· web viewen konklusjon kan også være at det er umulig å si med sikkerhet at den ene eller den...

Håndbokfor

Frelsesarmeens Offisersskole

2014-2015

document.docx 15.04.2015 2

Velkommen til offisersskolen!Offisersskolens mål er å gi dere en best mulig utrustning til å begynne i tjenesten som offiser. I løpet av to år rekker vi langt fra alt som kunne vært verdifullt, men vi håper å gi dere både et teoretisk og praktisk grunnlag som dere kan bygge på i ettertid.

Dette heftet inneholder en del informasjon, både om praktiske ting og andre forventninger. Les den nøye, og hvis noe er uklart, spør oss! Heftet blir gjennomgått i de første dagene etter skolestart.


Skoleliv

1. Program: Kalender, ukeplan og timeplanSkolens overordnede program finner du i Kalenderen som settes opp for et halvt år av gangen. Kalenderen forteller hvilke dager det er undervisning, hvilke søndager vi skal ut på besøk til korps, og andre aktiviteter. Kalenderen forteller også når dere har fri og ferie. Kalenderen kan revideres underveis, så det er viktig at du alltid forholder deg til den siste versjonen.

Ukens er et mer detaljert program for hver uke, som vanligvis sendes ut onsdagen i uken før det gjelder. Her står det klokkeslett for frammøte og andre detaljer som det ikke er plass til i Kalenderen. Hvis noe må forandres på kort varsel, vil det ofte kommer opplysninger om det på Ukens.

Timeplanen er et oppsett over «en vanlig uke» som i hovedsak viser hva som blir undervist når. Timeplanen gjelder for hele halvåret, men det vil komme justeringer enkelte uker som vil stå i Ukens.

Disse tre dokumentene vil dere finne på «Quickr». Quickr (http://quickr.frelsesarmeen.no/os) er Offisersskolens webbaserte informasjonsplattform (se presentasjon av dette under). Det er viktig at du logger inn på Quickr ofte og regelmessig.

Forslag til endringer/tillegg til kalenderen bør fremmes gjennom studentrådet i god tid, men vi kan selvfølgelig ikke love å ta hensyn til alle forslag.

2. Fritid og studietidNoe av det vanskeligste og viktigste som offiserer (spesielt på korps) må lære seg er å styre tiden. Her på Offisersskolen er mye av tiden belagt med program, men du vil allikevel ha en god del tid som du disponerer selv – og da er det viktig å bruke tiden rett. Da er det viktig å tenke på følgende:

- Fritid. Dette er tid du disponerer selv, men du kan ikke nødvendigvis regne med bare å slappe av. Selv om ingenting står på programmet, regner vi med at du tar i bruk kvelder og fridager til skolearbeid og møteforberedelser når det er nødvendig, som andre studenter gjør. Du må regne med at lesing og oppgaveskriving tar mer tid enn det som står på programmet.

- Studietid. Noe studietid er satt opp i skolens Kalender, men dette vil ofte være «styrt». Tidligere kadetter har etterlyst hjelp til å sette sammen kollokviegrupper og lignende, og derfor vil en del av studietiden bli brukt til dette.

- Forberedelsestid. Når vi besøker korps og institusjoner, må tale, andakt og program forberedes i god tid. Det er ikke satt av tid til dette i programmet, så dette må du passe på selv.

- Helger. Selv om det ikke står noe på Kalenderen, må du ikke sette opp aktiviteter før kl.15 på fredag eller på søndager (hvis det ikke står «fri») uten å sjekke med staben. Det kan komme skoleaktiviteter på kort varsel, og da regner vi med at disse blir prioritert hvis det ikke er avtalt noe annet på forhånd.


3. FraværAll undervisning, utetjeneste og programtid på Offisersskolen er obligatorisk, med mindre noe annet er avtalt på forhånd.Sykdom og annet fravær meldes på egenmeldingsskjema som leveres til skolen. Alt fravær skal registreres. Fravær som ikke skyldes sykdom må søkes om på forhånd. Skriftlig søknad leveres til rektor som vurderer i hvert tilfelle i samråd med staben.

Hvis fraværet (uansett årsak) overstiger 15% av undervisning og øvrig program kan skoleåret normalt ikke godkjennes. Imidlertid kan dette kompenseres hvis du kan demonstrere underveis at du leser og følger med under fraværet. Dette kan skje ved å skrive tilleggsoppgaver eller på andre måter som fastsettes av staben. Det vil i praksis bety at hvis du er borte fra et fag to ganger, vil du måtte gjøre noe ekstra arbeid for det faget.

4. Skoleuniform (og annen uniform…)Skoleuniform: Svart bukse/skjørt; svart, hvit, mørkeblå eller grå t-skjorte/genser med FA logo (rødt skjold); svarte sko. Sommeruniform (evt uten slips) kan også brukes istedenfor skoleuniform.Skoleuniform brukes i skoletid (kl.8.45-15.00) og ved enkelte andre anledninger på Jeløy.

Full uniform: Hvit skjorte/bluse med FA-slips/nål; uniformsjakke og bukse/skjørt med svarte distinksjoner og kadettstriper; sorte/mørke strømper og sorte sko uten spenner/pynt. Full uniform brukes på alle offentlige møter og gudstjenester, på «åndelig dag» og andre høytidelige arrangement, og ellers etter nærmere beskjed.

Sommeruniform: : Hvit skjorte/bluse med FA-slips/nål og klaffer med distinksjoner. Uniformsbukse/skjørt, sorte/mørke strømper og sorte sko uten spenner/pynt. Sommeruniform er valgfri istedenfor full uniform på alle offentlige møter og gudstjenester i vår/sommerhalvåret, og ellers etter nærmere beskjed.

5. Skolepenger/økonomiSkolepenger er for tiden kr.10.000 per semester. I tillegg kommer en egenandel på kr. 7.000 per år som dekker reiser med mer. Betaling skal normalt skje i august og januar. Distansekadetter betaler 50% skolepenger.

I enkelte fag kan det være aktuelt å ta eksamen ved Menighetsfakultetet eller Universitetet i Oslo (teologisk fakultet). I disse tilfellene må du selv betale semesteravgiften, men dette vil du få refundert fra Offisersskolen når du leverer kvitteringen.

Norske kadetter (og noen andre) kan søke lån og stipend hos Statens lånekasse for utdanning. Se info om dette på www.lanekassen.no. Har du spørsmål om dette, tar kontakt med lånekassen eller staben på skolen.

Frelsesarmeen dekker husleien på Jeløy.

Du er selv ansvarlig for å ha gyldig innbo- og reiseforsikring.


http://www.lanekassen.no/

Du er selv ansvarlig for å skaffe lærebøker og annet skolemateriell. Skolen har et begrenset antall pensumbøker som kan lånes til bruk i skolebygget, men du må regne med å kjøpe alle hovedbøkene. Andre bøker fra skolens bibliotek kan lånes med hjem mot kvittering.

6. Quickr, epost, fronter, studwebSkolen, og skolens samarbeidspartnere bruker en del elektroniske verktøy som du må gjøre deg kjent med så fort som mulig.

- E-post: Alle kadetter får en e-postadresse ([email protected]). Innlogging skjer gjennom perleportalen.no. I utgangspunktet blir et passord valgt for deg. Vi anbefaler sterkt at du forandrer dette til et passord du velger selv. Etter skolestart sender vi meldinger kun til denne eposten, og ikke til private adresser.

- Quickr: http://quickr.frelsesarmeen.no/os . Logg på med fornavn etternavn (uten punktum) og det samme passordet som du bruker til e-posten. Quickr hvis du bruker Internet Exlplorer må klikke på «innstillinger» på høyre side og velge «Compatibility View». I neste dialogboks klikker du da «Add» eller «Legg til» og «Lukk». Når du har åpnet Quickr får du skjermbildet under. I menyen til venstre kan du velge UNDERVISNING, hvor du finner undervisningsnotater og annet stoff sortert etter fag. Under PROGRAM finner du skolens kalender og «Ukens». Under LYDOPPTAK kan du høre på opptak av undervisningen.

- Fronter er et informasjonssystem som brukes av Menighetsfakultetet, og når dere tar fag på MF vil dere får tildelt adgang til dette.

- Søknadsweb og Studweb . I noen fag vil det være mulig å ta eksamen på Det teologiske fakultetet ved universitetet i Oslo, eller Det teologiske menighetsfakultetet. For å gjøre dette


http://quickr.frelsesarmeen.no/os

mailto:[email protected]

må du først søke opptak som student, via søknadsweb, og deretter melder deg opp til enkeltemnene via studweb. I studweb kan du også bestille karakterutskrifter o.l. etter hvert som dere tar eksamener. Veiledning til dette gis ved behov.

7. MåltiderDu er i hovedsak ansvarlig for alle måltider selv. Lunsj serveres på Folkehøgskolen de fleste hverdager. På «Oslodagen» (undervisning på TF og/eller MF) må du ta med matpakke.

8. Hybler / leiligheter- Hver kadett er ansvarlig for renhold og ivaretakelse av sin egen hybel/leilighet.- Husdyr er ikke tillatt.- Hver enkelt bidrar til å holde strømutgiftene nede: Slå av lys når rom forlates, regulere varme

når man ikke skal oppholde seg i et rom osv.- Ytterdørene skal holdes lukket og låst.- Du er selv ansvarlig for tv lisens.- Røyking er ikke tillatt innendørs.- Bruk av rusmidler er ikke tillatt på Frelsesarmeens område.

9. GjesterVi forsøker å legge til rette for muligheten til å leie rom på kurssenteret for private gjester om ønskelig. Dette skal avtales gjennom skolen og betales til skolen.

10. SkolebilerSkolens biler brukes kun til tjenestekjøring, og blir ikke lånt eller leid ut til private formål.

11. VeiledningHver kadett vil ha en egen veileder. Veilederne er i hovedsak medlemmer av staben, eller andre ressurspersoner knyttet til Ressurssenteret. Vanligvis vil dere ha et møte med veilederen ca én gang i måneden, men dere kan alltid be om et møte hvis dere føler behov for det. Veiledningen er ikke ment å være sjelesorg. Trenger dere sjelesorg på et dypere plan, kan dere be om dette, og skolen vil hjelpe deg å finne en ekstern sjelesørger. Istedenfor er veiledningen ment å være en samtale hvor dere utfordres til å tenke på egen utvikling, både faglig og åndelig. Hva mestrer du godt, hva er mer utfordrende? Hvordan møter du andre mennesker? Hvordan takler du konflikter? Veiledningstimene avtales fra gang til gang, men veiledning skal ikke skje i undervisningstid.


12. Stille tidNoe av det viktigste vi gjør som kristne, er å tilbringe tid med Gud i enerom. Det kan være vanskelig å finne tid og motivasjon til dette når dagene blir travle – og derfor er det satt opp «stille tid» til bønn og bibellesning de fleste dager. Vi håper at dette kan hjelpe dere å bruke tid på deres egne åndelige liv i løpet av skoletiden.

13. MorgenandakterDe fleste dager i uken begynner vi med felles andakt. Andaktene går på rundgang mellom stab og kadetter. Husk følgende:

- Bruk tekstene i bibelleseplanen. Dette er en bra øvelse i å forholde seg til noe annet enn ‘favoritteksten’ din, og skaper også litt sammenheng mellom andaktene.

- Bruk Frelsesarmeens sangbok. Det er viktig å bli kjent med sangboken, og vi forventer at dere bruker i alle fall én sangboksang andaktsstunden. Ellers står dere fritt til å bruke andre sanger/kor, videosnutter, musikk, sov.

- Det er fint å være kreativ, men pass tidsfristen. Etter andakten må det være et par minutter til beskjeder, og så en fem minutters pause før undervisningen begynner kl.09.15. Det er altså ikke snakk om mer enn 20 minutter til andaktstunden.

- Bønneemner: HK setter opp bønneemner for hver uke, som vi også tar med oss. Den som er ansvarlig for ukens bønneemner må samle informasjon om de forskjellige stedene i god tid (ta gjerne kontakt med korpsledere f.eks.). I én av andaktene hver uke blir det gitt tid til en gjennomgang av informasjonen og bønnestund rundt dette. De andre dagene er det nok at man nevner dem og tar dem med i bønn.

14. StudentrådStudentrådet for Offisersskolen består formelt av samtlige kadetter og deltakere på Dynamo. I praksis holder de to studentgruppene egne møter, ettersom de har veldig forskjellige opplegg og vilkår. Studentrådet velger selv sin leder og nestleder. Disse sørger for et skriftlig referat fra møtene som deles ut til alle studenter med kopi til skolens stab. I tillegg har leder og nestleder for studentrådet vanligvis samtale med rektor etter møtene. Studentrådslederen representerer studentene i Ressurssenterets styre.

15. Kopiering / utskrifterSkolen har to skrivere tilgjengelig. En av disse («FA Medarbeiderskolen on NORPRNT03c») krever adgang til Citrix-systemet. Ellers kan dere bruker «Dell 2350dn» som dere finner på skolens trådløse nettverk. Utskrift av dokumenter fra Quickr, utdelt studiemateriell og oppgaver til innlevering osv er gratis.


Praksis og UtetjenestePraksis er en viktig del av skolen, og meningen er at det dere lærer i de teoretiske fagene skal komme til nytte i praksis. Derfor skal dere delta på en del arrangement, både i helgene og på kvelder. Dette kan være alt fra juniorklubb til søndagsmøter. Det er dette vi kaller «utetjeneste». Dere vil også delta på barn- og/eller ungdomsleirer og en familieleir i løpet av de to årene, og i tillegg er det to større praksisperioder. Det ene året vil dere arbeide ved et av Frelsesarmeens sosiale tiltak i fire uker, og det andre året vil dere være åtte uker på et korps. Både utetjeneste og praksisperiodene er obligatoriske og teller med i skolens sluttvurdering.

16. Besøk til korps, fengsel o.l.: Når dere holder møter på korps eller i et fengsel, må forslag til tale og program leveres til offiseren som skal følge dere senest onsdagen før møtet. Tale og program blir gjennomgått, og det kan hende at dere får forslag til endringer/forbedringer. Dette medfører at talene må skrives ut ord for ord, og ikke bare i stikkordsform. Hvis du trenger hjelp med å komme i gang, er det lurt å spørre uken før.

17. «Innesøndag» er en dag da vi har møter for oss selv. Staben tar ansvaret for ett av møtene, noen kadetter får ansvar for det andre. Dette inngår i «utetjenesten», og program og tale skal leveres på forhånd på samme måte.

18. AnnetEnkelte ganger blir dere bare med på noe uten nødvendigvis å ha et konkret ansvar. Dette gjelder for eksempel FA-Cupen. Forventningen ved slike anledninger er at dere skal være aktive i miljøet, søke kontakt med deltakere og være tilgjengelig hvis noen ber dere om hjelp til noe.


Faglige forventninger

19. «Fag versus fromhet»Offisersskolen er en litt annerledes skole: men det er også en skole. Rent formelt er vi en offentlig godkjent fagskole. Det betyr at vi er forpliktet til å lære deg «et fag» - de teoretiske og praktiske ferdighetene du trenger for å begynne som Frelsesoffiserer. Men oppgavene til Frelsesoffiserer er såpass varierte at det ikke er mulig å gi fullgod undervisning eller opplæring i alt du trenger i løpet av knappe to år. Enkelte ting kan man heller ikke lære på en god måte på en skole, men må læres av å gjøre dem. Det vi håper er at du får et grunnlag som du kan bygge på, gjennom videre- og etterutdanning, egeninnsats og erfaring. En frelsesoffiser blir aldri utlært.

De teoretiske fagene blir presentert på en faglig måte, og dette kan komme som en overraskelse for noen. Bibelfagene, for eksempel, handler ikke om åndelig fordypning i Bibelen, men om faglig kunnskap om og forståelse for bibelteksten. I troslære vil dere ikke lære å tro – men følge de historiske og teologiske tankeprosessene som har ført til at Frelsesarmeen forstår troen som den gjør. Andre religioner blir presentert mest mulig på deres egne premisser, og ikke som objekter for omvendelse, fordi det er først når vi ser hvordan folk forstår seg selv at vi kan nærme dem med vårt budskap. For noen er denne måten å studere troen på såpass nytt og fremmed at det oppleves som problematisk, og noe av det som blir presentert vil sannsynligvis utfordrer troen din. Men hensikten er ikke å rive ned troen, men å utvikle den: Noe av «offisersfaget» er nettopp å se hvordan denne faglige kunnskapen kan berike vår åndelige forståelse når vi skal forkynne et budskap til vår samtid. Som forkynnere og sjelesørgere må vi ha evnen til å se troen og livet fra forskjellige synspunkter, og ha respekt for de som ser annerledes enn vi gjør selv. Når vi leser Bibelen for oss selv, for eksempel, så kommer vi til teksten med vår bakgrunn, i den situasjonen vi befinner oss i, og hører etter Guds ord til oss på et subjektivt grunnlag. Når vi skal forkynne for andre, må vi i tillegg har en mest mulig objektiv forståelse av teksten: Hvem skrev den, hva var lesernes situasjon, hva betydde teksten for dem. Bare da kan vi overføre budskapet til vår tid og vårt samfunn med troverdighet. På Offisersskolen vil vi da til forskjellige tider se på Bibelen og troen som objekt for akademisk undersøkelse, som kilde for forkynnelse, og som fokus for åndelig oppbyggelse og vekst.

Offisersskolen er også et åndelig sted, og det er det som gjør den til en annerledes skole. Det primære ansvaret for ditt åndelige liv og din åndelige utvikling, ligger selvfølgelig hos deg selv. Du får kanskje aldri en bedre anledning til å fordype deg i åndelig lesing, bønn og meditasjon enn disse to årene. Samtidig forsøker skolen å legge til rette gjennom andakt, veiledning og «åndelige dager». Kadettene har ofte dannet grupper for bibel, bønn og lovsang på egen hånd, og dette vil vi oppmuntre deg til å engasjere deg i hvis det føles naturlig. Og selv om «utetjenesten» er praksis som blir evaluert – så er det også åndelige møter du skal være med om, hvor du kan delta i og bidra til et åndelig fellesskap.

20. UtstyrVi forventer at du møter forberedt til undervisningen, og skaffer det utstyret du trenger for å studere – papir, blyanter, permer osv. Notater blir ofte delt ut i timene, eller lagt ut på Quickr. Lag deg et


ringpermsystem for å holde orden i alle notatene, ellers blir livet vanskelig når eksamen kommer. Hvis du jobber mest med PC, lag et mappesystem på PC-en med en mappe for hvert fag.

21. LæreplanSkolens læreplan ligger ute på Quickr. Læreplanen blir gjennomgått i plenum for hvert semester, men du er også ansvarlig for å ha lest den selv. Har du generelle spørsmål til læreplanen, kan du ta opp dette med veilederen din. Hvis du har spørsmål som gjelder spesifikke fag, kan du snakke med fagansvarlig lærer.

22. Lærebøker og lesingLærerplanen inneholder pensumlister, og det forventes at dere setter av tid til å lese litteraturen som står som pensum. Det kan også komme forslag om supplerende litteratur, som kan være nyttig å lese, men dette er ikke obligatorisk. I enkelte tilfeller vil vi anbefale litteratur på andre språk for noen kadetter.

23. Oppgaveskriving – henvisningDet er ikke noe hovedmål for Offisersskolen at du skal lære å skrive akademiske oppgaver. Du vil allikevel måtte skrive oppgaver som en del av vurderingen i noen fag. Dette er nyttig for å trene opp evnen til å uttrykke seg klart og objektivt om en sak, og til å skrive strukturert og relevant (noe som er nødvendig for korpsoffiserer som skriver søknader om offentlig støtte, for eksempel). Derfor stiller vi noen formelle krav til hvordan oppgavebesvarelser skal være, og disse blir en del av evalueringen, selv om det selvfølgelig er innholdet som teller mest. Oppgavestandarden ser dere på de neste sidene. Tar du fag på MF eller TF gjelder egne standarder som du må følge. Dette blir informert om når/hvis det er aktuelt.


Oppgaveskriving

Se gjerne på videosnuttene på http://www.mf.no/mf-student/studieteknikk som gir gode tips om studieteknikk og oppgaveskriving.

GenereltLES SPØRSMÅLET.

- Sørg for at du svarer på det det blir spurt om. - Sjekk hva slags oppgave du blir bedt om å skrive (se under), hvor lang den skal være (ikke

lever 14 sider hvis bestillingen er 1500 ord). - Det er positivt at du kan bidra med kunnskap utover pensum – men i så fall, vis at det er

relevant til spørsmålet. - Blir du bedt om egne meninger eller refleksjoner? Eller ikke?

Hvis du er i tvil – SPØR. Vi er her for å hjelpe! I eksamenssammenheng kan det være noen spørsmål vi ikke kan svare på, men da sier vi det. Det er alltid lov å spørre.

Hva slags oppgave?På Offisersskolen vil du skrive forskjellige slags oppgaver. Noen av de vanligste er:

Bokrapport: Her skal du helt enkelt gjengi det du oppfatter som hovedsaken i den boken eller kapitlet du har fått å skrive om. Avhengig av oppgaven kan du noen ganger avslutte med noen egne refleksjoner om saken eller om argumentasjonen i boken.

Eksegetisk oppgave: Her skal du skrive om bakgrunn og innhold med mer for en bibeltekst. Dere får beskjed om hvordan dette skal gjøres når det er aktuelt.

Drøftingsoppgave: Dette er den mest vanlige oppgavetypen for skriftlige eksamen og en del arbeidskrav, og det blir gjennomgått her.

DrøftingsoppgaverEn typisk drøftingsoppgave kan se ut som dette:

"Gjør rede for Frelsesarmeens lære om full helliggjørelse. Drøft betydningen av kristen fullkommenhet, og hvorvidt det er realistisk å oppnå dette i dette livet."

Her skal du først skrive hva Frelsesarmeen lærer om "full helliggjørelse", uten å kommentere med egne meninger. Så skal du diskutere hva "kristen fullkommenhet" kan bety, ut fra Frelsesarmeens lære, egne tanker og kunnskap om andre innfallsvinkler. Til slutt skal du skrive hva du selv mener: Er kristen fullkommenhet, slik du har definert den, et realistisk mål, eller ikke? Her må du gi argumenter for og mot det du selv konkluderer med.

Gjør rede for: betyr altså bare å gjengi fakta.


Drøft: betyr å diskutere noe, å holde opp forskjellige syn mot hverandre, å sammenligne, å argumentere. Det er naturlig at en drøfting ender opp i en konklusjon: På bakgrunn av disse argumentene, mener jeg… En konklusjon kan også være at det er umulig å si med sikkerhet at den ene eller den andre har rett, men at vi må leve med forskjellige syn på saken.

Når du skriver oppgaven, skal den alltid ha denne strukturen:

1. Innledning2. Hoveddel

a. Del 1b. Del 2c. … hvor mange deler som er naturlig i forhold til spørsmålet og oppgavens lengde.

3. Konklusjon/Oppsummering4. Litteraturliste

Innledningen skal fortelle hvordan du forstå oppgaven og hva du har tenkt å skrive i hoveddelen. En mulig innledning til oppgaven om hellighet kunne være:

Læren om full helliggjørelse er et sentralt tema i Frelsesarmeens troslære. I denne oppgaven vil jeg først skrive hva Frelsesarmeen lærer om "full helliggjørelse". Etterpå vil jeg diskutere hva "kristen fullkommenhet" kan bety, ut fra Frelsesarmeens lære og Wesleys teologi. Til slutt vil jeg drøfte spørsmålet om kristen fullkommenhet, slik jeg har definert den, er et realistisk mål, eller ikke.

I hoveddelen skriver du da det du har sagt i innledningen. Underveis må du bekrefte det du skriver ved å henvise til Bibelen og til pensumbøker eller annen litteratur. En henvisning kan være et direkte sitat (hvis det er ikke er for langt). "Alle hellige ting er hellige bare fordi de har med Gud å gjøre" (Frelsesarmeen 1975, 164). En henvisning kan også være en oppsummering eller omskriving i dine egne ord: Ordet "helliggjørelse" brukes både for å beskrive prosessen som fører til hellighet hos mennesker, og til resultatet av helliggjørelsen (Frelsesarmeen 1975, 163). Jesus sa at vi skulle være fullkomne (Matt. 5,48). Se avsnittet nedenfor for tips om hvordan du skal henvise: Det viktigste er at alle påstander du kommer med som ikke er dine egne meninger, skal støttes av en henvisning som viser hvor du kan ha hentet ideen fra. Eneste unntak er helt opplagte ting som at "når trafikklyset er grønt kan du kjøre". Hvis du siterer noe ordrett skal det alltid stå mellom "hermetegn".

Del opp teksten i avsnitt, men det skal være mer enn én setning i hvert avsnitt! (Dette avsnittet er egentlig for kort….)

Konklusjonen/oppsummeringen: Her skal du gjenta de viktigste punktene fra hoveddelen, og hvilken konklusjon du har kommet til. Det er viktig at du ikke introduserer nye argumenter eller fakta i konklusjonen, dette skal bare oppsummere og avslutte det du har skrevet. For eksempel:

Med læren om full helliggjørelse mener Frelsesarmeen altså at det er mulig for den troende å bli så fylt av Den hellige ånd og Jesu kjærlighet, at han eller hun søker Guds vilje i alle ting, og seirer over bevisst synd. Dette betyr ikke at den troende lever i syndfri fullkommenhet. Kristen fullkommenhet beskriver heller den innstillingen og holdningen til livet den kristne har, hvor man til alle tider er åpen for Guds veiledning og Den hellige ånds virke. Når det er definert på denne måten, er denne fullkommenheten absolutt mulig å oppnå, og bør være et mål for alle kristne.


Litteraturlisten: Er en liste over alle bøker, nettsteder, artikler osv som du har henvist til i oppgaven. Du kan gjerne oppgi hvilken bibeloversettelse(r) du har brukt i tillegg. Litteraturlisten teller ikke med i antall ord i oppgaven.

Henvisninger og litteraturliste:Når du henviser til en bok i teksten, kan du velge om du sette henvisningen i parentes (Hvalvik og Stordalen 2013, 30) eller i en fotnote1. Uansett trenger du bare å skrive forfatternes etternavn, utgivelsesår og sidetall. Hvis boken ikke har en kjent forfatter, skriv tittelen.

Litteraturlisten skrives slik (dette er standarden til Menighetsfakultetet):

Bøker settes opp som vist nedenfor med tittelen i kursiv. De opplysninger som skal være med er: Forfatterens etternavn, fornavn, bokas tittel, utgivelsessted, forlag, utgivelsesår. Rekkefølgen på de tre siste opplysningene kan stokkes om. Det som er viktig er at du er konsekvent.

Henriksen, Jan Olav: Guds virkelighet – hovedtrekk i kristen dogmatikk. Oslo: Luther, 1994.

Jensen, Oddvar Johan: Katekismens teologi. Oslo: Credo, 1994.

Artikler eller utdrag fra bøker settes i anførselstegn mens tidsskriftet eller verket de er hentet fra skal stå i kursiv. Etter kolon følger de aktuelle sider du har brukt.

Grandal, Kjetil: ”Kristent gudsbilde og evig fortapelse?” i Ung Teologi 4/02 :7-17.

Acker, Joan: ”Å kjønne organisasjonsteori” i Nytt om kvinneforskning 1/93: 18-30.

Internett-henvisninger: Oppgi forfatter, tittel på dokumentet, fullstendig web-adresse og datoen du fant dette dokumentet på internett på denne adressen.

"Livets Evangelium", Encyclica fra Pave Johannes Paul II av 25. mars 1995, kap. II. Ingen paginering. Sitert 08.01.03. Online: http://www.katolsk.no/info/jp2/ev/ev_05.htm.

Henvisninger til lærernes undervisning:

1. Henvisning til utdelt materiell:

”Mosebøkene”, ark utdelt i Waters time i NT, 14.03.14.

2. Henvisning til egne notater:

Notater fra Bergs forelesning i GT, 11.02.14.

1 «Håndbok i troslære» 2013, 56


Henvisning til samtale eller telefonsamtale med ressursperson:

Samtale med teologisk konsulent i mellomkirkelig råd T.O.Logi, 23.3.14

Telefonsamtale med stipendiat Tom Sing 04.03.14

Henvisning til brev eller e-mail:

Hans Jensen i brev av 02.05.03

April S. Pøk i e-mail av 01.04.03

Bibelhenvisninger

Skriv bibelhenvisninger riktig. Er du i tvil, se hvordan det gjøres i Bibelens fotnoter.

En henvisning til et enkelt vers: Joh 1,18 eller Joh 1:18

Henvisning til flere enkeltvers fra forskjellige skrifter: 1 Mos 1,26; 2 Kor 5,21 (Merk semikolon mellom henvisninger.) eller 1 Mos 1:2; 2 Kor 5:1

Et vers og neste vers: Joh 1,18f eller Joh 1:8f

Et vers og flere påfølgende vers Joh 1,18ff eller Joh 1:8ff

Et avsnitt over flere vers: Joh 1,18-32 eller Joh 1:8-32

Flere hele kapitler Joh 1-3

Et større avsnitt som ikke avgrenses av hele kapitler: Joh 1,18-3,21 eller Joh 1:1-3:21

Forskjellige henvisinger i samme rekke: Joh 1,18; 2,15; 3,21-26;

1 Mos 1,26-3,4

Eller Joh 1:18; 2:15; 3:21-26;

1 Mos 1:26-3:4


StabenOffisersskolens stab for skoleåret 2014-2015 består av:

- Oberstløytnant Odd Berg: Rektor og fagansvarlig for Det gamle testamentet og Ledelse.- Oberstløytnant Grethe Berg: Assisterende rektor- Major Ann-Christin Tronsen: Husmor og ansvarlig for utetjenesten.- Major Jane Brakstad Waters: Undervisningsoffiser. Fagansvarlig for Det nye testamentet og

Etikk. Web-ansvarlig.- Major Paul Martin Waters: Undervisningsoffiser. Fagansvarlig for Troslære og

Kristendomshistorie. Kontaktperson for Menighetsfakultetet. - Marta Maria Espeseth: Undervisningskonsulent. Fagansvarlig for Diakoni. Kontaktperson for

Det teologiske fakultetet.- Kaptein Thomas Andersen: Timelærer. Fagansvarlig for Forkynnelse og gudstjenesteliv.- Rune Isegran: Timelærer i Ledelse.- Tone Ødegaard: Timelærer i Musikk.


· web viewen konklusjon kan også være at det er umulig å si med sikkerhet at den ene eller den...

Documents