Økokyst – delprogram rogaland...3 forord Økokyst-delprogram rogaland er del av det nasjonale...

Årsrapport 2014

MILJØOVERVÅKING

M-335|2015

ØKOKYST – Delprogram Rogaland

2

KOLOFON

Utførende institusjon

Norsk institutt for vannforskning, NIVA

Oppdragstakers prosjektansvarlig Kontaktperson i miljødirektoratet

Kjell Magnus Norderhaug Karen Fjøsne

M-nummer År Sidetall Miljødirektoratets kontraktnummer

M-335 2015 44 15078015

Utgiver Prosjektet er finansiert av

Miljødirektoratet Miljødirektoratet

Forfatter(e)

Kjell Magnus Norderhaug, Lars J Naustvoll, Hilde C Trannum, Janne K Gitmark, Frithjof Moy, Camilla W Fagerli,

Maia R Kile, Lise Tveiten, Jarle Håvardstun, Jens Vedal, Mats Walday

Tittel – norsk og engelsk

ØKOKYST – delprogram Rogaland. Årsrapport 2014

ØKOKYST – subprogram Rogaland. 2014 report.

Sammendrag – summary

ØKOKYST – Økosystemovervåkning i kystvann – har til hensikt å overvåke miljøtilstanden langs norskekysten.

Miljøtilstanden rapporteres i henhold til vannforskriften. Delprogram Rogaland viderefører Sukkertareovervåkningen

i Rogaland og har også fokus på sukkertaretilstanden. Miljøtilstanden i Rogaland var i 2014 «moderat».

Sukkertaretilstanden var uendret til bedret.

ØKOKYST – Ecosystem Monitoring of Coastal Waters – aim to monitor the environmental state along the Norwegian

coast. Environmental state is reported according to vannforskriften (the Water Framework Directive). Sub-

programme Rogaland continues the Sugar kelp monitoring programme and also focus on sugar kelp. The

environmental state in Rogaland in 2014 was “moderate”. The sugar kelp state was unchanged to improved.

4 emneord 4 subject words

Vannforskriften, miljøtilstand, næringssalter,

biomangfold

Water Framework Directive, environmental status,

nutrients, biodiversity

Forsidefoto

Korstroll, JK Gitmark NIVA

3

Forord

ØKOKYST-delprogram Rogaland er del av det nasjonale overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i

Kystvann – ØKOKYST", som i dag i tillegg inkluderer Skagerrak, Hordaland, Møre & Romsdal, Trøndelag,

Helgeland, Nordland og Finnmark.

Norsk institutt for vannforskning i samarbeid med Havforskningsinstituttet, har i ansvar å utføre

overvåkingsprogrammet i Rogaland. Rogalandprogrammet er en videreføring av to stasjoner fra det

tidligere overvåkingsprogrammet "Overvåking av sukkertare langs norskekysten" (KYS, Miljødirektoratet) og

en stasjon fra Undersøkelser av marine hardbunnsorganismer i området utenfor Kårstø

gassprosesseringsanlegg (Statoil). Norsk institutt for vannforskning og Havforskningsinstituttet har stått for

gjennomføring av disse programmene og har svært god kunnskap om miljøet i dette området. Rapporter

fra og KYS- og Kårstøprogrammene anbefales for utfyllende bakgrunnsinformasjon og oversikt til denne

rapporten fra det nye ØKOKYST-programmet.

ØKOKYST-delprogram Rogaland omfatter hydrofysiske, -kjemiske og biologiske undersøkelser (plankton,

hard- og bløtbunn) i fjorder og kystvann i Rogaland. Prosjektledelsen og de biologiske undersøkelsene på

hardbunn og bløtbunn utføres av Norsk institutt for vannforskning. Havforskningsinstituttet har ansvar for

hydrografi/-kjemi og planteplankton.

Mange mennesker har vært med og gjennomføringen av overvåkingsprogrammet. Det hadde ikke vært

mulig uten deres store bidrag! Følgende nøkkelpersoner har bidratt fra NIVA:

Hardbunn: Kjell Magnus Norderhaug (redaktør, ansvarlig), Janne Gitmark, Camilla Fagerli, Maia Røst Kile

Bløtbunn: Hilde C. Trannum (ansvarlig, rapportering), Lise tveiten, Jarle Håvardstun

Kjemi: Kristin Allan

Datahåndtering: Jens Vedal

Følgende nøkkelpersoner har bidratt fra Havforskningsinstituttet:

Hydrografi/kjemi/plankton: Lars J. Naustvoll (ansvarlig, rapportering), Jon Albretsen, Svein Erik Enersen,

Terje Jåvold.

Datahåndtering: Svein Erik Einersen

Forskningsparken Oslo, mai 2015

Kjell Magnus Norderhaug

Redaktør og programleder ØKOKYST Rogaland

ØKOKYST – Delprogram Rogaland | M-335

4

Innhold

1. Om Økokyst .................................................................................................. 5

2. Sammendrag ................................................................................................. 6

3. Områdebeskrivelse ....................................................................................... 10

4. Metodikk ................................................................................................... 11

5. Biologiske kvalitetselementer (BKE) .................................................................. 15

5.1 Makroalger ........................................................................................... 17

5.1.1 Klassegrenser og EQR-verdier ............................................................ 17

5.1.2 Klassifiserte resultater .................................................................... 18

5.1.3 Forekomst av alger og dyr ................................................................ 20

5.1.4 Utvikling over tid ........................................................................... 21

5.2 Bløtbunnsfauna ..................................................................................... 22



5.2.3 TOC ........................................................................................... 25

5.3 Planteplankton...................................................................................... 25



5.3.3 Utvikling over tid ........................................................................... 27

6. Tilstand til sukkertare ................................................................................... 29

7. Støtteparametere ........................................................................................ 31

7.1 Næringssalter ....................................................................................... 31



7.2 Siktedyp .............................................................................................. 34

7.3 Oksygen .............................................................................................. 34

7.4 Årsvariasjoner ....................................................................................... 35

7.4.1 Hydrografi/-kjemi .......................................................................... 35

7.4.2 Partikulært karbon ......................................................................... 37

7.4.3 TSM............................................................................................ 38

8. Konklusjon og samlet vurdering ........................................................................ 39

9. Referanser ................................................................................................. 41

10. Vedlegg............................................................................................... 42

10.1 Makroalger ........................................................................................... 42

10.2 Bløtbunnsfauna ..................................................................................... 44

10.3 Støtteparametere .................................................................................. 44


5

1. Om ØKOKYST

Overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann – ØKOKYST" har til hensikt å overvåke og

kartlegge miljøtilstanden i utvalgte områder langs norskekysten. Overvåkingen skal innhente kunnskap om

viktige økosystemer og arter, og fange opp uønskede påvirkninger av næringssalter og partikler på et tidlig

stadium. ØKOKYST skal dekke inn deler av den nasjonale basisovervåkingen i henhold til vannforskriften og

danne grunnlaget for utvikling av klassifiseringssystemet under vannforskriften. Deler av ØKOKYST er en

videreføring av de tidligere overvåkingsprogrammene: "Overvåking av sukkertare langs norskekysten" (KYS)

og "Kystovervåkingsprogrammet"(KYO). Programmet ØKOKYST omfattet i 2014 overvåking i åtte områder.

Tabell 1. ØKOKYST - Kvalitetselementer i grunnprogrammene og gjentaksfrekvens. x = undersøkelsen skal utføres. Blank =

år uten undersøkelse. *opsjon.

Delprogram Type undersøkelse 2013 2014 2015 2016

Skagerrak Makroalger x x x x

Makroevertebrater (bløt- og hardbunn) x x x x

Planteplankton (taxa) x x x x

Hydrografi/kjemi x x x x

Rogaland Makroalger x x x

Makroevertebrater (bløt- og hardbunn) x x x

Planteplankton (taxa) x* x*

Hydrografi/kjemi x x x

Hordaland Makroalger x

Makroevertebrater (bløtbunn) x



Møre og

Romsdal

Makroalger x




Trøndelag Makroalger x


Planteplankton (taxa) x x x x


Helgeland

Makroalger x


Planteplankton (taxa) x x x


Nordland Makroalger x




Finnmark

Makroalger x


Planteplankton (taxa) x x x



6

2. Sammendrag

I ØKOKYST Rogaland gjennomføres innsamling av rapportering i henhold til vannforskriften. I tillegg

fokuserer dette delprogrammet på tilstanden for sukkertare Saccharina latissima. 2014 var første år for

dette delprogrammet. Det finnes imidlertid data om hydrokjemi, plankton og makroalger fra 2009-2012

fra Sukkertareprogrammet som ble benyttet i klassifisering, og beregningene av tilstand for 2012-2014 er

dermed gjort på to år (2012 og 2014). For bløtbunn finnes bare data fra 2014. For Rogaland finnes det ikke

klassegrenser for de biologiske kvalitetsindeksene for fjæresamfunn (RSLA) og nedre voksegrense (MSMDI)

og her er klassegrenser for nærmeste region foreløpig brukt (se tabell 2). Konklusjonene om tilstand er

derfor foreløpige. Basert på de biologiske kvalitetselementene (BKE) planteplankton, makroalger (MSMDI

og RSLA) og bløtbunnsfauna var tilstanden «moderat» i Rogaland (bløtbunn var utslagsgivende som

dårligste BKE, tabell 2). Tilstanden på hver enkelt stasjon er vist i Figur 1. Alle overvåkningsstasjonene

ligger i vanntype N3 beskyttet kyst/fjord.

Tabell 2. Tilstandsvurdering for vannforekomster og –typer i Rogaland. Farge indikerer tilstandsklasse og tallet er nEQR-verdi. Samlet vurdering er basert på dårligste parameter (RSLA for makroalger og oksygen for støtteparametre). Det finnes

ikke klassegrenser for makroalgeindikatorene for nedre voksegrense MSMDI og fjæresone RSLA. I klassfiseringen er klassegrenser for områdene Skagerrak (MSMDI) og Raunefjorden til polarsirkelen (RSLA) derfor brukt.

Tilstanden for planteplankton var «god» i 2014. Dette var en tilstandsklasse dårligere enn ved forrige

måling i 2012. Våroppblomstringen kom i mars noe som er normalt for disse kyst- og fjordområdene. Den

var dominert av kiselalger i slektene Skeletonema og Chaetoceros. Det ble også registrert en

høstoppblomstring i oktober som kom samtidig med økning i silikatkonsentrasjonen i vannet. Denne

oppblomstringen var dominert av slektene Skeletonema, Chaetoceros og Leptocylindrus.

Foreløpig RSLA klassifisering av makroalger i fjæresonen på de tre stasjonene i Rogaland var ganske like og

tilsvarer klasse «god» i henhold til klassegrenser som gjelder for området Raunefjorden til polarsirkelen.

Det finnes heller ikke klassegrenser for indeks for nedre voksegrense (MSMD-indeksen) i Rogaland, men

indeksen tilsvarer tilstand «meget god» iht klassegrensene i Skagerrak. Indeksscoren var den høyeste

målte de siste 6 år og indikerer bedret tilstand fra 2009 til 2014 på stasjon HT#6 Tingsholmen og omtrent

samme tilstand på stasjon HT#7 Rossholmen. Tilstanden for sukkertare var «moderat» og uendret til

bedret siden forrige undersøkelse i 2012. Årsaken til «moderat» tilstand for sukkertare var at den ble

registrert spredt på 5-6 m dyp. På HT#6 Tingsholmen ble spredte forekomster av sukkertare registrert fra

4 m og ned til 20 m. Tilstanden var derfor forbedret sammenlignet med 2012 og sukkertare var også en art

som bidro til økt indeksverdi for nedre voksegrense (MSMD) på HT#6 Tingsholmen. I forhold til 2012 (siste

overvåkningsår) ble det i 2014 registrert noe mindre forekomster av rød- og brunalger og omtrent like

store forekomster av dyr. Antallet arter av både alger og dyr var omtrent som i 2012.

Vannforekomst Vanntype

Makro-

alger

Bløtbunns-

fauna

Plante-

plankton

Støttepara

metere

Makro-

alger

Makro-

alger

Bløtbunns-

fauna

Plante-

plankton

Støttepara

metere

RSLA MSMDI nEQR(stasjon) Chl a

Hidlefjorden N3 - - VT8 VT8 - - 0,87 4,2

BoknaflæetN3 HR19 - - - 0,75 - - - -

Stavangerfjorden

ytreN3 HT#6 - - - 0,73 0,94 - - -

Mastrafjorden N3 HT#7 - - 0,79 0,9 -

Idsefjorden N3 - BR23 - - - 0,53 -

Stasjoner for kvalitetselementer Tilstandsklassifisering per kvalitetselementTi l s tands -

klas s er

I. Svært

god

II. God

III .

Moderat

IV. Dårl ig

V. Svært

dårl ig


7

Figur 1. Tilstandsvurdering basert på biologiske kvalitetselementer per stasjon i Rogaland.

Bløtbunnsstasjonen oppnådde kun «moderat» tilstand på grunn av svært høy individtetthet av den

rørbyggende børstemarken Pseudopolydora paucibranchiata (familien Spionidae). Bløtbunn var dermed

under Vanndirektivets krav om minst «god» tilstand. Redusert tilstand i bløtbunnsamfunnet kan ha vært

forårsaket av høyt innhold av organisk karbon i sedimentene. Reduserte oksygenforhold rett før

dypvannsutskiftningen i juni tydet på høy organisk belastning. Det bør samtidig merkes at stasjonen var

artsrik og at P. paucibranchiata også tidligere har vært påvist i stort antall på stasjoner uten noen klar

påvirkningsfaktor. Resultatene er således ikke entydige med hensyn på negativ stressbelastning.

Temperaturen i overflatelaget på stasjon VT8 Hidlefjorden var godt over tidligere målinger (2009-2012

data) i periodene mai til og med juli og september til og med november, mens perioden januar til og med

april var omtrent på samme nivå som for 2009-2012. Den varme sommeren så i juni enda ikke ut til å ha

påvirket sukkertaren eller andre makroalger vesentlig. Høy temperatur var forventet å ha størst effekt på

sensommeren. Det ble ikke registrert store tilførsler av ferskvann til overflatelaget i 2014 med unntak av

februar. Næringssaltkonsentrasjon (N, P, Si) i 2014 var omtrent på samme nivå som tidligere år. Unntak

var en kortere periode i juni-juli med økning i fosfat og en mindre økning av silikat i august. Det fant sted

en utskiftning i bunnvannet i juni/juli som førte til bedre oksygenforhold i de dype vannmasser. Mengden

partikler i vannet målt som TSM og Siktedyp var i 2014 omtrent som tidligere år. En samlet

tilstandsvurdering basert på støtteparametere gir stasjonen tilstandsklasse «god» (II). Parameterne fosfat

og oksygen er de som trekker tilstanden noe ned.


8

2.1 Summary

The monitoring program ØKOKYST Rogaland, sample and report in accordance to the Water Framework

Directive. This program also focuses on the sugar kelp Saccharina latissima state. 2014 was the first year

of monitoring but relevant hydrochemical, plankton and macroalgae data is available from the Sugar kelp

monitoring between 2009 and 2012. Calculations of ecological state 2012-2014 could thus be done using

two years of data. There are no established class limits for the biological quality elements littoral

community (RSLA) and lower growth limit (MSMDI) and the class limits for the nearest region available is

therefore used preliminary. All conclusions regarding hard bottom ecological state is therefore uncertain.

Based on the biological quality elements phytoplankton, macroalgae (MSMDI and RSLA) and soft bottom

community the ecological state was classified as “moderate” in 2014 (poorest state in soft bottom, table

2). The state at each station is shown in figure 1. The water type for all monitoring stations is N3

protected coast/fjord.

The phytoplankton state was “good” in 2014, one class poorer compared to 2012. The spring bloom was in

March which is normal for coast and fjord waters in this part of the coast. Diatoms in the genus

Skeletonema and Chaetoceros dominated. An autumn bloom was also recorded, simulstaneous with an

increase in silicate concentrations in the water. This bloom was dominated by the genus Skeletonema,

Chaetoceros and Leptocylindrus.

The RSLA classification of littoral macroalgae was classified temporarily using class limits valid for the

area Raunefjorden to the polar circle. The results were quit similar at all stations and corresponded to

class “good” in 2014. Classification of lower growth limit (MSMDI) corresponded to class “very good”

according to class limits valid for the Skagerrak. The index score was the highest measured for the

available monitoring period of 6 years and indicate improved state in the period 2009 to 2014 at station

HT#6 Tingsholmen and approximately the same state at station HT#7 Rossholmen. The sugar kelp state

was “moderate” and unchanged to improved since last investigation in 2012. Sugar kelp was also one of

the indicator species responsible for improved index score for lower growth limit (MSMDI) at station HT#6

Tingsholmen. In 2014, occurence of red and brown algae was lower and occurence of invertebrates

approximately the same compared to 2012. The species richness of algae and invertebrates was also

approximately the same as in 2012.

Soft bottom was classified as “moderate” because of high densities of the tube building polychaet

Pseudopolydora paucibranchiata (family Spionidae). Soft bottom state was thus below the requirements in

the Water Framework Directive of “good” status. Reduced state in soft bottom may have been caused by

high sediment organic content. High organic loading was also indicated by reduced oxygen conditions prior

to a deep water replacement event in June. It should also be noticed that the species richness at this

station was high and high densities of P. paucibranchiata has been recorded earlier from areas without

environmental stress. Thus the result is not necessarily caused by negative environmental stress.

Surface water in May through July and September to November was warmer than normal compared to the

period 2009 to 2012. From January through April it was as normal. In June, the warm summer did not

seem to have any significant impact on sugar kelp or other macroalgae. High temperature is expected to

have the largest effect on algae during late summer. No larger freshwater runoff events were recorded in

2014 except for one in February. Nutrient concentrations (N, P, Si) were approximately the same as the

years before. Eexceptions were one short period with increased phosphate in June-July and increased

silicate concentrations in August. As a result of a deep water replacement event in June-July, oxygen

conditions in deep waters improved. Particle concentrations, TSM and secchi depth was approximately the


9

same in 2014 as previous years. A joint classification for all supportive parameters shows “good” state.

Phosphate and oxygen has the poorest state.


10

3. Områdebeskrivelse

Stasjonene i ØKOKYST-delprogram Rogaland ligger i Boknafjorden (Figur 1) i region Nordsjøen Sør.

Definerte vanntyper i region Nordsjøen er vist i Tabell 3. De tre stasjonene i programmet er i vanntype

beskyttet kyst/fjord. Vannmassene i Boknafjorden er preget av kystvann som kommer med kyststrømmen

fra Skagerrak med innblanding av atlantisk vann vest for Lindesnes. Området preges av oppstrømming og

blanding ved nordlige vinder (Anon. 1993).

ØKOKYST-delprogram Rogaland inneholder en vannsøylestasjon i Hidlefjorden (hydrografi-/kjemi og

plankton), tre hardbunnsstasjoner (makroalger og dyr, en fjæresonestasjon og to dykkerstasjoner) og en

bløtbunnsstasjon (bunnfauna). Stasjonsforhold og -plassering er vist i tabell 4 og figur 1. Hydrografi/kjemi

og plankton innsamles gjennom hele året fra januar til og med november, fra overflatelaget (5 m) eller

standard ICES-dyp (se Vedleggstabell 4). Biologisk mangfold på bløtbunn og hardbunn registreres en gang

pr år, henholdsvis i april-juni og i juni. Biologisk mangfold på dykkerstasjonene registreres fra fjæresonen

og ned til maksimalt 30 m dyp. Disse to stasjonene videreføres fra Sukkertareovervåkingen.

Fjæresoneundersøkelser gjennomføres på alle tre stasjoner.

Tabell 3. Vanntyper i region Nordsjøen Sør (N). Uthevet skrift angir viktige miljøfaktorer. Saltholdigheten gjelder for de øverste 10

m av vannsøylen. Foreløpig er det ikke definert egne vanntyper for brakkvann (overgangsvann) i Norge. Kilde: Tabell 3-9 i

Vannforskriftsveilederen 02:2013

Vanntyper Tidevann Dyp

(m)

Saltholdighet

(øvre 10m)

Bølgeeksponering

Vertikal miksing

Oppholds-

tid

Strøm

i knop

N1- Åpen eksponert kyst <1 >30

>30 Høy

Blandet Dager 1-3

N2- Moderat eksponert kyst/fjord

<1 >30 >30 Moderat Blandet

Dager 1-3

N3- Beskyttet kyst/fjord <1 >30 >30 Beskyttet

Delvis blandet Dager til

uker <1-3

N4 - ferskvanns-påvirket fjord <1 >30 18-30 Beskyttet

Delvis blandet Dager til

uker <1-3

N5- Sterkt ferskvanns-påvirket <1 ><30 5 – 18 Beskyttet Lagdelt

Dager til uker

<1-3

N6- Strømrike sund <1 ><30 Ubestemt Ubestemt Blandet

<Dag >3

N7- Naturlig oksygenfattig fjord <1 ><30 Ubestemt Beskyttet Lagdelt

Måneder til år

<1

N8- Særegne vannforekomster <1 ><30 Ubestemt Ubestemt Ubestemt Ubestemt

Tabell 4. Stasjoner i ØKOKYST delprogram Rogaland. Type HYDv = Hydrografi/kjemi – vannsøyle. Type HAB = Makroalger og

evertebrater på hardbunn. Type BLB = evertebrater på bløtbunn. Frekvens viser antall prøvetakinger i 2014: januar – november.

Type St (st) Stasjon Område Vanntype

Prøvedyp/ stasjonsdyp Frekvens

POS: N POS: Ø

(WGS84) (WGS84)

HYDv VT81 Hidlefjorden Stavanger N3 100 11 (1/mnd) 59,067 5,80

HAB HT#62 Tingsholmen Stavanger N3 Fjære, 30 1 (juni) 58,96898 5,87873

HAB HT#73 Rossholmen Stavanger N3 Fjære, 30 1 (juni) 59,05966 5,71851

HAB HR19 Skolbuholmen Kårstø N3 Fjære 1 (juni) 59,260004 5,425428

BLB BR23 Idsefjorden Stavanger N3 164 1(mai-

juni) 59,00785 5,97177

1: V5 i Sukkertareovervåkningsprogrammet

2: HB11 i Sukkertareovervåkningsprogrammet3: HB12 i Sukkertareovervåkningsprogrammet


11

4. Metodikk

Innsamlede data fra pelagialen i Rogaland i 2014 er vist i tabell 5. Innsamling, opparbeiding og analyser

følger standarder og akkrediterte metoder hvor dette finnes. En oversikt er gitt i tabell 6.

Vannsøyleovervåkingsprogrammet dekker de frie vannmassene (pelagialen) i beskyttet fjord/kyst, og

inneholder prøvetakning av kjemiske og biologiske parametere (plankton) fra stasjon VT8 Hidlefjorden.

Programmet er utvidet når det gjelder partikulære forhold i vannmassene i delprogram Rogaland og

Skagerrak, fordi disse programmene også skal ha fokus på forklaring av sukkertaretilstanden.

Tabell 5. Biologiske, kjemiske og fysiske parametere som inngår i vannsøyleovervåkingen (pelagialen).

Biologiske parameter Kjemiske parameter Fysiske parameter

Klorofyll a Nitrat Fosfat Partikulær C Saltholdighet

Planteplankton taxa Nitritt Total P Partikulær P Temperatur

Planteplankton mengde Total N Ammonium Partikulær N Siktedyp

Fluorescens Total P Oksygen TSM

Innsamling av vannprøver for kjemiske analyser og planteplankton ble gjort i utvalgte dyp i henhold til

ICES standarddyp. Det ble samlet inn prøver for planteplankton taxa og mengde fra fem meters dyp, som

skal være representativ for det øvre vannlaget der produksjon primært foregår. Fysiske parameter er

innhentet ved bruk av sonde (SAIV) i hele den vertikale profilen. Parameterdypene for VT8 Hidlefjorden er

gitt i Feil! Fant ikke referansekilden.4. De kjemiske analysene og planktonanalyser er utført av

Havforskningsinstituttet, med unntak av TSM som analyseres på NIVA. Laboratoriene interkalibrerer

jevnlig.


12

Tabell 6. Metodikk og parametere som inngår i programmet.

MatriksKvalitets-

elementParameter Enhet Metodikk

Hardbunn Makroalger Artssammensetning Taxa ISO/FDIS 19493-2007

Skala: 0-4

antall /m2

Nedre voksegrense mVannforskriftveileder

02/2013

Makro- Artssammensetning Taxa ISO/FDIS 19493-2007

evertebrater Dekningsgrad/tetthet Skala: 0-4

Sedimentmengde % dekning Langs hele transekt,

ruter på 7-8m dyp

Bløtbunn Makro- Artssammensetning Taxa NS-EN ISO/IEC 17025

evertebrater Individtetthet Individer pr. 0,1 m2 NS-EN ISO 16665:2005

Kornstørrelse

TOC innhold

Fluorometrisk

Jamp Eutrophication

Monitoring Guidelines:

Chlorophyll a in water.

Artssammensetning Taxa, antall celler/l NS-EN 15972:2011

Støtte- Temperatur °C NS 9425-3

parameter Salinitet NS 9425-3

Oppløst oksygen ml O2/l NS-ISO 5813

Total fosfor (Tot-P) µg P/l NS-EN ISO 6878

Fosfat (PO4) µg P/l NS-EN ISO 6878

Total nitrogen (Tot-N) µg N/l NS-EN ISO 11905-1

Nitrat og Nitritt (NO3+NO2) µg N/l NS-EN ISO 13395

Ammonium (NH4) µg N/l NS-EN ISO 11732:2005

Silikat (SiO2) µg Si/l

Jamp Eutrophication

Monitoring Guidelines:

Nutrients

Siktdyp Meter NS-EN ISO 7027

Turbiditet FNU NS-EN ISO 7027

Hydrografi/

kjemiPlankton Klorofyll a µg/l eller mg/m3

0-30 meter Dekningsgrad/tetthet

Støtteparam. mg/g, % <63µm -

Hardbunnssamfunn

Innsamling/registrering av makroalger og dyr langs vertikale

transekter fra 30 m dyp til overflaten, ble foretatt ved dykking i

henhold til ISO/FDIS 19493-2007, av eksperter innen marin

botanikk og marin zoologi. Opparbeiding av prøver ble utført på

levende materiale. Prøver for mer utførlig analyser/taksonomiske

undersøkelser ble konservert. Stasjonene representerer beskyttet

kyst/fjord (Figur 2). Dykkerstasjonene har tidligere vært

undersøkt i programmet "Overvåking av sukkertare langs

norskekysten" (KYS). Fjæresonestasjonen HR19 Skolbuholmen har i

perioder på 1980- og 1990-tallet vært overvåket i forbindelse med miljøundersøkelser for Statoil rundt

prosessanlegget på Kårstø (Pedersen et al. 1998).


13

Bløtbunnsfauna

Innsamling og opparbeiding av bløtbunnsfauna er utført akkreditert og i hht. standardene NS-EN ISO/IEC

17025 og NS-EN ISO 16665:2005 (NIVA TEST 009; Akvaplan-niva AS TEST 079). Bløtbunnsfaunaprøvene ble

innsamlet med en van Veen-grabb med prøvetakingsareal på 0,1 m². Det ble tatt fire replikate prøver til

fauna på hver stasjon. Prøver til analyse av sedimentets kornfordeling og innhold av organisk karbon (TOC)

ble innsamlet med kjerneprøvetaker. NIVA foretok innsamlingen og sorteringen av prøvene, mens

Akvaplan-Niva AS foretok identifiseringen. Analyse av kornstørrelse er utført akkreditert av NGI (TEST

118). Analyse av TOC er utført av Eurofins. Angivelse av måleusikkerhet kan oppgis på forespørsel.

Tilstandsvurdering

Tilstandsvurdering er utført etter klassifiseringssystemet beskrevet i «Klassifisering av miljøtilstand i

vann» (veilederen 02:2013). For planteplankton og fysisk-kjemisk kvalitetselementer er det benyttet data

for årene 2012 (data fra KYS-programmet) og 2014 til samlet fastsettelse av tilstand. Stasjonene ble ikke

overvåket i 2013. Planteplankton er klassifisert basert på klorofyll a verdier fra februar til og med oktober

og 90-persentil for hele denne perioden. For næringssalter er det foretatt en klassifisering basert på

vinterdata (desember-februar) og sommerdata (juni-august), mens oksygen er klassifisert med data fra

høsten (september-november). For makroalger er indeksen for fjæresamfunn (RSLA) og algenes nedre

voksegrense (MSMDI), beregnet. Det finnes imidlertid ikke klassegrenser for indeksene i dette området,

men tilstanden er indikert med klassegrenser fra nærmeste tilgrensende område (se kap. 5.1).

Sukkertaretilstanden er vurdert ut fra samme metodikk som tidligere benyttet i «Sukkertareprosjektet»

(Moy et al. 2008) og «Overvåking av sukkertare langs norskekysten» (KYS, Norderhaug et al. 2013).

Sedimentdekke på bunnen registreres som støtteparameter. For bløtbunnfauna er alle indekser beregnet i

henhold til «Klassifisering av miljøtilstand i vann» (veilederen 02:2013), samt en samlet EQR-verdi.


14

Figur 2. Oversikt over regioner og vanntyper i kystvann (veilederen 02:2013)


15

5. Biologiske kvalitetselementer (BKE)

Biologiske kvalitetselementer (BKE) iht. vannforskriften er planktonalger, makroalger og bløtbunnsfauna. I

tillegg inngår næringssalter som støtteparametere. I delprogram Rogaland og Skagerrak er det også

inkludert undersøkelser av fastsittende og lite mobile dyr (evertebrater) som sammen med makroalgene

utgjør hardbunnssamfunnet. I Rogaland og Skagerrak innhentes i tillegg data om partikulære forhold (C,N,

P), TSM i vannmassene og sedimentdekke på bunnen som støtte til tolkningen av sukkertaredataene. Tre

hardbunnsstasjoner ble overvåket i 2014, HR19 Skolbuholmen er en fjæresonestasjon og HT#6 Tingsholmen

og HT#7 Rossholmen er begge dykkerstasjoner.

HR19 Skolbuholmen

Stasjonen er østvendt og ligger sør for Skolbuholmen (Pedersen et al. 1998). Skrånende svaberg med glatt

til sprukket fjell og med flekker med sandbunn mellom knausene (figur 3). Fjellet heller 67-70 grader fra fjæra

og ned til 8 m dyp. Dominansartene på stasjonen varierte fra år til år på 1980 og 90-tallet med varierende

dominans av blåskjell, rur (Balanus balanoides) blæretang og sagtang.

Figur 3. Oversiktsbilde over fjæresonen på stasjon HR19 Skolbuholmen (venstre) og detalj av algesamfunn rett under overflaten

(foto: NIVA).

HT#6 Tingsholmen

Stasjonen er sør-vestvendt. Substratet er skrånende svaberg med glatt til sprukket fjell og med sprekker

(figur 4). Fjellet har en helning på omtrent 60 grader i fjæra. Stasjonen har tidligere blitt overvåket

gjennom Sukkertareovervåkningsprogrammet (Miljødirektoratet 2009-2012, Norderhaug et al. 2013).

Fjæresonen har vært dominert av blæretang og rur.


16

Figur 4. HT#6 Tingsholmen. Oversiktsbilde over fjæresonen (foto: NIVA).

HT#7 Rossholmen

Stasjonen er nord-østvendt og ligger nær et oppdrettsanlegg, det kan derfor tenkes at stasjonen påvirkes

av næringssalttilførsler. Substratet er skrånende svaberg med glatt fjell (figur 5). Fjellet heller omtrent 30

grader i fjæra. Den har tidligere blitt overvåket gjennom Sukkertareovervåkningsprogrammet

(Miljødirektoratet 2009-2012). Stasjonen har vært dominert av rur, blæretang og grønnalger i fjæra.

Figur 5. Fjæresonen på stasjon HT#7 Rossholmen (venstre) og detalj av grønnalge og rur rett under overflaten (foto: NIVA).


17

5.1 Makroalger

Makroalger er de synlige, fastsittende alger som vokser på fjell

eller på andre alger eller dyr. De har ikke mulighet for å flytte

til andre steder dersom forholdene skulle bli dårligere og er

derfor gode indikatorer på forholdene de lever under.

Fastsittende alger vokser på steder hvor miljøforholdene tillater

det og der de klarer seg i konkurranse med andre arter. De

finnes derfor i soner nedover fra øvre del av fjæresonen og ned

til nederste voksedyp. Artssammensetning og sonering varierer

med forhold som lys, temperatur, saltholdighet,

bølgeeksponering, strøm og næringstilgang. Dette ligger til

grunn for beregningen av indekser for å klassifisere økologisk tilstand (veilederen 02:2013). For

makroalger har vi per i dag to indekser (Fjæresamfunn – RSLA og Nedre voksegrenseindeksen – MSMDI) som

benyttes i forskjellige regioner og vanntyper (veilederen 02:2013). Nedre voksegrenseindeksen er foreløpig

kun godkjent for Skagerrak, mens fjæreindeksen er godkjent i enkelte vanntyper fra Korsfjorden ved

Bergen til Polarsirkelen i Nordland. Det finnes dermed ikke godkjente klassegrenser for stasjonene i

Rogaland. Vi har derfor beregnet indeksverdier og sammenlignet disse innen samme stasjon med tidligere

år. Vi har også sammenlignet verdiene med klassegrenser i Skagerrak og Nordsjøen Nord der det finnes,

men det kan ikke trekkes konklusjoner om tilstand basert på klassegrenser for andre regioner. Alle de tre

stasjonene i Rogaland ligger i vanntype N3 beskyttet fjord/kyst.

5.1.1 Klassegrenser og EQR-verdier

Økologisk status kan beregnes i tilfelle 3 eller flere arter er registrert på en lokalitet /stasjon. Og det er

anbefalt minimum 2 lokaliteter/stasjoner i hver vannforekomst. Beregningen av MSMDI foregår ved at hver

art gis poeng fra 0 til 5 i henhold til artsspesifikke dybdegrenser for de tre vanntypene (se eksempel for

Skagerrak i Tabell 7). Tilstanden for lokaliteten beregnes som middelverdi av tilstandsklassene for artene

som er registrert.


18

Tabell 7. Artsspesifikke dybdegrenser for vanntypene S1=NEA10, S2=NEA8a og S3= NEA9 i Skagerrak. Verdiene i kolonnene til høyre

for artene er dyp i meter (unntatt i kolonnen lengst til høyre som angir verdi hvis forsvunnet). Kilde: Vannforskriftsveileder

02:2013.

5.1.2 Klassifiserte resultater

Nedre voksegrense

MSMDI Indeksscoren på stasjon HT#6 Tingsholmen

var den høyeste målte de siste 6 år og indikerer

bedret tilstand fra 2009 til 2014, mens det var

omtrent samme verdi som tidligere på stasjon

HT#7 Rossholmen (Tabell 8). Det finnes ikke

klassegrenser for indeks for nedre voksegrense

(MSMDI-indeksen) i Rogaland men indeksen

tilsvarer tilstand «meget god» iht klassegrensene i

Skagerrak. En fullstendig liste over forekomst av

alger som brukes i indeksen er gitt i

Vedleggstabell 2.

Vanntype Arter (Latin)

Referanse-dyp i m

5 poeng hvis dyp

> grense-

verdi

4 poeng hvis dyp

> grense-

verdi

3 poeng hvis dyp

> grense-

verdi

2 poeng hvis dyp

> grense-

verdi

0 poeng hvis forsvunnet pga antropogene aktiviteter,

ellers ingen ting

S1 (NEA 10) Åpen eksonert kyst

Krusflik (Chondrus crispus) 18 13 9 5 0 Forsvunnet=0

Svartkluft (Furcellaria lumbricalis) 16 12 9 5 0 Forsvunnet=0

Skolmetang (Halidrys siliqulosa) 14 10 8 4 0 Forsvunnet=0

Sukkertare (Saccharina latissima) 16 12 9 5 0 Forsvunnet=0

Krusblekke (Phyllophora pseudocera.)+ Hummerblekke (Coccotylus truncatus)

30 22 18 9 0 Forsvunnet=0

Teinebusk (Rhodomela confervoides) 16 12 9 5 0 Forsvunnet=0

Fagerving (Delesseria sanguinea) 30 22 18 9 0 Forsvunnet=0

Eikeving (Phyodrys rubens) 29 22 17 9 0 Forsvunnet=0

S2 (NEA 8a) Moderat eksponert kyst/fjord










S3 (NEA 9) Beskyttet fjord/kyst











19

Tabell 8. MSMDI-indeks for makroalger i perioden 2009-2014 (stasjonene ble ikke overvåket i 2013). Indeksen er basert på nedre

voksegrense for ni makroalger. Det finnes ikke klassegrenser for indeksen i Rogaland men klasseverdien i Skagerrak vises. Fargene er

derfor skravert.

Fjæresamfunn

Indeksen «Fjæresamfunn», RSLA (Reduced Species List with Abundance), baseres på en multimetrisk

indeks som inneholder informasjon om antall arter som forekommer i fjæra, forhold mellom grupper og

typer av arter, samt justering for en verdisetting av de fysiske forhold i fjæra (veilederen 02:2013). I

indeksen tar man utgangspunkt i en redusert artsliste med arter som naturlig forekommer i en vanntype.

Samtidig er det viktig at alle arter som observeres registreres. En EQR (Ecological Quality Ratio) – verdi

beregnes i et regneark utviklet av NIVA og varierer fra 0 (svært dårlig) til 1 (svært god). For å tilfredsstille

kravene i vannforskriften må det oppnås en EQR over 0,6 (grenseverdien mellom god og moderat tilstand).

Dersom EQR er lavere enn 0,6 skal det vurderes å sette inn tiltak.

Godkjente klassegrenser som gjelder for området Raunefjorden til polarsirkelen (men ikke for Rogaland)

er vist i tabell 9. Klassifisering av de tre stasjonene i Rogaland var ganske like og tilsvarer klasse «god» i

2014 (tabell 10). De fleste delindeksene var i klasse «god» til «svært god» men det totale antall alger

trakk litt ned. Siden det ikke er etablert klassegrenser i Rogaland er klassifiseringen imidlertid usikker. På

HT#6 Tingsholmen og HT#7 Rossholmen hadde vi fjæresonedata fra 2010 og 2012 som ble samlet inn i

forbindelse med KYS og disse havnet i samme klasse. Tilstanden ser ut til å ha bedret seg marginalt i 2012

og 2014 sammenlignet med 2010. Grønnalger har vært noe mer dominerende på HT#7 Rossholmen enn

HT#6 Tingsholmen. Dette kan kanskje komme av nærheten til oppdrettsanlegget og tilførsler av

næringssalter på HT#7, men har ikke gitt utslag i dårligere tilstand på HT#7 Rossholmen enn HT#6

Tingsholmen. HR19 har ikke tidligere blitt overvåket i henhold til vannforskriften, men fjæra var i 2014

dominert av blæretang, rur og sagtang, det vil si dominansarter som også var vanlige på 1990-tallet

(Pedersen et al. 1998). En fullstendig liste over forekomst av arter som brukes til indeksberengningen er

gjengitt i Vedleggstabell 1.

Tabell 9. Klassegrenser for fastsittende alger i vanntypene M3 Nordsjøen nord og H3 Norskehavet sør beskyttet fjord/kyst

Stasjon HT#6 HT#7

OmrådeTingshlm,

Stavanger

Rossholmen,

Stavanger

VanntypeBeskyttet

kyst/fjordBeskyttet kyst/fjord

2009 0,91 0,85

2010 0,89 0,9

2011 0,85 0,9

2012 0,91 0,89

2013

2014 0,97 0,91

Ti l s tands-

klasser

I. Svært god

II. God

III . Moderat

IV. Dårl ig

V. Svært dårl ig


20

Tabell 10. RSLA-indeks for makroalger i fjæresonen i perioden 2010-2014 (stasjonene ble ikke overvåket i 2013). Det finnes ikke

klassegrenser for indeksen i Rogaland men klasseverdien for Raunefjorden-polarsirkelen vises (skravert).

5.1.3 Forekomst av alger og dyr

Både HT#6 Tingsholmen og HT#7 Rossholmen har vært dominert av rød- og brunalger (Figur 6). Blant

dyrene dominerte filtrerende dyr og mengden rovdyr og algebeitere har vært relativt lav. Forekomstene

av vannfiltrerende dyr har variert mye fra år til år i overvåkningsperioden men både forekomster (figur 6

og antall arter av alger og dyr (vedlegg 10.2) var omtrent like store i 2014 som i 2012 (siste år stasjonene

ble overvåket). Mengden rød- og brunalger var i 2014 også innenfor det som tidligere har vært registrert.

I første halvdel av 2014 (det vil si i perioden før overvåkningstidspunktet) var både næringssalt- og

partikkelkonsentrasjoner omtrent de samme som årene før. 2014 var et svært varmt år, men perioden

januar til april var normal og det ser ikke ut til at bunnsamfunnene var preget av høy temperatur da

overvåkningen fant sted i juni.

Skolbu-

holmen Tingsholmen Rossholmen

HR19 HT#6 HT#7

2014 2014 2012 2010 2014 2012 2010

Sum antall alger 18 13 11 12 17 13 13

% andel grønnalger 17 23 18 17 12 15 8

% andel rødalger 28 38 45 33 35 46 38

Forhold ESG1/ESG2 1,25 1,17 1,2 1,4 1,13 1,17 1,6

% andel opportunister 22 23 18 25 24 15 15

% andel brunalger 56 38 36 50 53 38 54

Sum forekomst grønnalger 30 13 27 15 27 10 7

Sum forekomst brunalger 172 173 115 40 233 110 52

EQR 0,75 0,76 0,7 0,73 0,78 0,79 0,8


21

Figur 6. Relativ forekomst av makroalger (øverst) og bentiske dyr på hardbunn summert over dypintervallet 4 til 22 m. HT#6

Tingsholmen er vist til venstre og HT#7 Rossholmen til høyre. Makroalgene er delt opp i rødalger (rød), brunalger (brun) og

grønnalger (grønn). Dyrene er vist for vannfiltrerende dyr (rød), rovdyr (blå) og plantebeitere (grønn). Relativ forekomst er

beregnet som summen av forekomsten pr. stasjon, pr år/ 100 (semikvantitativ skala). Stasjonene ble ikke overvåket i 2013. HT19

Skolbuholmen er ren fjæresonestasjon og er derfor ikke med i oversikten.

5.1.4 Utvikling over tid

Sukkertare er blant artene som kan forklare bedret tilstand med hensyn på nedre voksegrense på HT#6

Tingsholmen i 2014 sammenlignet med 2012 (figur 7). Vanlig forekommende alger viser at nedre

voksegrense endret seg lite på HT#7 Rossholmen i samme periode. Denne stasjonen hadde også relativt

stabil nedre voksegrenseindeks i perioden. Støtteparametere som sier noe om vannets klarhet (siktedyp og

TSM) var i 2014 også omtrent som tidligere år.

Figur 7. Registrert nedre voksegrense (m) for 4 vanlige alger på stasjon HT#6 Tingsholmen (venstre) og HT#7 Rossholmen i perioden

2009-2014. Stasjonene ble ikke overvåket i 2013.


22

5.2 Bløtbunnsfauna

Bløtbunnsfauna er virvelløse dyr større enn 1 mm som lever på

overflaten av leire-, mudder- eller sandbunn eller graver i

bunnen. Siden bløtbunnsartene er relativt stasjonære, vil arts-

sammensetningen i stor grad reflektere miljøforholdene.

Overvåking av bløtbunn er derfor en viktig metode for å

dokumentere miljøtilstanden. Bløtbunnsfaunaundersøkelser

gjøres på lokaliteter med sedimentbunn, fortrinnsvis der det er

flat bunn med finkornet sediment (høy andel av leire og silt).

Bløtbunnsfauna påvirkes av flere typer miljøbelastninger.

Organisk anrikning fra for eksempel avløpsvann, akvakultur og

avrenning fra land og annen forurensning kan medføre dominans

av forurensningstolerante arter og redusert biodiversitet. Også høye konsentrasjoner av miljøgifter vil

kunne medføre endring i artssammensetningen. For å klassifisere bløtbunnsfaunaen, brukes ulike indekser,

hvorav noen er basert på artsmangfold, mens andre også tar i betraktning graden av ømfintlighet til

artene som er tilstede.

Klassifiseringssystemet bruker samme indekser og grenseverdier for de forskjellige typer av påvirkning, og

foreløpig er det heller ikke laget differensierte grenseverdier for ulike økoregioner og vanntyper.


På grunnlag av artslister og individtall beregnes følgende indekser for bløtbunnsfaunas artsmangfold og

ømfintlighet:

artsmangfold ved indeksene H’ (Shannons diversitetsindeks) og ES100 (Hurlberts diversitetsindeks)

ømfintlighet ved indeksene ISI (Indicator Species Index) og AMBI (inngår i NQI1)

den sammensatte indeksen NQI1 (Norwegian Quality Index), som kombinerer både artsmangfold og ømfintlighet

NSI, som er en ny ømfintlighetsindeks, basert på norske faunadata

DI, som er en ny indeks for individtetthet, utviklet spesielt for tilfeller med svært individfattig fauna (for eksempel ved svært høye miljøgiftkonsentrasjoner eller lite oksygen) eller svært individrik fauna (for eksempel ved stor grad av organisk beriking).

Faunatilstanden ut fra indeksene klassifiseres etter vannforskriftens system med fem tilstandsklasser fra

svært god (klasse I) til svært dårlig tilstand (klasse V), og det benyttes klassegrenser gitt i veilederen

02:2013 (se tabell 11). Ut fra disse beregnes så normaliserte EQR-verdier, som gir en samlet tilstand

basert på alle indeksene (i hht. veilederen 02:2013).

DI er som nevnt en ny indeks, og erfaringer fra bl.a. ØKOKYST har vist at indeksen i noen tilfeller ikke gir

samme tilstandsklasse som de øvrige indeksene, og at den ut fra faglige vurderinger i enkelte tilfeller kan

være misledende. DI gir best klasse ved kun 100 individ, og eksempelvis har alle prøvene fra ØKOKYST

høyere tetthet enn dette uten at de nødvendigvis er forurensningspåvirket. Når antall individ er moderat

høy, kommer altså DI dårligere ut enn de andre indeksene. I årets ØKOKYST-rapporter ble det derfor

besluttet at det benyttes faglig skjønn for å vurdere hvorvidt DI skal inngå i klassifisering av endelig

tilstand eller ikke.


23

Som støtteparameter (i henhold til SFT veilederen 97:2003; gjengitt i veilederen 02:2013) benyttes

sedimentets innhold av karbon (TOC), som korrigeres for finfraksjonen (TOC63 = TOCbulk + 18*(1-p<63μm)).

Grenseverdier er gitt i Tabell 12. TOC i ØKOKYST-prosjektene har tidligere blitt analysert på NIVAs

laboratorium, men ble denne gangen sendt til NIVAs underleverandør Eurofins. Til tross for at begge

laboratoriene benytter internasjonalt anerkjente metoder, syntes verdiene å bli høyere når de ble

analysert på Eurofins enn på NIVA. Parallellanalyse av elleve prøver fra et annet prosjekt viste at TOC-

verdien var omlag 20 % høyere fra Eurofins sammenliknet med NIVA. Vi har derfor valgt å legge til en

kolonne med en omtrentlig korrigering av årets resultater. Videre velger vi å anse klassifiseringen som

tentativ. For 2015-dataene vil det sikres at NIVAs laboratorium benyttes.

Tabell 11. Klassegrenser for bløtbunnsindekser, inkl. normalisert EQR (nEQR)

Indeks Type Økologiske tilstandsklasser basert på observert verdi av indeks

Svært God I

God II

Moderat III

Dårlig IV

Svært Dårlig V

NQI1 Sammensatt 0,9-0,82 0,82-0,63 0,63-0,49 0,49-0,31 0,31-0

H’ Artsmangfold 5,7-4,8 4,8-3 3-1,9 1,9-0,9 0,9-0

ES100 Artsmangfold 50-34 34-17 17-10 10-5 5-0

ISI2012 Ømfintlighet 13-9,6 9,6-7,5 7,5-6,2 6,1-4,5 4,5-0

NSI Ømfintlighet 31-25 25-20 20-15 15-10 10-0

DI Individtetthet 0-0,30 0,30-0,44 0,44-0,60 0,60-0,85 0,85-2,05

nEQR 0,8-1 0,6-0,8 0,4-0,6 0,2-0,4 0-0,2

Tabell 12. Klassegrenser for normalisert organisk karbon (TOC).

Parameter

Tilstandsklasser

Svært God I

God II

Moderat III

Dårlig IV

Svært dårlig V

TOC Organisk karbon (mg/g) 0-20 20-27 27-34 34-41 41-200


Faunaindeksene med tilhørende klassifisering og beregnet normalisert EQR (nEQR) er vist i tabell 13.

Bløtbunnsstasjonen oppnådde kun «moderat» tilstand (både med og uten DI), som er under vanndirektivets

krav om minst «god» tilstand. Stasjonen var preget av svært høy individtetthet, hvilket gjenspeiles i

indeksen DI som ga «svært dårlig» tilstand. Den rørbyggende børstemarken Pseudopolydora

paucibranchiata (familien Spionidae) dannet et «teppe» på overflaten og hadde tetthet på opp til 1500

individ pr. grabb. Den dominerte faunaen fullstendig, og ingen andre arter hadde tettheter i samme skala.

Denne arten er typisk for lokaliteter preget av organisk beriking. Det ble observert et løst, brunlig,

overflatelag på sedimentet, som tilsier sedimentasjon av organisk materiale, og dette stemmer godt

overens med den store dominansen av denne arten. Også flere av de andre dominerende artene er typisk

for organisk belastede lokaliteter, for eksempel børstemarkene Paramphinome jeffreysii og Heteromastus

filiformis og muslingen Thyasira equalis, men disse hadde langt lavere tetthet enn P. paucibranchiata.


24

Det bør også merkes at antallet arter var relativt høyt, bl.a. høyere enn på de fire ØKOKYST-stasjonene i

Skagerrak, og at det også var innslag av relativt ømfintlige arter (for eksempel sjømus). Videre ga

parameterne ES100 og ISI2012 «god» tilstand.

Særdeles høy dominans av Pseudopolydora paucibranchiata er tidligere bl.a. registrert i Årdalsfjorden i

Rogaland (Rygg, 1996). Også da var det samtidig relativt mange arter, slik at resultatene ikke var

entydige. Videre var det ingen klar påvirkningsfaktor, selv om det var fiskeoppdrett i området. På tross av

at man i disse tilfellene klart har innslag av organisk belastning, er det viktig å være klar over at også

biologiske interaksjoner kan ha betydning for artssammensetningen. For eksempel er det vist at spionider,

herunder P. paucibranchiata, kan føre til redusert overlevelse og vekst av bl.a. muslinger gjennom

konkurranse om mat og plass. Samtidig fører spionider til en stabilisering av sedimentene, og de tette

rørene kan fungere som et «mikromiljø» hvor små dyr kan få beskyttelse både fra strøm og fra predasjon.

Også i offshoreovervåkingen har man hatt tilfeller med ekstrem stor dominans av enkeltarter

(Galathowenia oculata) med påfølgende reduksjon i diversitetsindeksene, uten at dette nødvendigvis har

kunnet blitt relatert til forurensning, men snarere til naturlig variasjon (Cochrane mfl. 2009). I enkelte

tilfeller ble da indeksene beregnet både med og uten den dominerende arten. Dernest ble det besluttet å

nedtone betydningen til indeksene, og i stedet foreta en helhetlig vurdering av faunasammensetningen for

å angi tilstanden. I dette tilfellet ga indeksene «god» tilstand uten Pseudopolydora paucibranchiata.

Eksempelvis var Shannon-Wiener indeksen (H’) 4,6 og ES100 31,5 uten denne arten (grabbverdi), altså om

lag dobbelt så høye som de opprinnelige verdiene. P. paucibranchiata utgjør en viktig del av samfunnet,

så det er ikke rimelig å utelate den fra klassifiseringen, men viktig å være klar over at faunatilstanden i

enkelte tilfeller ikke enkelt kan beskrives gjennom klassifiseringssystemet. Resultatene er altså ikke

entydige med hensyn på negativ stressbelastning.

Tabell 13. Indekser med tilhørende klassifisering av tilstand for stasjon BR23 Idsefjorden, 2014. Antall arter og antall individ er

også vist. Gjennomsnittlig EQR er beregnet både med og uten DI.

BR23 S N NQI1 H’ ES100 ISI2012 NSI DI

Gj.snitt

EQR m.

DI

Gj.snitt

EQR u.

DI

Grabbverdi 57,75 1573,5 0,60 2,31 17,57 8,73 18,88 1,13

nEQR (grabb) 0,55 0,47 0,61 0,72 0,56 0,15 0,51 0,58

Stasjonsverdi 93 6294 0,61 2,37 19,05 9,41 18,81 1,13

nEQR (stasjon) 0,56 0,49 0,62 0,78 0,55 0,15 0,53 0,60


25

5.2.3 TOC

Innholdet av sedimentets finstoff, organisk karbon og normalisert organisk karbon er vist i Tabell14.

Stasjonen hadde en finfraksjon på 97 %, og var altså svært finkornet. Innholdet av normalisert organisk

karbon viste «dårlig» eller «moderat» tilstand. Det bør merkes at klassifiseringssystemet for organisk

karbon generelt er tilpasset områder som er lite påvirket av organiske partikler fra land eller fra tang og

tare. I kystnære områder kan slike bidrag føre til et høyt innhold av organisk materiale i sedimentet.

Samtidig var innholdet av organisk karbon utvilsomt forhøyet her, hvilket kan forklare den høye

dominansen til børstemarken Pseudopolydora paucibranchiata, som trives i organisk berikede sedimenter.

Tabell 14. Innhold av finstoff, organisk karbon, normalisert organisk karbon og korrigert normalisert organisk karbon på stasjon

B23. En tentativ klassifisering er også presentert.

St. %<0,063 mm TOC (mg/g) Norm. TOC Korr. norm. TOC

BR23 97 36 36,5 30,8

5.3 Planteplankton

Planteplankton er encellede frittsvevende mikroskopiske organismer. Planteplanktonets vekst er styrt av

en rekke faktorer. En av de viktigste faktorene er tilgang på næringssaltene nitrogen og fosfat, samt

silikat for gruppen kiselalger. I tillegg vil fysiske forhold og annen biologisk aktivitet, primært beiting,

kunne påvirke vekst og artssammensetning. I og med at planteplanktonbiomassen responderer relativt

hurtig på endringer i vekstforholdene vil økning i næringssaltkonsentrasjon (eutrofiering) kunne føre til en

økning i biomassen dersom øvrige vekstfaktorer tilsier det. Eutrofiering kan resultere i at enkelte arter

danner masseoppblomstringer utenom de vanlige blomstringsperiodene og fører til endret artsmangfold.

Klorofyll a brukes som proxy for planktonalgebiomasse. Dette kvalitetselementet vil kun gjelde for den

delen av planteplankton som er autotroft, dvs. omsetter uorganiske næringssalter til

planteplanktonbiomasse.

I ØKOKYST-programmet blir artssammensetning av planteplankton overvåket ved utvalgte stasjoner.

Dataene som innhentes skal på sikt gi datagrunnlag for viderutvikling av et klassifiseringsverktøy basert på

artssammensetning. I ØKOKYST-rapportene presenteres artsammensetningen på gruppenivå. I figurer er

planteplanktonet delt inn i tre hovedgrupper, mens det i teksten er inkludert artsnavn der dette er

naturlig å ta med. Gruppen kiselalger består av alle arter innnen klassen Bacillariophyceae. Felles for

disse er at alle arter har et ytre kiselskall og gruppen skiller seg fra de andre ved at de er avhengig av

silikat for biomasseøkning. Gruppen fureflagellater er alle arter innen algeklassen Dinophycea og er celler

som er bygget opp med en ytre vegg av celluloseplater. Den tredje gruppen av planteplankton er

«flagellater» som en større samlegruppe for ulike små planteplankton arter. Gruppen vil inneholde arter

fra forskjellige algeklasser som for eksempel svepeflagellater, kalkalger og svelgflagellater. Gruppen slik

det er brukt i denne sammenhengen vil dekke alle øvrige arter foruten kiselalger og fureflagellater. Felles

for gruppen «flagellater» er at de alle har flagellere (bevegelsesorgan), enkelte klasser kun i enkelte

stadier. For mange av artene i denne klassen er taksonomisk opparbeiding vanskelig fordi de endrer form

eller mister sentrale kjennetegn ved fiksering.


26


I veilederen 02:2013 er det kun parameteren klorofyll a for kvalitetselementet planteplankton som

benyttes. Klorofyll a er et indirekte mål for algebiomassen, og mengden klorofyll a vil variere med

miljøforholdene. På sikt vil det utvikles en sammensatt indeks for planteplankton som også inkluderer

mengde, frekvens og intensitet av oppblomstringer og artssammensetning av funksjonelle grupper.

I dagens klassifiseringssystem er det skilt mellom ulike økoregioner og vanntyper (Tabell 15). I

klassifiseringen benyttes 90-persentil for hele vekstsesongen for planteplanktonet. I Sør-Norge (til Stadt)

skal analysene foretas på materiale innsamlet fra og med februar til og med oktober. Klassifiseringen skal

baseres på minimum tre års samlede data for at naturlig variasjon skal kunne fanges opp i vurderingen.

Prøvene skal være representative for de øvre vannlag (0-10m). For ØKOKYST-Rogaland har vi ikke

tilstrekkelig lang tidsserie for en fullstendig tilstandsklassifisering. For denne rapporten er det besluttet å

gi en foreløpig tilstandsvurdering basert på kun to års data.

Tabell 15. Referanseverdier og klassegrenser for klorofyll a (μg/L) i de ulike økoregioner og vanntyper. *) Vanntypen «sterkt

ferskvannspåvirket» inngår ikke i klassifiseringssystemet for planteplankton.

**) Klassegrenser mangler pga. manglende data. (Tabell 8-3 i klassifiseringsveilederen).

EQR- verdier for parameteren beregnes som forholdet mellom den målte verdien og referanseverdi.

Verdien ligger i intervallet 0 (svært dårlig) til 1 (svært god). nEQR er normalisering av EQR-verdien i

forhold til normaliserte klassegrenser. En normalisering av EQR-verdien fører til at alle verdier ligger

innenfor samme skala med faste klassegrenser og jevne intervaller mellom klassene. Verdien for nEQR

muliggjør sammenligninger på tvers av land, dersom interkalibrert, og vil muliggjøre kombinasjoner av

flere indekser for et kvalitetselement.


Basert på 90-persentil for hele vekstperioden ble tilstanden ved stasjonen VT8 Hidlefjorden satt til «God»

(II) tilstand i en foreløpig vurdering basert på 2014 data. Foreløpig klassifisering basert på to års data,

2012 og 2014, gir tilstandsklassen «Svært god» (I) (Tabell 16). Det er viktig å påpeke at dette er en

foreløpig klassifisering siden det kun inngår to år med data. Disse to årene er heller ikke sammenhengende

års målinger. Usikkerheten anses som relativt stor da naturlig variasjon mellom år i

planteplanktonbiomassen ikke er godt ivaretatt i den foreløpige analysen.


27

Tabell 16. Foreløpig tilstandsklassifisering planteplankton klorofyll a (Chl a) og normalisert EQR verdi. Verdier er gitt for enkelt år

og 2 års data.

Klassifisering 90-Persentil

Hidlefjorden

År Chl a nEQR

2012 1,6 1

2013

2014 2,9 0,77

2012-2014 2,3 0,87

5.3.3 Utvikling over tid

For Hidlefjorden i Rogaland har det pågått overvåkning i regi av Miljødirektoratet av pelagiske parameter

siden 2009. Første overvåkningsperiode var fra september 2009 til november 2012. Det ble ikke

gjennomført overvåkning i 2013. Programmet startet opp igjen i januar 2014 for denne stasjonen. For det

biologiske kvalitetselementet planteplankton foreligger det data for årene 2010-2012 og 2014 som kan

benyttes til tilstandsvurdering ved denne stasjonen. I denne perioden har forholdene variert mellom

«God» (II) og «Svært god» (I), henholdsvis 2011-2012 og 2010 og 2014. I figur 8 er utviklingen i mengden

klorofyll a (µg /l) i Hidlefjorden i 2014 vist. I 2014 fant våroppblomstringen sted i mars måned. Dette er

innenfor det som anses som normalt for disse kyst- og fjordområdene. 2009-2012 var en periode der man

registrerte tidlige oppblomstringer på våren både i Nordsjøen og i Skagerrak. Etter oppblomstringen var

det moderate mengder planteplankton i april og mai. For kystområder er dette normalt, da jevnlig

tilførsel av smeltevann fører til et jevnt tilsig av næringssalter. Fra sommeren og ut året var mengden

klorofyll a omtrent på det gjennomsnittlige (2009-2012), med en markant høstoppblomstring oktober.

Figur 8. Klorofyll a (µg/l) i VT8 Hidlefjorden. Blå heltrukket er median verdi for perioden 2009-2012, blå stiplet linje angir 75 og 25

persentil. Rød linje angir klorofyll a mengden målt i 2014.


28

Våroppblomstringen kom i mars var dominert av kiselalger (figur 9), ulike arter innen slekten Chaetoceros

spp. og Skeletonema er da dominerende. I etterkant av oppblomstringen var fortsatt Chaetoceros spp

mest tallrik. På våren var også Ceratium tripos tilstede i moderate mengder sammen med fureflagellaten

Heterocapsa rotundata. Artssammensetningen på våren var normal i Hidlefjorden sammenlignet med den

generelle sammensetningen langs kysten av Skagerrak/Nordsjøen. På sommeren økte mengden flagellater

og fureflagellater mens kiselalger minket. Av fureflagellatene var Heterocapsa rotundata og Gymnodinium

spp. mest tallrike i juni og juli, med økende andel Ceratium spp. utover høsten. Under

høstoppblomstringen i oktober ble en liten økning i mengden kiselalger registrert, samtidig med økt

silikatkonsentrasjon, og slektene Skeletonema, Chaetoceros og Leptocylindrus var mest tallrike.

Figur 9. Planteplanktonmengde (*1000 celler/l) i Hidlefjorden. A) Flagellater, B) Fureflagellater og C) Kiselalger.


29

6. Tilstand til sukkertare

På slutten av 1990-tallet forsvant 80% av sukkertaren langs kysten av Skagerrak og 40% langs kysten av

Vestlandet og ble erstattet av trådalger (Moy et al. 2008). Sukkertaren har en viktig økologisk funksjon i å

produsere næring og lager oppvekst-, leve- og næringsområder for rike samfunn av alger og dyr.

Sukkertare er sårbar for høy temperatur og eutrofi (Gundersen 2014). Den overvåkes spesielt i ØKOKYST

Skagerrak og Rogaland for å følge med på utviklingen og skaffe grunnlag for tiltak men er ikke et biologisk

kvalitetselement i Vannforskiften. Tilstanden har generelt sett vært dårlig på indre kyst i Skagerrak og

deler av Vestlandskysten. Etter en dårlig periode for sukkertare 2004-05 ble tilstanden generelt noe

forbedret de siste årene av Sukkertareprosjektet (Moy et al. 2008). Tilstanden bedret seg også totalt sett

noe i de første årene av Sukkertare-overvåkningen (2009-2012, Norderhaug et al. 2013).

Tilstanden til sukkertare i 2014 var «moderat» både på HT#6 Tingsholmen og HT#7 Rossholmen (tabell 17,

i henhold til eget klassifiseringssystem, Moy et al. 2008). Tilstanden har variert fra år til år på stasjonene i

Rogaland. Tilstanden var «dårlig» til «moderat» i 2005-2008, «moderat» til «god» i 2009-2011 og har siden

vært varierende («dårlig» til «god»). Tilstanden for sukkertare hadde siden 2012 (ikke overvåket i 2013)

bedret seg fra «dårlig» (enkeltfunn av sukkertareplanter) til «moderat» (spredt) på HT#6 Tingsholmen,

men var uendret «moderat» på HT#7 Rossholmen. HT#7 ligger nær et oppdrettsanlegg men har generelt

ikke hatt dårligere tilstand for sukkertare enn HT#6 gjennom overvåkningsperioden.

Årsaken til «moderat» tilstand var at sukkertare bare fantes spredt på 5-6 m dyp på begge

dykkerstasjoner. På HT#7 Rossholmen ble tette forekomster av sukkertare registrert på 4 m dyp, mens

spredte forekomster ble funnet ned mot 18 m. På grunt vann ble bare enkeltplanter registrert. På HT#6

Tingsholmen ble spredte forekomster av sukkertare registrert fra 4 m og ned til 20 m. Tilstanden var

derfor forbedret sammenlignet med 2012 og sukkertare var også en art som bidro til økt indeksverdi for

nedre voksegrense (MSMDI) på HT#6. På grunt vann ble imidlertid bare enkeltplanter funnet.

Tabell 17. Sukkertaretilstand i Rogaland. ØKOKYST delprogram Skagerrak viderefører overvåkningen sukkertaretilstanden i

Skagerrak. I perioden 2005-2012 er tilstanden vurdert på gjennomsnitt av forekomst på 5-6 m dyp på dykkertransekt og tre

nærliggende droppkamerastasjoner. I ØKOKYST-programmet (2013 og 2014) vurderes tilstanden kun ut fra forekomst på 5-6 m dyp

på dykkertransekt og tilstandsvurderingen er dermed mindre representativ for området rundt. Ingen av stasjonene ble overvåket i

2013. Sukkertaretilstanden er ikke kvalitetselement i vannforskriften og fargene er derfor skravert.

Tings-

holmen

Ross-

holmenÅr HT#6 HT#7

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

Borte

Enkeltfunn

Spredt

Vanlig

Dominerende


30

Normale forhold med hensyn på næringssalter og partikler i første halvdel av 2014 kan ha bidratt til

uendret til bedret sukkertaretilstand. Den varme sommeren hadde i juni ikke påvirket sukkertaren

vesentlig og frem til og med april var det ikke spesielt varmt. Høy temperatur var forventet å ha størst

effekt på sensommeren. Oppfølgende undersøkelser etter den varme sommeren 2014 som ble gjennomført

på høsten viste imidlertid ikke stor forskjell i sukkertaretilstanden i Skagerrak og Rogaland (Gundersen et

al. 2014). Overvåkningen i 2015 vil vise om den varme sommeren 2014 hadde negative langtidseffekter på

sukkertaren.

Sediment på bunnen kan hindre alger og dyr i å bunnslå og etablere seg og har vært antatt å være en

viktig årsak til at sukkertare ikke har re-etablert på steder den har forsvunnet (Moy et al. 2008). I 2014

ble det generelt registrert mindre sediment på bunnen enn i 2012, forrige gang stasjonene ble overvåket

(Figur 10). Generelt økte sedimentmengden på bunnen i årene etter oppstart av KYS i 2009 og dekket

nesten alt bunnareal i 2012 (opp mot 100% dekning). I 2014 var dekningsgraden igjen redusert til 50 og 70%

på henholdsvis HT#6 Tingsholmen og HT#7 Rossholmen og dermed godt innenfor det som har vært normalt

på disse stasjonene. Dykkerne observerer bare et øyeblikksbilde av sedimentmengden, som kan endre seg

mye og raskt. Registreringer av sediment på bunnen må derfor tolkes med varsomhet og for å vurdere

sedimentbelastningen bør slike registreringer vurderes i sammenheng med andre indikatorer som nedre

voksegrense for alger (MSMDI) og sammensetningen av organismegrupper på bunnen (f eks forekomst av

arter som filtrerer partikler fra vannet). Samvariasjonen på de to stasjonene tyder likevel på at mønstrene

er konsistente. De stemmer også overens med resultatene for MSMDI-indeksen og mengden

partikkelspisende dyr, som heller ikke tydet på stor partikkelbelastning.

Figur 10. Sediment registrert på hardbunn (mål på tilslamming) i perioden 2009-2014.


31

7. Støtteparametere

Kjemiske og fysiske data brukes som støtteparameter til å forklare endringer i de biologiske

overvåkningselementene. Slike data sier også noe om eutrofitilstanden i et område. Blant

støtteparametere er også oksygenkonsentrasjon i bunnvannet inkludert. Oksygenmengden kan gi

informasjon om organisk belastning og oksygenforbruk. Disse dataene må tolkes sammen med topografisk

kunnskap om området. De fysiske dataene benyttes først og fremst for å beskrive området med henblikk

på temperaturutvikling og fordeling av vannmasser. Siktedyp er en sammensatt parameter som gir

informasjon om vannets klarhet. Denne vil påvirkes av en rekke faktorer slik som planktonproduksjon,

partikulære forhold i vannet og partikkelavrenning fra land. Redusert klarhet i vannet kan få betydning for

organismer som er avhengig av lys for å vokse.

7.1 Næringssalter

De kjemiske parameterne som inngår i prøvetakningsprogrammet benyttes til tilstandsvurdering av

miljøforholdene basert på klassifiseringssystem gitt i veilederen 02:2013. Klassifiseringssystemet er 2-delt

med målinger fra vinter- og sommerperioden. Målinger og vurderinger for vinterperioden vil fange opp

konsentrasjon av næringssalter i en vannforekomst før planteplanktonproduksjon har påvirket mengden.

Vintermålinger er derfor best egnet for vurdering av eutrofitilstanden. Sommerklassifisering vil kunne

fange opp effekter og tilførsler som er knyttet til avrenning eller utslipp og vil kunne brukes som forklaring

på registrerte biologiske responser.


Klassifiseringssystemet i veilederen 02:2013 er brukt til en tilstandsvurdering basert på de kjemiske

parameterne. Klassegrensene for de støtteparameterne som inngår i klassifisering er gitt i tabell 18 og 19.

For kjemiske data foretas tilstandsvurdering basert på vinterkonsentrasjon og sommerkonsentrasjonen av

de ulike næringssaltene. Ifølge veilederen skal vurderingen gjøres på grunnlag av 3 års samlede data for å

kunne fange opp naturlig variasjon. Ved tilstandsvurdering av støtteparametere vil den parameteren som

faller i den dårligste tilstandsklassen bli vektlagt i en samlet tilstandsklassifisering.


32

Tabell 18. Klassifisering av tilstand for næringssalter og Siktedyp i overflatelaget, samt oksygen i dypvannet ved saltholdigheter

over 18 (modifisert fra SFT 97:03).

Tabell 19. Klassifisering av tilstand for næringssalter og Siktedyp i overflatelaget, samt oksygen i dypvannet ved saltholdigheter 5-

18 (modifisert fra SFT 97:03).


33


Det foreligger bare data fra 2012 og 2014. I utgangspunktet kan det ikke foretas en kjemisk eller biologisk

tilstandsklassifisering med to års data ut fra kriterier gitt i «Klassifisering av miljøtilstand i vann»

(veilederen 02:2013). I tabell 20 og 21 er det allikevel valgt å presentere en foreløpig tilstandsvurdering

for sommer og vinter basert på disse to årene. Vurderingen er usikker på grunn av for lite datagrunnlag.

Basert på eksisterende datagrunnlag og en samlet vurdering av vintertilstanden og sommertilstanden er

tilstanden samlet sett «God» (II). Sommertilstanden er for alle parametere «Svært god» (I), mens

vintertilstanden er «God» (II) for fosfat og «Svært god» (I) for nitrogen.

Tabell 20. Klassifisering av miljøtilstand for kjemiske parametere basert på sommerverdier fra 2012 og 2014 (µg/l)

Klassifisering Sommerverdier (jun-aug)

Stasjon År Fosfat Tot P Nitrat Ammonium Tot N

Hidlefjorden 2012 3 10 4 197

Hidlefjorden 2013

Hidelfjorden 2014 3 10 2 8 192

2012 og 2014 3 10 3 195

Tabell 21. Klassifisering av miljøtilstand for kjemiske parametere basert på vinterverdier fra 2012 og 2014 (µg/l)

Klassifisering vinterverdier (des-feb)

stasjon År Fosfat Tot P Nitrat Ammonium Tot N

Hidlefjorden 2012 16 21 100 229

Hidlefjorden 2013

Hidlefjorden 2014 13 22 85 4 213

2012 og 2014 15 22 93 221

Tilstandsklasser

I. Svært god

II. God

III. Moderat

IV. Dårlig

V. Svært dårlig


34

7.2 Siktedyp

Siktedyp er en sammensatt parameter som gir informasjon om vannets klarhet. Dette vil påvirkes av en

rekke faktorer slik som planktonproduksjon, partikulære forhold i vannet og partikkelavrenning fra land.

Redusert klarhet i vannet kan få betydning for organismer som er avhengig av lys for å vokse, som for

eksempel makroalger på bunnen. Klassegrenser for Siktedyp basert på sommerdata foreligger i veilederen

02:2013 og er gitt i tabell 18 og 19. Som for alle støttedata skal man foreta en vurdering basert på

minimum 3 sammenhengende års datagrunnlag for å kunne fange opp noe av den naturlige variasjonen i

parameteren. For Siktedyp er den samlede foreløpige vurderingen med tilgjengelige data fra 2012 og 2014

«Svært god» (I) (Tabell 22).

Tabell 22. Tilstandsvurdering basert på siktdyp (sommerverdier: juni-august). Foreløpig vurdering basert på to års data, 2012 og

2014.

Klassifisering Sommerverdier (jun-aug)

Stasjon År Sikt

Hidlefjorden 2012 7,3

Hidlefjorden 2013

Hidelfjorden 2014 13,5

2012-2014 10,4

7.3 Oksygen

Oksygenkonsentrasjonen er en støtteparameter som kan gi informasjon om organisk belastning og

oksygenforbruk. Disse dataene må tolkes sammen med topografisk kunnskap om området, for eksempel

om terskler og oppholdstid. Klassifiseringen basert på oksygenkonsentrasjon i dypvannet skal bygge på

data fra den perioden på året der man forventer lavest konsentrasjon. Hvilken periode dette er varierer

fra område til område, for eksempel fordi tidspunkt for bunnvannutskiftning er avhengig av topografi og

terskler. Ifølge veilederen skal vurderingen foretas på grunnlag av tre års samlede data for å kunne fange

opp naturlig variasjon. Klassegrenser for Oksygen er gitt i veilederen 02:2013 og gjengitt i tabell 18 og 19.

Det foreligger nok data for oksygenvurdering av bunnvannet fra 2014. Tidligere år har det kun vært

sporadisk prøvetakning av oksygen. Foreløpig klassifisering er derfor gitt basert på data fra kun 2014.

Foreløpig tilstandsvurdering av oksygenforholdene i bunnvannet gir «God» (II) tilstand i Hidlefjorden

(Tabell 23).

Tabell 23. Tilstandsklassifisering basert på oksygenforholdene i dypvannet i Hidlefjorden (VT8). Kun foreløpig

vurdering basert på 2014 data.

Høst (sept-nov)

Stasjon År Oksygen 02 metning

Hidlefjorden 2012

Hidlefjorden 2013

Hidlefjorden 2014 4,2 62


35

7.4 Årsvariasjoner

Støtteparameterne er påvirket av en rekke prosesser og vil kunne endres på kort tid. Faktorer som

avrenning fra land, biologisk aktivitet, meterologiske forhold og vanntransport har betydning for

konsentrasjoner av de ulike kjemiske parameterne. Men selv om det er en stor naturlig variasjon er det

klare sesongmessige mønstre og data som samles over tid kan brukes til å måle utvikling over tid.

Næringssaltmålinger viser en tydelig sesongsuksesjon gjennom året i konsentrasjonene som i stor grad er

styrt av biologisk aktivitet. I gjennomgangen av 2014-dataene er disse sammenlignet med data fra

perioden september 2009 til og med november 2012. Dataene for perioden 2009-2012 vil omtales som

«historiske data». For de kjemiske og fysiske parameterne, med unntak av oksygen og Siktedyp, er data

fra den eufotiske sonen benyttet (0-10m). For oksygen er kun forholdene i bunnvannet diskutert, mens

Siktedyp måles i de øvre vannlag.

7.4.1 Hydrografi/-kjemi

Fysiske forhold. Saltholdighet i overflatelaget i 2014 var omtrent som tidligere målinger med unntak av

februar. I februar var den betydelig lavere i overflatelaget i 2014 enn tidligere år. I denne perioden ble

det tilført betydelige mengder ferskvann fra land i forbindelse med snøsmelting, og saltholdighet lavere

en 30 (psu) ble målt ned til 30m dyp. I 2014 ble de dårligste Siktedyp registret mars-mai. Dette

sammenfaller med tidspunktet for våroppblomstringen etterfulgt av høyere planteplanktonbiomasse.

Dette er også perioden hvor det normalt sett er størst avrenning, på grunn av snøsmelting i lavlandet og i

fjellene. Dette bidrar til økt partikletilførsel og redusert sikt i kystvannet. Fra januar til og med april var

temperaturen omtrent som normal, men fra mai til august var overflatetemperaturen godt over normal

ved stasjonen. Maksimumstemperaturen var 19ºC og ble målt i juli. Også på høsten, september til og med

november, var temperaturen over det som er målt tidligere (Figur 11).

Figur 11. Månedlig gjennomsnittlig temperatur (ºC) i overflaten (0-10m) ved VT8 Hidlefjorden i 2014 (rød linje). Data sammenlignet

med månedelig gjennomsnitt for perioden 2009-2012 (blå linje) og 75 og 25 persentil (striplet blå linje).

Næringssalter. Konsentrasjonen av næringssalter viser normalt sesongvariasjon med høye konsentrasjoner

på vinteren og høsten/vinteren og betydelig lavere konsentrasjoner om sommeren.

Planteplanktonproduksjon i forbindelse med våroppblomstringen reduserer mengden næringssalter kraftig.

Eventuelle økninger i mengden næringssalter på sommeren vil skyldes tilførsler på grunn av avrenning fra


36

land, punktutslipp eller innblanding av vann fra dypereliggende vannmasser. I 2014 var

næringssaltforholdene omtrent som normale. Nitrogen (nitrat og nitritt) ble kraftig redusert i februar-

mars i forbindelse med våroppblomstringen og forble lave hele sommeren (Figur 12). Det samme

sesongmønsteret ble målt for fosfat, med unntak av målingene i juli. Fosfatkonsentrasjonen var noe

høyere i juli sammenlignet med måneden før og etter. I juli ble det registret noe høyere saltholdigheter i

de øvre meterne sammenlignet med juni. En innblanding av underliggende vannmasser med høyere

saltholdighet og fosfatkonsentrasjoner er mest sannsynlig årsaken til økning i fosfatkonsentrasjon i juli.

Sammenlignet med tidligere målinger var konsentrasjonen av silikat i overflatelaget i 2014 høyere på

vinteren. Det var en økning i konsentrasjonen fra januar til februar, som var forårsaket av

ferskvannstilførsel rik på silikat. Våroppblomstringen reduserer mengden silikat i februar-mars 2014.

Utover sommeren 2014 var konsentrasjonen av silikat lav i Hidlefjorden. Økning i silikatkonsentrasjon i

august sammenfaller med redusert saltholdighet i de øvre 4 m og skyldes mest sannsynlig tilførsel på

grunn av avrenning. For total nitrogen og total fosfat ble det målt omtrent samme nivåer i 2014 som for

perioden 2009-2012, og forholdene i 2014 må anses som normale for denne stasjonen for nitrogen og

fosfat. Eneste mindre avvik i 2014 var noe økt total N i juni og litt forhøyet total P i juli. Disse endringene

hang sammen med innblanding av underliggende vannmasser. For ammonium foreligger det kun

systematiske data fra 2014. Dataene for 2014 viste en jevn økning i ammoniumskonsentrasjon fra januar

til maksimum i mai (12,6 µg/l). Deretter avtok konsentrasjonen for så å øke noe i august og i oktober.

Maksimumkonsentrasjonen i mai kom i etterkant av våroppblomstringen. I etterkant av oppblomstringer og

ved økende beiteaktivitet er det vanlig å måle høyere ammoniumskonsentrasjoner. Økningene i august og

oktober sammenfalt også med noe høyere planteplanktonbiomasse (klorofyll).

Oksygen. For Hidlefjorden foreligger det kun systematiske data fra 2014 for oksygenkonsentrasjon i

bunnvannet. Dataene for 2014 viste dypvannutskiftning i juni. Mengdene oksygen var forholdsvis lave og

stabile rundt 3 ml/l i bunnvannet fra januar til og med juni. Mellom juni og juli økte oksygenkonsentrasjon

i bunnvannet til ca 4,5 ml/l (Figur 13). Denne økningen sammenfaller med en økning i saltholdigheten i

bunnvannet og innblanding av intermediære vannmasser til overflatelaget.

Figur 12. Konsentrasjon av næringssalter (µg/l)

ved stasjon VT8 Hidlefjorden. Blå linje data for

2009- 2012, striplet blå linje 75 og 25 persentil

og rød linje data for 2014. Månedlige

medianverdi for dypene 0 til 10m. A. Nitrat og

nitritt, B. Fosfat, C. Silikat.


37

Figur 13. Oksygenkonsentrasjon (ml/l) i bunnvannet ved Hidlefjorden 2014.

7.4.2 Partikulært karbon

Mengden partikulært karbon er i stor grad styrt av avrenning fra land av biologisk materiale og produksjon

i pelagiske næringskjeder. For perioden 2009-2012 var partikulær karbon-konsentrasjonen forholdsvis

stabil gjennom hele året, med noe høyere konsentrasjoner i sommerperioden. I 2014 varierte mengden

partikulært karbon i løpet av året med topper i mars og mai (Figur 14). Toppen i mars sammenfalt med

våroppblomstring og mai er innenfor den perioden det ble målt relativt høye klorofyllverdier. For

partikulært P og N ble det målt høyest konsentrasjon i mars i forbindelse med våroppblomstringen.

Bortsett fra denne måneden var konsentrasjon av partikulært P godt under tidligere målinger (2009-2012).

For partikulært N var konsentrasjonene i 2014 omtrent på samme nivå som tidligere målt med unntak av

mars da konsentrasjon var høyere.

Figur 14. Partikulært karbon (µg/l) i Hidlefjorden i 2014. Blå linjer data for 2009- 2012, stiplet linje gir 25 og 75 persentilen og rød

linje data for 2014. Månedlige medianverdi for dypene 0 til 10m.


38

7.4.3 TSM

TSM (totalt suspendert materiale) for 2014 er vist i figur 15. I likhet med partikulært materiale ble høyest

konsentrasjon målt i mars, med avtakende mengder utover året. Sammenlignet med tidligere data var

2014 innenfor, eller rett i underkant av, tidligere målinger.

Figur 15. TSM (mg/l) i Hidlefjorden i 2014. Blå linjer data for 2009-2012, stiplet linje gir 25 og 75 persentil for perioden 2009-2012

og rød linje data for 2014. Månedlige medianverdi for dypene 0 til 10m.


39

8. Konklusjon og samlet vurdering

Denne rapporten inngår i rapportering fra overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann –

ØKOKYST", og den nasjonale rapporteringen i henhold til vannforskriften og veilederen 02/2013. ØKOKYST

har flere mål, både det å overvåke og rapportere miljøtilstand og bygge kunnskap for videre utvikling av

klassifiseringssystemet under vannforskriften. Dette er viktig, ikke minst for å etablere flere klassegrenser

blant annet i Rogaland, og også skaffe grunnlag for å vurdere indeksene som brukes og de grenseverdier

som er etablert.

Basert på de biologiske kvalitetselementene (BKE) ga samlet vurdering av tilstanden i Rogaland i 2012 og

2014 «moderat» tilstand (Tabell 24). Klassifisering av planteplankton ga «svært god», klassifisering av

makroalger ga samlet sett «god», mens bløtbunnsfauna som havnet i tilstandsklasse «moderat», ble

utslagsgivende for konklusjonen.

Tabell 24. Konsentrasjoner og tilstandsklasser 2012-2014. Klassegrenser finnes ikke for alle biologiske kvalitetselementer i Rogaland og klassegrenser for Skagerrak (MSMDI) og Raunefjorden-polarsirkelen (RSLA) er derfor vist. Det er dessuten

mangelfulle data for fullstendig klassifisering. Rutene er derfor skravert. VT8 Hidlefjorden, HT#6 Tingsholmen og HT#7 Rossholmen ble overvåket i 2012 og 2014, HR19 Skolbuholmen og BR23 Idsefjorden i 2014.

Støtteparameterne brukes ikke i klassifisering når tilstanden er dårligere enn «god». Oversikten over

støtteparametere (tabell 20-23) viste «god» (I) til «svært god» (II) tilstand for næringssalter, siktdyp og

oksygenforhold. I en samlet vurdering basert på støtteparametere for vinter- og sommerperioden vil

vannforekomsten VT8 Hidlefjorden komme i tilstand «God» (II).

Oksygen i bunnvannet reflekterer organisk belastning i relasjon til vannutskiftning og reduserte

oksygenforhold ble observert før dypvannsutskiftningen i juni. Videre var innholdet av organisk karbon i

bunnsediment var forhøyet. «Moderat» tilstand i bløtbunnsamfunnet kan derfor ha vært forårsaket av

dette. I klassifiseringen var det spesielt den særdeles høye tettheten av børstemarken Pseudopolydora

paucibranchiata som trakk ned tilstanden. Imidlertid var stasjonen samtidig artsrik, og hadde kun moderat

tetthet av øvrige forurensningstolerante arter. Ettersom P. paucibranchia tidligere har blitt påvist i stort

antall på stasjoner med mange arter og uten noen klar påvirkningsfaktor, anses derfor ikke resultatene å

være entydige med hensyn på negativ stressbelastning.

BKE Beregnings-

grunnlag

Hidle-

fjorden

Skolbu-

holmen

Tings-

holmen

Ross-

holmen

Idse-

fjorden

Plankton VT8

Makroalger HR19 HT#6 HT#7

Bløtbunns -

fauna BR23

Plante-

plankton Chl a 0,87

Makro-

a lger RSLA0,75 0,73 0,79

Makro-

a lger MSMDI0,94 0,9

Bløtbunns -

fauna nEQR(stasjon) 0,53

0,87 0,75 0,73 (RSLA) 0,79 (RSLA) 0,53Samlet vurdering

Ti l s tands -

klas s er

I. Svært

god

II. God

III .

Moderat

IV. Dårl ig

V. Svært

dårl ig


40

Konsentrasjoner av næringssalter og partikler var i 2014 omtrent som målt i perioden 2009-2012. Tilførsler

av ferskvann og partikler fra land ble registrert i februar. Våroppblomstringen kom i mars og var ikke

unormalt stor. Både Siktedyp og klorofyll a ble klassifisert som «svært god» (I).

De ulike indeksene beskriver miljøtilstanden på ulik måte og de varierte med hensyn på tilstand også

innenfor kvalitetselementene. Både fjæresoneindeksen RSLA, nedre voksegrenseindeksen MSMDI og

sukkertareindeksen (som ikke er en indeks under vannforskriften) var relativt stabile i tid og rom men ga

forskjellig resultat. RSLA i fjæresonen viste dårligere tilstand enn nedre voksegrense for makroalger.

Dette kan komme av unormalt varmt vann i overflaten fra mai 2014, men fjæresonetilstanden var ikke

dårligere enn i 2012 som var et normalår med hensyn på temperatur. Tilstanden for sukkertare på 5-6 m

dyp hadde uendret til bedret tilstand og siden den vokste dypere på stasjon HT#6 Tingsholmen enn

tidligere var den medvirkende årsak til bedret tilstand for nedre voksegrense MSMDI. Videre overvåkning

vil vise om den varme sommeren påvirket sukkertare negativt utover sensommeren.

Å gjøre en samlet tilstandsvurdering over vannforekomster og -typer i en region, setter krav til

observasjonsgrunnlagets representativitet i langt større grad enn tidligere resipientovervåking, hvor

influens fra en kjent kilde skulle kartlegges og overvåkes. Tilstandsvurdering etter vannforskriften setter

krav til stasjonsnettverket mht lokalisering og representativitet for BKE-stasjonene og likeledes for

stasjoner for støtteparametere. Stasjonene HT#6 Tingsholmen, HT#7 Rossholmen og VT8 Hidlefjorden i

delprogram Rogaland er videreført fra programmet "Overvåking av sukkertare langs norskekysten" (KYS),

som hadde en annen målsetning enn vannforskriften. I Rogaland skal ØKOKYST fortsatt ha et særlig fokus

på sukkertare. Det er en utfordring å ta vare på verdien av eksisterende tidsserier og samtidig gjøre

overvåkningen fokusert mot nye krav slik at den oppfyller formålet.

I Rogaland er datagrunnlaget fortsatt mangelfullt, både fordi det mangler klassegrenser for viktige BKE-

indekser og fordi det ikke ble gjennomført overvåkning i 2013 og bare delvis finnes data fra 2012.

Klassifiseringen i denne rapporten må derfor sees på som foreløpig.


41

9. Referanser

ANON 1993. North Sea quality status report 1993. North Sea task force. State pollution control authority (SFT) Norway

Cochrane, S. 2009. Offshore sediment survey of Region I, 2008. Akvaplan-niva report 4315-020. 314 p. ISO/FDIS 19493-2007. Water quality -- Guidance on marine biological surveys of hard-substrate

communities. ISO Standard.

Gundersen H, Norderhaug KM, Christie H, Moy FE, Hjermann DØ, Vedal J, Ledang AB, Gitmark JK, Walday MG. 2014. Tallknusing av sukkertaredata. NIVA report 6737. 48 pp.

Moy, F., Christie, H., Steen, H., Stålnacke, P., Aksnes, D., Alve, E., Aure, J., Bekkby, T., Fredriksen, S.,

Gitmark, J., Hackett, B., Magnusson, J., Pengerud, A., Sjøtun, K., Sørensen, K., Tveiten, L.,

Øygarden, L., Åsen, P.A., 2008. Sluttrapport fra Sukkertareprosjektet 2005-2008. Final report from

the Sugar Kelp Project 2005-2008. SFT-rapport 1043/2008, TA-2467/2008. NIVA-rapport 5709. 131 s.

Moy, F., Aure, J. (HI), Falkenhaug, T. (HI), Johnsen, T., Lømsland, E., Magnusson, J., Norderhaug, K., Omli,L. (HI), Pedersen, A., Rygg, B. 2008. Langtidsovervåking av miljøkvaliteten i kystområdene av Norge. Kystovervåkingsprogrammet. Årsrapport for 2007. SPFO-rapport 1024/2008.

Norderhaug K.M., L. Naustvoll, F. Moy, H.C. Trannum, B. Bjerkeng, J.K. Gitmark. 2013. Miljøovervåking av sukkertare langs kysten. Sukkertareovervåkingsprogrammet 2012. Årsrapport for 2012. KLIF rapport TA-3029/2013. 47 pp.

NS 9425-3. Oseanografi - Del 3: Måling av sjøtemperatur og saltholdighet. Norsk Standard.

NS-EN 15972:2011. Water quality - Guidance on quantitative and qualitative investigations of marine phytoplankton. Norsk Standard.

NS-ISO 5813. Water quality - Determination of dissolved oxygen - Iodometric method - (= EN 25813:1993) (ISO 5813:1983). Norsk Standard.

NS-EN ISO 6878. Water quality - Determination of phosphorus - Ammonium molybdate spectrometric method (ISO 6878:2004). Norsk Standard.

NS-EN ISO 7027. Water quality - Determination of turbidity (ISO 7027:1999). Norsk Standard.

NS-EN ISO 11732:2005. Water quality - Determination of ammonium nitrogen - Method by flow analysis (CFA and FIA) and spectrometric detection (ISO 11732:2005). Norsk Standard.

NS-EN ISO 11905-1. Water quality - Determination of nitrogen - Part 1: Method using oxidative digestion with peroxodisulfate (ISO 11905-1:1997). Norsk Standard.

NS-EN ISO 13395. Water quality - Determination of nitrite nitrogen and nitrate nitrogen and the sum of both by flow analysis (CFA and FIA) and spectrometric detection (ISO 13395:1996). Norsk Standard.

NS-EN ISO 16665:2005. Water quality – Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine soft-bottom macrofauna. Norsk Standard.

NS-EN ISO/IEC 17025. Generelle krav til prøvings- og kalibreringslaboratoriers kompetanse. Norsk Standard.

Pedersen, A., Bakke, T. , Walday, M., 1998. Prosessanlegget på Kårstø. Supplerende undersøkelser av det marine miljø. Årsaksvariasjon - Hardbunnsamfunn. NIVA-Rapport 3813. 85 s.

Rygg, B. 1996. Resipientundersøkelse i ytre Årdalsfjord (Rogaland) i april 1996. NIVA-rapport 3491-96. 17

s. Veilederen 02:2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem

forkystvann, grunnvann, innsjøer og elver.


42

10. Vedlegg

10.1 Makroalger

Vedleggsfigur 1. a, b: Totalt antall arter (taxa) alger og dyr fra 2009 til 2014. c, d: total forekomst av alger og dyr, e, f: antall

arter av rød-, grønn- og brunalger, g, h: antall arter av ulike dyregrupper. For alle figurer er stasjon HT#6 Tingsholmen vist til

venstre og HT#7 Rossholmen til høyre.


43

Vedleggstabell 1. Forekomst av alger (semikvantitativ skala) som brukes for å beregne fjæresoneindeksen (RSLA).

Vedleggstabell 2. Nedre voksegrense i meter for alger som brukes til beregning av nedre voksegrenseindeks (MSMDI).

ALGER HR19 HB11 HB12 Opportunist ESG

Asperococcus fistulosus 2 1

Chorda filum 2 1

Chordaria flagelliformis 2 2 4 1

Dictyota dichotoma 2 2

Ectocarpus sp. 2 3 1 2

Elachista fucicola 1 2 2 2

Fucus serratus 4 5 3 1

Fucus vesiculosus 3 4 3 1

Halidrys siliquosa 1 1 1

Laminaria hyperborea 6 6 6 1

Leathesia difformis 2 4 4 1

Saccharina latissima 2 1

Scytosiphon lomentaria 1 2

Sphacellaria cirrosa 1 2 2

Spongomena tomentosum 2 2 1 2

Cladophora albida 1 2 1 2

Cladophora rupestris 3 2 3 1 2

Cladophora sericea 2 2

Codium fragile 1 2

Ulva lactuca 1 1 2

Ceramium sp. 2 3 2 1 2

Chondrus crispus 1 2 2 1

Coralliniacea encrusting 5 5 4 1

Corallina officinalis 1 2 5 1

Furcellaria lumbricalis 1 1

Hildenbrandia rubra 1 2 1

Palmaria palmata 2 2

Polysiphonia sp. 1 1 1 2

Porphyra umbilicalis 3 1 2

HB11 HB12

Chondrus crispus 8 8

Furcellaria lumbricalis 8

Halidrys siliquosa

Saccharina latissima 20 19

Phyllophora pseudoceranoides

Coccotylus truncata 28 30

Rhodomela confervoides 26 26

Delesseria sanguilenta 28 30

Phycodrus rubens 28 30


44

10.2 Bløtbunnsfauna

Vedleggstabell 3. Verdier pr. grabb fra stasjon BR23 Idsefjorden, bløtbunn 2014. H’ (Shannons diversitetsindeks), ES100 (Hurlberts

diversitetsindeks), ISI (Indicator Species Index), NQI1 (Norwegian Quality Index), NSI ømfintlighetsindeks, DI indeks for

individtetthet.

STAS Grabb S IND NQI1 H ES100 NSI2012 ISI2012 DI

BR23 G1 61 1948 0,58 1,86 15,39 18,58 8,66 1,24

BR23 G2 45 1032 0,58 2,61 18,43 19,14 8,48 0,96

BR23 G3 64 1299 0,62 2,66 19,19 19,17 9,16 1,06

BR23 G4 61 2015 0,59 2,12 17,26 18,63 8,63 1,25

10.3 Støtteparametere

Alle parameter innsamles ikke i alle standarddyp (ICES). I forbindelse med oppstart av programmet er

parameterdypene justert for opptimalisering for tilstandsvurdering og fokus på de dybdene der de ulike

parameterne viser størst utslag.

Vedleggstabell 4. Oversikt over prøvetagningsdyp for stasjon VT8 Hidlefjorden. Opsjon 1 var inkludert i programmet i 2014.

Generelle støtteparam. Næringssalter

Parameter Salt. Temp TSM Sikt Tot P Tot N NO2 NH4 SiO3 PO4 O2 TSM Part Chl a Plante Stasjon NO3 C N P plankt

VT8

Hidlefjorden

dyp 8 8 6 1 8 8 8 5 8 8 4 6 6 5

0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1

5 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 Opsjon1

10 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1

20 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1

30 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1

50 1 1 1 1 1 1 1 1

75 1 1 1 1 1 1 1 1

100 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1

125

Klassegrenser kjemiske parametere

Tabeller for klassegrenser for støtteparameter, som vil dekke de innsamlede kjemiske og fysiske

parametere. Systemet er gitt i Veileder 02:2013. I forbindelse med klassifiseringen tar man hensyn til

saltholdighet (psu) over 18 (Tabell A) og mellom 5-18 (Tabell B).

Miljødirektoratets hovedoppgaver er å redusere

klimagassutslipp, forvalte norsk natur og hindre

forurensning.

Vi er underlagt Klima- og miljødepartementet og

har mer enn 700 ansatte ved våre to kontorer i

Trondheim og Oslo, og ved Statens naturoppsyn

(SNO) sine mer enn 60 lokalkontor.

Våre viktigste funksjoner er å overvåke

miljøtilstanden og formidle informasjon, være

myndighetsutøver, styre og veilede regionalt og

kommunalt nivå, samarbeide med berørte

sektormyndigheter, være faglig rådgiver og bidra

i internasjonalt miljøarbeid.

Miljødirektoratet

Telefon: 03400/73 58 05 00 | Faks: 73 58 05 01

E-post: [email protected]

Nett: www.miljødirektoratet.no

Post: Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim

Besøksadresse Trondheim: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim

Besøksadresse Oslo: Grensesvingen 7, 0661 Oslo

Økokyst – delprogram rogaland...3 forord Økokyst-delprogram rogaland er del av det nasjonale...

Documents