OG NR. 16 - 10. ARGANG LØRDAG 29. APRIL 1961

Da man tok polisene fra faldne frontkjemperes barn Fra ankesaken i Eidsivating lagmannsrett

For EidSivating Lagmanns- inhumane forhold i tildels rett ,er frontkjemperbarnas fjerntliggende land - skulle ankesak mot Det norske Livs- man tro at rettsalen hadde forsikringsselskap IDUN net- krydd av referenter. Når und­top behandlet. De ankendes tas F. o. L. glimret den nor-

skulle barnet ha gavepolise uansett forSØrgerens politiske syn. Heiberg representerer ialt 61 barn, det samlede an­tall er over dobbelt så stort. Flere a v barnas foreldre var ikke NS', ja tok endog avstand fra NS. Det politiske moment kan ikke være avgjØrende. Det handler seg her om en utelukkende humanitær for­anstaltning.

Heiberg gj enga fra et skrift a v Olaf W. Fermann «RØde Kors i okkupasj onstiden» bl. a.: Frontkjemperkontoret var ikke påtenkt på det tids­punkt hvor vervingen til friVillig innsats satte inn. Det ventes og forlanges at det omsorgsarbeid som vil fØlge, skal skj øttes av Norges RØde Kors. Såvel presidenten, di-

LØSSALG 75 ØRE

Et nydelig kronvitne Nlirnberg •

I a-

I «Deutsche Wochen-Zeitung», som utkommer i Hannover, finner vi nedenstående avsløringer om hva slags vitner det var en benyttet i Niirnberg for å støtte opp bl. a. om le­genden om de 6 millioner:

For mennesroeIr som bare Ihar en beskjeden følelse for rett og rettferdighet, er dom­mene tål «den inte'crnasjonale militærrett» i Niirnoorg juri­djlsk uholdbare og uegnet til å fmne sanniheten. FOT denne «domstoil» ihar bare opprett­holdt et skinn 'av rett for å gi s'elieriherrene fri bane som an­klager, dommer og bøddel til å søke [hevn i egen sak.

Falskt og fo~brytersk som hele grwmlaget for dette tri­bunal, var også de midler det benyttet fOll" å f[nne «sann­heten». EtJhvert vtitm.e, uan­sett hvor Vlanviiltig det var det ihan 'sa, ble skjenket tiltro hvis han stod på alllkJ:agerens side. Fantes det ikke slike «yr­kesvitnetr», så ble de «llaget».

,-F-.,.Hmriifri!lr ~ivo~ =tte!i ::ny~ He~im~r2'. Iduns art kan dette

er h.r.advokat Sven Arntzen. antas å ha vakt be-staten ved Justisdepartemen- hag hos ankemotpartene i tet er inntrådt som hjelpe- denne ubehagelige sak som intervenient for Idun med kaster sterkt lys inn over hva prosessfullmektig h.r.advokat vi kan kalle norsk demokrati Axel Ramm, som også forsva- i praksis. rer staten, hvis domstolen * finner at frontkjemperbarnas Av o.r.sakfØrer Gunnar Hei­forsikringsavtaler med Idun bergs fremstilling skal gjen-er gyldige. gis:

For denne eventualitet va- Saken gjelder at det med retar adv. Arntzen Iduns re- Frontkjemperkontoret som gresskrav mot staten. mellomledd, 'efter frontkjem-

Rettens forhandlinger ble peres dØd for frivillig inn­ledet av lagdommer Rikheim. komne midler nettopp til dette De to Øvrige medlemmer var: formål er tegnet utstyrsfor-I . Lagdommer Dick Henriksen sikringer for deres små barn rektø: Heye:dahl, som Jeg og sorenskriver Bull Njaa. forfallne til utbetaling ved var pa den tld helt ~lar over * b ts 18 o r Id F 'k at den oppgave som Ville falle arne . a s a er. orSI - oRd K f Ilt .

Da saken gjelder sentrale ringens stØrrelse var 2000 kr. pa ø e ors var u I.over-spØrsmål til menneskelighet Disse gaver var gitt i RØde en~temmelse med ,den m~e.~­og avtalerett i Norge og da Kors ånd _ inter Arma Ca- naSJonale RØde Kors-komlt:e s pressen jo for tiden viser I ritas. - Slett ikke alle giver- prinsipper. - Jeg offentllg­sterk interesse for angivelige ne var NS. Var en far fallt, gjorde derfor - skrivez: Fer-

mann - i 1942-1943 over NTB en meddelelse som fremhevet at kontorets oppgave var å hjelpe sårede fra hvilken fron t de enn kom. Det er hevdet at FTontkjemperkon­toret vervet frivillige.

Det er en total misforstå­else og det vil ikke kunne påvises ett eneste tilfelle. Det går an å si tvertimot. Et tysk kontor vervet. Frontkjemper­kontoret ')var fra tysk .høld betraktet som i høyeste grad uØnsket. (Det var det eneste kontor av denne art som overhode fantes i noe tysk­okkupert land.)

Tyskeren Leib gj orde store (Forts. s. 2)

amerikanske anklager Kemp­nergjorde vi1lnst sendemann Gauss til sitt verk~y ved å true med å utlevere ham til Sovjetsamveldet.

Kjent eir også hvorledes hatt en hiånd med i det ma­man ;floreviste en film som Imbre SlpliliL med jødetålintet-sikulle vise at Deutsche gjørelsen. Reidhsbanik tok ~ fmvaring Den som idag pålb€lroper gull fI1a de drepte jøder. Dette seg reSlU1tatene av diJSse retts­makJkverk var "besæmt til å I forhandlinger eller vil. sei1ge utlevere ~ei~bankpresid~t QSS dei1Il li o~d og hilder som og ØkonOmimInIster Flink tIl sanniheten, stilller seg i Masse strirkrken. - Det fremkom med lynoojUJstisen, som søker imidlertid 'at dette gull på ·for- å skaffe seg sikinn av rett med hånd var 'blitt hI1agt ti!l Reichs- slike elendige mep. banikdelpotet av amerikanere. Vri erfarer i dJa.g meI1e og ForsIt etter dette trådte ka- mere om bakgrUJImen flOr meramenne..""le frem for å leve- NiirnJberg. Men først nettopp re bevis for at Funik ihadde Forts. side IS

'J.'aiClcen til Kaltenorunner gav nan Z lvurnur;;;ry

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

.]

Frontkjemperbarnas penger - Omkrin;r Eiehmannsaken (Forts. fra s. 1)

anstrengelser for å få oppløst Frontkjemperkontoret. Dette ville han neppe ha gjort hvis verving av frivillige var et av kontorets opgaver. Front­kjemperkontoret var en RØde Kors institusjon, satt ut i li­vet under dette navn for å fylle det tomrom som oppsto da RØde Kors ikke kunne ta oppgaven.

Hadde jeg ikke medvirket - skriver F. - til den ord­ning (med F'rontkjemper­kontoret) - som ble truffet - var omsorgsarbeidet i en eller annen form blitt knyt­tet til RØde Kors eller båret RØde Kors stempel.

I RØde Korsboken heter det: . Kj ærligheten, ikke rett­ferdigheten, skal være ut­gangspunktet og ledemotivet».

* Heiberg: Ved frigjØringen var de fleste a v barna under

«De forsikringsavtaler som ligger til grunn for polisene er ugyldige, og «Idun» plikter fØlgelig å tilbakebetale de innbetalte premier til E.D. -Heri har Justisdepartementet og Finansdepartementet er-klært seg enige ...... Det el' imidlertid «Idun» selv - ik­ke E.D. - som må ta de nØd­vendige skritt for å få polise­ne tilbakelevert».

Overformynderiet var ikke varslet. De enkelte umyndige barn hadde ikke rett til å disponere over polisene. Ut­leveringen av polisene er skjedd under synbart urik­tige forutsetninger. Utlever­ingen skaper derfor ikke noen rett for «Idun».

Det har ikke vært påstått av «Idun» at det ved tegnin­gen forelå Ulovlig tvang. I 1945 vegret «Idun» seg for å annullere polisene.

ende tredjemann er fullt bin­dende. At polisene kunne væ­re infisert på noen måte klm­ne ikke være synlig for mØdrene.

Polisene var ikke belønning for frontinnsats. Det ble ikke ytt forsikringer til dem som kom levende fra innsats, hel­ler ikke til deres barn. En ri­melig sosial forsikring kan ik­ke bli ugyldig fordi faren var en falden frontkjemper. Sosi­alforsikring blir heller ikke ugyldig fordi om den bare kommer barna aven bestemt gruppe tilgode, jfr. Rt. 1956, s. 36.

Inndragning kan ikke skj e. Det forelå ikke i 1945, noen av disse midler på Frontkjem­perkontorets hånd. Saksøker­ne hevder at annulleringen av polisene var i strid med norsk lov.

* 8 år; de forsikrede, barna har Frontkjemperkontoret O.r.sakfØrer Gunnar Hei-da ikke gjort seg skyldig i r berg nedla påstand om at po-noen handling som berettiget hadde rettslig lisene var gyldige og binden-til inndragning. Er det derfor handleevne de og at selskapet Idun skul-

Nå er også vår gamle venn og Tysklandsfarer Axel Kielland i pAGBLADETankiommet til Je­rusalem for å vie Eichmann­saken behørig oppmerksomhet. Han har forØvrig på vegne av sitt blad øyeblikkelig oppsøkt So­doma og har litt av hvert å for­telle derfra - også bortsett fra blasfemier. Det må ha vært på Dødehavet og ikke på Genesaret sjø Jesus gikk på vannet, skriver han, for «med litt behendighet burde det la seg gjøre». På vegne av de utvalgte har han ellers sto­re vyer: «Israel eier - ennå -bare en: liten flis av denne kysten, men bare den er en gullgruve. -- Israel kan bli en stormakt -.

Men tilbake til prosessen. Dag ut og dag inn kjØrer en nå Eich­manns «politiforklaring» på lyd­bånd for de høye dommere av Israel - tiltross for at tiltalte står der i sitt glassbur og ikke godt kunne :t1ortalt det selv. Men så lyder også det som av­spilles på lydbåndet merkelig mo­nouont og maskinmessig, forteller de utsendte og utvalgte norske korrespondenter. Og vi lurer \ på hvorfor?

man 'l'kke har anlagt noen le utbetale deres pålydende , . Mens alle de norsk-norske inndragningssak mot dem? HØyesterett har med de kr. 2000 pluss renter, saks-l · f l° d .tilskuerne til den såkalte retts-Idun kjendte til underskri- opp ysnmger som ore a en- omkostninger.

gang O de der fØl e d saken i Jerusalem med den be-veren Noreger og Frontkjem-. .? n av g . n e perkontorets virksomhet. mnstIllmg sagt at Fro~tkJem- [Iduns prosessfullmektig, rØmmelige Jens Chr. Hauge i Selskapet kan ikke fragå sine perko~to~et v~r ~lovhg. Det h d k spissen applauderer kraftig dette

I betyr ". ... ldlertId Ikke at kon .r.a vo at :israelske «landssvikoppgjØret» forpliktelser overfor polisens ...... . -eiere _ de forsikrede barn __ toret manglet rettshg handle- , Sven Arntzen: er det som nevnt fØr i dette under påberopeise av at kon- evne. Kontoret var således Idun har i denne sak måt- blad jØder som ikke er så be-toret var ulovlig. ikke avskåret fra å foreta fullt tet bØye seg for den oppfat- ~e:istret: ~et gjelder bl. a. Pu-

A/S Holmenkollbanen og lOVlige og respektable hand- ning. som er gjort gjeldende :erp::!;=~enve~c~a~:~= Saugbrugsforeningen ga sto- lVln,trgknert·nmg-~~5nettsfiJirg 'kbrini~;~~;i ~:(.FW~s.4~~l.'t~m.~:p.~e~~~tu-:. un1v,....,u..+~+ nn l",. """" ni .... m re belØp til dette~elt rett- . . ~. o Sl Uo",,",V" sHstlepllrtenientet-'og ~tåt:.1 ~~.",,~-~-.},...,..-.-. ,.,.....,; .. --

t l l , t'l f.. hans ord l sm helhet tIl sam-messige formål for å hjelpe ~ e som. Igger. I grunn. or nmgsdlrektoratet at selve teg- menligni d f eks 1 barn som hadde mistet sine dIsse pohser bhr således Ikke ningen av forsikringen er ab- no sk n.gkme IOtr empe forsØrgere. reprobert og ugy. Idig bare for- I tt Id"d t d r: e avIS ommen arer:

so ~ ugy. 19, 1 e enne er «At bortfØrelsen av Eich-Ingen frontkjemper kunne di den er sluttet av Front- skJedd pa en forbrytersk l th t kinn

bli fristet til å dra til fronten kjemperkontoret. Formålet måt mann mang er e vel' s ved dette! Polisen ble fØrst med disse forsikringer er A~~. Arntzen kritiserer By- av lovlighet ble erkjent av Is-tegnet efter vedkommendes hØyst aktverdige. rettens domsslutning, idet rael-regjeringen selv og også dØd. Hans innsats kunne Dette er det avgjørende. denne ikke drØfter Iduns re- slått fast i FN-vedtaket. Det er umulig bli influert av eller Forsikrede er godtroende. gresskrav mot staten. Om uforenlig med opprettholdelse han kunde umulig melde seg «Idun:. har ikke fØrt noe be- domstolen skulle komme til av fredelige forbindelser med av den grunn at hans barn vis for at hensikten med ga- at forsikringstegningen er en fremmed stat å organisere ved 18-års alder fikk to tusen ve-forsikringene var noe an- Id· bindende vil en spionasjeorganisasjon og kroner. ' net enn ren humanitær. gy 19 og menneskerov. Men fra begyn-

Rettens formann spurte om Førsikringene er tegnet til det være urimelig at Idun nelsen av kunne :man riktignok vergene var i ond tro? fordel for barna som derved skal betale pengene to forutse at Argentina ville nøye

Det vil vel si om hustruene har fått en uigjenkallelig ganger. Idun utbetalte seg med en tom protest. Imid-visste noe ufordelaktig om rett. Polisene er sendt barna til E.D. 10/11 1947 lertid har selv den verste for­Frontkjemperkontoret. Hei- med F.kontoret som bud ved (ved h.r.advokat Finn Arne- bryter rettigheter som det kan berg dokumenterte regnskap deres verge (moren). Barnas sen) kr. 187,868,39.- (Pre- trekke efter seg de alvorligste som viste at de innkomne rett har aldri tilhØrt F.kon- mler for 144 poliser ..;- diverse konsekvenser å gjøre brudd på. midler gikk til humanitære toret, og barna ,kan ikke fradrag). * formål. identifiseres med dette. Det «Utbetalingen foretas med Noen av disse lOOnsekvenser

var ikke tale om ond tro hos forbehold om tilbakebetaling har allerede inntrådt i Argen-Makten mot vergeløse mottakerne. forsåvidt de sikrede skulle få tina: En rekke ant:isemit:iske

Idun har på sin side påtatt domstolens medhold i at for- utbrudd og den h:issige agita-mødre seg forsikringen vitende om sikringene er bindende». _ sjon fra ultra-nasjonale polit-

\ hvem som tegnet den. Det Men selv uten dette forbe- 1ske grupper viser hvor sterkt Gunnar Heiberg: På den var flere selskaper som var hold mente Sven Arntzen at

ene side makten - på den ute efter forSikringene, så Iduns tilbakesøkningskrav var annen side tildels USkolerte, Idun kan ikke si at man fØlte hjemlet. Iduns regresskrav er vergelØse husmødre med barn. seg tvunget. Dersom Idun heller ikke bortfallt ved pas­Her er også forsikrede barn hadde inngått forretningen som har måtte~ bortsettes. sivitet eller yed foreldelse.

av noen slik grunn, måtte Ela hØyst ulik partsstilling. Dette er en suspensivt betin-Slik Iduns utleveringsbrev var selskapet straks frigjØringen get fordring. Kravet forfaller formet måtte mødrene tro at kom underrette forsikrede, fØrst når betingelsen inntrer. kravet om utlevering av po- særlig i betraktning av at Arntzen henviste til steder i lisene var berettiget, hva de disse var i god tro. Idun har den jur. litteratur. ikke var! ikke sØkt avtalene omstøtt, « .... at man her i retten

Heiberg siterte brev fra Er· men har tvert imot på fore- drister seg til å si at Idun statningsdirektoratet til spØrsel oppgitt gjenkjØpsver- har gitt uriktige opplysninger» «Idun:. av 14. mai 1947. Dette dien på enkelte forsikringer. må jeg bestemt tilbakevise. brev sendte «Idun> tU, Selskapet har påtat seg enj Det er staten ikke Idun som mØdrene. Her leste de bl. a.: forpliktelse som for godtro- har den Økonomiske interesse

i saken. staten er derfor trådt I IDDIB CIO l.iIIRD I.Ø&DAG 29. AffiIL 1961 inn som hjelpeintervenient.

Idun finner det derfor for­målstjenlig at Staten prose­derer saken mot den anken­de part!~

Arntzens .påstand var i for­hold til Guri Aspesletten, Siri Schjefstad og Harald SkUk­kestad: Byrettens dom stad­festes forsåvidt Idun er fri­funnet. De ankende parter dØmmes til saksomkostninger.

Blir derimot de ankende parters påstand tatt tUfØlge, dØmmes staten til tilbakebe­taling av spesifiserte belØp til Idun.

foruroliget noen kretser i del latinamerikrunske selskap føler

seg ved spørsmålet om et «dob­belt statsborgerskap» for jØd&­ne). Man kan bare håpe at for­bitrelsen litt efter litt gir sec igjen. Men den kjennsgjerning blir jo stående, at Eichmann­bortfØrelsen har vist hvor sterkt aksjoner fra Israel-regjering­ens side kan sette jØdenes stil­ling i andre deler av verden i fare.

* Det er en rettslig grunnset-ning at anklagede skal gjel­de som uskyldig inntil hans for­brytelse er loverfØrt ham. MeD. i tilfellet Eichmann har Israel­regjeringen så avgjort forut­satt at han er skyldig, at en armen dom synes utelukket. Uten mulighet :t1or en fri doms­alVgjØrelse mister imidlertid rettergangen sin rettskarakter og blir redusert til et politisk skuespill, slik som en i de siste

25 år er blitt altfor vant til mel­lom Moskva og Havanna.

* Eichmann er ikke rett og

slett anklaget for en forbrytelse mot menneskene, men mot jødene. Og forsvar av den spe­sielle jØdiske rett ligger til grunn for staten Israels opp­treden. Rettsprinsippet har

derved fått en bedrøvelig inn­skrenkning. Nasjonale, ja di­rekte stammeinteresser er blitla satt over de almenmenneske­lige. Det ville være tragiSk om også andre jØder glemte de mo-

~~:/æ~~~f ~~.J?ler ~

Foranstående utdrag er hente1t i '«Issue», en publikasjon som ut­gis av American Council fO(' Judaism.

* De borgerlige aviser - innbe-fattet Arbeiderbladet - har eller. fortalt at det var demonstra.­sjoner i Tel Aviv av tidligere fanger fra de såkalte dØdsleire, hvorfra ingen slapp levende ut. Fangene marsjerte mø David­stjernen og fangeklær og krem dØd over Eichmann, men ik:ke med et speil, og ned med <ny­nazismen~. Det disse blad ikke for­teller, beretter FRIHETEN, SO. forteller at det var <flere tusen> alV disse som ikke dØde i «de na.­zistiske dØdsleire. og som 0pp.­

holdt seg i Telv Aviv, og SOUl

demonsterte på. ordre av <et pro­kommun:ist:isk:e forbund av tidli­gere motstands- og ghetto-kjem­pere'>. Når en så legger til alle de som ikke opphOlder seg i Isra.­el og alle de som ikke er kommu­nister, så viser det seg at detI altså heldigvis var riktig ma.nge som undslapp tiltalte efter U leirportene hadde lukket seg ball dem.

HVOrledes dette skal kunne for­klares vet imidlertid ikke vi.

Sogneprest

EYSTEIN POULSEN

taler i Kristne Venner,

Collets gt. 43, fredag 5. mal kl. 19,30

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

POI...K: •• UlID____ l Av skade blir man klok

~-----1N."''' •• IC ••• AYIS ~ Vår danske kollega «Revi-sjon» skriver: «I de siste år har en mengde håndverkere,

OBO "'-il.SOM. IlASPirig vognmenn og arbeidere fra ALEXANDH. LANGE Nordslesvig fått beskjeftigel-1. _______________________ .1 se ved militære og andre an-

..

Rettferdighet· også for tyskere!

Av Kal Normann

legg i samme forbindelse syd I disse dager, hvor den ene dom er <blitt felJ.et, - f,e1let for grensen.' N~lig ble en storpolitiske konflikt avløser ikke av den fo~e~tede pa;t, byggmester spurt om han ik- den annen det ene stmpoliti- men av en obJektiv, upartisk ke kunne tenke seg å delta i ske pl"Olble:n reiser seg etter dbmsto~: Skildringen. av .den arbeidet i Flensborg. - - det annet er også Eichmann- beihandlJing som. er blitt Eich-,

De tertefine nydemokrater . Det har jeg prøvet under sis- saken blitt et problem av var- mann til del, ryster millioner

Vi er naturligvis alle sammen klar over at det er en te krig, svaret han, og det ble densdimensjoner _ ~ke i av tyskell"e i deres inne:ste. m.eget fornem nydemokratisk verden vi lever i. Selv de jeg straffet for. - Ja, men første rekke på grunn av per- Det er et foI1ækrav l Tysk­(anlle branntalere fra Arbeiderpartiets røde fortid, disse som nå er det da lovlig, ble det sonen Eichmann, men på land i dag at der s~al kastes

l'nnvendt Det var det den- .. 3.- ...."u.--: ..... .,~ fullt lys over: fortidens syn-Yi1le legge dynamitt i borehullene og som ville pryde Karl 'G -lØd ret og det grunn av Ule! ... ..,,,~.t' ... ~pper . , . ' . d . I kt tlf' gang ogsa, sva, kampen her står om og på der, at mtet sIkal stikkes. un-

.Johans gate med kapitalister hengen e l y es o pene, ar er vel ingen grunn til å tro grunn av den innenrikspoli- der stol, alt trekkes.frem l.da-idag ubehagsfornemmelser ved de sterke ord. For ikke it at russerne eller deres hjel- tiske reaksjon li det tyske gIein. Grunnen er ilkke nunst snakke om den borgerlige «opposisjon», hvis dvaske fornem- pere i Danmark vil se mere folk.. den at falske ~yl~er het gjennom de siste 40 år har skylden for at Arbeiderpar- mildt på det nå. !il og m~d ikk vil man ikke la Slt1;e pa seg.

. . . ilk behøver de ikke a lage tll- At den tyske presse ' ,e er Og enihver tysker som siktes tiets gamle revolusjonshelter ldag kan hylle se~ Ise og bakevirkende lover. En kan DJOen. st~~ for det som foI;bryter skal dømmes flØyel på maktens hynder. Og spandere på seg fine fornem- straffe efter den danske re- som l ~ ~sa- rettferdig i overensstemmelse meIser. gjerings egne ,bestemmelser ken rører seg 1 tysike hJ~r, med de rettsprinsipper som er

De gamle vaskeekte kommunister, som ennu ikke er og jeg kan ikke forstå at no- ~ ~ av lettfol'lStåehge loVlfestleit! Her er Eichmannsa­t d h pper arsaker, ~e undre seg over. ken bIlitten mektig vekker. sloppet frem til kjøttgrytene, og det DAGBLADET som lever en er så dum~e a e o d t Betenk., elig er den man:glen.de De "'~m L __ . ""'"""t -,_l-en synes

på den limpmnen efter e ...., l.lll:lir ... ..,..., ~ av å være litt ufin, står naturligvis i en noe annen klasse, . h levet» reaksJon fra den tyske regJe- iIk!ke å ha overskuet dens kon-

f 'd' VI ar opp. . !..1,_ ~_r. __ de nft~-te men selv disse ikke helt comme il faut, tar åpent og rei tg nngSlS~ Ov~dvr ;L""'!> ... a.u sie!kJvenser Rettferdighet også h t __ ---------- brudd på hevd.vunn . e, ele-. J!-r ty~l __ ":_ •. avstand fra usminket tale og ubehagelige sann e er som 10 ~~

mentære rettsprinsipper som ikke passer inn idet folkedemokratiske mønstret. och personlig kritik av Lun- den israelske regjering har Kai Normann.

Nei, disse dagens små og store politikere av alle avskyg- dehlill och hans menings- gjort seg skyltcig l _ og gjør ninger, som rir det offentlige liv som en mare, vil ha ro både frander.· SåSom nåmnden seg skyld li - overfor Eich- Med lov skal land

mann. Svært mange tyskere . om det ene og de,t annet. De har det jo så bra og hyggelig vl'd flera tidigare tilflillen d 1 __ ..1_ te t b fØle en mangU::Il~ pro s ygøes _ _

Då med det gjensidige kameraderi, så sterke ord mot det som framhållit, kan emellertid fra offisiell ~ side som en e er lØgn og forfalskning og bedrag er visselig av det onde. enbart den omstandigheten slkamflekk på nasjonens ære. I Tyskland og i Sverige har All kritikk av, og alle avsløringer om denne atomalderens att en kritik iir agreslv Det dreier seg her om mere den internasjonale zionist-pest, politikerlaugets nydemokrati, er derfor utilstedelig og ieke foranleda något ogil- - og om flere - enn perso- ledelse fått drevet igjennom uanstendig. Og bØr stemples offentlig som sådan av dags- lande från niimndens sida. nen ~~tl~:~~er ~ spesielle lover til særbeskyt-

tt i ini om lU'Uv",,, ""'Uiq; ......... VfS"''' telse av jØdene. Som vi lØselig presse, tidsskrifter, lærere og andre ansa e opp ons- Hartill kommer att det i for tysk~. Skal. ~ere har meldt fØr, står Norge nå fabrikasjonen. forvarande fall iir fråga om st:raffes, ,SJj(k SOlIll.l tilfellet fortlU','.Og.. det finner ingen

D~te blad h~!~r_s~~J9~~ti~~,.-tM.~'~l,~v"'p~Q!i.. ···"tt 'lecllden"'pol!'to18lijl; '4e.,~~n!ll~ ,'Q.ten~~=rork: båsYn,derl1g alt tatt i betrakt. - ftk~;e og heller ikke til de utV;ålg1e og autoriserte ansten- batten diir tidningama of- ~~ ~ hand!' _ ning, men den form meddel-

dige, så vi får finne oss i å få vårt uanstendighetspass på- t beg' agnar starkare ord vedk de da ~ elsen om innstillingen fra d tt la t· a . gers. , ommen:., Stortingets justiskomite har skrevet aven hvilken som helst skrivekarl i e e ugs Je- an eljest. Vad som forekom- der 1 all rettferd:igihets navn fått er til gjengjeld pussig .

. neste. Vi vil ikke ha ro omkring noe som helst av det som mit i iirendet har ieke gi- op'p~evnes d~t;>~ ~;Jlle Det ser faktisk ut til at man foregår idag her hjemme og ute i verden. Tvertimot vil vi vit underlag for någon er- ~u ~traffies etter ~; skammer seg aldri så lite over ha sannheten frem og den er naturligvis alltid uanstendig inran mot tidningen be- israelske rettsprinsipper ~ dette inngrep ~ ytringsfrihe-- sett fra de nydemokratiske makthaveres og opinionma- triiffande de skiIda detalj- slik som disse utøves i tiI- ten på den mternasjonale keres synspunkt. ik In V d feIlet Eicbmann. Ellers eir zionismes bud og så forsØker

uppgifterna i art e . a ......: ... ~ppet om. likhet for loven man å bagatelliser. e det hele Vi får altså. godta at selv FARMAND, som iallfall på. tidnin .. v ... .......,.. angår gens v~gran definitivt' gravlagt. Nasjonene så meget som mulIg: visse områder, og innenfor bladets økonomiske ramme, sy- fR å t nm"le att ID ura n go ge a - ikke bare Tyskland - er «Disse bestemmelser skal tas

nes å ha. glimt av forståelse og derfor også av uanstendig- från Lundehiill har nlimn- jo uten protest vidner til inn i straffelovens paragraf het, finner det påkrevet å delta med nye gloser om FOLK den tagit del av den skriv- Eic:hmannsa:ken, den utspilles 135. Denne paragraf har en OG LAND. Dette er visseUg ikke så rart forresten, for vi else Lundehiill tillsiint tid- for internasjonal åpen scene. straffetrussel mot å opphisse kan nesten ikke erindre en mann eller et blad i dette land, Når denne sak - som i egen- en folkegruppe mot enanneDI

ed t ningen. Denna skrivelse lir skap av internasjonal prin. dersom handlingen setter den som ikke har funnet det nØdvendig å reassurere seg vei vas" entliga delar utformad . k burde ært lI'!nnanket Slppsa v alminnelige fred i fare. MeDl i kraftig spark enten til avdØde Adolf mtler, eller iallfall til som en politiske polemik for, la oss si, domstolen i den utstrekning de handlin-

FOLK OG LAND, når de med meget sped røst tar tilorde mot tidningen, och en dylik Haag '""'- får lov til å gå sin ger som den nye bestemme:!se mot den mest åpenbare urett! gang, da viser det at retten er tar sikte på, har forelrommet

polemik kan tidningen ej død.·' i Norge, har de neppe vært Vår medarbeider og styreformann, kaptein Olaf Holm anses skyldig infora. '- Den . tysk ___ '-behandlet i en artikkel i forrige nummerFARMAND og merugksj e f ~s l(~- straffbare. Man 'kan nemlig

Nåmnden finner på grund tige rea on er ors e g, vanskelig sl at de har satt dets kritikk av FOLK OG LAND, så vi skal ikke komme nær· av det anforda anmalnin- føle seg på ny nedveTdiget og den alminnelige fred i fare. mere inn på den side av saken, selv om vi nok er noe min- gen iekeforanleda annat spyttet på. Han ønslker. ikke Det er. ikke minst a.v prinsl-dre imponert ov.er FARMANDS mot og fortreffelighet enn uttalande an att 1;ønen 1 at. ~ forbryter skalskånas, ; pielle gx,umer at d.et nye lov-

. men han ønsiker rettferdigll.et' ;,}lerr Holm. Det som. foranlediger oss til disse betraktninger artiklen i vissa. avseenden ogsAlfør Eichmann.Han Ø;rl'" forsIag"er fremmet:.. over anstendighet. og uanstend.ghet, er en melding Vi har ..:... siirskilt betraffande an- sker Således at denne, etter 'Forstå: det hvetn som kan! . fått fra vårt likeledes nydemokratiske naboland Sverige. speIningarna på Lunde- Vesten:; rettsprinsipper, sltulleHer harm fra fØr en lov som

.. Redaktør Sven A. Lundehåll i Elløs ble i ukebladet hiillS sinnesbeskhffenhet- ~raktes som. uskyldig - og besk:ytter.«folkegrupper~ og så «Folket i Bild~ forulempet ved uhØvfske·ogusanUferdige·an- synes nåm.Iid,en,·,o.l ... 1itn,pug:> beIhandl~ deretter - inntil,m,å man'på zionisrnens bud

. ... . . . «av prinsipielle grunner..' gl fØrsler og skjellsord i en art,ikkel.«Envar sin egen Ulla Hi~ den en tilfØyelse skjØnt det ler~, og ble nektet å få. inn et. tfIsvariblli'det.Redaktøren For vi går naturli~ut ge undskyldende ord for «Fol- ikke har forekommet noe i påklaget dette til Pressens OpinlolJ,$nå:b1J1d, sOIO.med man- fra at det nyde:lJ1okratiske og ket, i Bild;s «oJåmpllga; to- Norge .sgm kunne gt foran-ge vridninger og' nydemokratiske buktningernedkom med farmandske anstendighets": ne. 'Forlkke å snakke om ledning til det! . :::

denne uttalt~lSe, som vi kanskje kan tå til inntekt' for FOLK krav ikke er strengere enn FARMANDS og de andre mo"" Fornuften 'bes~rav sann­OG,L~D, når FARMAND og aJldre. kri~erer v.år $krIve ... det som gjøres gjeldende av ralvokteres egen - når det . heter som skal sies, og måte' ... .. de " svenske. "nydemokratiske da ikke gjelder medb,,-dre . øannbeter som skal gjøres.

«~b. påt8.lade ar1i1kelen1nne~ren.mycket frii.n kolleger, .80., jo ftnnercman- udi nydemokratiet. (Rivarol). '

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

BAK KULISSENE:

Frankrikes saIllIllen brudd I på de italienske fly tenker de vel ikjke engang? Vi seiler så langsomt at vi formelig er en skyteskive for flyverne! Og hvis det ikke kom­mer l1JQe fly, så treffer vi sikkert på en u-båt - de fryder seg all­tid over så store båter som dette! De kan simpelthen ikke bomme på den!»

Jean Zay går taus videre til sin kahytt. I mellomtiden har Man­del og Daladier oppsøkt kaptei­nen. De bestormer ham om å ta kursen til England.

'«Jeg har ordre til å anløpe Casablanca» • svarer kapteinen, «log kan ikke ta imot ordre om noe annet fra en hvilkensomhelst sivil­ist !» Og «Massilia» snur ikke

Våpenstillstandsjorhandlingene p ågikk i samme salongvogn hvor nordover, men reiser langs den tyskerne i 1918 måtte undertegne våpenstillstanden spanske kyst mot syd.

o Streik pa skibet -' 'Passasjerene innretter seg om-

bord. Deputerkamrelis økonomi~

sjef henvender seg til en offiser: «Undskyld, men hvor eT panser­hvelvet her ombord?» Offiseren forstår ikke hva han mener -da peker økonom1sjefen på en 'stor og meget tung sekk, som han sleper med seg ~ ,«det er diett­penger for den parlamentariske 'karavane», som han ordrett ut­,trykker seg.

en ferje en alVdeling ma­rinesoldater ombord, og sammen med dem kommer et stort antall teknikere fra en flyktet ingeniør­skole. Soldatene skal opprettholde 'Orden ombord, de andre skal gri­pe inn hvis det skule komme til streik blant sjøfolkene. Henimot middag letter «Massilia» anker.

Farten tar til under alvorlige omstendiglheter: mens skibert stavner ut mot havet blir en ut-

En vanskei ig beslutning

22. juni 1940. I mellomtiden er 'V'åqJenstillstaIlidsbetingelsene inn­lØpet i Bordeaux. I halvannen time har general Weygand snak­ket i telefonen med general Hunt-ziger, den franske underhandler i marskalk Foohs tidligere sa-longvogn, som påny står i skogen ved Compiegne som i 1918. «Be­tingelsene er hårde» sier han. Så blir de diktert til en sekretær.

Misstemningen blant mannska- brent damper slept inn i mun- Den lille maskin klaprer _ så­pet, som gav seg uttrykk ved om­'bordstigningen, griper videre om seg. En deputasjon begir seg til kapteinen - folkene vil vite nØY­,ald;ig hvorledes det henger saIll­

'men med denne politikernes avreise. Kapteinen tilkaller ,den tidligere marinemi-nister Campinchi, og denne snakker med sjøfolkene i to timer. Han truer stadig med at de vil bli strengt straffet hvis de ikke utfØrer sin tjeneste, men aJtkurat det gjør lite inntrykk. Tilslutt lykkes det kapteinen a overtale dem til ikke å bekymTe seg om skibets merkelige last, og deres tillitsmann erklærea:: ,«Ka­merater, kapteinen har rett. Hit­til har vi fraktet passasjerer og gods - hvis vi nå en gang må frakte møkk, så får vi finne oss i det!» Mannskapets brØlende lat­

ningen av Gironde, .og '«Massilia» har ikke nådd åJpen sjø da kap­teinen gir alle .ordre til å ta på

svømmevester. Farten går tettest mulig langs kysten for å undgå miner. Da styrter den tidligere minister e,g nåNærende sek.ond­lØytnant Jean Zay opp på broen. Han er meget blek og spØr den første offiser han treffer om det virkelig er !Care på ferde. «Våpen­stillstanden er ellitlu ikke avslut­tet», svarer IOffiseren, «og hØr-der!»

Fra land hØrer man svære eks­plosjoner. «Flyvere», bemerker .offiser€lll, «an1lagelfg stukas. Hvis de angriper lOSS er vi ferdige!»

Den blanke redsel taler ut av det forvridde ansiktet på Jean Zay. «Men så langt syd har de ikke lVært før!» stammer han til­slutt. Offiseren har mor.o av å

ter beviser at han har funnet de skrenune denne groteske figur. rette ord for innstillingen. I «De må ikke glemme a~ de alle-

Men n€jste morgen bringer rede har bombet Marseille - Og

De franske forhandlere ankommer: General Huntziger, sendemann Noel, viceadmiral Lelu.c .og general i luftvåpnet Bergeret, ledsaget

av tyske offiserer.

PC>'LE 00 LARD LØRDAG 29. A!PRIL 1961

snart en side er ferdigskrevet, blir arket bragt .over i naborum­met. Her sitter marskalk petain, utenriksminister Baudouin og fi-nansminister Bouthillier.

Marskalk petain leser som den første i taushet hivert blad log gir det så videre til de andre. Selv fOI1blir han ganske rolig, men mirnistrene ser ut som om de er t1.1Uffetav lynet ved denne reg­ning for en tapt krig. Hendene som holder arkene skjelver. Men et lyspunkt er det: kravet om ut­levering aN flåten blir ikke reist. Motstanderen som har seiret tar ikke æren fra dem.

KlJokken er blitt ett om natten. Ministerrådet har trådt sammen .og nå blir betingelsene lest opp, den ene efter den annen. Og så står en foran det alvorligste spØrsmål: kan Frankrike under­skrive dem eller ikke?

statspresident Lebrun sitter der helt fortlvilet med hodet begravet i hendene. «Det kan man da ik­ke gå med på - - - det kan man da ikke gå med på - -» stønner han stadig.

Ministernes mening er delt. Alle var klar ovr at krigen var tapt - men hva det betyr i de­taljer det blir fØrst tydelig ved våpenstillstandsbetingelsenes vir­kelighet ~ og da blir IOgså de usikre som har presset på flor at våpnene skulle legges ned.

Marskalk pemin ~orstår at det ikke i øYeblikket er mulig å kom­me til en alVgjørelse. Man har tid på seg med. å svare til klokk.en ni, det vil si ennu gyv timer. Han hever møtet og ber rådet samle seg igjen klokken otte - man må forsøke å SIOIVe noen timer slik at en kan gå til de siste drØrfteI­ser med klart hode.

Nedslåtte .og dystre forla.ter mi­t'JIWW. .... IJ

OLA FURUSETH:

Norden mellom .øst og vest

På landet er det snart b,are gamle igjen, de unge vil ikke slite tømmerskogen - - -

Det er V'a1gå!r i år. Det vil beiderparbietmer enn de all­bli lovet mye, og holdt litEI. dre. Dat har gjort mye for StilJingen blN-' omtrent som å bedrie arbeidemes kår, og da føT, eller litt verre. Det vil si: især inldustriarlbeidernes. På Hvem som enn kommer til å landet er det snart bare sitte på taJburettene, Slå vil gamile iroen, de unge vil ,ikke det bli pålaglb litt hardere silite i ~kogem. eller skatteT, avgilfrtler og priser, det arbeide med jorda. blir fIexe og HE\re byråkrater Snart blir det vel bare ma­til å rote i lommene våre for skiner og kornbruk på landet, å berike seg på vår fortje- og byfolks feriesteder. Dyre neste. og ung'dbmmen blir borte!.

Al'beiderpalrltiet har sittet A drive med dyr, selge dyr med makten il snart tredve år, 9g dYlfS produkterr-, det er ar­bortsett fra den tiden tys- beid!Slkrevende, og meget slett kerne satt her og politikerne betalt. i London. Skolen lærer ikike barna å ar-

Noe er bedre, og nOe er beide, de lærer dem dansen værre, jeg vil ikke kæte Ar- om gullilmlven, å gjøre minst

mulig for støTst m~ be­taling.

Barna skal prus[e med bok­staver og 1la11 i 7 til 9år på folkeskole, enda må de gå noen år til slm~ det rekke til en kontorist jobb!

I vår nesegruse tilbedelse av boklig lærdom, !har vi glemt å ta vare på helsa, vi glemmer sund lek og arbeidsglede. Alle skal være like fline, og lilike flinke, det betyr at geni og middeilmådigihJeiter og sinker males sammen til en grøt.

Massen og iindustcien er det som fomnger aH kvalitet, kvaiJrl.tet på follk og varet". Mæmesiker og varer blir maØ­slepl'OIdu1kllelI", det blilr pToleta­rer og dusmvaxer.

Indu:strien. tar bare et:t hen­syn, profitt, petnger. Den val­ser ned, planerer matjord, fjerner skjønn natur, øder fis­

- .og den blir SDm regel for I ka og\ dyreliv. Den skal ha alt bortskjemt til å kunne bli noe - lI'ortII. side •

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

'Oberst Konrad Sundlo:

EUROPA OG NATO En topprustet blokk utenfor IATO med en barsk nøytralitetspolitikk

er Europas eneste håp

dene hadde ikke' greid' å byg­ge opp noe nytt forsrvar. F.N's pakt ga ingen sikkerhet. Det eneste som sto i ve!ien for den totale m!aktutl~oldeh;en fra øst var trusden om, at amerika­nerne kunne gj øre bruk av atombomben».

Den 4. aprr!il 1949 ble i Was­hington «Atlanterhavspakten» unde:I'tlegtnet. Den er em sam­Illensiutningmot angrep, og pakten bLe tiltrådt 'av De For­€Ute Stater og Canada, og dessuten av de eur'Opei,ske sta­ter Belglia, Danmar<k, Pmnk­rilie, Island, Italia Luxem­burg, Neder~a:nd, Norge Por­tugal og Storbrtitannia.-· Hellas og Tyrkia tiltrådte pak­ten i februar 1952 'Og For­bunsrepU!bli.kikal Tyskland mai 1955.

At europeiske stater i 1949 og senere kunne g1å med på dannelisen av NATO er f'Or­stlåelig. De V1ar krigstrette og avvebnede, og ute i horison­ten kom SO'vj'et trampende, rustet t!il tennene, så de søkte tillflukt hos USA og tok det-

«AtLanterhaV1spakten» eller res løfter, forsikringer og «Nato» som den 'OgSiå kalles, skryt fOll' g'Od -vare. De 1n'odde

S~l'ion ",om lialie&CJJt,,~mafe~

er T'eSultatet av det sjokk Statene kunne stoppe Sovjet, Vestens forutseende utenriks- og delssuten 'Var Statene gav-ledelser fikk da de i 1945 O'PP- milde med dollars: «Således

Pussige enkeltheter om den

dagelt at de hadde m!isforstått filik Norg'e i årene 1951-58 siste engelske spionaffære situas~orum. De hadde under (<<Atlanterihia'Vspakten gjen-, krilgen slukt all løgnpr'Opa- nom 10 år», side 17) våpen-' For kont tid Sliden foregikk i gandaen meld krok, søkke og hjelp f'Or nærmere 4 milliarder; krimJnalbygningen i Old Bailey i line og hadde derfor trodd at kroner, mens lVIi selv <brukte' London en av de mest 'OPpsikts-et tysk sammenbrudd ville Unnskyld, herr general, De sit- 500 mihlli'Onro- til materiell». '. vekkende spionaSljeprooesseri en bety eV'ig fred. - Velsten grkk ter på alarmknappen! (Tysk «De samlede 'Omk'Ostnimger' prosess som til 'Og med rystet det 'tlerfO'r 1Iglan:g med aV1ruStning karrikatur ) ved 'Oppbyggingen av driften England som er så rikt på f'OT-straks TY'sMarnd hadde kapi- i N'Orge wr vel 11 000 milli- rædere. I de forløpne år haT den tulert. I løpet av ett år inn- det av fornulftige folk, som oner for perioden 1951-58. engelske be:folk:ning i tallrike til­Slkrenilæt amerikanerne sine husker diet g1amiLei råd: «Etter Av dette har V1i seil.v ibeta[t feller måtte venne seg til truse­styrker i Europa fra 3,1 milli- seirenslæl du binde hjelmen 6300 måiBtionro-. Resrten. er gitt Len om å bli solg'tl og forrådt· til one:r til 390000 mann. Alle fastere!» Sovjets soldater oss av våre NATO-allierte». verdeoobolsjevismen. Atomspio­Clanadiske tropper reiste vreng.te deræor iklke av seg At det er amerikaneTne nene Klaus, Fuchs, Bruno P'On­hjem, og Storlbritannia dem'O~ uniformen for å ta på seg den som bestemmer fremgår av tecorvo, Nunn May, diplomate~ b:i1iserte T'aSkt. - Norge had- gamle siVlilclressen, men ble «AtIlanteriha'VSipaktern gjenn'Om ne Burgess og McLean veksle1 de ikikenoe å demobilisere, stående kampklare i sine re .. 10 lår» side 41: med ingeniør Linney, som arbei­krigen SilutJtet jO' for oss 10. ,gUmenter 'Og divisjoner og pas- «Am.erilkanerne gjorde det det for Tsjek.oslovakia 'Og de ung­juni 1940 da vi løste opp vår set på at i:ngen gjorde Sam- klart at de bare kunne levere dommelige spioner Robert Oakes hær, så i stedenf'Or å demo-- veldet noe orulrt da det van- militærutstyr til sine allierte. og Brian soot'tl. Det man imid­bilIisere det som ikke fantes, dret ut OV1er Europa. Alt gikk Et nø~:mlt Norden kunne innslkreniket vi, eLler av:skaffet derfor fint. Inntil føbruar ikike få tilSlagrn ()IIIl hjelp fra vi, undemnis:ningen i tysk i 1948 hadde Sovjet trampet De F'Orente stater, !hverken i Sk'Olene. For vi måtte 'Også ta ned syv øSiteuropeiJs:ke land form av utstyr i fredstid eller et krafttak f'Or f.reden. Senere med nesten 90 milli'Oner inn- i form av direkte støtte i til­har som kjent vi og V1åre ven- byggere og senere er jo også felle angrep». ner hatt det travelt med å Ungarrn kommet tit gtjøre h.elollIllV'endilng, V i i Foll" USA er orOn1ngen med spørsiffilållet om tysken, rom er «Folk og Forsvar» har ut- NATO en oveT''Ordentlig stor blitt sikolefag igjen, 'Og vi og gitt en liten puJbl!ikasj'On «At- fO'rdel. Statene har Slikret seg V1åre venner i spørsmålet 'Om hmterhavspakten og dens 01'- UJbegrenset hjelp fra 13 euro~ avrustnirng. For nu er vi a1- gamsasj'On». Her står det på peisike land som med hud og lesammen igang med en 'OPP- silde 5: «MiWitært sett var hår går ~ f'Oil' dem fra kri­TlUStnång V1eroem tidfligere ikke I Vest-Europa blitt liggende gerns føl1Ste dag har sett maken til. nesten tfoTSvarsJøst etter den .

Sovjetsamveldet :har natur­iliigvils ikke gått til noen de~ mobilisering. Sovjet er jo le-

raske demobhliiseringem. De amerikanske 'Og 'britiske styr­ker var nærmest politistyrker og de tidligere okkuperte lan-

Hvis det er tydelrig for de Neste at USA !har store for­deler av NATO-pakten, er det sikkert bare de færreste rom kan 'OOg:riPe at paMlens €IUl"'O­peisike nredlemmer har moe å rope hurra for. Den dag det I brister f'Or kolossene og kri­gen er der, vil EJuropa øye .. blikkelig være krigsskuepla,ss, en krigsskueplass S'Ovjet selv­følgeHg ikkeVlil la ligge åpen f'Or ameriikansk 'Okkupasjon og utnyttelse. Et par 'hundTe røde divisjoner, tusener av panservogner og fly og en hagl av raketter med atomlad­ning vil i en fart sørge for at NATO-Europa ibl!ir em rytken­de sl!agmark hv'Or dem 'Over­levende befolkning sitter vett­skremt meliLom ruinene og venter pa hjlelp fl'a Amerika.

Det finnes ikke noe sterkt, krigersk og otiervillig Amerika - -Køer av arbeidsledige i Pittsburgh, USA fotografert under ut~

deling av mat 31. januar 1961

Det har urt gjennom årene I vært spekUllert meget på ltV1Or-ledes Europa skulle kunne

(Forts. side BJ

lerid nå fikk åpenbart f'Oran de t'Olv lagrettemenn var toppen på det Illiln hd'tJtil hadde opplevet på det internasjonale spionasje­område.

9. mars 1955 kom en mann fra Canada til England. Han k:alte seg Go:rdon Airnold Lonsdale 'Og man vet en:nu ikke hva han egentllig heter. Med sikkerhet lrul".Il.e den brlitiske avdeling MI 5 bare fusts,lå art; han hadde sin hustru og sine bæn boende 1

Rus>sland og leil[ghetsvis !ror­resP'Onderte med dem. Denne sovjetl1sk;e, ,mesterspion Lonsdale, som heller ikke u1ladtil fornektet

li'orta. ". 1,

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

Nydelig kronvitne - Norden mellom øst og v øst -"... ". .. U. januar 1961 en artikkelserie

nå fikk vi vite at fiendemak- under titlen '1.vår mrum. iSS» kere, tross løfter om det mot--tane ikke bare var anklager, a:, Wilhelm Hoettl i henhold satte tillate amerikanske' dommer og b,øddel, men også til !hans iberetning til Robert atombaser på norsk jord, så vil vitne i en og SaIllJllle person. Tee. vi ,bli SlV'idd vekk hurtigere:

Tallet på jødiske ofre i Det Hoett1 he\I"etber h~rledes en vi ble besatt i 1940 da en-tredje rike, som i Niirnberg han under dødsfare allerede i gelskmennene la ut miner. ble angitt med seiks nilllioner 1941 søkte for!bindelse med Det er et uhyggelig sjanse-baserer seg _ bortsett fr~ engelskmennene over Vatika- spill å la seg bruke som lok-ukontroNertbare påstander og n€lt. Hans brev ble oppsnap- kemat futr en overmektig fi-ville gjetninger - på prov fra net og han ble degtr'8Jdert og ende. noen ganske få vitner, hvis sendt til østiFronten. Moroet Det er ikke bare det at våre utsagn kunne være av betyd- på Heydridh reddet ham idet polithlæll'e Utsetter vårt folk ning, fordi de hadde kontakt dennes etterfølger, K:Uten- for lide1!ser og nød, ja total ut-med «den endelige løsning». brunner ,en LandSlmannav sl~tte:Lse. Sovjet bar prøvd

En 'av disse meml var Ausch- Hoettl hentet ham tilbake. krIgen, det har følt seg alene witzikolIlIIllandanten Hoess. Underlig nok steg denne de.- med ryggen mot veggen da Han ble truet med utlevering graderte landsforræder hur- tyskerne stormet fram og for-til Polen, og vitnet da: « __ tig til ObersturimbannfUhrer. bil Moskva høsten. 1941. Får jeg anslår at minst 2500000 Takken til Kaltenbrunner gav vi atombaser, så vil de øye-ofre (i Auschwitz) ble hen- han i Nfunberg. Under fæksi- blikkelig lamme og besette rettet». I hansruffidatJiv bind mJilen lavet av hans vitne- øst og Vest på Europas ruiner 1945 OISS, men neppe gå til noen XXXII, S. 227 i Niirnberg- utsagn, setter «Weekend» un- krig med USA. dokumentene) heter det vi~ dersikriften: «Hoett1s vitne- (Forts. fra s. 4) I1egj1elringen over hails hode k Den eneste trøst er at lyk-deIrei: «Leirkommandanten i prov i Niirnberg hjalp til å opprutet, letJtvint, pengeska- til EIV'erum. Solda~ ved s~= ev~a .,h:teSdr e .enn. ff or-Trebl'inik:a furtalte meg at han henge hans ti,,:u~~ere venn penda. Den 10ikker med sto,r b ,L-dd .. 1-_ o , =<... ve:t'!lge l or-'

o ~ roen llUIJ e orure om a stop- ståelse av situas . . l ' pa et ihailvt år ihadde likvidert ~altenbrunner». fortjeneste, drar menneskene pa alle som ikke hadde pas- be tte . Jonens a vor 80 000 - - Han benyttet Videre heter det at Hoettl til seg, gjør dem til rotløse, sersedler. I en hil . bl se r oss, . og 0V!e1l"'tar an-Monoxyd-gass, og jeg tror i slutten av 1944, på ny UIl- gledei1øse proletarer. Klasse- to . k k som e svaret for at mgen stormakt ikJke at hans metoder var sær- d€!r dødslfare, reiste' med .,~n 1___ s. ppet og l ' e hadde pa- setter seg fast her l~~ f delak M """-L ~:mpettl setter inn, splitt og prrer, satt den nyss avgåtte østen har k· . ~ or tige - ~ jeg be- ercedes til Ziiridh for å treffe hersk, og SIlua rever blir an- forsvarsminister og en til med . '-_ °dmmumænen: nyttet Cyclon B». en Mr. ~lie fra Secret Ser- satte og o'Vero~ede for de det bruk . . som SIlll wv, og en er også Hoess ble like\"ea utlevert til vice i b~ til det briti- forskjellige ldaJSSer. get. ne gevær l Jakk€lsLa- den politiSike og moralske røt-

Palen og henrettet der. På ske konsulat. Som de\llD.es D d ble tesnor for lederne som for forhånd skal han i polsk feng- agent arbeidet han så på øde- Foilkets eller foillDetnes kref- . a. et.· s~rsmål om folkene. sel.ha skrevet «memoarer», leggelsen av de tyske planer ter splilttes, maser hverandre hva det skulle gjøres med Vesten har en gullstandard som riktignok først ble of- om oppbygging av «Mpefest- ut. Fo!lkefienden :tiår bedre og d6 for~s: en rldat: «Det troen på hard valuta og i bak~ fentliggjorlt 15 år senere! Det ninge:n». bedre tak. Folkefienden setter er n:~~ ilk yte . em».. . grunnen en noe fryn:set og må overlates til det sunne Hvis de\llD.e historie er sann, i gang kriger og revolusjoner, det t d et ~g~rt, og. fordi splidaktig kristendom med en. mennesikevett å bedømme VeI'- så er Hoebtls vitneprov i derved slår den to fluer i en sen~ o ledet NS~a~~ ve- nyfrisert; Oxfordbevege1se som. dien av disse «urflsagn». Niirnberg verdiløst. smekk. Il. g av o· '. og kaller seg Moralsk Opprust-

Kæ-onvitneit for ~ -!1.1!on .... _ For . .11_ '"~r· .1~t !1..~-e en to_lr Den får utryddet kultur- SI oppet oty!sikeme Vled Mldt- rong på rop""""'. u-u.rlilll ~ UJ<1 v." U~ LlU!o. .Y"~ skogen sa slapp de g. o da .t'~ tIallet (er, eillers Wilhelm SS-mann som vitnet det ut skapende, dyrkende mennes-' osa un Både Ø:SItens og vestens tro Hoettl. Han kUlDlle riktignok fra eg1en viten, men den sont lær og tjener grov:e penger på fang~pet. står tfor fall, men øste'll.s har :iJk!ke rorteIre om saken av uttalte·geig overeIIsis1lethmende andres død og lidelse. . NS?fliSler'ene ~mgjorde ennu en offensiv ikraft som. e.ge~ erfa~, .men bar~ med sitt oppc)rng,var en agent o Fo1kietfi~den er ikke lett ~ sm plikt, da ble dømt til vesten ikke har hatt maken g)etngI1 en anglvehlg samtale som rv'ar fOl1"'PlåJktet overtor fa øye pa, den er overalt l m~nge års fengsel for lands- til på lenge. med Eiclhm:ann, av hvilken Secret Service og som så for- dag. For hundre år siden var SVIk - - -. Vi burde gå Nordens vei, fremgikk at Echmann «vet at svant i velgjørende glet:nSel. det lett å se forskjell på den I årene fØT' krigen var Ar- det skulle være soleklart. han av de allierte blir be- Men ih'Vlis det hetle eIl" løyet lyse, ,~Møyde bon~en som slet beiderpartiet marxisti!s:kog Men våre politi!kere har vel på traktet som en av ihovedJkrigs- sammen - kanskje for å be- med Jore og håndverk, lOg ti1baJd Sorvjet som det store forhånd solgt oss, kanskje !Forbryterne, fordi han har mil- skytte seg mot et u.ng"arsk ut- tatel'lfølget (~es tartar), fante- rorbillede. I magasiner og både til Øst og til vest. lioner av jødeliv på samvit- leveringskrav _ så vi!! :man i følget som ihJemsøkte bygdene aviser hyldet de Sovjet den Norrden er vårt hj~, det er ~~heten. - -I de forskjellige følge et gammelt ordsprog roe?- tigging, spåing og nas- som derimot advarte' mot Norden vi skal fOl'SlV'are. Men ti.linJtetgjørelsesleire var om- ikke skjenke noen tiltro til en keriI. Fantene mørke og brun- kommunismen ble forfulgt. når våre politikere ødelegger kring 4 millioner jøder blitt notorisk løgner. . øyde, slu og lure. Den blå- Derfor var det pussig å se vår enhet og lover oss bort ~, mens ytterligere 2 mil- Hvor troverdig vitnet Hoettl ø~e fallt for deres moo-køyde at daa:lV'Oret kom, så rømte til fremmede makter, så er ]ioner fant døden på annen er, fremgår også av en artik- skjønnheter, bastarden ble de gladelig oIVer til IkapitaliSt- det ikke greit for folket å vite måte - -». (!MT, hind IV, kelserie· i «Neue lllustrierte» ft-uktan og degenell'asjon fulg- landet i vest. Bar de kappen hV'a som er best. S. 635). hvor dett _ åpenbart på te ~ed lovmess[g sikkerihet. på begge skuldre? Men vi er så svære så. Vi

Forbausetncle nok, ble dette grunnlag av ihansegne intfor- VI har lysets og mørkets Da de kom hjem, straffet hjei1per stakkarer I India, vi vitne trass i det han visste og mmsjoner ~ bIn- fortalt at makter, vi har lyse og mørke daaille som hadde håret tysk holder grense i Gaza, vi yder trass i sm rang som Oher- han tok kontakt med Mr. ~er.Så enkelt er det, unifbrm, og nesten alle som vår skjerv i Kongo når de sturmbannfiihrer i 88, Sik- Leslie i forståelse med. sin sjef litt for enkelt. Plante- og dy- hadde gjort noe for å holde store raner en koloni fra en kerhetstjenesten (Amt VI), Kaltenbrunner som søkte en reavl er under kontroll, en orden i landet mens de var liten makt. løslatt meget hurtig og også utvei i den to~e krig. Slik ser opdretter setter ikke på etter borte. Men de straffet ikke Vi små en alen lange. Eller behandlet meget lemf€l1dig et- altså den dødsmodige innsats det dårligste, men det beste massen alV tys1rerarbeidere som Ibsen så det: Viljeløst" ter å ha vendt tilbake til 0s- til Weekend-agenten ut i den han har. Vårt samfunn gjør som hadde bygd festningsver- vimrende, vet ei hvorhen. terrike. Han slo seg nedi Bad tyske Illustrlerte. delt motsatte. ker og flyplasser. Stemme- Ola Furuseth. Aussee som leder av en han- De f~e og sterke tvinges kveget måtte sikånes. d€llsskole og gymnasium. «Wi- S!'-!ører MI:. Hoettl vet vs1&: fra landsbygda og over i I navnet !har Norge alltid ener Edho» beretter]l disse, ~1:a t~~ctt d~l eng~ke industri, ved en feilaktig pris- vært nøytralt, men ikke i OslO Stigefabrikk dage om kjempenybygget til : ..........• ah l kC~ . e 'it:: politikk. I Sverige forlates tre gavnet. Norsk p<:>Hitikk har Hoettls skole, og gjør be-~ ,VeI' vmne.og . . bruk hver dag, og vi ligger sveket Nordens. nøytrale linje. traktninger OVer hvorfra mid- .l;>!t~ om~t», ~ikJoøn~ han Slikkartikke langt etter. I det ulykksalige året 1905

Inneh. ALF T. Lmo>Ø,

lene til • dette . fo~etagen~e ~ ~ee ~oksn~~ V'l~~ N~ by og industri har su- gikk; vi over fr<a å v~re en stammer. Dog dette materi-. o Lidt o ge gettilseg bygdenes ungdom, nordisk stat med sv~k kon­elle spørsmål interesserelI" oss vanere av. ce pa ,grunn av når landet ligger øde, eller ge til å bli eiD. engelsk kplqni. her bare periferisk.4eres unders~ttelse .av mot- bare. JSPtOTiadisk befolJket med Hadde vi ~e vært det, så

Viktigere er det, at Hoettl, deJ\e summarisk ble skutt. gamle ungkarer, da er det et hadde det, ikke vært. værre kronvitnet for den mest . Hoettl har altså en ny Sto- tids$pø~ når og.så byliv og for nordmenn å gå i tysk uni-skjebnesvangre anklage i Niirn- ry for hver leser. Han er m- industri <viiI stagnere. For by- form enn i engelsk. .

Mosseveien 8, Oslo 'lY. es 8817, priv. 1J'J0'l"

8!tyveøiiger ~lj et ml eadl­.m8rte bea1a~. TaJutipr ay J.., malerkapper og .....

Dan lon.t;npper.

berg nå har bekjent at han gen pryd for det tyske folk for foJjk vil ikke ha unger, helst I Finnlander etter tO harde rom tilhørende SD under an-. Slitt Østerrikske hjem og for iJkke.mer enn en, og den blir kriger mot Sovjet tvunget nen verrdenskrig var ihe,m.me- den «rett» han leverte sitt som ~el bortsikjemt, for over i østblokken. Danmark, Bergs Assuransebyrå iig agent for Secret Service. vitmeprovtil. skånet for alle farer til å kun- og Norge er tvunget. over· i Det engelske «Weeikend" be- ne bli noe. . Nato og nå er det bare Sve- ALT I FORSIKRING gynte i sittn~ for 25.. HUSK UIADPENGENEl I forsvarrs,gpørsmålet har Ar- rige ~om holder Nordens kurs.

~d~t . gjort. kuven- .. Sovjet har· gitt. oss flere Å lb i • D • g t. l - "49 94 lØRDAG 29. APRIL 19~1 ding. I aprildagene 1940 kom advarsler. Skulle vårepoliti~ 8 :PQLK OG LAND·

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

"Frontkjemperbarnas penger - -(F0rf:8. fra s. 2) vedsØksmålet skulle efterkom-I ,Flere sels~ap~r hadde til~utt (Forts. fra s. 5) iak'ttta Haughton og kunne snart Imes. I Iduns sØksmål mot Sta- slike forslkrmger. Formalet . russerne, arbeidet intimt' sam- slå fast at denne hadde u1'gifter

, St· t rosesøfullmektig ten nedla advokat Ramm på"'- var jo hevet over politisk kri- men med et ektepar, som drev oom. ikke stod i noe forhold til ' a ens p stand om frifinnelse og til- tikk, skulle man tro. AlS Hol- en liten bokantikvarforretning i hans inntekter. Haughton gav . h.r.advokat Axel Ramm: kjennelse av saksomkostnin- menkollbanen og Saugbrugs- et lite hus i Rudslip, en forstad mere u'jj til alkohol pr. uke enn

Til nærmere belysning av · Frontkjemperkontorets virk­somhet skal j eg lese opp u t­klipp av Aftenposten og «Fritt Folk» «de siste par år av

krigstiden:.. (Gjør det). Det er hevdet av Olaf

W. Fermann at F.kontoret hadde et humanitært formål og på en måte kan sammen­lignes med RØde Kors.

Selv om polisene til fordel for frontkjemper barna hadde vært tegnet av RØde Kors hadde de vært absolutt ugyl­dige. fordi formålet er ulovlig og forbrytersk!

Når RØde Kors hjelper fienden, da skulle det handle i sin rette ånd! Hjelp til frontkjemperbarna på den­ne måte er forrederisk bi­stand til fienden! Det samme er hjelp til sårede!

• . Advokat Ramm: Midlene til

F.kontoret var anskaffet på en ulovlig måte: Det var straffbart å yde bidrag til

· kontoret med det formål det her gj elder NB. Han kommer

ger. foreningen ga hver sitt store til London. De kalte seg Peter han over hodet tjente. Nå ble belØp til disse forsikringene John Krager og Helen Joyce politimannens interesse vakt for for barna. Beløp gitt til fal- Krager. I virkeligheten dreiet det alvor, han som opprinnelig bare nes efterlatte ·ble iallfall til seg om ekteparet Cohen fra New hadde tenkt på å knipe en hake­å begynne med holdt på se- York, som helt siden arrestasjo- korsmaler på fersk gjerning. Po­parat konto. Det ble ikke nen av de't) kommunistiske spi- litimannen besluttet seg til å

Parts- og vitnefor­klaringer:

Av 'Partsforklaring av fru øvet tvang mot Idun. Det er onpar Rosenberg, der som be- inngi rapport. KoTt! ettE![" beg'yllte Gudrun Aspesletten : da heller ikke påstått. kjent ble dømt og henrettet, var det hemmelighetsfulle MI 5 å

Mannen, Jon Olaf Aspeslet­ten faldt ved Leningrad 22/4: 1942. Polisen er utstedt 2 år efter mannens dØd, og kunne derfor ikke ha ansporet ham til å melde seg frivillig. Hun kunne ikke huske om polisen var bilagt med en skrivelse fra F.kontoret.

Rettens formann fandt dette sansynlig og vitnet BjØrn Noreger provet at det i alminnelighet var vedlagt po­lisene oversendelsesskrivelser.

* mistenkt,. aV J!'BI for spionasje. trekke sått nett rund'b Harry ~ Av akkvisisjonssjef i Idun, Da den kommunistiske sjef- deric Haughton.

Gregers Fredrik Schubelers spion Abel ble arrestert i 1957, Det kom snaI1J frem at den 46 forklaring: fant FBI-agentene i bans papirer årige Miss Gee næret forhåpnin-

Funksj onær i Idun Halvard også fotbgraf'ier av ekteparet ger om å bli gift med drukken­Hansen (NS) kom med disse Cohen. bolten. Haughton. Dette håp gjor_ forsikringsforslagene, og vi Siden den tid var de't i alle de at hun var som voks i hans fant ikke å kunne avslå. Vi land utstedt stikkbrev på ek'te- hender. Haughton igjen hadde var kjent for være et «jøs- paret Cohen med flere fotogra- et'tJer sine besøk hos antikvar­singrede» og ville ikke ta risi- iler, men likevel kunne altså ek- bokhandler Krager rikelig med koen ved å nekte vedkom.. ~paret under dekknavnet Kra- pengemidler. Nå gjaldt all opp­mende tegning. Vi fØrte en ger få i stand en. ny spionasje- merksomhet mannen som ekte­vellykket kamp for å motar- gruppe i London. paret Krager lever'1Je videre til. beide beslag i patrioters po- Ved siden av dem på ankLage- Til s[utt gikk det som i en ekte liser. benken befant seg også sek- brtitisk kriminalroman. Ann i

Heiberg: De sier De tre- retær Ethel Gee og den an- arm marsjerte ekteparet Krager, Av Olaf W. Fermanns for- nerte andre krav. Hvorfor satte ved admiralitetes under- alias Cohen langs sydbredden av

klaring: trenerte De ikke da barne- vannsstridskrefter i Portland, Themsen mot Old Vic_ Theater. Hvis RØde Kors hadde nek- polisene? Harry Haughton. Denne spiorn- Plutselig kom Gordon Arnold

tet å ta seg av de sårede, og * sjegrupPe hadde i oppdrag å Lonsdale til, la vennskapelig falnes efterlatte ville det vakt Av Yngvar Haarbergs for- skaffe til vede allesla~ opplys- hendene på skuldrene 'tJi1 dem og uvilje. Røde Kors's motto og Ilinger om det britiske ubåtfor- skjøv seg mellom dem, ikke uten formål er barmhj ertighet mot klaring: svar, som med sine fmsknings- galant å ta den store innkjøps-

l tt l 't'k Front Han forklarer at han er o. al e uanse po l l . - - og 'forSø~Sinnretninger hovedsa- k:urv fra fru Helen Kriigers hånd. k · k t et rbel'det lIt r. sakfØrer og forsikringsjur-

Jernper on or a kelig er stasjonert i krig~havnen I dette øyeblikk trådte en f d l·· t d t tet idisk konsulent i Idun. Han ra enne mJe a e y Portlan..J pa" den engelske syd- bredskuldret mann bort til dem .inn på en frontkjemperskole . t oll'sene var uØnsket "'u. handgripelig hjelp, drevet av SIer a p , kyst. _ som i et ek'tle kriminaldram. a som riktignok gikk U,t på å l'k f h Id e lå nestekjærlighet. Vitnet had- men s l som or o en . Ethel Gee og Haughton hadde av krim-millionæren Agathe

skolere ~~terte fr?ntkjem- de i 1941-42 forelagt dette an fo~stod v.i at akkvisisjons- i kraftl av sitt yrke adgang til Christie: «Detektiv-Superinten­pere for SlVil~ arbeId.. Me~ forhold for RØde Kors i Genf: a~delmgen Ikke ku~ne und- hemmelige dokumenter, til tek- dant Smi~h, ScottJ.and Yard», sa han pekte pa en. artIkkel 1 ,!?~e tan}{~!:~~ 0E:e~~!,.holdt l sla seg~~en .. ~an ~:er at de ..•. iJ~~\Aata-om kJ;i.gs:skib~e og tilllan. kort- og arresterte.ne tre .

. Aftenposten, -hvori ble ~~oeIiferlt'0m.vensj(')nerravm9. ~t!Slb Segf~ra t~e.frent:o lden. henunelig'e marmehåndbok. Haughton med den kvinnelige at de~ var .avsatt.1 tune l Vitnet hadde i RØde Kors ~emper-pohser. Idun prøvet Miss Gee forvaltet dessuten ar- kollega Miss Gee satt! allerede på uken til «NS-IdeologI». - Han som visepresident under pre- l det lengste å undgå a bØye kivet med d.e hemmelige kon- politivakten. Man fant ikke bare hevdet at det ble anbragt sidenten direktØr Heyerdahl seg for E.D. og departemen- struksjOIlSitegninger. d hemmelige pa.pdrer men også frontkjempere på inndradde ogSå arbeidet for politiske tene etter frigjØringen da Denne rf'orre'tlning ville sann- ~eren, med h~i1ken. mel-bondegårder (som. forpa~te- fanger under okkupasjonen. kravet om pengene kom. synligvist ha gått ganske rolig dingene ble formidlet, pudder-re). Med hensyn tIl vervmg, Han foreslo dir. Heyerdahl videre i noen år, hvis ikke en av dåser med hemmelig rom og an-henviste han til dommen innkaldt som vitne. Rettsformannen lagdom- spionen ,nemlig Haughtbn, en net til fage'tl henhørende. Retten over BjØrn Noreger. - «Det O.r.sakfØrer Heiberg: Ble mer Rikheim: tidligere mari~ som 'V'ar IIlIendte de resultatrike engelske foreligger ikke fyldestgjØren- driften finansiert av tyske Det var De som behandlet ganske sterkt henfallen ~ al- siOIner og deres russiiske agent­de b.evis for at det foreligger penger? - Vitnet: Nei. Front- denne saken for Idun i 1946/ kohol, hadde kommet i strid med fører i tu1Ct:h.us for lf!ra femten vervmg~ (ved ko~t:oret). kjemperkontoret ble motar- 47? - Haarberg: Ja. en av sine kolleger. til fembg1;yve år.

Axel Ramm kritISerte den- beidet av tyskerne. Til det Rettsformannen: Mente De Beruset som vanlig, malte han Om denne pI'(l5eSS har våte ne del av dommen, såvidt re- her omhandlede formål: Ut- at Erstatningsdirektoratet opp et halækors på e1l styklæ aviser' fortalt i det vide og brede, ierenten opfatt~t ham. Ugyl- styrspolj.ser til fallnes barn kunne gå rett på Idun og papir ~ skrev under: «Din, for- skriver elt. i «Deutsche Woch~n­cligheten av: pOlISene er aven ble tegnet efter dØdsfallet. utenom de forsikrede? dømte Jøde!» ZeJ."'tlung». Bare at Secret Service slik art at den kan gjøres Det ble ikke skiltet med slike Haarberg: Det var krav fra nenne kollega, som med rette først ble oppmerksom på leka­gjeldende overfor de gOdtro- pOliser fØr de dro til fronten, E.D. og bilagt med uttalelser ble. opprørt over denne betegnel- &jen da en: av sovjet-spionene ende forsikrede. selvsagt. Frontkjemperkon- fra Finans- og Justisdeparte- Sle, vetndte seg i sin ergrelse 'tlil en tegnet et hakekors, fortier alle

Frontkjemperkontoret toret var i Stortingsgaten 12, mentet. enkel politimann i havnen i Port.. med beundringsverdig taI.dL har ikke rettslig adgang til å og ikke noe annet sted! Kon- Rettsformann Rikheim: Og larnd ~d HOiSkins. Han forsik.. ha hverken rettigheter eller toret drev overhode ikke med. det mente De var ti1strekke- ret Hoskms om at ~ var sikker

,forpliktelser! verving. Hg? på at en. viss Haughton var en - Lagdommer Diek Hen- Fermann fremhever at Haarberg: Ja.

iiksen: «Ikke rettslig adgang kontoret ble drevet i full for- Dommer Rikheim: De er jo til å ha forpliktelser?> ståelse med presidenten i RØ- jurist og overrettssakfØrer?

Advokat Ramm leser opp en de Kors - Fl. Heyerdahl. Haarberg: Ja. · proklamasj on om verving og * utelater underskriften. Av Bjørn Noregers forklar-

- Rettens formann, lag- ing: FRA PROSEDYREN: ,dommer Rikheim: «Fortsett Han var sjef for front-sitatet~. Det viste !seg da at kjemperkontoret. Han rede- Gunnar Heiberg: Retten ef­denne stammet (ikke fra F. gjorde for kontorets uteluk- ter polisene er barnas. Den kontoret) men fra et tysk kende hUmanitære hjelpe- har ikke tilhØrt Frontk!jem~

.kontor i N:obelsgate lO! Po- virksomhet. Verving ble over- perkontoret. selskapet har liseneerundertegnetavBjØrn hode ikke drevet. påtatt seg en forpliktelse

: Noreger, og funksjonær i ,Vitnet blir presentert for overfor godtroende tredje­_ Idun, NS-mannen Halvard en fotostat som han bestemt mann. lIdun har sviktet sitt Hansen. sier ikke er kommet fra kon- tarv overfor de forsikrede ved

Idun måtte vite at de inn- toret. Kontoret var en torn å undlate å vareta deres in­'gikk på en rebrobert avtale. i øyet på tyskerne. Med hen- teresse. n;trektorate~ for fi­Derfor har selskapet intet syn til disse utstyrsforsikrin- endtlig eIendom fIkk Oslo

:krav mot staten. ger, valgte jeg Idun fordi jeg Sparebank til å utbetale kr.

rettholdes. Polisene var ingen belØnning for frontinnsats. -Rimelig sosialforsorg av barn kan ikke bli ugyldig av den grunn at den dØde forsørger var frontkjemper.

• Advokat Axel Ramm:

Man må huske på at Norge var i krig med Tyskland! Det er mulig at okkupasjonsfor­holdet kaumflerte den øyne­springende ugyldighet en smule. Det er her nok å på­vise at avtalen er ugyldig. Dette har automatisk følge for tredjemann.

ALEXANDER LANGE. Påstanden var ....... statens mente at selskapet var på- 200,- innestående pa hvert

1'<" I b Dette k e ikke opp- . T ~AG 29. APRIL 1961 'vegne at Idunspåstand i ho- litelig og ga reale oppgjør. am. unn ....,vI

ArIllNlct

BU.~&D _ ..... I. ø. lmIaa

Te1dlID ••• - OIIID

WMØ'''-M __

Bes.. .. 2 ..... a

, '.. ~ • ) e

fIIIIe lab. ... l-y ....... _ l':I!IIIa - ...... lDIIt

'1M ta.,. Mn .... ,. ....

lia ••• ,,_ 2

'l

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

(Forts. fra s. 5) ter opp en hær; - diet kan ikke ..J:l;tt ~ ~ <Ifta &nHM 64 ~ ~ .. EUROPA OG NATO J.l~~ .. ~'Ui~:§:;?- ~ :"1 ~~ -~-: - -::?-~-' --

=.vt~51~ """"'~ =,~ ~ ';!: ~ Æ -~. .';du,;' ~ ~ . ~ --::iJ, ibJower at NATO-styrkene i. kunne komme 1liJ Europa? Europå slku!1le bringes IOPP i' Sjøveien? Hiirtller holdt på å « GENTLEMAN SFORBRY -filrt;i ,senere fomøyet han mekke de alliertes skipsfart !~~» TIL~~AR~ dette til 90 diViisjoner. «Det i Atlantetr,en uaktet han bare Sympatien for" skapspren­kan gjØl1es, det må gjøres,>. hadde 22 u.Jbåte;r. De andre geren Anker Rogstad er stor Men det er i k k e blitt gjort. 35 var for emå (250 funn). og tydelig i de fleste Oslo­Det «'skjold» som i dag skal De kunne ilkike brukes i At- aviser. Ved·· siden av sine møte den eventueNle fiendtJli~ Lanteren, men måtte hoLde seg skapsprengermeritter er han ge millionhær er li følge de i Nordsjøen. - Men Sovjet jo nemlig også en av morder­siste opplysninger 00. 40 ,divi- ihar mange hundre u-håter av ne fra okkupasjonstiden, lOg sjDner 'klar til innsats, men nyeste 1Jype. De opererer i alle dermed jo en kDllega av fDr­spredt orver hele fronten fra verdenshav, også utJenJfor skjellige andre, som dels selv NQrdkJapp til L!l1easia. ~as kyJSter og 'VIiI umu- utfØrte de blodige jobber og

NOl'ge eir ogsa med i «skjol- liggJøre . stø.r<re troppetrans- dels satt trygt i bakgrunnen diet». Deska,l «hQlde nord- porten sJøvelen. og gav ordre til dem. Lenge ffiJanJken» med en. brigade i Pr. fly? kunne en jo ikke tro at den-NQrd-No:ga og en i Syd-Nor- Det antas at Sovjet dispo- ne pene Dkkupasjonsmorder-ga eNer ~alt ca .. 15000 mann. nere~ 25000 fly og.dessuten en Dgså virkelig var skap­IX;t er Siikike~ mgen SDm vil tJalilriikla ~atkettbat~er. I~- sprenger, men nå har han da mlssUDnl6 var f?rsvarsledelse geno ameri\klansk president vil tilstått, så det er ingen vei dens QPpg8!Ve a 'hoLde vår bega den dumhet, eller rette- utenom å akseptere den tris-2000 km ~ange grense med r~, sagt forbry1lelse å sende te sannhet. Til gjengjeld blir derme. vesle ~tten og noen Slt~. km:~ beste ungdom. luft- han da betegnet som «gentle-foreldede InJaMnielBartøyer. Tys- veIen. thl Europa før himlen mansforbryter O l k o .alHaN kl M f o k··l .» aven s 0-

de~e Dsa ]hl . di' .di I annerled:s. på der t' '~~L2. . .3en ?redsa S Jer.,. Vi a vis, og det synes vi er svært eL. e . la; 'e 1/4 mi1lion e ga 'lRlUe man er og ar. betegnende ·d d t . N Og o ih:ar Eisenh' , Sl en e var en-

mann loo;,ge, og de var på sa' . .. owe: l gelske gentlemen SDm stod langt nær Sla utsatt som Nor- 1959 sagt noe som bør enn- bak d bl d· .. . ge er i dag. dres: e .' o l~e gJernmger l

Hva nu Sovjet angår kan «Det går ilkkie: engang an å okkupasJ onstlden. 'dr o * en ~e~ med at det har ca. . ømme om a føre krig på ØST OG VEST

4 malhoner mann ktlar til inn bakken». ' sats, og at det kan spe på med Med andre lOrd: NATO har HJEMME BEST rnID:st 32 000 panservogner ilkke troipipter nok mI å kunne På Cuba, alle gode nDrske og 25000 fly. Det skrøpelige ta det opp med Sovjet-Sam- venstlreradikales forjettede NATO"'skjd1d:et kan med an- veldet i kamp med fkonven- land, er det nå blitt vei i vel-~re. ol1d !ikke gjøre stort for sjonelle våpen. linga. Efter et mislykket opp-a hindre en evelIltueJl rød :mil- rØrsflOrsøk mot Castros blDdi-lionflom li å vaske over Vest- Hva så? .. . o O. ge diktatur, som Dagbladet Europa og sope de siste splirn- H~ har VJ.! IgJen ror a stå l berØmmet og berØmmer så ter av «SlkjOildet» med seg uti NAT~ og kjempe Ame~ sterkt, er en nå igang med AtJlanteren. _ kiam:p. Det eneste IfIonnuitige det reneste landssvikoppgjØ-

En kriger medlmre skjDld er JO at de 13 europeiske ------------­kan naturligvis ikke vinne NATO-maikter og de 3 nøy­noen seilr. Han må iha et sverd tra1e!: Sverige, Sohweiz og Bak k.lilSene også, og det er USA som skal Spania sI1år seg sammen til en være svel'diet, som skal hugge eUl'Olpeiskbloikk lOg kjemper (Forts. !ra s. 4) inn og ihakke fienden i styk- for Europa, som er den hvite . kler. manns 'ViirIkelige hjemsted, mstrene rummet. ute i korridoren

Alt dette høres bra og trøs- hVDrfl'a. ~ h~ ledet ver- treffer .u~enriksminister Baudouin tefuililt ut. Teorien er flott. den:sutvilclingen gJ,ennom utal- den britISke sendemann, Sir Ro­Men den kritiske europeer 'Vil te generasjoner. Det er il dag nald Campbell, som har ventet på uten lå belhøve å ten:kleseg onde krefter i gang flOr å slet- ham. Den ellers så beherskede om si: «Værre ønsketenk- te den hvite mann av histo- enge1'lkmann er for fØrste gang nång har jeg a~dri vært l,loo rien,og hans EurDpa av geo- .opphisset - hvorfior har man ik­ror. _ Hrv10rledes skal USA grafien. Hian er i dag det ke innbudt ham til dette møtet? flå sme styrker over til Eu- eneste menneslke på denne «Vi er forbundsfeller», sier han, ropa ihvis det da il det hele jord vi kan kritisere uten å «og del'for bØr vi treffe alle be­tatt lykkes å sette QPP noen: komme i lfengsel. Han trampes slutninger i fellesskap!» UllIlJsetningsihær der borte? på, hundses og spottes og får Baudouin er fullstendig ut-

ret. Det er næsten så alle de gode som leser Dm dette kan drØmme seg tilbake til hine gylne dage i 1945: «Arresta­sjonen av privatfDlk rundt om fant sted ved hjelp av så­kalte borgerkomiteer, som i gDd tid var oppnevnt av re­gjeringen blant dens mest pålitelige folk. Når politiets biler kom, pekte komiteens medlemmer ut mistenkelige. I de improviserte konsen tra­sj onsleire ble det ikke sørget for mat, og det var også snaut med vann, og flere ble syke». Ak ja, disse kubanerne er fæ­le. De har til lOg med henret­tet 29 «kontrarevolusjonære» landssvikere! Det er hjemme­frontorganet VG som korser seg over alle disse hendelser.

* BLOM OG BLOM, FRU BLOM!

måtte de lage selv på verkste­der og fabrikker i ghettDen.~ Og da dette naturligvis fØrte til blodsutgydelser, tillegger bladet general Jodl, som selv ble dØmt SDm en grufull nazist. til å henges, fØlgende ytring: «Det SS-svinet! 75 siders skrytende rapport om ned­kjempeisen av disse forsvars­lØse menneskene!»

* PRISVERDIG JØDE Når vi fØrst nevner dette

pussige bladet VG, som er så. glad i negere og slik en fa­natisk motstander av «rase­hovmod», så har det sin inte­resse lå sitere hvorledes bladet beskriver jØden Zuckermann fra et av de israelske kollek­tivbruk. Pussig nok ligner denne jØden påfallende på de foraktelige germanere: «Han har skiftet ut sverdet med plogen, men han er ennå en mann som sikkert kan yte en innsats om det igjen skulle bli krevet. Han er hØY og kraftig, måler mellom 180 og 190 cm. BlåØyet lOg blond og han har en naturlig ro som ofte preger en sterk leder. (Flihrer?).» Kanskje det kom­mer av at det er en mann med det svært norske navn Klei­van som er bladets Jerusa­lemkorrespondent. Men «,Fy» likevel!

I Hafskjolds injuriesak mot Morgenposten lDt den berØm­melige Knut Blom sitt vidd spille over den tåpelige avisen FOLK OG LAND, som til og med ha:dde påstått at ghetto­en i Warzava hadde gjort opprØr mot tYSkerne, noe som fØrte til sØrgelige fØlger. Na­turligvis er det ikke så greit for oss å være på hØyde med en Knut Blom, men pussig nok forteller nå Bloms eget hjemmefrontorgan VG om «den tyske SB-offiseren gene-ral stroop som hadde kom- blir også Bruudouin saklig igjen., mandoen over de styrkene Vi vil ikke tilbakekalle vår sende­som knuste ghetto-opprØrer- mann i London», sier han. Og så ne». Bladet forteller ellers fortsetter han: «Jeg f.ormoder at tnere som står i stil med den SØr-Afrikws sendemann skal re­blDmske historieskrivning: presentere den britiske regjering­«Miriam forteller med bitter- under Deres fravær». het at de hadde det vanske- De herrer reise sammen med lig med våpen, noe klarte de meg», svarer Sir Ronald Camp­å stj eIe fra tyskerne, noe bell.

,«Da vil jeg ta avskjed med dem

Nå blir det avgjØrende «Ja» gitt videre til de franske uncler­handlere, dog sammen med noen nye forslag. Det går ennu noen tid med henvendelser frem og til­bake. Klokken er fire om efter­middagen da general Weygand telefonerer til general Huntzing'er: «Vi gir Dem fullmakt til å under­tegne».

også», svarer Baudouin, og det; varer ikke lenge før de trer inn i rummet. De forholder seg andex­ledes enn Slir Ronald Campbell: de tar avskjed med varme ord og uttaler håpet om at Frankrike SIIlart må reise seg igjen efter dilslse tunge slag.

Og så er den franske uten­riksminister påny alene.

Saken er jo nenrlig den at tov till å dø fIOl" et FN som kjørt og irritabel av sorg og trett­der lilkke Ifinnes nOie sterIkt; S1ll:lU'It er en dJorsamling av ku- het svarer han heftig og bittert: ikirigel1sk og offervillig Amerika lørte, og tor et USA slOm etter «Hvis den britiske regjering ville hvis høyeste ønske det er å dø alle so,lemle(rlker å dømme er henvende seg til tyskerne .og opp­for oss. Dertil er moral,en flOr i oppløsning. - Skal vi euro- nå en utsettelse slik at vi ikke skraL Den engang 'høyt for- peere finne oss i dette? måtte treffe en avgjørelse om vå- Englenderne går gudedei F. D. RODsevelt førte~ . Deit eneste fornuftige forlpenstillstandbetingelsene på så jQ en po!l.irtiiikk som var ahso-' den hvite mann er å rette kort tid, så vilde jeg være takk­lutt holsjevilkvennlig. Hans ryggen og ble ,elIl hel kar igjen. nemlig. I øyeblikket er det meg store ide ",ar at USA og SDV- Bygge opp sin egen stein- imidlertid ikke mulig å under­jet j fellesskap skulle styre harde blokik, som er rustet til holde meg lenger med Dem».

FOLKOG LAND KierschowslJl;. 6, 0810

Telefon 37 76 96 Boks 3214

Slutten vår jOI1d, og dia han dessverre te!Ilnene og hevder en bein­tikk aruednling å holtre seg i hard lOg barsk nøytralitet. 3 presidieiDJtperioder, har hans Blokken vil dia hli ~att i fred. virksomihJet ganske sikkert Den vil jo hestå alv verdens satt både dype sår og dype arr beste Isoldatnasjon, som ikike Klokken er nå .otte. Ennu en i den iamerlik!ansike fJDlkesjel.1 ~r noe høyere ønske enn å time igen til svaret må være Det vil nok ikke hli noe bh latt uantastet lOg som vil levert - - -stormløp til flanene den dag dø for dette sitt krav om nød- Minlisterrådets holdning har AmIerikas pres[dent sender ut vendig. endret seg - nå er alle for å OPPI'OP etter friivil.lige til å I Så kan jo USA lOg Sovjet anta betingelsene fordi de ikke dra orver til Europa for å slå. slå hverlIDd:re i hjel så mye ser noen annen utvei. Heller ikke ilhjelen miJiIion russere e1ler de vil på s1agfeltet rundt statspresident Lebrun vegrer seg mere. De Heste blir nok siit- Nordpolen. lenger - men i sin hård-oon:de dier de sitter lOg flirer Konrad Sundlo. nakkethet sier han: «Pass bare bare: «Amerilm er godt nok på, de italienske betingelser vil ror OSlS!» bli uantagelige, og da er alt om-

Men. hvis USA tross alt set- A'Y8I'ml' i «.Folk og Land» sonst».

22. juni, kliOkken 22.,30. uten­rikSlninister Baudouin ser påny den britiske sendemann, Sir Ro­nald Campbell hos seg. Engelsk­mannen er kjØlig og korrekt s.om alltid. Men han kommer for siste gang: Han vil reise.

Baudouin blir forblØffet .over dette. Hva skal det bety? «Reiser De efter ordre av Deres regjer­ing?» sPØr han ophisset.

«Jeg tror å k.omme min regjer­ingS ønsker i forveien når jeg reiser», svarer Sir Ronald Camp­bell flegmatisk. «Jeg vil informe-re Dem om 'situasjonen. Et en­gelsk skib ligger ved mufuungen av Gironde. Det vil ta meg og ambassadens samlede personale ænbord».

Likeoverfor denne nøkternhet,

Abonnementspriser: Kr. 30,- pr. år, kr. 15,- pr. halvår i Skandiruwia. Ut­landet forøvrig: kr. 35,- pr. år, kr. 17,50 pr. halvår. I nøYtralt omslag kr. 40,- pr.

år, kr. 20,- pr. halvår.

LøssaJg '15 øre

Annonsepris: 32 øre pr. millimeter

over en spalte. Bruk postilrom. IMBO.

ut(1i1Jer AlL ~ O(J Land

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO