2008-03-bevegelse

Reisebrev: Bryne

s. 6

Huskjerke- Historie

- leve kjerka! s. 5

Hverken lovsangsplate, et prosjekt eller en happening?

s.18

Bevegelse nr32008

Foto

: Kr

isti

an K

onst

ali

2 | B e v e g e l s e

Lederskap i kristne menigheter

har tradisjonelt fungert etter to

ulike modeller. Den ene er en py-

ramide som peker nedover (med

lederen/pastoren på bunn og

årsmøtet øverst) og den andre er

en pyramide som peker oppover

(med lederen øverst).

Den første modellen gir flertallet på årsmøtet

myndighet til å høre Gud, og vedkommende

leder har med å innrette seg etter det flertal-

let mener er rett. Den andre modellen legger

samme myndighet hos en person, og det er

vedkommende alene som hører hva Gud sier.

Bedehusorganisasjonene har vært mest preget

av den første modellen og Den norske kirke,

samt enkelte frimenigheter av den andre.

Hos oss er utgangspunktet en annen modell

(se figur). Uavhengig av hvor forpliktet du er

eller om du har en lederrolle, har du kontakt

med Gud og Han kan og vil tale til deg. Han

eller hun som nettopp ble kristen og lederen

med mye kunnskap og lang erfaring er likestilte

i forhold til kontakten med Gud. Lederen eller

lederskapets rolle i denne modellen er å sørge

for retning, men for at det skal fungere trenger

lederne å høre fra hele menigheten.

Som leder er jeg altså helt avhengig av tilba-

kemeldinger, respons, spørsmål, kommentarer,

osv. Hvis jeg ikke får det, baserer jeg min valg

på hva en liten gruppe hører fra Gud, noe jeg er

overbevist om at ikke vil gi hele bildet. Å høre

fra Gud er ikke nødvendigvis å ha en drøm eller

en sterke åndelig opplevelse. Det kan det være,

men det er også å dele hvordan ting oppleves.

Jeg tenker at jo flere tilbakemeldinger jeg får

jo enklere er det for meg som leder. Så hvis du

vil være med å gjøre meg god; vær så snill og gi

tilbakemeldinger, positive og negative.

PS: Denne måten å lede på kan brukes på alle

nivå; i huskjerka, i barnearbeidet, i et gudstje-

nestefellesskap, etc.

thomas rake

Livet har ulike faser, på samme

måte som det er svingninger i

naturen rundt oss er det sving-

ninger i livene våre. Høst betyr

for mange starten på noe nytt,

det er en spennende kontrast til

naturen som nå går mot avblom-

string og dvale.

Hvordan tror du at dette høstsemesteret blir i

ditt liv? Jeg har forventninger til at Gud kan og

vil gjøre store ting i menigheten vår. De siste

dagene har jeg hørt vitnesbyrd som fortel-

ler meg at Guds rike vokser og at mennesker

fornyes i vår menighet. Vitnesbyrd om at Gud

forandrer liv er spennende å høre. Dette kan bli

noe mer enn noe vi hører om, vi kan alle gjøre

erfaringer med Gud hvis vi selv ønsker det.

I møte med vitnebyrd om Guds nærvær tenker

mange at ”det kan ikke skje meg, jeg får aldri

oppleve Guds nærvær slik”. Sannheten er at

Gud lengter etter fellesskap med oss. Det er vi

som stenger for den nærheten og intimiteten

Gud ønsker med oss. Vi velger bort fellesskapet

med han.

Nærhet til Gud er et valg du må ta. Du må velge

å møte Jesus hver dag, velge å lese bibelen,

velge å be, velge fellesskap i menigheten,

du må velge… det kommer ikke av seg selv.

Å ikke velge noe av dette er også et valg.

Ingen andre kan velge for deg og ingen an-

dre enn deg selv kan ta ansvar

for dine valg. Denne høs-

ten kan du ta et valg

som forandrer livet

ditt, du kan velge

fellesskap med

Jesus, hver dag.

svein Arne

PA

sto

rd

led

er

gi tilbakemeldingerEn invitasjon til å

Ditt valg...

Huskjerkehistorien

Gud taler

lederskap

retning

Me

dle

mm

en

e

3B e v e g e l s e |

Jeg husker første gang jeg hørte

om huskjerker. Vi hadde lenge

slitt med å få smågruppene i

ungdomsarbeidet til å fungere.

Vi hadde prøvd ulike modeller

og opplegg, prøvd å gjort det

så spennende vi kunne, uten at

resultatene var særlig tilfredsstil-

lende—verken i antall eller vekst

hos deltakerne.

Så en dag kom Thomas Rake med lysende

øyne og sa: “Jeg har en DVD du må se!” Han

og Jon Arne Heskje hadde allerede sett den,

og begynt å gire seg skikkelig opp. Det er som

regel et godt tegn. DVDen han snakket om var

en presentasjon av hvordan ungdomsarbeidet i

Saddleback™ organiserte smågruppene sine. Å

se denne DVDen (sammen med en gira Thomas

og en gira Jon Arne) var en revolusjonerende

opplevelse. Plutselig var det en rekke ting som

falt på plass, ting som passet rett inn i situasjo-

nen vi var i på det tidspunktet.

Videoen fulgte ungdomspastoren, Doug,

på besøk i en av gruppene deres. Han gikk

opp innkjørselen til et meget pent hus i en

forstad til en by i California. Inne i stua sto

det et biljardbord (selvsagt gjorde det det),

og rundt omkring overalt—i sofaer, stoler, på

kjøkkenbenken—var det fullt av ungdommer

som hang og pratet og drakk juice og flørtet

med hverandre.

“Det første vi gjør når vi kommer sammen,”

forklarte Doug, “er å prate sammen og henge.

Bygge fellesskap. Bli kjent. Etter en stund

samles alle i stua, og så har noen av de eldre le-

derne en felles undervisningsbit.” [Klipp til video

av en ung mann surfeshorts med bibel i hånda

som leser og forklarer noe.] “Etterpå,” hvisket

Doug, han hvisket en god del til kameraet mens

ting sto på, “fordeler folk seg i grupper rundt om

huset. Gruppene er delt inn i jente- og gutte-

grupper (viktig!) og har en eldre leder med seg.”

Her snek Doug seg bort til et av rommene med

kameraet i hælene og banket forsiktig på. En

liten gjeng med jenter satt i noen stoler og i en

seng og alle smilte og vinket høflig. “Her snakker

de om undervisningen vi har hatt, om hva som

skjer i livet og hjelper hverandre til å leve som

Huskjerkehistorien min.på

>>


disipler av Jesus. Etter gruppesamlingen samles

alle i stua igjen for en felles avslutning, og så

kan folk bli og henge ut så lenge de vil utover

kvelden. Eller til vi kaster de ut.”

Etter å ha sett disse vellykkede menneskene

gjøre sitt vellykkede opplegg tenkte vi: “Dette

er løsningen på alle våre problemer!” Og nå

tenker du kanskje at jeg skal si at “det var det

jo ikke,” men faktisk løste det en del av proble-

mene våre (ikke alle, for alt i verden; vi fikk en

hel del nye problemer i fanget etter hvert). Det

mest revolusjonerende med dette opplegget var

følgende. Vi visste (1) at vi trenger små felles-

skap for å skape nok trygghet til å kunne dele

liv åpent og ærlig, og (2) at vi trenger en viss

størrelse på gruppa for å skape nok dynamikk

til å gjøre større og mer krevende ting.

Vòila! Her kom en modell som kombinerte

begge disse grunnleggende og viktige elemen-

tene. Og det var dét huskjerkene begynte som,

en modell. Nå er det vanskelig å klassifisere en

meget uoversiktlig fortid, men for oversiktens

del: La oss kalle dette første bølge.

(En parentes: Navnet huskjerker ble ifølge Tho-

mas unnfanget på kontoret av Jon Arne i nok et

lyst øyeblikk — og navnet i seg selv skapte en

del bølger, både innenfor og utenfor menighe-

ten — og henspeiler muligens på uttrykket “å

leve kjerke” som vokste fram på denne tida.

Thomas mener dette uttrykket oppsto lenge før

huskjerkene kom inn, noe Kent og jeg betviler.)

I løpet av et halvt års tid doblet antallet

medlemmer i grupper seg fra det det var før vi

startet huskjerker. Etter hvert ble det tydelig

at huskjerkene måtte ha en større vektlegging

enn møtene—de var langt mer effektive i disip-

pelgjøring enn møtene var. I en huskjerke blir

en sett, oppmuntret og utfordret, på et stort

møte er det lett å bli oversett og ikke bli en del

av fellesskapet. I løpet av denne fasen gikk vi

over fra å samles annenhver uke i huskjerker

og møte hver uke — til huskjerkesamlinger hver

uke og møter annenhver. Dette ble det selvsagt

en del bråk av. Dette var andre bølge.

I denne samme perioden ble det startet opp

én huskjerke i det som senere skulle bli kjent

som G2. Denne levde sitt eget liv i et års tid. På

denne tiden eksisterte det noen lørdagsmøter

som kaltes Pluss20—dette ble lagt ned et halvt

år før det gjenoppsto som G2 i en kombinasjon

av Pluss20-gjengen og de eldste ungdommene

fra ungdomsarbeidet.

Tredje bølge kom snikende da det plutselig gikk

opp for oss at huskjerkene helt av seg selv ble

til nok en aktivitet, nok et arrangement med

pliktig oppmøte (med smilepåbud) en gang i

uka. Hvor langt var ikke dette fra drømmen om

å “leva kjerka”?! Nei, sa vi, vi må begynne å

leve kjerke. Det må være noe mer. Fellesskapet

må være noe mer. Vi kan ikke bare samles en

gang i uka og ta en koffertrunde og gløtte litt

på alle tingene som lever under overflaten i liv-

ene våre. Vi må leve sammen hele uka gjennom!

Vi må leve kjerke!

Så med entusiasme, liv, lyst og en god del smer-

te gikk vi inn for å bli den kjerka vi hadde et

slags svakt og uskarpt bilde av hvordan så ut.

Og det skjedde virkelig mye med fellesskapet.

Vi våget å åpne oss opp for hverandre, ting kom

fram i lyset (sjokkerende ting!), Gud utfordret

mange av oss på veldig mange områder, ikke-

kristne ble en del av huskjerkene og begynte

etter hvert å tro. I denne forbindelse gjorde vi

også erfaringer på at mange tar følgende vei

inn i troen: “Belong, Behave, Believe.” (Ikke

“Belong, Believe, Behave” som vi tidligere

hadde erfart. Og ikke “Behave, Believe, Belong”

som i virkelig gamle dager.) Dette var tredje

bølge.

Etter en stund med sterkt fokus på fellesskap —

med Gud og hverandre — begynte Gud virkelig

å legge på hjertene våre at det finnes en hel

>>


haug mennesker som ikke kjenner Jesus, folk

som er vennene våre, naboene våre, arbeidskol-

legaene våre (disse hadde vi fokusert på en god

stund allerede), men også en bråte mennesker

ingen av oss egentlig hadde noen relasjon til.

Miljøer, grupper, enkeltpersoner som kanskje

ikke kjenner noen som tror på Jesus, eller i alle

fall ikke godt nok til bare å avvise kristne som

fanatikere eller drømmere.

Vi ble også oppmerksomme på at vi var utrolig

innadvendte i det meste av det vi foretok oss.

Møtene, huskjerkene, kursene, aktivitetene—

nesten alle hadde fokus innover på oss selv

eller vårt eget fellesskap. Vi leste i Bibelen og

så at Jesus hadde en klar og tydelig retning

utover mot de som ikke kjente ham, og at han

inviterte med seg disiplene på dette. Vi så at

Jesus har et oppdrag (UT i trekanten) han har

fått av Far (OPP), og gjennom dette oppstår

fellesskapet med hverandre (INN).

Vi er midt inne i denne fasen nå. (Eller, det er jo

alltid vanskelig å se helt klart når en midt oppe

i det, men dette er i alle fall min vurdering.)

Noen er lengre inne i denne prosessen enn an-

dre. Noen har så vidt begynt å lukte på tanken

om at huskjerkene eksisterer med en hensikt

utenfor seg selv, noen har strevd og jobbet og

mislykkes med forsøket en stund, noen er ue-

nige i selve idéen om at huskjerkenes primære

mål eller retning er utover. Det er i orden.

Ting tar tid å snu, noen av oss er naturlig mer

entusiastiske eller skeptiske til forandring, en

god del av forsøkene og eksperimentene til de

som går i front og pløyer ny jord vil gå i vasken.

Uten at det har stoppet oss noen gang.

Så hvor går veien videre herfra? Er det en ny

bølge for tur, eller padler vi fortsatt for harde

livet for å klare å surfe den nåværende bølgen?

Jeg vet ikke. Og det er heller ikke så interes-

sant. Det som er interessant, og åpenbart hvis

en ser på historien vår, er at ting ikke vil forbli

slik de er i dag. Vi er ikke ferdige. Vi er ikke i

mål. Vi er ikke blitt den kjerka vi drømmer om.

Vi er ikke ennå en menighet Norge aldri har sett

maken til. En kjapp titt rundt oss viser meget

uperfekte mennesker og meget uperfekte

kjerker.

Men la meg bli veldig konkret og skissere opp

noen ulike mulige veier framover. Noen av

disse skissene er reelle og allerede satt ut i

livet; andre er drømmer, tankeeksperimenter,

ikke ennå fødte planer. Jeg kommer ikke til å si

hvilke som er hva.

• Søndagsskole på en lørdag

En huskjerke arrangerer søndagsskole hver lørdag

på M44. Mens foreldrene

er på helgehandel lærer ungene om Jesus.

• Kommunitet/kollektiv

En huskjerke som virkelig lever kjerka. Bo

sammen, spise sammen, be sammen, tjene

nabolaget sammen, bil(er) på deling, leksehjelp

for ungene i gata, luking og maling hos nabo-

kona som er alene og minstepensjonist.

• Kloster

Kloster. Hva kan jeg si? Den ultimate måten å

leve kjerka på.

• Barna ute av redet

En huskjerke for godt voksne par som har unger

som er flyttet ut og plutselig lurer på hva de nå

skal bruke resten av livet på. Samler også opp

ikke-kristne foreldre til G1ere og G2ere.

• Studier og kjerkeplanting i Europa

Mange unge nordmenn reiser hvert år til

storbyer i Europa for å studere. Noen land i

Europa har mindre enn 1% evangeliske kristne.

En gjeng reiser nedover for å plante huskjerker

mens de studerer.

Av Bjørnar tollaksen (Thomas Rake og Kent Tjelta har bidratt med innspill og refleksjoner)

Huskjerkehistorien min.på

– Leve kjerka!


Spørsmålet er om eg overser dei rette

tinga, eller om det eg ikkje studerer,

faktisk ville ha endra mi oppfatning av

det eg trudde at eg kjente. Observasjon

er ein kunst som med fordel kan foredlast. Eg

tek på meg solbriller og gjer meg klar til å sjå

på Bryne med opne auge.

Arne og muslimen Teorien min er at dei fleste som bur på Bryne

er friske, gardlause jærbuar. Det spørs vel om

denne teorien kan stå seg mot røynda. På veg

ned til sentrum gjekk eg forbi eit engelsktalan-

de par, to brukarar av elektriske rullestolar,

ei i frå Latin-Amerika, ein i frå Afrika. Eg må

justera teorien og innsjå at når eg er på Bryne,

har eg har eit mangfald å forholda meg til. Litt

bortanfor benken eg sit på, står Garborg og

skodar utover torget med strengt blikk. Ting er

annleis no, Arne. Liker du det?

Eg dekkjer hovudet med eit lilla sjal for å verna

meg mot sola. Er eg ein muslim for dei som ser

meg på avstand, plasserar dei meg i ein bås?

Sjølv er eg ein ivrig kategoriserar av menneske.

Det gjer verda mykje enklare å forholda seg til.

Mannen der borte, han er heilt klart ein A4 -

pappa. Han tenkjer for det meste på jobb, hus

og heim. Draumar og tankar frå då han var ung,

har han ofra for det fornuftige tilværet. Kan

hende denne dommen er like lite treffande som

det ville vera å ta meg for ein muslim?

Lykke med heisekranFolk et is og kjøper jordbær. Ei jente med svarte

krøller og raude solbriller spring forbi meg

medan ho lagar lykkelege lydar. Ein lunsjsam-

tale startar på benken ved sida av meg der to

tøffe typar les dei rosa sidene i avisa. Smågutar

syklar over torget, den eine steilar, eit klassisk

triks for dei kule. Ei dame på rundt seksti sit

med bøygd rygg på ein benk, ho er kledd i tur-

kis. Korleis har desse menneska det inne i seg?

Bustadmarknaden i Noreg går tregare for tida,

men brynebuen held entusiastisk fram med

bygginga. Det å ha ei heisekran ruvande over

byen til ei kvar tid, er eit statussymbol for ein

liten stad som så gjerne vil verta større. Den

nye restauranten Nr. 17 har 5-rettars meny.

Jærbuen er blitt finare på det, dei urbane nyk-

kene snik seg inn med bystatusen. Veksten

og utviklinga kan tyda på at folk trivest, men

desse elementa er berre ein del av overflata.

REiSEBREV:Bryne

Det er utfordrande å skriva reisebrev frå staden ein har budd heile livet. Tida har gjort meg blind,

og synet mitt er selektivt. Det er naudsynt at noko blir oversett, for eg kan aldri registrera alt

innanfor synsfeltet mitt. Kvifor skulle eg bruka kaloriar på å sjå på noko eg allereie meiner at er

kjent? Det får vera poetane si oppgåve å slita ut auga på å studera detaljane.


iMF-kAlenderen

sePt-des 08

Dersom overflata er laga av stål, må eg arbeida hardt for

å koma meg under henne. Men sett at ho berre er ei tynn

vasshinne, som bryt berre eg så vidt rører ved henne?

Eg lener meg inntil murveggen og lukkar auga. Lyden av

rennande vatn og ein traktor som dundrar forbi, har stått

i kø bak alle synsinntrykka. No som auga ikkje får avlagt

rapport, er øyra i sitt ess. Ein gamal mann syng for kona

si. Å lytta til omgjevnadane er viktig. Gud har gjeve oss

sansane fordi me har bruk for dei.

Eg ser og lyttar. Eg er ikkje hamna på feil klode, det er

her eg kan utretta noko, væra nær nokon, skapa noko

vakkert. Men ingenting av dette blir bra om eg handlar

som sanselaus. Eg har ei stor fluge på leggen. Eg er ei lita

fluge på veggen. Eg liker det.

tekst: kristine M. stensland Foto: leif Harbo

24. sep. 19:30 Møteuke (G4)



28. sep. 11:00 G3-gudstjeneste


1. okt. 19:30 Onsdagsmøte (G4)

4. okt. 20:00 G2-gudstjeneste

5. okt. 19:30 Søndagsmøte (G4)



12. okt. 19:30 Søndagsmøte (G4)


30. okt. 19:00 DiSK par-profil

1. nov. 20:00 G2-gudstjeneste

2. nov. 19:30 Søndagsmøte (G4)

5. nov. 19:30 Onsdagsmøte (G4)

5. nov. 19:30 Bibeltimer (Berit Helgøy Kloster)






27. nov. 19:30 Bibeltimer (Runar Landro)


3. des. 19:30 Onsdagsmøte (G4)

6. des. 20:00 G2-gudstjeneste


7. des. 19:30 Søndagsmøte (G4)


21. des. Vi syng jula inn

24. des. Julegudstjeneste

28. des. 19:30 Søndagsmøte (G4)

se

Pt

eM

Be

ro

kto

Be

rn

oV

eM

Be

rd

es

eM

Be

r

0°

10°W

30°E20°E

N°06

N°05

04 °N

10°E

A rct ic C irc le

North

Sea

Norwegian

Sea

AT L A N T I C O C E A N

Baltic

Sea

Bay ofBiscay

Ae

ge

an

Se

a

aeS cit

airdA

Mediterranean Sea

Black Sea

Strait of Gibraltar

A F R I C A

A S I A

FRANCE

SPAIN

ICELAND

AUSTRIA

BELGIUM

NORWAYSWEDEN

FINLAND

POLAND

CZECHREPUBLIC

GERMANY

ROMANIA

MOLDOVA

UKRAINE

GEORGIA

BELARUS

LITHUANIA

LATVIA

ESTONIA

RUSSIAR U S S I A

PORTUGAL

DENMARK

GREECE

CYPRUS

BULGARIA

SLOVENIACROATIA

ITALY

IRELAND

SLOVAKIA

HUNGARY

MALTA

ALBANIA

UNITEDKINGDOM

MONACO

NETHERLANDS

ANDORRA

LUX.

SWITZERLAND.

LIECHTEN-STEIN

SAN MARINO BOSNIA AND

HERZEGOVINA

MONTENEGRO

MACEDONIA

SERBIA


0°

10°W

30°E20°E

N°06

N°05

04 °N

10°E

A rct ic C irc le

North

Sea

Norwegian

Sea

AT L A N T I C O C E A N

Baltic

Sea

Bay ofBiscay

Ae

ge

an

Se

a

aeS cit

airdA

Mediterranean Sea

Black Sea

Strait of Gibraltar

A F R I C A

A S I A

FRANCE

SPAIN

ICELAND

AUSTRIA

BELGIUM

NORWAYSWEDEN

FINLAND

POLAND

CZECHREPUBLIC

GERMANY

ROMANIA

MOLDOVA

UKRAINE

GEORGIA

BELARUS

LITHUANIA

LATVIA

ESTONIA

RUSSIAR U S S I A

PORTUGAL

DENMARK

GREECE

CYPRUS

BULGARIA

SLOVENIACROATIA

ITALY

IRELAND

SLOVAKIA

HUNGARY

MALTA

ALBANIA

UNITEDKINGDOM

MONACO

NETHERLANDS

ANDORRA

LUX.

SWITZERLAND.

LIECHTEN-STEIN

SAN MARINO BOSNIA AND

HERZEGOVINA

MONTENEGRO

MACEDONIA

SERBIA


land % evangeliske kristne

Albania 0.3 %Andorra 0.2 %Armenia 8.1 %Austria 0.5 %Belarus 1.5 %Belgium 0.7 %Bosnia-Herzegovina 0.1 %Bulgaria 2.0 %Croatia 0.5 %Cyprus 0.2 %Czech Republic 1.1 %Denmark 4.8 %Estonia 5.7 %Faroe Islands 28.5 %Finland 12.5 %France 0.8 %Georgia 1.4 %Germany 2.9 %Gibraltar 1.4 %Greece 0.4 %Greenland 1.6 %Hungary 2.7 %Iceland 3.3 %Ireland 3.3 %Isle of Man 0.0 %Italy 0.9 %Kosovo 0.0 %Latvia 7.6 %Liechtenstein 0.4 %Lithuania 0.4 %Luxembourg 0.3 %Macedonia 0.2 %Malta 1.0 %Moldova 3.3 %Monaco 1.0 %Montenegro 1.4 %Netherlands 4.5 %Norway 9.3 %Poland 0.2 %Portugal 3.1 %Romania 6.3 %San Marino 0.0 %Serbia 1.3 %Slovakia 1.5 %Slovenia 0.2 %Spain 0.4 %Svalbard 0.0 %Sweden 4.9 %Switzerland 4.1 %Ukraine 2.7 %United Kingdom 8.5 %Vatican City 0.0 %

totalt: 52 land 3,7%

kilde: http://www.joshuaproject.net/

kirkesituasjonen i europa

Europa er det eneste kontinentet i

verden der evangeliet går tilbake.

Mens Europa tidligere var for

kristenhetens høyborg å regne er

det i dag mange land med mindre

enn 1% evangeliske kristne.

På samme tid sitter vi på Jæren,

som kanskje er et av de stedene

i Europa med høyest tetthet av

kristne.

Hva betyr det for oss? Er vi villige

til å la oss utfordre av det?Bjørnar Tollaksen

Mer enn 2%

evangeliske kristne

Mindre enn 2%

evangeliske kristne

Mindre enn 1 %

evangeliske kristne

misjo

neuropa- kartet


Gud skriver en historie

Vi kan velge å bli en del av denne historien. Vi kan legge ned vår egen historie og la Gud

skrive sin gjennom oss. Våre historier, små og store blir da en del av noe større.

Før sommeren ba vi om å få høre en av dine historier. Du fikk et kort og en invitasjon til å

fortelle oss alle hva Gud gjør i livet ditt. Ingenting var for stort og ingenting var for lite.

Det kunne være noe trist eller noe oppmuntrende, noe dagligdags eller noe livsforvand-

lende. To regler gjaldt. Du fikk bare skrive en eller to setninger og det måtte gjøres

anonymt. Resultatet ser du her på disse sidene.

Hensikten med dette prosjektet er mer enn å dele historiene med hverandre. Jeg har

snakket med flere som ennå har postkortet liggende. Selv om de ikke har sendt inn noe,

forteller de om hvordan kortet minner de på at Gud ønsker å sette sine spor i livet deres.

Kanskje vi trenger å huske på dette. Kanskje ble dette for mange en mulighet til å sette

ord på Guds spor.

eirik H. Helseth

Det første ordet i Bibelen er det

hebraiske ordet re’shiyth som

betyr i begynnelsen. Allerede

her starter Gud sin historie om

skapelse, fall, fortvilelse, håp,

kjærlighet og frelse. i Bibelens

siste bok kan vi lese om en ny

himmel og en ny jord og hvordan

Gud en gang i denne historien vil

gjøre alle ting nye.


- - - - - - - - - -

Gud holt hånda for øynene på en Tol-ler i ”Mitt-østen” så eg kunnegå gjenom med 3.5 kg bibler selv om dem hadde åpna bagasjen min på Åpne Dører tur

- - - - - - - - - -

Gud holder, selv når jeg ikke gjør.

- - - - - - - - - -

Gud viste meg personar som trong mi hjelp for å få kjennskap til, og & kunna tilhøyra Gud.

- - - - - - - - - -

Håp er det sterkeste som finnst. Det er håpet som gjør at jeg kantro. Jeg håper at han er der.

- - - - - - - - - -

Gud satte meg på den største prø-ven hittil. Og jeg var en millimeter fra å slutte å tro.

- - - - - - - - - -

Gud har åpnet hjerte mitt. Jeg har fått en ny lidenskap for dans og tilbedelse!Jesus, jeg elsker deg.

- - - - - - - - - -

Lovsang har forandra livet mitt ...Der møter jeg virkelig Gud!!!

(salmene 98)

- - - - - - - - - -

Gud har sagt til meg hvem jeg er i Hans øyne. Det har gitt meg selvtillit til å leve slik Han vil, og ikke slik det blir forventet av folk rundt meg.

- - - - - - - - - -

I det siste har jeg kjent en sterk lengsel etter intimitet med Gud. Denne lengselen har blåst nytt liv. Gud er størst!

- - - - - - - - - -

Han fekk meg til å overleva når livsmotet var slutt. Han har lar meg at HAN er grunnen til at eg lever, at alt me gjer, det gjer me for HAN, vår GUD.

- - - - - - - - - -

Ein skada fugl ligg i Gud sine hender.

Fuglen gler seg framleis til åflyga, sjølv om operasjonen harteke fleire år og vingene aldrihar vore svakare enn dei er no.

- - - - - - - - - -

Plutselig oppdaget jeg at Gud egent-lig aldri var langt borte. Jeg har beskylt Han for dette flere ganger, uten å forstå at det varjeg som hadde valgt Ham bort

- - - - - - - - - -

Gud har forandret hjertet mitt slik at jeg liker å være sammen med de som ikke kjenner Ham.

- - - - - - - - - -

Eg fekk ver der når ei venninna fekk erfara at Jesus va utruligt stolte av hu. ≈ d va STORT!

- - - - - - - - - -

Gud har gjeve meg sjansen til å leva som den eg er. Han har lært meg at ein ikkje kan vera einannan enn den ein er, Gud seier at det beste me gjer er godt nok.

- - - - - - - - - -

Eg har blitt frelst og eg er glad.Min kærlighet er din.Eg trenger det ikkje.Kærlihet. Jo litt

- - - - - - - - - -

Han har gjort livet mitt godt og han har gjort som at andre blir kristne og friske.

- - - - - - - - - -

eg har bedd om noko så sjedde det! når eg er redd så passar Gud på meg!

- - - - - - - - - -

Det var ei dukke eg hadde lyst på, eg ba over det og eg følte eg skulle bruke alle sommer pengenemine på den dukka.

- - - - - - - - - -

Takk for de mange flotte ungdomme-ne som vi har på huset. Ber om Guds beskyttelse over de.

- - - - - - - - - -

Eg pleier å vere ein av dei ”teite”kleshengerene og se opp på dei fine, men gud og jesus hjelper meg alltid gjennom tidene.

- - - - - - - - - -

I once was lost, but now I think I’m found.

måtte gjennom et års hell, to års ”hvem er jeg” og nå ser det ut som om jeg holder på å formes helt. Vondt, vilt vondt.Ensomt. Glemmer å spørre Gud om hva/hvor jeg skal. Drid. Så som du ser er jeg ihvert fall på vei...

Det er bedre å være på en vei enn å være på avveie. Så sånn er det.

- - - - - - - - - -

Ofte må jeg bare klamremeg til håpet.

- - - - - - - - - -

Jeg har mindre kontroll og jeg våger meg forsiktig til å tro at Gud har mer. Fallhøyden blir større, men jeg tror Gud har bedt meg gå hit....

- - - - - - - - - -


I sommer var vi en gjeng fra G1 som

deltok på Sommer-Impuls på Lista,

noen som medarbeidere og noen som

deltakere. Det var en veldig god erfa-

ring, og vi ser at sommerfestivalen til

Impuls har potensiale til å bli og være

et møtested mellom ungdomsarbeid

som går i samme retning.

I september skal vi på weekend med

G1 til Kvinatun. Vi skal ha med oss et

team fra Tønsberg Frikirke som skal

lede oss i lovsang, undervise oss noe

og henge med oss. (Linken mellom

Tønsberg og oss er at Kristoffer, som

er ungdomspastor der, og Bjørnar er

venner.) Vi gleder oss veldig til denne

helga, og tror at Gud vil gjøre noe både

med oss som enkeltpersoner og med

fellesskapet vårt.

Denne høsten vil vi i G1 ha fokus på

identiteten vår i Jesus, og bli skikkelig

grunnfestet i dette,

hvem vi er i Ham. Vi

går en spennende tid

i møte!

for G1, Bjørnar tollaksen

Huskjerkene i G2 var samlet på Saron to ganger

i juni. Hensikten var å se og høre fra hverandre,

spesielt i forhold til hvor vi var i prosessen med

å bli misjonerende felleskap. Vi hadde da prøvd

på dette i et år. Det virket som om vi var i D2.

Det var kanskje ikke mer enn 1-2 mennesker

som hadde kommet til tro det siste året. Entu-

siasmen var litt laber, selv om det ble meldt om

mye positivt også. Noen huskjerker har dødd,

og ut av dette har nye startet

opp. Det ser ikke ut til at vi har

gitt opp. Jeg opplever mye glede,

entusiasme og forventning hos

mange i forhold til det som ligger

foran. Nye huspastorer er Olene/

Jarle, Margrethe/Atle og Steinar.

Sammen med huskjerkene som

ledes av Odd Erling, og Cathrine/

Kent blir det totalt 5 huskjerker.

(En 6. kommer etter hvert) Stei-

nar har startet opp ei huskjerke

i Stavanger, og vi gleder oss

til oljebyen tar imot det glade

budskap.

Lovsangsteamet har gått gjen-

nom en heftig beskjæring. (Etter

en rik frukt sesong) Mange gode

folk forsvinner. Nye er på vei

inn, og jeg gleder med til å se

lovsangsteamet vokse inn i det

nye som Gud har.

for G2, kent tjelta

G3 er så vidt i gang etter sommeren.

Før sommeren skjedd det en god del

omrokeringer og nye fellesskap ble

startet. G3 teler i august 7 huskjerker,

og det er en til på gang som enda

ikke formelt er startet. Det er en fryd

og lede et team av ledere som både

vil mye og ønsker mye. Vi har mange

utfordringer foran oss, men takk Gud

for at Han vil gå foran oss.

Den store utfordringen for oss er å

leve misjonerende og finne modeller

for hvordan vi skaper fellesskap som

også er det. De fleste av oss har fort

nok med seg selv, egen familie og

egen omgangskrets, og vi er ikke vant

til å tenke at vi har et oppdrag, et

budskap og gi til mennesker rundt oss.

Det er også bestemt at vi skal prøve

å ansette en person som G3 pastor.

Jeg vil da redusere min stilling noe og

gi fra meg ledelsen av G3. Generell

arbeidsbeskrivelse for G3 pastor vil

være: Følge opp ledere i barnearbei-

det, følge opp huspastorene i G3 og

ledelse av gudstjenestefelleskapet;

bl.a. retning, gudstjenester, strategi,

etc. For at dette skal bli en realitet er

det to variabler som må plass for at vi

skal kunne ansette ny G3 pastor fra

januar 2009:

• Rett person. Pr i dag vet vi ikke

hvem den rette er, men vi tror Gud

har sett uten en.

• Økonomi. Det er behov for en stil-

ling godt over 50 % i G3, og det

sier seg selv at det koster penger.

for G3, thomas rake

RA

PP

OR

TER

G2 G3G1

Grønne sider


språkhjørnet

Alle levende organismer lever, og

i biologien finnes det 7 kjenne-

tegn på liv. 7-kanten er et verk-

tøy som kan brukes individuelt, i

et fellesskap eller i ekteskapet.

I biologien er det slik at disse 7 kjennetegnene

må være tilstede for at en organisme skal leve.

Disse 7 kjennetegnene samlet fører til at man

kan konkludere med at noe er levende. Dersom

noe mangler et av kjennetegnene er ikke or-

ganismen nødvendigvis død, men det går i den

retningen.

Bevegelse (Sal 119:105, Jes 30:21 og Apg 16:6-10)Bevegelse er en respons på stimuli. Åndelig

finnes det minst tre former for stimuli; Bibelen,

profetiske tiltaler og forkynnelse. Man må både

sørge for å være i situasjoner der man møter

disse tre formene for stimuli og man må ha en

innstilling som sier at når Gud stimulerer må jeg

aktivt handle.

Følsomhet (Matt 9:36, Joh 3:3 og 1Kor 14:2)Er det ikke interessant at Jesus bruker bilder

som: ”Jeg gjør kun det jeg ser Faderen gjøre.”

Gjør du og meg kun det vi ser Faderen gjøre?

Hvordan er den åndelige følsomheten?

Vi trenger å være ærlige om nivået vårt av ån-

delig følsomhet. Det handler om det profetiske,

i det å høre Gud for konkrete ord, åndelig syn,

lukt, berøring eller det å kunne skjelne. Dette

er viktige sider ved livet i Guds rike, og vi tren-

ger å lære å være følsomme.

Respirasjon (Joh 20:22)Bønn for sjelen er det luft er for kroppen.

Respirasjon handler om å både puste ut og å

puste inn. Man puster karbondioksid ut og ok-

sygen inn. Ofte er det slik for oss at vi trenger

å puste ut, for at Gud skal kunne blåse nytt liv

inn. Det er umulig å puste inn uten at man også

puster ut. Hva vil det så si å puste ut? – Kvitte

seg med avfall. Hva vil det si å puste inn? – Ta

inn næring! Slik fungerer det for alle levende

organismer.

Avfall (Joh 13:10, Ef 4:26-27, 2Tim 2:21 og Matt 18:15-17)Vi trenger å ta det ødeleggende i livet på alvor.

Dette er helt fundamentalt for oss. Søppel

handler om synd, relasjoner og ikke tillate at

ting blir værende som ikke er bra. Det er mange

kristne som har fått forstoppelse.

Det er sant at Jesus har gjort oss rene og tatt

alt urent bort fra oss. Samtidig trenger vi å la

Jesus jevnlig få rense og vaske oss. Vi er rene,

men livet gjør at vi skitner oss litt til igjen. Å ta

avfallet på alvor vil si å sørge for at dette blir

fjernet raskt.

Ernæring (Joh 6:35)Vi trenger daglig å ta til oss føde. Ernæringen

Gud gir oss er primært for en kort periode, så

vil vi igjen trenge mer. Det fungerer på samme

måte som jordisk mat og drikke. Vi tar inn litt,

og etter en stund trenger vi mer.

Er din næringstilførsel tilfeldig eller regelmes-

sig? Hvor strukturert er du i det å ta til deg

næring fra Gud? Du trenger å være regelmessig.

Vekst (Luk 2:53 og Mark 4:26-28)Vekst er en funksjon i en sunn organisme. Alt

levende vokser – alltid! Vi vokser hele tiden,

selv om vi ikke blir høyere. Det som skjer er

at det kontinuerlig produseres nye celler som

erstatter gamle. Hvis det ikke finnes vekst,

verken i antall eller personlig i menneskers liv,

er det et tydelig tegn på sykdom.

Reproduksjon (Joh 12:24)Reproduksjon sørger for at arten overlever,

ikke individet. Dersom kirken ikke reproduserer,

kan det gå en hel generasjon før man merker

at man ikke har reprodusert, og da er det ofte

for sent.

Reproduksjon er målet for de fleste dyr. Hoved-

hensikten med deres eksistens er å reprodu-

sere. Reproduksjon som mål i en art, er så

enormt at alt er fokusert på det. Reproduksjon

er multiplikasjonen av hvem vi er, og er helt

fundamentalt.

thomas rake

www.3dministries.com


en Gud som gifter seg

Foto

: A

ngel

Ore

nsan

z


en Gud som gifter seg

Un

DER

ViS

nin

G

”Jeg skulle ønske at dere ville tåle litt galskap av meg!

Ja, dere får tåle det! For jeg vokter dere med Guds bren-

nende sjalusi. Jeg har forlovet dere med Kristus, og bare

med ham, for å føre dere til ham som en ren jomfru.”

(2.kor. 11, 1-2)

Noe av det første som skjer i Bibelen

er bryllup. Noe av det siste som skjer

i Bibelen er bryllup. Etter hvert som

menneskets historie skrider frem blir det klart:

Gud vil gifte seg. Med oss! Første hint finnes i

2. mos 24. Gud har valgt ut et folk. Abraham,

Isak og Jakob er den utvalgte ætten. Moses

fører folket ut av Egypt, og når de kommer

frem til fjellet Sinai, blir ”ekteskapskontrakten”

gitt. Moses forkynner folket alle instruksjoner

fra Gud. ”Og hele folket svarte med en røst:

Alle de ord Herren har talt, vil vi holde oss et-

ter.” 2. mos. 24, 3b Folket svarte ja på frieriet,

og Israel var forlovet med Gud. Høysangen gir

oss hebraisk poesi som setter ord på kjærlighe-

ten mellom Gud og menneske. ”Jeg hører min

elskede til, og til meg står hans hu” Høys. 7, 10

Forlovelse for en jøde er bindende, den må bry-

tes med skillsmisse. De forlovede bor allikevel

ikke sammen før bryllupet. På Jesu tid var det

vanlig at den kommende ektemann begynte å

bygge på huset til sin far, slik at det var rom for

han og den kommende bruden når forlovelses-

tiden var over.

sjalusiEtter at Gud forlovte seg med Israel blir det mer

og mer tydelig hvor sjalu han er. Når profetenes

stemme anklager folkets synd er det ikke bare

lovbrud det er snakk om. ”Da Herren begynte å

tale til Hosea, sa Herren til ham: Gå og få deg

en horkvinne og horebarn! For landet driver hor

og følger ikke Herren.” Hos. 1, 2

Profetens ekteskap blir et levende symbol på

folkets utroskap mot Gud. Store deler av Bi-

belen er trist lesning om mennesker som løper

etter andre elskere, og er utro mot Gud. Det

veksler mellom Gud som straffer og Gud som

igjen viser nåde mot sin elskede.

Men en dag skal det skje sier profeten. ”Jeg vil

trolove meg med deg for evig tid. Jeg vil trolove

meg med deg i rettferdighet og rett, i miskunn-

het og barmhjertighet. Og jeg vil trolove meg

med deg i troskap, og du skal kjenne Herren.”

Hos. 2, 19-20

Forlovet med jesusGud kommer nærmere de han elsker, og når

Jesus blir menneske omtaler han seg selv som

brudgom. (Matt. 9, 15) Og før han forlater de

han elsker, forklarer han hvorfor han går bort.

”I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke

slik, da hadde jeg sagt dere det. For jeg går

bort for å gjøre i stand et sted for dere. Og når

jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for

dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg,

for at dere også dere skal være der jeg er.”

Joh. 14, 2-3

menn med kjole?Det høres ut som om dette har gått helt til

hodet på Paulus. Han har spleiset oss med Jesus

og brenner for det ekteskapet. Jesus elsker

oss. Han er ikke bare glad i oss, ikke bare god,

nådig, tålmodig. Men elsker oss med intens,

brennende kjærlighet. Han er brudgommen, det

er stort og fantastisk. Vi er bruden, det er stort

og fantastisk, hvis du ikke er mann… For mange

menn har problemer med å glede seg over å

være brud. Og spesielt å snakke om det. Jesus

elsker meg og jeg er hans brud. I Bibelen finner

vi at Jesus har brødre (ikke søstre), og han har

en brud og ingen brudgom. Hvis du er kvinne er

du en av brødrene, og hvis du er mann er du en

del av hans brud. Vi kan komme oss over denne

problematikken og se fremover. Det kommer

et bryllup, og vi er hans brud i skinnende hvit.

Stoffet vi er kledd i er ”de helliges rettferdige

gjerninger”.

Det går mot en stor fest”Og jeg hørte likesom en lyd av en stor skare,

og som en lyd av mange vann, og som en lyd av

sterke tordendrønn, som sa: Halleluja! For Gud

Herren, Den Allmektige regjerer som konge! La

oss glede oss og fryde oss og gi ham æren! For

Lammets bryllup er kommet, og hans brud har

gjort seg rede. Det er henne gitt å kle seg i rent

og skinnende fint lin. For det fine lin er de hel-

liges rettferdige gjerninger.” Åp. 19, 6-8

kent tjelta

Foto

: A

ngel

Ore

nsan

z


Foto

: Kr

isti

an k

onst

ali


B&MBok & Media


inTERV JU

– Nå har vi et produkt, og jeg føler jobben

vår er gjort. Så får vi se hva som skjer! sier

Thomas.

– Nå er det ikke vår ting lenger, det er menig-

hetens, sier Johannes enig.

– Og det skal jo ikke være lovsangsteamet

sin ting. Det vi ønsker er å gjenspeile livet på

G2-gudstjenestene, og vi har kuttet ut mange

elementer nettopp fordi vi ønsker å fange det

som skjer. Det var det som var målet, og derfor

har ting blitt som de har blitt, poengterer

Steinar Thorsen.

– Ja, det har vært viktig for oss å fange det vi

opplever og det som skjer, legger Thomas til –

samtidig tror jeg at vi etter hvert begynner å få

litt sanger som kan velsigne folk utenfor G2 også.

De kommer fram til at målsettingen med å gjøre

denne CD-en var å ta vare på det som skjer på

gudstjenestene, og at folk skal kunne ta med

seg dette hjem, samtidig som sangene i seg

selv kan være til velsignelse for folk som ikke er

på G2-gudstjenestene.

EkteDette er en plate som skiller seg fra andre

lovsangsplater. Det er ikke en konkret artist

som gir ut lovsang, og heller ikke et prosjekt

der alt blir tatt opp under en ”happening”. Det

er lovsang som er tatt rett fra menigheten over

lengre tid, og nettopp derfor er det plass til en

CD som denne, mener de.

– Det er sånn det ser ut både på øvelse og på

hver G2. Det er ikke gjort til noe ekstra, og det

er det som er det unike med det, sier Thomas.

– Det er så ekte som det kan bli, og dét er en

veldig viktig grunn til at vi har gitt dette ut.

musikalsk utfordringUnderveis har de møtt på noen utfordringer.

De har tatt opp lovsangen fra alle gudstje-

nestene det siste året, og det har vært mange

jobbutfordringer knyttet til det å plukke ut de

beste versjonene av sangene og å jobbe videre

med dem. Det har tatt mye tid, og det tekniske

har ikke alltid fungert som det skulle. Men

den største utfordringen har likevel vært det

musikalske.

– Vi er i en intervjusituasjon ak-

kurat som rockestjernene! Vi bare

tuller med spørsmålene og er

kule! mener Thomas Berg. Og det

stemmer at de tuller med spørs-

målene og er kule, men rocke-

stjerner, det er de ikke.

Lovsangsteamet i G2 har i løpet av det siste

året jobbet mot ett mål: lovsangs-CDen ”Av

deg og ved deg og til deg”, som inneholder

selvskrevne lovsanger. Men hva er egentlig

lovsang?

– Musikk er noe som Gud har skapt til oss, og

som appellerer til de fleste. Vi kan bruke musik-

ken til å tilbe og til å respondere, sier Johannes

Bjelland.

– Og så er det en ting som flere kan være med

på samtidig. Vi kan tilbe som et fellesskap gjen-

nom musikken, legger Thomas Berg til.

menighetens CDDe tenker ikke stort på at det de driver med nå

blir publisert på en cd, og det er viktig for dem

at dette ikke er lovsangsteamet sin CD, men

menighetens.

– Slik det var i begynnelsen var den musikal-

ske kvaliteten rett og slett for dårlig til å gi ut

på plate, sier Thomas. – Men det har hjulpet

teamet veldig mye, og vi har hatt en vanvittig

utvikling fra de første opptakene, der det er

surt og dårlig, og frem til nå. Det har vært godt

å ha et mål å jobbe mot og se fremgangen mot

dette.

– Når vi snakker så mye om den musikalske de-

len av lovsangen er det fordi hvordan vi utøver

musikken har mye å si for hvordan andre erfa-

rer lovsangen, legger Steinar til. – Vi ønsker å

lage stor lovsang. Musikk som bærer lovsangen

frem, og som hjelper folk i lovsang. Det er det

vi ønsker, og da blir det automatisk mye fokus

på å lage og å jobbe med musikk.

For lovsangsteamet har prosessen de har gått

gjennom vært viktigere enn produktet de nå sit-

ter igjen med. De har hatt en enorm utvikling,

og utviklingen har fortsatt. De synes at de mu-

sikalsk sett er kommet lenger nå enn på CDen.

CDen gjenspeiler derfor veien de har gått som

et team det siste året, og ikke der de er nå.

Hva kan vi forvente?– Rå, dynamisk, ung lovsang, direkte fra hjertet

i menigheten! sier Thomas høyt og energisk.

– Neida. Men, dette er ikke polert, det er ekte.

For det er jo ingen dyr produksjon, og igjen:

det er ikke et prosjekt. Det er noe vi har drevet

med i studioet i menigheten, som ikke er et

profesjonelt studio og som ikke har ekstraordi-

nært dyrt utstyr.

– Musikalsk skal det være energisk og stort,

bygget rundt gode tekster, sier Steinar. – Sam-

tidig skal det være trygt å være i. Musikken skal

ikke nødvendigvis overraske.

– Det er vanskelig, synes i hvert fall jeg, å tilbe

med ting som ikke er engasjerende. Så det

er viktig at det er engasjerende, og med mye

følelser, legger Thomas til.

– Ja, det skal ikke være smalt, men stort og

engasjerende, sier Johannes enig.

– Det er festmusikk! konkluderer Steinar.

Veien videreFlere i teamet slutter, og for det ”gamle” lov-

sangsteamet var dette en slags avslutning.

– Vi fikk et fundament, og vi gjorde en del

erfaringer med det gamle teamet. Vi erfarte at

vi kan oppnå ting, og at vi kan sette oss mål

som vi klarer å realisere og gjennomføre. Veien

videre… Ja, hvordan ser veien videre ut? Spør

Steinar.

– Det blir å føre ting videre til de nye som kom-

mer inn, og å vokse videre.

– Og så er det viktig for oss å definere nye mål,

sånn at vi har litt småting å jobbe med. Mål

som vi vet er utviklende for teamet, og som er

bra for menigheten, sier Steinar. – Og en ting

jeg tror vi kan begynne å tenke på er: Kan vi

som lovsangsteam være med å påvirke lovsan-

gen i huskirkene? Kan vi være med å bidra til at

det veller frem mer lovsang fra huskirkene?

tekst: ida Fisketjøn og eirik H. Helseth

Vi er ikke et konkret band som gir ut lovsang, og heller ikke et prosjekt, der alt blir tatt opp under en ”happening”.

Foto

: Kr

isti

an K

onst

ali

B-post Abonnement

imF Bryne / normisjon BrynePostadresse: Postboks 40, 4349 BryneBesøksadr: Arne Garborgs veg 16, 4340 BryneÅpningstider: Mandag & Torsdag 10.00-14.00Tlf, ImF-Bryne: 51 48 67 80E-post: [email protected]: 3325.20.02672

Retur: Postboks 40, 4349 Bryne

Magasinet Bevegelse ansvarlig redaktør: Thomas Rakeredaksjonsleder: Eirik H. Helsethgrafisk design: Morten Ravnbø [www.ravnbo.com]trykk: Jærbladet trykkerifoto framside: Kristian Konstali

Foto

: Kr

isti

an K

onst

ali

2008-03-bevegelse

Documents