zoon politikon 2000/1: maktens mange ansikter

Studentavis for statsvitenskap nr. 1 2000

NP O L I T I K Oz o o n

Nordby om gasskraftBondevik vs. Stoltenberg -spill om regjeringsmakt eller et genuintønske om gasskraftverk?

Kutt på hovedfagFærre kursoppgaverskaper misnøye i fagutvalget.- Vi trenger skrivetrening!

Intervju med Gerd Liv VallaMektig kvinne med fortid somradikal student. Nå vil hun fjernefylkeskommunene.

Forskere slippes løsForelesningssamarbeid medDagbladet. Statsvitenskap uttil folket!

Studenter - skjerp dere!Tidligere medlem av Fagutvalget,Halvard Leira, kommer med krasskritikk av studenter på statsvitenskap.

Vi fester som aldri førSosietetssidene bringer eksklusivebilder og reportasjer fraOphelia og Helga Enghs.

Maktens mange ansikter

Leder

Redaksjonen

Redaktør: Siri Lassen

Journalister: Astrid Engen Anna Therese Klingstedt Per-Erik Torp Sonja Tronsmo Svein Martin Marthinsen Tore Wilken Nitter Walaker

Layout: Harald Feed

Adresse: Zoon Politikon Moltke Moes v. 31 Pb. 1097 Blindern 0317 Oslo

Telefon: 22 85 44 11

E-post: [email protected]

Redaksjonenavsluttetarbeidet: 25. april 2000

Trykkeri: Reprografisk Industri A/S

Opplag: 1.000

Foto:Forsidefoto hentet fra www.odin.no

Zoon Politikon utgis av det MachiavelliskeSamfund. Målgruppen erstatsvitenskapsstudenter og andrestatsvitenskapelig interesserte vedUniversitetet i Oslo. Det gis ut en gang isemesteret, med støtte fra Kulturstyret i SiOog fagutvalget på statsvitenskap. Avisen tarfor seg dagsaktuelle og fagrelevantehendelser på faget, samt sosiale tilstelningerog miljø.

Det har i det siste blitt en del diskusjoner om begrepetmakt blant studentene her på instituttet. Debatten fulgteetter en artikkel i Aftenposten som viste at for en av femstudenter var utsiktene til makt det viktigste når det gjaldtvalg av studium.

Statsvitenskap burde ikke studeres ut fra et ønske ommakt for maktens egen skyld, men ut fra et ønske om åvære i stand til å gjenkjenne hvordan makt brukes og kanmisbrukes. Studiet av statsvitenskap er et hjelpemiddel tilå forstå politiske sammenhenger og forklare hvorforhendelser inntrer, både på det nasjonale og det inter-nasjonale plan.

Gjennom økt forståelse er kunnskap derfor også makt,en makt man som akademiker bør være seg bevisst, ogbruke varsomt. Selve hensikten med vår utdannelse errefleksjon fra flere vinkler, og argumenter som måunderbygges. Det er mitt håp at denne lærdommen ikkevil gå tapt i kampen om karrierer, og at søken etter maktikke skjer for makten alene.

Sakens egentlige kjerne er med andre ord ikke ådiskutere hvorvidt man ønsker makt eller ikke makt, menå tenke gjennom hva slags makt man ønsker, hvorfor manønsker den og hva man vil bruke den til.

InnholdOm liberale rettigheter {Flukten til udødeligheten}

Den som dveler i eksamenstankervil høre liberalernes bitre jammer-Hvorfor er jeg dødlig: offer for den

usynlige håndsom elder, avsjeler og dreper?

Finnes ingen menneskerett som iliberal ånd

kan nekte tiden mitt offer?

Vi oppdras til å tro at vi er unikeMen når assimilering er

paradigmets mål:Og Hennes&Maurits bestemmer

garderoben til enhver pike,er ingen mer verdt enn summen

av sin konsumpsjon.-På dette ene punkt er vi faktisk

like.

Vår sivilisasjon har benket segved

meningsløshetensoverflødighetsbord

Ytringsfrihet holdes hellig, menikke rett til liv:

Den fattige sulter i hjel og denrike vil selvmord

Abstrakte rettigheter vil alltid gåforan reelle behov

når man lar de liberalepengespiserne ha det siste ord.

Rettigheter gjør ingen udødelig;ethvert minne vil bli glemt

Ingen husker hvem som døde oghvorfor

Herskerne har alltid foreviget sinerettigheter på pergament

Det bestående tilberuforanderlighet

-Femti år er en anseelig alder foret evig monument

Hva man har rett til, er alltidsituasjonsbestemt

Føler du deg verdifull? �For meg?Glem nevrotiske menneskeretter;

uendeligantall enkeltskjebner brolegger

menneskehetens veiI ettertid lever kun den kollektive

sumVit at den eneste som ditt liv

ikke er forgjengelig for, er deg.

(Hold Infinity in the palm of yourhand. And Eternity in an hour)

Asle Toje

Nordby om gasskraft 4

Politisk spel - for mot, mot for 6

Opseth om EU 7

Maktkåte statsvitere? 8

Lavt budsjett og høye timetall 10

Kutt i hovedfag skaper misnøye 11

Fagkritisk dag 13

Studietur til Brussel 15

Intervju med Gerd Liv Valla 16

Instituttforelesninger 18

Hvorfor overses PT på mellomfag? 20

Hvilket regjeringsskifte? 21

The Political System in Italy 22

Skjerp dere! 24

Zzzeminar 25

Proteinimperialismen 26

Reisebrev fra Australia 27

Partytime! 28

Verdens beste lesesalssituasjon 30

4

Z oon Politikon nr.1 2000

Regjeringsskiftet � renmakttaktikk?

Den 9.mars kl. 20.40 falt regjeringen Bondevik med 81 mot 71stemmer, etter følgende kabinettspørsmål: ”..dersom forslaget ..omikke å svekke forurensningsloven.. ikke skulle bli vedtatt.. kanRegjeringen ikke lenger ta ansvar på et slikt grunnlag, og jeg vil i såtilfelle ta konsekvensene av det..”.

Av Siri Lassen

Enden på visa ble som kjent at Stoltenberg ,og Arbeiderpartiet vil styre som mindre-tallsregjering frem til neste Stortingsvalg. Denparlamentariske situasjonen har imidlertid ikkeendret seg fra forrige Stortingsvalg, da Jaglandsatte seg i en særdeles sårbar posisjon med detmagiske tallet 36,9%. Så hva er da endret sidensist? Var det Arbeiderpartiets maktlyst som lå

Trond Nordby er

selv motstander av

gasskraftverk.

bak råkjøret mot regjeringen, eller var det etekte, brennende engasjement i partiet forbygging av gasskraftverk?

ZP intervjuet professor Trond Nordby for enoppklaring av situasjonen.

Motivene bak- Det er aldri godt å vite noe om hvilke

5


motiver som ligger bak handlinger, og det erfarlig å redusere politikk til ren maktkamp.Stoltenberg mener nok at det er riktig å byggegasskraftverk fordi de totale utslippene vil gåned, men det er også taktiske og strategiskeoverveielser som ligger bak. Det var sterkeføringer for å gripe makten nå. Arbeiderpartiethadde satt seg i en �dødens posisjon� etterJaglands krav om 36,9% støtte, noe Stoltenbergikke var forpliktet av.

Instrueringsmyndighet- Det er videre viktig å se på det

konstitusjonelle elementet. Stortinget kan iutgangspunktet instruere regjeringen medhensyn til lover, og det var først i siste fase avsaken at Lovavdelingen i Justisdepartementetkom med sine betenkninger. Sakens kjerneligger i at de som ønsker bygging avgasskraftverk ikke ser det som noe problem åendre loven, mens motstanderne hevdet at detteer et stort problem. Det virker likevel sværtmerkelig å endre en lov uten en ren fagligutredning på forhånd. Et helt annet element erhvilket signal Norge sender til det internasjonalemiljøet ved å bygge forurensende gasskraftverk.

Taktikkeri- Det store spørsmålet er om noen i det hele

tatt vil bygge ut. Det ligger et sterkt innslag avtaktikkeri i å satse så mye på et vedtak somkanskje aldri realiseres. En annen sak er at medså mange usikre variabler som det foreligger igasskraftsaken, vil man aldri kunne ta enbeslutning om noe som helst. De som ønskerbygging av gasskraftverk forutsetter at det totaleforbruket at kullbasert kraft vil gå ned. Hvis manimidlertid venter fem år med å byggegasskraftverk til man har ny teknologi som kangjøre utslippene mindre, vil det totale forbruketreduseres i løpet av en 30-års periode. Ved brukav gammel teknologi er spørsmålet hva som vilskje i årene etter de fem første.

Et siste spørsmål Nordby, hvorfor var Høyremed på kjøret mot regjeringen, var det for årydde plass for Arbeiderpartiet?

- For Høyre hadde ordet fanget. De troddenok også på riktigheten av å bygge gasskraftverk,men det oppsto en situasjon hvor ingen avpartene kunne fire. En annen sak var at Høyrehadde blitt holdt utenfor Sentrumsregjeringen,og Jan Petersen hadde gode erfaringer med åkjøre et hardt løp mot Regjeringen, blant annetfra budsjettforhandlingene i �98. Strategi ogtaktikk vil kunne forklare styrken iengasjementet, men det er viktig å understrekeat politikere ikke er rene machiavellianere.

Frederic Hauge om regjeringsskiftet: - Det

kommer til å stinke gass av Jens Stoltenberg i 30år!

Smart nasjonal strateg?

�...merkelig å endre

en lov uten en ren

faglig utredning påforhånd..�

�Det store

spørsmålet er om

noen i det hele tattvil bygge ut. Det

ligger et sterkt

innslag av taktikkerii å satse så mye på

et vedtak som

kanskje aldrirealiseres�

6


Av Tore Wilken Nitter Walaker

For og mot, mot og for

Problemet for dei

borgarlegeregjeringane var at det

borgarlege �unntaks-

partiet� var ueinigmed regjeringa i sak

Også

Willochtapte

Handlar politikk om å forfølgje sineideologiske posisjonar eller blirpolitikk til av andre grunnar?

Willoch-regjeringa vart felt i 1986 avstemmene til Arbeidarpartiet (som stemte motnoko dei var for, men for å felle regjeringa, somdei var mot) og Framstegspartiet (som stemtefor noko dei var for, og samstundes for å felleregjeringa, noko dei var mot). I 2000 vart

Bondevik-regjeringa felt avstemmene til Arbeidarpartiet(som stemte mot noko deivar for, men for å felle

regjeringa, som dei var mot) og Høgre (somstemte for noko dei var for, og samstundes for åfelle regjeringa, noko dei var mot).

Både Bondevik og Willoch var borgarlegeregjeringar som ikkjehadde fleirtal påStortinget men kunnedanne fleirtal ved hjelpav dei øvrige borgarlegepartia. I 1986 stilte

Willoch kabinettspørsmål på ei krisepakke forå stramme inn økonomien. I denne pakka lågdet eit avgiftshopp på bensin. I 2000 stilteBondevik kabinettspørsmål på eit forslag om at

forureiningslova ikkjeskulle svekkast. Dettevar på bakgrunn avutsikter til bygging avgasskraftverk medeksisterande teknologi,dersom lova vart endra.

Både bensinavgiftaog gasskrafta var detstor strid om. Beggeregjeringane hadde eitrimeleg håp om åmønstre fleirtal for sineforslag. Arbeidarpartiet

var nemleg einig med regjeringane i sak: atbensinavgifta burde opp/at forureiningslova vareit viktig verkemiddel for å hindre ytterlegare

1986 Ap + Frp

Arbeidarpartiet var

einig med

regjeringane i sak

2000 Ap + H

Bondevik måttetilsynelatande

gå på gasskraft

auke i CO2 � utslepp. Dersom det ikkje var mulegå få fleirtal saman med Arbeidarpartiet, så vardet i teorien muleg med dei borgarlege partia.Det vil seie, det eine borgarlege partiet som detstod og falt med: Framstegspartiet i 1986 ogHøgre i 2000.

I 2000 varFramstegspartiet eindel av det tryggegrunnlaget forregjeringa Bondevik igasskraftsaka. Dermedstår vi att med at Høgrevar det eine borgarlegepartiet som var usikkerti 2000, mensFramstegspartiet var det eine usikre partiet i1986. Problemet for dei borgarlege regjeringanevar at det borgarlege unntaks-partiet var ueinig

med regjeringa i sak:Framstegspartiet var mot åheve bensinavgifta i 1986,Høgre kunne gjerne svekkeforureiningslova i 2000. Ergo

måtte det borgarlege partiet stemme for nokodei var imot dersom målsettinga deira var å bergeei borgarleg regjering.

Konklusjonen er at Arbeidarpartiet to gongerhar stemt mot ei borgarleg regjering,tilsynelatande for å felle den. Det borgarlegepartiet som kunne ha redda regjeringa redda denikkje, men fulgte sine politiske prinsipp i denkonkrete saka som felte regjeringa.

Politikk er vel å utøve makt - og derfor gikkdet slik det gikk.

7


Frå maktvegring tilmaktlystNy regjering skapar ny dynamikk.Skiftet av frontfigur iArbeidarpartiet kan også ha skiftafokus i politikken, og brakt nyoptimisme i leiren. Kjell Opsethvarslar EU-avrøysting før 2005.

Av Tore Wilken Nitter Walaker

Stoltenberg tok over som parlamentariskleiar og gasskraft vart plutseleg ei sak Ap kunnefelle regjeringa på. Dette var heilt utenkeleg forThorbjørn Jagland seinast to månader førfellingsvedtaket. Stoltenberg visste at han ikkjeville få så mange andre sjansar førStortingsvalget i 2001.

Greip sjansenI eit e-intervju med Zoon Politikon seier

riktignok stortingsrepresentant og Ap-veteranKjell Opseth på sitt vis at �det var regjeringaBondevik som valde å gå av.� Dette har han jorett i, samstundes som det ikkje endrarinntrykket av at Stoltenberg greip sjansen så hanfekk den.

Gasskraftverk ut i tåka?Heller ikkje blir det noko av gasskraftverka.

Det er for dyrt å bygge, og prisen på straum iNorge er alt for låg. Kjell Opseth er klar:Utbygging av gasskraftverk �er det utbyggaranesom avgjer�. Det ser dermed ut til at Ap ikkje ervillege til å betre rammevilkåra for utbyggaraneutover det Bondevik-regjeringa var.

EU-søknad alt om fem årEU kan ventast å bli ein av denne regjeringas

store kampsaker. Med utanriksminister Jaglandsferske og friske utspel i minne, bekreftar KjellOpseth at �EU-debatten vil tilta både i omfangog styrkje.� Han er til og med villeg til å gå sålangt som å hevde at �ei ny folkerøysting kankomme i perioden 2001-2005�. Dette er klaretonar om forsterka kamp om Europa frå einsentral person i Aps Stortingsgruppe.

Ny velferdsstatDet mest interessante vi kan vente oss frå

Ap er ei �modernisering� av velferdssamfunnet,inspirert av �the third way� i England. Då kanvi også vente oss godtaking av kontantstøtta, atskulen skal bli ein stad å lære heller enn å være,at Posten, Statoil, statsforretningsbankane ogandre statsbedrifter blir solgt, samt eirestrukturering av helse- og omsorgssektoren.

Opseth er stadig med...

8


Maktkåte statsvitere?

I Aftenposten 8.mars blestatsvitenskap fremstilt som etmaktstudium, etter enundersøkelse Aftenposten haddeforetatt. Stemmer dette? Er vistatsvitere kun på søken ettermaemakt eller studerer vi faget utfra interesse?

Av Sonja Tronsmo

Hovedfagsstudentene HalvardLeira og Jostein Askim identifiserteseg helt klart med denneundersøkelsen. Jostein mente athan var en god nok representant forå uttale seg om sine utsikter forframtiden, og det var da ikkenødvendig å fortsette letingen.

Jeg må si at jeg stilte meg sværtundrende til Aftenposten oghovedfagsstudentenes

fremstilling av statsvitenskap, og er dyptuenig i Jostein sin uttalelse om at statsvitenskap

er mer bruksrettet enn hva de mer myke fagenesom sosiologi, sosialantropologi og historie er.Om man har statsvitenskap eller historiehovedfag har ikke så mye å si for hva slags jobbman vil få, det viktigste er at man har hovedfag.Alle disse fagene gir samme akademiske

bakgrunn, den eneste forskjellen er at manstuderer ulike nivåer. I statsvitenskap fokuserervi på studiet av politisk virksomhet i og mellomsamfunn. Søkelyset rettes mot styringsorganerpå lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Fagsom sosialantropologi og sosiologi fokuserer påindividnivå. Saken er den at vi konkurrerer pålik linje med disse fagene både i offentlig ogprivat virksomhet. Dersom man som Askim og

Leira ønsker åvelge utdannelsesom er merbruksrettet ennandre SV eller HFfag, burde deheller tatt etembetsstudiumeller en høyskole-utdannelse. Hvisdet er makt deønsker kunne degjort det langtenklere for seg

selv ved å melde seg inn i AP. De ville i så fallikke vært de eneste, jeg tenker nå på vår nye

kulturminister. Nå hevder jo også blant annetTrond Giske at AUF-skolen er den bestepolitikerskolen man kan gå.

På Blindern utdannes �poteter� ellerrettere sagt akademikere. For å bekreftedenne påstanden viser jeg her tilstudiehåndboken for SV-fakultetet. Der detviktigste ikke er hva man har hovedfag i,men at man får en � allmennfagligkompetanse og ferdigheter i å kunneforholde seg til problemstillinger� å kunneutrede et problemfelt, analytisk og metodisk,samt kunne formulere seg godt både skriftligog muntlig�.

Det er flere hovedfagsstudenter somikke kjenner seg igjen i Aftenpostensframstilling. Selv om mange av oss har et ønskeom å nå høyt i både privat og offentlig sektor,betyr ikke det at vi er maktkåte, men at fagetstatsvitenskap ble valgt ut fra interesse.

�Dersom man som

Askim og Leiraønsker å velge en

utdannelse som er

mer bruksrettet ennandre SV eller HF

fag, burde de heller

tatt et embets-studium eller en

høyskoleutdannelse�

Får man mest makt i solveggen på

Blindern...

...eller på siviløkonomstudiet på BI?

9


Kan sendesufrankert iNorden.

Adressatenvil betaleportoen.

JA,JA,JA,JA,JA,

SVARSENDINGAvtale nr 173 116/241

Kundeservice Tøyen0608 OsloNorge

Norsk Statsvitenskapelig Tidsskriftreflekterer bredden i den stats-vitenskapelige forskning i Norgegjennom artikler, bokanmeldelser ogdebatt. NST publiserer bidrag innen fagetshovedområder:• Politisk teori og metode• Offentlig politikk og administrasjon• Komparativ politikk og politisk atferd• Internasjonal politikk

Medlemskap i Norsk StatsvitenskapeligForening inkluderer abonnement på NST.Foreningen gir ut nyhetsbulletin og tilbyretterutdanning for statsvitere.Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift utgisav Universitetsforlaget medstøtte fra Norges Forskningsråd.

Redaktører:Ivar Bleiklie og Audun Offerdal

Følg med i den statsvitenskapelige forskning i Norge, og abonnér påNorsk Statsvitenskapelig Tidsskrift. Ring tlf 22 57 53 00, fax 22 57 53 53,E-mail: [email protected] - eller send inn kupongen.For mer informasjon: www.scup.no/nst

jeg ønsker abonnement påNorsk Statsvitenskapelig Tidsskriftfra nr. 1 - 2000. Fire hefter i året.

q Institusjon kr 560,–q Privatpersoner kr 415,–q Studenter kr 235,–q Medlemskap Norsk Statsvitenskapelig

Forening kr 415,–*)q Studentmedlemskap Norsk Statsviten-

skapelig Forening kr 195,–*)*) Abonnement på NST inkludert

q Send meg et GRATIS prøveeksemplar

NAVN: __________________________________

ADRESSE: ________________________________

POSTNR. OG STED: ___________________________ 0 23

4 k

l m n

o p

NorskStatsvitenskapelig

Tidsskriftfor statsvitere og andre med interesse forstatsvitenskapelig forskning og debatt

10


Lavt budsjett oghøyt timetall

Av Anna Therese Klingstedt

Budsjettet er nærmest uendret,men likevel kuttes det på hovedfag.ZP spurte instituttbestyrer KnutHeidar hvordan dette kunne ha seg.

- Instituttet sliter for tiden med to problemer:Et for høyt aktivitetsnivå og vissheten omsynkende budsjetter kommende år, sier KnutHeidar.

-Når det gjelder aktivitetsnivået, har detvitenskapelige personalet generert for mangeoverskuddstimer. Normalt skal en gjennomsnittsfast stilling bruke 557 klokketimer påundervisning og administrasjon. I dagenssituasjon brukes det langt mer, og de ansatte harallerede til sammen generert 10 000 timer.Fakultetet har vedtatt at instituttet skal fjernede akkumulerte timene i løpet av 2001. Vi vil

Heidar smiler tappert til tross for kutt

primært gjøre det ved å betale ut staben og vedavspasering til forskningsaktivitet. Hvertsemester hoper det seg likevel opp 3000 fleretimer � tilsvarende 6 stillinger. Eneste måten vikan stoppe denne utviklingen, er å kutte iundervisningen.

- Hva med de synkende budsjettene?

- Vi vil se en reduksjon i studenttalleti tiden framover. Vi vet ikke helt hvormye, men bevilgningene vi mottar perstudent vil også synke, og det til trossfor at vi ikke kan redusereundervisningsressursene tilsvarende.Dessuten vil det ta lang tid før vi vil seat synkende studenttall på de laverenivåene vil gi full uttelling i reduksjon ihovedfagsstudenter.

- Men, er det bare sorgen da?

- Nei, overskuddene fra tidligere år,cirka 1,4 millioner er bakt inn i åretsbudsjett, og vi regner med at institutteter i balanse neste år � både budsjett- ogtimemessig. Det siste håper vi i hvert fall

på. Vi jobber også med inntektssiden. Alleredenå i mai skal vi i gang med videreutdanningskurs� vi håper det på sikt vil gi instituttet mer pengerå rutte med.

Nøkkeltall budsjett 2000 for Institutt for

statsvitenskap

Budsj.-99 Forbr.-99 Budsj.-00

Lønnsutg. 17,8 18,2 20,2

Driftsutg. 2,9 2,8 2,6

Totalt 20,7 20,4 22,5

11


Reduksjoner på hovedfag

Reduksjoner i antall kursoppgaverog en endring i vekttallsfordelingenpå hovedfag er noen av tiltakeneinstituttet har satt i gang for åredusere overskuddet påtimeregnskapet.

Som en del av flere tiltak for å redusereoverskuddet på timeregnskapet (se artikkel påforrige side) kom Undervisningsutvalget (UU)tidligere i år med ulikeforslag til Institutt-styret (IS). Vedtaket iUU, og som også bledet IS gikk inn for, varat antall sensorer påhovedfagsoppgavengår ned fra 3 til 2, hvorveileder ikke sitter ikommisjonen.

Redusert antallkursoppgaver

I tillegg redusereskravet til antall kurs-oppgaver på de firevalgfrie hovedfags-kursene fra fire til to.I den nye ordningenkreves det altså bare tokursoppgaver på i altfire kurs. Dettemedfører også at vektallsfordelingen blir endret.Av totalt 40 vekttall blir nå hovedfagsoppgaventilgodesett med 16 vekttall, metodekurset (STV621) med 6 vekttall og SPSS med 2 vekttall. Deresterende 16 vekttallene fordeles ved at to kursmed kursoppgave får 5 vekttall og de tohovedfagskursene uten oppgave får 3 vekttallhver.

Fagutvalget kritiskDen nye ordningen var studentrepre-

sentantene som sitter i både UU og IS sterkt

uenige i. Britt Skjeppestad i Fagutvalget (FU)argumenterer for at dette redusererskrivetreningen til hovedfagsstudentene, ogmener at det beste ville være å redusere antallkurs fra fire til tre, og opprettholde kursoppgaveri alle tre. I tillegg ligger det et gjennom-strømningsargument i FU�s forslag. Enreduksjon i antall kurs vil sannsynligvis bedregjennomstrømningen på hovedfag, slik at man istørre grad har muligheten til å fullføre pånormert tid. FU argumenterer for at det vedtatteforslaget ikke vil ha særlige konskvenser for

bedret gjennomstrømning, som forøvrig er etuttalt mål fra instituttets side.

Per Kristen Mydske, leder for UU, ser dettepoenget men mener at det er andre hensyn somveier tyngre. Mydske argumenterer for at et avstatsvitenskaps komparative fordeler er detbrede kurstilbudet. Ved å kutte kursoppgavene,men beholde kravet om fire valgfrie kurs, be-holder man et bredt tilbud som gir studentenemuligheten til å spesialisere seg i flerenisjepregede emner.

Av Kjetil Taraldsen

forts. neste side

Britt Skjeppestad fra fagutvalget får lite gjennomslag blant insituttets ansatte

�...dette reduserer

skrivetreningen tilhovedfagsstudentene..�

�..det beste ville

være å redusereantall kurs fra fire

til tre og

opprettholdekursoppgaver i alle

tre..�

12


Andre eksamensformer?Av Kjetil Taraldsen

Etter at man tidligere i å vedtok enreduksjon i antall kursoppgaver på devalgfrie hovedfagskursene, har man påInstituttet i det stille begynt å diskuterealternative eksamensformer.Fagutvalget har lagt frem forslag om åendre eksamensformen i de to kurseneman ikke skriver kursoppgave i tilhjemmeeksamen.

Britt Skjeppestad i FU uttaler til ZP at huner bekymret for den radikale reduksjonen iskrivetrening på hovedfag, og mener at denrelativt økte vektleggingen av skoleeksamen vilføre til større grad av snever pensumpugging.Hun argumenterer for at kursoppgaver oghjemmeeksamen gir incentiver til en merreflektert form for lesing.

Murvegg på instituttetSå langt, så godt. Men kritikken fra FU går

også på et annen side av saken.Studentrepresentantene føler seg overkjørt avde ansatte på instituttet og mener at det er lagtså sterke føringer på prosessene før møtene atstudentene møter en murvegg når de prøver åargumentere for sine syn. Både i UU og IS erstudentrepresentanene i undertall. I UU, somsender anbefalinger til IS, har studentene 2 av 9utvalgsmedlemmer, og kom ingen vei med sineargumenter. I IS forsøkte studentrepresentanteneå få vedtaket utsatt og sendt tilbake til UU fornærmere utredning, men siden de er i undertallogså her, kom de heller ingen vei med detforsøket.

Dårlig kontinuitet i FUArbeidet med å utrede mulige løsninger til

kutt i timebudsjettet har pågått lenge. Høsten

ZPs kilder blant devitenskapelige ansatte indikerer atdette er en oppfatning mangedeler. Dette står i sterk kontrasttil det de vitenskapelige ansattefaktisk stemte for i Instituttstyret.Her vedtok man en reduksjon avskriverelaterte eksamensformer.Frustrasjonen i FU er stor over atdet synes som om man i bunn og

grunn er enige, men likevel møter liten forståelsei Instituttets fora.

De siste utviklinger før ZP gikk i trykken erat det synes som om instituttet er på gli og atman etter hvert kan komme til enighet om merkonstruktive eksamensformer på hovedfag.

1999 fikk fagutvalget gjennomslag for at detikke skulle kuttes i grunnfag eller mellomfag,slik at man foran vårsemesteret 2000 måttebestemme seg for hvordan man skulle kutte ihovedfag. Et problem for FU i så måte, er atmange representanter bleskiftet ut fra høst 1999 tilvår 2000. Kontinuitetenhevdes å ha bli svekket ogmøtene i UU og IS komtidlig i semesteret. KilderZoon Politikon har vært ikontakt med hevder at FUer vel trege i å etablerekomiteer og velgerepresentanter til de ulike verv, slik at man haddealtfor dårlig tid til å forberede seg møtene. Detteerkjennes i stor grad av representantene selv,som mener at man må komme tidligere i gangmed FU-arbeidet.

�Student-

representantene

føler seg overkjørtav de ansatte på

instituttet, og mener

det er lagt så sterkeføringer på

prosessene før

møtene atstudentene møter en

murvegg når deprøver å

argumentere for

sine syn�

�..den økte

vektlegging av

skoleeksamen vilføre til større grad

av

pensumpugging..�

�Frustrasjonen iFU er stor over at

det synes som man

er enig, men likevelmøter liten

forståelse i

Instituttets fora�

13


Mild kritikk ogarrogant professorEr du en av dem som av og til lurerpå hvorfor man egentlig studererstatsvitenskap, og hvilken nytteman har av faget? Da møtte dusikkert opp på fagkritisk dag, oggikk sannsynligvis derfra ikke såmye klokere enn da du kom.

forts. neste side

Den 15. marsble det arrangertfagkritisk dag, ogauditorium 1 varfor anledningenfullsatt. Studen-tene ble antakelig-vis fristet av fag-utvalgets høystrelevante tittel pådebatten: Stats-viter � kan dubrukes?. Deltak-ere var TrondGiske, nå kirke-og undervisningsminister, og Sten Helland,tidligere adm. dir. for Burson Marsteller(informasjonsrådgivning). Som forsvarer avinstituttet satt Harald Baldersheim.

Først innledet den ene...Helland startet med en heller lang innledning

om egen yrkesbakgrunn, fortsatte medstatsviternes rolle i forhold til juristenes ogkrydret underveis med refleksjoner overakademikeres deltakelse i den offentligedebatten. Selve kritikken kom han til først påslutten, men det var en betimelig kritikk som dakom. I sin rolle som arbeidsgiver fremhevet hanstatsviternes manglende kunnskap om detspesifikke, det uformelle og personlige, i tilleggtil kunnskap om �virkeligheten�. Statsvitenskaper i for stor grad et generelt og teoretisk fag, iforhold til de mer yrkesrettede fagene sommedisin, jus og økonomi. Hans utfordring til

Av Siri Lassen

instituttet var en mulig deling av studiet, meden lenger forskerutdanning for spesieltinteresserte på den ene siden, og et bredere,kortere og mer yrkesretted studium på den andre.

Så innledet den andre... Trond Giske vinklet sitt innlegg ut fra sin

bakgrunn som parlamentariker, og stiltespørsmålet om politikk var et nyttig fag når manskulle sitte på stortinget og faktisk utøve politikk

i praksis. Ogsåhan bemerket atstatsvitere haddeovertatt juristenesrolle i det offent-lige, nettopp fordide hadde en heltannen bakgrunns-forståelse for depolitiske prosess-ene enn det jurist-ene hadde. Hanmente likevel atstatsvitere haddebegått sammefeilen, og stilte

spørsmålet: �Skjønner egentlig statsviterepolitikk?� Giskes hovedinnvending motstatsvitenskap var at bak de flotte modellene måman kunne se den politiske dynamikken. Hanønsket seg mer lidenskap i faget, et fag han fantvar �provoserende likegyldig, på grensen tilholdningsløst�. Videre mente han at statsviteremåtte fjerne seg fra den ironiske distansen manbetraktet politikken fra.

Heftig debatt?Debatten som fulgte de to innleggene var

heller tam (muligens preget av en ironiskdistanse). Studentene var særdeles lite aktive,og Baldersheim som skulle forsvare instituttetvar på lang vei enig i det han kalte �mild kritikkmed gode poeng�. Dette ble utdypet med enlignelse om statsvitere som krydder, enten detvar cayenne-pepper eller kanel (meningen var

�Skjønnerstatsvitere egentlig

politikk?�

�...et fag han fantvar provoserende

likegyldig, på

grensen tilholdningsløst�

Jostein Askim, Harald Baldersheim, Trond Giske og Sten

Helland debatterer om statsviternes fremtidsutsikter

14


Bernt Hagtvedt - trossalt en hyggelig fyr!

nok god, selv om budskapet i seg selv ble littuklart...).

Fagutvalgets leder, Jostein Askim, klarte

imidlertid å tenne kamplysten med å ta opptråden fra Helland om det ikke var på tide å åpnefor en mastergrad ved universitetet. Etter enkjapp håndsopprekning kom det frem at ca. 90%av de fremmøtte i salen, ville valgt en slikmulighet om de hadde hatt den. Professor BerntHagtvedt (forøvrig den eneste vitenskapeligansatte ved instituttet i salen) spratt med detteopp av stolen, slo ut med armene og proklamertefølgende: -Å begynne med en mastergrad vilvære det samme som harakiri! Dere vet ikkederes eget beste og dere velger den lettesteutveien! Tar man bort hovedfagsoppgaven enderman opp med en ren yrkesskole!

Zoon Politikon merker seg at de gamlefremdeles mener at de vet best, og at arrogansenlever og ånder i beste velgående oppover ietasjene.

[email protected]

22 85 81 80/81http://www.sv.uio.no/vitenskapsbutikken

Vitenskapsbutikken ønsker å skape oppgavesamarbeid mellom hovedfagsstudenter ved SV-fakultetet og oppdragsgivere fra arbeidslivet generelt. Målsetningen er å gjøre universitetetskompetanse bedre kjent i det praktiske liv.

Vi har bl.a. følgende prosjekter som passer for hovedfagsoppgaver i statsvitenskap:

Arbeids- og administrasjonsdepartementet”Måling og styring av offentlig tjenesteproduksjon””Fra direktorat til aksjeselskap”

Finansforbundet”Omstillingsprosesser og økonomiske konsekvenser i næringslivet”

Forsvarsdepartementet”Forsvarsstudier” - studier innen en rekke områder

Kirkens Nødhjelp”Globalisering og Marginalisering”

Næringslivets hovedorganisasjon, NHO”Entrepenørskap – forutsetninger for regional nyskaping”

Rikstrygdeverket”Velferd i praksis”

Nærmere informasjon omdisse prosjektene kan du f åved å komme innomVitenskapsbutikken. Vi haråpent mellom 12-14 tirsdag,onsdag og torsdag.

15


På studietur i Europas hovedstad:

- Norge er velkommen i EU, og iprinsippet kan vi tørke støv av detforrige forhandlingsresultatet. Mendet haster. EU utvider, og plutseligkan bildet være endret!Jan Grevstad skuet ut over lokalet,og alle studentene nikkethypnotisert.

Jan Grevstad, ambassaderåd i Norges EU-delegasjon var den som klarest uttalte refrengetsom grunn-, mellom- og hovedfagsstudentenefikk banket inn i løpet av Statsvitenskapsstudietur til Brussel rett før påske. Norge klarerseg bra utenfor EU, men vil ha langt mer å siinnenfor.

I løpet av den drøye uken i Brussel besøktede studerende utenforlendingene - mellombarrundene og Karaoke-prøvelsene - NATOshovedkvarter, EU-parlamentet,EFTAs hovedkontor, hørte pånorske byråkrater i EU-delegasjonen, lærte hvordanbli EU-broilere ved EuropeanCollege i Brugge og drakkturkise drinker med NRK-korrespondent Arnt Stefansen.

Et nærmest vanntett fagligog sosialt opplegg kunne værtenda hakket gjevere med etbesøk i EU-kommisjonen.Men er Norge utenfor, så er viutenfor.

NATO også politisk- Også NATO er i

utgangspunktet en politiskallianse, såvel som en militær,sa Arild Isegg, gruppens vert iNATOs hovedkvarter. Likevelgav NATO inntrykk av å væreen ganske annen type politisk forum enn EU er.Det samlede inntrykk fra NATOs hovedkvartervar at alt i prinsippet var hemmelig, helt ned til

menykortene i kantinen. Politiske diskusjoner,når de bleholdt, varderfor ikketilgjengelige.Dermed varunekte l ignoe av denstatsviten-skapel igem o r o aborte.

Glade byråkrater og Lisboa-møteDermed, til tross for et dagslangt NATO-

besøk, EU var og ble hovedtemaet for turen. Desom holdt foredrag, blant andre LO-utsendteKnut Arne Sanden, Guttorm Vik ved EFTA iBrussel og spesialutsending i landbruksspørsmålved Norges EU-delegasjon Steinar Svanemyr,var alle positive til europeisk integrasjon.Lisboa-møtet i mars ble nevnt flere ganger som

banebrytende for detvidere arbeidet innen EU.Den store fornyelsen, fikkvi vite, var at nå var EUferdig med å snakkeøkonomi og fordypet segmer i sosiale spørsmål ogi arbeidsmarkedspro-blemene. I tillegg ble EUslovgivningsarbeid trukketfram som svært grundig,grundigere enn det norske- men så var de fleste avdem som snakket da ogsåjurister�

De studenter somforlot Gardermoenhovedflyplass med skep-tisk rynkede panner,lysnet opp etter dagevisav messende gjentakelserav de mange fordeler mednorsk medlemskap. Men

det belgiske ølet kan ha vært vel så utslags-givende for det tilsynelatende nyfrelste oppsyn.

Av Anna Therese Klingstedt

Hallelujamøte i Brussel

Hilde Bryhn brisker seg på talerstolen

Irina Lee og Tuva Haugstvedt

var tursjefer

�Et nærmestvanntett faglig og

sosialt opplegg

kunne vært hakketgjevere med et besøk

i EU-kommisjonen.

Men er Norgeutenfor, så er vi

utenfor�

16


Fjern fylkeskommunen !

Av Svein Tore Marthinsen

LOs nestleder Gerd-Liv Valla hivermer bensin på det som ser ut til ående i et fylkeskommunalt bål.– Fylkeskommunen har jeg aldriskjønt poenget med.

Gerd-Liv Valla,

snart Norges

mektigste kvinne?

�Vi har merket oss

helseminister ToreTønnes uttalelser til

fordel for

privatisering. Jegmener at en

uvikling i den

retning er feil�

I den pågående debatten omkringorganiseringen av de statlige forvaltnings-nivåene, er AP på gli i retning av rasjonaliseringog omorganisering. Mye tyder på at dagensfylkeskommuner vil være en saga blott i løpetav kort tid. Dette er LO-Valla en varm tilhengerav: - Hvor mange forvaltningsnivåer skal vi hai et lite land som Norge? Fylkeskommunen børmed fordel avvikles og eventuelt erstattes avnoen få regioner.

Valla mener at det også på kommunalt nivå

vil bli store endringer, i retning av færre ogdermed større kommuner. - Utviklingen avteknologi og kommunikasjon vil tvinge framendringer på kommunalt nivå. Det vil bli en tung,men nødvendig prosess.

Konflikt AP - LO?Disse utsagnene er i tråd med den relativt

nye moderniseringslinja i AP. Enigheten mellomLO og AP vil imidlertid forstumme hvismodernisering vil innebære økt grad avprivatisering og konkurranseutsetting avkommunale tjenester: - Vi har merket osshelseminister Tore Tønnes uttalelser til fordelfor privatisering. Jeg mener at en utvikling i denretning er feil. Veien å gå er å gi kommunenemer ansvar til sine ansatte slik at disse får bruktevner og kreativitet. Da trengs det tilstrekkeligekommunale budsjetter og trygghet for de ansatte.Trygghet skapes ikke via konkurranseutsetting.Det håper jeg AP vil stille seg bak.

17


Folkets Hus � et korporativt og politisk

kraftsenter.

�Selv om detmarxistiske

begrepsapparatet er

forlatt i dag, bestårmotsetningene

mellom arbeidstaker

og arbeidsgiver�

AP-LO-samarbeidet mykes oppLOs nestleder understreker at det nære

samarbeidet med AP vil fortsette.- APs og LOs toppledelse møtes i Folkets

Hus hver mandag. Disse møtene og vårtgenerelle samarbeid vil vedvare, så lenge beggeorganisasjoner ser seg tjent med det. Mensamarbeidsformene er i endring. AUF vartidligere LOs ungdomsorganisasjon. Det er denikke lenger. Kollektivt medlemskap er fjernet.Det diskuteres om det fortsatt skal væreautomatikk i at LO skal ha 4 representanter iAPs sentralstyre, og om LO-lederen fortsatt skalvære leder av valgkomiteen i AP. Selv omformene endrer seg, vil samarbeidet likevel beståi overskuelig framtid. Samtidig er det viktig atLO og AP er to selvstendige organisasjoner.

Jens' maktovertakelseSkiftet av statsministerkandidat og

parlamentarisk leder i AP, skapte en nydynamikk i norsk politikk. Et regjeringsskiftefulgte i kjølvannet. Valla synes maktskiftet i APvar fornuftig.

- Det var en meget klok beslutning. Jaglandba om avløsning fordi han syntes forholdene varuholdbare. Deling av vervene trenger ikke værenoen kriseløsning. Kombinasjonen av å værebåde AP-leder og statsminister, medfører enbetydelig arbeidsbyrde og ansvar på en person.Det kan være lurt å fordele dette på to personer.

Valla eller Jern-Ellen ny LO-leder?Mannen med bukkeskjegget og den frodige

språkdrakten går av som LO-leder neste år.Tiden er sannsynligvis moden for en kvinne isjefsstolen. De fleste tipsene går i retning avValla. Hun ønsker overfor Zoon Politikon ikkeå kommentere hvorvidt hun vil stille somkandidat til ledervalget. Informasjonssjefen iLO, Ellen Stensrud, kan være en mulig utfordrer."Jern-Ellens" popularitet er stor, men det ertvilsomt om hun vil ta kampen opp mot Valla.Valla understreker, på generelt grunnlag, at langutdannelse kan være en ulempe ved ledervalget:

- Noen vil mene at en leder med langutdanning vil være svært uvant for LO. Andrevil fokusere på at det vil være et signal om atLO ser framover. Skal LO opprettholde sin unikeposisjon blant arbeidstakerorganisasjonene, måvi rekruttere fra nye grupper. Særlig gjelder detde langtidsutdannede og personer i privattjenesteyting.

Statsviter med radikal studietidTrass i at statsvitenskapsbakgrunnen kan

redusere hennes ledersjanser, framhever Valladen nytte hun har hatt av faget i arbeidslivet. -Det kom direkte til nytte i mitt virke somhøyskolelektor på Eik, der jeg underviste isamfunnsfag. Senere har imidlertid nytten værtav mer indirekte og analytisk karakter. Gjennomstatsvitenskapen lærer man seg en tilnærmingtil virkeligheten som gjør at en kan sette ting isammenheng. Vi drilles jo i pro vs. kontra, noesom jeg har vært til stor hjelp gjennom hele minarbeidskarriere.

Valla beskriver sin studietid, som kulminertei 1977 med hovedoppgaven "Likelønnenselendighet" under veiledelse av Ottar Hellevik,som en flott tid. Hun legger ikke skjul på at hunvar meget venstreradikal i den perioden.Hovedoppgaven ble skrevet i et marxistiskperspektiv. - Bevisste mennesker på den tidavar radikale. Selv om det marxistiskebegrepsapparatet er forlatt i dag, bestårmotsetningen mellom arbeidstaker ogarbeidsgiver.

18


Fra et lukket til et meråpent institutt

Institutt for statsvitenskap medHarald Baldersheim, Knut Heidarog Bernt Hagtvedt i spissen hararrangert en offentligforelesningsrekke i samarbeid medDagbladet. Zoon Politikon harsnakket med Harald Baldersheimom bakgrunnen for denneforelesningsrekken samt om hansynes at det har fungert etterforventningene.

Av SonjaTronsmo

Bakgrunnenfor denneforelesningsrekkenvar for det førsteå r tusensk i f t emed mulighetfor å se bakoverog framover i tid.Disse ti foreles-ningene harforsøkt å dekkeulike temaer somfor eksempelBernt Hagtvedtstilbakeblikk påde totalitærediktaturer i det 20. århundre, og et blikkfremover mot en ny internasjonal orden medglobalisering i fokus. For det andre klagetstatsvitenskapstudentene om at instituttet er litefremme i den offentlige debatt. Trond Nordbyog Bernt Hagtvedt ytrer seg ofte i den offentligedebatt, men instituttet som institusjon er litefremme. Det er jo ikke dårlig at studentenesklagemål for en gangs skyld tas på alvor.

Statsvitenskap som TV-serie?Det var flere ideer på instituttet om hvordan

denne koblingen til årtusenskifte kunne gjøres.Alternativene stod mellom å lage en tv-serie,bok eller denne forelesningsrekken i samarbeidmed media. Baldersheim visste en del omgjennomføringen av denne forelesningsrekkenetter sitt opphold i Bordeaux i Frankrike.Universitetet i Bordeaux hadde temadag en gangi måneden i samarbeid med en regional avis derde inviterte interne og kjente personer til åforelese samt brakte studentene inn i debattengjennom et studentpanel. Det ble da til at de

valgte Bordeaux-versjonen. Målet med dette var1) refleksjon og resonnement i det 21 århundre2) skape større grad av kommunikasjon medstudentene og 3) skape sosial kontakt bådeforelesere imellom og mellom forelesere ogstudenter.

Opplegget for denne forelesningsrekken harfungert slik at hver foreleser har hatt enforelesning på en halvtime hver. Etter det har et

Jostein Askim, Johannes Bergh, Ottar Hellevik og Tore Hansen�Trond Nordby og

Bernt Hagtvedt ytrer

seg ofte i denoffentlige debatt,

men instituttet som

institusjon er litefremme!�

19


studentpanel bestående av studenter innledetmed spørsmål til foreleserne for så å åpne oppfor spørsmål fra salen. Baldersheim synes at dethar fungert etter forventningene. Oppslutningenpå forelesningene har vært bra medgjennomgående fullt auditorium. Baldersheimmener at studentene som har sittet i panelet harvært godt forberedte, men de har hatt for storrespekt for de respektive foreleserne. Med dettemener Baldersheim at de kunne ha vært krasserei sin kritikk for å skape en spissere debatt. Etterforelesningene har studentene blitt invitert til ådrikke øl med den øvre intellektuelle eliten påcafe Abel. Dette er en ny setting som vi ikke haropplevd tidligere, men det er positivt atinstituttets ansatte i tillegg til å skape et offentligrom sammen med studentene også skaper etsosialt rom.

Rød trådBaldersheim er fornøyd med arrangementet,

men selv stiller jeg meg litt kritisk til hvorforstudentene ikke er tatt med i beslutnings-prosessen om hvilke temaer som skulledebatteres; litt av poenget var vel større grad avkommunikasjon med studentene? Han var enigat studentene kunne blitt invitert til å delta frabegynnelsen av. Han pekte på universitetet iBordeaux der studentene deltok i planleggings-og rådgivningsgrupper. Det er de tre arrangøreneBaldersheim, Hagtvedt og Heidar som har ståttfor utvelgelsen av temaene forforelesningsrekken. Utvelgingen av temaenehar blitt gjort på bakgrunn av forskning påinstituttet. Alle foreleserne har bidratt på vegneav egen forskning. Hele profilen forforelesningsrekken ble lagt i internasjon-aliseringens tegn. Det ble ikke lagt opp til noenrød tråd, men etter faglig engasjement påinstituttet.

Flere av studentene som har sittet i panelethar følt at de to forelesningene som har blitt lagtunder samme forelesning har vært preget avkunstige sammensetninger. De har vært toforskjellige temaer som har blitt diskutert ogkommentert hver for seg. Jeg hadde forestilt megat når man har to forelesninger med felles tittelså burde disse henge mer sammen. Baldersheimargumenterte at de her ønsket to ulike temaersom kunne representere spennende kontraster,kanskje skape en mer spennende debatt?

Baldersheim har ingen videre planer om åfortsette med denne forelesningsrekken til trossfor dens suksess. I hvertfall ikke i nærmesteframtid. Han kunne heller tenke seg at det blearrangert dagsaktuelle forelesninger som f.eks.kosovohøringen i fjor vår.

For mye enmannsprosjekterNår det gjelder å knytte statsvitenskap-

studentene mer aktivt opp mot instituttets arbeidhar Baldersheim ytret en visjon for instituttetsom går ut på å etablere en serie med mindreforskningsgrupper der instituttets forskere oghovedfagsstudenter samarbeider om et prosjekt.Baldersheim mener at instituttet i for stor grader preget av enmannsprosjekter.

Denne forelesningsrekken har vært en godstart for å øke kontakten mellom vitenskapeligansatte og studenter, såvel som mellominstituttet og samfunnet. Jeg håper at devitenskapelige ansatte ser en mulighet til å byggevidere på vårsemesterets prosjekt, og skape endabedre møteplass fra høsten av. Baldersheim harøynet at vi studenter er en ressurs og ikke enbelastning.

ZP ønsker Baldersheim lykke til med realisering

av sin visjon

�...det er positivt at

instituttets ansatte itillegg til å skape et

offentlig rom

sammen medstudentene også

skaper et sosialt

rom�

�Baldersheim harøynet at vi studenter

er en ressurs og ikke

en belastning�


20

Hvorfor overses politiskteori på mellomfag?

Innen de fleste universitetsfag avsamfunnsfaglig art opererer man medgrunnlagsproblemer. Disse ses på somfundamentale spørsmål faget må behandle.Spørsmål om fagets kritiske egenforståelse,spørsmål som orienterer seg mot engrunnleggende forståelse av disiplinens sentralebegreper og modeller. Statsvitenskapen er i såhenseende intet unntak. Her regnesgrunnlagsproblemene hovedsakelig inn underden ene av fire udifferensierte bolker, nemligden politiske teorien (PT på �folkemunne�). Detsom skiller PT fra de tre andre områdene,henholdsvis komparativ politikk, internasjonalpolitikk og offentlig politikk og administrasjon,er at man innen teoridelen tar for seg spørsmålog problemer som etter sigende skal haimplikasjoner for forståelsen av prosesser somtematisk ordnes inn under de tre andre bolkene.Spørsmål som dreier seg om demokrati ogstyresett kan ikke begrenses til ett av de tre andrefeltene og blir derfor henlagt til et fjerde. Denpolitiske teorien kan altså ses som det limet somholder et forholdsvis fragmentert fag sammen.

Fagets bastardSpørsmålet som da melder seg er hvorfor den

politiske teorien, slik vi ser det, nærmestbehandles som fagets bastard? Dette kan synessom sterke ord, men vi vil prøve å underbyggepåstanden. Den politiske teorien glimrer med sittfravær i mellomfagstillegget. På mellomfagregnes den politiske teorien, grunnlags-problemene, ikke som en del avstatsvitenskapen. Det virker for gitt at studenteneikke er interessert i politisk teori, at det ikke ville

Av Espen D. H. Olsen og SteingrimurNjålsson

være interessant for noen av oss å skrive enmellomfagsoppgave med f. eks. demokrati-teoretisk fokus. Dette er jo forunderlig. I Tromsøhar man politisk teori på fellespensum påmellomfag, hvorfor ikke her?

Mellomfagets funksjonHva er så mellomfagets funksjon ved ISV?

Er det meningen at studentene skal gis grunnlagfor videre analytiske perspektiver og dermed enbedre forståelse av politikk? I så henseendeburde PT vært en selvsagt del avmellomfagstillegget. Når man utvider bruken avteoretiske modeller, bør man også gå videre medgrunnlagstenkningen og refleksjonen rundtsentrale begreper. Eller er det snarere slik atmellomfagspensum kun er et supplement tilgrunnfaget? Selvsagt må man anta at det er osssom at man nærmest tar for førstnevnte formål,altså utvidelsen av teorier og perspektiver, somligger til grunn. I så fall framstår det som ikke

Artikkelforfatterene stillerspørsmålet ut fra en mening om atdette gjør studentene dårligererustet til å fatte grunnleggendeproblemer.

Er mellom-

fagspensum kun

et supplement tilgrunnfaget?

Når Platon og Aristoteles kunne diskutere

politiske grunnproblemer, hvorfor kan ikke vi?

�Den politiske

teorien kan altså ses

på som det limet somholder et forholdsvis

fragmentert fag

sammen�


21

Hvilket regjeringsskifte?I uken etter Bondevikskabinettspørsmål ble ikkeregjeringsskiftet nevnt av noenforelesere på grunnfag. ZP spurtetre grunnfagsforelesere om faget erfor lite aktualisert.

Av Astrid Engen

-Vi kan jo ikke aktualisere et regjeringsskiftefor eksempel i Russland når tema forforelesningen er kvinneandel på Stortinget, sierTor Bjørklund. Han foreleser i komparativpolitikk på grunnfag og forsøker � som han sierdet selv - etter fattig evne å belyse aktuellespørsmål.

- Ved regjeringsskiftet var tingene som lå bakrelativt lite omstridte. Behovet for enaktualisering hadde vært større hvis pressen foreksempel hadde utelatt poenger. Han legger tilat han ikke synes det er vanskelig å sette aktuellespørsmål opp mot pensum.

Helge Strand Østtveiten, som foreleser iOffentlig politikk og administrasjon er av enlitt annen oppfatning. Han mener sin del av faget

ikke kan bidra så mye til aktualisering:-Statsvitenskap arbeider i stor grad med

tidløse spørsmål. Faget er opptatt avinstitusjonelle rammer, mens pressen er meropptatt av aktørene, sier Østtveiten. Han menerdette ikke er hemmende for faget: -Nei, tvert imot. Det er heller en styrke.

Trond Nordby er kanskje den som er flinkesttil å dra inn dagsaktuelle hendelser iforelesningene. Likevel mener han at man ikkemå fortape seg i aktuelle saker.

� Selvfølgelig kommer mye an på tema forforelesningen, men idealet bør være å aktualiseremest mulig. Innenfor mitt område er dette relativtenkelt. Samtidig er det et problem at noe avpensum er for gammelt. Fordi man ikke kan gåinn å oppdatere pensum til stadighet, vil det alltidvære et �etterslepp�, sier Nordby.

Alle grunnfagsforeleserne etterlyserimidlertid større engasjement fra studentene:

�Mye kommer an på studentene. Hvis noenkommer med en aktuell problemstilling, er detklart at vi skal ta det opp, sier Bjørklund. Hanhar helt sikkert full støtte fra flere fortviltegrunnfagsforelesere.

mindre enn hår-reisende at manutelukker grunnlags-problematikken!

Plass til PTHvordan kunne

man integrert PT utenstørre problemer?Pensum er om-fattende og vi tørhevde at en nokkunne ha skrenketnoe inn på de trehovedområdene uten

at dybdeaspektet ville blitt spesielt skadelidende.Derved kunne man frigjort en del av

mellomfagspensum hvor PT kunne fått sinrettmessige plass. En annen mulighet kunne væreå utvide valgmulighetene utover valg av temafor mellomfagsoppgaven. F. eks ved at maninnførte en ordning med at studentene kunnevelge mellom ett av fire utvidede delområder,samt at alle måtte lese et mindre fellespensumbestående av klassikere innen faget. Dette sisteanser vi som den beste.

Med dette hjertesukk går det herved enoppfordring til de styrende krefter ved instituttetom at man ved neste revisjon av mellomfagetogså tar grunnleggende politisk-filosofiske oggrunnlagsteoretiske spørsmål på alvor. En børinnse at det kan være til nytte for studenter åreflektere over.

Jürgen - ikke aktuell for

mellomfag?

�..en oppfordring

om at man ved nesterevisjon av

mellomfaget også tar

grunnleggendepolitisk-filosofiske

og grunnlags-

teoretiske spørsmålpå alvor�

�Statsvitenskaparbeider i stor grad

med tidløse

spørsmål. Faget eropptatt av

institusjonelle

rammer, menspressen er mer

opptatt av aktørene�


22

We can divide Italian politics intotwo periods: before and after 1989.Italian politics before 1989 was reallyeasy to understand: we had about 10main parties. The fall of the Berlinwall and the following fall of com-munism had heavy repercussions onthe Italian system: the UnitedStates interrupted their financingto former parties, the corruptionscandals began in February 1992(the �clean hands� operation),many parties collapsed orchanged both their names andpolicies.

The PCI (Communists) wasthe first one: in 1990 its Secretarydecided to change both the name andthe main policy: it should not be called�communist� party and it should notact as a �communist� party any more.In the national congress of 1991 thePCI became the �Democratic Party ofthe Left� (PDS). Several �commu-nists� decided to split and found the�Party of the CommunistRefoundation� (PRC).

In 1992 some of the main parties�leaders fell under the blows of theclean hands pool. Many of their mem-bers later joined Forza Italia, otherssurvived and tried to found similarmovements. Today there are three so-cialist movements in Italy.

In 1993 the former Christian-Democratic party DC collapsed: theinternal streams decided to split, sothe conservatives founded the CCD,while the progressists built the Chris-tian Socialists movement. The remain-ing Catholics changed their name intoPPI, as it was before World War II. Acouple of years later, due to the intro-duction of a majority electoral system,two main streams faced: those whowanted to stay in a coalition with FI

Av Alessio Sanguinetti split and formed the CDU; those whowanted to join the centre-left coali-tion, remained in the PPI but had tochange the symbol.

At the beginning of 1994 theformer facist-party MSI-DN decidedto build a new image, a more confi-dent and reliable one; they changedtheir name into AN, while those more

conservative � and in a cer-tain way more related to thefascist past � decided to re-build the Social Movement(MS-Three-coloured Flame).

In 1996 Prime MinisterDini founded his own party(Rinnovamento Italiano) tojoin the Ulivo coalition. In

1998, when Prodi�s government fell,a new coalition formed the Parliamen-tary majority.

A new party was born in thosedays: the Democrats, a union offormer new movements, which shouldbe the party of the European Commis-sion President, Romano Prodi. CDUsoon after the European elections leftthe majority and the same did PRI andSDI when the second D�Alema�s gov-ernment was appointed (November1999).

Other spots follow: Lega Nord: itstopped all its silly declarations ofindependence and now forms a newcoalition with FI. The Radical Party(called �Lista Pannella� from 1994and �Lista Bonino� from 1999, afterthe names of its historical leaders), hasa big importance in social campaign(e.g.: in favour of light drugs and inreferendum issues), but it always gotsmall electoral results (a part from the1999 unexpected result). Other smallparties like �La Rete�, �AlleanzaDemocratica� (AD) and �Lista Segni�were occasional and sometimes localmovements; all their members arenow within bigger parties. In January

2000 PDS and other little parties (CS,Labour, CU � Unitarian Communists,from a split with PRC in 1995, beforeDini�s government was appointed �and left Republicans) joined in a big-ger party called DS, which is the partyof the current Prime Minister,Massimo D�Alema.

A last point: majority vs. propor-tional is the big issue of these days.On 21st May a referendum to abolishthe proportional quota in the Houseof Deputies� election will take place,but on 22nd March a project of law tobe discussed in Parliament has beenpresented to change our system morein line with the German electoral sys-tem. On the 16th April Regional elec-tions will take place and we will seeif the current majority will have thechance to remain into power until thenatural expiry date of our Parliament(April 2001).

Today

there are

three

socialist

movements

in Italy.

Alessio is an exchange student fromItaly at the University of Oslo

The Political Parties in Italy


23

INSTITUTT FORFORSVARSSTUDIER

Er du interessert iutenrikspolitikk med etsamtidshistorisk perspektiv?

IFS utgir publikasjonenForsvarsstudier som består avstørre arbeider og IFS Infosom inneholder mindreartikler. Begge publikasjonerutgis 6-8 ganger årlig. Itillegg utgir IFS enkelte storeforskningsarbeider i bokform.

En samlet oversikt overutgivelser kan fåes vedhenvendelse til IFS.

Abonnementspris:Institusjoner: kr. 350Privatpersoner: kr. 250

Institutt for ForsvarsstudierTollbugt. 100152 OSLOtlf: 23 09 31 05epost: [email protected]

Tidligere arbeider fra IFS:

R. Tamnes: The United States and the Cold War inthe High North

S.G. Holtsmark & T. Kristiansen: En nordiskillusjon? Norge og militært samarbeid i Nord1918-1940

O. Riste: Isolasjonisme og stormaktsgarantiar.Norsk tryggingspolitikk 1905-1990

R. Dannreuther: The Middle East in Transition

O. Njølstad: Under en radioaktiv himmel. Norgeog atomprøvesprengningene 1955-1963

O. Wicken: Moralens vokter eller våpenkremmer:Regulering av våpeneksport 1935-1992

V. Mastny: Reassuring NATO: Eastern Europe,Russia and the Western Alliance

F. Liland: Keeping Nato out of trouble: Nato�s non-policy on out-of-area issues during the Cold War

T. Laugen: Stumbling into a new role: NATO�s out-of-area policy after the Cold War

V. Helgesen: IFS Info 4/99: Kosovo og folkeretten

S.G. Holtsmark: IFS Info 2/99: Gullet fra Moskva:Sovjetisk pengestøtte til norske kommunister 1917-1990

24


Skjerp dere!

Hvis veien til helvete er brolagtmed gode forsetter, er veien tilCand. Polit. brolagt med godeunnskyldninger.

Etter snart fem semestre som aktiv ogengasjert student, er jeg lei. Lei av studenter somkun klager og aldri bidrar med noe positivt, leiav å representere studenter som kun erinteressert i seg selv og sitt og når neste fest er.Jeg vil ikke mer! Man skulle ha lov å vente noemer fra statsvitere in spe, særlig de som går påhovedfag. Makt, organisasjon ogpåvirkningsmuligheter er jo i hvert fall i teorienvårt felt.

Men hva skjer? Ved allmøter stiller iunderkant av 5% av de registrerte studentenepå faget, og trenden er nedadgående. Blant demsom møter, kan hovedfagsstudentene telles påen hånd. Unnskyldningene for fraværet varierermellom det patetiske og det latterlige: �Har ikketid, skal spise lunsj�, �Må lese til eksamen� (somligger fire måneder frem i tid), �Visste ikke atdet var� (jeg leser ikke mail eller plakater, og erikke på forelesninger). Det er på disse allmøtene

studentene velger sine representanter ogstudentdemokratiet på ISV er nå i ferd medå utvikle seg til et oligarki. Dette skjer ikkeved maktlyst hos de få, men ved massensviljeløse abdikasjon.

Det sies at folket får de representantenede fortjener, men ved ISV er dette så langtfra sannheten som man kommer. Studentenehar langt bedre representanter enn defortjener. Skulle representantene virkeligrepresentere gjennomsnittsstudenten, burdede sitte musestille under alle møter de deltoki, klappe høflig til slutt og deretter klagehøylydt i kantina på alt som er galt.

Helt ille er det likevel ikke, tross altkommer det mange studenter på fagkritiskdag. Torsdagsforelesningene er godt besøkt,mange studenter er med på studieturer, ogOphelia er en sikker vinner. Dette illustrerer

likevel en ansvarsvegring av dimensjoner. Forspør studenter om å være med som aktivedeltagere, eller som organisatorer. Svaret ernedslående. Jeg prøvde tidlig dette semesteret åfå fatt i studentpaneler til hver avtorsdagsforelesningene, og sendte e-mail omdette til alle hovedfagsstudentene. Vi fikk etteneste svar fra nærmere 600 studenter.Riktignok er professorer mer enn normaltskumle mennesker, og et fullsatt auditoriumingen spøk å møte. Men var det virkelig ingensom syntes at de hadde noe å bidra med her?Det har bredt seg en tilskuermentalitet og ensløvhet som ikke hører hjemme i akademia.

Statsvitenskapstudenter er, hvis man kanstole på spørreundersøkelser, de studenter somer mest opptatt av makt og posisjoner.Erfaringsmessig vil en ikke ubetydelig del avoss havne langt oppe i byråkrati, politikk ognæringsliv. Hva kan vi da si om disse fremtidigemaktmenneskene? De vil sitte lydig stille til deblir pisket til å reise seg, de vil være passivetilskuere heller enn deltagere, de vil understøtteet oligarki gitt at de slipper å være med, de vilsky ansvar som pesten og de vil samles påOphelia en gang i måneden for å drikke øl ogdanse til åttitallsslagere. Jeg sier som Obstfelder:�Jeg er visst kommet på en feil klode! Her er såunderligt�� Skjerp dere!

Av Halvard Leira

�...folket får de

representanten de

fortjener, men vedISV er dette så langt

fra sannheten som

man kommer.Studentene har

langt bedre

representanter ennde fortjener�

�Det har bredt segen tilskuermentalitet

og en sløvhet som

ikke hører hjemme iakademia�

25


Zzzeminar?En times seminarundervisning kanvære kjedeligere enn å kjøpebananer på ICA.

Av Astrid Engen

-Korthet er talentets søster, sier seminarleder�Lise�. Jeg ser ned på den 12 sider langeoppgaven og sukker. 90 minutt gjenstår avundervisningen og jeger allerede mer opptattav bilene på parke-ringsplassen utenfor.

-Retteprogrammetgjorde at det blestående Bruke i stedetfor Burke, sier Kåre.Han har skrevetoppgaven.

-Det er i hvert fallfin layout! Sier Kristinsom er opponent.

-Oj! Se! Der erLoke i hotell Cæcar!Visker Marte og pekerfebrilsk ut av vinduet.Og mens Loke går innpå ICA, finner Kristinflere skrivefeil i Kåresoppgave.

Jeg studerer Kåresavslutning og forstår atKåre er en �moro-per�.Han har benyttetanledningen til å takkeGud og bestemor. Marte himler med øynene oger spent på hva �Lise� kommer til å si.

-Det der er unødvendig! Sier Olav som alltidsier det han mener.

-Hm�, det er vel ikke så lurt, sier Lise i detLoke kommer ut med en klase bananer.

Det er tid for å diskutere:-Går det virkelig an å skrive at Burke var

kapitalismens far? Spør Marte skeptisk.-Nei, man bør være forsiktig med å komme

med bombastiske påstander, sier �Lise� i detmobiltelefonen til Lars Ove ringer.

-Hva syns dere om Burke da? Sier Lise.-Hallo�? �..Ja, hei! Sier Lars Ove og

forlater rommet.Første time av seminarundervisningen er

ferdig.

Fare for �mumlekor�Dette kunne blitt en meget nedsettende

artikkel om seminarundervisningen. En timemed slik undervisningkan være utroligkjedelig. Det kanhøres banalt ut, menen god seminarlederkan være alfa ogomega. Hvis enseminarleder ikkeklarer å komme medkonstruktiv kritikk, erdet nesten likegyldighvor faglig sterk haneller hun er.

I en oppgave pågrunnfag er det nestenalltid noe som kunnevært gjort bedre. Selv-følgelig skal man giros, men man må tørreå si meningen sin.Samtidig må en godseminarleder klare åstarte diskusjoner.Dette kan synes å væreen nesten umulig opp-

gave når �elevene� ikke har lest pensum, mendet gjør undervisningen mye mer spennende.

Men selvfølgelig kommer ikke alt an påseminarlederen. Man kan ofte begynne å lurepå motivene til dem som er der for å lære noe.Hvis �elevene� ikke leser oppgaven grundig, kangjennomgangen fort arte seg som et �mumlekor�mellom oppgaveskriverne og opponentene. Dakan Lokes banankjøp være mer spennende åfølge med på.

�En time med slik

undervisning kan

være utroligkjedelig�

�Hvis en

seminarleder ikkeklarer å komme

med konstruktiv

kritikk, er det nestenlikegyldig hvor

faglig sterk han

eller hun er�

En klase bananer til Loke...

26


Proteinimperialismen

Jeg er glad i kroppen min, og jeg setter storpris denne muligheten til å belyse dette spise-stedet nærmere. Mest omdiskutert er vel kanskjestudentmiddagen som studentkantinen tilbyrsultne studenter. Alle har vel forbannet seg overholdningen man møter middagskøen. Du spørom å få litt mer saus eller en ekstra potet - fordide latterlige porsjonene som kalles middag ikkeengang er nok til å mette en flue. Fornektet entredjerangs potet bedre egnet til dyrefor står duder ydmyket. Du forstår at utnyttelsen nå har

gått så langt at den har blitti n s t i t u s j o n a l i s e r t .Studentkafeene AS prøver ikkeengang å skjule hva de egentligdriver med - nemligproteinimperialisme!

Jeg er åpen for diskusjon -men jeg har altså kommet fremtil at Galtungs ofte utskjelteimperialismeteori gir en perfekt

ramme rundt en analyse av universitetetskantinedrift. Im-perialismen er et forholdmellom en Sentrumsstat og en Periferi-stat, samtden interaksjonen som foregår mellom grupperi disse samfunnene. Imperialismen fungererenten gjennom (a) plyndring, (b) ved at en aktørtilbyr noe i bytte men at prisen er latterlig lav,eller (c) at aktørene får ulik effekt på etbytteforhold.

Hvorvidt vi kan kalle dagens kantinedrift forren plyndring spiller imidlertid ikke så stor rollei denne sammenheng. Det som er interessant erat forholdet mellom denne analysens aktører

Knut-Are viser frem en

tredjerangs potet

(Studentkantinene AS, Studentparlamentet ogstudentene) passer inn i Galtungs analyse avføydale interaksjonsstrukturer! Det hele erganske oppsiktsvekkende - la meg forklarenærmere.

Interaksjonen mellom aktørene er ifølgeGaltung vertikal. Problemet er at interaksjonmellom periferien i periferistaten og periferieni sentrumstaten er fraværende. Poenget er atdette bl.a. fører til varekonsentrasjon, konsen-trasjon av handelspartnere og at periferistatenblir mer avhengig av sentrumsstaten (splitt oghersk). De mest undertrykte blir nektetmuligheten til å påvirke markedet - samtidig somelitene i de undertrykte landene er med på åopprettholde dette skjeve forholdet.

Hva har så dette med kantinene å gjøre? Jo,tenk dere at studentene er periferi i Periferi-staten. Lavest på rangstigen utnyttet og utenmulighet til å bli hørt unntatt gjennom tvil-somme studentvalg. Studentparlamentet ersentrum i Periferi-staten, og forledet av Elite-staten til å tro at de faktisk har en inn-flytelsesamtidig som de prøver å overbevise studenteneom det samme. Student-kantinene AS er sentrumi Elite-staten, og nesten umerkelig fanger denbyttet sitt inn i et nett av avhengighet. Følgendeeksempel viser dette klart. Kantina får subsidiert10 kr. for hver middager de selger. Derfor kjøperdu maten for 30 kr. Dette er jo flott, men hvembetaler støtten? Jo, student-skipnaden som fårsine inntekter fra studentene - vi ser imperia-lismen i sin reneste form!

Stive priser, reklamekampanjer og søppel-sortering er bare noe av det som har sattStudentkafeene i et mer eller mindre dårlig lys.Slik Galtung spår preges et imperialistisk sytemav konsentrasjon av varer og handelspartnere. -Konkurransesituasjonen preger ikke akkuratkantinedriften, og er ikke du også lei av å få ristil Gud hjelpe meg hva som helst! Skal dennetrenden snus fordrer det først og fremst at matenfrister og smaker. For det andre må ofrene fordenne perfekte imperialismen bryteavhengighetsforholdet til sine undertrykkere. Tamed matpakke!

Av Knut-Are Okstad

Melankolsk - fordi jeg snart erferdig med studiene - har tankenebegynt å streife rundt livet påBlindern. SV-kantina er nok detstedet jeg har befunnet meg mest,og det er derfor grunn til å tro atbrorparten av kroppen min, nåbestår av proteiner levert frasamme sted.

27


Reisebrev fra AustraliaLei av dårlig vær og kalde Oslo-dager, dårlig råd og stive leiepriser,dyr øl og dårlig kantinemat. Vi harløsningen for deg.

Av Per Martin Martinsen

Populært reisemålBrisbane har på grunn av sin behagelige

temperatur og nærhet til en rekke populæresteder på Øst-kysten i flere år vært et yndetreisemål for norske studenter. Griffith Univer-sity er utvilsomt det mest populære, med godtover 500 nordmennspredt utover cam-pus i Brisbane Cityog Gold Coast.Universitetet harfaktisk den størsteansamlingen avnorske studenterutenfor Norge. For-øvrig er også dettedet eneste av de treuniversitetene medcampus ute vedkysten, og man skalikke utelate at dettelokker. Det er medandre ord full-stendig mulig åbare omgås nordmenn her nede. Faktisk er detantakeligvis vanskeligere ikke å omgås demdersom man velger Griffith. Det er imidlertidopp til enhver hva man ønsker å få ut avstudieopphodet, og Brisbane er på ingen måteoppbrukt som studiemål. Av over 100 000studenter er fortsatt under èn prosent nordmenn.

Fritidsaktivitetene og utfordringene rundtBrisbane er mange, blant annet dykking ogbuskvandring er ting som bør oppleves. Er manvillig til å sitte noen timer i bil er Great BarrierReef og et uant antall nasjonalparker innenrekkevidde. Man kan også komme seg til Sydneypå 11 timer om man føler storbysavnet blir forstort.

Med full støtte fra lånekassen lever man godti landet, meget godt. Særlig Brisbane har

særdeles gunstige leiepriser, og for to tusen kro-ner måneden er hundre kvadrat, balkong ogbadebasseng absolutt innenfor rekkevidde. Erman fornøyd med kott à la Oslo er selvfølgeligprisen deretter. Dagligvarer har et behageligprisnivå, og middagen tar man gjerne ute forgodt under kantinepris. Ølen er svak, men billig,vinen likeså, og la oss bare innse at nettopp dètbetyr store penger spart for en fattig student.

StudiemiljøetSelv om studiene kanskje ikke er det som

det skrives mest om i utallige mailer hjem tilgamlelandet, så erdet faktisk det somstår i høysetet.Min erfaring er atå studere på et au-stralsk universitetinnbærer myearbeid, men somalle andre steder erdet selvfølgeligopp til enhver ogens ambisjonerhvor mye manønsker å legge idet. Uansett fårman mye opp-backing fraprofessorer og

studieveiledere, og det er man jo ikke så vant tilhjemmefra. Et lite minus kan være atstudentmassen er relativt ung, ettersom man iAustralia kan begynne å studere når man er 17år, men nivået er generelt høyt både blantstudentene og staben, i alle fall så fort mankommer forbi førsteårsfagene.

Fra et statsvitenskapelig ståsted gir forøvrigden geografiske nærheten til Asia en littalternativ innfallsvinkel til studiet. Asia er joikke akkurat den regionen som prioriteres høyestpå grunnfagspensumet, og det kan glatt forvirreen statsviter skolert på NATO og EU plutselig åbefinne seg midt i ASEAN-land. Venstrekjøringer en utfordring, en ny sikkerhetspolitiskvirkelighet er et mareritt.

�Brisbane har

særdeles gunstigeleiepriser, og for to

tusen kroner

måneden er hundrekvadrat, balkong og

basseng absolutt

innenforrekkevidde�

�Venstre-kjøring er

en utfordring, en nysikkerhetspolitisk

virkelighet er et

marereitt�

Kveldsstemning på stranden i Byron Bay

28


Bedre enn Praha�Grunnfagsfest er tid for åbytte ut lesebriller medpartyskjorte, og erstatte -hva intellekt gjelder,konstruktivlesesalaktivitet med hellerdestruktive partysysler.

Bildet i midten:

En tunge i øret er

bedre enn ti ihånden....

-Tre for en tjuings! Det er jobedre enn Praha dette! sier entydelig fornøyd forbipasserende.Ved bardisken er det gambling somgjelder. Med deler av slunknestudielån som innsats, rullesterninger. Er man riktig heldig kan man få enhalvliter av de edle dråper for en femmer.

Happy Hour glir over i historien. Stadig fleremennesker kommer til. Musikken skrus opp, ogdansegulvet inntas. Ved enden av bardisken ståren fornøyd Lars Strand og betrakter det hele.Som leder av "Soupèrådet" er hanhovedansvarlig for festen. -Målet er nådd, sierhan tilfreds. -For første gang på svært lenge harvi fulle hus - 240 personer. Men det er de PRansvarlige som skal ha det meste av æren - de

har gjort en utmerket jobb iforkant av alt dette!

To jenter, begge mednavn Cathrine, høreruttalelsen og kommer raskttil - slik at det ikke skalvære noe tvil om hvem somhar stått for allplakatklistringen.

Musikken ruller videre.Aktiviteten ved bardiskener fremdeles hektisk, liteanfektet av at prisen erskrudd opp noen hakk. Detdanses, drikkes og snakkes.Ved et bord treffer jeg enklart underrepresentertgruppe - hovedfagsstudent-ene. De kan ikke gjøre

annet enn å si seg enig i de opplysninger LarsStrand forkynte meg tidligere på kvelden.Samarbeidet mellom festkomiteene på grunn-,mellom- og hovedfag er alt annet enn bra. Detråder blant hovedfagsstudentene et slagsprinsipp om at man ikke skal delta på laveregrads fester.

- En helt teit holdning, sier festdeltaker oghovedfagsstudent Stian.

- Det er rent snobberi. Mange av hovedfags-studentene vil verken menge seg med elleridentifisere seg med grunnfagsstudentene.

The show goes on. Det er bra, og det tar av.Når dørene stenges er en ny rekord satt. 1444halvlitere har funnet veien over bardisken for åtilfredsstille øltørste statsvitenskapsstudenter.

Av Per-Erik Torp

Bildet øverst:

Høy stemning pådansegulvet

Øl og gambling

29


En sommernatt påHovedøen�

Det er en egen stemning i det brune lokalet,en egen nostalgi over musikk man kantekstene utenat på og en egen løssluppenhetblant studenter med en lysende fremtid ivente.

Etter et aldri så lite vorspiel, gikkturen til Ophelia. De tidligste ble møtt med densamme hestekuren for vond hals som alltid,mens de som var tregere i avtrekkeren pent måttefinne seg i å kjøpe velkomst-ølen sin selv (noesom kanskje var likeså greit�). Oppmøtet, somellers pleier å måle seg med Live Aid konsertene,

var unektelig litt glissent. - Jeg føler det som etnederlag, det slår jo tilbake på meg, sukketlederen i festkomiteen, Georg Richvoldsen. Detmå likevel bemerkes at mindre trengsel ga størremuligheter til å utfolde seg på dansegulvet, noesom ga seg utslag i tangolignende swing-dansingog salsa-klining.

Av Siri Lassen

Det kan sies så mangt om det somskjer i sene nattetimer påhovedfagsfestene, men ord er likevelen fattig erstatning for noe som måføles på kroppen. ZPs utstendte re-porter har imidlertid noe beduggetforsøkt å formidle stemningen etterbeste evne, og vi kan trykkeeksklusive bilder fra nattens hete.

Blondes have more fun - eller hva Kjetil!

Erik og Georg fra

STV - bare godevenner...?

Boogie nights

Det er bare å fastslå athovedfagsfestene på Ophelia slårdet meste.

30


Verdens bestelesesalssituasjonKontorsjefen ved institutt forstatsvitenskap, Monica Bakken,slår kraftig tilbake mot den kritikksom har kommet motlesesalspolitikken på instituttet:– Lesesalssituasjonen i Norge eratskillig bedre enn i alle andre land.

Av Svein Tore Marthinsen

Lesesalsplassene på hovedfag tildeles iutgangspunktet ut i fra ansiennitet. Enhovedfagsstudent må ha tatt hele 5 kurs(metode+SPSS+3 fagkurs) for å få tildelt en avde 94 attraktive plassene i 9. eller 10. etasje.Inkludert de mindre attraktive plassene i 4. og2. etasje samt Ullevål kino, disponerer stats-vitenskap 195 plasser. Plassenefordeles på 600 hovedfags-studenter. Bakken hevder at detteer verdens beste dekningsgrad.

Gammelt regelverk med mangeunntak

Kontorsjefen vedgår atregelverket tildelingen skjer etterer gammelt.

� Regelverket er likevel ikkegammeldags. En rekke grupper fåri dag unntak fra ansiennitets-regelen. Flere av unntakene erkommet som et resultat av krav frastudentene.

Unntakene som Bakken referer til, er sværtomfattende. Det gjelder seminarledere,prosjektassistenter, bevegelseshemmede,studenter med barn i barnehage eller hosdagmamma, ERASMUS-studenter,NORDPLUS-studenter og lesesalsinspektør.Alle disse skal tildeles fast plass, noe sommedfører at de som faller utenfor disseunntaksbestemmelsene havner lenger bak i køen.Bakken ser ikke dette som noe problem. �Unntakene er der både utfra belønningsmotiver,praktiske årsaker og integreringsperspektiver.Ordningene er gode.

Omvendt kontantstøtteEn kan hevde at instituttet driver en form

for omvendt kontantstøtte; de som har barn ibarnehage skal få leseplass, de som har barnhjemme får ingen slike garantier. Hva errettferdigheten i dette ? � Dette er en problem-stilling vi ikke har tenkt over, innrømmerBakken. Ordningen med plass i 9. eller 10. tilde med barn i barnehage er innført for å gjøreden fysiske veien fra administrasjonen tilstudenten kort. Ofte kan det være slik atbarnehagen må ha tak i studentforelderen.

Progresjonshensyn?Dagens situasjon innebærer at studenter

utenfor unntakene bruker minst 3 semestre på åopparbeide seg den nødvendige ansiennitet for

å tildeles plass i 9. eller 10.Deretter kan studenten beholdeden samme plassen i 4 semestre.Dessuten er det eksempler påstudenter som er seminarledere åretter år. Disse belønnes både iform av kontanter og i form av fastplass fra instituttet. Hensynet tilprogresjon synes utelatt ?

- Dette hensynet er ivaretattved at ansienniteten skal gjeldeantall kurs studenten har avlagt,ikke hvor mange semestrestudenten har bak seg, forsvarerBakken.

Hvis instituttet virkelig haddelatt progresjonshensyn styre, kunne en hatt somhovedregel at alle som tar de normerte 10vekttall første semester får fast plass i 9. eller10. Etter hvert som studentene faller fra normertprogresjon, vil de også miste lesesalsplassen.

� Dette er en ide som jeg ikke har tenkt over.Men det må være et administrasjonsaspektinnbakt i dette. Et slikt system vil avgjort blimer tids- og ressurskrevende. Vi må ha enkleregler å forholde oss til. Dessuten må de framståsom rettferdige. Jeg tror dagens ordning er denmest rettferdige måten å fordele lesesalsplassenepå, avslutter kontorsjefen.

Lesesalsdøren i 10. - stengtfor de fleste

�En kan hevde at

instituttet driver en

form for omvendtkontantstøtte; de

som har barn i

barnehage skal fålesesalsplass, de

som har barn

hjemme får ingenslike garantier�

�Vi må ha regler å

forholde oss til...Jegtror dagens ordning

er den mest

rettferdige...�

31


Redaksjonen

Bak fra venstre:

Siri Lassen, AstridEngen, Sonja

Tronsmo, Tore

Wilken NitterWalaker, Anna

Therese Klingstedt,

Svein ToreMarthinsen, Per-

Erik Torp, Harald

Feed (Foto: ErikHusem)

Ønsker du å være med iZoon Politikons redaksjon høsten 2000?

Vi trenger redaksjonsmedlemmer til avisen vår her påInstitutt for Statsvitenskap! Hvis du ikke ønsker et redaksjonelt ansvar, menlikevel har lyst å bidra som frilans-journalist, så send oss en forespørsel. Alt

mottas med takk!

Redaksjonsarbeid vil gi deg verdifull erfaring med journalistikk, lay-out, foto ogmarkedsføring. Det er i tillegg et svært sosialt miljø i avisen, og en fin sjanse til å

utvide sine horisonter.

Du tar lettest kontakt med oss via mail:[email protected]

Mens de fleste studenter så vidt klarer å se for seg et liv etter Blindern, er det andre som har kommet lengerpå vei. Hovedfagsstudent Erik Husem har allerede unnagjort grovarbeidet, og kan lene seg tilbake i tryggforvissing om at statsvitenskapsgenene vil føres videre. Alf er 14 måneder, og er med pappa på lesesalen nårhan vil ut på livet. Der trenger han ikke jobbe mye for å sjarmere alle i senk med de store blå øynene sine, ogkarrierebevisste statsvitenskapstudenter (spesielt den kvinnelige delen) begynner så smått å kjenne hormonenekrible.

Barn i studietiden høres likevel unektelig litt slitsomt ut, og ansvar utover det å dra seg opp til forelesningom morgenen virker nesten uoverkommelig. Hvordan er så egentlig hverdagen for en hovedfagsstudent med enliten sønn? I følge Erik er det overhode ingen ulempe å få barn i studietiden. Mamma tar hovedfag ireligionshistorie, men studerer på deltid mens Alf er for til å gå i barnehage. Dette, og god hjelp fra besteforeldre,gjør at Erik kan fortsette sine studier på heltid, og likevel ha en hel dag hjemme med Alf. Denne dagen brukestil avslapping, turer og leking med lekebiler (nå ble dere misunnelige nå...). Økonomisk har de det, takket værekontantstøtten og diverse tillegg, ikke verre enn andre studenter. Heller ikke når det gjelder reising er barn noenulempe: feltarbeidet for hovedoppgaven skal gjennomføres med hele familien i Syria.

Er det da ikke noe å være misfornøyd med som småbarnsforeldre i studietiden? Som svar på dette siteresErik ordrett: -Jeg er forbanna over at instituttet ikke har noe stellerom på herretoalettet!

Ut på tur aldri sur... Jeg vil også ha stellerom! NÅ!

Gullgutten i fjerde etasjeSer du en liten lyslugget rakett som suser rundt i fjerde etasje, med kakesmulerrundt munnen og ”vroom vroom” lyder i hele seg, trenger du ikke lenger lure påhva som skjer: Alf er på farten!

Av Siri Lassen

zoon politikon 2000/1: maktens mange ansikter

Documents