatt med en setning om den viktigste formen for vannbruk i Vannområde

Ranfjorden.

Kap. 9 Tekst er noe kortet ned.

Det er tilføyd ett underkapittel (9.1 Eksisterende og miljøopprettholdende

tiltak) som er en oppsummering av de eksisterende tiltak fra kap. 4.1 i

tiltaksprogrammet. Tiltak for ivaretakelse av drikkevann og tiltak mot

biologiske påvirkningsfaktorer kommer inn her.

Det er satt inn nye tabeller med oppsummering fra tiltaksprogrammet. Disse

viser:

Type tiltak

Miljømål tiltaket er rettet mot

Antall vannforekomster hvor dette tiltaket er foreslått

Kost (i en grad fra 1 til 3)

Effekt (i en grad fra 1 til 3)

Myndighet (Den sektoren som er tilsynsmyndighet, den som kan

pålegge tiltak og den som tar den endelige beslutningen om

gjennomføring av tiltak)

Ansvar (den som har ansvaret for å gjennomføre tiltaket).

Tiltak under kapittel om biologiske påvirkningsfaktorer er nå kun

videreføring av dagens tiltak. Tiltak som tidligere var omtalt her er nå satt

under kap. 9.1 (Eksisterende og miljøopprettholdende tiltak) da det ikke er

foreslått noen nye tiltak utover dagens tiltak.

Det samme gjelder for beskyttelse av drikkevann.

Kap. 9.5.2 Tekst om at effekt av tiltak i Kisbekken ikke vil stå i forhold til

kostnadene slik situasjonen er nå. Kommunen er satt som ansvarlig i tillegg til

Bergvesenet. Bergvesenet er tatt ut som ansvarlige for de to første tiltakene i

tabell 21.

Det er tatt med tiltak for grunnvann (kap. 9.5.3) og manglende kunnskap (kap.

9.8).

Kap. 9.9.1: Oppsummering av kostnader i kapittel 5 i tiltaksprogrammet er

oppsummert.

Under kap. 9.9.2 er det satt inn tekst om hva som må være på plass for å åpne

en revisjon av konsesjon. I tillegg står det litt om forholdet mellom revisjon

av konsesjon og vanndirektivet. Herunder er det tatt med at man må vurdere

redusert energiproduksjon opp mot miljøgevinst.

Kap. 10 Nytt kapittel om grensekryssende vannområder.

Omtaler grensekryssende vannforekomster, tilstanden her og

påvirkningsfaktorer. I tillegg er det informasjon om hvordan samarbeidet med

Sverige har vært.

Kap. 12

(tidl. Kap.

10)

Overordnede planer er tatt ut og mer detaljerte planer for avgrensede

delområder, sektorer, saksområder osv. er tatt med. Oversikten er nå satt inn i

en tabell.

Kap 13 (tidl.

12)

Oversikt over antall høringsuttalelser og endringer som følge av siste del av

høringen er satt inn.

Oversikt over første delhøring er endret slik at den vise endring oppsummert

92

på hvert kapittel.

Kap 14.

(tidl. 13)

Det er tilføyd noen dokument.

Link til dokument eller prosjekt er oppdaterte slik at de linker direkte.

Hele

dokumentet

Satt inn tekstbokser som gir definisjoner, forklaringer, mål osv.

Fra kap. 9 og ut er rekkefølgen på kapitelene endret.

Linker er oppdatert slik at de linker direkte til omtalt dokument eller tema.

Vedlegg 1

(tidl. 4)

Se egen tabell for endringer i tiltaksprogrammet

Vedlegg 2 Tas ut da oversikten nå er i kapittel 5.



Vedlegg 4

(tidl. 7)

Vedlegg om myndigheters ansvarsområde er oppdatert på NVE (Norges

vassdrags- og energidirektorat) og JBV (Jernbaneverket) sine ansvarsområder

Tabell 28. De viktigste utfall/endringer i tiltaksprogrammet gjort på bakgrunn av den


forbedre og forenkle teksten i dokumentene.


Sammendrag Redigert tekst slik at det er en bedre oppsummering av innholdet i

tiltaksprogrammet.

Kap.2 Kortet ned kapittelet og gjort det litt mer konkret om miljømålene for

vannområdet.

Satt inn definisjon av SMVF.

Kap.4 Kap. 4.1 Omtale av tiltak mot biologiske påvirkningsfaktorer er tatt med. I

tillegg er tiltak for å ivareta drikkevannskvaliteten tatt med her. Disse

tiltakene er ikke knyttet til vannforekomster.

På bakgrunn av en befaring er det avklart at dagens tilstand i Langvatnet

(156-745) er GØP. Tabell 6.1 endres i henhold til dette.

Tabell 6.2 og kap. 4.3 Tiltak i Kisebekken er satt med lav prioritet (1).

Teksten i Kap 4.3 viser at dette tiltaket ikke vil bli prioritert. Kommunen er

også satt som ansvarlig.

På bakgrunn av en befaring er det avklart at det er behov for tiltaket

restaurering/miljøtilpasning av terskler i vannforekomsten Dalselva (156-45

). Tabell 6.6 endres i henhold til dette.

Tabell 6.13 og kap. 4.3: Ut i fra foreløpig rapport fra NIVA så tyder det på at

Røssåen ikke er overgjødslet. Miljømål og tiltak rettet mot jordbruk er

dermed tatt ut. Rapporten viser at det er en PAH- forbindelse her og en

kildekartlegging vil fortsatt stå som tiltak.

Tabell 6.1 – 6.25

Standardisert miljømål og tiltak slik at de er mer konsekvente.

Miljøbasert vannføring og minstevannspåslipp er slått sammen til

miljøbasert vannføring

Noen av miljømålene for SMVF var for ambisiøse og disse er

omformulert litt.

Kolonne med kostnad. Der vi ikke har kostnad er det satt i en skala

fra 1 til 3 (dette er et standard estimat for denne type tiltak).

Kolonne med effekt er tatt med (dette er et standard estimat for denne

93

type tiltak) i en skala fra 1 til 3.

Kolonnen Effekt/kostnad heter nå prioritet med en skala fra 1 til 3.

Det er her gjort en vurdering av kostnad i forhold til effekten, og

viktigheten, størrelsen, beliggenheten.

Det er skilt mellom hvem som har myndighet og hvem som har

ansvaret for tiltaket.

Rader med tiltaket fortsette eksisterende tiltak er tatt ut. Fortsette

eksisterende tiltak vil gjelde for alle vannforekomster hvor det i dag

gjennomføres tiltak.

Tabell 6.1 – 6.25

Alle vannforekomster med kun en miljøambisjon om endret vannføring

tilføyes at dagens tilstand er GØP. Miljøambisjonen skal fortsatt stå.

Kap. 6.1.1 Litt endring i tekst om revisjon av konsesjoner. Har presisert hva

som må være på plass for en revisjon av konsesjon skal åpnes. I tillegg står

det litt om forholdet mellom revisjon av konsesjon og vanndirektivet.

Herunder er det tatt med at man må vurdere redusert energiproduksjon opp

mot miljøgevinst.

13.2 Endringer som følge av første del av høringen 04.02.09 – 20.03.09

Tabell 29. De viktigste utfall/endringer i forvaltningsplanen gjort på bakgrunn av den


forbedre og forenkle teksten i dokumentene. Sidetall og tabell nr henviser til versjon 2 av

forvaltningsplanen.


Kap. 5 Tabeller med oversikt over beskytta områder som tidligere lå under dette

kapittelet er nå flyttet til vedlegg 5.

Nytt vedlegg med oversikt over ulike myndigheters ansvarsområde for

gjennomføring av tiltak.

Kap. 7 Tabell med oversikt over miljømål og utsettelse er nå flyttet til vedlegg 6.

Kap. 9 Kap. 9.4.2: Det er satt inn tekst om mulige tiltak mot gruveforurensning

I kap. 9.5.2 nevnes det at fiskeridirektoratet har utviklet en tiltaksplan for

oppdrettsfisk – settefiskanlegg. Følgende tekst er lagt til:

I forbindelse med dette er det dannet en arbeidsgruppe som har

gjennomført en bred kartlegging og drøfting av risikopunkter for rømming

av settefiskanlegg. Videre er det foreslått endring i regelverket og

forbedring av anlegg og rutiner for å redusere faren for rømming.

Herunder er det forskriftfestet (2008) krav om dobbel sikring for å

forhindre at fisk rømmer gjennom avløpet eller på annen måte.

Dette er i henhold til høringsinnspill.

I kap. 9.6.1 er tekst i 1 og 2 avsnitt er endret litt i henhold til

høringsinnspill fra mattilsynet.

Kap. 10 Flomsikring er tatt med under planer og program

Kap.12 Endringer som følge av første del av høringen er tatt med (denne tabellen)

Vedlegg 5 Følgende vannverk med vannkilde er tilført:

94

Tabell 30. De viktigste utfall/endringer i tiltaksprogrammet gjort på bakgrunn av den


forbedre og forenkle teksten i dokumentene. Sidetall og tabell nr henviser til versjon 2 av

forvaltningsplanen


Kap. 1 Tabell 6.1, 6.11 og 6.19: Tiltak og kostnad for vandringshinder i Lanbekken,

Neppelbergelva og Ytrabekken er endret i henhold til høringsinnspill.

Kap. 2 Tabell med oversikt over alle vannforekomster med status, påvirkningsfaktor og

omfang er tatt ut. Denne informasjonen finner man i vann- nett og

påvirkningsfaktorer og omfang vil kunne bli oppdatert etter hvert som man får

mer kunnskap. Tabellen vil dermed kunne gi feil informasjon mens informasjon

i vann- nett kontinuerlig i oppdateres.

Kap. 4 Hele kapittelet er tatt ut. Dette kapittelet er det samme som kap.4 i

forvaltningsplan

Kap. 5 I kap. 5.3 er det lagt til tekst om grunnlaget for den prioriteringen som er

Sørsjona vannverk

Røssvoll kommunale vannverk

Husby vannverk

Vikholmen vannverk

Dette er i henhold til høringsinnspill.

Alle

kapittel

Alle kap hvor det refereres til uenigheten mellom Fiskeridirektoratet og

Fylkesmannen angående biologiske påvirkningsfaktorer.

Bedre formulering av Fiskeridirektoratets forståelse av nasjonale føringer i

henhold tilinnspill under høringen. Ny tekst:

Fiskeridirektoratet region Nordland har forstått de nasjonale føringene slik

at biologiske påvirkningsfaktorer i kystsonen skal holdes utenfor

vanndirektivet. Det betyr at dersom det ved karakterisering av vassdrag

avdekkes at til eks. rømt oppdrettsfisk fra oppdrettsanlegg i kystsonen er et

problem, så skal dette henvises til sektorvis behandling etter relevant

sektorlov, og ikke inngå i tiltaksanalysen, tiltaksprogrammet eller som del

av forvaltningsplanen etter vanndirektivet. Fylkesmannen har forstått det

slik at de biologiske påvirkningsfaktorer i kyst skal omtales der de påvirker

miljøtilstanden i ferskvann. Det er av denne grunn også foreslått tiltak i

kystvannsforekomstene for å forbedre tilstanden i de aktuelle

ferskvannsforekomstene. Vi håper på avklaring av hva som er den riktige

forståelsen innen høringsperioden.

Noen av endringene fra høringen av dokumentet ”miljøpåvirkninger og

vesentlige utfordringer i vannområde Ranfjorden” var ikke kommet med i

disse dokumentene. Dette er nå rettet opp.

Noe tekstmessig forbedring ved blant annet:

forenkling av tekst

tilføyelser for bedre forklaring

korrekturlesing.

Dette har ikke ført til vesentlige endringer.

95

gjennomført

Satt inn kostnadsberegninger fra NVE på utbedring av erosjonssikringer

Kap. 6 Satt inn kostnadsberegninger fra NVE på utbedring av erosjonssikringer

Oppsummert kostnader fra avløpsplan for Hemnes kommune

Satt inn kostnader fot tiltaksplan for Indre Ranfjorden

Kap. 7 Tiltaksprogrammet kapittel 7.3: Under punktet akvakulturkontroller er det tatt

med følgende tillegg:

Det gjennomføres årlige revisjoner av settefiskanlegg som drenerer til nasjonale

laksefjorder/laksevassdrag. Hovedfokus på disse revisjonene er

rømmingsforbygging.

Virkemidler innen miljøgifter og avløp hadde falt ut. Ny tekst er satt inn under

kap. 7.2.2, 7.3.1, 7.3.2, 7.3.3.

Hele

dokument

et

Det er satt inn tekstbokser for å fremheve enkelte definisjoner og mål.

Tekstmessig forbedring ved blant annet

forenkling av tekst

tilføyelser for bedre forklaring

korrekturlesing..

96

14 Tilgjengelig bakgrunnsinformasjon

Under disse kildene ligger det informasjon som har vært bidrag i arbeidet med

tiltaksprogrammet og forvaltningsplan.

Vannportalen

Vannportalen er hjemmesiden for vanndirektivet, og det er både en nasjonal side

(www.vannportalen.no) og en regional side for Vannregion Nordland

(www.vannportalen.no/nordland). Her ligger det informasjon om vanndirektivet,

vannforskriften, nyheter, veiledere, rapporter, med mer. På den regionale siden er det

hovedsakelig presentasjon av arbeidet i regionen med blant annet nyheter, møtereferat,

dokumenter på høring med mer.

Vann- Nett

All bakgrunnsinformasjon om vannforekomstenes vanntype, karakterisering, klassifisering,

belastninger, overvåkinger med mer. Vann-Nett er sentral i arbeidet med tiltaksanalysen.

Adressen til innsynsversjonen er http://vann-nett.nve.no/innsyn/, og adressen til hovedsiden er

http://vann-nett.nve.no/vann-nett/.

Fylkesmannens hjemmeside

Mer detaljert informasjon om enkelte regionale planer og prosjekt ligger på fylkesmannens

hjemmeside for miljøvern http://www.fylkesmannen.no/fagom.aspx?m=2545.

Høringsdokumenter blir også lagt ut på denne siden.

Publikasjoner og rapporter

Det er gitt ut en rekke publikasjoner knyttet opp mot vannforvaltningsarbeidet. Rapporter med

relevans for forvaltning, typifisering, klassifisering, karakterisering, belastninger og

påvirkninger er laget. Disse kan man finne på de nevnte internettsidene.

Veiledere

Det er utarbeidet veiledere for de ulike prosessene fram til forvaltningsplanen

Metodikk for karakterisering av vannforekomstene i Norge:


Veileder forvaltningsplaner:

http://www.vannportalen.no/hoved.aspx?m=45148&amid=1700387.

Veileder i arbeidet med miljøtiltak:

http://www.vannportalen.no/hoved.aspx?m=45149&amid=1700412.

Kort introduksjon til arbeidet med overvåkingsplanen (under utarbeidelse):


http://www.vannportalen.no/

http://www.vannportalen.no/nordland

http://vann-nett.nve.no/innsyn/

http://vann-nett.nve.no/vann-nett/

http://www.fylkesmannen.no/fagom.aspx?m=2545


http://www.vannportalen.no/hoved.aspx?m=45148&amid=1700387



97

Etter hvert vil det komme veileder for klassifisering og for SMVF.

Klassifiseringssystem

Vannforekomster er klassifisert etter SFTs gamle klassifiseringssystem.

Det nyutviklede økologiske klassifiseringssystemet var ikke ferdigarbeidet i denne perioden,

og kun et fåtall vannforekomster i vannregionen er klassifisert etter det nye systemet.

Beskytta områder

Direktoratet for naturforvaltning har informasjon om ulike verneformer og verneområder

(http://www.dirnat.no/verneomrader/) og har en kartdatabase som heter Naturbase

(http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/) som gir kart over alle verneområder. På Miljøstatus

(http://nordland.miljostatus.no/msf_themepage.aspx?m=1479) er det blant annet detaljert

informasjon om alle vernområder i Nordland.

Sektormyndigheter/regionale myndigheter

Hjemmesidene til sektormyndigheter/regionale myndigheter som er inkludert i arbeidet med

vanndirektivet er:

Fiskeridirektoratet: www.fiskeridir.no

Kystverket: www.kystverket.no

Mattilsynet: www.mattilsynet.no

Bergvesenet: www.bergvesenet.no

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE): www.nve.no

Statens Vegvesen: www.statensvegvesen.no

Hattfjelldal kommune: www.hattfjelldal.kommune.no

Hemnes kommune: www.hemnes.kommune.no

Leirfjord kommune: www.leirfjord.kommune.no

Nesna kommune: www.nesna.kommune.no

Rana kommune: www.rana.kommune.no

Vefsn kommune: www.vefsn.kommune.no

Grensekryssene områder

Bottenviken vattendistrikt:

http://www.vattenmyndigheterna.se/vattenmyndigheten/amnen/Bottenviken/Samrad/F

orvaltningsplan.htm.

Bottenhavets vattendistrik:

http://www.vattenmyndigheterna.se/vattenmyndigheten/amnen/Bottenhavet/forslag_til

l_forvaltningsplan/.

Underlagsdokumenter

Planprogram – Forvaltningsplan for bedre vannkvalitet i Nordland – fase 1:

http://www.vannportalen.no/hovedEnkel.aspx?m=46119

http://www.dirnat.no/verneomrader/

http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/


http://www.fiskeridir.no/

http://www.kystverket.no/

http://www.mattilsynet.no/

http://www.bergvesenet.no/

http://www.nve.no/

http://www.statensvegvesen.no/

http://www.hattfjelldal.kommune.no/

http://www.hemnes.kommune.no/

http://www.leirfjord.kommune.no/

http://www.nesna.kommune.no/

http://www.rana.kommune.no/

http://www.vefsn.kommune.no/

http://www.vattenmyndigheterna.se/vattenmyndigheten/amnen/Bottenviken/Samrad/Forvaltningsplan.htm

http://www.vattenmyndigheterna.se/vattenmyndigheten/amnen/Bottenviken/Samrad/Forvaltningsplan.htm

http://www.vattenmyndigheterna.se/vattenmyndigheten/amnen/Bottenhavet/forslag_till_forvaltningsplan/

http://www.vattenmyndigheterna.se/vattenmyndigheten/amnen/Bottenhavet/forslag_till_forvaltningsplan/

http://www.vannportalen.no/hovedEnkel.aspx?m=46119

98

Miljøpåvirkninger og vesentlige utfordringer i vannområde Ranfjorden:

http://www.vannportalen.no/hovedEnkel.aspx?m=46120&amid=2661516

Overvåkingsprogram for vannområde Ranfjorden – vannregion Nordland:


Andre referanser (noe mangelfull)

Aanes Karl Jan. Overvåking av miljøtilstanden i Dalosvassdraget 2007. NIVA rapprort LNR

5534-2008. http://www.vannportalen.no/enkel.aspx?m=36690

Halvorsen, Morten. Bedre fiske i regulerte vassdrag i Nordland. Fagrapporter 1998- 2004.


Magnussen, Kristin. Nasjonale og overordnede drivkrefter og trender med betydning for

fremtidig vannstatus – prosjekt i forbindelse med EUs rammedirektiv for vann. KM

Miljøutredning. Rapport 2005 – 01.

http://www.sft.no/arbeidsomr/vann/vanndirektiv/publikasjoner/drivkrefter_vannstatus.pdf

Myrvang, Kristina. Tiltaksplan for indre Ranfjorden, Nordland fylke. Sluttrapport Fase II-

opprydding i forurensede sedimenter 2007.

http://www.fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=2527&amid=1896888

Miljøverndepartementet- Rapport om sårbarhet for og tilpasning til klimaendringer i sektorer i

Norge- En oppfølging av inderdepartementalt seminar 31. August 2005 om tilpasning til

klimaendringer 2007.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/rapporter_planer/rapporter/2007/rapport-om-

sarbarhet-for-og-tilpasning-t.html?id=486501

Miljøverndepartementet. Klimatilpasning i Norge – Regjeringens arbeid med tilpasning til

klimaendringene,

http://www.regjeringen.no/upload/MD/Vedlegg/Klima/Klimatilpasning/Klimatilpasning_rede

gjorelse150508.pdf.

Fahle, T. & Johansen, R. 2001. Miljøtilstand i vassdrag i Nordland. Undersøkelser fra årene

før 2001. Fylkesmannen i Nordland, miljøvernavdelingen. Rapport 3/01. 246 s.


http://www.vannportalen.no/hovedEnkel.aspx?m=46120&amid=2661516


http://www.vannportalen.no/enkel.aspx?m=36690


http://www.sft.no/arbeidsomr/vann/vanndirektiv/publikasjoner/drivkrefter_vannstatus.pdf

http://www.fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=2527&amid=1896888

http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/rapporter_planer/rapporter/2007/rapport-om-sarbarhet-for-og-tilpasning-t.html?id=486501

http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/rapporter_planer/rapporter/2007/rapport-om-sarbarhet-for-og-tilpasning-t.html?id=486501




Vedlegg 2 Ord og uttrykk

Akvakultur Oppdrett av levende organismer i vann.

Akvifer

En eller flere geologiske formasjoner med tilstrekkelig permeabilitet til at

en betydelig mengde grunnvann kan strømme gjennom eller utvinnes.

Brakkvann

Del av overflatevann der ferskvann og saltholdig sjøvann blandes til en

vanntype som er litt saltholdig, men som for øvrig preges klart av

ferskvannstilførselen.

Departementsgruppa Ansvaret for gjennomføringen av rammedirektivet for vann i Norge er

fordelt på flere departementer. Miljøverndepartementet er gitt

koordineringsansvaret for den nasjonale gjennomføringen, skal rapportere

om gjennomføringen til ESA og representerer Norge i samarbeidet mellom

Norge og EU-landene om gjennomføringen av direktivet.

Direktoratsgruppa Direktoratene under berørte departementer har sentrale oppgaver både i

forberedelsen og gjennomføringen av direktivet, og en direktoratsgruppe

er opprettet til dette formålet. Direktoratsgruppen vil også være en viktig

rådgiver for gjennomføringen av direktivet på regionalt nivå, og vil delta i

europeisk samarbeid om direktivet.

Direktoratet for naturforvaltning (DN) koordinerer arbeidet på

direktoratsnivå.

Drikkevann

Vann som er definert som drikkevann i forskrift om vannforsyning og

drikkevann (Drikkevannsforskriften).

Effektkjøring

Raske endringer i kjøring av vannkraftverk. Det er økt kraftutveksling med

utlandet som har aktualisert endret kjørestrategi i eksisterende og i nye

kraftverk. Særtrekk ved effektregulering er raskere endringer i de fysiske

forholdene i vassdraget enn vi er vant med ved dagens kraftverksdrift, eks.

raskere endring av vannstand i regulerte innsjøer og vannføringen på

elvestrekninger nedstrøms kraftverksutløp.

Elveforbygning

Steinfyllinger langs elver. Formålet er å hindre erosjon/graving langs

elvekanten og sikre jordbruksareal, bebyggelse, veger m.m.

Erosjonssikring Se under elveforbygning.

Ferskvann Elver, innsjøer og grunnvann.

Forvaltningsplan

En samlet plan for forvaltning av vannforekomstene i en vannregion. Skal

angi miljømål for vannforekomstene og sammenfatte tiltaksprogrammet

som viser hvordan miljømålene kan nås innen vannforskriftens frister.

Genbank

I dette tilfelle er det snakk om Statkrafts anlegg på Bjerka i Hemnes som

fungerer som ”levende” genbank for de utrydningstrua laksestammene i

Ranaelva, Røssåga, Vefsna og Fusta. I anlegget holdes stamlaks slik at

store mengder egg/yngel/smolt av stedegen stamme kan settes ut etter at

lakseparasitten Gyrodactylus salaris er fjernet fra aktuelle vassdrag.

Grunnvann Vann under jordens overflate i den mettede sonen i grunnen.

Gyrodactylus salaris

Det latinske navnet på en ca. 0,5 mm lang parasitt/snylter som i hovedsak

lever og formerer seg på laksunger. I infiserte vassdrag dør mer enn 90 %

av laksungene pga skadene parasitten gir. G. salaris regnes som den mest

alvorlige, menneskeskapte trusselfaktor som har rammet norske

laksebestander de siste årene.

Habitat Det området hvor et dyr eller en plante lever.

Hydrologiske endringer For eksempel endringer i vannføring og vannstand, oppholdstid i innsjøer,

permanente innsjøsenkinger, vannuttak og endret salinitet i fjorder på

grunn av regulerte vassdrag.

Hydromorfologiske egenskaper Vannmengde og variasjon i vannføring og vannstand, samt bunnforhold

og vannforekomstens fysiske beskaffenhet.

Kanalisering

Elvestrekninger som rettet ut for å redusere faren for oversvømmelse av

nærliggende areal og for å kunne utnytte områder til oppdyrking,

bebyggelse, veger m.m.

Kantvegetasjon Belte av skog, kratt og annen vegetasjon langs elver og innsjøer.

Karakterisering

Vurdering av miljørisiko for avgrensede vannforekomster basert på en

forenklet analyse av kjente belastninger og miljøtilstanden.

Kjemisk tilstand

Uttrykk for den kjemiske tilstanden i en forekomst av overflatevann eller

grunnvann, se også klassifisering.

Klassifisering

Gjøres på basis av de endringer som menneskelig virksomhet forårsaker

ved å sammenligne vannstatus med tilsvarende vannforekomster som er

uberørt og i naturlig tilstand. Overflatevann klassifiseres ut fra økologisk

og kjemisk tilstand i fem klasser. Grunnvann klassifiseres ut fra kjemisk

og kvantitativ tilstand i to klasser.

Kostholdsråd

Høye nivå av miljøgifter har medført at myndighetene har funnet det

nødvendig å gi kostholdsråd i enkelte havner og fjorder. Kostholdsrådene

retter seg mot inntak av bestemte typer matvarer, for eksempel fisk og

skjell, og gjelder for geografisk avgrensede områder.

Kunstig vannforekomst

En forekomst av overflatevann som er skapt ved menneskelig virksomhet.

Kvantitativ tilstand

Utrykk for i hvilken grad en forekomst av grunnvann er påvirket av

direkte eller indirekte uttak.

Kystvann

Saltvann fra grunnlinjen og inntil land eller ytre grense for brakkvann,

likevel ut til den ytre grensen for territorialfarvannet med hensyn til

kjemisk tilstand.

Lakselus

Små parasittiske krepsdyr som sitter festet på huden til laksefisk og lever

av fiskens slim, hud og blod. Kan forårsake store skader, redusert vekst og

økt dødelighet på både oppdrettsfisk og villfisk (laks, sjøørret og sjørøye).

Lusa lever i sjøvann/brakkvann.

Landskapsvernområde

Område vernet etter naturvernloven. Dette er den minste strenge formen

for vern.

Lokkeflom

Periodevis slipp av ekstra vannføring på elvestrekninger nedstrøms

kraftverk for å øke oppvandringslysten hos fisk, primært laks og sjøørret.

Manøvreringsreglement

Når det gis tillatelse/konsesjon til en vannkraftutbygging blir det i tillegg

til konsesjonsvilkårene fastsatt et reglement for ”manøvrering” av

kraftverket. Eks. hvilke innsjøer som skal reguleres, høyeste og laveste

tillatte vannstand i de aktuelle innsjøene, hvilke elver/bekker som skal

overføres, minstevannføringer på aktuelle elvestrekninger og eventuelle

andre regler.

Miljøgift Grunnstoffer og forbindelser som har skadelig virkning på planter, dyr

og/eller mennesker, og som ikke, eller bare langsomt, lar seg bryte ned av

naturlige prosesser.

Minstevannføring

I en del vannkraftutbygginger er det stilt krav til utbygger om at det på

aktuelle elvestrekninger skal slippes en viss vannføring. Den kan variere

over året, med gjerne lavest minstevannføring på vinteren og høyest om

sommeren. Formålet med minstevannføringer er primært å redusere de

negative effektene på fisk og andre vannlevende organismer.

Morfologiske endringer For eksempel forbygning, demninger, drenering/kanalisering, kulverter,

bekkelukninger, kaianlegg og endring av terskler.

Mudring Enhver forsettelig forflytning av masser fra bunnen, herunder slamsuging,

forskyvning eller fjerning av bunnsedimenter. Mudring omfatter ikke

oppvirvling som følge av normale aktiviteter i sjø eller vassdrag, herunder

normal skipstrafikk.

Nasjonal laksefjord

Fjordområde utenfor nasjonalt laksevassdrag hvor Stortinget har vedtatt

spesielle regler som skal ivareta hensynet til laksen. Ranfjorden/Sørfjorden

ut til Leirholmen-Velsvåg har fått status som nasjonal laksefjord.

Nasjonalpark

Område vernet etter naturvernloven. Normalt mindre strenge verne-

bestemmelser enn i naturreservat, men strengere enn i landskaps-

vernområde.

Nasjonalt laksevassdrag

Spesielt verdifullt og/eller produktivt laksevassdrag der Stortinget har

vedtatt spesielle regler som skal ivareta hensynet til laksen. I Norge har

totalt 52 vassdrag fått status som nasjonale laksevassdrag. Nordland har 4

av disse. I tillegg til Ranaelva er dette Vefsna, Beiarelva og

Roksdalsvassdraget i Andøy.

Naturtype En ensartet, avgrenset enhet i naturen som omfatter alt plante- og dyreliv

og de miljøfaktorer som virker. Naturtype brukes som en praktisk

betegnelse på økosystemtyper. Eksempler: fjell, skog, myr, kystlynghei.

Naturreservat

Område vernet etter naturvernloven. Naturreservat er den strengeste

verneformen.

Nedbørfelt Landareal med avrenning til et bestemt utløpspunkt i en elv, innsjø, fjord

eller i hav.

Overflatevann Kystvann, brakkvann og ferskvann, unntatt grunnvann.

PAH Polysykliske aromatiske hydrokarboner, tunge organiske forbindelser

("tjærestoff") bygd opp av fem og seks ringer av karbon og hydrogen.

Flere av dem er kreftframkallende.

Planprogram

Fremdriftsplan og arbeidsprogram for utarbeidelse av forvaltningsplan.

Prioriterte naturtyper

Dette er naturtyper som er spesielt artsrike, sjeldne, truet, har en viktig

økologisk funksjon, er levested for sjeldne, trua eller sårbare arter

(”rødlistearter”) eller av andre grunner er viktig for biologisk mangfold.

Prioriterte stoffer

Stoffer som er identifisert som prioriterte stoffer på listen i vannfor-

skriftens vedlegg VIII.

Prioriterte farlige stoffer

Stoffer som er identifisert som prioriterte farlige stoffer på listen i vann-

forskriftens vedlegg VIII.

Referansegruppe (RG)

Et konsulterende organ for vannregionmyndighet og vannregionutvalg.

Består av representanter fra berørte rettighetshavere og private og

allmenne brukerinteresser i vannregionen.

Refugie Refugie et kunstig terskelbasseng avsnørt fra hovedmagasinet.

Hovedhensikten er å sørge for en lavere belastning (mindre

vannstandsendringer) på litoralsonen (strandsonen) i deler av magasinet.

Det finnes to typer: bassenger som er helt avsnørt fra hovedmagasinet, og

hvor effekt kun oppnås i det avsnørte bassenget, eller bassenger som er i

kontakt med hovedbassenget.

Regulert vassdrag Vassdrag som utnyttes til produksjon av vannkraft.

Rotenonbehandling

Rotenon er et naturlig stoff som benyttes i forbindelse med kjemisk

behandling av vassdrag infisert av lakseparasitten Gyrodactylus salaris.

Rotenon tar livet av både parasitten og verten, dvs. fisken. Infiserte

vassdrag i vannområde Ranfjorden, blant annet Ranelva og Røssåga, ble

behandlet med rotenon i 2003-2004.

Settefisk

Fisk som produseres i anlegg og settes ut i vassdrag. I Nordland har flere

kraftregulanter pålegg om å sette ut fisk. I tillegg foregår det en del private

utsettinger. Alle utsettinger krever tillatelse fra fylkesmannen eller

Direktoratet for naturforvaltning.

Smolt

Unger av laks, sjøørret og sjørøye som er klare til å vandre ut fra elvene til

oppvekstområdene i havet. Smoltifisering betyr at fiskeungene

gjennomgår både en utseendemessig (blir sølvblanke) og fysiologisk

forandring som gjør at de blir tilpasset et liv i saltvann.

Småkraftverk Vannkraftverk med en effekt på inntil 10 MW.

Sterkt modifisert

vannforekomst (SMVF)

Overflatevann som på grunn av fysiske endringer i vesentlig grad har

endret karakter. Som oftest gjelder dette vassdrag med store

vannkraftanlegg eller forbygninger, kystvann med havner eller fjorder med

forandret ferskvannspåvirkning.

Terskel Kan være en markert påbygning eller nedsenking i elveprofilet på tvers av

elveleiet, med konstant eller varierende høyde/dybde. Terskler finnes

naturlig i alle vassdrag i varierende grad, men de bygges også for ulike

formål. F. eks skape vannspeil eller basseng

Tungmetall Samlebetegnelse på metaller med tetthet over 5,0 g/cm³. Typiske

eksempler på miljøskadelig tungmetaller er bly, kadmium og kvikksølv.

Vandringshinder

Naturlig (foss) eller menneskeskapt hindring (demning, kryssende veg

m.m.) for oppvandrende fisk i elv eller bekk.

Vannforekomst

En avgrenset og betydelig mengde av overflatevann, for eksempel en

innsjø, magasin, elv, bekk, kanal, fjord eller kyststrekning, eller en

avgrenset mengde grunnvann i et eller flere grunnvannsmagasin.

Vannkraftutbygging

Bygging av kraftverk i vassdrag for å utnytte vannkraften i til produksjon

av elektrisk strøm.

Vannmagasin Oppdemt innsjø, fungerer som magasin for vannkraftproduksjon.

Vannområde

Del av vannregion som består av flere, ett enkelt eller deler av nedbørfelt

med eller uten kystområde og som er satt sammen til en hensiktsmessig

forvaltningsenhet.

Vannområdegruppe (VOG)

En gruppe nedsatt for å komme med faglige innspill til arbeidet med

tiltaksprogram/forvaltningsplan på regionalt nivå. Gruppen er sammensatt

med tanke på særlige utfordringer i det aktuelle vannområdet.

Vannregion

Ett eller flere tilstøtende nedbørfelt med tilhørende grunnvann og kystvann

som er satt sammen til en hensiktsmessig forvaltningsenhet. Består gjerne

av flere vannområder.

Vannregionmyndighet (VRM)

Utvalgte fylkesmannsembeter er satt til å være vannregionmyndighet for

en bestemte vannregion. Vannregionmyndigheten skal, i nært samarbeid

med vannregionutvalget, koordinere arbeidet med å gjennomføre de

oppgavene som følger av vannforskriften.

Vannregionutvalgt (VRU)

Et samarbeidsorgan for vannregionmyndigheten i arbeidet med å

gjennomføre vannforskriften. Vannregionutvalget skal bestå av repre-

sentanter fra berørte sektormyndigheter, fylkesmannsembeter,

fylkeskommuner og kommuner og er oppnevnt og ledet av

vannregionmyndigheten.

Vannressurs

Vann som grunnlag for næringsvirksomhet og annen bruk/utnyttelse.

Vassdrag Elver og innsjøer.

Verneområde Område vernet etter naturvernloven.

Økologisk potensial

Uttrykk for mulig økologisk tilstand i en sterkt modifisert eller kunstig

forekomst av overflatevann.

Økologisk tilstand

Utrykk for tilstanden når det gjelder sammensetning og virkemåte for

økosystemet i en forekomst av overflatevann, se også klassifisering.

Vedlegg 3 Adresseliste Vannregion Nordland

VANNREGIONMYNDIGHET (VRM), SEKRETARIAT: Navn Adresse Poststed Kontaktperson Telefon e-postadresse

Fylkesmannen i Nordland, leder for

vannregionmyndigheten/assisterende fylkesmann

Moloveien 10 8002 Bodø Ola Bjerkaas 75 53 16 10 [email protected]

Fylkesmannen i Nordland, vara som leder for vannregionmyndigheten/fylkesmiljøvernsjef

Moloveien 10 8002 Bodø Roar Høgsæt

75 53 15 62

[email protected]

Nordland Fylkeskommune, sekretariat

Fylkeshuset 8048 Bodø Hans-Christian Engum 75 65 05 91 [email protected]

Fylkesmannen i Nordland, sekretariat/prosjektleder Moloveien 10 8002 Bodø Kristin Brekke

Klausen

75 53 15 63 [email protected]

Fylkesmannen i Nordland, samordner for ferskvann Moloveien 10 8002 Bodø Lars Sæter

75 53 15 51

[email protected]

Fylkesmannen i Nordland, samordner for kystvann

Moloveien 10 8002 Bodø Torgeir Fahle 75 53 15 63 [email protected]

VANNREGIONUTVALG (VRU):

Sektormyndigheter/regionale myndigheter i Nordland

Navn Adresse Poststed Kontaktperson (er) Telefon e-postadresse

Fiskeridirektoratet Region Nordland Pb. 185 sentrum

(merk henvendelse med region/avdeling)

5804 Bergen Arnt Olsen

Gyda W. Lorås

75 00 93 22

75 50 60 05

[email protected]

[email protected] [email protected]

[email protected]

Kystverket Nordland Pb. 23/24 8309 Kabelvåg Anniken N. Aasjord

76069614

[email protected]

[email protected]

Mattilsynet Region Nordland, Felles postmottak Pb. 383 2381 Brumunddal Karl Erik Birkeland 76 19 25 18 [email protected]

[email protected]

NVE Region Nord Pb. 394 8505 Narvik Aage Josefsen 76 92 33 60 [email protected]

Statens Vegvesen Region Nord Ingrid Hjelle 77617211 [email protected]

[email protected]

Kommunenes Sentralforbund Nordland Tromsø Øystein Sivertsen 90 72 31 09 [email protected]

[email protected]

Nordland fylkeskommune, Enhet for plan og miljø Fylkeshuset 8048 Bodø Dag Bastholm 75 65 05 96 [email protected]

Fylkesmannen i Nordland, Landbruksavdelinga Moloveien 10 8002 Bodø Toril Austvik 75 54 78 43 [email protected]

Reindriftsforvaltningen Nordland Sjøgt. 78 8200 Fauske Yngve Granum Stang [email protected]

[email protected]

Sametinget Pb. 144 9735 Karasjok [email protected]

Riksantikvaren Pb. 8196 Dep., 0034 Oslo [email protected]

mailto:[email protected]

























Statens kartverk 3507 Hønefoss Anders Westlund 32 11 87 76 [email protected]

[email protected]

Bergvesenet Pb. 3021 Lade 7441 Trondheim Per Zakken Brekke 73 90 42 58 [email protected]

[email protected]

Jernbaneverket Pb. 4350 2308 Hamar Kristine Jessen

Astrid Busengdal

32 27 58 26

[email protected]

[email protected]

[email protected]

Landsdelskommando Nord Norge Reitan 8002 Bodø Stig Skarvik [email protected]

VANNOMRÅDEGRUPPE (VOG) FOR FØRSTE VANNOMRÅDE (RANFJORDEN):

Sektormyndigheter/regionale myndigheter i Nordland

Navn Adresse Poststed Kontaktperson Telefon e-postadresse

Fiskeridirektoratet Region Nordland Pb. 323 8001 Bodø Arnt Olsen Gyda W. Lorås

Marit Olsen

Øyvind Olsen

75 00 93 22 75 50 60 05

[email protected] [email protected]

[email protected]

[email protected]

Kystverket Nordland Pb. 23/24 8309 Kabelvåg Anniken N. Aasjord 76 06 96 14 [email protected]

Mattilsynet Distriktskontoret for Nord-Helgeland

Felles postmottak

Pb. 383 2381 Brumunddal Line Kristine

Lillerødvann

75 12 32 09 [email protected]

NVE Region Nord Pb. 394 8505 Narvik Gunnar Kristiansen

Morten Kielland

76 92 33 65

72896578

[email protected]

[email protected]

Statens Vegvesen Region Nord Mathias Brunsgt. 12 8663 Mosjøen Geir Risvik 93 66 19 59 [email protected]

Kommuner i vannområde Ranfjorden


Hattfjelldal kommune O. T. Olsensvei 3A 8690 Hattfjelldal Bjarne Haugen [email protected]

Hemnes kommune Sentrumsveien 1 8646 Korgen Trond Møllersen 75 19 71 33 [email protected]

Leirfjord kommune 8890 Leirfjord Terje Evertsen 75 07 42 08 [email protected]

Nesna kommune Movn. 24 8700 Nesna [email protected]

Rana kommune Pb. 173 8601 Mo i Rana Torhild Jakobsen

Sverre Selfors

75 14 52 94

75 14 52 40

[email protected]

[email protected]

Vefsn kommune Postboks 560 8651 Mosjøen Sverre Stokka

Harald Hoel Hammer

[email protected]

[email protected]


























Politisk valgte/administrasjon Navn Adresse Poststed Kontaktperson Telefon e-postadresse

Hattfjelldal kommune O. T. Olsensvei 3A 8690 Hattfjelldal

Hemnes kommune (ordfører) Sentrumsveien 1 8646 Korgen Kjell Idar Juvik [email protected]

Leirfjord kommune (Rådmann) 8890 Leirfjord Runar Kristiansen [email protected]

Nesna kommune (ordfører) Movn. 24 8700 Nesna Ronny Sommerro [email protected]

Rana kommune (vara ordfører) Pb. 173 8601 Mo i Rana Liv Hauknes [email protected]

Vefsn kommune Postboks 560 8651 Mosjøen

REFERANSEGRUPPE (RG):

Landbruksorganisasjoner/ Grunneierorganisasjoner


Nordland Bondelag Sjøgata 33/35 8006 BODØ Tore Kyllingmo 48 15 63 74 [email protected]

Nordland Bonde- og Småbrukarlag Ljønes 8100 MISVÆR [email protected]

Nordland Sau- og Geitalslag 8260 INNHAVET Ragnhild Johansen [email protected]

Allskog BA Ingvald Ystgaardsv. 13A 7047 TRONDHEIM Kåre Sjåvik 95 96 76 35 [email protected]

Statskog SF Serviceboks 1016 7809 NAMSOS Ivar Asbjørn Lervåg

Wenche Hjelmseth

97 54 17 46

75 15 79 57

[email protected]

[email protected]

[email protected]

Norskog Pb. 123 0216 OSLO [email protected]

Forsøksringene i Nordland Kleiva 8410 SORTLAND Ragnhild Renna [email protected]

Prosjekt Utmark Pb. 383 8001 BODØ Geir Rune Rauset 75 50 60 68 [email protected]

Røssåga Elveierlag Bakklandet 8646 KORGEN Frode Solbakken 75 19 05 72

90 83 45 35

[email protected]

Næringsliv/ Industri


Næringslivets Hovedorganisasjon Pb. 343 8001 BODØ Paul Lillestøl 76 06 79 00 [email protected]

[email protected]

Landsorganisasjonen i Nordland Nyholmsgt. 15 8005 BODØ 75 54 96 50 [email protected]

Norsk Industri Oscars gt. 20 0352 OSLO [email protected]

Norsk Havneforbund Pb. 1022, Sentrum 0104 OSLO [email protected]

Mo i Rana Havn Pb. 185 8601 Mo i Rana Per Anders Nygaard 75 13 47 03

75 13 47 00

[email protected]

[email protected]

Norges Rederiforbund Pb. 1452, Vika 0116 OSLO [email protected]

Energibedriftenes Landsforening Pb. 7184, Majorstuen 0307 OSLO 23 08 89 00 [email protected]

























Avinor AS Pb. 150 2061 Gardermoen [email protected]

Rana Utviklingsselskap Pb. 343 8601 Mo i Rana Steinar Høgås 75 13 53 65

95 99 29 96

[email protected]

Vannkraftregulanter


Foreninga for norske småkraftverk BA Pb. 123, Lilleaker 0216 OSLO Bjørn Lauritzen 22 51 89 10 [email protected]

Statnett Region Nord-Norge Raipas 9509 ALTA 78 44 46 00 [email protected]

Statkraft Region Nord-Norge

8512 NARVIK Bjørn Grane

Arve Tvede

75 19 25 08

24 06 78 69

[email protected]

[email protected]

Helgelandskraft AS Pb. 569 8651 MOSJØEN Ottar Olsen 75 10 02 63 [email protected]

Mo Industripark AS Pb. 500 8601 MO I RANA Eilif Nermark 75 13 62 39 [email protected]

[email protected]

Fiskeri- og oppdrettsorganisasjoner


Nordland Fylkes Fiskarlag Pb. 103 8001 BODØ Steinar Jonassen 75 54 40 70 [email protected]

[email protected]

Norges Kystfiskarlag 8380 RAMBERG Turid Ringstad [email protected]

[email protected]

FHL Havbruk Pb. 845 8001 BODØ Marit Bærøe 90 54 10 42 [email protected]

[email protected]

Reiseliv/ Turisme


Nordland Reiseliv AS Pb. 434 8001 BODØ [email protected]

Reiselivsbedriftenes Landsforening Pb. 5465 Majorstua 0305 OSLO 23 08 86 20 [email protected]

Destinasjon Helgeland AS Pb. 314 8901

BRØNNØYSUND

Tove Nordaas [email protected]

Polarsirkelen reiseliv Pb. 1325 8602 Mo i Rana Birgitte Bjørkmo [email protected]

Miljø- og kulturvernorganisasjoner


Naturvernforbundet i Nordland Pb. 1447 8602 MO I RANA Erling Solvang [email protected]

[email protected]

Natur og Ungdom Pb. 4783 Sofienberg 0506 OSLO [email protected]

Samarbeidsrådet for naturvernsaker i Nordland Rensåsvn. 8 8005 BODØ Terje Øyesvoll

Verdens Naturfond Pb. 6784 St. Olavspl. 0130 OSLO [email protected]

Greenpeace Norge Pb. 6803 St. Olavs gt. 11 0165 OSLO [email protected]

Miljøstiftelsen Bellona Pb. 2141 Grünerløkka 0505 OSLO [email protected]

Norges Miljøvernforbund Region Nord Pb. 446 9255 TROMSØ [email protected]



























Grønn Hverdag Grensen 9B 0159 OSLO [email protected]

Fortidsminneforeningen Nordland avdeling Pb. 502 8001 BODØ Trygve Breivik 75 75 81 16 [email protected]

[email protected]

Norges kulturvernforbund Stortingsgt. 12 0161 OSLO 22 42 22 32 [email protected]

Friluftslivsorganisasjoner


Norges Jeger- og Fiskerforbund Nordland Pb. 222 8201 FAUSKE Trygve Næss [email protected]

Rana Turistforening Pb. 1254 8602 MO I RANA [email protected]

Forum for Natur- og Friluftsliv Nordland Storgt. 17 8006 BODØ Eirik Bjørkhaug 75 52 02 70 [email protected]

Nordland Idrettskrets Aspmyra Stadion 8039 BODØ [email protected]

Nordland 4H Moloveien 10 8002 BODØ [email protected]

Norsk Grotteforbund Postboks 1301 8602 MO I RANA Anders Westlund [email protected]

[email protected]

Norges Padleforbund Service boks 1, Ullev.

stadion

0840 OSLO 21 02 90 00 [email protected]

Biologiske foreninger m.m.


SABIMA Pb. 6784 St. Olavsplass 0130 OSLO [email protected]

Norsk Botanisk Forening Trondheimsveien 23 B 0560 OSLO [email protected]

Salten naturlag Pb. 851 8001 BODØ

Norsk Ornitologisk Forening Sandgata 30 B 7012 TRONDHEIM Helge Totland [email protected]

Norsk Zoologisk Forening Avd. Nordland Pb. 1301 - Sentrum 8601 MO I RANA Per Ole Syvertsen 75 14 61 84 [email protected]

Norsk limnologforening Pb. 86 Blindern 0314 OSLO

Norsk Biologforening Pb. 1066 Blindern 0316 OSLO [email protected]

Norske Havforskeres Forening Biologisk Institutt NTNU 7491 TRONDHEIM 73 59 62 96 [email protected]

Norsk Vannforening Pb. 2312 Solli 0201 OSLO [email protected]

Vannbevegelsen Buerstranda 6 3234 SANDEFJORD Trude M. Thomassen 33 47 38 59 [email protected]

Samiske organisasjoner.


Norske Reindriftssamers Landsforbund Pb. 508 9255 TROMSØ 77 69 68 20 [email protected]

Nordland Reindriftssamers Fylkeslag 8683 MAJAVATN Betty Kappfjell

Norske Samers Riksforbund Pb. 173 9521 KAUTOKEINO [email protected]

Samenes landsforbund Kirkemo 9826 SIRMA

Samisk kultursenter i Hattfjelldal Sveanv. 20 8690 HATTFJELLDAL























ANDRE HØRINGSINSTANSER: Navn Adresse Poststed Kontaktperson Telefon e-postadresse

Vattenmyndigheten för Bottenviken

Länsstyrelsen i Norrbottens län

Stationsgatan 5 S-971 86 LULEÅ

Vattenmyndigheten för Bottenhavet

Länsstyrelsen i Västernorrlands län

Pumpbacksgatan 19 S-871 86

HÄRNÖSAND

Norges geologiske undersøkelse (NGU) 7491 Trondheim Øystein Jæger 73904000 [email protected]


Vedlegg 4 Myndigheters ansvarsområder for gjennomføring av

tiltak

Dette er en generell omtale og vil kunne omtale tema som ikke er aktuelle for Vannområde

Ranfjorden.

Regjeringen

- Legge til rette for at de ulike sektormyndigheters oppgaver som listes opp under blir

gjennomført (nye juridiske virkemidler, økte ressurser)

- Arbeide for internasjonale avtaler på områder som reduserer belastningen på

vassdragene

- Innføre nasjonale reguleringer for å forby og begrense bruken av prioriterte miljøgifter

(også internasjonalt)

- Innføre prispolitikk for vannbruk

- Gjennom budsjettbehandlingen sette av nok ressurser til å følge opp arbeidet med

vanndirektivet, både organisatorisk og kunnskapsgrunnlag (overvåking med mer)

- Gjennom jordbruksforhandlingene skaffe de nødvendige midler til Regionalt

miljøprogram og Spesielle miljøtiltak i landbruket

- Gjennom jordbruksforhandlingene innføre vilkår om Miljøplan II for

produksjonstilskudd i jordbruket

Direktoratet for naturforvaltning

- Kartlegge og iversette tiltak for å fjerne fremmede arter som belaster vannmiljøet

- Få på plass og drifte basisovervåking i vannforekomstene

- Følge opp vilkår i vassdragskonsesjoner innenfor sitt myndighetsområde

- Sette av nødvendige midler til tilskudd til miljøtiltak i vassdrag

Statens Forurensingstilsyn

- Følge opp virksomheter som forurenser vannforekomstene med nødvendige tillatelser,

tilsyn og pålegg etter forurensningsloven

- Sørge for at forurensende virksomhet finansierer overvåking av resipientene

- Kartlegge og øke kunnskapsgrunnlaget for begrensning av skader fra prioriterte stoffer

- Føre tilsyn og kontroll for å redusere utslipp av prioriterte stoffer

- Sette krav om forsvarlig massedeponering i tillatelser etter forurensningsloven

- Gi pålegg om opprydding i forurenset grunn og sedimenter

- Vurdere en nytolking av forurensingslovens §8 slik at forurensende jordbruksdrift kan

omfattes av bestemmelsene i loven, i samarbeid med fylkesmannen

Norges Vassdrags og Energidirektorat

- Arbeide for at vannressursloven skal få bestemmelser som gir mulighet til å pålegge

grunneiere å gjøre tiltak i vassdrag for å redusere faren for økt forurensning eller andre

skader på miljøet på

- Sette vilkår for at nødvendige miljøhensyn tas ved utarbeidelse av nye konsesjoner

etter vassdragslovgivningen

- Rette opp skader på miljøet fra eldre vassdragsinngrep gjennom revisjon av

konsesjonsvilkår og gjennom innkalling av konsesjonsfrie vassdragstiltak til

konsesjonsbehandling.

- Bruke vassdragslovgivningen aktivt for å sørge for at vassdragsreguleringer i så liten

grad som mulig fører til økt forurensning i vannforekomster.

- Restriktiv bruk av konsesjonsfritak etter vannressursloven

- Bruke eget lovverk, samt gi innspill til kommuner etter plan- og bygningsloven, for å

hindre nye bekkelukinger og reetablere åpne vannveier

- Bidra med fagekspertise og data for å utvikle vassdragsmodeller der det vurderes som

nødvendig

- Overvåke vassdragene og tilrettelegge vannføringsdata for offentlig tilgang

- Lage tiltaksplaner og bidra økonomisk for å iverksette erosjonssikring i vassdrag for å

redusere tilførsler av forurensende stoffer

- Sette av nødvendige midler til miljøtiltak i vassdrag i egne budsjetter

Statens landbruksforvaltning

- Prioritere fordelingen av SMIL midler slik at de fylkene som har størst behov for tiltak

mot vannforurensing blir tilgodesett

- Fastsette forskrift med norm for gjødsling for å sikre at det ikke gjødsles på arealer

med høyt fosforinnhold

- Vurdere behovet for virkemidler som er uavhengige av produksjonstilskuddet, for

eksempel forskrifter under jordloven

- Innføre krav om minimum 12 måneders lagerkapasitet for husdyrgjødsel

- Sørge for utarbeidelse av nye erosjonssikringskart hvor endrede temperatur- og

nedbørsforhold er innarbeidet

- Initiere et arbeid for å utarbeide bedre grunnlag for kostnadsberegninger av

jordbrukstiltak mot vannforurensing

Statens vegvesen

- Kartlegge veianleggenes betydning for vannlevende organismer

- Gjøre nødvendige tiltak for å redusere veianleggenes negative konsekvenser for

vannlevende organismer

- Etablere fangdammer og renseparker for å håndtere overvann/avrenning

- Skaffe oversikt over sårbare vannforekomster i nærheten av veianlegg

- Salte og ellers drifte og vedlikeholde veiene på en måte som ikke skader vannmiljøet


Jernbaneverket

- Kartlegge jernbaneanleggenes betydning for vannlevende organismer

- Gjøre nødvendige tiltak for å redusere jernbaneanleggenes negative konsekvenser for

vannlevende organismer

- Skaffe oversikt over sårbare vannforekomster i nærheten av jernbaneanlegg

- Drifte og vedlikeholde jernbaneanleggene på en måte som ikke skader vannmiljøet


Mattilsynet

- Øke fokus på bruk av plantevernmidler og spredning til vannforekomster

- Øke fokus og innsats for å hindre innførsel og spredning av fremmede arter

- Bekjempe fremmede arter som har store skadevirkninger på vassdragsmiljøet

- Ha økt fokus på kvalitet og uttak av drikkevann

Kystverket

- Sørge for at havner og lignende gjør tiltak for å nå miljømålene

- Få på plass regelverk som reduserer faren for skadevirkninger fra ballastvann

Fylkesmannen



- Ved behov revidere kommunale utslippstillatelser på avløpssektoren, tilsyn og kontroll

- Følge opp nedlagte deponier med undersøkelser

- Føre tilsyn og kontroll for å redusere utslipp av prioriterte stoffer


- Gi pålegg om opprydding i forurenset grunn og sedimenter

- Gi pålegg for å redusere sigevann og restutslipp fra fyllplasser

- Utarbeide retningslinjer for dumping, mudring og utfylling

- Vurdere en nytolking av forurensingslovens §8 slik at forurensende jordbruksdrift kan

omfattes av bestemmelsene i loven, i samarbeid med SFT

- Innlemme krav om overvannshåndtering som en del av tillatelser etter

forurensingsloven, kan være behov for rensekrav

- Bruke RMP og andre tilskuddsordninger aktivt for å stimulere tiltak i jordbruket for å

redusere forurensing av vassdragene

- Innføre forskrift om krav til jordarbeiding og miljøtiltak (jordarbeidingsforskrift),

hjemlet i forskrift om produksjonstilskudd for å redusere forurensing av vassdragene

- Følge opp vilkår i vassdragskonsesjoner innenfor sitt myndighetsområde

- Synliggjøre hvor det er behov for å gjennomføre vilkårsrevisjon av

vassdragskonsesjoner og behov for konsesjonsbehandling av eldre konsesjonsfrie

tiltak for å nå miljømålene

- Identifisere sårbare naturtyper, artsforekomster og fiskestammer av stor verdi

- Fordele kalkingsmidler til prosjekter som retter seg mot ivaretakelse av restbestander

- Gjøre modellberegninger og undersøkelser for å kartlegge graden av gjenhenting/-

forbedring i forsurede innsjøer

- Målet for kalking må være å kompensere for menneskeskapt forsuring

- Legge til rette for gjenintroduksjon av arter som har blitt borte som følge av forsuring

- Gjennom innspill og uttalelser til andre sektorers planer komme med innspill for å

sikre nødvendige miljøhensyn i vassdragene

- Bruke eget lovverk for å sikre gode levevilkår for fisk og andre vannlevende

organismer

- Legge større vekt på ivaretakelse av kantvegetasjon jfr. vannressursloven

- Bruke tilskuddsordninger aktivt for å bedre leveforholdene for fisk og andre

vannlevende organismer i vassdragene

Kommunene

- Bruke plan- og bygningsloven aktivt for å unngå miljøødeleggende inngrep i vassdrag



- Jobbe aktivt og målrettet for å redusere utslipp fra kommunale avløpsanlegg

(renseanlegg og avløpsnett)

- Være aktsom på risiko for påslipp av miljøgifter når det fastsettes krav til påslipp fra

næringsvirksomhet, fylkesmannen er myndighet for evt. utslippstillatelse av prioriterte

stoffer

- Tilsyn og kontroll i bygg- og anleggsbransjen for å redusere utslipp av prioriterte

stoffer


- Innføre lokale forskrifter for å rydde opp i utilfredsstillende renseanlegg for spredt

bebyggelse, tilsyn og kontroll

- Sette krav om etablering av mottaksplasser for septik fra fritidsbåter i store båthavner

- Øke andelen boliger knyttet til kommunalt nett

- Sette krav om lokal overvannshåndtering i vedtak etter plan- og bygningsloven

- Bruke plan- og bygningsloven for å hindre nye bekkelukinger og reetablere åpne

vannveier

- Kontrollere oppfølging av vilkår stilt i vedtak om tillatelse til bekkelukking iht

forurensningsforskriften kap.4 (om planeringsfelt)

- Bruke plan- og bygningsloven aktivt for å fremme erosjonssikring av kanaler og

bekkeløp, kan være aktuelt med SMIL midler

- Ny forvaltning av kravet om behovstilpassing i forskrift om gjødselplanlegging

- Gjøre vedtak om restriksjoner i bruk av organisk gjødsel hjemlet i forskrift om

gjødslingsplanlegging og forskrift om organisk gjødsel

- Følge opp forskrift om miljøplaner, kontroll, tilsyn og veiledning

- Kontroll og tilsyn etter forskrift om organisk gjødsel for å avdekke punktutslipp

- Bruke SMIL midlene aktivt for å fremme tiltak for forurensing av vassdrag

• kystverket • nve...innlemmet i eØs- avtalen 12. februar 2009. direktivet setter som mål at...

Documents