2 0 1 3

TEKNOLOGI

EROBRER

HAVROMMET

Forord

For MARINTEK har 2013 vært et godt år, med mange viktige hendelser som vil prege vår utvikling i årene som kommer. Vi er stolte over at vi løpet av året har lykkes med å få en formell og forplikt ende beslutning om oppstart av forprosjekt for Ocean Space Centre, med detaljert planlegging, optimalisering og kostnadsberegning av senteret. Dette ble besluttet av regjeringen Stoltenberg i september, og 15 millioner kroner ble bevilget over statsbudsjettet for 2014 til oppstart av dette arbeidet. Denne beslutningen er blant annet basert på det omfattende strategiarbeidet som vi gjennomførte i første halvår 2013, med valg av fremtidige satseområder og beskrivelse av oppbyggingsstrategi for å nå våre mål. Implementering av oppbyggingsstrategien vil starte i 2014. Vi er også stolte over at vi parallelt med dette arbeidet har utført vår tradisjonelle oppdragsvirksomhet på en god måte, samtidig som vi har evnet å utføre store og nødvendige oppgraderinger i våre laboratorier, for egen regning.

Norges forskningsråd bevilget høsten 2013 totalt 50 millioner kroner til videre oppgradering og utvikling av laboratoriene i Marinteknisk Senter, i samsvar med vår søknad om støtte til nasjonal forskningsinfrastruktur. Det er grunn til å merke seg at Forskningsrådet begrunnet tildelingen med at dette er “forskningsinfrastruktur med spesielt stor strategisk betydning for norsk forskning”. Bevilgningen muliggjør nødvendig utvikling av våre laboratorier mens vi venter på Ocean Space Centre, og vil komme til nytte i et framtidig kunnskapssenter.

Det er en stor anerkjennelse til fagmiljøet på Tyholt at Norges forskningsråd fra 2013 har lagt nok et Senter for fremragende forskning (SFF), Centre for Autonomous Marine Operations and Systems (AMOS), til Marinteknisk senter, med MARINTEK som en sentral partner.

For MARINTEK er det interessant og motiverende å notere seg hvordan begrepsparet havrommet og havromsteknologi nå er i ferd med å bli “allemannseie”. Vi har i lengre tid ment det er viktig og riktig å bruke et slikt helhetlig begrep, og konstaterer at så vel Stortinget som regjeringen, store bransjeorganisasjoner, akademiske fagmiljøer og industriaktører snakker og skriver nå om havrommet. Det er løfterikt, all den tid Norges fremtid avhenger av ressursene nettopp i havrommet.I årene som kommer vil havromsteknologi bli enda viktigere, og MARINTEK vil stå i første rekke som kunnskapsleverandør for industrien. I denne årsberetningen presenterer vi et tverrsnitt av det MARINTEK gjorde i 2013 for å bidra i erobringen av havrommet.

Oddvar Eide, administrerende direktør i MARINTEK

Norges konkurranseevne og verdiskaping vil avhenge av vår evne til å ta del i den inter nasjonale kunn skaps- og teknologiutviklingen. På utvalgte områder må Norge evne å ta en globalt ledende posisjon. Dette gjelder ikke minst teknologi knyttet til havrommet.

“I årene som kommer vil havromsteknologi bli enda viktigere.”

Forord ............................................................................................................................................................................................................. 3

Maritim• Fremtidens ubemannede skip (MUNIN) ......................................................................... 4• Godsfergen - nytt konsept for sjøtransport ................................................................ 5• Sjøprøver og modelltesting for validering av modeller for simulering av skipsmanøvrering (SimVal) ..................... 6• Felles europeisk forskningsprosjekt på undervannsbåter (SUBMOTION) ......................................................................................... 7

Olje/gass• Økt sikkerhet og kostnadseffektivitet i operasjon av fleksible rør ................................................................................................................................ 8• “Grønt vann” på FPSO (Floating Production, Storage and Offloading) ................................................... 9• Reduserte utslipp av oljedamp (VOC) ved transport av råolje ..................................................................................................................................... 10• Validering av ny metode for avdekking av operasjonelle grenser for frittfall livbåter ................................................................1 1

Havenergi• Forbedring av analysemodeller for bunnfaste vindturbiner .................................................................................................................... 12 • Verifikasjon av Dudgeon offshore vindpark .......................................................... 13

Arktis• Satellittkommunikasjon og bredbånd i Arktis ................................................... 14• Scenario: Fremtidige utfordringer for skipsfart i nordområdene .............................................................................................................. 15

Sjømat• Utvikling av robust havbruksteknologi ............................................................................ 16• Ny havmerd: Lakseoppdrett til havs .................................................................................... 17

Ocean Space Centre ................................................................................................................................................... 18Samfunnskontakt og samfunnsansvar .............................................................................. 19Organisasjon ............................................................................................................................................................................... 20Finansielle hovedtall ................................................................................................................................................. 21Et internasjonalt selskap .................................................................................................................................. 22Styrets beretning (utdrag) ............................................................................................................................. 23

2 3

Fremtidens ubemannede skip (MUNIN) Godsfergen – nytt konsept for sjøtransportAutonome farkoster og ubemannede skip vil trolig være en viktig faktor i

utviklingen av en konkurransedyktig europeisk maritim sektor i fremtiden. EU-prosjektet MUNIN (Maritime Unmanned Navigation through Intelligence in Networks) inngår i European Waterborne Technology Plattform, og bidrar til realisering av visjonen om autonome og ubemannede farkoster gjennom utvikling og verifikasjon av et konsept for ubemannede skip. I prosjektet undersøkes blant annet behovene for nye sensorsystemer, bedre teknisk tilgjengelighet, lovverk, miljømessige konsekvenser, kommunikasjon og støttefunksjoner i land.

I MUNIN undersøker industri og forskningsmiljøer mulighetene for å realisere et fullstendig ubemannet skip ved å se på behovene for nye sensorsystemer, bedre teknisk tilgjengelighet, lovverk, miljøvennlighet, kommunikasjon og støttefunksjoner i land. Konklusjonene etter halvgått løp er at det så langt ikke er identifiserte fundamentale hindringer for ubemannede skip, men at det er behov for omfattende forsknings- og utviklingsarbeid. MARINTEK har helt siden starten vært aktivt involvert i MUNIN, og har blant annet ansvar for teknisk koordinering av prosjektet.

MARINTEKs hovedfokus er i første rekke vedlikeholdsstrategi og kommunikasjons systemer. Vi undersøker blant annet om nye vedlikeholds-strategier basert på bedre tekniske og ytelsesindekser kan gjøre det mulig å drifte tekniske systemer i opptil tre – fire uker uten tilsyn og vedlikehold. Pålitelig satellittkommunikasjon er nødvendig for at støttefunksjoner i land kan assistere i tilfeller der automasjonssystemene ombord ikke strekker til for å løse operasjonelle problemer. Kommunikasjonen må samtidig begrenses slik at ikke kostnadene blir for store. Sikkerhet mot fiendtlig blokkering eller inntrenging i kommunikasjonskanalene er også et kritisk element.

Blant de internasjonale partnerne fra industri og forskning i MUNIN- prosjekt et, er Fraunhofer Center for Maritime Logistics and Services, Hochschule Wismar, MarineSoft, Marorka, University College Cork, Chalmers Tekniske Högskola i Göteborg, samt Trondheimsbaserte Aptomar og MARINTEK.

www.unmanned-ship.org

Godsfergen er et forskningsprosjekt støttet av Forskningsrådets MAROFF- program, som tar sikte på å utvikle et integrert konsept for godstransport langs kysten av Norge og mellom Norge og de nærmeste nabolandene. MAROFF støtter forskning og kunnskapsutvikling som skal bidra til innovasjon og miljøvennlig verdiskaping i de maritime næringer i Norge.

Målsetningen med prosjektet Godsfergen er å gi transportbrukere et bedre transport- og logistikktilbud ved å utvikle nye skipskonsepter, nye metoder for å laste og losse skipet, nye trafikkmønster og nye IT-løsninger. Skipet vil bli optimalisert for planlagt trafikkmønster og for mest mulig automatisert lasthånd-tering. Ved å tilby høy regularitet og enkelt grensesnitt mot land transport vil konseptet fjerne mange av de utfordringene som tradisjonelt har hindret gods fra å bli overført fra vei til sjø, spesielt på strekninger på opptil 500 kilometer. I tillegg til å tilby et kostnadseffektivt og mer miljøvennlig alternativ til biltransport vil Godsfergen også redusere samfunnets kostnader til infrastruktur i form av vedlikehold og utvidelse av veinettet.

MARINTEKs rolle i prosjektet er i hovedsak innenfor logistikkanalyser og på utformingen av skipskonseptet, inkludert skrog, lasteevne og energisystemer.I tillegg deltar teknologipartnere (RRM, Fjellstrand, TTS, Seaway Innovation og Greendoor Logistics), norske havner, speditører og vareeiere, Norlines, DNV GL og SPCN.

www.godsfergen.no

4 5

Kontakt: Forskningssjef Ørnulf Rødseth ornulf.rodseth@marintek.sintef.no

Kontakt: Seniorrådgiver Jan Arthur Norbeck janarthur.norbeck@marintek.sintef.no

MA

RIT

IM

Illustrasjon: Rolls-Royce Marine

Foto: ShutterstockFoto: Shutterstock

Sjøprøver og modelltesting for validering av modeller for simulering av skips-manøvrering (SimVal)

Felles europeisk forskningsprosjekt på undervannsbåter (SUBMOTION)

Som del av et internasjonalt konsortium bestående av MARINTEK og italienske CNR-INSEAN (Instituto Nazionale Per Studi Ed Esperienze Di Architettura Navale Vasca Navale), samt norsk og italiensk marine, har MARINTEK i flere år forsket på manøvreringsegenskapene til undervannsbåter. Målsetningen med arbeidet er å skaffe økt innsikt i hvordan undervannsbåter opptrer på dypt vann og nær overflaten.

Modelltesting har vært en integrert del i forskningsprogrammet, og inneholder blant annet studier av ulike akterskips og ror- konfigur asjoner, samt avansert PMM (planar motion mechanism) testing av undervannsbåten. I tillegg til avansert modelltesting har MARINTEK gjennomført detaljert CFD-analyse (Computational Fluid Dynamics), som både har bekreftet og utvidet resultatene fra MARINTEKs eksprimentelle forsøk. Gjennom kombinasjon av eksperimentelle, fysiske forsøk og avanserte numeriske analyser, er det fremskaffet ny innsikt mht. egenskapene til undervannsbåter nær grensene for det mulige, som leder til mer avanserte og forbedrede simuleringsteknikker. Disse forbedrede simuleringsverktøyene forsterker blant annet eksisterende kunnskap om hvordan undervannsbåter effektivt og stabilt kan manøvrere på “snorkeldybde”, og bidrar til økt bevissthet knyttet til hydrodynamiske effekter i forbindelse med ulike operasjoner relatert til undervannsbåter.

Under MAROFF-programmet i regi av Norges forskningsråd har MARINTEK ledelsen av FoU-prosjektet “Sea Trials and Model Tests for Validation of Shiphandling Simulation Models” (SimVal). Hovedmålet med prosjektet er å utvikle en metode for validering av numeriske skipsmodeller som verktøy for studier av skipsmanøvrering, ytelse på dypt og i krevende farvann og skipshåndteringssimulatorer. For å lykkes med dette gjennomføres avanserte eksperimentelle undersøkelser både med modelltesting og i fullskala. I tillegg til Forskningsrådet og MARINTEK er følgende partnere i prosjektet: Rolls-Royce Marine, Marine Cybernetics, Ship Modeling and Simulation Centre (SMSC), Torghatten Nord, Island Offshore, Flanders Hydraulics Research, Ghent University, Terminal Investment Limited, MSC - Mediterranean Shipping Company, Singapore Maritime Academy, Tokyo University of Marine Science and Technology, Polytechnic School University of São Paulo, Transpetro, Instituto SINTEF do Brazil og NTNU. MARINTEK og NTNU gjennomførte i august 2013 det første settet av manøver-prøver med NTNUs forskningsfartøy “R/V Gunnerus” i Trondheimsfjorden. Prøvene omfattet manøvre beskrevet i International Maritime Organization (IMO) sin “Standards for Ship Manoeuvrability” og utvalgte lavhastighet-sprøver. Det ble også gjennomført sjøprøver i stille vann med Torghatten Nord sin ferje, “M/F Landegode”. Modelltesting av både “R/V Gunnerus” and “M/F Landegode” ble gjennom-ført i MARINTEKs skipsmodelltank høsten 2013. Skalamodellene er benyttet i forsøk i de hydrodynamiske laboratoriene for å måle krefter på en fastholdt modell og bevegelsene til en frittgående modell. Resultater fra modellskala- målingene vil bli brukt til å generere inngangsdata til MARINTEKs avanserte simuleringsverktøy VeSim.

www.sintef.no/Projectweb/SimVal/

6 7

Kontakt: Forsker Ørjan Selvik orjan.selvik@marintek.sintef.no

Kontakt: Forsker Andrew Ross andrew.ross@marintek.sintef.no

Forskningssjef Kourosh Koushan kourosh.koushan@marintek.sintef.no

MA

RIT

IM

Økt sikkerhet og kostnadseffektivitet i operasjon av fleksible rør

“Grønt vann” på FPSO (Floating Production, Storage and Offloading)

For å dekke økende etterspørsel etter energi beveger industrien seg på stadig dypere vann, og ressurser utvinnes i stadig mer krevende havmiljø. Såkalte FPSO`er (flytende produksjonsplattformer basert på skipsformet skrog) spiller en stadig større rolle i internasjonal offshore petroleumsvirksomhet.

Forskning på såkalt “grønt vann på dekk”, og resulterende belastninger på baug- og dekkstrukturer på FPSO’er har i mange år vært en viktig aktivitet i MARINTEK, både for norsk og internasjonal industri.

I hardt vær kan kompakte vannmasser, kjent som “grønt vann”, slå inn over skips-dekk, og dette er generelt mer kritisk for en FPSO enn for konvensjonelle skip. Det kan føre til skader på skipsstrukturen og spesielle installasjoner på dekk, f.eks prosessanlegg, og i ekstreme situasjoner også endre skipets sjø egenskaper. I verste fall kan det også sette menneskeliv i fare. Den økende bruken av flytere til offshore oljeproduksjon i områder utsatt for hendelser med “grønt vann” gjør at industriens fokus på dette tiltar internasjonalt.

For å møte “grønt vann-”utfordringene har industrien behov for stadig mer nøyaktige numeriske verktøy og samtidig mer effektive beregninger. Fenomenet er teoretisk komplisert og trenger god validering mot laboratorie-forsøk. Et raskt og effektivt, forenklet teknisk ingeniørverktøy, Kinema3, er etablert for analyser særlig med tanke på tidlig design-fase. Verktøyet bygger på grunn leggende prinsipper og god fysisk forståelse i kombinasjon med nøye empirisk kunnskap fra modelltester.

For mer komplekse detaljberegninger har vi i løpet av 2012-2013 også utviklet et kombinert verktøy, hvor detaljer på dekk er modellert mer nøyaktig ved hjelp av mer avanserte regnemetoder (CFD) i tett kombinasjon med eksperimentell verifikasjon. Dette krever god forståelse av både fysikk og numerikk, og lovende resultater er oppnådd med hensyn på nøyaktighet og regnehastighet. Videre er etablering av en komplett og detaljert CFD-modell også initiert, som omfatter både skipet og bølgene omkring. Slike analyser er foreløpig meget omstendelige og tidkrevende, men resultat ene så langt er lovende, med tanke på videre utvikling.

Arbeidet de siste årene er gjort i et prosjekt finansiert av det brasilianske olje selskapet Petrobras, i tett samarbeid med MARINTEK og flere brasilianske universiteter.

I olje- og gass-sektoren benyttes fleksible rør til transport av væske eller gass. Rørveggene er lagdelte og komplekse, og strukturen gir større fleksibilitetenn konvensjonelle stålrør. De fleste fleksible rør som brukes i offshore- industrien i dag, er brukt som transportrør på havbunnen eller som stigerør fra havbunn og opp til skip eller plattform (flyter) i havoverflaten. Bevegelsene fra flyteren, krav til rørføring, bunntopografi eller lagring i lange lengder på trommel med tilhørende forenkling av installasjon, er styrende for behovet om økt fleksibilitet. Med økt bruk av flytende plattformer og FPSO`er på norsk sokkel siden 1990, har antallet fleksible stigerør i operasjon økt til mer enn 300 i 2013. De opereres gjerne i svært krevende havmiljø med høyt trykk, høy temperatur og høy dynamisk belastning. I 2011 etablerte MARINTEK, NTNU og 4Subsea AS i fellesskap prosjektet Safe and Cost Effective Operation of Flexible Pipes for å bidra til å økt pålitelighet i operasjon av fleksible rør. Prosjektet er et flerfinansiert prosjekt (JIP) av oljeselskapene Lundin, Maersk Oil, ConocoPhillips, Dong Energy, Shell, Talisman Energy og ExxonMobil. Prosjektet sluttføres første halvdel av 2014, og et hovedprodukt er håndboka “Handbook on Design and Operation of Flexible Pipes”. Denne ble først utgitt i forbindelse med et tilsvarende prosjekt i 1992 (FPS2000), som var i startfasen av epoken med fleksible rør. Felles innsats mellom MARINTEK/NTNU og 4Subsea gir mulighet for en praktisk tilnærming basert på erfaring og råd i forbindelse med reparasjon av rør, levetidsvurderinger, integritets-styring og anvendelse av pålitelighets-metoder. Samtidig er det dokumentert viktig kunnskap knyttet til evaluering av tilstand og kapasitet av fleksible rør etter lengre tids bruk. Ny innsikt er skaffet til veie når det gjelder utmattingsegenskaper av strekkarmering for brukte rør basert på småskala-testing og overflatevurdering av korrodert strekkarmeringstråd. Sammenhenger mellom miljøet i rørveggen (annulus) og mulige korrosjons tilfeller er diskutert. Numeriske metoder og verktøy for analyse av bærende komponenter i rørveggen, der også effekt av korrosjons-skade er inkludert, er vesentlig forbedret siden 1992.

8 9

Kontakt: Seniorforsker Dag Fergestad dag.fergestad@marintek.sintef.no

Kontakt: Sjefsforsker Carl Trygve Stansberg carltrygve.stansberg@marintek.sintef.no

OLJ

E O

G G

AS

S

Illustrasjon: 4Subsea

Reduserte utslipp av oljedamp (VOC) ved transport av råolje

Validering av ny metode for avdekking av operasjonelle grenser for frittfall livbåter

I samarbeid med Statoil og nederlandske TNO har MARINTEK utviklet og validert en ny metodikk for å avdekke operasjonelle grenser for frittfall livbåter. Metoden kombinerer bruk av MARINTEKs simulerings program SIMO, livbåtsjøsettingssimulatoren VARUNA og MARINTEKs kompetanse innen CFD (Computational Fluid Dynamics).

Det originale i denne tilnærmingen er at det fanger opp de viktigste fysiske effektene som påvirker sjøsetting av frittfall livbåter. Dette er for eksempel bevegelsene til det aktuelle moderfartøyet, vindfeltet rundt fartøyet og vindens påvirkning på livbåten, samt endringer i bølgefeltet rundt moder-fartøyet. I tillegg skaffer metoden pålitelige estimater av sannsynligheten for at mannskapet blir utsatt for skader på grunn av akselerasjonene i det livbåten treffer vannflaten.

Metoden er brukt på en vellykket måte på livbåter installert på en såkalt turret-forankret FPSO (Floating Production, Storage and Offloading) i Norskehavet. Parametre som er utslagsgivende for livbåtenes operas-jonelle grenser ble identifisert, og arbeidet la grunn lag for beslutninger som muliggjør sikrere operasjon av livbåtene og utvidede operasjonelle grenser.

Mye av Norges produksjon av råolje transporteres på skip. Spesielt under lasting forekommer utslipp av oljedamp (VOC) fra skipets lastetanker og til atmosfæren. I denne forbindelsen er VOC lette hydrokarbongasser som metan, etan, propan, butan og pentan. Gjennom internasjonale avtaler har Norge forpliktet seg til å begrense VOC-utslippene. MARINTEK har i nærmere tretti år utført avanserte utslippsmålinger, utslippssimuleringer, vurderinger av tiltak for utslippsreduksjon og etterprøving av disse.

Det er operatørene av de forskjellige lastepunktene som har ansvar for å begrense VOC-utslippene. Fra 1. januar 2012 innførte Klima- og forurensningsdirektoratet (nå Miljødirektoratet) en utslippsgrense på 0.45 kg NMVOC/Sm3 lastet råolje pr. lastepunkt, angitt som middel- verdi over ett kalenderår. (NMVOC er VOC uten metan.) Kravet anses for oppfylt dersom gjennomsnittlig utslipp fra lasting på alle felt på norsk sokkel ikke overstiger 0,45 kg NMVOC/Sm3 lastet råolje over kalenderåret. Størrelsen av utslippet skal dokumenteres ved at det gjennomføres måleprogram.

Operatørene av de fleste offshore lastepunktene har gått i sammen i det som kalles “VOC Industrisamarbeid” (VOCIC), for å gjennomføre utslippsreduserende tiltak og gjennomføre måleprogrammet, der rederiet Teekay Shipping Norway er praktisk operatør. MARINTEK utfører kvalitetssikring av utslippsmålingene, og utfører analyser av gassen som slippes ut ved hjelp av gasskromatograf og sammenligner resultatene den gir med en sterkt forenklet “gassanalyse” hvor kun tettheten av gassen måles. Dette arbeidet er et viktig bidrag for å nå målsetningene om reduserte VOC-utslipp.

10 11

Kontakt: Seniorforsker Ole Oldervik ole.oldervik@marintek.sintef.no

Kontakt: Forskningsleder Thomas Sauder thomas.sauder@marintek.sintef.no

OLJ

E O

G G

AS

S

Illustrasjon: Harding

Illustrasjon: StatoilFoto: Shutterstock

Forbedring av analysemodeller for bunnfaste vindturbiner

Verifikasjon av Dudgeon offshore vindpark

På oppdrag fra Statoil/Statkraft utførte MARINTEK høsten 2013 en tverrfaglig studie for Dudgeon, en planlagt offshore vindpark i Nordsjøen, vel 30 km nord for Norfolk i England.

Hensikten med studien var verifikasjon av deres monopel-konsept. Prosjektet involverte både strukturell simulering med MARINTEKs software RIFLEX, modell-forsøk og CFD (Computational Fluid Dynamics). Årsaken til at MARINTEK ble valgt til gjennomføring av studien var den tverrfaglige tilnærmingen.

Dudgeon ligger like ved det mer kjente Sheringham Shoal-feltet, der 3 MW turbiner er støttet av bunnfaste monopeler som er 5 meter i diameter. På Dudgeon-feltet vil 6-7 MW-turbiner bli installert, med monopeler på 7 meter i diameter. Begge feltene er lokalisert på det som karakteriseres som grunt vann, omlag 20 meters vanndybde.

Grunnet større diameter og høyere sjøtilstander enn på eksisterende vindparker, som for eksempel Sheringham Shoal, anså Statoil/Statkraft det som nødvendig å utføre en slik tverrfaglig studie. Hovedutfordringen for det planlagte feltet er høyere ordens bølgelaster som kan gi gi uakseptabelt store utslag på rotoren, samt bidra til utmatting og ekstremlaster.

En andre ordens bølgelastmodell ble implementert i RIFLEX som del i arbeidet. CFD-simuleringene og modellforsøkene ble brukt til å validere den ikke-lineære bølgelastmodellen og gi hydrodynamiske koeffisienter til RIFLEX. Integrerte simuleringer med RIFLEX som omfattet vindspekter, pitch control algoritme, jorddynamikk og ikke-lineære bølgelaster ble gjennomført for å vurdere utmatting og styrke.

Prosjektet passerte et kritisk viktig beslutningspunkt i Statoil i desember 2013. Den totale produksjonen ved Dudgeon er ventet å bli 1,3 TWh per år, noe som tilsvarer ca. 1 prosent av Norges årlige strømforbruk.

Som industripartner i NOWITECH (Norwegian Research Center for Offshore Wind Technology), har MARINTEK vært aktivt involvert i å utvikle robuste numeriske programmer for design og modellering av bunnfaste offshore vindturbiner. NOWITECH er delfinansiert av Norges forskningsråd som et forskningssenter for miljøvennlig energi (FME), og jobber målrettet for å fremme offshore vindenergi.

To såkalte FE-baserte programmer (Finite Element), SIMO-RIFLEX og NIRWANA, er utviklet for å utføre integrert ikke-lineær (hydro - servo - aero - elastisk) og ikke koplet lineær analyse av offshore vind turbiner. En verifikasjonsstudie på sammenligninger mellom integrert og ikke koplet modellering for bunnfaste turbiner blir presentert på OMAE konferansen i San Francisco i 2014. Effektene av interaksjon mellom vind, bølger og strøm, flere jordlag og erosjonshull rundt vindturbin-fundamenteringer er undersøkt.

En optimal bærestruktur, både med tanke på produksjonskostnad og pålitelighet ved bruk, er viktig for å få ned kostnadene ved strøm-produksjon fra offshore vindturbiner. Programmene som er utviklet gir brukerne mulighet til å beregne egenfrekvenser, samt lastvirkning fra statiske- og dynamiske belastninger både for operative og ekstreme miljø-forhold. De numeriske resultater kan brukes til å evaluere struktur ell utforming og optimalisere bærestrukturer. Funksjonaliteten som er utviklet vil bli gjort tilgjengelig i MARINTEKs nye brukergrense snitt, SIMA, som markedsføres av DNV GL Software

12 13

Kontakt: Forskningsleder Ole David Økland ole.okland@marintek.sintef.no

Kontakt: Seniorforsker Trygve Kristiansen trygve.kristiansen@marintek.sintef.no

HAV

ENER

GI

Foto: MARINTEKFoto: Shutterstock

Satellittkommunikasjon og bredbånd i Arktis

Scenario: Fremtidige utfordringer for skipsfart i nordområdene

Etter hvert som petroleumsaktivitet og utvinning av andre ressurser øker i utstrekning i nordområdene, er det grunn til å forvente nye utfordringer for skipsfarten. MARINTEK samarbeider med Universitet et i Tromsø og Akvaplan-niva om en casestudie med beskrivelse av et tenkt hendelses-forløp med et skip på tokt i nordlige farvann.

Caset beskriver frakt av 24 containere og en 750-tonns propan-kompressormodul for russisk gassindustri fra Hamburg til den russiske havnen Yamburg på østsiden av Yamal-halvøya, ombord på en Multipurpose Deck Cargo Carrier. Containerne er lastet med forskjellig utstyr, reservedeler og 130 tonn med kjemikalier til petroleums aktivitet. Tidspunktet for seilasen er lagt til sent i oktober, da været i nordområdene normalt er tøft på den tiden, med dårlige lysforhold, lave temperaturer og risiko for ising.

Scenariet danner grunnlag for analyser av teknologiske og miljø messige utfordringer knyttet til skipsfart i nordområdene. Skipstype, reiserute, årstid og last er valgt med tanke på den type transport som forventes å bli mer utbredt i Arktis. MARINTEK har blant annet deltatt aktivt i spesi-fisering av utfordringer for skipets maskineri og analyse av ukontrollert drift etter en fullstendig maskin-blackout. Studien inngår som ledd i et fireårig FoU-prosjekt, A-LEX (Regulating Arctic shipping: political, legal, technological and environmental challenges), finansiert av det norske Utenriksdepartementet innenfor Barents 2020-programmet, og blir ledet av Universitetet i Tromsø.

site.uit.no/alex

Et norsk satellittprosjekt kan gi bredbåndsdekning i Arktis. Bakgrunnen er at Telenor Satellite Broadcasting AS og Norsk Romsenter har gått sammen om et prosjekt for å avklare fremtidige behov for data-kommunikasjon i Arktis. MARINTEK ble valgt som samarbeidspartner i prosjektet, for å analysere aktuelle brukergrupper og behov i prosjekt et Arktisk satellittkommunikasjon (ASK).

FoU-arbeid rettet mot Arktis og nordområdene er viktig for MARINTEK, og de omfattende kommunikasjonsutfordringene er et satsingsområde. God bredbåndsdekning og gode prognoser på tjenestene er en kritisk faktor for de fleste aktiviteter som planlegges i arktiske områder. Økende skipstrafikk, olje- og gassutvinning, forskningsvirksomhet og økte behov for stabil, sikker kommunikasjon er avhengig av et velfungerende nett som kan sende relativt store datamengder. Økte rapporteringskrav innenfor fiskeri, lastovervåking, miljø overvåking og telemedisin er eks empel på andre datakrevende kommunikasjonsbehov som forventes å øke i årene som kommer.

MARINTEK gjennomførte i 2013 omfattende studier og intervjuer med berørte aktører for å identifisere behov for kommunikasjonsløsninger i nordområdene. Det er også montert avansert teknisk utstyr på båter og landanlegg, for å kartlegge kommunikasjonsforholdene i Arktis. Blant konklusjonene i ASK-studien er at bredbånd i Arktis vil innebære økt opplevelse av sambands- og varslingstrygghet for alle brukere, samt at en stabil kommunikasjonsplattform vil være viktig for de fleste operasjoner i nordområdene.

14 15

Kontakt: Forskningsleder Kay Endre Fjørtoft kay.fjortoft@marintek.sintef.no

Seniorforsker Beate Kvamstad beate.kvamstad@marintek.sintef.no

Kontakt: Victoria Gribkovskaia, Master of Science Victoria.gribkovskaia@marintek.sintef.no

Forsker Ørjan Selvik orjan.selvik@marintek.sintef.no

AR

KTI

S

©Kjetil Sagerup

Foto: Shutterstock

w

Utvikling av robust havbruksteknologi Ny havmerd: Lakseoppdrett til havs

Oppdrettsselskapet SalMar på Frøya har gjennom utviklingsselskapet Ocean Farming foreslått ny design for havmerd for oppdrett av laks på værutsatte lokasjoner. Til nå har vanlig merd-design bestått av fleksible flyteringer i sjøoverflaten med not under. Disse merdene følger bølgenes bevegelser og nøtene endrer fasongen i strøm. Dette har vært årsak til slitasje i merden med fare for rømning av fisk. Produksjonsvolumet er også utsatt.

Utviklingen fra de konvensjonelle fleksible merdene i beskyttede farvann er bragt et stort skritt videre med det nye havmerd-designet.

Havmerden representerer et stykke pionerarbeid innen havbruks-næringen. Den har et volum som er åtte ganger større enn en konvensjonell merd, og er konstruert i stål som en nedsenkbar, sirkulær-formet rigg med diameter 110 meter. Utformingen er basert på erfaringer fra offshoreindustrien. Nettet utgjøres av et gjerdelignende gitter og er strukket over hele konstruksjonens volum opp til 50 meter høyde. Flyteelementene er plassert helt nederst under seks vertikale hovedsøyler som bærer hele konstruksjonen. Havmerden forankres i havbunnen med åtte forankringsliner, tilsvarende på en oljeplattform. Vannlinjearealet er lite, og havmerden er derfor lite påvirket av bølger.

MARINTEK har gjennomført modellforsøk av havmerden i Havlaboratoriet på Tyholt. Merden ble testet i realistiske sjøtilstander med bølge-, strøm- og vindforhold som for Frohavet. Modellforsøkene viste at konstruksjonen oppførte seg meget godt i grov sjø med signifikante bølgehøyder på 5 meter, en sjøtilstand der maksimal bølgehøyde er nesten 10 meter.

Oppdrettsnæringen i Norge har vokst til å bli en betydningsfull aktør med stor eksport av oppdrettsfisk. Næringen driver et kontinuerlig arbeid for å forbedre funksjonaliteten og sikkerheten av oppdrettsanleggene. MARINTEK har siden 2011 vært tungt involvert i utprøving av konvensjonelle oppdrettsmerder samt uttesting av nye merd-løsninger. Det har vært stor interesse for å kartlegge kapasitetene i de eksisterende anleggene. I tillegg er det satt spesiell fokus på sikkerhet mot rømning, særlig etter at oppdrettslaks rømte gjennom hull i fiskenøter under de store stormene senhøsten 2011. Modellforsøk utført ved MARINTEKs havlaboratorium viste at nøtene ble skadet av slag fra nedløp-skjettingene i store bølger og sterk strøm. Uttesting av nye design-løsninger har resultert i forbedrede notsystemer. Flere av disse systemene er allerede levert til næringen.

Selskapet Aqualine var nominert til Innovasjonsprisen 2013 på den internasjonale Aqua Nor-messen i Trondheim for sitt nyutviklede merdsystem “Aqualine Midgard System”. Systemet gir nye muligheter for oppdrett på spesielt værharde lokaliteter og er utviklet i samspill med MARINTEK etter omfattende forsøk i Havlaboratoriet.

Våren 2013 ble det gjennomført systematiske tester for å studere tradisjon elle merdsystemer. Variasjoner av forskjellige merd-komponenter ble testet for å vurdere forbedringsmulighetene av eksisterende anlegg. Dette forsøket ble finansiert av FHF (Fiskeri og Havbruksnæringens Forskningsfond), og var et samarbeidsprosjekt mellom MARINTEK og SINTEF Fiskeri og Havbruk.

NTNU utførte i 2013 eksperimentelle studier i et av MARINTEKs laboratorier, der en konvensjonell merd med 800 levende smålaks ble testet i bølger og strøm. Formålet var å finne ut i hvor stor grad fisk i merden påvirker foran-krings kreftene. Studien viste at det påvirket i liten grad forankrings kreftene, selv med maksimal tillatt fiskevolum på 2,5 % av merdens totalvolum.

16 17

Kontakt: Senior prosjektleder Ivar Nygaard ivar.nygaard@marintek.sintef.no

Seniorforsker Trygve Kristiansen trygve.kristiansen@marintek.sintef.no

Kontakt: Senior prosjektleder Ivar Nygaard ivar.nygaard@marintek.sintef.no

SJØ

MAT

Foto: MARINTEK/Ocean Farming/Salmar

Foto: Shutterstock Illustrasjon: Ocean Farming/Salmar

For MARINTEK er samfunnsansvar og dialog med omverden viktig. Også i 2013 var vi vertskap for mange skoleklasser og grupper med besøkende fra inn- og utland, som ønsket kjennskap til havroms tek no logi og i den grad det var praktisk mulig fikk omvisning i laborator iene. I tråd med strategien om synlighet mot utvalgte målgrupper har MARINTEK vært aktivt til stede på en rekke rekrutteringsmesser, samt faglige seminarer og konferanser.

MARINTEK deltok aktivt på Forskningsdagene 2013, der vi blant annet var vertskap for grupper med besøkende som ville vite mer om havrommet og FoU-arbeidet som pågår i regi av MARINTEK og NTNU.

Det nasjonale realfagsrekrutteringsprosjektet Ocean Space Race fant sted i mars, og mer enn 400 skoleelever fra 25 skoler i hele landet deltok. Som tidligere var det Samarbeidsforum Marin, MARINTEK og NTNU Institutt for marin teknikk som var arrangører, og også i 2013 fikk arrangementet dekning i nasjonale nyhetssendinger. Det er stor interesse for Ocean Space Race på landets videregående skoler, og tiltaket har etablert seg som et av landets beste realfagsrekrutteringsprosjekter.

MARINTEK har deltatt aktivt i Maritimt Forum Midt-Norge, Samarbeids-forum Marin og Global Maritime Knowledge Hub, samt er en aktiv medspiller i arbeidet som pågår i regi av Maritim21.

Også i 2013 var MARINTEK vertskap for en rekke delegasjoner med frem-tredende politiske beslutningstakere, industriaktører og ledere fra store bransjeorganisasjoner. Vår erfaring er at besøk i de store hydrodynamiske laboratoriene, samt orientering om samfunnsnytten fagmiljøet på Tyholt har hatt gjennom tiårene, samt planene for fremtidens kunnskapssenter, oppleves som viktig og relevant.

Samarbeidet med NTNU, og særlig NTNU Institutt for marin teknikk, samt resten av SINTEF, har vært meget godt i perioden.

Kontakt: Kommunikasjonssjef Jo Stein Moen jostein.moen@marintek.sintef.no

Ocean Space Centre - Fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi Samfunnskontakt og samfunnsansvarDet er i 2013 gjort vesentlige fremskritt, både politisk, organisatorisk og faglig, i arbeidet med å realisere Ocean Space Centre, fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi.

Norges fremtidige konkurranseevne og verdiskaping avhenger av vår evne til å være en del av den internasjonale kunnskaps- og teknologiutviklingen. Dette forutsetter at vi evner å innta en ledende posisjon globalt innen forskning på utvalgte områder. Forvaltning og utnyttelse av havrommets ressurser er blant de områder der dette er mulig.

For å lykkes med fremtidig teknologiutvikling er det behov for kunnskap, samhandling og moderne verktøy. Dette er bakgrunnen for arbeidet med realisering av det nasjonale kunnskapssenteret for havromsteknologi, Ocean Space Centre. Kunnskapssenteret inngår som en del av den nasjonale kunnskaps- og innovasjonsinfrastrukturen knyttet til havrommet.På oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet (NHD) har MARINTEK og NTNU i samarbeid med kunnskapsmiljøer og industriaktører utredet hvilke krav til fremtidig infrastruktur som må innfris for at Norge beholder posisjonen som internasjonalt ledende innen havromsteknologi. Siden 2008 er det jobbet målrettet for realisering av den fremtidige infrastrukturen for FoU knyttet til havrommet. Høsten 2012 ga Finansdepartement ets

eksterne kvalitetssikrere sin innstilling etter en gjennomgang av konseptet for Ocean Space Centre, og konkluderte med at bygging av ny FoU- infrastruktur i Trondheim ville være “samfunnsøkonomisk lønnsomt”.I 2013 ble en ambisiøs gevinstrealiseringsplan for Ocean Space Centre utviklet, med fem prioriterte strategiske satsingsområder:· Smart maritim· Operasjoner på dypt vann· Arktis/nordområdene· Fornybar havenergi· Sjømat

Bakgrunnen for prosjektet er den store samfunnsnytten av moderne laboratorier og FoU-infrastruktur. Ocean Space Centre vil være navet i en nasjonal satsing innen havroms teknologi, og legger opp til omfattende samhandling og nettverk med kunnskapsmiljøer og industriaktører nasjonalt og internasjonalt.

www.oceanspacecentre.no

18 19

Kontakt: Spesialrådgiver Atle Minsaas atle.minsaas@marintek.sintef.no

Logo Maritim21

Copyright © 2009 Endre Barstad

Logo Maritim21 orginal

MARITIM 21

MARITIM 21

MARITIM 21

MARITIM 21

Foto: NTNU Marin TeknikkIllustrasjon: Snøhetta

Organisasjon

20 21

MARINTEK og MARINTEK (USA), Inc. er sertifisert etter kvalitetsstandarden ISO 9001. Vi arbeider systematisk med å forbedre våre arbeidsprosesser for å sikre kundefokus, høy kvalitet og presisjon i våre leveranser. MARINTEK er akkreditert etter standarden ISO/IEC 17025 for utførelse av avgassmålinger på gassturbiner og forbrenningsmotorer. MARINTEK arbeider i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Vi har høyeste fokus på person-sikkerhet, og vårt mål er alltid null skader på mennesker, ytre miljø og materiell. I 2013 nådde vi målet om null fraværsskader.

MARINTEK er Godkjent lærebedrift og såkalt “IA-bedrift”.

Styret

• Unni Steinsmo (Styreleder) SINTEF• Hanna Lee Behrens Norges Rederiforbund • Liv Hovem DNV GL• Erik Haakonsholm VARD Group AS• Terje Hjalmar Michelsen Grieg Star• Torgeir Moan NTNU• Kjetil Berget MARINTEK• Beate Kvamstad MARINTEK• Chittiappa Muthanna MARINTEK LedelsenOddvar Eide Administrerende direktørBirger Åldstedt Viseadministrerende direktørAnne Jørgensen PersonalsjefJo Stein Moen KommunikasjonssjefKarl Andreas Haugen HMS/Kvalitetssjef

Per Magne Einang ForskningssjefEgil Giertsen ForskningssjefØyvind Hellan ForskningssjefKourosh Koushan ForskningssjefØrnulf Rødseth Forskningssjef

Et sertifisert institutt

9%

4%4%

26%

1%

56%

Eierstruktur

Finansielle hovedtall - konsern (NOK 1000)

RevisorDeloitte

Resultatregnskap 2013 (i hele tusen)DRIFTSINNTEKTER OG -KOSTNADER Brutto driftsinntekter 315 630 - Direkte prosjektkostnader 42 905 Netto driftsinntekter 272 725 Lønn, folketrygd og sosiale kostnader 192 348 Andre driftskostnader 67 190Driftskostnader 259 539 DRIFTSRESULTAT 13 186

FINANSINNTEKTER OG -KOSTNADER 1 498 ÅRSRESULTAT før skatt 14 684 Balanse (tall i hele tusen) EIENDELER Immaterielle eiendeler 49 370 Varige driftsmidler 44 441 Finansielle anleggsmidler 15 119 Sum anleggsmidler 108 930 Andre omløpsmidler 169 799 Bankinnskudd, kontanter o.l 101 488 Sum omløpsmidler 271 286 EIENDELER 380 217 EGENKAPITAL OG GJELD Innskutt egenkapital 11 600 Oppjent egenkapital 226 675 Sum egenkapital 238 275 Sum langsiktig gjeld 27 622 Sum kortsiktig gjeld 114 320 Sum gjeld 141 942 EGENKAPITAL OG GJELD 380 217

Resultat 2009 2010 2011 2012 2013Brutto driftsinntekter 309 572 296 705 295 692 318 788 315 630Netto driftsinntekter 255 141 253 705 250 168 277 405 272 725Driftsresultat 20 053 12 724 10 236 11 798 13 186Årsresultat 21 059 14 182 13 328 15 084 14 684 Balanse Anleggsmidler 40 669 89 868 85 388 97 735 108 930Omløpsmidler 256 489 256 309 276 534 270 988 271 286Sum eiendeler 297 158 346 177 361 921 368 723 380 217Egenkapital 153 592 211 100 219 824 230 226 238 275Gjeld 143 566 135 077 142 097 138 497 141 942Sum egenkapital og gjeld 297 158 346 177 361 921 368 723 380 217 Lønnsomhet Driftsmargin % 7,9 5,0 4,1 4,3 4,8Totalrentabiliteten % 3,5 2,0 1,4 1,6 1,8Egenkapitalrentabilitet % 7,2 3,9 3,1 3,4 3,1 Likviditet Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 37 327 105 600 4 656 888 4 955Likviditetsgrad 1,8 1,9 1,9 2,0 1,9 Soliditet Egenkapital i % 52 % 61 % 61 % 62 % 63 %Operativ arbeidskapital 128 883 143 303 155 860 154 563 156 966

Omsetning(Mill. NOK)

0

100

200

300250

150

50

2009 2010 2011 2012 2013

OppdragsforskningKompetanseprosjekter - Norges ForskningsrådBasis-/grunnbevilgning fra det offentlige

AnsatteFaglig sammensetning

Trondheim, 5. mars 2014Unni Steinsmo,Styreleder i MARINTEK

MARINTEKs viktigste markedssegment er knyttet til offshore olje- og gassvirksomhet samt maritim virksomhet. Vi har en økende portefølje innenfor fornybar havenergi, og vi ser dette som et spennende marked med positiv utvikling grunnet stort politisk trykk spesielt i EU. Utvikling av krevende havbruks konstruksjoner for installasjon i åpen sjø seiler opp som et økende satsingsområde for MARINTEK. Dette er krevende konstruksjoner hvor testing i havlaboratoriet er nødvendig for å studere komplette merdsystemer. Vi forventer en fortsatt vekst i olje- og gassmarkedet, men kan måtte påregne at veksten vil bremse noe grunnet skifer olje- og gassrevolusjonen i spesielt USA og at prisnivået på olje og gass har avtatt på verdensmarkedet. Dette fører til mindre investeringsvilje hos oljeselskapene grunnet redusert lønnsomhet i nye prosjekter som er meget teknologikrevende og kostbare å utvikle. Til tross for at det er gjort flere betydelige funn på norsk sokkel inklusive i arktiske områder, er det usikkerhet knyttet til hvor fort disse funnene vil bli bygget ut. Det har dels sammenheng med avtakende lønnsomhet i nye felt, dessuten med et signal blant norske politikere om å bremse veksten i utviklingen av nye offshorefelt. Offshorevirksomheten på norsk sokkel har de siste årene hatt stort fokus på økt utvinning, noe som også stiller krav om levetidsforlengelse av eksisterende infrastruktur. Dette er et område hvor vi har ambisjoner om å bidra med teknologiutvikling og løsninger i årene som kommer. CPPF-konsortiet som MARINTEK leder med deltagelse fra SINTEF, NTNU, IRIS, UNIS og IFE må sees i denne sammenheng. Internasjonalt er det først og fremst Brasil, Gulf of Mexico og Vest-Afrika som viser stabil vekst for olje og gassvirksomheten, men betydelig aktivitet pågår også i Australia og i Sørøst-Asia (Indonesia og Malaysia). For en stor del handler dette om feltutbygginger på dypt vann, hvor MARINTEK over mange år har opparbeidet betydelig kompetanse. Denne utviklingen medfører at MARINTEK må ha et enda sterkere fokus på de internasjonale offshoremarkeder. Når det gjelder norsk maritim virksomhet er denne mye rettet mot maritim offshore. Antatt avtakende vekst i offshore olje- og gassmarkedet må således forventes å kunne påvirke maritim virksomhet. Innen Deep Sea shipping har markedsutsiktene forbedret seg det siste året etter flere år med lav inntjening. Innenfor deler av dette segmentet er det fortsatt investeringsbehov for utvikling av ny kostnadseffektiv teknologi for økt energieffektivisering, og for å tilfredsstille nye miljø- og utslippskrav fra bl.a. International Maritime Organization (IMO) og EU. Når det gjelder nærskipsfart har det gjennom en årrekke bygget seg opp et betydelig fornyingsbehov for en aldrende og lite effektiv flåte. Dette forsterkes gjennom økte internasjonale og regionale miljø krav, som f.eks. IMOs Sulphur Emission Control Areas (SECAs) og IMOs Polarkode. MARINTEK vil med sin spisskompetanse innenfor sentrale tema innenfor skipsteknologi og forståelse for sammenhengene innenfor maritime systemer kunne legge til rette for en god teknisk utvikling av dette segmentet. Sammen med sentrale kompetansemiljøer som blant annet innbefatter

is-laboratorier vil MARINTEK fortsette å bidra til en god utvikling og regulering av skipsfart i sårbare arktiske strøk. MARINTEK er fortsatt engasjert i sekretariatet for Maritim21. Etter tre år med støtte fra Innovasjon Norge finansieres sekretariatet i 2014 av næringen selv. Det er nå tatt initiativ for en revisjon av strategien i 2015. Nordområdene og miljøvennlig skipsfart utpeker seg som de områdene som vil få høyest prioritet fremover.

Fornybar energi fra havet er i økende grad blitt et sentralt arbeidsfelt for MARINTEK. Havenergi er høyt på agendaen i EUs klimapolitikk, men er imidler-tid fortsatt et umodent område som vil kreve stor forskningsinnsats fremover for å utvikle konkurransedyktige løsninger med andre energiformer. MARINTEK ønsker å bidra til en bærekraftig utvikling på dette området, og er blant annet aktør i et av forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME) som ble startet opp av Forskningsrådet i 2009 med forskning på offshore vindkraft. Vi fikk i 2013 også en ledende rolle i et stort fireårig forskningsprosjekt innenfor offshore vind som er delfinansiert gjennom EUs rammeprogram. Finansieringsordningen innenfor EUs nye rammeprogram Horizon 2020 ser imidlertid ut til å bli utfordrende for norske forskningsinstitutter. For å kunne møte fremtidens utfordringer relatert til mat, energi og miljø er det et behov for et betydelig kunnskapsløft. I relasjon til havet gjelder dette spesielt når vi beveger oss ut på stadig større havdyp og i røffere og mer krevende miljø. Dagens forskningsinfrastruktur har sine begrensinger i forhold til å støtte opp under teknologiutvikling og innovasjon som er nødvendig for å sikre vår fremtid. Gjennom OECD-prosjektet “The Future of the Ocean Economy” tydeliggjøres havet som ressurs og som grunnlag for vekst og næringsutvikling. MARINTEK og NTNU Institutt for marin teknikk har de siste årene jobbet meget målbevisst for å realisere planene for fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi – Ocean Space Centre (OSC) – et senter som vil kunne gi viktige bidrag til å løse disse utfordringene. I 2013 er det nedlagt et betydelig arbeid med utarbeid-else av en Gevinstrealiseringsplan for senteret. Basert på dette og tidligere arbeider fattet Regjeringen i september 2013 et vedtak om å starte et formelt forprosjekt som ble fulgt opp med en øremerket bevilgning over statsbudsjettet 2014.Arbeidet vil fortsette i 2014 langs tre parallelle løp: Implementering av hovedstrategien i gevinstrealiseringsplanen, fortsatt arbeid med å avklare statlig finansiering i henhold til EØS regelverket, dernest med å omfangsoptimalisere og forprosjektere konseptet for Ocean Space Centre frem mot neste kvalitetssikringspunkt (KS2) som er planlagt i andre halvår 2016. Styret takker våre ansatte og ledelsen for god innsats i 2013. Vi takker også NTNUs medarbeidere som er engasjert i MARINTEKs virksomhet samt våre kunder for et godt samarbeid.

22 23

Et internasjonalt selskap

Totalt 194 ansatte fra 24 land Utenlandsomsetning31% utenlandsandel

4% Afrika

4% Sør-Amerika

29% Nord-Amerika

50% Europa

13% Asia

MARINTEK do Brasil, Ltda.Rua Bambina, 126 Botafogo CEP: 22251-050 Rio de Janeiro - RJ - BrazilTlf: +55 21 2025 1811 www.marintek.com.br

MARINTEK do Brasil har tilhold i Rio de Janeiro, og har siden 2007 vært MARINTEKs brohode inn i mot det brasilianske markedet. På grunn av sin selskapsform har ikke MARINTEK do Brasil Ltda greid å få såkalt “ANP-akkreditering”, og er derfor blitt uegnet som instrument inn mot FoU-markedet i Brasil. For å bidra til SINTEFs satsing i Brasil ble derfor alt personell overført til Instituto SINTEF do Brasil i 1. kvartal 2013. Dette selskapet er organisert som en stiftelse og har oppnådd en akkreditering i henhold til krav satt av det brasilianske organet ANP. MARINTEKs styre har til vurdering hvordan selskapet skal videreutvikles.

Virksomheten til MARINTEK (USA) er rettet inn i mot olje og gass-aktiviteten i oljehovedstaden Houston, Texas. Fagtemaene baserer seg på hydrodynamikk og konstruksjonsteknikk og samspillet mellom disse. I den senere tid er fokus flyttet mer mot forskning og komplekse analyser. Kundegrunnlaget er de store forskningsavdelingene til oljeselskapene i Houston-området, samt engineeringselskapene. Videre er det etablert relasjoner med sentrale universiteter i USA. Denne relasjonen er viktig inn i mot den sterkt ekspanderende havenergi-industrien der effektivisering av installasjoner og marine operasjoner er viktige tema. Basert på disse initiativene og samspill med morselskapet i Norge gir dette et godt grunnlag for videre ekspansjon.

Kontakt: Birger Åldstedt, chairman birger.aldstedt@marintek.sintef.no

Kontakt: Chief Operating Officer (COO) Petter Andreas Berthelsen petterandreas.berthelsen@marintek.sintef.no

MARINTEK (USA), Inc.2603 Augusta Suite 200, Houston, Texas 77057, USA Tlf: + 01 713 452 2767 www.marintekusa.com

Datterselskaper

Styrets beretning (utdrag)

Besøksadresse: Marinteknisk SenterOtto Nielsens veg 10, 7052 TrondheimTlf.+47 464 15 000www.marintek.no

Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt AS

DYP INNSIKT - HØYE AMBISJONER