velkommen til kurs i helse, miljø og sikkerhet (hms)...2019/05/14 · konflikter, trakassering og...
TRANSCRIPT
Kunnskap for en bedre verden
Velkommen til kurs i Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS)
Fakultet for naturvitenskap
HMS ved NTNU og NV-fakultetet:HMS-rådgiver Espen Fjærvik
Førstehjelp og brannvern:Midt-Norsk Sikkerhetsopplæring AS (MINSO)
Kunnskap for en bedre verden 2
Helse, Miljø og Sikkerhet ved NV-fakultetet
Viktige mål:
• Sikre et trygt arbeidsmiljø og forebygge skader.
• Sørge for at alle ved NV kjenner sitt HMS-ansvar og har den
kunnskap og de holdninger som trengs for å ivareta dette
ansvaret.
• Inkludere kunnskap og bevissthet om HMS som et viktig ledd i
utdanning og forskning.
Kunnskap for en bedre verden 3
Overordnet målsetting:
• Sikre at ansatte og studenter får nødvendig
opplæring innen HMS for å ivareta et fullt forsvarlig
arbeidsmiljø
Dette kurset inneholder:
• Generelle HMS-forhold NTNU og NV
• Førstehjelp og brannvern
Spesifikk HMS-opplæring for laboratorier gis ved
instituttene
HMS-opplæring ved NV-fakultetet
Kunnskap for en bedre verden 4
Timeplan for kurset
Tid Sted Aktivitet Inndeling
08:15 Auditorium R9 HMS ved NV og NTNU Felles
10:00 Auditorium R9 Førstehjelp, teori Felles
11:30 Lunsjpause
12:00 Auditorium R9 Førstehjelp, oppgaver Gruppe A oppmøte i R9
12:00 Vrimleareal, U1 Førstehjelp, praktiske øvelser Gruppe B oppmøte i R9
12:30 Vrimleareal, U1 Førstehjelp, praktiske øvelser Gruppe A
12:30 Auditorium R9 Førstehjelp, oppgaver Gruppe B
13:05 Auditorium R9 Brannvern, teori Felles
14:10 Ute-Rfb-sørside Brannvern, praktiske øvelser Felles
15:00 Slutt
Rfb: Realfagbygget
Timeplan for HMS-kurs 14. mai 2019
Kunnskap for en bedre verden 5
Lovverk og HMS-retningslinjer
Regelverk(instans)
Lover(Stortinget)
Eksempler
ArbeidsmiljølovenBrann- og eksplosjonsvernloven
Forskrifter(Regjeringen)
Arbeidsplass-forskriftenHåndtering av farlig stoffR
etts
regl
er
NTNU-retningslinjer(Rektor)
Kjemikalier og gasserRisikovurdering
Lokale rutiner(Dekan, instituttleder)
Generelle og laboratorie-spesifikke rutiner
Fakultet
Institutt
Tilsynsmyndighet
Arbeidstilsynet
DSB → Brannvesenet
Arbeidstilsynet
DSB → Brannvesenet
NTNU
Ansvarlig enhet
Kunnskap for en bedre verden 6
HMS-info og retningslinjer ved NTNU
All informasjon på innsida.ntnu.no
• HMS, HSE: infoportal for HMS ved NTNU
• HMS ved NV: Informasjon og HMS-retningslinjer for NV-fakultetet
Kunnskap for en bedre verden 7
Hvem har HMS-ansvar?
HMS-ansvar gjelder for oss ALLE:
• HMS er et lederansvar på alle nivåer.✓ Instituttleder har det overordnede ansvaret ved hvert institutt.
✓ Alle som har til oppgave å lede eller føre tilsyn med arbeidet til andre ansatte eller studenter, har ansvar for å ivareta hensynet til HMS.
• Alle arbeidstakere og studenter har et personlig HMS-ansvar.
• Studenter som deltar i undervisning eller utfører felt- eller lab-arbeid som kan innebære fare, har de samme rettigheter og plikter innenfor HMS som ansatte.
Kunnskap for en bedre verden 8
HMS-ansvaret følger lederlinjen
HMS-ansvar: INSTITUTT FOR METAFYSIKK (IMF)
HMS-koordinator
HR-konsulent
UTSTYR,
INFRASTRUKTUR,
ARBEIDSMILJØ, ……
FAGGRUPPE 1
LEDER
«Jeg har overordnet HMS-ansvar for alt ved IMF»
PERSONALE
STUDENTER
FAGGRUPPE 2
KONTORSJEF
TEKNISK LEDER
NESTLEDERE
IVARETA HMS-
KRAV
BYGGE GOD
HMS-KULTUR
Kunnskap for en bedre verden 10
Personlig HMS-ansvar
Alle har medvirkningsplikt (Arbeidsmiljøloven §2-3)
✓ Vurdere risiko i eget arbeid.
✓ Sette seg inn i og rette seg etter gjeldende HMS-
retningslinjer.
✓ Bruke påbudt verneutstyr.
✓ Melde fra om avvik/farlige forhold
✓ Bidra aktivt til et godt og trygt arbeidsmiljø
Kunnskap for en bedre verden 11
• Samarbeid, medvirkning, inkludering
• Informasjon og opplæring, motivasjon
• Dele og lære av erfaring
• God HMS-praksis utgjøres av summen av handlinger.
• Handlingene utføres av personer og styres av holdninger
Hva er suksesskriteriene for god HMS-praksis?
HMS-kultur
Kunnskap for en bedre verden 12
HMS-seksjonen/ Bedriftshelsetjenesten
HMS-seksjonen ved NTNU
• Fagavdeling for helse, miljø og sikkerhet
• Utvikler og vedlikeholder NTNUs HMS-system
• Systemansvar: Stoffkartotek, HMS-avvik/risikovurdering, romkort, beredskapsplaner
• Arrangerer kurs innenfor ulike HMS-områder
• HMS-rapportering til styret, rektor, Arbeidsmiljøutvalget (AMU) og Læringsmiljøutvalget (LMU)
• Saksbehandler i saker knyttet til spørsmål vedrørende HMS
NTNUs bedriftshelsetjeneste (BHT)
• Er en del av HMS-seksjonen men har en fri og uavhengig stilling.
• Rådgiver til SAK, ikke til SIDE. Har taushetsplikt.
• Kompetanseområder:
– Yrkeshygiene
– Organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø
– Ergonomi
– Arbeidsmedisin/arbeidshelse
HMS-årsrapport 2018
Kunnskap for en bedre verden 13
HMS-roller ved NV-fakultetet
• Det er definert en rekke HMS-roller ved NV-fakultetet:HMS-roller ved NV
– Linjeleder/instituttleder (HMS-ansvarlig)
– HMS-koordinator
– HR-konsulent
– Romansvarlig
– Stoffkartotek-kontakt
– Kontaktperson for farlig avfall
– Strålevernskoordinator
– Gasskoordinator
– Verneombud (valgt av de ansatte)
Kunnskap for en bedre verden 14
NTNUs vernelinje
• Verneombud (VO)
– Valgt av de ansatte ved hvert institutt/enhet (verneområde)
• Lokalt hovedverneombud (LHVO - fakultet)May Grete Sætran, IKP
• Hovedverneombud (HVO - NTNU)Heidi Egseth. Sitter i Arbeidsmiljøutvalget (AMU)
Innsida: Finn ditt verneombud
Kunnskap for en bedre verden 15
Verneombud og tillitsvalgt
– roller og oppgaver
• Verneombud✓ Ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet
✓ Skal informeres om forhold som angår arbeidsmiljøet
✓ Har plikt til å varsle leder om farlige forhold/brudd på lover etc.
✓ Har rett til å stanse farlig arbeid
✓ Skal medvirke i det systematiske HMS-arbeidet
• Tillitsvalgt✓ Ivareta arbeidstakers interesser ihht kontrakter og tariffavtaler
✓ Rolle regulert ihht tariffavtale eller hovedavtale
✓ Har ikke plikt til å melde sak videre til leder
Vanlige oppsigelsessaker, personalsaker og lønnskonflikter er derfor normalt ikke
oppgaver for verneombudet. Den ansatte bør snakke med sin tillitsvalgte hvis det finnes.
Kunnskap for en bedre verden
Hva er HMS arbeid?
• Ivareta et fullt forsvarlig arbeidsmiljø
• Systematisk arbeid rettet mot kontinuerlig forbedring
Vurdere risikoVurdere HMS-avvikKlarlegge HMS-kravHMS-rundeMedarbeidersamtalerArbeidsmiljøundersøkelse
KartleggingPlanlegging
og prioritering
Gjennomføring
Kontroll Evaluering
TiltakHandlingsplaner
Følge opp at tiltak blir gjennomført
Virker det?Hva må endres?
HMS-arbeid ved NTNU skal skje kontinuerlig og systematisk
- På alle plan, integrert i det daglige arbeidet
Kunnskap for en bedre verden 17
InternkontrollforskriftenLovdata
Kunnskap for en bedre verden 18
HMS-avvik: HVA er det?
• Skader på MENNESKER, miljø eller bygg/materiell
• Farlige situasjoner eller nesten-ulykker
• Vold og trusler
• Brudd på rutiner / lover og forskrifter
• Du kan også melde inn forbedringsforslag knyttet til
HMS
Kunnskap for en bedre verden 19
LÆRE av hendelsen
FOREBYGGE nye lignende hendelser
Viktig FORBEDRINGSVERKTØY
Fordi det VIRKER!
HVORFOR skal vi melde HMS-avvik?
Medvirkningsplikt = plikt til å melde fra
Kunnskap for en bedre verden
HVORDAN melder vi HMS-avvik?
• Norsk og engelsk versjon og brukerveiledning
• Meldingen går til behandler ved din enhet (HMS-koordinator)
• Spørsmål eller problemer: HMS-koordinator ved din enhet kan hjelpe deg
• Du kan alltid gå inn i avvikssystemet og følge saken din.
https://innsida.ntnu.no/hms
Kunnskap for en bedre verden 21
Varsling om kritikkverdige forhold
Varsling er å si fra om brudd på:
• Lov og regelverk
• Etiske normer
• Alvorlige forhold som kan skade NTNU eller samfunnet
Varsling tjenestevei: normalt til nærmeste leder
Varslingsveiledning, Innsida: Varsling
Kunnskap for en bedre verden 22
ARBEIDSMILJØ
Arbeidsmiljøet består av mange faktorer
Fysiske• Inneklima, lys, støy• Kjemikalier, stråling• Utstyr• Arbeidsprosesser• Sikkerhetsinnretninger, verneutstyr
Psykososiale og organisatoriske• Kommunikasjon, samarbeid• Tilhørighet• Sosialt samvær og treffpunkt• Kontroll over egen arbeidssituasjon• Kultur: Kreativ, konstruktiv, kritisk,
respektfull
Opplæring og informasjon• Trygghet i arbeidsoppgaven• Motivasjon og mening
PERSONERRELASJONER
FYSISK MILJØ
Arbeidsmiljøloven (§4-1):Skal være «fullt forsvarlig» mht. faktorer som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd
Kunnskap for en bedre verden 23
Psykososialt arbeidsmiljø
• Handler om hvordan vi på arbeidsplassen har det kollegaer
imellom, i forhold til ledelsen og opplevelsen av mestring
på jobb.
• Ditt bidrag er viktig i arbeidsfellesskapet
• NTNU gjennomfører Arbeidsmiljøundersøkelse for
kartlegging av psykososialt arbeidsmiljø, lokal oppfølging
ved enhetene
Kunnskap for en bedre verden 24
Psykososialt arbeidsmiljø
Lokaler, Utstyr
Lønn
KontraktPensjon
Kultur
Tillit
Respekt
Humor
Samarbeid
Ærlighet
Ros og oppmuntring
Rettferdighet
Sosialt
Mestring
Støtte Utfordringer
Sladder
Kultur
Stress
Endringsfrykt
Kunnskap for en bedre verden 25
Hvordan vet vi om
arbeidsmiljøet vårt er bra
eller dårlig?
Kunnskap for en bedre verden 26
Eksempler på kjennetegn:
• «Lave skuldre»
• Fellesskapsfølelse
• Ting som bør snakkes om tas opp
• Ros/anerkjennelse
• Deler erfaringer, kompetanse, informasjon
• «Sunne» fagdiskusjoner
• Morsomt, humor
• Lavt sykefravær
• Lav turnover
Kunnskap for en bedre verden 27
Eksempler på kjennetegn:
•Økte «spenninger» «gnisninger»
mellom personer eller grupper
•Mange sykemeldinger •Baksnakking
•Økt bruk av hersketeknikker
•Kommer ikke til lunsj•Økt bruk av mail,
istedenfor å snakke sammen
Dette kan gjelde virksomheten som helhet, avdelinger eller mellom enkeltpersoner
Kunnskap for en bedre verden 28
Eksempler på kjennetegn:
• Åpne/kjente konflikter
• Brudd på Arbeidsmiljøloven
• Trakassering eller utilbørlig atferd
Formell og saklig oppfølging hvor dokumentasjon er viktig
Kunnskap for en bedre verden 29
Konfliktforebyggende arbeid
Som ansatt skal du være beskyttet mot krenkelser gjennom
arbeidsmiljøloven og diskrimineringsloven
NTNU har en egne retningslinjer for håndtering av person-
konflikter, trakassering og utilbørlig opptreden (se Innsida):
✓ Arbeidstakers plikt til unngå krenkende oppførsel og aktivt bidra til
godt arbeidsmiljø
✓ Arbeidsgivers plikt mht. å lede og organisere arbeidet slik at godt
arbeidsmiljø ivaretas og konflikter forebygges
✓ Hvordan du kan gå fram for å varsle om utilbørlig adferd/trakassering
✓ Hvordan harde personkonflikter og trakassering skal håndteres
Seksuell trakassering
Kunnskap for en bedre verden 30
Trening i arbeidstiden
Alle ansatte kan benytte inntil en time
per uke av normalarbeidstiden til trening.
Trening i arbeidstiden har to hovedmål;
✓Bidra til et godt arbeidsmiljø
✓Styrke den ansattes helse.
Trening i arbeidstiden skal som hovedregel
gjennomføres som en felles organisert aktivitet.
Frivillig!
https://innsida.ntnu.no/trening-ansatte
Kunnskap for en bedre verden
Beredskapsplaner for NV og NTNU
• Beredskap innebærer å være forberedt når noe skjer
• Alle kan få en rolle i en beredskapssituasjon som oppdager / først på stedet og må kjenne varslingsrutinene.
• Mange kan ha en viktig rolle i å levere informasjon om situasjonen og lokale forhold til innsatspersonell.
Bygningsansvarlig, romansvarlig, områdeansvarlig, gassansvarlig, HMS-koordinator, strålevernskoordinator, stoffkartotek-kontakt…..
Beredskap ved NV
Akutt hjelp (norsk og engelsk)
Kunnskap for en bedre verden
Varsling av
Du oppdager hendelsen
Nødnummer110 Brann112 Politi113 Ambulanse
Akutt?
NTNU-vakt 918 97 373
Tilkalle hjelp
Varsle nærmeste leder
Ikke kontakt?
NTNU beredskapstlf: 800 80 388
Hendelse/ ulykke
Førstehjelp?
Sikre skadested
Legg inn de relevante varslingsnummer på telefonen din!
Teknisk beredskap 918 97 335
Se bakside nøkkelkort
Kunnskap for en bedre verden
Alltid beredt?
Ting å tenke på….
• Ja, ting KAN skje også hos oss…………………………….. RISIKOERKJENNELSE
• Greier vi å GJØRE det vi skal hvis det skjer noe?….. GJENNOMFØRINGSEVNE
• Hva kan MIN EGEN ROLLE være?............................ER JEG FORBEREDT?
• HVEM GJØR HVA, får vi tak i dem? ……………………..SAMHANDLING
• HVOR ER INFO når vi trenger den?......................... INFORMASJONSTILGANG
(beredskapsplaner, varslingslister, info om deltakere og pårørende, romkort….)
Sikresiden.no
Kunnskap for en bedre verden 34
Risikovurdering- Etterpåklokskap på forhånd
• Hva skal vurderes (farekilde)?
• Hva kan gå galt (uønsket hendelse)?
• Hvorfor kan det gå galt (årsaker)?
• Hva er sannsynligheten?
• Hva kan konsekvensene bli?
• Hva er hittil blitt gjort (eksisterende tiltak)?
• Er/blir risikoen akseptabel (akseptkriterier) ?
• Hva mer kan vi gjøre (nye tiltak/sikkerhetsbarrierer)?
Kunnskap for en bedre verden 35
Vurdere og tallfeste risiko
Akseptkriterier - risikomatrise
Konsekvens x Sannsynlighet = Risikoverdi
Konsekvens
San
nsy
nlig
het
Fargene angir grader av risiko:
• Rød: Uakseptabel risiko. Tiltak skal gjennomføres.
• Gul: Vurderingsområde. Tiltak skal vurderes.
• Grønn: Akseptabel risiko. Tiltak kan vurderes.
Kunnskap for en bedre verden 36
Risikovurdering - prosess
• Gjennomføres for all risikofylt aktivitet,
før oppstart og ved vesentlige endringer.
• Digitalt system (Risk Manager) (for tida «sykemeldt»)
• Befaring/demonstrasjon – få god kjennskap til aktiviteten
• Samle relevant informasjon, datablader, manualer o.l.
• «Brainstorming» - finne hva som kan gå galt og hvorfor
• Beskrive risikoene for alle relevante uønskede hendelser
• Utarbeide tiltak for å redusere risikoene
• Vurdere sluttresultatet – blir risikoene akseptable?
Innsida: https://innsida.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Risikovurdering
Kunnskap for en bedre verden 37
Skilt - kategorier
Påbudsskilt
Forbudsskilt
Fareskilt
Brannvernskilt
Nødskilt
Øyevern påbudt for alle på øyevernlab.Se NVs øyevernsinstruks
Kunnskap for en bedre verden 38
Romkort
• Hovedvirksomhet, ev. samarbeidende virksomhet
• Romansvarlig/stedfortreder
• Linjeleder
• Beredskap/Vakt
• Type aktivitet og særlige farer
• Gass og brannfarlig væske
• Kontrollert dato
Romkort
Kunnskap for en bedre verden 39
Stoffkartotek
• Alle farlige stoffer (kjemikalier, gasser…) skal være registrert og risikovurdert i stoffkartoteket (EcoOnline) før de tas i bruk.
• Sikkerhetsdatablad for kjemikalier/stoffer hentes ut fra stoffkartoteket. Les dette før du starter arbeidet!
• Alle som arbeider med kjemikalier skal ha tilgang.
• Pålogging og info om NTNUs stoffkartotek
• Stoffkartotek-kontakter
• All bestilling av skal gå gjennom instituttets/enhetens bestiller(e). Oversikt over bestillere