VINDUET

ved

O D D KVA;\I . P E D E R S E N

Xlenocsker sot" er sykelig egoseutriske uil rjelden konne vurdere sin egen olyk- kelige situasjon. Ile vil si at omgivelsene ikke Iontar deres ~pesielle stilling, og dcrcs forklaringer sil bli besten~t av nerrosens grad og art.

Folkegrupper sorn er hra vi kunne kalle outrert etnwsentriske vil, langt pi rei, harne i en lignende krampaktighet overfor omgivelsene. Og deres rede- gjmclrer vil variere alt etterroln lemrnene pA sarnfunnslege~net fornemnlcr IICVLUSCII.

lletrakter nran Spr Afrika under dcnne rynsvinkel, stir man selvf~lgelig i fare for 1 foreta olillatelige genc~~liseringer og orcrforenklinger. Men en slik bc- Lraktnings~nite kan ogs9 da re det nler hcgripelig lor osr hrorfur ellers for. standige nlcnncskcr bruker sA lnange on1 p i dsrlige arguxnenter, l~rarfor de rirkcr ilnlnunc overfor synspunkter som ellel-5 i verden regncs so~n gode og fornultige og hvorfor de son> regel bevegcr seg i logiskc sirkelgangcr, men8 de hele tidcn heklagcr reg over at vi som star pa avstand av problcnlene ikke fontar clem. ]a, at vi helst burde avholde ass fra A si nae som hclst fordi vi ikke selv bor i lnndct og kjenner p1-ohlemenc p1 kmppen.

Noe riktig kan det vrre i en slik kritikk. Ikke alle soill angriper Svr Afiika og rasakillepolitikten er godt nok informert. Men nAr f . eks. misjonerer rned Arc- lang erfaring former sin kritikk og blir n ~ a t t med de salnme monotone argu- menter, kan Inan sanskelig sake forklaringcn andre stetler mn i den hvite >ninioritetenr outrcrt etno-sentriske mentalitet. Det er sonl om man vil ha ass

ti1 5 al<septere det tncnit~gslPse at bare den sotn seh cr tilstrekkelig nevrotisk. kau bedomme nc\.roren.

Ikke alle hvite spr-afrikanere vil hruke sft bnitale uttrykk sotn dr. Afnlou (la han Tar statsminister. Han sa:

.Den hvite spr-afrikanen dypt rotfestede fargebevissthet, sonl ingen utenfol-rt&ende Lan fatte, grunner acg pA den fundamentale fonkjell lnellonl de to p p p e r , h ~ i t og sort. Den ytre farge er bare det fysiske tegn p i lolskjellen mellom to ufor. enlige livsfonncr, n~ellom barbari og sivilisasjon, n~ellurn hedenskap og kristen. durn, og ti1 slntt mellom en overveldende talhnessig overlegenhet p i dm? ene side og et ubcty~lrlig mit~drctall p% den andre side . . . De lascmessige forskjeller er like store i dag sonl for 300 Ar siden. Det kan ikke forundre noen at relv- beskyttelresinstinktet rr sS sterkt hos den hvite s8r-afrikaner. Hat, har bevart det dennom alle disse Ar og vil ikke oppgi det nS . . . .

1)agcla tooea~lgiven<lc politikerc i I'rctoria vircr ert ganske annen wne ti1 A finne idealistiskc og positive navn p?t tvangstiltakene. Nol,elprisvi~~nere~~, hav- ding John Albcrt LelAuli sa det slik i sitt Nohel-foredrag:

.I ct iorsak p4 i kante et forsunende skj;rr over forholdcne, har de son, kjetllier seg ille ti1 mote over situasjonen, funnct 114 mange slagorcl - --foolmyndemkap., ereparat utvikling.. .rasefflerasjon. a g .partnetship.. Dette er fon5k p i P f4 ws ti1 4 vike av fra detaokratiets rei, oppholdende taktiske rnallpvrer so~n bare kan n;trre de tmskyldige. Ingen eufen~isk kamuflasje vil kunne skjule den uhyggeligc realitet som ligger I nk ordene . . ..

N i skal man ikke ha vxrt lcnge i Sgr .\frika for oppdage a t praktiske og - ikke minst - $konomiske hettsyn virker fontytrende inn pP 'let nev~.otiske hjcrnespion son) apartheid er. F. eks. har n ~ a n pa1=11~lt med ~ k o ~ ~ ~ m t ~ n i s t ~ - h e t s e n kunnet registrtre en pkcnde hanrlel med kunlmunistlaod.

blan 1,gr neppe onderrunlerc dike avvikelser fra dct idmlogiske inpnster. Men likevel er det meget nflvendig 4 @kc analyscre dell etna-scutriskr tnentalitetens tilblivelsr og stillins i Sgr Afiika, n8r man skal t;, stilling ti1 der dilemma vertlell star i overfor dcn hvite rninioritetsregjeri~~gen:

Inrlgripen eller langvarig og tklmodig tillrttevisllillg.

En nfriknnrk t rngedi~ - lrrise for- vesten

Mangt kunne sics oln Obsen'er-joumaliste~~, Colin I.egu.z'r I-eportasjer Ira silt hjemland S0r Afrika. De foreligger nP i bokfonn pP nomk. Ihvertfall har han i titelen - .Spr Afrika - krise for vesten. - pekt pa nae egentlig ved situasjonen og uPrt dilemma.

Rcgjerjngen i SOr Afrika blir nenllig - enten vi i rest liker den, avskyr den eller passivt tolerrl-er dew I#$ningsfon$k - ssett pa soln ol *vntlig. regjering. I k n gir r e g selv rullen som den vestlige, kristne k u l t u ~ folsvarer p4 en utpost mot det hedenskc rillnis. Og b ide kotnn~ttnister og outrert reaksjon;ere krefter raker - p4 lwer sin tn4tc - 4 folstcrke inntrykket av at T'enmelrl.regimct virke- lig spiller en slik rolle.

1)et er ogsi spmptomatisk for den lljarnetjrneste I'retoria-regjeri~~gert gjar de testlige demokmticr og den kristne kirke, ill dco for vel et i r aiden p i ny sperret inne hpvding John Albert Luthuli cmed hjemrnel i love" om ondertryk- kelsr av kommunismen.. Det cr nP seks Sr side11 myndighctene fyrste gang be. grcnret Lothulis be\-egelsmfrihet ti1 rescruat-byen Groutville som ligger el par t inerr kjgring Ira Durban. I dag far Luthuli ikke ta i ~ n a t besak, offentliggjare erklrringer eller .:"re ti1 stede vcd san~menkornstrr cder det kan Iureligge den n,inste mistanke om politisk virksomhet., FI-cm ti1 31. nnai 1969 \.il ekrhavdingell og Nobelpris\*inoerco ikke engang fa rcise ti1 byen Stauger som ligger sek kilo- meter fra hjemmet hans i Cmutrille. .Det er ncmlig pP dct rene a t Luthuli gj-jennom sin virkromhet har bidratt ti1 5 f r c t ~ ~ t ~ ~ e kommunismcns sak*, uttalte justisministeren. J. V. I'orsfrr dagen far I.otbc!li llle anholdt undervcis ti1 guds- tjeneate i den presbytcrianske kirken.

Vcnned har de sPr.af1ikanske lnyndigheter Iornrl kon~mueistenc en hpyreist kristen pexsonlighet og hjulpet de fargede folk ovcralt i verden ti1 % holde fast ved den misfont%elsen at det m a t e av det sorn frenlmes av kritikk mot Verwoenl- regjeringcn er kommonintinspirert. 0% ved den sprPkbruk Pretoria-regjeringrn be- nytter seg a\', forsterker den inntrykket av at den hvite mann alltid kommer he- skyttet av bibler og bomber - og ar bomber mP ti1 for B bcskyttc bibelen.

SPr Afrika presenterer for verden et vrengebildc av den livsfom~ det sier seg P villc Forsvare og dermed skvper man en krise som vedkomtner langt nere enn de Ire millioner hvite og de elleve inillioner fargede som bor i republikken.

Colin 1,egum sorn sanlmen "led sin fnle Mal-garet (begge fodt og oppvokset i SPr Afrikar hvite miljp) har tatt for seg alle vesentlige sider av raseproblelnct slik det fremtrer i repuhlikken. De ser lbare en lpsning pP krisen, ncmlig en on,. Iattende internasjonal intervensjon, selv am de deler den alminnclige uviljen mot okonomhke sanksjoner som middel ti1 % 19s" internasjonale konniktcr. ~ D e t er et grort vapen og fglgene asz % bruke det kan r-anskelig forutsem og kontrolleres., Inen valget synes % sa cmellom rasekrig og internavjonale gkonomiske sanksjoner. Sppntu%let er: hvilket av disse alternativene byr p i minst risiko for de hvite og ikke-hvite i SPr Afrika, for det internasjonale samfunnet og for resten?.

Forfatterne har spkt % trekkc opp et 'FN-pl.ogram for sanksjoner. sotn tar sikte 1'2 8 minrke farenc for vold og kaas. De mener at en omhyggelig planlegging m i ti1 om sanhjonene skal bli vellykket, og de ser ikke bort Ira alle vanskeligletcne som kan dukke opp, men sdersorn rankrjoner blir endelig avvist, m% FN om- gPendr planlegge en oznfattcnde militrr i~ite~wnsjon for % unnscttc de hvite i en ikke altfor fjern frcmtid..

Forfatteme nlener det er misrisende % samnlenligne Ve~woerds republikk lned Hitlcrs Tyskland. hlen nir det gjelder tmsler mot verdensfreden, har de ett trekk felles: begge representerer en situasjon dcr rnennesker kan bli ofrc for rold ute- lukkende p% grunn av sin rase. -1 en tid sorn er preget av de fargede rase13 fri- gjpringskamp, er truslen om en svart-hvit konflikt ikke mindre alvorlig enn rle rasemotsetningene Hitler provoserte. 1 1930-Prene ble det ikke gjart noen lorehyggende aksjon fordi mektige tysk.\,ennlige presxgxupper og kombinasjonc~% av altfor forsiktige statsmenn og kortsiktige nasjonalinteresser forhindret det. D i s c krefrene kan bli dominerende. Gjpr de det, vil det hety et nytt, katastrofalt til- bakeslag i arbeidet for en verdensorden og harmoni mellonl rasene. Spr-Afrikas lidelser vil SIP mangfoldig tilbake p2 verdetn..

Kirkene og raseskille$olilikke,~

Forfatterne kamtner o g d inn pa kirkcns forhold ti1 aparrheid-ideologien og plaserer de hollandsk rcformerte kirkcr under omtalen av snnakten i samfunnet.. De repetercr utviklingen av rasetenkningen i disse kirker og skriver:

.Det er vanskelig P si om de flmte afrikaanerne betrakter politikken sotn ct

religiast anliggende eller religionen som et politisk - poenget er at religion og politikk harer sammen. Kirken har selv start urerfor indrc probletner som mel-

der scg i et satnful~n med llere rase,. Deals dilernrna hal- v;rrt i forcne en unirer- sell religions forkynnelse nlcd en eksklusiv nasjonalirme..

I boken er det gitt forholdsvis bred omtale av rlen opposisjcrn som prestenc lbak skriftet *Delayed Action. 1-epresa~tcrer, likes% av C:hrisrian l t~st i tutc 08 dets leder pastor L. F. Beyen Nnlrdd.

>ler ajourfprte opplgsninger oln Christian institute finner man i den nylig utsendte irsbcrctningcn Ira South African Inslitulc 01 l<soe Relations sotn \el mil

rrgiles for i v.rre det mest saklige og ol,jektive materinlc om Spl- .\frika-situa- sjnnen man kan appdrire.

Christian Instilute stattes n A av 28 pmtesrantiske kirkcr og misjonsselskapw. I)e hollandsk reforn~erte kirker har holdt seg otetlfor, nlen hollandsk refonnerte kl-istnc har iodividuclt sluttet seg ti1 arbcidct sotn i dag lerles nv pastor NaudC. Han hadde "art prest i 23 i r , medlem av det beryktede .Rmederhond. ug var en ivrig statte for Afrikaanerdom's misjon. da hat, i 1063 forlot silt embede for B atillc seg i spinsen for Christian Institute. ct tiltuk som stadig utsette* fur sngrcl, Ira den aparthekl-intlstilte majoriteten i de hollandsk refonnerte kirkene.

En ledcrartikkel i .Kerkbode., hove<lorganet fur den stante 21, ~ b o e r - kirkenem, h'edel-duitsch Cercfor~neerde Kerk, slo nylig fast at trofasre kirkemedlen~. Iner aldri kunne lhli fortmlig riled at cn ronlersk katulsk satt i instituttets kon- ~rollkornitt (!) Senerc har professor ved onive>ritctet i I'retoria, A. D. Parrl ~ I I -

talt at instituttets puhlikasjoo ~I 'ro Veritate. ikke cl- annct enn liheralianc h ~ i s pmpag;<nda passer kon>mt~nistcnr ittmerhet.

Arsbcretningen fra South African lnstitutc of Race Kela l io~~s on~l; t le~. 18p.t

clcn ~ f ~ l k c k ~ n g r e s s nlot k o ~ n t ~ l u n i ~ n ~ e n . 50111 ble I~oldt i I'returia like ettel- piskc i fjor og der dct blr rettet en rekke stcrkc angrep ,nut rleo internasjonale krist~ic studcnthevegclsen. Kirkenes Vel-densrid og C:hristian Institute. On1 det siste blc det sagt a t det - bevisst ellcr ttbevisrt - - var delaktig i .knmmotlistcncr spill.. Oat den kristne st t~dentoi~et~isasjonen lble det sag1 at den .cr<lcla ongdommmr renc tanker. og a t #losener inoeo den krisune st~tdcntl~evegelrcn I,lc innpodet ~ned liberalisnle og ko~nmttnismc..

Knnfel-ansell. soln i ikke liten grad var preget ;IV dun regjrringstro i~l;ljoritetell i de hollandsk rcfom~erte kirker, r,edtok cn resalusjot~ oln a t ckommo~~ismen in i Ibekjempes pa kristcn gl-rknn.. Dessuten avsendte man to Lakkcresolusjoncr - en

ti1 republikkcl~s president, statsminister og regjcring 101- den n4tcn de hekjcmper kommunisn~el~ p i , og en annen ti1 det ser-afrikanske politi for dcres arhcid n3r dct gjelder 2 .l>cskytle Sar-Afrikas llorgcre rnol clen kommonistiske straffeduol*.

hlen om den e n n i meget innflytelsesrikc majoritcten i de sikalte sboer-kirlr~ne- frandeles finner <let gavnlig i statte opp o m dike takkeresolusjoner ti1 politistatens politi, er <let ct gledelig laktum i registrcre a t den mer apartheid-kritiske o~ininriteten med professor dr. Ben Mnr-nir i s],issen, syncs i vinne gehor for sine

ar@lmenter. (Boken ,om Ben Marais samlncn tn~cd li andrc prmter og tcologer i den hollandsk rcformerte kirkc xa u t under litelen ~Dclaycd Action. - p i svensk .'l.id ntt hnn<lla. - er omtalt i SOl'hI, nr. 1, 1962).

Ilc hollandsk relornlertc fikk ogsa et tydelig bevis p i hvor alene ile star med sitt syn p i rascpnlitikke~~ under generalforsamlingen i ver~lensalliansen for re- lonnerte kirker som ble holdt i Frankfurt i fjor somtner.

I rerlelighetens navn bgr det ogsi legges ti1 a t .boerkirkene. i sitt navsrendc ryn pi raseskille-politikke~~ far fQlge av store grupper kristne iollel~ andre kirke. snmf~nnn. Det er dasverre galt i tm at de Qurige kirker star sanllet nlot re- gjeringens politikk, og a t det bare cr mboerkirkene. son^ .gir Vemroerds aread..

Dct er vcl riktig gi Colin I.egum rett i at de rotnelrk katolske og rnetodi~tene stBr sterkesl lnot den navarelxle raseskillcpolitikken. Det vakte betydelig oppsikt <la hletodistkirken i fjor ralgte pastor Seth M. Mokilinzi ti1 leder. Han er den falstc afrikaner soln cr valgt ti1 3 inneha en slik ledetrtilling i en stor kirke rned BBde hvite og ikke-hvite medlemmcr i Sgr hfrika.

Pomvrig nlA man nak gi Legun~ rett n%r Inn skrirer: .Sot av det rgrgeligste red den engclsk-talendc kirken i Sgr-Afrika er at ledelsen oftest bare opptrer pS vcgne ar et lite mindretall innen menighetale. Det politiske klima kunne ha xcrt et annet on? de engelsk-talende kristne hadde opptritt p i linje med den tidlig~re crkebiskop av Capetorvn dr. Joost de Blnnk, tidligere biskop ti1 Johan- nesburg, Ambrose Heeurs og hiskopen ti1 Natal, Venlon Ineznn, samt den ronlersl katolske erkebiskop Denis Hsr ley . hien disse men" taler ikke for hele prestnkapet og slett ikke far menighetene. 1)" har talt like ,)lye mot fordomrnenc Iblant sine egnc sow mot dcm som offisielt skal gjennomfpre apartheid..

. l f i . ~ j ~ , n . ~ j t ~ 6 i l e ~ ~ ~ r ~ i Norden

Mange mencr at det, av llere gmnner, kan v:cre nyttig B trekke sarnmenligningcr lnellom den situasjon nvange kirker i Asia og Afrika stlr i idag og den situasjon kirken sto i under kristningstiden i Norden.

Det er i hrert [all tanker som burde kunne gj#ra ti1 gjenstand for utdypning - ikke miiat i &r furcli vi kan minnes at det er 1100 i r aiden Ansgar - Nordenr apostle1 - dpde. Etter sine pioncr-fenler ti1 de .ville utkantstrgk., ti1 kong Haraldr 1)anmark og ti1 kong Bjnrns Srerigc, ble han erkehirkop ti1 Hamburg. Erke- I,ispestolen rur ct senter for misjonen nordover.

Klostrene var den tids motstykke ti1 vi r rids misjonsstasjoner. Der ble del preket for folket, der Eikk ung<lonlmen uudervisning, der Eikk syke pleie og Eno- mcde herberge, ja, der fremmet inan ogri sansen for et lbcdre jord- og hagebmk h o nordboerne som nylig \,ar vtlnnet for troen p i den kristnc Cud. Men lengc koln det avgjQrende spplsrnBl ti1 3 bli: Hvem cr den sterkeste -

Odin cller Hvite Krist? Hvetn er den luektigste ti1 helbrede sykdommer, ti1 beseixe dpdmi Riktignok sier Hnlfred, skalden ti1 Olav Trypasson, at han lorlater NjSrdr tcmpel for i tilbe Krirtnr alene. hlen for de f ls te innebar ikke den nye im noen slik individuell oucrbevinning. Vi vet at det ganlle levde videre i do, gmd at religionshistorikem og ~uisjonaren, dr. EIII~I Bi~keli fant grunn ti1 spprre hvorvidt det var cfolketroen som ble kristoet, clier am det i-ar

kristendon~men son? ble paganisert..

alener ri at en slik sammn>ligning har nue lor scg, aner ui ogsi noe av dct rpenn i tid, tanke og lirsform sorn misjonaren av i dag in$ r;cre fortralig "led.

For den Eurrige penerasjon nv rnisjonzrer. kenae det v z r e slitsotnt nnk 3 kommc Ira et samfutul som forekom detn teknisk og sosialt fullendt, lil det miljQ hvor hjrtlet ikke var ralllig i anvende og der I I I V ! ~ sosialt fulgte et rngtlstcr som - ihrcrtfall ti1 i bcgynne alcd - matte vi&e barbarisk. Nesten pa linjc merl lpionerene tllitte de sake i finne seg ti1 rette p i en rydning i villniset.

Dagens nrisjonarcr har dct ikke alltid d strabasigst. 1)" slites rorn regcl nter cnn d c sliter. For mrns man pa den enc side s t i r overfor en situasjon og et miljO sol" kan sammenligna mcd Ansgars i det iriende i r h u n d r n Sotden, atdr rntan p5 den annen side overfor spQnmil og problemer sonl er kjetlt Ira v i r egcn, euro- peiske hvcrdag: Ind~st r ia l i ser in~, automadon, itr!:;tnisering.

Kirkelig, politisk og sarnfunnspkonomi\k \.ilk anan,qe sikke1.t pnske seg ,500 2, 2 g.i I>%. hlcn d e siste in utvikling har \ist a t del cr skjcl,nes\nngert 5 rlnsketenke reg selr n w n t i - i n respitt.

I)et skal hcllcr ikke gjQre bildet ilr, vir !t~isjoxtssituasj~i~ enklere .at krirlne ~nc:~nesLer mcd ,not og relbegrt~nncde intenin~e-er, knuscr ta r t gatnlc drornrnc- Ibilde av .<let kristnc Europa* - denne ririlisvsjon son^ en!>& a\, nnange on~talcs nlrd en :r.rbQdigbet soln dreide det reg am et tcmpel.

I hvcrt lall er vel <let gamle n~isjonsbildcrnoli~et nv rne~~nerker pa en f j e r i~ strand som roper: =Kum over og hjelp ossa, lblitt meningslQit i den lradisjonellc uttonnning. Men otuveltningeoe i verden - og i vSr egen forestillingsverdeo - kan kanrkjc hjelpe oss ti1 3 se klarerc hra k~.intct~ itrisjon virkelig el. - o!t 1100 %r ettrr .Anroar.

t i i rkcn og ~ F H i , t d ~ ~ s f r i e l l ~ ~ zutvikling

l)rt er et tegn i tiden at temaet skirkrn og industriel,. springer ca i Oyncne p i mnslaget ti1 apri lnomn~erct av .International Review of blisrioraa roln ntgi* nv Kommisjonen for Verrlenslnisjon og Evangelirering innen Kirlenes Uerrlctls-

og som blir redigert ;IV o~isjonras~delirage~rs Icdel., hiskup Lesslie Sewbigivr. Kirkeos forhold ti1 de vcldige og lmrtige umveltninger soln finncr sted i dens

orngivelser, var ogsi e t sentralt telna da styret for inisjonsavdclinge~~ tr3dtc a t n - men i Enogu, @st-Nigeria, i forbindelse med sentralkomitkens mQtc der. (Norsk reprcscntant i I)\YhlE's styrc er Egede Instit~kttets ledrr, professor dr. 0. G . ~1lyklrCusl. I scntmlkomitCen for Kirkenei Verdet~srAd rnatcr lliskop rlc. Kaare .Sl#ylen.)

C;nder forhan~llingene ble det sterkt ilrrllerstrcket a t kirkene i sill innisjoll ill,"!

xrrc innstilt pa stQrrc bevegelighet, smidiaet-e -.strategis op rxyc arbeidslorn~er hvis clc i dng skal n i u t med silt budskap. Salotunn~strukturen er under xask endring, industrialiseringen fQrer ti1 store folkeflyttinger. Store inanaer drar bnrt fra frcrlelige, lalldlige omgivulscr ti1 uye og afte uferdlgc bysentra. Ga~nle Ibind In.ister, men oftc manglel. man l,&de indelig og n>r,ralsk ballast ilAr inan rkal orien;crc seg i den nye til\xrelsen.

12::

1 pakt rned clen nye fol.st5else av at .mission is an afIair 01 six continents. folger biskap Sewbigin app tankene fra Enugu i den redaksjonelle artikkel og tar utgangsponkt i den industrielle utvikling slik den [ant sted i Europa. Tusencr ass kvinner ag menn lble dyevet ti1 nye arbeidsplasser i fabrikkene, men kirkene fortsattc i stor utstrekning sin tjennte p5 samme "late som den man kjente ira den gatnle og forgangne lid.

1 Aria, Afrika og Latin Amerika In-or iudustrialisering og urbanisering gjpr seg rladig sterkere gjeldende, har kirken neppe gjort seg fortrolig med den uttordring man her vil mgte, llevder biskop Newbigin.

Enn5 har vi ikke helt definert hva ordet ,industrial evangelisms betyr og inne- b;rrer, fortsettcr ha". lmidlcrtid er dette en farm for ~uisionsarbeid hvor noen av

cle dypeste sppnmal i misjonrteolagien koinmer i fokus. .Her mer en,, noe annet sted kanskje, blir det krystaliklart at misjon ikke bare er kirkeutvidelse, men at <let innebarer noe mer radikalt, iner paradoksalt, mer krevendc - en slags kenose som ex et ekko av det soln all kristen misjon begynte med..

Misjo,tons rnedilnsjonsbilledr

Man nli vel ha lor ti1 d se noc sy~nbolsk i den plusering Hans Egede-monu- mentct har fitt i havccktadens bybillede. Med de deichmaoske s$yler i bak- prunncn, midt melloln Trefoldighets kirke og Oslo-sentret for landets cldste rnisjonsselskap, finoer lnan den unge misjonzren meni~~gsfylt levendegjort: En mann i motvind, nlen villig p i rei, lengere ut enn ti1 sdet ytterste Thule.. Oslo har i sitt hjcrteponkt f i t t et billede som b8r inspirere oss ti1 5 meditere p i ny ovcr misjonsbefalingens guddommelige imperatir.

Ved en enkel hgytidelighet ble monu~nentet Earn er utfprt av billedhuggec Nic. Schi#ll, avduket 13. mai i 5r. Oslo katedralrkola kor, Peblingcne, under ledelse av organist Olaf Skofflorh sang Mozarts rPriser Herren. og derettcr holdt lonnaline~l i dcn komitk som har statt for reisoingen av Egede-tonumentet, lek- tor dr.theol. Nils fllodr-Hoe11 en tale der han i en fortettet folm ga et nyanscrt billede av Hans Egede - denne rnanll som ruver i historien, og som, i langt lhoyerc grad cnn tilfellet beklageligvis er, burde ruve i v5r beviasthet.

Til stcde ved hgiytideligheten var representanter for stat og kommune, kirke og misjon. Fra Kebenhavns biskop WesterGrd Mndren, som samtidig er lliskop over Gr@nland, kom det en hjertelig hilsm og lykk@nskning. Etterat ordferer llrynjulf ntrll harlde overtatt monumentet pa Oslo bys segne, la fonnannen i Noak llisjonsr5d, sakneprest Ole H. Meyer, ned blolnster ved statuen.

Dr. Bloch-Hoell slultet sin tale - son? er gjengitt i dette nr, av NOT.\[ s. 65 ff. - rned 5 rettc en takk ti1 alle sum ved sine gaver gjarde det mulig 5 reise dette riksmonomentet over Grpnlands apostel. Ea smlig takk rcttet han ti1 Oslo kom- m~rne for generps mtfinansiering. Innsamlingen ti1 monumentet innbrakte i alt kr. I4 WO.00.